Ola Edvart Staveli Rev. 2 Desember 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ola Edvart Staveli Rev. 2 Desember 2010"

Transkript

1 Ola Edvart Staveli Rev. 2 Desember 2010

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Datamaskinens korte historie... 3 Von Neumanns arkitektur... 4 Datamaskinens prinsipielle oppbygging... 5 Primærlager... 6 Sekundærlager... 7 Mappestruktur... 8 Internett adressestruktur... 8 Programvare... 9 BIOS Drivere Operativsystem Brukerprogram Oppstart (Booting) Ord og datauttrykk Mikroprosessorsystem Buss Mikroprosessoren Ola Edvart Staveli Side 2 av 16 Strinda videregående skole

3 Innledning Her skal vi se på den prinsipielle oppbyggingen av en datamaskin. Selv om data- alderen har kommet fort, så har ikke prinsippene forandret seg så mye. Det som har vært i rivende utvikling, er den fysiske størrelsen og hastigheten den arbeider med. Dessuten så har jo utbredelsen vært enorm fra at behovet ble anslått til å være en maskin i Europa til at det i dag er allemannseie. Datamaskinens korte historie Datamaskinens historie er relativt kort. Både tilpasninger og kretskortteknologien har gjennomgått en rivende utvikling i de årene disse maskinene mer og mindre har vært hos oss. Den første generasjonen datamaskinen ble utviklet på 1940-tallet. De besto av radiorør og ble først og fremst brukt til matematiske beregninger. De var store, krevde stor plass, og kjølingen var et problem. Den andre generasjonen av datamaskiner var transistoriserte og kom på midten av 1950-tallet. Disse ble også tatt i bruk til administrative gjøremål (ADB) som lagerstyring, fakturering, bokføring og lønningsrutiner. Kapasiteten var lav, og hadde fortsatt stort plassbehov (selv om de tok bare en brøkdel av plassen til rørmaskinen). På 1960-tallet ble tredje generasjon datamaskiner utviket. Dette var et resultat av amerikanernes romprogram og muligheten til å integrere elektroniske kretser på små brikker. Maskinkapasiteten økte og de ble små i forhold til sine forgjengere. Vi snakket nå om minimaskiner. Disse ble først og fremst billigere, men de hadde også større begrensninger i hastighet, arbeidsminne og tilkoblingsmuligheter. De gjorde også sitt inntog i prosessindustrien. Etter hvert som integrasjonsteknikken ble bedre og bedre, klarte man på 1970-tallet å få all elektronikken for en aritmetisk-logisk-enhet inn på en brikke. Vi snakker altså om fjerde generasjons datamaskiner basert på mikroprosessoren. Mikroprosessoren er i realiteten hele sentralenheten (med unntak av arbeidsminne) i en brikke. Mikroprosessoren gjorde at alle maskinfunksjonene kunne gjøres mye billigere og på en brøkdel av den plassen som krevdes tidligere. Den ble brukt som systemkomponent i stormaskiner og minimaskiner. Mikroprosessoren medførte at hele datamaskinen ble bygd på ett kort. Disse ble kalt mikrodatamaskiner. Denne utviklingen førte til det som på 1980-tallet fikk betegnelsen personlig datamaskin (PC Personal Computer). Sammenlignet med en stormaskin, som kostet over en million kroner, på 1970-tallet, så har dagens PC en vesentlig større datakraft (kapasitet). Det har i disse årene vært en enorm utvikling i forholdet mellom ytelse og kostnad. Begrepene stormaskin, minimaskin og mikromaskin er godt som borte. Vi står i prinsippet igjen med superdatamaskiner og PC er som begge er basert på mikroprosessorteknologi. Ola Edvart Staveli Side 3 av 16 Strinda videregående skole

4 Von Neumanns arkitektur Von Neumanns arkitektur er en datamaskinmodell som bruker en sentralenhet og en egen lagringsstruktur som inneholder både instruksjoner og data. Den er oppkalt etter den ungarskamerikanske matematikeren og (data-) vitenskapsmannen John von Neumann. Datamaskinen har en sekvensiell arkitektur. Dataprogrammet har både instruksjonene og dataene i minneenheten (RAM). Begrepet von Neumanns arkitektur oppsto allerede i Ola Edvart Staveli Side 4 av 16 Strinda videregående skole

5 Datamaskinens prinsipielle oppbygging Den grunnleggende oppbyggingen av dagens datamaskiner er i prinsippet den samme som von Neumann definerte. De forskjellige delene har imidlertid hatt en rivende utvikling opp gjennom årene og det ser ikke ut til at det skal stoppe. Trenden så langt er at de grunnleggende prinsippene er de samme mens størrelsen krymper og hastigheten øker. I prinsippet består altså datamaskinen av følgende enheter: Sentralenhet (CPU) Styreenhet Regneenhet Primærlager INN-enhet(er) UT-enhet(er) Masselager Ola Edvart Staveli Side 5 av 16 Strinda videregående skole

