INNHOLD NORDOMRÅDEMUSEET:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD NORDOMRÅDEMUSEET:"

Transkript

1 Hilde Gaard og Odd Are Berkaak INNHOLD NORDOMRÅDEMUSEET: fusjon, friksjon, framtid Tromsø august 2008 NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 1

2 Prosjektet iaoos, Integrated Arctic Ocean Observation System Norway: Closing the loop, har som mål å overvåke og beskrive transporten av vannmasser inn og ut av Polhavet, særlig gjennom Framstredet. Det er en del av det norske bidraget til det internasjonale polaråret (IPY). Forståelsen av Polhavet og endringer i havtemperatur, havis og dyrelivet her er særlig viktig for å kunne forutse klimaendringer. I tillegg er prosjektet opptatt av forskningsformidling og utveksling med samfunnet generelt, og kunst og næringsliv spesielt. Kunstnere er invitert til å delta på forskningstokt. Kunstner og fotograf Arvid Sveen deltok på tokt med kystvaktskipet KV Svalbard til Framstredet april Foto: Arvid Sveen 2 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID

3 INNHOLD DEL I: INNLEDNING 6 Bakgrunn 6 Prosjektbestilling/mandat 7 Organisering 8 Arbeidsform 8 Presisering av mandat 8 Museumsreformen 9 Universitetsmuseenes utfordringer 10 Nordområdestrategien 12 Nordområdestrategien i Tromsø kommune 14 OL 2018 i Tromsø 14 DEL II: MODELL FOR NORDOMRÅDEMUSEET 15 Visjon 15 7 retningslinjer 15 Premisser 15 Inn i det ukjente 16 En dialoginstitusjon 16 En verdensscene 17 Helhet og sammenheng 17 Samtidsorientering 17 Forskning 17 Prosjektorganisert 18 Mangfold 18 Enhetlig ledelse 18 Brukerorientert 18 En sentrumsfunksjon 19 DEL III: LOKALISERINGSSTUDIE 21 DEL IV: Museologi 33 Museets vesen 33 Forankring og fornyelse 33 Skattkammeret, Folkehøgskolen, Arkivet og Teateret 33 Læringskultur versus opplevelseskultur 34 Samlingsorientering versus publikumsorientering 34 Fire museumsideal 34 Gjenstandenes betydning 35 Kompetanse og besøkere 35 Mangfold 36 Arena, Aktør, Aura 37 DEL V: KJERNEINSTITUSJONENE 39 Tromsø museum - universitetsmuseet 39 Organisering og styring 39 Ansatte 39 Profil og strategi 40 Virksomhet 40 Økonomi 42 Besøk 42 Lokalisering og arealer 42 NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 3

4 Perspektivet museum 43 Organisering og styring 43 Ansatte 43 Profil og strategier 43 Virksomhet 43 Økonomi 45 Besøk 45 Lokalisering og arealer 45 Polarmuseet 46 Organisering og styring 46 Ansatte 46 Profil og strategier 47 Virksomhet 47 Økonomi 47 Besøk 48 Lokalisering og arealer 48 Vurdering av kjerneinstitusjonene 48 DEL VI: RANDSONEINSTITUSJONENE 50 Nordnorsk Vitensenter 50 Organisering og styring 50 Ansatte 50 Profil og strategier 50 Økonomi 50 Besøk 50 Lokalisering og arealer 50 Vurdering 51 Nordnorsk kunstmuseum 52 Organisering og styring 52 Ansatte 52 Profil og strategier 52 Økonomi 52 Besøk 52 Lokalisering og arealer 52 Vurdering 53 Polaria 54 Organisering og styring 54 Ansatte 54 Profil og strategier 54 Økonomi 55 Besøk 55 Lokalisering og arealer 55 Vurdering 55 Tromsø forsvarsmuseum 56 Partnere - nasjonalt 56 Partnere internasjonalt 58 DEL VII: ANBEFALINGER 61 Konsolidering 61 Faglig kvalitetsheving 61 Grad av integrasjon 62 Forankring Tilknytningsform Det nasjonale museumsnettverk Departementstilknytning NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID

5 Finansiering 65 Driftstilskudd 65 Nasjonal samordning 66 Prosjektfinansiering 66 Organisering 67 Felles driftsorganisasjon med enhetlig ledelse 67 Organisasjonsstruktur 67 Forslag til organisering av Nordområdemuseet 69 Organer 69 Avdelinger 69 Prosjektorganisasjon 70 Forskning 71 Prosjektorganisasjon 73 Ulike typer forskerstillinger 73 Forskningens organisasjon 74 Formidling 75 Ulike formidlingsformer 75 Lokalisering 77 Lokalisering og besøksgrunnlag 78 Konklusjon 82 Fortsettelsen 82 Executive summary 84 Litteratur 85 Polaria og POMI. Foto: Andrea Taurisano NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 5

6 DEL I: INNLEDNING Museene befinner seg i en brytingstid. I løpet av de siste 6-7 årene er museumslandskapet dramatisk endret. 800 museer er redusert til 100. Det stilles nye krav til museene. Museenes samfunnsrolle er ikke den samme i dag, som når det moderne museet ble født i tilstand av nasjonalforherligende lykkerus. I Norge var den tidlige museumsutviklingen spesielt knyttet opp mot forskning, fordi vi manglet de store private samlingene som dannet utgangspunkt for museumsdannelsen internasjonalt. Synet på vitenskaplig kunnskap og publikum har endret seg sterkt. Vi har fått masseuniversitet og publikum er en kompetent deltaker og medskaper av kunnskap. Det finnes flere ståsted og perspektiv både blant forskere, formidlere og publikum. Med Nordområdemuseet (NM) har man muligheten til å realisere et storslått museumsprosjekt som vekker begeistring og rommer ambisjoner av internasjonalt format. Nordområdemuseet skal være et fjellmassiv i museumslandskapets topografi. Det er ikke et mål å jevne ut ulikheter og forskjeller i dagens museumstromsø til en flat, strømlinjeformet institusjon. Nordområdemuseet skal være brobygger mellom ulike verdier og praksiser og forsterke eksisterende kapasiteter, ressurser og kompetanser. Når man skal skape noe nytt har man i prinsippet to ulike måter å gå fram på. Den ene er å starte med den eksisterende situasjonen og bygge den nye institusjonen på det grunnlaget. De aller fleste konsolideringsprosessene har foregått på en slik induktiv måte. Den andre metoden er å satse mer offensivt og starte med en visjon, for så å undersøke hva som må tilføres av ressurser og kapasiteter for å realisere den. Hovedgrepet vi foretar her er det siste. Vi tar utgangspunkt i visjonen slik vi tolker den av oppdragsgiverne/eierne i grunnlagsdokumentene, i tillegg til å tilføre ideer og elementer som har kommet til i forprosjektperioden. På grunnlag av dette forsøker vi å formulere en modell som det er mulig å virkeliggjøre med tilstrekkelig framdrift, entusiasme og samarbeid. Bakgrunn Sommeren 2004 tok fylkesråden for kultur i Troms initiativ til å samle polarmiljøet i Tromsø til samtaler om et institusjonelt samarbeid. Møtet resulterte i visjonen om å etablere et Norsk Polarmuseum i Tromsø. I forbindelse med byutviklingens år 2005, publiserte kommunestyrerepresentant og medlem av kulturkomiteen, Esben Helmersen, en kronikk om etablering av en Polarpark/Nordområdesenter med beliggenhet mot sundet fra Mack bryggeri og nordover. Polarparken burde forene formidlings- og museumsinstitusjonene i byen og omfatte forskning, opplevelser og et internasjonalt polarmuseum. På bakgrunn av konsolideringsprosessen i museumssektoren, og påskyndet av frafall av statsstøtte, valgte Polarmuseet våren 2006 å innlede forhandlinger om en mulig fusjon med Tromsø museum, Universitetsmuseet. Stiftelsen MS Polstjerna sluttet seg til fusjonsprosessen i løpet av høsten. I utredningsarbeidet om fusjonen ble Nordområdemuseet lansert som navn på den fusjonerte enheten. Parallelt ble det tatt initiativ til et møte i juni 2006 med tema Polarparken/ nasjonalt polarmuseum i Tromsø. Møtet besluttet å etablere et dialogforum for en slik institusjon og lanserte forslaget om et forprosjekt for Nordområdemuseet/Polarparken. I NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskapet. Universitetsmuseenes utfordringer står følgende å lese: I Tromsø er ideen om et polarmuseum eller et nordområdemuseum lansert. En prosjektgruppe som ble nedsatt for å utrede en ny organisasjonsstruktur for Tromsø museum, anbefaler en samlokalisering og konsolidering av Tromsø museum, Polarmuseet, Perspektivet museum og Nordnorsk Vitensenter. Denne prosjektgruppen fremmer følgende anbefaling: Slik dagens museumstromsø ser ut er det nærliggende å foreslå konsolidering på tvers av departementstilhørighet for å styrke fagmiljøene innenfor museumsfaglig forskning (museologi), allmennrettet forskningsformidling og sikring, bevaring og tilgjengeliggjøring av samlingene. En samlokalisering av formidlingsinstitusjonene Polarmuseet, Perspektivet, Vitensenteret og Universitetsmuseet, Tromsø museum vil styrke alle institusjonene. 6 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID

7 20. januar 2007 innkalte rektor Jarle Aarbakke, fylkesråd Mariam Rapp og ordfører Herman Kristoffersen til pressekonferanse om planene for forprosjektet og ønsket om å etablere et Nordområdemuseum i Tromsø. Navet i regjeringens nordområdesatsing er kunnskap. Men formidlingsbiten er det ikke sagt så mye om. Kunnskapsformidling må være et hovedelement i tillegg til forskningen. Også her må vi flytte blikket langt. Som en av eierne av dette prosjektet, bestiller vi noe stort, påpeker universitetsrektor Jarle Aarbakke. (Nordlys 20. januar 2007) Realiseringen av Nordområdemuseet vil innebære et langsiktig samarbeid mellom Tromsø kommune, Universitetet i Tromsø og Troms fylkeskommune. Målet er å utvikle et nasjonalt og internasjonalt kunnskaps- og formidlingssenter for nordområdene med utgangspunkt i eksisterende institusjoner i Tromsø. Prosjektbestilling/mandat Forprosjektets mål er formulert som følgende: Forprosjektets hovedmål er å få utredet etableringen av et Nordområdemuseum/Polarpark i Tromsø med utgangspunkt i eksisterende kunnskaps- og formidlingsinstitusjoner. Forprosjektet må også utvikle en bred politisk og faglig støtte og kartlegge potensialer og lansere samarbeid lokalt, regionalt og internasjonalt. Prosjektbestillingen er ytterligere utdypet med følgende punkter: Utredningen skal danne grunnlag for eiernes videre beslutningsprosess. Utredningen skal ha en slik form at den av eierne også kan legges fram for samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Utredningen skal definere innhold og form til institusjonen Nordområdemuseet/Polarparken. Utgangspunktet er de tre museene Tromsø museum, Polarmuseet og Perspektivet museum, og de kunnskapsmiljøene som vil kunne ha Nordområdemuseet som en naturlig formidlingsarena. I Tromsø er dette først og fremst Universitetet og Polarinstituttet. Utredningen skal også kartlegge mulige samarbeidspartnere og faglige nettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Utredningen skal utdype hvordan Nordområdemuseet/Polarparkens innhold kan ivaretas med utgangspunkt i de fire mesterfortellingene som skisseres i forprosjektskissen: Polarhistorien / folk til folk-kontakt i nordområdene / samenes historie urfolkssenter / natur-ressurser-miljø. Utredningen skal skissere mulige forslag til organisasjonsstruktur og samarbeidsformer for Nordområdemuseet/Polarparken. Organiseringen må fremme institusjonens formål slik det framkommer gjennom mesterfortellingene, og det må muliggjøre institusjonens potensial som den fremste formidlingsarenaen for disse fortellingene og som verdensmuseum. Utredningen skal skissere Nordområdemuseets potensial som formidlingsarena. Det er et mål at museet skal være en spydspiss i moderne museumsformidling i global sammenheng. Utredningen skal lansere forslag om museumsbygg / polarpark i Tromsø, slik det er skissert i forprosjektskissen. Det skal skisseres ulike alternativer til lokalisering og en budsjettramme, og utredningen bør inneholde en anbefaling. Utredningen skal i tillegg skissere potensialet i de foreliggende formidlingsarenaene for det polare/nordområdene i Tromsø. Det skal arbeides for å bygge internasjonale nettverk for å gjøre Nordområdemuseet/ Polarparken til en internasjonal arena for forskning og formidling av det polare, nordområdene, urfolkspørsmål og klimautfordringene i nord. Nordområdemuseet trenger et politisk nettverk lokalt, regionalt og nasjonalt. NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 7

8 Organisering Forprosjektet er eid av Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Universitetet i Tromsø. Styret for forprosjektet har bestått av rektor Jarle Aarbakke, ordfører Arild Hausberg og fylkesråd for kultur og næring Pia Svensgaard. I tillegg har en rådgivende prosjektkomité bistått prosjektledelsen. Prosjektkomiteen ble oppnevnt av styret og besto av Bi Haavind, Astri Fremmerlid, Esben Helmersen, Arne C. Nilssen, Marit Hauan, Oddvar Svendsen og Kristin Næsvold Figenschou. 1.august 2007 tiltrådte prosjektledelsen ved Hilde Gaard og Odd Are Berkaak. Prosjektet hadde en varighet fra 1.august 2007 til 31. august Arbeidsform Prosjektledelsen har gjennomført 3 kartleggingsmøter/intervju over flere dager i Tromsø i oktober 2007, januar 2008 og mai Det har vært møter med Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet, samt Abm-utvikling omkring Nordområdemuseet. Prosjektledelsen avviklet en todagers workshop 1. og 2.november 2007 med tema byutvikling og museumsfornyelse i et nordområdeperspektiv. Hensikten var å åpne forprosjektet mot mange samfunnsinteresser og hente inn erfaringer som kan ha overføringsverdi. Det var rundt 40 deltakere på workshopen begge dagene. Det var stor spredning på deltakernes tilhørighet, fra byplanlegging, forvaltning, politikk, næringsliv, reiseliv, museumssektoren, forskningen og sentrale myndigheter. Prosjektkomiteen og prosjektledelsen deltok på en studietur til Stockholm og Gøteborg desember Det ble avlagt besøk og møte med ledelsen ved Mångkulturelt center utenfor Stockholm, Vasamuseet i Stocholm, Stadsmuseet i Gøteborg og Världskulturmuseet i Gøteborg. Utenriksdepartementet finansierte en kontaktreise med tanke på internasjonalt nettverksbygging til Canada (Canadian Museum of Civilization), Japan (Minpaku, National Museum of Etnology, Japan) og Nederland (Tropenmuseum) for prosjektledelsen. Reisen ble gjennomført i mars Egen rapport om reisen er sendt Utenriksdepartementet. Presisering av mandat Hovedoppgaven er å utrede grunnlaget for opprettelsen av et Nordområdemuseum. Dette innebærer å beskrive innholds-, organisasjons- og finansieringsmessige former og aktuelle samarbeidsog konsolideringspartnere. Om mulig gis en anbefaling av alternativer ut fra gitte kriterier. Utredningen vil konsentrere seg om å utrede mulige faglige og organisatoriske modeller, og ikke på selve gjennomføringen av tiltakene. Vi har i hovedsak konsentrert oss om det vi kaller kjerneinstitusjonene: Tromsø museum, Polarmuseet og Perspektivet museum. Randsoneinstitusjonene, Nordnorsk vitensenter, Polaria og Nordnorsk kunstmuseum, er i mindre grad involvert, mens kjerneinstitusjonene har bidratt med kunnskap, personal- og tidsressurser i forprosjektet. I mandatet er det framhevet at utredningen skal utdype hvordan Nordområdemuseet innhold kan ivaretas med utgangspunkt i de fire mesterfortellingene : - Polarhistorien - Folk til folk-kontakt i nordområdene - Samenes historie urfolkssenter - Natur-ressurser-miljø. Vi har reservasjoner mot å sementere slike mesterfortellinger. NM skal være en aktør som har til oppgave å ta opp fortellinger på en kritisk måte. Men det meningsbærende element i mesterfor- 8 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID

9 tellingene er behovet for tverrfaglighet og en helhetlig tilnærming til nordområdene. De kan heller betraktes som tematiske nettverk, som innebærer at institusjonene må inngå i mer forpliktende samarbeidskonstellasjoner, både internt og til verden for øvrig. I mandatet står det at Det skal skisseres ulike alternativer til lokalisering og en budsjettramme, og utredningen bør inneholde en anbefaling. Det vil være prematurt å skissere en budsjettramme på nåværende tidspunkt. I tolkningen av mandatet har prosjektledelsen valgt å bruke begrepet museum som betegnelse på den nye institusjonen, selv om både nordområdesenter og polarpark er navn som er brukt i omtaler og beskrivelser av forprosjektet. Begrepene senter og park gir opphav til en rekke uensartede forestillinger. Betegnelsen museum er heller ikke klart avgrenset og allmenngyldig. Mangfoldet av museumsinstitusjoner er preget av ulike verdier, politikk, perspektiv og kunnskaps- og publikumsstrategier som gjør en entydig definisjon vanskelig. Begrunnelsen for valget av begrepet museum er knyttet til institusjonens samfunnsoppdrag og samfunnsrolle. Museumslignende institusjoner som bruker betegnelsen senter eller park, som fornøyelsesparker, opplevelsessenter og dyreparker, tilhører den kommersielle attraksjonsnæringen og har en annen samfunnsmessig og finansiell innretning enn de tre museene som var utgangspunkt for forprosjektet. Noen skiller mellom senter og museum på bakgrunn av fraværet av samlinger til førstnevnte institusjonstype. Vitensenter og bresenter har som oftest ikke samlinger og samlingsforvaltning som kjernevirksomhet. De ligner museene i idegrunnlag, og har også i større grad blitt omfattet av den pågående museumsreformen. Nordnorsk Vitensenter er en aktør som befinner seg innenfor Nordområdemuseets omland og har en naturlig rolle innenfor et Nordområdemuseum. Museene som enkeltinstitusjoner er frie og uavhengige institusjoner som i større eller mindre grad har vært gjenstand for offentlig styring og strategiske satsinger. Museumssektoren som helhet er i endring, dels som et resultat av en politisk styrt og villet prosess, dels som en følge av endringer i museenes omgivelser. Vi vil i det følgende kort skissere bakgrunnen for initiativet i Tromsø og noen av de konvergerende samfunnskreftene og politiske føringer som er både plattform og pådriver for tanken om et Nordområdemuseum. Museumsreformen Det er flere politiske føringer som har ledet opp til initiativet om etablering av et Nordområdemuseum. En av disse prosessene er museumsreformen. Museumslandskapet i Norge omformes i takt med den pågående museumsreformen. Grunnprinsippene for museumsreformen ble skissert i abm-meldingen St.melding nr. 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving, og videreført i St.melding nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot Reformen ble igangsatt 2002 og er planlagt fullført 2007/08. Hovedtiltaket i abm-meldingen var å legge opp til en faglig kvalitetsreform gjennom omfattende restrukturering av det norske museumslandskapet. Norsk museumsutvikling, nå Abm-utvikling, og fylkeskommunene skulle drøfte seg fram til en hensiktsmessig samorganisering av museene på regionalt nivå. Det var en forutsetning at kommunene og museene selv var med i prosessen. Diagnosen som ble stilt i abm-meldingen var som følgende: Eit viktig trekk ved det samla norske museumslandskapet er dei mange små, sjølvstendige einingane som er spreidde utover heile landet. Det er i stor grad eit sjølvgrodd museumslandskap der private og lokale initiativ har vore ein mykje viktigare etableringsfaktor enn planlegging og styring frå styresmaktene. Den viktigaste oppgåva for det offentlege har vore å løyva driftsmidlar og yta investeringstilskot. (6.2.1 Struktur ) NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 9

10 Abm-meldingen foreskrev institusjonell konsolidering på regionalt nivå med faglig kvalitetsheving som mål. Hensikten var å få til en institusjonell opprydding, slik at man i hvert fylke ble sittende igjen med et mindre antall konsoliderte museum eller museumsnettverk med bærekraftig faglig og økonomisk plattform til å kunne inngå i et samlet nasjonalt nettverk. Det er ikke en sentraliseringsreform med vekt på besparelser, men en kvalitetsreform som består av to elementer: konsolidering og nettverk. Nettverkene består av et formalisert og faglig samarbeid mellom konsoliderte enheter med felles arbeidsområder. I museumsreformen er det lagt stor vekt på den rollen museene kan spille som samfunnsinstitusjoner. Skal museene fungere som samfunnsinstitusjoner må de søke dialog med omverdenen. I tillegg til å generere og formidle kunnskap, skal de også ha evne til å overraske og utfordre brukeren både emosjonelt og intellektuelt. Abm-meldingen la opp til delt finansieringsansvar mellom stat og region som hovedprinsipp. Reformprosessene ble stimulert økonomisk ved tildeling av økte driftsmidler over statsbudsjettet. Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på at opptrappingen til museumssektoren som ble varslet i abm-meldingen skal være gjennomført i statsbudsjettet for Museumssektoren består i hovedsak av formelt uavhengige og selvstendige aktører, og all omorganisering må skje på formelt frivillig grunnlag. Tilskuddsregulering er det viktigste virkemidlet fra statlig hold. Reformen innebærer store endringer i en sektor som i liten grad har vært vant til omstrukturering. Det er avgjørende å etablere en felles plattform av mål og forventninger og avklare hvorfor en sammenslåing er ønskelig. Det er viktig å skape klarhet i hva det er som skal oppnås med konsolideringen, og hva det er som skal endres eller utvikles. (Abm-skrift # 15) Museumsreformen har naturlig nok skapt mye støy og usikkerhet når drøyt 800 museer er redusert til rundt 100. Man kan ikke utelukkende betrakte Nordområdemuseet som en konsolideringsprosess. Ideen om Nordområdemuseet inngår i flere samfunnsmessige prosesser. Universitetsmuseenes utfordringer Universitetsmuseene har vært gjenstand for inngående analyser og vurderinger i to sentrale dokument de siste to år; NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskapet. Universitetsmuseenes utfordringer og departementets oppfølging i st.meld. nr. 15 Tingenes tale. Med dette arbeidet er det gjort en grundig kartlegging og analyse av universitetsmuseenes situasjon, som er sentralt for vår utredning om Nordområdemuseet. NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskapet. Universitetsmuseenes utfordringer 15. september 2004 oppnevnte Utdannings- og forskningsdepartementet et offentlig utvalg for å utrede universitetsmuseenes rolle i den nasjonale museumspolitikken. Utvalget ga sin innstilling i NOU 2006:8. De fleste museene som direkte eller indirekte mottar statlige driftsmidler, er knyttet til Kulturdepartementet, med viktige unntak som Universitetsmuseene under Kunnskapsdepartementet og diverse etatsmuseum som hører inn under sine respektive faglige departement. Universitetsmuseene er hittil i liten grad blitt berørt av museumsreformen. Utvalget mener at universitetsmuseene bør trekkes sterkere inn i museumsreformen. Det er viktig for universitetsmuseenes legitimitet at de både oppfattes og oppfatter seg selv som viktige for samfunnet. En institusjon som er i dialog med det samfunnet den er en del av, er også en institusjon som utvikler seg. (3.5 Universistetsmuseenes utfordringer) NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID

11 Utvalget peker på at mens universitetene i de siste tiår er grunnleggende forandret med hensyn til hvilken rolle de spiller i samfunnet og har beveget seg fra eliteinstitusjoner til masseinstitusjoner, så har universitetsmuseene i mindre grad vært trukket inn i denne utviklingen. Kravene til samfunnsrelevans og synlighet, kvalitet i utdanning og forskning, til styring og målbare resultater, har endret seg betydelig for universitetene. Universitetsmuseene er organisert som egne enheter ved universitetene, direkte underlagt universitetsstyrene. Et viktig spørsmål som tas opp er universitetsmuseenes tilknytning til universitetene. Universitetsmuseene mottar en grunnbevilgning fra Kunnskapsdepartementet som kanaliseres via tildelingen til universitetene som enheter. Riksrevisjonen har pekt på betydelige svakheter i styringen av universitetsmuseene, både i form av manglende styringssignaler fra Kunnskapsdepartementet, og i form av manglende føringer fra universitetsledelsen. En kritikk utvalget slutter seg til. (1.6 Organisering og økonomi). Fem av utvalgets medlemmer, Berg, Gilhus, Rogan, Ulltveit-Moe og Østby, mente at muligheten for å organisere universitetsmuseene som randsonevirksomhet bør vurderes. Den svake styringsdialogen i forhold til universitetsmuseene forklares med at de omfattende reformene i utdanningssektoren har krevd stor oppmerksomhet fra departementets og universitetsledelsens side. St.meld.nr.15 ( ) Tingenes tale. Universitetsmuseene. I stortingsmeldingen peker Kunnskapsdepartementet på behovet for bedre og mer systematisk samhandling mellom universitetsmuseene og de øvrige museene. Konsolideringsprosessen mellom museene i Tromsø og Stavanger nevnes spesielt som interessante prosesser som blant annet ser på om det er muligheter for nyskapende organisering av museene i de to byene, der både universitetstilknytningen og tilknytningen til Kultur- og kirkedepartementet sikres. Så snart resultatene fra disse prosessene foreligger, vil Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet vurdere hvordan en framtidig organisering av de aktuelle museene kan fremme et solid og faglig sterkt museumsmiljø. ( 2.3 Konsolidering av museer). I departementets vurderinger og forslag trekkes det særlig fram behovet for nyrekruttering av fagfolk. Gjennomsnittsalderen for vitenskaplig ansatte ved TMU er 54,5 år og for professorer 63,4 år. Det betyr at museet om kort tid står overfor et generasjonsskifte. For å være i forkant av denne utviklingen må det utvikles en bemanningsprofil og rekrutteringsplaner. De etterlyser klare planer og faglige programmer for universitetsmuseenes forskning, mer forskningssamarbeid og sterkere forskningsledelse. Departementet mener det må utvikles samlingsplaner ved universitetsmuseene som må ses i sammenheng med prioriterte områder for forskning, forvaltning og formidling. Samlingene må sikres bedre, og det anbefales at Universitetet i Tromsø planlegger nytt magasinbygg for Tromsø museum. Departementet mener at universitetsmuseene må styrke sin formidlingskompetanse og ta i bruk nye formidlingsformer. Departementet deler utvalgets kritikk mot Tromsø og Bergen museum som nylig flyttet stillinger knyttet til formidling over til forskning. Formidling av kunnskap er en kjerneoppgave. Dette må gjenspeiles i universitetets planer, strategier og satsinger, samt i universitetsmuseenes ledelse. (4.5.1 Universitetenes og universitetsmuseenes ansvar). Med hensyn til styring og tilknytningsform anbefaler departementet at universitetsmuseene fortsatt skal være underlagt universitetene fordi en overgang fra forvaltningsorgan til privat rettssubjekt er en tung prosess som kan føre til at det tar enda lengre tid å løse universitetsmuseenes utfordringer. ( Tilknytningsform). Kunnskapsdepartementet deler utvalgets syn at det må etableres tettere og mer forpliktende samarbeid mellom departementer med museumsansvar. Kunnskapsdepartementet vil opprette særskilte insentiver for å styrke forsknings- og formidlingsvirksomheten ved universitetsmuseene. En FoU-satsing fra Forskningsrådet skal sikre arbeidsdeling NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 11

12 og fremme samarbeid ved universitetsmuseene, mellom museer, med fakultetene ved universitetene og med øvrige forskningsmiljø nasjonalt og internasjonalt. Departementet peker på vesentlige svakheter ved formidlings- og utstillingsvirksomheten. Videre er det behov for at formidlingsvirksomheten ved universitetsmuseene prioriteres høyere. [ ] Universitetsmuseene har ikke i tilstrekkelig grad prioritert utstillingsvirksomheten. ( Statlig styring og koordinering). Det foreligger ingen omforente vurderingskriterier for universitetsmuseenes formidling. Basisutstillingene og temporære utstillinger er to grunnleggende formidlingsformer for universitetsmuseene. I NOU 2006:8 mener utvalget at spesielt basisutstillingene må bedres og at dette vil medføre store kostnader. Flere av dem er ikke fornyet på 30 år. Departementet deler utvalgets syn på utstillingene og forventer et kontinuerlig vedlikeholdsregime og at universitetene setter av midler til gjennomføre vedlikeholdsplanene. Departementet foreslår også økonomiske virkemidler til å fremme formidlingen i form av tilskudd pr. omvisning av skoleklasser. Dette er et instrumentelt grep som kan føre til økt besøkstall, men vil etter vår oppfatning ikke være tilstrekkelig til å heve kvaliteten på formidlingen. Nordområdestrategien Oppmerksomheten og interessen for nordområdene slik den kommer til uttrykk i nordområdestrategien, er en vesentlig drivkraft og premissleverandør for ideen om et nasjonalt nordområdemuseum med internasjonalt nedslagsfelt. Utenriksdepartementet har vist interesse for prosjektet. Nordområdemuseet skal være stedet utlandet blir presentert for nordområdene. Nordområdenes utgangspunkt og omdreiningspunkt. I Nordområdemuseet forenes den tverrdepartementale, helhetlige tilnærmingen til tematikken, med det økende behovet for synliggjøring og formidling av nordområdstrategien i praksis. Men samtidig skal Nordområdemuseet være autonomt og ikke et passivt talerør for den politiske agendaen. I alle de eksisterende museene og formidlingsinstitusjonene som er omfattet av denne utredningen, er nordområdetemaet nedfelt i både virksomhetsbeskrivelse og praksis. Institusjonene gir et mangfold av innfallsvinkler til nordområdene. Polarområdene, Arktis og Nordområdene er begreper som brukes om hverandre tilpasset spesifikke formål og interesser. Nordområdene er ikke en eksakt størrelse eller et klart definert geografisk område. Nordområdebegrepet kan forstås i geografisk og politisk utstrekning. Geografisk omfatter det land- og havområdene, inkludert øyer og øygrupper, fra Sør-Helgeland i sør til Grønnlandshavet i vest og Petsjorahavet i øst. I politisk forstand defineres nordområdene som de administrative enhetene i Norge, Sverige, Finland og Russland som inngår i Barentssamarbeidet. Videre omfatter nordområdepolitikken det nordiske samarbeidet, forholdet til USA og Canada gjennom Arktisk råd og EU gjennom Den nordlige dimensjon. (Hønneland et al 2008:35). Innenfor nordområdetenkningen er også et begrep som Pomorsonen hyppig brukt, oftest som en betegnelse på det bilaterale økonomiske samarbeidsområdet fra Kirkenes til Murmansk. I vår forståelse av nordområdene legger vi til grunn hele det sirkumpolare området inkludert Grønland, Alaska, det nordlige Canada, Japan og Russland, medregnet våre egne nærområder som Svalbard og Barentsregionen. Nordområdebegrepet, også omtalt som High North på engelsk, kan ha forskjellig utstrekning og innhold i de ulike landene. Boka Den nye nordområdepolitikken av Geir Hønneland og Leif Christian Jensen (2008) gir en grei innføring i politikkutformingen på området på den ene siden og den offentlige debatten om nordområdene på den andre. Generelt kan vi si at den nye nordområdepolitikken skjøt fart etter 2003 og 12 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID

13 kulminerte med Jonas Gahr Støres såkalte Tromsø-tale ved Universitetet i Tromsø 10. november I valgkampen samme år hadde nordområdene seilt opp som den store utenrikspolitiske saken. Den politiske plattformen for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet (Soria Moria-erklæringen) slår fast at nordområdene skal være Norges viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken i årene som kommer. Et ekspertutvalg, ledet av rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, ble nedsatt for å gi innspill til utformingen av en helhetlig nordområdepolitikk. Regjeringens nordområdestrategi (2006) bygger videre på Stortingsmelding nr. 30 ( ) Muligheter og utfordringer i nord. Hovedformålet med regjeringens nordområdestrategi er å få satsingen på alle de felter som berører utviklingen i nord, til å trekke i samme retning. Regjeringens politikk er en bred nasjonal satsing på bosetting, arbeid, verdiskaping, utdanning, kultur og kontakt over grensene i nord [ ] Den overordnede målsetting for regjeringens politikk er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Dette handler om å legge forholdene til rette slik at folk i nord kan bygge en tilværelse i levedyktige lokalsamfunn, med fremtidsrettede arbeidsplasser, gode helse- og utdanningstilbud og rike natur- og kulturopplevelser. Nordområdepolitikken handler også om å utnytte mulighetene til økt internasjonalt samarbeid om ressursutnyttelse, miljøforvaltning og forskning gjennom tettere kontakt med vår russiske nabo og våre europeiske og nordamerikanske partnere. Kompetanse og kunnskap skal være navet i nordområdesatsingen. Innenrikspolitiske og utenrikspolitiske ambisjoner konvergerer i et ønske om å føre en helhetlig nordområdepolitikk. Dette nedfeller seg i strategien med en bred, helhetlig tilnærming til temaet med egne kapitler om kompetanseutvikling, urfolksspørsmål, folk-til-folk-samarbeid, miljø, marine ressurser, petroleum, sjøtransport og næringsutvikling (Hønneland et al 2008:36). Under Nordområdeportalen (http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/nordomradeportalen.html?id=450629) finner man regjeringens satsinger på ulike felt: Nordområdestrategien - Internasjonalt samarbeid Nordområdestrategien nevner særskilt samarbeid innen musikk, teater, dans, litteratur, film, museumsinstitusjoner og biblioteker. Utenriksdepartementet vil i nært samarbeid med Kulturdepartementet og andre nasjonale institusjoner så vel som regionale organisasjoner og lokale aktører iverksette tiltak på disse områdene. Innenfor dette arbeidet skal det også være plass til tiltak som stimulerer andres interesse for kulturlivet i regionen og viser resten av verden hvilke kulturstrømmer som preger regionen. Det er viktig å synliggjøre at et nytt økonomisk og kulturelt kraftsentrum i Europa er i sterk vekst både overfor regionens innbyggere og land med interesse for Nordområdene. En av veiene å gå er å gjøre Barentsregionen til møteplass for politikere, eksperter, forskere og medier for personlig å gjøre seg kjent med regionens utfordringer og muligheter. Nordområdestrategien - Distrikts- og regionalpolitikk Kommunal- og regionaldepartementet har reiseliv og kunnskapsmessig infrastruktur som viktige satsninger innen nordområdestrategien. Departementet ønsker seg innspill fra landsdelen om hvordan deres kunnskapsinstitusjoner i fellesskap kan styrke innsatsen på områder der de har særlig fortrinn. Statsråden etterlyser fyrtårnsprosjekter av nasjonal betydning, særlig innen reiseliv og arktisk teknologi. NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 13

14 Stort isfjell på Svalbard. Foto Eva Fuglei Nordområdebegrepet er blitt nærmest synonymt med petroleumsvirksomhet og utsiktene til enorm fortjeneste i Barentshavet. Forvaltningen av de rike fiske- og petroleumsressursene har foreløpig hegemoni på begrepet, og det blir dermed viktig for Nordområdemuseet å gi innhold til begrepet med et bredere anslag som inkluderte flere samfunnsområder. Nordområdemuseet bør være den naturlige møteplassen for forskerne, næringslivet, politikere og befolkningen for å gjøre seg kjent med regionens utfordringer og muligheter. Nordområdemuseet må synliggjøre det kulturelle kraftsentrum i nord med kulturstrømmene som preger regionen. Et Nordområdemuseum skal initiere og utvikle samarbeid med kultur-, forsknings- og museumsinstitusjoner i Nordområdene og ha betydning for reiselivet som landsdelens viktigste turistattraksjon. Nordområdestrategien i Tromsø kommune I Tromsø kommune har nordområdestrategien nedfelt seg i Kommuneplanen for Tromsø Formannskapet vedtok 20. februar 2006 at den fremste hovedutfordringen som kommunen ønsker å vektlegge mot 2018 er å Videreutvikle kommunens rolle som nasjonalt senter for nordområdene, og som kompetansesenter med regionalt utviklingsansvar. Tromsø, som nasjonalt senter for nordområdene, må bidra aktivt til å gi rollen innhold og sammen med andre regionale aktører i nord styrke aktivitetsgrunnlaget. Blant de strategiske mål anføres å befeste Tromsøs posisjon som det ledende kunnskaps- og kompetansesenteret for nordområdene og et sted for store internasjonale aktiviteter og begivenheter. Videre skal det arbeides aktivt for å utvikle en del av sentrum til et nordområdesenter gjennom tilretteleggings- og arealpolitikk. I Kulturplanen for Tromsø kommune, handlingsprogram er strategien konkretisert: Tromsø kommune vil arbeide for et nasjonalt nordområdemuseum som inkluderer den internasjonale polarhistorien basert på museene og kunnskaps- og forskningsmiljøene i Tromsø. OL 2018 i Tromsø Tromsø, som søkerby til de olympiske vinterleker 2018, vil være av betydning for etableringen av Nordområdemuseet uansett utfall. Det kulturbaserte opplevelsestilbudet er fragmentert og Tromsø mangler den store turistattraksjonen. For OL 2018 vil det være avgjørende at Tromsø har et opplevelsestilbud med internasjonal appell som kan skape sammenheng og forståelse for nordområdene og Tromsø, men som også kan stimulere reisetrafikken etter OL NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID

15 DEL II: MODELL FOR NORDOMRÅDEMUSEET Visjon Nordområdemuseet skal på en engasjerende måte bevare og formidle vår nasjonale og internasjonale natur- og kulturarv i nordområdene. Nordområdemuseet skal utvikle kunnskap om, og opplevelser av denne arven, og gjennom dette gi perspektiver på samfunnsutviklingen. 7 retningslinjer Vi har identifisert 7 retningslinjer som modellen om Nordområdemuseet må bygge på. 1. Nordområdemuseet må ta utgangspunkt i de tre museene: Tromsø museum, Perspektivet museum og Polarmuseet. De er alle viktige premissleverandører for Nordområdemuseet i sin forskjellighet. 2. Det må etableres en ny organisasjon med enhetlig ledelse. Nordområdemuseet må ha forankring både ved UiT og i det nasjonale museumsnettverket. 3. Nordområdemuseet må utforske nye former for samvirke mellom forskning og formidling som gir institusjonen fleksibilitet. 4. Nordområdemuseet skal være nyskapende i valg av formidlingsformer og temaer, og ta i bruk ulike formidlingsstrategier. 5. Nordområdemuseet skal være en møteplass der lokale, nasjonale og internasjonale aktører kan søke kunnskap og innsikt i den nye virkeligheten i nord. Det skal både utforske sin egen rolle og være en arena for hvor ulike interesser kan søke sammen for å finne svar på felles utfordringer. 6. Nordområdemuseet skal, med ulike tematisk innfallsvinkler, bidra til å skape sammenhenger og forståelse for nordområdene. Dette kan bare løses gjennom en tverrfaglig og helhetlig behandling av temaene. 7. Nordområdemuseet skal være en brukerorientert publikumsinstitusjon. Premisser Det er lagt som et premiss i denne utredningen at man gjennom prosjektet Nordområdemuseet forsøker å vinne ut over de gitte rammene som ligger i de eksisterende institusjonene pr. i dag. Man vil skape noe nytt og faglig mer slagkraftig, og en mer engasjerende og attraktiv formidlingsinstitusjon. Den nye institusjonen tenkes derfor ikke som en utvidelse av et av de eksisterende museene, men som en nyskapning. Det nydannede Nordområdemuseet skal ha en betydelige mer omfattende virksomhet enn de samlede miljøene har i dag, både når det gjelder volum og produksjon, så vel som struktur og profil. Ambisjonene heves betydelig når det gjelder den faglige virksomheten. Det er et mål å framstå som en internasjonalt attraktiv arena og skape positiv oppmerksomhet for byen. En hovedtanke er at de tre eksisterende institusjonene skal inngå som deler i det nye museet med de funksjonene de har størst kapasitet på. Dette bygges så ut og forsterkes med nye kompetanser og ressurser for å virkeliggjøre den nye institusjonen. Dette vil innebære en nødvendig omstilling fra hver enkelt av partene. Det er samtidig viktig at de eksisterende ressursene og kapasitetene ikke svekkes i prosessen. Tvert imot må målet være at man i den nye konstellasjonen får realisert et større potensial i de faglige, materielle og institusjonelle tilgangene man rår over i dag. NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 15

16 Inn i det ukjente Det må etableres en bevissthet om at det vi i dag kaller Nordområdene uansett hvordan det defineres geografisk eller tematisk først og fremst er navnet på en nær framtid som er relativt uavklart og åpen. Det knytter seg en rekke ubesvarte spørsmål og krevende utfordringer både politisk, kulturelt og økonomisk til nordområdepolitikken. Det nye museets hovedfunksjon og viktigste begrunnelse må være å bidra til utforskningen og avklaringen av disse spørsmålene. Institusjonen må vise evne til å være nyskapende i sitt valg av formidlingsformer og de temaer som tas opp. Hovedfokus for den nye institusjonen må være kommunikasjon og formidling. I nordområdeprosessen i dag eksisterer det et mangfoldig og uoversiktlig felt av aktører innenfor ulike samfunnsfelter. FoU-virksomheten er stor og raskt økende i takt med den tekno-økonomiske utviklingen. I dette bildet er savnet av en samlende formidlingsarena akutt. Både de ulike aktørene selv, og den globale allmennheten, har behov for en instans og en arena hvor man kan søke kunnskap og innsikt i den nye virkeligheten i nord. En dialoginstitusjon I en slik uavklart historisk situasjon vil ikke grunnsituasjonen være eksperten som opplyser en uvitende allmennhet, for i disse spørsmålene er ingen eksperter enda. Museet må søke å etablere seg som arena for engasjerte mennesker som vil orientere seg i verden og utforske sin egen plass og rolle i en større sammenheng. Derfor må institusjonen i sin grunnstruktur og virkemåte være en arena hvor ulike aktører og interesser kan søke sammen for å finne svar på felles utfordringer. De sentrale kjennetegnene ved dialogen er at det er en samtale mellom likestilte. Det innebærer ikke at alle har samme kompetanse og den samme innflytelse, men at man går inn i en samtale med en åpen holdning, og hele tiden er innstilt på å endre oppfatning og vinne nye innsikter. Dette gjør dialogen til en svært krevende samtaleform. I byggingen av en ny institusjon må den dialogiske formen ha prioritet innad i organisasjonen, mellom ulike avdelinger og fagmiljøer. Dialogen må spesielt gjelde mellom partnerne som samarbeider om prosjekter. Her vil det både være interne og eksterne aktører. Dialogen må naturligvis også gjelde mellom museet og brukerne. I alle disse leddene må grunnholdningen være utforskende. Endelig må Nordområdemuseet forstå sin samfunnsrolle som dialoginstitusjon på en helt bokstavelig og konkret måte. Det må innrettes slik at den også fysisk kan fungere som storstue for møter og samtaler mellom mangfoldet av aktører i nordområdeprosessene. Ikke bare internasjonale faglige miljøer, men også de politiske aktørene må finne det naturlig å benytte Nordområdemuseet som møteplass. Formidlingsoppgaven må også omfatte nettverk og relasjoner. Museet må formidle kontakter mellom miljøer som hittil har hatt få berøringspunkter og endog har motstridende interesser. Museet må ha som en hovedfunksjon å skape og formidle kunnskap i direkte samhandling med de aktørene som driver utviklingen i nordområdene framover. På den måten må man ikke bare ha dialogen som kommunikasjonsform, men også skape dialoger ute i samfunnet. Men man må i bestemte situasjoner også være villig å akseptere begrensningene på dialogformen. Den er for eksempel lite egnet til å overbevise et publikum. Dialogen er egnet til å utforske nye og 16 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID

17 ukjente forhold, mens den retoriske formen er egnet i de tilfellene hvor man ønsker å innta en posisjon og argumentere for den ut fra en begrunnet kunnskapsplattform. Museet må ha legitimitet og styrke til å opptre som agent for bestemte verdier der det er nødvendig. Som enhver interessant formidlingsinstitusjon må den utfordre maktforhold og kunne presentere kontroversielle tema. Miljøspørsmålet er et slikt tema. En verdensscene For å lykkes med dette, må det nye Nordområdemuseet være så attraktiv at det trekker til seg aktører og publikum fra hele verden. Dette betyr igjen at kompetansen og ambisjonene må heves radikalt i forhold til dagens situasjon. På utstillings- og formidlingssiden må det bygges ut og tilføres betydelige ressurser. For å kunne levere et helhetlig og ambisiøst utstillingsprogram må Nordområdemuseet ha en programkomité som kan utforme strategiske og langsiktig planer for utstillingsvirksomheten. Museet skal være en offensiv, kontaktsøkende samarbeidspartner som etablerer faglige og tematiske nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Helhet og sammenheng De disiplinorienterte fagregimene har vist seg å ikke levere kunnskap som er holistisk nok til at helhetlige politiske beslutninger kan tas. Den største utfordringen både for forskningen og formidlingen ved Nordområdemuseet er derfor å bidra til forståelse av helhet og sammenhenger. Et nærliggende tema hvor denne funksjonen vil være viktig er i skjæringspunktet mellom teknologi, politikk og miljø. Her har særlig Tromsø museum gode forutsetninger på grunn av kombinasjonen av naturhistoriske og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer. Nordområdemuseet må dokumentere den utviklingen som skjer samtidig som museet selv gjennom utvalg og vinklinger må tillate seg å utfordre til refleksjon. Det forutsetter et tverrfaglig samarbeid som er mer radikalt og forpliktende enn hva som har foregått hittil. En må søke å motvirke tendensene til disiplinær innkapsling. Samtidsorientering Nordområdemuseet skal dokumentere, formidle og delta i en historisk prosess som utfolder seg i vår egen samtid. Den er dermed åpen og uavsluttet. Ingen vet i dag hvordan situasjonen i Nordområdene vil være om fem, ti eller femten år. Den overskuelige fremtiden har en meget kort horisont i disse områdene. Dette grunnleggende faktum tilsier at institusjonen må være samtidsorientert. Forskning Den forskningen som drives må ha et organisk forhold til museets kjernevirksomheter som er innsamling og utstilling. For å dekke dette doble behovet bør forskningsdelen organiseres i to grupper med ulike stillingsbeskrivelser, én gruppe med ansvar for samlingene og den gjenstandsbaserte forskningen, mens en annen gruppe gis ansvar for det museologiske, samtidsstudier av materiell kultur og formidling/kommunikasjon. Den første typen kalles her konservator, den andre kurator. Begge inngår i samme avdeling, men gis ulikt ansvar og baseres på ulike kompetanser ved ansettelse. For å kunne skape en internasjonalt attraktiv institusjon må det skje en radikal nivåhevning på dette området. NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 17

