Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon. Basel II - Pilar 3

Transkript

1 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar

2 Innholdsfortegnelse Side 1. Basel II nye kapitaldekningsregler 2. Fusjon 3. Konsolidering 4. Risiko- og kapitalstyring 4.1 Formål 4.2 Risikoområder 4.3 Prosess for risiko- og kapitalstyring 5. Beregning av kapitaldekning (pilar 1) 5.1 Ansvarlig Kapital 5.2 Kredittrisiko 5.3 Markedsrisiko 5.4 Operasjonell risiko 6. Vurdering av kapitalbehov (pilar 2) 6.1 Oppsummering 6.2 Kredittrisiko 6.3 Markedsrisiko 6.4 Operasjonell risiko 6.5 Eierrisko 6.6 Likviditetsrisiko 7. Sammenligning av regulatorisk og økonomisk kapitalbehov

3 1. Basel II Nye kapitaldekningsregler 3

4 Basel II - Pilar 3 Basel II - Nye kaptilaldekningsregler 4 Nye krav til finansinstitusjonenes beregning av kapital dekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapital dekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Figuren nedenfor illustrerer bankens metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital ihht Pilar 1. Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kredittrisiko Standardmetode Grunnleggendeinternratingsmetode Avansert internratingmetode Standardmetode Operasjonellrisiko Internmodellmetoden Avansert internratingmetode Markedsrisioko Basis metode Grunnleggendeinternratingsmetode Avansert internratingmetode Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offent liggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Pilar 1 Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det nye forslaget innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt blir 8 %, men det blir noen endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store endringene gjelder beregningen av kapital kravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsyns myndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapital kravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om de ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Det regulatoriske kravet om bankenes innrapportering av ICAAP ble gjeldende første gang i 2008.

5 Basel II - Pilar 3 Basel II - Nye kaptilaldekningsregler 5 Pilar 3 Formålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapital isering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapital kravet. Det er et regulatorisk krav at banken skal rapportere Pilar 3 informasjon første gang i for bindelse med årsrapporteringen av regnskaps informasjon for 2008.

6 6

7 2. Fusjon 7

8 Basel II - Pilar 3 Fusjon 8 Fusjon I 2008 ( ) fusjonerte Sandsvær Sparebank og Sparebanken Vestfold, en fusjon mellom to likeverdige parter. Fusjonen ble gjennomført for å bidra til kompetanse- og innovasjonsutvikling, samt for å styrke forhandlingsposisjonen overfor lånegivere. I tillegg er det vektlagt å ta ut effektiviseringsgevinster i kommende 3 års periode. Som følge av fusjonen og av at bankene følger IFRS regelverket i sin regnskapsrapportering, medførte dette at Sparebanken Vestfold ble overtakende bank og Sandsvær Sparebank overdragende. De offisielle tallene som følger i de videre kapitlene er derfor ikke sammenlignbare med tilsvarende periode for Offisielt regnskap viser 2 måneders regnskap fra Sandsvær Sparebank og 12 måneders resultat fra Sparebanken Vestfold for 2008 og 12 måneders regnskap for Sparebanken Vestfold for 2007.

9 3. Konsolidering 9

10 Basel II - Pilar 3 Konsolidering 10 Oppstilling i tabellen «Konsoliderings grunnlag» viser forskjellen i konsolideringsgrunnlaget ved kon solidering etter regnskapsreglene og ved konsolidering for kapital dekningsformål for hvert datterselskap. Konsolideringsgrunnlag Datterselskap Antall aksjer Stemmeandel Konsolideringsmetode EiendomsMegleren Vestfold AS % Oppkjøpsmetoden Georg Solberg AS % Oppkjøpsmetoden EiendomsMegler 1 Nedre Buskerud AS % Oppkjøpsmetoden Imingen Holding AS % Oppkjøpsmetoden Konsoliderings metode er lik for regnskapsformål og kapitaldekningsformål. Investering i tilknyttede selskaper Investeringer i tilknyttede selskaper blir bokført etter egenkapitalmetoden og etter oppkjøps metoden i morbanken, Investeringene blir behandlet likt for kapitaldekningsformål bortsett fra konsernets investering på 6,10 % i SpareBank 1 BoligKreditt AS. I konsernets kapitaldekning foretas en forholdsmessig konsolidering. Investeringer i Felleskontrollert Virksomhet Konsernet har en eierandel i Samarbeidende Sparebanker BankInvest AS på 14,05 % (eierandel i BN Bank) og en eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS på 6,25 %. Konsernet har videre via Sam arbeidene Sparebanker AS en eierandel i SpareBank 1 Gruppen på 1,219 %. Investeringen blir bokført etter egenkapital metoden og investeringens bokførte verdi går til fradrag i ansvarlig kapital og i beregningsgrunnlaget i kapital dekningen. I SpareBank 1 Buskerud-Vestfold blir investeringen bokført etter oppkjøpsmetoden, og den del av investeringens bokførte verdi som overstiger 2 % av Samarbeidende Sparebanker AS ansvarlige kapital går til fradrag i ansvarlig kapital og beregningsgrunnlaget.

