Innovasjon Norge. Referat Drømmeløftet. Kulturell og kreativ næring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innovasjon Norge. Referat Drømmeløftet. Kulturell og kreativ næring"

Transkript

1 Innovasjon Norge Referat Drømmeløftet Kulturell og kreativ næring

2 Kulturell og kreativ næring Referat fra drømmeløft- debatten Drømmeløftet er Innovasjon Norges dugnad for innovasjonspolitisk debatt. Formålet er å hente inn kunnskap, erfaringer og forslag av relevans for fremtidig politikkutforming fra mange ulike aktører. Vi vil publisere en rekke referater, notater og rapporter som er basert på denne prosessen. Med mindre det går klart frem er meningene, analysene og forslagene som kommer frem eksempler på hva deltakerne har spilt inn. Disse vil ikke alltid være i samsvar med det Innovasjon Norge anbefaler. Denne rapporten baserer seg på innspill fra næringen og på innspill fra de som jobber innen feltet. Rapporten er strukturert slik at den først tar for seg resultatene fra selve arrangementet Drømmeløftet Kultur den 24. mars 2015, som var et samarbeid mellom BI:Centre for Creative Industries, Norsk Kulturråd og Innovasjon Norge. Så presenteres tematikk, utfordring og status på området, før vi basert på innspillene foreslår tiltak som kan bidra til å nå målene. INNHOLD 1. Innledning s Sammendrag s Presentasjon av Drømmeløftet Kultur s Presentasjon av tema og konkret utfordring s Status på området s Innovasjonspolitiske tiltak som kan bidra til å nå målene s Hva Innovasjon Norge kan gjøre for at vi når målene s. 13 A. Eksiterende tiltak i Innovasjon Norge og hos samarbeidspartnere s. 13 B. Ny bruk av eksisterende tjenester og mulige nye s. 15 1

3 1. INNLEDNING Det er et stort behov for å finne nye utviklingsområder som oppmuntrer til kreativitet og innovasjon i jakten på inkluderende, rettferdig og bærekraftig vekst og utvikling i dagens samfunn. Kultur er en pådriver for utvikling, og det er den kulturelle og kreative næringen som her leder an. Næringen fortsetter å vokse som sektor og viser seg å være viktig både i seg selv og som innsatsfaktor i andre næringer, og derfor for økonomien i sin helhet. Næringen er ikke bare anerkjent for sin egenverdi, men også i økende grad for rollen den har som produsent av kreative ideer. Kreative ideer er en viktig ingrediens i både produkt- og prosessinnovasjon, som er driver for teknologisk endring, som i sin tur bidrar til vekst. Kulturell og kreativ næring har blitt viktig for økonomisk velferd og mange eksperter taler for at næringen er en nøkkel for fremtiden. Det å operere med kulturell og kreativ næring eller creative industries som en samlesekk for en bestemt næring, er en relativt ny oppfinnelse. Den britiske kartleggingen av creative industries i 1998 var den første av sitt slag, og siden funnene var overraskende, fulgte det ene landet etter det andre opp med egne kartlegginger. I alle land viste det seg at sysselsettingsveksten var betydelig høyere her enn i andre næringer. Den kulturelle og kreative næringen inneholder kultur- og mediesektoren pluss arkitektur, design og reklame. I noen land ble software også inkludert. I Norge ble creative industries kalt kulturnæringer, og Østlandsforskning målte dem for første gang i Mønsteret var det samme her som i de andre landene. Software inngår ikke i den norske kulturnæringen, ellers er bransjene omtrent de samme som i Storbritannia i 1998 og i den nye EU- kartleggingen i 2014: Bokbransjen, aviser og magasiner, musikk, utøvende kunst (performing arts; teater, opera, ballett, orkester og festivaler), TV, film, radio, spill, det visuelle feltet (visual arts; kunst, design, gallerier og museer), arkitektur og reklame. Når det gjelder begrepsbruken beveger vi oss sakte men sikkert bort fra kulturnæring og nærmer oss Danmark og Storbritannia, som benytter seg av cultural and creative industries eller kun creative industries. Næringen består av både levebrødsbedrifter og bedrifter med ambisjoner. I denne rapporten vil vi konsentrere oss om bedrifter med vekstambisjoner. Det satses stort på kulturell og kreativ næring i EU med Creative Europa og andre viktige statlige virkemidler og program. Statssekretæren for kultur, media og sport i Storbritannia, Sajid Javid, uttalte seg nylig om næringens potensial til et engelsk magasin: «UK's Creative Industries are recognized as world leaders around the globe, and the figures show that they continue to grow from strength to strength. They are one of our most powerful tools in driving growth, outperforming all other sectors of industry and their contribution to the UK economy is evident to all. The Creative industries in the UK generate 8.8 million per hour!» DeZeen Magazine I Norge har vi et høyt produksjonsvolum innen kulturell og kreativ sektor og en solid offentlig grunninvestering som sikrer både bredde og mangfold. Dette gir Norge et stort, men til nå uutnyttet konkurransefortrinn. Spørsmålet er hvordan vi skal få produktene ut i markedet og hva som må til for å skape økt vekst innen kulturell og kreativ sektor. Hvilke grep må vi som nasjon ta for å nyttiggjøre oss dette store potensialet? 2

4 2. SAMMENDRAG Det er over 10 år siden kulturell og kreativ næring for første gang ble kartlagt i Norge. Mye har skjedd i løpet av denne tiden. Tydeligere enn noen gang dokumenteres det nå at kulturell og kreativ sektor er viktig for fremtiden. Sektoren er et lokomotiv i europeisk økonomi og står for 4,2 % av EU sin BNP (Creating Growth: Measuring Cultural and Creative Markets in the EU, 2014). Den er tredje største sektor i EU og gir arbeid til 2.5 ganger flere enn bilindustrien og 5 ganger flere enn telekommunikasjonssektoren. Næringen har den yngste arbeidsstyrken av alle næringer og betraktes nå som en del av løsningen på Europas økonomiske fremtid. I årene som kommer må vi ruste Norge for fremtiden ved å satse på nye næringer. Med et stort omstillingsbehov både i privat og offentlig sektor vil behovet for kreativ kompetanse øke i tiden fremover. Vi har et betydelig kulturelt og kreativt potensiale i Norge, med mange kunstnere, kreative profesjoner og bedrifter. Likevel klarer Norge ikke å utnytte cross- sector innovasjoner mellom kreativ næring og øvrig næringsliv. Norsk merkevare er også i ferd med å styrkes og norsk arkitektur, litteratur, musikk og design blant flere bidrar til det. Det er likevel betydelig å gå på når det gjelder å benytte kulturell og kreativ næring i profileringsarbeidet. Det har kommet mange innspill underveis gjennom Drømmeløfteprosessen. Norge har et velutviklet og pengesterkt virkemiddelapparat, men mange stiller spørsmålstegn ved om pengene brukes riktig og om innovasjonssystemet tar nok risiko slik at det løfter fremtidens suksesshistorier. Det er stort behov for økt forretningskompetanse, risikokapital og oppfølging over tid. Dessuten må vi begynne med begynnelsen og satse på kunst og kreativitet tidlig i læringsprosessen. Undersøkelser UNESCO har gjort viser at dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barns kreativitet, selvtillit og trivsel i skolen. Dette er strategiske valg for fremtiden. I Drømmeløfterapporten for kulturell og kreativ næring foreslår vi fire innovasjonspolitiske tiltak: (1) Integrere kulturell og kreativ næring i den overordnede innovasjonspolitikken (2) Satse på de unge og bidra til at norsk utdanning stimulerer til kreativitet og innovasjon (3) Gjøre det lettere å investere i en tidlig etableringsfase og lettere å ansette medarbeidere (4) Utvikle en tydelig eksportstrategi for kulturell og kreativ næring Vi i Innovasjon Norge må ta våre virkemidler nøyere i ettersyn for å se om de er skreddersydd for å fremme innovasjon i en digital tid. Innovasjon Norge kan gjøre følgende for å nå målene: (1) Fjerne språklige barrierer og sette kriterier som gir mening for våre kunder (2) Bidra med kompetent kapital gjennom eksisterende og nye ordninger (3) Utnytte potensialet til kulturell og kreativ næring i merkevarebygging av Norge (4) Lage en langsiktig nasjonal strategi for kulturell og kreativ næring Kulturell og kreativ næring har viktige kjennetegn, som på mange områder skiller den fra øvrig næringsliv. I kartlegginger av næringen fokuserer man på økonomiske faktorer som verdiskaping, sysselsetting og lønnsomhet, men kreativ næring er mye større enn dette. Næringen har mange kjennetegn som gjør at den er en fremtidsnæring. Den er; Profileringssterk; Kunnskapsbasert; Tidlig digitalisert; Bærekraftig og grønn; Meningsbærende for skapere og publikum/konsumenter; Bidrar til offentlighetens infrastruktur, demokrati og ytringsmangfold; Ung og urban = fremtiden (Prof. Gran på Drømmeløftet Kultur). Målsettingen for fremtiden bør være å skape et Norge med meningsfylte, miljøvennlige og kunnskapsbaserte næringer. Kulturell og kreativ næring kan bidra til det. 3

5 3. PRESENTASJON AV DRØMMELØFTET KULTUR Salen kokte da over 150 deltakere inntok Innovasjon Norges kantine for å være med på Drømmeløftet Kultur den 24. mars Bak stod BI:Centre for Creative Industries (BI:CCI), Norsk Kulturråd og Innovasjon Norge. Søkelyset var på hvordan kulturell og kreativ næring kan bidra til både vekst og arbeidsplasser - og til utvikling av nye, innovative løsninger på de utfordringene som bedrifter og samfunn nå står overfor. Statssekretæren i Kulturdepartementet Bjørgulv Vinje Borgundvaag og statssekretæren i Nærings- og fiskeridepartementet Dilek Ayhan hadde først en åpen dialog, før panelet inntok scenen. Her deltok forfatter og gründer av Lean Business Yngve Dahle, spillgründer Kim Daniel Arthur og direktør i Music Norway Kathrine Synnes Finnskog. Direktør for Gründere og oppstarts bedrifter Bård Stranheim åpnet, professor Anne- Britt Gran fra BI:CCI hadde den faglige innledningen og oppsummeringen. Panel og debatt var moderert av undertegnede, Margit Klingen Daams, som leder satsingen på kulturell og kreativ næring i Innovasjon Norge. «Det er for første gang grunn til optimisme», var Anne- Britt Grans åpningsord. Den nyeste kartleggingen Creating Growth: Measuring Cultural and Creative Markets in the EU som ble lansert 2. desember 2014, viser oppsiktsvekkende resultater. Kulturell og kreativ næring er den tredje største sektor i EU når det gjelder sysselsetting. Den er 2,5 ganger så stor som bilindustrien og har en årlig omsetning på milliarder Euro. Næringen har den yngste arbeidsstyrken av alle næringer og betraktes nå som en del av løsningen på Europas økonomiske fremtid. Der andre næringer opplever nedgang i krisetider står kulturell og kreativ næring for vekst. Gran presiserte at hovedutfordringen for næringen er institusjonelle forhold i norsk næringsliv og i det offentlige virkemiddelapparatet. Hun kalte det MVN; mentalitet, verdier og normer. I Norge er ingeniør- og siviløkonommentaliteten sterk, og den kreative næringen betraktes ofte som litt hobby- og underholdningsaktig, uten økonomisk relevans. «Vi må jobbe med en holdningsendring her, slik at vi øker forståelsen for denne sektorens betydning for innovasjon, sysselsetting og vekst», sa Gran. 4

6 Kulturell og kreativ næring har viktige kjennetegn, som på mange områder skiller den fra øvrig næringsliv. I kartlegginger av den kreative næringen fokuserer man på økonomiske faktorer som verdiskaping, sysselsetting, lønnsomhet, men kreativ næring er mye større enn dette. Næringen kjennetegnes ifølge Gran av at den er:! Profileringssterk; kunst, design, arkitektur, museer, litteratur og film blir identifisert med nasjoner og byer og kan strategisk brukes til å profilere disse.! Kunnskapsbasert; næringen har høy andel sysselsatte med formell utdannelse og spisskompetanse innen områder som teknologi, ulike håndverk, design og kreativitet.! Tidlig digitalisert; musikkbransjen, forlagsbransjen, pressen, film- og spillbransjen er blant de første og mest gjennomgripende digitaliserte bransjene. De har bred erfaring med den intensive globaliseringen som digitaliseringen innebærer, ikke minst på eksportsiden når produktene blir filer, kan de sendes rett ut i den globale skyen.! Bærekraftig og grønn; denne næringen er blant de grønneste og mest bærekraftige, de forurenser lite og er konsentrert i storbyene, noe som i seg selv er bra for miljøet.! Meningsbærende for skapere og publikum/konsumenter; for svært mange mennesker har produktene og tjenestene fra disse bransjene en meningen- med- livet- dimensjon.! Bidrar til offentlighetens infrastruktur, demokrati og ytringsmangfold; mediene og litteraturen er historisk sett selve stammen i offentligheten suppleres og utfordres i dag av sosiale medier.! Ung og urban = fremtiden; som det går fram av EU- kartleggingen sysselsetter disse bransjene flest unge mennesker og lokaliseringen av de kreative næringene er i byene. Byene er også fremtidens mest bærekraftige steder (smart cities). Det kom frem mange viktige poeng under debatten på Drømmeløftet Kultur, både fra salen og fra panelene, og disse kan overordnet deles inn i tre hovedpoeng: (1) Det første er avklaringen av begrepsbruken rundt levebrødsbedrift versus kulturelt entreprenørskap, en debatt som har pågått lenge. Det ikke er noen motsetning mellom levebrødsbedrifter for kunstnere på den ene siden og kulturelle entreprenører som har ambisjoner om å skape noe skalerbart på den andre siden, men vi trenger likevel ulike virkemidler for de to gruppene for å forløse potensialet og fremme vekst og nyskaping. Som statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag slo fast, alle kunstnere trenger ikke å være entreprenører også. Men om kunstnere skal styrke sin kunstnerøkonomi, bør de likevel forstå mekanismene som regulerer det markedet de virker i, slik at flere kan leve av det de skaper. Behov for kompetanse i forretningsutvikling er noe annet enn det å utvikle virkemiddelapparatet for kulturelt entreprenørskap. Dette skillet skal Kunnskapsverket ta hensyn til når de kartlegger behov og virkemidler i kulturell og kreativ næring. Kunnskapsverket skal også se på hvordan våre nordiske naboer jobber med sektorvirkemidler, sier Borgundvaag. Nærings- og fiskeridepartementets rolle er å arbeide for størst mulig samlet generell verdiskaping i norsk økonomi, sa statssekretær Dilek Ayhan. Hun var tydelig på at denne regjeringen har gründerskap i fokus og presiserte at kulturnæringen møter mange av de samme utfordringene som andre næringer; kompetanse, forskning og eksport. De er klar over hvor tøft det er å bygge noe nytt og ønsker å gi en boost til den kreativiteten som finnes rundt i landet, men Ayhan presiserte at kulturnæringen bør behandles som alle andre næringer gjennom en generell næringspolitikk. (2) Behovet for risikokapital for næringen er et annet hovedpoeng fra Drømmeløftet Kultur. Kulturell og kreativ næring har mange av de samme driverne som bidrar til vekst innen kunnskapsøkonomien. I mange land er investeringer i immaterielle verdier, som for eksempel ulike former for kunnskapskapital, nå viktigere for verdiskapingen enn tradisjonelle investeringer. 5