18 Prosjektorganisert For å få til den ønskede aktualitet må NM som hovedregel arbeide i en prosjektform. Dette åpner for en betydelig mer utadrettet virksomhet både når det gjelder formidling og forskning. Det må inngå i de vitenskapelige stillingsbeskrivelsene at man til enhver tid arbeider med å skaffe eksterne midler gjennom prosjektsamarbeid på nasjonalt, europeisk og internasjonalt nivå. Mangfold De miljøene som i dag til sammen utgjør og bemanner museene i Tromsø, representerer et mangfold av bevarings- og formidlingsstrategier. Den nye institusjonen må forsøke å nyttiggjøre seg dette mangfoldet samtidig som nye metoder eksperimenteres fram og utvikles. Dette vil være et kjernepunkt i institusjonens evne til å spille rollen som aktuell og nyskapende formidlingsinstitusjon. Enhetlig ledelse For å få til en tydelig institusjon må den nye enheten ha felles drift og infrastruktur, og enhetlig ledelse. De mest vellykkede konsolideringene har skjedd der man har opprettet en felles drifts- og ledelsesstruktur, men hvor avdelingene har opprettholdt et faglig handlingsrom. Dette bør bygges videre på grunnlag av de kompetansene de enkelte institusjonene representerer i dag. Det må tilstrebes en komplementaritet i forholdet mellom enhetene. Enhetlig ledelse er også viktig for å få til den nødvendige samordning av det idémessige i organisasjonen. For å få til gode prosesser i prosjektarbeidet må alle deltakerne være inneforstått med institusjonens mål og visjoner. Det gjelder både produkter og arbeidsform. En slik samordning vil også danne forutsetningen for selvstendighet og fleksibilitet på både individ- og avdelingsnivå. Det betyr at alle nivåer i organisasjonen må delta i prosjektene, ledelsen inkludert. Nordområdemuseet må finne sin forankring både ved Universitetet i Tromsø og i de nasjonale faglige nettverkene. På bakgrunn av sin størrelse, vil NM kunne spille en aktiv pådriverrolle i disse nettverkene. Brukerorientert De temavalg og vinklinger som foretas må framkomme gjennom et aktivt engasjement med omgivelsene. Det er uheldig hvis initiativene til de ulike prosjektene kommer i form av en ensidig prioritering fra de interne miljøene. Brukere må i denne sammenheng defineres vidt og omfatte flere ulike segmenter. Det lokale publikum, det internasjonale forskersamfunnet, de politiske og de økonomiske aktørene, samt tilreisende turister, vil alle sammen være viktige referanser for virksomheten. Samtidig må institusjonen ikke tape sin selvstendighet ved å redusere seg selv til en arena for andre aktørers interesser. For å opparbeide en posisjon som et internasjonalt attraktivt museum, må det ha et faglig omdømme og en integritet som er hevet over tvil. Uten en slik posisjon vil dens status som dialogarena ikke kunne vedlikeholdes NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID

19 En sentrumsfunksjon Som en integrert del av dialoginstitusjonen må museet plasseres og utformes fysisk slik at det kan inngå som en organisk del av det urbane sosiale liv. Man må søke å utydeliggjøre skillet mellom det urbane rom og institusjonens fellesrom. De prosessene og praksisene som finner sted på torv og fortauer, må kunne fortsette i og omkring museumsbygget. Et godt forbilde her kan være den nye operabygningen i Bjørvika i Oslo. En brukerorientert publikumsinstitusjon må befinne seg i sentrum der folk ferdes og møtes. I form av signalbygg, må også NM spille rollen som et sterkt byformende element. Museet skal ikke bare dra nytte av plasseringen i byen, men kanskje aller viktigst gi impulser tilbake. Dette vil ikke være mulig i tilnærmet samme grad med en beliggenhet perifert på Tromsøya. Det er en symbolsk handling å plassere bygget sentralt i byen. Det vitner om ønsket eksponeringsgrad og hvilken betydning man tillegger institusjonen. Signalbygg skal som navnet tilsier sende et signal. Nordområdene er uløselig knyttet til havet og isen som smelter. Lokalitet og bygg er elementer som må inngå i en større enhet for å forsterke et budskap. Tilknytningen til hav vil underbygge institusjonens faglige profil. Universitetet i Tromsø er viktig for Tromsø bys identitet. Tromsø er en studentby og et vitalt kunnskapssenter. Med Nordområdemuseet kan tanken om et Nasjonalt senter for nordområdene gis et helt konkret, visuelt uttrykk i byen. NM skal være universitetsbyens ansikt i sentrum. NM kan være fyrtårnet som forener byens og universitetets identitet og knytter dem begge nærmere sammen. NM gjør det mulig for universitetet å være til stede i det sentrum representerer. Det vil forsterke universitetets demokratiske samfunnsrolle. Bygging av et Nordområdemuseum i sentrum vil gi universitetet en kontaktflate mot allmennheten og nærings- og samfunnsinteresser som lokalisering i Breivika ikke tillatter. Tross forskningen for forskningens skyld og den allmenndannende funksjon; universitetenes ultimate begrunnelse må søkes i at de ses som nyttige for forhold utenfor universitetene selv. Foto: Bård Løken NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 19

20 DEL I INNLEDNING Foto: Tromsø kommune 20 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID

Deres ref Vår ref Dato 2008/04574 KU/KU2 SHA:amb

Deres ref Vår ref Dato 2008/04574 KU/KU2 SHA:amb Museene på 328.70/78 og Nasjonalmuseet Deres ref Vår ref Dato 2008/04574 KU/KU2 SHA:amb 14.11.2008 Stortingsmelding om status i museumsreformen Regjeringen vil i løpet av våren 2009 legge fram en stortingsmelding

Detaljer

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Hvem styrer museene? Innlegg 11.10.2013 «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon hvem styrer museene?... styret armlengde Museet, strategi og 4 f er forventinger demos;

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

1.1 Universitetsmuseene som?t samfunnsinstitusjoner

1.1 Universitetsmuseene som?t samfunnsinstitusjoner -S6/ 7 l Kapittel 1 Sammendrag 1.1 Universitetsmuseene som?t samfunnsinstitusjoner *? Kapittel 3 inneholder utvalgets vurdering av univer- Cf sitetsmuseenes forpliktelser og ansvar som samfunns- A institusjoner,

Detaljer

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1 STRATEGISK PLAN OM VEST-AGDER-MUSEET Vest-Agder-museet IKS (VAM) ble stiftet som et konsolidert museum høsten 2005. Museet er et interkommunalt selskap (IKS), og eies av Vest-Agder-fylkeskommune og kommunene

Detaljer

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Hvem styrer museene? Innlegg 20.10.2014 «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Kulturrådet og museumssektoren Oppfølging av oppgaver beskrevet i meldingen Framtidas

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/17-000 Leif Martin Haugen 15.06.17 &13 Telefon: 414 12 863 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK HØRING - FAGLIG ORGANISERING

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Hvem og hva styrer museene?