6 Primærlager Primærlageret omtales også som minne eller hukommelse etter det amerikanske memory. Her har datamaskinen program som kjøres og de dataene som skal behandles. Derfor er nok arbeidslager den mest treffende betegnelsen. Elles omtales det også som RAM, ROM e.l. som delvis også betegner hvordan det virker. Primærlageret er bygget opp som en kommode. Hver skuffe representerer da en celle i primærlageret og har en unik adresse. Kommunikasjonen mellom sentralenheten og primærlageret skjer via datamaskinens bussystem. Adressebussen forteller hvilken celle som skal leses og dataene (innholdet i cellen) blir tilgjengelig på databussen. I eksempelet til venstre ser vi typisk oppbygging av primærlageret til en PC. Hver celle inneholder her et dataord på 8 bit mens adressen er på 16 bit. Vi snakker i prinsippet om to typer av minne: RAM - Random Access Memory ROM - Read Only Memory Random access henspeiler på at en kan få tilgang på data i hvilken som helst rekkefølge. Når vi snakker om tilgang til RAM, så er det her både lese- og skrivetilgang. Vi sier at RAM er ustabil i den forstand at det må ha spenningsforsyning for ikke å miste informasjonen (Eng.: volatile). ROM derimot holder på informasjonen selv om spenningen forsvinner (Eng.: non-volatile). Til gjengjeld så får vi her kun lesetilgang til informasjonen. Her kan altså ikke informasjonene endres (i hvert fall ikke på en enkel måte). Opprinnelig ble ROM fabrikkert med de bestemte data permanent lagret på den. Skulle noe endres, så måtte det fabrikkeres nye komponenter. Ola Edvart Staveli Side 6 av 16 Strinda videregående skole

7 Deretter kom det PROM (Programmable Read Only Memory) som da kunne programmeres i felten. PROM ble altså produsert blank mens dataene ble lagt inn i ettertid. Den kunne imidlertid bare programmeres en gang. Når denne PROM en er brent, så kan ikke prosessen reverseres. Det var sikringsforbindelser som ble brent av og utstyret ble også kalt PROMbrenner. Neste skritt i utviklingen ble en krets basert på halvlederteknologi. Disse blir også programmert med høy spenning, men kan også slettes ved bruk av ultrafiolett lys. De blir benevnt EPROM (Erasable Programmable Read Only Memory) og er utstyrt med kvartsvindu for at UV- lyset skal komme til. I dag er det ganske vanlig med EEPROM (Electrical Erasable Programmable Read Only Memory) også benevnt E 2 PROM. Denne kan slettes og omprogrammeres flere ganger ved hjelp av en høyere spenning enn det som er normalt. Sekundærlager Sekundærlager omtales gjerne mer treffende som masselager. Her tar vi vare på program og annen informasjon som kan bli aktuell å bruke på et senere tidspunkt. Når det skal brukes, så blir det lastet inn i primærlageret. Her snakker vi typisk om CD, DVD og ikke minst disk eller HDD (Hard Disk Drive). Vi ser også for oss forskjellige former for USB- enheter sånn som minnepenn, mobiltelefon, kamera, MP3-spiller, ipod, o.l. Her organiseres informasjonen gjerne i større enheter. Diskene deles inn i spor og sporene deles inn i sektorer. Som vi ser av illustrasjonen, så blir sektoren smalere og smalere jo lenger inn på disken en kommer. Men det er samme mengde informasjon på en sektorlengde innerst som ytterst. Det er altså mye tettere pakking innerst enn ytterst. Ola Edvart Staveli Side 7 av 16 Strinda videregående skole

8 Når vi nå har flere plater med hode både over og under, så får vi spor som ligger rett over for hverandre. Vi omtaler disse sporene som en sylinder. Årsaken ligger nok i at hodene beveges sammen og ikke individuelt. Mappestruktur Mens dataene fysisk organiseres i sektorer, så blir de logisk organisert i mapper og undermapper (directory og sub-directory). Mappestrukturen omtales oftest som trestruktur og har en oppbygging som kan minne om et slektstre. Den forgrener seg altså ut fra rota (root directory) i et hierarkistisk system. Dette er en logisk måte å organisere data på som gjør det enklere å finne tilbake til dataene igjen. Adressen til en fil angis ved å angi navnet på lagringsenhet etterfulgt av mappe og undermapper ned til den ønskede filen: C:\Documents and Settings\All Users\Dokumenter\Mine bilder\ Eksempelbilder\Solnedgang.jpg Denne adressen til filen benevnes som STI (eng.: PATH). Her går vi altså ut fra rota på lagringsenheten som heter C: og angir alle mappene nedover i hierarkiet (treet) til vi kommer til mappen Eksempelbilder. Her finner vi bildet Solnedgang som er lagret i et format som betegnes med filtype jpg. Internett adressestruktur Adressestrukturen i internett er også organisert i en trestruktur. Her er det imidlertid en annen angivelse av adressen. Internett organiseres i domener på forskjellige nivå. Navnet på toppdomenet eller førstenivå domene angis bakerst i internettadressen. no er toppnivådomene for Norge og kommer bakerst i norske internettadresser. Sør-Trøndelag fylkeskommune har et domene under dette toppdomenet. Dette andrenivå domenet får dermed adressen stfk.no Ola Edvart Staveli Side 8 av 16 Strinda videregående skole