7 I norsk næringslivskultur er ikke kulturell og kreativ næring sett på som «ordentlige næringer» enda, man rakker ned på kulturentreprenører og betrakter driften lite ambisiøs og lite profesjonell. Dette er en av grunnene til at vi i Norge ikke investerer i næringen, og det viser også nyere undersøkelser. Vi ligger lavere enn i de fleste andre OECD- land og har en jobb å gjøre med å synliggjøre potensialet i og behovet for økt investering i kulturell og kreativ virksomhet. Som Borgundvaag nevner, med henvisning til Produktivitetskommisjonens første rapport, skiller Norge seg fra andre land ved at både privatpersoner, venturefond og en del institusjonelle investorer ser ut til å velge bort investeringer i nye bedrifter, til fordel for blant annet eiendom. Vi investerer spesielt mye i eiendom, betydelig mindre i tankekraft, kreativitet og innovasjon. I tillegg må samfunn og næringsliv få større forståelse av kreativitet som innsatsfaktor i økonomisk vekst, sa Borgundvaag. Dette støtter også panelet på Drømmeløftet mote, møbel og interiør som ble arrangert 26. mars. Her gikk tilbakemeldingene blant annet på helheten i verdikjeden og på hvor viktig gode rollemodeller er. Et av rådene var å utvikle virkemiddelapparatet og skape bedre verktøy slik at det blir lettere å jobbe med de internasjonale vekstbedriftene. Norge mangler virkemidler som kan ta bedriftene ut i verden, og bedriftene, klyngene, virkemiddelapparat og politikere trenger kompetanseheving i hele verdikjeden. (3) Et tredje og siste hovedpoeng er behovet for forretningsmessig kompetanse. Som Dilek Ayhan sa, kultur kan være «big business». Arkitektur, spill, musikk - kulturell og kreativ næring har gode konkurransefortrinn og potensialet for kommersialisering er stort. Kim Daniel Arthurs spillselskap Playfish ble solgt for 2,4 milliarder norske kroner i 2009 og Jo Nesbø solgte bare i fjor bøker på engelsk for over 60 millioner kroner, men med en svensk agent. Nye forretningsmodeller og endrede konkurransebilder krever omstilling, som for eksempel strømmetjenester som Spotify, men det er nettopp i slike overgangsfaser det skjer store innovasjoner. Og det er her vi trenger å tilby eksperthjelp og kompetanse for å løfte næringen, presiserte Ayhan. Kulturdepartementet ser et kjempepotensial i kulturell og kreativ næring. Som Borgundvaag poengterte, vi er fremst i verden på digital kulturkonsumpsjon og Norsk musikkbransje har skapt en digital økonomi som andre ser til. Vi brukte nesten 2 milliarder på dataspill i Den norske musikkbransjen omsatte for 3,7 milliarder kroner i 2013, inkludert salg av innspilt musikk, inntekter fra konsertvirksomhet, vederlag og opphavsrettslige inntekter samt eksport. Dette er en økning på 18 % fra året før. Kulturnæringen og kunstnerisk sektor har kreativitet, noe norsk økonomi trenger nå. Kreativ kompetanse er avgjørende for både offentlig og privat innovasjon, og investeringer i immaterielle verdier er i mange land viktigere enn andre verdier. «Dette må også norsk økonomi ta innover seg», sa Borgundvaag. Panelet ved Kathrine Synnes Finnskog, Kim Daniel Arthur og Yngve Dahle hadde mange konkrete innspill. Her er en oppsummering, som også inkluderer innspill fra salen:! Virkemidler: Det er behov for flere virkemidler som styrker de kreative selskapene, dagens virkemidler er ikke i tråd med næringen. «De tilskuddsordningene som finnes er ganske gode, men det finnes fortsatt ingen virkemidler for å bygge en industri rundt kreative produkter. Vi selger råvarer direkte ut av landet og foredler veldig lite i Norge. Dette fører til lav kompetanseoverføring, dårlige inntekter og fare for talentflukt. Det er ett, ett, globalt marked.» (Kathrine Synnes Finnskog)! Kompetanse: Kompetanseheving på det forretningsmessige for næringen er viktig. «Langsiktig mentoring og oppfølging over tid med hensyn til å skape sin egen bedrift, ikke bare et enkeltstående kurs, har en bedre effekt.» (Yngve Dahle) 6

8 ! Investering: Det er behov for nye typer virkemidler for investering i kulturell og kreativ næring. «Det er vanskelig å lage en prognose av en internasjonaliseringsprosess innen kulturell og kreativ næring, som man kan gjøre for fiskerinæringen. Konvensjonelle investeringsformer blir derfor irrelevante. Vi trenger noen grep på finansieringssiden i Innovasjon Norge.» (Yngve Dahle) «Ta litt risiko, det må vi alle gjøre, tenk så mye vi kunne skapt hvis alle var med på crowdfunding!» (Kim Daniel Arthur)! Utdanning: Kreativ kompetanse er ytterst viktig for å stå sterkt i fremtidens Norge. «Vi må satse på etterutdanning av næringen og bredde i utdanningen, ikke bare spisse mot realfag.» «Alle har vi et stort ansvar for å få ungene våre til å tenke større og drømme. De skal ut i verden, være tøffe og ta risiko.» (Kim Daniel Arthur)! Erfaring: Konkret erfaring fra næringslivet skaper de beste entreprenørene. «Næringslivet må tettere inn i utdanningen, som for eksempel med praksisplasser.» (Kathrine Synnes Finnskog)! Samarbeid: Tenk kreativt i forhold til samarbeid. «Den svenske regjeringen har samarbeidet om en Eksportpris. På denne måten stimulerer og motiverer de til at flere vil investere og jobbe innen musikkbransjen.» (Kathrine Synnes Finnskog) «Skap test- clustere med alle elementene i verdikjeden og se effekten av å sitte sammen og skape.» (Yngve Dahle)! Konseptuell tankegang: Helhetlig konseptuell tenkning er fremtiden. «Våre merkevarer ute bygger på kulturelle ikoner, men er fortsatt en uutnyttet ressurs. Linken til Norge er uklar og vi tenker ikke nok i bredden ikke én film, men film, attraksjon og produkter.» (Reidar Fuglestad)! Holdningsendring: Kultursektoren må bli dyktigere til å formidle sitt eget potensiale. I tillegg må vi endre våre holdninger, bli mindre boksete, mer sektoroverskridende og departementsoverskridende. «Nå som drømmeløftet er ferdig kommer drømmehoppet»! Kim Daniel Arthur 4. PRESENTASJON AV TEMA OG KONKRET UTFORDRING Kultur som kilde til økonomisk utvikling er anerkjent i internasjonale studier og praksis. Kulturens tverrfaglige natur, dens nære tilknytning til sosiale og økonomiske sektorer og dens rolle for stimulering av sosial, menneskelig og økonomisk utvikling er godt synlig i internasjonale agendaer, dokumenter og forskrifter. Med disse faktorene for øye er det viktig å jobbe strategisk med den fremtidige rollen som kulturell og kreativ næring kan innta for økt sysselsetting og økonomisk vekst i Norge. Det er et uttalt ønske fra regjeringens side å legge til rette for lønnsomhet og vekst i kulturell og kreativ næring. Når man skal bidra til vekst innenfor en bransje er det essensielt å forstå verdikjeden. De siste årene har det skjedd store strukturelle endringer som påvirker de eksisterende forretningsmodellene til de ulike leddene i verdikjeden, men vi vet fremdeles for lite om hva som driver utviklingen innenfor de 11 bransjene som utgjør kulturell og kreativ næring. Hvor trenger gründeren investering? Vi har sett på verdikjeden som en lineær modell i lang tid. Se modell 1.0 under. 7

9 Verdikjede 1.0 Kulturell og kreativ næring opererer på en noe annen måte enn tradisjonelt næringsliv, og verdikjeden kan mer presist beskrives som sirkulær, se modell 2.0 under. Det skapende leddet i verdikjeden er et utgangspunkt for mange. Her er mye ivaretatt gjennom Kulturrådets virkemidler. Men dette er kun et ledd av mange som skal virke sammen. De fleste bedrifter har også behov for investering av kunnskap og kapital både i produksjonsfasen og i formidlings- og distribusjonsfasen. Verdikjede 2.0 (Kulturdepartementet 2015) En av regjeringens hovedmål er å bidra til økt verdiskaping, men hva er egentlig verdiskaping og hvordan måles denne? I Innovasjon Norge definerer vi begrepet på denne måten: verdiskaping = driftsresultat + lønnskostnader. Denne definisjonen er i tråd med ledende analyser av verdiskaping innenfor flere næringer. Det er en ren økonomisk definisjon og den fanger derfor ikke i tilstrekkelig grad opp verdiskaping som helhet, dette er en utfordring for Innovasjon Norge. Det er et uttalt behov for å finne flere måleparametre for verdiskaping enn omsetning og antall ansatte, og en forståelse for at verdi kan være mer enn av økonomisk art. «Cultural industries are increasingly becoming important components of the modern economy and knowledge- based society due to their impact on the enrichment of development. The culture sector generates two types of impacts: non- economic and economic. The non- economic impacts that cultural industries have on social development can be seen in the field of social cohesion and integration of marginalised groups (Council of Europe, 1998; Matarasso, 1997); building of a new value system (Ingelhart, 2000); affirmation of creativity, talents and excellence (Throsby, 2001; UN, 2010b); development of cultural diversity, national identity and the identity of different cultural groups (UNESCO,2005b; Herrera,2002; Throsby, 2001); and facilitating creativity and innovation (ABS, 2001; Cox, 2005; Potts and Cunningham, 2008; Bakhshi et al., 2008).» Measuring the Economic Contribution of Cultural Industries, UNESCO 2009 Vi stiller alt for sjelden spørsmålstegn ved hva økonomisk vekst egentlig er. I dag er det fortsatt det statistiske tallet brutto nasjonalprodukt (BNP) som måler den økonomiske veksten i vårt samfunn. BNP er et tall som i teorien skal måle verdiskapningen i et land i løpet av ett år. Men tallet er ikke nødvendigvis et godt måltall. Det ble utviklet under den store depresjonen i USA på tallet av Simon Kuznets. Siden da har begrepet dannet grunnlaget for alt av politiske og økonomiske beslutninger i verden. Men et høyt BNP- tall betyr ikke nødvendigvis at ting går på skinner i en økonomi. Tallene kan være svært misvisende og gi deg et feilaktig inntrykk av hvordan en økonomi og et samfunn utvikler seg. 8

10 Det måler aktivitet over en gitt periode, ikke hvor høy kvalitet eller bra noe er på et gitt tidspunkt. Det vil altså vise at man har økonomisk vekst hvis man sprenger en by og bygger den opp igjen til slik den var fra før av. Det er flere land som har utforsket mulighetene for nye alternative målesystemer for verdiskaping. Butan lanserte allerede i 1972 Gross National Happiness (GNH) som filosofi og alternativ til GDP med fokus på «Development with Values». Som beskrevet bidrar kulturell og kreativ næring betydelig til både til økonomiske og ikke- økonomiske verdier i et samfunn både til vekst og arbeidsplasser og til utvikling av nye, innovative løsninger på de utfordringene som bedrifter og samfunn står overfor. Dessuten blir tradisjonelle næringer mer innovative og konkurransedyktige når de samarbeider med kreative selskaper, noe som kalles cross- sector innovation. Modellen under er vist i rapporten The impact of culture on creativity: A Study prepared for the European Commission fra 2009, og synliggjør sammenhengen og strømningene mellom de ulike sektorene. Det er viktig å erkjenne at grensene mellom næringsliv, vitenskap og teknologi stadig blir mer utydelige. Det samme gjelder for grensene mellom forbruk, forskning, utvikling og produksjon. Dette innebærer at innovasjon i dagens økonomi ofte er et resultat av samarbeid, bruk av ny teknologi og bruk av kreativitet i utviklingen av nye produkter og tjenester. Kreative mennesker og bedrifter fra den kulturelle og kreative næringen bør bli sett på som partnere i jakten på innovasjon. 5. STATUS PÅ OMRÅDET I 1998 kom den aller første kartleggingen av kreative bransjer, fra Department of Culture, Media and Sport (DCMS) i England, - Creative Industries Mapping Document. Dette var første gang man forsøkte å definere, skille ut og måle en kreativ næring, på samme måte som man måler fiskeri- eller oljenæringen. Definisjonen tok utgangspunkt i bransjer der individuell kreativitet og copy right sto sentralt. Det kom som en overraskelse at den kreative næringen var så stor og at sysselsettingsveksten var større enn i de fleste andre næringer dette vakte andre lands interesse. Ved neste måling i 2001 konstaterte kulturministeren følgende i forordet: «The creative industries have moved from the fringes to the mainstream». Østlandsforskning kartla kulturnæringen for første gang i Norge i Ni bransjer ble innlemmet i kartleggingen i Norge: trykte medier, musikk, film, foto og spill, utøvende kunst, arkitektur, design, TV og radio, annonse og reklame, og kulturarv. Kulturnæringen ble her definert snevrere enn creative industries, mer sektorspesifikt, derfor begrepet «kulturnæringen» fremfor «kreative bransjer». 9

11 Kulturnæringen var likevel nesten like stor som verkstedindustrien og over dobbelt så stor som jordbruk og skogbruk i Norge. Spesielt gruppen utøvende kunst hadde høy sysselsettingsvekst. Kartleggingen overrasket, og fikk betydelig medieomtale, men den fikk ingen reelle næringspolitiske eller praktiske konsekvenser. I den siste kartleggingen av kulturnæringen i 2011, fra Menon og Perduco kultur, finner vi den samme tendensen, både sysselsettingsvekst og verdiskapingsvekst - med unntak av reklame, som ble rammet av finanskrisen. Ingen har foreløpig sagt eller ment at the creative industries have moved from the fringes to the mainstream» i Norge. Rett før jul i 2014 kom den første målingen av kulturell og kreativ bransje i alle 28 EU- land, Creating Growth measuring cultural and creative markets in the EU, utført av Ernst & Young (nå EY). Undersøkelsen viser at bransjen er et lokomotiv i europeisk økonomi med en årlig omsetning på milliarder Euro. Næringen står med andre ord for 4,2 % av EU sin GDP og sysselsetter 7 millioner mennesker i EU- landene. Bransjene som ble kartlagt er: bokbransjen, aviser og magasiner, musikk, utøvende kunst (performing arts), TV, film, radio, spill, det visuelle feltet (visual arts både kunst, design og museer), arkitektur og reklame. Disse bransjene utgjorde til sammen den tredje største sektoren i EU med hensyn til sysselsetting, og det til tross for at kun salgsleddet i verdikjeden er med. Det er bare byggebransjen og næringsmiddelindustrien som sysselsetter flere. Den kreative næringen har også klart seg bedre gjennom finanskrisen enn andre næringer, med en årlig sysselsettingsvekst på 0,7 prosent. I tillegg sysselsetter denne næringen flest unge mennesker (15-29 år) av alle næringer i EU, nesten 20 prosent. BI:Centre for Creative Industries og Menon Business Economics arbeider nå med en ny kartlegging av den kreative næringen i Norge basert på regnskapstall fra 2013, som skal være ferdig høsten I tillegg til disse kartleggingene var det spesielt to teoretiske bøker som kom til å påvirke både diskursen og kulturpolitiske aktører. Det første verket var Pine and Gilmores verk fra 1999 The Experience Economy, som la vekt på opplevelsesdimensjonen ved enhver vare det være seg en bil eller en servicehandling. Denne teorien kom til å gi typiske opplevelsesbransjer et løft, deriblant dem kultursektoren, siden opplevelsen der allerede var en del av kjernevirksomheten. I Sverige har man inntil ganske nylig omtalt kulturnæringer for nettopp opplevelsesnæringer. I 2002 kom Richard Floridas bok The Rise of the Creative Class: And How it s transforming work, leisure, community and everyday life. Her var et hovedpoeng at byer/regioner med stort innslag av den kreative klasse blant dem kunstnere og homofile var mer økonomisk vellykkete enn de med lite innslag av den kreative klassen. Det lokale floridapatrioter glemte eller overså i Norge, var at de byene og regionene Florida skrev om, var befolket med millioner, ikke et par (ti- )tusen innbyggere. Den kreative klassen trekker til store tett befolkede områder. Virkningshistorien av Floridas bok i Norge er betydelig, og den har langt på vei endret en lokal kulturpolitisk retorikk i næringsretning. Florida og det sagnomsuste Guggenheim- museet i Bilbao har vært medvirkende årsaker til kulturhusboomen vi har sett i Norge de siste årene. Kulturdepartementet har de siste årene innsett at kunnskapsgrunnlaget for kulturelle og kreative næringer er for dårlig. Den rødgrønne regjeringen gikk inn for å opprette et eget kunnskapssenter, og den blå regjeringen fulgte opp dette tiltaket og doblet budsjettet. I 2014 ble senteret tildelt Kunnskapsverket ved Høgskolen i Lillehammer, med en økonomisk ramme på 25 millioner for perioden I tillegg opprettet Kulturdepartementet et nytt forskningsprogram KULMEDIA i Forskningsrådet, med en ramme på 75 millioner kroner. Programmet har et spesielt fokus på økonomiske og teknologiske endringer (digitalisering) i kultur- og mediesektoren. Den første utlysningen på 45 millioner kroner var i februar i år med tildeling i juni. Dette er den aller største kunnskapssatsingen i Kulturdepartementets historie. 10

12 6. INNOVASJONSPOLITISKE TILTAK SOM KAN BIDRA TIL Å NÅ MÅLENE I årene som kommer må vi ruste Norge for fremtiden ved å bygge andre næringer som kan vokse når veksten i oljesektoren gradvis avtar. Med et stort omstillingsbehov både i privat og i offentlig sektor vil behovet for kreativ kompetanse øke i tiden fremover. Vi har et betydelig kulturelt og kreativt potensiale, store rikdommer og mangfold av ideer, kunstnere, og kreative mennesker. Norsk merkevare er i oppsving og norsk arkitektur, musikk og design er noen av mange næringer som er verdensledende. Men vi klarer ikke å høste dette store potensialet til fulle for å bidra til norsk økonomi og samfunn som helhet. Målsettingen for fremtiden bør være å skape et Norge som stimulerer og oppmuntrer til kreativitet og bidrar til at mennesker, samfunn, institusjoner og bedrifter bygger på kulturbasert kompetanse som basis for samfunnsmessig og økonomisk utvikling. I Storbritannia er de klare på målene fremover: «Government is determined to continue its support for this most dynamic of sectors as part of our long- term economic plan. The tax reliefs we've got in place and are extending to Children's TV and orchestras have been instrumental in attracting inward investment, and are part of broad package of measures designed to ensure the continued success of the creative industries.» Statssekretæren for kultur, media og sport i Storbritannia, Sajid Javid, til DeZeen Magazine Basert på Drømmeløftet Kultur, samt forskning og arbeid i og for næringen gjennom en årrekke, vises det til følgende fire hovedpunkter: (1) INTEGRERE KULTURELL OG KREATIV NÆRING I DEN OVERORDNEDE INNOVASJONSPOLITIKKEN. Innovasjonspolitikken har tradisjonelt utviklet seg som en blanding av vitenskap, teknologi og industriell politikk. Retningslinjer for innovasjon bør utvikles gjennom å anerkjenne det tverrsektorielle og tverrfaglige aspektet ved kreativitet, som innehar elementer fra både kulturbasert kreativitet, økonomisk, forskningsmessig, sosial og teknologisk innovasjon. Dette er ikke en liten oppgave. Norge er bygget på råvareproduksjon og satt sammen for å bidra til næringsutvikling for helt andre næringer enn den kulturelle og kreative næring. Hvis man ønsker å løfte fokuset mot dette feltet som sterk bidragsyter for Norges fremtidige økonomiske velstand, må man gjøre noen grep. Tverrsektoriell innovasjon - eller cross- sector innovation - er på agendaen i EU og i mange andre land, og er sagt å være fremtiden for alle næringer. Som Dilek Ayhan snakket om på Drømmeløftet Kultur, næringene har mye å lære av hverandre, det er i krysningspunktene innovasjon oppstår. Produkter og tjenester som innehar flere enn to elementer viser styrke, som for eksempel musikkindustrien som ofte benytter seg av kunst, film, design og teknologi for det beste resultat. Innovative kryssningspunkt finner vi også flere av når reiselivsnæringen og kulturnæringen slår sammen sin kunnskap og sine tjenester. Fokuset bør være å løfte politikken og kunnskap innen offentlige tjenester og industri mot den kreative økonomien, ved hjelp av cross- sector innovation. Målet er å skape et økosystem som kombinerer tverrsektoriell innovasjonsmetodikk, god matching og sammenslåing av perspektiver for verdi og vekst. Internasjonaliseringspotensialet for næringen er enormt, og villigheten til investering bør derfor være stort. Kreativitet er en driver for innovasjon, og helt nødvendig for å styrke vår konkurransekraft. (2) SATSE PÅ DE UNGE OG BIDRA TIL AT NORSK UTDANNING STIMULERER TIL KREATIVITET OG INNOVASJON. Samfunnet spiller en viktig rolle for å utvikle og fremme kreativitet. En grunnleggende faktor som påvirker kreativitet er utdanning og læring. Kunst og kultur har evnen til å stimulere folks fantasi og kreativitet i skoler, på høgskoler og universiteter, og i livslang læring. Kreativitet i læring handler om å fremme fleksibilitet, åpenhet for det nye, evnen til å tilpasse seg eller til å se nye måter å gjøre ting på, samt ha mot til å møte det ukjente. Som man kunne lese i Aftenposten 26. mars 2015; «Vi må satse mer på kreative hoder, norsk utdanning stimulerer ikke til nok innovasjon». Tvert imot, forskning viser at desto lenger du kommer i utdanningsløpet, dess mindre kreativ blir du. 11

13 Nettopp denne problemstillingen tar Sir Ken Robinson opp i den mest populære av alle TED talks «How schools kill creativity» med over 32 millioner visninger. Vi må begynne å oppmuntre fantasi og talent på skolen, i bedrifter og offentlige institusjoner, i livet for øvrig. Skapertrang og nysgjerrighet må settes i høysetet og vi må tørre å satse på det nytenkende. Entreprenørskap er en mulighetsstudie hvor hele livsløpet må tas i betraktning. Her gjør Ungt Entreprenørskap en fremragende jobb, og deres arbeid kan være et fundament for en helhetlig strategi med fokus på å bidra til kreativitet i læring fra barnehage til arbeidsliv. Næringsliv, politikere og utdanningsinstitusjoner bør få spillerom til å sette i gang tiltak som stimulerer til skapertrang og kreativitet, slik at vi ikke sakte men sikkert dreper denne viktige ressursen. (3) GJØRE DET LETTERE Å INVESTERE I EN TIDLIG ETABLERINGSFASE OG LETTERE Å ANSETTE. Det er ikke lett å realisere ideer og skape sin egen arbeidsplass. Hvis Norge ønsker et rikt tilfang av dyktige gründerbedrifter og gi dem mulighet til å vokse og gro, bør vi se på konkrete tiltak som kan bedre tilværelsen både for gründer og for investor. Det må være en målsetting å få flere til å etablere et AS og gjøre det lettere å ansette i tidlig fase. På denne måten får man en mer profesjonell og bærekraftig driftsform, samtidig som gründerne blir en del av trygdesystemet og får samme rettigheter som vanlige ansatte ved sykdom, fødsel med mer. Men, det er mye å betale 14,1 % av bruttolønn i arbeidsgiveravgift hver måned for et lite foretak, og mange sliter med dette. Nederland er et av de landene som har sett denne utfordringen og som gir gradert arbeidsgiveravgift de første 3 årene. I Norge kan vi også benytte dette som et virkemiddel for å motivere til entreprenørskap og innovasjon. Hvis vi parallelt stimulerer investorer til å ta økt risiko ved investering i tidlig fase, er det enklere å få raske resultat. Skattereglene for eiendom og aksjer bør tas i nøyere ettersyn, her ligger mye av grunnutfordringen for at vi i Norge investerer i eiendom før vi investerer i innovasjon. Hvorfor er det mer kostbart å investere i et selskap enn i privat eiendom? Et annet forslag er å opprette et KapitalFunn etter modell av SkatteFunn. Dersom investor går inn med penger og lar dem stå i en kritisk fase, kan man få skattefradrag for investeringen. (4) UTVIKLE EN TYDELIG EKSPORTSTRATEGI FOR KULTURELL OG KREATIV NÆRING. Norge har et relativt høyt produksjonsvolum på kunst og kulturfeltet, men samtidig lav omsetning. Det utgis for eksempel vesentlig mer musikk i Norge enn i Sverige, men svenskenes eksportandel er dobbelt så stor, 16 % mot Norges 8 % (Musikk i tall 2013). UNDP- rapporten Creative Economy Report fra 2010 viser at Norge har et handelsunderskudd mot utlandet. Vi importerer nær åtte ganger mer kunst og kultur enn vi eksporterer. I Danmark og Sverige er det nesten balanse mellom eksport og import av kulturvarer. Med andre ord har vi et stort potensiale, men kulturpolitikken har i liten grad tatt høyde for den økonomiske eller næringsmessige siden hos aktørene eller bransjene. I de tilfeller hvor det er definerte målsetninger, er disse i hovedsak knyttet til kvantitative produksjonsmål der sluttproduktet er målet, ikke publikum eller markedet. To bransjer som har et stort potensiale er eksempelvis musikk og spill, og disse kan derfor være et godt utgangspunkt for utvikling av en eksportstrategi. Et suksesskriterium er å rådføre seg med de beste fra næringen for å lære, kartlegge premissene for økt tilgang til det internasjonale markedet og etablere konkrete tiltak for feltet. Som Kathrine Synnes Finnskog beskrev under Drømmeløftet Kultur har den svenske regjeringen etablert en Eksportpris for musikkfeltet. Dette kan være ett av mange tiltak for å stimulerer og motiverer til at flere vil investere i musikkbransjen, sette eksport av norsk kultur på agendaen og på sikt bidra til en sterkere norsk merkevare. 12

14 7. HVA INNOVASJON NORGE KAN GJØRE FOR AT VI NÅR MÅLENE 7A. Eksisterende tiltak i Innovasjon Norge og hos samarbeidspartnere I mai 2013 ble handlingsplanen for kulturnæringen lagt frem Fra gründer til kulturbedrift. Handlingsplanen var et samarbeid mellom NFD, KMD og KUD. Fra oktober 2013, da Margit Klingen Daams ble engasjert i en tre års stilling, har Innovasjon Norge fått et nytt fokus på kulturell og kreativ næring. Satsing på kultur er ikke noe nytt i Innovasjon Norge. Dette er tredje gang det settes et ekstra søkelys på næringen. I handlingsplanen ble det presentert en ny nasjonal satsing på kulturell og kreativ næring. Verdiskapingsprogrammet er fortsatt under utvikling og skal på sikt bidra til økt profesjonalisering og grunnlag for lønnsom næringsutvikling, samt synliggjøre en koordinert virkemiddelinnsats. Som et resultat av rapporten To mål to midler ble Norsk kulturråd og Innovasjon Norge pålagt å samarbeide om et verdiskapingsprogram for kulturell og kreativ næring, på bakgrunn av årlige oppdragsbrev fra NFD og KMD (Innovasjon Norge) og KUD (Kulturrådet). Det er derfor opprettet en styringsgruppe for satsingen hvor tre personer fra hver organisasjon møter. Dette er en viktig arena for kompetansedeling og strategisk arbeid. Målgruppen er de små og mellomstore bedrifter og entreprenører med vekstambisjoner, nettverk og klynger. Satsingen inkluderer også samarbeid mellom kulturell og kreativ næring og annet næringsliv. Tjenestene skal i størst mulig grad bygge på eksisterende programmer og tiltak, men skal frontes som en helhetlig satsing. Handlingsplanen definerer 4 satsingsområder (1) kompetanse, (2) mentor, (3) bedriftsnettverk og (4) samlokalisering. Innovasjon Norge har ansvar for de tre første, mens Kulturrådet for det siste. Det er et tydelig kompetanseperspektiv som er i fokus. Det ble tidlig erkjent at suksesskriteriet for at satsingen skal fungere er at man tar i bruk alle regioner, og det ble derfor etablert et Fagnettverk Kultur i Innovasjon Norge som inkluderer alle distriktskontorene. De andre tjenestene for gründere - gründertelefonen, etablerertjenesten, FRAM programmene, ARENA, IFU/OFU, IPR tjenestene mfl. er etter hvert også koblet på. Resultatene så langt er meget gode. Vi har etablert (1) Bygg Bedrift - forretningsutvikling for kulturbedrifter med ambisjoner, og har gjennomført 6 kompetanseprogram siden oppstart 23 september 2014 med omtrent 12 deltakende bedrifter hver gang. Programmet er landsdekkende og består av to samlinger som begge går fra lunsj til lunsj med fellesmiddag og veiledning mellom programdagene, og evalueringen er glimrende så langt med snittscore for tilfredshet på 6,3 av 7 (nytte iht. egen bedrift). Det planlegges 10 program i året og det er Lean Business som er samarbeidspartner og innholdsleverandør til programmet. Det samarbeides tett med bransjeorganisasjonene og samlokaliseringene for gjennomføring. På denne måten får man jobbet helhetlig med satsingen og bygget et økosystem for næringen. Behovet for (2) mentor er stort blant gründere, også innen kulturell og kreativ næring. Mange gründere har behov for mer kunnskap om det å drive egen virksomhet, forretningsutvikling og markedsmuligheter. Gjennom mentortjenesten får man personlig veiledning og oppfølging som kan være avgjørende for om bedriften lykkes, men tilgangen på kulturmentorer er ikke god nok. Det er derfor foretatt en jobb for å rekruttere flere kulturmentorer til Connect slik at vi har et større tilfang av dyktige mentorer for bransjen. Det er vanskelig å få mentor i sentrale strøk, spesielt i Oslo og Akershus, dette siden mentortjenesten er koblet mot etablerertilskudd, og man må få dette innvilget for å få tilgang til mentor. Med ekstra midler til kulturbedrifter er det større sjanse for å få en mentor. Det er per i dag 82 kulturbedrifter som har fått tilskudd til kulturmentor i løpet av , noe som viser at mentortjenesten som virkemiddel fungerer godt. Totalt for alle sektorer har 480 fått mentortilskudd i samme periode. 13

15 Interessen for (3) bedriftsnettverk er økende og det er mange kulturbedrifter som har potensiale for å benytte seg av ordningen. Her kan man få hjelp til å styrke samarbeidet med andre bedrifter, skape tillit, identifisere felles utfordringer og samarbeidsmuligheter. Tilbudet gir bevisstgjøring og synliggjøring av potensialet i hver bedrift, kompetanse knyttet til nettverksavtaler og andre juridiske avtaler, kjennskap til arbeidsprosesser, verktøy og konsulenter som kan brukes i nettverksutvikling. Kulturnæringsmidler og kompetanse innen kulturfeltet bidrar til en økt sjanse for kulturbedriftene, og dette er viktig for at vi skal kunne svare på oppdraget. Det er per i dag 26 bedriftsnettverk innenfor kultur som er etablert , hvorav 3 er etablert i Totalt for alle sektorer er det 66 bedriftsnettverk hovedprosjekt i samme periode. Av disse er det kun 3 hovedprosjekt innenfor kultur. Målet for 2015 er å få 6 bedriftsnettverk over i hovedprosjekt i For Kulturrådets ordning (4) «Samlokalisering og nettverk» er det per i dag gitt tilskudd til 50 prosjekt siden Kulturdepartementet opprettet ordningen i I 2014 kom det inn 85 søknader hvor 4,9 millioner kroner ble fordelt mellom 21 prosjekt. Målsettingen med ordningen er å stimulere til samarbeid gjennom nettverk og samlokalisering. Prosjektene har fått en tettere oppfølging enn normalt i Kulturrådet. Dette for å bygge kompetanse i internt, og å bygge kompetanse og nettverk mellom tilskuddsmottakerne. Det har blitt arrangert to samlinger for tilskuddsmottakerne hvor også mottakerne fra Kulturdepartementets utlysing i 2012 ble invitert. I tillegg til oppdraget er det også tatt initiativ til en rekke andre aktiviteter og verktøy for næringen. I juni 2015 inviteres næringen til å delta på Creative Business Cup Norway - en nasjonal konkurranse for kulturell og kreativ næring basert på den danske verdenskåringen som gjennomføres i København hvert år. Dette er et samarbeid mellom 657, Kreatør og Innovasjon Norge. Til høsten lanseres piloten Kulturnæringskartet - et oversiktskart over kulturgründerens livsløp hvor kompetanse og kapital tilgjengelig for næringen er plottet inn. Dette er et samarbeid mellom Kulturrådet, Kulturetaten Oslo Kommune og Innovasjon Norge. I samarbeid med 657 arrangeres også i år KreaNord Investorforum for kulturelle og kreative næringer. Samarbeidet med departementene, med UDs 7 kunstfaglige forvalterorganisasjoner, med Ungt Entreprenørskap, med de mange co- working spaces i Norge, med Entreprenørskap i Kunst og Design (EKD), med Nordisk Ministerråd, KreaNord og Center for Kultur og Opplevelse (CKO) i Danmark, MØST, BRAK, by:larm, Oslo Innovation Week mfl. har bidratt til bredde og kunnskap i arbeidet. Dette blir en også en grunnstein i videre arbeid. Det finnes flere tilbud for næringen, her vil jeg nevne tre: RDA- ordningen Tromsø: Etter tre år med pilotprosjektet INTRO- fondet, ble Troms fylkes kulturnæringsordning overført til Innovasjon Norge. Det er Knut Perander som har ansvaret for programmet og han jobber i en proaktiv enhet med fokus på å ha direkte kontakt med de mangfoldige kunst- og kulturmiljøene i fylket. Det er et nært samarbeid mellom Tromsø og Oslo slik at de to satsingene blir koordinert og kompetanse blir overført. Hoppid.no: Møre og Romsdal fylkeskommune, kommunene, Innovasjon Norge og fylkesmannen i Møre og Romsdal samarbeider om å skape nye og levedyktige bedrifter, mangfold i arbeidslivet og økt verdiskaping, samt å styrke Møre og Romsdal som gründerfylke. Det er med dette skapt en dør for gründere som trenger hjelp - gratis råd og veiledning, tilbud om kurs og opplæring, råd om tilskudd og finansiering og hjelp i søkeprosesser og til nettverksbygging. I tillegg legger hoppid.no til rette for knoppskyting i næringslivet og for entreprenørskap i skolen. Det er nå lyst ut 1 million kroner i etablerertilskudd øremerket kreative næringer, og det er også etablert skreddersydde program for kulturbedrifter. Hoppid har gjennomført to Bygg Bedrift. Kulturnæringsstiftelsen Nord Norge: Stiftelsen skal bidra til allmennyttig utvikling av kulturnæringen innenfor SpareBank 1 Nord- Norges forretningsområde og ble etablert i september Stiftelsen tildeler inntil 20 millioner kroner årlig til utvikling av kulturnæringen i Nordland, Troms, Finnmark og 14