Hvem og hva styrer museene? Hvem og hva styrer museene? Det Relevant Museum Trondheim 17.10.2016 Espen Hernes, Kulturrådet Hvem og hva styrer museene?... Museet/styret; strategi, 4 f er Privat kapital, gaver, sponsorater MUSEUM Gjenstand,

Detaljer

BuskerudMuseene. Konsolideringsprosess

BuskerudMuseene. Konsolideringsprosess { Konsolideringsprosess 2012-2013 Museumssektoren i Buskerud startet som private samlinger eller som private initiativ omkring forrige århundreskiftet. I dag har museumssektoren i Buskerud: 120 årsverk

Detaljer

Fylksrådsleder Odd Eriksen Innlegg under fylkestinget ang. Nord-Norges Europakontor 28 september 2009

Fylksrådsleder Odd Eriksen Innlegg under fylkestinget ang. Nord-Norges Europakontor 28 september 2009 Fylksrådsleder Odd Eriksen Innlegg under fylkestinget ang. Nord-Norges Europakontor 28 september 2009 Fylkesordfører. For litt over ett år siden, i juni 2008 ble Nord Norges Europakontor et permanent tiltak.

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Saksframlegg. Konsolidering av museene i Sør-Trøndelag - Trondheim kommunes rolle i den videre prosessen Arkivsaksnr.: 03/10900

Saksframlegg. Konsolidering av museene i Sør-Trøndelag - Trondheim kommunes rolle i den videre prosessen Arkivsaksnr.: 03/10900 Saksframlegg Konsolidering av museene i Sør-Trøndelag - Trondheim kommunes rolle i den videre prosessen Arkivsaksnr.: 03/10900 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om konsolidering av

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007) Forskningsfinansiering Jan Christensen, Relativ verdi (2007) ICOMs museumsdefinisjon «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent

Detaljer

Strategi for Tromsø Museum Universitetsmuseet

Strategi for Tromsø Museum Universitetsmuseet Strategi for Tromsø Museum Universitetsmuseet 2014 2020 Tromsø Museum Universitetsmuseet er ambisiøs og tilstede for forskning og forskningskommunikasjon i Nordområdene. Innledning Tromsø Museum Universitetsmuseet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

Strategiplan 2016 2020

Strategiplan 2016 2020 9 Fokusområde 7: Organisering og arbeidsmiljø Fokusområdet omfatter organisatoriske og administrative forhold, retningslinjer og rutiner. Forhold som går på samhandling kollegaer/avdelinger, roller og

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Forskning og framtid i Nord

Forskning og framtid i Nord Utfordringer og muligheter for Nord-Norge Forskning og framtid i Nord Frode Mellemvik Nordområdesenteret, Høgskolen i Bodø 1 Leder av Nordområdeutvalget Forskningsrådets Nordområdestrategi Stimulere til

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en

Detaljer

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 1 1. Rammene for arbeidet i UHR Museumsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i UHR Museumsutvalget i 2012 har vært: 1. Mandat og retningslinjer for UHRs faste

Detaljer

Faglige museumsnettverk Espen Hernes Leder museumsseksjonen

Faglige museumsnettverk Espen Hernes Leder museumsseksjonen Faglige museumsnettverk 6.2.2013 Espen Hernes Leder museumsseksjonen Troms 30.01.13 Framtidas museum / Prop. 1 S mål: Fornying; museene skal være profesjonelle og aktuelle institusjoner og ha en aktiv

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 115/15 26.11.2015 Dato: 13.11.2015 Arkivsaksnr: 2014/1649 Strategi 2016-2022, arbeid med oppfølging Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Gjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet - høringsuttalelse

Gjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet - høringsuttalelse Sentraladministrasjonen Kultur- og idrettsavdelinga Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Gjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet - høringsuttalelse Viser til brev av 14. september

Detaljer

Strategi for Norsk kulturråd fra 2016

Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. Mandat, rolle, ansvarsområde

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

Handlingsplan digitalisering ABM-området i Vestfold

Handlingsplan digitalisering ABM-området i Vestfold Arkivsak 201000807-8 Arkivnr. E: C00 &10 Saksbehandler Unni Wenche Minsås Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 03.05.2011 18/11 Handlingsplan digitalisering ABM-området

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ 2006-2008 Vår visjon Universitetsbiblioteket i Tromsø skal være en aktiv partner i videreutviklingen av forskning og læring ved Universitetet, og bidra til

Detaljer

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Tiltak K1. 2 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal prosjektbeskrivelse

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

KDs rolle i SAK-prosesser. Sverre Rustad Workshop UHR

KDs rolle i SAK-prosesser. Sverre Rustad Workshop UHR KDs rolle i SAK-prosesser Sverre Rustad Workshop UHR 02.03.11 Motiver for endring Verden forandrer seg hele tiden status quo er ikke noe alternativ NIFU om HiO/HiAk august 2010: institusjonene ville uansett

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er

Detaljer

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

lnnspill til strategiske satsinger for 2013 og satsinger innenfor/utenfor ramme 2014

lnnspill til strategiske satsinger for 2013 og satsinger innenfor/utenfor ramme 2014 TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET Sak M 11/12 Til: Museumsstyret Møtedato: 16.04.2012 Arkivref.: 2012/1715 MEH022/ Budsjettinnspill 2013 Universitetsdirektøren har igangsatt plan- og budsjettarbeidet

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref. 2007/0586 KU/KU2 Vår ref. 08/106 HW Oslo, 25.09.2008 HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Norsk Teknisk Museum vil

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: De fast vitenskapelig ansatte i allmenn litteraturvitenskap ved ILOS Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport:

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Oslo Museum, Institusjonens

Detaljer

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Fylkeskommunens rolle: Regional utvikling, samferdsel, videregående opplæring, kultur og tannhelse. Forvaltningsreformen:

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Vi viser til deres brev av 24. august 2006 med invitasjon til høring til NOU: 15 Frivillighetsregister.

Vi viser til deres brev av 24. august 2006 med invitasjon til høring til NOU: 15 Frivillighetsregister. Kultur- og kirkedepartementet Boks 8030 Dep 0030 OSLO Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: 20.10.2006 06-0365 603 24.08.2006 2006/01686 AØ GP Øystein Dahle, 2308 1440 HØRING: NOU

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008

STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008 STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008 Saksliste: Sak 16/08: REFERATER Referat fra styremøte 03.04.08 Sak 17/08: FAGLIG OPPFØLGING AV MUSEUMSREFORMEN Sak 18/08: LANDSMØTET 2008 OG 2009 Sak 19/08: SEKSJON

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Organisering av UiT Norges arktiske universitet - Intern høring om rapporter fra arbeidsgrupper. Høringssvar fra HSL-fakultetet

Organisering av UiT Norges arktiske universitet - Intern høring om rapporter fra arbeidsgrupper. Høringssvar fra HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2016/712 Dato: 13.03.2017 Universitetsledelsen v/odd Arne Paulsen Organisering av UiT Norges arktiske universitet - Intern høring

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer