Policy og retningslinjer for prosjekteierstyring i fylkeskommunene. Utarbeidet på oppdrag for Samferdselssjefskollegiets kontaktutvalg (SKU) Mars 2016
|
|
- Signe Dahlen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utarbeidet på oppdrag for Samferdselssjefskollegiets kontaktutvalg (SKU) Mars 2016 Foto: Ronny Danilesen Policy og retningslinjer for prosjekteierstyring i fylkeskommunene
2
3 Policy for prosjekteierstyring Fylkeskommunen er etter vegloven ansvarlig myndighet for fylkesveger i Norge. Som vegmyndighet og vegeier har fylkeskommunen et ansvar for et kvalitativt godt og effektivt styringssystem for oppgaver knyttet til fylkesveger. Innunder dette følger et ansvar for utvelgelse, initiering og overordnet oppfølging av vegprosjekter i Fylkeskommunen. Denne policyen for prosjekteierstyring og påfølgende retningslinjer skal bidra til at Fylkeskommunen fremstår som en tydelig og fremtidsrettet veg- og prosjekteier. Formålet er å bidra til å skape «mest mulig veg for pengene» og øke forutsigbarheten ved fylkesveginvesteringer. I fylkesvegprosjektene er Fylkeskommunen prosjekteier og bestiller. Normalt har Statens Vegvesen rollen som utførende, men denne rollen kan også bekles av andre aktører. Fylkeskommunen vil i tidligfase - fram til prosjektet er definert og politisk vedtatt - ha et ansvar for koordinering og styring av utredningene. Under gjennomføringen av prosjektet vil Fylkeskommunen ha en oppfølgingsrolle, mens utførende har ansvaret for selve gjennomføringen. Fylkeskommunens viktigste oppgave er å sikre at de tilgjengelige investeringsmidlene anvendes på best mulig måte for samfunnet. Dette gjøres gjennom: Sørge for forankring av prosjektene i helhetlige samferdselsplaner for fylket. Sørge for balanse mellom ulike interessers behov. Vedta valg av konsept og løsninger Etterspørre objektive utredninger i prosjektenes tidligfase. Stille kritiske spørsmål undervegs. Ha kontinuerlig fokus på nytte-kostnad. Utførende skal i tidligfase av prosjektet utføre analyser og utredninger på bestilling fra Fylkeskommunen; herunder gi anbefalinger om valg av konsept og løsninger. De formelle prosjektdokumentene mandat, utredning og styringsdokument regulerer gjennomføringen av et prosjekt og samarbeidet mellom Fylkeskommunen og utførende. Disse dokumentene utarbeides normalt av utførende, men godkjennes av Fylkeskommunen. Når prosjektet er definert og endelig vedtatt, er utførende ansvarlig for å gjennomføre vegprosjektene; herunder planlegge, sørge for regulering og myndighetsprosesser, prosjektere, kontrahere, samt styre gjennomføringen av prosjektene. Utførende rapporterer til Fylkeskommunen etter avtalte rutiner. Fylkeskommunen bør vanligvis ikke involvere seg direkte i gjennomføringen av prosjektet så lenge prosjektet gjennomføres i henhold til vedtatte mål og rammer (knyttet til omfang, kvalitet, tid, kost, usikkerhet, eventuelt andre parametere). Utførende er ansvarlig for å gi Fylkeskommunen forutsigbarhet gjennom rapportering av eventuelle avvik. Det er viktig at utførende her er i forkant Metier AS 2
4 Innhold 1. Prosjekteierstyring i fylkeskommunen Hovedprinsipper for prosjekteierstyring Prosjekteierrollen Prosjekteierskap i ulike faser av prosjektet og avviksledelse Beslutningsmodell Beslutningsunderlag og krav til prosjektdokumentasjon Kostnadsestimering og kostnadsstyring Rapportering Vedlegg 1. Begrepsoversikt Vedlegg 2. Oppgaver ved beslutningsporter Vedlegg 3. Krav til dokumentasjon ved beslutningsporter Metier AS 3
5 1. Prosjekteierstyring i fylkeskommunen Fylkeskommunen er etter vegloven ansvarlig myndighet for fylkesveger i Norge. Som vegmyndighet og vegeier har fylkeskommunen et ansvar for et kvalitativt godt og effektivt styringssystem for oppgaver knyttet til fylkesveger. Innunder dette følger et ansvar for utvelgelse, initiering og overordnet oppfølging av vegprosjekter i Fylkeskommunen. Det foreslås nå felles retningslinjer for eierstyring av fylkesvegprosjekter som et ledd i å formalisere og tydeliggjøre eierrollen i Fylkeskommunen. Dette dokumentets formål er å: Dokumentere eierstyringsprosessen for enkeltprosjekter Gi retningslinjer for hvordan eierstyringen skal utøves Tydeliggjøre og konkretisere ansvarsforholdet mellom Fylkeskommunen og utførende Fylkeskommunen vil i tidligfase - fram til prosjektet er definert og politisk vedtatt - ha et ansvar for koordinering og styring av utredningene. Statens Vegvesen, vil sammen med andre aktører, være en viktig bidragsyter i idefasen av prosjektene. Under gjennomføringen av prosjektet vil Fylkeskommunen ha en oppfølgingsrolle, mens utførende har ansvaret for selve gjennomføringen. Ansvarsforholdet mellom prosjekteier og utførende styres av den myndighet som blir delegert. Dette skal konkretiseres og formaliseres i et prosjektmandat. Mandatet til utførende blir gitt for hver enkelt prosjektfase eller for en lengre periode avhengig av prosjektets behov, størrelse og kompleksitet. Prosjekteierstyring omfatter de områder av Fylkeskommunen som er relatert til prosjektaktiviteter. Dette dokumentet retter seg spesifikt mot investeringsprosjekter knyttet til veg, men prinsippene kan anvendes og tilpasses andre type prosjekter i organisasjonen; eksempelvis for planlegging, drift og vedlikehold. I tillegg til krav og retningslinjer presentert i dette dokumentet, må rollen som vegmyndighet ivaretas i henhold til krav definert i gjeldende regelverk (vegloven, plan- og bygningsloven, etc.). Vedlegg 1 viser en oversikt over en del sentrale begreper som ikke er forklart direkte i teksten. 2. Hovedprinsipper for prosjekteierstyring Prosjekteierstyring omfatter de aktiviteter som gjennomføres for å sikre kontroll og forutsigbarhet, samt et effektivt samspill mellom prosjekteier og prosjektene, slik at målsettinger nås. En av prosjekteiers viktigste oppgaver er å starte riktig prosjekt. Som figuren viser er det i utgangspunktet mulig å oppnå suksess med både lav og høy effektivitet. Suksess oppnås primært ved å gjennomføre et prosjekt med god måloppnåelse i henhold til Fylkeskommunens strategi. Prosjektet må adressere et reelt behov. Behovsrettede og konseptuelle beslutninger tas i tidligfasen. Det er derfor avgjørende med tydelig prosjekteierskap under ide- og konseptutvikling. Prosjekteierstyring er avgjørende for å sikre at prosjekteier utøver kontroll, styring, og støtter prosjektene på en 2015 Metier AS 4
6 enhetlig og hensiktsmessig måte. Prosjektene vil da bli best mulig posisjonert for gjennomføring innenfor avtalte rammer. Et gjennomgående prinsipp for eierstyring er at organisering, nivå og krav knyttet til eierstyring skal tilpasses det enkelte prosjekt. Respektive fylkeskommuner vil ha retningslinjer knyttet til kostnadsramme, størrelse, og kompleksitet, mens det på generelt grunnlag vil være opp til prosjekteier (i samspill med prosjektet) å fastsette strukturen på eierstyringen for det enkelte prosjekt. 3. Prosjekteierrollen Overordnet kan rollen som eier av fylkesvegprosjekter deles i henholdsvis porteføljeledelse og eierstyring av enkeltprosjekter. Dette dokumentet handler i hovedsak om eierstyring av enkeltprosjekter. I fylkesvegprosjektene er Fylkeskommunen overordnet prosjekteier og bestiller. Normalt har Statens Vegvesen rollen som utførende, men denne rollen kan også bekles av andre aktører. Figur 2 illustrerer generelle perspektiver og ansvarsområder som prosjekteier må ivareta. Figur 2 Prosjekteiers perspektiver og ansvarsområder Samfunnsperspektivet - «mest mulig veg for pengene» Dette perspektivet omhandler å sikre at de tilgjengelige investeringsmidlene anvendes på best mulig måte for samfunnet. Oppgaven er todelt: 1) prioritere mellom ulike samferdselsbehov i fylket, og 2) sørge for at det enkelte behovet løses på en kostnadseffektiv måte. Samfunnsperspektivet er overordnet bruker- og utførerperspektivet. Fylkeskommunen er ansvarlig for at samfunnsperspektivet ivaretas i enkeltprosjekter. Dette gjøres gjennom: Sørge for forankring av prosjektene i helhetlige samferdselsplaner for fylket. Sørge for balanse mellom ulike interessers behov. Vedta valg av konsept og løsninger Etterspørre objektive utredninger i prosjektenes tidligfase. Stille kritiske spørsmål undervegs. Ha kontinuerlig fokus på nytte-kostnad. Oppgaven til utførende, normalt Statens Vegvesen, er her å utføre analyser og utredninger på bestilling fra Fylkeskommunen; herunder gi anbefalinger om valg av konsept og løsninger Metier AS 5
7 Brukerperspektivet Dette perspektivet omhandler forståelsen av brukernes behov, og hvordan behovene skal integreres i prosjektet. Brukerperspektivet ivaretas først gjennom dialog med kommunen og andre interessenter, samt gjennom trafikkanalyser og lignende. Deretter mer formelt gjennom prosessene knyttet til kommunedelplan og reguleringsplan. Utførende er den som leder disse prosessene. Fylkeskommunens oppgave er å sikre objektivitet, balansere ulike interesser og fastsette ambisjonsnivå for prosjektet. Utførerperspektivet Dette perspektivet omhandler prosjektgjennomføring. Utførende er byggherre og prosjektleder for vegprosjektene; herunder planlegge, sørge for regulering og myndighetsprosesser, prosjektere, kontrahere og styre gjennomføringen av prosjektene. Utførende rapporterer til Fylkeskommunen i henhold til avtalte rutiner. Fylkeskommunen bør vanligvis ikke involvere seg direkte i gjennomføringen av prosjektet så lenge prosjektet gjennomføres i henhold til vedtatte mål og rammer. Utførende er ansvarlig for å gi Fylkeskommunen forutsigbarhet gjennom rapportering av eventuelle avvik. Det er viktig at utførende her er i forkant. Endringer Fylkeskommunen er ansvarlig for godkjenning av prosjektets omfang, kostnadsrammer og tidsplan. Fylkeskommunen godkjenner følgelig eventuelle endringer av disse prosjektrammene. Operative endringer i prosjektet håndteres av utførende som en del av delegert myndighet fastsatt i styringsdokumentet for prosjektet. Se mer om endringer og endringshåndtering i begrepsoversikten i Vedlegg 1. Prosjektsikring Prosjektsikring er tiltak som gjennomføres for å sikre at det jobbes i henhold til virksomhetens retningslinjer og at prosjektet når fastsatte mål. Formålet er å gi prosjekteier trygghet for prosjektarbeidets kvalitet. Tiltakene kan både være faste i henhold til virksomhetens prosjektpraksis, eller avtalt særskilt som følge av f.eks. prosjektets størrelse og kompleksitet. Eksempler på slike tiltak innen vegsektoren er gitt i det følgende: Samfunnsøkonomisk analyse av konseptvalg KS1/KS2 iht. Finansdepartementets regime for kvalitetssikring av store statlige prosjekter Bruk av anslagsmetoden for kostnadsestimering og usikkerhetsanalyse Uavhengig gjennomgang av kostnadsestimater ved regional kostnadsgruppe i Statens Vegvesen Metier AS 6
8 Store fylkeskommunale prosjekter, som faller inn under KS1 og KS2 skal i henhold til Statens Vegvesens retningslinjer, skal ha samme prosedyre som tilsvarende statsprosjekter. For mindre prosjekter bør det gjennomføres tilsvarende, men forenklede uavhengige gjennomganger. Utførende er ansvarlig for å etablere en plan for prosjektsikring i det enkelte prosjektet. Fylkeskommunen skal godkjenne planen, herunder avklarer egen involvering og hvilken rapportering som ønskes fra utførende. Organisering av prosjekteierskapet i Fylkeskommunen Det er normalt samferdselssjefen som har rollen som prosjekteier i Fylkeskommunenes vegprosjekter. Oppgavene kan imidlertid delegeres; og her kan det være noe ulik praksis. Noen velger å delegere ansvaret for oppfølgingen av enkeltprosjekter til en «Prosjektansvarlig». Fullmaktene må i så fall være tydelig definert i et mandat. Andre delegerer oppfølgingsoppgaver til en «Prosjektkoordinator». 4. Prosjekteierskap i ulike faser av prosjektet og avviksledelse I prosjektets tidligfase kreves det en aktiv og tydelig involvering fra prosjekteier. Samtidig vil Statens Vegvesen, sammen med andre aktører, være viktige bidragsytere. I denne fasen tas en rekke viktige beslutninger ettersom man i en tidlig fase har størst mulighet til optimalisere konsept, omfang, gjøre konseptuelle endringer etc. I tidligfasen er også kostnadene knyttet til optimalisering lave, relativt til prosjektets senere faser. Utnyttelse av tidligfasen gir noen utfordringer grunnet prosjektets natur og følgende paradoks: «de viktigste beslutningen tas når man har minst informasjon tilgjengelig» Figur 4 Prosjekteier rolleutvikling gjennom prosjektets faser Det første prosjekteier må ta stilling til er om behovet skal utredes og hvilket konsept som skal dekke dette behovet. Som beskrevet tidligere, er det begrenset verdi i et godt gjennomført prosjekt dersom feil prosjekt er gjennomført. Det er således viktig at prosjekteier gjør en grundig jobb med å forstå behov, muligheter og begrensninger, samt definere overordnede krav og effekter man ønsker å oppnå. Under prosjektering og videre inn i gjennomføring har prosjekteier fremdeles en viktig, men annerledes rolle. Litt forenklet kan man si at man går fra å styre prosessen til å observere, verifisere og godkjenne. Prinsippet om avviksledelse gjør seg her gjeldende. Selve utøvelsen av prosjekt er delegert til en part med nødvendig kunnskap og kapasitet, mens eier har en overordnet rolle hvor man kontrollerer at definerte behov ivaretas og effekter kan realiseres. Noen prosjekter 2015 Metier AS 7
