Austevoll kommune. Innkalling Kommunestyre

Transkript

1 Austevoll kommune Møtestad: Bekkjarvik gjestgiveri Møtedato: Møtetid: 10:00 Innkalling Kommunestyre Eventuelt forfall skal meldast til tlf servicekontoret eller til Varamedlemmar møter etter nærare innkalling. Møtet er ope for tilhøyrarar. Saksdokument er lagt ut til offentleg gjennomsyn på nettsida til kommunen. NB: Kommunestyremøte frå kl og fram til lunsj kl Kommunereforma står på dagsorden etter lunsj. Fylkesmann Lars Sponheim deltek. Nytt frå kommunalkomiteen og frå fylkesmannen. Sak nr Tittel Sakliste 097/14 Godkjenning av møtebok 098/14 Underskrift av møteboka 099/14 Svar på spørsmål i politisk kvarter /14 Politisk kvarter 101/14 Referatsaker 102/14 Investeringsrekneskap pr 31. august 103/14 Rekneskapsrapportar August 104/14 IT-strategi 105/14 Fredingsområde for hummar 106/14 Søknad om kjøp av kommunal eigedom - Haugeviknes 107/14 Gnr.32 bnr.0102 Skårøy. Endring av reguleringsplan. Endeleg godkjenning. 108/14 Gnr.37 bnr.0132 mfl. Torangsvåg. Oppstartsløyve på reguleringsplan. 109/14 Gnr. 40 bnr. 0073, 0155 mfl. Indreholmen Nord. Oppstartsløyve på endring av reguleringsplan. 110/14 Gnr. 54, bnr. 0043, 0079 m.fl. Makrellvika. Endeleg godkjenning av endring på reguleringsplan. 111/14 Gnr. 62 bnr Vestre Vinnesvåg. Endeleg godkjenning av reguleringsplan. 1

2 Storebø, Renate Møgster Klepsvik Ordførar

3 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 097/14 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 14/1509 Godkjenning av møtebok Tilråding frå rådmannen: Møteboka frå møte i kommunestyret vert godkjent slik ho ligg føre. Vedlegg: Protokoll - Kommunestyre Bakgrunn for saka: Møteboka er lagt ut på kommunen si heimeside under politikk/saksdokument:

4 Austevoll kommune Møteprotokoll Kommunestyre Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Sak nr: /14 Følgjande medlemmar møtte Edvard Johannes Stangeland Joon Raymond Haugland Ingrid Møgster John Andre Njåstad Georg Kenneth Fedøy Helge Andre Njåstad Jostein Blænes Kjetil Østervold Olav Henry Jarnes Olav Njåstad Renate Møgster Klepsvik Øystein Fammestad Grethe Drønen Ringdal Kurt William Frank Liv Bente Fagerbakke Storebø Mons Ove Hauge Ole Troland Forfall meldt Narve Møgster Øystein Østervold Kai Eliassen Lars Knut Aarland Følgjande varamedlemmar møtte John Inge Vik Kurt Thomassen Magnus Stangeland Torfinn Grav Parti Sp H Ap Ap FrP FrP FrP FrP FrP FrP FrP FrP H H H H H Parti FrP FrP KrF Sp Parti Frp Frp Sp KrF Møteleiar Frå adm. møtte Utlevert i møtet Orientering Ordførar Renate Møgster Klepsvik Rådmann Helge Skugstad, kommunalsjef Per Olav Sørås og kommunalsjef Ruth Larsen. Astrid N. Fagerbakke møtte som sekretær. John Levi Weløy orienterte om Overordna risiko- og sårbaranalyse (ROS-analyse) for Austevoll kommune, sak 093/14.

5 Merknader Innkalling Hilde Danielsen frå Uni Rokkansenteret i Bergen orienterte om prosjekt lokalvalgdagen. Sak 092/14 Samanslåing av politiske utval og sak 093/14 Overordna risiko- og sårbaranalyse (ROS-analyse) for Austevoll kommune, vert handsama etter sak 083/14 Underskrift av møteboka. Ingen merknader Renate Møgster Klepsvik Ordførar Liv Bente Storebø Øystein Fammestad

6 Sakliste Sak nr Tittel 082/14 Godkjenning av møtebok 083/14 Underskrift av møteboka 084/14 Politisk kvarter 085/14 Referatsaker 086/14 Rapport finansforvaltning pr /14 Rekneskapsrapportar Juni 088/14 Rekneskapsrapportar Juli 089/14 Søknad om auka kommunal garanti Selbjørn IL 090/14 Rapport om sjukefråvær 1. kvartal /14 Planstrategi for Austevoll kommune - godkjenning 092/14 Samanslåing av politiske utval 093/14 Overordna risiko- og sårbaranalyse (ROS-analyse) for Austevoll kommune 094/14 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKULEN - Kvalitetsmelding 095/14 Gnr. 26 bnr Hille. Reguleringsarbeid på Knappen i Hillevika på Bakkasund. Endeleg godkjenning av reguleringsplan. 096/14 Basseng Trolandshamar skule - utbetringar

7 082/14: Godkjenning av møtebok Vedtak: Møteboka frå møte i kommunestyret vert godkjent slik ho ligg føre. 083/14: Underskrift av møteboka Vedtak: Til å skriva under møteboka saman med ordføraren vert vald: Liv Bente Storebø og Øystein Fammestad. 084/14: Politisk kvarter Handsaming: Ordføraren orienterte om: Arbeidet med busslomme og parkeringsplass ved ungdomsskulen vert sett igang om kort tid. Anbodet vart dyrare for fylkeskommunen og kommunen. For kommunen 4,5 mill kr (fått prisen ned i sum som var estimert). Det er rydda og asfaltert bak Austevollhallen, slik at det er blitt fleire parkeringsplassar. Blått kompetansesenter, formannskapet løyvde kr i mai 2014 til prosjektet. Prosjektet er i gang med Svein Aasebø som leiar. Har vore på tur til Frøya for å sjå på eit marint senter. I Austevoll arbeider ein for både maritimt og marint senter, regionalt senter innan havbruk, fiskeri, offshore og reiseliv (visningssenter). Forprosjektet er eit spleiselag mellom Austevoll kommune, næringslivet i Austevoll og Hordaland fylkeskommune. Synfaring med representanter for Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen m.fl. 13. august der det vart teke opp viktige samferdselssaker, hovudsak anbod på ferjene. Kommune og næringsliv har sendt felles skriv til fylkeskommunen. Det blir sak i fylkestinget i slutten av januar der ein samla ser på alle anboda. Eit argument for Austevoll for å få oppstart tidlegare er at Austevoll kommune ikkje har andre samband/fastlandsforbindelse. Kommune og næringsliv må stå på for denne saken. Må og minna om bru i Torangsvåg, reguleringsplanen er klar. Bjellandsvegen og Selbjørn bru, lengre vegstrekning frå brua bør bli overordna fylkesveg. Køyrde gjennom heile kommunen der ein såg på alt frå sauer i vegen til manglande bussskur. Storebø skule - starta med grunnarbeid der Nordstrandsbygget stod og der det skal byggast nytt bygg. Rekner med å vera ferdig med grunnarbeid i neste veke (veke 37) før dei starter arbeidet med ringmur. Planen er å få bygget klart til sommaren og flytta elevane før ein starter opp med riving av administrasjonsdelen. Byggetrinn 1 og 2. Sak som pågår - Naboar har begjært naboskjønn. Sak i Nordhordland tingrett - kommunen venter på tilbakemelding. Var sagt at kommunen i løpet av kort skulle få tilbakemelding. Arbeidsgruppene for rehabilitering av Trolandshamar skule og Kolbeinsvik skule er i full gang, også konsulent er i arbeid. Ramme 40 mill. Målet er å bli klar med grunnlaget for utlegging på Doffin innan 30. oktober. Godkjennast i kommunestyret

8 før utlegging. Brannstasjon - invitert til kranselag 4. september. Skal stå ferdig i løpet av året. Asfaltering på Møkster - 15 husstander har meldt seg på tilbod til private om å kjøpe asfalt frå firma som asfalterar dei kommunale vegane. Kommunen har løyvd midlar til transport. Svømmebasseng - 25 meters svømmebasseng/off. symjehall. Sett av delvis pott i budsjettet til symjebasseng og medisinsk senter. Kommunestyret skal ta stilling til desse sakene når pris for skulane er på plass. Sikra at alle partia kan arbeide i lag, må ha samme informasjon. Symjebasseng - ordførar vil invitere til møte med 1 repr frå kvart parti, næringslivet og svømmegruppa. Spelemidlar - korleis skal vi organisere dette, midlar frå næringsliv og private personer. Er behov for eit slikt basseng både for idrettslag, skular og innbyggjarar som etterspør ein offentleg symjehall. E39 - deltok på møte i fylkeskommunen forrige veke. Kun påkoblingspunkt til Austevoll frå nabokommune som kan takast med i den statlege reguleringsplanen. Mål å få på plass E39 innan Kommunereformen - korleis skal me jobbe framover. Har hatt uformelle samtaler i Samarbeidsrådet for sunnhordland, med Bergen og med kommunane i Bjørnefjordregionen. Framleis berre sonderingar, då det er mykje som skal på plass. Austevoll er i ei særstilling, og det får me og høyre frå andre kantar pga geografiske forhold. Likevel må me sjå på ulike scenario for framtida. Må sjå på på Austevoll i lys av å vera aleine eller i lag med andre. Blir større regionar rundt oss på alle kanter. Administrasjonen arbeider med saka og har utifrå kriteriar laga av ekspertutvalet, laga ein kortversjon der kommunen nytter desse elementa til å analysera stoda. Fram mot TEMAmøtet 9. oktober vert det utarbeidd ei SWOTanalyse for Austevoll der kommunen vert sett på både i internt og eksternt perspektiv. Kommunestyremøte 9. oktober i Bekkjarvik med gjester der kommunereformen står på dagsorden. I tillegg til nokre få kommunestyresaker, nytt frå kommunalkomiteen på Stortinget og frå fylkesmannen. Etter at grunnarbeid administrativt er på plass er det på tide med folkemøter der innbyggjarane kan løfta sine tanker om kommunereformen. Vegnamn og skilting er ein prosess som har teke tid, det skal inn i matrikkelen og dette har stoppa litt opp. I løpet av hausten vil det koma på plass på Stolmen og vi vil sjå korleis det blir. Arbeidet er tidkrevjande Spørsmål frå Jostein Blænes, Frp: Havforskningsinstituttet er bekymra for hummarbestanden i kystkommunane. Inviterar til at kommunen bør setta av begrensa områder der det ikkje er lov å fiske med teiner, trollgarn og ruser m.m. Behov for å invitera folk frå forskarmiljøet som kan orientere kva dette går ut på, kva soner som kan vera aktuelle å freda. Målet er å få opp bestanden, spesielt for hummar.

9 Svar frå ordføraren: Har fått samme henvendelse. Kan vera greit å få sak på dette som belyser problemet og der havforskarane får uttale seg. Kan få inn aktuelle personer som kan informere om saka. Havforskninga har oppmoda kommunen om å gripa fatt i problemet. Finnast prosjekt som kommunen kan henge seg på. Administrasjonen kan legge sak fram i neste kommunestyremøte. Spørsmå frå Grete Ringdal, Høgre: Sak 065/14 i kommunestyremøte i juni. Er det ein grunn til at sak 065/14, som vart utsett i junimøte, ikkje er på sakskartet i dag. Sak om Gards-, slekts- og kultursoge. Svar frå rådmannen: Er ein sak som det ikkje er arbeid vidare med av fleire årsaker og difor er forsinka. Prosjektet involverer ein del midlar. Det vil vera hensiktsmessig å sjå på saka i budsjettarbeidet. Førebels sak om forprosjekt, interesserte partar som ønskjer å gjera arbeidet. Ein bør veta kva dimensjon ein skal ha på prosjektet og i den samanheng treng ein fleire kriteriar for å arbeida vidare med saka. Spørsmål frå Liv Bente Storebø, Høgre: 1. Er det ikkje naturleg at me tek fram sentrumsplanen og ser med nye augo på om me kan gjera innkøyringa til Storebø frå nord meir attraktiv. Mulig det kan vere gevinst i å gjere det i samband med at tomta ved gamle Shell stasjonen/po-senteret blir bygd ut, samt at skulen blir utbygd og rehabilitert. 2. Sentrumsplanen for Storebø bør vel også rehabiliterast etter kvart? Finn den ikkje på heimesida, så det i seg sjølv tyder på at den er gamal? Svar frå ordføraren: 1. Sentrumsplanen må takast opp som sak og ikkje som drøfting. 2. Har teke dette opp i utval for plan og byggesak i vår, at sentrumsplanen for Storebø må sjåast på og reviderast. Spørsmål frå Mons Ove Hauge, Høgre: Viltnemnd/viltfond 1. Er det rett at kontoen er fri? 2. Kan administrasjonen disponera midlane som ein vil? 3. Kan me få eit rekneskap/oversikt for kontoen? 4. Kan ein prioritere å leggje grunnlag for kvoter ut på høyring som bestemt i forrige kommunestyremøte? Svar frå ordføraren: Kontoen er ikkje fri og administrasjonen kan ikkje disponera midlane som ein vil. Skal be økonomikontoret senda rekneskap/oversikt for kontoen. Administrasjonen må legge ut sak om grunnlag for kvoter på høyring snarast.

10 Spørsmål frå Olav Jarnes, Frp: Har motteke bekymringsmelding for sikring av Åsen/Åsabrotet. Då parkeringsplassen vart laga i Sturtevikjo, vart det skote ut berg slik at det no er temmeleg bratt og høgt. Grunneigarar er no redd for at personar kan ramle ned og slå seg ihjel, då denne kanten ikkje er sikra med gjerde. Åsen er bl.a. mykje brukt av barnehagar og skular. Det er og ein del skepsis til den store "lause" steinen som kan ramle ut der det er laga ei "madrass" av stein på parkeringsplassen. Folk er skeptisk til om denne ramler ut og kanskje triller i feil retning. Svar frå ordføraren: Kjenner ikkje til saka. Skal be administrasjonen undersøkje saka. Vedtak: Vert lagt ved møteboka. 085/14: Referatsaker Handsaming: Framlegg frå ordførar om at melding nr. 2 Trolandshammer skule skal handsamast som sak. Samrøystes vedteke at dette vert teke opp som siste sak. Vedtak: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. 086/14: Rapport finansforvaltning pr Vedtak: 1. Austevoll kommunestyre tek rapport finansforvaltning pr til orientering. 2. Austevoll formannskap gjev rådmannen fullmakt til å inngå fastrenteavtale på lån opp til 77 millionar. 087/14: Rekneskapsrapportar 2014 Juni Vedtak: Austevoll kommunestyre tek rekneskapsrapport for juni til orientering. 088/14: Rekneskapsrapportar 2014 Juli Handsaming: Rådmannen orienterte om premieavvik pensjon. Vedtak: Austevoll kommunestyre tek rekneskapsrapport for juli til orientering.

11 089/14: Søknad om auka kommunal garanti Selbjørn IL Vedtak: 1. Austevoll kommestyre vedtek å ikkje gi kommunal garanti på 18 mill. kroner til Selbjørn IL. 2. Administrasjonen får fullmakt til å gå i dialog med Nordea om garanti- og lånevilkåra på Selbjørn IL sitt lån på 18 millionar kroner. 3. Formannskapet ber om statusoppdatering i neste formannskapsmøte. 090/14: Rapport om sjukefråvær 1. kvartal 2014 Vedtak: Austevoll kommunestyre tek rapport om sjukefråvær for 1. kvartal 2014 til orientering. 091/14: Planstrategi for Austevoll kommune - godkjenning Handsaming: Tilleggsframlegg frå Frp v/helge Andre Njåstad: Austevoll kommunestyre vedtek å rullere Sentrumsplanen for Storebø med oppstart Tilrådinga saman med framlegget frå Helge Andre Njåstad vart samrøystes vedteke. Vedtak: Austevoll kommunestyre godkjenner med heimel i 10-1 i plan- og bygningslova, planstrategi for Austevoll kommune og bed rådmannen ta omsyn til omtalte merknader frå høyringspartane i den grad dei berører kommunen på revisjonsjonstidspunkt for einskilde planar. Austevoll kommunestyre ser ikkje trong for revisjon av kommuneplanen på dette tidspunkt men vil vurdere det i Austevoll kommunestyre vedtek å rullere Sentrumsplanen for Storebø med oppstart /14: Samanslåing av politiske utval Handsaming: Fellesframlegg v/liv Bente Storebø: 1. Austevoll kommunestyre opprettar tenesteutvalet som nytt utval frå 2.september. Utvalet har 9 medlemmar og erstattar tidlegare Utval for oppvekst og kultur og utval for helse og omsorg. Fellesframlegget vart samrøystes vedteke.

12 2. Framlegg til medlemer/varamedlemer i tenesteutvalet: Framlegg frå Ap v/ingrid Møgster: 1. John André Njåstad 2. Inga Margrethe Fagerbakke 3. Ove Fagerbakke 4. Jennie de Vreede Framlegg frå Høgre v/kurt Frank: 1. Grethe Drønen Ringdal 2. Mons Ove Hauge 3. Ole Troland 4. Liv Bente Storebø 5. Kurt Frank 6. Lene Vik Vassnes Framlegg frå Frp v/olav Jarnes: 1. Renate Møgster Klepsvik 2. Narve Møgster 3. Anne Marie Otterå Halstensen 4. Øystein Fammestad 5. Kurt Thomassen 6. Monica Persen 7. Georg Kenneth Fedøy 8. Anne Kathrine Drønen 9. Olav Njåstad 10.Lillian Hovland Framlegg frå Sp v/edvard Johannes Stangeland: 1. Lars Knut Aarland 2. Hilde Elisabeth Økland 3. Magnus Stangeland 4. Ingrid Vågen Duesund Framlegg frå Krf v/torfinn Grav: 1. Torfinn Grav 2. Bjarte Notnæs 3. Vivi Haraldseid 4. Cecilie Øxnes Det vart røysta over framlegga. Det vart oppnemnd teljekorps: Magnus Stangeland og Helge Andre Njåstad. Røystinga gav følgjande resultat: Framstegspartiet 9 røyster Høgre 5 røyster Senterpartiet 2 røyster Krf 2 røyster Ap 3 røyster

13 2. Som medlemmar i tenesteutvalet vel Austevoll kommunestyre ut frå forholdstal: Framstegspartiet 1. Renate Møgster Klepsvik (leiar) 2. Narve Møgster 3. Anne Marie Otterå Halstensen 4. Øystein Fammestad 5. Kurt Thomassen 6. Monica Persen 7. Georg Kenneth Fedøy 8. Anne Kathrine Drønen 9. Olav Njåstad 10. Lillian Hovland Høgre 1. Grethe Drønen Ringdal (nestleiar) 2. Mons Ove Hauge 3. Ole Troland 4. Liv Bente Storebø 5. Kurt Frank 6. Lene Vik Vassnes Senterpartiet 1. Lars Knut Aarland 2. Hilde Elisabeth Økland 3. Magnus Stangeland 4. Ingrid Vågen Duesund Arbeiderpartiet 1. John Andre Njåstad 2. Inga Margrethe Fagerbakke 3. Ove Fagerbakke 4. Jennie de Vreede Kristeleg folkeparti 1. Torfinn Grav 2. Bjarte Notnæs 3. Vivi Haraldseid Framlegg frå Helge Andre Njåstad: Anne Marie Otterå Halstensen får fritak som medlem i kontrollutvalet. Det må føretakast val av ny medlem til kontrollutvalet. Framlegget vart samrøystes vedteke. Fellesframleggv/Liv Bente Storebø: Val av leiar og nestleiar: Leiar: Renate Møgster Klepsvik Nestleiar: Grethe Drønen Ringdal Framlegget vart samrøystes vedteke.

14 Vedtak: 1. Austevoll kommunestyre opprettar tenesteutvalet som nytt utval frå 2.september. Utvalet har 9 medlemmar og erstattar tidlegare Utval for oppvekst og kultur og utval for helse og omsorg. 2. Som medlemmar i tenesteutvalet vel Austevoll kommunestyre ut frå forholdstal: Framstegspartiet 1. Renate Møgster Klepsvik (leiar) 2. Narve Møgster 3. Anne Marie Otterå Halstensen 4. Øystein Fammestad 5. Kurt Thomassen 6. Monica Persen 7. Georg Kenneth Fedøy 8. Anne Kathrine Drønen 9. Olav Njåstad 10. Lillian Hovland Høgre 1. Grethe Drønen Ringdal (nestleiar) 2. Mons Ove Hauge 3. Ole Troland 4. Liv Bente Storebø 5. Kurt Frank 6. Lene Vik Vassnes Senterpartiet 1. Lars Knut Aarland 2. Hilde Elisabeth Økland 3. Magnus Stangeland 4. Ingrid Vågen Duesund Arbeiderpartiet 1. John Andre Njåstad 2. Inga Margrethe Fagerbakke 3. Ove Fagerbakke 4. Jennie de Vreede Kristeleg folkeparti 1. Torfinn Grav 2. Bjarte Notnæs 3. Vivi Haraldseid 3. Anne Marie Otterå Halstensen får fritak som medlem i kontrollutvalet. Det må føretakast val av ny medlem til kontrollutvalet. 4. Leiar: Renate Møgster Klepsvik Nestleiar: Grethe Drønen Ringdal

15 093/14: Overordna risiko- og sårbaranalyse (ROS-analyse) for Austevoll kommune Vedtak: Austevoll kommunestyre har handsama sak om overordna risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) for Austevoll kommune og vedtek følgjande: 1. Austevoll kommunestyre vedtek KystROS 2014 slik det ligg føre. 2. Austevoll kommunestyre vedtek KommuneROS 2014 slik det ligg føre. 3. Samla utgjer desse dokumenta den overordna rosanalysen for kommunen og skal vera retningsgjevande for arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap på kommunenivå. 4. Rådmann gjev klarsignal når arbeidet med revisjon skal ta til, seinast i /14: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKULEN Kvalitetsmelding Vedtak: Austevoll kommunestyre tek den vedlagte Kvalitetsmeldinga for grunnskulen i Austevoll 2013 til orientering. 095/14: Gnr. 26 bnr Hille. Reguleringsarbeid på Knappen i Hillevika på Bakkasund. Endeleg godkjenning av reguleringsplan. Handsaming: Magnus Stangeland fekk permisjon og gjekk frå møte før røysting. Det er ikkje lagt fram kart til kommunestyremøte. Framlegg frå Frp og Sp v/helge Andre Njåstad: Gjev utval for plan og byggesak fullmakt til å godkjenne planen. Utvalet må ha planen/kart førelagt før godkjenning Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: Gjev utval for plan og byggesak fullmakt til å godkjenne planen. Utvalet må ha planen/kart førelagt før godkjenning. 096/14: Basseng Trolandshamar skule - utbetringar Handsaming: Framlegg frå Frp v/renate Møgster Klepsvik: Austevoll kommunestyre vedtek at dei utbetringar som vert skissert for kr ,- på bassenget på Trolandshamar vert utført, slik at bassenget kan opnast snarast. Utberingane vert

16 finansiert av ubundne fondsmidlar. Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: Austevoll kommunestyre vedtek at dei utbetringar som vert skissert for kr ,- på bassenget på Trolandshamar vert utført, slik at bassenget kan opnast snarast. Utberingane vert finansiert av ubundne fondsmidlar.

17 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 098/14 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 14/1509 Underskrift av møteboka Tilråding frå rådmannen: Til å skriva under møteboka saman med ordføraren vert vald:

18 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 099/14 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 14/1509 Svar på spørsmål i politisk kvarter Tilråding frå rådmannen: Vert lagt ved møteboka. Vedlegg: 3601 Villt og innlandsfiske Bakgrunn for saka: Svar på spørsmål i politisk kvarter i kommunestyremøte : Spørsmål frå Mons Ove Hauge, Høgre: Viltnemnd/viltfond 3. Kan me få eit rekneskap/oversikt for kontoen? Svar frå administrasjonen: Økonomikontoret har på førespurnad oversendt vedlagte rekneskap for Viltfondet for åra 2010 til 2013, samt foreløpige tal for 2014, til leiar av viltnemnda Olav Jarnes. Bakgrunnen for førespurnaden har vore spørsmål knytt til interne overføringar i 2012 og Etter ein gjennomgong har det blitt avdekka at desse overføringane var feil, og rekneskapet ble retta opp i I samband med årsavslutning vil leiar for viltnemnda få tilsendt rekneskap for gjennomgong og godkjenning. (Det ligg ei forklarande excell reknebok som vedlegg til svaret). Spørsmål frå Olav Jarnes, Frp: Har motteke bekymringsmelding for sikring av Åsen/Åsabrotet. Då parkeringsplassen vart laga i Sturtevikjo, vart det skote ut berg slik at det no er temmeleg bratt og høgt. Grunneigarar er no redd for at personar kan ramle ned og slå seg ihjel, då denne kanten ikkje er sikra med gjerde. Åsen er bl.a. mykje brukt av barnehagar og skular. Det er og ein del skepsis til den store "lause" steinen som kan ramle ut der det er laga ei

19 "madrass" av stein på parkeringsplassen. Folk er skeptisk til om denne ramler ut og kanskje triller i feil retning. Svar frå administrasjonen: Løyve til etablering av parkeringsplass på gnr. 43 bnr. 607 blei gjeve I samband med søknaden blei det levert inn rapport frå Russenes rådgiver geologi som vurderte fjellskrenten i området. I rapporten blir det beskrive to moglege tiltak for sikring av den omtalte lause steinen: fjerning av steinen gjennom sprenging eller skjerming av nedfallsområde. Av di sprenging av steinen ville vere komplisert, ynskja utbyggar å la steinen stå og sikre på anna måte. Rådmannen godkjente difor sikring av nedfallsområde, i samråd med tilråding frå geolog. I samband med etablering av parkeringsarealet er det sprengt ut noko fjell i nord, men mesteparten av den høge fjellskrenten er naturleg. Rådmannen har ikkje i byggesaka teke stilling til sikring av denne, og meinar grunneigar og utbyggar må vurdere om det skal setjast inn tiltak for å sikre området. Vurdering:

20 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 100/14 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 14/1509 Politisk kvarter Tilråding frå rådmannen: Vert lagt ved møteboka. Bakgrunn for saka: Politisk kvarter er politikarane sin arena for å ta opp spørsmål i formannskaps- og kommunestyremøta. Spørsmåla kan rettast til politisk leiing ved ordførar eller administrasjonen ved rådmannen. Dersom spørsmåla ikkje kan svarast på direkte, vert desse svara på i neste møte. Det kan ikkje gjerast vedtak i sakar som vert teken opp dersom 1/3 av medlemmane eller møteleiar set seg mot dette, jfr. kommunelova.

21 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 101/14 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 14/1509 Referatsaker Refererte skriv og meldingar: DokID Tittel Busetting av flyktninger i Austevoll kommune Høring - Utvidet rekvireringsrett for helsesøstre og jordmødre Austevoll bruselskap status bompengar pr august 2014 Tilråding frå rådmannen: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

22 Notat for oppfølging Til: Austevoll kommunestyre Frå : Rådmannen Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/ /73 14/ Busetting av flyktninger i Austevoll kommune Austevoll kommune har vedteke å ta imot inntil 10 flyktningar i I møte med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er det avtalt at Austevoll kommune skal busette 5 somaliske flykningar i 2014; - 4 vaksne og eit barn. For 2 av desse personane er det søkt om familiegjenforening, men det utfall av desse søknadene er førebels uklart. Dersom søknadane om familiegjenforening vert innvilga vil det samla talet på flyktningar då bli 11 personar. Det er avtalt at flyktningane kjem til Austevoll kommune tidleg i november månad Litt informasjon om flyktningane som kjem: 1. Kvinne 24 år med dotter på 1 år og 2 månader. Har budd i Norge ca. 1 år og 9 månader. Har mann og 1 barn i Somalia, men IMDi har ikkje registert søknad om familiegjenforening. 2. Mann 34 år. Har budd i Norge 1 år og 2 månader. Har på eige initiativ reist til Austevoll og opphalde seg her i siste året i samband med deltidsarbeid på Austevoll Laksepakkeri. Bur mellombels hos ein venn i kommunen. Det er søkt familiegjenforeining for kone 27 år, datter 6 år og son 3 år. 3. Kvinne 29 år. Har budd i Norge ca. 2 år og 3 månader. Det er søkt familiegjenforening for 2 for barn på 10 og 8 år. 4. Mann 27 år. Har budd i Norge ca. 3 år og 4 månader. Har på eige initiativ reist til Austevoll kommune for arbeid på Austevoll Laksepakkeri. Det er søkt familiegjenforeining for kone 27 år. Bustader: Austevoll kommune har kjøpt ein einebustad med 4 bueiningar på Eidsbøen. Det vert no arbeidd med vedlikehald og oppussing, og å utstyre bustadane med møblar, innbu og utstyr som er naudsynt for å kunne bu. Noko er kjøpt nytt og noko er funne på bruktmarknaden (Bruktbutikken på ASV og Facebook), og rekneskapen er så langt innafor budsjettramma. Utover dei naudsynte innkjøpa som no vert gjort vil flyktningane få noko stønad til at dei sjølv kan skaffe seg innbu dei ynskjer å ha for å gjere dette til sin heim. Introduksjonsprogram:

23 Austevoll kommune Side 2 av 3 Ifølge Introduksjonsloven har kommunen ansvar for å syte for introduksjonsprogram til nyankomne innvandrarar som er busette i kommunen, som har behov for grunnleggjande kvalifisering, og som har særskilt avtale mellom utlendingsmyndigheter og kommunen. Personar mellom 18 og 55 år har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Hovudelementa i eit introduksjonsprogram er opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og tiltak som skal førebu til vidare utdanning eller yrkeslivet. Programmet skal være heilårig og på full tid (37,5 timar pr. veke). Kommunen skal så snart som mogleg og innan 3 månader etter busetting, eller etter at krav om introduksjonsprogram er framsett, legge til rette for introduksjonsprogram og utbetale introduksjons-stønad. Tilrettelegging av individuelle introduksjonsprogram med målretta kvalifiseringstiltak fordrar samordning av tiltak og tenester av ulike aktørar (vaksenopplæring, NAV, helseteneste, skule, næringsliv med meir), og kommunen er pålagt eit koordineringsansvar. Dette koordineringsansvaret er i Austevoll lagt til NAV v/flyktningkonsulent. Det må og leggast til rette for barnehageplassar og skulefritidsordningar, for at foreldre kan gjennomføre introduksjonsprogram. Deltakarar i introduksjonsprogram vil få inntekt i form av introduksjonsstønad, som vert utbetalt etter vedtak frå flyktningtenesta og utbetalt via lønsavdelinga i kommunen. Før introduksjonsprogram og introduksjonsstønad kjem i gong vil flyktningar, som andre personar som ikkje har inntekt/stønader, ha rett til økonomisk sosialhjelp. Eit introduksjonsprogram kan vare i inntil 2 år. Når særlege grunnar taler for det kan program vare i inntil 3 år. Nyankomne flyktningar i Austevoll som får introduksjonsprogram vil starte opp i Vaksenopplæringa, som vil kartlegge den einskilde si utdanning og opplæringsbehov. I byrjinga vil hovudfokus vere å lere norsk språk og samfunnsliv, og lere om det å bu og leve i Austevoll. Når språkkunnskapane byrjar å komme på plass vil «språkpraksisplassar» vere aktuelle tiltak i introduksjonsprogrammet; - praksisplassar ute i ulike bedrifter der fokus er å øve på å snakke norsk, og få innblikk i norsk arbeidsliv. Gjennom opplæring og kvalifiseringstiltak i introduksjonsprogram, og evt. etter dette gjennom arbeidsretta tiltak i NAV, er målsettinga sjølvsagt å legge til rette for overgang til arbeid og økonomisk uavhengigheit, sosial inkludering og deltaking i samfunnslivet. Tilskot til integrering (runkskriv IMDi 01/14): Kommunane mottek over statsbudsjettet kap 821, post 60 integreringstilskot ved busetting av flyktningar og personar med opphald på humanitært grunnlag. Integreringstilskotsordninga skal dekke kommunane sine gjennomsnittlege utgifter ved busetting og integrering i busettingsåret og dei neste 4 åra. Tilskota skal bidra til at kommunane gjennomfører eit planmessigt og aktivt busettings- og integreringsarbeid, med sikte på at dei busette skal komme i jobb og greie seg sjølv. Frå IMDi vert det opplyst at eit godt arbeid dei fyrste åra vil bidra til lavare utgifter i åra etter at tilskota er avslutta. Integreringstilskotet skal dekke kommunane sine gjennomsnittlege utgifter i busettingsåret og dei 4 påfølgjande år til mellom anna innvandrar- og flyktningkontortenester, bustad- og bustadadministrasjonstenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortenester, sosialhjelp, barneverntenester, tolketenester, barnehagetenester, helsetenester, kultur- og ungdomstiltak. Tilskota vert utbetalt uavhengig av kva behov den einskilde flyktning måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen. Stortinget har vedteke følgjande satsar for integreringstilskot i 2014: Busettingsår: Sats: År - 1 (2014) kr ,- (vaksne, frå fylte 18 år) År - 2 (2013) kr ,- (barn 0 17) kr ,- (einslege vaksne)* kr ,- (einslege mindreårige) År - 3 (2012) kr ,- År - 4 (2011) kr ,- År 5 (2010) kr ,- *einslege vaksne: personar som vert busett aleine i eigen bustad Arkivsak:

24 Austevoll kommune Side 3 av 3 Samla over 5 år vert tilskotsbeløpa kr ,- for vaksne, kr ,- for barn under 18 år, kr. 717,600,- for einslege vaksne, og kr ,- for einslege mindreårige. Personar som får vedtak om familieinnvandring (gjenforening) med ein person som har opphald på humanitært grunnlag utløyser integreringstilskot i 3 år. Barnehagetilskot: kr ,- (eingongstilskot) Formålet med barnehagetilskotet er å gjere kommunane i stand til å gje barn av nyankomne flyktningar eit barnehagetilbod når familien skal etablere seg i busettingskommunen. Tilskotet skal dekke utgifter til særskilt tilrettelegging for barn av nyankomne flyktningar, som til dømes utgifter til tospråklege assistentar. I tillegg er det satsar for eldretilskot på kr ,- (eingongstilskot), særskilt tilskot einsleg mindreårig kr ,-, tilskot ved busetting av personar med kjende funksjonshemmingar kr (tilskot 1, eingongstilskot) og inntil kr ,- (tilskot 2, i inntil 5 år). Frå IMDi vert det opplyst at flyktningane må vere busette i kommunen og vere registrert på folkegisteret med adresse i kommunen før det kan søkast om integreringstilskot og norsktilskot. Frå IMDi vert det og opplyst at når Austevoll kommune buset flyktningar på denne sida av året vil kommunen få fullt integreringstilskot for Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap (rundskriv IMDi 04/2014): Målet med tilskotsordninga er å sikre at kommunane oppfyller si plikt etter introduksjonsloven og tilbyr denne opplæringa til vaksne innvandrarar med rett og plikt (16 55 år) eller berre rett (55-67 år) til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven består av eit persontilskot og eit grunntilskot. Grunntilskot utbetalast automatisk til kommunane ut frå personar som er folkeregistrert i kommunen pr. 15. januar. Satsar for persontilskot 2014 er inndelt i lav og høg sats, der personar frå Afrika (og då Somalia) får høg sats (3 år): Tilskotsår 1 (2014) kr ,- Tilskotsår 2 (2013) kr ,- Tilskotsår 3 (2012) kr ,- Første gongs søknad: Søknad skal sendast IMDi etterskotsvis etter endt kvartal (via NIR). Søknadsfristar er 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november. Tilskot det vert søkt om etter 15. november kan ikkje påreknast utbetalt før året etter. Med utgangspunkt i dei 5 somaliske flyktningane Austevoll kommune no har sagt ja til å busette vil kommunen kunne søkje om følgjande integreringstilskot i 2014: (med føresetnad om registrering på folkeregisteret) 3 einslege vaksne x ,- = kr ,- 1 vaksen kr ,- 1 barn kr ,- Barnehagetilskot kr ,- Samla integreringstilskot 2014 kr ,- I tillegg kjem tilskot til norskopplæring og samfunnskunnskap. Ut frå oppstart i norskopplæring mm for våre flyktningar og søknadsfristar vil ikkje dette bli aktuelt å søkje om før i Arkivsak:

25

26 Høringsnotat Utvidet rett for helsesøstre og jordmødre til å rekvirere alle typer prevensjonsmidler - Forslag til endring av forskrift 27. april 1998 nr 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek Innledning Helse- og omsorgsdepartementet legger med dette frem forslag om at: Retten helsesøstre og jordmødre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har til å rekvirere korttidsvirkende hormonelle prevensjonsmidler til kvinner i alderen år utvides til å gjelde alle kvinner fra 16 år, uavhengig av tjenestested og for alle typer prevensjonsmidler. I samband med denne endringen må helsesøstre og jordmødre også kunne rekvirere andre legemidler som er nødvendig i praksis (lokalbedøvelse og adrenalin). Fra 2002 og med endringer i 2006 har helsesøstre og jordmødre med relevant godkjennt utdanning hatt rett til å rekvirere korttidsvirkende hormonell prevensjon, dvs p-piller, p- plaster, p-sprøyte og p-ring, til kvinner i aldersgruppen 16 tom 19 år. Rekvireringsretten gjelder bare innen helsestasjon og skolehelsetjenesten. 1 2 Forslaget innebærer at helsesøstre og jordmødre med dokumentert kompetanse kan rekvirere alle hormonelle prevensjonsmidler og administrere alle prevensjonsmetoder inkludert de langstidvirkende reversible prevensjonsmidlene (LARC), dvs kobberspiral, hormonspiral og p-stav, til alle kvinner fra 16 år. Rekvireringsretten knyttes til jordmødre og helsesøstres profesjon som kvalifisert helsepersonell og ikke til tjenested. Leger er forbeholdt retten til å rekvirere alle typer hormonell prevensjon til kvinner under 16 år og vil som før kunne rekvirere hormonell prevensjon til kvinner i alle aldersgrupper. Lett tilgjengelig prevensjon for kvinner er et viktig virkemiddel i å forebygge uønsket svangerskap og abort. Det er et sentralt innsatsområde i Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort strategier for bedre seksuell helse. Utvidet rekvireringsrett på prevensjon for helsesøstre og jordmødre innebærer at kvinner over 16 år får flere muligheter til prevensjonskonsultasjon i tillegg til legen. Dette kan bidra til økt prevensjonsbruk og en reduksjon av aborttallene samt riktigere bruk av personellressursene. Forslaget medfører endringer i forskrift 27. april 1998 nr 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek, 2-5, 2. ledd. 2. Erfaringer med dagens ordning og behov for endringer I 2002 fikk jordmødre og helsesøstre, ansatt ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, adgang til å rekvirere p-piller til kvinner år. I 2006 ble rekvireringsretten utvidet til å omfatte alle korttidsvirkende hormonelle prevensjonsmidler (prevensjonsmidler som er inntatt på særskilt liste fastsatt av Statens legemiddelverk, se nedenfor). Rekvirering av langtidsvirkende hormonelle prevensjonsmidler (LARC), som spiral og p-stav, er fortsatt forbeholdt leger. Rekvireringsretten er ledd i et lett tilgjengelig lavterskeltilbud til unge kvinner, som kan bidra til å styrke deres seksuelle rettigheter og øke bruken av sikker prevensjon. Helsedirektoratet viser til at det er høstet gode erfaringer med rekvireringsordningen. Tilbudet har vært tilgjengelig for unge kvinner i hele landet siden 2005, og i 2013 har