16 på Svalbard. Tildelinger vil skje gjennom økonomisk støtte til kulturnæringsvirksomhet og kulturnæringsfremmende aktiviteter, i enkelte tilfeller også gjennom investeringer og lån. 7B. Ny bruk av eksisterende tjenester og mulige nye I følge Menons siste rapport Én million ideer veien fra drøm til å lykkes som entreprenør som ble gjort på oppdrag fra DNB, er det i Norge som lever av egen virksomhet og som drømmer om å starte (lansert 20. april 2015). Denne entreprenørskapsånden representerer en større verdi enn all oljen i Nordsjøen. Av disse er det kun som virkeliggjør drømmen årlig, mens kun rundt lykkes med sin virksomhet. Vi har med andre ord et potensial til å bli veldig mye bedre. Felles for de som lykkes er at de er seriegründere, har tilgang på startkapital, bor ved storbyene, og har høy kompetanse. Hvordan skal vi legge til rette for en skapervilje som kan dra Norge videre inn i fremtiden? Her bør det være et hovedmål at møtet mellom Innovasjon Norge og gründeren blir konstruktivt, uavhengig av hvilken bransje hun eller han representerer, at kunnskap blir utvekslet og at ideen ikke går tom for mening i møtet. Under følger et knippe forslag til veien videre. (1) FJERNE SPRÅKLIGE BARRIERER OG SETTE KRITERIER SOM GIR MENING FOR VÅRE KUNDER. Gjennom arbeidet med kulturnæringssatsingen og i samtaler med både kunder og næringen generelt, har vi sett at det er noen språklige barrierer mellom virkemiddelapparat og de det skal hjelpe. Oversettelseskunnskap kommer ofte inn som en viktig faktor for å få fornøyde kunder og det er derfor satt i gang et arbeid med en oversettelse av kriteriene for Etablerertilskudd, både for at Innovasjon Norges kunder lettere skal skjønne hva kriteriene er for sin bransje, men også for at kunderådgiver skal kunne stille relevante spørsmål og gi en riktig vurdering av søknaden. Effektivisering og tidsaspektet spiller også en rolle, når man snakker samme språk blir det mindre misforståelser og man bruker kortere tid på henvendelser og saksbehandling. Dette arbeidet kan med hell tas videre inn mot andre deler av virkemiddelapparatet som vi kanskje bør døpe om til offentlige investeringsverktøy som foreslått i en twitterdugnad for en tid tilbake. (2) BIDRA MED KOMPETENT KAPITAL GJENNOM EKSISTERENDE OG NYE ORDNINGER. Tilgang på kapital er essensielt for all næringsvirksomhet, men ikke alene. Fornøyde kunder nevner oftest kombinasjonen av kapital og kompetanse som en oppskrift på suksess, og det gjelder gjennom hele livsløpet. Innovasjon Norge har mange dyktige rådgivere og en lang rekke kompetanseprogram, men for liten kompetanse innen feltet kulturell og kreativ næring, og kompetansen er ikke nært nok knyttet opp mot kapitalen. Det trengs derfor en gjennomgang av de eksisterende tjenester, med spesielt fokus på kriterier, og disse må testes for å se om vi svarer på behovet til kunden (entreprenører med ambisjoner om å vokse). Tilbudet kan synliggjøres i form av en verktøykasse eller et innovasjonshjul, slik at bedriften enkelt kan se relevante tjenester både rådgivning og penger - gjennom alle fasene i bedriftens livsløp, og Innovasjon Norge får muligheten til å følge bedriften fra vugge til suksess. Når det gjelder kapital har det lenge vært et dårlig tilbud i den kritiske første fase av bedriftens livsløp. Her er det få som ønsker å ta risiko, hvis man er heldig får man en hjelpende hånd fra familie og venner. Innovasjon Norge har nå tatt denne utfordringen alvorlig og har endret etablerertilskuddsordningen til 2 faser markedsavklaring og kommersialisering noe som er et skritt i riktig retning for nystartede bedrifter. Spørsmålet er om kulturell og kreativ næring får innpass, og hvis de ikke får det, hvor er det skoen trykker? Her er det både kunnskap og inspirasjon å hente fra Kulturetaten i Oslo Kommune, som har etablert «raske resultat» for små kulturbedrifter, hvor du kan søke om kr. til et prosjekt eller tiltak som skal gjennomføres innen seks måneder. 15

17 Målsettingen er å bidra til at nyskapende prosjekter på sikt kan lede til en styrket økonomisk bærekraft. Slike ordninger burde eksistere over hele landet. I tillegg til de eksisterende tjenestene er det tre nye tjenester som kan være aktuelle: One- Stop- Shop for utenlandssatsing. Kulturell og kreativ næring har et stort internasjonaliseringspotensiale. Hvordan kan Innovasjon Norge bidra til å åpne nye markeder og føre sammen faglige nettverk og nøkkelpersoner for internasjonale samarbeid og eksport av norske kreative og deres arbeid? Her er det store utviklingsmuligheter. En ide er å åpne en one- stop- shop i Europa eller USA som en testpilot. Denne kan fungere som plattform for kulturell og kreativ næring og gi praktisk bistand og hjelp i arbeidet med å komme inn i et stort og krevende marked. Her kan man benytte Innovasjon Norges utekontor som et utgangspunkt, og tilbudet kan bestå av rådgivning og finansiering, kunnskap om markedsorientering, match making, mentor, IPR tjenester og juridisk bistand. Ambassadene og UDs 7 kunstfaglige forvalterorganisasjoner kan være viktige bidragsytere i dette arbeidet. Det har lenge vært gitt innspill om behov for en bedre kobling mellom ambassade og utekontor, samt en økt relevant markedskompetanse hos utekontorene, slik at vi kan stå får vår visjon om «fra Bodø til Beijing». Såkornfond for kulturelle og kreative næringer. Risikovillig kapital er en mangelvare i Norge, det gjelder alle sektorer, men aller mest kulturell og kreativ sektor. Det er allerede etablert flere nye såkornfond, spørsmålet er hvordan vi kan koble på flere fond og flere bransjer? Hvordan kan Innovasjon Norge vise vei til hvilke investeringer man bør satse på i fremtiden? Det er behov for et stort kompetanseløft for både investorer og for næringen, og både konkrete virkemidler som såkornfond og aktiviteter som investorforum kan her bidra til en bedre investeringskultur i Norge. Her kan vi hente kunnskap fra investeringsselskap som TD Veen og Braganza, som ser verdien av å satse på kulturell og kreativ næring. Generell ramme for innovative bedriftsideer. Det er ikke lett å lage ferdige pakker for å fremme innovasjon. Innovasjon Norge har en rekke gode virkemidler for å bidra til næringsutvikling, men sjansen er til stede for at vi mister noen av de beste på veien. Årsaken kan være at deres innovative prosjekt faller mellom alle stoler i det store virkemiddelapparatet, og at de predefinerte tjenestene nettopp er for definerte og for lite fleksible for å fremme innovasjon. Med en etablering av en generell ramme med et smidig ekspertpanel, har man mulighet for å vurdere de aller beste og de aller mest unike prosjektene og her finnes kanskje fremtidens tjeneste eller produkt! (3) UTNYTTE POTENSIALET TIL KULTURELL & KREATIV NÆRING I MERKEVAREBYGGING AV NORGE. Den kjente boken The Experience Economy skrevet av Pine & Gilmore i 1999, argumenterer for at næringslivet må regissere minneverdige opplevelser for sine kunder, og at minnet i seg selv er et produkt opplevelsen. Næringen blir ofte kalt Exponomy, har introdusert nye konsept for økonomisk vekst og utvikling og bidrar med nye bærekraftige forretningsmodeller. Opplevelsesnæringen har mange likhetstrekk med kulturell og kreativ næring og har kryssende interesser med turisme, arkitektur, byplanlegging og mange andre felt. Som Anne- Britt Gran sier er den profileringssterk - kunst, design, arkitektur, museer, litteratur og film blir identifisert med nasjoner og byer og kan strategisk brukes til å profilere disse. Slik som kulturell og kreativ næring har vist seg å ha innvirkning på vekst og BNP i tradisjonell forstand, kan brobygging mellom disse feltene forbedre et lands utenrikshandel og konkurransefortrinn, bidra til fornyelse og merkevarebygging av kreative byer, samt tiltrekke seg næringsliv og investeringer. Her er det mye å hente for Norge. Å bygge en merkevare hvor Norge blir sett på som skaperkraftens sentrum og gjøre norsk kreativitet enda mer synlig internasjonalt, kan være et ledd i dette arbeidet. Brand Norge som et sted for de som ønsker å utforske både kultur og natur, et sted for de store opplevelsene, et sted for å drømme, å uttrykke talent, et sted som verdsetter både tradisjon og innovasjon. 16