11 4. Risiko- og kapitalstyring 11

12 Basel II - Pilar 3 risiko- og kapitalstyring Formål Målet med kapitalstyringen i SpareBank 1 Buskerud-Vestfold er å sikre en tilfredsstillende kapitaldekning, effektiv kapitalanvendelse og en forsvarlig formuesforvaltning i forhold til bankens vedtatte forretningsstrategi og risikoprofil. Dette sikres gjennom en hensiktsmessig prosess for plan legging og oppfølging av bankens kapitalanvendelse og kapitaldekning ved å sikre at: Prosessen er risikodrevet og omfatter vesentlige risikoer i konsernet Prosessen er en integrert del av forretnings- strategien, styringsprosessen og beslutningsstrukturen Prosessen er fremoverskuende Prosessen gjennomgås regelmessig, og minst årlig av styret Figuren nedenfor viser hovedelementene som inngår i kapital- og risikostyringen. Tilbakeholde overskudd Emisjon Grunnfondskap. Hybrid kap. (fondsobl.) Ansvarlig lån Verdipapirer Utlån Andre eiendeler Kutte aktiviteter Bedre styring/kontroll Styrke kapitalen Salg av eiendeler Annet Kapitalanskaffelse/ frigjøring Risiko Risikorapportering Risikostyring Kapitalstyring Kapitaldekning Kapitaldekning Største utlån Kapitalanvendelse Kredittrisiko Markedsrisioko Operasjonellrisiko Likviditetsrisiko Eierrisiko Omdømmerisiko Strategisk risiko Misligholdssannsynlighet Renterisiko Menneskelig svikt Underdekning Verdipapirrisiko Utilstrekkelig kompetanse Valutarisiko Kriminalitet Systemsvikt Uklar strategi policy og rutiner Andre hendelser Juridisk risiko

13 Basel II - Pilar 3 risiko- og kapitalstyring 13 Figuren viser at konsernet må forholde seg til ulike aspekter innenfor kapitalstyringen. Kapital og risiko styringen skal sikre at vedtatte finansielle måltall kan oppnås innenfor en styrt ramme. Figuren viser videre at kapitalanskaffelsen kan skje gjennom å styrke den ansvarlige kapitalen eller ved å frigjøre bundet kapital. Virkemidlene er nærmere beskrevet nedenfor: 1. Styrke den ansvarlige kapitalen Tilbakeholde overskudd Emisjon av grunnfondskapital Opptak av fondsobligasjoner Opptak av ansvarlige lån 2. Salg av eiendeler Verdipapirer Utlån Andre eiendeler 3. Legge ned aktiviteter 4. Bedre styring og kontroll På den andre siden kan kapitalen anvendes til: 1. Vekst Oppkjøp Organisk 2. Nye aktiviteter 3. Utbytte / gaver Eiere Samfunn 4.2 Risikoområder Banken identifiserer og styrer risiko innenfor følgende overordnede risikoområder: oppstå i instrumenter som føres både i og utenfor bankens balanse. Operasjonell risiko: Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: Risiko for at konsernet ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine for pliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av forventet tap og for risikojustert kapital (økonomisk kapital). For risikotyper hvor det ikke finnes aner kjente metoder for å beregne kapitalbehov legger bank en vekt på å definere rammer for styring av risikoen som sikrer at sannsynligheten for at en hendelse inntreffer er moderat. 4.3 Prosess for risiko- og kapitalstyring For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer konsernet på. Strategi Organisering og organisasjonskultur Risikostyring Kapitalstyring Rapportering Oppfølging Beredskapsplaner Compliance (etterlevelse) Kredittrisiko: Risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine for pliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. Markedsrisiko: Risiko for tap som skyldes endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Markeds risiko oppstår som følge av at banken har åpne posisjoner i ulike finansielle instrumenter. Dette inkluderer aksje-, rente- og valuta risiko, og kan Strategi: Banken gjennomfører revisjon av konsernets strategi regelmessig. Dette innebærer en gjennomgang av endringer i rammebetingelser, herunder konkurranse situasjonen, krav fra offentlige myndig heter, endring i kundeatferd og krav til kompetanse og organisering. Organisasjonskultur: Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organ isasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger.

14 Basel II - Pilar 3 risiko- og kapitalstyring 14 En mangel full organisasjonskultur kan vanskelig kompenseres med andre kontroll- og styrings tiltak. I prosessen for risiko- og kapitalstyring gjelder organisasjons kulturen derfor som grunnmuren de andre elementene bygger på. Risikostyring: Bankens risikostyringsenhet er under oppbygging. Risikostyringen skal gi støtte til bankens strategiske utvikling og måloppnåelse. Risiko styringen skal bidra til å sikre forsvarlig drift og forvaltning. Risikostyringen skal bygges i et helhetlig risiko styringsperspektiv. Det tas sikte på å utvikle en tilfredsstillende uavhengig rapporteringsrutine. Driften vil i større grad bli preget av oppfølging av allokert kapital til de viktigste forretningsområdene, med vektlegging av risikojustert kapitalavkastning. Banken skal ha en størrelse på kapitalen som sikrer følgende: Konkurransedyktige vilkår i innlånsmarkedene Utnyttelse av vekstmuligheter i bankens definerte markedsområde og muligheter for å være med på eventuelle strukturelle løp som materialiserer seg innenfor et naturlig markedsområde Oppfylle minstekravene til kapitaldekning samt en margin som er tilpasset konsernets risiko profil En konkurransedyktig egenkapitalavkastning Banken har vedtatt følgende måltall for sin kapitaldekning: Kjernekapital, herunder fondsobligasjoner, minimum 10 % Total kapitaldekning, minimum 12 % Herunder en mer omfattende og systematisk bruk av porteføljestyringsverktøy, utvikling av kapitalbehovsprosesser, og med optimalisering av kapitalanvendelse som mål. Det vises til bankens policy for risikostyring. Risikostyringen skal bidra til å unngå unødig risiko og tap. Kapitalstyring: Kapital er i dette dokumentet definert som ansvarlig kapital og består av følgende. Kjernekapital, herunder også fondsobligasjoner Tilleggskapital, herunder også ansvarlig lån Kapitaldekningen i prosent er ansvarlig kapital i prosent av et risikoveiet beregningsgrunnlag. Banken ser behovet for å videreutvikle over tid nye måltall for beregnet risikojustert kapital (Icaap beregning). Konsernet ønsker å innta en konservativ tilnærming til behovet for en sikkerhetsbuffer. Samlet risikojustert kapital omfatter mer enn risikoer hensyn tatt i minimumskravet. For andre risikokategorier enn kreditt, har banken relativt liten erfaring med de nye risikomodellene og tilnærmingen som er valgt. Banken vil derfor trenge mer erfaring med modellene for å sikre at de er tilstrekklige robuste over tid. Modellene og tilnærmingene vil derfor bli videreutviklet og testet i så stor grad som det lar seg gjøre. På bakgrunn av overnevnte, er det lagt vekt på å ha tilstrekkelige sikkerhetsbuffre utover kjernekapitalen for å ivareta denne usikkerheten. Banken skal ha en størrelse på kapitalen som sikrer en effektiv og optimal kapitalbruk i forhold til virksom hetens omfang og risikoprofil. Videre skal banken være en solid bank som er attraktiv for kunder, kapital markedene, grunnfondsbevis eiere og medarbeidere. På den annen side skal ikke bankens regnskapsmessige egenkapital være så stor at dette medfører at bankens egenkapitalavkastning blir vesentlig lavere enn banker det er naturlig og sammenligne seg med. Rapportering og oppfølging: Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlig for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvars område, og de skal til enhver tid påse at risiko eksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende direktør.

15 Basel II - Pilar 3 risiko- og kapitalstyring 15 Konsernets overordnede risikoeksponeringer og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjon og styret. Enhet for overordnet risikoovervåking og rapportering er under oppbygging. Compliance (etterlevelse): Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter og har derfor startet oppbygging av compliance funksjon. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter En prosess for å følge opp og rapportere etter- levelsen av lover og forskrifter Det er gitt en nærmere beskrivelse av kreditt-, markeds- og operasjonell risiko i de påfølgende avsnitt.

16 16

17 5. Beregning av kapitaldekning (Pilar 1) 17

18 Basel II - Pilar 3 Beregning av kapitaldekning (Pilar 1) Ansvarlig kapital Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital. Morbank Konsern (Hele tusen kroner) Ansvarlig kapital Grunnfondsbeviskapital Overkursfond Utjevningsfond Sparebankens fond Fond for urealisert gevinst/tap Annen egenkapital Sum balanseført egenkapital Fondsobligasjon Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik (16.111) (56.477) Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler (63.999) (22.414) (29.550) (31.560) Urealiserte gevinster på aksjer, andeler og grunnfondsbevis klassifiser som tilg. (31.560) (29.550) (5.321) (27.385) Ansvarig kapital i andre finansinstitusjoner (27.385) (5.321) Medlemsinnskudd i kredittforeninger Kapitaldekningsreserver (30.729) (17.719) (15.515) - Utbytte avsatt til utdeling, klassiisert som egenkapital - (15.515) Sum kjernekapital Tilleggskapital utover kjernekapital Evigvarende ansvarlig kapital Tidsbegrenset ansvarlig kapital Urealiserte gevinster på aksjer, andeler og grunnfondsbevis klassifiser som tilg Medlemsinnskudd i kredittforeninger Urealiserte gevinster på varige driftsmidler (5.321) (27.385) Ansvarlig kaptal i andre finansinstitusjoner (27.385) (5.321) - - Kapitaldekningsreserve (30.729) (17.719) Netto ansvarlig kapital Risikoveid beregningsgrunnlag Eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen Poster utenfor balansen som ikke inngår i handelsporteføljen Valutarisiko og poster i handelsporteføljen Fradrag for: (10.643) (54.775) Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (54.775) (10.643) - - Bruk av EK-metoden i selskapsregnskapet - - (43.189) (59.687) Nedskrivninger (59.687) (43.189) (29.550) (17.363) Urealiserte gevinster og tap (17.363) (29.550) - - Kapitaldekningsreserve (61.462) (35.438) Totalt beregningsgrunnlag ,79 % 12,80 % Kapitaldekning 13,30 % 12,29 % 10,84 % 9,94 % herav kjernekapital 10,58 % 9,66 % 2,95 % 2,86 % herav tilleggskapital 2,71 % 2,64 %

19 Basel II - Pilar 3 Beregning av kapitaldekning (Pilar 1) 19 Utvikling i kjernekapital og kapital dekning Kapitaldekning Kjernekapital 5.2 Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. Styring og Kontroll Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem. Den risikomessige utviklingen i porteføljen følges jevnlig opp, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrering), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Avdeling for risikostyring og compliance er under oppbygging og vil foreta en risikooppfølging og rapportering av den samlede risiko eksponeringen til ledelsen og styret hvert kvartal. Sentralt i bankens kredittvurderingsprosess står risikoklassifiseringssystemet. Dette system er basert på risikomodeller som tar utgangspunkt i statistiske beregninger og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold (Probability of Default - PD): Kundene blir klassifisert i risiko klasser ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder for pliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynlighet for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursykel. Sannsynligheten for mislighold beregnes bl.a. på grunnlag av historiske dataserier. Forventet eksponering ved mislighold (Exposure at Default - EAD): EAD er en beregnet størrelse av forventet eksponering hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold (Loss given Default LGD): LGD er en vurdering av hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser.

20 Basel II - Pilar 3 Beregning av kapitaldekning (Pilar 1) 20 Porteføljeinformasjon Tab.1 Brutto utlån fordelt etter risikoklasser Morbank Konsern (Hele tusen kroner) Svært lav risiko Lav risiko Middels risiko Høy risiko Svært høy risiko Mislidhold og nedskrevne Totalt Tab.2 Brutto utlån fordelt på geografiske områder Morbank Konsern (Hele tusen kroner) Utlån Brutto andel Utlån Brutto andel Utlån Brutto andel Utlån Brutto andel ,8 % ,6 % Vestfold ,6 % ,8 % ,5 % Buskerud ,5 % ,3 % ,2 % Østlandet eks. Vestfold og Buskerud ,2 % ,3 % ,2 % ,1 % Sørlandet ,1 % ,2 % ,2 % ,1 % Vestlandet ,1 % ,2 % ,1 % ,1 % Midt-Norge ,1 % ,1 % ,1 % ,1 % Nord-Norge ,1 % ,1 % ,2 % ,3 % Utlandet ,3 % ,2 % % % Sum brutto utlån fordelt på geografiske områder % % Tab.3 Brutto utlån fordelt på bransjer Morbank Konsern (Hele tusen kroner) Brutto utlån fordelt på sektor og næring Lønnstakere o.l Jordbruk og skogbruk Industri og bergverk Bygg og anlegg Varehandel / Hotel og restaurant Eiendomsdrift og annen forretningsmessig tjenesteyting Transport og tjenesteytende næringer Offentlig forvaltning Utlandet og andre Totalt