27 helsesøstre og 1168 jordmødre rekvireringsrett. 3 En kohortstudie i 2012 konkluderer med at rekvireringsretten har økt tilgjengeligheten til prevensjon for unge kvinner og at i underkant av 80 % hadde tatt ut minst én resept på p-piller eller annen hormonell prevensjon innen utgangen av det kalenderåret de fylte 19 år. Videre viste undersøkelsen at jordmødre og spesielt helsesøstre er blitt betydningsfulle prevensjonsveiledere og forskriver 1/3 av prevensjon til unge kvinner i denne aldersgruppen. For jenter i alderen år er helsesøster dominerende forskriver. 4 Bruken av hormonell prevensjon har økt totalt med ca. 5-7 % årlig, og tall fra Reseptregisteret viser at mellom ca og kvinner i aldersgruppen år brukte hormonell prevensjon i perioden Dette er noe over halvparten (53 %) av alle kvinner i aldersgruppen. 6 Siden innføring av ordningene med rekvireringsrett for helsesøstre og jordmødre og subsidiert prevensjon for kvinner i alderen 16 tom 19 år er det skjedd en betydelig nedgang i forekomsten av tenåringsaborter. Fra 2000 er abortraten i denne aldersgruppen gått ned fra 20,1 pr 1000 kvinner til 10,1 i 2013, som er den laveste abortraten blant tenåringer noen gang og den laveste i Skandinavia. 7 8 Norsk og internasjonal forskning viser en reduksjon på 18 70% i aborttallene ved en kombinasjon av subsidiert prevensjon og lett tilgjengelig prevensjonskonsultasjon som dekker rekvireringsrett for annet helsepersonell enn leger, gratis konsultasjon og drop in muligheter. Vi har ikke forskning som belyser effekt på abortforekomsten ved utvidet rekvireringsrett alene. I det norske forsøksprosjektet som ligger til grunn for ordningen med helsesøstres og jordmødres rekvireringsrett på hormonell prevensjon for aldersgruppen år var nedgangen i aborttallene 34% 9 10 Prevensjonsopplæringen til helsesøstre og jordmødre har fått god evaluering av brukerne og fra 2005 er opplæringen integrert i deres ordinære utdanninger. Dagens ordning har noen tydelige begrensninger som gjør den uhensiktsmessig på lengre sikt. Begrensningene knytter seg særlig til: at helsesøstre og jordmødre ikke kan rekvirere prevensjon og gi helhetlig prevensjonskonsultasjon også til kvinner over 19 år, til tross for at prevensjonsveiledning og veiledning i familieplanlegging generelt inngår i deres kompetanseområde og ordinære virksomhet at kvinner alltid må bytte behandler når de blir 19 år gamle, dette kan være uheldig for kontinuiteten i behandlingen at mange kvinner i aldersgrupper med høy seksuell aktivitet og dermed høy forekomst av svangerskapsavbrudd, opplever begrenset tilgjengelighet til prevensjonskonsultasjon og prevensjonstilbud. I et forsøksprosjekt med gratis hormonell prevensjon til kvinner i alderen år mente 40% av kvinnene at tilbud om prevensjonskonsultasjon hos helsesøster vil senke terskelen for bruk av prevensjon 11 at rekvirering av prevensjon bare kan gjøres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og ikke på andre arbeidsarenaer der helsesøstre og jordmødre naturlig møter kvinner med behov og ønsker om prevensjon, som for eksempel i studenthelsetjenesten. at rekvireringen ikke omfatter de langtidsvirkende reversible prevensjonsmetodene p-stav og spiral (LARC) som er de mest kostnadseffektive og gir best sikkerhet mot uønsket graviditet Kvinner i alderen år er i sin mest fertile livsperiode. Denne gruppen har også den høyeste andelen prevensjonsbrukere av alle aldersgrupper. Mellom 60 % og 65 % brukte hormonell prevensjon i perioden Likevel har de den høyeste aborthyppigheten av alle kvinner i fertil alder. De har mye seksuell aktivitet og dermed også størst forekomst av 2

28 svangerskap uansett utfall. Unge kvinner i alder år er den mest geografisk mobile gruppe i befolkningen, mange er under utdanning langt fra sin hjemkommune og fastlege. Manglende kontinuitet i prevensjonsbruk og mindre tilgjengelighet til resept på prevensjon er en viktig årsak til den høye abortforekomsten i denne aldersgruppen. Kunnskapsoppsummeringer og evalueringer peker imidlertid på at Norge har et betydelig forebyggingspotensiale når det gjelder prevensjonsbruk og abort blant kvinner over 20 år. 12 Parallelt med reduksjonen hos kvinner år de siste 5 årene, har det vært en reduksjon hos åringer, noe som kan være et resultat av bedre prevensjon hos åringer og bedre kontinuitet i behandlingen. Legemiddelverket har gjennomført en kampanje for at prevensjon gis kontinuerlig fra seksuell debut til kvinnen har barneønske. Tilsvarende gjelder kvinner med særlig risiko for uønsket svangerskap og abort. Det dreier seg om risiko knyttet til blant annet rusmiddelmisbruk, etnisk- og seksuell minoritetsstatus. Utvidet rekvireringsrett for helsesøstre og jordmødre innebærer at det kan etableres et lavterskeltilbud om hormonell prevensjon på kvinnenes egne helsearenaer, som vil være et viktig bidrag til å forebygge uønsket svangerskap og abort. Forslaget om å utvide rekvireringsretten til å omfatte alle typer prevensjonsmidler, er i prinsippet allerede langt på vei gjennomført av Statens legemiddelverk. Legemiddelverkets liste over hormonelle prevensjonsmidler, som kan rekvireres av helsesøstre og jordmødre gjeldende fra , er basert på ATC-systemet, et internasjonalt system som brukes for å klassifisere legemidler. Listen inneholder alle prevensjonsmidler med ATC koder G02B og G03A med unntak av hormonspiral og p-stav. Ved utvidet rekvireringsrett vil behovet for listen bortfalle og helsesøstre og jordmødre vil ha samme ansvar som legene for å oppdatere seg i Legemiddelverkets veiledning om rekvirering av hormonell prevensjon og hvilke legemidler som gis ekstra fokus med hensyn til bivirkningsovervåkning. 2.1 Langtidsvirkende reversible prevensjonsmetoder (LARC) Tilfredshet med prevensjonsmetode, høy grad av sikkerhet mot graviditet, liten risiko for brukerfeil og kontinuitet i bruk er suksessfaktorer for at kvinner skal kunne forebygge sine uønskede svangerskap og aborter. Her viser nye store undersøkelser at LARC metodene er uovertrufne sammenlignet med andre prevensjonsmetoder. WHO anbefaler særlig økt bruk av de langtidsvirkende prevensjonsmetodene som også inkluderer kobberspiral fordi de kan brukes av mange kvinner uavhengig av deres alder og om de har født. Samtidig har de lav risiko for alvorlige bivirkninger. Hormonspiral ser også ut til å ha andre helsefordeler, blant annet ved å bidra til redusert risiko for svangerskap utenfor livmoren. Kopperspiral er særlig nyttig for kvinner som av medisinske eller andre grunner ikke kan, eller ikke ønsker å bruke hormonell prevensjon. WHO anbefaler at kvinner i langt høyere grad enn i dag får tilbud om disse metodene, og at helsepersonell som kan rekvirere prevensjon bør få god kompetanse i veiledning og praktiske ferdigheter for å kunne tilby p-stav og spiral til alle kvinner som ønsker det. I Norge har det helst vært kvinner over 30 år som har benyttet LARC metodene, fortrinnsvis spiral. Siden 2009 har Helsedirektoratet lagt ekstra vekt på å fremme bruken av langtidsvirkende prevensjon, og selv om p-stav og spiral fortsatt utgjør en liten andel av totalforbruket av prevensjon blant kvinner, viser tall fra Reseptregisteret en økning på ca 73 % i antall kvinner i aldersgruppen år som benyttet disse metodene i perioden bare bruk av p-stav har økt med 127 %. Siden 2009 har også stadig flere helsesøstre og jordmødre kompetanse i å sette inn p-stav og stadig flere jordmødre har kompetanse i å sette inn spiral. Praktisering av metodene gjøres enten på delegasjon av eller i nært samarbeid med lege, jf Helsepersonelloven 5. Helsedirektoratet har gjennomført en kartlegging av helsesøstres og jordmødres 3

29 kompetanse, ønsker om kompetanse og praktisering av LARC metodene. På bakgrunn av kartleggingen og ny oversikt fra MSD i 2013 estimerer Helsedirektoratet at minimum 10 % av helsesøstrene og jordmødrene med rekvireringsrett i dag har kompetanse som gjør dem i stand til å tilby p-stav. Minimum 31 % av jordmødrene har i dag kompetanse som gjør dem i stand til å tilby spiral, mens det foreløpig kun er noen få helsesøstre som har denne kompetansen 20. Som et ledd i arbeidet med å øke tilgjengeligheten til LARC metodene på landsbasis vurderer Helsedirektoratet imidlertid, at det er viktig å gi rom for at helsesøstre som ønsker det kan få rekvireringsrett og kompetanse i å praktisere denne metoden. På bakgrunn av de internasjonale og norske erfaringene ser Helsedirektoratet stor gevinst ved å øke tilgjengeligheten til LARC metodene. Det vil være hensiktsmessig at helsesøstre og jordmødre får rekvireringsrett på langtidsvirkende prevensjonsmidler, som spiral og p-stav slik at kvinner over hele landet kan få et lett tilgjengelig tilbud om disse metodene. 3. Gjeldende rett Helsesøstres og jordmødres rett til rekvirering følger av forskrift 27. april 1998 nr 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek 2-5, annet ledd, som lyder: Sykepleiere med helsesøsterutdanning og jordmødre, begge med autorisasjon eller lisens etter lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell, gis rett til å rekvirere prevensjonsmidler som er inntatt på særskilt liste fastsatt av Statens legemiddelverk. Listen publiseres og oppdateres av Statens legemiddelverk. Rekvireringsretten gjelder kvinner i alderen 16 til og med 19 år som ledd i yrkesutøvelse i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i den kommunale helsetjenesten. Det kreves at helsesøster/jordmor har gjennomført relevant utdanning i temaene samliv, seksualitet og prevensjon, og at den enkelte har Id-nummer som sykepleier med helsesøsterutdanning/jordmor i det offentlige Helsepersonellregisteret. Rekvireringsretten er omtalt i merknader til 2-3 annet ledd i forskrift av 3. april 2003 nr 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Retningslinjer for dagens rekvireringsrett er inntatt i Helsedirektoratets rundskriv I-1/ Erfaringer og gjeldende rett i andre land Flere europeiske land og land i OECD har ordninger med lett tilgjengelig prevensjon til kvinner gjennom subsidieringsordninger, ved at hormonell prevensjon kan kjøpes reseptfritt på apotek og ved at sykepleiere og jordmødre med relevant utdanning kan rekvirere hormonell prevensjon og gi helhetlige prevensjonskonsultasjoner. Innsetting av spiral av sykepleier, jordmor og andre helsearbeidere med adekvat trening har vært praktisert over store deler av verden siden 1980 årene, og oppsummeringsstudier fra mange land i regi av WHO har vist at disse helsepersonellgruppene yter sikker og effektiv tjeneste. 24 Kunnskapsoppsummeringer viser at slike ordninger gir gode resultater, økt tilgjengelighet gir høyere grad av tilfredshet med prevensjonen, etterlevelse av metodene for bruk og dermed bedre kontinuitet i prevensjonsbruk blant kvinner. 25 I Sverige har jordmødre med adekvat utdanning hatt rett til å rekvirere alle former prevensjon siden1996. Erfaringene har vært gode og svenske jordmødre har hovedansvaret for arbeidet med seksuell helse og gynekologiske helsekontroller hos kvinner i alle aldersgrupper på fødeklinikker, i privat praksis, i skolehelsearbeidet og på ungdomsmottagninger. Jordmødrenes rekvireringsrett til prevensjon er hjemlet i forskrifter fra Socialstyrelsen og Läkemedelsverket. 4

30 Storbritannia har hatt en nasjonal ordning med lett tilgjengelighet til prevensjon siden midten av 1970 årene. Ordningen innebærer gratis lavterskeltilbud med konsultasjon og gratis prevensjon. I 2000 fikk jordmødre og sykepleiere med kompetansegivende utdanning begrenset rekvireringsrett på hormonell prevensjon, og fra 2002 har jordmødre og sykepleiere med godkjente kvalifikasjoner hatt rett til å rekvirere en lang rekke legemidler inkludert hormonell prevensjon. Rekvireringsretten er hjemlet i den engelske lovgivningen om helsepersonell og lovgivningen om legemidler. Flere delstater i Australia og USA har innført liknende ordninger. Her har jordmor eller sykepleier med relevant kompetanse rett til å rekvirere hormonelle prevensjonsmidler når de arbeider innen nasjonale, eller lokale programmer for seksuell og reproduktiv helse. 5. Departementets vurderinger Lett tilgjengelighet til prevensjon skal bidra til å sikre kvinners rett til et trygt seksualliv uten risiko for uønsket graviditet og deres rett til å planlegge ønskede svangerskap. Dette velferdspolitiske prinsippet er et viktig utgangspunkt for departementets vurderinger. Samtidig vil det være stor kostnytteverdi forbundet med at prevensjonskonsultasjoner til et betydelig antall kvinner i Norge kan forskyves fra fastlegene til helsesøstre og jordmødre med god kompetanse. Internasjonalt er det en økende trend at slik oppgaveforskyvning innen helsetjenesten til profesjonsgrupper med kortere utdanninger blir vurdert både som faglig nyttig og samfunnsøkonomisk besparende. Helsesøstre og jordmødre som skal skrive ut og sette inn p-staver må også ha rekvireringsrett for lokalbedøvelse og adrenalin (dersom en jente skulle få et allergissjokk pga. bedøvelsen). En utvidet rekvireringsrett for helsesøstre og jordmødre vil gi en ordning som er enkel og forutsigbar for brukerne. Ordningen vil medføre likhet for samtlige helsepersonellgrupper som kan rekvirere prevensjon og gi prevensjonskonsultasjon, slik at kvinner kan vite at de kan få et helhetlig tilbud uavhengig av om de velger å gå til helsesøster, jordmor eller sin fastlege. Samtidig vil det være en ordning som er enkel for utdanningene og de aktuelle helsepersonellgruppene. Lov om helsepersonell 2. juli 1999 nr 64 4 om faglig forsvarlighet og kyndighet i utøvelse av helsetjeneste skal være det styrende prinsipp ved utvidelsen av rekvireringsretten. Kravet om faglig forsvarlighet forplikter helsesøstre og jordmødre med utvidet rekvireringsrett til å ha løpende praktisk kompetanse i prevensjonskonsultasjoner på samme måte som leger. Departementet vil se på mulighetene med å utvide ordningen med bidrag til prevensjonsmidler år til også å omfatte LARC (hormonelle LARC). 5.1 Kvinnegrupper som vil få særlig nytte av den nye ordningen Helsesøstre og jordmødre vil innen rammene for sin utdanning kunne bidra med veiledning og rekvirering av prevensjon til kvinner over 16 år på ulike arbeidsarenaer. Helsestasjonen er en slik arena. Helsestasjonen skal imidlertid fortsatt være et tilbud til barn, ungdom og deres familier og Helsedirektoratet anbefaler ingen endringer i selve helsestasjons- og skolehelsetjenesteforskriften, hvor det heter at helsestasjonen skal sørge for veiledning og rådgivning i familieplanlegging og seksualitet, samliv og prevensjon. Helsesøstre arbeider i økende grad i andre lavterskeltilbud, som oppsøkes av kvinner der majoriteten er mellom år, for spørsmål om seksuell helse. En arena der helsesøstre og jordmødre har et særlig potensial til å nå mange kvinner med behov for prevensjon og prevensjonskonsultasjon er studenthelsetjenestene, som er opprettet ved mange av landets universitet og høyskoler. 30 Andre arenaer er lavterskeltilbud til kvinnegrupper med særlig risiko for uønsket svangerskap og abort, for eksempel lavterskeltilbud for 5

31 rusmiddelmisbrukere, Amathea, familieplanleggingstilbud til sårbare etniske minoritetskvinner og asylant- flyktningehelsetjenesten. For jordmødre vil det være særlig aktuelt med prevensjonskonsultasjon til kvinner etter fødsel og abort. 5.2 Oppgaveforskyvning fra fastlegen til helsesøster og jordmor Det er reist bekymring over at utvidet rekvireringsrett for helsesøstre og jordmødre til å gjelde alle typer prevensjon kan medvirke til å uthule fastlegeordningen, som er ment å ivareta et helhetlig helsetilbud til hele befolkningen. Resultater fra brukerundersøkelser i 2003/2004 og 2010 har imidlertid vist at mer enn 50 % av kvinnene i aldersgruppen år ønsker å gå til fastlegen for prevensjon. Utvidet rekvireringsrett kan heller gi en annen gevinst. Evalueringene av fastlegeordningen viser forbedringer både i tilgjengelighet til allmennlegen og i oppfølgningen av den enkelte pasient. Likevel er det mangel på fastleger i flere av landets kommuner og fortsatt for lang ventetid for friske pasienter som for eksempel kvinner som trenger prevensjon. I tillegg får fastlegene stadig nye oppgaver. I denne sammenheng er det aktuelt å vurdere hvilke forebyggende oppgaver det kan være hensiktsmessig å overlate til andre helsepersonellgrupper. Prevensjonsveiledning og -konsultasjon kan være en slike oppgave. Prevensjon og spørsmål relatert til seksuell og reproduktiv helse er vanlige årsaker til legekonsultasjon for kvinner i fruktbar alder. De utgjør 16 % av konsultasjonene for kvinner i alderen 15 til 24 år og 21 % av alle konsultasjonene for kvinner i alderen 25 til 44 år. 33 Når prevensjonskonsultasjoner i større grad kan gjøres av kompetente helsesøstre og jordmødre, vil dette frigjøre tid hos fastlegene til andre pasienter og andre viktige oppgaver. 5.3 Dokumentasjonsplikt og behov for samarbeid med lege Det forutsettes at Helsepersonelllovens 4 om krav til faglig forsvarlighet og kyndighet i utøvelse av helsetjeneste legges til grunn ved en utvidelse av rekvireringsretten. 34 Det betyr at helsesøstre og jordmødre må ha en faglig forsvarlig grunnkompetanse i alle forhold vedrørende rekvireringsretten. Videre forplikter forsvarlighetskravet helsesøstre og jordmødre til å ha løpende praktisk kompetanse i prevensjonskonsultasjoner på samme måte som leger, og til å holde seg oppdatert på Legemiddelverkets informasjon og anbefalinger til helsepersonell om hormonell prevensjon, og veiledningen som gis i Sex og samfunns metodebok. Dagens utdanning gir helsesøstre og jordmødre kompetanse både i å vurdere og foreta selvstendige risikoavveininger ved rekvirering av prevensjon til friske unge kvinner, og i å vurdere når samarbeid med lege og/eller henvisning til spesialist er nødvendig eller påkrevd. Samarbeid med lege eller annet helsepersonell kan være særlig aktuelt i prevensjonskonsultasjoner av kvinner som det av medisinske eller andre grunner er vanskelig å gi god rådgivning om prevensjonsalternativ, eks. kvinner med ulike typer funksjonshemninger, kroniske lidelser, psykisk utviklingshemning, eller sykdommer og/eller medikamentbruk der det er vanskelig å foreta risikoavveining ved hormonell prevensjon. Samarbeid med lege/spesialist kan være av betydning dersom det er vanskelig å etterleve brukermetodene for enkelte typer prevensjon, samt plager knyttet til vanlige bivirkninger ved prevensjonen. Hensikten er å finne frem til den prevensjonsmetoden som kvinnen føler seg mest vel med. Ved mistanke om alvorlige bivirkninger vil henvisning og samarbeid med lege alltid være påkrevd. Ved en utvidelse av rekvireringsretten forutsettes det at helsesøstrenes og jordmødrenes samarbeid med og henvisning til fastlege eller spesialist er i tråd med kravene om faglig forsvarlig yrkesutøvelse for helsepersonell slik det er fastsatt i helsepersonelloven 4. Her er det tydelig presisert at helsepersonell skal innhente nødvendig bistand og viderehenvise pasienter der egne kvalifikasjoner ikke strekker til. 6

32 Helsesøstre og jordmødre har på samme måte som annet helsepersonell dokumentasjonsplikt i henhold til helsepersonelloven, se 39 og 40 som presiserer helsepersonells plikt til å føre journal og sikre at journalen oppfyller sin funksjon som redskap for ytelse av forsvarlig helsehjelp. Dette omfatter også bestemmelsene i journalforskriften. 35 Sex og samfunns metodebok for prevensjonsveiledning og seksuell helsekonsultasjon gir oppskrift på journalføring for samtlige prevensjonsmetoder og oversikt over anbefalt utstyr til tjenestesteder som skal gjennomføre prevensjonskonsultasjon, inklusive innsett av p-stav og spiral. 36 Det er reist bekymring for at en utvidet rekvireringsrett kan medvirke til at kvinnenes fastlege mister kontroll og totaloversikt over deres medikamentforbruk, og at dette kan føre til vansker i fastlegenes vurdering av hva som er det beste behandlingstilbudet til den enkelte kvinne. Med e-resept og elektronisk kjernejournal vil helsepersonell imidlertid få bedre oversikt over sine pasienters reseptbelagte medikamentforbruk, også bruk av hormonell prevensjon. 6. Bivirkninger ved hormonell prevensjon En oppsummering av Legemiddelverkets bivirkningsrapporter i perioden viser at det var meldt 14 dødsfall knyttet til bruk av hormonell prevensjon. Åtte av dødsfallene var knyttet il p-pillen Yasmin som nå er i ferd med å fases ut i Norge. Det Europeiske legemiddelkontoret vurderte i 2013 sikkerheten til alle kombinerte prevensjonsmidler (som inneholder østrogen og progestogen). Det er også laget nye tabeller over risiko for blodpropp for ulike prevensjonstyper. Tabell 1: Risiko for VTE med hormonelle prevensjonsmidler Progestogen i kombinerte hormonelle prevensjonsmidler (kombinert med etinlyøstradiol, med mindre annet er Relativ risiko sammenlignet medlevonorgestrel Beregnet blodpropp (VTE)- forekomst (per kvinner per brukerår) nevnt) Ikke-gravid ikke-bruker - 2 Minipiller (kun progestogen) (som Cerazette og Conludag) - 2 Levonorgestrel (som Loette, Oralcon, Microgynon) Noretisteron (og norgestimat) (som Synfase) Desogestrel/Drospirenon (og gestoden) (som Yasmin, Yasminelle og Yaz) Etonogestrel/Norelgestromin (som Nuvaring og Evra) Dienogest/Nomegestrolacetat (E2) (og klormadinon) (som Qlaira og Zoely) Utgangspunkt 5-7 1, ,5-2, ,0-2, Må bekreftes 1 Må bekreftes 1 E2 østradiol Særlige risikofaktorer for alvorlige bivirkninger er oppstart med prevensjonsmiddel, overvekt og røyking, arvelige blodpropptendenser og andre sykdommer. Risikoen er størst de første 6-12 måneder etter oppstart med kombinasjons-p-piller. Senere er risikoen betydelig lavere. Det har vært diskutert om bytte av p-pille også kan gi økt risiko, men dette er usikkert. 7

33 Legemiddelverket har siden 2010 gjennomført et løpende informasjonsarbeid til kvinner og aktuelle helsepersonellgrupper om førstevalg av hormonell prevensjon, risiko for blodpropp ved bruk av p-piller og hvilke symptomer man skal være oppmerksom på. Informasjon oppdateres løpende på Legemiddelverkets nettsider For å sikre trygg bruk av p-piller har Legemiddelverket i samarbeid med legemiddelindustrien laget informasjon om alvorlige bivirkninger, som skal være med i all markedsføring. I perioden fra 2010 har det skjedd en markant økning i bruken av kombinasjonspreparater med minst risiko for blodpropp, samtidig som preparater med høy risiko i stor grad fases ut. For å oppdage nye bivirkninger må helsepersonell være årvåkne og tenke mulighet for bivirkning når uventede reaksjoner oppstår hos pasientene. Det er viktig at helsesøstre og jordmødre har oversikt over prevensjonsmidler som står på Legemiddelverkets overvåkingsliste, oversikt over hvilke prevensjonsmidler Legemiddelverket anbefaler som førstevalg for prevensjon, samt god kompetanse i anamnese ved oppstart av prevensjon. Legemiddelverket har konkludert med at utvidet rekvireringsrett for helsesøstre og jordmødre ikke vil føre til økt forekomst av alvorlige bivirkninger, men at det med gode rutiner kan bli meldt inn flere bivirkninger som Legemiddelverket ikke får i dag. Helsesøstre og jordmødre oppfordres til å melde inn bivirkninger til Legemiddelverket. 7. Opplæringsbehov og justeringer i helsesøstre og jordmødres prevensjonsutdanning Kompetansekrav og krav til dagens prevensjonsutdanning er beskrevet i Helsedirektoratets rundskriv I-1/2006, som gir retningslinjene for helsesøstres og jordmødres rett til å rekvirere prevensjonsmidler til kvinner i alder 16 tom 19 år. 7.1 Krav til kompetanse ved utvidet rekvireringsrett Utvidelse av rekvireringsretten innebærer at helsesøstre og jordmødre må ha kompetanse i å gi råd og formidle optimale prevensjonsmetoder til kvinner fra16 år frem til menopause. Helsedirektoratet vurderer at denne kompetansen dekkes gjennom dagens utdanning når det gjelder friske kvinner under 35 år. I følge vurderingen krever utvidelsen imidlertid at helsesøstre og jordmødre må ha særlig kompetanse i rådgivning, anamnese og risikoavveining ved rekvirering og anbefaling av prevensjon til kvinner over 35 år. Det gjelder spesielt medisinske forhold og tilstander som tilsier at hormonell prevensjon er kontraindisert, eller bare kan brukes etter nøye risikoavveining. Det gjelder også råd og veiledning om prevensjon og sikkerhet mot graviditet rundt menopause. Helsesøstre og jordmødre som skal rekvirere p-stav og spiral må ha dokumentert kompetanse som tilfredsstiller internasjonale kompetansebeskrivelser for disse metodene både når det gjelder teoretiske og praktiske ferdigheter. 7.2 Justeringer i prevensjonsutdanningen og krav til dokumentasjon Utvidelse av rekvireringsretten krever en justering av helsesøstre og jordmødres prevensjonsutdanning som kan møte de nye kravene til kompetanse beskrevet over. Helsedirektoratet og sentrale fagmiljøer vurderer at utdanningen justeres med hovedvekt på følgende temaer: Medisinske forhold knyttet til kvinnehelse og prevensjon med vekt på tema som er viktig for prevensjonsveiledning frem mot menopausen spesielt medisinske forhold, rådgivning, anamnese og risikoavveining ved rekvirering og anbefaling av prevensjon til kvinner over 35 år. Farmakologi med vekt på grundig skolering i alle typer hormonelle prevensjonsmidler og interaksjoner med andre legemidler. 8

34 Alvorlige bivirkninger og forholdsregler ved mistanke om alvorlige bivirkninger, som inkluderer opplæring i pasientkommunikasjon om bivirkninger og samarbeid/henvisning til spesialist eller lege Alt regelverk som er relevant i forhold til den utvidede rekvireringsretten Anbefalingen er at halvparten av opplæringen (ca 20 timer) skal dekke disse temaene og at utdanningen skal følge standardiserte nasjonale kompetansemål og dokumenteres gjennom en skriftlig eksamen. Det foreslås at denne del av opplæringen gjøres gjennom et 20 timers modulbasert e-læringskurs med tilhørende e-eksamen. Helsesøstre og jordmødre med dagens prevensjonsutdanning (ca 4 500) må ta e-kurset med bestått eksamen for å få utvidet rekvireringsrett på hormonell prevensjon. Høyskolene har i dag en rutine på at sykepleiere med helsesøsterutdanning og jordmødre som har gjennomført prevensjonsopplæringen registreres av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Ved utvidet rekvireringsrett anbefaler Helsedirektoratet at melding om bestått eksamen legges til grunn for denne registreringen. I andre land gis den praktiske opplæringen i forlengelsen av de teoretiske grunnutdanningene og for spiral i samarbeid med praksissteder med høy kompetanse og løpende erfaring med denne metoden. Opplærings-krav for praktisering av de langtidsvirkende prevensjonsmetodene er beskrevet i kliniske veiledninger og i kompetansebeskrivelser til de aktuelle helsepersonellgruppene Ved utvidet rekvireringsrett som omfatter p-stav og spiral må høgskoleutdanningene til helsesøstre og jordmødre legge til rette for opplæring som følger de internasjonale kompetansebeskrivelsene. Flere av høgskoleutdanningene ivaretar dette allerede i dag. P-stav settes under huden i overarmen med en enkel applikator. Enkelte høyskoleutdanninger har allerede lagt til grunnkurs med praktisk opplæring i p-stav i forlengelse av prevensjonsutdanningen, slik det anbefales av det svenske legemiddelverket. Deltakerne får særskilt kursbevis på dette. Majoriteten av høgskoleutdanningen har planer om å ha slike kurs i siste semester av helsesøstrenes og jordmødrenes utdanning i løpet av I andre land der sykepleier, jordmor og andre helsearbeidere med adekvat trening praktiserer innsetting av spiral, består utdanningen av timers teoretisk opplæring i relevante gynekologiske undersøkelser, og trening i innsetting/fjerning av spiral på modell. I tillegg kreves 30 timers klinisk praksis med en erfaren veileder i innsetting og fjerning av spiral på klienter. Det er ikke spesifikke krav til omfang, praktisk trening er fullført når veileder vurderer at lærlingen har tilstrekkelig og forsvarlig kompetanse. Dagens jordmorutdanning er et toårig mastergradsstudium. Utdanningsstedene er kommet noe ulikt i sin planlegging og gjennomføring av mastergradsutdanningen. Som en del av studiet er det fastsatt ca. 50 timer undervisning i tema kvinnehelse inkludert opplæring i gynekologisk sykdom og undersøkelse. De kliniske studiene er knyttet til ungdomshelsestasjoner og poliklinikker som gir tilbud til kvinner i ulike aldersgrupper. I kraft av sin autorisasjon som jordmor gir dette jordmødre kvalifikasjoner til å tilby prevensjonsveiledning, rekvirering av prevensjon, innsetting av p-stav og spiral samt cytologiprøve. Når det gjelder praktisk ferdighetstrening i spiral og cytologiprøvetaking opplæres jordmorstudentene i dag gjennom øvelse på modell før de skal ut i klinisk praksis. Høgskolen i Vestfold har sendt studentene for klinisk ferdighetstrening til Sverige. Høgskolen i Bergen og Trondheim samarbeider om et nytt prosjekt som skal inneholde klinisk ferdighetstrening i Sverige. Den svenske opplæringen tilfredsstiller de internasjonale kravene til praktisk kompetanse som er nevnt over. Ved Universitetet i Tromsø varierer den kliniske 9

35 ferdighetstreningen noe med hvor studentene har praksis. Høgskolen i Oslo og Akershus har foreløpig ikke klinisk ferdighetstrening for sine jordmorstudenter. Ved utvidet rekvireringsrett for helsesøstre og jordmødre vil samtlige jordmorutdanninger imidlertid justere sin opplæring slik at de er i tråd med de internasjonale/svenske kompetansebeskrivelsene. Helsesøstre som ønsker å benytte rekvireringsrett og praktisere innsett av spiral, må dokumentere sin teoretiske opplæring og pratiske ferdigheter på samme måte som jordmødrene. Høgskolene vil derfor tilrettelegge for at de kan hospitere på relevante deler av jordmorudanningen. 7.3 Organisering av opplæringen og behov for overgangsordninger Dersom justeringene i prevensjonsopplæringen kan gjennomføres fra 2015 vil sykepleiere som starter på helsesøster- og jordmorutdanningen automatisk få den opplæringen som er en forutsetning for utvidet rekvireringsrett. Høgskolene står fritt til å organisere opplæringen. For flere av høyskolene er det imidlertid mest hensiktsmessig å legge opplæringen til avgrensede kursmoduler. For at alle helsesøstre og jordmødre som ønsker utvidet rekvireringsrett skal få den samme kompetansen er det nødvendig å etablere overgangsordninger. Siden helsesøstre og jordmødre i varierende grad har gjennomført kompetansehevende tiltak mht samliv, seksualitet og prevensjon er det behov for et gradert utdanningstilbud for ferdig utdannede helsesøstre og jordmødre som ennå ikke har gjennomført relevant utdanning i temaene samliv, seksualitet og prevensjon helsesøstre og jordmødre som har gjennomført prevensjonsopplæringen sykepleiere som for tiden er under etterutdanning for å bli henholdsvis helsesøstre og jordmødre Helsedirektoratet og fagmiljøene anbefaler at gruppen av helsesøstre og jordmødre som ennå ikke har gjennomført relevant grunnutdanning i temaene samliv, seksualitet og prevensjon gjennomfører opplæringen gjennom etterutdanningskurs med tilhørende eksamen arrangert av høyskolene. Opptrening i kommunikasjonsferdigheter, skjønnsmessige vurderinger og regelverksfortolkninger blir godt ivaretatt i et fagmiljø der det legges opp til flere læringsmetoder med en blanding av teoretisk kunnskap, arbeidspraksis, veiledning og gruppeoppgaver. Gruppen av helsesøstre og jordmødre, ca 4500, som allerede har gjennomført dagens prevensjonsutdanning trenger en mindre omfattende læringsløsning. Denne gruppen trenger kun å gjennomføre e-læringskurset som ivaretar de nye kompetansekravene med tilhørende eksamen. Høgskolene vil ha ansvar for å administrere ordningen. Sykepleiere som i dag er under helsesøster- og jordmorutdanning vil enten få dagens prevensjonsopplæring eller opplæringen som tilfredsstiller de nye kompetansekravene, avhengig hvor langt de er kommet i studiet når den nye opplæringen settes i gang. Gruppen med dagens prevensjonsopplæring må i tillegg gjennomføre e-læringskurset med eksamen. Også dette kan gjøres innenfor rammene av den ordinære helsesøster- og jordmorutdanningen. 8. Forslag til forskriftsendringer Departementet foreslår følgende endringer i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek 2-5: Nytt annet ledd skal lyde: Sykepleiere med helsesøsterutdanning og jordmødre med autorisasjon eller lisens etter lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell, gis rett til å rekvirere alle typer 10

36 prevensjonsmidler til kvinner fra fylte 16 år, samt legemidler til bruk i praksis som er nødvendig for administrering av prevensjonsmidlene. Tidligere annet ledd, 4. punktum blir nytt tredje ledd og skal lyde: Det kreves at sykepleier med helsesøsterutdanning/jordmor har gjennomført relevant utdanning i temaene samliv, seksualitet og prevensjon, og at den enkelte har Id-nummer som sykepleier med helsesøsterutdanning/jordmor i det offentlige Helsepersonellregisteret. Det har blitt vurdert om det er nødvendig å sette inn formuleringen: «Liste over legemidler som kan rekvireres til bruk i praksis fastsettes av Statens legemiddelverk» som nytt annet punktum i utkastet til nytt annet ledd. Legemiddelverkets vurdering er at en slik detaljering antagelig er unødvendig, jfr. forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek 2-2 hvoretter tannleger kan rekvirere de legemidler som er nødvendige i deres praksis. Det er ikke behov for å endre forskrift 3. april 2003 nr 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 2-3 annet ledd. Fjerde ledd i merknadene til bestemmelsen bør imidlertid oppdateres. Helsepersonelloven 4 om krav til faglig forsvarlighet og kyndighet i utøvelse av helsetjeneste og 25 om opplysninger til samarbeidende personell har vært grundig vurdert i forhold til endringsforslaget. I tilegg har behov for mulige endringer i pasientjournalforskriften 15 som knytter seg til helsepersonelloven 45 om overføring, utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger vært drøftet. Departementet mener, i likhet med Helsedirektoratet, at det ikke er behov for endringer i disse regelverkene. Det vil være behov for å utvikle retningslinjer for den utvidede rekvireringsretten for helsesøstre og jordmødre og Helsedirektoratet tar derfor sikte på å gi ut et nytt rundskriv som erstatter rundskriv I-1/ Økonomiske og administrative konsekvenser Helsedirektoratet og aktuelle fagmiljø vurderer at det ikke vil være større administrative konsekvenser eller økonomiske merkostnader av forslaget. Den viktigste konsekvens av utvidet rekvireringsrett på prevensjon for helsesøstre og jordmødre er helsegevinsten for kvinner. Økt tilgjengelighet til prevensjon kan bidra til bedre og mer kontinuerlig prevensjonsbruk og til at kvinner får bedre kontroll med egen seksuell helse. En annen positiv effekt er at fastlegene kan frigjøre tid til andre pasienter og helseoppgaver, når prevensjonskonsultasjoner kan gjøres av helsesøstre og jordmødre. På lengre sikt kan dette bidra til samfunnsøkonomiske besparelser. I tabellen i punkt 9. 7 gir Helsedirektoratet en samlet oversikt over økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget. Her er det også tatt hensyn til potensielle endringer i antall prevensjonsbrukere og i abortforekomst. Punktene under beskriver grunnlaget for vurderinger og bergninger i tabellen. 9.1 Fremtidig omfang av helsesøstre og jordmødre med rekvireringsrett på hormonell prevensjon Pr har i alt helsesøstre og 1168 jordmødre rekvireringsrett på hormonell prevensjon til kvinner i alderen 16 tom 19 år. I perioden har det vært ca. 285 nyutdannede helsesøstre og jordmødre årlig, (ca. 200 helsesøstre og 85 jordmødre). Med en tilsvarende utdanningsprogresjon kan det forventes ca 300 nye helsesøstre og jordmødre med rekvireringsrett pr år fremover. Det er ikke grunn til at tro at dette antallet vil øke

37 9.2 Potensielle endringer i antall brukere av hormonell prevensjon I perioden hentet gjennomsnittlig kvinner årlig fra 16 år og oppover ut resept på hormonell prevensjon. Ca var kvinner i aldersgruppen 16 tom 19 år. Reseptregisteret har anslått at ca 70 % - 90 % av åringene benyttet ordningen med resept på prevensjon fra helsesøster eller jordmor. I aldersgruppene over 19 år var det ca kvinner som årlig fikk rekvirert prevensjon fra lege. Kvinner i alderen år utgjør den største andel, ca årlig. Prosentvis økning i antall prevensjonsbrukere i perioden er mellom 3.5 % 7 % for de ulike aldersgruppene Antall kvinner som vil velge helsesøster/jordmor fremfor fastlegen til prevensjonskonsultasjon og potensielle innsparinger Det er vanskelig å gi et eksakt estimat på hvor mange kvinner over 20 år som vil benytte seg av tilbudet. Resultater fra brukerundersøkelser referert i punkt 4.3 viser at noe over halvparten av kvinnene i alderen år ønsker å gå til fastlegen for prevensjon. Når det gjelder kvinner eldre enn 30 år antar Helsedirektoratet at majoriteten vil benytte fastlegen. I beregningsgrunnlaget har Helsedirektoratet lagt til grunn at ca kvinner i alder 20 år og oppover vil benytte helsesøster til prevensjon/prevensjonskonsultasjon, mens kvinner (halvparten av gravide i en årskohort) vil benytte jordmor. Vurderinger fra HELFO støtter opp om dette. I beregningene for potensielle kostnader og innsparinger er honorar og refusjonstakst basert på normaltariffen for leger og honorar og refusjonstakst for jordmødre lagt til grunn. 9.4 Behov for nye årsverk for helsesøstre og jordmødre - konsekvenser for kommunesektoren Dekningsgraden helsesøstre og jordmødre totalt i landets kommuner pr i dag er basert på tall fra KOSTRA i Antall helsesøsterårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten var 2076 i Antall jordmorårsverk i kommunehelsetjenesten var 295. Et fåtall jordmødre (ca 30) arbeider i privat praksis, de fleste med det offentlige som hovedarbeidsgiver. Helsedirektoratet har dokumentert et stort gap mellom rapporterte årsverk og den anbefalte nasjonale minstenorm for bemanning både når det gjelder helsesøstre og jordmødre i kommunene Fra 2014 er det imidlertid bestemt at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal styrkes med 300 nye stillinger. Stortinget har også sluttet seg til at jordmortjenesten skal styrkes. Det vil imidlertid gå flere år før de anbefalte bemanningsnormer kan innfris. I denne sammenheng er det viktig å vurdere hvilken belastning rekvirering av prevensjon og prevensjonskonsultasjon til kvinner over 19 år vil medføre økonomisk og bemanningsmessig for kommunene. I beregningen har Helsedirektoratet lagt til grunn en konsultasjonstid på 20 minutter 2 ganger pr år. Dette er et maksimumstall fordi majoriteten (ca ¾) av kvinner over 20 år allerede er brukere av hormonell prevensjon og derfor bare vil trenge en konsultasjon for fornyelse av resept hvert annet eller tredje år. Innlegg eller skifte av p-stav vil være aktuelt en gang hvert tredje år. Innsett eller skifte av spiral hvert femte til sjette år. For å lette tilgjengeligheten til prevensjon for kvinner under utdanning er det opprettet tilbud om prevensjonskonsultasjon ved 20 studiesteder i landet. De fleste brukerne er i alderen år. Majoriteten av tilbudene er lagt til den lokale helsestasjon. Helsesøster gjennomfører anamnese/veiledning mens resept utskrives av lege. I 2011 hadde studenttilbudene ca konsultasjoner. Tilbudene samfinansieres av kommunen, Studentsamskipnaden og midler fra Handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort med ca 1/3 fra hver. Beregningsgrunnlaget er basert på tall fra Justeringer i dagens prevensjonsutdanning for helsesøstre og jordmødre Justeringen i prevensjonsutdanningen krever utvikling av et 20 timers e-læringskurs med tilhørende eksamen. E- læringskurset må gjennomføres både innen helsesøstrenes og jordmødrenes ordinære utdanning, og for de ca helsesøstre og jordmødre som 12

38 allerede har dagens prevensjonsopplæring. Opplæringen kan arrangeres slik at de ferdigutdannete helsesøstrene og jordmødrene kan gjennomføre kurs og avlegge e-eksamen hjemmefra. Dersom kurset legges på en statlig e-læringsplatform, vil det være få administrative og økonomiske konsekvenser forbundet med kurs og eksamen, teknisk vedlikehold og oppgradering. I beregningsgrunnlaget er det tatt høyde for dette samt en engangskostnad for utvikling av kurset. Når det gjelder den praktiske opplæring i ferdigheter vedrørende p-stav kan dette enkelt integreres i høyskolenes ordinære utdanning for helsesøstre og jordmødre, slik det allerede er gjennomført eller planlagt gjennomført ved høgskolene i dag. Jordmødrene vil fra ha tilstrekkelig teoretiske og grunnleggende praktiske ferdigheter i å sette inn spiral gjennom omleggingen av jordmorutdanningen til mastergradstudium. De fleste har i dag en ordning der jordmorstudentene får klinisk praksis på et egnet og kompetent praksissted. 9.6 Konsekvenser for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), Statens helsetilsyn og Helsedirektoratet SAFH opplyser at det vil være minimalt merarbeid forbundet med registrering i helsepersonellregisteret av helsesøstre og jordmødre med den nye kompetansen. Registreringen vil derfor ikke ha administrative og økonomiske konsekvenser for SAFH. Helsetilsynet vil få en ny tilsynsoppgave med å overvåke om bestemmelsene som fastsettes ved utvidet rekvireringsrett overholdes. Helsedirektoratet vil som tidligere ha ansvar for å koordinere faglig oppdatering av høyskolene, samt ha ansvar for engangsoppgaver i forbindelse med utvikling av nødvendige veiledere og undervisningsopplegg i forhold til de nye kompetansekravene for helsesøstre og jordmødre med utvidet rekvireringsrett. 9.7 Samlede konsekvenser av forslaget Under gis en samlet oversikt over konsekvenser av utvidet rekvireringsrett på hormonell prevensjon for helsesøstre og jordmødre sammenlignet med rekvirering og konsultasjon hos fastlege. Oversikten er basert på rekvirering av prevensjon og -konsultasjon til kvinner fra 20 år og oppover. Dagens ordning - prevensjon hos lege Prevensjon hos helsesøster og jordmor Demografiske/administrative konsekvenser Beregnet antall brukere Ca Antatt årlig nedgang i abortforekomst basert på endringer i aborttallene Ca 5 % Beregnet på endringen i aborttallet blant fertile kvinner år i perioden Minimum ca Maksimum ca Ca 5 % - 10 % Estimert på endringen i aborttallet blant fertile kvinner år i perioden , der det er forsøkt kompensert for subsidiering Antatt årlig økning i antall prevensjonsbrukere totalt i alder år estimert på endringene i prevensjonsbruk Ca 5 % Ca 7 % -15 % 13

39 Antatt årlig økning i antall LARC brukere i alder år estimert på endringene i prevensjonsbruk Ca % Ca 50 % 100 % Antall nye årsverk estimert på antall kvinner som vil benytte tilbudet og en antatt konsultasjonstid på 20 min 2 ganger årlig Frigjort tid hos helsepersonell estimert på antall kvinner som vil benytte tilbudet og en antatt konsultasjonstid på 20 min 2 ganger årlig Ingen Ca årsverk Totalt Ca helsesøsterårsverk og ca jordmorårsverk Gjennomsnittlig 0,1 0,2 årsverk pr kommune Ingen Administrative konsekvenser av opplæringstiltak innen utdanningene (tidsbruk) Halvparten (20 timer) av opplæringen gjennom e-læring innebærer en tidsmessig besparing på 50% Administrative konsekvenser av opplæringstiltak for ferdig utdannet personell (tidsbruk) Usikkert enkelte fastleger kan trenge påfyll av kunnskaper og ferdighetstrening i p-stav og spiral Ca ferdigutdannete helsesøstre og jordmødre må gjennomføre e-læringskurs. Økt tidsbruk og administrasjon for utdanningene usikkert Antatt tid før ordningen er implementert på landsbasis. Estimert på bakgrunn av tid for landsdekkende implementering av rekvireringsordning til kvinner år Årlige kostnader ved beregnet årsverk brukt til prevensjon/ konsultasjon. Beregnings-grunnlag ca kr pr årsverk for helsesøstre/ jordmødre og ca kr for leger Ingen Økonomiske konsekvenser Ca 36 mill kr 64 mill kr totalt Ca kr kr I gjennomsnitt pr kommune Ca 3 5 år Ca 25 mill kr 45 mill kr totalt Ca kr kr gjennomsnitt pr kommune 14

40 Kostnader for prevensjon/seksuelt helsetilbud ved 20 av landets høgskoler og universitet Totalt 5 mill kr 6 mill kr Stat og kommune 3.4 mill kr 4 mill kr Studentsamskipnad 1.6 mill kr - 2 mill kr Totalt 5 mill kr 6 mill kr Stat og kommune 3.4 mill kr 4 mill kr Studentsamskipnad 1.6 mill kr - 2 mill kr Kostnader og administrasjon ved registrering av helsepersonell med særskilt rekvireringsrett på prevensjon. Ingen Ingen kostnader Minimalt med administrasjon Kostnader for faglig og teknisk utvikling samt vedlikehold av e- læringskurs Kostnader ved administrering av opplæringen Kostnader for opplæring i spiral og p-stav Årlige kostnader og besparelser for kvinnene inkludert p- stav og spiral. Utgangspunkt i henholdsvis og kvinner Årligere besparelser for kvinnene ved nedgang i abort. Estimert på tidligere beregninger fra Helsedirektoratet 52 Ingen nye kostnader for teoretisk og praktisk grunnopplæring som inngår i dagens utdanninger Få kostnader for praktisk grunnopplæring i p-stav for ferdigutdannete. MSD tilbyr gratis kurs Kostnader for praktisk opplæring i spiral for ferdigutdannete usikkert Kostnad Ca 13.6 mill kr 27.2 mill. kr Ingen Ca 1 mill. kr i engangskostnad Ca kr kr i årlig oppdatering Administrasjonskostnader usikkert vanskelig å beregne Ingen nye kostnader for teoretisk og praktisk grunnopplæring som inngår i dagens utdanninger Få kostnader for praktisk grunnopplæring i p-stav for ferdigutdannete. MSD tilbyr gratis kurs Kostnader for praktisk opplæring i spiral for ferdigutdannete usikkert Kostnad 1.1 mill kr Besparelse Ca 13.6 mill. kr 27.2 mill. kr Ca kr kr ved en årlig nedgang på 5 10 % 15

41 Kostnader og besparelser for stat og kommune inkludert p- stav og spiral. Utgangspunkt i henholdsvis og kvinner Årligere besparelser for staten ved nedgang i aborttallet. Estimat fra tidligere beregninger fra Helsedirektoratet. Kostnad 14 mill. kr - 28 mill. kr Ca kr ved en årlig nedgang på 5 % Innsparing 14 mill. 28 mill. kr Ca kr 1 mill. kr ved en årlig nedgang på 5 10 % Årlige kostnader for kvinnene totalt Årlige innsparingsmuligheter for kvinnene totalt Årlige kostnader for stat og kommune totalt Årlige innsparingsmuligheter for stat og kommune og kommune totalt Ca 13.3 mill kr 27.2 mill kr Ingen Ca 53.4 mill kr 96 mill kr kr Ca 1. 1 mill. kr 13.8 mill kr 27.6 mill kr Ca 28.5 mill kr 49.1 mill kr Ca 25 mill 47 mill kr 1 Helse- og omsorgsdepartementet.(2002): Rundskriv 1-3/2002. Forebygging av uønsket svangerskap og abort. Retningslinjer for helsesøstres og jordmødres rett til å rekvirere prevensjonsmidler til kvinner i alderen 16 til og med 19 år 2 Helse- og omsorgsdepartementet (2006): Rundskriv I - 1/2006. Forebygging av uønsket svangerskap og abort blant tenåringer - Innføring av fast bidragssats for dekning av utgifter til hormonell prevensjon til unge kvinner i alderen 16 til og med 19 år 3 Tall fra Statens autorisasjonskontor, april Skjeldestad F E (2012): Forskrivning av prevensjon til unge kvinner. Tidskr Nor Legeforen nr 3, 2012; 132: Tall fra reseptregisteret august SSB (2014): Statistikkbanken, Folkemengde 1 januar, etter region, kjønn, alder. 7 Løkeland, M et al (2014) Rapport om svangerskapsavbrudd for Register over svangerskapsavbrudd, Folkehelseinstituttet 8 Se National institute of public health, Finland (2013): Induced abortion in the Nordic countries Skjeldestad, FE (2001): Forsøk med samlivs- og prevensjonsveiledning i kommuner Hovedrapport. SINTEF Unimed, Trondheim 10 For nærmere diskusjon og referanser, se Helsedirektoratet (2012): Lett tilgjengelig prevensjon til unge kvinner. Helsedirektoratets vurdering og anbefalinger 11 Øren A, Leistad L, Haugan T (2010): Endres prevensjonsvaner og abortrate hos kvinner år ved tilbud om gratis hormonell prevensjon? SINTEF rapport A Gjengitt i Helsedirektoratet (2010): Forebygging av uønsket svangerskap og abort strategier for bedre seksuell helse 13 Winner B et al (2012): Effectiveness of Long-Acting Reversible Contraception. New England Journal of Medicine 366:21, May Hovedresultater gjengitt i Tidsakrift Nor Legeforen 2012, 132: Peipert J F et al (2011): Continuation and Satisfaction of Reversible Contraception. Obstetrics & Gynecology, vol 117, no5, may WHO (2005): Pharmaceuticals Newsletter 2005, No. 02. Tilgjengelig på 16 WHOs anbefalinger er gjengitt i National institute for health and clinical excellence (2005). Long acting reversible contraception. Clinical guideline 30 16

42 17 Royal college of gynaecologists and obstetricians. Clinical effectiveness unit (2007): Interuterine contraception. 19 Nye undersøkelser viser at svangerskap utenfor livmoren er sjelden blant kvinner som bruker spiral. Forekomsten av ektopisk svangerskap blant kvinner som bruker spiral er 12. pr kvinner pr år, mens tilsvarende tall for kvinner som ikke bruker prevensjon er 65 pr kvinner pr år. Gjenngitt fra WHO I samarbeid med John Hopkins, Bloomberg school of public health : Family planning. A global handbook for providers. Tilgjengelig på: 20 MSD oversendelse til Helsedirektoratet mars 2013: Ca 300 helsesøstre og jordmødre har hatt kurs i praktisk innsett av p-stav fra oktober IPPF EN (2007): Reimbursement and prescription of hormonal contraception in Europe. Information compiled following a request from Duarte Vilar, Portugal to some EN Member Associations 22 Committee on Preventive Services for Women; institute of medicine(2011): Clinical Preventive Services for Women: Closing the Gaps. National Academy on Sciences. http.// 23 Marston C, Cleland J (2004): Marston C, Cleland J (2004) The effect on contraception on obstetric outcomes. Who, department of reproductive health research, Geneva 24 Resultater av WHO oppsummeringer og referanser gjengitt i The Johns Hopkins School of Public Health (1995): Population reports. IUDs an update. Volume XXIII, Number 5, December, Tilgjengelig: 25 Se f.eks WHO (2002): Selected practice recommendations for contraceptive use. Evidence-based guidelines for family planning 26 SOSFS 1996:21: Socialstyrelsens föreskrifter och allmänna råd om rätt för barnmorskor att förskriva läkemedel i födelsekontrollerande syfte 27 LVFS 1997:10: Läkemedelsverkets föreskrifter om förordnande och utlämnande av läkemedel m m. 28 FPA EN (2002): Factsheet, Family planning services in UK. Tilgjengelig på www. fpa.org.uk 29 The National Health Service (Pharmaceutical Services) and (General Medical Services) (No. 2) Amendment Regulations For en nærmere beskrivelse av dette tilbudet, se pkt 5.4 i høringsutkastet 31 Brukerundersøkelser 2003/2004. Gjengitt i HelseHelsedirektoratet (2008): Utvidet rett til rekvirering av hormonelle prevensjonsmidler for helsesøstre og jordmødre. Helsedirektotatets vurdering 32 Øren A, Leistad L, Haugan T (2010): Endres prevensjonsvaner og abortrate hos kvinner år ved tilbud om gratis hormonell prevensjon? SINTEF rapport A Elin Skretting Lunde (2007): Hva slags problemer går vi til fastlegen med. Samfunnspeilet nr. 3, Rundskriv I-20/2001 Lov om helsepersonell m.v. Tilgjengelig på 35 Helse- og omsorgsdepartementet: FOR nr 1385: Forskrift om pasientjournal. Sist endret i henhold til FOR Sex og samfunn (2010): Metodebok Hortemo S, Madsen S (2012): Hvilken p-pille bør være førstevalg. Tidsskrift for helsesøstre Se legemiddelverkets nettsider 39 Royal college of nursing (2007): Fitting intrauterine devices. RNC guidance for nurses and midwives 40 Royal college of nursing (2007): Inserting and removing subdermal contraceptive implants 41 National Institute for Health and Clinical Excellence (2005): CG 30 Long-acting reversible contraception: NICE guideline 42 Läkemedelsverket (2007): Produktresume og veiledning Implanon. Läkemedelsverket anbefaler at leger og jordmødre følger produsentens kurser for kompetanse i innsett og fjerning av implantat. Tilgjengelig på 43 Socialstyrelsen (2006): Kompetensbeskrivning för legitimerad barnmorska 44 Oversikt fra Statens autorisasjonskontor mars Oversikt fra Folkehelsa, Reseptregisteret mars Den Norske legeforening (2013): Normaltariff for privat allmenn praksis Den Norske Jordmorforening (2012): Takster i helsestasjon Tilgjengelig fra: 48 Helsedirektoratet, TNT Gallup (2010): Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten 49 Helsedirektoratet (2010): Utviklingsstrategi for jordmortjenesten 50 Helsedirektoratet (2012): Statusrapport juni Handlingsplan Forebygging av uønsket svangerskap og abort strategier for bedre seksuell helse 51 Gåsemyr K, Totalandsdal J K, Mjaatvedt A G, Seliussen I, Engelund I E, Ebbing M (2013): Rapport om svangerskapsavbrudd for Helsedirektoratet (2012): Lett tilgjengelig prevensjon til unge kvinner. Helsedirektoratets vurdering og anbefalinger. IS

43 Status bompengar «Austevollsbrua» Til: Styret i Austevoll bruselskap A/S, Statens vegvesen og Austevoll kommunestyre Frå : Styreleiar i Austevoll bruselskap A/S Helge Andre Njåstad Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/ / / Austevoll bruselskap status bompengar pr august 2014 Månad Bompengar 2011 Bompengar 2012 Bompengar 2013 Prognose 2014 Bompengar 2014 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Totalt Auke 111 % 106% 103 %

44 Austevoll kommune Side 2 av Bompengar 2012 Bompengar 2013 Prognose 2014 Bompengar Nøkkeltal: Pr Innkrevd til no: Prognose: Avvik: Skal inn Gjenstår Dato for siste dag med innkrevjing (prognose): 28.desember 2019 Kommentarar: I samband med innkrevjing av bompengar er det avtalefesta at Fosen Namsos Sjø AS skal få 2 % provisjon for denne innkrevjingstenesta. Fosen Namsos Sjø AS har i ettersyn hos seg blitt gjort oppmerksam på at provisjon er momspliktig. Austevoll bruseskap AS har difor blitt etterfakturert kr ,- i meirverdiavgift for denne tenesta i frå starten av kontrakten i Veksten i inntekter og veksten i trafikk står ikkje i stil og dette skyldast stor auke i elbil trafikk i sambanda noko som gjev bruselskapet lågare inntekter pr bil. Status lån: Austevoll Bruselskap AS har i dag lån i KLP kommunekreditt. Lånet har flytande rente som pr var 2,95 %. I tillegg har Austevoll Bruselskap AS ein rentebytteavtale (SWAP) med Nordea. I denne avtalen betaler Austevoll Bruselskap AS ein fastrente på 4,62% til Nordea. Arkivsak:

45 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 074/14 Formannskapet PS Saksnr Utval Type Dato 102/14 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Thomas Martin Larsen FE /341 Investeringsrekneskap pr 31. august Formannskapet - 074/14 Handsaming: Vedtak: Austevoll kommunestyre tek investeringsrekneskap pr 31. august til orientering. Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre tek investeringsrekneskap pr 31. august til orientering Bakgrunn for saka: Oversyn investeringsrekneskap pr Budsjettala i rapporten er ikkje periodisert, og viser såleis budsjett for heile Når alle investeringsprosjekta er fullfinansiert med bruk av lån og/eller fondsmidlar skal denne rapporten ha sluttsum lik 0.

46 Vurdering: Rapporten viser at det pr er om lag 4,7 millionar som det ikkje er registrert finansiering for. Dette avviket er knytt til investeringa i bustadar til flyktningar, og skuldast at lånet frå Husbanken ikkje er motteke ennå. Dei andre investeringsprosjekta er innanfor budsjett. Aktiviteten er noko lågare enn planlagt i budsjettet, men dette vil endre seg ut over hausten. Dersom det er midlar til overs ved årsskifte vil desse bli overført til nytt år etter vedtak i kommunestyret.

47 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 075/14 Formannskapet PS Saksnr Utval Type Dato 103/14 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Thomas Martin Larsen FE /341 Rekneskapsrapportar August Formannskapet - 075/14 Handsaming: Vedtak: Austevoll kommunestyre tek rekneskapsrapport for august til orientering. Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre tek rekneskapsrapport for august til orientering Bakgrunn for saka: Netto driftsresultat er 3 millionar betre enn budsjettert pr august. Rekneskapen synar 10,5 millionar mot eit budsjett på 7,5 millionar. Skatt i august ble 1,6 millionar lågare enn budsjettert. Sjå figuren under:

48 Resultatet etter bruk av fondmidlar (regnskapsmessig meir/mindreforbruk) er om lag 2 millionar høgare enn budsjettert. Rapporten samanliknar regnskapet for august med budsjettet for same periode. Feilmarginen i rapporten er eit par millionar pluss minus (feil i periodiseringa av budsjettet, feilført

49 rekneskap). Driftsinntekter Driftsinntektene i august er omlag 3,8 millionar kroner høgare enn budsjettert 234,3 millionar mot eit budsjett på 230,6 millionar kroner. Det er hovudsakleg refusjon knytt til sjukepengar og momskompensasjon i drift som utgjer meirinntekta. Skatt Motteke skatt pr august er om lag 7 millionar mindre enn budsjettert. Inntektsutjamninga er om lag 2,8 millionar lågare enn budsjett. Lågare skatteinngang har såleis blitt kompensert med lågare inntektsutjamning og nettoskatteinntekt ligg 4,2 millionar bak budsjett pr august. Driftsutgifter Driftsutgiftene hittil i år er om lag 1,2 millionar høgare enn budsjettert. Rekneskapen viser 217 millionar, medan det var budsjettert med om lag 215,8 millionar. Det er løner til eigne tilsette som er den største utgifta. Netto lønn og sosiale kostnader ligg om lag 2,6 millionar over budsjett, samstundes er refusjon sjukepengar 3,7 millionar høgare enn budsjettert.

50 Sjukepengar Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er 2,6 millionar høgare enn budsjettert. Regnskapen viser 17,3 millionar mot eit budsjett på 14,7 millonar. Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og avskrivingar. Kommunar med negativt brutto driftsresultat må ha netto finansinntekter for å klare seg. Eksterne finansposter Netto finanskostnad er om lag 0,4 millionar lågare enn budsjettert. Rekneskapen viser 6,8 millionar mot eit budsjett på 7,2 millionar. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er 3 millionar betre enn budsjettert hittil i år. Rekneskapen synar 10,5 millionar mot eit budsjett på 7,5 millionar. Netto driftsresultat er driftsinntektene minus driftsutgifter, renter og avdrag. Netto driftsresultat syner kva kommunen kan bruke til investeringar og reserver. For heile 2014 er det budsjettert med netto driftsresultat på 4,1 millionar kroner. Regnskapsmessig meir/mindreforbruk Regnskapsmessig meir/mindreforbruk viser korleis eventuelle underskot skal dekkast opp frå fond, og korleis kommunen bruker eventuelle driftsoverskot. For heile året skal rekneskapen minst gå i null. Hittil i år er resultatet om lag 2 millionar betre enn budsjettert. Drifta i einingane

51 Tabellen under syner resultatet hittil i år på kvart ansvarsnummer i rekneskapen. Dette vil grovt seia kvar driftseining. Tabellen syner netto driftsutgift, det vil seia driftsutgifter minus driftsinntekter (og bruk av/avsetning til fond). Leiarane har ansvar for at nettorammene skal haldast. Regnskapet hittil i år syner netto mindreforbruk på 10 millionar kroner. Det er om lag 2 millionar betre enn budsjettert. Sjå tabellen under. Drifta av tenestene går 5,1 millionar betre enn budsjettert pr august. Finansane (skatt, statlege overføringar, renter og avdrag) er om lag 3,1 millionar lågare enn budsjettert.

52 Etter åtte månader synast det at drifta i einingane i hovudsak er under kontroll. Private barnehagar og Eidsbøen bufellesskap har fått tilført ekstra midlar etter vedtak i kommunestyret, sak 058/14. Ansvar 1: Administrasjonen Det er rådmannskontoret, servicekontoret, bygge og delesak, drift og vedlikehald, økonomi, personal og tilskot til kyrkja. Netto driftsutgifter er 2,6 millionar lågare enn budsjett Rådmannskontor: Drift går som planlagt Økonomikontor: Netto mindreforbruk på om lag 0,1millionar som skuldast periodisering Servicekontor: Drift som planlagt Drift og vedlikehald: Netto mindreforbruk på om lag 0,4 millionar Funksjon 3020 Byggje- og delesaksførehaving Meirforbruk på kr ,-. Avviket er grunna mindre gebyrinntekter enn budsjettert. Det er truleg mindre byggesaker i år enn forventa. Sannsynlegvis må ein ved årsslutt dekke inn meirforbruket frå fond Tømming av septiktankar Mindreforbruk på kr ,-. Avviket skuldast at tøming av septiktankar så vidt har starta, og at det difor endå ikkje er kome inn rekning frå (SIM) for dette arbeidet Bygge- og delingssaker: Netto mindreforbruk på om lag 0,4 millionar Brann og redning: Drift som budsjettert Folkehelse: Drifta går som planlagt Ymse tenester: Netto mindreforbruk på om lag 1,7millionar. Dette er mellom anna knytt til periodisering av driftsavtaler IT og er venta å utjamne seg i løpet av året Kyrkja: Drifta går som planlagt.

53 Ansvar 2: Undervisning og kultur Dette er skular, barnehagar og ulike kulturtilbod. Samla netto utgifter er 0,6 millionar kroner høgare enn budsjettet hittil i år. Ansvara 2000 Skulekontor og 2180 Grunnskule: Drift som budsjettert PPT: Driv som planlagt og har oversikt/kontroll på utgiftene. Netto mindreforbruk skyldes lågare lønsutgiftar i enkelte funksjonar Selbjørn skule: Eit meirforbruk på 0,4 millionar. Meirforbruk skuldast høge løns- og vikarutgifter. Meirforbruk inneheld og kostnadar på 0,1 millionar i samband med arbeid for kultursalen på Selbjørn skule Møkster skule: Drift som planlagt Trolandshamar skule: Er i balanse Storebø skule: Meirforbruk på om lag 0,1 millionar. Meirforbruket er hovudsakleg knytt til vikarkostnader og fastløn. Vikarkostnadane dekkes noko av at det er motteke meir i sjukepengar enn budsjettert Austevoll ungdomsskule: Netto meirforbruk på 0,7 millionar. Dette skuldast i hovudsak kostnader knytt til vikar og fastløn Kolbeinsvik skule: Eit lite meirforbruk på om lag 0,1 millionar som skuldast høgare lønnskostnadar enn budsjettert Private barnehagar: Meirforbruk på 0,7 millionar. Dette skuldast ein auke i antall barn i barnehagane. Kommunestyret løyva 4 millionar ekstra til private barnehagar i sak 058/14. Denne auka er fordelt jamt ut over året. Det er såleis venta at meirforbruket vil jamne seg ut. Sjå vedlagte prognose Spesialpedagogiske tiltak: Er i balanse no, men det er venta feire krevjande brukarar som kan føre til meirforbruk ut over hausten Kulturskule: Mindreforbruk på om lag kr, eller 6 %.Dette er forventa då det kjem utgiftar seinare i løpet av året som vil jamne ut denne ubalansen. Forbruk som forventa.

54 Inga avvik Kulturkontor: Aktivitet som planlagt 2510 Bibliotek: Aktivitet som planlagt Ansvar 3: Helse og sosial Dette er Helseservicekontoret, tilbodet til funksjonshemma, helsetenester og NAV. Samla netto driftsutgifter er 3 millionar kroner lågare enn budsjettet hittil i år Helseservicekontoret: Mindreforbruk på om lag 0,2 millionar. Kostnadar til skyss i samband med støttekontakt er kommet opp i over det doble av kva som er budsjettert. Tiltak som er gjort for å hindre at avvik vert auka er utsending av informasjonsbrev til støttekontaktar. Der vart det bede om at det ikkje vert sendt kjørelister over kilometer som vert nytta til og frå brukar, men berre faktiske kilometer som er nytta under sjølve støttekontakt oppdraget Helsestasjon: Mindreforbruk på om lag 0,6 millionar. Skuldast mellom anna lågare lønnskostnadar til mellom anna psykolog enn budsjettert. Samtidig har det vore meirkostnadar til vikar innan psykisk helse Legeteneste: Driver som planlagt, mindreforbruket vil jamne seg ut over hausten Sosialkontor/NAV: Drifta er under kontroll. Eit mindreforbruk som vil utgjevne seg i løpet av året Barnevern: Mindreforbruk på om lag 1,1 millionar. Denne eininga vil få ein gjennomgang etter at ansvaret er tatt tilbake til kommunen Eidsbøen bufellesskap: Meirforbruk på om lag 0,3 millionar. Budsjettet er tilført 1,25 millionar etter vedtak i kommunestyret sak 058/14. Denne auka er fordelt jamt ut over året. Det er såleis venta at meirforbruket vil jamne seg ut. Ansvar 5-6: Skatt og finans Netto skatt og finans er 3 millionar lågare enn budsjettert i april. Skatt og rammetilskot ligg 3,3 millionar lågare enn budsjett. Dei andre finanspostane er om

55 lag 0,3 millionar høgare enn budsjettert. Prognosar Skatt og inntektsutjamning 2014 Kommunen mottok om lag 1,6 millionar mindre i skatt enn budsjettert for august. Prognosen viser at dersom utviklinga resten av året held seg som i 2013 ligger kommunen an til å ein skatteinntekt på 159,7 millionar mot eit budsjett på 173 millionar i I tillegg kjem inntektsutjamning: Inntektsutjamning for august er ikkje kjend

56 Prognosen viser at dersom utviklinga resten av året held seg som i 2013 vil Austevoll få ein netto skatteinntekt (Skatt utjamning) som er 5,4 millionar lågare enn budsjett. Barnehagar Folketalet i Austevoll har auka frå 4838 til Dette har samstundes ført til at det er fleire barn i kommunen sine barnehagar: Telledato 15/8-13: Telledato 15/10-13: Årsmelding 15/12-13: Telledato 15/2-14: Telledato 15/4-14: Telledato 15/6-14: Telledato 15/8-14: 322 barn (104 under tre år og 218 over tre år) 332 barn (115 under tre år og 217 over tre år) 337 barn (117 under tre år og 220 over tre år) 351 barn (133 under tre år og 218 over tre år) 356 barn (139 under tre år og 217 over tre år) 354 barn (138 under tre år og 218 over tre år) 333 barn (108under tre år og 225 over tre år) Barnetalet er altså redusert med 23 barn siden april, og er pr august 11 barn fleir enn da budsjettet blei utarbeida. Det er venta ein auke i barnetalet når nye Sol-li barnehage opne i

57 oktober. Helservicekontoret I august må Austevoll kommune betale ein tilleggsrekning på kr ,- Dette skuldast høgare aktivitet på heimetenestene enn det som var i anbodet. Hittil i år har kommunen motteke kreditnota på kr ,- frå Aleris. Dei 3 siste månadene har institusjon hatt stor ledig kapasitet med eit snitt på ledig kapasitet med over 7 senger. Det kan koma konsekvens i negativt avvik grunna dette, då ledig kapasitet ved institusjon vil gje eit inntektstap på ca per/seng per/mnd. Dersom det fortset å vere lavt belegg ved institusjon. Vurdering:

58 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 076/14 Formannskapet PS Saksnr Utval Type Dato 104/14 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Henning Andersen 14/1044 IT-strategi Formannskapet - 076/14 Handsaming: Vedtak: Austevoll kommunestyre vedtek den framlagde strategien for IT. Austevoll kommunestyre ber rådmann om at IT-tenestene som no skal ut på anbod tilpassast for å mogleggjere IT-strategien i størst mogleg grad. Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre vedtek den framlagde strategien for IT. Austevoll kommunestyre ber rådmann om at IT-tenestene som no skal ut på anbod tilpassast for å mogleggjere IT-strategien i størst mogleg grad. Vedlegg: IT-strategi Austevoll Kommune Bakgrunn for saka: IT er blitt ein integrert del av korleis kommunen vert driven, leverer tenester og kommuniserer, både internt, og til innbyggjarane og næringsliv i kommunen. Rådmann har sett at nye krav og behov stillast til IT, og har i den samanhang utarbeida ein ITstrategi.

59 I løpet av 2014 og 2015 vil fleire av kontraktane for drift av IT gå ut, dette gjeld: nettverksdrift, fasttelefoni og mobil og IT-drift. Vurdering: IT er blitt ein integrert del av korleis kommunen drivast, leverer tenester og kommuniserer, både internt, og til innbyggjarane og næringsliv i kommunen. Det stillast heile tida nye krav frå stat og innbyggjarane til meir heilintegrerte IT-løysingar som utfordrar integrasjon mellom systema og brukarane. Systema blir meir kompleks med fleire brukarar. På bakgrunn av dette veks det fram eit behov for større kontroll og tydlegare strategi. Ein finn heile tida eksempel på dette relatert til tilsettingar, automatisering innan helsesektoren, kommunikasjon mellom elev og lærar og i andre delar av tenestytinga. Rådmann har - basert på dette - etablert ein IT-strategi. Denne har vært utarbeid av IT-forum, omtala i IT-strategien, og vore på høring hos øvrig leiing i kommunen og tillitsvalde. Resultatet av høyringa var 6 innspel, der ein er frå tillitsvalde. På bakgrunn av innspela, blei det ingen forandring i sjølve strategien, men det blei endringar i kven som er foreslått som systemeigar. Fleire av kontraktane for drift går no ut, og rådmannen ser no ein moglegheit for å koordinere desse anboda opp mot IT-strategien.

60 IT-strategi for Austevoll kommune

61 Versjonshistorikk Versjon Utarbeida av Kommentar/endring Vedteke 1 Henning Andersen Originaldokument

62 Innhald VERSJONSHISTORIKK... 2 INNLEIING... 4 VISJONAR OG MÅL... 4 KOMMUNEN SIN VISJON OG VERDIAR... 4 IKT OG HOVUDMÅL... 4 STYRINGSMODELL FOR IT... 5 STYRINGSROLLA OG STYRINGSORGAN... 5 SYSTEMEIGAR OG SYSTEMANSVARLEG... 6 LEVERANDØRROLLA TENESTEORIENTERT DRIFT... 6 BRUKARROLLA... 7 FELLES RAMMER OG GENERELLE SATSINGAR... 7 OPEN OG SIKKER INFORMASJON... 7 ARBEIDSFLATE FOR TILSETTE OG ANDRE KNYTT TIL INTERN-NETTET... 8 FAG- OG FELLESSYSTEM... 8 INTEGRASJON... 9 GRØN IT... 9 FINANSIERING SÆRLEGE STRATEGISKE SATSINGAR... 9 ELEKTRONISK VERDIKJEDE Sjølvbetjening via nettportal Enklare saksbehandling Velferdsteknologi TENESTERAPPORTERING OG STYRING KOMPETANSEUTVIKLING OG LÆRING... 11

63 IKT-strategi for Austevoll kommune. Innleiing Kommunen blir stadig meir avhengig av IT for å løyse oppgåvene sine og levere tenester. Bruksområda blir fleire og utfordringane med å prioritere og standardisere blir større. Utviklinga har gått frå ei rekke frittståande fagsystem og applikasjonar til krav om integrerte løysingar der informasjon vert utveksla og gjenbrukt på tvers av system, organisasjonar og forvaltningsnivå. Denne IT-strategien rettar særleg merksemd mot styringsutfordringar og behovet for ei framtidsretta plattform: Korleis skal kommunen si IT-satsing styrast? Korleis skal vi ta hensyn til integrasjonsbehov og nasjonale standardar? Korleis skal vi prioritere mellom dei mange behova? Det er lagt mykje vekt på felles rammer og generelle satsingar som skal legge grunnlaget for effektivisering og kvalitetsforbetringar gjennom større integrasjon mellom system og meir sjølvbetening og automatikk i ulike ledd i utføringa av tenestene våre. Desse generelle satsingane må konkretiserast i handlings- og økonomiplanar og eigne utviklingsprosjekt innan dei ulike tenesteområda. Strategien er ikkje tidsavgrensa fram til eit bestemt år, men føreset ei revidering om 4 år. Hovudstrategiane er i planen utheva under dei einskilde overskriftene. I kommunikasjonsstrategien til Austevoll kommune, blir IT teke med som eit verktøy som skal kunne brukast til å gjere arbeidet meir effektivt, ope og brukarvennleg. Under kommunikasjonsstrategien vil planar og retningslinjer for bruk av kommunikasjon via IT-system bli laga for å mogleggjer samhandling, brukarvennleg- og openheit. Visjonar og mål Kommunen sin visjon og verdiar Austevoll kommune skal vere ein vekstkommune med aukande folketal. I planperioden skal austevolling nr 5000 ønskjast velkomen. Austevoll kommune skal vere ein attraktiv bustadkommune med gode oppvekstvilkår og eit rikt kultur- og aktivitetstilbod. Austevoll kommune skal vera ein JA - kommune overfor innbyggjarar og næringsliv og yta god kommunal service og tenester. Austevoll kommune skal arbeide for at kommunikasjonane vert gode for næringsliv og busee. Det er eit mål å knyta Austevoll til fastlandet med fast vegforbindelse. Austevoll kommune skal vera den leiande maritime kommunen med fokus på styrking av fiskeri, havbruk og offshorenæring samstundes med lreelegging og utvikling av nye næringar i Austevoll i eigne næringsområde. Austevoll kommune skal gje eit godt og tilpassa tenestetilbod til innbyggjarane i alle livsfasar. Austevoll kommune sine verdiar er: Openheit Samarbeid Service Brukarfokusert IKT og hovudmål Dette gir tre hovudmål for IKT-satsinga: 1. IKT skal bidra til openheit og dialog

64 a. Innbyggjarane, næringsliv og andre offentlege aktørar skal kunne kommunisere enkelt og effektivt med Austevoll kommune. b. Tilsette skal enkelt og effektivt kunne innhente og utveksle informasjon internt og eksternt c. Innbyggjarar og tilsette skal vere trygge på at teiepliktig informasjon og annan informasjon som er unnateke offentlegheit, ikkje vert spreidd til uvedkommande. 2. IKT skal bidra til effektivitet a. Digitalisering av saksbehandling og produksjon av tenester skal gi god service og høg effektivitet b. Kommunen skal tilby størst mogleg grad av sjølvbetjening for eit breidd utval av tenester, kvar dag, 24 timar i døgnet. 3. IKT skal bidra til handtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringar a. Avlaste og betre bruk av menneskelege ressursar b. Bidra til å løyse miljømessige utfordringar i form av energi- og ressursforbruk. Styringsmodell for IT Kommunen sin styringsmodell for IT-området skal kombinere behovet for involvering av brukarmiljø og behovet for overordna styring og prioritering. Dette skal sikrast gjennom klar fordeling av ansvar og oppgåver mellom dei ulike rollene i styringsmodellen. Kommunen sin styringsmodell for IT skal ha fire hovudroller: Styringsrolla sørgjer for den overordna IT-styringa Systemeigarrolla har ansvar for løysinga og bestiller utvikling og driftsstøtte Leverandørrolla leverer utviklings- og driftstenester Brukarrolla er brukar av systemet og nyttar driftsstøtte i medhald til avtaler mellom systemeigar og leverandør Styringsrolla og styringsorgan IT-strategien og rulleringar av denne er overordna, retningsgivande styringsdokument og behandlast av kommunestyret. Rådmannen følgjer opp IT-strategien og prioriterer utviklings- og driftstiltak gjennom fastlegging og oppfølging av handlingsplanar. Rådmannen knyter til seg nødvendige ressursar for å ivareta ei slik aktiv styringsrolle. Handlingsplanar er ein konsekvens av strategien og skal utarbeidast av

65 administrasjon basert på vedtatt rammar i økonomiplan. Større satsingar innarbeidast i handlings- og økonomiplan. Det vert etablert eit rådgivande IT-forum med representasjon frå systemeigarar og IT-rådgjevar. IT-forumet møtast minst ein gong i tertialet for å vurdere oppfølginga av IT-strategien og handlingsplanane, og er øvste rådgjevande organ for rådmannen. Rådmann peiker til ein kvar tid ut leiar for IT-forum. Ivaretaking av personvern og informasjonssikkerheit må sikrast ei forankring i styringsrolla. Rådmann via IT-rådgjevar har ansvaret for oppfølging, og skal sjå til at underleverandørar har system for å ivareta person- og informasjonssikkerheit. Risiko og sårbarheitsanalyse skal utarbeidast annakvart år, og skal danne grunnlaget for handlingsplan på området. Systemeigar og systemansvarleg Systemeigar er ei organisatorisk eining v/leiar, som betyr organisatorisk styring av IT. Systemeigar nemner opp ein systemansvarleg for dagleg ivaretaking av systemeigarrolla. Det er ein føresetnad at den einskilde systemansvarlege leier eit brukarforum med regelmessige møter. Opplegg for dette vert fastlagt for kvart einskild system. Alle fagsystem og fellessystem skal ha ein systemeigar. o Systemeigaransvaret vert lagt til den avdelinga eller seksjon som naturleg har eit hovudansvar for det fag- eller tenesteområde som systemet omfattar. o IT-rådgjevar er systemeigar for fellessystem som ikkje naturleg har annan systemeigar. Systemeigar har det funksjonelle ansvaret for løysinga: o Avklare om løysing bør oppgraderast eller erstattast? o Gi brukar opplæring og rettleiing i bruk av løysinga. o Koordinere endringar og kommunikasjon mot brukarane. o Utvikling og kontroll av rutinar knytt til bruk av systemet. o Ansvar for utviklingsprosjekt på løysing både økonomisk og funksjonelt. Systemeigar er økonomisk ansvarleg og skal: o Sikre at vi utnyttar løysinga best mogleg og hentar ut maksimale gevinstar. o Sikre at løysinga totalt sett er fornuftig i forhold til kost/nytte. Systemeigar teiknar driftsavtale (med IT-rådgjevar eller med ekstern aktør). o Kontrollere at drifta er i medhald av avtalt tenestenivå. o Følgjer opp driftsleverandør i forhold til rapportering og avvik. Systemeigar er sikkerheitsmessig ansvarleg for løysinga: o Ansvar for oppfølging av lover og reglar relatert til løysinga (personregister, arkivering, m.m.) o Etablere, modifisere og fjerne tilgongar. o Forretningskontinuitet ved at aktuelle tenester kan drivast vidare, som regel gjennom manuelle rutinar, ved eventuelle feil på IT-løysing. Leverandørrolla tenesteorientert drift Austevoll kommune vil ha både IT-rådgjevar og eksterne som leverandørar av driftstenester. Austevoll kommune skal ha ei tenesteorientert IT-drift. Dette tyder at IT tenesta skal styrast av brukaren sine behov. Ein ønskjer å vedlikehalde kjernekompetansen av drifta internt i kommunen for ikkje å gjere seg for avhengige av eksterne leverandørar, slik at konkuranseutsetting av driftstenestene kan gjerast mest mogleg effektiv utan behov for konsulentar. IT-rådgjevar er overordna kontroll og støttefunksjon for systemeigarar på vegne av rådmann.