9 krever tettere oppfølging enn andre, men alle skal følges opp. Prosjekteiers rolleutvikling gjennom prosjektets faser er vist i figur 4. Gjennom å styre prosjektet ved bruk av faser og godkjenning ved beslutningsporter vil man gi utførende for respektive fase et mandat med tilhørende rammer og forventninger (resultatmål). Prosjekteier vil i prinsippet kun verifisere resultater/rapporter ved avtalte intervaller, så fremt prosjektet ikke avviker utover definerte toleransegrenser. Frekvens og detaljgrad i rapportering vil være avhengig av prosjekt, og vil være en del av mandatet mellom prosjekteier og prosjektleder. 5. Beslutningsmodell Figur 5 viser Fylkeskommunens beslutningsmodell for investeringsprosjekter. Modellen beskriver prosjektets faser og hvilke beslutninger som skal fattes undervegs. Figur 5Fylkeskommunens beslutningsmodell for investeringsprosjekter Tabellen i Vedlegg 2 viser oppgavene til Fylkeskommunens prosjekteier ved hver beslutningsport. Figur 6 illustrerer hvordan Fylkeskommunens modell passer sammen med prosjektprosessen i Statens Vegvesen. Figur 6 Fylkeskommunens modell med Statens Vegvesens prosessmodell 6. Beslutningsunderlag og krav til prosjektdokumentasjon De formelle prosjektdokumentene mandat, utredning og styringsdokument regulerer gjennomføringen av et prosjekt og samarbeidet mellom Fylkeskommunen og utførende. Disse 2015 Metier AS 8
10 dokumentene utarbeides normalt av utførende, men godkjennes av Fylkeskommunen. Figur 7 illustrerer når dokumentene etableres i beslutningsmodellen. Figur 7 Dokumenter i beslutningsmodellen Mandat Mandatet er avtalen mellom prosjekteier og prosjektleder for hver fase fram til B3. Dette er et formelt dokument mellom Fylkeskommunen og utførende. Dokumentet avklarer mål, rammer, og andre relevante faktorer for gjennomføring av fasen. Mandatet blir erstattet av styringsdokumentet i gjennomføringsfasen. Utredning Utredningsdokumentet er beslutningsunderlaget for valg av konsept, og skal foreligge ved B1. Utredningen utarbeides normalt av utførende på bestilling fra Fylkeskommunen. Fylkeskommunen bør imidlertid være aktivt med i prosessen. Utredningen skal oppdateres ved B2 og B3, hvis forutsetningene er endret. Dette for å verifisere prosjektets berettigelse. Dokumentet bør ha følgende innhold: Behov Alternativer m/kostnadsestimater Interessenter Alternativanalyse og anbefaling Effektmål Usikkerhetsanalyse Mulighetsstudie Finansieringsplan Styringsdokument Styringsdokumentet er avtalen mellom Fylkeskommunen og utførende som beskriver hvordan prosjektet skal gjennomføres. Dokumentet skal ferdigstilles og foreligge som en del av beslutningsunderlaget ved B3. En foreløpig versjon bør foreligge ved B2. Dokumentet bør ha følgende innhold (se forklaring på enkelte begreper i Vedlegg 1): Resultatmål Omfangsbeskrivelse Rammer Budsjett Gjennomføringsstrategi Tidsplan Kontraktstrategi Usikkerhetsanalyse Prosjektorganisasjon Rutiner for rapportering 2015 Metier AS 9
11 Prosjektmodenhet Prosjektet modnes gjennom beslutninger og detaljering. Dette reduserer samtidig usikkerheten i prosjektet. Det er viktig at alle prosjektaktørene har en klar forestilling over hvilken dokumentasjon som skal foreligge når. Vedlegg 3 viser en oversikt over krav til dokumentasjon ved beslutningsporter 7. Kostnadsestimering og kostnadsstyring Prosjekteier delegerer myndighet til prosjektet gjennom finansiering med tilhørende rammer. Figuren nedenfor illustrerer oppbygging av kostnadsestimatet i vegprosjekter og styringsbegrepene budsjett og kostnadsramme. Prosjektets budsjett er det vedtatte kostnadsmålet som prosjektet skal styres etter. Budsjettet skal fastsettes basert på et kostnadsestimat, en usikkerhetsanalyse (jf. Anslagsmetoden i begrepslista) og Fylkeskommunens retningslinjer for budsjettering. Budsjettet vil normalt fastsettes i spennet P35 til P50, dvs. 35 til 50 prosent sannsynlig mot kostnadsoverskridelse. Budsjettet disponeres av utførende. Kostnadsramme er den vedtatte øvre rammen for hva prosjektet skal koste. Hvis prosjektet står i fare for å overskride kostnadsrammen skal særskilte tiltak iverksettes for å redusere kostnader, f.eks. i form av kutt i prosjektets omfang. Kostnadsrammen fastsettes basert på samme underlag som budsjettet, og settes normalt til P85, dvs. 85 prosent sannsynlig mot kostnadsoverskridelse. Differansen mellom budsjettet og kostnadsrammen kalles usikkerhetsavsetning. Denne disponeres normalt av prosjekteier og benyttes kun ved godkjenning etter formell søknad fra prosjektet. 8. Rapportering Jevnlig oppfølging og kontroll fra eier skjer gjennom prosjektrapportering. Rapporteringen er ikke nødvendigvis direkte tilknyttet beslutningsporter, men vil ofte inngå som en del av beslutningsunderlaget for respektive beslutningsport. Fylkeskommunens eierrolle som ikke-utførende gjør det lite hensiktsmessig for prosjekter å bruke mye tid og ressurser på kontinuerlig rapportering. Prosjektet er gitt et mandat med tilhørende myndighet og toleranser. Så lenge prosjekt leverer innenfor gitte rammer (knyttet til omfang, kvalitet, tid, kost, usikkerhet, eventuelt andre parametere) vil det være mindre behov for detaljert rapportering og detaljstyring fra prosjekteier. En slik modell fordrer god forventningsavstemning mellom eier og prosjekt. Dette blir avtalt og beskrives i mandat og styringsdokument. I tilfeller hvor prosjekt er i ferd med å bevege seg utenfor gitte rammer kreves det avviksrapportering (jf. begrepsoversikt Vedlegg 1). Slik rapportering vil som oftest kreve aksjonering fra prosjekteier Metier AS 10
12 Vedlegg 1. Begrepsoversikt Tabellen gir oversikt over en del sentrale begreper som ikke er forklart direkte i teksten. Begrep Porteføljeledelse av prosjekter Avvik og avvikshåndtering Endringer og endringshåndtering Effektmål Resultatmål Omfangsbeskrivelse Gjennomføringsstrategi Kontraktstrategi Anslagsmetoden Kommentar Ledelse og prioritering av en gruppe prosjekter som konkurrerer om samme begrensede ressurser finansiert av en bestemt organisasjon; her Fylkeskommunens samferdselsprosjekter. Et avvik er manglende samsvar mellom definerte krav og utført arbeid. I prosjektsammenheng oppstår et avvik når omfang, fremdrift, kostnader, sikkerhet og annet ligger utenfor avtalte rammer. I plan- og bygningslovens forstand oppstår et avvik når det avdekkes manglende samsvar mellom regelverkets krav og resultater av prosjekteringsarbeid eller utført byggearbeid. Beslutning om å fravike fra definert omfang, plan, budsjett, praksis, etc. Fylkeskommunen skal godkjenne større omfangsendringer som har vesentlig påvirkning på brukere, kostnadene, fremdrift og annet. Dette er i hovedsak aktuelt i tidligfase av prosjekter. Under gjennomføring bør ikke denne typen endringer skje. Mindre og mer operative endringer (innenfor delegert myndighet) håndteres av utførende, herunder alle kontraktsendringer. Effektmål beskriver hva prosjekteier vil oppnå med prosjektet, f.eks. øke framkommelighet og redusere antall ulykker. Resultatmål beskriver hva et prosjekt skal oppnå ved ferdigstillelse og er knyttet til prosjektets resultater og leveranser; eksempelvis mål for kostnader, fremdrift, kvalitet, sikkerhet. Omfangsbeskrivelsen beskriver hva som inngår i et prosjekt. Beskrivelsen detaljeres etter hvert som prosjektet utvikles og vil til slutt i vegprosjekter - typisk bestå av en reguleringsplan og anbudsgrunnlag (kravspesifikasjon). Overordnet beskrivelse av hvordan prosjektet skal gjennomføres for å sikre måloppnåelse, og hvordan ta hensyn til omgivelsene undervegs. Stikkord: hoved-milepæler, prosjektnedbrytning, rekkefølge, angrepspunkter og parallellitet, faseplaner, massehåndtering, riggområde, midlertidige løsninger for trafikkavvikling, ansvar og roller etc. Overordnet beskrivelse av hvordan prosjektet skal kontraheres for å sikre god konkurranse og kvalitet på leveranser. Stikkord: entrepriseform, kontraktstandard, inndeling, prisformater, incentiver og risikodeling. Kontraktstrategien bør være basert på god markedsforståelse. Dette er Statens Vegvesen metode for kostnadsestimering og usikkerhetsanalyse. Metoden bygger bl.a. på bruk av gruppeprosesser for å identifisere usikkerheter og anslå kostnader. Se Statens Vegvesens «Håndbok R-764 Anslagsmetoden» for mer informasjon Metier AS 11
13 Vedlegg 2. Prosjekteiers oppgaver ved beslutningsporter Beslutning Prosjekteiers oppgaver B0 B1 B2 B3 B4 Er det et prosjektutløsende behov? Skal behovet utredes videre? Valg av prosjekt/konsept - er riktig konsept valgt? Skal det investeres i prosjektet? Tilstrekkelig kvalitet på plandokumenter? Prosjektet klar for gjennomføring? Alle leveranser levert? Kan prosjektet avsluttes/ overføres til driftsorganisasjonen? Beslutningsunderlag: Behovsutredning Verifisere: Er behovet definert tydelig? Er behovet av en slik art at det bør prioriteres og utredes nærmere? Output: Beslutning om behovet skal utredes videre Mandat for neste fase Beslutningsunderlag: Konseptvalg Verifisere: Er det gjennomført en objektiv og bred behovsanalyse? Er det definert effektmål for prosjektet? Er mulighetsrommet godt nok utredet? Er det gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av alternativene? Er anbefalt prosjekt i tråd med Fylkeskommunens overordnede planer og strategier for samferdsel i fylket? Output: Beslutning om konseptvalg Mandat for neste fase Beslutningsunderlag: Prosjektforslag (inkl. kontrakts- og gjennomføringsstrategi) Verifisere: Er prosjektet fortsatt iht. forutsetningene ved konseptvalget eller bør det gjennomføres en ny alternativanalyse? Er prosjektomfanget balansert mellom ulike interesser? Er det definert foreløpige resultatmål for prosjektet? Foreligger det en velbegrunnet strategi for gjennomføring og kontrahering? Foreligger det et kvalitetssikret kostnadsestimat iht. krav ved B2? Er finansieringsplanen realistisk? Output: Godkjent prosjektforslag Mandat for neste fase Beslutningsunderlag: Styringsdokumentet for prosjekt Verifisere: Foreligger det et styringsdokument for prosjektet iht. til maler og med tilstrekkelig kvalitet? Er prosjektomfanget optimalisering basert på tekniske-, økonomiske- og miljømessige vurderinger? Foreligger det rutiner for rapportering fra utførende til Fylkeskommunen? Foreligger det et kvalitetssikret kostnadsestimat med tilhørende usikkerhetsanalyse iht. krav ved B3? Output: Beslutning om igangsetting Godkjent styringsdokument Beslutningsunderlag: Leveranseoversikt/-dokumentasjon Verifisere: Er leveransen iht. til spesifikasjon? Foreligger det uavklarte forhold som krever involvering før endelig sluttoppgjør er klart? Output: Beslutning om akseptert leveranse Godkjent leveransedokumentasjon B5 Prosjekt avsluttet? Beslutningsunderlag: dokumentert administrativ avslutning Verifisere: Er håndtering og ansvar for uavklart forhold definert? Er prosjektet administrativt lukket? Output: Sluttrapport 2015 Metier AS 12
14 Vedlegg 3. Krav til dokumentasjon ved beslutningsporter Følgende dokumentasjon skal fremlegges prosjekteier for godkjenning ved respektive beslutningsporter. Avvik fra denne matrisen må avtales mellom prosjekteier og prosjektet. Utredning B0 B1 B2 B3 B4 Behovsanalyse Samfunnsmål og effektmål Interessentanalyse Mulighetsstudie Alternativanalyse (nytte/kostnad) Finansieringsplan Prosjektledelse B0 B1 B2 B3 B4 Resultatmål (prioritert) Gjennomføringsstrategi Kontraktstrategi (markedsanalyse, innkjøpsplan) Prosjektorganisasjon Omfangsbeskrivelse Dokumentert kostnadsestimat/budsjett Fremdriftsplan Eierstyring og kvalitetssikring B0 B1 B2 B3 B4 Prosjektmandat for fase Usikkerhetsanalyse (Anslagsmetoden) Teknisk gjennomgang Uavhengig kvalitetssikring Offentlig planprosess B0 B1 B2 B3 B4 Regional plan Kommunedelplan Reguleringsplan Byggemelding Avslutning og levering B0 B1 B2 B3 B4 Plan for lukking av gjenstående aktiviteter Teknisk dokumentasjon//forvaltning, drift og vedlikehold Overleveringsrapport Sluttrapport (inkl. erfaringslogg oppsummert for alle fasene) 2015 Metier AS 13
15
16 Foto: Ronny Danilesen Layout: omslag STfk Kommunikasjon/Ingrid Eklo
VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING
VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVAL: Formannskapet Møtestad: Ordførarens kontor - Rådhuset, Fiskå Dato: 26.03.2019 Tid: 09:00 Medlemar som er ugilde i ei sak, vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar
DetaljerFK som tydelig vegeier
FK som tydelig vegeier Orientering om status og forslag fra prosjektet Samferdselssjefskollegiet 4.november 2015 Marit Leikvoll, STFK Agenda Orientering om status Forslag fra prosjektet Beslutning om planlegging
DetaljerPresentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse
Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse 2016-01-26 B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Innholdsfortegnelse Introduksjon Bakgrunn Prosjektmodell Faser og
DetaljerNasjonal konferanse «Meir veg for pengane?», Veieierrollen, eierstyring og kompetanseutvikling
Nasjonal konferanse «Meir veg for pengane?», 27.9.2016 Veieierrollen, eierstyring og kompetanseutvikling v/paul Torgersen, Leder for Metier Consulting/Prosjektleder for Politiets Nasjonale Beredskapssenter
DetaljerFøringer for forprosjektfasen DOKUMENT 6 -KONSEPTVALGSUTRENDING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO
Føringer for forprosjektfasen DOKUMENT 6 -KONSEPTVALGSUTRENDING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO 05.11.2011 Side 2 av 8 6. FØRINGER FOR FORPROSJEKTFASEN På bakgrunn av referansesjekken og usikkerhetsbildet
DetaljerVegeigarrolla - prosjekteigarstyring og realisering av fylkesvegprosjekt
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 20.02.2017 17239/2017 Heidi Nerland Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 07.03.2017 Vegeigarrolla - prosjekteigarstyring og realisering av fylkesvegprosjekt
DetaljerTema 1 - Prosjekt som arbeidsform. Hva er et prosjekt? Prosjektets livssyklus
Tema 1 - Prosjekt som arbeidsform Innledning: I kapittel 1 i KG og kapittel 2 i BHG møter du prosjektbegrepet, typiske kjennetegn ved prosjekter og ulike prosjekttyper. Sentralt er beskrivelsen av prosjektets
DetaljerHvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser
Hvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser Det handler først og fremst om mennesker Styringsnivåer Politisk ledelse Mandat Rammebetingelser
DetaljerHvordan sikre valg av optimal kontraktstrategi?