18 (4) LAGE EN LANGSIKTIG NASJONAL STRATEGI FOR KULTURELL OG KREATIV NÆRING. Satsingen er halvveis og det er nå på tide å legge en plan for veien videre. Et forslag er å settes sammen et fagteam som kan meisle ut en strategi for arbeidet i Hvordan kan vi bidra og støtte utviklingen av en kreativ økonomi ved å integrere kulturell og kreativ sektor i innovasjonspolitikken? Skal vi jobbe for å inkludere kulturell og kreativ sektor i Innovasjon Norge eksisterende finansieringstjenester, samtidig som vi skaper nye programmer for å stimulere til næringsutvikling innen sektoren? Bør kultur komme tilbake som en egen sektor i Innovasjon Norge? Det er mange store spørsmål som må besvares i dette arbeidet, men det er også mange som sitter på stor kunnskap innen feltet. Norge taper uten tvil mye hvis man ikke på en strategisk måte inkluderer kulturell og kreativ næring i næringspolitikken. Med en så sterk kulturell base som vi har i Norge, gjelder det bare å designe nye løsninger for vekst innen sektoren, løsninger som bidrar til å frigjøre det økonomiske potensialet innen kulturell og kreativ næring. 12. mai 2015 Margit Klingen Daams Leder for satsingen på kulturell og kreativ næring i Innovasjon Norge Tusen takk til vår samarbeidspartner professor Anne- Britt Gran, leder av BI:Centre for Creative Industries for uvurderlig hjelp, og til alle dere som har bidratt til viktige innspill og kunnskap. 17

Innovasjon Norge. Referat Drømmeløftet. Kulturell og kreativ næring

Innovasjon Norge. Referat Drømmeløftet. Kulturell og kreativ næring Innovasjon Norge Referat Drømmeløftet Kulturell og kreativ næring Kulturell og kreativ næring Referat fra drømmeløft- debatten om kultur og kreativt næringsliv Salen kokte da over 150 deltakere inntok

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Når myke verdier blir harde verdier

Når myke verdier blir harde verdier Når myke verdier blir harde verdier Om kulturnæringens vekst og potensial Seniorforsker, Dr. Art Kirsti Mathiesen Hjemdahl En uforløst næringssektor EU Green Paper 2010 Det er mye uforløst potensial innen

Detaljer

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05 Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Hvis du er opptatt av Å trekke til deg ungdom, grûndere Å satse på

Detaljer

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016

Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016 Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016 1 Innledning Strategiplanen for kulturnæringer 2009-16 ble utarbeidet for å se helheten i det arbeidet som gjøres på dette området regionalt og legge

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Foto: - Rock City - Inga Frøseth Rossing fra Circus Activities - Eli Gjerde fra filmen Jag etter vind

Foto: - Rock City - Inga Frøseth Rossing fra Circus Activities - Eli Gjerde fra filmen Jag etter vind Foto: - Rock City - Inga Frøseth Rossing fra Circus Activities - Eli Gjerde fra filmen Jag etter vind Innledning Strategiplanen for kulturnæringer 2009-16 ble utarbeidet for å se helheten i det arbeidet

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 01.12.14 2 Stort potensiale for kulturell og kreativ sektor Økonomisk vekst og utvikling (4,5% av EUs

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Grønn vekst Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Om oss Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over hele landet

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar. Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015

Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar. Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015 Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015 Velferdsteknologi Teknologiske løysingar enkeltindivid kan nyttiggjere seg av for å; - auke eigenmeistring/vere

Detaljer

Finansieringsseminar Norwegian smart care cluster

Finansieringsseminar Norwegian smart care cluster Finansieringsseminar Norwegian smart care cluster Innovasjon Norge Rogaland www.innovasjonnorge.no Fokusområder Entreprenørskap Vekstbedrifter Klynger / innovasjonsmiljø/ nettverk Photo: Steinsvik AS 5

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fire temaer for dagen 1. Forskning og innovasjon - som svar på verdiskapingsutfordringen

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd?

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Fleire og betre nyetableringar May Britt Roald, prosjektleiar hoppid.no Møre og Romsdal fylkeskommune partnerskap i samspel Verdikjede

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Definisjon Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker sin tid og sine evner til å være en ressurs for andre innen

Definisjon Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker sin tid og sine evner til å være en ressurs for andre innen Definisjon Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker sin tid og sine evner til å være en ressurs for andre innen kunst og kultur. Målgruppe: Pensjonister som på frivillig

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

www.kulturbiz.no Illustrasjonstegning: Tor Erling Naas

www.kulturbiz.no Illustrasjonstegning: Tor Erling Naas konferanse DESIGN: ANEIRIS DESIGN - løsninger på tvers av kultur, generasjon og næring www.kulturbiz.no Illustrasjonstegning: Tor Erling Naas BER 1. EM SEPT Velkommen til konferanse - løsninger på tvers

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Evaluering av kulturnæringssatsingen

Evaluering av kulturnæringssatsingen Evaluering av kulturnæringssatsingen Utarbeidet for Kulturdepartementet August 2015 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner.

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark

Innovasjon Norge Hedmark Innovasjon Norge Hedmark Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift - Frokostmøte i Brumunddal Næringshage 20.02.2014 Innovasjon Norge «kortversjonen» www.innovasjonnorge.no Kan Innovasjon

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag. Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling. 13.februar 2014. Opplevelsesøkonomi

Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag. Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling. 13.februar 2014. Opplevelsesøkonomi Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling 13.februar 2014 Opplevelsesøkonomi Opplevelsesnæring Opplevelsesindustri Kulturnæring.kjært barn har flere navn...med

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Kommersialisering av teknologi Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Intro til INTRO. Andreas Wefring Charlotte Engelmark Arne-Wilhelm Theodorsen

Intro til INTRO. Andreas Wefring Charlotte Engelmark Arne-Wilhelm Theodorsen Intro til INTRO Andreas Wefring Charlotte Engelmark Arne-Wilhelm Theodorsen Bakgrunn Kulturvirksomheter kan være en viktig faktor for sosioøkonomisk og bedriftsøkonomisk utvikling; både på nasjonalt,

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Innovasjon Norge Hedmark - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Formål Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

CONNECT i Norge. Mona Hellund Generalsekretær. www.connectnorge.org

CONNECT i Norge. Mona Hellund Generalsekretær. www.connectnorge.org CONNECT i Norge Mona Hellund Generalsekretær www.connectnorge.org Gründerrådet 2011 1 Hvem er jeg Hvordan har jeg bygget mine selskaper Hva skal til for å lykkes Hvor søke hjelp Hvorfor «være gründer»

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

GLOBAL FUTURE TROMS. Er du innvandrer med høyere utdanning og gode norskkunnskaper? Vi søker deg med potensial og ambisjon om karriereutvikling.

GLOBAL FUTURE TROMS. Er du innvandrer med høyere utdanning og gode norskkunnskaper? Vi søker deg med potensial og ambisjon om karriereutvikling. GLOBAL FUTURE TROMS Er du innvandrer med høyere utdanning og gode norskkunnskaper? Vi søker deg med potensial og ambisjon om karriereutvikling. Global Future er et karriereutviklingsprogram for innvandrere

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Nyskaping alltid risikofylt, kunnskapsbasert nyskaping enda mer, oftest teknologidrevet, ikke

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer