Magnus Matningsdal PORTRETTET. Nye bøker om Høyesterett s Sør-Gudbrandsdal tingrett s S

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magnus Matningsdal PORTRETTET. Nye bøker om Høyesterett s. 14 16. Sør-Gudbrandsdal tingrett s. 28 31 S. 21 23"

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr PORTRETTET Magnus Matningsdal S Nye bøker om Høyesterett s Sør-Gudbrandsdal tingrett s

2 LEDER POLITISK BEVEGELSE Fremskrittspartiet snudde på hælen, og åpnet for avskaffelse av juryordningen. Dermed var den politiske situasjonen endret. Det har lenge vært stort flertall på Stortinget for å erstatte juryen med meddomsrett. I den forrige regjeringen var det umulig på grunn av Senterpartiet og SV. I denne perioden er det FrPs juryvennlige program som har blokkert endringer. Den gordiske knuten ble løst på Stortinget. Justiskomiteen har lagt ned et omfattende arbeid og vist godt politisk håndverk. Initiativet ble tatt ved et representantforslag fra Kristelig Folkeparti. Arbeiderpartiet var på linje. Da disse to partiene, og Høyre, så at FrPs landsmøte kunne fristille programformuleringen utsatte justiskomiteen avgivelse av innstilling i saken. Et stort flertall i Stortinget ga Regjeringen i oppdrag å forberede en endring. Selv om den endelige modellen er ukjent, kan det regnes som sikkert at Stortinget i løpet av 2016 STATISTIKK Færre forbrytelser avskaffer juryordningen, opprinnelig innført i forbindelse med det politiske oppgjøret med embedsmannsstaten i 1880-årene. I domstolene er dette en velkommen reform. Etter at Juryutvalget avga sin innstilling for flere år siden har det vært liten politisk vilje til å følge opp. Justiskomiteen klarte på imponerende kort tid å flytte denne saken. Det er politisk bevegelse i mange saker som angår rettspolitikk nå. Vi håper at denne reformvinden også når forskriftene om offentlighet i rettspleien. Det er mange år siden utvalget oppnevnt av DA, og ledet av lagdommer Dag Brathole, avleverte en utmerket innstilling til endringer. Dagens regelverk er tungvint både for domstoler og medier. Innstillingen havnet i en skuff i departementet, sannsynligvis i en av skuffene nærmest gulvet. Det skulle tas tak i dette i forbindelse med revisjonen av domstolloven. Hittil har intet skjedd. Statsråden viser reformvilje på justisfeltet. Her er en annen overmoden oppgave. Politi og påtalemyndigheten registrerte forbrytelser og forseelser i Det er færre forbrytelser enn året før, mens antallet forseelser er det samme som i Tar vi høyde for befolkningsutviklingen, er omfanget av anmeldte lovbrudd nå lavere enn i alle tidligere år SSB har sammenlignbar anmeldelsesstatistikk for ( ). 12. årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: E post: Telefon: Adresse: Postboks 5678, Sluppen, 7485 Trondheim DOMMERSEMINARET 2015 MED BEGISTRING SOM DRIVKRAFT BOKLANSERING I HØYESTERETT INNHOLD 4 5 Domstoler kan bli slått sammen 6 7 Skriv så partene skjønner 8-9 LANDSKONSULENTENE Jorskiftedomstolenes faglige spydspisser Bred sammensetning av Høyesterett DAs SERVICESEMINAR Med begeistring som drivkraft HØYESTERETT 200 ÅR Boklansering i Høyesterett PORTRETTET: MAGNUS MATNINGSDAL Magnus Lovforbedreren 20 Sannhetens øyeblikk 21 Dommerseminaret Flerkulturelt prosjektarbeid UTSTILLINGEN Galskapens fengsel 27 Sikkerhetspsykiatrien i Norge DOMSTOLER NORGE RUNDT Sør-Gudbrandsdal tingrett KRONIKK Sverre Asmervik: Hva er det med (noen) sakkyndige? MED LOV SKAL LANDET: Høiesteretsassessor Ole L. Skattebøls erindringer PÅ DEN SIKRE SIDEN Leders ansvar for informasjonssikkerheten 39 Norsk-georgisk rettssikkerhetsforbund 40 NYTT OM NAVN 41 DIREKTØRENS SPALTE: Figur 1. Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddsgruppe. Per 1000 innbyggere Ansvarlig redaktør: Erling Moe Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad Tage Borøchstein Åste R. Ruud PORTRETTET Rettspolitiske utfordringer 42 RETT PÅ Tor Langbach: Hva gikk galt i Quick-saken? 43 ANBEFALINGEN SORENSKRIVEREN Layout: concordedesign.no Statistisk sentralbyrå, statistikkbanktabell Trykk: Skipnes Manusstopp neste nummer: Forsidebilde og portrett: Bilder av Magnus Matningsdal tatt av Ben Fylling. DOMSTOLER NORGE RUNDT 2 3

3 Domstoler kan bli slått sammen Justisdepartementet har nå sendt på høring et forslag om sammenslåing av noen utvalgte tingretter. Forslaget kom opprinnelig fra Domstoladministrasjonen etter en grundig vurdering. Vi synes det er bra at justisministeren har tatt tak i denne saken og sender forslaget ut på høring. Dette er sammenslåinger som har støtte hos de aktuelle sorenskriverne, sier Domstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke. Av Erling Moe På forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet for over et år siden innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingrettene om deres syn på sammenslåing med nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 prosent av domstollederne var positive til strukturendringer. På bakgrunn av dette utarbeidet DA et forslag om å slå sammen tingretter der begge domstolledere var positive til sammenslåing. DA gjennomførte i vinter møter med domstolene og med kommuner og andre interessenter. Norske domstoler holder høy kvalitet og nyter stor tillit i befolkningen. For å møte de krav og faglige utfordringer samfunnet vil stille i fremtiden, trenger vi imidlertid større tingretter, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen, som begrunnelse for høringen Mer komplekse saker Justisdepartementet skriver i høringsdokumentet at utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. -Dette stiller igjen høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. For den enkelte dommer kan det være utfordrende å ha omfattende kompetanse på alle rettsområder. Et større kollegium i domstolen vil derfor kunne gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Et større arbeidsmiljø muliggjør også planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere ved domstolen samt muligheten for moderat spesialisering. Større domstoler vil også lette avviklingen av ressurskrevende saker og rettssaker med flere dommere, sier Anundsen. Justisdepartementet har i sitt høringsnotat lagt vekt på momenter som DA la til grunn for sitt forslag, som at domstolene skal være av en slik størrelse at Fosen tingrett på Brekstad kan bli en del av Sør-Trøndelag tingrett som er lokalisert i Trondheim. Dalane tingrett i Egersund kan bli slått sammen med Jæren tingrett i tinghuset på Sandnes. det skapes et godt faglig miljø, noe som skal Ingen nye lokaliteter sikre det rettssøkende publikum et godt og Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de likeverdig domstoltilbud i hele landet. Utviklingen viser at sakene har blitt mer fem foreslåtte sammenslåingene medfører komplekse og tidkrevende. Dette stiller etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I høyere krav til domstolen og den enkelte to av de fem forslagene til sammenslåing dommer. Det er utfordrende for den enkelte (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og dommer å ha omfattende kunnskap på alle Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal rettsområder. En større kollegial domstol tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi dermed heller ikke gi noen konsekvenser for bedre mulighet for moderat spesialisering et regionalt arbeidsmarked eller det statlige av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbe- De tre andre forslagene til sammenslå- tjenestetilbudet. handlere ved domstolen, skriver Justisdepartementet. fra én eksisterende domstol til en annen ing innebærer en flytting av funksjonene eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte Redusert sårbarhet Sven Marius Urke sier at større domstoler sammenslåingene bidrar til at formålet med gir bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere plasser og statlig tjenesteproduksjon opp- retningslinjene knyttet til statlige arbeids- dommere. fylles, ved at befolkningen og profesjonelle Større domstoler vil også gjøre det lettere brukere av domstolene sikres tilgang til å etablere mer rasjonelle administrative domstoler som samlet får en styrket faglig rutiner, blant annet gjennom bruk av ny kompetanse. teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og De foreslåtte sammenslåingene vurderes økonomisk drift. Videre gir større domstoler å være fremtidsrettede og robuste uansett redusert sårbarhet, og færre rettslokaler utfall av kommunereformen og uavhengig av gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak, sier han. av antall politidistrikter. Det vil være mulig de endringene som skal skje med reduksjon å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig, mener Justisdepartementet. Etter høringen vil Justisdepartementet vurdere om det skal fremmes sammenslåingsforslag for Stortinget. Det er Stortinget som beslutter domstolsstrukturen. FAKTA Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag om å slå sammen følgende tingretter (lokaliseringsforslag i parentes): Aust-Telemark og Nedre Telemark tingrett (Skien) Jæren tingrett og Dalane tingrett (Sandnes) Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett (Trondheim) Modum, Eiker og Sigdal tingrett og Kongsberg tingrett (Opprettholdes på hhv. Kongsberg og Hokksund) Bergen tingrett og Nordhordland tingrett (Bergen) Høringsfristen er satt til 5. september 2015.Les hele høringsnotatet på: https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/horing-om-sammenslainger-av-tingretter/id / 4 5

4 Mette Jenssen Skriv så partene skjønner Lagdommer Mette Jenssen vil gjøre dommerne mer språkbevisste. Hun har vært med i et prosjekt som har laget anbefalinger om hvordan dommer kan skrives slik at de lettere blir forstått av dem som får sin sak avgjort. Av Tage Borøchstein Vårt utgangspunkt er at dommere har en plikt til å skrive dommer som ikke bare avgjør den konkrete saken, men som også blir forstått av partene. Vi har altså en pedagogisk samfunnsoppgave i tillegg til det å dømme. Både i sivile saker og i straffesaker skriver vi først og fremst for sakens parter, noe som innebærer at utgangspunktet for skrivingen er forskjellig fra sak til sak. En straffesak mot en ung førstegangsforbryter gir andre rammer for skrivingen enn en sivil sak mellom spesialiserte og profesjonelle parter. Vi må ha et mer aktivt fokus på hvem mottakerne av hver enkelt dom egentlig er, sier lagdommeren i Borgarting. Sammensatte årsaker Undersøkelser fra andre land viser at dommer kan være vanskelige å forstå for mange, sier Jenssen. Selv om det ikke har vært gjort noen brede undersøkelser i Norge i nyere tid, viser arbeidet i prosjektgruppen at også det norske domsspråket kan være så tungt og vanskelig at det hemmer eller hindrer leseforståelsen. Årsaken til at dommer er vanskelige å forstå, er som regel sammensatt. Det kan være at vi bruker for mange vanskelige, sjeldne eller lange ord, eller at vi har for lange og innviklede setninger. Anbefalingene våre identifiserer en rekke språklige problemstillinger som går igjen i dommer. Vi har prøvd å bruke eksempler Om norske leseferdigheter På en skala fra 1 til 5: 42,5 prosent befinner seg på nivå 1 og 2 eller lavere Kun 13,7 prosent befinner seg på nivå 4 og 5 4 av 10 innvandrere befinner seg på nivå 1 eller lavere voksne i Norge mangler grunnleggende ferdigheter i lesing Eksempel på omskriving Lagmannsretten har etter en konkret vurdering, hvor hensynet til barnets beste har vært førende, kommet til at A og B fortsatt skal ha felles foreldreansvar for D, og at D skal ha fast bosted hos A likevel slik at B skal ha samvær med sønnen annenhver uke fra mandag etter skolen til søndag kl. 17. Etter en konkret vurdering hvor hensynet til barnets beste har vært førende, har lagmannsretten for det første kommet til at A og B fortsatt skal ha felles foreldreansvar for D. Videre skal D ha fast bosted hos A. B gis rett til samvær med sønnen annenhver uke fra mandag etter skolen til søndag kl som er lette å kjenne igjen, samtidig som vi begrunner hvorfor det vi ofte gjør, er problematisk. I tillegg gir rapporten råd og tips om alternative språklige valg som kan gjøre dommene lettere tilgjengelige. Vi kommer for eksempel med forslag til ord og fraser som er enklere å forstå, vi viser hvordan lange setninger kan deles opp, og vi oppfordrer til mindre bruk av passivkonstruksjoner og substantivering. I anbefalingene gis det også råd om hva vi bør kalle partene, og rapporten peker på fordelene ved å bruke flere illustrasjoner i dommer. En god illustrasjon, for eksempel et fotografi eller en tabell, kan gjøre dommen enklere å forstå og kan i tillegg spare dommeren for mange innfløkte forklaringer, sier Jenssen. Snur på inngrodde dommervaner Hun vil også at dommere skal bli flinkere til å bruke overskrifter. Overskrifter gjør det lettere å orientere seg i teksten, slik at leseren raskere kan finne frem til det mest sentrale, sier hun. Det er også typisk for dommere å vente med konklusjonen til sist når vi redegjør for rettens vurderinger i en dom. Det ønsker vi å snu på. Konklusjonen bør komme først. Da får partene vite utfallet av saken med en gang, og det blir dessuten lettere å forstå resten av teksten hvis man allerede vet hva konklusjonen blir. Vi har også i enkelte saker særlig på strafferettens område lett for bare å henvise til lovparagrafer uten å forklare hva de innebærer. For mange parter gir det liten mening å lese at paragraf sånn-ogsånn kommer til anvendelse, sier hun. Gjennomgikk norske dommer Med seg på laget hadde Jenssen blant annet Ruth Vatvedt Fjeld, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Gruppen har gjort en grundig analyse av mange autentiske norske dommer, og i samarbeid med universitetet er det foretatt ulike målinger av domsspråket opp mot det som kan kalles norsk allmennspråk. Gruppen har også gjort seg kjent med klarspråksarbeid og anbefalinger for domsskriving i svenske og danske domstoler. Anbefalinger for enklere språk Prosjektgruppen har laget en rekke anbefalinger om domsskriving som forhåpentligvis kan gjøre dommerne mer bevisst i skriveprosessen. Er vi oppmerksomme på hvilke språklige og strukturelle valg som gjør teksten tung og skaper avstand til leseren, blir det også lettere å gjøre de nødvendige grepene for å bli forstått. Vi ønsker å bidra til forenkling av domsspråket uten at det går på bekostning av behovet for nyanser og presisjon, sier Jenssen. Livlige diskusjoner De siste månedene har Mette Jenssen presentert prosjektgruppens funn og anbefalinger på de regionale dommerseminarene. Det som skaper mest liv på seminarene, er helt klart diskusjonene om sjeldne, vanskelige og foreldede ord og uttrykk som vi helst bør unngå. Dette engasjerer fordi det er snakk om ord og fraser som nesten samtlige dommere bruker i større eller mindre grad. Mange har vanskelig for å skjønne at disse ordene og uttrykkene kan være uforståelige for andre. Vi har rett og slett skrevet slik så lenge at vi er blitt blinde for hva som kan være ubegripelig for personer som ikke er jurister, sier Jenssen. Ved å diskutere dette på seminaret øker bevisstheten om hva som kan skape problemer. Da kan vi i neste omgang vurdere å skrive litt annerledes, sier Jenssen. Arbeidsgruppens medlemmer Ruth Vatvedt Fjeld, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo (leder) Lagdommer Mette Jenssen, Borgarting lagmannsrett Sorenskriver Terje Mowatt, Fjordane tingrett. Seniorrådgiver Terje Karterud i Domstoladministrasjonen (sekretær). Rapporten legges etter dommerseminarene på intranett. DA vil deretter informere domstolene om oppfølgingen av arbeidet. Foto: DA 6 7

5 LANDSKONSULENTENE Jordskiftedomstolenes faglige spydspisser Med unntak av de ansatte i jordskiftedomstolene er det nok få som har hørt om den spesielle stillingsgruppen som kalles landskonsulenter. I denne artikkelen gir vi et innblikk i hvem de er, hvorfor vi trenger landskonsulentene, hvilke oppgaver de har og hvordan de arbeider ut mot jordskiftedomstolene. Av Morten Strand Hvorfor har vi landskonsulentene? Et av de viktigste særtrekkene ved jordskiftedomstolene som særdomstoler er den faglige kombinasjonen av økonomi, jus, bonitering og verdsetting av arealer og rettigheter, planlegging, og et stort innslag av landmåling- og kartkunnskap. For at dette arbeidet skal kunne gjøres med tilstrekkelig høy kvalitet og ivareta partenes rettssikkerhet er det nødvendig med spisskompetanse innenfor de viktigste fagfeltene. I dag har jordskiftedomstolene et ingeniørkorps på ca. 100 medarbeidere som fungerer som utredere og tilretteleggere for retten i den enkelte sak når det gjelder bonitering, verdsetting, kartgrunnlag m.m. og avsluttende tekniske arbeider i form av merking og innmåling. Omfanget av dette arbeidet kan illustreres ved at det årlig merkes og måles inn i underkant av km med grenser og omtrent grensemerker. I tillegg kommer alt arbeid med bonitering m.m. i saker med arealbytte og andre saker etter jordskifteloven. Dette er et betydelig stykke arbeid, hvor den faglige og tekniske utviklingen går raskt både når det gjelder data og annet teknisk utstyr. Landskonsulentene skal med sin kompetanse bidra til faglig støtte og utvikling innenfor de ulike fagområdene. Dagens landskonsulenter Landskonsulentene er i dag en gruppe på åtte personer som har særlig kompetanse innenfor skogfag, landmåling og geografiske informasjonssystemer (GIS). Fram til i 2008 Når nøden er som størst ringer man en landskonsulent. Jan-Edvin Pettersen i Finnmark jordskifterett. hadde man også en egen landskonsulent i jordskiftefag. Det er DA som har det faglige ansvaret for landskonsulentene. Fordi det er viktig at landskonsulentene er tett på arbeidsprosessene i jordskiftedomstolene har alle kontorsted i en jordskiftedomstol, hvor de for øvrig også er ansatt. Når det gjelder kompetansetiltak så er dette relatert til intern opplæring og skolering av nytilsatte ingeniører og dommere. En del av landskonsulentene bidrar også som undervisningsressurs i bachelor- og masterutdanningen ved Norges universitet for miljø- og biovitenskap (NMBU). Landskonsulentens hverdag Per Terje Mortensen har jobbet som landskonsulent i GIS 15 år og har opplevd en rivende utvikling innen sitt fagområde: I jordskiftedomstolene går juridisk og teknisk arbeid hånd i hånd. Min rolle er å videreutvikle fagsystemene for teknisk saksarbeid i tillegg til å drive kompetansearbeid og support. En viktig del av dette er samspillet med de andre fagområdene; landmåling, skog og generell saksbehandling. Det er viktig å fange opp trender og endringer i teknologi som kan være nyttig for domstolenes saksbehandling. Målet er å ta i bruk arbeidsmetoder som gir effektiv saksbehandling med god kvalitet, sier Per Terje Mortensen. Ingeniørene ved jordskiftedomstolene har i den siste 15-års perioden vært igjennom minst 3 store teknologiskifter innenfor fagområdene landmåling og GIS. Det kan sammenliknes med store endringer innen lovverket når det gjelder krav til vedlikehold av kompetanse. Ingeniørene er ikke en homogen gruppe. Det er store forskjeller på grunnkompetanse og erfaring. Da er det viktig å tilrettelegge kompetansetiltakene slik at de treffer mottakerne på hjemmebane. Utvikling og vedlikehold av systemer og kompetanse er Foto: Øystein Eik Kurs i beste praksis i bruk av måleutstyr i regi av landskonsulentene. En oppgave for landskonsulenten er opplæring. Her ser vi Tor Eldar Veie. Per-Terje Mortensen har opplæring i kartfunksjonalitet. økonomiavhengig. For oss landskonsulenter er det krevende å få gjennomslag for alle utviklingstiltak, og det er mange gode tiltak som blir satt på vent med hensyn på grunn av stramme budsjetter, sier Per Terje Mortensen. Foto: Morten Strand Foto: Brita Drevland Fange tidstyvene Halvard Teigland, landskonsulent i landmåling, er opptatt av å fange tidstyvene i feltarbeidet: Det brukes mye tid og ressurser på å måle inn grenser og påstander i jordskiftesaker. Min jobb er å legge til rette for gode målerutiner i felt, forteller Halvard Teigland. Jeg har sammen med Per Terje Mortensen og Tor Eldar Veie bidratt i utviklingen av jordskiftedomstolenes nye fagsystem for dokumentasjon og innmåling av grenser. Mye av utviklingsarbeidet har vært nybrottsarbeid som har blitt gjennomført i samarbeid med et internasjonalt programvarehus fra USA. Det er artig å tenke på at jordskiftedomstolenes bidrag til funksjonalitet nå er tilgjengelig for alle internasjonale brukere av programvaren, sier Halvard Teigland. Å holde rettsmøter ute byr ofte på tekniske utfordringer. Min oppgave er å hjelpe ingeniørene og være problemløser når landmålingsutstyret ikke fungerer som det skal. Det kan være stressende for ingeniøren når rettsmøte må settes på vent og advokater og parter blir gående å sparke i torva. Men stort sett greier vi å løse problemet per telefon, sier Tor Eldar Veie. Han er landskonsulent i landmåling og støttekontakt når teknikken svikter. Han er en populær mann, det viser telefonloggen. Folk er veldig takknemlig når de har fått løst problemet og kan fortsette jobben, sier Tor Eldar Veie. Sentralisert fagpersonell Landskonsulentene på Hamar er eksperter i å fremskaffe datagrunnlaget for gjennomføring av store jordskiftesaker. Gjennomføring av store skogsaker krever spesialkompetanse innen verdsetting av skog og skifteplanlegging. Jordskifterettene er organisert i mange små enheter og det vil være uhensiktsmessig å ansette fagpersonell med slik kompetanse ved hver enkelt domstol. I komplekse saker kan landskonsulentene gi viktig starthjelp, sier Tom Christensen. Landskonsulentes bidrag spenner fra enkel telefonsupport via skygging og kursing, til å utføre større eller mindre deler av oppgavene i samarbeid med den lokale jordskiftedomstolen. Generelt ønsker vi å bidra etter slagordet tidlig inn tidlig ut. Det er ofte best å komme inn tidlig med råd og dåd fremfor å gi førstehjelp når man har malt seg inn i et hjørne, sier Tom Christensen. Ny organisering i 2016 I 2006 ble ansvaret for jordskiftedomstolene overført til DA fra Landbruks- og matdepartementet. Landskonsulentene var da ansatt i departementet. I forbindelse med overføringen til DA fikk alle landskonsulentene endret Landskonsulent i landmåling Landskonsulent i GIS Hallvard Teigland Tor Eldar Veie Per Terje Mortensen Tom Christensen Ola Hellerud Jon Opsal Arbeidsoppgaver Målet med virksomheten til landskonsulentene er å bidra til at det tekniske arbeidet i jordskiftedomstolene utføres effektivt og kvalitativt godt og å formidle beste praksis. Arbeidsoppgavene styres av både interne og eksterne faktorer. De viktigste faktorene som styrer landskonsulentenes arbeidsoppgaver er: Sentrale virksomhetsplaner Prosjektarbeid, utredninger og utviklingsoppgaver sentralt Nye lover og retningslinjer Teknisk brukersupport og drift av fagsystemer Support oppgaver for tekniske løsninger Drift av tekniske løsninger Produksjonsoppdrag for jordskifterettene Bistand i saker Kompetansetiltak Eksterne oppgaver Representasjonsoppgaver og foredrag Nasjonale fagutvalg og regelverksarbeid Generell informasjon, kontakt mot utdanningsinstitusjoner og andre eksterne aktiviteter sitt ansettelsesforhold slik at de ble ansatt ved den respektive jordskiftedomstol hvor de hadde sitt kontorsted. I samarbeid med fagorganisasjonene ble det samtidig bestemt at hele landskonsulentordningen, herunder også organiseringen av landskonsulenter, skulle evalueres. En slik evaluering ble gjennomført i Med utgangspunkt i evalueringsrapporten, senere høring og behandling i DA sitt styre, er det besluttet at DA skal overta arbeidsgiver- og personalansvaret for de av landskonsulentene som arbeider med rent tekniske oppgaver. De av landskonsulentene som har saksrelatert arbeid skal fortsatt være ansatt i den jordskiftedomstolen der de har sitt kontorsted. DA skal fortsatt ha det faglige utviklingsansvaret for alle fagområdene som landskonsulentene dekker. Nord Troms JSR Nord-Trøndelag JSR Nord-Trøndelag JSR Hedemarken og Sør-Østerdal JSR Hedemarken og Sør-Østerdal JSR Hedemarken og Sør-Østerdal JSR Landskonsulent skog Jørn Follum Svein Bakka Hedemarken og Sør-Østerdal JSR Nedre Telemark JSR 8 9

6 Bred sammensetning av Høyesterett Foto: Sturlason Dagens Høyesterett har trolig bredere sammensetning enn noen gang tidligere. Syv av dagens dommere kommer fra stilling som advokat i privat selskap og to var i offentlig sektor. Fem kommer fra annen dommer stilling i Norge og to fra internasjonale domstoler. Av Iwar Arnstad Rett på sak har sett på siste yrke for de 20 dommerne i Høyesterett samt de to som har permisjon. Som grafen her under viser er sammensetningen meget bred. Til det kommer at 13 av de 22 er født i Oslo. Det er interessant å se hvor dommerne i Høyesterett ble rekruttert fra. Tallene er spesielt interessante fordi de viser at dommere i mindre grad enn tidligere blir rekruttert direkte fra den sentrale statsforvaltningen. Det sier Henrik Litleré Bentsen, stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk, ved UiB. Grafen gir likevel ikke et dekkende bilde av yrkeserfaringene til dommerne i Høyesterett. For eksempel vil flere av dagens dommere også ha erfaring fra den sentrale statsforvaltningen, selv om få av dommerne er blitt rekruttert derfra direkte. Dette er nok fremdeles viktige erfaringer å ha når kandidater blir vurdert. Internasjonal erfaring Et nylig eksempel er ansettelsen av Ingvald Falch fra Advokatfirmaet Schjødt. Av Innstillingsrådet ble han rangert foran Erik Thyness og Knut Bergbo, som begge også arbeidet i privat praksis. Justitiarius Schei sa seg enig i Innstillingsrådets rangering Henrik Litleré Bentsen tror at Høyesterett aldri har vært så heterogen som nå. Hvor kom dagens Høyesterettsdommere fra? Dommere i norsk domstol [5] Dommere i int. domstol [2] Advokat, privat [7] Advokat offentlig [2] Departement [2] Annen off. stilling [2] Universitet [2] ut ifra Falchs bredere erfaringsbakgrunn. I motsetning til de andre kandidatene hadde Falch lang erfaring som advokat hos Regjeringsadvokaten, sier Bentsen. For øvrig er det interessant at flere dommere har erfaring fra internasjonale domstoler. Dette er et viktig rettsområde Høyesterett trenger kompetanse på. Dermed blir det også viktigere med praktisk kompetanse utenfra Norges grenser. Fremover vil vi sikkert se flere dommere med erfaring fra internasjonale domstoler. Har stor betydning Å sikre bred dommerrekruttering med hensyn til yrkesbakgrunn, utdanningsbakgrunn, kjønn og fødested har lenge vært et viktig prinsipp for domstolene og den politiske makten i Norge. Dette gjenspeiles i dagens Høyesterett, som nok aldri har vært så heterogen som nå. Det har lenge vært bred enighet blant jurister og andre om at dommeres sosiale og yrkesfaglige bakgrunn også har en betydning for deres avgjørelser, og at det derfor er viktig å rekruttere bredt. Det er på bakgrunn av dette at vi i vår statistiske forskning har tatt sikte på å undersøke betydningen av for eksempel yrkeserfaring, kjønn og fødested, sier Bentsen. Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen undersøker for eksempel om dommernes bakgrunn har en substansiell betydning for deres avgjørelser i Høyesterett. De ser på om den brede rekrutteringen til Høyesterett mer er en symbolsk representasjon av befolkningen eller juriststanden, eller om sosialiseringen i Høyesterett gjør at dommeres bakgrunn kommer i andre rekke og dermed ikke har så stor betydning? Skremmer ikke advokater At såpass mange dommere det siste tiåret er rekruttert fra private advokatselskap demonstrerer at disse ikke er redde for offentlige søkerlister, slik det ble fremhevet i debatten om årsakene til at det ved flere anledninger har vært så få søkere til ledige embeter i Høyesterett. Den hyppige rekrutteringen fra privat praksis tyder også på at lav lønn ikke skremmer advokater fra å søke, sier han. Sammensetningen av Norges Høyesterett er bredere enn noen gang tidligere, når det gjelder yrkesbakgrunn og kjønn. Dagens dommere kommer fra andre norske domstoler, internasjonale domstoler, privat og offentlig advokatvirksomhet, universitet og offentlig virksomhet. På dette bildet fra 2005 ser vi alle de kvinner som fram til da var utnevnt til høyesterettsdommere. I dagens Høyesterett er sju av 20 dommere kvinner

7 DAs SERVICESEMINAR Med begeistring som drivkraft - Når begeistring brukes som drivkraft, kan utrolige ting skje. Dette sitatet fra Olav V, kan stå som motto også for serviceseminarene i domstolene, sier Sissel Roos i DA. Av Tage Borøchstein Vi er ofte for lite begeistret, framhever Roos. Seniorkonsulenten i DA er en av utviklerne av DAs serviceseminar. Hun utdyper: Å tørre være litt mer begeistret, og vise det i en travel hverdag, har en uvurderlig smitteeffekt på omgivelsene og utrolige ting kan skje! Det handler om å tenke litt annerledes, sier hun. Wibe Sannes Bekken, den andre utvikleren av seminaret, nikker samtykkende. Du fanger flere fluer med honning enn med eddik, sier hun. Og legger til at det er utrolig mye god kvalitet i god service. Sette ord på god service Serviceseminarene så sin begynnelse i etter at noen domstoler hadde gjennomført de såkalte Service og samhandlingsseminarene i regi av DA. Huskelister og beste praksis var noe av materialet som kom ut av seminarene. Huskelistene skal fungere som en praktisk hjelp for domstolene. I dette ligger blant annet å etablere et begrepsapparat for hva som er god service, og identifisere de ulike utfordringene som ligger i møtet mellom publikum og brukere. Det betyr også å ha større fokus på samhandling i kontaktpunktene, både innad i domstolene og med de ytre aktørene. - Man kan si huskelistene tar for seg brukernes «reise» i domstolen, sier Roos. Forskjellige bransjer, men mye felles Både Roos og Sannes Bekken har bakgrunn i reiselivsbransjen. Mer enn 30 års samlet erfaring innen et utpreget Bruk begeistring som drivkraft i arbeidsdagen, var Sissel Roos sitt budskap til medarbeiderne i Gulating. Gruppearbeid er et av elementene på seminaret, så også i Gulatting. serviceyrke, har gitt seminarholderene en klokkertro på at deres erfaring kan benyttes i domstolene. Det er ikke så stor forskjell som man kanskje skulle tro. Det er mennesker vi møter, med forskjellige behov og forventninger, og det er vår jobb å imøtekomme dem, sier Sannes Bekken. Hvorfor service? Hvorfor skal man så ha fokus på service i domstolene? Uavhengig av at service er en del av domstolene idé-og verdigrunnlag, kan man spørre Hvorfor skal vi bry oss så mye om å yte service i det offentlige? Vi har jo ingen konkurrenter og mister jo ingen klienter eller inntekt, spør Roos. Hun mener svaret ligger i at god service øker opplevd kvalitet av en tjeneste. God service skaper også positiv omtale og et godt omdømme. Dette er igjen med på å sikre høy tillit, og det er vi jo opptatt av i domstolene og DA, utdyper Roos. Høyt nivå på service DAs serviceseminar er for hele domstolen, selv om majoriteten av seminarene er blitt holdt for saksbehandlere og ledelse. Seminarene går over én eller to dager, alt etter ønske fra den enkelte domstol. Flere mindre domstoler kan også slå seg sammen for å dra veksler på hverandres erfaringer og utfordringer. Med over 20 serviceseminar bak seg, påpeker Sissel Roos at servicenivået i norske domstoler er meget høyt. Vi møter en bevisst servicekultur i domstolene og har dyp respekt for jobben medarbeiderne gjør. Vi har imidlertid alle et for bedringspotensiale og det kan være lett å se seg blind på gamle rutiner og slik har vi alltid gjort det hos oss, påpeker hun. Gjennom seminarene vil Roos og Sannes Bekken gi nye og kanskje utradisjonelle verktøy til ny tenkning og ny samhandling internt. Damene var svært profesjonelle. De var morsomme med mange gode poenger og bra opplegg. Det at de kjenner domstolene og hvordan vi jobber, gir de og så større troverdighet. Veldig bra!!! Vi er veldig opptatt av leder forankring. God service, samhandling og riktig brukerorientering må være forankret i ledelsen om det skal etterleves i praksis. Derfor gjennomføres ingen serviceseminar uten ledelsen at ledelsen i domstolen er til stede. Man blir ikke profet i eget land og det hjelper ikke hvor mange seminar eller kick-off de ansatte deltar på, om ikke også ledelsen står bak og forstår meningen. Serviceseminarene er ikke et smilekurs. Det er ramme alvor med en stor porsjon humor, for med begeistring kan de utroligste ting skje, sier Roos. Serviceseminaret i Gulating 9. juni nokre inntrykk frå mottakarane Saksbehandlarar og rettsbetjentar og leiinga i Gulating hadde i lengre tid fundert på kva dei hadde i vente på dette seminaret. Alle var nok samde om at temaet er viktig, og at vi treng å bli minna på det med jamne mellomrom. Men korleis? For at Serviceavdelinga i DA skulle vera betre førebudd på kva Gulating held på med, hadde Magni Elsheim og Henriette Hinna med dei eit møte veka i forvegen. Der fortalte vi litt om vårt arbeid kva gjeld kompetanse, og at vi hadde valt service som eit satsingsområde for Det heile starta på beste måte, med felles tapastreff på god restaurant dagen før. Her fann vi og tid til ei lita øving, som hadde som tema å minna oss på kor kjekke kolleger Oppstart av seminaret. Fokuserte deltakere fra Gulating. Statistikk serviceseminar Ville du anbefalt dette seminaret til andre? Prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 96,8% 1 Ja 2 Nei vi har rundt oss til dagleg. Dagen rann med samling i matsalen. Der fekk vi møta Sissel Roos og Wibe Sannes Bekken i storform. Ulike tema som gjeld det å møta kundane våre, og representera domstolen, blei belyst på allsidig, tankevekkande og hylande morosamt vis. Det blei og tid til individuelle oppgåver og gruppeoppgåver. Kvar og ein forplikta seg på to-tre konkrete forbetringsområde som han/ho skal arbeida med i tida frametter. Framlegg om felles 3,2% 1 2 Navn :33 tiltak for å betra service og arbeidsmiljøet blei og jobba fram. Tida gjekk fort, og som høveleg er runda sjefen vår av med å lova at seminaret ikkje skulle bli eit eingongsfenomen, men at medarbeidarane i domstolen skal jobba planmessig vidare med oppfølginga og ulike konkrete tiltak. Takk for ein inspirerande dag! Administrasjonssjef Arne Støle, Gulating lagmannsrett 12 13

8 HØYESTERETT 200 ÅR Trondheimsolistene spilte under åpningen. Alle foto: Kristin Svorte Sven Marius Urke Boklansering i Høyesterett Professor Jørn Øyrehagen Sundes bok om Høyesterett i perioden ble lansert i Høyesterett 1. juni. Blant talerne var høyesterettsjustitiarius Tore Schei, Domstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke og redaksjonskomiteens leder, professor Dag Michalsen. Etter at forfatteren hadde presentert sin bok var det forberedte kommentarer fra professor Ola Mestad, professor Fredrik Thue, høyesterettsdommer Ingse Stabel og redaktør Harald Stanghelle. Boken er en frittstående oppfølger til historieverkene om Høyesterett som ble utgitt for ti år siden. Det nye verket er finansiert av Domstoladministrasjonen, og er utgitt av Fagbokforlaget. Den er siden lanseringen blitt omtalt og anmeldt i flere aviser. Høyesterett kjøper inn ett eksemplar av boken til bibliotekene ved alle domstoler. 100 gjester, inkludert alle ansatte i Høyesterett, var tilstede. Av Erling Moe Det store bildet: Høyesterettsjustitiarius Tore Schei og tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith på lanseringen av boken om Høyesterett Ifølge Dagbladets Gudleiv Forr reiser boken til Jørn Øyrehagen Sunde et monument over dem begge. De tre andre ledere av Høyesterett i den perioden boken om handler (Terje Wold, Rolv Ryssdal og Erling Sandene) er døde. Jørn Øyrehagen Sunde Dag Michalsen Harald Stanghelle Ingse Stabel Fredrik Thue Ola Mestad 14 15

9 HØYESTERETT 200 ÅR PORTRETTET: MAGNUS MATNINGSDAL Foto: Høyesterett Magnus Lovforbedreren Lagabøte er den som forbedrer lovene. Akkurat det har Magnus Matningsdal bidratt til i flere kommisjoner og utredninger. I vår har han også turnert hele landet for å lære opp dommere, påtalejurister og advokater i en av de lover han selv har vært med på å forberede; ny straffelov. Samtidig er han den eneste aktive dommer som har vært utnevnt til både tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Tre stolte redaktører og redaksjonssekretæren. Fra venstre høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy, høyesterettsjustitiarius Tore Schei, høyesterettsdommer Toril M. Øie og Høyesteretts direktør Gunnar Bergby. HØYESTERETTS JUBILEUMSSKRIFT Lov Sannhet Rett Av Svein Tore Andersen Høyesteretts jubileumsskrift Lov Sannhet Rett ble lansert ved et arrangement i Høyesteretts Hus mandag 22. juni Justitiarius Tore Schei ønsket de 150 inviterte velkommen til lanseringen av jubileumsskriftet. Alle forfatterne var til stede og Scheis medredaktører Toril M. Øie og Jens Edvin Skoghøy presenterte noen av de 28 artiklene som fyller boken. Temaene er blant annet Høyesteretts dommere, om dissenser og om Høyesteretts forhold til lovgiverne. De ikke-juridiske forfatterne blant de mange juristene, Rune Slagstad og Anine Kierulf, fremholdt Høyesterett som en i høy grad levende 200-åring

10 PORTRETTET: MAGNUS MATNINGSDAL Høyesterettsdommeren har i mange år vært en ettertraktet foreleser. «Sett opp Matningsdal på programmet og folk melder seg på» er et utsagn jeg har hørt og som mange har fulgt. Nå har han lagt ut på en turné som ligner på den kjente band har. På 25 «forestillinger» har hørt på hans innføring i ny straffelov. Da inngår to ekstraforestillinger i Oslo da de første ble fullbooket. Av Iwar Arnstad. Foto Ben Fylling Det er rett mann, eller rettere sagt rettens mann, på rett plass. Han var ikke bare medlem av den første Straffelovkommisjonen, men er også den som skriver kommentarutgavene av den samme loven. Den for alminnelige straffebestemmelser kommer nå i sommer og den for de spesielle straffebudene vil komme i En annen høyesterettsdommer sier at Matningsdal er verdensmester i norsk strafferett og straffeprosess. Og at han alltid har svar om noen står fast på disse områdene. Det var dager når jeg lurte på om den nye straffeloven ville tre i kraft i min levetid eller om kommentarutgaven ville bli en del av mitt dødsbo, sier han med et smil. Frustrerende Matningsdal legger ikke skjul på at det har vært frustrerende at det har tatt så lang tid før loven ble iverksatt. Det må ha vært enda verre for de i Justisdepartementets lovavdeling som gjorde det store arbeidet med loven. De fikk sterkt tidspress for sitt arbeid, og da det var ferdig skjedde ingenting. Forsinkelsen har gitt god tid til å tenke ut et undervisningsopplegg i forbindelse med ikrafttredelsen. Jeg skjønte at jeg ikke ville slippe unna. I forbindelse med toinstansreformen på 1990-tallet hadde vi et lignende opplegg med meg som foreleser på fire steder i landet. Det ga lange reiser og høye kostnader for mange av deltakerne. Derfor ønsket jeg isteden å ha mange forelesninger fordelt på mange steder. Ved flere tidligere forelesninger blant annet i Ålesund hadde tingrettene invitert også påtalemyndigheten og advokater. Det har fungert godt, og jeg ønsket å ta med dem samtidig. En slik forelesningsserie ville ikke la seg kombinere med å sitte i Høyesterett. Han ble enig med Domstoladministrasjonen (DA) om opplegget. DA inngikk avtaler med Riksadvokaten, Politidirektoratet og Juristenes Utdanningssenter (JUS) og så gikk de i gang. Matningsdal ble fristilt fra Høyesterett i tre måneder. Ut over de 25 forelesningene i DA-regi kommer tilsvarende opplegg for Voldsoffersentralen og Høyesterett. Ikke tryggere Han tror ikke Norge nødvendigvis blir tryggere av at den nye loven trer i kraft 1. oktober i år. At straffenivået settes opp for voldtekt tror jeg ikke noen potensiell forbryter tenker på. På noen områder kan nok straffeskjerpelse ha preventiv virkning, men neppe på vold og sex. Endringene i straffenivå for seksual- og voldskriminalitet ble dessuten hevet allerede i 2010, i tråd med den nye loven. Den største endringen for straffenivå nå, skjer for vold i nære relasjoner hvor det er forutsatt en betydelig skjerping. På disse områdene er ikke bare straffen noe høyere med den nye loven, det er også angitt mer presist i forarbeidene hvor streng straff som skal gis. Bakgrunnen for dette er at lovgiver tidligere normalt har nøyd seg med å øke øvre strafferamme kombinert med et generelt utsagn om strengere straff. Da har man ofte ikke fått de straffeskjerpelsene som man ønsket. Med inspirasjon fra Danmark har man i forarbeidene sammenlignet man det faktiske nivået i tidligere saker og deretter uttalt hvor man mente at fremtidig nivå burde ligge. Etter en kort debatt kom dansk Høyesterett til at man ikke kunne se konstitusjonelle problemer med dette. Det var litt knurring også i Norge, men etter at Høyesterett i en storkammerdom slo fast at man etter lovens ikrafttredelse skulle følge lovgiversignalene og Tore Schei deretter i en kronikk i Aftenposten begrunnet at det ikke var noe problem i relasjon til Grunnloven så ble debatten avsluttet også her. Et motsatt standpunkt kunne lett ha ført til at Stortinget vedtok mer detaljerte straffutmålingsbestemmelser noe ingen ville være tjent med. Strengeste dommeren? Matningsdal er blitt kåret til Høyesteretts strengeste dommer. Det er en politiinspektør i Oslo som har undersøkt straffutmåling i Høyesterett og funnet ut at Matningsdal er den som flest ganger ved dissens har gått inn for strengere straff. Selv minner Matningsdal raskt om at de fleste avgjørelsene skjer ved enstemmighet og at det kun er i prosent av straffutmålingsankene det er dissens, og de siste årene enda mindre. Hvis det er en skikkelig skurk, hører jeg nok til de strengere dommerne. I NOKAS-saken og Alvdalssaken stemte jeg for forvaring, men jeg har også hatt dissens i formildende retning. Da Høyesterett i 2010 avgjorte en sak som innledet en utvikling med lavere straffereaksjoner for barn, var jeg rettsformann. Jeg synes det er riktig å bruke hele trekkspillet som er tilgjengelig ved straffutmåling. Det er kjent at han selv har vært utsatt for en del ting. En julaften ble han oppsøkt av en Det var dager da jeg lurte på om den nye straffeloven ville tre i kraft i min levetid eller om kommentarutgaven ville bli en del av mitt dødsbo mann som var misfornøyd med en dom. Mannen var truende og Matningsdal måtte holde ham fast i nærmere én time til politiet kom. Straffesaken mot inntrengeren kom senere opp i Høyesterett. For noen år siden hadde mediene det litt morsomt med en 27-åring som ikke visste hvem som var eier til den bilen han stjal i Sandnes sentrum. I tre uker kjørte mannen rundt i Matningsdals bil og bensinstasjoneiere over hele Rogaland ringte for å spørre dommeren hvorfor han ikke hadde gjort opp for bensinen han hadde tanket. To av dem sendte i tillegg faktura som ikke ble betalt. Ikke politisk utnevnt Matningsdal synes det er naturlig at det forskes på Høyesterett så lenge det er seriøst. Han er tydelig på at dette ikke gjelder undersøkelser om sammenhengen mellom Høyesteretts dommere og fargen på den regjering som utnevnte dem. Dette er sludder. Regjeringen vet ikke hvilke politiske holdninger dommerne har. Intervjuer og innstillinger håndteres av Innstillingsrådet. Poenget kan også underbygges med at siden Innstillingsrådet ble opprettet i 2002 så har Kongen i statsråd hver gang fulgt deres innstilling av dommere til Høyesterett. Norsk rett er blitt sterkt internasjonalisert under Matningsdals tid som dommer. I Fleischers lærebok i folkerett fra 1970-tallet, som han leste, var det kun noen få linjer om EMK. Hadde noen spurt meg da om EMK artikkel 6 så hadde jeg vært helt blank. Det er en annen verden nå sammenlignet med før Da han forlot sitt professorat i 1989, var det stort sett nasjonale straffekilder. Nå er det blitt en del av hverdagen i Høyesterett, aller mest med EMD-avgjørelser og EMK, men også nye konvensjoner som f.eks. barnekonvensjonen. I vinter var han rettsformann i en sak hvor Høyesterett for første gang behandlet en sak med henvisning til FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Endringene berører også de andre instansene og Matningsdal har erfaring fra alle tre. Jeg har trivdes godt i alle instanser, men de er svært forskjellige. Høyesteretts rolle er å avgjøre viktige juridiske spørsmål. Vi har ikke bevispådømmelse og tar ikke ofte stilling til hvilket faktum som skal legges til grunn. Både det og de juridiske spørsmålene i tingrettene og lagmannsrettene kan være utfordrende nok. Av og til kan jeg savne det å møte vitner og parter. Å være dommer er et spennende yrke, men også et stort ansvar. Man kan ikke ta lett på noen dag på jobben. Bedre straffutmåling Siden han var dommerfullmektig på 1970-tallet har det vært en rasende teknologisk utvikling. Da ble dommene skrevet på maskin eller for hånd. Det var mye gode dommer også tidligere, men kanskje er de enda bedre nå. Det gjelder spesielt i straffesaker og er en av årsakene til at Høyesteretts ankeutvalg henviser færre straffutmålingssaker i dag. Dette skyldes at lagmannsrettene vanligvis treffer veldig godt. Årsaken kan være at det er lettere å søke på tidligere høyesterettsavgjørelser og andre lagmannsrettsavgjørelser. Det bidrar også til større likhet i landet. Alt var ikke bedre før. Jeg synes kort sagt at straffutmålingen gjennomgående er grundigere begrunnet og mer treffsikker i dag. Matningsdal synes også de internasjonale konvensjonene har hatt en positiv effekt. Det kan vel tenkes at EMD burde holdt fingrene fra fatet i noen saker. Men det har også gitt mange positive effekter. Ta opplesing av politiforklaring når et vitne ikke møter eller bruker sin rett til ikke å forklare seg. Før var det nærmest fritt fram å lese opp tidligere politiforklaringer vitnet hatt gitt, uten kontradiksjon. Det er klart at EMDs praksis har økt rettssikkerhetsgarantien for tiltalte. Et annet eksempel er innskjerpingen av habilitetsreglene for dommere som har vært involvert i en tidlig fase av en sak. Tidligere praksis kunne opplagt gå ut over tiltaltes tillit til dommeren i en hovedforhandling. Mulig riksrett I etterkant av Fritz Moen-saken utredet Stortingets justiskomite om tre dommere, inklusive Matningsdal, skulle stilles for riksrett for at de avviste gjenopptakelse. Det var ikke behagelig og historien er ganske utrolig. Avgjørelsen var den grundigste avgjørelsen om gjenopptakelse truffet av Høyesterett, og så hengte man seg opp i en enkeltstående setning som det ble hevdet ikke var riktig. Matningsdal reagerer spesielt på at Stortingets visepresident, Carl I Hagen, tok imot anmeldelsen på trappen til Stortinget. Det gjelder også at Stortinget brukte altfor lang tid på saksbehandlingen. Hvis tre dommere i Høyesterett i en drapssak hadde handlet mot bedre vitende og dermed kunne bli felt i Riksrett, så måtte jo den saken bli avklart meget raskt. Ikke på en måte der vi satt ca. 1,5 år i retten og avgjorde saker. Kontroll- og konstitusjonskomitéen burde ha gitt en slik topp prioritet dersom de virkelig trodde det var noen realitet i anmeldelsen. Når man vet om Carl I Hagens kobling til Se og Hør hvor han har vist fram sin bolig, og at etterforskeren Tore Sandberg angivelig mottok økonomisk bidrag fra samme blad, så reagerer jeg, sier Matningsdal. Stortinget kom dårlig ut av saken. Selv oppdaget jeg at jeg hadde tykkere hud enn jeg trodde. Siden 1996 har han vært ukependler fra Bryne. Det er blitt en livsstil som går bra. Jeg reiser hjem på fredag og tilbake til Oslo på søndag kveld. I Oslo blir det fag fra morgen til kveld, ofte I Bryne blir det sjelden juss i helger eller ferier, men unntak forekommer som ved bokutgivelser. På hjemstedet har han vært mye engasjert i Bryne Friidrettsklubb med ansvar for stevner. Det startet med at barna ble aktive og flinke i løping. Interessen for sport er der fortsatt. Han ser gjerne Diamond League eller Navn: Magnus Arvid Matningsdal Bor: På Bryne i Jæren Alder: 64 år Familie: Gift og har tre sønner Aktuell: Utdanner hele justis-norge i ny straffelov som trer i kraft 1. oktober de lange vintersportsendingene. For egen del er det også blitt en del løping, og det sies at han i Bergen gjerne konkurrerte med andre dommere og advokater, men stort sett sprang fra dem. En annen måte å trimme på er å gå på store jordmasser med håndkraft istedenfor maskiner. Jeg har gravd så mye i egne og barnas hager at naboene spør om jeg ikke kjenner til gravemaskiner. Joda, men det gir ikke samme mosjon. Han er ellers interessert i hva som skjer i verden og hva som har skjedd. Historiske program, samt Urix og Aktuelt på favorittkanalen NRK2 er en måte å få dosen. Avislesing, kanskje en time om dagen, er en annen. For hele landet Bostedet gjør trolig noe med perspektivet. Blant kollegaer er Matningsdal kjent for å være opptatt av Høyesterett må være en domstol for hele landet. Det fortelles om en episode for ganske mange år siden når det var aktuelt å hente inn en tilforordnet dommer. En kollega mente at det sikkert fantes noen på fakultetet, som om det bare fantes et. Da ble Matningsdal sint og påpekte at det fantes universitet utenfor Oslo også. På to av dem, Bergen og Tromsø, har han selv undervist mye hadde han forelesningene i strafferett på Universitetet i Bergen og fram til i år også alle forelesninger i straffeprosess. Etter at jeg sluttet på Universitetet har jeg i Bergen sikkert hatt minst timer med forelesninger. Nå står han der og foreleser igjen, for landets jurister. På innpust og utpust. I salen sitter folk som er vant til å stille spørsmål til det meste, men her kommer ingen. Forelesningen er enveis med ilagte anekdoter og personlige refleksjoner. I pausen sier en deltaker til meg at det er genialt å få den nye straffeloven fra A til Å. Jeg er like motivert hver gang. 98 prosent av forelesningene er nok lik fra et sted til neste, men forskjellen mellom den første og den siste vil nok ha forandret seg noe mer. Det utvikler seg litt over tid. Jeg har stått mye ved kateteret, men det er gøy, sier Matningsdal

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styreprotokoll 201300012-4 Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styret: Forfall: Fra administrasjonen: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Kari Berget Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/1126-1 Status og utfordringer i arbeidet med kvalitet- og kompetanseutvikling Vedlegg: 1. Oppsummering av

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Ingrid Olsen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 16/52-1 Sammenslåing av Bergen og Nordhordland tingretter og Eiker, Modum og Sigdal og Kongsberg tingretter

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim Domstolledermøtet 2007 p r o g r a m 9. - 11. mai Trondheim Tvistelovsdagen 2007 Domstollederes ansvar for forberedelse til ny tvistelov Nova Hotel kurs og konferanse Onsdag 9. mai Kl 09.00 10.30 Registrering

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett.

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett. Styreprotokoll 201400012-6 Møtedato: 28.-29. april 2014 Møtested: Oslo tinghus Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby sak 25-31 Styremedlem Kim Dobrowen sak 25-33

Detaljer

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby Styreprotokoll Websak:14/483 Møtedato: 17. november 2014 Møtested: Lillestrøm Deltakelse: Forfall Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Carl I. Hagen Styremedlem

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2020 1

STRATEGISK PLAN 2014 2020 1 STRATEGISK PLAN 2014 2020 1 INNHOLD 3 Forord 4 Samfunnsoppdraget 5 Målsettinger 6 Strategiområder 6 A. Saksvekst og kompleksitet 7 B. Rettspolitiske utfordringer 7 C. Digital fornying 7 D. Kvalitet og

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité Til medlemmene i Den norske Dommerforening Juristenes Hus Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo T: 40 00 24 25 E: juristforbundet-post@jus.no W: www.juristforbundet.no Dato: 25. juni 2015 Kjære kollegaer,

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styreprotokoll 201300012-2 Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV Høringsinstanser ifølge vedlagte liste Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 200900487-001 Audun Hognes Berg 73 56 70 59 19. juni 2009 DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV 1. Bakgrunn De fleste lands

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Drammen Tinghus, Biblioteket 3 et. Møtetid: 10:00-16:00

Styreprotokoll. Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Drammen Tinghus, Biblioteket 3 et. Møtetid: 10:00-16:00 Styreprotokoll Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Drammen Tinghus, Biblioteket 3 et. Møtetid: 10:00-16:00 Program kl 1000 Møtestart kl 1200 Lunsj i møte kl 1430 Omvisning i Drammen Tingrett kl 1500 Møte med

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim 201000012-12 STYREPROTOKOLL Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Anne Austbø Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Ove Einar

Detaljer

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 Dommerutnevnelser Innstillingsrådet for dommere ble etablert 1. november 2002 i forbindelse med den store domstolreformen, som også overførte det administrative

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i HR-2016-00352-U, (sak nr. 2016/232), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver og Anne S. Nordmo Styrets mer: Kari

Detaljer

90 minutter om digitale domstoler Miniseminar i Oslo tinghus rettsal 227 9. februar 2016

90 minutter om digitale domstoler Miniseminar i Oslo tinghus rettsal 227 9. februar 2016 90 minutter om digitale domstoler Miniseminar i Oslo tinghus rettsal 227 9. februar 2016 Etternavn Fornavn Tittel 1 Anundsen Anders Statsråd Justisdepartementet 2 Brein-Karlsen Vidar Statssekretær Justisdepartementet

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)

Detaljer

Brev 29. desember 1993 fra Øystein Hermansen til Justisdepartementet Oversendt partene

Brev 29. desember 1993 fra Øystein Hermansen til Justisdepartementet Oversendt partene DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Til Fra Dato Gjelder Regjeringsadvokaten Domstoladministrasjonen v/seniorrådgiver Gro Helland 15. mai 2012 Høyesteretts sak nr. 2012/398 (sivil sak): Flexiped AS mot Brødrene

Detaljer

Dette er spørsmål Høyesterett behandler når retten opptrer som straffedomstol.

Dette er spørsmål Høyesterett behandler når retten opptrer som straffedomstol. Foredrag under åpent hus ved Høyesteretts 200-årsjubileum Høyesterettsdommer Toril M. Øie Høyesterett som straffedomstol Kan en mor som er klar over at samboeren stadig utøver vold mot sønnen hennes og

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012 201200012-10 STYREPROTOKOLL Styremøte 17. september 2012 Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Magne

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Strategisk plan 2012-2016

Strategisk plan 2012-2016 Strategisk plan 2012-2016 Forord Å la humla suse, er også en strategi. Fylkesmannen har mange oppgaver, på svært mange områder. Vi har mange oppdrag. Alt skal gjøres, intet forsømmes. Etter hvert er mengden

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo.

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo. Styreprotokoll 201400012-2 Møtedato: 10. februar 2014 Møtested: Oslo tinghus, Oslo Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Ove

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Rundskriv, 01.06.1999

Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv G-46/1999 Til: By- og herredsrettene Administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold 1. Ansettelse av dommerfullmektiger 1-1 Ansettelse av dommerfullmektiger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 19. 20. september 2011. DA, Trondheim. Styreleder Karl Arne Utgård

STYREPROTOKOLL. Styremøte 19. 20. september 2011. DA, Trondheim. Styreleder Karl Arne Utgård 201100012-10 STYREPROTOKOLL Styremøte 19. 20. september 2011 DA, Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby deltok på sak 48-49, 51-57 Styremedlem

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

INNSTILLINGSRÅDET INNSTILLINGSRÅDETS SAMMENSETNING OG MEDLEMMENES FUNKSJONSTID

INNSTILLINGSRÅDET INNSTILLINGSRÅDETS SAMMENSETNING OG MEDLEMMENES FUNKSJONSTID ÅRSMELDING 2015 INNSTILLINGSRÅDET Innstillingsrådet for dommere (Innstillingsrådet) ble etablert 1. november 2002 i forbindelse med den store domstolsreformen, som overførte det administrative ansvar for

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

En god presentasjon. Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005.

En god presentasjon. Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005. En god presentasjon Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005. Innledning Seksjon kontor og administrasjon har laget et lite innføringskurs i presentasjonsteknikk.

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans). Domstolene dømmer både i sivile saker

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE OG RETTSPLEIEN I NORGE DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE SIDE 3 De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans).

Detaljer

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett JAN TENNØE Advokat med møterett for Høyesterett Grindbakken 58, 0765 Oslo Tlf. 92 21 98 90, 0033 632 94 74 93 Mail: jantennoe@gmail.com Prosesskrift til Oslo tingrett Oslo tingretts sak nr.11 089355 TVI

Detaljer

Jordskiftedomstolen 150 år og fortsatt like aktuell

Jordskiftedomstolen 150 år og fortsatt like aktuell Det skrives lite om jordskiftedomstolen i media og en av våre utfordringer er å bli mer synlig. Domstolens oppgaver er mange og gevinstene ved jordskifte er til dels store både for den enkelte og samfunnet,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i HR-2014-02165-U, (sak nr. 2014/1729), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 21. november 2011. Domstoladministrasjonen, Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte 21. november 2011. Domstoladministrasjonen, Trondheim 201100012-16 STYREPROTOKOLL Styremøte 21. november 2011 Domstoladministrasjonen, Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april 2013. Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen

Detaljer