21 Basel II - Pilar 3 Beregning av kapitaldekning (Pilar 1) 21 Tab.4 Brutto lån, andre eiendeler og forpliktelser fordelt på gjenstående løpetid Konsern (Millioner kroner) Uten restløpetid Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd - 1 år 1-5 år over 5 år Sum Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Individuell nedskrivning utlån og fordringer på kunder (93) (93) Gruppenedskrivning utlån og fordringer på kunder (60) (60) Obligasjoner/sertifikater- utpekt til virkelig verdi over resultatregnskapet (59) Aksjer Derivater Immaterielle eiendeler Eiendom, anlegg og utstyr Eiendel ved skatt Andre eiendeler Sum eiendeler Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Derivater Forpliktelser ved periodeskatt Andre forpliktelser Ansvarlig lånekapital Avsatt utbytte som egenkapital Avsatt til gaver som egenkapital Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Tab.5 Periodens individuelle nedskrivninger Morbank Konsern (Hele tusen kroner) Individuelle nedskrivninger ved starten av perioden 1) Økning individuelle nedskrivninger på tidligere tapsførte (591) (29.952) + Øvrige endringer individuelle nedskrivninger i perioden (29.952) (591) Nye individuelle nedskrivninger i perioden Nedskrivning på engasjement hvor det tidligere ikke er nedskrevet (2.957) (32.736) - Konstaterte tap i perioden hvor det tidligere er nedskrevet ( (2.957) - - Amortiseringer ved nedskrivninger Individuelle nedskrivninger ved slutten av perioden ) Endring individuelle nedskrivninger i perioden vil ikke samstemme med total endring i individuelle nedskrivninger i perioden pga 2 måneders tall for Sandsvær Sparebank

22 Basel II - Pilar 3 Beregning av kapitaldekning (Pilar 1) 22 Tab.6 Periodens tap på utlån og garantier Morbank Konsern (Hele tusen kroner) Periodens endring i individuelle nedskrivninger 1) (220) Periodens endring i nedskrivninger på garantier (220) Periodens endring i gruppenedskrivninger Konstaterte tap på engasjement som tidligere er nedskrevet Konstaterte tap på engasjement som tidligere ikke er nedskrevet (2.160) (13.121) Inngang på tidligere nedskrevet utlån, garantier m.v. (13.121) (2.160) Amortiseringer ved nedskrivninger Sum tap på utlån, garantier m.v ) Endring individuelle nedskrivninger i perioden vil ikke samstemme med total endring i individuelle nedskrivninger i perioden pga 2 måneders tall for Sandsvær Sparebank Tab.7 Tap på utlån fordelt på bransjer Morbank Konsern ) 2008 (Hele tusen kroner) ) Tap fordelt på sektor og næring Lønnstakere og lignende Finansiell sektor (209) Jordbruk og skogbruk (209) - (651) Industri og bergverk (651) - - Kraft og vannforsyning (19.247) Bygg og anlegg (19.247) Varehandel, reperasjon av motor og hushold Hotell og restaurant Finansiell tjenesteyting og forsikring Eiendomsdrift og annen forretningsmessig tjenesteyting Transport, reiseliv Offentlig forvaltning Undervisning, helse og sosialtjeneste Annet Ufordelt sektor Tap på utlån til kunder ) Tall er ikke sammenlignbare for tidligere år pga oppdeling i andre nærings-/sektorgrupper. Tab.8 Sikkerheter Boliglån 35 % vekt. 55,7 % av portefølje er utlån med pant i bolig. Tab.9 Samlet engasjementsbeløp og andelen som er sikret med pant (Hele tusen kroner) Sikkerhetskl. 1 Sikkerhetskl. 2 Sikkerhetskl. 3 Sikkerhetskl. 4 Sikkerhetskl. 5 Sikkerhetskl. 6 Sikkerhetskl. 7 Sikkerhetsgrad i % Over

23 Basel II - Pilar 3 Beregning av kapitaldekning (Pilar 1) Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår hovedsaklig fra konsernets investeringer i aksjer og av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding og rentepapirer. Styring og kontroll Markedsrisiko kontrolleres hovedsaklig gjennom oppfølging av både risikoeksponeringer mot rammer fastsatt av styret og løpende analyser av utestående posisjoner. Rammene for eksponeringer gjennomgås og fornyes minimum årlig. Avdeling for risikostyring og compliance er under oppbygging og vil ha ansvaret for den løpende, uavhengige over våkingen av markedsrisikoen. Rammer for renterisiko er basert på et parallellskift i rentekurven. For aksjer og grunnfond er det satt nominelle posisjonsrammer. Et verdipapirs verdi avhenger av faktorer som er spesifikke for de enkelte utstederne og av generelle markedsbevegelser. Konsernets risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Konsernets generelle eksponering mot markeds risiko er moderat. Hovedramme Markedssjokk Estimert effekt Renter 1 % parallellskift Aksjer og grunnfond (eksl. anleggsaksjer) 100 mill kr (maks ramme) Porteføljeinformasjon Morbank I) Aksjer og andeler Konsern (Hele tusen kroner) Kortsiktige plasseringer til virkelig verdi over resultatet tilgjengelig for salg Langsiktig plasseringer til verkelig verdi over resultatet tilgjengelig for salg Sum aksjer og andeler

24 Basel II - Pilar 3 Beregning av kapitaldekning (Pilar 1) 24 Spesifikasjon av aksjer og andele r kortsiktige og langsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer Morbank / Konsern Børsnoterte selskaper (Hele tusen kroner) Eierandel (%) Vår beholdning (antall) Anskaffelseskost Markedsverdi/ bokført verdi Sparebank Møre grunnfond 0, Rygge Vaaler Sparebank grunnfond 0, Sparebank Rogaland grunnfond 0, Sparebank Pluss grunnfond 0, Toten Sparebank grunnfond 0, Helgeland Sparebank grunnfond 0, Klepp Sparebank grunnfond 0, Sparebank Nord-Norge grunnfond 0, Sparebank Øst grunnfond 0, Sparebank Nøtterøy-Tønsberg grunnfond 0, Ringerike Sparebank grunnfond 0, Sandnes Sparebank grunnfond 0, Orkla ASA A-aksjer 0, Statoil ASA 0, DnBNor ASA 0, Yara International ASA 0, Norsk Hydro AS ord. 0, SpareBank 1 Eiendomsinvest AS 0, Aksjefond: Odin Norden Sum morbank Sum konsernplasseringer Sum konsern Langsiktige plasseringer Morbank / Konsern (Hele tusen kroner) Eierandel (%) Vår beholdning (antall) Anskaffelseskost Markedsverdi/ bokført verdi Nordito AS Eksportfinans AS Norgesinvestor Opport. AS Norgesinvestor PRO. AS 7, SpareBank 1 Boligkreditt AS 5, Energi og Miljøkapital AS Buskerud Telemark Vestfold Investeringsfond AS Eiendomskreditt AS 0, Kredittforeningen for sparebanker grunnfond 0, Midtåsen Drift AS Samspar DA Diverse poster Sum morbank Sum konsernplasseringer Sum konsern

25 Basel II - Pilar 3 Beregning av kapitaldekning (Pilar 1) 25 Morbank II) Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor 1) Konsern (Hele tusen kroner) Stat pålydende virkelig verdi Annen offentlig utsteder pålydende virkelig verdi Finansielle fortak pålydende virkelig verdi Ikke-finansielle foretak pålydende virkelig verdi Sum sertifikater og obligasjoner, virkelig verdi ) Alle obligasjoner og sertifikater innregnes til virkelig verdi over resultatet. 5.4 Operasjonell risiko Operasjonell risiko kan defineres som risikoen for tap som følge av: Menneskelig svikt og utilstrekkelig kompetanse Svikt i IKT-systemer Uklar policy, strategi eller rutiner Kriminalitet og misligheter Andre eksterne og interne årsaker Styring og kontroll Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentligste av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivå. Lederens viktigste hjelpemiddel i arbeidet er faglig innsikt og ledelseskompetanse samt handlings planer, kontrollrutiner og gode oppfølgingssystemer. Et systematisk arbeid med risikovurderinger og styringstiltak bidrar til økt kunnskap og bevissthet om aktuelle forbedringsbehov i egen enhet. Avdeling for risikostyring og compliance er under oppbygging og vil på sikt ha ansvaret for den løpende uavhengige overvåkingen av den operasjonelle risikoen. Banken benytter basismetoden ved beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko. I tillegg gjøres en skjønnsmessig vurdering av ytterligere kapitalbehov for å dekke operasjonell risiko utover minstekravet i henhold til Pilar 1.

26 Basel II - Pilar 3 Beregning av kapitaldekning (Pilar 1) 26 Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko Konsern Som inntekt regnes summen av følgende regnskapsposter (Hele tusen kroner) Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader ( ) ( ) ( ) Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og lignende inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester (16.117) (16.066) (15.241) Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler (19.424) Andre driftsinntekter Sum netto inntekter Gjennomsnittlig inntekt årene Kapitalkrav etter basismetode (15 %) Skjønnsmessig påslag utover basismetode Kapitalkrav

27 6. Vurdering av kapitalbehov (Pilar 2) 27

28 Basel II - Pilar 3 Vurdering av kapitalbehov (Pilar 2) Oppsummering Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen konsernet har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har konsernet fastsatt at den økonomiske kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap i løpet av en ett års horisont. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, men enkelte av risikotypene forutsetter likevel bruk av kvalitative vurderinger. I diagrammet nedenfor vises fordelingen av økonomisk kapital på de ulike risikogruppene med utgangspunkt i risikoeksponering pr Totalt behov for økonomisk kapital pr er beregnet til 1,3 mrd kroner før diversifiseringseffekter. Når en tar hensyn til diversifiseringseffekter mellom risikogruppene, er behovet for økonomisk kapital beregnet til 1,1 mrd kroner. Diversifiseringseffekten viser den risikoreduserende effekten konsernet oppnår ved å arbeide innen flere risikoområder som ikke kan påregnes å medføre uventede tap samtidig. Tilgjengelig egenkapital inkludert fondsobligasjon (kjernekapital) utgjorde 1,3 mrd kroner ved års skiftet. I kapitlene nedenfor er det redegjort nærmere for ramme verk og styring av de risikotypene som ikke dekkes av Pilar 1 - Minimumskrav til ansvarlig kapital, samt gitt en nærmere beskrivelse av be regningen av økonomisk kapital for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko der den avviker fra de regulatoriske beregningene. 6.2 Kredittrisiko Banken bruker i all hovedsak de samme modeller og 7 % 7 % 8 % 8 % 70 % tilnærminger ved beregning av økonomisk kapital som ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital. Det er imidlertid noen forskjeller. Ved beregning av økonomisk kapital for kredittrisiko for bedriftsmarkedet (stater, institusjoner og foretak) beregnes risikoparameteren «Tapsgrad Gitt Mislighold» basert på interne modeller. Interne estimater for «Tapsgrad Gitt Mislighold» er lavere enn de sjablongverdier myndighetene har fastsatt. Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Eierrisiko Forretningsrisiko (inkl strategisk-, omdømme- og likviditetsrisiko) Konsernet fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikker heter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangs konjunktur. I tillegg er beregninger av kapitalbehov for konjunkturnedgang hensyntatt i beregningen av økonomisk kapital. Beregningen av minimumskrav til ansvarlig kapital tar heller ikke hensyn til konsentrasjonsrisiko i

29 Basel II - Pilar 3 Vurdering av kapitalbehov (Pilar 2) 29 porteføljen. Konsentrasjonsrisiko defineres som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen mot en enkelt kunde, bransje, geografisk område eller mot engasjementer der sikkerhetene har like risiko egenskaper. Konsentrasjonsrisiko hensyntas i be regning av økonomisk kapital. 6.5 Eierrisiko Risiko for tap i datterselskaper, SpareBank 1 Gruppen AS, SpareBank 1 Boligkreditt AS og BN Bank ASA er knyttet til den risiko som det enkelte selskap påtar seg i sin drift, så vel som risikoen for at det må tilføres ny kapital i ett eller flere av disse selskapene. 6.3 Markedsrisiko Banken rapporterer regulatorisk kapital (pilar 1) i henhold standardmetoden for markedsrisiko. Det beregnes økonomisk kapital for rente-, valutaog verdi papirrisiko for banken. Grunnlaget for be regningen er stresstester som tar utgangspunkt i scenario med stor markedsforstyrrelse. Måling av økonomisk kapital er et viktig verktøy i forbindelse med intern rammestyring og kapitalallokering. Beregningene av økonomisk kapital avviker ikke bare modellmessig, men også til en viss grad porteføljemessig fra de regulatoriske kapitalberegningene. Dette skyldes blant annet at de interne beregningene av økonomisk kapital inkluderer rente risiko utenfor handelsporteføljen, hvilket ikke er underlagt standardmetodens minimumskrav til kapital. 6.6 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at konsernet ikke klarer å finansiere økninger i eien delene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker. Styringen av bankens finansieringsstruktur tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret årlig. Likviditetsstrategien gjenspeiler bankens moderate risikoprofil. Banken har utarbeidet en beredskapsplan for håndtering av likviditetssituasjonen i perioder med urolige finansmarkeder. Likviditetsrisiko be regnes ut fra et scenario hvor refinansieringskostnaden på kortsiktig funding reprises under en stresset situasjon. Likviditetsbehovet er vurdert mot tre scenarier (middels-, stor- og ekstremt økonomisk tilbakeslag). Stresstesten er et verktøy for å analysere hvor store tap forbundet med markedsrisiko banken kan bli påført dersom alle rammer er fullt utnyttet og markeds bevegelsene er ekstreme. I en normal situasjon vil ikke alle rammer være fullt utnyttet. Det gjøres fullt påslag for refinansieringskostnaden på bankens funding med forfall neste 12 måneder. 6.4 Operasjonell risiko Kapital for operasjonell risiko inngår i bankens prosess for vurdering av økonomisk kapital etter pilar 2. Kapitalbehovet er beregnet med utgangspunkt i basismetoden. I tillegg gjøres en skjønnsmessig vurdering av ytterligere kapitalbehov for å dekke operasjonell risiko utover minstekravet i henhold til Pilar 1.