9 I Storbritannia har de valgt å forhåndsdefinere også andrenivås domener. Ved siden av vises en oversikt over hvordan internettadressene avsluttes i Storbritannia. Selv om all kommunikasjon over Internett foregår med IP- adresser, så er det enklere å huske domenenavnene. Dette er noe av hensikten med domenenavnene og det er egne DNS (Domain Name Server)- servere som oversetter mellom domenenavn og IPadresse. Programvare Programvare (Eng.: Computer software eller bare software) er en samling av dataprogram med tilhørende data. De utfører instruksjoner som forteller datamaskinen hva den skal gjøre. Datamaskinen er helt avhengig av programvare for å kunne gjøre noe som helst. Det er altså programvaren som bestemmer hvordan maskinen skal oppføre seg. Dataprogram utfører oppgaven sin enten ved å direkte gi instruksjoner til maskinvaren (styreenheten) eller ved å sette i gang andre programmer. Ola Edvart Staveli Side 9 av 16 Strinda videregående skole

10 Vi kan snakke om lag av program mellom brukeren og styreenheten. Brukeren forholder seg til applikasjonene (brukerprogrammene). Disse kommuniserer så med Operativsystemet. Operativsystemet i sin tur forestår kontakten med maskinvaren. Da inkluderer vi BIOS i maskinvaren selv om dette er fast kodet programvare som er vesentlig i kommunikasjonen mellom brukeren og styreenheten. En annen vesentlig del av kommunikasjonen mellom operativsystemet og styreenheten er driverne. Brukerprogrammene kan være av forskjellig karakter fra nettlesere (f.eks. Internet Explorer) via kontorstøtteprogram, som Microsoft Office eller Open Office, til administrative program i form av regnskaps-, lønns-, faktureringssystemer o.l. Av operativsystemer så kjenner vi i hvert fall Windows og Linux samt Mac OS X. Ola Edvart Staveli Side 10 av 16 Strinda videregående skole

11 BIOS BIOS er forkortelse for Basic Input Output System. Her snakker vi om innebygget programkode (firmware) som starter når en PC blir slått på. Hovedfunksjonen er å identifisere og initiere (klargjøre) enhetene i datasystemet. Dette skal forberede maskinen slik at annen programvare lagret på ulike media kan lastes og ta kontroll over datamaskinen (booting). BIOS har også et konfigureringsprogram (Setup) der en del parametre kan endres. Eksempler på dette er innstilling av dato og tid, oppstartsparametre (boot sequence), o.l. Noen operativsystemer (f.eks. DOS) stoler på BIOS en for å utføre de fleste INN-/UToppgaver i datamaskinen. Drivere Drivere (Device drivers) gjør det mulig for høynivå program (normalt Operativsystemet) å samhandle med maskinenheter. Denne kommunikasjonen vil typisk foregå over bussystemet. Driverne er tilpasset operativsystemet og laget for en bestemt maskinvare. En spesiell variant er Virtuelle drivere. De er laget for å forestille (emulere) maskinvare. Disse kan også bli omtalt som emuleringsprogram eller emulatorer. Ved f. eks. å starte kommandotolkeren for MS-DOS i Windows (cmd), vil MS-DOS- miljøet bli emulert i 32-bits systemet. Operativsystem Et operativsystem (OS) er programvare som styrer maskinvare og tar seg av effektiv utførelse av de forskjellige brukerprogram. Operativsystemet tar seg altså av administrasjon av alt som foregår mellom brukerprogram og maskinvare. En eller annen form for operativsystem finner vi i stort sett alt utstyr som inneholder datamaskin. Her snakker vi om mye forskjellig fra mobiltelefoner og spillkonsoll til nettverkstjenere og supermaskiner. Brukerprogram Brukerprogram (Applikasjon eller bare App ) er utviklet for å hjelpe brukeren å løse en eller flere oppgaver eller funksjoner. Her snakker vi om slik som kontorstøttefunksjoner, selgerstøtte, regnskapssystemer, prosesstyring, simulering, nettlesere, osv. En samling av flere brukerprogram kalles gjerne en applikasjonssuite. Microsoft Office og Open Office er eksempler på dette. Ola Edvart Staveli Side 11 av 16 Strinda videregående skole