Hvordan sikre valg av optimal kontraktstrategi? Morten Aagaard, Metier Legal 26 januar 2016 All rights reserved - Metier AS - BETTER PROJECTS Innhold Arbeid med kontraktstrategi Kravspesifikasjoner og
Detaljer2019/09/06 12:16 1/2 Prosjektgjennomføring
2019/09/06 12:16 1/2 Prosjektgjennomføring Innholdsfortegnelse Prosjektgjennomføring... 1 K02 utredninger... 1 K03 planlegging... 1 K04 bygging... 2 Prosjektmodeller... 2 Oppstartfasen.... 2 Planleggingsfasen....
DetaljerKommunale investeringsprosjekter. Prosjektmodeller og krav til beslutningsunderlag.
Kommunale investeringsprosjekter. Prosjektmodeller og krav til beslutningsunderlag. GOD offentlig prosjektledelse og LCC i praksis 9. 10. februar 2016 Radisson BLU Plaza Hotel, Oslo 1 Concept-programmet
DetaljerHensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF)
Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF) 1 Historisk bakgrunn KS regimet Høsten 1997 Regjeringen igangsatte
DetaljerFremtidens skole Sauherad
Fremtidens skole Sauherad Kommunestyrets vedtak 2.5.2013 pkt. 5 KS-023/13 Vedtak: Kommunestyret ber rådmannen legge fram for kommunestyret så snart som mulig eit forslag til plan for planprosess, for bygging
DetaljerMUSIT SAKSFRAMLEGG 2015
SAK NR: V-sak 13/2-2015 FRA: SEKRETARIATET FOR MUSIT TEMA: Styringsgruppe for Forprosjektet:MUSITs IT-arkitektur:Tilleggsnotat til Mandat DATO: 04.06.2015 Tilleggsnotat til Mandat Forprosjektet MUSITs
DetaljerMODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE
MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling Morten A. Torp Version 1.3 24.08.2017 Organisering av Virksomheter Side 2 Organisering av Prosjekter Typiske kjennetegn for prosjekter: - Har min. 2-3 deltakere
DetaljerIntroduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner
Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..
DetaljerProsjekter; organisering og eierstyring
Ledelse av fremtidens forvaltere; Prosjekter; organisering og eierstyring Anne Live Vaagaasar, PhD. Førsteamanuensis i Prosjektledelse, BI Prosjekter er over alt Prosjekter er utbredte virkemidler for
DetaljerKonseptvalgutredning - ta overblikket og gjøre de riktige valg. Konseptvalgutredninge r Ta over blikket strategisk valg
Konseptvalgutredning - ta overblikket og gjøre de riktige valg Konseptvalgutredninge r Ta over blikket strategisk valg Konseptvalgutredning -planverktøy Konseptvalgutredning er et planverktøy som brukes
DetaljerKommunale investeringsprosjekter prosjektmodeller og tidligfasevurderinger. NKRFs Fagkonferanse 2017 Haugesund 13. Juni 2017
Kommunale investeringsprosjekter prosjektmodeller og tidligfasevurderinger NKRFs Fagkonferanse 2017 Haugesund 13. Juni 2017 1 Kostnadsoverskridelser i store offentlige prosjekter Internasjonal studie av
DetaljerMilepælsplan Prosjektgjennomføring Hovli Omsorgssenter
Page 1 Prosjektgjennomføring Hovli Omsorgssenter F 1 Ide - Konsept F2 Konsept: Skisseprosjekt F3 Detaljplanlegge Vedtaks sted F-skap K-styre Kode Aktivitet Beskrivelse Ide- og konseptutviklingsfase A1
DetaljerFRA BESTILLER TIL FRAMSKAFFELSE SAMARBEID FOR GOD MÅLOPPNÅELSE
FRA BESTILLER TIL FRAMSKAFFELSE SAMARBEID FOR GOD MÅLOPPNÅELSE Innlegg under Parallellseminar A: Framskaffelse av kommunalt disponerte boliger 27.09.12. Morten Ødegaard Faggruppeleder/ prosjektleder Eiendomsforvaltningen
DetaljerStatens kvalitetssikringsordning KS1 og KS2. Avdelingsdirektør Jan Olav Pettersen Finansdepartementet
Statens kvalitetssikringsordning KS1 og KS2 Avdelingsdirektør Jan Olav Pettersen Finansdepartementet 8.1.2013 Bakgrunn for KS-ordningen Innført på bakgrunn av erfaringer på 90-tallet Undervurdering av
DetaljerVedlegg til styresak Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) Styringsdokument v. 0.90
Vedlegg til styresak 016-2019 Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) Styringsdokument v. 0.90 Program for standardisering og IKTinfrastrukturmodernisering (STIM) Styringsdokument
DetaljerÉn innbygger én journal Helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste
Én innbygger én journal Helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste - status etter KS1-rapport Nasjonalt e-helsestyre 15. februar 2019 Ekstern kvalitetssikrer har levert
DetaljerProsjekt organisering. Høyer Finseth as Rådgivende ingeniører
Prosjekt organisering Høyer Finseth as Rådgivende ingeniører Forum for MA-kirker i stein 4. Februar 2014 Høyer Finseth AS har solid kompetanse og stor kapasitet innen kjernevirksomhetene: Byggteknikk Prefabrikkert
DetaljerPolitiets nasjonale beredskapssenter «Nye samarbeids- og gjennomføringsmodeller» RIFs Høstkonferanse, 23. oktober 2018 Paul Torgersen, Prosjektsjef
Politiets nasjonale beredskapssenter «Nye samarbeids- og gjennomføringsmodeller» RIFs Høstkonferanse, 23. oktober 2018 Paul Torgersen, Prosjektsjef Tema: 1. Kort om prosjektet 2. Eiers føringer og resultater
DetaljerKonseptvalgutredning - ta overblikket og gjøre de riktige valg. Konseptvalgutredninge r Ta over blikket strategisk valg
Konseptvalgutredning - ta overblikket og gjøre de riktige valg Konseptvalgutredninge r Ta over blikket strategisk valg Konseptvalgutredning -planverktøy Konseptvalgutredning er et planverktøy som brukes
DetaljerProsjekteierstyring. Bedre prosjekter eller mer byråkrati? Prosjekteierrollen Historisk perspektiv
styring Bedre prosjekter eller mer byråkrati? Svein A. Nordstrand Prosjektsjef Tidligfaseprosjekter Jernbaneverket Utbygging rollen Historisk perspektiv The price of greatness is responsibility Store prosjekter
DetaljerHvordan håndterer du anskaffelser i IT-prosjekter? Bente Hagelien Mari Vestre Jannicke Klepp Tryggestad Lars Nokken
Hvordan håndterer du anskaffelser i IT-prosjekter? Bente Hagelien Mari Vestre Jannicke Klepp Tryggestad Lars Nokken PROGRAM: Kl. 09.30 Kaffe/te - nettverking Kl. 10.00 Hvorfor har vi laget veilederen?
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 13
Innhold 5 Forord... 11 Innledning... 13 1 Hva er et prosjekt?... 17 1.1 Prosjektbegrepet og kjennetegn... 18 1.2 Prosjektkonseptets historie... 22 1.3 Prosjektets livssyklus og faser... 24 1.4 Prosjektgjennomføring...
DetaljerVKE Årskonferanse. Hva gjør de beste prosjektvirksomhetene, de som leverer gode resultater hver gang? Halvard Kilde, Adm. dir.
VKE Årskonferanse Hva gjør de beste prosjektvirksomhetene, de som leverer gode resultater hver gang? Halvard Kilde, Adm. dir. Metier OEC Innhold i presentasjonen 1. Dele erfaringer hvorfor feiler for mange
DetaljerMandat for Konseptfasen. Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNN, Breivika Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2018 Versjon Dato Forfatter Godkjent
DetaljerFrokostmøte Magne Lilleland-Olsen Merethe K Woldseth
Presentasjon av veileder for tidligfase METIER AS Frokostmøte 2015-11-17 Magne Lilleland-Olsen Merethe K Woldseth B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Innholdsfortegnelse Introduksjon
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 28. mai 2009 Dato møte: 4. juni 2009 Saksbehandler Administrerende direktør SAK 84/2009 STATUS SAMMENSLÅINGSAKTIVITETER Tidsplan Programmets og prosjektenes
DetaljerNye samferdselskart. Jørn Sørvig. prosjektleder. Dato. Bjørn Erik Olsen
Nye samferdselskart Jørn Sørvig prosjektleder Dato 1 Foto: Foto: Thor-Wiggo Bjørn Erik Olsen Skille Fylkesrådets bestilling Tilby gode samferdselsløsninger langs Nordlandskysten tilpasset fylkeskommunens
DetaljerEtter AMU-møtet i november 2017 ba AMU om at EA:
Etter AMU-møtet i november 2017 ba AMU om at EA: 1. Skriver medbestemmelse og medvirkning fra ansatte og studenter inn i første punkt i prosessbeskrivelsen 2. Beskriver rollen til Enhetskoordinator nærmere
DetaljerProsjektplan. Prosjekt: [Prosjektnavn] Dato: xx.xx.xx ID: [evnt. prosjekt identifikasjonsnummer] Prosjekteier: [Navn] Prosjektleder: [Navn]
Prosjektplan Prosjekt: [Prosjektnavn] Dato: xx.xx.xx ID: [evnt. prosjekt identifikasjonsnummer] Prosjekteier: [Navn] Prosjektleder: [Navn] 1 KONSEPTBESKRIVELSE... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 BEHOV... 3 1.3
DetaljerMODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 3 BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE
MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 3 Morten A. Torp Version 2.3 14.10.2017 Gjennomføringsplan Dag 1: Dag 3: 1. Prosjekter & prosjektledelse 2. Kunde og leverandør 3. Organisering 4. Eierstyring
DetaljerForslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.
Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.
DetaljerUiO-admin prosjektrammeverk & opplæring per V Kort oppsummert
UiO-admin prosjektrammeverk & opplæring per V2016 - Kort oppsummert Prosjektrammeverk og prosjektlederkurs m. eiermodul Små og mellomstore administrative prosjekter Sist endret 21.4.16 EKM Hva er i fokus
DetaljerNÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014. Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen
NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014 Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen Dagens tema Faveo Målanalyse, en god prosjektstart Vellykket gjennomføring av prosjekt Omfangsstyring
DetaljerMANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM
MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM 1 Innhold 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn...4 1.1.1. Administrative arbeidsgrupper...4 1.2. Mål for de administrative arbeidsgruppene i hovedprosjektet...4 1.2.1. Prioritering
DetaljerPROSJEKTPLAN. Prosjektfase. Prosjektnavn. Kort beskrivelse av prosjektet. Sted, dato. Prosjektplan 1
PROSJEKTPLAN Prosjektfase Prosjektnavn Kort beskrivelse av prosjektet. Sted, dato Prosjektansvarlig: NN Tittel Organisasjon Prosjektleder: NN Tittel Organisasjon Prosjektplan 1 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn
DetaljerA3 Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap / A3.16 Helhetlig virksomhetsstyring A Overordnet policy for helhetlig virksomhetsstyring
Mandat for initiativ Tilhører prosjekt: A3 Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap / A3.16 Helhetlig virksomhetsstyring Navn på initiativ: A3.16.1 for helhetlig virksomhetsstyring Leder for initiativ:
DetaljerMANDAT. A12 NYE ARBEIDSFORMER Nytt hovedkontor, midlertidig lokalisering, nye arbeidsformer og digitalisering
MANDAT A12 NYE ARBEIDSFORMER Nytt hovedkontor, midlertidig lokalisering, nye arbeidsformer og digitalisering 1 9 Innhold 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn...4 1.1.1. Administrative arbeidsgrupper...4 1.2.
Detaljerfor prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen
Faseplan for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer: Saksnummer: Versjon 1.0 11.11.2015 Behandlet dato: Behandlet
DetaljerNTNU S-sak 18/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/IF Arkiv: N O T A T
NTNU S-sak 18/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.04.08 RE/IF Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Campusutvikling sluttføring av KS1, organisering og budsjett Tilråding: Styret
DetaljerM1 - Konsept Ide' M2 -Konsept Utrede. M3- Planlegging. M4 -Gjennomføring
Overordnet prosessbeskrivelse for gjennomføring av investeringsprosjekter i Lunner Kommune Målsetning: Gjennomføre bærekraftige investeringsprosjekter til avtalt tid, med forutsatt kvalitet og kostnad
DetaljerVedtakssak Dato: Vedlegg: 1. Referat fra møte med KD av
Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 15.04.2008 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-019/08 HS-V-019/08 Campusutvikling sluttføring av KS1, organisering og budsjett Saksbehandler/-sted:
DetaljerSLUTTRAPPORT FOR PILOTPROSJEKT DIGITALT TILSYN - ROOMMATE MIDTÅSENHJEMMET
Sluttrapport SLUTTRAPPORT FOR PILOTPROSJEKT DIGITALT TILSYN - ROOMMATE MIDTÅSENHJEMMET Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer Journalnummer Behandlet dato: Behandlet av / Prosjekteier: Utarbeidet
DetaljerKVU - konseptvalgutredning Faglig innhold og prosess
KVU - konseptvalgutredning Faglig innhold og prosess KVU-verksted 2.september Morten Ask KVU intro Konseptvalgutredning - KVU En utredning før planlegging etter planog bygningsloven (kommunedelplan, reguleringsplan)
DetaljerEvalueringskonferansen. Trondheim 29 og 30 september Ex ante evaluering
Evalueringskonferansen Trondheim 29 og 30 september 2016 Ex ante evaluering Definer problemet, utforsk mulighetsrommet, evaluer alternativene - og velg løsningen. Knut Samset, professor, NTNU/Concept Statens
DetaljerVedlegg 2 til styresak Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) Styringsdokument v. 0.5
Vedlegg 2 til styresak 007-2019 Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) Styringsdokument v. 0.5 Program for standardisering og IKTinfrastrukturmodernisering (STIM) Styringsdokument
Detaljer7.4 Styring av statlige investeringsprosjekter
REFERANSAR TIL ETABLERING AV KVALITETSSIKRINGSORDNINGA I STATSBUDSJETTET Tekst direkte frå Stortingsproposisjonar St.prp. nr. 1 (1998-1999): Gul bok Den kongelige proposisjon om statsbudsjettet medregnet
DetaljerOmsorgsbygg. Eiendommene våre kvm 652 eiendommer 1185 bygg
Omsorgsbygg Oslo KF Omsorgsbygg Eiendommene våre 900.000 kvm 652 eiendommer 1185 bygg Type bygg Sykehjem Barnehager Omsorgsboliger Rusomsorg Brannstasjoner Storby legevakt Kontorbygg 2017-2022 Bygge to
DetaljerStatens prosjektmodell veileder for digitaliseringsprosjekter
Statens prosjektmodell veileder for digitaliseringsprosjekter Elisabeth Krogh SKATE, Oslo 13. juni 2019 Innhold Innledning/bakgrunn Innretning på arbeidet med veileder 2 Statens prosjektmodell skal gi
DetaljerMøtedato: Sak nr:
Saksfremlegg for prosjektstyret Møtedato: 19.08.2015 Sak nr: 8-04-15 Sakstype: Vedtakssak Saksbehandler: Nils Hjorthol Fullmaktstruktur Trykte vedlegg: Prosedyre D10105 Intern delegering av fullmakter
DetaljerFelles begrepsapparat KS 1
Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 1 Versjon 1.0, datert 11.3.2008 Innhold 1. Bakgrunn, og bruk av veilederen
DetaljerOslo kommune og Oslo universitetssykehus (OUS) planlegger å etablere en Storbylegevakt på Aker sykehusområde.
1 Generelt om prosjektet 1.1 Innledning Oslo kommune og Oslo universitetssykehus (OUS) planlegger å etablere en Storbylegevakt på Aker sykehusområde. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester
DetaljerHåndbok for prosjektarbeid. i Bane NOR
Retningslinje Godkjent av: Steffensen, Birger Side: 1 av 17 i Bane NOR Retningslinje Godkjent av: Steffensen, Birger Side: 2 av 17 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. Virkeområde... 4 2. Prosjektteori...
DetaljerBETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE. Best i Prosjektledelse Metier Forum, 6. februar
Best i Prosjektledelse Metier Forum, 6. februar Mål med innlegget 1. Dele erfaringer 2. Finnes det en beste praksis innen prosjektledelse og styring og hva gjør de beste? Innhold 3. Diskusjon 4. Hvordan
DetaljerTidsbruk i planleggingen av samferdselsprosjekter - sett fra en ekstern kvalitetssikrers synspunkt
Tidsbruk i planleggingen av samferdselsprosjekter - sett fra en ekstern Fokus: Konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring (KS) Vibeke Binz 2 Vår samarbeidskonstellasjon for ekstern kvalitetssikring
DetaljerConcept-programmet: Innledning til kvalitetssikring av prosjekter. Knut Samset NTNU
Concept-programmet: Innledning til kvalitetssikring av prosjekter Knut Samset NTNU Tidligfase Usikkerhet Informasjon Gjennomføringsfase Beslutning om finansiering Tidligfase Gjennomføringsfase Driftsfase
DetaljerA3 Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap
Mandat for initiativ Tilhører prosjekt: Navn på initiativ: Leder for initiativ: Utfylt av (navn og rolle i programmet): Godkjent av Prosjekteier (dato): Valgt organisering av initiativ: A3 Virksomhetsstyring,
DetaljerProsjektseminar for journalister
Prosjektseminar for journalister Theatercafeen 07.05.2013 Agenda Kort om Metier Innholdet i faget og prosjektets ulike faser - Prosjektteori - Hva er KS1 og KS2-analyser Hvorfor sprekker prosjekter så
DetaljerKurs i prosjekt- og prosessledelse i Møre og Romsdal fylkeskommune. Program over 2 samlinger: januar og februar 2019
Kurs i prosjekt- og prosessledelse i Møre og Romsdal fylkeskommune Program over 2 samlinger: 23.-24.januar og 20.-21.februar 2019 Kursledere: Milda Lunde Stene Steinar Gynnild Scandic Seilet, Molde Målsetting
DetaljerKonseptvalg for gevinstrealisering i investeringsprosjekter
Konseptvalg for gevinstrealisering i investeringsprosjekter basert på Utredning for Concept-programmet til Finansdepartementet: Konseptutvikling og evaluering av store statlige investeringsprosjekter Utredningen
DetaljerSamling for fylkeskommunale kontrollutvalg
Samling for fylkeskommunale kontrollutvalg Vårsøg Hotell, Surnadal, 5. september 2012 Berit Brendskag Lied regionvegsjef Forvaltningsreformen - tilbakeblikk 1990 tallet ble det konstatert økende demokratisk
DetaljerFra skolebehov til realisering av læringsarena i en by i sterk vekst
Fra skolebehov til realisering av læringsarena i en by i sterk vekst Idunn Marie Husevåg, Undervisningsbygg 9. Januar 2015 100990 1.1 2 Et skolebygg å være stolt av! https://vimeo.com/106157720 Hersleb
DetaljerProsjektansvaret i kommunale byggeprosjekter
NKF bygg og eiendom 26.august 2010 Prosjektansvaret i kommunale byggeprosjekter Kristine Hjellup Horne Utbyggingssjef Prosjektansvaret i kommunale byggeprosjekter Hva innebærer ansvaret? Organisasjonen
DetaljerKommunale bygg- og anleggsprosjekter
Reglement Kommunale bygg- og anleggsprosjekter Vedtatt i kommunetyret 25. september 2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 5 2 FORMÅL... 5 3 NØKKELROLLER OG ORGANISERING... 6 3.1 Prosjekteier... 6 3.2
DetaljerReglement Kommunale byggeprosjekter
2015 Reglement Kommunale byggeprosjekter Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. GENERELT... 3 2. DEFINISJONER OG ROLLER 4 3. PROSJEKTFASER... 4 3.1 BEHOVSUTREDNINGSFASE... 4 3.2 SKISSE-/FORPROSJEKTERINGSFASEN:...
DetaljerProgrambeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering
Programbeskrivelse Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 12.02.2018 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret
DetaljerProsjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning
Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning Oppstartssamling Gardermoen 24. november 2014 Arild Stavne Prosjektforum AS Osloveien 1, 1430 Ås, Telefon 64 94 35 70 post@prosjektforum.no www.prosjektforum.no
DetaljerPROSJEKTVEIVISEREN LARS NOKKEN ELIN KRISTINE FJØRTOFT DIFI
PROSJEKTVEIVISEREN LARS NOKKEN ELIN KRISTINE FJØRTOFT DIFI NOKIOS 27.10. 2015 FINN VEIEN http://lesesal.difi.no/mod/scorm/player.php?a=9& scoid=18¤torg=org- D2A3C776099E5ED802454C818B1BF9DC&mo de=&attempt=1
DetaljerKonkurransepreget dialog.
Overordnede kontraktstrategier et viktig grep. Konkurransepreget dialog. Fagseminar Tunnelbygging i by Trondheim, 3.juni 2014 Siv.ing Kasper Nordmelan, Concreto Prosjektstrategi Hvordan prosjektet skal
DetaljerProsjektmandat. Delprosjekt A9. Innbyggertorg
Prosjektmandat Delprosjekt A9 Innbyggertorg 1. INNLEDNING Dette mandatet gjelder for det administrative delprosjektet A9: Innbyggertorg. Mandatet er utarbeidet av rådmennene i Hurum, Røyken og Asker kommuner,
DetaljerA3 Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap / A3.16 Helhetlig virksomhetsstyring A Kontinuerlig forbedring inkludert gevinstrealisering
Mandat for initiativ Tilhører prosjekt: A3 Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap / A3.16 Helhetlig virksomhetsstyring Navn på initiativ: A3.16.7 Kontinuerlig forbedring inkludert gevinstrealisering Leder
Detaljer2. Hver av partene legger fram strategi for gjennomføringsmodell i egen organisasjon
Saksframlegg Sakstittel: Gjennomføring og organisering Tenk Tromsø Saksnummer: 7/møte 7 Dato for behandling: 06.12.2018 Saksbehandler Veronica Wiik, SVV/Guri Ugedahl, TK Kort om saken Styringsgruppa bestilte
DetaljerUTKAST. Instruks om saksbehandling ved leie av lokaler i markedet og håndtering av byggeprosjekter i statlig sivil sektor
UTKAST Instruks om saksbehandling ved leie av lokaler i markedet og håndtering av byggeprosjekter i statlig sivil sektor 1. Innledning 1.1 Formål Formålet med instruksen er å sikre god saksforberedelse
DetaljerKonseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo
Konseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo HVORFOR-HVA-HVOR-HVORDAN Lars Kr. Dahl, prosjektleder 18.11.2018 KVU arbeidsverksted 15.og 16. nov.18 Bakgrunn NTP 2018-2029 (St.meld.33) : Departementet
DetaljerHva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter?
Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter? Tre entrepriseformer Byggherrestyrt entreprise NS 8405 og Blåboka NS 8406 og Entrepriseboka Totalentreprise NS 8407 og Totalentrepriseboka
DetaljerProsjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie
Prosjektledelse Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011 Kari Hauff Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie 1 Hva er prosjekt? Prosjekt = latin prosjectum = kastet frem en utkast eller
DetaljerREGLEMENT FOR KOMMUNALE BYGGEPROSJEKTER
REGLEMENT FOR KOMMUNALE BYGGEPROSJEKTER GJELDER FOR BYGGEPROSJEKTER MED KOSTNADSRAMME OVER 8 MNOK. INKL. MVA Vedtatt xx.xx.xx Vedtatt 21.11.2018 som sak KST101/18 1. Innhold 1. Generelt... 2 2. Ansvarsfordeling...
DetaljerProsjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet
Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN
DetaljerPraktisk prosjektarbeid. 5 studiepoeng og karakter
Praktisk prosjektarbeid 5 studiepoeng og karakter Prosjektmål Gjennomføre et praktisk miljøprosjekt som en utredning Finne et område hvor teknologi kan være med å løse utfordringen Skrive en prosjektrapport
DetaljerKvalitetssikring av. Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF Forskningsbygget. Byggeprosjektene ved R-R HF
Kvalitetssikring av byggeprosjektene ved Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF Forskningsbygget På oppdrag fra: Utarbeidet av: Byggeprosjektene ved R-R HF Terramar AS Dato: 8. juli 2005 SAMMENDRAG Terramar
DetaljerFelles begrepsapparat KS 2
Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 2 Versjon 1.1, datert 11.3.2008 Innhold 1. Innledning s 2 2. Usikkerhetsstyring
DetaljerNESTE STEG I KORTE TREKK
NESTE STEG I KORTE TREKK orges bygg- og eiendomsbransje er Nfragmentert, med mange ulike parter som samarbeider i hvert prosjekt. Hver aktør jobber hver for seg, og gjerne på egne premisser. Produktiviteten
DetaljerØkonomireglement. For Tvedestrand kommune, vedtatt i kommunestyret , k-sak 1/2018
Reglementet er utarbeidet i tråd med Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.09.92 Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering med tilhørende forskrifter på økonomiområdet. Disse reglene
DetaljerKonkurranse om ny rammeavtale om kvalitetssikring av konseptvalgutredninger og forprosjekt for statens investeringsprosjekter
Konkurranse om ny rammeavtale om kvalitetssikring av konseptvalgutredninger og forprosjekt for statens investeringsprosjekter Oslo 18.12.2018 Agenda Formålet med informasjonsmøtet v/ FIN Behov som ønskes
DetaljerRisikoområder i investeringsprosjekter - og hvordan håndtere dem
Risikoområder i investeringsprosjekter - og hvordan håndtere dem MNKR Nyttårsmøte Stiklestad: 25.-26. januar 2017 Morten Welde Forskningsprogrammet Concept Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
DetaljerRammeverk for kvalitetssikring av prosjekter som realiserer digitaliseringsstrategien
Rammeverk for kvalitetssikring av prosjekter som realiserer digitaliseringsstrategien Utkast 5.6.19 Innholdsfortegnelse 1. Om rammeverket... 3 2. Kategorisering av prosjekter... 4 3. Tilgjengelig dokumentasjon
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr: Styre: Møtedato: Havnestyret
Saksfremlegg Arkivref: Saksbehandler: Hans Roar Christiansen Saksnr: Styre: Møtedato: 05-2017 Havnestyret 10.02.2017 Sakstittel: VIDEREFØRING AV PROSJEKT NY CRUISE OG FLERBRUKSKAI Saksdokumenter: 1. Rapport
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
817 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 10.05.2007 N- 07/8026 07/27358 Saksbehandler: Sven Evjenth Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Forretningsutvalget 22.05.2007
DetaljerHva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase
Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase Byggeledelse Å se til at entreprenøren(e) leverer det de har påtatt seg å levere til avtalt tid med avtalt kvalitet til avtalt pris Aase Byggeadministrasjon
DetaljerETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT
ETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT Prosjektmandat 26.02.2016 Norsk Helsenett SF 2 DOKUMENTINFORMASJON Saksnummer i 360: DATO VERSJON UTARBEIDET AV: GODKJENT AV: 26.02.16 1.0 Norsk
DetaljerMålstruktur og målformulering
Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Målstruktur og målformulering Versjon 1.1, utkast, datert 28.4.2010 Innhold 1. Bakgrunn, og bruk
DetaljerOverordnet planlegging
Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO
Detaljer