66 Ekstern driftsleverandør er aktuell for alle system der dette er økonomisk attraktivt. Ein skal spesielt vurdere ekstern drift når nokre av forholda under er til stade: o Det finnast få brukarar av løysinga i kommunen og den følgjer ikkje Austevoll kommune sine definerte standardar. o Det er ein ekstern driftsleverandør som er spesialist på akkurat denne løysinga. o Løysinga krev spesialkompetanse som IT-rådgjevar ikkje har eller det ikkje er prioritert å bygge opp. o Løysinga krev ikkje tett integrasjon mot øvrige fagsystem og løysingar i kommunen. o Løysinga har langt høgare krav til tilgjenge og døgnkontinuerleg vaktberedskap enn andre løysingar i Austevoll kommune. Ekstern drift skal i størst mogleg grad koordinerast av så få leverandørar som mogleg, og ein skal søke minst mogleg kompleksitet i systema. Drift av IT-løysinga skal baserast på internasjonalt metodeverk for strukturering av IT- drift bygd på beste praksis -prinsippet. Servicenivåavtaler mellom systemeigar og leverandør skal som hovudregel regulere ytingar og servicenivå for brukarane. Austevoll kommune skal søke å oppnå ytterlegare stordriftsfordelar for IT-drift gjennom å søke samarbeid med andre. Brukarrolla Tilsette, folkevalde, innbyggjarar og organisasjons- og næringsliv er brukarar av ulike IT-løysingar. Austevoll kommune ønskjer at dei ulike brukargruppene får kome med innspel og påverke kommunen sine løysingar. Representantar for brukarane av IT-system vert oppnemnd til brukarforum for kvart system eller grupper av system som naturleg høyrer saman. Brukarstøtte og opplæring skal fortrinnsvis vere tilgjengeleg som nettbasert teneste. Systemeigar må ha tilgong til desse tenestene blant anna gjennom fjernstyring av brukarterminalar. Brukarane skal enkelt kunne melde avvik i forhold til gjeldande servicenivåavtaler mellom systemeigar og leverandør. Felles rammer og generelle satsingar Open og sikker informasjon Austevoll kommune vil ha openheit og dialog internt i kommunen og mellom kommunen og innbyggjarane. Dette føreset at informasjon er tilgjengeleg, men også at han er påliteleg, trygt lagra, og at sensitiv informasjon ikkje kjem på avvege. Internt i kommunen skal all informasjon vere enkel tilgjengeleg såframt ikkje særlege omsyn til sensitivitet eller at det er unnateke frå offentlegheita. Informasjon skal vere lett tilgjengeleg. Søkeverktøy skal verke på tvers av systema som inneheld relevant informasjon. Austevoll kommune skal gjere tilgjengeleg all informasjon som er relevant for innbyggjarar og næringsliv. Informasjonen skal kunne nåast via webportal og søkemotor der. Saman med informasjonsrådgjevar og kommunikasjonsstrategi skal det leggast til rette for meiroffentlegheit. Austevoll kommune sin informasjonssikkerheit og sikkerheitsrutinar skal tilfredsstille lover, forskrifter og datatilsynet sine krav.

67 Kun autoriserte personar skal ha tilgang til sensitive opplysningar og annan informasjon som er unnteke offentlegheita. Konfidensialitet skal ivaretakast gjennom tekniske sikkerheitsløysingar og gode sikkerheitshaldningar og rutinar. Som hovudregel skal sensitiv informasjon kun lagrast elektronisk på spesielt sikra utstyr. Austevoll kommune skal arbeide for at tilsette har tilgang til sensitiv informasjon elektronisk på dei stadar og i dei situasjonar ein har behov for dette for å redusere eller fjerne behovet for utskrifter. Ved innføring av nye tenester, eller ved vesentlege endringar i eksisterande tenester, skal det gjennomførast ein risiko- og sårbarheitsanalyse for å avdekke eventuelle sikkerheitsmessige svakheiter. Avvik skal raskt oppdagast og korrigerast gjennom system for internkontroll og varsling. Arbeidsflate for tilsette og andre knytt til intern-nettet Tilsette og andre som er tilknytt Austevoll kommune sitt interne nettverk skal ha ein felles, moderne og intuitiv arbeidsflate. Arbeidsflata skal vere fleksibel i forhold til ulikt utstyr, mobilitet og ulike behov, men skal likevel baserast på strenge standardar og fokus på effektiv drift og driftsstabilitet. Kun programvare som er autorisert skal kunne nyttast på kommunen sine PC-ar. Anna utstyr skal ha egne reglar. Kommunen skal tilby eit avgrensa utval av standardisert klientutstyr tilpassa ulike behov og økonomiske rammer. Alt klientutstyr skal skaffast via IT-rådgjevar for å sikre at etablerte standardar vert følgt og for å optimalisere drifta av utstyret. Har ein behov for utstyr eller programvare som ikkje er dekka av dei etablerte standardane skal dette avklarast med IT-rådgjevar. Uautorisert utstyr får ikkje tilgang til nettverk og interne tenester i Austevoll kommune. Kommunen skal legge til rette for mobil tilgang til verktøy. Ein skal kunne bruke andre brukarterminalar enn PC for tilgong til einskilde tenester. Mobilitetsløysing for PC skal gi identisk arbeidsflate og tilgong anten brukar jobbar frå kontor, heimekontor eller er på reise. Dette skal også gjelde for brukarar med tilgong til sensitive system. Austevoll kommune skal bygge ein samhandlingsplattform som er tett integrert, intuitiv og omfattande. Samhandlingsplattforma skal bidra til meir effektiv tenesteproduksjon, auka tilgjeng, redusert reiseverksemd og betre tenester. Med arbeidsflate meiner ein her utstyr, operativsystem og felles kontorstøtteverktøy (tekstbehandlar, rekneark, e-post, presentasjonsverktøy, m.m.). Med samhandlingsplattform meiner ein her eit sett av felles IT verktøy som nyttast for å kommunisere og samarbeide mellom tilsette, folkevalde, innbyggjarar og andre samarbeidspartnarar. Fag- og fellessystem Austevoll kommune skal ha eit effektivt og standardisert sett av fag- og fellessystem. Kommunen skal som hovudregel føretrekke system som dekker fleire fagområde framfor spesialsystem, er hyllevare, har web-brukarflate og stor utbreiing innanfor det aktuelle fagområde. Avgjersle om innføring av nye system skal vere basert på reelle kost/nytte-analyser. Det skal kun vere eit fagsystem for ein type oppgåve og/eller fagområde. Systema skal vere oppdaterte og relevante. Det skal berre vere ein versjon av eit system i drift i kommunen.

68 Alle fag- og fellesløysingar skal så langt det er mogleg nytte felles brukarkatalog for autentisering som sikrar at brukar ikkje ha fleire brukarnamn og passord. Løysingar basert på open kjeldekode, må vurderast ved ei kvar programvareendring. Integrasjon Austevoll kommune skal tilby fleire heilintegrerte IT- løysingar for innbyggjarar og tilsette. Informasjon skal kunne hentast inn og knytast saman på tvers av ulike register slik at ein unngår dobbeltregistreringar og inkonsistente data grunna manglande oppdateringar. Integrasjonar bør gjerast etter nasjonale standardar i ein felles infrastruktur i staden for integrasjonar direkte mellom fagsystema. Det vert då berre éin integrasjon som må erstattast når systema skal skiftast ut. Dette forenklar overvåkinga, sikrar konsistente integrasjonar og gir større moglegheit for gjenbruk av integrasjonar til ulike formål. Heilintegrerte løysingar kan gi betydeleg effektiviseringsgevinst, både i forhold til saksbehandlingstid, kvalitet og redusert ressursbruk. Sentrale registre skal nyttast framfor å etablere kopiar lokalt. Å etablere ein slik arkitektur med heilintegrerte løysingar er likevel krevjande, både mht kostnader og kompetanse. Val av integrasjonar skal baserast på kost/nytte-analyser. Gevinsten er normalt størst der integrasjon fjernar større volum av rutineprega oppgåver. Grøn IT Austevoll kommune skal bruke IT til å redusere den miljømessige belastninga. Dette skal ein oppnå ved å innføre system som avlastar reiseverksemd og som er mest mogleg energieffektive. Ved innkjøp av IT utstyr skal straumforbruk og gjenvinning vektleggast. Kommunen skal i størst mogleg grad nytte elektronisk kommunikasjon mot innbyggjarane og andre aktørar for å redusere papirbruk og transportbehov. Innføre system og løysingar som reduserer behovet for utskrift. Austevoll kommune skal arbeide for å innføre ein arbeidskultur der tilsette arbeider på elektroniske dokument framfor på utskrifter. Austevoll kommune skal etablere ei standardordning for avhending av utstyr slik at miljø og sikkerheitsmessige aspekt blir ivareteken på ein god måte. Finansiering Austevoll kommune skal utvikle ein finansieringsmodell for IT som bidreg til at kommunen som heilskap brukar IT-ressursar på ein best mogleg måte. Modellen skal: Motivere til å utnytte IT-ressursane optimalt. Ikkje øydelegge for standardisering og heilskaplege løysingar på tvers av verksemder. Ikkje vere administrativt arbeidskrevjande Særlege strategiske satsingar Tilrettelegging av felles rammer og infrastruktur er ei hovudsatsing og ein føresetnad for dei meir spesifikke tenesteorienterte satsingane. Dei tenesteorienterte satsingane skal ha fokus på: Elektronisk verdikjede frå søknad til sluttført teneste Tenesterapportering og styringsdata Kompetansebygging organisasjonsmessig og individuelt I utarbeiding av handlingsplanar skal desse satsingane konkretiserast for det einskilde tenesteområdet.

69 Elektronisk verdikjede I utviklinga av løysingar og integrasjonar vil ein følgje verdikjedene for dei ulike tenestene. Vi skal effektivisere og - der det er mogleg - automatisere dei verdiskapande aktivitetane og redusere dei andre aktivitetane mest mogleg. Sjølvbetjening via nettportal Austevoll kommune sin nettportal skal ha universell utforming og tilby innbyggjarar og bedrifter oppdatert og relevant informasjon. Sjølvbeteningsløysingar for innbyggjarar og tilsette skal vere ei hovudsatsing. Det skal etablerast gode sjølvbeteningsløysingar som i størst mogleg grad er integrert og automatisert i forhold til bakanforliggjande fagsystem. Via nettportalen skal innbyggjarar og bedrifter få innsikt i kommunal saksbehandling som vedrører dei. Austevoll kommune skal nytte den nasjonale standarden som løysing for å identifisere og autentisere innbyggjarar for tilgong til tenester som krev dette. Kommunen skal arbeide for at mest mogleg av innbyggjarkommunikasjonen skjer elektronisk. Austevoll kommune skal bruke nasjonale løysingar for utsending av elektroniske meldingar til innbyggjarar og bedrifter. Tilsette og brukarar skal sjølv kunne oppdatere eigne registeropplysningar Innføring av sjølvbeteningsløysingar er ei omfattande og tidkrevjande oppgåve. Prioritering mellom område for sjølvbetening skal derfor gjerast etter vurderingar av samla nytte- og effektiviseringsgevinstar for både brukar og administrasjon. Løysing som gir gjenbruksmoglegheiter for fleire tenester, og utviklar kommunen sin bruk av nasjonale standardar, bør ha prioritet. Enklare saksbehandling Austevoll kommune skal jobbe for å få elektronisk dokument- og saksflyt i heile den administrative og politiske saksbehandlingskjeda. Tiltak av særleg strategisk tyding for effektivisering og kvalitetsforbetringar er: Automatisk journalføring frå sjølvbeteningsportal Enkel journalføring av e-post og andre dokument som ikkje er kome gjennom journalsystemet Fullelektronisk arkiv Papirlause politiske møter Vidareføring av deltaking i nasjonale prosjekt for elektronisk informasjonsutveksling i helse- og sosialsektoren Austevoll kommune skal vidareføre engasjementet sitt med utvikling og ta i bruk standardiserte nasjonale løysingar for elektronisk informasjonsutveksling i helse- og sosialsektoren, det vil seise mellom pleie- og omsorgsteneste, sjukehus, fastlegar, legevakt, helsestasjonsteneste og sosialteneste. Velferdsteknologi Både for å effektivisere tenester og møte knapphet på arbeidskraft, samt ta i bruk alle menneske uavhengig av kompetanse og kapasitet, skal kommunen aktivt vere med på utvikling og implementering av velferdsteknologi. Deltaking i nasjonale og internasjonale utviklingsprosjekt Vere tidleg ute med å ta i bruk nye hjelpemiddel. Aktivt bidra til at innbyggjarar tidleg skaffar seg velferdsteknologiske løysingar som bidreg til at alle kan vere sjølvhjelpen så lenge som mogleg. Tenesterapportering og styring Ved hjelp av IT skal leiarar og medarbeidarar ha tilgong til styringsinformasjon tilpassa den einskilde sine behov. Informasjon frå fagsystem og register skal gjerast meir tilgjengeleg for driftsoppfølging, analyser og forbetringstiltak.

70 IT skal forenkle og redusere tidsbruk til tenesterapportering. Kommunen sine styringssystem skal ha automatisk datafangst frå driftssystema. Rapportar og styringsinformasjon skal vere tilgjengeleg gjennom datavarehusløysingar og standardrapportar/-innsyn. Kompetanseutvikling og læring IT skal bidra til ein organisasjonskultur prega av kompetanseutvikling og læring. Arbeidsflate og samhandlingsverktøy skal gi enkle moglegheiter for samarbeid og kunnskapsdeling Enkel tilgang til interne og eksterne kunnskapsbasar og nettstad. Enkel tilgang til skildring av viktige arbeidsoppgåver og rutinar via nettbasert dokumentasjon og e- læring.

71 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 105/14 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ruth Larsen FA - K50 14/1502 Fredingsområde for hummar Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret vedtek å gå inn i ein prosess for å finne eit eigna område for freding av hummar og at prosessen startar med innspel og informasjon frå ressurspersonar ved den lokale forskergruppa ved Havforskningsinstituttet. Oppstart av arbeidet startar i januar/februar Bakgrunn for saka: Fiskeridirektoratet er bekymra for hummarbestanden i kystkommunane og inviterte i januar 2014 til at kystkommunar setter i gong ein prosess for å etablere nye fredings-område for hummar. Jostein Blænes tok opp saka i kommunestyremøtet 2.9. der han foreslo at Austevoll bør sette av eit avgrensa område der det ikkje er lov å fiske med teiner, trollgarn og ruser m.m. Han meinte at det er behov for å invitera folk frå forskarmiljøet som kan orientere kva dette går ut på, kva soner som kan vera aktuelle å freda. Målet er å få opp bestanden, spesielt for hummar. Vurdering: Ny forsking har vist positive effektar for bestanden av hummar i fredingsområde. Hummarane blir større og ho-hummarane får større egg, som gjev større larvar betre egna til å overleve. Det er dokumentert at larvar driv ut av områda og bidreg til hummar-rekruttering utover fredingsområda. I tillegg skjer utvandring av større hummar frå fredingsområda. Direktoratet vil leggje til rette for interesserte kommunar å ta kontakt med sikte på å setje i gong ein prosess for å få etablert nye fredingsområde for hummar der det berre er tillete å fiske med krokreiskap. Retningsliner som vil bli lagt til grunn for val av område er: 1. Det må vere ein rimeleg god hummarbestand i det området som blir peika ut. Det skal vere godt vatnmiljø og variert botn-tilhøve som egnar seg for hummar. Det må takast omsyn til hummaren si vandring mellom grunt og djupt vatn. 2. Det er ikkje nødvendig med særskild vetenskapeleg grunngjeving for val av område. Lokal kunnskap vil normalt vere tilstrekkeleg. Det vil ikkje bli stilt krav om at

72 bestanden skal vere kartlagd før val av område, eller at bestandsutviklinga må følgjast opp i etterkant. 3. Eit område pr kommune er tenkt som utgangspunkt. Verneføremålet er å bevare og styrke hummarbestanden, og at evt andre verneføremål ikkje blir vektlagd ved val av område. 4. Storleiken på området bør vere innafor intervallet 0,5-4,9 km2. 5. Det må vere mogeleg å identifisere området nokolunde presist utan bruk av navigasjonsutstyr, som normalt ikkje finst i mindre fritidsbåtar. Retningsliner som er lagt til grunn når det gjeld prosess: 1. Det er kommunen som må ta initiativ til å setje i gang ein prosess for freding. 2. Vedtak om oppstart skal sendast til Fiskeridirektoratet sitt regionskontor. 3. Vidare prosess skal gjennomførast av kommunen i samspel med regionkontoret. 4. Prosessen vil omfatte å utarbeide forslag til område, kartleggje fiskeriaktiviteten, identifisere og vurdere eventuelle interessemotsetnader og halde lokale høyringar. Fiskeridirektoratet vil bidra med informasjon om fiskeriaktiviteten i områda, i tillegg til informasjon frå relevante interesseorganisasjonar. Yrkesfiskarar og aktive fritidsfiskarar vil vere gode informantar i prosessen med å identifisere egna område for hummaren. 5. Den lokale kunnskapen som blir nytta skal dokumenterast. Alt lokalt informasjonsarbeid og høyringar skal dokumenterast. 6. Kommunen sitt forslag til fredingsområde må handsamast politisk før det blir oversendt Fiskeridirektoratet sitt regionskontor. Regionkontoret vurderer om forslaget er tilstrekkeleg dokumentert slik at det kan vidaresendast til Fiskeridirektoratet. Vidare handsaming vil omfatte ein formell høyring før Næringsog fiskeridepartementet fastset forskrift om fredingsområde i medhold av havressursloven. Same departement vil ha den formelle mynde til seinare å eventuelt endre eller oppheve eit etablert fredingsområde. Terje van der Meeren ved Havforskningsinstituttet ser på eit hummar-reservat som ein unik mogelegheit for Austevoll og vil ved høve stille seg til disposisjon for å gje kommunestyret eit fagleg innspel om dette. Rådmannen legg til grunn at eit slikt fredingsprosjekt kan bli gjennomførd med bistand (rådgiving/overvåking) frå den lokale avdelinga av Havforskningsinstituttet. Det blir også undersøkt om Fiskeridirektoratet har sett av ressursar til å stimulere slike tiltak.

73 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 078/14 Formannskapet PS Saksnr Utval Type Dato 106/14 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Lars Erling Horgen FA - V60 14/848 Søknad om kjøp av kommunal eigedom - Haugeviknes Formannskapet - 078/14 Handsaming: Vedtak: Austevoll kommunestyre godkjenner at parsellen som er omsøkt kan seljast til søkjer for takst. Kjøper dekker alle omkostningar ved salet. Rådmannen får fullmakt til å rekvirera takst, og stå for frådeling og sal av parsellen. Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret godkjenner at parsellen som er omsøkt kan seljast til søkjer for takst. Kjøper dekker alle omkostningar ved salet. Rådmannen får fullmakt til å rekvirera takst, og stå for frådeling og sal av parsellen. Vedlegg: Kjøp av kommunal eigedom - Haugeviknes Kart Bakgrunn for saka: Viser til søknad og kart som ligg ved. Arealet som er søkt kjøpt er eit friareal ned mot sjøen i den kommunale delen på Haugavikneset (den gamle reguleringsplanen). Kart ligg ved.

74 Vurdering: Arealet som er søkt kjøpt, ligg til tomta til søkjar og kan etter reguleringsplanen ikkje nyttast til anna enn friluftsområde utan endring av reguleringsplanen, eller dispensasjon. Då parsellen ligg slik til som den gjer, som eit naturleg tilleggsareal til tomta til søkjer, meiner rådmannen at det ikkje er nødvendig å lysa denne ut på den frie marknad om kommunestyret vel å selja denne til søkjar. Rådmannen rår til at parsellen vert seld til søkjar for takst.

75

76

77

78 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 124/14 Utval for plan og byggesak PS Saksnr Utval Type Dato 107/14 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Elisabeth Aadland Vaagsbø GBNR - 32/0102, FA - L12 09/851 Gnr.32 bnr.0102 Skårøy. Endring av reguleringsplan. Endeleg godkjenning. Utval for plan og byggesak - 124/14 Handsaming: Vedtak: Austevoll kommunestyre vedtar å godkjenne endring av reguleringsplan for Gnr. 32, bnr Skårøy, i medhald av plan og bygningslova Vedtak av reguleringsplan. Tiltakshavar: Halvor Svendsen Ansvarleg søkjar: Og Arkitekter AS Plankart datert: Føresegner datert: Planskildring med ROS datert: Vedtaket vert sendt til råka parter, grunneigarar, naboar og offentlege instansar. Vedtaket vil også verte kunngjort i avisa Marsteinen, og på Austevoll kommune sine heimesider.

79 Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre vedtar å godkjenne endring av reguleringsplan for Gnr. 32, bnr Skårøy, i medhald av plan og bygningslova Vedtak av reguleringsplan. Tiltakshavar: Halvor Svendsen Ansvarleg søkjar: Og Arkitekter AS Plankart datert: Føresegner datert: Planskildring med ROS datert: Vedtaket vert sendt til råka parter, grunneigarar, naboar og offentlege instansar. Vedtaket vil også verte kunngjort i avisa Marsteinen, og på Austevoll kommune sine heimesider. Vedlegg: RP Skår gnr Merknadsskjema-Offentlig ettersyn.doc RP Skår gnr Føresegner Reguleringsendring revisjon pdf img pdf img pdf Reguleringsplan på grunnen Skårøy.pdf RP Skår gnr Planskildring Reguleringsendring redigert pdf Bakgrunn for saka: Saken gjeld endeleg godkjenning av endring på reguleringsplan for Skårøy, Gnr.32 bnr Reguleringsplanen gjeld endring av ein eksisterande reguleringsplan. Reguleringsendringa har vore ute til 1.gongshøyring med merknadsfrist sett til Det har kome inn nokre merknader til planen frå private naboar. Dei offentlege instansar har ikkje nokon merknad til endringa av planen. Statens vegvesen, : Har ikkje merknad då det ikkje er fylkes- eller riksvegar på Skårøy. Rådmannens vurdering:

80 Det er ok. Fylkesmannen i Hordaland, : Har ingen merknadar. Rådmannens vurdering: Det er ok. Fiskeridirektoratet region vest, : Reguleringsføremålet på land er i hovudsak i samsvar med arealbruk fastsett gjennom kommunens arealplan. Småbåthamna i vest ligg innanfor sjøområde som er synt som hamneområde i kommuneplanen, og småbåthamn på austsida ligg innanfor naturområde. Det er ikkje registrert særskilde fiskeriinteresser i sjøområda rundt Skårøy og det er heller ikkje etablert akvakulturverksemd. Det er ikkje grunnlag for at planendringa representerar noko konfliktpotensial i høve til arealbruk tilknyta fiske eller akvakultur. Rådmannens vurdering: Då Fiskeridirektoratet ikkje har noko merknad til at det er laga hamneområde i sjø på austsida kor det i kommuneplanen er sett av område som naturområde, kan ikkje rådmannen sjå noko grunn til ikkje å godkjenne det innteikna hamneområde i naturområdet på austsida av Skårøy. Hordaland Fylkeskommune, : Kan ikkje sjå at regionale interesser blir råka i særleg grad, og har difor ingen vesentlege merknadar til planforslaget. Rådmannens vurdering: Det er ok. Kystverket vest, : Har ingen andre merknader enn dei som kom til oppstartsmeldinga. Rådmannens vurdering: Det er ok. Willy J. E. Honningsvåg, : Det er stiplet inn friluftsområde på min tomt. Man bør ivareta private formål innen annen manns grenser. Skal ikke ha fremmede mennesker tråkkende over min tomt i tide og utide. Og eller heller ikke. Sti fra fjellet og ned til ca 100m² strandtomt, grenser til min tomt. Fjellet har en høyde (kote) på fem meter rett ned. Jeg hører det er snakk om å bygge en tretrapp der. Dette vil være et stygt innhugg i naturen, samt et stygt bilde for oss å se på, og ikke minst for de som også ferdes i båt forbi. Og det kan bli en samlingsplass med en del folk, mye musikk/støy, som igjen vil være sjenerende samt ødelegge idyllen som er der. Det er merket med friluftsområde i sjø inntil min tomt. Slik at alle kan ferdes på tomten min og eventuelt kaien eller deler av stranden som jeg eier. På andre siden av Uppselesundet er det lagt ut områder for friluftsområdet med bolten i fjell langs strandsonen som båteierne kan benytte seg av. Ikke på andre manns private eiendom.

81 Friluftsområde i sjø, felles bryggeanlegg, gjesteanlegg, privat småbåtanlegg i sjø, og 9 naust. Jeg synes ikke noe særlig om dette opplegget, med mye folk, musikk, støyende, til alle døgnets tider, dette vil ødelegge idyllen som er der på øyen. Dette blir store innhugg i naturomgivelsene. Viken er tørr på fjæresjø. Da dere nå skal foreta en ny planregulering av G/B 32/102 håper jeg at dere kan regulere et naust på tomt G/B 32/70. Håper at dette kan la seg gjennomføre. Rådmannens vurdering: Ansvarleg søkjar har sagt at reguleringsendringa ikkje vil medføre offentleg eller felles føremål for friluftsområde på eigedom 32/70. Rådmannen tilføyar at området som er merka som friluftsområde ligg i 25meters belte til sjøen, og der kan einkvar nytte seg av allmennretten etter friluftslova, men ingen skal vera til sjenanse for grunneigar. Stien og trappen ned til sjøen er godkjend i eksisterande reguleringsplan frå Endringa av reguleringsplanen vil ikkje medføre noko endring i dette området. Plankartet er på dette området likt som tidlegare godkjent. Når det gjeld støy, musikk og bråk, gjeld de lokale politivedtekter, politilova, straffelova m.m. Det er politiets oppgåve å handheve at det er ro og orden. Tolegrensa er høgare i eit fritidsbustadområde enn til dømes i eit bustadområde. Eksisterande reguleringsplan var godkjend den , kor området i sjø var sett av til friluftsområde. Endringa av planen vil ikkje endre dette. Strandsona er fri for alle som kjem frå sjøvegen. Ingen kan ankre opp ved den private kaien utan grunneigars samtykke. Derimot kan ein sleppe folk i land ved kaien som eit midlertidig stopp. Området er sett av i kommuneplanen til naustområde, samt naturområde i sjø på austsida av Skårøy. Reguleringsendringa legg opp til ein småbåthamn med felles bryggeanlegg. Dei offentlege instansar har ingen merknad til dette. Endringa er i hovudsak i samsvar med overordna plan. Ansvarleg søkjar seier det ikkje er aktuelt å ta inn ein ekstra nausttomt på gnr.32 bnr.70. Rådmannen føyar til at den delen av tomta som ligg ned mot sjøen ligg som LNF-område i kommuneplanen, og at ei nausttomt vil vera i strid med dette. Ein slik ynskja regulering er difor ikkje høve til. Då må det til ei endring av kommuneplanen. Det er høve for klagar å sende innspel til rullering av kommuneplanen vedrørande dette. Rullering av kommuneplanarbeidet skal ha oppstart i januar Vibeke og Paal Christian Mowinckel, : Ynskjer dokumentasjon på avlaupsleidning for overvann som blir ført ut i sjø (både føre og etter den er lagt ut). Det er svært viktig at denne blir lagt langt nok ut/dypt nok og at den er forskriftsmessig lagt ut. Dei kan ikkje på noen som helst måte risikere at vasskvaliteten langs kystlinja blir dårlegare som ein konsekvens av utslipp frå det regulerte området. Viken ved Gnr32/34 (som frå gammalt av er kalt «Landskyllevik») er spesielt utsett, dette må takast omsyn til.

82 Rådmannens vurdering: Ansvarleg søkjar seier at avlaupsplan skal vera godkjend før utbygging kan skje, i følgje lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Austevoll kommune. Rådmannen seier seg einig i dette. Halvor H. Sverkeli og Aina A. Sverkeli, : Vi ser at Rådmannen meiner at tiltakshavar har kommentert korrekt, og at det blir regulert inn det tall nøst tiltakshavar ynskjer. Vi registrerer også at det ikkje er planer om å mudre ut i sjøen. Vi vil presisere at vi ikkje motesetter oss bygging av nye fritidsbustadar på Skårøy. Det vi gjentatt gangar har sagt, er at området der det seies at den kan settes opp nøst, kai og flytebrygger, ligger tørt ved fjære sjø. Vi har derfor, for å kunne synliggjøre kva som er vår innvending mot utbygginga, også ved kvar anledning bedt om synfaring ved fjære sjø. Vi er ikkje i stand til å forstå korleis det kan byggjast kaianlegg utan å mudre ut, og forstår ikkje kvifor vår henstilling om synfaring ikkje kan imøtekommast. Ved synfaring vil det komme klart frem kva vi meiner, og korleis forholda ligger dårlig til rette for kaianlegg og nøst i området. Vi gjentar vårt tidlegare forslag om å flytte kai-, flytebrygge- og naustanlegget til vestsida av øyen. Der er det djupe nok sjøforhold, og heller ikkje nabohytter så tett innpå. Rådmannens vurdering: Ansvarleg søkjar har kommentert at ved evt. utmudring i sjøen framfor naustområde, er det krav om geoteknisk vurdering før byggeløyve kan bli godkjend. Rådmannen påpeikar at tiltakshavar har regulert området for naust i samsvar med overordna kommuneplan. Det er teken inn i føresegna til planendringa at utmudring i sjø krev geoteknisk vurdering før byggeløve kan bli godkjend. Gjennom reguleringsendringa vert det berre gjeve ein moglegheit for at naust i framtida kan byggjast. For at ein skal kunne byggje naust krev det byggesøknadar i tillegg, og det er gjennom denne det skal gå fram korleis det er tenkt i området. Vurdering: Rådmannen meinar at ansvarleg søkjar har kommentert og retta seg etter dei innkomne merknadar på ein tilfredsstillande måte, slik at planendringa kan godkjennast.

83 Rådmannen rår til at planendringa vert endeleg godkjend.

84 MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER OG UTTALELSER - OFFENTLIG ETTERSYN Plannavn RP Skårøy 32/102 Arealplan-ID Saksnummer Utarbeidet av Pétur Bløndal Magnason, Og Arkitekter AS Datert/Revidert Avsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Forslagsstillers kommentar 01 Private merknader: Nr.:01.01 Vibeke Mowinckel, Gnr/bnr 32/73 Paal Chr. Mowinckel, Gnr/bnr 32/34 Jeg viser til Deres brev datert , mottatt her Denne merknaden/preseringen er sendt på vegne Vibeke Mowinckel (gnr/bnr 32/73) og Paal Chr. Mowinckel (32/34). Vi ønsker dokumentasjon på avløpsledning for overvann som blir ført ut i sjø (både føre og etter den er lagt ut). Det er svært viktig at denne blir lagt langt nok ut/dypt nok og at den er forskriftsmessig lagt ut. Vi kan ikke på noen som helst måte riskere at vannkvaliteten langs kystlinjen blir dårligere som en konsekvens av utslipp fra det regulerte området. Viken ved Gnr32/34 (som fra gammelt av er kalt «Landskyllevik») er spesielt utsatt, dette må hensyntas. Avlaupsplan skal vera godkjend før utbygging kan skje, i følge lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Austevoll kommune. Nr.:01.02 Willy Johan Honningsvåg Mindeveien Bergen, Gnr 32, bnr Det er stiplet inn friluftsområde på min tomt. Man bør ivareta private formål innen annenmans grenser. Skal ikke ha fremmede mennesker tråkkende over min tomt i tide og utide. Og eller heller ikke. 2. Sti fra fjellet og ned til ca 100m² strandtomt, grenser til min tomt. Fjellet har en høyde (kote) på fem meter rett ned. Jeg hører det er snakk om å bygge en tretrapp der. Dette vil være et stygt inhugg i naturen, samt et stygt bilde for oss å se på, og ikke minst for de som også ferdes i båt forbi. Og det kan bli en samlingsplass med en del folk, mye musikk/støy, som igjen vil være sjenerende samt ødelegge idyllen som er der. 1.Reguleringsendringen vil ikke medføre offentleg eller felles formål for friluftsområde på eiendom 32/ I eksisterende reguleringsplan er den stien og trappen ned ned til friluftsområdet i sjø, godkjent i kommunestyert Denne reguleringsendringen vil ikke føre til endringer av stier. 3. Det er merket med friluftsområde i sjø intil min tomt. Slik at alle 3. I eksisterende reguleringsplan er friluftsområdet i sjø på østsiden av planområdet, godkjent i kommunestyert Denne reguleringsendringen Side1

85 Nr.:01.03 Aina A Sverkeli, Lars Sverkeli, Boks 77, 5852 Bergen. Gnr 32, bnr 17 Halvor H Sverkeli Kjenndalslia 16, 5225 Nesttun Gnr 32, bnr 81 kan ferdes på tomten min og eventuelt kaien eller deler av stranden som jeg eier. På andre siden av Uppselesundet er det lagt ut områder for friluftsområdet med bolten i fjell langs strandsonen som båteierne kan benytte seg av. Ikke på andre manns private eiendom. 4. Friluftsområde i sjø, felles bryggeanlegg, gjesteanlegg, privat småbåtanlegg i sjø, og 9 naust. Jeg synes ikke ikke noe særlig om dette opplegget, med mye folk, musikk, støyende, til alle døgnets tider, dette vil ødelegge idyllen som er der på øyen. Dette blir store innhugg i naturomgivelsene. Viken er tørr på fjæresjø. 5. Da dere nå skal foreta en ny planregulering av G/B 32/102 håper jeg at dere kan regulere et naust på tomt G/B 32/70. Håper at dette kan la seg gjennomføre. På vegne av Aina A Sverkeli og undertegnede ønsker jeg å anmerke følgende til brev datert : Vi ser at Rådmannen mener at tiltakshaver har kommentert korrekt, og at det blir regulert inn det antall nøst tiltakshaver ønsker. Vi registrerer også at det ikke er planer om å mudre ut i sjøen. Vi vil presisere at vik ikke motesetter oss bygging av nye fritidsboliger på Skårøy. Det vi gjentatte ganger har sagt, er at området der det sies at den kan settes opp nøst, kai og flytebrygger, ligger tørt ved fjære sjø. Vi har derfor, for å kunne synliggjøre hva som er vår innvending mot utbyggingen, også ved hver anledning bedt om synfaring ved fjære sjø. Vi er ikke i stand til å forstå hvordan det kan bygges kaianlegg uten å mudre ut, og forstår ikke hvorfor vår henstilling om synfaring ikke kan imøtekommes. Ved synfaring vil det komme klart frem hva vi mener, og hvordan forholdene ligger dårlig til rette for kaianlegg og nøst i området. Vi gjentar vårt tidligere forslag om å flytte kai-, flytebrygge- og nøstanlegget til vestsiden av øyen. Der er det dype nok sjøforhold, og heller ikke nabohytter så tett innpå. vil ikke føre til endringer av formål av friluftsområde i sjø. 4. Ikkje aktuelt grunna eksisterende reguleringsplan 5. Ikkje aktuelt i dette planforslaget Ved evt. utmudring ut i sjøen framfor naustområdet, er det krav om geoteknisk vurdering før byggeløyve kan bli godkjend. Side2

86 02 Merknader fra høringsinstanser Nr.:02.01 Hordaland fylkeskommune / Plansekjsonen Nr.:02.02 Fylkesmannen i Hordaland Nr.:02.03 Fiskeridirektoratet region vest. Med dette ønsker vi å opprettholde tidligere klage på vedtaket, og nok en gang be om synfaring ved fjære sjø. Vi viser til brev datert 7. juli 2014 om høyring av reguleringsendring av detaljregulering for Skårøy, gnr 32, bnr 102. Føremålet med reguleringsendringa er å leggje til rette for naust og småbåthamn og endrebyggjehøgda for regulerte hytter. Planforslaget er i hovudsak i samsvar med kommuneplanens arealde, der området er satt av til naust, hamn og fritidsbustad. Hordaland fylkeskommune vurderer planforslaget ut i fra fylkeskommunes sektoransvar og målsettingar i regionale planar, i tillegg til innspel i oppstartsmeldinga i brev av 3. februar For utfyllande planfaglege råd viser vi til internettsidene våre Vurdering Vi kan ikkje sjå at reginonale interesser blir råka i særleg grad. Hordaland fylkeskommune har derfor ingen vesentlege merknader til planforslaget. Vi syner til brev mottatt og varsel om offentleg ettersyn Austevoll Gnr 32 bnr 102 mfl Skårøy Reguleringsendring Fylkesmannen har ingen merknader til saka. Vi viser til brev fra Austevoll kommune med offentleg ettersyn og høyring som gjeld endring av reguleringsplan for gnr. 32 bnr. 102 Skårøy. Føremål med endring av reguleringsplanen Føremålet med framlegg til endring av reguleringsplanen er å til rettelegge for 20 nye naust med småbåthamn på aust- og vestsida av planområdet, samt å revidere maksimal byggjehøgde Dei offentlege instansar har ikkje noko merknad til planendringa. Side3

87 Nr.:02.04 Statens vegvesen Region vest Nr.:02.05 Kystverket Vest for regulerte hytter. Planstatus iht kommunen sin arealplan Reguleringsføremål på land er i hovudsak i samsvar med arealbruk som er fastsett i gjennom kommunen sin arealplan. Småbåthamna på vestsida ligg innafør sjøområda rundt Skårøy og det er heller ikkje etablert akvakulturverksemd. På dette grunnlag kan vi ikkje sjå at framlegg til reguleringsplan representerer noko konfliktspotensial i høve til arealbruk tilknyta fiske eller akvakultur. Statens vegvesen har ikkje merknader til endringane i reguleringsplanen for Skårøy då det ikkje er fylkes-eller riksvegar på Skårøy. Vi viser til oversending dagsett 7. juli Kystverket har ikkje ytterlegare kommentarer og merknader enn dei som framkom i vårt brev 17. januar 2014 i samband med oppstartsmeldinga for planen. Side4

88 Regulingsføresegner Skårøy, Austevoll kommune Gnr/bnr: 32/102, 32/70, 32/139, 32/140, 32/141 PlanID: RP Skår 32/102 Kommunens saksnr: Datert: Revidert:

89 PRIVAT REGULERINGSPLAN SKÅRØY gnr. 32 bnr. 102 Austevoll kommune REGULERINGSFØRESEGNER Planforslag av Siste revisjon: Planen godkjent: Plan endring: Siste revisjon: Framlegg til reguleringsføresegner for endring av reguleringsplan Skårøy gnr/bnr: 32/102, Austevoll kommune. 1 GENERELT 1.1 Formålet med endringa av reguleringsplanen for Skårøy gnr/bnr: 32/102 er å tilrettelegge for reguleringsendring for små justeringar av gjeldande reguleringsplan for Skårøy, RP 32/0102, i samsvar med kommuneplanen av Reguleringsplanen er heimla i plan- og bygningslova av 2008, og består av plankart, planskildring med vedlegg og føresegner. Denne reguleringa tek føre seg område på Skårøy i Austevoll kommune. Ein ynskjer primært å regulere fritidshus av forskjellig karakter og størrelse og naust med kaier med tilhørende formål. Planforslaget er vist på planteikning i målestokk 1:1000, datert Avgrensing av planområdet Planområdet utgjer ca 39,4 daa, som synt er avgrensa med stipla linje på plankartet. 1.3 Reguleringsformål (PBL 12-5) Planområdet er regulert til følgjande føremål etter Reguleringsplan PBL 2008, og som er vist på plankartet. Bygningar og anlegg (PBL Nr. 1) - Fritidsbusetnad-frittliggjande (1221) - Uthus/naust/badehus (1589) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL Nr. 2) - Gangveg/gangareal (2016) - Kai (2041) Grøntstruktur (PBL Nr. 3) - Naturområde - grønnstruktur (3020) Landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift (PBL 12-5 Nr. 5) - Friluftsformål (5130) Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone (PBL Nr. 6) - Småbåthavn (6230)

90 - Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) Omsynssoner (PBL 12-6) - Høgspenningsanlegg (inkl. høgspentkablar) (H370) Denne reguleringsendringen er konvertering av Plan- og bygningloven (PBL) 25, til Reguleringsplan PBL Reguleringsformål men har i utgangspunktet samme formål som er i gjeldande plan (datert ) 2 FELLESFØRESEGNER 2.1 Ved sida av desse føresegnene gjeld plan-og bygningslova, kommunen sine vedtekter til denne lova og gjeldande forskrifter som tiltaket fell inn under. 2.2 Etter reguleringsplanen med desse føresegnene har vorte stadfesta, kan det ikkje opprettast privatrettslege avtalar som er i strid med føresegnene Kommunen kan forby aktivitet som etter kommunen sitt skjønn er sjenerende, eller til ulempe for offentleg ferdsel. 2.4 Mindre vesentlege endringar frå desse reguleringsføresegnene kan vedtakast av plannemda. 2.5 Bygge-og anleggsarbeid skal tilpassast terreng og vegetasjon. Spesielt skal overgang mellom urørt terreng og byggeområde jamnast ut, og det skal etablerast vegetasjon som høver på staden. 2.6 Det skal foreligge en godkjent avlaupsplan før byggeløyve for hytter kan godkjennes, i følge lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Austevoll kommune. 3.1 Område for fritidsbusetnad-frittliggjande 3 BYGNINGAR OG ANLEGG I samsvar med planen skal tomtene merka 1 til 14 nyttast til fritidsbustad med tilhøyrande anlegg På kvar tomt kan det i samsvar med vilkåra i plan- og bygningslova og gjeldande byggeforskrifter, førast opp ein fritidsbustad. I tillegg er det høve til å føre opp eit uthus i nærleiken av fritidsbustad Grad av utnytting skal ikkje overstige 20%-BYA av tomtearelet Fritidsbustadene kan være i to etasjer og kan ha hems med lågast mogeleg grunnmur. Det skal nyttast fargar som høver til naturen ikring.

91 Gjennomsnitt kotehøyde på tomten (c+) Grunnmur / tilpassning (0,5 m) 2 etasjer (2 x 2.8 m) Hems (m) Margin / Maks. gesimshøgda + c Tomt 1 9 9,5 15,1 16,1 16,6 Tomt ,5 16,1 17,1 17,6 Tomt ,5 19,1 20,1 20,6 Tomt ,5 19,1 20,1 20,6 Tomt ,5 23,1 24,1 24,6 Tomt ,5 24,1 25,1 25,6 Tomt ,5 23,1 24,1 24,6 Tomt ,5 21,1 22,1 22,6 Tomt ,5 25,1 26,1 26,6 Tomt ,5 28,1 29,1 29,6 Tomt ,5 27,1 28,1 28,6 Tomt ,5 28,1 29,1 29,6 Tomt 13 23, ,6 30,6 31,1 Tomt 14 16, ,6 23,6 24, Fritidsbustadene skal installere vannklosett basert på biologisk nedbryting. Utslepp av gråvatn skal utførast i samsvar med gjeldande forskrifter dvs. via tett leidning til sjø via slamavskiljar. Utsleppsordninga skal godkjennast, og avløpssystemet utførast i samsvar med krav i hovudplanen for avløp, lokal forskrift stadfesta av Fylkesmannen. 3.2 Område for naust I samsvar med planen skal område nyttast til oppføring av naust og båtfeste (antall 20 naust) Naust skal førast opp i tre eller naturstein, og utformast på ein tiltalende måte som høver med byggeskikk som har røter i dette distriktet. Nausta kan byggast inntil 40m² (BYA) med mønehøgda inntil 5 meter rekna fra golv på grunnplanet I naustområdet skal kaier, brygger og andre tiltak som går ut i sjø ha godkjent tilating etter hamne- og farvannsloven, før tiltak kan igangsettast Ved evt. utmudring ut i sjøen framfor naustområdet, er det krav om geoteknisk vurdering før byggeløyve kan bli godkjend 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 I samsvar med planen skal samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur nyttast til: - Felles Gangaveg/gangareal - Felles Kai

92 4.2 Fellesareal skal tilretteleggast med tilgjengelighet og skal være et fellesareal for alle. Bruksrettar og ev. vedlikehaldplikter regulerast i private avtalar. 4.3 Fellesgangveg skal byggjast med planerte bredder ca 2,0 meter, og som vist i planen. 4.4 Terrenginngrep i samband med felles gangveg, skal skje mest mogeleg skånsamt. Skjæringer og vegfyllinger i terrenget skal handsamast på ein tiltalande måte. 5 GRØNTSTRUKTUR 5.1 Naturområde - grønnstruktur I samsvar med planen skal grøntstruktur nyttast til: - Felles grøntstruktur 6 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL OG REINDRIFT 6.1 Friluftsområde på land. Gjeld tilkomst på land. Det er ikkje tillate å oppføre stengsler som hindrar allmeininga og fri ferdsel. - Felles friluftsformål 7 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØYRANDE STRANDSONE 7.1 I strandområde er det ikkje tillate å oppføre bygg, bortsett fra Uthus/naust/pumpehus og brygger som vist i planen. 7.2 Friluftsområde i sjø Området kan nyttast til friluftsaktivitetar, i hovudsak som badeområde. 7.3 Småbåthamn 8 OMSYNSSONER 8.1 Høgspenneanlegg Høgspentlinje er anvist i planen med eksisterende master og med byggegrense mot eksisterende høgspentlinje. Og Arkiekter AS Siste revisjon

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107 PLANSKILDRING Reguleringsendring for Hytteområde - Skårøy Gnr. 32 Bnr. 102 Austevoll kommune RP Skår 32/ 102 Tiltakshaver: Halvor Svendsen Og Arkitekter AS Siste revisjon

108 Planbeskrivelse Reguleringsendring RP Skår gnr. 32/102 Innhold 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Planprosessen 4. Planstatus og rammebetingelser 5. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 6. Beskrivelse av planforslaget 7. Konsekvensutredning 8. Virkninger/konsekvenser av planforslaget 9. Innkomne innspill 10. Avsluttende kommentar 11. Vedlegg

109 Planbeskrivelse Reguleringsendring RP Skår gnr. 32/ Sammendrag Og Arkitekter AS vi på vegne av tiltakshaver Halvor Svendsen fremme forslag om reguleringsplanendring av gjeldande reguleringsplan for Skårøy, RP Skår 32/102. Endringen er i tråd med gjeldende kommuneplan for Austevoll kommune hvor utbygningsområdet gnr. 32 bnr. 102 Skårøy (ca.39 daa) avsatt til fritidsbebyggelse og naust. Den mest omfattende endringen er derfor at det, med det forliggende forslag til endring av plan, legges til rette for naustbebyggelse. Utover dette er bestemmelser knyttet til utnyttelse og maksimale byggehøyder gjennomgått og revidert for å imøtekomme markedets ønske om en plan som større grad vil kunne være Forslag til endring av eksisterende reguleringsplan har som målsetting å tilrettelegge for fritidshus av forskjellig karakter og størrelse og naust med kaier med tilhørende formål. Reguleringsendringen samsvarer med gjeldende kommuneplan. 2. Bakgrunn 2.1. Hensikten med forslaget til endring av reguleringsplanen er å tilrettelegge for 20 nye naust med småbåthavn på øst- og vestsiden av planområdet, samt å revidere maksimal byggehøyde for regulerte hytter. Plankonsulent slår fast at gjeldende reguleringsplan 2.2. Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller: Halvor Svendsen Plankonsulent: Og Arkitekter AS 2.3 Tidligere vedtak i saken Gjeldende plan: Oppstart av reguleringsarbeidet ble varslet med annonse i Marsteinen og Bergens Tidende den 03. februar 2006, offentlige etater og alle naboer har fått skriftlig varsel i brev den 09. februar Det var også befaring av hele planområdet og underveismøter med saksutreder og plansjef Bjørn Wefring vedr. saksgang og planmaterialet. Privat reguleringsplan for gnr./bnr. 32/102, ble godkjent Informasjonsmøte ble holdt i Austevoll kommune angående reguleringsendringa. Varsling om oppstart for reguleringsendring for naboer og offentlige instanser og i annonse i Marsteinen avis Utbyggingsavtaler Ikke aktuelt 2.5. Krav om konsekvensutredning Kommunen har i møte ikke satt krav for konsekvensutredning for reguleringsendringen.

110 Nøkkeltall Sted: Skårøy Austevoll kommune Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl. RP Skår 32/102 Forslagstiller Grunneiere / Tiltakshaver (sentrale) Konsulent/Plan Ny plans hovedformål Andre formål Planområdets totale areal i daa Antall hytter Antall naust Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Halvor Svendsen Halvor Svendsen Og Arkitekter AS Fritidsbusetnad / formål Fellesområde/naustområde ca. 39,4 daa. 14 stk (1 stk eksisterende) 20 stk nei nei Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag godkjent, dato... Informasjonsmøte avholdt. (j/n) ja 3.Planprosessen 3.1. Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram Oppstartsmøte for reguleringsendringen ble avholdt Mindre reguleringsendring av RP Skårøy 32/102 vart varsla naboar og berørte offentlege instanser med brev i henhold til liste fra Austevoll kommune og i annonse i Marsteinen avis. Frist for merknader var Dei merknader som er kommen fra naboer er tatt til orientering og er tatt med i videre arbeidet med reguleringsendringen. Disse omfatter i hovudsak rettigheter til eiendom som har vært avklart i tidligare arbeid av reguleringsplan. Merknadene er vedlagt i sin helhet, og oppsummert og kommentert i kapittell 9.

111 4. Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Kommuneplanen for perioden i Austevoll kommune I dag føreligger i Austevoll kommune arealdelkart til kommuneplanen der Skårøyi er markert som hytteområde (1120) med byggjegrense til sjø i utbyggingsområde som er 25 meter. Innenfor 25 m beltet er det er disponert tre naust (1500) og ein hamn (2040). I reguleringsområdet ligger kraftledning (1167). 4.2 Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplan RP Skår gnr. 32/102, er hovedmål frittliggande fritidsbusetnad med 14 hytter (i tillegg til en eksisterende hytte på eiendom 32/70) med andre formål for felles område og naustområde, vedtatt i Austevoll kommune Tilgrensende planer Det er ikke andre tilstøtande planer på Skårøy Temaplaner Ikke aktuelt. 4.5 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Ikke aktuelt. 5. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1. Beliggenhet

112 Planområdet ligger i et hyttefelt i nordre del av Austevoll kommune, med nærhet til sjø mot vest og mot øst. Området er skjermet av øyene rundt Skårøy. Området er ca. 39 daa. 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Området mot nord består for det meste av tidligere hytter og naust, med lyng, spredt vegetasjon og svaberg mot sjøen. I syd er noe det samme, men her noe brattere med et mer markert høydedrag. 5.3 Stedets karakter Planområdet ligger midt på Skårøy i tilknytting til etablert fritidsbusetnadsområder rundt planområdet. i planområdet er det en hytte som er oppført rundt 1980 og lokalisert i sydøstre del av planområdet (egen parsell 32/70) 5.4 Landskap Området har et preg av et typisk vestlands kystlandskap, men er relativt godt skermet for vind og sjø. Øya består stort sett av åpen fjellgrunn, noe vegetasjon. Delvis bratt fjell mot sjøen. Området har gode solforhold fra tidlig morgen til ut på ettermiddagen, men pga. noen mindre fjellkammer i bakkant mot øst forsvinner solen noe tidligere på kvelden i dette området. Byggjeområdet er relativt godt skjermet av øyene rundt Skårøy, og har to mindre lune havner mot vest og i øst, men området i vest er noe eksponert for vinder fra nordvest. Bebyggelsen på Skårøy og øyene rundt har et preg av hytter og naust i trematerialer evt. i rød farge, med parti av naturstein. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø minner i planområdet. 5.6 Naturverdier Vegetasjonen består der for det meste av noen lauvtrær, gran og busker/lyng, der det er jordsmonn not til å vokse. 5.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Området har god tilgjengelighet, med stier og gode turmuligheter og opparbeidet gangvei fra viken i vest til naustviken i øst. 5.8 Landbruk Ikke aktuelt Ikke aktuelt 5.10 Barns interesser Er knyttet til friluftsliv og mulighet for nærhet til naturen Universell tilgjengelighet I området er det idag ikke tiltak som legger til rette for bevegelsehemmede.

113 5.13 Teknisk infrastruktur Vann og avløp er igangsatt. Planområdet vil være forsynt med offentlig vann fra Austevoll vann og avløp hvor sjøledningen vil komme inn til planområde på vestsiden med nausteområdet. Strøm til planområdet komme fra ny transformator plassert under eksisterende mast for høgspentlinje plassert på planområdet. Høgspentlinje med 6 Kv strømtilførsel kommer fra stikk fra sløyfen på Hundvåkøy Felles septik for planområdet vil være plassert på vestside nede ved sjø med ledning ut i sjø Grunnforhold I følge NVE sin skredatlas er det ikke registrert noen rasfare. Det er ikke registrert Radon 5.15 Støyforhold Skårøy er ikke utsatt for støy i eksisterende situasjon Luftforurensing Område er ikke utsatt for for luftforureining Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Sjå eige ROS-analyse i punkt Beskrivelse av planforslaget Planområdet er på ca. 39 daa og tilrettelagt med 14 fritidshus med tilhørande anlegg, fellesområder, badeplasser, felles gangveier og felles bryggeanlegg med nøst. På hver tomt fra 1 til 14 kan det oppføres et fritidshus og mindre uthus i nærheten av fritidsboligen. 6.1 Planlagt arealbruk I tråd med kommuneplan og med gjeldende reguleringsplan Reguleringsformål Kode Formål Areal (daa) Bygningar og anlegg 1121 Fritidsbusetnad-frittliggjande (15) 16, Uthus/naust/badehus (20) 2,1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 2016 Gangveg/gangareal 0, Kai (2) 0,2 Grøntstruktur 3020 Naturområde - grønnstruktur 3,3 Landbruks-, natur- og friluftsformål 5130 Friluftsformål 14,5 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone 6710 Friluftsområde i sjø og vassdrag (2) 1,1

114 6230 Småbåthavn (2) 1,5 Sum 39,4 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Reguleringsformålene gjennomgås og løsningene beskrives - Fritidsbusetnad frittliggjande: Innenfor byggegrenser tillates oppført fritidbusetnad. - Uthus/Naust/Badehus: Innenfor formålsgrensene - Gangveg/gangareal:skal sikre tilkomst til fritidshus, naust fra adkomst til øyen i øst og vest. - Kai: Det regulere en kai ved eiendom 32/70 - Naturområde/Grøntstruktur: Arealer avsatt til grønnstruktur skal være lett tilgrodd og ikke bebygges, - Friluftsområde (5130) - Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) - Småbåthavn (6230) - Høgspentanlegg (inkl. høgspentkablar) (370) 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming Området kan bygges ut med 14 nye hytter (i planområdet er der etablert en hytte i dag) og 20 naust Bebyggelsens høyde Hyttene skal væra i to etasjer med hems, med lavest mulig grunnmur, men hvor terrenget tillater det kan der tilrettelegges for en delvis kjeller/bodareal. Mønehøgda skal ikkje være over 8 m. Maks gesimshøgda er sett i kart. Gjennomsnitt kotehøyde på tomten (c+) Grunnmur / tilpassning (0,5 m) 2 etasjer (2 x 2.8 m) Hems (m) Margin / Maks. gesimshøgda + c Tomt 1 9 9,5 15,1 16,1 16,6 Tomt ,5 16,1 17,1 17,6 Tomt ,5 19,1 20,1 20,6 Tomt ,5 19,1 20,1 20,6 Tomt ,5 23,1 24,1 24,6 Tomt ,5 24,1 25,1 25,6 Tomt ,5 23,1 24,1 24,6 Tomt ,5 21,1 22,1 22,6 Tomt ,5 25,1 26,1 26,6

115 Tomt ,5 28,1 29,1 29,6 Tomt ,5 27,1 28,1 28,6 Tomt ,5 28,1 29,1 29,6 Tomt 13 23, ,6 30,6 31,1 Tomt 14 16, ,6 23,6 24, Grad av utnytting Totalt bebyggt areal for fridtidsboliger skal ikke overstige 20%-BYA av tomtearealet (hver parsell har angitt størrelsen på areal i planforslaget) Fr 1 Tomteareal (m²) BYA hytter (m²) %BYA Tomt Tomt Tomt % Fr 2 Fr 3 Fr 4 Fr 5 Fr 6 Tomt Tomt Tomt % Tomt Tomt Tomt % Tomt Tomt % Tomt Tomt % Tomt Tomt 32/ % På bakgrunn av dette settes det opp Antall hytter, hyttefordeling Totalt har planen 15 hytter, hvor av en hytte er bygget tidligare (rundt 1980) i den sørøstre delen av planområdet. Hyttene skal førest opp i trematerialer evt. parti av naturstein og utformast på tiltalande måte. Det skal anvendes farger som er tilpasset for området og kystlandskapet Antall naust, naust fordeling

116 I samsvar med planen kan der oppføres naust og båtfester. Naust skal førest opp i tre eller naturstein og utformast på en tiltalende måte. Det skal anvende farger som er tilpasset for området og kystlandskapet. Naustene kan byggjest inntil maks 40m² (BYA) med mønehøgda inntil 5 meter fra golv i 1. etg. I naustområde skal kaier, brygger og andre tiltak som går ut i sjø ha godkjent tillatelse etter havne og farvannsloven, før tiltak kan igangsettes. Naustene skal førest opp i trematerialer evt. med parti av naturstein og utformast på en tiltalende måte som høver med byggeskikk for dette distriktet. Det skal også benyttes farger som er naturlig for dette kystområdet. 6.4 Boligmiljø/ bokvalitet Planen legger opp til differensierte utearel privat på de uliek tomter, i fellesområder og i avsatte friluftsområde. 6.5 Parkering Ikke aktuelt for planforslaget. 6.6 Tilknytning til infrastruktur Fritidsboligene skal installeres med vannklosett. Utslipp av gråvann skal utførest i samsvar med gjeldande forskrifter dvs via tett ledning til sjø via slamvaskiljer. Utslippsordningen skal godkjennes, og avløpssystemet skal utførest i samsvar med gjeldene krav til avløp og lokale forskrifter stadfestet av fylkesmannen. Vanntilførsel Det er etablert ein vannleidning frå kai til Vestviking kai (Skår) fram til fordelingskum på eit nes nord aust på Hundvåkøy. Ikke aktuelt for planen 6.8 Planlagte offentlige anlegg Ikke aktuelt 6.9 Miljøoppfølging Se punkt Universell utforming Tilgjengeligehet til hytteområder er med båt. Planen regulerer ikke adkomst fra landside, og tilrettelegging for atkomst til området er derfor ikke del av planen. Ved at planen, gjennom dette forslaget til reguleringsendring, nå i større grad tilrettelegger naustområde og kai med ustikkere vil kunne gi bedre tilgjengelighet til området for bevegelsehemmede. Planen har regulert inn område avsatt til sti. Stien forventes ikke å kunne oppnå stigningsforhold som er i tråd med tilgjengelighet. for bevegelsehemmede. Planen regulerer ikke adkomst til den enekelte hytte. Det vil være opp til den enkelte å tilrettelegge denne fra den regulerte stien.

117 6.11 Uteoppholdsareal Se uteoppsarealer som er avsatt i plankart Ingen avvik Felles friluftsområde: m² Felles friluftsområde i sjø 1899 m² 6.12 Landbruksfaglige vurderinger Ikke aktuelt 6.13 Kollektivtilbud Ikke aktuelt 6.14 Kulturminner 6.15 Sosial infrastruktur Ikke aktuelt for planen 6.16 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett Ikke aktuelt 6.17 Plan for avfallshenting/ søppelsug Ikke aktuelt for planen 6.18 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Rosanalysen står samlet i Kap Rekkefølgebestemmelser Se planbestemmelser 7. Konsekvensutredning Se punkt Virkninger/konsekvenser av planforslaget 8.1 Overordnede planer Tiltak i strandsona er i tråd med overordna kommuneplan. Elles er det mindre endringar frå gjeldande reguleringsplan. Alle hytter vert utforma og plassert i terrenget med respekt for naturleg terreng og omgjevnadene. Ihht plansak inneholder kommunenplanen i dag ingen andre føringer for det aktuelle planområdet. Området er i dag regulert etter plan RP Skår Gnr/bnr: 32/102. Vedtatt i Austevoll kommune Landskap Planområdet ligger i en naturskjønn omgivelser. Området har et preg av et typisk vestlands kystlandskap, men er relativt godt skjermet for vind og sjø, med god muligheter for fellesanlegg ved sjø, se vedlagt fotomontasje av fellesanlegg og naust.

118 8.3 Stedets karakter Den nye hyttebebyggelsen og naust på Skårøy skal på en best mulig måte tilpasses til formspråket, materialbruk og fargebruk som er en del av eksisterende kystmiljøet i Austevoll. En bør etterstrebe at utbyggingen får et best mulig helhetlig preg. Det er også lagt inn en bestemmelsene om at bygninger og utomhusarealer skal tilfredstille allmenne krav til estetisk utforming. 8.4 Byform og estetikk I utbygningsområdets nærhet er det i dag utbygget en del hytter og naust som har en relativt god tilpasningg til området. Nye hyttebebyggelsen er foreslått tilpasset det formspråket, materialbruk og fargebruk som er en del av eksisterende kystmiljøet. En bør etterstrebe at utbygningen får et best mulig helhetlig preg. 8.5 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi 8.6 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Endring av reguleringsplanen blir ikke mer direkte berørt av naturmangfoldsloven 8-12 da endringen er minimal i forhold til eksisterende plan, og arealformålet er i samsvar med kommuneplanen. Det er ikkje registrert data pr dags dato i arts databanken,eller utsette naturtyper. Søkjar har vurdert endringa slik at konsekvensene av endringa vil ikkje gjere endringar i påverknad av naturmangfaldet meir enn gjeldande reguleringsplan. Planforslaget omfatter en lett bebyggelse av mindre hytter på en etasje og naust på maks. 40m². Planfors- planen. Etter forslagsstillers oppfatning vil plankonseptet ikke ødelegge miljøverdier eller biologisk mangfold i planområdet. ikke aktuelt ikke aktuelt tema 8.7 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Planen bevarer stort sett grøntstrukturen på land, men planen åpner opp for en ytterligere bruk av sjøen til 8.8 Uteområder 8.10 Barns interesser Området er et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Det er regulert inn en felles friluftarealer, friluftsarealer i sjø og vassdrag og lek for barn i området. I tillegg er det fri atkomst til båthavn, kai og strandlinje. Planen gir rikelig med muligheter for sjørelatert lek og fritidsaktiviteter Sosial infrastruktur Ikke aktuelt tema 8.12 Universell tilgjengelighet

119 Se punkt Strøm til planområdet kommer fra ny transformator plassert under eksisterende mast for høgspentlinje plassert på planområdet. Høgspentlinje med 6 Kv strømtilførsel kommer fra stikk fra sløyfen på Hundvåkøy 8.14 ROS Hensikt området og særskilt de endringer i risiko som reguleringsplanen kan medføre. Hensikten med en slik ana- Vurdering av Risiko og sårbarhet (ROS) Forhold eller uønsket hendelse Ja Nei Tiltak/Kommentar Naturgitt folhold Er området utsatt for snø- eller steinskred X Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? bekk? Er det radon i grunnen? X Infrastruktur Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre: En risiko for området X Hendelser på veg X Hendelser på sjø/vann/elv X Hendelser i luften X Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? Utslipp av giftige gasser/væsker X Utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker X Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? Elektrisitet X Teletjenester X Vannforsyning X Renovasjon/spillvann X Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: Påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer X Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master X Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? Sentrumsområde X Til skole/barnehage X Til nærmiljøanlegg, idrettsanlegg etc. X Til forretning etc. X Til busstopp X Brannberedskap Omfatter området spesielt farlige anlegg? X Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? X X X

120 Har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter? Gruver: åpne sjakter, steintipper etc. Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. Omgivelser Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering Annet (angi) Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is Finnes det terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Annet (angi) Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål X X X X X X X X Langs kysten i øst er det opp til 15 m høyd skrent ned til sjøen. Plassering av naust vil kunne medføre skjæringer. Farlige skjæringer sikres med gjerde som følge av utbygging. X Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten lysen er å avdekke om planen vil medføre endringer av risiko for mennesker eller omgivelser, og hvorvidt disse endringene er akseptable eller ikke. Plan- og bygningslovens 4-3 stiller følgende krav til risikovurderinger: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. For å avdekke hendelser er det benyttet en sjekkliste som er utarbeidet med utgangspunkt i eksempler fra DSB s hjemmeside. Hendelser som er aktuelle før eller etter planen avmerkes med et kryss og håndteres videre i analysen Jordressurser/landbruk Ikke aktuelt 8.16 Teknisk infrastruktur Feltet vil bli forsynt med offentlig vann fra Austevoll Vann og Avløp. Sjøledning vil komme inn på vestside i nausteområdet. Strøm til feltet vil komme fra ny transformator plassert under eksisterende mast for høyspentlinje plassert på

121 eiendommen. Ikke aktuelt 8.18 Konsekvenser for næringsinteresser Ikke aktuelt 8.19 Interessemotsetninger Ikke aktuelt 8.20 Avveining av virkninger Ikke aktuelt 9. Innkomne innspill 9.1 Merknader(sammendrag av merknadene gjengis her eller tas inn som vedlegg til planbeskrivelsen) Det er kommen inn 3 uttaler fra privatpersoner og 4 uttaler fra høringsinstanser om oppstart. Vi kan ikkje sjå at nokon av disse uttalene er vesentlege eller understreker at endringa bør handsamast som ein vesentleg endring, eller krevjar endringar i forslag til reguleringsendring. Offentlige instansar og naboar som har kommen med uttale vil få oversendt endelig endring i ei avgrensa høyring Merknader fra privatpersoner :01.01 Inger Merete Bjørnøy og Rune Norseng. Fredlundsvingen 22, 5073 Bergen, På vegne av: Gnr 32, bnr 68 Epost datert Vi er eiere av tomt på Skårøy med tinglyste rettigheter til oppføring av nøst i angjeldende område. I vedlagte kart som lå til grunn for tinglysingen på kjøpstidspunktet, vises arealer avsatt for nøst som merket F (fellesområder). I forbindelse med reguleringsarbeidet, forutsetter vi at våre tinglyste rettigheter blir ivaretatt. Subsidiært kan det være et alternativ at forslagsstiller kjøper vår tomt og inkluderer denne i sine planer. Tiltakshaver kommentar: I tidligare merknadbehandling av reguleringsplanen har det vært avklart i en epost datert , da gjelder dette reguleringsplanen for gnr/bnr 32/102. Vårt reguleringsplan er tilhører parsell 32/5 fra en disposisjonsplan fra Det eksisterer ikke noen rettslig avtale mellom grunner for parsell 32/2 og 32/5. :01.02 Willy Johan Honningsvåg. Mindeveien 83, 5073 Bergen, Gnr 32, bnr 70 Brev datert Det er stiplet inn friluftsområde på min tomt. Man bør ivareta private formål innen annenmans grenser. Skal ikke ha fremmede mennesker tråkkende over min tomt i tide og utide. Og eller heller ikke. 2.a Sti fra fjellet og ned til ca 100m² strandtomt grenser til min tomt. Fjellet har en høyde (kote) på fem meter rett ned. Jeg hører det er snakk om å bygge en tretrapp der. Dette vil være et stygt inhugg i naturen, samt et stygt bilde for oss å se på, og ikke minst for de som også ferdes i båt forbi. Og det kan bli en samling-

122 splass med en del folk, mye musikk/støy, som igjen vil være sjenerende samt ødelegge idyllen som er der. 2.b. Det er merket med friluftsområde i sjø intil min tomt. Slik at alle kan ferdes på tomten min og eventuelt kaien eller deler av stranden som jeg eier. På andre siden av Uppselesundet er det lagt ut områder for friluftsområdet med bolten i fjell langs strandsonen som båteierne kan benytte seg av. Ikke på andre manns private eiendom. 3. Friluftsområde i sjø, felles bryggeanlegg, privat småbåtanlegg i sjø, og 9 naust. Jeg synes ikke ikke noe særlig om dette opplegget, med mye folk, musikk, støyende, til alle døgnets tider, dette vil ødelegge idyllen som er der på øyen. Dette blir store innhugg i naturomgivelsene. 4. Tidligere tomt 17 er nå ute av bildet, grunnet høyspent linjene, samt 25m grense fra sjø. Dette ble fortalt meg av arkitektene Harald Vaardal Lunde og Pétur B. Magnason i møte med dem Tiltakshaver kommentar: Når det gjelder forslag til reguleringsplan for Skårøy er det siste revisjon av som gjelder (godkjent i kommunestyret ). 1.Reguleringsendringen vil ikke medføre offentleg formål for friluftsområde på eiendom 32/70 2.a. I eksisterende reguleringsplan er den stien og trappen ned ned til friluftsområdet i sjø, godkjent i kommunestyert Denne reguleringsendringen vil ikke føre til endringer av stier. 2.b I eksisterende reguleringsplan er friluftsområdet i sjø på østsiden av planområdet, godkjent i kommunestyert Denne reguleringsendringen vil ikke føre til endringer av formål av friluftsområde i sjø. 3. ikke noe kommentar 4. ikke noe kommentar :01.03 Aina A Sverkeli, Lars Sverkeli, Boks 77, 5852 Bergen. Gnr 32, bnr 17 Halvor H Sverkeli, Kjenndalslia 16, 5225 Nesttun Gnr 32, bnr 81 Epost datert På vegne av Aina A og Lars Sverkeli, etter muntlig fullmakt pga reise, og meg selv, ønsker vi å opprettholde tidligere klage og merknader til reguleringsplan for Skårøy. Slik vi tolker overnevnte brev og vedlagte oversiktskart fra Og Arkitekter, vil endringer på reguleringsplanen fremdeles medføre en utbygging som sterkt vil skade bnr. 17/bnr. 64. Jeg viser til brev til Austevoll kommune, servicekontoret, datert , til Fylkesmannen i Hordaland, datert og til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/margit R. Farestveit, datert , alle undertegnet Aina A Sverkeli, Lars Sverkeli og Ole Johan Serigstad for Else Marie Hægland, der det i disse blir gjort tydelig rede for våre synspunkter på reguleringsplanen. mener. Tiltakshaver kommentar: Når det gjelder forslag til reguleringsplan for Skårøy er det siste revisjon av som gjelder (godkjent i kommunestyret ). I godkjent reguleringsplan er det mot øst regulert felles bryggeanlegg, privat småbåtanlegg og friluftsområde i sjø, dette er også i samsvar med den siste godkjennelsen av planen.

123 Det har ikke vært tenkt å mudres ut. Vi holder 4m byggeavstand fra plangrensen for nøstet som er nærmest tomt 32/64 og 32/ Merknader fra høringsinstanser :02.01 Hordaland fylkeskommune/ Plansekjsonen Brev datert: I denne saka ber vi om at det særleg blir lagt vekt på følgjande vurderingar: Estetikk og landskapstilpassing - Hordaland fylkeskommune ber om at tiltak blir bygd i samsvar med landskap. Tiltaka bør ikkje vere ruvande og nær- og fjernverknad bør avgrensast. Folkehelse og barn og unges interesser Tiltaket bør leggje til rette for folkehelse og barn- og unges interesser, både med tanke på moglegheit for å utfolde seg og i form av tryggleikstiltak. sjøområda. Kulturminne - Hordaland fylkeskommune har i dag ikkje kjennskap til automatisk freda kulturminne eller andre verneverdige kulturminne i det aktuelle planområdet. Hordaland fylkeskommune har ingen merknader til reguleringsendringa når det gjelder kulturminne og kulturmiljø. Vi viser elles til vår fråsegn av i samband med offentleg ettersyn av reguleringsplanen. Tiltakshaver kommentar: Med denne reguleringsendringen har ikke konsekvenser for folkehelse og barn og unges interesser, friluftsliv og kulturminner. Hyttenes plassering blir plassert minst skånsomt og tilpasset landsskaps- og terrengformasjon. :02.02 Fylkesmannen i Hordaland Brev datert: Fylkesmannen legg til grunn at planarbeidet er i samsvar med overordna plan og at det ikkje er i strid med nasjonale føringar for arealpolitikken. Vi viser til merknadane på temasida vår om planlegging: og særleg til delane om oppstart. og detaljeringsnivå i reguleringsplanar. Desse signala må leggast til grunn for det vidare planarbeidet. Vi minner om at dei konsekvensane reguleringsplanen har for endra arealbruk skal vurderast forhold til naturmangfaldet, og at dette må kome tydeleg fram i planarbeidet (jamfør naturmangfaldlova 7-12). Fylkesmannen vil elles gjere merksam på at ROS-analysen må nytte akseptkriteria som er i tråd med byggteknisk forskrift (TEK 10). Analysen må vidare, som presisert i plan- og bygningslova, sjå på risiko både innanfor og utanfor planområde som kan påverka tiltaket, og eventuell endra risiko som følgje av tiltaket. Tiltakshaver kommentar: Hensyn til naturmangfaldlova 7-12 er i ivarettatt i punkt 8.6 i planskildring. En ROS-analyse blir utført i punkt 8.14 i planskildring. :02.03

124 Fiskeridirektoratet region vest. Brev datert: turnæringen i Hordaland og Sogn og Fjordane. I plansaker og søknader om tiltak som kommer i berøring med vårt sektorområde, er det vårt ansvar å ivareta sjømatnæringene sine interesser og sørge for at det tas hensyn til bevaring av marint biologisk mangfold. - plan skal sendes på høring til Fiskeridirektoratet region vest. Tiltakshavers kommentar: Ikke aktuelt for denne reguleringsendringen :02.04 Statens vegvesen Region vest Brev datert: Statens vegvesen har ingen merknader til varselet om oppstart av endring på reguleringsplanen. Men vi korleis dei er tenkt løyste. Vi krev framleis at det i forbindelse av hyttene ikkje vert lagt opp til parkering i eller langs offentleg veg. Tiltakshaver kommentar: Det er ikke aktuelt med parkering for planen. 9.2 Annet Ikke aktuelt 10. Avsluttande kommentarer frå tiltakshaver Denne endringa håper vi med dette er tilstrekkelig opplyst. Forslagstillar er i den forståing at det denne endringa er i tråd med intensjonen i gjeldande kommuneplan for Austevoll kommune. Rammene for utbygging følgjer elles dei rammer som var lagt opp til i opphavleg plan for Skårøy RP 32/ Vedlegg - Endra føresegner datert. - Skildring av grunnlag for endringar - Innkomne merknader - Endra plankart datert - Fotomontasje

125 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 108/14 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Elisabeth Aadland Vaagsbø 14/1260 Gnr.37 bnr.0132 mfl. Torangsvåg. Oppstartsløyve på reguleringsplan. Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre godkjenner i medhald av plan og bygningslova 12-8 oppstart av reguleringsplan Gnr. 37, bnr 0132 m.fl. Torangsvåg, Skjelevika. Tiltakshavar: Gerda Marie AS Ansvarleg søkjar: Nagla AS Søkjar kunngjer oppstart planarbeid til minst ei avis, og gjennom elektroniske medier. Søkjer orienterer dei som etter lova har krav på skriftleg varsel om planoppstart (grunneigarar, heimelshavarar, naboar, styresmakter mm.). Kommunestyret krev at trafikksikring vert vurdert i samband med reguleringa, då nytt og evt. utvida næringsområde kan auke trafikkmengda i området. Kommunestyret krev at plangrensa i vest også skal omfatte gnr.37 bnr.0108 og 0129, då plangrensa skal gå i linje med tilgrensande reguleringsplan for gnr.37 bnr.79, 167, 168 Tråvik i Torangsvåg. Kommunestyret krev ikkje konsekvensutgreiing, men vurderingar og konsekvensutgreiing gjort for revidert kommuneplan skal leggjast ved i planskildring, og om nødvendig supplerast. Kommunestyret krev at endringar i planområdet som er gjort gjennom dispensasjon tidligare,

126 skal endrast i tråd med reguleringsplan. Risiko og sårbarheitsanalyse jf. plan og bygningslova 4-3 skal alltid gjennomførast ved utarbeiding av planer for utbygging, og at det skal føreligge ei vurdering av naturmangfaldlova Planen skal utarbeidast av fagkyndig. Ved første gongs handsaming av planen skal det føreligg ROS analyse, planskildring, plankart, og føresegner. Uttalefrist vert satt til 3 veker. Vedlegg: Planområde oppstart.pdf Oppstart søknad Gerda Marie.pdf Referat oppstartsmøte, Bakgrunn for saka: Det er kome inn søknad om oppstartsløyve på reguleringsplan for søndre del av Torangsvågen, Skjelevika på gnr. 37 bnr. 17, 109, 110, 120, 132, 133, 184, 191 og deler av bnr. 2, 3, 4 og 8. Området er på ca. 70daa og ligg mellom to reguleringsplanar. Området er i kommuneplanen sett av til næring og LNF-område. Det er såleis strid mellom ynskja føremål og gjeldande kommuneplan i området. Oppstartsløyve vert av den grunn handsama i kommunestyret. Oppstartsmøte vart held Reguleringsplanen vil legge til rette for næringsutvikling innan fiskeri, havbruk og tilhøyrande aktivitet. Det skal i følgje ansvarleg søkjar leggast til rette for lagerbygg for bruk og anna utstyr, samt kontor, mannskapsovernatting, kaiar, bryggar og tilhøyrande område i sjø. Planen skal også omfatte vegtilkomst og teknisk anlegg. Tilkomstvegen skal skje gjennom eksisterande avkøyrsle frå FV 546.

127 Planområdet er i hovudsak planert, med unntak av området sør for vegen som ligg som LNFområde i kommuneplanen. Dette gjeld del av bnr.2, 3, 4, 8,17 og 120. Elles er heile strandlina bygd med kai og brygger. Då deler av planområdet er i strid med kommuneplanen, må saken handsamast i kommunestyret. Det er ikkje registert noko raudlista arter i artsdatabanken.no over det konkrete planområdet. Vurdering: Rådmannen rår til at det vert gjeve oppstartsløyve for reguleringsplanen, men at plangrensa i vest inkludere eigedom gnr.37 bnr.0108 og 0129 slik at plangrensa for ny plan går i linje til eksisterande plan i vest for gnr.37 bnr.0079, 0167, 0168 Tråvik i Torangsvåg. Dette for at det skal være ein heilskap i planane utan at det vert ein kvit flekk midt i mellom dei tre plankartane sett i samanheng. Det er ok at plangrensa i aust overlappar delar av eksisterande plan for gnr.37 bnr.56 Tangneset/Torangsvåg då noko av området vest i den planen er ynskja endra til å vera i tråd med gjeldande kommuneplan. Grunngjevinga for dette er at heile sørsida av vågen er sett av som næring i kommuneplanen. Rådmannen rår til at dei offentlege instansar gjev uttale i høve til at noko av området i sør vert gjort om frå LNF-område til næringsområde, og av den grunn er i strid med kommuneplanen. Rådmannen meinar at det ikkje er trong for ny konsekvensutgreiing, men at vurderingar og konsekvensutgreiing gjort for revidert kommuneplan skal leggjast ved i planskildring, og om nødvendig supplerast. Sjølv om området er i strid med kommuneplanen og av den grunn delvis fell under forskrift om konsekvensutgreiing 4 bokstav f) kor LNF-område er ynskja utvida til næringsområde, inneber ikkje området ei stor omdisponering. Sjølv om område delvis fell under vedlegg II om infrastruktur punkt nr.26 om fiskerihamn, offshore-relatert hamneinstallasjon og utviding av eksisterande hamn, er ikkje tiltaket så stort at det kan sjåast som vesentleg når det er sett i samband med resten av omgjevnadane på sørsida av vågen.

128 70.2 daa Teiknforklaring Kartopplysningar Kjelde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: Høgdegrunnlag: Ekvidistanse Kartmålestokk: UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84 NN m 1:2000_XREF N Reguleringsplan Skjelevika Torangsvåg Gnr 37 bnr 132 mfl Arealplan-ID: Med tilhøyrande føresegner Austevoll kommune Forslagstillar: Gerda Marie AS mfl SAKSHANDSAMING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA SAKS- NR. DATO SIGN. Dato Revisjon Dato Revisjon Dato Revisjon Kommunestyret sitt vedtak Ny 2. gongs handsaming Offentleg ettersyn frå...til gongs handsaming Offentleg ettersyn frå...til gangs behandling Kunngjering av oppstart av planarbeid Oppstartsmøte... PLANEN ER UTARBEIDD AV: TEGNNR. DATO SIGN VHM Det stadfestas at planen er i samsvar med kommunestyret sitt vedtak Dato Plansjef

129 Austevoll kommune v/ Elisabeth Aadland Vaagsbø epost Porsdalen Søknad om oppstart av reguleringsplan for Skjelevika gnr 37 bnr 17,109,110,120,132,133,184,184,191 og del av bnr 2,3,4 og 8. På vegne av tiltakshavar Gerda Marie AS mfl søkjer ein løyve til av oppstart av reguleringsplan for del av Torangsvågen. Gnr 37 bnr 17,109,110,120,132,133,184,184,191 og del av bnr 2,3,4 og 8. Jmf vedlagt kart. Reguleringsplanen vil leggje til rette for næringsutvikling innan fiskeri, havbruk og tilhøyrande aktivitet. Det leggjast til rette for lagerbygg for bruk og anna utstyr, kontor, mannskaps overnatting, kaiar, brygger og tilhøyrande område i sjø. Planen vil også handtere vegtilkomst og teknisk anlegg. Tilkomstveg til området vert via eksisterande avkjørsle frå FV 546. Planområdet er i hovudsak allereie planert sett bort frå område sør for tilkomstveg. Del av Bnr 2,3,4,8,17 og 120. Heile strandlinja er bebygd med kai og brygger. I gjeldande kommuneplan er området sett til næring og LNF. LNF området som vert omfatta av planen er ei naturleg utviding av næringsområdet. Planområdet er om lag 70 daa. Planen tek for seg uregulert areal mellom dei to planane «Gnr 37 bnr 79,167,168 Tråvik» og «Gnr 37 bnr 56, Tanganeset». Del av plan for Tanganeset vert regulert på ny. Med helsing Nagla AS Veronika H Møgster Vedlegg: Planens avgrensing. Nagla AS Plan og Rådgjeving Porsdalen Storebø Tlf: org: MVA - nagla.no

130 Austevoll kommune Nagla AS v/ Møgster, Veronika Helena Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/ / / Referat oppstartsmøte, Tilstades: Tiltakshavar Lars Johan Melingen Ansvarleg søkjar Nagla AS v/ Veronika H. Møgster Leiar av Utval for plan og byggesak Helge Andre Njåstad Varaordførar Edvard Johannes Stangeland Byggesaksjef Reidun Sæle Kongsvik Plankonsulent Elisabeth Aadland Vaagsbø Oppsummering: Deler av området i aust er tidlegare regulert, samt noko av vegen. Bnr. 17 vart selt av kommunen. Tiltakshavar ynskjer ikkje meir med i reguleringsplanen nord for kaia. Men sør for vegen ynskjer tiltakshavar å kjøpe eit større område. Kommunen meinar at planområdet i fyrste skissa bør utvidast til å bli meir samanhengande, samt at reguleringa gjer dagens status. Det er viktig å sjå heile området i eitt, då store delar av staden er sett av til næring i kommuneplanen. Tiltakshavar ynskjer eit bygg i aust, men som vert høgare enn 9meter som følgje av at ein treng plass til nøter. Området litt sør for vegen er sett av til LNF-område i kommuneplanen, men tiltakshavar ynskjer at deler av dette også skal vera næring. Det ligg ein planert flate i næringsområdet sør for vegen kor ein ynskjer å sette opp eit lagerbygg. På eit seinare tidspunkt er det ynskje om å utvide næringsområdet noko inn i det som er sett til LNF-område i kommuneplanen. Området aust i planen er planert lik som kainivået. Infrastrukturen går vidare lenger aust og over i neste reguleringsplan, slik at reguleringsgrensa bør gå i grensa til eksisterande reguleringsplanar i aust. Det same gjeld området i vest. Postadresse Telefon Telefaks Bankgiro E post: postmottak@austevoll.kommune.no 5392 Storebø Foretaksreg. NO MVA

131 Austevoll kommune Side 2 av 2 I følgje tiltakshavar/ansvarleg søkjar ligg fronten på eksisterande bygg i bakre kant av kaia, og plasseringa av bygg med høgde på 9 meter vart gjeve i rammeløyve i Naboar er einig om at næringsområdet er eit industriområde. Ynskjer at oppstart må takast i kommunestyret då det er strid mellom ynskja føremål i reguleringsplanen og føremålet sett av i kommuneplanen. Sør for vegen er området sett av til LNF-område, mens tiltakshavar ynskjer å utvide næringsområdet i kommuneplanen til å gå inn på LNF-området. Utvikling - Forvaltning Elisabeth Aadland Vaagsbø Konsulent Dette dokument er elektronisk godkjent og treng difor ikkje underskrift. Arkivsak:

132 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 109/14 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Elisabeth Aadland Vaagsbø 14/1259 Gnr. 40 bnr. 0073, 0155 mfl. Indreholmen Nord. Oppstartsløyve på endring av reguleringsplan. Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre godkjenner i medhald av plan og bygningslova 12-8 oppstart av reguleringsplanendring for Gnr. 40, bnr 0073, 0155 m.fl. Indreholmen Nord. Tiltakshavar: Velaug Henriksen m.fl. Ansvarleg søkjar: Nagla AS Søkjar kunngjer oppstart planarbeid til minst ei avis, og gjennom elektroniske medier. Søkjer orienterer dei som etter lova har krav på skriftleg varsel om planoppstart (grunneigarar, heimelshavarar, naboar, styresmakter mm.). Kommunestyret krev at trafikksikring vert vurdert i samband med reguleringa, då nytt næringsområde og utvida område for fritidsbustad kan auke trafikkmengda i området. Kommunestyret krev ikkje konsekvensutgreiing, men vurderingar og konsekvensutgreiing gjort for revidert kommuneplan skal leggjast ved i planskildring, og om nødvendig supplerast. Kommunestyret krev at endringar i planområdet som er gjort gjennom dispensasjon tidligare, skal endrast i tråd med reguleringsplan. Risiko og sårbarheitsanalyse jf. plan og bygningslova 4-3 skal alltid gjennomførast ved

133 utarbeiding av planer for utbygging, og at det skal føreligge ei vurdering av naturmangfaldlova Planen skal utarbeidast av fagkyndig. Ved første gongs handsaming av planen skal det føreligg ROS analyse, planskildring, plankart, og føresegner. Uttalefrist vert satt til 3 veker. Vedlegg: Referat oppstartsmøte, Oppstart søknad Indreholmen.pdf Indreholmen nord oppstart endring kart.pdf Bakgrunn for saka: Det er ynskje om å endre reguleringsplan for Indreholmen Nord. Ein ynskjer å leggje til rette for bygging av fritidsbustader, næringsbygg/utleige, naust og tilhøyrande område i sjø med flytebryggjer og evt. molo med bøljebrytar. Planen skal også omfatte vegtilkomst, teknisk anlegg, badeplass og grøntområde. Tilkomstvegen vert gjennom eksisterande avkøyrsle frå FV 546. I tillegg til eksisterande frådelte tomtar, vert det lagt til rette for nokon nye fritidsbustader og naust. Planen er noko i strid med kommuneplanen og oppstartsløyve må av den grunn takast i kommunestyrets handsaming. Striden gjeld at noko av næringsområdet ikkje ynskjer å vera næringsområde, men halde på fritidsbustad-område frå tidlegare. Noko av området er sett som LNF-område i kommuneplanen i nærleik av fritidsbustadområde, men der ein ynskjer å utvida fritidsbustadområdet noko. Planområdet utgjer ein ca storleik på 45daa. Planen omfattar berre den nordre del av Indreholmen nord for fylkesvegen. Det er ikkje registrert raudlista artar på artsdatabanken.no over planområdet. Vurdering:

134 Rådmannen rår til at oppstartsløyve vert gjeve. Rådmannen rår til at dei offentlege instansar gjev uttale i høve til at noko av området vert gjort om frå LNF-område til fritidsbustadområde, og av den grunn er i strid med kommuneplanen. Samt at noko av området inneber avvik frå kommuneplanen når det gjeld kva som skulle vera naustområde og kva som skulle vera fritidsbustadområde i kommuneplanens arealdel over Indreholmen Nord. Rådmannen meinar at det ikkje er trong for ny konsekvensutgreiing, men at vurderingar og konsekvensutgreiing gjort for revidert kommuneplan skal leggjast ved i planskildringa, og om nødvendig supplerast. Sjølv om området er i strid med kommuneplanen og av den grunn delvis fell under forskrift om konsekvensutgreiing 4 bokstav f) kor LNF-område er ynskja utvida til fritidsbustadområde, inneber ikkje området ei så stor omdisponering at det vert vesentleg.

135 Austevoll kommune Nagla AS v/ Møgster, Veronika Helena Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/ / / Referat oppstartsmøte, Tilstades: Ansvarleg søkjar Nagla AS v/ Veronika H. Møgster Leiar av Utval for plan og byggesak Helge Andre Njåstad Varaordførar Edvard Johannes Stangeland Byggesaksjef Reidun Sæle Kongsvik Plankonsulent Elisabeth Aadland Vaagsbø Oppsummering: Det er ynskje om å endre reguleringsplan for Indreholmen Nord. Tidlegare har det vore korrespondanse mellom Leiar av Utval for plan og byggesak og Eivind Suphammer kor dei har diskutert avvik i plankartet til kommuneplanen. Avviket er Suphammer sin tomt og to tomter til som er sett av til naust i kommuneplanen. Det var meininga at disse tomtane skulle vera fritidsbustader, og ikkje naust. I eit område midt i planområdet ligg det i dag fritidsbustader, men i kommuneplanen er området sett av til næring. Dei ynskjer å framleis nytte området som fritidsbustad. I plankartet er det sett av meir plass til grøntområde. Ansvarleg søkjar meinar at området for camping, merka i kommuneplankart som blålilla, bør ein å flytte til eit meir egna område. Leiar av Utval for plan og byggesak seier at lilla-fargen var ein del av føresetnaden for å få godkjenning frå Fylkesmannen i Hordaland for å unngå at ein skulle ha så mykje fritidsbustadområder. Nord i planområdet bør det vera friområde, men det kan vera høve til å regulere inn ein sti slik at allmennheita kan nytte den. Det kan også lagast gapahauk/leikeområde for borna. Stranda skal vera eit badeområde. Bøljebrytar bør lagast i austre del av planområdet. I gamal plan ligg denne som ein molo. Postadresse Telefon Telefaks Bankgiro E post: postmottak@austevoll.kommune.no 5392 Storebø Foretaksreg. NO MVA

136 Austevoll kommune Side 2 av 2 Moloen i vest blir verande slik den ligg i eksisterande reguleringsplan. Det bør kanskje lagast ein bøljebrytar i vest også. Elles i planområdet vil det kome flytebrygger og kai som inkluderar gangareal for allmennheita. Planoppstart må takast i kommunestyret då deler av planområdet er ynskja til å vera i strid med kommuneplankartet. Utvikling - Forvaltning Elisabeth Aadland Vaagsbø Konsulent Dette dokument er elektronisk godkjent og treng difor ikkje underskrift. Arkivsak:

137 Austevoll kommune v/ Elisabeth Aadland Vaagsbø epost Porsdalen Søknad om oppstart av endring av reguleringsplan for Indreholmen del av gnr 40. På vegne av tiltakshavar søkjer ein løyve til av endring av reguleringsplan for Indreholmen nord for FV. Reguleringsplanen vil leggje til rette for bygging fritidsbustader, næringsbygg/utleige, naust, tilhøyrande område i sjø med flytebrygger. Planen vil også handtere vegtilkomst, teknisk anlegg, badeplass og grøntområde. Tilkomstveg til området vert via eksisterande avkjørsle frå FV 546. I tillegg til eksisterande frådelte tomtar vert det lagt til rette for nye fritidsbustader og naust. Planen vert i hovudsak i tråd med gjeldande kommuneplan. Planområdet er om lag 45 daa. Planen tek for seg den del av Indreholmen som er nord for FV 546. Med helsing Nagla AS Veronika H Møgster Vedlegg: Plankart Indreholmen nord - Planens avgrensing. Nagla AS Plan og Rådgjeving Porsdalen Storebø Tlf: org: MVA - nagla.no

138 40/117 40/116 40/118 40/173 40/175 40/130 40/131 40/153 40/154 40/125 40/126 40/89 40/1 40/155 40/121 40/1 40/114 40/156 40/89 40/120 40/119 40/124 40/113 40/115 40/132 40/133 40/134 40/73 40/162 40/148 40/163 40/109 40/110 40/4 40/111 40/112 40/123 Planens avgrensing Kartopplysningar Kjelde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: Høgdegrunnlag: Aukas Januar 2014 UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84 NN1954 Ekvidistanse Kartmålestokk: 1 m 1:1500 A3 N Reguleringsplan Indreholmen nord Arealplan-ID: Med tilhøyrande føresegner Forslagstillar: Austevoll kommune Grunneigarar i området SAKSHANDSAMING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA SAKS- NR. DATO SIGN. Dato Revisjon Dato Revisjon Dato Revisjon Kommunestyret sitt vedtak Ny 2. gongs handsaming Offentleg ettersyn frå...til gongs handsaming Offentleg ettersyn frå...til gangs behandling Kunngjering av oppstart av planarbeid Oppstartsmøte... PLANEN ER UTARBEIDD AV: Nagla AS post@nagla.no TEGNNR. DATO SIGN. Porsdalen Tlf: Storebø Mob: VHM Det stadfestas at planen er i samsvar med kommunestyret sitt vedtak Dato Plansjef

139 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 110/14 Kommunestyre PS Saksnr Utval Type Dato 132/14 Utval for plan og byggesak PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Elisabeth Aadland Vaagsbø GBNR - 54/0043, GBNR - 54/0079, GBNR - 54/0086, GBNR - 54/0093, GBNR - 54/0094, GBNR - 54/0095, FA - L12 13/1341 Gnr. 54, bnr. 0043, 0079 m.fl. Makrellvika. Endeleg godkjenning av endring på reguleringsplan. Utval for plan og byggesak - 132/14 Handsaming: Vedtak: Austevoll kommunestyre vedtar å godkjenne reguleringsplan for Gnr. 54, bnr. 0043, 0079 m.fl. Makrellvika, i medhald av plan og bygningslova Vedtak av reguleringsplan. Tiltakshavar: Heimarkspollen Eigedom Ansvarleg søkjar: Nagla AS Plankart datert: Føresegner datert: Planskildring med ROS-analyse datert:

140 Vedtaket vert sendt til råka parter, grunneigarar, naboar og offentlege instansar Vedtaket vil også verte kunngjort i avisa Marsteinen, og på Austevoll kommune sine heimesider. Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre vedtar å godkjenne reguleringsplan for Gnr. 54, bnr. 0043, 0079 m.fl. Makrellvika, i medhald av plan og bygningslova Vedtak av reguleringsplan. Tiltakshavar: Heimarkspollen Eigedom Ansvarleg søkjar: Nagla AS Plankart datert: Føresegner datert: Planskildring med ROS-analyse datert: Vedtaket vert sendt til råka parter, grunneigarar, naboar og offentlege instansar Vedtaket vil også verte kunngjort i avisa Marsteinen, og på Austevoll kommune sine heimesider. Vedlegg: 1078 Heimarkpollen Føresegner pdf Makrelvik Plankart pdf Makrelvik Planomtale pdf Uttale frå Fylkesmannen og Austevoll fiskarlag Fråsegn til endring av reguleringsplan for Makrellvik, Hillevåg - gnr og 79 m.fl..pdf Uttale til offentlig ettersyn- Gnr. 54 Bnr og 00/9 m.fl. Austevoll, Makrellvika - generelle merknader SV: Makrellvik Austevoll - revidert plan Forespørsel om utsatt frist på uttale til endring av reguleringsplan for Makrellvika gnr.54 bnr,43,79 m.fl Reguleringsplan Makrellvika Melding om vedtak gnr 54 bnr 43, 79 m.fl. Makrellvika - Endring av reguleringsplan - uttale

141 Bakgrunn for saka: Saken har vore på 1.gongshandsaming til offentleg høyring og ettersyn, og det er kome inn merknadar i høve til dette. Ansvarleg søkjar, Austevoll kommune og Hordaland Fylkeskommune har vore i dialog om einskilde justeringar i etterkant av uttalefristen, og er nå samde om korleis plankartet ser ut. Innkomne merknader etter 1.gongshandsaming: Fylkesmannen i Hordaland, Har ingen merknad. Rådmannens vurdering: Det er ok. Austevoll Fiskarlag AS, Har ikkje noko merknad til sjølve endringa, men påpeikar at mange bustader og naust vil ha ein ekstra belastning på den lokale fiske-, hummar og krabbebestanden. Politikarane må vege dette opp mot dei fastbuande. Det kunne vore eit betre plankart som følgjer saken. Rådmannens vurdering: Det vert påpeika at planområdet berre er tilrettelagt for fritidsbustadar, og ikkje bustadar. Det betyr at det vert mindre bruk av området enn om det hadde vore bustadar. Plankartet samsvarar med føresegna, som igjen samsvarar delvis med overordna kommuneplan. Statens vegvesen, Det er 80-sone på FV155 forbi planområdet. Det skal vera frisiktsone på 4x100 meter i avkøyrsla med fylkesvegen og det skal synast i plankart med tal og symbol. Det same gjeld krysset. Rår til at følgjande takast inn i føresegna: I frisiktsoner skal det ikkje vere vegetasjon eller andre innretningar som hindrar fri sikt i samsvar med vegnormalane.. Anna veggrunn må takast med kor grøntareal skal ha ei bredde på 3meter frå vegkant. Helling bort frå fylkesvegen på dei siste 5 metrane er viktig med omsyn til trafikktryggleiken. Det er spørsmål om krav til stigning/fall stettar krava slik dei er sett i plankart. Plankartet må skile på offentleg veg og felles veg. Det same gjeld føresegna. Parkering må takast omsyn til i planen og at avsnitt i 7 vert endra til Byggjeplan for avkjørsel mot fylkesvegen skal godkjennast av Statens vegvesen. Avkjørsla mot fylkesvegen skal vera opparbeidd i samsvar med planen før nye tiltak i planområdet vert tekne i bruk.. Krev at merknadar til frisikt og lengdeprofilet på tilkomstvegen stettar gjeldande tekniske krav. Disse merknadar er ikkje retta etter oppstartsmeldinga vart sendt ut. Rådmannens vurdering: Plankartet har teke inn frisiktsone på 4x100m i avkøyrsla ved fylkesvegen med tal og symbol. Tekst om frisiktsone er også teken med i føresegna pkt.5.1. Føresegna skil mellom offentleg veg og fellesveg, og anna veggrunn er teken med på plankartet. Avsnitt i 7 frå førre versjon, er teken inn i 8 i denne revisjonen. Nagla AS har målt opp avkøyrsla og alle detaljar. Hordaland Fylkeskommune, og e-post Meinar planen legg til rette for ei utbygging som går utover tålegrensa til området, og at det er

142 i strid med regionale interesser som landskap og friluftsliv. Planforslaget tek ikkje tilstrekkeleg omsyn til regionale verdiar. Det bør leggjast til rette for andre som ikkje har fritidsbustad i området når det gjeld tilkomst til Heimarkpollen. Utbygging i området må vera omsynsfull til fjern- og nærverknad og med eit bygningsomfang som er tilpassa det eksisterande landskapet. Planforslag manglar landskapsvurdering og omtale av verknader av byggjetiltaka, både bygningar og infrastruktur, på friluftsområdet. Det er for lite rom mellom fritidsbustadane, og det er store landskapsmessige inngrep. Det er rådd i frå å byggje i terreng med helling på 1:3 eller brattare pga tryggleik. Terrassebygga gjer at det samla bygningsvolumet vert så stort at det ikkje underordnar seg landskapet. Vurderar at planforslag er i strid med fylkesplan for Hordaland. Det er for lite grønstruktur. Området bør ikkje byggjast ned, men sikre korridorar for ulike dyreartar. I strandsona bør det visast betre løysingar på nausta. Oppmodar til fellesnaust. Ber om møte med kommunen for nærmare avklaring av planen. Rådmannens vurdering: Det var eit møte med leiar av Utval for plan og byggesak saman med Hordaland Fylkeskommune, der dei vart samde om kva endringar som skulle gjerast. Justeringar har vore gjort i samråd med Hordaland Fylkeskommune med tanke på å tilpasse bygg til det eksisterande landskapet. Det er sett av større område til friluftsliv i plankartet enn opphavleg vist, og det er meir luft mellom tomtane. Terrassebygga er plassert i plankartet, og det var ein forståing mellom ansvarleg søkjar og Hordaland Fylkeskommune at ein ikkje treng ta inn i føresegna at det ikkje skal byggast på brattare enn 1:3. Dette grunna det vil gjere det vanskelegare å velje type bygg som passar til den einskilde tomt og terreng. Det er kome meir grønstruktur inn i plankartet etter samtale og møte med Hordaland Fylkeskommune. Fleire fellesnaustområde er teke inn i planen, og går fram av plankartet og føresegna. Møte med kommunen vart held i slutten av juli Fiskarlaget Vest, Via Austevoll Fiskarlag har dei ikkje merknadar til sjølve endringa av planen, men visar til kart frå Fiskeridirektoratet at det er registrert ein kaste-/låssettingsplass i reguleringsområdet. Det er ikkje nyare data om bruk av sjøområdet til fiske. Kan likevel ikkje sjå at planarbeidet vil medføre større konfliktpotensial med fiske. Ser positivt på at plass til småbåtar vert samla i småbåtanlegg der det ikkje kjem i konflikt med fiskeri. Dette i staden for at einkvar skal ha kvar sin brygge. Fortøyingar må avgrensast

143 mest mogleg, slik at låssetting óg kan føregå i området. Det gjeld også nattetid. Havressurslova 27 gjeld for bruk av området når det står lås. Rådmannens vurdering: Felles naustområde og felles bryggeanlegg er samla i standsona på to stader. Det går fram av plankart og føresegn. Fiskeridirektoratet, og Kan ikkje sjå at planen er i strid med nasjonale eller viktige regionale omsyn tilknyta fiskeriinteresser. Fiskarlaget vest har teke opp låssettingsspørsmål. Tiltak som flytebryggjer, utliggjarar og liknande krev særskild søknad og godkjenning frå Havne- og farvannslova. Detaljar og kartskisse over fortøyingssystem må sendast Fiskarlaget. Det er eit ufråvikeleg krav. Rådmannens vurdering: Det er teken inn i føresegna under 4. Hordaland Fylkeskommune, (e-post). Vurderar at endra planforslag sendt same dato, i stor grad er i samsvar med dei endringane dei vart samde om i møte med kommunen 30.juli Kan difor akseptere planforslaget og kjem ikkje til å gå vidare med politisk handsaming. Rådmannens vurdering: Det har vore korrespondanse mellom Hordaland fylkeskommune og ansvarleg søkjar, samt Helge Andre Njåstad om kva endringar som skal gjerast. Hordaland Fylkeskommune hadde ikkje ytterlegare merknader. Vurdering: Rådmannen meinar at ansvarleg søkjar har retta seg etter dei fleste innkomne merknader, og at planen er justert i samband med dei. Rådmannen rår til at planen vert sendt på endeleg godkjenning, då merknadane er retta opp i.

144 REGULERINGSFØRESEGNER FOR MAKRELLVIK- HILLEVÅG GNR. 54 BNR 79 MFL. I AUSTEVOLL KOMMUNE 1. GENERELT 1.1. Det regulerte området er markert med stipla linje på kart i målestokk 1:1500. Koder i kart og i føresegner visar til Miljøverndepartementet sine føresegner Areala i planområdet skal nyttast til følgjande formål: - Bygningar og anlegg o Fritidsbustader o Konsentrert fritidsbustad o Naust o Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone - Samferdselsanlegg o Veg - Spesialområde o Frisiktsone ved veg - Grøntstruktur o Grøntstruktur o Naturområde- grøntstruktur 1.3. Desse føresegnene kjem i tillegg til Plan- og bygningslova, og gjeldande vedtekter i Austevoll kommune Etter at denne reguleringsplan med tilhøyrande føresegner er stadfesta, kan det ikkje inngåast privatrettslege avtalar som er i strid med planen og føresegnene Situasjonsplan og detaljteikningar for området Ved søknad om tiltak skal det føreligge komplett situasjonsplan for den enkelte eigedom eller delområde dersom dette er meir naturleg inndeling. Situasjonsplanen skal vise plassering av alle bygg, kaiar, flytebrygger, tilkomstvegar, intern vegar, parkering, uteopphaldsareal, grøntstruktur og terrenginngrep. Situasjonsplanen skal også gjere greie for kotehøgd for bygg og terreng, samt møneretning for bygg. Materialval for alle bygg innan eigedomen/delområdet skal beskrivast ved byggemelding av første bygg. Det skal leggjast fram situasjonsplan, snitt, vegprofilar og gjerne illustrasjonar i 3D Terrenginngrep Alle terrenginngrep skal gjerast så skånsamt som mogleg. Fyllingskråningar og terrengsår skal om mogleg tildekkjast med mold og såast i. Fjellskjæringar skal om naudsynt sikrast. 1

145 1.7. Automatisk freda kulturminne Om det vert oppdaga funn, gjenstandar eller konstruksjonar i samband med gravearbeid eller fyllingsarbeid på land eller i sjø, skal ein straks stogge arbeidet og gje melding til fylkeskonservator. Jmf. Lov om kulturminne 8, 2.ledd Universell utforming Bygningar og anlegg skal utformast etter prinsippa om universell utforming, så langt råd er Vegetasjon Det skal så langt som råd er bevarast stadeigen vegetasjon på områder for bygningar og anlegg. Det er høve til å fjerne trær og anna vegetasjon som hindrar utsikt, sol tilhøve eller kan verte til fare for bygningar. 2. BYGNINGAR OG ANLEGG 2.1. Fritidsbustad I området kan det førast opp fritidsbustader, anten som frittliggjande bygningar, eller i samanhengande rekker. Maksimal grunnflate er 100kvm. Det kan byggjast maksimalt 2 høgder. Maksimal gesimshøgd er 4meter. Bygningane skal gjevast ei tiltalande utforming i form og materialval. Det skal leggjast vekt på terrengtilpassing og påverknad på omkringliggjande fritidsbustader. Fritidsbustadene må basere seg på naturtomtprinsipp, fargetonar som harmonerer med naturfargar. Det må ikkje byggjast på toppar for å unngå silhuettverknad. Maksimalt tal på nye hytter i området er 41 fordelt på delområda som vist i Tabell 1. Tabell 1 Tal på fritidsbygg/einingar Område Ant nye hytter/einigar FF 1 2 (+ 2 eksisterande) FF 2 4 FF 3 3 FF 4 3 FF 5 5 FF 6 3 FF 7 2 FF 8 5 FF 9 1 FF 10 4 FF 11 6 FF 12 3 SUM 41 Det skal være 1,5 parkeringsplass pr hytte innanfor området eller på nærliggjande område. Ved søknad om tiltak skal det gjerast greie for val av parkeringsløysing jmf punkt

146 2.2. Konsentrert fritidsbustad I området kan det førast opp fritidsbustader, anten som frittliggjande bygningar, i samanhengande rekker eller terrassert. Dersom det vert sett opp frittliggjande bygg eller i samanhengande rekkjer gjeld føresegner som for 2.1 Fritidsbustad. Maksimalt tal på hytter/einingar er totalt 11 stk. Tabell 2 Antal einingar FK1 og FK2 Område Ant hytter/einigar FK1 5 FK2 6 SUM 11 Terrassert fritidsbustad, F1 og F2 Maksimal grunnflate per eining er 100 kvm. I tillegg er det høve til maksimalt 70 kvm delvis overbygd terrasse som går ut over etasjen under. Overlapp/terrassering skal tilpassast terrenget så langt som råd er. Dersom terrengtilhøva tillet det kan enkelte etasjar aukast til kvm. Dette gjeld maksimalt 2 einingar per delområde. Bygningane skal gjevast ei tiltalande utforming i form og materialval. Det skal leggjast vekt på terrengtilpassing og påverknad på omkringliggjande fritidsbustader. Ved søknad om tiltak skal det utarbeidast dokumentasjon for heile delområdet jmf punkt 1.5 Det skal være 1.5 parkeringsplass pr fritidsbustad innanfor området eller på nærliggjande område. Område P-FK1+2 er sett av til parkering for FK1 og FK2. I tillegg er det høve til å etablere parkering og/eller areal for av-på lessing innanfor byggeområdet. Tillegg for FK1 I område FK1 er det høve til å etablere fellesnaust i 1. etg av den terrasserte bygningen. Naustet er i tillegg til 5 fritidsbustader/einingar. Maksimal grunnflate på naust er 150 kvm. Bygg og tilhøyrande anlegg og aktivitetar må ikkje hindre fri ferdsle i strandsona. Tillegg for FK2 Maksimalt tal på fritidsbustader/einingar er 6 stk. Det skal leggjast særleg vekt på terrengtilpassing og fjernverknad ved utforming og plassering av bygg. Ein kan med stor fordel kombinere terrassering og gruppering av bygg. Det er høve til å etablere veg til N4 igjennom FK2. Omtrentleg trase er vist i plankart Grøntkorridorar For område FF1- FF10 skal det være grøntkorridorar internt på delområda. Situasjonsplan omtalt i punkt 1.5 skal vise grøntområda. 3

147 Eksisterande vegetasjon på FF11 og FF 12 er i hovudsak tett Sitkagran som det ikkje er hensiktmessig å behalde. 3. NAUST 3.1. Det er høve til å etablere naust med maksimal grunnflate på 40 kvm. Maksimal mønehøgd er 5 m Naust skal brukast til oppbevaring av utstyr til fiske og friluftsliv mm. Det er høve til å setje opp sløyebenk og vask med mindre innreiing for handtering av fisk og anna fangst. Det er høve til å byggje eit wc med dusj. Maksimal storleik er 4 kvm. Det er ikkje høve til å innreie bygget for overnatting eller varig opphald Det er høve til å byggje tak over mellomrom mellom naustbygg. Desse kan danne felles uteopphaldsområde som skal være allmenn tilgjenge. Høgde på tak skal ikkje overstige 5 m eller tilgrensande bygg Det er ynskjeleg med variert storleik og utforming av bygg. Det er difor høve til større bygg både i høgde og areal dersom det vert sett opp fellesnaust. Og dersom terrengtilhøva tillet det. Enkelte områder skal ha fellesnaust. Jmf tabell i Det er høve til å etablere fylling i sjø tilsvarande formålets utstrekning mot sjø Faste eller flytande brygger kan byggjast i naturstein, stål, betong eller tre. Faste brygger kan ha utstrekning tilsvarande formålets utstrekning mot sjø Der terrenget gjev høve til det er det mogleg å etablere veg fram til naustområda. Veg skal visast på situasjonsplan jmf punkt Skjeringar ved naustområde kan maks vere fem meter høge. Alternativt må det fyllast ut i sjø. Der det er lausmassar skal skråninga anten sikrast med forstøttningsmur eller i kombinasjon med terrasering av lausmassar. Forstøttningsmur kan maks vere fem meter høg Naust og tilhøyrande anlegg og aktivitetar må ikkje hindre fri ferdsle i strandsona Maksimalt tal på naust er sett i tabellen under. Tabell 3 Maksimalt tal på naust. Antal naust Type naust N1 3 Frittståande, felles el kombinasjon. N2 7 Frittståande, felles el kombinasjon. N3 4 Fellesnaust N4 6 Frittståande, felles el kombinasjon. N5 4 Felles naust N6 3 Frittståande, felles el kombinasjon. N7 10 Frittståande, felles el kombinasjon. 4

148 4. SMÅBÅTANLEGG I SJØ OG VASSDRAG 4.1. Faste eller flytande brygger kan byggjast i naturstein, stål, betong eller tre. Maksimal lengde på kaifront tilsvarer formålets avgrensing mot sjø. Flytebrygger Maksimal storleik på enkel flytebrygge er 7.5*2 m Det er ynskjeleg at det vert etablert felles anlegg. Dersom fleire går saman om felles bryggeanlegg kan anlegget byggjast større. Plassering, storleik og utforming skal godkjennast i byggesak. Søknad om flytebryggjer, uteliggjarar og liknande skal godkjennast av Hamne- og farvasslova Frisiktsoner 5. SPESIALOMRÅDE I frisiktsoner skal det ikkje vere vegetasjon eller andre innretningar som hindrar fri sikt i samsvar med vegnormalane. 6. GRØNTSTRUKTUR 6.1. Grøntstruktur- naturområde Innan området kan det ikkje førast opp bygningar eller anlegg av noko slag, men unntak av stiar, rasteplassar og liknande Sti til naustområde Det er høve til å etablere gangsti til naustområder der terrenget tillet det. Det er høve til å sikre stiar med rekkverk og trapper på kortare strekk. Men det er ikkje høve til å gjere terrenginngrep. 7. PARKERING 7.1. Det er sett av område til parkering for FK1 og FK Parkering for FF 1-FF12 vert handsama internt på områda. Jmf punkt Det er ikkje naudsynt med eigen parkering for naustområda då desse er tiltenkt brukarar av fritidsbustadene i området. 8. OFFENTLEG VEG 8.1. Fylkesveg Detaljplan for avkjørsel mot fylkesvegen skal godkjennast av Statens Vegvesen. 5

149 Avkjørsla mot fylkesvegen skal vera opparbeidd i samsvar med planen før fritidsbustadene vert tekne i bruk. 9. ANNA VEGGRUNN GRØNTAREAL 9.1. Arealet omfattar vegskråningar mm langs fylkesveg. 10. FELLES VEG Området skal vera felles for tomtekjøparane i området, etter nærmare avtale med grunneigarane. Vegtrase kan tilpassast terrenget best mogleg. Det er difor høve til at det vert mindre endringar i linjeføring. Detaljplan for felles vegar skal godkjennast av kommunen. Felles vegar skal vera tilgjengelig for ålmenta, som gangvegar. Det er høve til å etablere avkjørsler til tomter langs vegtrase. Også der dette ikkje er vist i plankart. Opphaveleg plan Stord, Rev Rev Endring Rev Rev/korrigert Nagla AS 6

150 H140_ R9 4 3 H140_ 4 FK 2 R12 54/20 54/64 54/110 54/13 54/17 54/63 54/98 54/43 FF 1 N1 54/43 FK 1 Naturområde 54/94 54/95 54/87 N2 FF 2 54/94 54/43 FF 3 Veg FF4 54/95 54/94 54/1 54/93 N3 F P- FK 1+2 N4 Småbåtanlegg FF5 N5 F FF6 54/86 FF10 Veg FF9 FF8 5 FF7 FF11 54/79 53/24 Veg 54/80 54/73 54/21 FF12 Veg 54/31 N6 Småbåtanlegg 54/81 N7 Småbåtanlegg R9 R12 H140_ H140_ 3 Kartopplysningar Teiknforklaring Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bygningar og anlegg Fritidsbusetnad-frittliggjande Fritidsbusetnad-konsentrert Småbåtanlegg i sjø og vassdrag Uthus/naust/badehus Nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Felles veg Offentleg veg - FV Annan veggrunn - grøntareal Kjelde for basiskart: Aukas Dato for basiskart: Mars 2013 Koordinatsystem: UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84 Høgdegrunnlag: NN1954 Parkeringsplassar Nr. 3 Grøntstruktur Naturområde - grønnstruktur Nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone Naturområde Naturområde i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone Omsynssoner Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk: 1:15000 Frisikt Linjesymbol N RpGrense RpFormålGrense RpSikringGrense Byggegrense Regulert senterlinje Frisiktlinje Illustrasjon Gangveg Eigedomsteig Senterlinje FV Illustrasjon terrasert bygg Med tilhøyrande føresegner Austevoll kommune SAKSHANDSAMING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA Dato Reguleringsplan Makrellvik - Hillarvåg Revisjon Grøntkorridorer, avkjørsle Dato Revisjon Dato Revisjon Kommunestyret sitt vedtak Ny 2. gongs handsaming Offentleg ettersyn frå...til gongs handsaming Offentleg ettersyn frå til gangs behandling Kunngjering av oppstart av planarbeid Arealplan-ID: Forslagstillar: Heimarkpollen Eigedom AS SAKS- NR. DATO 056/ SIGN. Oppstartsmøte... PLANEN ER UTARBEIDD AV: TEGNNR. DATO SIGN VHM Det stadfestas at planen er i samsvar med kommunestyret sitt vedtak Plansjef Dato

151 Reguleringsplan for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Forslagstiller: Heimarkpollen Eigedom Nagla AS Plan og rådgjeving

152 Nagla AS Plan og rådgjeving Porsdalen 5392 STOREBØ Tel.: E-post: Nagla AS: NO MVA Rapportnavn: Reguleringsplan for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Tiltakshavar: Heimarkpollen Eigedom Dokument-ID: Utarbeidet av: Godkjent av: Dato: Versjon: Nagla AS v/veronika H Møgster Veronika gang handsaming Fordeling: Prosjekt nr: Gradering: Kunde: 1078 Internt: Sammendrag Gjeldande reguleringsplan for området vart endeleg godkjend i Ved revisjon av kommuneplanen godkjend i 2013 vart det lagt inn naust føremål langs delar av strandlinja. Det vart difor eit behov for å endre reguleringsplanen i tråd med gjeldande kommuneplan. Samstundes vart det oppdaga under detaljprosjektering av enkelte tomter for fritidsbustader at tomteinndelinga var særs dårleg terrengtilpassa. Forslagstillarar og konsulent har utarbeidd ein reguleringsplan med særleg vekt på variert bygging og tilpassing til terrenget. ROS analyser er utført av Akvator AS. Til 2 gang handsaming er det gjort følgjande endringar: - Det er lagt sterkare føringar for type naust og terrenginngrep. - Andel grøntareal er vesentleg auka. - Byggeområde for både frittliggjande og konsentrert fritidsbustad er redusert. - Sterkare føringar for terrengtilpassing av bygg og grøne korridorar mellom bygg. - Parkering er lagt inn både i plankart og føresegner. Revisjon er utført i dialog med Hordaland Fylkeskommune. Nagla AS v/veronika H Møgster

153 Planomtale for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 1 av 18 INNHOLD 1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET: PLANPROSESSEN GJELDANDE PLANSTATUS OG OVERORDNA RETNINGSLINJER SKILDRING AV PLANOMRÅDET Lokalisering Avgrensing av området Omkringliggjande område Topografi Soltilhøve Vegetasjon naturmangfaldslova Grøne interesser Kulturminneverdiar Veg og trafikk Støy Offentleg transport Vatn og avløp ROS Privatrettslege bindingar UTGREIIING IHT KONSEKVENSUTGREIING BESKRIVING AV PLANFORSLAGET Innleiing Reguleringsføremål Område for bebyggelse og anlegg... 6 Fritidsbustad... 6 Konsentrert fritidsbustad Naust Småbåtanlegg i sjø og vassdrag Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grøntstruktur Leik og uteopphaldsareal Parkering Støytiltak Avfallshandtering/miljøstasjon Risiko og sårbarheit KONSEKVENSAR AV PLANFORSLAGET Beskriv konsekvens UTTALER OG MEDVERKNAD FORSLAGSTILLAR SIN AVSLUTTANDE KOMMENTAR SAMFUNNSTRYGGLEIK OG BEREDSKAP Trafikktryggleik Klimaendringar og ekstrem ver ROS-analyse ROS-analyse Konklusjon Nagla AS Plan og rådgjeving

154 Planomtale for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 2 av 18 1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET: Føremålet med planen er å leggje til rette for varierte fritidsbustader med tilhøyrande utomhusareal. Samt tilgang til sjø med kaier, flytebrygger og areal for rekreasjon. Det er behov for endring av eksisterande plan, då tomteinndeling var særs dårleg terrengtilpassa i enkelte områder. I tillegg vert planen til å være i tråd med gjeldande kommuneplan. 2 PLANPROSESSEN Tidlegare reguleringsplan vart endeleg godkjend I ettertid er formål i strandsona endra til naust i gjeldande kommuneplan. Det vart difor sett i gang ei endring for å tilpasse planen gjeldande kommuneplan. Løyve til oppstart av endring av plan vart gjeven i KS sak 090/13. Melding om oppstart av planarbeid vart send naboar og høyringsinstansar Det vart også meldt i lokalbladet Marsteinen same dato. Høyringsfristen vart sett til Følgjande merknader er motteken i planprosessen: Statens vegvesen: SV set krav til opparbeiding av avkjørsle, frisiktsoner og parkering. Kommentar: Avkjørsla er kontrollmålt. Frisiktsoner og radier er tilfredstillande. Lengdeprofilet på tilkomstvegen må utbetrast noko. Dette vert utført. Parkering er spesifisert betre i framlegg til 2.gang handsaming. Kystverket vest: Har ingen merknader til igangsetting. Avventar endeleg plan når den føreligg. Fiskeridirektoratet: Oppstart: Det er registrert låssetjingsplass i Makrellvika, men direktoratet har ikkje nyare data om bruk av sjøområdet til fiske. Dei bed om at fiskarlag vert høyrd gjennom den vidare planprosessen. Kommentar: Fiskarlag vert tilsendt planforslag i høyringsperioden. Krev etter 1.gang handsaming at ved søknad om flytebrygger, utliggjarar ol skal godkjennast etter Havne- og farvannsloven. Fiskarlaget vest 1.gang handsaming: Minner om at det er kaste og låssettingsplass i Makrelvika. Bed om at småbåtanlegg vert avgrensa mest mogleg. Bebuarar i området må også gjerast merksam på at det kan foregå låssetting i området. Kommentar: Småbåtanlegg vert samla mest mogleg. Dei er ikkje innteikna nøyaktig då botntilhøva ikkje er tilstrekkelig undersøkt per dags dato. Austevoll Fiskarlag 1.gang handsaming: Har ingen merknader til sjølve planen, men vil påpeike på generelt grunnlag at mange hus og naust vil ha ei ekstra belastning på fiske, hummar og krabbebestanden. Fylkesmannen i Hordaland: Oppstart: Fylkesmannen minnar om kriteria for ROS analyse og vurdering i høve til naturmangfaldet. Utover dette ingen kommentar. Kommentar: Både ROS analyse og registrering av naturmangfaldet er gjort i samsvar med gjeldande regelverk. Hordaland fylkeskommune 1.gang handsaming: Nagla AS Plan og rådgjeving

155 Planomtale for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 3 av 18 HFK har vesentlege merknader til forslaget og vurderer å tilrå motsegn. Med grunngjeving i omsynet til friluftsliv og landskap. Krev mellom anna meir gjennomgåande grønstrukturar og omsyn til fjernverknad. Kommentar: Det var halden dialogmøte med Austevoll Kommune og HFK. Planforslaget vart i etterkant revidert og godkjend av HFK. Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Har ingen merknader til planlagt arealinngrep. Har ingen registrerte kulturminne men minner om at en pliktar å melde frå dersom ein finn kulturminne under arbeidet. 3 GJELDANDE PLANSTATUS OG OVERORDNA RETNINGSLINJER I gjeldande kommuneplan er strandsona sett til fritidsbustad og naust. Noko av strandlinja er sett til LNF Jmf. Figur 1 Utsnitt av gjeldande kommuneplan Feil! Fant ikke referansekilden. Figur 1 Utsnitt av gjeldande kommuneplan Nagla AS Plan og rådgjeving

156 Planomtale for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 4 av 18 4 SKILDRING AV PLANOMRÅDET. 4.1 Lokalisering Planområdet ligg i Heimark på Huftarøy. Strandsona og område i sjø er del av Heimarkspollen. Kolbeinsvik med barneskule, barnehage, nærmiljøanlegg og fleire bedrifter er om lag 2 km. Avstand til fasilitetar i Bekkjarvik er 7 km unna langs FV 155 og 154. Bekkjarvik har barneskule, idrettsanlegg, post, butikksenter, drivstoff, lege, serveringstadar, treningsenter og det meste ein har behov for. Sjøvegen er det relativt kort veg til Storebø. Avstand til ferjesambanda i kommunen er 9km til Husavik med samband mot sør og 16 km til Hufthamar som har samband mot nord. 4.2 Avgrensing av området Planområdet har avgrensing tilsvarande tidlegare godkjend plan. Nokre mindre justeringar langs tilkomstveg. Plangrensa fylgjer eksisterande tilkomstveg inn til området. Vidare fylgjer den eigedomsgrenser mot nord, sør og vest. Med unntak av vegtrase. Mot sjø er grensa lagt med noko avstand frå strandlinja. Planområdet dekkjer eit område som er eigna til utbygging innanfor eit realistisk tidsperspektiv. 4.3 Omkringliggjande område Busetnaden i Heimark består av einebustader og fritidsbustader. Nokre ligg spreidd medan andre tettare på kvarandre. Det er naust, fritidsbustader og kaiar langs strandsona på fleire stader. Tilkomstvegen til planområdet går igjennom eksisterande beiteområde for villsau. Enkelte eksisterande fritidsbustader i området får etterlengta vegtilkomst som følgje av planarbeidet. 4.4 Topografi Planområdet har variert terreng som stig relativt bratt opp frå strandlinja. Elles er det fleire høgdedrag med flatare parti mellom. Store delar av strandlinja har lausmasser i form av middels stor stein liggjande i skråninga ned mot sjø. Resterande er svaberg og bratt fjell. 4.5 Soltilhøve Planområdet er søraust vendt og har særs gode soltilhøve. 4.6 Vegetasjon naturmangfaldslova Vegetasjonen i området varierar frå opne grasbakkar, myr, lauvskog og barskog. Delar av området har tettare granskog. Området har vore brukt til beite for villsau i lengre tid og innehelt typisk vegetasjon for utmarksbeite. Det er ikkje registrert noko truga artar i området. 4.7 Grøne interesser Naturområdet er i hovudsak brukt til beitemark av grunneigarar. Sporadisk vert eksisterande veg nytta som turveg av folk elles i bygda. Eksisterande beitebruk vert oppretthalden som den er i dag. Strandsona er i dag meir eller mindre utilgjengelig. 4.8 Kulturminneverdiar Det er ingen kjende kulturminne i området. 4.9 Veg og trafikk Fylkesveg 155 nord for planområdet har fartsgrense på 50 km/t og ÅDT på 300. Siktilhøva i avkjørsla er utbetra i seinare tid. Eksisterande avkjørsle er sett bort frå sjøvegen, einaste tilkomst til området. Nagla AS Plan og rådgjeving

157 Planomtale for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 5 av Støy Makrellvik/Hillarvåg er ein stille og roleg stad utan store støykilder Offentleg transport Det er kort veg til busshaldeplass ved fylkesvegen. Her er det daglege avgangar både mot Bekkjarvik, Huftarøy, ferjesamband og elles internt i kommunen Vatn og avløp Austevoll Vatn og Avløp sitt renseanlegg for drikkevatn ligg lengre inne i Heimarkspollen. Planområdet har vassleidning via sjø kopla til det kommunale fordelingsnettet. Avløp til Heimarkspollen må rensast før utslepp ROS Jmf vedlagt ROS analyse Privatrettslege bindingar. Det er ingen kjende klausular eller bruksrettar som påverkar planområdet. Det er ikkje høve til å inngå privatrettslege avtalar som motstrider planens formål. 5 UTGREIIING IHT KONSEKVENSUTGREIING Det er ikkje aktuelt med eigen konsekvensutgreiing for planen. 6 BESKRIVING AV PLANFORSLAGET 6.1 Innleiing Planområdet er sett til fritidsbustad, naust og LNF i gjeldande kommuneplan. Det var behov for endringar av gjeldande reguleringsplan då delar av tomteinndelinga var særs dårleg tilpassa terrenget. Samt at endra status i kommuneplanen opnar opp for regulering av naust strandsona. 6.2 Reguleringsføremål Tabell 1 Arealtabell føremål daa Fritidsbustader frittliggjande 39,3 Fritidsbustader konsentrert 3,6 Naust 7,1 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag 14,6 Samferdsle/vegar 7,2 Naturområde Grønstruktur 20,7 Naturområde i sjø og vassdrag med strandsone 5 Nagla AS Plan og rådgjeving

158 Planomtale for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 6 av Område for bebyggelse og anlegg Fritidsbustad Alle utbyggingsområda har krav om utarbeiding av komplett situasjonsplan for heile delområdet ved første søknad om tiltak. Jmf punkt 1.5 i føresegna. Dette er gjort for å gje utbyggjar dei beste høva for å planlegge dei ulike områda i detalj utan at reguleringsplanen skal leggje for strenge føringar. Samstundes er det lagt føringar for utforming, terrengtilpassing, høgder, storleik og tal på einingane. Det er ynskjeleg med varierte einingar både med tanke på plassering, storleik og utforming. Konsentrert fritidsbustad FK 1 og FK2 har terreng som er særs god eigna for terrassert bebyggelse. Begge områda har stor høgdeskilnad og frittståande fritidsbustader kan føre til skjemmande murar og skjæringar. FK1 Terrenget skrår frå strandlinja og opp til høgaste punkt på området. Det er noko naturleg terrassering. Det er naturleg å plassere ei eins bygningskropp tilpassa terrenget heilt frå strandsona og oppover. I staden for å leggje ei naustrekke nedst i strandsona er det her tenkt eit fellesnaust i 1.etg. på den terrasserte bygningskroppen. Dette gjev området eit vesentleg meir tiltalande utsjånad enn om dei to funksjonane skulle vore delt. For beste moglege terrengtilpassing gjev føresegnene høve til å variere storleiken og overlapp på dei ulike etasjane. Figur 2 Skissert bygg på FK1 FK2 Terrenget har eit flatare parti mot vegen og skrår så ned mot strandlinja. Store delar av skråninga ned mot sjø er stein og lausmassar med varierande djupne til fjell. I dette området er det naturleg med ein kombinasjon av naustbygg i strandsona (markert som N4 i plankart) og terrassert bygg elles. Grunna terrengtilhøva kan det verte naudsynt med ein kombinasjon av terrassert og rekke bebyggelse. For beste moglege terrengtilpassing gjev føresegnene høve til å variere storleiken og overlapp på dei ulike etasjane. Det er under planlegging bygg i same stil som på FK1. Nagla AS Plan og rådgjeving

159 Planomtale for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 7 av Naust Med gjeldande restriksjonar i KP på storleik og byggehøgd på naust vert det fort ein einsidig utsjånad på bygg langs strandsona. Terrengtilhøva i planområdet tilseier at det bør opnast for variert storleik på naust. Ved større felles einingar har ein høve til å verne større delar av strandlinja samstundes som alle hyttetomtar får høve til ei nausteining ved sjøen. Tradisjonelt er det stor variasjon i storleiken på naustbygg i Austevoll. 6.5 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag Det er ynskjeleg at det etablerast færre større felles brygge anlegg enn mange små brygger. Felles anlegg naturleg fordelt langs strandsona vil gjeve eit ryddigare uttrykk og vesentleg betre brukshøve for brukarane. Dei ulike naustområda og dermed småbåtanlegg vil ha ulik vegtilkomst, fordeling av tal på anlegg bør tilpassast naturleg etter dette. 6.6 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Tilkomstveg frå FV er basert på eksisterande traktorveg. Denne er i byggesak godkjend oppgradert og utbetra for å tilfredstille behovet som tilkomstveg for fritidsbustader. Regulert vegtrase internt i planområdet er plassert på teoretisk høvelegaste stad. Det er i føresegnene gjeve høve for mindre endring av trase for best mogleg terrengtilpassing. Interne vegar vert detaljprosjektert i samband med utarbeiding av situasjonsplan. Jmf føresegner punkt 1.5. Dagens avkjørsle er utbetra i seinare tid og har i dag gode sikttilhøve. 6.7 Grøntstruktur Det er som hovudregel at alle terrenginngrep skal gjerast så skånsamt som mogleg. Mest mogleg naturleg vegetasjon skal bevarast, men samstundes er det høve til å opparbeide uteareal i samband med fritidsbustader. 6.8 Leik og uteopphaldsareal. Det er ikkje sett av eigne formål for leikeareal i planen. Det skal etablerast gode uteareal internt på dei ulike områda. 6.9 Parkering. Det er sett av eige parkeringsområde til FK1 og 2. Elles vert parkering løyst internt på dei ulike delområda og skal visast på situasjonsplan. Jmf punkt 1.5 i føresegnene Støytiltak Det er ikkje aktuelt med særlege støytiltak Avfallshandtering/miljøstasjon Det vert etablert område for felles avfallsdunk internt på området Risiko og sårbarheit Jmf vedlagt ROS analyse. Nagla AS Plan og rådgjeving

160 Planomtale for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 8 av 18 7 KONSEKVENSAR AV PLANFORSLAGET 7.1 Beskriv konsekvens. Tiltak i strandsona er i tråd med overordna kommuneplan. Elles er det mindre endringar frå gjeldande reguleringsplan. Alle hytter vert utforma og plassert i terrenget med respekt for naturleg terreng og omgjevnadene. Planforslaget vil føre til noko auka trafikk. Ein vurderer trafikkauken som akseptabel. Full utbygging av området vil føre til noko mindre beiteareal. Det meste av område for fritidsbustad er ikkje av beste kvalitet for beite, då det er mykje grodd med buskar og trær. Området langs tilkomstvegen er av vesentleg betre beitekvalitet og vert behaldt som beite. 8 UTTALER OG MEDVERKNAD Etter 1.gang handsaming har det vore møte og dialog med Hordaland Fylkeskommune og Austevoll kommune. 9 FORSLAGSTILLAR SIN AVSLUTTANDE KOMMENTAR Forslagstillar ynskjer å leggje til rette for varierte fritidsbustader og naust som er tilpassa terreng og behov. Relativt kort veg til fasilitetar, nærleiken til Heimarkpollen og det at ein har eit svært roleg området med mykje natur rundt gjer området perfekt til fritidsbustader, fiske og rekreasjon. Ein har kome fram til ein gjennomarbeidd plan som tek omsyn til naturleg terreng og fjernverknad samstundes som den stettar behov og ynskjer for utvikling av området for fritidsbustader og naust. Nagla AS Nagla AS Plan og rådgjeving

161 ROS analyse for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 9 av SAMFUNNSTRYGGLEIK OG BEREDSKAP For å kunna redusera omfang av skader og uønska hendingar, skal risiko og sårbarheit kartleggast i høve menneskeskapte og naturskapte hendingar. Gjennomgang av moglege uønska hendingar, er gjort med utgangspunkt i framlagt planforslag. Analysen er gjennomført for å kartleggja risikobilete som følgje av planlagde endringar innan planområdet. Risiko er knytt til uønska hendingar og deira usikkerheit til om hendinga inntreff (sannsyn/frekvens) og omfang (konsekvens). Planen er ei omregulering av eksisterande plan og ein ser på risiko knytt til endringane, dvs. formålsendring frå friluftsliv til naust, samt frå fritidsbusetnad til konsentrert/terrassert fritidsbusetnad på gnr. 54 bnr. 43 og Trafikktryggleik Planområdet har privat tilkomstveg frå Fv155. Statens vegvesen informerer i uttale til planoppstart at fartsgrense på Fv155 ved avkjøringa til planområdet er 50 km/t, og årleg døgntrafikk er 300 (ÅDT). Planområdet er ikkje utbygd, men det er opna for 58 hytteeiningar og 37 nausteiningar. Det vil truleg vere tilkomst til hyttene via bil. Dei endringane det vert opna for i omreguleringa er av eit mindre omfang og vil ikkje generere mykje meir trafikk utover det gjeldande reguleringsplan gjer. Statens vegvesen har gitt føringar i oppstartsmelding til opparbeiding av avkjøring og siktkrav. Føringane er lagt inn i planframlegget. Eksisterande traktorveg frå Fv155 er opprusta og godkjent i byggesak i Austevoll kommune som tilkomstveg til hytte- og naustområdet. Det er ikkje registrert ulukker ved avkjøring til planområdet frå Fv155, og heller ikkje i nærmaste nærleik. Det er registrert fleire ulukke på tilgrensande fylkesvegar, sjå kart under. Figur 3. Kartutsnitt frå statens vegvesen med trafikkulukke i nærområdet til planområdet (trafikkulukke= grøne markeringar). Planområdet er vist med sirkel Klimaendringar og ekstrem ver Høg vasstand oppstår som ein kombinasjon av høg springflo og høg stormflo. Eksisterande busetnad ved sjø kan bli skada av høg vasstand. Årleg middelstemperatur i Noreg er forventa å stiga med 2,5 til 3,5 grader celsius Nagla AS Plan og rådgjeving

162 ROS analyse for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 10 av 18 dei neste 100 åra. Dette vil gje auka nedbørsmengde særskild om hausten, men også om vinteren. Gjennomsnittleg vindhastigheit er venta å auke noko. Spesielt er vind frå sør og søraust mest framtredande. Det er registrert sterk vind årleg på Vestlandet, men anslagsvis kvar andre år vert det registrert som storm. Ofte er skadane av ekstrem vind knytt til lause gjenstandar som vert frakta gjennom lufta, øydelegging av takstein, stilas med meir, samt trefall over straumførande linjer og veg. Ekstrem vind vil også ha påverknad på fare for ulukke til sjøs. Årleg middelstemperatur i Noreg er forventa å stiga med 2,5 til 3,5 grader celsius dei neste 100 åra. Dette vil gje auka nedbørsmengde særskild om hausten, men også om vinteren. Gjennomsnittleg vindhastigheit er venta å auke noko. Dette kan gje endra tilhøve i forhold til skred og flaum. Havnivået kan i løpet av det 21. århundre stige opp i mot 70 cm langs sør- og vestlandskysten, og nivået på stormflo vil verta relativt sett høgare, men med betydelege lokale variasjonar (Miljøvern-departementet og DSB). Vind, kombinert med lågtrykk og høgt tidevatn kan føre til stormflo. Havnivået på jorda er i stadig endring, og i løpet av dei siste100 åra har det globale havnivå stige med rundt 17cm. Det norske klimatilpasningssekretariatet ved Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidd ein rapport med estimat av framtidig havnivåstigning i norske kystkommunar (2009). Rapporten refererer til ulike metodar, feilkjelder og scenario for havnivåstigning og stormflo i høve til dagens situasjon. I følgje rapporten vil havet stige med 23 cm (15-37cm) fram til 2050, og med 74 cm ( cm) fram til 2100 i Austevoll kommune (Storebø). Rapporten har berekna sannsyn for at ein stormflo av ein viss storleik inntreff i gjennomsnitt ein gong i løpet av 100 år, 100års stormflo. I Austevoll kommune vil høgda på 100 års stormflo auka til 173 cm moh ( cm) i 2050 i høve til år 2000, og med 229 cm moh ( cm) i Alle bygg som vert plassert lågare enn kote +2,3 i kommunen bør kunne tåle sjøvatn. I føreliggjande planframlegg vert naust plasserte mellom kote +1,7 2,5. Alle nye fritidsbygg skal plasserast over lågaste høgde som gir risiko for skader pga. høgare hav/springflo/stormflo ROS-analyse Målsetjinga med denne analysen er å laga ei oversikt som avdekkjer risiko og sårbarheit som følgjer av planutkastet. Vidare skal ROS-analysen identifisere avbøtande tiltak som reduserer eller eliminerer uakseptabel risiko. Analysen er utført i samsvar med Veileder for kommunal risiko- og sårbarhetsanalyser utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap (2010, rev. 2011). ROS-analysen tek utgangspunkt i akseptkriterium godkjent i revidert kommuneplan for Austevoll kommune (arkivsak 10/93) og Teknisk forskrift (TEK10). Krav i forskrift og kommuneplan er implementert og nytta som bakgrunnsinformasjon i høve til sannsyn og konsekvens (metode), men også i høve til detaljert planlegging og bygging. Risiko er knytt til uønska hendingar og deira usikkerheit til om hendinga inntreff (sannsyn/frekvens) og omfang (konsekvens). Sannsyn og konsekvens av ulike hendingar gir som produkt, risikoen som ei hending representerer. Det er viktig å finne mogeleg tiltak for å redusera risiko og sårbarheit til akseptabel risiko. Slike tiltak kan vera både førebyggjande og skadereduserande. Førebyggande tiltak skal hindre at ei uønska hending skjer og skadeførebyggande tiltak skal minske skadane når ei uønska hending har skjedd. Følgjande føresetnadar vert lagt til grunn for denne analysen: Analysen er avgrensa til arealet innanfor plangrensa og influensområde Analysen fokuserer på verknadar av framtidig endra arealbruk, og eksisterande verksemder som har direkte påverknad på tiltaket Analysen føresett at gjeldande lovverk og krav vert stetta i prosjekterings- og anleggsarbeid Analysen føreset at kommunal beredskap er teke i vare, og at turvande utstyr, kompetanse og ressursar er tilstade Analysen omfattar ikkje tilsikta (overlagte) handlingar slik som hærverk og sabotasje Nagla AS Plan og rådgjeving

163 ROS analyse for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 11 av 18 Gjennomgang av mogelege uønska hendingar er gjort med utgangspunkt i framlagt planforslag. Analysen er gjennomført for å kartleggje risikobilete som følgje av planlagde endringar innan og nær planområdet. Som akseptkriterium har ein lagt til grunn: Uakseptabel Høg risiko. risiko Tiltak må settast i verk for å redusere denne ned til gul eller grøn sone. Middels risiko. Middels risiko Bør vurderast med omsyn til tiltak som reduserer risiko. Alarp-sone = As Low As Reasonable Practicable). Akseptabel risiko Ikkje signifikant risiko Akseptabel risiko. Sannsyn og konsekvensar Risiko er knytt til uønska hendingar og deira usikkerheit til om hendinga inntreff (sannsyn/frekvens) og omfang (konsekvens). Tabell 2. Sannsyn: Estimering av sannsyn skal ta utgangspunkt i moglege årsakar til dei uønska hendingane og med kva frekvens dei kan ventast å opptre. Grenseverdiane er kategorisert som følgjer: Sannsyn Frekvens 6 Svært sannsynleg Meir enn ei hending kvart 20. år 5 Meget sannsynleg Mindre enn ei hending kvart 20. år, men meir enn ei hending kvart 100.år 4 Sannsynleg Mindre enn ei hending kvart 100. år, men meir enn ei hending kvart 200.år 3 Noko sannsynleg Mindre enn ei hending kvart 200. år, men meir enn ei hending kvart 1000.år 2 Lite sannsynleg Mindre enn ei hending kvart år, men meir enn ei hending kvart 5000.år 1 Usannsynleg Mindre enn ei hending kvart år Nagla AS Plan og rådgjeving

164 ROS analyse for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 12 av 18 Tabell 3. Konsekvens. Følgjande tema kytt til planframlegget vert vurdert i høve potensiell risiko: Liv og helse. Ytre miljø. Materielle verdiar. Grenseverdiane er kategorisert som følgjer: Konsekvens Liv og helse (L) 1 Ubetydeleg Få og ubetydelege personskader 2 Liten Personskader kan førekomme, fråvær avgrensa til bruk av eigenmelding 3 Viss fare Personskader som medfører sjukemelding og lengre fråvær 4 Alvorleg Alvorlege, (varige) personskader og inntil 3 omkomne 5 Kritisk Inntil 4 døde og/eller meir enn 20 alvorleg skadde. Inntil 500 evakuerte 6 Katastrofalt Over 4 døde og/eller meir enn 20 alvorleg skadde. Inntil 500 evakuerte Konsekvens Miljø (M) 1 Ubetydeleg Ingen, eller få og ubetydelege miljøskader og/eller forureining av omgjevnadar 2 Liten Små skader på miljøet og som utbetrast av naturen sjølv etter relativt kort tid 3 Viss fare Miljøskader av stort omfang og middels alvor, eller skader av lite omfang men høg alvor 4 Alvorleg Store og alvorlege miljøskader som det vil ta tid å utbetre (dvs. fleire tiår) 5 Kritisk Langvarig og i verste fall varig alvorlege skade på miljø 6 Katastrofalt Varig og alvorlege miljøskader av stort omfang Konsekvens 1 Ubetydeleg 2 Liten 3 Viss fare 4 Alvorleg 5 Kritisk 6 Katastrofalt Materielle verdiar (Ø) Små eller ingen skader på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrensa opp til kr ,-. Produksjonsstans < 1 veke Mindre lokal skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skader begrensa opp til kr ,-. Produksjonsstans < 1 månad Alvorleg skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skader begrensa opp til kr ,-. Produksjonsstans > 1 månad Tap av og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skader begrensa opp til kr ,-. Produksjonsstans > 3 månader Fullstendig øydelegging av materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skader begrensa opp til kr ,-. Produksjonsstans > 1 år Fullstendig øydelegging av materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skader for meir enn kr ,-. Varig produksjonsstans. Nagla AS Plan og rådgjeving

165 ROS analyse for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 13 av 18 Tabell 4. Risikomatrisa har tre soner; grøn, gul og raud. Matrisa er inndelt i 3 matriser, ei for kvart tema (liv og helse, miljø, samt materielle verdiar). Sannsyn og konsekvens er inndelt i 6x6 og inndelinga med koding finn ein igjen i tabell 1 og 2. Nagla AS Plan og rådgjeving

166 ROS analyse for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 14 av 18 ROS-analyse Tabell 5. Alle hendingar er vurdert i høve til sannsyn og konsekvens. Vurderinga viser talkode der første tal er sannsyn og andre tal er konsekvens, samt farge angitt i risikomatrise, jf. tabell 1, 2 og 3. Potensiell risiko Emne / Årsak Hending /forhold Liv og helse Materielle verdiar Ytre miljø Merknadar Tiltak (avbøtande og risikoreduserande) Naturgjeve risiko Sterk vind Skade på bygg/ infrastruktur og personar Store nedbørsmengder Skade på bygg/ infrastruktur Store snømengde Skade på bygg/ infrastruktur og personar Flaum i bekk, 200.årsflaumløp Flaum ved innsjø Overvasshandtering Skade på bygg/ infrastruktur Springflo /stormflo Skade på bygg/ infrastruktur og personar Historisk flaumnivå Steinsprang/ flaumras frå fjell Skade på bygg/ infrastruktur og personar Is- og snøskred Skade på bygg/ infrastruktur og personar Planområdet er lokalisert i ein skjema våg/poll (Heiamarkpollen). Utbygginga skal stetta krav sett i TEK10. Det er ikkje registrert at området er spesielt utsett for ekstreme nedbørsmengder. Det er ikkje grunn til å tru at tilhøve til nedbør er annleis enn andre stadar på Austevoll / Huftarøy. Utbygginga skal stetta krav sett i TEK10. Det er ikkje registrert at området er spesielt utsett for ekstreme snømengder. Det er ikkje grunn til å tru at tilhøve til nedbør/snø er annleis enn andre stadar på Austevoll / Huftarøy. Utbygginga skal stetta krav sett i TEK10. Det er ikkje markerte bekkeløp innanfor planområdet. Søratjørna ligg i nordaust. Det er myrområde kring deler av tjørna. Søratjørna ligg i nordvestleg del av planområdet. Det er ikkje markerte bekkeløp frå tjørna, og truleg vil vatn i området trekkast i terreng/nærliggjande myrsystem. Det bør settast krav til avstand frå tjørna for nye tiltak. Det er planlagt naturleg drenering i terreng. Det er kort veg til sjø for overvatn. Høgaste observert vasstand i Bergen er 151 cm over middelvatn. Høgaste vasstand med gjentaksintervall på 20 år, er registert til 140 cm over middelvatn (tidlegare: vannstand.no). For naust er det sett planeringshøgde på minimim kote + 1,7-2,5, og hytter minimum kote + 2,5 Det ligg ikkje føre slike registreringar i området. Det har ikkje vore historiske hendingar knytt til steinsprang/flaumras i området. Eit mindre areal i sør ved sjøen er registrert som aktsamheitsområde for steinsprang. Tal personar som oppheld seg i område med potensielt risiko er lågt (naustområde utan varig opphald). Det har ikkje vore historiske hendingar knytt til snøskred i området. Tre område ved sjøen er registrert som aktsamheitsområde for snøskred. Store mengde snø og forhold som utløyser risiko for snøskred er sjeldan på Austevoll, og ein har difor sett låg sannsyn for snøskred. Nagla AS Plan og rådgjeving

167 ROS analyse for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 15 av 18 Tal personar som oppheld seg i område med potensielt risiko er lågt (naustområde utan varig opphald). Setningar/utglidningar 2.2 Radon 2.2 Planter (flora) 2.1 Dyr og fuglar (fauna) 2.1 Skog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv Verksemdbasert risiko Brannfare /eksplosjonsfare Brann i enkelt bygning Brann i bygning som spreier seg til andre bygg innanfor planområdet/utanfor planområdet Høgspent/ lågspent /gass Forureina vatn Forureining luft (støy, støv) Forureining av grunn Kjemikalium Fri ferdsel langs sjø Friluftsliv Planområdet ligg under marin grense. Lausmassane i området er registrert som bart fjell, stadvis tynt dekke. Risiko for setningar er låg. TEK10 sett krav til at bygg skal sikrast mot radon. For å unngå radonsikring må det dokumenterast ved radonmåling at tiltak ikkje er naudsynt. Det er ikkje registrert spesiell flora i planområdet. Planframlegget utgjer liten risiko for flora i området. Det er ikkje registrert spesiell fauna i planområdet. Planframlegget utgjer liten risiko for flora i området. Store deler av planområdet er beita av villsau. Området varierer mellom spreitt blandingsskog og tettare granskog, samt relativt opne bakkar og noko lyng. Ein er normalt ikkje mykje plaga av skogbrann i kommunen. Det er ikkje spesiell beredskap knytt til skogbrann, anna enn ordinær brannberedskap. Generelt bålforbod 15. april-15. september. Innføring av restriksjonar i særlege tilfelle. FylkesROS (2009) viser jordskjelv med magnitude 4,5 rådkar Hordaland med sannsyn 5-50år, og magnitude >6 er oftare enn 500 år. Jordskjelv over 4,5 kan medføre skadar. Utbygginga skal stetta krav sett i TEK10. Det er ikkje planlagt for verksemder som oppbevarer eksplosivar. Bygningar skal dimensjonerast og prosjekterast i samsvar med bygnings- og brannforskrifter. Det skal ikkje vere varig opphald i naust. Nærmaste brannstasjon er lokalisert Porsdalen- Storebø. Tiltak: Tilstrekkeleg vassmengd til sløkkevatn. Det må sikrast god tilkomst for utrykkingsmateriell. Det er ingen høgspentlinjer i nærleiken av planområdet. Gass kan verta nytta i hytter til matlagring/ varmekjelde. Haldningar knytt til handtering av gass er viktig for å redusere potensiale for ulukke. Det er ingen større verksemder i nærleik som utgjer risiko for forureining av vatn. Det er ikkje planlagt for tiltak som utgjer risiko for forureining av vatn. Det er ingen større verksemder i nærleik som utgjer risiko for forureina luft. Det er ikkje planlagt for tiltak som utgjer risiko for forureining av luft. Det er ingen større verksemder i nærleik som utgjer risiko for forureining av grunn. Det er ikkje planlagt for tiltak som utgjer risiko for forureining av grunn. Det er planlagt for tiltak i 100-metersbeltet mot sjø. Fellesanlegg ved sjø bør vurdere å sette opp redningsbøye og trapp ved kai i tilfelle fall i sjø. Det er ikkje planlagt for tiltak som utgjer risiko for friluftsliv. Nagla AS Plan og rådgjeving

168 ROS analyse for Makrellvik Hillevåg gnr 54 bnr 79 mfl, Austevoll kommune Side 16 av 18 Risiko knytt til infrastruktur Trafikkulukke på veg innanfor planområdet Ulukke ved avkjøring Forureining frå infrastruktur Støy, lukt, kjemikalium Ulukke på nærliggande vegar/transportåre Veg Sjø Luft Planen sikrar tilhøva etter gjeldande normer og krav. Det er ingen spesielle tilhøve innanfor planen eller knytt til tiltaka som skal gjennomførast, slik at det er føresett at generelle normer og krav gir tilstrekkeleg sikring. Tiltak: Tilfredstillande siktsoner. Planen sikrar tilhøva etter gjeldande normer og krav. Avkjøringa går til Fv155 som har fartsgrense 50 km/t og ÅDT 300. Det er få større kjøretøy på Fv155. Tiltak: Tilfredstillande siktsoner og krav til utforming av kryss jf. uttale frå SVV. Det er ingen større verksemder i nærleik som utgjer risiko for forureining frå infrastruktur. Det er ikkje planlagt for tiltak som utgjer risiko for forureining for nærliggjande område. Det er ikkje registrert trafikkulukke ved avkjøring til planområdet frå Fv155, jf. statens vegvesen visveg. Det er registrert fleire ulukke på Fv155 og 153. Det vert lagt til rette for auka utfart/bruk av fritidsbåtar. Båtførarar skal halda seg til lovar og reglar knytt til fart og manøvrering som gir ei generell fartsbegrensning. Ikkje relevant. Samansette hendingar og samlokalisering Oppbevaring av farleg stoff Planen legg ikkje til rette for oppbevaring av farleg stoff. Sårbare objekt i nærleiken Det er ikkje sårbare objekt i nærleiken av planområdet. Offentlege objekt i nærleiken Det er ikkje offentlege objekt i nærleiken av planområdet. Konklusjon I ROS-analysen er det vurdert ulike hendingar og situasjonar. Dei aller fleste forholda er akseptable med føresetnad at tiltaka vert gjennomført i samsvar med lover og regler (t.d. PBL og TEK 10). For dei fleste tema sikrar planen for nye tiltak etter gjeldande normer og krav. Det er ei hending som ligg i gul risikosone: springflo/stormflo. Springflo/stormflo skjer jamleg, og det er difor sett eit minste krav til høgde over havet for isolerte bygg. For uisolerte bygg som naust, vil skade ved evt. sjøvatn vera mindre. Etter vurderingar er planframlegget vurdert til å ha akseptabel risiko. Nagla AS Plan og rådgjeving

169

170

171

172

173 REGIONALAVDELINGA Planseksjonen - REG AVD Austevoll kommune Kommunehuset 5392 STOREBØ Dato: Vår ref.: 2014/ Saksbehandlar: sigvinj Dykkar ref.: 13/ /5947/EAV Fråsegn til endring av reguleringsplan for Makrellvik, Hillevåg gnr. 54/43 og 79 m.fl. Vi viser til brev datert 2. mai om høyring av forslag til detaljreguleringsplan for Makrellvika, gnr. 54, bnr. 43 m.fl. Hovudføremålet med reguleringa er fritidsbustad. Føremålet er i samsvar med kommuneplanens arealdel der området er sett av til fritidsbustad. Hordaland fylkeskommune vurderer planforslaget ut i frå fylkeskommunens sektoransvar og målsettingar i regionale planar, i tillegg til innspel i oppstartmeldinga av 8. oktober Vi viser også til våre fråsegner til planen 4. mars 2010 og 26. oktober For utfyllande planfaglege råd viser vi til internettsidene våre Vurdering Hordaland fylkeskommune vurderer at planforslaget legg til rette for ei utbygging som går utover tålegrensa til området, og er i strid med regionale interesser som landskap og friluftsliv. Kommuneplanens arealdel opnar for at det kan byggjast fritidsbustader i området, med krav om detaljregulering. Hordaland fylkeskommune er ikkje i mot føremålet fritidsbustad eller naust, men vurderer at planforslaget ikkje tek tilstrekkeleg omsyn til regionale verdiar. Vi vurderer å fremje motsegn til planen. Friluftsliv Planområdet grensar opp til Heimarkpollen, som er eit friluftsområde med svært høg verdi. Planforslaget vil kunne betre tilkomsten til friluftsområdet. Det bør leggjast til rette for at andre som ikkje har fritidsbustader i området også kan nytte tilkomsten til Heimarkpollen. Utbygging i dette området må derfor vere omsynsfull både med fjern- og nærverknad og med eit bygningsomfang som er tilpassa med det eksisterande landskapet. Planforslaget manglar landskapsvurdering og omtale av verkander av byggjetiltaka, både bygningar og infrastruktur, på friluftsområdet. Snitt og illustrasjonar vil gje ei betre forståing for omfanget av tiltaket. Vi vurderer ut i frå den informasjonen som er lagt fram at særleg terrasserte fritidsbustader vil bli så dominerande at det går ut over kvaliteten på friluftslivsområdet. Lokalisering og utforming Planforslaget vil føre til store landskapsmessige inngrep. Hyttetomtene er små og mange, noko som vil gjere området tettbygd og med relativt lite rom mellom fritidsbustadene. Det er lagt til rette for fritidsbustader

174 i stort sett heile planområdet, også på toppar og i bratte hellingar mot sjøen. I sum vil dette føre til ein omfattande fjernverknad mot sjø. Ved å spare vegetasjon vil ein kunne avgrense inngrepet i landskapet. Krav til vegetasjonshandtering bør kome tydeleg fram i føresegnene. Etter at det førre planforslaget var på høyring i 2010 har Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland gitt ut rettleiaren «Råd om landskap i kommunal planlegging i Hordaland». Her blir det rådd i frå å byggje i terreng med helling på 1:3 eller brattare. Det gjeld både av omsyn til landskapet og til sikkerheit. Planen har sidan 2010 lagt til rette for fritidsbustader som kan byggjast frittliggjande eller i rekke, i tillegg har planforslaget no to område med terrasserte fritidsbustader. Det skal vere mogleg å byggje to terrassebygg med opptil 5 einingar i kvar bygning. Hordaland fylkeskommune vurderer at terrassebygga gjer det samla bygningsvolumet så stort at det ikkje underordnar seg landskapet. Dei terrasserte bygga vil, saman med den alt tette talet på bustader, føre til store flater, og såleis vere svært eksponert i landskapet. I dei arealpolitiske retningslinene til fylkesplan for Hordaland står det at «Ny infrastruktur og byggjetiltak skal bandleggja minst mogleg areal og innordna seg dei fysiske omgjevnadene i form av naturlandskap og kulturlandskap.» Vi vurderer at planforslaget er i strid i fylkesplan for Hordaland. Hordaland fylkeskommune vurderer å fremje motsegn til planforslaget på grunn av landskap og friluftsliv. Dersom forslagstillar reduserer det samla utbyggingsomfanget og tek ut dei terrasserte bygningane vil vi vurdere planforslaget på nytt. Hordaland fylkeskommune rår også til at fritidsbustader og vegar blir trekt bort i frå dei mest eksponerte områda (toppar og hellingar). Grønstruktur Planforslaget legg til rette for utbyggingsføremål over heile planområdet. Det er lagt til rette for svært lite grønstruktur, og den grønstrukturen som er ligg i randsonene til utbyggingsområde. I vår fråsegn 26. oktober 2010 bad fylkeskommunen om at det blei opna for fleire gjennomgåande grønstrukturar. I dette planforslaget er dei to områda som var sett av til grønstruktur teke ut. Gjennomgåande grønstruktur bør visast på plankartet for å sikre område som ikkje skal byggjast ned. Dette er viktig både for å mjukne opp fjernverknaden av byggjetiltak, sikre korridorar for ulike dyreartar og vil i enkelte tilfelle kunne gje funksjon som snarvegar. Hordaland fylkeskommune rår i frå planforslaget ut i frå mangelfulle grønstrukturar. Strandsone Planen legg til rette for nedbygging av heile strandsona. Til saman er det opna for 37 naust i strandsona. Sjølv om kommuneplanens- arealdel opnar for tilrettelegging av naust, bør detaljreguleringsplanen i større grad vise dei gode løysingane. Føresegnene legg opp til at det er ynskjeleg med variert storleik og utforming av bygg. Dette er Hordaland fylkeskommune einig i, og ber om at planforslaget i større grad sikra variert storleik og utforming og unngår lange monotone rekkjer av identiske naustbygningar. Planforslaget opnar for fellesnaust, ei naustform som i større grad hindrar nedbygging av strandsona enn det enkeltnaust vil gjere. Vi vil oppmode om at løysingane med fellesnaust blir vurdert i den vidare planlegginga. Kulturminne og kulturmiljø Hordaland fylkeskommune har i dag ikkje kjennskap til automatisk freda kulturminne eller andre kulturminne med høg verneverdi i planområdet.

175 Side 3/3 Saka er sendt til vurdering hjå Bergens Sjøfartsmuseum. Museet kjenner ikkje til kulturminne ved Makrellvik Hillevåg i Austevoll kommune som kan bli direkte råka av reguleringa. Museet har heller ingen indikasjonar på at området har vore nytta som ankringsstad eller hamn i eldre tid. Museet har derfor ingen merknader til reguleringa. Det er likevel mogleg at det ligg kulturminne i det aktuelle området. Museet gjer derfor merksam på at tiltakshavar pliktar å gje melding til museet dersom ein under arbeid i sjøområda finn skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne. Dersom kulturminne på sjøbotnen kan bli råka av tiltaket, må arbeidet under vatn straks stoppast. Verksemda må i så fall ikkje takast opp att før museet har undersøkt og eventuelt frigjeve området. Eventuelle brot på desse vilkåra vil være i strid med kulturminnelova. Konklusjon Hordaland fylkeskommune har vesentlege merknader til planforslaget. Vi vurderer å tilrå motsegn. Grunngjevinga er omsynet til friluftsliv og landskap. Motsegn skal handsamast politisk og vil krevje lenger sakshandsamingstid. Vi ber no om: - Drøftingsmøte med kommunen så snart som råd - Utsett frist til 29. august Dersom planen blir endra i tråd med våre innspel vil vi kome med ei ny fråsegn. Marit Rødseth plansjef Signe Vinje Rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Sakshandsamar: Signe Vinje, Planseksjonen - REG AVD, REGIONALAVDELINGA Vigdis Berge, Seksjon for kulturminnevern og museum, KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Kopi til: Statens vegvesen - Region Vest Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [ ]

176

177

178

179

180

181

182

183 Fra: Signe Vinje Sendt: 20. august :49 Til: 'Veronika Helena Møgster' Kopi: Helge Andre Njåstad; Elisabeth Aadland Vaagsbø; Marit Rødseth; Austevoll kommune - Postmottak Emne: SV: Makrellvik Austevoll - revidert plan Hordaland fylkeskommune vurderer at forslaget til endra reguleringsplan (sendt 20. august 2014) i stor grad er i samsvar med dei endringane vi blei samde om i møte med kommunen 30. juli Hordaland fylkeskommune kan derfor akseptere planforslaget, og kjem ikkje til å gå vidare med politisk handsaming. Beste helsing Signe Vinje Fra: Veronika Helena Møgster [<mailto:veronika@nagla.no>] Sendt: 20. august :06 Til: Signe Vinje Kopi: Helge Andre Njåstad; 'Elisabeth Aadland Vaagsbø' Emne: Makrellvik Austevoll - revidert plan Hei Signe Viser til telefonsamtale i dag. Vedlagt revidert plankart og føresegner. Endringar i føresegner er markert med gul. Ser det lite hensiktsmessig og legge inn grøne korridorar mellom alle tomtar på dette stadiet då det er oppdaga at delar av kartet gjev feil bilete av terrenget. I feks FF 11 og FF12 området er det ei naturleg hylle i terrenget til å plassere bygg på, men det kjem ikkje fram av kartet då det er tett sitkagran som mest sans har ført til at kartet vert feil. Elles ynskjer ein at det skal være mogleg å velje byggtype og nøyaktig plassering under detaljprosjektering og held difor plassering litt opent. Men det er lagt inn krav at grøntkorridorar for delområda skal gjerast greie for under søknad. Jmf punkt 1.5. Elles har me skrenka inn byggeområdet så mykje som det let seg gjere, lagt inn grønt på fleire høgdedrag og enkelte korridorar. Vonar de er samt i at dette er den beste løysinga for området. Ang vegvesenets krav så er det ikkje noko problem å utbetre avkjørsla til å stette deira krav. Det er mindre endring frå dagens situasjon som skal til. Ta gjerne kontakt dersom det er noko de vil diskutere. Mvh Veronika Møgster Nagla AS Tlf:

184 Mob: Fra: Veronika Helena Møgster Sendt: 20. august :50 Til: 'Elisabeth Aadland Vaagsbø' Emne: VS: SV: SV: Makrellvik vidaresender Mvh Veronika H Møgster Nagla Plan og Rådgjevning. Tlf: Mob: Fra: Veronika Helena Møgster Sendt: 15. august :29 Til: 'Helge Andre Njåstad' Kopi: 'Karl Og Astrid Vassnes' Emne: SV: SV: SV: Makrellvik Hei Vedlagt revidert plankart og føresegner. Endringar i føresegner er markert med gul. Ser det lite hensiktsmessig og legge inn grøne korridorar mellom alle tomtar på dette stadiet då det er oppdaga at delar av kartet gjev feil bilete av terrenget. I feks FF 11 og FF12 området er det ei naturleg hylle i terrenget til å plassere bygg på, men det kjem ikkje fram av kartet då det er tett sitkagran som mest sans har ført til at kartet vert feil. Elles ynskjer ein at det skal være mogleg å velje byggtype og nøyaktig plassering under detaljprosjektering og held difor plassering litt opent. Men det er lagt inn krav at grøntkorridorar for delområda skal gjerast greie for under søknad. Jmf punkt 1.5. Elles har me skrenka inn byggeområdet så mykje som det let seg gjere, lagt inn grønt på fleire høgdedrag og enkelte korridorar. Vonar dette er tilstrekkelig for å få planen godkjend. Gje meg ei tilbakemelding så fort du veit noko meir.

185 Ang vegvesenet så er det ikkje noko problem å utbetre avkjørsla til å stette deira krav. Mindre endring frå dagens som skal til. Er planleggingsdag i barnahagen i dag, så begrensa kontortid på meg i dag. Men er tilgjengelig på epost og telefon for spm. Mvh Veronika H Møgster Nagla Plan og Rådgjevning. Tlf: Mob:

186 Fra: Barsnes Marian Dagfrid Sendt: 20. juni :55 Til: Emne: Elisabeth Aadland Vaagsbø Forespørsel om utsatt frist på uttale til endring av reguleringsplan for Makrellvika gnr.54 bnr,43,79 m.fl Hei På grunn av stor saksmengde og sykdom får vi ikke sendt fra oss uttalen før 25/6-14. På forhånd takk. Med hilsen Marian Dagfrid Barsnes Seksjon: Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Postadresse: Statens vegvesen Region vest, Askedalen 4, 6863 LEIKANGER Besøksadresse: Spelhaugen 12, FYLLINGSDALEN Telefon: Mobil: e-post/lync: < e-post: Tenk miljø - spar papir. Trenger du å skrive ut denne e-posten?

187 Fra: Ola Midttun Sendt: 10. juli :57 Til: Elisabeth Aadland Vaagsbø Emne: Reguleringsplan Makrellvika Vi melde tilbake om låssettingsplass i forbindelse med oppstartsmeldingen for planarbeidet så vi er ikke for seint ute. Det er et ufravikelig krav at tiltak som etablering av småbåthavn i sjøområdet skal godkjennes etter havne- og farvannsloven. Dersom du tar deg tid til å lese vår høringsuttale av ser du at vi ikke har videre merknader, men vi ber likevel om at søknad etter havne- og farvannsloven m/detaljskisser fortøyningssystem og lignende oversendes fiskarlaget. Der som du skulle ha videre spørsmål er det bare å ta kontakt. Mvh Ola Midttun seniorrådgiver Fiskeridirektoratet region vest Tlf e-post ola.midttun@fiskeridir.no <mailto:ola.midttun@fiskeridir.no>

188 Fra: Ola Midttun Sendt: 7. juli :32 Til: Austevoll kommune - Postmottak Emne: Austevoll kommune Hordaland - Melding om vedtak gnr54 bnr43 bnr79 m.fl. Makrellvika - Endring av reguleringsplan - uttale Austevoll kommune Sakshandsamar: Ola Midttun Telefon: Seksjon: Region Vest forvaltningsseksjon 5392 STOREBØ Vår referanse: 13/12236 Dykkar referanse: 13/ /5947/EAV Vår dato: Dykkar dato: Att: Elisabeth Aadland Vaagsbø Elektronisk post AUSTEVOLL KOMMUNE HORDALAND - MELDING OM VEDTAK GNR54 BNR43 BNR79 M.FL. MAKRELLVIKA - ENDRING AV REGULERINGSPLAN - UTTALE Vi viser til brev av frå Austevoll kommune med høyring av reguleringsplan for gnr/bnr 54/79 mfl. Makrellvika. Fiskeridirektoratet region vest kan ikkje sjå at planframlegg vert i strid med nasjonale eller viktige regionale omsyn tilknyta fiskeriinteresser. Fiskarlaget vest har teke opp spørsmål tilknyta registrert låssettingsplass og fortøyingar frå småbåtanlegg. Tiltak som flyterbryggje, utliggjarar og liknande. krev særskild søknad godkjenning etter Havne- og farvannsloven. Til slike søknad skal det være kartskisser som syner detaljer bl.a. m.o.t. fortøyingar. Vi føreset at fiskarlaget vert førelagt slik søknad til uttale slik at dei vert kjent med detaljar om fortøying av småbåtanlegg. Med helsing Paul Jacob Helgesen seksjonssjef Ola Midttun seniorrådgiver

189 Brevet er elektronisk godkjent og vert sendt utan underskrift Kopi til: Fiskarlaget Vest Slottsgt BERGEN Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og 5020 BERGEN klimaavdelinga Hordaland Fylkeskommune Postboks BERGEN

190 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 111/14 Kommunestyre PS Saksnr Utval Type Dato 133/14 Utval for plan og byggesak PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Elisabeth Aadland Vaagsbø GBNR - 62/0002, FA - L12 10/236 Gnr. 62 bnr Vestre Vinnesvåg. Endeleg godkjenning av reguleringsplan. Utval for plan og byggesak - 133/14 Handsaming: Vedtak: Austevoll kommunestyre vedtar å godkjenne reguleringsplan for Gnr. 62, bnr Vestre Vinnesvåg, i medhald av plan og bygningslova Vedtak av reguleringsplan. Tiltakshavar: Marit Instanes Ansvarleg søkjar: Constrada Plankart datert: Føresegner datert: Planskildring med ROS datert: VA-plankart med skildring: Vedtaket vert sendt til råka parter, grunneigarar, naboar og offentlege instansar

191 Vedtaket vil også verte kunngjort i avisa Marsteinen, og på Austevoll kommune sine heimesider. Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre vedtar å godkjenne reguleringsplan for Gnr. 62, bnr Vestre Vinnesvåg, i medhald av plan og bygningslova Vedtak av reguleringsplan. Tiltakshavar: Marit Instanes Ansvarleg søkjar: Constrada Plankart datert: Føresegner datert: Planskildring med ROS datert: VA-plankart med skildring: Vedtaket vert sendt til råka parter, grunneigarar, naboar og offentlege instansar Vedtaket vil også verte kunngjort i avisa Marsteinen, og på Austevoll kommune sine heimesider. Vedlegg: VA-rammeplan kart2.pdf Tekst til VA-rammeplan Samla merknader Plankart Planbeskrivelse pdf Føresegner pdf Bakgrunn for saka: Saken har vore oppe til 2.gongshøyring då VA-plan ikkje vart med ved 1.gongshøyring. Det er kome inn nokre merknadar i etterkant av 2.gongshøyring, og det er gjort justeringar av planforslaget i samband med merknadar. Det har ikkje vore nokon merknadar i samband med VA-planen. Merknadane gjekk på plankart og føresegn.

192 Innkomne merknadar til 2.gongshøyringa: Fylkesmannen i Hordaland, Har ikkje merknad til 2.gongshøyringa. Rådmannens vurdering: Det er ok. Kystverket vest, Tidlegare kommentarar er teken til følgje, og Kystverket har ikkje ytterlegare merknadar. Rådmannens vurdering: Det er ok. Statens vegvesen bad om utvida frist, og fekk det innvilga. Statens vegvesen, Ynskjer at føresegna 2 punkt skal lyde som følgjande; Byggjegrense ligg 30, frå vegmidte av fylkesvegen. Anna veggrunn grøntareal. Planen skil ikkje mellom privat og offentleg føremål. Det går og fram av 4 i føresegna under punkt Statens vegvesen har berre interesse av 3meter frå eksisterande vegkant eller 1meter frå fylling/skjæringstopp. Denne grøne stripa skal utelukkande vere for Statens vegvesen sitt føremål i samband med vedlikehald. Ber om at dette vert teken omsyn til. Rådmannens vurdering: Ynskja setning er teken inn i føresegna 2 under punkt Plankartet skil mellom offentleg anna veggrunn grøntareal, og anna veggrunn grøntareal langs fylkesvegen og inne i planområdet. Dette er også teken med i føresegna der privat anna veggrunn grøntareal går fram under 4.2 under punkt 4.2.1, og offentleg anna veggrunn grøntareal går fram under punkt Sverre Vinnes, Er eigar av gnr. 62 bnr Det går fram av planen at min avkøyrsle skal flyttast austover i planen. Det kan ikkje stemme då min eigedom ikkje ligg i planområdet og det ikkje er stilt krav om flytting av min avkøyrsle. Korrekt tomt skal vera gnr.62 bnr.0036 som er Helge Søreide sin. Ber om at dette vert retta opp i planen. Rådmannens vurdering: På plankartet er ikkje avkøyrsla til gnr. 62 bnr.0001 flytta. Det er avkøyrsla til gnr.62 bnr.0036 som er flytta austover. Dette er retta opp i. Det går fram av føresegna 2.3 under punkt at eksisterande avkøyrsle frå fylkesvegen til eigedom 62/36 skal stengjast så snart ny avkøyrsle er ferdig opparbeida. Vurdering: Rådmannen har gått gjennom alle merknadar og vurderar planforslaget til å vera i tråd med dei innkomne merknadar.

193 Rådmannen rår til at planen vert endeleg godkjend slik den ligg føre.

194 2 Vx 3 VK 5 S1 4 VK 1 S2 7 S1 9 S1 6 S1 3 S1 4 S1 1 S1 2 S1 8 S0 0 S1 9 S0 U1 09 OK 0 S2 M SL 2 VK 07 OK 1 Vx 7 S0 06 OK 5 S0 6 S0 05 OK 1 S0 02 PS 02 OK SLM 04 OK 01 OK 2 S0 PS 01 VK 1 3 S0 4 S0

195

196

197

198

199

200

201

202

203

204 Byggjegrense, 30 m 40m AUSTEVOLL KOMMUNE Kartprodusent: 30m Kartblad: 20m Vestre Vinnesvåg G.nr./B.nr 62/2 m.fl. 10m REGULERINGSPLAN MED TILHØYRANDE FØRESEGNER FOR : 0 Kartmålestokk 1:1000 i A1 Kartgrunnlag: N

205 AUSTEVOLLKOMMUNE VestreVinnesvåg,gnr62bnr2 Datert: Revidert

206 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg INNHALD: 1 SAMANDRAG NØKKELOPPLYSNINGAR BAKGRUNNFORPLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDANDEPLANSTATUS SKILDRINGAVPLANOMRÅDET LOKALISERING AVGRENSING EKSISTERANDEBYGNINGAR TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK SOLTILHØVE NATURMILJØ GRØNEINTERESSER KULTURMINNE VEGOGTRAFIKKTILHØVE STØY OFFENTLEGKOMMUNIKASJON/KOLLEKTIVDEKNING VATNOGAVLAUP PRIVATOGOFFENTLEGTENESTETILBOD SKILDRINGAVPLANFRAMLEGGET INNLEIING REGULERINGSFØREMÅL BYGGJEFØREMÅL LEIK/UTEOPPHALDSAREAL PARKERING/GARASJAR TRAFIKKAREAL AVFALLSHANDTERING/MILJØSTASJON KONSEKVENSARAVPLANFRAMLEGGET OVERORDNAPLANEROGVEDTAK ESTETIKK KONSEKVENSARFORNABOAR TRAFIKKOGPARKERING KULTURMINNE FRILUFTSAKTIVITET,NATUROMRÅDE,BARNOGUNGESINEINTERESSER PRIVATOGOFFENTLEGTENESTETILBOD ROSANALYSE METODE ANALYSE SAMLAVURDERING MERKNADEROGINNSPEL TILTAKSHAVARSIAVSLUTNING...23 FotoertekneavSWECOASogConStradaAS.ØvrigeillustrasjonarervedConStradaAS.

207 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg Side2av24 1 Samandrag Hovudføremåletmedplanenertilretteleggingforbustader.Planframleggetsynertoområderavsett tilbustadføremål,eitiaustogeitivest.områdafungerersomeividareføringaveksisterande utbygdeområderivestrevinnesvåg.utarbeidingavarealforframtidigbusetnadergjortutifrå omsyntileksisterandetopografiogkarakteristiskelandskapstrekk.eksisterandekvalitetariområdet ervidareførdeogivaretekneiplanen.strandaogsamlingsplassenvedmøllaivinnesvågenharfått betratilgjenge.deterogtenktatheilestrandsonaskalvertameirtilgjengeligenndeneridag.vedå tavarepåkvalitetanesomområdetharidag,ogsamstundesbyggjeutpåeinforsvarlegmåte,vil detteområdetverteeintryggogattraktivplassåbusetjaseg. 2 Nøkkelopplysningar 3 Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn Eigedomenerpåomvel50mål,ogergjennomkommuneplanensinarealdelregulerttil bustadområdemedkravtilfellesplanlegging.føremåletmedplaneneråregulereområdettiltomter foreinebustader.tilgrensandeområdeerikommuneplanensyntsomspreiddbustadbygging,og tiltakshavarmeineratdetplanlagdearealetvilveraeinaturlegfortettingavdeteksisterande bustadområdet.vinnesliggrettoversundetforbekkjarvik,ogharslikeirekketenestetilbodog arbeidsplassarinærleiken. Planområdetfekkgodkjentoppstartsløyveforutarbeidingavreguleringsplantilbustadføremålm.m. ikommunestyretisakkst108/10.planengjelddendelenaveigedomensomliggmellomriksvegen ogvestrevinnesvåg. Kommune Austevollkommune Stadnamn VestreVinnesvåg Gardsnr./bruksnr. 62/2 Gjeldandeplanstatus(regulerings/kommune(del)pl.) Kommuneplan2013 Tiltakshavar MaritInstanes Plankonsulent ConStradaAS Plantype Detaljregulering Hovudføremål Bustader,småbåthamn Planområdetsittarealidaa 57 Aktuelleproblemstillingar(støy,byggehøgder,o.l.) Strandsone,landskapstilpassing Føreliggdetvarselommotsegn(j/n) Nei Konsekvensutgreiingsplikt(j/n) Nei Kunngjeringoppstart,dato Fullstendigplanframleggmotteke,dato

208 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg Intensjonenmedplanframlegget Austevollereinkommuneisterkvekst.Planenvilleggjetilretteforbustadutviklingieitattraktivt område,mednærleiktilbekkjarviksentrum,sjøognaturområde.medstoregrøntområdelett tilgjengelegnærbustadeneliggdettilretteforbrukavnaturentilrekreasjon,samtetableringav godefellesområde. Reguleringsplanenvildannerammeneforetableringavturvegarogfriområdesomaukartilgjengetil strandsonaogområdetkringmølla.deterogplanlagtleikeplassarogsmåbåthamnsomgjerdettetil einattraktivplassåbusetjeseg. 4 Planprosessen Kommunestyretgodkjendesøknadomoppstartavplanarbeidimøte ,ogoppstartav planprosessbleiannonsertimarsteinen samstundesvartoffentlegeetatarog grunneigararvarslagjennombrev.avgrensingavplanområdetslikdetvartmeldttiloppstartgår framavfigurenunder. Figur1;Plangrensevedoppstart Rådmannenharetterfullmaktvurdertsøknaden(sak628/10),oggavidesember2010løyvetil frådelingavplanområdetfrålnftilomsøktføremål.vedtaketvartgjortmedatterhaldomendeleg godkjenningavreguleringsplanen.inykommuneplanforperioden erarealbrukenpå områdetendraslikatdennoerisamsvarmedomsøkt,sjåogsåpkt5. Side3av24

209 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg 5 Gjeldande planstatus Ikommuneplanensarealdelerområdetdefinertsombustadområdeogsmåbåthamn.Detersett kravtilfellesplanleggingforområdet. Figur2;Utsnittkommuneplanensarealdel,planområdetstiplairaudt. Ikommuneplanensføresegnererdetgjeveretningslinjeromatdetsamanmedreguleringsplaner skalleggjastframrammeplanforvatnogavløp. 6 Skildring av planområdet 6.1 Lokalisering OmrådetliggpåVinnes,someindelavgardsnummer62,bruksnummer2iAustevollkommune. PlanområdetliggmellomFv546ogVestreVinnesvågen,oghareitarealpåvel50mål. 6.2 Avgrensing Områdetavgrensastavfylkesvegeninordogsjøen(Vinnesvågen)isør.Påaustogvestsidaer arealetregulerttillnfområdemedspreiddbustadbygging.plangrensafølgjereksisterande eigedomsgrense. Områdeteignarsegdårlegforlandbruksføremål,dådetmesteavområdetikkjeerdyrkbart. Områdeterkupert,ogstørstepartenerskogkledd. 6.3 Eksisterande bygningar Deternokrebustadariområdetidag,der23vertnyttasomheilårsbustad.Langssjøenliggdet naust,ognokrebustader.lengerinniterrengetliggdeteitparfritidsbustadar.rundtvinnesvågener detideiseinareårarustaoppbetydeleg,medkaianleggogtilhøyranderorbuer.itilknytingtilbekken gjennomplanområdetliggdeteimølle.denneliggisjøkantenutanforplanområdet,ogvertsåleis ikkjeråkaavtiltaket.eksisterandetilkomstvegtilmøllavertogoppretthalden. Side4av24

210 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg 6.4 Topografi/landskapstrekk Områdeerpregaavblandaskogogsvaberg.Horisontlinaogsvabergaerviktigforkorleisein oppfattarlandskapet.istrandsonafinstdetnaustogbustader.rettsørvestforplanområdetliggein badeplassieilunvik,skjermamedskogibakkantogsvabergpåsidene. Figur3;Landskapeterpregaavstorehøgdeskilnader,skog,svabergogluneviker. 6.5 Soltilhøve Planområdetersørvendt,oghellernedmotsjøen.Deterderforgodesoltilhøveiheileområdet. 6.6 Naturmiljø Områdeterdekkaavblandaskog,medstortartsmangfald,medhovudvektavlauvskogogfuru.Det renntobekkarinniområdet,somslårsegsamanogverttilein.desseharhøgestetiskverdi. Randsonalangsbekkanekanveraviktigforbiologiskmangfald,mendeterifølgjeDirektoratetfor naturforvaltningikkjeregistertsærskildverdiiområdet.randsonamotsjøenerpregaavsvaberg. Figur4;Stilangsbekk,medsporettermurtekantarogmøllesteinar. Side5av24

211 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg 6.7 Grøne interesser Fråbadeplassenogopplangsbekkentilbusshaldeplassen,erdeteitmarkerttråkk,einlitenstisom ermykjenytta.badeplassenutgjereitvakkertområde,somberpregavåveraeitfelles samlingsområdenyttatilrekreasjonsføremål,medopparbeiddgrillplassogbenkar. Figur5;Badevika 6.8 Kulturminne Detfinstikkjeregistrerteautomatiskfreda kulturminnepåområdetidag.utanforområdet liggdeteimøllemedkulturhistoriskverdi,og gjennomområdetlangsbekkenfinneinsporetter driftaavmølla.dessesporaerikkjeregistrertemed verdi,menerverdifulleforområdetsidandeier sporetterlokalhistorie.planenleggdiforikkjeopp tiltiltaklangsbekkensomkanøydeleggedesse. Side6av24 Figur6;Restarettergamalmølle.

212 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg 6.9 Veg og trafikktilhøve PlanområdetertilgjengelegfråFv546.FylkesvegenereindelavringvegenpåAustevollogereiviktig lokalsamferdselsåre.vegenerregistrertmedeingjennomsnittlegdøgntrafikkpå1000kjøretøy (ÅDT).Vegprofiletharbreiskulderforåtryggjemjuketrafikantar,ogfartsgrensalangsplanområdet er50km/t Støy Reguleringsplanenmedførerikkjetiltakpåfylkesvegen,somerdenstørstekjeldatilstøyi planområdet.støybiletetforeksisterandebusetnadvildiforikkjeendrasegsomfylgjeavdenne planen,ogdettetemaetvertdiforikkjeytterligareomtalt Offentleg kommunikasjon/ kollektivdekning Detliggbusslommerinnanforeinradiuspå100mtilbeggedeiregulertekryssaiplanen.Detgårbuss mellomvågenogbekkjarvikca.11gongerdaglegogbussmellomvågenogstorebø (kommunesentrum)medca.9daglegeavgangar Vatn og avlaup DeterAustevollvatnogavløp(AVA)somleverervatntilområdet.Aveksisterandeleidningargårdet ein160mmvassleidningengjennomplanområdet,somertenktnyttatilvassforsyning.ettersamtale medavaerdetgjeveklarsignalomatleidninghartilstrekkelegkapasitettilåforsynedetplanlagde taletbustadeiningar. Deterikkjekommunaltsystemforhandteringavavløpitilknytingtilplanområdet.Einleggdiforopp tilåbyggeeitfellesinterntsystemmedslamskiljarogtettleidninguttilstraumførandesjø. ReguleringsføresegneneleggopptilatVAplanenskalværegodkjentavkommunenfør reguleringsplanenblirvedtatt Privat og offentleg tenestetilbod Barnehage:Kommunenhar9privatebarnehagar,derdennærasteerSmåtrollbarnehageiVestre Vinnesvåg:Denneliggigangavstandfråplanområdet. Barneskule:Selbjørnskule,Bekkjarvik,ca.6km. Ungdomskule:AustevollUngdomsskule,ca.15km. Daglegvare:Bunnpris,ca.5km. Helsetilbod:LegekontorBekkjarvik,6km Side7av24

213 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg 7 Skildring av planframlegget 7.1 Innleiing Hovudføremåletmedplanenertilretteleggingfornyebustader.Planframleggetsynerarealavsetttil bustadføremålitoområde.områdafungerersomeividareføringavdeteksisterandeutbygde områdetivestrevinnesvåg.utarbeidingavarealforframtidigebustaderergjortutifråomsyntil eksisterandetopografiogkarakteristiskelandskapstrekk.fleirealternativervurdert,menforkastatil fordelforomsynettileksisterandeterrengogeitynskjeomåbevarastadensidentitetogkvalitetar. 7.2 Reguleringsføremål AREALOPPGAVE TOTALAREAL 58 daa OMRÅDETFORBUSTADERFRITTLIGGANDESMÅHUS 24,6 daa VATNOGAVLAUPSANLEGG 0,4 daa UTHUS/NAUST/BADEHUS 0,6 daa LEIKEPLASS 3,5 daa VEG 3,1 daa ANNAVEGGRUNNGRØNTAREAL 3,1 daa PARKERINGSPLASSAR 0,3 daa TURVEG 0,4 daa BRUKOGVERNAVSJØOGVASSDRAG 1,7 daa NATURFØREMÅL 17,7 daa SMÅBÅTHAMN 2,6 daa Totaltarealforområdeter58daa,der4,2daaersjø.Bustadområdaerkonsentrerttiltoområde,og inndelti6forskjelligeeiningar.iplanenerdessekallabf16.områdeavsettforutbyggingersamlai dessetoområdaforåkonsentrereinngrepa,ogpådenmåtenbevarestørstmoglegareal inngrepsfritt.maksimalttillatenbrameddenplanlagdetomteutnyttingaer60%. 7.3 Byggjeføremål Detvertlagtopptilfrittliggandebygningarmedeingradavutnytting%BYA=30%.(Jmfr.T1459 Gradavutnytting 35).Bygninganeskalveraimaks2etasjar,plusseventueltloft.Maks mønehøgdeer8,5movergrunnplanet.bygninganeskalbyggjastiharmonimedlandskapet,med spesiellvektpåterrengtilpassing.ettersomterrengeterbratt,erdetgjeveromforhøgmønehøgde, slikatbygninganekantilpassastterrenget.plassering,utformingogmøneretningskalfastsetjast nærarevedbyggjemeldingoggodkjennastavaustevollkommune. Byggjegrensaer30meterfråfylkesvegensisenterline,isamsvarmedavtalegjortmedStatens vegvesen vidareerdensettslikatdetikkjevertmindreenn8metermellombustadane. Detergjeveromforåbyggjanærareenn4meterfråtomtegrensainokretilfelle,mendåerdetgjort forskyvingaribyggegrensapånabotomta.dettegrepetergjortforåtilpasseplanentilterrenget. Byggegrensaertilpassadeibrattetilhøvaogermeintåforhindrestoreinngrepnåreinskalplassere hus,innkjørselogparkering.vedåminimerainngrepavileinbevaresåmykjesommoglegavstaden sinidentitet,medstadeigenvegetasjonogterrengform.byggjegrensaiforholdtilstrandlinaer25m. Side8av24

214 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg 7.4 Leik/uteopphaldsareal MUAskalværeminst20%avbruksarealetforbustadpåeitomt,derminst50%skalliggepå bakken.(jmfr.t1459gradavutnytting 33). Detersettav6plassarforfellesleikeområde.Desseskalhaeitvarierandeinnhald,somtilfredsstiller bornifleirealdersgrupper. Figur7;Plasseringavleikeplassar. LEK_1,4og5ernærleikeplassarsomskaltilpassastogutformastfordeiminsteungane.Desseligg sørvendt,bortsettfrålek1somerøstvendt,ogvilhamestmorgonsol. LEK_2kanutformastsomballplass.Detersettavgodplassogområdetrundteregnasomakebakke omvinteren.detteområdetervestvendtogvilhamestettermiddagssol. LEK_3ereinkollesomeignersegsomturmål.Herifråerdetfinutsikt,ogområdeteromkransaav terrengutaninngrep,somgjeratdetkanveraeitspennandeområdefordeilitteldreungane,eller Side9av24

215 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg Side10av24 detkanutformastsomfellessamlingsplassforheilebustadområdet.områdethargodesolforhold heiledagen. LEK_6ereitflottutkikkspunktogkanvertaeingodkvileplassitilknytingtildenbrattestien/turvegen somgårnordforområdet. Badeplassennedevedsjøenereinstorressurs,ilikskapmedbekkanesomgårgjennomområdet. Langsbekkanegårdetstiaridag,somergodttilpassaterrenget.Dessevileinrusteopp,sjåkapittel Parkering/garasjar Parkeringskalløysastpåeigatomt.Kvaløysningsomskalveljast,vilvariereforkvarenkelttomt,av ditomteneharulikkarakter.deteravsettarealforgjesteparkeringinordvestlegdel,samtved LEK_4.Områdakannyttasttilparkeringellersommiljøstasjondersomdeterønskeleg. 7.6 Trafikkareal Adkomstvegariplanområdeterlagtoppsomfellesvegarforalletilknyttebustadar.Vegprofilethar3 mkjørebane,med0.25mskulder.deterogsettavarealtiloppføringavrekkverklangsvegen,der detteerpåbode,jfrhb.017. Medbakgrunnidetgjennomgåandeomsynettileksisterandeterreng,ervegenlagtsålettiterrenget sområd.stigningsforholdaeroppmot10%,sommåkunneaksepterastpåinternevegarmedsvært lågtrafikk.plangruppaharforsøktåfåtilfleireløysingarforveggjennomområdet,mellomanna køyrevegtilmøllalangsbekken,ogkøyrbarvegmellombeggebustadområda.detteharikkjevore løyselegutanåsprengebetydeligemengder,ogetterlatestoreinngrepiterrenget.einfannogutat detikkjevartenelegtotaltsett,dåomsynettilterrengetvogtyngreennfordelane. Planenleggopptilblandatrafikkavhardeogmjuketrafikantar.Detvertlagtopptillågtfartsnivåfor åbetretryggleiken.vedavkjørsleneertryggleikenivaretekenmedfrisiktsoner.deitoavkjørslenetil områdeterellesforeslåttutformaisamsvarmedstatensvegvesensihandbok017.trafikkenibegge erreknaåveramindreenn50ådt. Gangtrafikk,gangstiar Detergjortforsøkpååprosjekteragangstiarmedstandardtilsvarandeuniversellutforming.Dette krevstoreinngrepiterrenget,somienkeltepartiersværtbratt.etternysynfaringmeinereinat desseinngrepavilveraforstore,ogdeivilkommeikonfliktmedynskjeomåbevarestadensin karakter.detereksisterandestiariområdetsomeinynskjerårustaopp,slikatdeivertibetrestand enndeieridag.dåvilbadebukta,møllaogstrandsonavertemeirtilgjengelegforallmennbruk. Samtidigvilnyeoggamlestiarogdeiinterneveganebindadeiulikeområdaiplanensamanogbetra deninternekommunikasjonenpåallemåtar. Fylkesvegeninorderikkjemediplanen,mendeteriføresegnenesettkravomatdetlangsdenne måopparbeidastløysingformjuketrafikkantarførinnflyttingkanskjeifeltb1.dettebetyratein ikkjekantaibruknyebustaderpådetvestrebustadområdetiplanenførdenutvidaskulderensom erderidag,verterstattamedfortauellergangogsykkelveg.

216 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg 7.7 Avfallshandtering/miljøstasjon Arealregulerttilparkeringkanogsånyttasttilfellesmiljøstasjon.SærlegvedB1erdetsattavarealtil dette.avfallshandteringskjerellespåprivateigedom.veganeertilrettelagdeforlitenlastebil,med moglegheitforatdennekansnuiendenavvegen. Side11av24

217 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg 8 Konsekvensar av planframlegget 8.1 Overordna planer og vedtak Områdeteridagavsetttilbustadføremålogsmåbåthamn,jamførrullertkommuneplanfor Austevoll.TilgrensandeområdeeravsetttilLNFmedspreiddbustadbygging.Denne reguleringsplanenersåleisisamsvarmedoverordnaplan. 8.2 Estetikk Planentekutgangspunktilandskapet,bådeiplasseringavtomter,leikearealogveg.Planenivaretek omsynettilsilhuetten,ogvidareførerpregetmedskogogsvaberg.badeplassenerframleisskjerma, ogharikkjemistasærpregetsitt.vegenfølgjerterrengetmedminstmoglegskjæringogfylling.på nokreavdeiføreslåttetomtenevildetveranaudsyntmedtildelsstoreterrenginngrepforåplassere bygg.detteskalgjerastpåeinslikmåteatnyttterrengomkringbygningarpåbestmoglegmåtevert tilpassaeksisterandeterreng. Figur8;Skisseoverkorleisbygninganevilliggeiterrenget.Badevikmerkamedblått. 8.3 Konsekvensar for naboar Pågrunnavdetsterkthellandeterrengetvildetveramoglegåbyggeslikatallefårutsikt,og eksisterandebustaderoghytterikkjemisternokoavsinutsikt.deterogsålitenfareforinnsynogat soltilhøvablirforverra. Side12av24

218 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg 8.4 Trafikk- og parkering Planområdetvilmedføreeintrafikkaukepåfylkesveg546.Aukenvilverasålitenatdenknaptvil kunneregistrerast.vegnettetpåaustevollharoggodkapasitet. Detvertlagtopptilparkeringpåkvarenkelttomt.Gangtrafikkinterntiplanområdetvilkunneskje påstiarogplanlagdevegar.medeitlågttalpånyeeiningar,vileinkunnehablandatrafikkpå internvegane. 8.5 Kulturminne Medoppgraderingavgangstianeinneiområdetvilkulturminnasomdengamlemølla,ogrestane ettermølledriftlangsbekken,fåaukatilgjengeforålmenta.stianevilfølgjefotefarsomallereieer deridag,ogoppgraderingavstianeskalikkjekommeikonfliktmedkulturminna.kulturminnehar einverdiiatdeifortelplassensihistorie.omdeiikkjevertsett,misserkulturminnadenneverdien. Utbyggingavområdetvildiforaukekulturminnasinverdi,iformavatdeivertsettavfleire,ogatein tekgrepforatdeiikkjeskalforringast. 8.6 Friluftsaktivitet, naturområde, barn og unge sine interesser Barnogungesinaktivitetiområdetsyneståverakonsentrertrundtstrandkantogbadebukt.Desse områdabliristorgradbevartidenstanddeieridag.vegetasjonsbeltetlangsbekkenvilblipåverka avoppgraderinganeavgangstien,menikkjeisåstorgradatdetvilgjekonsekvensarfordyreliv. Tiltaketvilforbetreålmentasitilgjengetilstrandsona. 8.7 Privat og offentleg tenestetilbod TenestetilbodetiAustevollvilveratilstrekkelegforåhandtereutbygginga,ogsamstundeskunne tenepåho. Side13av24

219 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg 9 ROS-analyse 9.1 Metode ROSanalysenerutarbeidaettermatrisevedtattavkommunestyret Matrisabyggerpå kravsettitek10.detertreulikematriserforkategorianelivoghelse,miljøogmaterielleverdiar. Risikomatrise: Felt farga raudt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må i verksetjast for å redusere denne ned til gul eller grøn Felt farga gult indikerer risiko som bør vurderast med omsyn til tiltak som reduserer risiko, alarp-sone (Alarp As Low As Reasonable Praticable) Felt farga grønt indikerer akseptabel risiko. Side14av24

220 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg 1Sårbareobjekt:(hotell institusjon rekkehus blokkerm.m.medvarigopphaldformeirenn10personer), skalikkjeutsetjastforstørreårlegnominellsannsynforrasenn1:5000.(idennesamanhengerdetforventa perdefinisjonatrasmedførertapavmenneskeliv). 2Byggverkavnasjonalellerregionaltydingforberedskapogkrisehandtering(regionsjukehus,andre beredskapsinstitusjonaretc.)skalikkjeplasserastirisikoutsetteområde.detsamegjeldverksemdersomer, ellerkanbliomfattaavstorulykkeforskrifta(verksemderkordetvertframstilt,nytta,handtertellerlagra farlegestoff). 3Jf.TEK10skaldennecellaveragul,menlogikktilseieratdenmåværerauddersomeinserpåfaktisk gjennomsnittlegårlegtapavmenneskeliv. 1Sårbareobjekt:(hotell institusjon rekkehus blokkerm.m.medvarigopphaldformeirenn10personer), skalikkjeutsetjastforstørreårlegnominellsannsynforrasenn1:5000.(idennesamanhengerdetforventa perdefinisjonatrasmedførertapavmenneskeliv). 2Byggverkavnasjonalellerregionaltydingforberedskapogkrisehandtering(regionsjukehus,andre beredskapsinstitusjonaretc.)skalikkjeplasserastirisikoutsetteområde.detsamegjeldverksemdersomer, ellerkanbliomfattaavstorulykkeforskrifta(verksemderkordetvertframstilt,nytta,handtertellerlagra farlegestoff). Side15av24

221 Planskildring DetaljreguleringGnr62/bnr2VestreVinnesvåg 1Sårbareobjekt:(hotell institusjon rekkehus blokkerm.m.medvarigopphaldformeirenn10personer), skalikkjeutsetjastforstørreårlegnominellsannsynforrasenn1:5000.(idennesamanhengerdetforventa perdefinisjonatrasmedførertapavmenneskeliv). 2Byggverkavnasjonalellerregionaltydingforberedskapogkrisehandtering(regionsjukehus,andre beredskapsinstitusjonaretc.)skalikkjeplasserastirisikoutsetteområde.detsamegjeldverksemdersomer, ellerkanbliomfattaavstorulykkeforskrifta(verksemderkordetvertframstilt,nytta,handtertellerlagra farlegestoff). Side16av24