30 Basel II - Pilar 3 Vurdering av kapitalbehov (Pilar 2) 30 Porteføljeinformasjon Fundingforfall pr. måned til og med 2010 Årlig fundingforfall

31 7. Sammenligning av regulatorisk og økonomisk kapitalbehov 31

32 Basel II - Pilar 3 sammenligning av regulatorisk og økonomisk kapitalbehov 32 I grafen nedenfor er det gjort en sammenligning mellom minimumskrav til ansvarlig kapital (pilar 1) og behovet for økonomisk kapital (pilar 2). Det er også redegjort for hovedårsaken til forskjellene mellom de to pilarene. Hovedforskjellene mellom økonomisk kapital (Pilar 2) før diversifiseringseffekter på 1,3 mrd mill kroner og minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) på 0,9 mrd kroner (før overgangsregler) skyldes i hovedsak: Minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) inkl overgangsregler Kredittrisiko Markedsrisiko Økonomisk kapital før diversifisering (Pilar 2) Kredittrisiko: PD: Ved beregning av økonomisk kapital benyttes den PD (misligholds-sannsynlighet) for den enkelte motpart, mens det ved den regulatoriske beregningen benyttes et uvektet gjennomsnitt pr risikoklasse. Operasjonell risiko Eierrisiko Forretningsrisiko (inkl strategisk-, omdømme og likviditetsrisiko) Tapsgrad gitt mislighold: Ved beregning av økonomisk kapital for kredittrisiko beregnes risikoparameteren tapsgrad gitt mislighold (LGD) basert på interne modeller, mens den ved beregning av minimum ansvarlig kapital er sjablong-messig fastsatt i henhold til Forskrift om Kapitalkrav. Banken fast setter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egene erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Konsentrasjonsrisiko: Økonomisk kapital tar hensyn til konsentrasjonsrisiko. Konjunkturnedgang: Økonomisk kapital tar hensyn til en kraftig konjunkturnedgang. Eierrisiko SpareBank 1 Gruppen: Eierrisikoen er beregnet til SpareBank 1 Buskerud-Vestfolds andel av SpareBank 1 Gruppens behov for risikojustert kapital (Icaap-beregningen). SpareBank 1 Buskerud-Vestfolds andel settes lik konsernets eierandel. Det er tatt utgangspunkt i SpareBank 1 Gruppens egen vurdering av behovet for risikojustert kapital med 99,9 % konfidensnivå. I tillegg har vi eierrisiko i forhold til bankens eierandel i BN Bank ASA. Eierrisikoen knyttet til bankens 100 % eide datterselskaper vil relatere seg til omdømmerisiko og forretningsrisko i disse selskapene. Denne risikoen vil eventuelt materialiseres i et behov for egenkapital som vil være nødvendig å tilføre selskapene, eller knyttes til øvrige tiltak banken må gjennomføre for å gjenopprette markedets tillit til meglerselskapene. Samlet eierrisiko er vurdert til 102 mill. I forbindelse med beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) kommer eierposten som fratrekk med 50 % i kjernekapitalen og 50 % i tilleggs kapitalen, og gjenspeiles dermed ikke direkte i minimumskravet til ansvarlig kapital. Forretningsrisiko (inkluder strategisk risiko): Det beregnes økonomisk kapital (Pilar 2) for forretnings risiko (inkludert strategisk-, omdømme og likviditetsrisiko), mens denne ikke er en egen risikoform ved beregning av minimumskravet til ansvarlig kapital.

33 SpareBank 1 Buskerud-Vestfold NO Telefon KONGSBERG DRAMMEN HORTEN TØNSBERG SANDEFJORD LARVIK STAVERN