12 Oppstart (Booting) Booting er den prosessen som starter opp en datamaskin fra grunnen (avslått tilstand). Dette er også omtalt som bootstrapping. En bootstrap refererer seg til et lite enkelt program som initierer lastingen av datamaskinens operativsystem. Opprinnelig lastet bootstrapen en loader eller boot loader som igjen lastet og gjerne startet operativsystemet. Det er et par forklaringer på hvor uttrykket kommer fra. Den ene sier at uttrykket kommer fra det amerikanske to pull oneself up by one s bootstraps som tilsvarer å dra seg selv opp etter håret. Uttrykket refererer seg til at datamaskinen ikke kan kjøre uten først å ha lastet et program, men må kjøre før noe program kan lastes (en slags høna og egget - problematikk). I dag er altså dette løst ved at oppstartprogrammet ligger i ROM (BIOS). Vi snakker om amerikansk teknologi og språk. En bedre forklaring er derfor hentet fra cowboyenes hverdag. De sov med klærne på og var klar til dyst når de bare hadde fått på deg støvlene (bootsene). Datamaskinen er klar når den har fått lastet operativsystemet. For enkelt å få på seg støvlene brukte cowboyene stroppen på støvleskaftet (bootstrappen). Dette refererer seg altså til hva som må til for å komme i gang. Ord og datauttrykk Fagspråket i dataverdenen har også hatt en betydelig utvikling her i landet. Fram til tallet var nesten utelukkende engelsk. Dokumentasjonen på norsk- produserte maskiner ble gitt kun i engelsk språkversjon. Så fikk vi en periode med mer og mindre dårlige oversettelser av engelske brukerveiledninger. Denne overgangen ble heldigvis ganske kort, ikke minst takket være Olav B. Brusdal sin Norsk Dataordbok. I dag har vi et funksjonelt norsk fagspråk der vi har tatt opp noen varianter av de engelske uttrykkene (f.eks. switch => svitsj). Selv om uttrykket data også i dag er den enkle fellesbetegnelsen der datamaskinen brukes, så har vi hatt en utvikling i hvordan faget er blitt omtalt også. I starten ble datamaskinen stort sett brukt til kalkulasjon og beregninger. Den første trebokstavsforkortelsen som ble brukt om fagområdet var derfor naturlig EDB Elektronisk Data- Behandling Dette er altså uttrykket bestemor bruker og som forteller at utstyret ble brukt til å behandle forskjellige typer data. En spesialvariant av dette var ADB Administrativ Data- Behandling Dette var altså systemer som tok seg av administrative rutiner i en bedrift. Her snakker vi om regnskap, lønn, lagerstyring, fakturering, osv. Det var altså mye behandling av tall. Ola Edvart Staveli Side 12 av 16 Strinda videregående skole

13 Etter hvert utviklet det seg til å bli vel så mye et arkiveringssystem for tekst, og fagområdet ble omtalt som IT Informasjons- Teknologi Her ble det altså synliggjort at datasystemene i stor grad ble brukt til å holde orden på store mengder informasjon. Så ble internett et sentralt element i fagområdet og vi bruker i dag uttrykket IKT Informasjons- og Kommunikasjons- Teknologi Her signaliserer vi altså at kommunikasjonsdelen har blitt viktig og at vi dermed slipper å lagre så mye informasjon lokalt. Vi nøyer oss med å lagre lenker (pekere) til informasjonen istedenfor å lagre egne kopier. Vi får dermed en mer desentralisert og rasjonell lagring og behandling av informasjon. Mikroprosessorsystem Et mikroprosessorsystem er en enhet som består av et primærlager i form av RAM og en form for ROM sammen med sentralenheten (CPU) i et bussystem. Andre INN-/UT- enheter som skal til for å få til et komplett datamaskinsystem må kobles til eksternt. Ola Edvart Staveli Side 13 av 16 Strinda videregående skole

14 Buss Buss er et system for transport av data i en datamaskin, mellom datamaskinen og ytre enheter eller mellom datamaskiner. Opprinnelig var bussen en forbindelse med bokstavelig talt parallelle ledninger, men begrepet blir nå brukt om ethvert fysisk arrangement som utfører samme logiske funksjon som en parallell elektrisk buss. Litt forenklet kan vi si at en buss er ledningsforbindelsene (kommunikasjonslinjene) som kobler sammen de ulike enhetene i datamaskinen. Signalene som overføres via en buss, går til alle enhetene som er koblet til bussen og signalene mottas av den enheten som de er adressert til. Datasystemet har tre typer buss: Databuss Adressebuss Kontrollbuss Mikroprosessoren Mikroprosessoren inneholder det meste av funksjonene til sentralenheten i en enkelt integrert krets (IC). Den første mikroprosessoren dukket opp tidlig på 1970-tallet og ble brukt til elektroniske kalkulatorer. Det var den 4-bits mikroprosessor Intel 4004 som var først ute som generell kommersiell mikroprosessor. Det kom ganske raskt 8-bits mikroprosessorer fra mange forskjellige produsenter. For å forbedre ytelsen kom det etter hvert både 12-, 16-, 32- og 64-bits mikroprosessorer. En annen måte som nå blir brukt for å forbedre ytelsen, er å legge inn ekstra prosessorer i en multiprosesserings- konstruksjon. Dette er ganske enkelt flere mikroprosessorkjerner som er lagt inn i samme kapsling. Dette gir en teoretisk mulighet for flerdobling av ytelsen under forutsetning av at programvaren klarer å utnytte kapasiteten. Ola Edvart Staveli Side 14 av 16 Strinda videregående skole

