INTERNAVIS FOR NORDRE LAND KOMMUNE

Transkript

1 KOMPOSTEN NR 3 - ÅR 2006 INTERNAVIS FOR NORDRE LAND KOMMUNE Hver høst er det en stor begivenhet; nemlig skolestart! Mandag 21. august den store dagen for våre 6-åringer. Kai Olaf var tilstede ved Torpa barne- og ungdomsskole og foreviget spente elever. Vi ønsker de alle lykke til med lek og læring!!

2 2 Slik kunne fravær meldes i gamledager før vi fikk fikk kort til stempling i rådhuset :

3 3 Ordførerens hjørne: Kjære alle sammen! En strålende sommer er over, etter en slik sommer håper jeg at alle har samlet opp nye krefter og er klare for ny innsats. Vi har akkurat fått inn en foreløpig oversikt over svarene som innbyggerne våre gav i trivselsundersøkelsen. Den viser at Nordrelendingene er godt fornøyd med bomiljøet i kommunen, og med våre tjenester. Jeg har ikke rukket å gå igjennom rapporten nøye, men den viser at vi har gode tjenester, også sammenlignet med andre. Så langt har jeg lagt merke til at det er særlig et område som skiller seg negativt ut, og det er standarden og vedlikeholdet på veier. Det er ikke overraskende, særlig når jeg ser ned på Storgata og hvordan den ser ut. Vi har hatt ute et anbud for miljøgateprosjektet i sommer, med svært nedslående resultat. Prisen var altfor høy i forhold til det vi har avsatt, og vi må gå igjennom hele prosjektet på nytt for å finne billigere løsninger. Vi håper at et nytt prosjekt kan settes i gang neste år. Uansett så må vi snarest gjøre noe med alle hullene i gata. Vi mangler foreløpig den endelige godkjenningen fra SIVA, men jeg har stor tro på at vi vil kunne stifte selskapet i løpet av september. Et av næringshagens mål er å bli et viktig arnested for utvikling av lokale virksomheter gjennom næringshagens nettverk og kompetansemiljø, og vektlegge spesielt nye arbeidsplasser for unge voksne. Næringshagen skal arbeide for utvikling av eksisterende bedrifter og for å få etablert nye bedrifter. Det blir viktig framover å kunne tilby attraktive arbeidsplasser i Nordre Land, selv om vi er i aktuell pendleravstand til både Gjøvik og Lillehammer, så tror jeg at de fleste ønsker å bo i nærheten av arbeidsplassen sin. Skal vi klare å opprettholde folketallet og motivere ungdom til å slå seg ned her, så må vi lokalt kunne tilby attraktive arbeidsplasser. Derfor blir næringsutvikling en vesentlig oppgave for oss framover. Tilslutt har jeg lyst til å berømme Landsbylauget som har jobbet intenst med å dra i gang en høstfestival på Dokka, og jeg vil oppfordre alle til å møte opp på den første Elgfestivalen. Vi skal arbeide framover for at dette blir en årlig festival med god kvalitet og spennende aktiviteter. Elg, jakt og friluftsliv er temaer som er viktige for oss, og jeg håper dette blir en møteplass for mange, og at dette kan være med på å vise fram noe av det vi har å tilby. Landsbylauget har siden stiftelsen i januar fått 80 medlemmer fra bedrifter på Dokka, og de har allerede vist at samarbeid gir resultater. Så en stor takk til alle som er med å bidrar i lokalsamfunnet. Liv Solveig Ordfører Arbeidet med å etablere Landsbyen Næringshage nærmer seg avslutning. Vi har fått god respons i det lokale næringslivet og mange er interessert i å være med på prosjektet. Fylkeskommunen er positive og SIVA(statens selskap for industrivekst) er også positive.

4 4 TILSETTINGER Økonomiavdelingen: Kari Tørmoen, vik. saksbehandler Landmo sykehjem: Liv Merethe Erdal, pleiemedarb. Linda Stensrud, pleiemedarb. Tone Brattsveen, utv. still. hjelpepleier Hildur Fallingen, hjelpepleier Mari Goplen, pleiemedarb. Marthe G. Ulsaker, pleiemedarb. Rabie Tostonova, vik. pleiemedarb. Benthe Bakken, vik. avd. sykepleier Fride Canestedt, vik. sykepleier Omsorg og Rehabilitering: Anne Grethe Kamphaug, enhetsleder fra Åpen omsorg: Monica Søfferud, teamleder Hjemmetjenesten: Karin Lindahl, utv. still. sykepleier Marit Halvorsen Granvold, sykepleier May Iren Løkken, vik. sykepleier Miljøarbeidertjenesten: Randi Elin Fauske, vik. fagarbeider Ann Kristin Skjølås, pleiemedarb. Lillian Bang Hagen, utv. still. fagarbeider Mette Øversveen, utv. still. fagarbeider Ann Kristin Skjølås, pleiemedarbeider Silje Berger Finstuen, fagarbeider Familie og Helse: Ghias Du Din, fastlege Dokka helsehus Tore Mikkelstuen, spesialpedagog Ingrid Bratlien, barnevernspedagog Mette Lillejordet, sosionom Turid Løvmoen, utv. still. sykepleier Sosial: Petra Matyasova, midl. utv. still. gjeldsrådgiver Aase Marie Røed, mottaks-/tiltakskonsulent Torpa barnehage: Camilla Gjerdalen, vik. for ped. leder Tuula Helena Ristolainen, spesialpedagog Kari Torunn Nordby, assistent Nordsinni barnehage: Eli Evenstuen, førskolelærer/ped. leder Lisbeth Nerødegård, assistent Dokka barnehage: Gunn Tellevik Rognhaugen, midl. utv. ass.still. Anita Monsebakken, midl. utv. assistentstill. Torhild Høitomt, midl. utv. assistentstill. Anne Marie Kolbjørnshus, utv. still. assistent Mona Øiom, utv. still. assistent Anne Bjørg Robøle, utv. still. assistent Dokka barneskole: Else Strand Henriksrud, sekretær Opplæringskontoret: Monica Rosenberg Søreng, lærling Suzan Evensen, lærling Stine Hella Nyland, lærling Nina Granseth Stubberud, lærling Plan og næring: Bård Nysveen, vik. ingeniør Flere tilsettinger i skoleverket Dokka ungdomsskole Erling Bjertnes undervisningsinspektør Line Kristenstuen assistent Reidun Tronrud lærervik. 06/07 Dokka barneskole Ingrid Sveen vik. 06/07 Andersson, Elisabeth vikar Voksenopplæringen Ida V. Tuhus vikar 06/07 Torpa barne- og ungdomsskole Sol Elisabeth Alhan vikar 06/07 Randi S. Nilson midl. 06/07 Silje B. Finstuen fagarbeider 06/07

5 5 Ny opptrappingsplan innenfor psykiatrien skal foreligge før nyttår, og så starter arbeidet med en kommunedelplan for helse, omsorg og rehabilitering. Dette er en sammensmelting av sju tidligere planer. Forenkling er viktig! Jarle Snekkestad Fotograf: Stig Helge Hagrup, informasjonssjef i OFK Rådmannens hjørne: Fra null til hundre på en dag Denne sommeren trengte vi alle sammen! Ikke før har vi lagt igjen sandalene hjemme (for de av oss som gjør det), så har vi hendene fulle og høsten i fanget. Da er det godt å ha ferske minner om salt sjø, varme kvelder, friskt fjell og blank ørret. Det ble forresten for lite av det siste. Åpenhet Budsjettarbeidet står for døren. Nordre Land har ikke en krisepreget økonomi, men vi står foran viktige og krevende diskusjoner. Disse vil være preget av åpenhet. Politikerne har nå vedtatt at alle budsjettdiskusjoner skal foregå i åpne politiske møter, og alle dokumenter skal være offentlige, så langt som forsvarlig. Dette er et verdistandpunkt, og en moderne kommune verdig. Planarbeid Planarbeid vil prege høsten. Kommunedelplan for Dokka skal startes opp. Barnehagebehovet er vurdert, og etter at det er gjennomført et tilsyn i barnehagene i høst, skal vi i gang ned en kommunedelplan for barnehager. Arbeidet med en kommunedelplan for grunnskolen starter før nyåret. Kunnskapsløftet er i gang, og et skolevurderingssystem er på trappene. Næringshage Landsbyen Næringshage vil formelt bli stiftet i løpet av september, og bedrifter står i kø for å komme inn. Nær halvparten av lokalene er allerede bortbestilt. Nå blir det viktig å jobbe for flere etablerere innenfor tre og turisme i Land og Etnedal. Organisasjonsendringer og investeringer Teknisk drift og eiendom skal smeltes sammen til en enhet, og leder denne høsten byggingen av den nye avdelingen ved Tonlia barnehage. Nye investeringsprosjekt skal også vurderes i høst. Dette er en utfordring! Mye er bygget de siste årene, og bra er det! Men, samtidig har lånegjelda blitt svært høy. Før nyttår skal Åpen omsorg og Landmo sykehjem være slått sammen til en ny enhet, Omsorg og rehabilitering, og et nytt tildelingskontor skal etableres. Større grad samarbeider på tvers og mer effektiv ressursbruk skal gi bedre tjenester overfor brukerne. Alle ansatte skal være trygge på hva som skal skje, både organisatorisk og oppgavemessig. Felles økonomisystem Innføringen av et felles økonomisystem for alle de fem kommunene i regionen blir et stort løft denne høsten, og forvaltningsavdelingen, utviklingsenheten og mange ansatte skal delta i dette arbeidet, som vil gå over to år. Regnestykket viser at vi sparer penger på dette interkommunale samarbeidet! NAV Ny arbeids- og velferdsetat. Et prosjekt med siktemål å etablere et NAVkontor i rådhuset er i gang. Dette blir et avtalefestet samarbeid mellom det statlige NAV (tidligere trygdeetat og arbeidsmarkedsetat), og kommunen (sosialkontoret). Målet er en bedre og mer samordnet tjeneste overfor brukerne. Kontoret skal etter planen være etablert 1. juli Les mer side 14.

6 6 FELLES LESEBOK NEI TAKK! Spennende satsing på lesing i skolene i Nordre Land. Med bakgrunn i den nasjonale strategiplanen Gi rom for lesing, søkte Nordre Land kommune høsten 2005 fylkesmannen i Oppland om prosjektmidler til lesefremmende tiltak på våre tre grunnskoler. Søknaden ble positivt mottatt, og vi ble innvilget et beløp på kr. Bakgrunnen for søknaden var et ønske om å sette ekstra fokus på lesing og lesestimulering, for å bedre elevenes leseferdigheter. Gode ferdigheter i lesing er avgjørende for å tilegne seg kunnskap i alle fag. Vi har kalt prosjektet Felles lesebok - nei takk! med hovedmål: Individuell lesestimulering i alle fag med skolebiblioteket som støttespiller mot målet: leseglede. Målgruppa er elever fra 5. til 10. trinn. Prosjektperioden går fra 2006 til 2008, med planer om videreføring av prosjektet. Deltagerne i prosjektgruppa har sitt daglige virke på skolene, skolebibliotekene og folkebiblioteket. PP-tjenesten har også vært nyttig aktør i startfasen. Prosjektleder er Inger Line Haraldsen, - rådgiver ved utviklingsenheten i kommunen. Hvordan skal vi nærme oss målet? Hva skal pengene brukes til? Vi kan nevne følgende stikkord: 1.inspirasjon/lesestimulering Sette inn tiltak, rettet direkte mot elevene, for å: - Øke lesegleden og leseforståelsen hos elevene gjennom differensierte læremidler og fokus på lesing i alle fag. - Skape større interesse for fritidslesing gjennom aktivitetsdager og temabaserte utstillinger, og ikke minst, mangfoldig tilbud av litteratur. Her er både forfatterbesøk, leseaksjoner og noe vi har kalt Den store tegneseriedagen under planlegging allerede nå i høst. 2. Innkjøp av litteratur Den største delen av de tildelte midlene skal brukes til innkjøp av litteratur til skolebibliotekene på de tre skolene. Vi skal prioritere skjønnlitteratur, både på norsk og engelsk, faglitteratur og andre typer medier. Målet må være å finne noe som er tilpasset alle, uansett ståsted. Litteratur tilpasset den svake leseren prioriteres høyt. Det er den senere tid gitt ut mange flotte bøker i lettlestutgaver. Her er enkel tekst og litt større skrift enn vanlig. Fagbøkene tar for seg til dels vanskelig stoff på en lettfattelig og spennende måte. Ofte med flotte fargebilder som understøtter teksten. Lydbøker, tegneserier og tidsskrifter er også av de tingene vi anser som viktig å kunne tilby. Det er ikke bare i boka vi finner morsomme og interessante ting å lese.

7 7 Lærerne og elevenes foresatte har og fått litt ekstra motivasjon i starten på denne prosjektperioden. Den offisielle starten på prosjektet var mandag 4. september. Da innbød vi lærere og foresatte til en skikkelig inspirasjonsdag på Dokka ungdomsskole. Vi har vært så heldig å knytte til oss førsteamanuensis Elisabeth Tallaksen Rafste fra Høgskolen i Agder. Hun er med i referansegruppa for Gi rom for lesing, og er en kapasitet på området. Hun holdt foredrag på dagtid for lærerne, med bl. a. lesestimulering og lesestrategier som temaer. Om kvelden var det de foresattes tur til å nyte godt av den engasjerte damen. Temaene da var mye de samme, men lesegleden og det å være gode forbilder ble satt ekstra fokus på. Bruk av skolebibliotekene/folkebiblioteket var et viktig tema på begge øktene. Foreleser Elisabeth T. Rafste Lydhøre foreldre under kveldens foredrag. Som det går fram av tittelen på prosjektet, og også av hovedmålet, er det meningen at skolebibliotekene skal være sentrale aktører i den travle skolehverdagen. Tanken er at vårt mangfold av litteratur skal være et viktig supplement til læreboka. Vi ønsker at lærene skal bli enda mer oppmerksomme på de ressursene som finnes i samlingene, slik at dette kommer til nytte for elevene, både ved prosjekter, oppgaver og ren lystlesing. Vi håper jo også at et mer mangfoldig, og bedre tilrettelagt, tilbud til elevene vil spore til større leselyst. Leselyst, leseglede og leseferdighet henger sammen. Dere foresatte er også svært velkomne innom bibliotekene til en prat. Kanskje kan vi sammen finne bøker som passer akkurat til din unge. Leselyst leseglede leseferdighet! For prosjektgruppa Karin Lium

8 8 Dobbel funksjonalitet til halv pris! av Geir Steinar Loeng Det er konklusjonen, om noe svulstig, på regionsprosjektet som fikk sin foreløpige avslutning før sommerferien. Prosjektet dreide seg om etablering av et felles økonomisystem i Gjøvikregionen. Økonomisystem i denne sammenheng er foruten løsninger innen regnskap også innfordring, budsjett- og virksomhetsstyring, lønn- og personalsystem samt innkjøp. Hver av disse delfunksjonene ble vurdert av arbeidsgrupper, der funksjonalitet og pris var de vesentligste elementene. Tre tilbydere meldte sin interesse og etter en grundig prosess ble konklusjonen at tilbudet/løsningen fra Visma Unique totalt sett var det beste. Det betyr for vår del at ringen er sluttet. Vi benyttet løsninger fra dette firmaet fram til sist på 90-tallet da vi av forskjellige årsaker valgte å skifte til IBM/AS EDB. Av de fem kommunene i Gjøvik-regionen var det kun Østre Toten som er kunde hos Visma Unique. For de fire andre betyr dette at nye løsninger må på plass før de skisserte gevinster kan realiseres. Endelig prosjektplan for innføringsprosjektet er ikke utarbeidet, men vi vet at fra skal det nye regnskapssystemet og innfordringssystemet tas i bruk. Lønn- og personal vil bli jobbet fram gjennom vinteren og tas i bruk på våren. Sist ut er innkjøpsløsningen som skal være på plass midtsommers Området innkjøp er også den funksjonen det er knyttet størst forhåpninger om gevinster til. Dette vil bety et betydelig merarbeid, spesielt for de mest involverte som også må bidra til at den daglige driften går sin gang. Men et ikke ubetydelig antall personer i vår organisasjon vil måtte gjennom en brukeropplæring i det nye systemet. Et bærende element i gevinstrealiseringsarbeidet er mest mulig desentralisert registrering og gjenbruk av data. Mao. data registreres der de oppstår og datasystemene må i størst mulig grad snakke sammen slik at de samme dataene gjenbrukes i flere ledd. Da kommunestyret gjorde vedtak om at Nordre Land skulle være med på prosessen gjorde de samtidig en forutsetning om at det ikke skulle bety sentralisering av funksjoner, dvs. at det i mandatet ikke lå noen fullmakt til å etablere f.eks en lønningsavdeling for alle kommunene i en av dem. Gevinster av denne type er dermed ikke vært en del av vurderingsgrunnlaget og er ei heller en del av det skisserte gevinstpotensialet. Det som gevinstene er knyttet til foruten det som er nevnt over, er drift av løsningene, standardiseringer, digitalisering av dokumentflyt (e-faktura, lønnsslipper via web etc.), e- handel m.m. I vesentlig grad snakk om overganger fra manuelle til digitale rutiner, inkl. på kontrollsida. Mange har vært involvert og flere vil bli involvert. Mange brikker skal spille sammen og at fem kommuner/organisasjoner er involvert senker ikke kompleksiteten. Det er derfor fra ledelsens side en tung henstilling om at den enkelte som blir berørt så langt råd er bidrar til at prosessen forløper iht. framdriftsplaner og at opplæring i bruk av de nye systemene prioriteres. Lykke til!

9 9 Forsikringer i Nordre Land kommune 2006 Lovpålagt: Yrkesskade- Lov om folketrygd ansatte kap13 Lov om yrkesskadeforsikring KS Hovedtariffavtalen 11 Dekke utgifter og tapt arbeidsfortjeneste. Behandlingsutgifter gjennom Trygdekontoret Skade/Død På arbeidsstedet i arbeidstida +Tjenestereiser Arbeidsgiver betaler Avtalefestet: Gruppeliv Ulykke Frivillig: Ulykke fritid ansatte Ulykke familieforsikring ulykke KS Hovedtariffavtalen 10 KS Hovedtariffavtalen 11 Som 11 Ved død 10G og ned til 5G Opp til 15G Menerstatning inntil 3G Beh.utgifter Skade/Død Opp til 15G (Dekker IKKE all tapt arbeidsfortjeneste) Menerstatning opp til 3 G Behandlingsutgifter inntil Skade/Død Skade/død Opp til 20G Familiens sammensetning Hele døgnet Til og fra arbeid Fritid Hele døgnet Arbeidsgiver betaler Skattbar (lønnslipp frimotpost) Skattbar (lønnslipp frimotpost) Trekk i lønn 256 pr.år (2006) Trekk i lønn 344pr år(2006) Alle skader skal meldes (av arbeidsgiver) til Organisasjons- avdelingen v/ Ragnhild Gravem, som journalfører og videresender til rette instans.

10 10 - om introduksjonssamling Vi gjennomførte høsten 2005 en vellykket Introduksjonssamling for alle nyansatte i Nordre Land kommune. Det møtte fram ca. 30 nye medarbeidere til en dag med bare positive tilbakemeldinger. I år er 26. oktober avsatt til Introduksjonssamlingen, og vi ber nytilsatte avsette dagen i tidsrommet kl Invitasjon vil bli sendt til alle nytilsatte som har tiltrådt siden siste samling. Vi ønsker velkommen til samlingen som vi betrakter som obligatorisk, da det et viktig ledd i introduksjonsprosessen vår. -om førjulsfesten vår Vår tradisjonelle førjulsfest første fredagen i desember er ett av få fellestiltak for ansatte i Nordre Land kommune. Dette er en tradisjon som vi ønsker å ta vare på og videreføre. Aktuell dato er i år 1. desember. Festen må imidlertid forberedes, så en festkomite må til! Mange har tatt sin tørn gjennom årene, men mange har tilgode å være med å tilrettelegge for en trivelig fest for oss ansatte. Er du en av disse, så vær snill å meld deg til komitearbeid ring eller send e-post til Wenche Eimann innen 10. oktober. Vi har satt ønske om 5 positive medarbeidere til festkomite på lista.

11 11 Vi er tre som er klare på at i denne utgaven av skal kommunal ros gå til Liv Furuseth på Fellestjenesten! Bakgrunnen for det er hennes kjempejobb med Esak, både i opplæringsfasen og i gjennomføringsfasen. I tillegg skulle vi starte opp med Compello, der Liv også er en viktig brikke. I april ble opplæringen i Esak gjennomført med Liv som kunnskapsrik, tålmodig lærer. Så var det etterhvert klart for å ta systemet i bruk, og det var ikke slutt med opplæringen...uttallige spørsmål har Liv måttet takle fra saksbehandlere og fra oss som registrerer posten. Hun har taklet det på en tålmodig måte, men vi har skjønt at hun noen ganger har vært sliten...samme spørsmålet igjen, kanskje? Kommunen er heldige som har en slik ressursperson som vil, tør og kan ta fatt på en slik jobb, og vi er kjempeheldige som har en slik kollega- alltid positiv!! Takk for alle svar på spørsmål og vi lover ikke at det er helt slutt enda Hilsen fra Lillian Stomlien, Ragnhild Midthaug og Snøfrid Bjørnødegård ########################################################################## Ferie er noe vi ser fram til og planlegger så tidlig som mulig. Vi har ønsker om tidspunkt for avvikling, det skal harmonere med den vi skal feriere sammen med, samtidig som vi skal ivareta at arbeidsplassen er bemannet slik at våre innbyggere og besøkende får den service de har krav på - også i ferietiden. Alle disse hensyn hadde vi tatt i Sentrumsservice da ferielisten for sommeren 2006 var klar i mai. Vi startet avviklingen, godværet var på det beste...og så skjer det som vi ikke planlegger, nemlig sykdom. Jon Nybakke og Wenche Eimann i Sentrumsservice ønsker å gi kommunal ros til Ingjerd Rønningen som utsatte sin ferieuke for å vikarere slik at vi skulle kunne fortsette vår ferie som planlagt kjempeflott innstilling som fortjener ROS! Vi sender dessuten hilsen til Roar Kværnsveen som helt sikkert heller ville jobbet døgnet rundt ( nesten) enn å være syk god bedring!!

12 12 VITSESTAFETTEN To dikt hentet fra Hans Børlis diktsamling "Dagen er et brev": Mor og lille Ole var ute på tur da en naken mann kom løpende forbi.og moren utbrøt: -for en gris! Umulig sa Ole - han hadde jo halen foran. Mannen hadde glemt bryllupsdagen deres og kona sa forbannet: - I morgen bør det stå en gave på gårdsplassen som går fra 0 til 100 på 2 sekunder. Neste morgen kom hun ut på gårdsplassen og fikk se en liten firkantet gave ligge på bakken. Hun pakket den opp og oppdaget at hun hadde fått en badevekt... Hvis gubben har lagt på seg i ferien, så be han om å gå 5 km om morningen og 5 km om kvelden. Og vips, etter 1 uke er tjukken 7 mil unna. Lille Ole spør bestemor hvor gammel hun er. Bestemor: - Det har jeg helt glemt. Lille Ole: - Du kan jo dra ned buksa di og se! Bestemor: - Nei,fy, sånn må du ikke si! Lille Ole: -Jammen, i underbuksa mi står det 4-6 år. Hilsen fra Marit Mæhlum Røstelien, miljøarbeidertjenesten som utfordrer Anita Fossum, I skogen en septemberkveld I skogen en septemberkveld aleine, som alltid. Blikket lavt, nede hos steiner og strå, tegn som skyggene skriver. Et tørt ospeblad på stien rører uendelig varsomt på seg, en snutebille kravler under det. Og store bleike bregne-hender svinger flatt fra side til side som prøver de å stoppe vinden. Et liv så smålåtent stille at det er som sansene bytter funksjoner: Jeg hører med øynene og ser med ørene, alle grenser slettes ut, ensomheten djupt i mitt eget mørke og i strået som lener seg mjukt mot brisen går opp i en høgere enhet, et fellesskap utenfor formenes strenge normer av kjøtt og klorofyll. Et spann villbring Å ha plukket et spann villbring oppe på høgbrennene en solblid dag i august. Sitta på en stubbe og ta seg en røyk me' bæra glør tungt rødt i blikkspannet og auga tar ut på vidotta. Sveiper over disblå høgder der hver en bulk på himmelranda har et velkjent navn og hetter Hesteknatten, Raufjellet, Rinnerhøgda - Og heile dagen kjennes som et stort stille solsmil inne i hjertet.

13 13 Her er flere stemningsbilder fra skolestart ved Torpa barne-og ungdomsskole. Det er 3. trinn som er foreviget av Kai Olaf.

14 14 Rådmannens hjørne fortsetter: Kommunesammenslåing? Sist, men kanskje ikke minst, må vi nevne at vi nå har søkt fylkesmannen om statstilskudd til utredning av mulig kommunesammenslutning med Søndre Land kommune. Hvis svaret er positivt, vil utredningsarbeidet kunne starte i høst. I løpet av vinteren vil det nok bli mange interessante diskusjoner. Det viktigste er likevel at fordeler og ulemper utredes. Nye nettsider Kommunens intranett og internettsidene skal fornyes! Et eget prosjekt i regi av organisasjonsavdelingen og Sentrumservice skal sikre at også Nordre Land kommune har femstjerners informasjon på nettet oppdatert til enhver tid. Dette var en rask opplisting av noen av de viktigste oppgavene denne høsten. Flere kunne vært nevnt, men det vil jeg komme tilbake til. Konklusjonen er at vi bor og arbeider i en kommune i utvikling! Det er bare å spytte i nevene. Om Internett/intranettprosjekt. av Jon Nybakke I disse dager starter vi opp jobben med å anskaffe kommunen en ny internett/intranett løsning. I budsjett for 2006 satte kommunestyret av ,- til anskaffelse av ny løsning. Vår nåværende løsning er gammel, nesten 10 år gammel, og lite funksjonell i forhold til dagens krav. Det er besluttet at slike større prosjekter skal følge PLP-metoden for prosjektgjennomføring. Dette prosjektet brukes som case i prosjektkurs 6. og 7. september. Vi deler prosjektet inn i en forstudie, et forprosjekt og et hovedprosjekt. Endelige datoer for gjennomføring er enda ikke satt. Foreløpig kalles prosjektet I-Nett Nordre Land. Første del av prosjektet vil gå fram til valg av leverandør og installasjon av det nye systemet. Mye av arbeidet i denne fasen forut for et slik valg ligger i å sette opp hvilke krav vi vektlegger ved innkjøp. Det gjelder både krav til leverandør og til systemets funksjoner. Det er viktig at vi i dag tilpasser oss til dagens krav da det gjelder teknologi, men også at vi ser for oss hvilke krav og muligheter som kommer, slik at vi kan tilpasse et system til dette. Kravet om en døgnåpen forvaltning er her og dette kan kun realiseres gjennom effektive utadvendte dataløsninger. Folk forventer at tjenester kan løses via nettet innen stadig flere områder. Det er ingen grunn til at offentlig forvaltning ikke også skal være en del av dette. Det gjelder at folk flest kan finne det de søker på en lettvint og logisk måte, og at de får den informasjon de trenger og får utført det de ønsker- f.eks. å sende en søknad. En ting er valg av leverandør og få installert et system som fungerer bra. Den viktigste delen av prosjektet blir fortsettelsen. Vi må fylle systemet opp med noe. Her har vi ALLE et ansvar for at vi får ut den informasjonen vi ønsker og at vi til en hver tid har oppdatert de opplysninger som ligger der. Det er viktig for oss selv og for alle andre at vi kan stole på informasjonen som ligger ute og at vi vet at vi har et sted å lete etter informasjon. Et avgjørende moment for å få til dette er at det som for eksempel er lagt ut av informasjon om Dokka barneskole er Dokka barneskoles ansvar. For å få gode rutiner for dette må systemet være enkelt å bruke slik at det blir brukt som forutsatt. Jeg ønsker oss alle lykke til med prosjektet!

15 15 Siden plassen tillater det, tar vi med informasjon som er viktig for alle husstander : endringer i renovasjonsordningen Papirinnsamling: Du har nå fått/vil få utlevert ny dunk med blått lokk som skal brukes til papirinnsamling. Dunken erstatter den oransje sekken som har blitt brukt frem til nå. Dunken kan tas i bruk med en gang. Har du mer papir/ papp enn det er plass til i den nye dunken kan dette settes ved siden av. Det er beregnet en tømmefrekvens på papirdunken hver 8. uke. Første tømming blir i uke 37 (11-15 sept.) og deretter i uke 45 i henhold til tidligere utsendt tømmekalender for Dunken skal stå ved de øvrige dunkene på tømmedagen, og må ikke settes frem til offentlig veg slik det er i dag. Det blir i utgangspunktet utlevert 1 stk 190 liter dunk for hver husstand. For de som samarbeider om felles dunker kan andre størrelser/ løsninger vurderes hvis dette er mer hensiktsmessig. Ny ordning for innsamling av plastemballasje: Det vil i løpet av høsten 2006 bli utkjørt perforerte sekker for utsortering av plastemballasje fra husholdningsavfallet. Sekkene hentes hver 8. uke i sammen med papiravfallet. Er det noen som ønsker veggfeste til plastsekken kan dette fås ved å henvende seg til Sentrumservice i kommunen. Hva slags type plast og hvordan dette skal gjøres er i henhold til tidligere utsendt innformasjon fra GLT-Avfall. Nærmere opplysninger vil også bli gitt ved oppstart av ordningen. Bleier og bind i kjøkkenavfallet: Nytt for 2006 er at engangsbleier og bind kan kastes i sammen med kjøkkenavfallet. Dette blir sortert ut ved komposteringsanlegget som mottar avfallet. Bleier og bind må ikke legges i plastposer i dunken, men legges rett i sammen med det andre kjøkkenavfallet. En del abonnenter har satt opp egne søppelhus til avfallsdunkene, og noen har ikke tatt høyde for at det ville bli flere dunker. En løsning kan da være å plassere de et annet sted og bare sette de frem på tømmedagen. Papiravfall fører ikke med seg luktproblemer slik som dunkene for kjøkken og restavfall ofte gjør. Ta for øvrig kontakt med Sentrumsservice i kommunen hvis du har spørsmål. Teknisk Drift og Eiendom

16 16 Ha en fin høst! INFORMASJON FRA REDAKSJONEN: Redaksjonen består av: Svein Ladehaug Kai Olaf Nybo Ragnhild Sollien Werner Sveum Wenche Eimann som koordinerer Stoff til juleutgaven sendes innen fredag 17. november til