15 Mikroprosessoren 6502 fra MOS Technology Ola Edvart Staveli Side 15 av 16 Strinda videregående skole

16 Det er prinsipielt to typer mikroprosessorer. Den ene er akkumulatororientert slik som 6502 nedenfor. Her foregår nesten alle operasjoner mot akkumulator- registeret (A). Den andre typen har flere generelle register. Begge typene har sine fordeler, men det er akkumulatorteknikken som ser ut til å bli mest vanlig. Mikroprosessoren får sine instruksjoner inn via databussen. De dekodes i Instruksjonsdekoderen (Instruction dekode) og utføres her ved hjelp av den interne bussen og de interne registrene. Adressene der den skal finne data og instruksjoner setter den opp i adresseregistrene (ABH og ABL). Adressen til instruksjonene settes opp i programtelleren (Program Counter PCH og PCL) mens adressen til dataene som skal brukes, settes opp i data adresseregisteret (DL). Vi ser også at mikroprosessoren har en regneenhet (ALU), men denne er ikke spesielt kraftig. Det er derfor vanlig med en matte- prosessor (co-processor) som benyttes for mer avanserte beregninger. Kontrollbussen som vi snakket om tidligere er en samlebetegnelse på de enkeltstående inn- og utgangssignalene som prosessoren bruker. Det vil si at alt som ikke er data- eller adressebuss tilhører kontrollbussen. Ola Edvart Staveli Side 16 av 16 Strinda videregående skole

Datamaskinens oppbygning

Datamaskinens oppbygning Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus

Detaljer

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby Internminnet Håkon Tolsby 22.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2og3) ROM Cache-minne 22.09.2014 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet. Vi

Detaljer

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 forelesning 2008 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Litt om datamaskinens historie og faglig basis Data, informasjon og kunnskap

Detaljer

Hvorfor lære om maskinvare*?

Hvorfor lære om maskinvare*? Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvare*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Må ha grunnleggende kjennskap til maskinvare for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se på grunnleggende

Detaljer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 forelesning 190906 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og

Detaljer

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 forelesning 2007 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 3: Digital logic level 3 Nivå 0: Digtalekretsar Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit

Detaljer

Datamaskinens oppbygning og virkemåte

Datamaskinens oppbygning og virkemåte Datamaskinens oppbygning og virkemåte Laboppgave Sasa Bakija, 08DAT Del 1: Setup BIOS 1. DELL Optiplex GX270 har en Intel Pentium 4 CPU med buss speed på 800 Mhz og klokkefrekvens på 2.80 Ghz. 2. Internminne

Detaljer

I dag. Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss

I dag. Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss 1 I dag Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss 2 3 Lagerhierarki 4 Minne type: Aksess 5 Minne type: Aksess Synkron / Asynkron Synkron Inn/ut lesing av data følgjer klokka

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oversikt. Systemprogramvare Operativsystemer Drivere og hjelpeprogrammer. To hovedtyper programvare

Læringsmål og pensum. Oversikt. Systemprogramvare Operativsystemer Drivere og hjelpeprogrammer. To hovedtyper programvare 1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 36 programvare Førsteamanuensis Alf Inge Wang Læringsmål Forstå hva systemprogramvare og applikasjonsprogramvare er Forstå hvordan

Detaljer

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM) Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

DRI 1001 250809 Datasystemer og informasjonssystemer

DRI 1001 250809 Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap Pensumstoff Kjos med flere (Innføring i IT), Kap. 1 DRI1001

Detaljer

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM) Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining

Detaljer

Del 1 Setup - BIOS Oppgaver: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en.

Del 1 Setup - BIOS Oppgaver: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Laboppgaver, GrIT - gruppe 9. Del 1 Setup - BIOS Oppgaver: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel(R) Pentium(R) D CPU 3.00GHz Den har en dual core ( som betyr

Detaljer

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning Knut Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and Akershus University College of Applied

Detaljer

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og

Detaljer

Hovedkort, brikkesett og busser

Hovedkort, brikkesett og busser Hovedkort, brikkesett og busser Håkon Tolsby 20.09.2015 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedkort Brikkesett Internbussen Systembussen Utvidelsesbussen 20.09.2015 Håkon Tolsby 2 Hovedkortet Engelsk: Motherboard

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Læringsmål for denne forelesningen

Detaljer

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!

Detaljer

Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash

Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash Hovedpunkter Kapittel 7 Minne Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash 2 Minne - generelt Minne teoretisk cellestruktur Generelt minne Hvert bit lagres

Detaljer

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB Del 1 Setup - BIOS I setup skal dere finne ut: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel Pentium D Processor clock speed: 3GHz Processor bus speed: 800 MHz Processor

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oversikt. Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin

Læringsmål og pensum. Oversikt. Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin 1 2 Læringsmål og pensum TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT Førsteamanuensis Alf Inge Wang Læringsmål Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner

Detaljer

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1) Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:

Detaljer

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU CPUens deler og virkemåte Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU CPUens deler og virkemåte Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP 4. januar 26 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: Denne leksjonen beskriver. Vi ser at en instruksjon utføres ved at den brytes ned til mindre og enkle handlinger; såkalte mikrooperasjoner.

Detaljer

Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte. TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse

Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte. TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse Mål Ha kjennskap til sentrale tekniske begreper Sammenligne ulike datamaskiner kunnskap

Detaljer

Del1: Setup: BIOS. 2. Hvor mye Internminne har den? 3GB DDR2

Del1: Setup: BIOS. 2. Hvor mye Internminne har den? 3GB DDR2 Del1: Setup: BIOS 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. CPUen er en Intel Pentium D, og har følgende tekniske egenskaper: Clock-speed = 3GHz Bus-speed = 800MHz ID =

Detaljer

Filer i Linux og Bourne-again shell

Filer i Linux og Bourne-again shell Filer i Linux og Bourne-again shell Filbegrepet En fil * er en grunnleggende lagringsenhet i et OS Brukes for alle data som: Lagres utenfor RAM (primærminnet) På permanente media (sekundærminne) Definisjoner

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Læringsmål for denne forelesningen

Detaljer

oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO

oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO oppgave 1 Hvorfor har vi operativsystemer? Portable programmer Enklere å programmere

Detaljer

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!

Detaljer

Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620.

Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620. Oppgave lab Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620. Søk etter denne maskinen på nettet. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og

Detaljer

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er: Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som

Detaljer

Tonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen

Tonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen Oppgave lab Tonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen pa forha nd. Det er en DELL Optiplex 620. Søk etter denne maskinen pa nettet. Alle

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines

Detaljer

Digital logic level: Oppsummering

Digital logic level: Oppsummering 1 Digital logic level: Oppsummering 2 Nivå 0: Digtalekretsar Ai Bi Ci-1 Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit Samansette komponentar Aritmetiske kretsar

Detaljer

INF3430/4431. Kretsteknologier Max. kap. 3

INF3430/4431. Kretsteknologier Max. kap. 3 INF3430/4431 Kretsteknologier Max. kap. 3 Kretsteknologier (Max. kap. 3) Programmerbar logikk kretser (PLD): Simple Programmable Logic Device (SPLD) Complex Programmable Logic Devices (CPLD) Field Programmable

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Nadine Pedersen GRIT Datamaskinen- kjenn din Mac

Nadine Pedersen GRIT Datamaskinen- kjenn din Mac Kjenn din Mac MacBook Pro 13,3 Retina MF840 Oppgave 1. Beskriv hvilke enheter som er koblet til datamaskinen, og det du kan finne ut om egenskapene deres. Bluetooth: Dette er en trådløs protokoll for å

Detaljer

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Hovedfunksjoner i et OS OS skal sørge for: Styring av maskinvaren Deling av maskinens ressurser Abstraksjon vekk fra detaljer om maskinvaren

Detaljer

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte «Fluency with Information Technology» Sixth Edition by Lawrence Snyder Oversatt av Rune Sætre, 2013 bearbeidet av Terje Rydland, 2015

Detaljer

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben Oppgave lab Del 1 Setup - BIOS 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel(R) Pentium(R) D CPU 3.00 GHz 800MHz

Detaljer

Definisjon av prosess

Definisjon av prosess Prosesser og tråder Definisjon av prosess Enkel definisjon: En prosess er et program som kjører på datamaskinen Mer presis definisjon: En prosess er en samling av ressurser som er nødvendige for å utføre

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et

Detaljer

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre INF2270 1/19

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Alf Inge Wang

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Alf Inge Wang 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Alf Inge Wang 2 Læringsmål og pensum Læringsmål Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå

Detaljer

Dagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser

Dagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser 1 Cache (repetisjon)

Detaljer

Oppgave 1 & 2: Først gå inn på «Min Datamaskin/ Computer» Høyreklikk på vinduet uten å være nær noen dokumenter o.l.

Oppgave 1 & 2: Først gå inn på «Min Datamaskin/ Computer» Høyreklikk på vinduet uten å være nær noen dokumenter o.l. Oppgave 1 & 2: Først gå inn på «Min Datamaskin/ Computer» Høyreklikk på vinduet uten å være nær noen dokumenter o.l. Klikk så på «Properties/ Egenskaper» Her ligger det info vedrørende hvilket Operativsystem

Detaljer

Dagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon)

Dagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Dagens temaer Cache (repetisjon) Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser

Detaljer

Tekniske krav. Installasjonsrekkefølge. Operativsystem og web-server. Maskinvare. .Net Framework 2.0. ASP.Net AJAX 1.0

Tekniske krav. Installasjonsrekkefølge. Operativsystem og web-server. Maskinvare. .Net Framework 2.0. ASP.Net AJAX 1.0 Tekniske krav Operativsystem og web-server Windows 2000 med IIS 5.0 eller høyere Windows 2000 Server med IIS 5.0 eller høyere Windows XP med IIS 5.0 eller høyere Windows 2003 Server med IIS 6.0 eller høyere

Detaljer

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram. Dagens temaer 1 Dagens Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre Sekvensiell

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Auka yting 3 Auka yting CPU 4 Parallellitet Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig

Detaljer

Del 2. Bak skallet. Avsette minne til et spesifikt OS Teste harddisk under oppstart Sette opp system logger

Del 2. Bak skallet. Avsette minne til et spesifikt OS Teste harddisk under oppstart Sette opp system logger Del 1 Setup - BIOS Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra oppstartsprogrammet i BIOS. Vi kan bruke Setup programmet til å kontrollere at maskinen kan

Detaljer

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 12 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til: 2 Dagens temaer Dagens 4 Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Design Flip-flop er av sekvensielle kretser Tellere Tilstandsdiagram og registre Sekvensiell Hvis

Detaljer

DEL 1 Setup BIOS Stian A. Johansen Terje Bratlie Espen Torås

DEL 1 Setup BIOS Stian A. Johansen Terje Bratlie Espen Torås DEL 1 Setup BIOS Stian A. Johansen Terje Bratlie Espen Torås 1: Hva slags CPU? - intel pentium CPU 3.20GHz Tekniske egenskaper? CPU SPEED: 3.2 GHz Busspeed: 800 MHz Prosessor ID: 0F64 L2 cache size: 4

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Bussar og busshierarki Tape Optical Bus 3 CPU og buss komunikasjon Tape Optical Bus 4 Buss linjer Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit 2 Adr/data

Detaljer

Kjenn din PC (Windows7, Vista)

Kjenn din PC (Windows7, Vista) Kjenn din PC (Windows7, Vista) Michael Moncrieff, Kristoffer Kjelvik, Ola Johannessen og Jarle Bergersen Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer.

Detaljer

Kjenn din PC (Windows vista)

Kjenn din PC (Windows vista) Kjenn din PC (Windows vista) Jeg har en Dell studio XPS 1640 Gå Inn på kontrollpanel Her velger dere først System and Maintenance og deretter System (System) 1. Prosessor: Intel Core 2 Duo P8600 prosessor

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer

INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer INF3430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker

Detaljer

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Innstillinger. Endre Personalia

Innstillinger. Endre Personalia Innstillinger Endre Personalia: Her kan du endre personlige innstillinger. Tilpass it's:learning: Her kan du tilpasse utseende og endre f. eks språk. Varsling: Du kan få varslinger tilsendt både på e-post

Detaljer

Programvareoppdateringer

Programvareoppdateringer Programvareoppdateringer Brukerhåndbok Copyright 2007 Hewlett-Packard Development Company, L.P. Windows er et registrert varemerke for Microsoft Corporation i USA. Informasjonen i dette dokumentet kan

Detaljer

JahtiJakt videobriller

JahtiJakt videobriller JahtiJakt videobriller Innhold Kapitel 1 - Pakken inneholder:... 1 Kapitel 2 - Funksjoner:... 3 Kapitel 3 - Instruksjoner... 3 3.2 - Starte enheten... 4 3.3 - Slå av enheten... 5 3.4 - Automatisk lukking...

Detaljer

Veiledning for Krets- og gruppesider.

Veiledning for Krets- og gruppesider. Veiledning for Krets- og gruppesider. For å hjelpe grupper og kretser som ønsker å komme på nett, men ennå ikke er det, tilbyr nå forbundet grupper og kretser egne nettsider. Nettsiden til gruppe og krets

Detaljer

Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design.

Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design. Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side 327-344 ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design. Flere teknikker for å øke hastigheten Cache 03.10.03 INF 103 1 Hvordan øke hastigheten

Detaljer

1. MSI fra Group Policy

1. MSI fra Group Policy Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag MSI fra Group Policy Jostein Lund 25.08.2012 Lærestoffet er utviklet for faget LO470D Programvaredistribusjon og fjerndrifting 1. MSI fra

Detaljer

Trinnvis oppgraderingsveiledning for Windows 8 KONFIDENSIELT 1/53

Trinnvis oppgraderingsveiledning for Windows 8 KONFIDENSIELT 1/53 Trinnvis oppgraderingsveiledning for Windows 8 KONFIDENSIELT 1/53 Innhold 1. 1. Oppsettprosess for Windows 8 2. Systemkrav 3. Forberedelser 2. 3. ESD 4. 5. Ren installasjon 6. 1. Tilpass 2. Trådløs 3.

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

Operativsystemer og grensesnitt

Operativsystemer og grensesnitt Operativsystemer og grensesnitt Ulike måter å bruke OS'et på Application Program Interface (API) Applikasjoner (ofte C-programmer) som f.eks. emacs, som bruker tjenestene i OS ved å kalle på funksjoner

Detaljer

Dagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache

Dagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel side 338-35 (gammel utgave). Mer om design av cache. Kort repetisjon er en spesiell type rask hukommelse som inneholder et subsett av det som

Detaljer

Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC

Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC Når du nå avslutter din skolegang i Sør-Trøndelag fylkeskommune, kan du få med deg Microsoftprogramvare som du har benyttet til odel og eie. Dette krever

Detaljer

Bruke DVD-RAM-plater

Bruke DVD-RAM-plater Denne håndboken inneholder et minimum av informasjon som er nødvendig for å bruke DVD-RAM-plater med DVD MULTI Drive under Windows XP. Windows, Windows NT og MS-DOS er registrerte varemerker som eies av

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Lager 2.1 2.2 Hard disc Tape storage RAM Module Optical disc Register bank Core memory 3 Ein-prosessor maskin 4 Lager og prosessor overordna Tape Optical

Detaljer

Tilgang til nytt skrivebord «KONTOR»

Tilgang til nytt skrivebord «KONTOR» Tilgang til nytt skrivebord «KONTOR» Oppstart fra PC: 1. Start maskinen på vanlig måte og logg inn som før på ASKIMNET slik du er vant til med det det gamle brukernavn og passord. 2. Gå i nettleseren (Internet

Detaljer

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Dagens tema Charles Babbage Datamaskinenes historie maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner kode kode Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Detaljer

Kjenn din PC (Windows 8.1)

Kjenn din PC (Windows 8.1) Kjenn din PC (Windows 8.1) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst

Detaljer

INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare

INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Velkommen til INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare eller Datamaskinen på tvers Motto: Hva er det egentlig som skjer? Ark 1 av 23 Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere

Detaljer

Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra

Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra Laboppgave Del 1 Setup - BIOS Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra oppstartsprogrammet i BIOS. Vi kan bruke Setup programmet til å kontrollere at maskinen

Detaljer

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU) 2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2

Detaljer

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen August 2005 1 Introduksjonskurset Målgrupper: Alle studenter som skal ta INF100 Andre

Detaljer

Grunnkurs i. Windows Utforsker. Nordre Land kommune IKT-avdelingen

Grunnkurs i. Windows Utforsker. Nordre Land kommune IKT-avdelingen Grunnkurs i Windows Utforsker Nordre Land kommune IKT-avdelingen - 2 - Fil- og mappehåndtering med Windows Utforsker Innholdsfortegnelse Introduksjon...- 3 - Generelt om filbehandling...- 3 - Filbehandling...-

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Hva er problemet? Styring av maskinvare og ressurser tilknyttet en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig Maskinvare, komponenter og programvare endres og forbedres

Detaljer

Huldt & Lillevik Lønn 5.0. Installere systemet

Huldt & Lillevik Lønn 5.0. Installere systemet Huldt & Lillevik Lønn 5.0 Installere systemet Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Installere Lønn 5.0... 3 Krav til maskin og operativsystem... 3 Forberede installasjonen... 3 Installere database...

Detaljer

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten Dagens tema Flere teknikker for å øke hastigheten Cache-hukommelse del 1 (fra kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Hvorfor cache Grunnleggende virkemåte Direkte-avbildet cache Cache-arkitekturer

Detaljer

Kjenn din PC (Windows7)

Kjenn din PC (Windows7) Kjenn din PC (Windows7) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og

Detaljer

Marius Rogndalen Karlsen, Informatikk Lab oppgave

Marius Rogndalen Karlsen, Informatikk Lab oppgave Marius Rogndalen Karlsen, Informatikk Lab oppgave Del 1 Setup BIOS Jeg var på gruppe med Anders Gjerløw og Gustav Due på laboppgaven. 1. Maskinen har en Intel Core 2 CPU 6600 @ 2.40GHz. Clock Speed på

Detaljer

Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT

Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT 2. Hvor mye Internminne har den? 3. Hvor

Detaljer

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen

Detaljer

en komplett kopi av harddisken sånn! Med en kopi av Windows og programmene dine kan du få i gang pc-en igjen hvis den blir ustabil eller ikke starter.

en komplett kopi av harddisken sånn! Med en kopi av Windows og programmene dine kan du få i gang pc-en igjen hvis den blir ustabil eller ikke starter. sånn! Med en kopi av Windows og programmene dine kan du få i gang pc-en igjen hvis den blir ustabil eller ikke starter. dette trenger du Ekstern harddisk, dvd-er eller tilgang til en NAS. utgifter Ingen

Detaljer

Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP)

Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP) Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP) 1: Hva slags prosessor har maskinen? Maskinen min har en «Pentium 4 CPU 3.00Ghz»prosessor. 2: Hvor mye minne har den. Maskinen min har

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 11. desember 2003 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX arkitektur SOLICARD ARX LCU oppkoblet via Internet Eksisterende nettverk SOLICARD ARX AC SOLICARD ARX

Detaljer