Budsjett 2014 og økonomiplan Side 1

Transkript

1

2 Fylkesrådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan Budsjett 2014 og økonomiplan Side 1

3 Arkivsak-dok Arkivkode 150 Saksbehandler Dag Roar Nilsen Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for kultur og helse /13 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø /13 Hovedutvalg for utdanning /13 Administrasjonsutvalget /13 Fylkesutvalget /13 Fylkestinget /13 Budsjett Økonomiplan Sammendrag Fylkesrådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2014 og økonomiplan Kommentarer til vedtakspunktene ligger i Fylkesrådmannens bemerkninger. Fylkesrådmannens innstilling 1. Budsjett 2014 og økonomiplan for Vestfold fylkeskommune vedtas med slike rammer for driftsbudsjett og investeringsbudsjett: Budsjett 2014 og økonomiplan Side 2

4 ØKONOMIPLAN kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr DRIFTSBUDSJETT i 1000 kr Skatteinntekter Inntektsutjamning Statlig rammetilskudd Andre statstilskudd A Sum hovedinntekter Regionalsektoren Videregående opplæring Kultur Tannhelse Fellesformål: Fylkeskommunens deltagelse i selskaper Lønnsreserve og pensjon Korreksjon - finans bruk/avstn fond B Sum sektorenes netto driftsutgifter C Avskrivninger D Brutto driftsresultat (A+B+C) E Netto finansutgifter F Avskrivninger (motpost) G Netto driftsresultat (D+E+F) Avsetning til øvrig disposisjonsfond Avsetning til bundne fond Overføring til investeringsbudsjettet H Driftsbudsjett balanse BUFFERFOND PR FOND PREMIEAVVIK PR Budsjett 2014 og økonomiplan Side 3

5 Overført * Ny Årsbud INVESTERINGER i mill kr (1+2) Investeringsreserve Fylkeshuset - ny 3 etg/ FT-sal IKT-infrastruktur SUM Fellestiltak Færder vgs, ekskl prisreserve Færder vgs - prisstigningsreserve Sikkerhetsavsetning skoleprosjekter Horten vgs, ekskl prisreserve Sandefjord vgs erstatningsbygg Greveskogen vgs- brannsikring Korten - tilrettelegging for utleie Thor Heyerdahl vgs - elkjele Investeringer - diverse skoleprosjekter VGO - øvrige prosjekter overført fra 2013* SUM Utdanning Tannhelse - investeringer - lokaler og utstyr SUM Tannhelse Formidlingssenter Kaupang SUM Kultur Skiringssal - rehabilitering FFM - øvrige prosjekter overført fra 2013* SUM Deltagelse i selskaper Fylkesveger - ordinære prosjekter Fylkesveger - samarbeids prosjekter Fylkesveger - TS ordningen Bompengefinansierte vegprosjekter Sum Fylkesveger SUM INVESTERINGER ØKONOMIPLAN kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr INVESTERINGER i mill kr Låneopptak Investeringstilskudd Avsetning til investeringsfond Bruk av investeringsfond Fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Salg av fast eiendom SUM FINANSIERING Budsjett 2014 og økonomiplan Side 4

6 2. Investeringsbevilgninger for 2014 kan disponeres uten ytterligere politisk behandling med følgende unntak: 2.1. Investeringer diverse skoleprosjekter: Plan forelegges hovedutvalg for utdanning 2.2. Veginvesteringer. Plan forelegges hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 2.3. Sikkerhetsavsetning skoleprosjekter disponeres av fylkestinget 2.4. Fylkeshuset ny 3 etg og fylkesstingssal. Forprosjekt forelegges fylkestinget 2.5. Brannsikringstiltak Greveskogen. Fylkestinget får fremlagt en egen sak. 3. Følgende resultatmål vedtas: Regional Nr Utfordring/tema Resultatmål Videreutvikle rollen som utviklingsaktør Kollektivtrafikk: Få flere mennesker i Vestfold til å reise kollektivt Kollektivtrafikk: Tilfredshet Andelen spurt som gir Vfk høy score som regional utviklingsaktør Antall reisende med buss skal ha en årlig vekst på Kundetilfredshet hos Vestviken Kollektivtrafikk sine brukere Vedtatt % 60 % 62 % 64 % 66 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 72 % 72 % 73 % 73 % 73 % Budsjett 2014 og økonomiplan Side 5

7 Videregående opplæring Nr Utfordring/tema Resultatmål Vedtatt Fullføre og bestå Andel elever, lærlinger som fullfører og består innen fem år skal minst 72 % 73 % 74 % 75 % 75 % være 2.2 Sluttet vgs Andelen som slutter i løpet av skoleåret skal være mindre enn 4,1 % 4,0 % 4,0 % 3,9 % 3,8 % 2.3 Avbrudd lærlinger og Andelen som avbryter opplæring i lærekandidater* bedrift skal være mindre enn 7,5 % 7,0 % 6,5 % 6,5 % 6,0 % Andel elever som opplever at de i 2.4 Elevmedvirkning mange eller alle fag får medvirke skal minst være 30 % 40 % 50 % 50 % 50 % 2.5 Mobbing, elever Andelen elever som oppfatter å være mobbet skal være mindre enn 10 % 10 % 9 % 9 % 9 % 2.6 Mobbing, elever Andelen elever som oppfatter å være mobbet av lærer skal være mindre enn 4 % 3 % 3 % 3 % 3 % 2.7 Mobbing, elever Andelen elever som selv har mobbet medelever skal være mindre enn 12 % 11 % 10 % 10 % 10 % 2.8 Karakterer Snittkarakter i eksamen norsk, VG3, skal ligge over landsgjennomsnittet med minst 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 2.9 Karakterer Snittkarakter i tverrfaglig eksamen, lokalt gitt yrkesfag skal minst være 3,72 3,73 3,74 3,74 3, Kultur Karakterer Karakterer Nr Utfordring/tema Resultatmål 3.1 Kultursektoren 3.2 Virksomhet Kultur og folkehelse 3.3 Fylkesbiblioteket i Vestfold 3.4 Fylkesbiblioteket i Vestfold Virksomhet Kulturarv 3.5 Snittkarakter i matematikk, yrkesfag vg1, standpunkt skal minst være 3,24 3,25 3,26 3,26 3,26 Snittkarakter i matematikk, studieforberedende, vg1, standpunkt skal minst være 3,23 3,24 3,25 3,25 3,25 Vedtatt Tilfredshet fra deltakere i kompetansekalenderen for offentlig og frivillig sektor i Vestfold. (Skårer 93 % 93 % 93 % 93 % 93 % 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Antall medlemsbedrifter i Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) Tilfredshet med Vestfolds fylkesbibliotekets tjenester i forbindelse med Litteraturuka i 88 % 90 % 90 % 90 % 90 % Vestfold. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Andel besøkende for bibliotekene i Vestfold skal øke. 8 % 10 % 10 % 10 % 10 % Andel kommuner i Vestfold som har fått tilgjengeliggjort minst ett kulturminne fra vikingtiden. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 6

8 Tannhelsetjenesten Nr Utfordring/tema Resultatmål Å ivareta ønsket tannhelseutvikling Å ivareta ønsket tannhelseutvikling Å ivareta ønsket tannhelseutvikling Å gi et behandlings tilbud til de som trenger det mest 4.5 Å gi et behandlings tilbud med god nok kvalitet Å gi et behandlings 4.6 tilbud med god nok kvalitet Effektiv 4.7 ressursutnyttelse Vedtatt Andel av 5-åringene uten hull i tennene skal minst være 82 % 83 % 84 % 84 % 85 % Andel av 12-åringene som har hatt 5 eller flere tenner med hull skal være lavere enn 6 % 5 % 5 % 5 % 4 % Andel av 18-åringene som har hatt 9 eller flere tenner med hull, skal være lavere enn 10 % 10 % 10 % 9 % 9 % Andel barn og unge som skal være undersøkt og behandlet i løpet av kalenderåret 66 % 66 % 66 % 66 % 66 % Antall skriftlige klager på feil eller mangelfull behandling eller på personalets adferd, skal være lavere enn Antall pasienter på venteliste 2 måneder etter fastsatt tid (etterslep) skal være lavere enn 1700 (2,9%) 2300 (3,9%) 2300 (3,9%) 2300 (3,9%) 2300 (3,9%) Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn skal være lavere enn gjennomsnitt for alle fylker (unntatt Oslo) -10 % -10 % -10 % -10 % -10 % Budsjett 2014 og økonomiplan Side 7

9 Fellesformål Nr Utfordring/tema Resultatmål Vedtatt Sykefravær Sykefravær i organisasjonen skal ikke overstige 5,8 % 5,7 % 5,6 % 5,6 % 5,6 % 5.2 Ansatte med ikke-vestlig Andel nytilsatte med ikke-vestlig bakgrunn bakgrunn 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % Andel ansatte som utrykker at de har 5.3 Tillit til ledelsen stor tillit til sin nærmeste leder. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 80 % 80 % 85 % 85 % 85 % 1-5) 5.4 Tillit til ledelsen Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leders ledergruppe. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 60 % 65 % 65 % 65 % 65 % 5.5 Andel ansatte som utrykker at det er Forbedring og utvikling fornøyd med måten endringsprosesser gjennomføres på. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 65 % 65 % 65 % 65 % 65 % Medarbeidersamtale/ utviklingssamtale Psykososialt arbeidsmiljø Aktivt engasjerte personalgrupper Informasjon Internettsider Omdømme hos mediene Andel ansatte som i løpet av siste år har hatt medarbeidersamtale/ utviklingssamtale med sin leder 95 % 95 % 95 % 95 % 95 % Andel ansatte som utrykker at de tilfreds med det psykososiale arbeidsmiljøet. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 80 % 85 % 85 % 85 % 85 % Andel arbeidsgrupper som er aktivt engasjerte 50 % 55 % 55 % 55 % 55 % Andel ansatte som uttrykker at de har god nok informasjon (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 4,3 4,4 4,5 4,5 4,5 Vestfold fylkeskommunes skår på Difi s måling av offentlige nettsider på en skala fra Mediene skal være tilfredse med fylkeskommunens samarbeid, tilgjengelighet, troverdighet, svarkvalitet, kontakt og innhold/struktur på nettsider. 6,8 7,0 7,2 7,2 7,2 4. Fylkestinget får framlagt egen sak med resultatmål for samferdsel i løpet av våren Ved disponering av regnskapsresultatet for 2013 avsettes eventuelt positivt regnskapsresultat, ut over mindreforbruk i sektorene, til bufferfondet. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 8

10 6. Det fylkeskommunale skattøret for inntektsåret 2014 fastsettes lik de til enhver tid gjeldende maksimalsatser som Stortinget vedtar. Tønsberg, Egil Johansen fylkesrådmann Lisbeth Eek Svensson direktør Vedlegg: Budsjett og økonomiplan dokument Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politisk møter, saker, medlemmer. Klikk på ønsket utvalg/møtedato/saksfremlegg og åpne vedlegget som ligger nederst til venstre på siden. Eventuelle vedlegg til saken ligger på Budsjett 2014 og økonomiplan Side 9

11 Fylkesrådmannens bemerkninger: Videre behandling Her i bemerkningene blir det gitt tekniske og generelle kommentarer til budsjettdokumentet og den videre behandlingen, samt omtale av enkelte vedtakspunkter. Behandling av budsjett og økonomiplan Budsjettet offentliggjøres 6. november Åpen høring av budsjettet 21. november Fylkesutvalget avgir sin innstilling 28. november Fylkestingets behandler budsjett- og økonomiplan desember Budsjettdokumentet I budsjettdokumentet gir fylkesrådmannen en utfyllende dokumentasjon av forslaget til budsjett og økonomiplan. Dokumentet fokuserer særlig på de endringer som budsjett og økonomiplan inneholder. Netto budsjettrammer Budsjett og økonomiplan er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at budsjettrammene som vedtas i forbindelse med budsjettet er bindende for sektorenes drift så lenge det ikke blir fattet andre vedtak gjennom året. Fylkesrådmannens forslag til budsjett er et rammebudsjett. I likhet med tidligere forutsettes det at sektorene og den enkelte virksomhet har stor grad av frihet til å disponere midler innenfor tildelt netto budsjettramme. Hovedutvalgene er i budsjettreglementet gitt myndighet til å foreta prioriteringer innenfor sektorenes rammer om ikke fylkestingets budsjettvedtak har lagt begrensninger på dette. Et rammebudsjett innebærer at sektoren innenfor tildelt rammer forsøker å oppfylle Fylkestingets intensjoner med budsjettopplegget og gjennomfører konkrete vedtak knyttet til innretningen av tjenestetilbud, satsingsområder og resultatmål. Endringer i tabellene er ift vedtatt budsjett Tall i hovedoversikter og sektortabeller er vanligvis i 1000 kr. I sektortabellene er det forsøkt å skille mellom endringer i budsjettrammen som skyldes tekniske forhold (for eksempel oppgaveendringer) og endringer som er uttrykk for rådmannens/fylkestingets prioriteringer. Disponering av regnskapsresultat for 2013 I likhet med budsjettvedtakene for de siste årene har fylkesrådmannen tatt inn et vedtakspunkt der fylkestinget vedtar føringer for disponering av et eventuelt positivt regnskapsresultat for Denne disponeringen foretas av fylkestinget i april ved behandling og godkjenning av årsregnskapet for Budsjett 2014 og økonomiplan Side 10

12 Etter fylkesrådmannens vurdering bør viktige økonomivedtak fattes på grunnlag av en overordnet og helhetlig vurdering av fylkeskommunens økonomi. Vedtak med langsiktig økonomiske binding bør derfor inngå som en del av fylkestingets årlige behandling av budsjett og økonomiplan, så langt dette er mulig. I tabellene i denne saken er ikke et eventuelt positivt regnskapsresultat for 2013 innarbeidet. Fylkesrådmannen anbefaler at et eventuelt positivt regnskapsresultat for 2013, etter at eventuelle mindreforbruk er overført til sektorene, anvendes til å styrke Bufferfondet Fylkesrådmannen mener at disponering av regnskapsresultatet ikke bør anvendes til finansiering av nye varige driftsutgifter. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 11

13 Nedenfor er det forklaring på en del forkortelser som er brukt i budsjettdokumentet: AFP Avtalefestet pensjon AKAN Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani AKS Arbeidslivets kulturseilas BTV Buskerud, Telemark, Vestfold DKS Den kulturelle skolesekken ESA EØS-avtalens overvåkingsorgan EU den europeiske union EØS det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-avtalen Avtalen som regulerer Norges samarbeid med EU FFM Fellesformål sektor FKF Fylkeskommunalt foretak (selskskapsform iht Kommunelovens kap 11) FT Fylkestinget FU Fylkesutvalget FV Fylkesvei HELFO Helseøkonomiforvaltningen HKH Hovedutvalg for kultur og helse HSAM Hovedutvalg for samferdsel areal og miljø HR Human relations HR2014 Handlingsrom 2014 HU Hovedutvalg IA Inkluderende arbeidsliv ICOMOS International Council on Monuments and Sites IKS Interkommunalt selskap (selskapsform iht Kommunelovens 27) IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KDRS Kommunearkivinstitusjonenes Digitale Ressurssenter KLP Kommunal Landspensjonskasse KML Kulturminneloven KOSTRA Kommune Stat Rapportering (nasjonal statistikk) KP Kommuneproposisjonen KRD Kommunal og regionaldepartementet KS Kommunenes sentralforbund KVU Konseptvalgutredning LBI Ludwig Boltzman Institut LO Landsorganisasjonen i Norge Mva Merverdiavgift (moms) NHO Næringslivets Hovedorganisasjon NTP Nasjonal transportplan NB Nasjonalbudsjettet NC MNT Norwegian Center of Expertise Micro Nano Technology PBL Plan- og bygningsloven RNB Revidert nasjonalbudsjett RPBA Regional plan for bærekraftig arealpolitikk RPS Regional planstrategi RUF Regionalt utviklingsfond RVU Reisevaneundersøkelse SKP Strategisk kulturplan SMI Skolen for sosiale og medisinske institusjoner SPK Statens pensjonskasse Budsjett 2014 og økonomiplan Side 12

14 SSB SLH AS TKS UKM VFK VGO VGS VIKS VKR VKT VOIS VRI Statistisk sentralbyrå Sandefjord Lufthavn AS Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør Ungdommens Kulturmønstring Vestfold fylkeskommune Videregående opplæring Videregående skole Vestfold interkommunale kontrollutvalgssekretariat Vestfold kommunerevisjon Vestviken kollektivtrafikk AS Vestfold Offentlige Innkjøps Samarbeid Virkemidler for Regional Innovasjon (program i regi av Forskningsrådet) Budsjett 2014 og økonomiplan Side 13

15 Fylkesrådmannens bemerkninger Videre behandling Her i bemerkningene blir det gitt tekniske og generelle kommentarer til budsjettdokumentet og den videre behandlingen, samt omtale av enkelte vedtakspunkter. Behandling av budsjett og økonomiplan Budsjettet offentliggjøres 6. november Åpen høring av budsjettet 21. november Fylkesutvalget avgir sin innstilling 28. november Fylkestingets behandler budsjett- og økonomiplan desember Budsjettdokumentet I budsjettdokumentet gir fylkesrådmannen en utfyllende dokumentasjon av forslaget til budsjett og økonomiplan. Dokumentet fokuserer særlig på de endringer som budsjett og økonomiplan inneholder. Netto budsjettrammer Budsjett og økonomiplan er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at budsjettrammene som vedtas i forbindelse med budsjettet er bindende for sektorenes drift så lenge det ikke blir fattet andre vedtak gjennom året. Fylkesrådmannens forslag til budsjett er et rammebudsjett. I likhet med tidligere forutsettes det at sektorene og den enkelte virksomhet har stor grad av frihet til å disponere midler innenfor tildelt netto budsjettramme. Hovedutvalgene er i budsjettreglementet gitt myndighet til å foreta prioriteringer innenfor sektorenes rammer om ikke fylkestingets budsjettvedtak har lagt begrensninger på dette. Et rammebudsjett innebærer at sektoren innenfor tildelt rammer forsøker å oppfylle Fylkestingets intensjoner med budsjettopplegget og gjennomfører konkrete vedtak knyttet til innretningen av tjenestetilbud, satsingsområder og resultatmål. Endringer i tabellene er ift vedtatt budsjett Tall i hovedoversikter og sektortabeller er vanligvis i 1000 kr. I sektortabellene er det forsøkt å skille mellom endringer i budsjettrammen som skyldes tekniske forhold (for eksempel oppgaveendringer) og endringer som er uttrykk for rådmannens/fylkestingets prioriteringer. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 14

16 Disponering av regnskapsresultat for 2013 I likhet med budsjettvedtakene for de siste årene har fylkesrådmannen tatt inn et vedtakspunkt der fylkestinget vedtar føringer for disponering av et eventuelt positivt regnskapsresultat for Denne disponeringen foretas av fylkestinget i april ved behandling og godkjenning av årsregnskapet for Etter fylkesrådmannens vurdering bør viktige økonomivedtak fattes på grunnlag av en overordnet og helhetlig vurdering av fylkeskommunens økonomi. Vedtak med langsiktig økonomiske binding bør derfor inngå som en del av fylkestingets årlige behandling av budsjett og økonomiplan, så langt dette er mulig. I tabellene i denne saken er ikke et eventuelt positivt regnskapsresultat for 2013 innarbeidet. Fylkesrådmannen anbefaler at et eventuelt positivt regnskapsresultat for 2013, etter at eventuelle mindreforbruk er overført til sektorene, anvendes til å styrke Bufferfondet Fylkesrådmannen mener at disponering av regnskapsresultatet ikke bør anvendes til finansiering av nye varige driftsutgifter. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 15

17 Nedenfor er det forklaring på en del forkortelser som er brukt i budsjettdokumentet: AFP Avtalefestet pensjon AKAN Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani AKS Arbeidslivets kulturseilas BTV Buskerud, Telemark, Vestfold DKS Den kulturelle skolesekken ESA EØS-avtalens overvåkingsorgan EU den europeiske union EØS det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-avtalen Avtalen som regulerer Norges samarbeid med EU FFM Fellesformål sektor FKF Fylkeskommunalt foretak (selskskapsform iht Kommunelovens kap 11) FT Fylkestinget FU Fylkesutvalget FV Fylkesvei HELFO Helseøkonomiforvaltningen HKH Hovedutvalg for kultur og helse HSAM Hovedutvalg for samferdsel areal og miljø HR Human relations HR2014 Handlingsrom 2014 HU Hovedutvalg IA Inkluderende arbeidsliv ICOMOS International Council on Monuments and Sites IKS Interkommunalt selskap (selskapsform iht Kommunelovens 27) IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KDRS Kommunearkivinstitusjonenes Digitale Ressurssenter KLP Kommunal Landspensjonskasse KML Kulturminneloven KOSTRA Kommune Stat Rapportering (nasjonal statistikk) KP Kommuneproposisjonen KRD Kommunal og regionaldepartementet KS Kommunenes sentralforbund KVU Konseptvalgutredning LBI Ludwig Boltzman Institut LO Landsorganisasjonen i Norge Mva Merverdiavgift (moms) NHO Næringslivets Hovedorganisasjon NTP Nasjonal transportplan NB Nasjonalbudsjettet NC MNT Norwegian Center of Expertise Micro Nano Technology PBL Plan- og bygningsloven RNB Revidert nasjonalbudsjett RPBA Regional plan for bærekraftig arealpolitikk RPS Regional planstrategi RUF Regionalt utviklingsfond RVU Reisevaneundersøkelse SKP Strategisk kulturplan SMI Skolen for sosiale og medisinske institusjoner SPK Statens pensjonskasse Budsjett 2014 og økonomiplan Side 16

18 SSB SLH AS TKS UKM VFK VGO VGS VIKS VKR VKT VOIS VRI Statistisk sentralbyrå Sandefjord Lufthavn AS Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør Ungdommens Kulturmønstring Vestfold fylkeskommune Videregående opplæring Videregående skole Vestfold interkommunale kontrollutvalgssekretariat Vestfold kommunerevisjon Vestviken kollektivtrafikk AS Vestfold Offentlige Innkjøps Samarbeid Virkemidler for Regional Innovasjon (program i regi av Forskningsrådet) Budsjett 2014 og økonomiplan Side 17

19 Innholdsfortegnelse 1 Økonomisk situasjon og utfordringer Utvikling i fylkeskommunens økonomi Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Utviklingen av frie driftsfond Rente- og avdragsutgifter Budsjett 2013 og økonomiplan Viktige budsjetteringsprinsipper Driftsbudsjett Nærmere om endringer i sektorbudsjettene Nye prioriteringer i sektorene Fylkeskommunens innsparingsprogram Disposisjoner Investeringsbudsjettet med finansiering Investeringsprosjekter som ikke er innarbeidet i økonomiplanen Regionalsektoren Presentasjon av regionalsektoren Dagens situasjon Samferdsel Regional planlegging Regional næringsutvikling Utfordringer og forslag til prioriteringer Samferdsel Regional planlegging Regional næringsutvikling Budsjettområdet Regionalavdelingen Budsjett regionalsektoren Driftsbudsjett Investeringsbudsjett, fylkesveger Resultatmål Videregående opplæring Presentasjon av utdanningssektoren Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Hovedutfordringer Budsjett utdanningssektoren Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Resultatmål Spesielle temaer Elevtallsutvikling Minoritetsspråklige elever Budsjett 2014 og økonomiplan Side 18

20 4.6.3 Regional plan for helhetlig opplæring Ny GIV God Oppvekst Kompetanseutvikling Lederopplæring pedagogisk ledelse Kultursektoren Presentasjon av sektoren Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Budsjett kultursektoren Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Resultatmål Spesielle temaer Samordnet plan for bruk og utvikling av Slottsfjellområdet UNESCO Telemark og Vestfold regionteater A/S, Teater Ibsen Vestfoldfestspillene AS Vestfoldmuseene IKS Folkehelse i fylkeskommunens sektorer Tannhelsetjenesten Presentasjon av tannhelsesektoren Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Budsjett tannhelsetjenesten Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Resultatmål Spesielle temaer Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS (TKS) Tannhelsetilbud til pasienter med angst for tannbehandling (odontofobi) Fellesformål Presentasjon av sektoren Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Sektorbudsjettet Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Resultatmål fellesformål Fylkeskommunens deltagelse i selskaper Oversikt over selskaper Driftsbudsjett Fagskolen i Vestfold Skiringssal folkehøyskole Budsjett 2014 og økonomiplan Side 19

21 8.2.3 Østre Bolæren Larvik Arena IKS Andre inntekter Investeringsbudsjett Frie inntekter og generelle rammebetingelser De frie hovedinntektene Rammetilskudd Skatt og inntektsutjevning Andre statstilskudd Lønnsreserven Pensjonskostnad og premieavvik Sektorenes pensjonskostnader Betalbare og beregnede pensjonskostnader Nærmere om pensjonsutgifter og premieavvik Finans renter og avdrag, lånegjeld Finanssituasjonen og basis for renteanslag Renteinntekter Aksjeutbytte Sandefjord Lufthavn Rente- og avdragsutgifter Låneopptak og lånegjeld Rentenivå Disposisjoner Disposisjonsfond Bufferfondet Fond Premieavvik Regionalt utviklingsfond Avsetning 551 midler Overføring til investeringsbudsjettet Ubundet investeringsfond (kapitalfondet) VEDLEGG 1- BUDSJETTREGLEMENT VEDLEGG REGLEMENT FOR VESTFOLD FYLKESKOMMUNES FINANSFORVALTNING VEDLEGG 3 Forskriftenes budsjettskjema VEDLEGG 4- Endringer i sektorenes budsjettskjema Budsjett 2014 og økonomiplan Side 20

22 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 21

23 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 22

24 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 23

25 1 Økonomisk situasjon og utfordringer Forslaget til økonomiplan viderefører hovedlinjene i utgiftssiden i vedtatt økonomiplan I tillegg til bygging av en ny videregående skole i Horten er driften av skolene, fylkesvegnettet og kollektivtrafikken høyt prioriterte områder. Planen viderefører også arbeidet med å styrke driftsbalansen og frie fond for å muliggjøre investeringsplanene i skolene og på fylkesvegene. Samlet legger dette grunnlaget for at fylkeskommunen, også i 2014, kan levere et godt tjenestetilbud til innbyggerne i Vestfold. Utfordringen for fylkeskommunen er at investeringsnivået medfører en økning av den langsiktige gjelden til 2,8 mrd i planperioden. Dette er betydelig høyere enn de frie inntektene på 2,4 mrd. Når Horten vgs. tas i bruk ved skolestart 2018 vil gjelden øke ytterligere til over 2,9 mrd. Dette vil medføre at rente og avdragsutbetalinger øker fra 169 mill i 2013 til 215 mill kroner i Utbetalingene øker i langtidsprognosen ytterligere til 242 mill i 2019/2020. Hovedtall Hovedstørrelser (mill kroner) B2013 Prog Frie inntekter Sektorenes netto driftsutgifter (ekskl mva-refusjon fra inv) Brutto driftsresultat Netto driftsresultat (ekskl. mva ref investeringer i 2013) Bufferfondet pr Overføring til investeringsregnskapet (utenom mva-ref) Nye investeringer Gjeld pr Indikatorer Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 4 90% 91% 96% 94% 97% 104% Netto driftsresultat i % av frie inntekter 5 2,4 % 3,0 % 3,8 % 3,7 % 3,8 % 3,7 % Statsbudsjettet medfører at frie inntekter øker i Dette har gitt mulighet for å styrke sektorrammene utover ordinær kompensasjon for økte pensjonskostnader og forventet lønnsog prisvekst. Styrkingen av sektorrammene er i stor grad knyttet til aktivitetsendring og ekstraordinær prisvekst. Videre gir inntektsveksten mulighet til å styrke frie fond og overføring til investeringsregnskapet. Tabellen nedenfor viser nye prioriteringer fordelt på sektor. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 2, og i de enkelte sektorkapitler. 1 Brutto driftsresultat = Brutto driftsinntekter brutto driftsutgifter inkl. avskrivning 2 Netto driftsresultat = Brutto driftsresultat + resultat eksterne finanstransaksjoner + motpost avskrivning 3 I 2013 føres deler av mva kompensasjonen fra investeringer i driftsresgnskapet. Fra 2014 føres all mva kompensasjon fra investeringer i investeringsregnskapet. Tabellen er korrigert for dette. 4 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler 5 Inntekter som kan disponeres uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 24

26 Forslag til økte tiltak i sektorrammene ØKONOMIPLAN kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr Nye prioriteringer ekskl innsparingstiltak Regional Videregående opplæring Kultur Tannhelse Fellesformål Sum rammeendringer ekskl innsparingstiltak Fylkesvegene Regjeringen har i Nasjonal transportplan (NTP) varslet at fylkeskommunene blir tilført 10 mrd kr i planperioden. Dette er en tiltakspakke som er begrunnet i behovet for å redusere forfallet på fylkesvegene. Midlene fordeles med 2,75 mrd. kr i første fireårsperiode og 7,25 mrd. kr i siste seksårsperiode, og vil være en del av det fylkeskommunale rammetilskuddet. Som følge av relativt god vegstandard i Vestfold mottar imidlertid Vestfold fylkeskommune en mindre del av denne økningen. Samtidig som fylkeskommunene tilføres midler i NTP bortfaller rentekompensasjonsordningen. I 2014 gir dette samlet sett Vestfold fylkeskommune en merinntekt på 4-5 mill kroner. Det er usikkert hvordan dette samlet sett vil slå ut for Vestfold fylkeskommune videre i økonomiplanperioden. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 25

27 Forrige tabell viser at fylkesrådmannen foreslår en klar prioritering på fylkesveger og samferdsel i tråd med disse føringene i statsbudsjettet. Følgende overslag foreligger: Endret fordelingsnøkkel knyttet til fylkesvegene (forvaltningsreformen) 6 22 mill Andel av økte midler (NTP) begrunnet i vegvedlikehold 8 mill Bortfall av rentekompensasjon (effekt 2014) - 3 mill Økte inntekter henført til fylkesvegene 27 mill Innarbeidet i budsjettet: Økt ramme til fylkesveger og kollektivtransport 18 mill FT 26/13 forutsatte et rammetrekk på årlig 3,2 mill til dekning av økte finansutbetalinger knyttet til samarbeidsprosjekter med kommunene Fylkesrådmannen foreslår at det ikke gjennomføres et slikt trekk i rammen 7 3 mill Årlig investeringsramme 69 mill opprettholdes selv om rentekompensasjonen bortfaller som forutsatt for prosjekter i 2013 og Dette medfører en økt prioritering av fylkesvegene i 2014 ift vedtatt økonomiplan 6 mill Økt prioritering av fylkesveger i budsjettet 27 mill I tillegg er heis i Holmestrand innarbeidet fra 2015 med 2,4 mill kroner. Inntektsutvikling For 2014 er statsbudsjettets anslag på skatt og rammetilskudd innarbeidet. Utover i planperioden er det kun innarbeidet en moderat økning, til tross for at det er varslet økte bevilgning til fylkesvegene i NTP. Dette skyldes forventet negativ utvikling i demografiske forholdstall. Basert på prognosene fra SSB vil beregnet utgiftsbehov i Vestfold bli redusert. Selv med økte bevilgninger til fylkesvegene fra staten kan Vestfold fylkeskommune trolig kun forvente en moderat økning. Dette medfører at inntektsøkningen i liten grad kan forventes å dekke prioriteringer utover de økte rente- og avdragsutbetalinger. Muligheten for å styrke bevilgningene til drift- og vedlikeholdet av bygninger og fylkesveger i slutten av planperioden vil derfor bli begrenset. Kostnadsreduserende tiltak Fylkesrådmannen har søkt å møte denne utfordringen med flere kostnadsreduserende tiltak. Prosjekthandlingsrom 2014 med ytterligere innsparinger fra 2015 vil videreført. Fylkesrådmannen vil videre igangsette et prosjekt for å oppnå bedre effekter av innkjøp. Det er satt av midler til en stilling i budsjettet. Foreløpig er det innarbeidet innsparinger på 3,8 mill kroner fra 2016 og 8 mill kroner fra Ifm forvaltningsreformen ble det varslet mer ordinær fordeling fra 2014 fordi fordelingen i 2010 var preget av igangsatte vegprosjekter 7 Fylkestinget fattet følgende vedtak i sak 26/13: Investeringsrammen til fylkesveger for 2013 økes med 61,49 mill kroner til 152,99 mill kroner. Dette finansieres slik: 19,74 mill. kroner fra mva- kompensasjon, 18,93 mill. kroner i tilskudd fra kommuner, 8,80 mill. kroner i tilskudd fra private 14,02 mill. kroner i låneopptak. Økt låneopptak dekkes gjennom rammetrekk over 5 år fra sektorammen til Regional med 3,2 mill. kroner fra Dette dekkes over kapittelet for fylkesveger. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 26

28 Videre foreslår fylkesrådmannen at det i fremtidige budsjetter blir etablert et prinsipp om at minimum 15 % av årlige investeringer bør egenfinansieres for å begrense økningen i lånegjelden. Drift- og vedlikehold av bygninger og fylkesveger Vestfold fylkeskommune forvalter store verdier knyttet til bygninger og fylkesveger. Begrensede budsjettrammer medfører at Fylkesrådmannen ønsker en økt bevisstgjøring og prioritering av å oppnå en god og effektiv forvaltning av disse verdiene. Dette er i tråd med Fylkestingets føringer og fremgår slik av sak 23/10 Helhetlig eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune Eiendomsforvaltningen blir gjennomgått for å oppnå en helhetlig eiendomsforvaltning, og fylkestinget får fremlagt en sak i løpet av høsten Dette innebærer en kartlegging av tilstand og risiko knyttet til miljø, helse- og sikkerhet i alle fylkeskommunens eiendommer. Prosjektrammen kr. 2 mill finansieres ved belastning av disposisjonsfondet (bufferfondet). Eiendommenes tilstand ble i 2011 kartlagt med en tidshorisont på 4 år (økonomiplanperioden) og følgende behov for tiltak fremgikk av FT 11/11: Tiltak som vurderes som HMS tiltak kr 42,4 mill Behov for vedlikehold og utskiftninger kr 80,6 mill Sum kr 123,0 mill I saken ble det vurdert at årlige behovet utgjør ca. 160 kr/m2. Dette samsvarte med forventningen i NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk. Normen er ca. 170 kr/m2 for å oppnå et verdibevarende vedlikehold (opprettholde standarden). Investeringsbehovet i bygningsmassen omfatter oppgradering til dagens standard, ivaretagelse av ny lover og forskrifter (f eks HMS og brann), periodevise normale utskiftninger av bygningselementer og innhenting av eventuelt vedlikeholdsetterslep. En bygning kan derfor ha et stort investeringsbehov uten at dette skyldes et vedlikeholdsetterslep. Vedlikeholdsetterslep på bygninger og veger er den det som bringer bygningen eller vegen opp til et normalt forventet nivå basert på en normal levealder. Det vil si at bygningene eller vegene bringes til en tilstand lik det en kan forvente ut fra den standarden det hadde som ny, og den tilstanden som kan forventes ut fra en normalt vedlikeholdt bruk. Tiltenkt funksjon skal også oppnås over resterende levetid. Standardheving er ikke en del av etterslepet selv om ønsket standardheving kunne få positive konsekvenser for vedlikeholdskostnadene. Det kartlagte vedlikeholdsetterslepet i 2011 var begrenset. Det fremkom imidlertid både behov og ønsker for å bedre bygningenes funksjonalitet og tekniske løsninger til dagens normer. Etter kartleggingen er det besluttet å bygge en ny Færder vgs samt betydelige rehabiliteringer på de bygningene med størst behov. Store rehabiliteringer og HMS tiltak er gjennomført i tilknytning til erstatningsbygg i Sandefjord vgs (60 mill), Skiringssal fhs(37 mill), Nøtterøy vgs. (20 mill), Melsom vgs (15 mill) og Horten vgs(10 mill). Mange av disse tiltakene har Budsjett 2014 og økonomiplan Side 27

29 karakter av standard, funksjonalitetsforbedringer og normal utskifting av bygningselementer etter forventet levetid. Investeringene er derfor ikke et uttrykk for et vedlikeholdsetterslep, men er i stor grad en tilrettelegging for funksjonalitet, HMS tiltak og tilrettelegging av et bedre lærings- og arbeidsmiljø for elever og lærere. Fylkesrådmannen gjennomfører en fortløpende og systematisk kartlegging av bygningsmassen. I 2014 vil fylkesrådmannen fremlegge for fylkestinget en detaljert kartlegging av eiendomsmassen. Fylkesrådmannen vil imidlertid ut fra ovenstående anta at resultatet av en ny kartlegging vil medføre at en kan konkludere med at det ikke foreligger et stort vedlikeholdsetterslep, men trolig vil det fremkomme et avvik mellom bygningsmassen og dagens forventninger til funksjonelle bygg, lover og forskrifter. Fylkesrådmannen har derfor en spesiell oppmerksomhet på utviklingen i drift- og vedlikehold av bygningene. Årlige vedlikeholdskostnader er redusert de siste år som en naturlig konsekvens av den høye investeringsaktiviteten. Det er et vanlig mønster for et nytt bygg at vedlikehold øker vesentlig etter 5-6 år og vil derfor fremkomme sent i økonomiplanperioden. Erfaringstall, bransjenormer og statistikk tilsier en økning på 20 mill kroner i vedlikeholdskostnader i forhold til dagens bokførte tall. Det kan bli en betydelig utfordring for sektorene fremover å ivareta bygningsmassen. I februar 2013 kom Statens vegvesen med en rapport om hva det vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet. Rapporten viser at vedlikeholdsetterslepet i Vestfold er 0,9 mrd. Beløpet inkluderte Holmestrandstunnelen. Metoden for beregning av vedlikeholdsetterslep er endret fra tidligere kartlegginger. I sum er hovedinntrykket at vedlikeholdsetterslepet ikke er vesentlig endret de senere år. Med den betydelige asfalteringen som er utført, kan også opplevd standard være forbedret. Dersom ikke løpende drift- og vedlikehold er tilstrekkelig, vil vegene forringes over tid på grunn av naturlige forhold som frost og teleløsning i tillegg til slitasje og belastning fra trafikken. Manglende vedlikehold av vegdekker (asfalt), grøfter, kummer, stikkrenner og drenering vil føre til issprengning/telehiv, og i verste fall utrasing. Kalde vintre har bidratt til at svakheter i veikonstruksjonene har kommet bedre til syne enn hva som har vært tilfelle tidligere. NTP ble vedtatt i Stortinget 18. juni Her legges det opp til at fylkeskommunene blir tilført som tidligere beskrevet betydelige midler i planperioden. Som følge av en relativt god vegstandard i Vestfold mottar imidlertid Vestfold fylkeskommune kun 1,7 % av disse ekstrabevilgningene. Dette er lavt i forhold til andelen av veglengden (ca 2,7 %), og medfører at disse ekstrabevilgningene i begrenset grad vil bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet på vegene i Vestfold. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 28

30 1.2 Utvikling i fylkeskommunens økonomi Balansen mellom drift og investeringer er utfordret i denne økonomiplanen. Gjennomførte kostnadsreduksjoner har resultert i at fylkeskommunen på de fleste områder driver med relativt lavt ressursforbruk. Som et eksempel hadde fylkeskommunen 10 % lavere kostnad pr elev enn landet i 2012 iht Kostra. Tilsvarende tall finnes på de fleste sektorene. Vedtatt økonomiplan forsterker effektivitetskravet ytterligere. For å kunne møte investeringsnivået på en kontrollert måte, har fylkeskommunen i de senere års økonomiplaner prioritert å styrke fylkeskommunens økonomiske bæreevne. Dels er utgiftsveksten holdt nede gjennom et innsparingsprogram (Handlingsrom 2014), og dels gjennom en stram budsjettpolitikk hva gjelder nye driftsutgifter. Den økte økonomiske risikoen medfører et økt behov for avsetninger til frie driftsfond. Økt netto gjeldsgrad medfører også at netto driftsresultat bør økes. I 2011 var frie fond begrensede. Det var usikkerhet knyttet til om driftsbalansen og fondssituasjonen var god nok til å igangsette prosjektet for en ny Færder vgs. Som en retningslinje ble det derfor etablert en målsetting i økonomiplanen om at bufferfondet burde bygges opp til minimum 150 mill. Når denne målsettingen ble etablert var vurderingen at en ny Horten vgs. var svært usikker. God skatteinngang og stor lojalitet til prosjektet Handlingsrom 2014, bidrar til at det kan være mulig å bygge en ny videregående skole i Horten. Det medfører derfor imidlertid økte krav til arbeidskapital og resultatmarginer. Ved ferdigstillelse av Horten vgs bør bufferfondet være bygd opp til minimum 250 mill kroner. Målsettingen bør økes til 300 mill kroner. For å begrense økningen i rente- og avdragsutbetalinger økes kravet til egenfinansiering av investeringsprosjekter. I foreliggende plan overføres til sammen 157 mill kroner til driftsfinansiering av investeringene. Dette utgjør ca 15 % av andre investeringer enn Horten vgs. i perioden. Det hadde vært ønskelig at denne andelen var økt til 30%. Dette hadde imidlertid krevd en ytterligere styrking av netto driftsresultat, som fylkesrådmannen mener det ikke er mulig å oppnå uten en betydelig reduksjon i aktivitetsnivået. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 29

31 Forslaget til økonomiplan bygger på tidligere års vedtatte økonomiplaner for å legge til rette for det ambisiøse investeringsnivået. I forslaget til økonomiplan foreslås derfor endrede krav og nye retningslinjer: Redusert låneopptak ifm investeringer stiller krav til en egenfinansiering av investeringer (overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet) på minst 15%. Bufferfondet skal styrkes og målsettingen ved utbyggingen av Horten vgs. bør økes til 300 mill kroner. Dette utgjør ca 10% av langsiktig gjeld, og ca 3 ganger månedlige lønnsutbetalinger. Etablerte retningslinjer fra vedtatt økonomiplan videreføres: Netto driftsresultat skal være minimum 3 % Fond premieavvik skal tilsvare premieavviket Rentesikring av langsiktig gjeld Dette vil legge til rette for en videreføring av den positive utviklingen de senere årene i resultater og derav mulighet til å styrke frie fond og soliditeten. (Mill kr) P2013 Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Årets mindreforbruk Brutto driftsresultat Driftsinntekter fratrukket driftskostnader inkl. avskrivninger utgjør brutto driftsresultat. Størrelsen på brutto driftsresultat er avgjørende for at fylkeskommunen både skal klare å betale renter og avdrag, samt å bygge opp nødvendige økonomiske reserver (Bufferfond mv). Utviklingen i brutto driftsresultat, korrigert for avskrivninger og mva-refusjon fra investeringer, er vist i nedenstående diagram, sammen med utviklingen i netto finansutgifter. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 30

32 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % Brutto driftresultat korr for mva kompensasjon fra investeringer og avskrivninger i % av driftsinntektene Netto finans i % av driftsinntektene 4,0 % 2,0 % 0,0 % Diagram 1: Bedret kontantstrøm (blå stiplet linje) og økt utbetaling til renter og avdrag. Brutto driftsresultat har siden 2009 blitt styrket, og denne utviklingen videreføres i økonomiplanperioden. Styrkingen er imidlertid ikke større enn hva som er nødvendig for å holde følge med økningen i netto finansutgifter. Innsparingstiltakene som ligger i vedtatt økonomiplan er en viktig forutsetning for en positiv utvikling av brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva fylkeskommunen årlig bygger opp av egenkapitalmidler som kan anvendes til finansiering av investeringer eller avsettes til økonomisk buffer (disposisjonsfond). Dermed er størrelsen på netto driftsresultat av avgjørende betydning for fylkeskommunens evne til å møte uforutsette forhold. Det er fra Kommunaldepartementet og KS anbefalt at netto driftsresultat over tid bør utgjøre minst 3% av driftsinntektene. Utviklingen i netto driftsresultat de seneste årene og i økonomiplanperioden er vist i nedenstående diagram. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 31

33 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % B ,0 % -4,0 % Netto driftsres. korr for mva komp fra investeringer i % av driftsinntektene Netto driftsresultat i % av driftsinnt Diagram 4: Netto driftsresultat som prosent av driftsinntekter. Budsjett 2013, samt regnskap Fylkeskommunens netto driftsresultat, korrigert for mva-kompensasjon fra investeringer, utviklet seg negativt i flere år, også med et bunnpunkt i I 2011, som var første år i fylkeskommunens innsparingsprogram, fikk fylkeskommunen en kraftig resultatforbedring. Resultatforbedringen avspeiler dessuten at virksomhetene i dette året hadde betydelige mindreforbruk. Sektorene klarte i 2011 å realisere kostnadskuttene hurtigere enn forutsatt. I økonomiplanperioden er det lagt opp til at netto driftsresultat øker fra ca. 2,8 % for 2014 til ca. 3,7 % i perioden Oppbygging av Bufferfondet er nødvendig for å dekke opp for usikkerhet i årene fremover knyttet til fremtidige rente- og avdragsutgifter, utvikling i frie inntekter og gjennomføring av innsparingstiltak mv. Fylkeskommunens netto driftsresultat for 2011 og 2012, uten korreksjon for mvakompensasjon fra investeringer, er i nedenstående diagram sammenholdt med resultatet i landets øvrige fylkeskommuner: Budsjett 2014 og økonomiplan Side 32

34 Diagram 5: Netto driftsresultat 2011 og 2012 pr fylkeskommune, som prosent av driftsinntekter.(kilde: Kommunaldepartementet) Vestfold fylkeskommune økte netto driftsresultat fra 2011 til 2012 fra 5,3% til 6,2%. For de øvrige fylkeskommunen eksklusive Oslo, ble forholdstallet redusert fra 5,5 % i 2011 til 5,2 %. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 33

35 1.1.3 Utviklingen av frie driftsfond I fylkeskommunens driftsregnskap er det 3 frie fond, såkalte disposisjonsfond: Bufferfondet Fond Premieavvik Regionalt utviklingsfond Regionalt utviklingsfond er først og fremst en finansieringskilde for regionalpolitiske tiltak. Bufferfondet er fylkeskommunens egentlige driftsreserve. Fondet skal gi fylkeskommunen mulighet til i første omgang å takle uforutsette utgiftsøkninger og inntektsreduksjoner ved å bruke av fondets midler. På lengre sikt betyr fondet økonomisk sikkerhet for de utfordringene som ligger i økonomiplanen knyttet til gjeldsoppbyggingen. Dette vil i neste omgang gi fylkeskommunen tid til å planlegge og iverksette nødvendige tiltak av varig karakter dersom de sviktende forutsetninger er permanente. Bufferfondet er i denne økonomiplanen styrket sammenliknet med vedtatt økonomiplan, jfr nedenstående diagram: Disposisjonsfond - bufferfond ØKONOMIPLAN ØKONOMIPLAN B2013 B2014 B2015 B2016 B2017 Diagram 6: Utviklingen i Bufferfondet (kr ) Ved utgangen av 2017 forventes Bufferfondet å utgjøre ca. 250 mill kroner, dvs en økning på 126 mill kroner fra utgangen av Bufferfondet er med dette ca. 100 mill kroner større ved utgangen av økonomiplanperioden enn hva som lå i vedtatt økonomiplan. Fond Premieavvik ble etablert i 2010 og bygges i økonomiplanperioden opp slik at det nøytraliserer premieavviket. Litt forenklet beskrevet er premieavviket differansen mellom innbetalt premie til pensjonsselskapene og bokført pensjon. Fylkeskommunen har ut fra forskriftene bokført lavere pensjonsutgifter enn innbetalt premie. Differansen fremkommer som Budsjett 2014 og økonomiplan Side 34

36 et premieavvik som skal avskrives over 10 år. Dette medfører at pensjonsutgiftene vil øke med avskrivningene. I tillegg har departementet gjennomført en ytterligere innstramming i regelverket. En nøytralisering av premieavviket med opprettelse av et fond premieavvik er derfor nødvendig for at Bufferfondet skal være en reell reserve til disposisjon for å møte kortsiktige økonomiske utfordringer. Fylkesrådmannen har derfor på samme måte som i vedtatt økonomiplan prioritert å øke Fond Premieavvik til fullt ut å nøytralisere premieavviket. Dette oppnås allerede i 2014 med et nivå på 211 mill kr. Fond Premieavvik er i nedenstående diagram sammenliknet med oppbyggingen som lå i vedtatt økonomiplan. Diagram 7: Utviklingen i Fond Premieavvik. (kr ) Aktuarberegninger viser et økt premieavvik i 2014 ift vedtatt økonomiplan. Fond Premieavvik må derfor ytterligere økes i denne økonomiplanperioden. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 35

37 1.1.4 Rente- og avdragsutgifter Diagram 2: Utviklingen i samlet gjeld. Horten vgs er innarbeidet i perioden og forklarer økningen fra Ved utgangen av økonomiplanperioden 2017 så er antatt låneopptak 2,8 mrd kroner. Netto lånegjeld er ekskl. pensjonsforpliktelsene og beregnes i % av brutto driftsinntekter. Forholdstallet gir et bilde på gjeldsgraden og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. I 2012 hadde Vestfold en av de høyeste verdiene på nesten 80 %. I økonomiplanperioden vil dette forholdstallet øke til 104 %. En netto gjeldsgrad over 100 % tilsier en effektiv drift og god økonomistyring for å håndtere renter og avdrag. Netto lånegjeld i % av driftsinntektene i 2011 og Kilde KRD Budsjett 2014 og økonomiplan Side 36

38 mill kr Figuren nedenfor viser utviklingen i renter og avdrag frem til Det fremgår av denne at renter og avdrag vil nå en topp i forutsatt at dagens investeringsnivå på fylkesvegene videreføres Utvikling renter og avdrag gjeld Fylkeskommunen har hatt sterkt fokus på å rentesikre gjelden for å redusere usikkerheten knyttet til belastning i driftsregnskapet for renter og avdrag. Langsiktig gjeld er i økonomiplanen rentesikret ved rentebytteavtaler eller ved at det foreligger rentekompensasjon som følger utviklingen i rentenivået. Usikkerheten knyttet til renten er derfor begrenset til eventuelle endringer i rentemarginene dersom utviklingen i europeisk økonomi forverres ytterligere, og dermed endrer betingelsene i finansmarkedene. 2 Budsjett 2013 og økonomiplan Viktige budsjetteringsprinsipper Budsjett og økonomiplan for Vestfold fylkeskommune er i likhet med tidligere år utarbeidet med basis i et sett med grunnleggende prinsipper: Kostnadsreduksjoner gjennomføres iht prosjekt «Handlingsrom 2014». Inntektsrammen i budsjettet følger statsbudsjettets forutsetninger. Lønns- og prisvekst budsjetteres iht statsbudsjettets forutsetninger. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 37

39 Sektorenes budsjetter justeres for faktisk lønns- og prisvekst. Endringer i økonomiske rammer som følge av oppgaveendringer, og endringer i øremerkede tilskudd legges uavkortet inn i sektorenes rammer. For innskudd og lån med flytende rente baseres rentebanen forutsetningene på som fremkommer i siste tilgjengelige rapport fra Norges Bank og anbefalinger fra Kommunalbanken. Denne følger normalt rentebanen for 3 måneders NIBOR tillagt forventet kredittpåslag. For 2016 og 2017 er rentebanen justert noe opp som følge av økt behov for rentesikring. Nye investeringer bør finansieres med 15% egenfinansiering. 2.2 Driftsbudsjett Fra 2014 til 2015 er det forutsatt en realvekst i frie inntekter med 13 mill kroner. Det er videre innarbeidet økning i andre statstilskudd med 2,3 mill i 2015, 3 mill i 2016 og ytterligere 1,5 mill i Endringene knytter seg til endring i rentekompensasjonen. Usikkerhet knyttet til mulig reduksjon i fri inntekter knyttet til antall søkere til yrkesfag, og andel personer i befolkningsgruppen år er hensyntatt med en antatt reduksjon i frie inntekter på 6 mill kroner fra og med Med bakgrunn i forventet opptrapping fylkesveier beskrevet i Nasjonal transportplan så er det innarbeidet 8,6 mill kroner fra og med Endringene i sektorenes netto driftsutgifter er kommentert i avsnitt 2.3 og nærmere i detalj i egne sektorkapitler. Netto finansutgifter øker med 17 mill kroner fra 2014 til 2015, og kan i hovedsak forklares med økte avdrag. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 10, som omhandler finans og håndtering av renterisiko ved bruk av rentesikringsinstrumenter. Avsetning til premiefond, bufferfond og øvrige disposisjoner er kommentert i avsnitt og i kapittel 11 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 38

40 Hovedstørrelsene i økonomiplanen er som følger: ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr DRIFTSBUDSJETT i mill kr B2013 Prognose Skatteinntekter 1 101, , , , ,6 Inntektsutjamning 121,3 121,3 46,4 46,4 46,4 46,4 Statlig rammetilskudd 976,1 976, , , , ,9 Andre statstilskudd 20,9 19,8 20,5 22,8 25,8 27,3 A SUM HOVEDINNTEKTER 2 219, , , , , ,1 Regionalsektoren -476,5-463,2-508,9-510,1-508,8-503,9 Videregående opplæring , , , , , ,2 Kultur -84,5-88,9-90,0-90,1-89,9-89,6 Tannhelse -81,1-82,2-82,6-82,4-82,4-82,4 Fellesformål: -123,3-128,7-130,2-131,1-129,8-130,5 Mva-kompensasjon fra investeringer 99,8 93,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Lønnsreserve og pensjon -57,7-23,8-69,4-77,3-83,9-90,5 Fylkeskommunens deltagelse i selskaper -15,1-17,5-14,4-14,1-14,1-14,1 Korreksjon - finans bruk/avstn fond 0,0 3,5-0,6 0,0 0,0 0,0 B SEKTORENES NETTO DRIFTSUTGIFTER , , , , , ,3 C AVSKRIVNINGER -108,0-108,0-115,0-127,0-132,0-137,0 D BRUTTO DRIFTSRESULTAT 190,4 208,4 141,2 143,8 141,0 137,8 E NETTO FINANSUTGIFTER -146,3-153,4-167,1-183,3-181,5-185,8 F AVSKRIVNINGER MOTPOST 108,0 108,0 115,0 127,0 132,0 137,0 G NETTO DRIFTSRESULTAT 152,0 162,9 89,1 87,4 91,5 89,0 Bruk / avsetning bundetfond i sektor 0,0 0,6 0,0 0,0 0,0 Bruk av disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning til fond premieavvik -26,0-37,0-3,0 4,0 9,3 Avsetning til øvrig disposisjonsfond -17,7-88,2-20,0-43,0-42,0-35,0 Tidligere års overskudd/underskudd 0,0 89,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning til bundne fond -8,5-8,5-8,5-8,5-8,5 Bruk av bundne fond 0,0-8,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføring til investeringsbudsjettet -99,8-96,3-24,2-32,9-45,0-54,8 SUM DISPOSISJONER -152,0-103,4-89,1-87,4-91,5-89,0 DRIFTSBUDSJ. BALANSE 0,0 59,5 0,0 0,0 0,0 0,0 BUFFERFOND PR ,8 124,5 141,0 180,5 219,0 250,5 FOND PREMIEAVVIK PR ,1 174,1 211,1 214,1 210,1 200,8 Premieavvik pr ,2 211,0 214,0 210,4 200,2 *)Kommunesektoren får fradrag (kompensasjon) for all inngående merverdiavgift. Fylkeskommunen får mvarefusjon både for kostnader i drifts- og investeringsregnskapet. Mva-refusjon fra driften inntektsføres på den enkelte virksomhet/sektor og inngår i sektorenes netto driftsutgifter i tabellen over. **)Anslag bufferfond Budsjett 2014 og økonomiplan Side 39

41 2.3 Nærmere om endringer i sektorbudsjettene Hovedtallene for sektorene: ØKONOMIPLAN kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr Sektorrammer i hele 1000 kr Regional utvikling Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl innsparingstiltak Innsparingsprogram Innsparing - mer effektive innkjøp Ny budsjettramme Regional utvikling Videregående opplæring Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl innsparingstiltak Innsparingsprogram Innsparing - mer effektive innkjøp Ny budsjettramme Videregående opplæring Kultur Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl innsparingstiltak Innsparingsprogram Innsparing - mer effektive innkjøp Ny budsjettramme Tannhelse Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl innsparingstiltak Innsparingsprogram Innsparing - mer effektive innkjøp Ny budsjettramme Tannhelse Fellesformål Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl innsparingstiltak Innsparingsprogram Innsparing - mer effektive innkjøp Ny budsjettramme Fellesformål Lønnsreserve og pensjon Innsparinger knyttet til Handlingsrom 2014, og kravene i vedtatt økonomiplan til ytterligere innsparingskrav er videreført og omtalt i avsnitt Det er likevel funnet rom i budsjettet for å styrke sektorrammene slik det fremgår av avsnitt nedenfor. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 40

42 For øvrig er alle sektorer gitt kompensasjon for faktisk lønnsvekst i 2013, og for forventet prisvekst i Det er videre satt av midler til lønnsoppgjøret i 2014 i tråd med statsbudsjettets lønnsvekstforutsetninger og til pensjonsutgifter i tråd med oppgaver fra fylkeskommunens pensjonsleverandører Nye prioriteringer i sektorene Det er funnet rom for å prioritere enkelte rammestyrkninger i økonomiplanen, bl a: Rammestyrking og priskompensasjon fylkesveger med 9 mill kroner i 2014, 8 mill i 2015 og 2016 og med 6 mill i 2017 Anlegg på kommunale veier styrkes med 2 mill kroner i økonomiplanperioden Tilskudd til Heis i Holmestrand med 2,4 mill kroner pr år fra 2015 Kollektivtrafikk er styrket med 6 mill kroner i 2014 og med 7 mill i årene På øvrige områder i Regionalsektoren har fylkesrådmannen funnet rom for 1 mill kroner pr år fra 2014 til utvikling av maritim kompetanse ved HiVe, 1 mill pr år til EU medfinansiering (0,5 mill i 2014), 1,4 mill til arbeid med regional planstrategi, ny stilling samferdsel og et tre-årig engasjement av regiongeolog Videregående opplæring er styrket med totalt med 15 mill kroner knyttet til elevtallsvekst, lærlinger, voksenopplæring og styrking av fagopplæringen. Fagopplæringen er styrket som følge av stortingsmeldingen På rett veg. Kultursektoren er styrket med 0,5 mill kroner pr år til kulturformidling i Gildehallen, 0,5 mill pr år til vedlikehold av kulturbygg, 0,8 mill til videreføring av bevilgning til Viken filmsenter, 1 mill pr år (0,5 i 2014) til styrket bemanning folkehelse og 1 mill til utviklingstiltak i 2014 i Slottfjellsområdet. Driftsbudsjettet til Tannhelsetjenesten er isolert sett styrket med 0,7 mill kroner pr år for økte kostnader behandlingsløsninger, endrede regler HELFO og økt bemanning. Driftsbudsjettet for øvrig er redusert med 2,9 mill pr år knyttet til redusert utstyrsramme. Sektor Fellesformål er styrket med 1,4 mill kroner pr år (0,7 i 2014) til stillinger til eiendomsforvaltning og HMS, 0,9 millioner til stilling på innkjøp fra 2015, 1/2 stilling på Eiendom og 1 stilling til HMS (begge med halv års effekt i 2014). Budsjettet for 2014 er styrket med kroner til engangsutgift på avlevering av arkiv. Budsjett og økonomiplanen er også styrket med kr pr år til et effektiviseringsprogram på IKT i regi av Komm IT og kr til økte utgifter til BTV. De ulike tiltakene er nærmere omtalt i det enkelte sektorkapittel. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 41

43 2.3.2 Fylkeskommunens innsparingsprogram For å skape økonomisk rom for framtidige økte rente- og avdragsutgifter ble det ved behandlingen av budsjett 2011 vedtatt å sette i gang et innsparingsprogram kalt Handlingsrom 2014 (HR2014). Innsparingsprogrammet hadde 71 mill kroner som innsparingsmål for Ved behandlingen av 2012-budsjettet ble innsparingsmålet økt til 80 mill kroner i Nedenstående tabell viser at det for årene er gjennomført innsparingstiltak for 61,3 mill kroner. Gjenstående innsparingstiltak på 18,9 mill kroner vil bli gjennomført i 2014 med 9,8 mill kroner og ytterligere 9,2 mill kroner i Fordelingen på sektorer av gjennomførte og gjenstående innsparingstiltak framgår av nedenstående tabell: HANDLINGSROM 2014 Beløp i 1000 kr Innsparinger i som er videreført i økonomiplan : Regional Videregående opplæring Kultur Tannhelse Fellesformål Østre Bolæren Sum videreførte innsparinger Gjenstående innsparinger i økonomiplan : Regional Videregående opplæring Kultur Tannhelse Fellesformål Østre Bolæren Sum gjenstående innsparinger i økonomiplan Innsparinger i alt Handlingsrom 2014 innebar også at det skulle vurderes sektorovergripende effektiviseringstiltak knyttet til IKT-organisering, ehandel og innkjøp. Fylkeskommunens IKT-funksjoner ble fra samlet i en felles IKT-enhet. Så langt synes denne omorganiseringen å ha vært vellykket. Et prosjekt for innføring av ehandel er etablert. Forprosjektet har vist at det er behov for en grundigere gjennomgang av innkjøpsorganiseringen og rutinene..effekten av ehandel-systemet vil komme gradvis etter hvert som systemet utvides til å omfatte stadig flere av fylkeskommunens leverandører. ehandel vil i første rekke bety at det blir bedre kontroll med fylkeskommunens innkjøp. Dernest vil ehandel bidra til effektivisering gjennom å sikre at gunstige innkjøpsavtaler blir utnyttet bedre. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 42

44 I denne økonomiplanen foreslår fylkesrådmannen at det igangsettes et prosjekt med sikte på å redusere fylkeskommunens innkjøpsutgifter med totalt 8 mill kroner fra Sektor fellesformål foreslås styrket med en stilling fra 2015 for å bistå virksomhetene, forbedre innkjøpsrutinene og styrke koordineringen og samarbeidet med BTV og VOIS. Det forventes at dette vil ha positive effekter på innkjøpskostnadene og forventede innsparinger er derfor fordelt ut på sektorene ut i fra antatt innkjøpsvolum på enkeltanskaffelser utenfor rammeavtalene Disposisjoner Netto driftsresultat er i budsjett og økonomiplan disponert slik: ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr DRIFTSBUDSJETT i mill kr B2013 Prognose G NETTO DRIFTSRESULTAT 152,0 162,9 89,1 87,4 91,5 89,0 Bruk / avsetning fond i sektor 0,0 0,6 0,0 0,0 0,0 Bruk av disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning til fond premieavvik -26,0-37,0-3,0 4,0 9,3 Avsetning til øvrig disposisjonsfond -17,7-88,2-20,0-43,0-42,0-35,0 Tidligere års overskudd/underskudd 0,0 89,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning til bundne fond -8,5-8,5-8,5-8,5-8,5 Bruk av bundne fond 0,0-8,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføring til investeringsbudsjettet -99,8-96,3-24,2-32,9-45,0-54,8 SUM DISPOSISJONER -152,0-103,4-89,1-87,4-91,5-89,0 For å nøytralisere premieavviket vedrørende pensjon settes det i 2014 av 37 mill kroner. Ved utgangen av 2014 har vi nøytralisert premieavviket fullt ut. Deretter er det kun mindre endringer i økonomiplanen. I årene settes det av midler til bufferfond med henholdsvis 20, 43, 42 og 35 millioner kroner. Avsetning til bundet fond med 8,5 mill kroner pr år gjelder utviklingsmidler (551 midler) i statsbudsjettet, dette er nærmere omtalt i kapittel 11. I 2013 er det budsjettert med 99,8 mill kroner overført til investeringsbudsjett vedrørende mva-kompensasjon på investeringer. I forslag til budsjett og økonomiplan er det lagt inn årlig egenfinansiering av investeringer. Samlet i perioden er det lagt inn 157 millioner kroner i overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 43

45 2.4 Investeringsbudsjettet med finansiering ØKONOMIPLAN kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr Overført * Ny Årsbud Sum INVESTERINGER i mill kr (1+2) Investeringsreserve Fylkeshuset - ny 3 etg/ FT-sal IKT-infrastruktur SUM Fellestiltak Færder vgs, ekskl prisreserve Færder vgs - prisstigningsreserve Sikkerhetsavsetning skoleprosjekter Horten vgs, ekskl prisreserve Sandefjord vgs erstatningsbygg Greveskogen vgs- brannsikring Korten - tilrettelegging for utleie Thor Heyerdahl vgs - elkjele Investeringer - diverse skoleprosjekter VGO - øvrige prosjekter overført fra 2013* SUM Utdanning Tannhelse - investeringer - lokaler og utstyr SUM Tannhelse Formidlingssenter Kaupang SUM Kultur Skiringssal - rehabilitering FFM - øvrige prosjekter overført fra 2013* SUM Deltagelse i selskaper Fylkesveger - ordinære prosjekter Fylkesveger - samarbeids prosjekter Fylkesveger - TS ordningen Bompengefinansierte vegprosjekter Sum Fylkesveger SUM INVESTERINGER * Overført ubenyttet budsjett fra 2013 Kommunaldepartementet har kommet med en fortolkning av Kommuneloven som innebærer at investeringsbevilgningene er årsavhengige. Endringen innebærer at fylkestinget må bevilge på nytt ubenyttede investeringsmidler ved regnskapsårets slutt. I ovenstående tabell er det av den grunn skilt mellom slike gjenbevilgninger (kolonnen Overført 2014) og helt nye bevilgninger (kolonnen Ny 2014). Mva-refusjon fra investeringer Fram til 2014 ble momskompensasjon som gjelder kostnader bokført i investeringsregnskapet, inntektsført i driftsregnskapet. Nye forskrifter medfører at kompensasjon for investeringsmomsen fra 2014 i sin helhet skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Vestfold fylkeskommune benytter mva-kompensasjon fra investeringer til finansiering av Budsjett 2014 og økonomiplan Side 44

46 investeringer. Tabellen over presenter investeringer i budsjett og økonomiplan (brutto tall inklusive merverdiavgift). For 2014 er inntektene fra mva-refusjon i investeringsregnskapet 83,7 mill kroner. Dersom framdriften i investeringsprosjektene blir forsinket, vil dette føre til tilsvarende forsinkelser i kompensasjonsinntektene. Fylkestinget har vedtatt endringer i budsjettreglementet som medfører at fylkesrådmannen kan justere de budsjetterte mva- refusjonene underveis i året i forhold til forsinkelser/tidsforskyvninger. Samlede investeringer i beløper seg til mill kroner og er i hovedsak en videreføring av nåværende økonomiplan med følgende endringer: Totalt 135,4 mill kroner er anslag på ubenyttede investeringsmidler fra 2013-budsjettet Færder vgs. investeringsramme er 650,9 mill kroner (prisjustert pr august 2013). Horten vgs. Midler til forprosjekt 5 mill kroner er skjøvet et år frem i tid i forhold til vedtatt økonomiplan, og innarbeidet med 5,0 mill kroner i Prosjektet har i økonomiplan en totalramme på ca. 700 millioner. Prosjektet blir finansiert med ca. 100 mill i kompensasjon for merverdiavgift og eiendomssalg og resterende 600 mill blir lånefinansiert. Prosjekt antas å ha byggestart i Det er i budsjett 2014 innarbeidet pålagte brannsikringstiltak Greveskogen vgs. Sikkerhetsavsetning skoleprosjekter er i budsjett 2014 avsatt med 45 mill kroner. Til ombygging og utvidelse av Fylkeshuset, inkl fylkestingssal, er det innarbeidet totalt 37,8 mill kroner. Samlede investeringer i økonomiplanperioden for Fylkesveger er på 545 mill kroner. Investeringene fordeler seg med 317 mill til ordinære prosjekter fylkesveger, 148 mill til samarbeidsprosjekter, 67 mill til TS ordningen og 18 mill på bompengefinansierte vegprosjekter som er relatert til et gjenværende prosjekt i Tønsbergpakka fase 1. Årlig investeringsreserve på 20 mill kroner for årene ligger på sektor fellesformål, men vil kunne brukes på tvers sektorene. Nærmere omtale av de enkelte investeringsprosjektene er gitt i de respektive sektorkapitler. Investeringsprosjekter som er vurdert, men ikke innarbeidet i økonomiplan, kommenteres også i sektorkapitlene. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 45

47 Fylkesrådmannens forslag til finansiering av investeringsbudsjettet er som følger: ØKONOMIPLAN kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr INVESTERINGER i mill kr Låneopptak Investeringstilskudd Avsetning til investeringsfond Bruk av investeringsfond Fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Salg av fast eiendom SUM FINANSIERING Samlet låneopptak i 4-årsperioden er 870 mill kr. Det er samlet i 4-årsperioden budsjettert med 84 mill kr i investeringstilskudd. I perioden er det samlet budsjettert med 22 mill kr i avsetning til investeringsfond og bruk av investeringsfond med 7 mill kr i 2014 og 10 mill i Det er videre budsjettert med overføring fra driftsbudsjettet av egenkapitalmidler for årene med hhv 25, 42, 36 og 48 mill kr. Mva-kompensasjon knyttet til investeringer føres direkte i investeringsregnskapet fra og med I økonomiplanperioden er det budsjettert med 85 mill kroner i inntekter fra eiendomssalg fordelt på 15 mill på Grefsrud i 2014 og 70 mill på Færder vgs. på Teie. Mulig salg av Korten 56 mill kroner er skjøvet ut til 2019, og eiendomssalg i forbindelse med ny Horten vgs. 50 mill kroner antas å komme i Beløpene knyttet til eiendomssalg er nøkternt anslått, og dersom det oppnås høyere salgsinntekter vil dette foreslås som økt avsetning til investeringsfondet. Horten vgs Ny Horten videregående skole er innarbeidet med foreløpig prosjektramme på 700 mill kroner. Fylkestinget har bedt fylkesrådmannen å vurdere mulighetene for en tidligere byggestart. Fylkesrådmannen har sett på muligheten, men vurderer at en realistisk fremdriftsplan er oppstart av planlegging og prosjektering i 2014 mot tidligere Prosessene knyttet til regulering og anbud medfører at byggingen trolig først kan påbegynnes i Fylkestinget får egen sak om dette i desember 2013 der rådmannen foreslår at det legges fram en sak vedrørende lokalisering våren Korten utsatt salg og tilrettelegging for utleie I vedtatt økonomiplan er Færder vgs avd. Korten forutsatt solgt for 65 mill kroner i Oppstart av utredning av Bypakke Tønsberg medfører usikkerhet ved salg. Inntil alternativene er utredet vil det være vanskelig å selge eiendommen. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 46

48 Kompetansebyggeren må ut av sine eksisterende lokaler i Fjordgaten grunnet ombygging. De skal flytte til Korten. Fylkesrådmannen foreslår derfor en bevilgning på 6,9 mill kr i 2014 til tilpassing av bygningsmassen på Korten slik at lokalene kan leies ut, jf avsnitt under videregående utdanning. Investeringen er nærmere omtalt under Investeringsprosjekter som ikke er innarbeidet i økonomiplanen I fylkeskommunene vil det til en hver tid være en rekke prosjekter som befinner seg i ulike faser fra ide til gjennomføring. Fylkesrådmannen har identifisert potensielle framtidige prosjekter både på eiendommer og fylkesveger som ikke er innarbeidet i økonomiplanen. Prosjektene er ikke innarbeidet enten fordi det ikke er funnet økonomisk handlingsrom i denne økonomiplanen eller prosjektene ikke er kommet langt nok i en vurdering og planleggingsprosess til at det kan innarbeides. Fylkesrådmannen vil i arbeidet med økonomiplan for evaluere eventuelle investeringsbehov og økonomisk handlingsrom på nytt. Eiendommer prosjekter: Tilbygg Re videregående skole. Dette er et prosjekt for å fange opp økt søkning til skolen. I dag har elevene opplæring i brakker som ble etablert våren 2013 Kroppsøvingsarealer Sandefjord vgs. Kapasiteten i Jotunhallen er for liten, og skolen må vurdere alternativer. Årsaken til at dette har oppstått nå, er at Skagerak skole har benyttet hele sin opsjon i Jotunhallen, noe de ikke har gjort tidligere. Sandefjord videregående skole har dermed fått færre timer i hallen. Skolen vurderer forskjellige alternativer. Sandefjord vgs. Pålegg fra Sandefjord kommune om å skille spillvann og overvann fra Sandefjord videregående skole. Dette pålegget er nylig gitt, så fylkesrådmannen må komme tilbake med en løsning når pålegget er vurdert og framdriftsplan laget. Fylkeveger: Handlingsprogram for fylkesveger ble behandlet i fylkestinget i april 2013 (FT sak 25/13). Det totale investeringsbehovet på fylkesvegnettet er imidlertid større. Handlingsprogram inneholder en marginal liste med prosjekter som det ikke er funnet rom for innenfor de årlige bevilgningene til fylkesveger, men som vil Det totale behovet for investeringer i fylkesvegnettet omfatter også flere store prosjekter som vanskelig kan finansieres innenfor fylkeskommunens budsjetter. Noen eksempler på slike prosjekter er: Budsjett 2014 og økonomiplan Side 47

49 Omkjøring Tjøllingvollen FV303 Hogsnesbakken, FV303 Kodalveien, FV305 Ny fastlandsforbindelse for Nøtterøy FV308 Presterødbakken, FV311 Omkjøring Åsgårdstrand FV mill kr 200 mill kr 100 mill kr mill kr 115 mill kr 100 mill kr Skal slike prosjekter realiseres, må det i dagens situasjon skje innenfor ordninger basert på brukerfinansiering. Investeringer i fylkesveger er nærmere omtalt under Budsjett 2014 og økonomiplan Side 48

50 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 49

51 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 50

52 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 51

53 3 Regionalsektoren 3.1 Presentasjon av regionalsektoren Regionalavdelingen har oppgaver innenfor samferdsel, plan, næring og miljø. For det første har regionalavdelingen ansvaret for to store fylkeskommunale tjenesteområder veg og kollektivtransport. For det andre har avdelingen et bredt ansvar for at fylkeskommunen fyller sin rolle som regional utviklingsaktør på en god måte. Det vil si; ansvar for at fylkeskommunen tar viktige initiativ og samarbeider tett med andre aktører for å legge til rette for en helhetlig og bærekraftig utvikling i fylket. Felles for begge disse rollene er at fylkeskommunen i stor grad jobber gjennom andre. Innenfor vegsektoren ligger den operative kapasiteten i Statens vegvesen. Stortinget har bestemt at Statens vegvesen er sams vegadministrasjon for både riks- og fylkesveger. Dette betyr at Statens vegvesen utgjør fylkeskommunens operative apparat i forhold til forvaltningen av fylkesvegene. Men heller ikke Statens vegvesen bygger eller drifter fylkesvegene med egne ansatte. Utbyggings- og driftsoppgavene settes ut til private selskaper gjennom anbud. Innenfor kollektivsektoren ligger den operative kapasiteten i Vestviken kollektivtrafikk AS, som eies av fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold i fellesskap. Vestviken kollektivtrafikk AS planlegger bussruter og skoleskyss, driver utviklings- og markedsarbeid og setter driftsoppgavene ut til private selskaper gjennom anbud. I forhold til både fylkesvegene og kollektivtrafikken forvalter fylkeskommunen sitt ansvar gjennom en bestiller-utfører modell. Dette stiller andre krav til styrings-, oppfølgings- og kontrollsystemene enn om tjenesteproduksjonen hadde vært utført av fylkeskommunens egne ansatte. Regionalsektorens jobb er å sikre at de politiske organene settes i stand til å utøve sin styringsrolle på en god måte, at de politiske beslutningene blir fulgt opp mest mulig effektivt og at resultatene blir rapportert tilbake. I rollen som regional utviklingsaktør tar fylkeskommunen ulike verktøy i bruk. I en del tilfeller nyttes bestiller-utfører modellen også her. Det gjelder ikke minst i næringsarbeidet der virkemiddelapparat, institusjoner, selskaper, foreninger og stiftelser får midler fra fylkeskommunen for å utføre definerte oppgaver som anses tjenlig for den regionale næringsutviklingen. Siden staten tildeler lite regionale utviklingsmidler til Vestfold, er denne bestillerfunksjonen likevel begrenset sett i forhold til andre fylker. I flere tilfeller er fylkeskommunen også inne som eier (Innovasjon Norge, Sandefjord lufthavn AS, Oslofjordfondet, bomselskaper, etc.) for å kunne utøve eierskapsinnflytelse. Regionalsektoren har en viktig rolle i håndteringen av disse virkemidlene. Fylkeskommunen er planmyndighet med hjemmel i plan- og bygningsloven. Dette er et sentralt verktøy for å trekke andre samfunnsaktører inn i prosesser med sikte på etablere felles Budsjett 2014 og økonomiplan Side 52

54 mål, strategier og handlingsplaner innenfor ulike politikkområder. I noen tilfeller forplikter slike planer aktørene, spesielt i arealpolitikken. Men også der de ikke forplikter aktørene er planprosessene viktige for å samle aktørene om felles utvikling. I dag lages det regionale planer for bl.a. klima, areal, samferdsel, verdiskaping og innovasjon. Ansvaret for arealpolitikken og koordineringen av planarbeidet ligger i Regionalsektoren. I utøvelsen av rollen som regional utviklingsaktør er Regionalsektoren sentral også i mye av den løpende dialogen med andre aktører. Dette gjelder i forhold til enkeltrelasjoner, samarbeidsorganer og formelle partnerskap som Verdiskaping Vestfold, Plattform Vestfold, Jernbaneforum Sør, Vestfold klima- og energiforum, Østlandssamarbeidet, Planforum, Plannettverket, Næringsforum, KS osv. Regionalsektoren spiller en aktiv rolle innenfor mange sektorer og politikkområder. Dette kan gi inntrykk av at aktiviteten er sprikende og lite fokusert. Når en så vidt bred portefølje av oppgaver er lagt til samme avdeling så er det, imidlertid, nettopp fordi det er stort behov for å se dem i sammenheng. For eksempel er areal og samferdsel tett sammenvevd. Hvor folk bor, arbeider, handler og bruker sin fritid definerer i stor grad behovet for samferdsel og annen infrastruktur. Det heter at arealutnyttelse er all samferdsels mor. Arealbruk og samferdsel er også avgjørende for valg av transportmidler og dermed for klimautslipp og folkehelse. Det påvirker naturmiljø, landskap, vannkvalitet og bruk av landbruksjord. Videre legger det premisser for byutvikling og attraktivitet i forhold til bosetting, reiseliv, nærings-, sysselsettings- og velstandsutvikling. En av Regionalsektorens viktigste oppgaver er å se disse forholdene i sammenheng, og derigjennom legge grunnlaget for en helhetlig og bærekraftig utviklingspolitikk i fylket. 3.2 Dagens situasjon Samferdsel Fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar innen samferdsel i fylket. Dette ansvaret omfatter kollektivtransport og skoleskyss, eierskapet til og dermed utvikling og drift av fylkesveger, trafikksikkerhet, forvaltning ift transportløyver, areal- og transportplanlegging, og transportberedskap. I tillegg til det lovpålagte ansvaret har fylkeskommunen etablert og drifter en frivillig transportordning for funksjonshemmede, er største eier i Sandefjord lufthavn AS, garanterer for statens riksvegutbygging, er eier i bomselskaper, er pådriver og tilrettelegger for jernbaneutbygging, samarbeider om knutepunktutvikling, såkalte bypakker mm. Aktuelle utviklingsprosesser på samferdselsfeltet er blant annet: Strategisk arbeid for å inkludere Vestfold-byene i den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikk/helhetlige bymiljøavtaler Konseptvalgutredningen (KVU) for Tønsberg-regionen, som avsluttes høsten 2013 og videre ifm med at arbeidet med planlegging av bypakke Tønsberg startes opp Videre utbygging av Vestfoldbanen og planlegging av nye stasjoner i byene Gjennomføring av KVU for Larvik Interregional plan for intermodal godstransport, som er under utarbeidelse Budsjett 2014 og økonomiplan Side 53

55 KVU Kryssing Oslofjorden Det samlede omfanget av transportarbeid har hatt en stabil vekst gjennom mange tiår, og fortsetter å øke. Dette gjelder både privatbiltrafikk, yrkeskjøring/godstransport med ulike transportmidler, og flytrafikk. Antallet personbiler er tredoblet på 40 år, det samme er antallet kjøretøykilometer tilbakelagt med personbil. Andelen yrkesaktive som pendler har mer enn doblet seg siden Antallet kjøretøykilometer godstransport på vei er femdoblet siden begynnelsen av 70-årene. Antall terminalpassasjerer på norske lufthavner har økt fra 19 til 42 millioner fra 1990 til Debatten omkring klimaendringer har aktualisert utfordringene knyttet til utslipp fra transportsektoren, og innsats for endringer i reisevaner og valg av transportmidler. Kollektivtrafikk I perioden 2000 til 2012 har antallet lokale bussreiser i Vestfold økt fra 6,6 mill. til 9,3 mill. Veksten i hele 2012 ble 2,4 prosent ( nye passasjerer), og pr. august 2013 viser passasjerutviklingen i Vestfold en vekst på 2,7 prosent. Veksten i 2013 har i stor grad kommet som følge av budsjettvekst og styrking av rutetilbudet både i 2012 og Statistikk viser også at de rutene som er styrket står for det alt vesentlige av passasjerveksten. Nøkkeltall Av alle reiser som gjennomføres i Vestfold utgjør reisende med kollektivtrafikk (RVU* 2009) 5 % Av alle reiser som gjennomføres i Vestfold utgjør andel reisende med buss (RVU* 2009) 3,5 % Score 2012, økning i antall reiser med lokal rutebuss fra 2011 til ,4 % Mål 2013, økning av antall reiser med lokal rutebuss fra 2012 til ,0 % Score 2012, produksjon i rutekilometer(antallet km. bussene kjører) km. Mål 2013, produksjon i rutekilometer (Antallet km. bussene kjører) km Score 2012, kundetilfredshet (poengskår av 100 mulige) 69 Mål 2013, kundetilfredshet (poengskår av 100 mulige) 72 *Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Fylkesveger Fylkesvegene i Vestfold er blant de best vedlikeholdte i landet. Vegvesenets nye beregninger av vedlikeholdsetterslep viser et at det for Vestfold vil koste ca. 950 mill. kr, inkl. merverdiavgift, å ruste opp vegene til god standard. Den relativt store forskjellen fra tidligere beregninger (ca. 550 mill.kr ex. mva), skyldes i størst grad merverdiavgift og opprusting av Holmestrandstunellen. Den årlige asfaltfornyingstakten er på om lag 12 prosent. I 2011 ble 129 km. fylkesveg asfaltert, i km. og i 2013 vel 115 km. Holdes dette nivået fremover, får fylkesvegene i Vestfold ny asfalt hvert tiende år. Grovt sett fordeler forfallet seg slik i Vestfold: Tunneler 200 mill. kroner Drens og avløpsanlegg 275 mill. kroner Budsjett 2014 og økonomiplan Side 54

56 Vegfundament og vegdekke 175 mill. kroner Vegutstyr og miljøtiltak 225 mill. kroner Bru 75 mill. kroner Vestfold fylkeskommunes vegpolitikk er nedfelt i de årlige leveranseavtalene med Statens vegvesen og i Handlingsprogram for fylkesveger , som ble vedtatt av Fylkestinget i april 2013 med følgende kriteriesett: Målsettinger for transportsystemet A. Bedret fremkommelighet for alle trafikantgrupper B. Fremme overgang til mer miljøvennlig transport C. Et mer trafikksikkert transportsystem Vestfold fylkeskommunes kriterier for prosjekter Økt fremføringshastighet for kollektivtrafikk Ivareta vegkapital Sykkel, gange, kollektivtrafikk, beredskap- og næringstrafikk prioriteres Knutepunktutvikling Anlegg for gående og syklende skal prioriteres der i kommunen der potensialet er størst for endret transportmiddelvalg Økt trafikksikkerhet for myke trafikanter i byer og tettsted Attraktive og trygge skoleveger Ulykkeutsatte strekninger og punkter Nøkkeltall Veglengde km. Asfaltdekke 100 % Dekkefornyingstakt (2010) 12 % Antallet fylkesvegfergestrekninger 1 (Svelvik-Verket) Lengde veg som tilfredsstiller vegnormalens krav til bredde 20 % Beregnet vedlikeholdsetterslep (2013) 950 mill kr Riksveg - E18 Fylkeskommunen har vært sentral i å samle Vestfold-aktørene om beslutninger som har vært avgjørende for framdrift og ferdigstillelse av E18. I 2017 vil firefelts veg på E18 gjennom hele Vestfold være ferdig utbygget. Bomstasjonen i Vestfold nord i Sande ble tatt ned i september 2013, etter å ha stått oppe siden januar Parsellen Gulli-Langåker skal stå ferdig høsten 2014 og arbeidet på den siste parsellen Bommestad-Sky er startet opp og skal stå ferdig i Jernbane Vestfold og Telemark ønsker en rask utbygging av Vestfoldbanen fra Drammen til Skien. Fylkeskommunene, kommunene langs Vestfoldbanen, næringsliv og arbeidstakerorganisasjoner står bak en bred, tverrpolitisk enighet om mål og strategi for utvikling av banen. For å bidra til at Vestfoldbanen blir prioritert over statsbudsjettet, er det etablert et tett samarbeid mellom mange aktører. Plattform Vestfold er et partnerskapsbasert arbeid som fylkeskommunen leder og har sekretariatsansvar for. Plattform Vestfold har hatt fokus på å Budsjett 2014 og økonomiplan Side 55

57 sikre Intercity utbyggingen fram til Nasjonal transportplan for perioden ble lagt fram våren I behandlingen av NTP ble det vedtatt at nytt Intercity-tilbud til Tønsberg, Hamar og Fredrikstad skal være ferdig innen Innen 2026 skal en kunne kjøre halvtimes frekvens mellom Oslo og Skien. Hele Intercity-triangelet til Skien, Lillehammer og Halden skal være ferdig innen Østlandssamarbeidet er et frivillig nettverkssamarbeid mellom de åtte fylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Også dette samarbeidet har bidratt til å rette fokus på Intercityutbyggingen. Jernbaneforum Sør består av Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland fylkeskommune. Forumet skal arbeide for en høyest mulig prioritering av jernbaneutbyggingen i regionen. Målet med forumet er å få forsert utbyggingen av en moderne jernbane på hele strekningen Oslo-Stavanger, inkludert en sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. I Nasjonal Transportplan ble det vedtatt en konseptvalgutredning for Grenlandsbanen, sammenkoblingen mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Lufthavn I 2012 var det 1,7 mill. passasjer som reiste fra Torp. I august 2013 passerte passasjertallet 1,25 mill. Sandefjord Lufthavn AS hadde i 2012 en omsetning på 290,2 mill. kroner, med et ordinært resultat før skatt i 2012 på 36 mill. kroner. I 2012 vedtok styret en utbygging av eksisterende terminal mot vest. Selskapet arbeider med å oppdatere Helhetsplan for Sandefjord lufthavn. Vestfold fylkeskommune har tatt initiativ til å få utarbeidet en mulighetsanalyse, med formål å oppstille mulige alternativer for utviklingen av Torp Øst. Det har blitt sett helhetlig på området, dvs. hvordan jernbane, vei, næringsområde og terminal/stasjon kan spille sammen, og problemstillinger og potensialer for de ulike alternativene har blitt sammenstilt. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til videre prosess når selskapet har ferdigstilt sin helhetsplan. Bussen som går i shuttle-trafikk mellom lufthavna og Råstad stasjon er en formidabel suksess. I 2012 hadde den nær passasjerer, en vekst på 40 % fra året før. Fylkestinget fattet i sak 84/10 følgende vedtak som skal vurderes i denne økonomiplanperioden: «I kommende økonomiplanarbeid skal det vurderes om hele eller deler av Vestfold fylkeskommunes utbytte fra SLH AS i årene framover kan avsettes i et eget infrastrukturfond som blant annet kan bidra til å realisere Torp Øst.» Fylkesrådmannen har valgt ikke å gjøre noe med dette i budsjettet for Transportordningen for funksjonshemmede Revisjonen av Transportordningen for funksjonshemmede er gjennomført i Formålet har vært å sikre at ordningen fortsatt oppfyller intensjonene om at funksjonshemmede som har Budsjett 2014 og økonomiplan Side 56

58 et varig behov for spesialtransport får et transporttilbud til det de selv ønsker på en kostnadseffektiv måte. Transportløyver Fylkeskommunen er løyvemyndighet knyttet til transportløyver for godstransport og persontransport. I løpet av 2014 vil løyvemyndigheten for godstransport og turvogn overføres til Statens vegvesen. Fylkeskommunen vil fortsatt være løyvemyndighet for behovsprøvde løyver, dvs. løyver til persontransport med motorvogn utenfor rute (drosje) og persontransport i rute med motorvogn og fartøy. Antall drosjeløyver og sentraler har vært stabilt det siste året. Det har vært god tilgang på søkere til ledige utlyste løyver. Det har vært gjennomført en kartlegging av behovet for drosjer i Vestfold løyvedistrikt. Rapporten «Drosjer i Vestfold ett løyvedistrikt, mange stasjoneringssteder» og et verktøy kalt «Vestfold-modellen» er utarbeidet som grunnlag for behovsprøving knyttet til antall drosjeløyver og sentraler. Modellen skal brukes som grunnlag for videre arbeid med å sikre konkurranse og rammebetingelser for den enkelte løyvehaver som sikrer nødvendig lønnsomhet. Knutepunktsutvikling Fylkestinget vedtok i FT sak 5/13 å bidra til å bygge heis i fjell i Holmestrand. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket, Holmestrand kommune og Vestfold fylkeskommune Regional planlegging Vestfolds befolkning vokser raskt, og har i 2013 passert Om lag 75 prosent av befolkningen bor i fylkets fem største kommuner Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Nøtterøy. Nærmere 90 prosent bor i bybeltet øst for E18. Mens Vestfolds folketall i 1990 utgjorde 88 innbyggere per km 2, var befolkningstettheten i 2010 øket til 104 innbyggere per km 2. Nest etter Oslo og Akershus, har fylket landets høyeste befolkningstetthet. Bebyggelsen er omgitt av verdifulle arealer, både når det gjelder natur, jordbruk, friluftsliv og kulturminner. Vestfoldkysten omfatter noen av landets mest attraktive rekreasjonsarealer, mens kystkommunene har noen av landets beste jordbruksarealer. Dyrket mark utgjør 20 prosent av landarealet i Vestfold, men bare 3 prosent for landet som helhet. Jordsmonnet og klimaet gir derfor grunnlag for dyrking av høyverdige matprodukter. I tillegg har Vestfoldkysten et svært rikt plante- og dyreliv, med mange sjeldne og utrydningstruede arter. Regional og lokal planlegging er et vesentlig verktøy for finne gode felles løsninger for et arealmessig lite fylke med et høyt og stigende folketall. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Mye av løsningen på disse arealkonfliktene ligger i å fortette og utvikle byene og tettstedene i fylket. På denne måten reduseres etterspørselen etter nye arealer, transportbehovet reduseres Budsjett 2014 og økonomiplan Side 57

59 og baseres i mindre grad på privatbil, og innbyggerne får mer sosiale og levende byer. Det er imidlertid viktig at denne utviklingen skjer etter planer som legger premissene for de overordnede strukturene; som transport, parkering, grønnstruktur og kulturmiljøer. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) gir tydelige signaler om at fortetting og høyere arealutnyttelse er viktig, men at dette ikke skal gå på bekostning av kvalitet. Kommunene har fått en stor oppgave i oppfølgingen av RPBA, hvor det er nødvendig for fylkeskommunen å bistå med både med kompetanseheving og ressurser. Fylkeskommunen har prioritert å bruke mye ressurser på Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA), som er en krevende og viktig satsing i et fylke med vekst. RPBA ble vedtatt i Fylkestinget i april 2013, og det ble vedtatt å sende noen nye arealinnspill på høring med frist 30. september Sak vedrørende de nye arealene skal etter planen legges fram for behandling i Fylkestinget i desember Veivalg for Vestfold Regional planstrategi Etter Plan- og bygningsloven skal det hvert fjerde år, innen ett år etter at nytt fylkesting er valgt, vedtas en regional planstrategi. Veivalg for Vestfold Regional planstrategi (RPS) ble behandlet høsten 2012, og beskriver 5 prioriterte regionale planer. RPS er ikke et plandokument, men et program for prioritering av regionale planspørsmål i mandatperioden. All regional planlegging skal ha sin forankring i dette styringsdokumentet. Til grunn for planstrategien ligger en analyse av Vestfolds utfordringer og muligheter. RPS angir hvilke regionale planer fylkestinget prioriterer å utarbeide, revidere, eller som skal opphøre. Den regionale planstrategien ble godkjent i brev fra Miljøverndepartementet av 3. oktober Planforum og plannettverk Plan- og bygningsloven legger rammer for hvordan regionale planer skal utarbeides, for blant annet å sikre bred medvirkning og solid faglig forankring. Regionale planer forplikter partene, og i forhold til arealbruk kan de gi grunnlag for innsigelser fra regionale myndigheter. Fylkeskommunen fyller en lovpålagt rolle også i forhold til kommunal planlegging. Oppgaven utføres gjennom formelle uttalelser til plansaker, gjennom planforum som holdes hver 14. dag, gjennom muntlig veiledning, gjennom plannettverket og konferanser. Uttalelser til kommuneplaner Fylkeskommunen behandler og gir uttalelse til en lang rekke kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner, og forvalter innsigelsesinstituttet. Fylkeskommunen har også en veiledningsplikt overfor kommunene i plansaker. I denne forbindelse er det etablert både et lovpålagt planforum og et plannettverk med planansvarlig i kommunene for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Med så mye planleggings- og byggeaktivitet vi har i Vestfold, er dette et viktig og krevende felt, blant annet i oppfølging av egne regionale planer. Nøkkeltall Pågående regionale planprosesser i avdelingen (2013) 5 Antall kommuneplaner og kommunedelplaner (2012) 6 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 58

60 Antall områdeplaner (2012) 5 Antall reguleringsplaner (2012) Regional næringsutvikling Vestfold har de siste årene hatt nedgang i sysselsettingen i privat sektor. Størst har nedgangen vært i utekonkurrerende næringer. Som følge av dette er eksportandelen synkende, og utpendlingen økende. Framtidig velferd og velstand er avhengig av et vekstkraftig, innovasjonsdrevet, bærekraftig og internasjonalt konkurransedyktig nærings- og arbeidsliv som kan gi et bredt arbeidsplasstilbud. Analyser har vist en negativ utvikling på indikatorer som nyskaping, lønnsomhet og vekst siden Vestfold har på den annen side noen viktige kompetansemiljøer, en høgskole i utvikling mot universitetsstatus, vekstkraftige bedriftsklynger av internasjonal betydning, og i tillegg en høy andel av landets matproduksjon. Vestfold har høy bostedsattraktivitet, men manglende regionale arbeidsmuligheter fører til økt pendling ut av fylket. Den forventede befolkningsveksten på Østlandsområdet vil uten en aktiv innsats for egenbasert vekst og utvikling kunne bidra til økt boligetablering og en ytterligere økning av utpendlingen. Mulighetene for vekst og økt verdiskaping er nært forbundet med befolkningens kompetansenivå og yrkesdeltakelse. 29 % av befolkningen fra 16 år og oppover i Vestfold har ikke utdanning utover grunnskolenivå. Det antas at i 2025 vil kun 3,5 % av arbeidsplassene ikke kreve mer enn utdanning på grunnskolenivå. Andelen uføre og personer med nedsatt arbeidsevne ligger betydelig over landssnittet (19 mot vel 16 prosent). Det er et klart behov for å heve befolkningens kompetansenivå, bygge kompetanse som er relevant for nærings- og arbeidslivet i Vestfold, samtidig som det er behov for flere kompetansearbeidsplasser. Den brede næringspolitikken Fylkeskommunen tilrettelegger for næringsutvikling gjennom den brede næringspolitikken, som blant annet omfatter arealplanlegging, næringsarealer, videregående utdanning, utbygging og drift av veger, kollektivtrafikk, jernbane, lufthavn, kultur, attraktive byer og lokalsamfunn. Dette er viktige områder for næringslivets utvikling. Entreprenørskap Innenfor den smale næringspolitikken satses det i Vestfold på to hovedspor. Det første sporet gjelder entreprenørskap. Gjennom samarbeid med og økonomisk støtte til operatører som START, Ungt Entreprenørskap, Connect Østlandet, Nettverksbanken, Etablererveiledning for flerkulturelle og Innovasjon Norge, understøttes nyskaping og entreprenørskap. Klyngeutvikling Det andre sporet gjelder støtte til internasjonalt konkurransedyktige nærings- og kompetansemiljøer (klynger). Vestfold har oppnådd deltagelse i nasjonale programmer som Norwegian Centers of Expertise (NCE), Arena og Virkemidler for Regional Innovasjon (VRI), som Budsjett 2014 og økonomiplan Side 59

61 styrker koblingen mellom bedrifter og forsknings-/høgskolemiljøer. Videre bidrar fylkeskommunens deltagelse i Oslofjordfondet og den etablerte funksjonen som EU-koordinator til å stimulere bedrifter til økt forskning og innovasjon. Fylkeskommunen spiller også en aktiv rolle i forhold til å understøtte Høgskolen i Vestfold, både mht til deres særskilte satsinger, og i arbeidet mot fusjon med Høgskolen i Buskerud. Landbruksforvaltning, miljø og klima, vannforvaltning Fra 2010 har fylkeskommunen et økt ansvar innenfor landbruksforvaltning, for miljø og klima og vannforvaltning både i forhold til ferskvann, grunnvann og saltvann langs kysten. Geologiske ressurser Gjennom Regiongeologen kartlegges geologiske ressurser, og det tas initiativ for å sikre geologiske forekomster (mineraler, stein, pukk, grus mm), redusere geologiske farer (flom, skred, radioaktive gasser mm) og utvikle geologiske attraksjoner (Geoparken mm). Internasjonal virksomhet Fylkeskommunene på Østlandet deltar på politisk nivå i flere internasjonale organisasjoner, og gjennom i Østlandssamarbeidet er det avtalt arbeidsdeling og koordineringsrutiner. Regionalsektoren er sekretariat for den politiske deltagelsen. Det mangeårige bilaterale samarbeidet med Kaunas kommune i Litauen følges opp gjennom en ny samarbeidsavtale. Regionale utviklingsmidler bevilget over statsbudsjettet. Hvert år bevilger staten regionale utviklingsmidler (sk. 551 midler) over statsbudsjettet. I forslaget til statsbudsjett for 2014 er det til Vestfold bevilget 9 mill. kroner. Midlene settes av til bundet fond. Midlene disponeres til prosjekter etter ved tak av Verdiskaping Vestfold. Dette med unntak av 0,5 mill kroner som fylkestinget ved behandling av Økonomiplan (FT sak 67/12) har disponert til EU koordinator i regionalavdelingen. Nøkkeltall Antall Vestfoldsøknader til Oslofjordfondet 21 av totalt 76, 15 av totalt 42 innvilgede. Antall etablererstipend 11 Vestfolddeltakelse i Interreg-prosjekter 10 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 60

62 KOSTRA-tall 2012 Kroner per innbygger Vestfold Østfold Gj.snitt Øst Norge Landet Netto driftsutgifter pr. innbygger, samferdsel i alt Netto driftsutgifter pr. innbygger, fylkesveier i alt Netto driftsutgifter pr. innbygger, bilruter Netto pr. innbygger, transport for funksjonshemmede Netto tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet pr. innbygger Netto driftsutgifter til samferdsel i alt, fylkesveger og kollektivtrafikk per innbygger er lavere i Vestfold enn i gjennomsnittet for de vi er sammenlignet med i tabellen ovenfor. Når det gjelder tilskudd per innbygger til TT-ordningen, ligger Vestfold høyere enn Østfold, men betydelig lavere enn gjennomsnittet for Øst-Norge og for landet. 3.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Samferdsel Utfordringen innenfor samferdsel er å møte transportbehovet hos befolkning og næringsliv, sikre framkommelighet og trafikksikkerhet, og samtidig nå målene i klimapolitikken. Befolkningsveksten på Østlandet medfører økt transportbehov. Nasjonal Transportplan følger opp målsettingene i klimaforliket ved at trafikkveksten i byene skal tas ved gange, sykkel og kollektivtrafikk. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) gir strategiske føringer med retningslinjer for miljøvennlig transport, blant annet gjennom at andelen dagligreise med kollektive transportmidler skal økes til 7 prosent. Vedtatt handlingsprogram for fylkesveg følger opp forslag i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Om lag halvparten av vedtatte investeringsmidler brukes til miljøvennlig transport. Arbeidet for å få Vestfoldbyene inkludert i fremtidige bymiljøavtaler er under oppstart, og arbeidet med bypakke for Tønsberg-regionen skal snart i gang. For kollektivtrafikken er det vedtatt et resultatmål på 2 prosent årlig passasjervekst samt en kundetilfredshet (KTI) på 72 i 2014 og 73 i Kollektivtrafikk Kollektivtilbudet i Vestfold er de siste årene forbedret på flere områder. Rutetilbudet er styrket med flere avganger. Ny teknologi er tatt i bruk for å gjøre tilbudet mer tilgjengelig og enklere å bruke. Nye billettprodukter er innført og økningen av billettprisene har vært moderat. Dette har gitt resultater i form av flere passasjerer og økte markedsandeler. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 61

63 Fra 2014 er det flere forhold som vil bidra til å øke kostnadene mer enn den generelle prisstigningen. De viktigste forholdene vurderes å være økte kostnader i nye anbud, krav om sitteplasser og setebelter i skoleskyssen, overgang til mer miljøvennlig drivstoff, kostnader for fylkeskommunen ved skyss av elever til andre skoler enn nærskolen, bortfall av momskompensasjon for skoleskyss og universell utforming. Kostnadsutvikling innenfor kollektivtrafikk Det har vært en sterk kostnadsvekst i drift av kollektivtrafikk de siste årene. I forslaget til Nasjonal Transportplan oppsummerer de statlige transportetatene situasjonen slik: «Fylkeskommunenes kostnader til drift av kollektivtilbudet har økt med 54 prosent siden 2005, mest på grunn av økt trafikkvolum og økte driftskostnader for kjøretøyene. Skatteinntekter og overførte statlige midler har økt med 30 prosent.» Diagrammet nedenfor viser at at rammetilskuddet til fylkeskommunene ikke har holdt tritt med kostnadsutviklingen knyttet til kollektivtransport. Fylkeskommunene kompenserer dette ved å bruke en økende andel av de frie rammene inkl. statlige tilskudd til samferdsel en andelsvekst fra 15,8 prosent i 2004 til 19,5 prosent i Dette har også vært situasjonen i Vestfold. Denne situasjonen har oppstått parallelt med at klimaspørsmål, lokal transportskapt luftforurensning og framkommelighet i byregionene har fått økt oppmerksomhet. Blant annet på denne bakgrunn peker NTP på at det er behov for å gjennomgå kriteriene for tildeling av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Nye kontrakter I 2014 vil ny kontrakt om busskjøringen i Larvik, Sandefjord, Horten, Stamlinje 1 og shuttlebussen på Torp starte opp. Denne produksjonen er på om lag 3,9 mill.km og utgjør en stor andel av produksjonen i Vestfold. Nytt anbud viser en prisøkning på mill. kr. utover normal prisøkning. Av dette skyldes ca. 2 mill. kr. økte krav til leveransen. Kontrakten Budsjett 2014 og økonomiplan Side 62

64 vil ha effekt fra sommeren 2014 og kostnadsøkningen i 2014 blir på 6-7 mill. kr., med helårseffekt fra 2015 og framover på det dobbelte. Skoleskyss Fra 1. juli 2013 gjelder forskrift om krav til sikring av skoleelever i buss. Vestfold fylkeskommune har fått dispensasjon for skoleåret Alle elever med rett til skoleskyss skal etter de nye reglene ha tilgang til sitteplass med setebelte. Det er i forbindelse med nytt anbud, med oppstart sommeren 2014, satt krav om belter og kapasitet i samsvar med forskrift. Kommunene har fra skoleåret 2011/2012 dekket hele transportkostnaden for elever med behov for spesialskyss som får sitt opplæringstilbud på annen skole enn nærskolen. Fylkesmannen har nå besluttet at kommunene kun skal dekke merkostnaden ved slike transporter. Denne endringen av praksis vil medføre økte kostnader i 2013 og framover. Kostnadsøkningen er avhengig av prinsippene som skal fastsettes for kostnadsdeling mellom kommunene og fylkeskommunen. Totale kostnader til transportene som skal fordeles utgjør i dag mill. kr. Momskompensasjon FU vedtok i sak 71/13 at transportavtalene, som Vestviken Kollektivtrafikk AS har inngått med transportørene om drosjetjenester skoleskyss, skulle transporteres til Vestfold fylkeskommune. Etter en detaljert gjennomgang av de avtalene fremkom det problemstillinger som ikke kunne løses enkelt. Iverksettelsen blir derfor utsatt i tid ift. tidligere fremdriftsplan. Dette medfører et bortfall av mva kompensasjon for 2013 og i 2014 inntil dette kan gjennomføres. I 2013 er beløpet ca. 3,5 mill. kr. Klimautfordringer Et av de viktigste bidragene for å møte de globale klimautfordringene er at flere reiser kollektivt. Kollektivtransportens egne klimautslipp og lokal forurensning skal også reduseres gjennom nye løsninger og strengere krav til bussmateriellet. I anbudsrunde planlagt gjennomført i 2014 som omfatter Larvik, Sandefjord og Horten er det satt krav til bussmateriellet som minsker bussenes utslipp av CO 2, NOX og partikler som bidrar til lokal forurensning. Nye løsninger med drivstoff kan gi økte investerings- og driftskostnader. Fylkestinget har i september 2013 vedtatt å stille krav om bruk av biogass når nye kontrakter legges ut. Fylkestinget fattet slikt vedtak: 1. Vestfold fylkeskommune vil ved utlysing av nye anbud i fylket innføre bruk av biogass på minst halvparten av ruteproduksjonen ved utlysing av framtidige anbud. Dette som et viktig tiltak for reduserte klimautslipp og miljøvennlig energibruk. 2. Hovedutvalget for samferdsel, miljø og areal får seg forelagt sak om kriterier for anbudskonkurransen før anbudsutlysningen. 3. Fylkestinget ser det som svært viktig at kollektivtilbudet ikke svekkes som følge av innføring av biogass i kollektivtrafikken. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 63

65 Konklusjon I forbindelse med tertialrapporten i 2012 ble rammene til kollektivtransport økt med 3 mill. kr. i 2012 og med 6 mill. kr. i Denne satsingen videreføres i budsjettforslaget. Pr. august 2013 (2. tertial) viser passasjerutviklingen i Vestfold en vekst på 2,7 prosent, og realisering av målet om 2 prosent vekst i 2013 anses som sannsynlig. De rutene som er styrket står for det alt vesentlige av passasjerveksten. Dette gjør at også målet om 2 % vekst i 2014 er realistisk. Videre foreslår fylkesrådmannen en rammestyrking for kollektivtrafikk på 6 mill. kroner i 2014 og 7 mill. kroner resten av økonomiplanperioden for å møte den forventede kostnadsutviklingen i kollektivtrafikken. Styrkingen må også sees i lys av fylkeskommunens ambisjoner om å dempe veksten i biltrafikken, samt posisjonering for en fremtidig bymiljøavtale. Fylkesveger Fylkesvegnettet i Vestfold har et betydelig vedlikeholdsetterslep som det er redegjort for ovenfor. Hovedutfordringen innenfor veg er å vedlikeholde og utvikle et tjenlig vegsystem for gods og personbefordring, inklusiv kollektiv, hvor mest mulig av forfallet kan tas igjen samtidig som driftsnivået opprettholdes. Drift Driften av fylkesvegene er i dag satt ut i tre store driftskontrakter for områdene nord, øst og syd i fylket. Driftskontraktene Vestfold Nord og Vestfold Øst ble fornyet i løpet av 2011 og 2012 og gjelder fram til henholdsvis 2016 og Driftskontrakt Vestfold Syd skal fornyes i Fornyelsen av de to driftskontraktene i 2011 og 2012 medførte en årlig prisøkning på om lag 33 mill. kr. sammenlignet med Disse økte kostnadene ble delvis kompensert gjennom en rammestyrking på 8 mill.kr. i Ved siste utlysing av driftskontrakter i Region sør, økte kostnadene med 12 prosent. Også ved fornying av driftskontrakt Vestfold syd (som trer i kraft 1. september 2014) må det forventes ekstraordinær prisstigning. I Vestfold har trafikkveksten de 10 siste årene vært 25 prosent. Når antall biler på vegen øker, utløser dette nye og dyrere krav, i form av at flere vegparseller må vedlikeholdes og driftes etter høyere standarder. Fylkeskommunen skal godkjenne Statens vegvesens kontraktstrategi før nye kontrakter skal ut på anbud. Det arbeides nå med å forberede kontraktsstrategien for Driftskontrakt Vestfold Nord som skal fornyes i Her har hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø startet en prosess for å se på kontraktsformer og det politiske handlingsrommet. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 64

66 Konklusjon En utfordring fremover vil være å begrense prisøkningen på drift av fylkesvegene. Viktige bidrag her vil være å gjennomføre tiltak som kan begrense trafikkveksten, samt utforme rammer for driftskontraktene som sikrer effektiv utførelse og oppfølging og best mulig konkurranse om anbudene. For å kompensere for ekstraordinær kostnadsutvikling på drift foreslår fylkesrådmannen en kompensasjon på veg på 4 mill. kroner i 2014 økende til 5 mill. kroner resten av økonomiplanperioden. Vedlikehold Vegvedlikeholdet kan deles opp i asfaltering, drenering, grøfting, skilting, bruvedlikehold og vegmerking. Manglende vedlikehold over tid vil føre til at vegkapitalen reduseres. Som følge av fylkeskommunens betydelige satsing på asfaltering og annet vedlikehold er vedlikeholdsetterslepet redusert med anslagsvis 50 mill. kr. på tre år, og Vestfolds fylkesveger er i dag blant landets best vedlikeholdte. Samtidig er det fortsatt, som tidligere redegjort for, et betydelig vedlikeholdsetterslep. Det må også forventes at den antatte trafikkveksten vil bidra til å øke vedlikeholdskostnadene, blant annet fordi vegslitasjen og nedbrytningen av vegnettet blir større. Erfaringsmessig vil en trafikkvekst på 3 prosent øke drifts- og vedlikeholdskostnadene med ca. 1 prosent. Konklusjon For å unngå ytterligere forfall på fylkesvegene og om mulig oppnå en ytterligere reduksjon i vedlikeholdsetterslepet foreslår fylkesrådmannen en rammestyrking på 5 mill. kroner til vegvedlikehold i 2014, 3 mill. kroner i 2015 og 2016 og 1 mill. kroner i Investeringer Handlingsprogram for fylkesveger ble behandlet i fylkestinget i april Vedtaket innebærer en flat økonomisk ramme på 95,3 mill. kroner inkl. mva. Dette innebærer bl.a. full utnyttelse av statens ordning med rentestøtte for veginvesteringer (som bortfaller fra 2014). Det totale investeringsbehovet på fylkesvegnettet er imidlertid langt større. Fylkestinget har blant annet derfor åpnet for en spleiselagsordning med kommunene, som vil gjøre det mulig å realisere flere vegprosjekter enn hva som ville vært mulig dersom fylkeskommunene skulle fullfinansiere alle prosjekter. Ordningen åpner også for at kommunene kan realisere vegprosjekter som de prioriterer høyere enn hva fylkeskommunen gjør. Samarbeidsprosjekter med kommuner innebærer at vegeier tar hele investeringskostnaden for prosjektet, og den andre parts andel dekkes ved at det ytes anleggsbidrag til vegeier etter nærmere avtale mellom partene. Dette gjelder også Trafikksikkerhetsordningen som i dag har en årlig ramme på 14,3 mill. kroner. (jf. FT 26/12). Av dette vil 8,3 mill. kroner gå til Budsjett 2014 og økonomiplan Side 65

67 fylkeskommunale veger. En utfordring ved samarbeidsprosjektene er at Statens vegvesen ikke har kapasitet nok på byggeledersiden til å lede alle prosjektene. Det har medført at det for enkelte prosjekter er kommunen som ivaretar byggherrefunksjonen på vegne av fylkeskommunen. Oppfølging av disse prosjektene kan bli mer usikre, spesielt når det gjelder framdrift. Det totale behovet for investeringer i fylkesvegnettet omfatter flere store prosjekter som vanskelig kan finansieres innenfor fylkeskommunens budsjetter. Noen eksempler på slike prosjekter er: Omkjøring Tjøllingvollen FV303 Hogsnesbakken, FV303 Kodalveien, FV305 Ny fastlandsforbindelse for Nøtterøy FV308 Presterødbakken, FV311 Omkjøring Åsgårdstrand FV mill kr 200 mill kr 100 mill kr mill kr 115 mill kr 100 mill kr Skal slike prosjekter realiseres, må det i dagens situasjon skje innenfor ordninger basert på brukerfinansiering. I Tønsberg-området er store brukerfinansierte investeringer allerede gjort, og for tiden utredes konsepter for en bypakke, der blant annet ny fastlandsforbindelse for Nøtterøy og oppgradering av Presterødbakken står sentralt, sammen med tilrettelegging for økt kollektivtrafikk, sykkel og gange. Larvik kommune og fylkeskommunen har bedt om at Statens vegvesen gjennomfører en konseptvalgutredning for fremtidige transportløsninger i og rundt byen. Her venter en på avgjørelse av samferdselsdepartementet. Konklusjon En viktig utfordring er å finne bedre måter å håndtere avvik og risiko på i vedtatte investeringsprosjekter, slik at det blir bedre samsvar mellom de midlene som hvert år bevilges til fylkesveginvesteringer og de midlene som dette året faktisk brukes på veginvesteringer. I den pågående revisjonen av styringssystemene vil risikostyring bli viet særskilt oppmerksomhet. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet er en betydelig utfordring også i Vestfold. Ulykkesstatistikken viser at det er møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter som er de største utfordringene. I 2012 var det fem dødsulykker i Vestfold og fire av disse skjedde på fylkesvegene. Pr 23. september 2013 har det vært tre dødsulykker i Vestfold, to av ulykkene på fylkesveger. Målrettet arbeid de senere år har utbedret mange punkter og strekninger med tidligere høy ulykkesfrekvens. Utfordringen nå er at det ikke er et like tydelig mønster i forhold til hvor ulykkene skjer og at satsingen i større grad må rettes mot mer generelle tiltak mot myke trafikanter i by, utbedring av rekkverk og sideterreng. Det økte transportbehovet er i RPBA Budsjett 2014 og økonomiplan Side 66

68 planlagt håndtert ved satsing på gående, syklende og mer tilrettelagt kollektivtrafikk. Dette medfører behov for ressurser til infrastruktur og bedre drift og vedlikehold. Det er gjennomført en revisjon av Tilskuddsordningen for Trafikksikkerhet. Nye retningslinjer for trafikksikkerhetsordningen ble vedtatt i Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø i august Konklusjon Trafikksikkerheten skal ivaretas gjennom både drift, vedlikehold og investeringer. Det fremmes forslag til resultatmål for trafikksikkerhet fra Regional planlegging Regional planlegging har som formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. Det er fylkestinget som er regional planmyndighet. Det betyr at fylkeskommunen har myndigheten og virkemidlene til å påvirke de utfordringene som er skissert i RPS. Fylkeskommunen har etter plan- og bygningsloven også et ansvar for rådgiving og veiledning av planarbeid som gjennomføres av kommunene. Dette ansvaret ivaretas både gjennom skriftlig veiledning i den formelle planprosessen, formell behandling av utarbeidede planer gjennom høring, samt drift av Planforum, Plannettverk og forum for barnerepresentanter. Med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk er det behov for å videreutvikle rollen som veileder og rådgiver. Gjeldende regionale planstrategi følges opp gjennom utarbeidelse av fem nye planer. Neste Regional planstrategi skal vedtas senest i oktober Den formelle prosessen bør derfor starte høsten Oppstart av de fire planarbeidene Regionalsektoren har ansvaret for vil skje i løpet av 2013, og vil gjennomføres med ulik intensitet og varighet gjennom I tillegg er det er vedtatt å gjennomføre en revisjon av gjeldende kystsoneplan. Oppfølging av RPBA med handlingsprogram må prioriteres høyt. Det er skapt forventninger i Vestfoldsamfunnet til at fylkeskommunen prioriterer praktisk oppfølging av denne planen. Gjennom oppfølging av RPBA er det et mål å kunne se og behandle områdene byutvikling, næringsutvikling, transportutvikling, boligutvikling og folkehelse i sammenheng. Konklusjon Oppstart av utredningsarbeid knyttet til neste Regional planstrategi (RPS), gjennomføring av fem regionale planer samt oppfølging av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA), vil kreve ressurser i den kommende fireårsperioden. Fylkesrådmannen foreslår at det settes av 1,4 millioner til Regional planstrategi/regional planlegging pr år, samt viderefører fra budsjettet 0,6 mill. kr. til oppfølging av RPBA. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 67

69 3.3.3 Regional næringsutvikling Til tross for betydelige utfordringer i forhold til vekst i privat sektor, blir Vestfold tilført kun 9 mill. kr. årlig til «regional utvikling» fra statsbudsjettets kap (Kommunal- og regionaldepartementet). 80 prosent av disse statlige midlene, som Verdiskaping Vestfold forvalter på delegasjon fra fylkestinget, anvendes som regional medfinansiering til nasjonale programmer som VRI (Virkemidler for regional innovasjon) og NCE MNT (Norwegian Centres of Expertise Micro- and Nanotechnology), samt tilskudd til etablererstipend gjennom Innovasjon Norge Buskerud Vestfold. Det pågående arbeidet med Regional plan for verdiskaping og innovasjon (RPVI) vil avklare hvorvidt det er grunnlag for å endre virkemiddelbruken, samt om det er grunnlag for nye satsinger der begrensede offentlige midler kan mobilisere til viktige utviklingsprosesser. Konklusjon Fylkesrådmannen vil komme tilbake til eventuelle budsjettmessige konsekvenser av Regional plan for verdiskaping og innovasjon når denne er vedtatt og skal følges opp. Forskning og høyere utdanning Utvikling av kompetente forsknings- og innovasjonsmiljøer er av avgjørende betydning for den regionale utviklingen. I Vestfold representerer Høgskolen i Vestfold i så måte den viktigste utviklingskraften. Fra 1. januar 2014 vil høgskolene i Buskerud og Vestfold være fusjonert til en enhet. Fusjonsprosessen er krevende, både administrativt, organisatorisk og faglig. Andre sentrale innsatsområder er videreføring av støtte til NCE, VRI. EU-koordinatoren og det regionale forskningsfondet Oslofjordfondet. For å understøtte kompetansebyggende prosesser og prosjekter i Vestfoldsamfunnet har det tidligere vært avsatt midler til medfinansiering av EU-prosjekter (1 mill. kr. i hvert av årene ). I 2014 starter en ny programperiode for de tematiske EU programmene under Interreg og prosjekter under EØS finansieringsmekanisme rettet mot de nyeste medlemslandene. Konklusjon Fylkesrådmannen foreslår å videreføre det tidligere «universitetsfondet» med 1 mill. kr. årlig i 2014, 2015 og Midlene skal i hovedsak rettes mot Høgskolen Buskerud Vestfold sin satsing på maritim kompetanseutvikling. For å understøtte offentlige og private kompetansemiljøer i Vestfold sin deltakelse i internasjonalt prosjektsamarbeid, foreslår fylkesrådmannen at det avsettes kr til medfinansiering av EU prosjekter i 2014, og 1 mill. kr. årlig i resten av økonomiplanperioden. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 68

70 Klima, miljø og ressurser Innenfor satsingen på klima, miljø og ressurser er det to hovedutfordringer knyttet til tidligere beskrivelse av status: oppfølging av vanndirektivet og nødvendig styrking av regiongeologen etter vedtatt strategiplan. Oppfølging av vanndirektivet er organisert etter plan- og bygningslovens bestemmelser om regional planlegging. Så langt har Vestfold fylkeskommune innfridd de relativt strenge kravene til framdrift. Viktige utfordringer i 2014 er å sikre at samarbeidet i vannområdene fortsetter, sørge for utvikling av en interregional plan (ledet av Buskerud fylkeskommune) med fokus på tverrsektorielt partnerskapsbasert forpliktelse som synliggjør behovet for statlig, regional og lokal samordning av midlet til oppfølgingsarbeidet. I følge sak 44/13 til fylkestingets møte er det behov for en merbevilgning til formålet på kr Den andre hovedutfordringen er oppfølging av fylkestingets vedtak i sak 61/12 hvor det ble lagt et høyt ambisjonsnivå med hovedvekt på kartlegging av georessurser. Hovedbegrunnelsen var den økende bevisstheten om georessursenes betydning som potensial for framtidig verdiskaping. Fylkesrådmannen har i etterkant hatt dialog med Buskerud og Telemark fylkeskommuner om behovet for en styrking av Regiongeologen. Konklusjon I forståelse med fylkeskommunene i Buskerud og Telemark foreslås et 3-årig engasjement knyttet til regiongeologen. Formålet er økt kapasitet i forhold til den felles satsningen på kartlegging og utnyttelse av regionale georessurser. Vestfold fylkeskommunes andel på kr foreslås innarbeidet i budsjettet for 2014, 2015 og Budsjettområdet Regionalavdelingen Administrasjonsutvalget ble i sak 6/13 orientert om endringer i den interne organiseringen av regionalavdelingen med bl.a. etablering av en egen seksjon for samferdsel i den hensikt å forbedre den ledelsesmessige oppfølging av det store antallet samferdselssaker og strategiske utviklingsprosesser. Den organisatoriske endringen ble i første omgang gjennomført med konstituering av ny seksjonsleder på seksjon for Samferdsel. Spørsmålet om å opprette en ny stilling som seksjonssjef for samferdselsseksjonen ble forutsatt tatt opp i forbindelse med behandlingen av budsjett Konklusjon Fylkesrådmannen foreslår at det fra opprettes en ny fast stilling som samferdselssjef i regionalavdelingen, ned lønnsmessig halvårseffekt i Regionalsektorens budsjett foreslås øket med 0,5 mill. kr. i 2014 og med 1 mill. kr. fra 2015 som følge av dette. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 69

71 3.4 Budsjett regionalsektoren Driftsbudsjett Nedenstående tabell viser fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjettet for Regionalsektoren. Regionalsektoren 2012-kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr Tall i 1000 kr R2012 B Fylkesveier Kollektivtrafikk Andre samferdselstiltak Regional planlegging Regional næringsutvikling 1) Regionalavdelingen HR gjenstående innsparinger Innsparingskrav - mer effektive innkjøp Sum Regional utvikling * ) Regional næringsutvikling, Int. samarbeid, Miljø, klima og ressurser, og Reg forskning/høyere utdanning er i Budsjett 2014 slått sammen til ett budsjettområde. I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett for 2013: ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr REGIONALSEKTOREN R2012 B Vedtatt budsjett Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Vestfold Klima- og Energiforum - t.o.m 2016 (FU 77/11) FT - rammetrekk 2013 tilbakeført FT - rammestyrking kollektivtrafikk redusert HR gjenstående innsparinger Prioriteringer nye Innsparing - mer effektive innkjøp HiVe - tilskudd til utvikling maritim kompetanse EU medfinansiering Regional planstrategi Samferdsel - ny stilling Regiongeolog - 3 årlig engasjement Kollektivtrafikk- ekstraordinær priskompensasjon Samferdsel - tilskudd til heis i Holmestrand Fylkesveger rammestyrking Fylkesveger- ekstraordinær priskompensasjon Anlegg på kommunale vei - økes til 5 mill Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 1,9 % Lønns- og prisstigning 3% (VKT og SVV) Endring premie KLP Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Regionalsektoren * *Avvik i R2012 i tabellene over er knyttet til presentasjonsmessige endringer i regnskapet for 2012 samt organisasjonsmessige endringer siden 2012 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 70

72 Oppfølging av prioriteringer vedtatt i økonomiplan Ved fylkestingets behandling av budsjett for 2013 ble rammen for kollektiv økt med 1,5 mill. kroner i 2013 og med 0,3 mill. kroner fra Fylkesrådmannen foreslår å øke rammen for kollektivtrafikk med 6 mill. kroner i 2014 og 7 mill. kroner resten av økonomiplanperioden for å møte den forventede kostnadsutviklingen i kollektivtrafikken. Fylkesrådmannen har fulgt opp fylkestingets vedtak om å tilbakeføre Regionalsektorens rammetrekk for 2013 i Som en del av rammestyrkningen av fylkesvegområdet har fylkesrådmannen kommet til at rammetrekket som fylkestinget vedtok i sak 26/13 for å finansiere kostnadene for økte fylkesveginvesteringer til bl.a. spleiselagsprosjekter kan reverseres. Rammetrekket på 3,2 mill. kroner er derfor ikke innarbeidet i forslag til budsjettet. Prosjekt «Handlingsrom 2014» medfører for regionalsektoren en stigende rammereduksjon fra 2012 til og med 2014, med en gjenstående innsparing i 2014 på 2,6 mill. kroner som er fordelt slik i budsjettet: Regionalavdelingen kr Kollektivtransport kr Fylkesveger kr Det er lagt inn et ytterligere ikke-fordelt innsparingskrav fra 2015 på 2,2 mill. kroner. Nye tiltak For å unngå ytterligere forfall på fylkesvegene og om mulig oppnå en ytterligere reduksjon i vedlikeholdsetterslepet foreslår fylkesrådmannen en rammestyrking på 5 mill. kroner til vegvedlikehold i 2014, 3 mill. kroner i 2015 og 2016 og 1 mill. kroner i For å kompensere for ekstraordinær kostnadsutvikling på drift foreslår fylkesrådmannen en kompensasjon på veg på 4 mill. kroner i 2014 økende til 5 mill. kroner resten av økonomiplanperioden. I tillegg kommer en ordinær lønns og priskompensasjonen på 3 %. Fylkestinget vedtok i sak 5/13 å inngå i et samarbeid med Jernbaneverket og Holmestrand kommune om etablering av heis i fjell i Holmestrand. Vedtaket er fulgt opp med midler som forutsatt fra Som nevnt ovenfor foreslår fylkesrådmannen å øke rammen for kollektivtrafikk med 6 mill. kroner i 2014 og 7 mill. kroner resten av økonomiplanperioden for å møte den forventede kostnadsutviklingen i kollektivtrafikken. Fylkesrådmannen foreslår at det fra opprettes en ny fast stilling som samferdselssjef i regionalavdelingen, ned lønnsmessig halvårseffekt i Regionalsektorens budsjett foreslås øket med 0,5 mill. kr. i 2014 og med 1 mill. kr. fra 2015 som følge av dette. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 71

73 Fylkesrådmannen foreslår å videreføre det tidligere «universitetsfondet» med 1 mill. kr. årlig i 2014, 2015 og Midlene skal i hovedsak rettes mot Høgskolen Buskerud Vestfold sin satsing på maritim kompetanseutvikling. For å understøtte offentlige og private kompetansemiljøers deltakelse i internasjonalt prosjektsamarbeid, foreslår fylkesrådmannen at det avsettes kr til medfinansiering av EU prosjekter i 2014, og 1 mill. kr. årlig i resten av økonomiplanperioden. I forståelse med fylkeskommunene i Buskerud og Telemark foreslås et 3-årig engasjement knyttet til Regiongeologen. Formålet er økt kapasitet i forhold til den felles satsningen på kartlegging og utnyttelse av regionale georessurser. Vestfold fylkeskommunes andel på kr foreslås innarbeidet i budsjettet for 2014, 2015 og Oppstart av utredningsarbeid knyttet til neste Regional planstrategi (RPS), gjennomføring av fem regionale planer samt oppfølging av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA), vil kreve ressurser i den kommende fireårsperioden. Fylkesrådmannen foreslår at det settes av 1,4 millioner til Regional planstrategi/regional planlegging pr år, samt viderefører fra budsjettet 0,6 mill. kr. til oppfølging av RPBA. Det er redegjort for fylkesrådmannens forslag om innsparinger knyttet til mer effektive innkjøp innledningsvis Investeringsbudsjett, fylkesveger Nedenstående tabell viser fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for området Fylkesveger. Overført * Ny Årsbud FYLKESVEGER Fylkesveger - ordinære prosjekter Fylkesveger - samarbeids prosjekter Fylkesveger - TS ordningen Bompengefinansierte vegprosjekter SUM Regional utvikling I handlingsprogrammet for fylkesveger fordeler investeringene seg slik på programområder: Programområde Prosentandel av ramme Løpende oppgaver/miljøtiltak 11 % Større prosjekter 11 % Mindre utbedringer/forsterkinger 4 % Gang- og sykkelanlegg 44 % Trafikksikkerhet 24 % Kollektivtiltak 6 % Budsjett 2014 og økonomiplan Side 72

74 Tiltak knyttet til gang- og sykkelveg, som tilgodeses med 44 % av rammen, vil ha betydning for sikkerhet og folkehelse. I tillegg vil det kunne påvirke reisemiddelfordelingen, og således redusere klimagassutslippet fra biltrafikken. Investeringstiltak for å tilrettelegge bedre for kollektivtrafikk omfatter ca. 6 % av handlingsprogrammet. Gang- og sykkelvegtiltak og kollektivtiltak er begge programområder som kan bidra til redusert bilbruk, og således ha en heldig miljøeffekt, og dermed være i tråd med retningslinjene i RPBA. Programområdet miljøtiltak er imidlertid begrenset til pålagte tiltak knyttet til forurensingsforskriften og vannrammedirektivet. Eksempler på slike tiltak er henholdsvis støyskjerming og kulvert for elver/bekker som er viktige for fiskebestanden. I Nasjonal transportplan går det fram at den statlige rentestøtteordningen for investeringer i fylkesveger som ble innført i 2010, bortfaller etter Handlingsprogram fylkesveg Vestfold ble vedtatt i FT 72/12 og 25/13. Periodisering er vedtatt i HSAM 47/13. Leveranseavtale for 2014 legges fram for hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø 3.desember De største prosjektene i Leveranseavtalen for 2014 nevnes under: Større prosjekter (fra HP ) Tiltak på FV 104 Nansetgata gjennomføres i Forventet ferdigstillelse Mindre utbedringer/forsterkninger Oppgradering FV 306 Hengsrud Knudstad, Re Gang- og sykkelanlegg Gang- og sykkelanlegg FV 302 Brunlanesveien, Larvik Samarbeidsprosjekter: Gang- og sykkelanlegg FV 261 Framnesveien, Sandefjord Trafikksikkerhetsordningen (med etterslep fra 2013) Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetstiltak i by, Stokke, Sande, Stavern, Åsgårdstrand Kollektivtiltak Diverse holdeplassopprustning i hele fylket. Av større prosjekter som gjennomføres senere i programperioden nevnes: Gang- og sykkelanlegg FV 308 Jarlsberglinna, Kjelle Barkåker, Tønsberg. Oppstart Gang- og sykkelanlegg FV310, Horten. Oppstart Gang- og sykkelanlegg FV 303 Hystadveien, Enga Hem, Larvik/Sandefjord Sykkelfelt, fortau FV 275 Dølebakken, Sandefjord Sykkelfelt, fortau FV 110 Reipbanegata, Frankendalsveien nedre del, Larvik Ny veg FV 251 Ringveien, Sandefjord Trafikksikkerhetstiltak i by, Holmestrand Budsjett 2014 og økonomiplan Side 73

75 Bompengefinansierte prosjekter Det står igjen et prosjekt i Tønsberg- pakka fase 1, ombygging av krysset mellom Stenmalveien (fv 325) og Halvdan Wilhelmsens allé (kommunal veg) i Tønsberg, samt kollektivfelt i Halvdan Wilhelmsens allé. Prosjektering starter trolig i På E18 vil parsellen Gulli Langåker ferdigstilles høsten Det samme gjelder de fleste av de avbøtende tiltakene på gamle E18. Forventet anleggsstart Bommestad Sky er høsten Resultatmål Nr Utfordring/tema Resultatmål 1.1 Videreutvikle rollen som utviklingsaktør Kollektivtrafikk: Få flere mennesker i 1.2 Vestfold til å reise kollektivt 1.3 Kollektivtrafikk: Tilfredshet Andelen spurt som gir Vfk høy score som regional utviklingsaktør Antall reisende med buss skal ha en årlig vekst på Kundetilfredshet hos Vestviken Kollektivtrafikk sine brukere Vedtatt % 60 % 62 % 64 % 66 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 72 % 72 % 73 % 73 % 73 % Budsjett 2014 og økonomiplan Side 74

76 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 75

77 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 76

78 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 77

79 4 Videregående opplæring 4.1 Presentasjon av utdanningssektoren Utdanningssektoren omfatter 10 videregående skoler, skolen for sosiale og medisinske institusjoner (SMI-skolen), Kompetansesenteret for læringsutvikling (KLU), Karrièresenteret og Utdanningsavdelingen. Utdanningsavdelingen består av skoleseksjonen, fagopplæringsseksjonen og eksamenskontoret. Skiringssal folkehøyskole og Fagskolen i Vestfold har egne styrer og reguleres gjennom eget lovverk, og inngår ikke lenger som en del av budsjettet for videregående opplæring. Store deler av aktiviteten knyttet til videregående opplæring er regulert gjennom lover og forskrifter. Det fører til at kostnader bindes opp i rettigheter for både elever og lærlinger. I det etterfølgende vil fylkesrådmannen gi noen eksempler på dette. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års videregående opplæring. Dersom læreplanene forutsetter lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommene rett til opplæring i samsvar med den opplæringstiden som er foreslått i læreplanen. Retten tas ut innenfor en periode på 5 år, eller 6 år når opplæringen helt eller delvis foregår i lærebedrift. Elevene har rett til et omvalg i løpet av opplæringsperioden. Videre er det slik at søkerne har rett til inntak til et av tre alternative utdanningsprogram som de har søkt på. Retten må tas ut innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Elever med rett til spesialundervisning har rett til inntil 2 år ekstra opplæring dersom behovet tilsier det. Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Ordningen gjelder fra og med det året søkerne fyller 25 år. Opplæringen for voksne skal tilpasses behovet til den enkelte. Voksne som er tatt inn til videregående opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet. Dette gjelder selv om søkeren ikke hadde rett til videregående opplæring i første omgang. Det er ikke anledning til å opprette ventelister for voksne som ønsker opplæring. I Opplæringsloven 9a-1. Generelle krav står det at Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-2 om det fysiske miljøet heter det at «Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til en hver tid anbefaler.» Ved avvik må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillende virkning for helsen, trivselen og læringen til elevene. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 78

80 I tillegg eksisterer det en anbefalt arealnorm knyttet til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 9. Denne arealnormen tilsier minimum m2 pr. elev i klasserommet. Folkehelseloven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Opplæringsloven, Folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler er med på å gi rammene for hvordan videregående opplæring kan organiseres og drives. I Vestfold fylkeskommune har fylkestinget besluttet at videregående opplæring skal gis i 10 kombinerte videregående skoler samt SMI-skolen. Det er vedtatt fritt skolevalg for elevene og at 85 prosent av elevene i VG1 og 90 prosent av elevene i VG2 og VG3 skal få oppfylt førsteønske ved inntak. Lovpålagt pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og oppfølgingstjenesten (OT) er organisert i en virksomhet som er kalt Kompetansesenteret for læringsutvikling (KLU). Fylkestinget har også besluttet at karriereveiledning skal være organisert i et karrieresenter i samarbeid med NAV. Fylkeskommunen ved fylkesrådmannen forvalter opplæringsloven og gir videregående opplæring som fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå. Opplæringen i skole omfatter videregående trinn 1, videregående trinn 2 og videregående trinn 3. Hvert trinn skal normalt ha en lengde på ett skoleår. Elevene er organisert i grupper innenfor retningslinjene fra blant annet opplæringsloven og forskrift om miljørettet helsevern. I tillegg setter også størrelsen på klasserommet begrensninger i forhold til hvor store gruppene kan være. I dagens situasjon har de fleste grupper maksimalt elevtall, noe som betyr at en økning i elevtallet vil medføre opprettelse av nye grupper og økt behov for lærere. Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole og ett års opplæring i bedrift. Opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedriften, og strekker seg derfor over to år. Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneholder unntak fra den fastsette opplæringsordningen. Dersom fylkeskommunen ikke kan formidle opplæring i bedrift til de som ønsker slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringen foregå i skole, såkalt VG3 i skole. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 79

81 Nøkkeltall Antall elever 8928 Antall lærlinger/lærekandidater 1798 Bruttokostnad pr elev for Vestfold kr Bruttokostnad pr elev Østlandsfylkene kr Elever og lærlinger som har fullført og bestått videregående opplæring etter 5år ,2 % Antall elever som slutter i løpet av skoleåret ,3 % * nøkkeltallene er med unntak av lærlinger/lærekandidater, hentet fra nasjonal statistikk (Kostra + Skoleporten) 4.2 Dagens situasjon Resultater fullført og bestått Antallet elever og lærlinger i Vestfold som gjennomførte og bestod videregående opplæring med vitnemål eller fag-/svennebrev etter fem år var i 2012 (2007 kullet) 67,2 prosent, og ligger under landsgjennomsnittet på 69,3 prosent. Vestfold fylkeskommune har hatt fremgang på dette området de siste årene, men tallene for 2011 og 2012 viser en liten tilbakegang. De siste årene har det vært en klar nedgang i antallet elever som slutter i løpet av skoleåret. Vestfold ligger godt over landsgjennomsnittet i 2012 når det gjelder elever som følger ordinær progresjon i VG1, men ikke i VG2 og VG3. Det nasjonale målet i Ny GIV-prosjektet er en økning på 2%-poeng sammenlignet med Ny GIV er et nasjonalt prosjekt med målsetting å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring. Prosjektet startet i 2011 og er delt inn i Overgangsprosjektet og Oppfølgingsprosjektet (se nærmere omtale under avsnittet om Spesielle temaer). Utdanningssektorens viktigste målsetting i inneværende planperiode er fortsatt å arbeide for at flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring. For at gjennomstrømningen skal øke, er det viktig at ungdom får tilgang til læreplass. Fylkestinget vil bli nærmere orientert om denne utfordringen i den årlige tilstandsrapporten i fylkestinget i desember. Økonomisk situasjon Sektor for utdanning har en vedtatt budsjettramme på mill kroner i I de videregående skolene ble det foretatt betydelige grep ved å nedbemanne fra høsten 2011, for å tilpasse aktivitetsnivået til budsjettreduksjonene i forbindelse med Handlingsrom Hoveddelen av tiltakene videreføres i økonomiplanperioden. Elevtallet ved de fylkeskommunale videregående skolene øker høsten 2013 i forhold til forrige skoleår. Nedbemanningen har vært mulig ved å redusere elevenes valg og ved ikke å sette i gang grupper med lavt elevtall. KOSTRA-statistikken viser at videregående opplæring i Vestfold fylkeskommune i 2012 er det mest kostnadseffektive fylket i landet. Tabellen viser at Vestfold ligger langt lavere i kostnad pr elev enn de Østlandsfylkene det er naturlig å sammenligne seg med. Kostnadene har ligget lavere i hele perioden slik det framgår av tabellen. Fra 2010 til 2011 økte Budsjett 2014 og økonomiplan Side 80

82 differansen som en følge av nedbemanningen som ble gjennomført i 2011 (fra ca 7% til ca 12%). Tabell 1. Kostnad per elev i KOSTRA År Vestfold Østfold Gj.snitt Kostra gr3* Østlandssamarbeidet** *) Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag fylkeskommuner *) Tall for er ikke tilgjengelig **)Østlandssamarbeidet består av Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Vestfold Med bakgrunn i høy strykprosent og stort frafall er antall plasser på Påbygg3 i tilbudsstrukturen redusert med 150 plasser over en toårsperiode frem til idag (se nærmere omtale under avsnitt «Fullført og bestått»). Påbygg3 er den varianten der elevene går to år på et yrkesfaglig utdanningsprogram for deretter å ta et påbyggsår. Dermed vil mange ungdommer med dårlige forutsetninger for å fullføre og bestå påbygg3, i mindre grad få dette tilbudet. Målet er at flere av disse ungdommene velger å gå ut i lære, hvor sannsynligheten for å fullføre og bestå er langt bedre. Elever med for lave inntakspoeng og/eller stryk i fag, og som ikke kommer inn på Påbygg3 eller ikke får læreplass, tilbys et kvalifiseringskurs som ikke går av elevens opplæringsrett. Kurset tilbys på Thor Heyerdahl-, Sandefjord- og Horten videregående skole. Det er 60 elever som i skoleåret har takket ja til dette kvalifiseringskurset på 6 mnd for å forbedre karakterer og jobbe mot en læreplass. De samlede økonomiske konsekvensene av innstrammingene av påbygg3 er det foreløpig tidlig å si noe om. Fylkesrådmannens arbeid for å få flere av de som ønsker påbygg ut i lære, har resultert i at flere søker læreplass. Dette vil føre med seg høyere kostnader til lærlinger, men det kan samtidig være med å redusere antall omvalg, og dermed redusere antall år disse elevene bruker på opplæringsløpet. Nettokostnaden er derfor vanskelig å anslå. Fylkeskommunen er forpliktet til å tilby VG3 i skole for å gi fagbrevopplæring til de som ikke har fått læreplass. I 2012 ble det satt i gang Vg3 innen 2 fag. Dette skoleåret vil det bli tilbudt VG3 innen alle utdanningsprogrammene og dermed generere økte kostnader sammenlignet med fjoråret. De søkerne som ikke takker ja til det tilbudet, blir overført oppfølgingstjenesten. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 81

83 4.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Hovedutfordringer Fullført og bestått Den største utfordringen og den som har klarest fokus innenfor sektoren, er å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det viser seg at de som faller utenfor videregående opplæring, også er de som havner i hjelpesystemer. NyGIV er et treårig nasjonalt prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet. Hovedmålet i Ny GIV er å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring til normert tid, alternativt innenfor uttaksrammen som ungdomsretten gir, som er fem år fra oppstart i videregående. Den sentrale prosjektledelsen i NyGIV har satt som et nasjonalt mål å øke andelen som fullfører og består til 75 prosent for kullet som begynte i Måltallene for fullført og bestått for Vestfold er tilpasset det nasjonale måltallet. For Vestfold innebærer dette en gradvis økning av andelen som fullfører og består frem mot 2015 (tallene for 2015 publiseres i 2016). Landsgjennomsnittet for 2007-kullet var 69,3 prosent med fullført og bestått (siste publiserte SSB-tall). Vestfold ligger under landsgjennomsnittet. 67,2 % av elevene som begynte opplæringen i Vestfold fem år tidligere, hadde fullført og bestått i Dette er under målsettingen på 71 %. Disse elevene begynte imidlertid i videregående opplæringen i 2007, og har således ikke vært omfattet av NyGIV satsningen. Analyser har vist at overgangen fra Vg2 er svært kritisk når det gjelder yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Skoleåret 2011/2012 viser at det er mer enn 26 prosent av elevene som faller fra etter å ha gått VG2 i et yrkesfaglig utdanningsprogram, sammenlignet med ca 20 prosent i 2010/2011. Mange av yrkesfagelever velger påbygg til generell studiekompetanse, og tidligere års erfaring viser at mange av disse elevene stryker til eksamen. Ungdom som går direkte til lærebedrift etter Vg2, har derimot bedre sannsynlighet for å fullføre og bestå. Vestfold fylkeskommune arbeider derfor aktivt med å få flere ungdom ut i lære. I skoleåret 10/11 valgte 29 % av Vestfoldelevene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer påbygging til studiekompetanse (Påbygg3) etter vg2, framfor å fortsette et yrkesfaglig løp. I Telemark var tilsvarende andelen 16 %, mens landsgjennomsnittet var 21 %. Bakgrunnen for de to siste års reduksjon i antall plasser i Påbygg3 med henholdsvis 100 plasser i 2012 og ytterligere 50 plasser i 2013, er den høye andelen av Vestfoldelever som velger påbygg3 og som ikke fullfører og består. Skoleåret 2013/2014 år er antall elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer som tar påbygging til studiekompetanse etter vg2, redusert til 25%. Det foreløpige tallet over andelen som fullførte og bestod Påbygg3 skoleåret 2012/13 var 65,4%, dvs en klar økning sammenlignet med andel bestått i skoleårene 2011/2012 og 2010/2011, da andelen elever som fullførte og besto var hhv 58% og 54,91%. Konklusjon Den største utfordringen sektoren står overfor, er å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring. Gjennom tilgjengelige data og analyser er de kritiske fasene hvor elevene/lærlingene faller ut av opplæringsløpet kartlagt. Også fag som elevene har problemer med å bestå, er kartlagt. Det er satt i verk flere prosjekter for å få flere elever til å fullføre og Budsjett 2014 og økonomiplan Side 82

84 bestå, blant annet sommerskole for elever i matematikk og naturfag, styrking av tilbud innenfor matematikk og kvalifiseringskurs for elever som trenger noe mer tid. Innenfor opplæring i bedrift er det tatt initiativ fra fylkeskommunen i forhold til Samfunnskontrakten for å skaffe flere lærlingplasser. Mobbing Fylkestinget har vedtatt at arbeidet mot mobbing skal intensiveres. Det skal utarbeides et årshjul med aktiviteter i forhold til både læringsmiljø og elevmedvirkning i løpet av inneværende skoleår, og det skal gjennomføres kompetanseheving av kontaktlærere i forhold til mobbing og elevmedvirkning. Dette legges inn i den årlige kompetansehevingsplanen til videregående opplæring. I samme sak ble det pekt på behovet for en forskningsbasert tilnærming til problematikk rundt mobbing fordi Elevundersøkelsen gir et begrenset datagrunnlag for å vurdere hvilke tiltak som skal prioriteres. Det vil derfor bli utarbeidet et forslag til opplegg for å utdype resultatene i elevundersøkelsen, for eksempel i form av en intervjuundersøkelse. Det tas sikte på å dekke kostnadene til dette innenfor sektorens ramme. Konklusjon I og med at det ikke har vært noen reduksjon i antall elever som føler seg mobbet, blir arbeidet for et godt læringsmiljø viktig i Det vil bli lagt stor vekt på årshjulet som skal danne grunnlag for dette arbeidet. Elevtallsvekst Elevtallet høsten 2013 er ca 150 høyere enn ved tilsvarende periode i fjor. Det er en marginal nedgang i andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram i forhold til i fjor. Med utgangspunkt i befolkningsveksten og studietilbøyligheten de siste årene, forventer rådmannen en ytterligere elevtallsvekst i 2014 og 2015, for så å avta fra Dette er imidlertid svært usikre prognoser. Den fremtidige elevtallsveksten er vanskelig å fastslå fordi det er mange faktorer som spiller inn på antall søkere. Faktisk elevtall avhenger av antallet åringer i fylket og hvor mange av disse som velger videregående opplæring. Videre vil antall elever som til en hver tid er under opplæring i videregående skole, avhenge av andelen som fullfører og består. Etableringer av private skoler vil også skape usikkerhet i elevanslaget. Søkningen til Re videregående skole har vært meget god de siste årene, og økningen var spesiell stor til skoleåret , først og fremst innenfor studiespesialisering med toppidrett. For å gi flest mulig elever plass ved skolen, ble det etablert brakker tilsvarende tre klasserom. I tråd med FT sak 44/13 «Melding Budsjett 2014 og økonomiplan økonomisk situasjon, handlingsrom og utfordringer» har fylkesrådmannen vurdert å bygge på skolen med tre klasserom. Dette ble kostnadsberegnet til ca 16 mill.kr, men fylkesrådmannen ønsker ikke å fremme dette i årets budsjett for å holde lånekostnadene nede. Fylkesrådmannen vil følge elevutviklingen på Re videregående skole, og eventuelt vurdere å foreslå påbygg senere i økonomiplanperioden. Konklusjon Budsjett 2014 og økonomiplan Side 83

85 De siste elevtallsframskrivningene legger til grunn at det totale elevtallet i Vestfold vil øke noe de kommende årene, særlig i midtfylket. Ny Færder videregående skole vil kunne ta opp i seg mye av denne elevveksten. Lærlinger Det er mer enn 100 flere søkere til læreplass skoleåret sammenlignet med 2012, samtidig som det i inneværende år totalt sett har vært enda vanskeligere å få læreplass til de som ønsker det. Mangel på læreplasser fører til at flere må ta VG3 i skole. Det vil si at det er skolene som får ansvaret for å føre elevene fram til fag- eller svennebrev i løpet av ett år. Denne utfordringen er ikke av ny dato, og fylkesrådmannen ser det som nødvendig at det utprøves andre modeller for å få elever ut i lære. Det er derfor satt i gang et forsøk på Re videregående skole der skolen skal formidle elevene ut i læreplass, og skolen skal følge lærlingen gjennom hele læreløpet i samarbeid med opplæringskontorene og fagopplæring. Så langt er det mange positive tilbakemeldinger, og prosjektet utvides derfor til Thor Heyerdahl videregående skole med en tilsvarende modell i skoleåret 2013/2014. Konklusjon Det arbeides for å få flere læreplasser og for å få flere ungdommer ut i lære, blant annet gjennom kvalifiseringskurs. Dersom forsøkene på Re vgs og Thor Heyerdahl vgs viser seg å være vellykket, bør dette bli modell for formidling og oppfølging av lærlinger i Vestfold. Elever med rett til spesialundervisning Fylkeskommunen har opplevd vekst i antallet elever som har rett til spesialundervisning i perioden 2006 til 2012 og spesielt i forhold til elever med omfattende behov for tilrettelegging. Fylkeskommunen er forpliktet til å gi disse elevene et tilfredsstillende tilbud ut fra gjeldende regelverk. Fra 2006 har det vært en omfordeling av ressurser fra ordinære elever til ressurskrevende elever. De siste årene viser tall fra KOSTRA på kommunenivå en jevn vekst i andelen elever som mottar spesialundervisning i grunnskolene i Vestfold. Tall fra KOSTRA for 2012 viser at 12,2 % av grunnskole-elevene i Vestfold mottar spesialundervisning. Prosentandelen tyder på at det er flere elever i Vestfold fylke som mottar spesialundervisning enn landsgjennomsnittet på 11,2 %. Dette tilsier at også de videregående skolene kan forvente en fortsatt vekst i denne elevgruppen de nærmeste årene. Det har vært en utfordring i forkant av innsøking å anslå hvor mange ressurskrevende elever som kommer og særlig omfanget av behovene. Inntak til videregående opplæring ble endret ved forskrift 1.september 2013 og pålegger kommunene å gi fylkeskommunen melding om søkere med omfattende behov for tilrettelegging innen 1.oktober. I meldingen må kommunen legge ved siste enkeltvedtak om spesialundervisning, sakkyndig vurdering og redegjøre for elevens vansker, tidligere tiltak og hvilke implikasjoner dette kan ha for videregående opplæring. Endringen vil gi fylkeskommunen bedre oversikt over ressurskrevende elever og i større grad enn tidligere kunne forberede og planlegge gode opplæringsløp for eleven. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 84

86 Sammenhengen mellom kostnader og antallet ressurskrevende elever er kompleks, så det er viktig å understreke at dette er en sammensatt gruppe der følgende komponenter inngår: 1. Elever tatt inn til arbeidslivs- og hverdagslivstrening 2. Kostnader til PPT 3. Ekstra ressurskrevende elever som det kjøpes tilbud til utenfor skole 4. Elever tatt inn i ordinære klasser som mottar ekstra tilrettelegging/spesialundervisning 5. Minoritetsspråklige elever i egne grupper (se avsnitt 1.6.2) Skoleåret tilbyr 9 skoler tilrettelagt utdanningsprogram/alternativ opplæring, arbeidslivs- og hverdagslivstrening, for til sammen 188 elever. Det er betydelige økonomiske og pedagogiske utfordringer tilknyttet innhold og organisering av opplæringen. I tillegg har denne elevgruppen, under gitte forutsetninger, en utvidet rett til opplæring inntil 5 år. I 2012 ble det etablert et nytt opplæringskontor i Vestfold som har personer med behov for tilrettelagt arbeid som sin målgruppe, dvs lærekandidater/elever med oppfølgingsbehov/ funksjonsgrad som tilsier arbeidsledelse tilnærmet 1:5. Opplæringskontor tilrettelagt arbeid Vestfold (OKTAV) er et opplæringskontor etablert og eiet av 10 bedrifter i Vestfold. Opplæringskontoret skal koordinere de 10 medlemsbedriftenes tilbud om tilrettelagt arbeid gjennom etablering av lærekandidatkontrakter. Etter avtale kan OKTAV ta inn elever fra videregående skole i arbeidspraksis («prosjekt til fordypning»). Konklusjon Det har vært en svak reduksjon i antall elever inntatt til avdelingene for arbeidslivs- og hverdagslivstrening, mens det har vært en økning i antall elever som mottar spesialundervisning, på tross av en uttalt målsetting om at bruken skal reduseres. Det er betydelige økonomiske og pedagogiske utfordringer knyttet til elevgruppene som har rett til spesialundervisning. Fylkesrådmannen la derfor inn 2 millioner i budsjettet for 2013 for å håndtere denne veksten, i tillegg til veksten i antall voksne elever. I økonomiplanperioden er denne styrkingen videreført. Voksenopplæring Det har vært en betydelig økning i antallet voksne som søker videregående opplæring. Aktivitetsveksten har vært høyere enn forventet. I september 2013 er det en økning fra 2012 på over 25% i antall voksne som har fått tilbud om opplæring. Rammestyrkingen opprettholdes derfor i forslaget til økonomiplan. Det er ikke anledning til å operere med ventelister for voksne søkere med rett. Fylkestinget vedtok i april 2013 Plan for voksenopplæringen i Vestfold fylkeskommune Planen setter sterkt fokus på å styrke innsatsen for å nå voksne som ikke har fullført videregående skole, samt bidra med tiltak som stimulerer de voksne til å fullføre og bestå. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 85

87 Hovedmålet for voksenopplæringen er å få flere voksne til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Dette vil gjøre flere voksne i Vestfold konkurransedyktige på arbeidsmarkedet. Å ha en formell utdanning vil gi en trygghet og styrke med tanke på forankring i arbeidslivet. I Regional planstrategi for Vestfold , vedtatt av fylkestinget i sak 59/12, er samfunnsmål nr. 1 blant de som berører voksenopplæringen: Oppnå bedre balanse i arbeidsmarkedet, med et bredt arbeidsplasstilbud som omfatter virksomheter med suksess i en globalisert, kunnskapsbasert økonomi. Fylkeskommunen ser det som en forutsetning for å utvikle større yrkesbredde i Vestfold, at kompetansenivået heves for hele arbeidsstyrken, og særlig for dem med lavest kompetanse. Et godt utviklet og etterspurt voksenopplæringstilbud er et av de viktigste virkemidlene for å nå dette samfunnsmålet. Konklusjon Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Veksten i denne elevgruppen har gitt fylkeskommunen en betydelig kostnadsvekst de senere årene og budsjettet videreføres i forslaget til økonomiplan. Vedlikehold av bygningsmassen Bygningsmassen som benyttes av de videregående skolene, vedlikeholdes og driftes av skolene selv. Større rehabiliteringer og nybygging utføres av Eiendomsseksjonen etter vurdering av behov og prioriteringer. De siste årene er flere store investeringer og rehabiliteringer blitt gjennomført på de videregående skolene, og en stor andel av bygningsmassen i sektoren er dermed i god stand og genererer lave vedlikeholdskostnader. Det fremtidige vedlikeholdet av nybyggene blir dermed en underliggende utfordring når bygningsmassen har eksistert noen år. Det er en utfordring for skolene å ta høyde for økte vedlikeholdskostnader i et ordinært driftsår når disse slår inn etter flere år med lave kostnader knyttet til vedlikehold. Oppsummering, utfordringer og prioriteringer Selv om den største utfordringen er å få flere elever og lærlinger til å fullføre og bestå videregående opplæring, er det også andre områder som krever ekstra innsats. Det er imidlertid utfordringer som hele Vestfoldsamfunnet må stå samlet om, og derfor blir arbeidet med Regional plan for helhetlig opplæringsløp viktig (se kap 1.6.3). Prioriterte oppgaver Arbeidet for å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat Arbeide for å hindre frafall. Håndtere elevtallsvekst og veksten i antallet ressurskrevende elever innenfor økonomisk ramme Motarbeide mobbing Budsjett 2014 og økonomiplan Side 86

88 4.4 Budsjett utdanningssektoren Driftsbudsjett Tabellen viser de ulike budsjettområdene for sektoren. Innsparingskravene i forhold handlingsrom 2014 er fordelt på budsjettområdene i henhold til eksisterende innsparingsplan. Videregående opplæring 2012-kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr Tall i 1000 kr R2012 B De videregående skolene Fellesutgifter vgs Andre virksomheter Voksenopplæring Tilskuddsforvaltning Ressurssenter Utdanning stab Opplæring, kriminalomsorg HR gjenstående innsparinger Innsparingskrav - mer effektive innkjøp Sum Videregående opplæring * Budsjett 2014 og økonomiplan Side 87

89 Nærmere om endringer i sektorbudsjettet I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenlignet med vedtatt budsjett for 2013: ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr VIDEREGÅENDE OPPLÆRING R2012 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Omorganisering IKT - overførte budsjettmidler til FFM Prioriteringer - vedtatt økonomiplan FT 58/13- Fjøs Melsom vgs rammetrekk FT- psykososiale tjenester- t.o.m Færder vgs - effektivisering ny skole Horten vgs - effektivisering ny skole HR gjenstående innsparinger Prioriteringer - nye Innsparing - mer effektive innkjøp Leieinntekter Korten - Kompetansebyggeren Vekst i elevtall, lærlinger, voksenopplæring kvalifiseringskurs Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 1,9 % Endring premie KLP Endring premie SPK Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Videregående opplæring * *Avvik i R2012 i tabellene over er knyttet til presentasjonsmessige endringer i regnskapet for 2012 samt organisasjonsmessige endringer siden 2012 Omorganisering IKT lønn og drift Fylkeskommunens IKT-funksjon er omorganisert i Dette innebærer at IKT-enheten har overtatt personalansvaret for IKT-ansatte på skolene og ansvar for drift av infrastrukturen. De ansatte er fortsatt lokalisert på skolene. Totalt 23,3 mill kr ble vedtatt overført fra videregående opplæring til Fellesformål i budsjettet. Dette var foreløpige tall. Fylkesrådmannen fikk fullmakt til å justere de overførte beløp når endelige tall var klare. Ytterligere 1,7 mill kr er vedtatt overført i 2013, i tillegg overføres 0,55 mill i Budsjett 2014 og økonomiplan Side 88

90 FT 58/13 Fjøs Melsom vgs rammetrekk Kostnader knyttet til renter og avdrag for nytt fjøs ved Melsom skal dekkes av forpakter. Sektoren er trukket for kr i Beløpet øker til kr i Færder vgs. - effektivisering ny skole Færder vgs. får et rammetrekk på 1,6 millioner kroner fra 2014, økende til 3,2 millioner kroner i 2015 som følge av forventede effektiviseringsgevinster ved nytt bygg. Gjenstående innsparingskrav inkl prosjekt Handlingsrom 2014 Prosjekt Handlingsrom 2014 har gitt videregående opplæring en rammereduksjon i forhold til 2010 på 35,8 millioner kroner i 2013, 42 millioner kroner i 2014 og 47,7 millioner kroner i 2015 og Gjenstående innsparinger innebærer en reduksjon i rammen fra 2013 til 2014 på 6,2 mill kr. Mye av innsparingstiltakene som ble foretatt høsten 2011, vil ha betydelige effekter også for budsjett 2014 og økonomiplan Utdanningssektoren er på linje med øvrige sektorer pålagt å spare inn 0,5% av sektorrammen fom 2015, som tilsvarer en reduksjon på 5,7 mill. Totalt utgjør 0,5% og HR2014 en reduksjon i sektorrammen på 11,9 mill kr fra Innsparing mer effektive innkjøp Det henvises til felles kommentarer i kapittel 1 under avsnittet om kostnadsreduserende tiltak Korten Se omtale av investering ved Korten og konsekvenser for driftsbudsjettet under Vekst i antall elever og lærlinger, voksenopplæring og kvalifiseringskurs Sektoren styrkes med 15 millioner i Dette skal dekke kostnader knyttet til økt elevtall, økt antall lærlinger og elever i voksenopplæringen. I tillegg forventer fylkesrådmannen økte kostnader til kvalifiseringskurs i Dette er en oppfølging av St. Meld 20 ( ) «På rett vei» hvor Kunnskapsdepartementet i sin proposisjon til Statsbudsjettet for 2014 legger opp til å gi elever rett til påbygging etter oppnådd fagbrev, samt å gjennomføre en satsing på kvalifisering før påbygg eller læreplass. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 89

91 4.4.2 Investeringsbudsjett VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Overført * Ny Årsbud Prosjekter med ny bevilgning: Færder vgs, ekskl prisreserve Færder vgs - prisstigningsreserve Sikkerhetsavsetning Færder Horten vgs, ekskl prisreserve Sandefjord vgs - erstatningsbygg Greveskogen vgs- brannsikring Korten - tilrettelegging for utleie Thor Heyerdahl vgs - elkjele Investeringer - diverse skoleprosjekter Sum prosjekter med ny bevilgning Rebudsjettert fra 2013: Thor Heyerdahl vgs - avslutningsarbeider FT 57/11 Larvik Arena - ombygging Melsom vgs - HMS Sum prosjekter rebudsjettert SUM Utdanning * Overført ubenyttet budsjett fra 2013 Færder videregående skole Nye Færder videregående er under oppføring og er detaljplanlagt i et samarbeid mellom skolen, arkitekter, rådgivere, entreprenører og byggherre. Fremdrift og økonomi er iht planene, og skolen skal stå ferdig til skolestart Prosjektet har i budsjett og økonomiplan en total investeringsramme på 650,9 mill kroner (prisjustert per august 2013). 8 Investeringsrammen vil bli justert ift til eventuell prisøkning for perioden sept des 2013 i forbindelse med årsoppgjøret for Det er satt av midler til dette i 2013 budsjettet. Prisstigningsreserve Færder 2014 For investeringsprosjekter av kort varighet vil det være naturlig at investeringsrammen inneholder en predefinert avsetning til prisstigning. I investeringsprosjekter av lengre varighet, som prosjektet Færder vgs., er det nødvendig å ha et system for kompensasjon for prisstigning. En modell for kompensasjon for prisstigning er derfor etablert, og det må avsettes midler i budsjettet for å dekke dette. I budsjettet legges det til grunn en prisstigning i 2014 på 4 mill kr. Investeringsrammen vil bli justert ift til eventuell prisøkning for perioden sept des 2013 i forbindelse med årsoppgjøret for Det er satt av midler til dette i 2013 budsjettet. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 90

92 Sikkerhetsavsetning skoleprosjekter Sikkerhetsavsetningen skal i utgangspunktet ikke benyttes, men være en reserve for bestiller, i dette tilfellet fylkestinget, ved eventuelle overskridelser eller uforutsette forhold. Horten vgs Ny Horten videregående skole er innarbeidet med foreløpig prosjektramme på 700 mill kroner. Fylkestinget har bedt fylkesrådmannen å vurdere mulighetene for en tidligere byggestart. Fylkesrådmannen har sett på muligheten, men vurderer at en realistisk fremdriftsplan er oppstart av planlegging og prosjektering i 2014 mot tidligere Prosessene knyttet til regulering og anbud medfører at byggingen trolig først kan påbegynnes i Fylkestinget får egen sak om dette i desember 2013 der rådmannen foreslår at det legges fram en sak vedrørende lokalisering våren Sandefjord vgs. erstatningsbygg Dette er et nybygg som skal erstatte tre leide brakkerigger samt leide lokaler på Framnes. Prosjektet har hatt en samlet ramme på 60 mill kroner. Forprosjekt ble lagt frem for behandling i Fylkestinget i september Byggingen har startet, og det forventes ferdigstillelse i Etter oppstart av byggearbeidene viste det seg at det var store uforutsette utfordringer med VA-anlegg og grunnforhold. Dette har medført forsinkelser med økte kostnader i form av indeksregulering av rigg og drift. Totalrammen foreslås derfor økt til 63 mill kr. Det foreslås en bevilgning for 2014 på totalt 20 mill kr. Greveskogen vgs brannsikring Foreliggende rapporter på brannteknisk kartlegging dokumenterer krav til ytterligere branntiltak ved Greveskogen vgs. Kostnadene er foreløpig vurdert til ca 7 mill kroner. Korten tilrettelegging for utleie I vedtatt økonomiplan er Færder vgs avd Korten forutsatt solgt for 65 mill kroner i Oppstart av utredning av Bypakke Tønsberg (mulig ny veiløsning i området rundt Tønsberg) medfører usikkerhet ift salg. Inntil alternativene er utredet vil det være vanskelig å selge eiendommen. Kompetansebyggeren må ut av sine eksisterende lokaler i Fjordgaten grunnet ombygging. Lokalene som Færder vgs i dag benytter på Korten blir ledige når den nye skolen tas i bruk ved skolestart i Kompetansebyggeren skal flytte til Korten. Fylkesrådmannen foreslår derfor en bevilgning på 6,9 mill kr i 2014 til tilpassing av bygningsmassen på Korten slik at lokalene kan leies ut Kompetansebyggeren. Prosjektet omfatter blant annet etablering av resepsjon og endret rominndeling for å få på plass hensiktsmessige lokaler. Kompetansebyggeren vil betale husleie til VGO, samtidig trekkes sektorrammen til VGO for 1,4 mill kroner til å betjene de økte rente og avdragskostnadene. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 91

93 Thor Heyerdahl vgs - elkjele Ved bygging av skolen ble det klargjort for bruk av fjernvarme. Dette har i ettertid vist seg ikke å være mulig å realisere. Pr i dag varmes bygget opp ved hjelp av propangass. Det er ikke hensiktsmessig eller forsvarlig å ha propangass som eneste varmekilde. En nærmere gjennomgang har konkludert med at elkjele er det beste alternativet i forhold til kostnader og fordeling av belastning. Pr dato er det noe usikkert om strømnettet har nok kapasitet, og hva kostnaden vil være for en evt utvidelse. Foreslått ramme har tatt noe høyde for en slik usikkerhet. Det foreslås en bevilgning på 2 mill kr i 2014 til prosjektet. Investeringer - diverse skoleprosjekter Det vil bli utarbeidet en oversikt med aktuelle prosjekter for 2014 som skal til behandling i Hovedutvalget for utdanning i løpet av høsten På bakgrunn av det omfattende investeringsprogrammet for skoler, legger fylkesrådmannen til grunn at det er tilstrekkelig å videreføre den årlige investeringsrammen på kr 7,5 millioner kroner i perioden I tillegg kommer overførte midler fra 2013 på 2,5 mill kr. Ordningen med at Hovedutvalget for utdanning godkjenner denne investeringsbevilgningen er effektiv og fungerer etter formålet. 4.5 Resultatmål Nr Utfordring/tema Resultatmål 2.1 Fullføre og bestå 2.2 Sluttet vgs 2.3 Avbrudd lærlinger og lærekandidater* 2.4 Elevmedvirkning Mobbing, elever Mobbing, elever Mobbing, elever Karakterer Karakterer Karakterer Karakterer Andel elever, lærlinger som fullfører og består innen fem år skal minst være Andelen som slutter i løpet av skoleåret skal være mindre enn Vedtatt % 73 % 74 % 75 % 75 % 4,1 % 4,0 % 4,0 % 3,9 % 3,8 % Andelen som avbryter opplæring i bedrift skal være mindre enn 7,5 % 7,0 % 6,5 % 6,5 % 6,0 % Andel elever som opplever at de i mange eller alle fag får medvirke skal minst være 30 % 40 % 50 % 50 % 50 % Andelen elever som oppfatter å være mobbet skal være mindre enn 10 % 10 % 9 % 9 % 9 % Andelen elever som oppfatter å være mobbet av lærer skal være mindre enn 4 % 3 % 3 % 3 % 3 % Andelen elever som selv har mobbet medelever skal være mindre enn 12 % 11 % 10 % 10 % 10 % Snittkarakter i eksamen norsk, VG3, skal ligge over landsgjennomsnittet med minst 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Snittkarakter i tverrfaglig eksamen, lokalt gitt yrkesfag skal minst være 3,72 3,73 3,74 3,74 3,74 Snittkarakter i matematikk, yrkesfag vg1, standpunkt skal minst være 3,24 3,25 3,26 3,26 3,26 Snittkarakter i matematikk, studieforberedende, vg1, standpunkt skal minst være 3,23 3,24 3,25 3,25 3,25 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 92

94 Resultatmålene er tilpasset de nasjonale indikatorene og målsettingene som fremkommer av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV (Kunnskapsdepartementet). En av de viktigste indikatorene som fremkommer av Gjennomføringsbarometeret, er andelen elever og lærlinger som fullfører og består etter 5 år. Ny GIV satt et nasjonalt mål om å øke andelen som fullfører og består til 75 prosent for 2010-kullet. I tråd med denne nasjonale målsettingen vil resultatmålene for Vestfold fylkeskommune øke med ett prosentpoeng årlig frem mot I den nasjonale statistikken, som hentes fra Skoleporten og publiseres i Gjennomføringsbarometeret, gjelder resultatene foregående skoleår. Dette gir utfordringer i forhold til utformingen og presentasjon av måltallene. Utdanningsdirektoratet arbeider med nye indikatorer for lærlinger. Når disse er klare, vil Vestfold tilpasse seg de nasjonale definisjonene. Det er en utfordring å få til enhetlig registrering og datauttak for noen av resultatmålene. Det jobbes kontinuerlig med å få til god kvalitet på data og gjøre tallene sammenlignbare fra år til år, slik at vi kan se utvikling i resultatmålene over tid. Det understrekes at det i utgangspunktet må være nulltoleranse når det gjelder mobbing i skolen. Det vil derfor være et sterkt fokus på dette. På virksomheter der elevene opplever mobbing, vil det bli satt inn tiltak direkte. Elevundersøkelsen, som går ned på gruppe- og klassenivå, vil gi god kunnskap for å sette inn tiltak. Informasjon om og målinger rundt mobbing vil også bli presenteres ved gjennomgang av elevundersøkelsen i Hovedutvalg for utdanning. Det vises for øvrig til Fylkestingets behandling av sak 60/13: Tiltak for å nå resultatmål om redusert mobbing og økt elevmedvirkning i videregående skole. 4.6 Spesielle temaer For å nå hovedmålsettingene om at flere elever skal gjennomføre og bestå med bedre karakterer og økt elevdemokrati, er det en rekke faktorer som må ligge til grunn. Utfordringer som er særlig aktuelle i økonomiplanperioden for å nå resultatmålene, er nærmere omtalt under. En viktig forutsetning for å oppnå resultatmålene er forutsigbarhet. Fylkesrådmannen vil så langt det lar seg gjøre, skaffe til veie god informasjon om fremtidige ungdomskull for å tilpasse økonomien. Både totalt antall elever og antall spesielt ressurskrevende elever har betydning i denne sammenheng. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 93

95 4.6.1 Elevtallsutvikling Det er en del utfordringer knyttet til å gjøre treffsikre anslag for elevtallet fra et år til et annet. Det er variasjon fra år til år i hvordan elevene velger, avhengig av bl.a konjunktursvingninger. Ungdom som ikke velger videregående opplæring første år, kan antas å søke skole et av de påfølgende årene. Det er derfor viktig å se på utvikling i elevmassen i et lengre perspektiv. Antallet Vestfoldelever i private og statlige videregående skoler i Vestfold har vært svært stabilt fra 2008 til Høsten 2012 er det en stor økning i antall elever ved private og statlige skoler. Etableringen av Wang toppidrett i Tønsberg har gitt de fylkeskommunale videregående skolene økt konkurranse. Det er 166 elever fra Vestfold som benytter seg av tilbudet ved Wang skoleåret 2013/2014, og det totale antallet elever fra Vestfold i private skoler i Vestfold er 430. SSBs befolkningsframskriving (MMMM) 9 ble i 2010 oppdatert for årene Tabellen under viser framskrivinger frem til 2017, med tilhørende anslag for elever det enkelte år. Elevtallsframskrivningene i tabellen nedenfor forutsetter at andelen ungdom i primærsøkergruppen (16-19 år) som velger videregående opplæring, er stabilt (gjennomsnitt av de fire siste årene). Årstall åringer (SSB) Anslag elever Faktisk elevtall Det går 8928 elever i de videregående skolene i Vestfold høsten Årets elevinntak innebærer en økning i elevtall i forhold til i fjor. Telledato er Minoritetsspråklige elever Opplæringsloven gir elever fra språklige minoriteter rett til særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring. Dette blir håndtert med midler knyttet til særskilt norskopplæring og tilbud om tospråklig fagopplæring. Tilbudet om tospråklig fagopplæring gis i all hovedsak til elever fra de store språkgruppene, samtidig som retten er uavhengig av størrelsen på språkgruppen. Det er en utfordring å nå alle elever med behov, samtidig som det er kostnadskrevende å oppfylle rettighetene til en enkeltelev når det kun er den ene eleven som snakker språket. Fra høsten 2013 tilbyr fylkeskommunen innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever. Innføringstilbudene gis ved Greveskogen, Horten og Sandefjord videregående skoler hvor til sammen 58 elever får opplæring. Innholdet og den pedagogiske tilretteleggingen av opplæringen skal tilpasses den enkelte elev. Thor Heyerdahl videregående 9 SSB publiserte sommeren 2012 en ny framskriving av folketallet i Norge fram mot år 2100, med framskriving for fylker og kommuner til Hovedalternativet MMMM er basert på moderat utvikling i fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 94

96 skole fortsetter Kombinasjonsprosjektet i samarbeid med Larvik kommune, og målgruppen er også her minoritetsspråklige elever Regional plan for helhetlig opplæring Det er påvist en klar sammenheng mellom elevenes grunnskolepoeng og andelen som fullfører og består videregående opplæring. Fylkesrådmannen har igangsatt et arbeid med Regional plan for helhetlig opplæring. For at arbeidet med planen skal bli vellykket, er det avgjørende at alle som blir berørt av planen, deltar og aktivt bidrar til en positiv utvikling i Vestfoldsamfunnet. Planprogrammet behandles i Fylkestinget høsten 2013 etter offentlig ettersyn og en bred høring. Deretter settes det i gang en prosess der selve planen, sammen med en årlig handlingsplan, utvikles sammen med sentrale aktører i opplæringsløpet. Å utvikle planen sammen med de berørte partene skal bidra til bedre sammenheng i hele det 18- årige opplæringsløpet, fra barnehage til og med videregående opplæring, blant annet for å gi den enkelte økt livskvalitet og mulighet til å bidra til verdiskapning i tråd med målsettingen om barnehage og skole som en særlig viktig helsefremmende oppvekstarena. Planen skal rette oppmerksomheten mot overgangene i opplæringsløpet, kvaliteten på opplæringen på de ulike nivåene, tidlig innsats, samt tilstrekkelig tilpasset opplæring med universelle tiltak som virker positivt for alle barn og unge. Planen skal fremme utvikling av en felles og tydelig læringskultur som også deles av det regionale arbeidsmarked som elevene senere kan bli en del av Ny GIV Innenfor regjeringens Ny GIV- satsing på fullført og bestått i videregående opplæring er det igangsatt flere nasjonale tiltak. I perioden fra januar 2011 til og med desember 2013 har Vestfold fylkeskommune deltatt i det nasjonale NyGIV-prosjektet som igjen er delt i tre underprosjekt: Overgangsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene og fylkeskommunen. Det retter seg mot ca 10% svakt presterende elever som blir identifisert etter 1. termin i 10.klasse og tilbudt tett oppfølging og intensivopplæring, Elevene følges i overgangen og inn i videregående skole, igjennom Vg1, Vg2 og inn til Vg3/lære. I løpet av prosjektperioden har to lærere pr ungdoms- og videregående skole fått 6 dagers skolering med hovedvekt på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Denne skoleringen tilbys ytterligere to lærere pr videregående skole høsten Dette er en verdifull kompetanse på skolene og skal spres innad. Nye metoder og kompetanse som gir de svakt presterende elevene økt motivasjon og læringsutbytte, skal bidra til at flere fullfører. Oppfølgingsprosjektet har en målsetting om å bygge en bærekraftig og målrettet struktur for systematisk samarbeid mellom den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten, NAV og relevante kommunale tjenester. Målgruppen er ungdom Budsjett 2014 og økonomiplan Side 95

97 som står utenfor videregående opplæring eller arbeidslivet, og målsettingen er at flest mulig skal komme tilbake til skole/opplæring og bli kvalifisert for arbeid. Gjennomføringsbarometeret er et statistikkprosjekt hvor det er utviklet felles indikatorer for alle fylker for overganger og fullført og bestått videregående opplæring. Dette for å kvalitetssikre og få en enhetlig statistikk om gjennomføringen. Dette er et godt verktøy for å følge med på utviklingen, rapportere til skoleeiere og skoleledere i kommuner og fylkeskommune, samt sette inn tiltak. Fra august 2011 ble Overgangsprosjektet utvidet med FYR-prosjektet (yrkesretting, relevans og fellesfag). Horten videregående skole er knutepunktskole i Vestfold. Det er engasjert og frikjøpt fire fagkoordinatorer (25%) i fellesfagene: norsk, matematikk, engelsk og naturfag. Disse deltar i et nasjonalt faglig nettverk som ledes av de nasjonale sentra. De bringer hjem til fylket kunnskap og kompetanse om gode arbeidsmåter for yrkesretting og relevans og sprer til øvrige skoler. Alle videregående skoler i Vestfold har utpekt tilsvarende fire fellesfaglærere/fyr-kontakter, som sammen med skolens ledelse bidrar til kompetanseutvikling og god undervisningspraksis. Det legges stor vekt på produksjon og deling av undervisningsressurser som igjen gjøres tilgjengelige for alle. Kunnskapsdepartementet finansierer prosjektledelse og dekker utgifter til sentral skolering. Øvrige tiltak på skolenivå dekkes innenfor skolenes rammer. Det er signalisert ytterligere satsing på NyGIV og FYR i 2014 og sannsynligvis lenger. Ny GIV satsningen vil trolig føre til at færre elever slutter i videregående opplæring. Dette kan få en positiv effekt for antallet elever som fullfører og består God Oppvekst Fylkestinget behandlet en sak om Handlingsprogrammet God oppvekst ( ). Handlingsprogrammet er et felles løft for barn og unge i Vestfold og gjennomføres i et bredt partnerskap mellom Fylkesmannen i Vestfold, kommunene, fylkeskommunen, statlige etater i regionen og partene i arbeidslivet. Fylkeskommunen har forpliktet seg til økt innsats for å få flere unge til å fullføre videregående opplæring. Flere tiltak er allerede igangsatt og videreutviklet. Et av disse er sommerskole for elever som har stryk i standpunktkarakter og/eller eksamen. Som de siste år ble det også i 2013 arrangert sommerskole med tilbud om to-ukers intensivkurs i praktisk matematikk og naturfag for Vg1-elever på yrkesfag, etterfulgt av eksamen. Det var rekordhøy deltakelse på matematikkurset, med 60 elever som gikk opp til eksamen. Av disse besto 40 av elevene. I naturfag fikk vi kun 8 elever som tok eksamen. Alle besto. Med utgangspunkt i God oppvekst, samt regjeringens satsing på å bedre gjennomføringen av videregående opplæring (NyGIV), er det iverksatt en rekke tiltak innenfor satsingen: Tett oppfølging fullført og bestått. Det er staket ut tre hovedområder for innsats: Budsjett 2014 og økonomiplan Side 96

98 Tett oppfølging: Identifisering, kartlegging og tett oppfølging av elever i målgruppen/faresonen for frafall. I overgangen fra ungdomsskolen, ved oppstarten, og igjennom videregående opplæring. Tilpasset opplæring: Ulike metoder og varierte arbeidsmåter for økt motivasjon og læringsutbytte, inklusiv intensivopplæring, der det er behov for dette. Særskilte tiltak for matematikk, naturfag og kroppsøving. Innsats for økt yrkesretting og relevans i fellesfagene (FYR-prosjektet). NyGIV-koordinator: Hver skole skal ha en NyGIV-koordinator med klart mandat fra ledelsen til å ivareta og koordinere tiltaksarbeidet overfor målgruppen, samt samarbeide med øvrige lærere og rådgivere Kompetanseutvikling For å sikre en kunnskapsutviklende vurderingskultur på alle nivå er flere tiltak utviklet i utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Hovedmålsettingen er at elevene skal lære mer og fullføre og bestå. Tre av tiltakene som er utviklet er: 1. En omfattende lederopplæring som handler om skolebasert kompetanseutvikling i pedagogisk ledelse og personaloppfølging i tråd med prinsippene for en lærende organisasjon 2. PULS som inneholder kunnskapsgrunnlag for kvalitetsvurderinger og kompetanseutvikling som bakgrunn for kvalitetsutviklende tiltak 3. Innføringen av en samarbeidsmodell der skoleeier og skoler samtaler jevnlig om det pedagogiske utviklingsarbeidet på den enkelte skole Kompetanseutviklingen både på leder- og medarbeidernivå må henge sammen med det øvrige kvalitetsarbeidet. Å bygge virksomhetenes profesjonelle kapital er et viktig satsingsområde. Lærere har en dobbeltprofesjon; de skal både være dyktige i sine fag og være gode pedagoger og lede læringsarbeidet på en profesjonell måte. Det er et mål at kompetanseutviklingen skal rette innsatsen mot god praksis og lederskap i læringsarbeidet. Forskning tyder på at kompetanseutviklingen virker best dersom den blir knyttet tett opp til den praksisen som skal endres/utvikles. Kompetanseutviklingen i videregående opplæring Vestfold er forankret i FOKUS 5, Strategisk plan for videregående opplæring Vestfold , vedtatt i fylkestinget Lederopplæring pedagogisk ledelse Lederopplæring av pedagogiske ledere er en del av fylkesrådmannens totale ansvar for lederopplæring og fortsetter i Samlingene er obligatoriske for alle ledere som har personalansvar for pedagogisk personale. Målsettingen er å fremme felles forståelsesgrunnlag og styrke lederfellesskapet på virksomhetene. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 97

99 Lederprogrammet understreker viktigheten av at ledelsen og virksomhetene setter seg ambisiøse mål på vegne av elevenes/lærlingenes/lærekandidatenes læring, og at virksomhetene jobber systematisk med treffsikre tiltak for å nå målene. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 98

100 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 99

101 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 100

102 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 101

103 5 Kultursektoren 5.1 Presentasjon av sektoren Kultursektoren har et regionalt utviklingsansvar innen kulturområdet, og arbeider innenfor et utvidet kulturbegrep med kunst, kultur, idrett og friluftsliv som ansvarsområder. Sektoren har ansvar for regional utvikling av folkehelsearbeidet, forvaltning av kulturminnevernet og å være et kompetanse- og utviklingssenter for bibliotekene i Vestfold. Sektoren er inndelt i fire virksomheter; Kultur, idrett og friluftsliv, Vestfold fylkesbibliotek, Folkehelse og Kulturarv. På kulturområdet arbeides det etter de strategier og handlingsplaner som er nedfelt i Strategisk kulturplan for Vestfold, Regional plan for folkehelse og Bibliotekplan Vestfold. Kulturloven av slår fast det offentlige ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt kulturtilbud for alle. I henhold til loven skal fylkeskommunen fremme virkemidler og tiltak som tilrettelegger for et bredt spekter av kulturvirksomheter, regionalt og lokalt. Fylkeskommunen skal sammen med stat og kommune sørge for at kulturlivet har forutsigbare utviklingskår og fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet. Kultur, idrett og friluftsliv Virksomhet Kultur, idrett og friluftsliv arbeider innenfor det utvidede kulturbegrepet med idrett, friluftsliv, formidling av musikk, litteratur, billed- og scenekunst som ansvarsområder. Strategisk kulturplan er virksomhetens sentrale styringsverktøy. Hovedmålene i Strategisk kulturplan er å heve kompetansen i fylkets kulturnettverk, utvikle og drive kulturprogrammer, stimulere og profesjonalisere de regionale paraplyorganisasjonene, øke den profesjonelle kulturproduksjonen i fylket, skape arenaer for kultur, idrett og friluftsliv og øke kulturutvekslingen mellom Vestfold og det internasjonale kulturmiljøet. Den Kulturelle Skolesekken, Arbeidslivets KulturSeilas, Ungdommens kulturmønstring, kunnskapsdeling og kompetanseutvikling, idrett og friluftsliv og fordeling av spillemidler er eksempler på sentrale arbeidsområder innen virksomheten. Vestfold fylkesbibliotek Fylkesbibliotekets hovedoppgave er å drive aktivt, strategisk utviklingsarbeid for å samordne, effektivisere og styrke det kommunale bibliotekfeltet i regionen. Vestfold fylkesbibliotek er et kompetanse- og utviklingssenter for bibliotekene i Vestfold, samt en pådriver for bibliotekutvikling i fylket. Virksomheten tilbyr hvert år en rekke kurs og kompetansehevende tiltak til ansatte i folke- og skolebibliotek innenfor litteratur og formidling, synliggjøring, veiledning og bibliotek- og ledelsesutvikling. Videre jobber fylkesbiblioteket med utviklingsprosjekter innen områdene litteraturformidling, digital formidling, merkevarebygging, biblioteket som læringsarena og møteplass samt bidrar med støtte til prosjekter som bibliotekene selv setter i gang. Fylkesbiblioteket har ansvar for Litteraturuka i Budsjett 2014 og økonomiplan Side 102

104 Vestfold og å sikre litteraturforsyningen gjennom en egen transportordning av materiale mellom bibliotekene i regionen. Fylkesbibliotekets ansvar er forankret i Lov om folkebibliotek, Bibliotekmeldingen og politisk vedtatt utviklingsplattform for Vestfold fylkesbibliotek. Strategisk kulturplan og Bibliotekplan Vestfold er virksomhetenes styringsverktøy. Folkehelse I 2013 ble Folkehelse organisert som egen virksomhet i kultursektoren. En av virksomhetens hovedoppgaver er å ivareta folkehelse i fylkeskommunens egen virksomhet. Dette omfatter regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. En annen sentral oppgave er å understøtte kommuner og andre aktører og være pådriver for folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap. Alle kommunene i Vestfold har inngått partnerskapsavtale med fylkeskommunen om folkehelse. Partnerskapsavtalene er bærebjelken i samarbeidet med kommunene. En tredje hovedoppgave er å ha oversikt over helsetilstanden i fylket, inkludert positive og negative påvirkningsfaktorer. Siden 2004 har Vestfold fylkeskommune som en hovedsatsing innen skade- og ulykkesforebygging lagt til rette for at kommunene i Vestfold skal bli sertifisert som Trygge lokalsamfunn. Med gjennomførte og planlagte sertifiseringer vil Vestfold være det fylket i landet som har flest kommuner som er sertifisert som Trygge lokalsamfunn. Dette arbeidet er også et av virksomhet Folkehelses ansvarsområder. Fylkeskommunen har i flere år gitt et fast driftstilskudd til et utvalg frivillige organisasjoner. Virksomhet Folkehelse har også ansvar for enkelte statlige tilskuddsordninger. Regional plan for folkehelse er et felles styringsverktøy for virksomhetens arbeid. Planen har som mål å forebygge og utjevne sosiale helseforskjeller. Planen har fire innsatsområder: levevaner, fysisk miljø, psykososialt miljø og partnerskap. Kulturarv Virksomhet Kulturarv har som hovedmålsetting å være en profesjonell utvikler, formidler og forvalter av kulturminnevernet i Vestfold. Kulturarven er et viktig utgangspunkt for kollektive forestillinger om fortiden. Kulturarv vil fortløpende publisere og tilgjengelig gjøre ny kunnskap som skapes gjennom prosjektene og bygge opp under Vestfold fylkeskommune som en regional utviklingsaktør. Kjernevirksomheten til Kulturarv er forvaltning av kulturminner i Vestfold. Virksomheten har delegert ansvar og myndighet for Kulturminneloven og utarbeider faglige uttalelser til fylkeskommunens uttalelser etter Plan- og bygningsloven. Videre utarbeides det uttalelser knyttet til kommuneplaner, reguleringsplaner og byggesaksplaner samt behandling av dispensasjonssøknader fra vedtatte planer. Ansvarsområdet omhandler også arkeologiske og etter-reformatoriske kulturminner, herunder bygningsvern. Historisk identitet og stedsidentitet Budsjett 2014 og økonomiplan Side 103

105 er to bærende meningselement i det regionale arbeidet med kulturminner. Viktige satsingsområder er arbeidet med skilt, skjøtsel og formidling, stedsutvikling og formidling av kulturminner ved bruk av digitale medier. Virksomheten forvalter også tilskuddsordninger for fredede og verneverdige kulturminner. Nøkkeltall 2013 Den kulturelle skolesekken (DKS) - grunnskolen og videregående skole Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) Utviklingsmidler til kommuner og profesjonelle kunstnere/miljøer. Kompetanseutvikling bibliotek Kommuneplaner/reguleringsplaner Plan og bygningsloven (PBL) Byggesaker / freda anlegg Kulturminneloven (KML) elevbesøk. 136 arrangementer. 52 søknader 25 fagsamlinger rettet mot bibliotek i Vestfold. 206 antall plansaker til uttalelse antall dokumenter/ henvendelser til utsjekking. 5.2 Dagens situasjon Fylkesrådmannen opplever en dreining av ressursbruken innenfor kultursektoren. Ressurser som tidligere var avsatt til utviklingsarbeid benyttes nå til drift og gjennomføring av kulturprogrammer. Eksempler på dette er bl.a. DKS og AKS som i dag er i ordinær drift, og hvor fremtidig fokus vil være å videreforedle tilbudet. Fylkesrådmannen ser også en betydelig økning av driftsoppgaver knyttet til planfaglig arbeid. Dette gjelder uttalelser til kommuneplaner, reguleringsplaner og byggesaksplaner, men også ved medvirkning til utvikling av fylkeskommunale og nasjonale planverktøy. Det er også høy aktivitet knyttet til arbeidet med planprosesser og oppfølging og forvaltning av statlige midler til verneverdige bygg og anlegg. KOSTRA-tall 2012 Kultur kroner pr innbygger Vestfold Østfold Gj.snitt fylkeskommuner gruppe 3* Netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av samlede netto driftsutgifter 3,7 2,1 2,5 Netto driftsutgifter i alt til kultursektoren per innbygger i kroner: Fylkesbiblioteket Museer Idrett Kunst- formidling/ produksjon /aktiviteter Brutto driftsutgifter kultursektoren per innbygger *) Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag fylkeskommuner Budsjett 2014 og økonomiplan Side 104

106 Vestfold fylkeskommune har i henhold til tabellen 77 kr. mer i netto driftsutgifter pr. innbygger til kulturformål sammenlignet med gjennomsnittet i gruppe % av dette kan henføres til museer. En hovedårsak til dette er at Vestfold i en årrekke har hatt en betydelig satsning på museer og at Vestfoldarkivet inngår i tallene til Vestfold. Til sammenligning blir tilsvarende institusjoner i øvrige fylker ført under formålene arkiv, administrasjon. Det vil si at de ikke rapporteres inn i denne tabellen. Kulturminnevern og folkehelsearbeidet er organisert under Kultursektoren i Vestfold fylkeskommune. I KOSTRA er disse områdene innunder diverse konsernutgifter /fysisk planlegging og tilsvarende. På bakgrunn av ovenstående forklaring og andre usikkerheter med tallstørrelsene er det ikke grunnlag for å konkludere med at Vestfold fylkeskommune bruker mer ressurser til kulturformålet enn gjennomsnittet av fylkeskommunene. 5.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Implementering av strategiplaner Fylkesrådmannen ser at kultursektorens utfordringer er sektorovergripende og omfatter hele vestfoldsamfunnet. Dette gjenspeiles i den foreliggende Strategiske kulturplan (SKP) for Vestfold , gjennom gjennomføringsstrategier, målsettinger og konkrete tiltak. Siden den første strategiske kulturplanen for Vestfold ble utformet i 2002, har samfunnet endret seg på viktige områder; økt globalisering, kunnskaps- og opplevelsessamfunnets videre vekst, og utvikling på det digitale området. Dette er et viktig bakteppe når det skal pekes ut områder innen kultur som skal ha et spesielt fokus de nærmeste årene. Konklusjon Fylkesrådmannen vil i 2014 ha fokus på gjennomføring av SKP , Regional plan for folkehelse og Bibliotekplan for Vestfold Fylkesrådmannen vil i 2014 arbeide med rullering av alle disse tre planene. De vil bli lagt frem til politisk behandling i 2014, og de nyutviklede planene vil ha virkning fra og med Utløse utviklingspotensial Det er gjennom nettverk og partnerskap at utviklingspotensialet i regionen kan utløses. Konklusjon I gjennomføringsperioden ønsker fylkesrådmannen å etablere og videreutvikle nære samarbeidsrelasjoner med kommuner, næringsliv, kulturinstitusjoner og organisasjoner. Dette vil være en nøkkelfaktor for å nå planens mål. Selvforsterkende utvikling Gjennom kultursektorens visjon Vestfold kulturelt ledende og levende ønsker fylkesrådmannen i sin tilnærming å legge vekt på en selvforsterkende utvikling gjennom opplevelser på kulturområdet. Det vil si at innsatsen som settes inn på et aktivitetsområde i Budsjett 2014 og økonomiplan Side 105

107 neste omgang skal utløse ytterligere etterspørsel, produksjon og aktivitet. Gjennom gode kulturopplevelser vil vi søke de samme, flere og nye arenaer for å oppleve enda mer. Konklusjon Dette forventes oppnådd gjennom drift og videreutvikling av Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) med fokus på nasjonal etablering og drift og videreutvikling av Den kulturelle skolesekken (Dks) og Ungdommens Kulturmønstring (UKM) - med fokus på kvalitet og profesjonalitet. UKM utgjør sammen med Dks og kulturskolene regjeringens tre hovedområder i kultursatsingen rettet mot barn og unge. UKM-festivalen ble i 2013 lagt til Larvik, noe som er en anerkjennelse av Vestfold som et attraktivt fylke å arrangere større nasjonale arrangementer i. Erfaringene fra festivalen i 2013 vil bli brukt i UKM-arbeidet og i gjennomføringen av den regionale mønstringen i Selvforsterkende utvikling forventes også oppnådd gjennom synliggjøring og markedsføring av Vestfoldbibliotekene, Litteraturuka, digital kompetanseutvikling og eborgerskap for innbyggerne i Vestfold. Litteraturuka har gjennom Strategisk kulturplan målsetting av å bli en festival av nasjonal betydning, noe som også vil bli prioritert i arbeidet i Litteraturuka bidrar til å videreutvikle bibliotekene til attraktive møteplasser, med gode muligheter for opplevelse, kunnskapsdeling og medvirkning lokalt. Kompetanse og kunnskap Vi lever i et samfunn med komplekse sosiale og kulturelle relasjoner. Kunnskaps- og kompetansedeling er avgjørende for den videre utviklingen på kulturfeltet i Vestfold. Fylkeskommunen har en viktig rolle som kompetanseutvikler og regional rådgiver for kommuner, kulturinstitusjoner og det frivillige kulturlivet. En av målsettingene i Strategisk kulturplan er å utvikle utviklerne. Konklusjon Fylkesrådmannen prioriterer å videreføre satsingen på kompetanseutvikling og kompetansedeling i Dette arbeidet er rettet mot kulturaktørene i Vestfold med et årlig kompetanseprogram og økt samarbeid om fellesoppgaver. Identitet i en global verden Globaliseringen medfører en tydeligere arbeidsdeling og økt handel nasjoner imellom. Parallelt øker behovet for kultur- og kunnskapsutveksling. Dette krever mer kontakt, samarbeid og samhandling over landegrensene, og stiller større krav til oss når det gjelder kunnskap, forståelse og toleranse overfor andre samfunn og kulturer. I tråd med et økt fokus på globalisering og identitet er tilegnelse av internasjonal kulturforståelse og samhandling over landegrensene viktig. Internasjonal orientering i kultursektoren vil øke mulighetene for å bidra til framtidens oppgaveløsninger. Konklusjon Vestfold fylkeskommune har i kraft av medeierskapet i Osloregionens europakontor blitt tildelt en hospitantplass i andre halvår Alle EU-programmer går inn i ny periode Budsjett 2014 og økonomiplan Side 106

108 2020. Et hospitantopphold vil være med på å øke kompetansen for sektoren til å kunne være en utviklingsaktør på dette området. Kulturprogrammet Creative Europe, Erasmus+ (Aktiv Ungdom og Sport), Folkehelse og Kulturarv er viktige områder å tilegne seg ny kunnskap. Fylkesbiblioteket har startet arbeidet med muligheter for et nytt EØS prosjektsamarbeid innen kultur og kompetanseutveksling med regionbibliotek i Polen. Profesjonelle, profesjonalisering og frivillighet Dagens samfunn preges av økt vekt på individ kontra kollektiv og ikke minst en endring av skillet mellom arbeid og fritid. Dette fører til to tendenser; økende profesjonalisering, samtidig som dugnadsånden er under press og større deler av kulturlivet overlates til private initiativtakere. Konklusjon Fylkesrådmannen vil også i 2014 arbeide videre med å styrke de profesjonelle miljøene og de frivillige organisasjoner i Vestfold, drifte og videreutvikle AKS med fokus på nasjonal etablering samt drifte og videreutvikle Dks med fokus på kvalitet og profesjonalitet. Kulturarenaer og fyrtårn En kulturarena kan defineres som en møteplass der kunst og kultur formidles, opplevelser deles og kunnskap utveksles. Begrepet rommer derved både det fysiske stedet og den virtuelle verden. By og stedsutvikling vil ha avgjørende betydning for hvilke framtidige fysiske kulturarenaer som blir skapt. Dette handler om mer enn nye kulturbygg. Vel så viktig vil det være å tilrettelegge for at kunst og kultur kan eksponeres og debatteres i det offentlige rom. Konklusjon Fylkesrådmannen vil i 2014 fortsette arbeidet for å få Oseberg, Gokstad og Borre på Unescos verdensarvliste, utvikle Slottsfjellområdet i Tønsberg, samt synliggjøre og markedsføre Vestfoldbibliotekene. Gjennomføringen av den årlige Litteraturuka i Vestfold samt utviklingen av Litteraturhus vil forsterke og utvide bibliotekenes rolle som attraktive møteplasser for opplevelse, kunnskapsdeling og lokal medvirkning, samt bringe litteratur og forfattere til alle kommunene i Vestfold. Litteraturhus-utviklingen skal følges opp i de fire største bybibliotekene i Vestfold. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 107

109 5.4 Budsjett kultursektoren Driftsbudsjett Driftsbudsjettet fordelt på budsjettområder ser slik ut Kultur 2012-kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr Tall i 1000 kr R2012 B Kultur 1) Folkehelse 1) Fellestjenester muséer Vestfold Fylkesbibliotek Kulturarv Kultur felleskostnader Kulturavdelingen HR gjenstående innsparinger Innsparingskrav - mer effektive innkjøp Sum Kultur * ) Kultur og folkehelse er i Budsjett 2014 splittet i to budsjettområder, for henholdsvis Kultur og Folkehelse I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2013: ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr KULTUR R2012 B Vedtatt budsjett Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Teater Ibsen-tilskudd flytting til nye lokaler FT - Vestfold Museene IKS HR gjenstående innsparinger Prioriteringer nye Innsparing - mer effektive innkjøp Slottsfjellområdet utviklingstiltak Gildehall kulturformidling Vedlikehold bygg Viken filmsenter - bevilgning videreføres Folkehelse - styrket bemanning Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 1,9 % Lønn- og prisstigning 3% (Vestfoldmuseene IKS mm) Endret premie KLP Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Kultur * *Avvik i R2012 i tabellene over er knyttet til presentasjonsmessige endringer i regnskapet for 2012 samt organisasjonsmessige endringer siden 2012 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 108

110 Handlingsrom 2014 Prosjekt Handlingsrom 2014 reduserer Kultursektorens rammer med totalt 3,2 mill. kr. i perioden , hvorav kroner realiseres i I tillegg kommer et kutt på for Vestfoldmuseene IKS utsatt fra 2013 til 2014, jmf omtale under Etter en samlet vurdering og prosess er det lagt opp til en profil på kuttet i kultursektorens rammer slik at kuttet i minst mulig grad skal ramme innbyggerne i Vestfold. I tillegg har det vært fokus på, i størst mulig grad, å hindre negativ innvirkning på gjennomføringen av Strategisk kulturplan. Tiltakene som planlegges gjennomført i Kultursektoren omhandler først og fremst aktivitets- og effektivitetstiltak. Ingen av tiltakene anses for å gi negativ effekt på formuesbevaring. Kultursektoren er på linje med de øvrige sektorer pålagt å spare inn 0,5 % av sektorrammen f.o.m 2015, dvs. en reduksjon på 0,4 mill kroner. Denne innsparingen er foreløpig ikke fordelt. Museumsområdet Fylkestinget behandlet FT-sak 56/11 Prosjekt Handlingsrom 2014 Status og gjorde følgende vedtak: Rådmannen bør vurdere å ta ut forslag til kutt på museumsområdet og bes å vurdere andre kutt i sektoren på området kultur, som tilsvarer forslag til kutt på nettolisten. Fylkesrådmannen valgte etter en helhetsvurdering å endre sitt forslag om en generell reduksjon av driftstilskudd til Vestfoldmuseene IKS, til kun å gjelde de fylkeskommunale virksomhetene Midgard Historiske senter, Haugar Vestfold kunstmuseum, Vestfoldarkivet og Samlingsforvaltningen. I henhold til nytt forslag i Handlingsrom 2014 vil driftsstøtten til Vestfoldmuseene IKS over en periode på 3 år ( ) bli redusert med 0,48 mill kroner. Et ytterligere kutt i de øvrige virksomhetene i kultursektorens rammer vil etter fylkesrådmannens vurdering gi større negative konsekvenser for Vestfoldsamfunnet og fylkeskommunens rolle som regional utvikler på kulturområdet i forhold til samarbeidende parter, herunder kommuner og frivillige organisasjoner og lag. Tilskuddet fra fylkeskommunen til Vestfoldmuseene IKS utgjør 30 % av den totale sektorrammen for kultur og dekker driftskostnader til egne eide institusjoner og driftstilskudd til Larvik Museum, Hvalfangstmuseet, Slottsfjellmuseet, Nord-Jarlsbergmuseene og Munchs hus. Tilskuddets størrelse er regulert i egne eieravtaler mellom partene i selskapet. I 2013 utgjør fylkeskommunens tilskudd 25,5 mill kroner. Ved etablering av Vestfoldmuseene IKS i 2009 ble selskapet tilført 7,5 mill. kroner i økt tilskudd fra Staten. 3,0 mill. kroner ble fordelt på forhånd til henholdsvis Sandefjords Budsjett 2014 og økonomiplan Side 109

111 museene med 1,5 mill. kroner, Larvik museum med 1,0 mill. kroner og Haugar med 0,5 mill. kroner til innkjøp av kunst. I eieravtalen mellom eierne av Vestfoldmuseene IKS heter det at fordeling av øvrig økning i statstilskuddet (4,5 mill. kroner fra 2010) skal fastsettes av selskapet selv og komme alle virksomhetsområdene til gode. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at foreslått reduksjon av driftstilskuddet bør være håndterbart i dagens IKS, inkludert en fordeling av de ovenfor nevnte 4,5 mill. kroner i økt statstilskudd fra I statsbudsjett 2012 ble det gitt 1,5 mill. kroner (inkl. pris- og lønnsjusteringer) i driftstilskudd. Dette ga Vestfoldmuseene IKS en netto økning av driftsinntektene med 0,79 mill. kroner. I tillegg fikk Vestfoldmuseene i statsbudsjettet 2013 en økning i tilskuddet på 2 millioner (inkl. pris- og lønnsjustering.) I forslag til statsbudsjett 2014 foreslås en styrking av Vestfoldmuseene med kr knyttet til prosjekt Grunnlovsjubileet. I tillegg foreslås det i statsbudsjettet et tilsagn om investeringstilskudd på 5 mill. kr. til Vestfoldmuseene v/hvalfangstmuseet i forbindelse med utvidelsesprosjektet. Det gis 1 mill. kr. i startbevilgning i Etter at det i budsjettbehandlingen for 2013 ble vedtatt ikke å kutte det fylkeskommunale tilskuddet for 2013 med kroner gjenstår det et samlet kutt på kroner i Egenandeler ved kunstformidling. Arbeidslivets Kultur Seilas tilbyr medlemsbedriftene åtte kulturarrangementer i løpet av en periode på to år. Kostnader knyttet til kulturproduksjonene finansieres med medlemsavgift. Prisfastsettelse av medlemsavgiften bygger på selvkostprinsippet med en bindingstid på 2 år. For å kunne opprettholde kvalitet på levering av kunst- og kulturopplevelser i AKS foreslås at nye avtaler tar inn et punkt om at medlemsavgiften følger en generell prisutvikling i markedet og reguleres med konsumprisindeksen hvert år. Det er beregnet at denne justeringen vil gi en 2 årlig merinntekt på kroner i 2013 og kroner Det forventes ikke at den økte kostnaden vil virke negativt på rekruttering av nye bedrifter. Samlokalisering i kultursektoren Fylkesbiblioteket leide tidligere lokaler eksternt, men er i dag lokalisert i VFKs lokaler i Stoltenberggaten 38. Virksomhetene Kulturarv, Kultur, idrett og friluftsliv, Folkehelse samt kulturstab har kontorlokaler i Fylkeshuset i Svend Foyns gate 9. En samlokalisering av hele kultursektoren i Fylkeshuset har høy prioritet. Synergieffekten av å etablere helhetlige fagteam og videreutvikle tverrfaglig samarbeid i kultursektoren forventes å gi gode resultater både for faglig utvikling, fellesskap og økonomi/administrasjon. Besparelse i form av tilgang til fellestjenester vil gi økonomisk effekt. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 110

112 Stillingsressurser Kultursektoren har ca. 40 ansatte. Disse er i all hovedsak knyttet direkte opp mot de forskjellige aktivitetsområdene med drift og utviklingsarbeid. For å kunne opprettholde aktivitetsnivået og følge opp mål og tiltak i de vedtatte planer må ansatte som slutter ved oppnådd aldersgrense erstattes. Fylkesrådmannen ser imidlertid at det ved samlokalisering av kultursektoren vil kunne frigjøres anslagsvis et 0,5 årsverk knyttet til merkantile funksjoner. Effektivisering i produksjonen. Den kulturelle skolesekken Fylkesrådmannen vil, som en del av produktutviklingen i Den kulturelle skolesekken, se ulike produksjoner i en sammenheng. Dansekunst og scenekunst vil bli vurdert som ett tilbud, framfor to adskilte produksjoner på turné eller at enkeltproduksjoner kan inneholde flere kunstformer i en og samme produksjon. Ved å praktisere dette vil aktivitetskostnadene reduseres uten at dette forringer kvaliteten på produksjonene. Kompetanseutvikling Fylkesrådmannen har i samsvar med SKP tatt et strategisk hovedansvar for kompetansebygging og opplæring knyttet til kultursektorene i Vestfold. Dette gjennom faglig påfyll, felles opplevelser, samt å skape grobunn for nettverksbygging. Kompetanseprogrammet utvikles i samarbeid med kommuner og kulturorganisasjoner i Vestfold og har i gjennomsnitt kompetansearrangementer i løpet av et år. Etter en samlet vurdering foreslås det å slå sammen enkelte arrangement og samle deltakere fra flere nettverk på felles samlinger. Dette vil bidra til å redusere kostnadene uten at kvaliteten forringes vesentlig. Nye prioriteringer Slottsfjellområdet - utviklingstiltak Samordnet plan for utvikling av Slottsfjellområdet ble vedtatt av fylkestinget i 2011 (FT-sak 100/11). Planen er også vedtatt av samarbeidspartene Tønsberg kommune og Vestfoldmuseene IKS. Den samordnede planen for utvikling av Slottsfjellet er et viktig og langsiktig utviklingsprosjekt for regionen. Det at sentrale støttespillere som Sparebankstiftelsen DNB og Riksantikvaren bidrar med betydelige midler og kompetanse viser at prosjektet har kvalitet, troverdighet og potensiale. Det vil ha stor positiv signaleffekt at prosjektet prioriteres lokalt og regionalt. I 2013 mottok prosjektet 7 mill. kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til et aktivitetsområde på østsiden av Slottsfjellet. Et økonomisk bidrag fra fylkeskommunen vil sikre fremdrift og legge et godt grunnlag for ytterligere ekstern finansiering. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det settes av 1 mill. kroner til utviklingstiltak i Slottsfjellområdet. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 111

113 Gildehall - kulturformidling Formidlingen er selve fundamentet i konseptet Gildehallen. Gildehallen representerer en helhetlig formidling av vikingtiden og kulturarven gjennom alt fra det historiske stedet, arkitekturen, atmosfæren, maten, drikken og historiene som fortelles. I nært samarbeid mellom kultursektoren og Vestfoldmuseene IKS, skal kunnskap formidles og de gode historiene fortelles. Fylkesrådmannen ønsker at Gildehallen får en sentral plass i kulturformidlingen som går utover den aktiviteten som kan forventes med utgangspunkt i en forutsetning om selvfinansiering. Fylkesrådmannen foreslår derfor å avsette kr til formidling i Gildehallen. Vedlikehold bygg Fylkeskommunen er ansvarlig for egne museumsbygg og har investert betydelige midler de siste årene. Bygningene er knyttet til Haugar Vestfold kunstmuseum, Midgard historiske senter, Hinderveien 9/10 og Gildehallen. Vestfoldmuseene IKS disponerer byggene til museumsdrift. Fylkesrådmannen er opptatt av formuesbevaring av egne bygg gjennom aktivt vedlikehold og innstiller i budsjettforslaget å øke rammen med 0,5 mill. kroner. Viken filmsenter bevilgning videreføres Som et resultat av samarbeid mellom fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold, ble Viken Filmsenter AS etablert i Viken filmsenter har som formål å utvikle filmmiljøet i regionen og å være et ressurssenter for både etablerte filmskapere og unge talenter. Senteret skal også iverksette kompetansehevende tiltak for den profesjonelle delen av bransjen samt veilede tiltak for filminteresserte barn og unge. Senteret gir støtte til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm, animasjonsfilm og spillutvikling rettet mot barn og unge. Senteret er nettverksbasert med avdelingskontorer i hvert av eierfylkene, hvorav Vestfolds kontor er lokalisert i Larvik. Viktigheten av tilrettelagte lokaler og arenaer for kulturproduksjon og -utvikling i og for Vestfold er understreket og forankret i Strategisk Kulturplan. De fire nevnte fylkeskommunene eier aksjeselskapet Viken Filmsenter sammen, med en eierandel på 25 % hver. De tre førstnevnte eierfylkene gir et fast driftstilskudd til filmsenteret, mens Vestfold fylkeskommune på bakgrunn av vedtak i Fylkestinget Budsjett 2011 økonomiplan , kun gir driftstilskudd over en treårsperiode med utløp Sak om videre driftsstøtte til Viken filmsenter ble behandlet i HKH sak 13/11 med følgende innstilling; 1. Saken tas til orientering 2. Spørsmålet om ev. fast driftsstøtte tas opp i budsjettbehandlingen og arbeidet med økonomiplan Med bakgrunn i de positive resultater som Viken filmsenter har oppnådd innstiller fylkesrådmannen i budsjettforslaget for 2014 på videreføring av eierskapet og driftstilskuddet. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 112

114 Vestfolds driftstilskudd i Viken Filmsenter for 2014 beløper seg til kroner Disse midlene genererer nye tilskuddsmidler til filmprosjekter i Vestfold, og vil således komme Vestfoldsamfunnet til gode i form av filmproduksjoner om og for fylket. Innsparing mer effektive innkjøp Det henvises til felles kommentarer i kapittel 1 under avsnittet om kostnadsreduserende tiltak Folkehelse styrket bemanning Folkehelse ble våren 2013 etablert som egen virksomhet med egen virksomhetsleder med ansvar for å utvikle hele folkehelsefeltet. Virksomheten har nå tre årsverk. Det er etter fylkesrådmannens vurdering behov for å tilføre et årsverk i virksomheten for å ivareta statistikk og analysearbeid og styrke utvikler- og pådriverrollen. Dette ligger til grunn fylkesrådmannens forslag om en rammeøkning på kr i 2014, og helårsvirkning i økonomiplanen fra 2015 med kroner Telemark og Vestfold regionteater A/S, Teater Ibsen I forbindelse med oppsigelse av leieavtalen Teater Ibsen hadde i Festiviteten i Skien, flyttet Teater Ibsen inn i midlertidige lokaler på Klosterøya i Skien i Dette medførte iht. avtale, en økning av Vestfold fylkeskommunes tilskudd til Teater Ibsen med 0,2 mill. kroner til dekning av økte leiekostnader. Økningen er innarbeidet i økonomiplanen fra Etter dette har det vært jobbet med muligheter for å realisere et nytt bygg for teateret på Klosterøya, i sin tid kostnadsberegnet til 180 mill. kroner. Merkostnader for Vestfold fylkeskommune ved oppføring av nytt teaterbygg som skissert, er stipulert til 1 mill. kroner pr år i 2010 kroner. Dette er innarbeidet i økonomiplanen fra Fylkesrådmannen er kjent med at dette prosjektet er lagt bort og at det nå jobbes med et prosjekt hvor de midlertidige lokalene omgjøres til en permanent løsning. Detaljene i prosjektet, herunder eier-/leieforhold og kostnader, er ikke kjent for fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen avventer behandling i de styrende organer i selskapet, herunder behandling i Generalforsamling. Fylkesrådmannen foreslår at det innarbeidede beløp i økonomiplanen blir flyttet til Det fremlegges en egen sak til politisk behandling når detaljene i prosjektet foreligger for eierne. Vestfold fylkeskommune betaler i 2013 et årlig tilskudd til drift på 3,4 mill. kroner til Teater Ibsen Investeringsbudsjett Overført * Ny Årsbud KULTUR Formidlingssenter Kaupang SUM Kultur Budsjett 2014 og økonomiplan Side 113

115 Formidlingssenter Kaupang I forbindelse med etablering av formidlingssenter på Kaupang er det utredet et formidlingskonsept som er stipulert til 44 mill. kroner fordelt med 22 mill. kroner på henholdsvis Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune. I henhold til vedtak i Fylkestinget sak 14/09, ble det i begynnelsen av 2012 etablert en ny styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppen består av representanter fra Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Vestfoldmuseene IKS. Styringsgruppen arbeider med å konkretisere tiltak for utvikling av området, og å lage en fremdriftsplan for dette. Både Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune vil i løpet av første halvår 2014 behandle sak vedrørende formidlingskonseptet knyttet til Kaupang. Larvik kommune har varslet at de vil starte arbeidet med reguleringsplan for Kaupangområdet i Det har tatt tid å komme i gang med dette arbeidet blant annet på bakgrunn av store økonomiske utfordringer i Larvik kommune. Formålet er å finne gode langsiktige løsninger for forvaltning og formidling av Kaupang. Arbeidet med ny reguleringsplan tilsier mulig byggestart i Omlegging av infrastruktur utgjør en viktig del av planen: Under forutsetning av at 9 undersøkelser knyttet til arkeologi og omlegging av vei kan gå parallelt med reguleringsplanarbeidet er det hensiktsmessig å sette av inntil 1 mill. kroner til denne delen av prosjektet i 2014, da dette muliggjør byggestart fra og med Vestfoldmuseene IKS arbeider med et formidlingskonsept for Kaupang, og vil ha ansvar for drift av det planlagte formidlingssenteret. Vestfold fylkeskommune videreutvikler samarbeidet med Ludwig Boltzmann Institut i Wien (LBI.) Kaupang er kartlagt med geofysiske sporingsmetoder og arbeidet med å tolke og analysere data vil utvikles videre i 2014 og Dette vil danne noe av grunnlaget for formidlingen ved senteret. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 114

116 5.5 Resultatmål Nr Utfordring/tema Resultatmål Vedtatt Kultursektoren 3.2 Virksomhet Kultur og folkehelse Fylkesbiblioteket i Vestfold Fylkesbiblioteket i Vestfold Virksomhet Kulturarv Tilfredshet fra deltakere i kompetansekalenderen for offentlig og frivillig sektor i Vestfold. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Antall medlemsbedrifter i Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) Tilfredshet med Vestfolds fylkesbibliotekets tjenester i forbindelse med Litteraturuka i Vestfold. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 93 % 93 % 93 % 93 % 93 % % 90 % 90 % 90 % 90 % Andel besøkende for bibliotekene i Vestfold skal øke. 8 % 10 % 10 % 10 % 10 % Andel kommuner i Vestfold som har fått tilgjengeliggjort minst ett kulturminne fra vikingtiden Ovenstående resultatmål er forankret i kultursektorens planverk, Strategisk kulturplan , Bibliotekplan og Regional plan for folkehelse Kriteriene for resultatmålene er knyttet både til kvantitet og kvalitet. Når det gjelder kvalitetsmålene, må disse følges opp med videreføring, etablering og gjennomføring av evalueringssystemer og tilfredshetsundersøkelser. Det enkelte resultatmål kommenteres nærmere nedenfor. Tilfredshet fra deltakere i kompetansekalenderen for offentlig og frivillig sektor i Vestfold Kompetansekalenderen for kultur i Vestfold omfatter kompetansetilbud knyttet til samtlige ansvars og aktivitets områder innenfor kultursektoren. Tilbudene retter seg mot alle ansatte i biblioteksektoren, kulturansatte i kommunene, paraplyorganisasjoner, kulturledere, folkehelsenettverk, kulturminnevernet, idrett, friluftsliv, kulturkontakter i Dks osv. Påmeldingene til kompetansehevende kurs, konferanser og seminarer er meget tilfredsstillende i antall og bredde. Det er meget positive tilbakemeldinger fra kulturvestfold og sterkt ønske om videreføring. Antall medlemsbedrifter i Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) Arbeidslivets kulturseilas (AKS) er basert på prinsippene fra Dks - en systematisk plan for profesjonell kunst- og kulturformidling. AKS skal gi kulturtilbud til bedrifter og institusjoner i Vestfold. AKS foregår i nært samarbeid med LO og NHO. Kulturprogrammet gir bedriftene anledning til å fokusere på IA-arbeid og styrking av et helsefremmende arbeidsmiljø. Tilbakemeldingene er gode, og interessen for AKS er stigende, også nasjonalt. Satsingen i Vestfold har lagt grunnlaget for den nye nasjonale satsingen «Den kulturelle nistepakka» - kulturopplevelser i arbeidslivet. Dette samsvarer med mål og tiltak i Strategisk kulturplan om «det nasjonale kulturprosjektet for arbeidslivet» og dobling av antall AKS- bedrifter i planperioden. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 115

117 Forberedelser til en utvidelse av AKS startet i 2011 med bakgrunn i tildeling av midler fra statsbudsjettet på 2,3 mill. kroner. Dette samsvarer med mål og tiltak i Strategisk kulturplan om det nasjonale kulturprosjektet for arbeidslivet og dobling av antall AKS bedrifter i planperioden. Tilfredshet med Vestfolds fylkesbibliotekets tjenester i forbindelse med Litteraturuka i Vestfold. Fylkesbiblioteket vil i samarbeid med de lokale arrangørene finne måter å måle tilfredshet med våre tjenester knyttet til Litteraturuka. Det understrekes at en er avhengig av et nært samarbeid med alle involverte for å lykkes. Samtidig er SKPs mål for perioden å utvikle Litteraturuka i Vestfold til en festival av nasjonal betydning (2.4). Det vil bli laget en egen markedsplan for Litteraturuka som også omfatter telling av oppslag i nasjonale media. Litteraturuka i Vestfold er en litteraturfestival som gir alle innbyggere i Vestfold mulighet for gratis litteratur- og kulturopplevelser av høy kvalitet. Et slikt tilbud er en viktig faktor i et helsefremmende perspektiv. Andel besøkende for bibliotekene i Vestfold skal øke. Resultatmålet skal gjenspeile effekten av de fleste tiltakene som fylkesbiblioteket står ansvarlig for i SKP. Det samsvarer med Bibliotekplanens mål og tiltak som forutsetter nært samarbeid med Vestfoldbibliotekene. Økt bibliotekbesøk betyr at enda flere innbyggere i Vestfold gis tilgang til gode møteplasser, trykket og elektronisk informasjon, opplevelser og rekreasjon. Dette er sentrale verdier i et demokratisk samfunn og i et folkehelseperspektiv. De kommunale folkebibliotekene i fylket hadde i 2009 et samlet besøkstall på ca 1,1 mill. Bibliotekenes rolle ihht statlige føringer er nå å være kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena i en digital tid. Derfor er ikke tall for utlån av media lenger det viktigste måltall. Måltallet vil videreføres ut inneværende SKP-periode, og tas på bakgrunn av måloppnåelse i 2013 og 2014 opp til vurdering av fylkesrådmannen ved inngangen til ny periode. Andel kommuner i Vestfold som har fått tilgjengeliggjort minst ett kulturminne fra vikingtiden. Strategisk kulturplan har som målsetning å bygge vikingfylket Vestfold. Resultatmålet retter fokus mot lokal forankring og identitet knyttet til en kulturhistorisk periode hvor skandinavisk kultur preget store deler av Europa. Lokal forankring og tilstedeværelse av minner nettopp fra denne perioden skal fremmes gjennom skreddersøm av formidling og skjøtsel. Den kulturelle reisen kan starte i lokalmiljøet og føre den nysgjerrige langt ut i verden. Dette fremmer samarbeid mellom frivillige, kommuner og fylkeskommunen på en arena som har nasjonal betydning. 5.6 Spesielle temaer Samordnet plan for bruk og utvikling av Slottsfjellområdet. Planarbeidet er et samarbeid mellom Vestfoldmuseene, Tønsberg kommune og Vestfold fylkeskommune. Planarbeidet tar utgangspunkt i hvordan området kan bli en middelalderpark. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 116

118 Planens visjon er; Slottsfjellet middelalderpark, Tønsberg i hjertet av Norden. Tiltaksdelen av planen ble behandlet i fylkesutvalget i desember 2011 (FT-sak 100/11). Det ble i september 2012 signert en tiårig intensjonsavtale mellom Tønsberg kommune, Vestfold fylkeskommune, Vestfoldmuseene IKS og Sparebankstiftelsen DNB, hvor intensjonen er å få finansiert utvalgte delprosjekter i planen i løpet av perioden Tiltakene er igangsatt og det arbeides med ytterligere finansiering fra flere ulike kilder, blant annet Riksantikvaren UNESCO I løpet av 2013 har det blitt ansatt en ny verdensarvkoordinator. Det er jobbet tett mot nasjonale myndigheter (Riksantikvaren) og inn mot det internasjonale sekretariatet. Det er arbeidet videre med å heve kvaliteten ytterligere i nominasjonsdokumentet. Nominasjonsdokumentet sendes til Unesco innen fristen som er Oppfølgingen av søknaden vil fra Unescos side skje ved at de bestiller en faglig befaring av stedene som er nominert. Det er ICOMOS som er fagorganet som sender en person på befaring sommeren Vestfold vil da vise frem stedene og fagpersonen undersøker om beskrivelsene av stedene er i henhold til både hva som kan observeres og om forvaltningen av områdene er i henhold til søknaden. Unescolokalitetene Oseberg, Gokstad og Borre blir i løpet av 2014 tilrettelagt i henhold til krav om universell utforming av veier og skilt. Arbeid med formidlingsplan og attraksjonsverdi vil pågå i respektive arbeidsgrupper også i Svar fra Unesco søknaden kan ventes sommeren Telemark og Vestfold regionteater A/S, Teater Ibsen Telemark fylkeskommune, Skien kommune og Vestfold fylkeskommune innehar like store eierandeler i selskapet Telemark og Vestfold regionteater A/S, til daglig kalt Teater Ibsen. En vurdering av VFKs eierskap var oppe til behandling i fylkestinget , der det ble vedtatt at VFK fortsetter som deleier under forutsetning av at Teater Ibsen etablerer et senter for produksjon av profesjonell scenekunst i Vestfold innen Produksjonene skal rettes mot barn og unge. Fylkestinget, Fylkesutvalget og Hovedutvalg for kultur og helse er orientert om fremdriften i prosjektet ved flere anledninger, senest i august/september Med utgangspunkt i drøftinger i eiermøte har fylkesrådmannen tatt initiativ til å starte en prosess for å utrede nærmere alternative løsninger med kostnadsrammer. Arbeidet pågår og er beregnet å fortsette ut Fylkesrådmannen vil holde Hovedutvalget for kultur og helse løpende orientert om framdriften i arbeidet, og komme tilbake med egen politisk sak våren Vestfoldfestspillene AS Vestfold fylkeskommune eier Vestfold Festspillene AS sammen med alle fylkets kommuner. Fylkeskommunen eier 60 % og kommunene samlet 40 %. Ved siden av billettinntekter, sponsorinntekter og statlig tilskudd (kroner i 2014) er Vestfold Festspillene AS Budsjett 2014 og økonomiplan Side 117

119 finansiert gjennom tilskudd fra fylkeskommunen og kommunene. Det er et krav fra Kulturrådet at det lokale tilskuddet utgjør minst 40 % av samlet tilskudd. Av det lokale tilskuddet yter fylkeskommunen 70 % og kommunene 30 %. I 2013 er Vestfold fylkeskommunes tilskudd på 1,9 mill. kroner. Fylkestinget vedtok 26. september 2013 under sak 67/13: 1. Fylkestingets vedtak fra juni 2013, om framtidig opphør av organisasjonsformen Vestfold Festspillene AS opprettholdes, men med annen tidsfrist, jfr. pkt. 2 og Vestfoldfestspillene gjennomføres som planlagt etter eksisterende organisasjonsform i Eventuell videre drift av festspillene i Vestfold avklares blant nåværende eiere, evt. i dialog med andre, med endelig vedtak i generalforsamling, tidlig i andre halvår 2014, innen 15. august. I eiermøte ble det bl.a. orientert om fylkestingets vedtak og videre saksgang. Her ble det gitt tilslutning til fylkesrådmannens oppretting av en administrativ arbeidsgruppe i fylkeskommunen med kultursektoren som sekretariat og med mandat om oppfølging av fylkestingets vedtak. Det ble også gitt tilslutning til en politisk referansegruppe bestående av 3 representanter fra fylkeskommunen og 3 representanter fra kommunene Vestfoldmuseene IKS. Vestfoldmuseene IKS søker om et driftstilskudd for 2014 på kroner Dette er en lønns- og prisjustert videreføring av tilskuddsrammen fra 2013 samt en omsøkt økning på kr knyttet til digitale arkivtjenester. Vestfoldmuseene har i sin søknad justert beløpet med 3,5 % for lønns- og prisvekst. Vestfold fylkeskommune legger en deflator på 3,0 % til grunn for slik kompensasjonsberegning, basert på satser for lønnsvekst og konsumprisindeks fremlagt i statsbudsjett På bakgrunn av dette og medregnet innsparinger i forbindelse med HR vil det ordinære driftstilskuddet til Vestfoldmuseene i 2014 beløpe seg til kr Søknaden om en økning på kr er knyttet til en abonnementsordning på digitale tjenester fra Kommunearkivinstitusjonenes Digitale Ressurssenter (KDRS). Abonnementet har en årlig kostnad på kroner, og de resterende kroner skal finansieres av museene selv. Det forutsettes i avtaleverket med Vestfoldmuseene IKS at Vestfoldmuseene skal ivareta fylkeskommunens arkivbehov uavhengig av format. Fylkesrådmannen vurderer således at den omsøkte økningen i driftstilskuddet ikke kan imøtekommes. Vestfoldmuseene IKS søker videre om et oppstartstilskudd knyttet til driften av Gildehallen på Borre. Det søkes totalt om 2 mill. kroner over to år fordelt med 1 mill. kroner i 2014 og Driften av Gildehallen er underlagt Midgard Historiske Senter og Vestfoldmuseene estimerer at driftskostnadene til Gildehallen vil utgjøre om lag 2,3 mill. kroner årlig. Vestfoldmuseene påpeker at inntektspotensialet for hallen er vanskelig å anslå, og at det knytter seg usikkerhet til driften i en startfase. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 118

120 Vestfoldmuseene IKS søker også om 4 mill. kroner til utbygging av Hvalfangstmuseet i Sandefjord. Prosjektet har en kostnadsramme på 23 mill. kroner. Staten og Sandefjord kommune er oppført som hovedfinansieringskilder. I tillegg er det søkt om blant annet spillemidler. Det foreslås i statsbudsjettet for 2014 et tilsagn om investeringstilskudd på 5 mill. kr. til Hvalfangstmuseet i forbindelse med utvidelsesprosjektet. Det foreslås tildelt 1 mill. kr. i Gildehallen på Borre ble tatt i bruk i mai i år. I påvente av avklaringer knyttet til spørsmål vedrørende momskompensasjon har det for 2013 blitt gjort en midlertidig avtale for driften av hallen. Den midlertidige avtalen har sikret formidling av Gildehallen som museumsbygning fullt ut. Fylkesrådmannen vurderer at et endelig driftskonsept for hallen, og en endelig avtale må på plass før det økonomiske bildet knyttet til driften kan klargjøres. Fylkesrådmannen vurderer derfor at grunnlaget for Vestfoldmuseenes søknad foreløpig er for usikkert, og at et eventuelt tilskudd til et oppstartprosjekt må vurderes når de ovennevnte momenter er på plass. I Vestfoldmuseene IKS er hver eier ansvarlig for de bygningene som de selv eier. Fylkeskommunen har i den sammenheng investert betydelige midler i fylkeskommunens egne museumsbygg. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at Hvalfangstmuseet således primært er et anliggende for Sandefjord kommune. Fylkesrådmannen kan ikke anbefale at søknaden om investeringsmidler til Hvalfangstmuseet imøtekommes. I budsjettsøknaden fra Vestfoldmuseene IKS er det ikke tatt høyde for innsparingen vedtatt i handlingsrom Vedtaket innebærer en reduksjon i driftsstøtten på 0,48 mill. kroner fordelt over perioden Etter at det i budsjettbehandlingen for 2013 ble vedtatt ikke å kutte det fylkeskommunale tilskuddet for 2013 med kroner gjenstår det et samlet kutt på kroner i Fylkesrådmannen kan videre opplyse om at det etter søknader fra Vestfoldmuseene IKS har blitt gitt diverse tilskudd til prosjekter med til sammen kroner i Folkehelse i fylkeskommunens sektorer Folkehelse er et tverrsektorielt politikkområde. For å ivareta folkehelse innen alle sektorer i fylkeskommunen er det etablert en tverrsektoriell arbeidsgruppe, som legger til rette for samarbeid på tvers av fagområdene og følger opp handlingsprogrammet for den regionale planen. Hovedmålet med folkehelsearbeidet er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer god helse og motvirker sosiale helseforskjeller. Dette innebærer å ha fokus på en kjede av årsaker som gir grunnlag for helse og sykdom. Folkehelse og levekår har tett sammenheng. Levekårskomponenter av stor betydning for en bedret folkehelse er arbeid og inntekt, kompetanse og utdanningsmuligheter, kultur og fritid, demokrati og medvirkning, sosiale Budsjett 2014 og økonomiplan Side 119

121 relasjoner, trygge lokalsamfunn, aktiv transport og gode miljøkvaliteter som ren luft, rent vann og rekreasjonsarealer. Fylkeskommunen har virkemidler til å fremme en slik samfunnsutvikling, der tverrfaglig arbeid mellom sektorene kan utløse synergieffekter for å fremme folkehelse og levekår i vestfoldsamfunnet. Folkehelsearbeidet i fylkeskommunen er et tverrsektorielt felt som egner seg godt for fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og som pådriver for kunnskapsbasert samarbeid mellom kommuner, frivillige organisasjoner, fylkesmannen og staten. I tillegg til at alle sektorer innarbeider folkehelseperspektivet i måten de løser oppgaver på, skal det satses på enkelte signalprosjekt for å synliggjøre folkehelse som eget fagområde. Vestfold fylkeskommune har i sitt folkehelsearbeid lagt hovedvekt på det helsefremmende perspektivet som mulighet for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og egen situasjon. I de ulike sektorer er det spesifikke virkemidler og innsatser som inngår i det helsefremmende arbeidet. Kultur Kultursektoren arbeider etter de strategier og handlingsplaner som er nedfelt i Strategisk kulturplan. Kultur er en viktig psykososial faktor i menneskers hverdag og bidrar til å bygge verdier, skape opplevelse og trivsel. Kultursektoren fremmer regional utvikling gjennom kunst- og kulturfeltet, biblioteksektoren og kulturarv, i tillegg til å ha koordineringsansvaret for folkehelse gjennom en egen virksomhet. Innen kultursektoren kan virkemidler knyttes til regional plan for folkehelse på følgende måte: - Levevaner: virkemidler for økt fysisk aktivitet, blant annet tilskuddsmidler til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner. - Fysisk miljø: virkemidler for å legge til rette for et helsefremmende fysisk miljø, blant annet skjøtsel av kulturminner, sikring av friluftsområder, vern av kulturlandskap og bygninger. - Psykososialt miljø: virkemidler som fremmer sosial inkludering, blant annet i fylkesbibliotekets arbeid, formidling av kulturminner, tilskudd til frivillige organisasjoner, Ungdommens kulturmønstring og gjennom kulturopplevelser i den kulturelle skolesekken og arbeidslivets kulturseilas. Regional Regionalsektoren har sentrale ansvarsområder innen regional utvikling med mange koblingspunkter til helsefremmende arbeid. Det gjelder blant annet samferdsel, regional planlegging, by- og stedsutvikling, klima, vann, energi, næringsutvikling, landbruk, forskning, utvikling og innovasjon. Innen regionalsektoren kan virkemidler knyttes til regional plan for folkehelse på følgende måte: Budsjett 2014 og økonomiplan Side 120

122 - Levevaner: fremme aktiv transport med tilrettelegging for gående og syklende. - Fysisk miljø: handlingsprogrammet for fylkesveiene med drift og investeringer i vegnettet, inkludert trafikksikkerhetstiltak, regional planlegging, med blant annet regional plan for bærekraftig arealpolitikk, veillederoppgaven overfor kommunene når det gjelder kommuneplanlegging, virkemidler for å sikre drikkevann, livsvilkår for livet i havet og kystlinjen som rekreasjonsområde. - Psykososialt miljø: fysisk planlegging og næringsutvikling som styrker menneskers identitet, tilhørighet, fellesskapsfølelse, opplevelse av mening, tilrettelegging for menneskemøter i hverdagen. Tannhelse Med sitt ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten i Vestfold driver Vestfold fylkeskommune et utstrakt forebyggende og utadrettet arbeid med samarbeidspartnere i kommunene og med helseforetak. Innen tannhelsetjenesten kan virkemidlene knyttes til regional plan for folkehelse på følgende måte: - Levevaner: systematisk informasjonsarbeid overfor barn og unge om kosthold og tannhelse. Tilbud til alle barnehager, 1. klasser og 8. klasser samt videregående helseog sosiallinjer. Prosjektet Vann som første tørstedrikk er et eksempel. - Tannhelsetjenesten setter også inn virkemidler for å forebygge tobakksbruk hos ungdom. Utdanning Gjennomført og bestått videregående opplæring er en faktor som har svært stor betydning for helse i voksen alder og gjennom hele livsløpet. Skolen er en viktig arena for barn og unges liv, den når alle barn på tvers av sosiale skillelinjer, og har stor betydning for hvordan adferd og holdninger utvikler seg. Utdanningssektoren har et bredt spekter av folkehelsetiltak. Innen utdanningssektoren kan virkemidlene knyttes til regional plan for folkehelse på følgende måte: - Levevaner: virkemidler for å stimulere til sunne levevaner når det gjelder tobakk og rus og helse generelt, tilrettelegge for sunn mat i kantinene og fysisk aktivitet utover læreplanenes krav. - Fysisk miljø: helsefremmende virkemidler knyttet til inneklima, tilrettelegging for økt fysisk aktivitet i uteområdene og arbeid med internkontroll. - Psykososial miljø: virkemidler for å styrke medvirkningsprosesser på alle nivåer, inkludert blant annet samhandling mellom skoler, erfaringsdeling, samarbeid mellom ansatte, mellom lærere og elever, blant elevene selv og gjennom elevdemokratiet. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 121

123 Fellesformål Fylkeskommunen er en stor arbeidsgiver. HR-arbeidet er et bidrag til at fylkeskommunen oppfyller folkehelseloven og prinsippet om «Helse i alt vi gjør». Utforming av arbeidsgiverrollen, og direktørene og ledernes praktisering av denne, er det viktigste innsatsområde i denne delen av fylkeskommunens virksomhet. Støttefunksjoner for arbeidsgiverrollen er organisert i HR-seksjonen i stabsavdelingen. Kommunikasjonsavdelingen har også et folkehelseperspektiv i sitt arbeid gjennom ansvaret for å legge til rette for alle innbyggeres medvirkning og involvering i de politiske beslutningsprosessene, og gjøre fylkeskommunen synlig og gjenkjennbar for innbyggerne. Innen fellesformål kan virkemidlene knyttes til regional plan for folkehelse på følgende måte: - Levevaner: virkemidler for økt fysisk aktivitet, som sykkelparkering, fysisk aktivitet i arbeidstida, tilgang på vann og frukt, AKAN-håndbok og røykfrie bygg. - Fysisk miljø: inneklimasertifisering, universell utforming av bygg, tilrettelegging av arbeidsplassen, bevissthet om den enkeltes bidrag til et godt fysisk miljø. - Psykososialt miljø: felles ledelsesprinsipper, etiske retningslinjer, lederprogram med vekt på felles identitet, involvering og personalledelse, fokus på medarbeiderskap og inspirasjon til å ta eierskap til eget arbeidsmiljø, som beskrevet i Organisasjonspolitikk Budsjett 2014 og økonomiplan Side 122

124 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 123

125 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 124

126 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 125

127 6 Tannhelsetjenesten 6.1 Presentasjon av tannhelsesektoren Tannhelsetjenesten er egen sektor i Vestfold fylkeskommune og ledes av direktør for tannhelsetjenesten. Tjenesten er inndelt i 3 distrikter. Hvert distrikt ledes av en virksomhetsleder (overtannlege) med fag, økonomi og personalansvar. 12 klinikksjefer leder totalt 14 ordinære tannklinikker. I tillegg utfører tannhelsetjenesten behandling på tannklinikk i Bastøya fengsel og ved narkosetannklinikk ved SiV Larvik. Begge disse klinikkene bemannes på deltid (1-2 dager pr uke). Tannhelsetjenestens oppgaver reguleres av Lov om tannhelsetjenesten, som styrer oppsøkende innsats mot barn, ungdom og utsatte grupper. Loven prioriterer forebygging og tidlig behandling framfor sen behandling og rehabilitering. De oppsøkende tiltakene retter seg mot individer, pasientgrupper og samarbeidspartnere. Fylkeskommunens tannhelsetjeneste skal ifølge loven Gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til følgende grupper : Barn og ungdom fra fødsel t.o.m. 20 år Psykisk utviklingshemmede Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie Andre grupper som det er fattet vedtak om i godkjent plan Det gis også tilbud om undersøkelse og tannbehandling for fengselsinnsatte og personer i kommunal og statlig rusomsorg. I tillegg stiller Tannhelsetjenesteloven Fylkestinget fritt til selv å prioritere tiltak for andre pasientgrupper enn de som er spesifikt nevnt i loven. Voksne betalende pasienter tilbys behandling ut fra klinikkenes kapasitet. Videre skal den fylkeskommunale tannhelsetjenesten Organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Tannhelsetjenesten har valgt å ha som sin visjon at alle innbyggere i Vestfold skal beholde et funksjonsdyktig tannsett hele livet. Med dette som bakgrunn er det utarbeidet tre overordnede mål: 1. VFKs tannhelsetiltak skal legge til rette for at alle innbyggerne i Vestfold skal beholde et funksjonsdyktig tannsett hele livet. 2. VFK skal følge tannhelseutviklingen og sette i verk tiltak for at befolkningen i størst mulig grad unngår smerter pga tann-/munnsykdom, opprettholder en tilfredsstillende tyggefunksjon, unngår sosiale problemer pga tenner eller tannproteser og unngår tanntap som følge av funksjonshemming eller redusert allmenntilstand 3. VFKs tannhelsetjeneste skal bidra til å bedre folkehelsen gjennom å delta i tverrsektorielt arbeid som sikter mot å unngå sykdomsutvikling Budsjett 2014 og økonomiplan Side 126

128 Helse- og omsorgsdepartementet har bebudet at det i nær fremtid vil bli lagt fram høringsforslag til ny lov om tannhelsetjeneste. Nøkkeltall Antall pasienter undersøkt og behandlet i perioden , og mål for 2014: Pasientgrupper Resultat Resultat Resultat Resultat Mål A. Barn/ungdom 3-18 år B. Psykisk utviklingshemmede C1. Eldre i institusjon C2. Eldre i hjemmesykepleie D. Ungdom år E. Fengsels pasienter F. Voksne betalende Totalt antall ferdigbehandlede Narkosebehandlinger Tannlegevakt, ant. konsultasjoner Dagens situasjon Sektoren har pr. 2. tertial 2013 behandlet 2,3 % færre pasienter enn på samme tid i fjor. I samme periode gikk inntekten fra betalende pasienter opp med 4,8 %, fra 12,4 mill. kroner til 13 mill. kroner. En overordnet målsetting for tannhelsetjenesten er å gi et behandlingstilbud til de som trenger det mest, samtidig som behandlingstilbudet skal være av god kvalitet. Tannhelsetjenesten har i 2013 økt fokuset på behandling av de svakeste pasientgruppene. I denne gruppen inngår pasienter innen hjemmesykepleie og rusomsorg samt barn og ungdom med dårlig tannhelse. For å frigjøre behandlingstid til de pasientene som har den dårligste tannhelsen, har tannhelsetjenesten over tid arbeidet med å forlenge innkallingsintervallene for de med god tannhelse. Intervallet for de friskeste pasientene er i dag 24 måneder. Ett av kvalitetsmålene i tannhelsetjenesten er knyttet til begrepet etterslep. Etterslepet beskriver en forsinkelse av planlagt innkalling til undersøkelse, og kan på ingen måte sammenlignes med en venteliste på planlagt sykehusbehandling. Dette medfører at kvalitetsmålet knyttet til begrepet etterslep kan bli noe misvisende. Dette måltallet kan øke selv om innkallingsintervallet og behandlingstiden for de svake gruppene har en gunstig utvikling. Den store andelen (ca %) av barn og ungdom har svært god tannhelse, og en forsinkelse av innkallingen på 1-6 måneder har derfor liten betydning. Rådmannen ser derfor svakheten i etterslep som resultatmål for kvalitet. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 127

129 Ut fra rapporteringer fra de tre siste årene, vil hovedutfordringen i 2014 være å nå flere av pasientene i den hjemmebaserte, kommunale omsorgen (C2) samt gi et godt tilbud til klientene i rusomsorgen, en gruppe som tannhelsetjenesten nå selv tar det hele og fulle behandlingsansvaret for. Pasientene i fylkeskommunens tannhelsetjeneste innebærer en krevende arbeidshverdag, med faglig-medisinske, teknisk-odontologiske og sosiale/psykiske utfordringer. Tannhelsetjenesten har ansvaret for tannhelsetilbud til grupper som oppfattes som svært krevende (såkalte tunge grupper). I offentlig tannhelsetjeneste står man derfor overfor et behandlingsbilde hvor krav til kvalifikasjoner, erfaring og kreativitet i valg av løsninger for hver enkelt pasient er minst like utfordrende som dem man står overfor i privat tannlegepraksis. Krav til mer avanserte og kostbare løsninger fører også til økte driftsutgifter. En stor turnover og et hittil stramt marked for rekruttering, særlig mht tannleger, er kostnadsdrivende. Med bakgrunn i budsjettvedtak i FT i desember 2011 ble det besluttet å innføre stabiliseringstiltak for tannlegene i form av økt lønn etter 2, 5 og 8 år og støtte til individuelle faglige kurs. Ordningen ble satt i verk fra juni Pr dd. er det 51 ansatte tannleger i klinisk arbeid som utfører til sammen 42 planlagte årsverk, inkludert tre virksomhetsledere i delt klinisk/administrative stillinger. I tillegg utføres et noe høyere antall årsverk av tannhelsesekretærer og ca 20 årsverk av tannpleiere. Blant konkurransefortrinn som fremheves ved rekruttering, er: Godt utstyrte tannklinikker, brede fagmiljøer, ordnet arbeidstid, kvalitetssikrede kliniske prosedyrer, organisert drift med støttefunksjoner for IKT, innkjøp, budsjett og regnskapsrutiner, gode systematiske hygienerutiner, renhold av klinikk, forsikringsordninger, med mer. Etter politisk behandling av sektorens strategidokument i 2006 er klinikkledernes rolle som mellomledere styrket, og de er nå innlemmet i ledergruppe 2. Flere behandlingsrom som er tatt i bruk for å kunne behandle et økende pasientantall, gjør at leiekostnader til klinikklokaler øker noe i Tannklinikkenes budsjetter for forbruksvarer er stramme, men det er kultur for god budsjettdisiplin, og det styres mot et regnskap i balanse. Vakanser i enkelte stillinger og større refusjoner enn beregnet bidrar til at sektoren styrer det økonomiske resultatet mot et driftsmessig mindreforbruk i Tapt tid som følge av at pasienter ikke møter er et problem ved flere av klinikkene. SMS-varsling av timeavtaler har redusert frafallet noe, men fortsatt har sektoren utfordringer med å finne tiltak som motvirker uteblivelsene. Sektoren driver et utstrakt samarbeid med mange instanser i Vestfoldsamfunnet. Høyt på dagsorden står bl.a. samarbeid med helse-, pleie- og omsorgssektoren i kommunene og med barnevernet. Tannhelsetjenestens ledelse har også regelmessige møter med fylkeslegen (Fylkesmannen). Budsjett 2014 og økonomiplan Side 128

130 KOSTRA Noen nøkkeltall fra den offentlige tannhelsetjenesten, 2012 Vestfold Telemark Buskerud Landsgjennomsnitt utenom Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger,(kr) Netto driftsutgifter pr. prioritert pasient under tilsyn Prioriterte personer, %-andel under offentlig tilsyn Prioriterte personer, %-andel undersøkt/behandlet Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, %- andel under offentlig tilsyn 5-åringer, % -andel av de undersøkte som er helt uten tannråteerfaring 12-åringer, % -andel av de undersøkte som er helt uten tannråteerfaring 18-åringer, % -andel av de undersøkte som er helt uten tannråteerfaring ,6 60, ,6 87, ,1 64,3 63,1 28,9 40,1 31,9 79,5 82,2 82,2 53, ,5 17,8 19,5 17,5 6.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Utjevning av helseforskjeller, kompetanseheving, økt kvalitet og god tilgjengelighet er gjennomgående utfordringer. Dersom nye grupper skal gis rett til gratis tannbehandling, som f eks psykiatripasienter, en økt andel av hjemmeboende eldre, voldsofre, ungdom opp til 20 år, mv, må det forutsettes at statlige rammeoverføringer økes for dette formålet. Stortingsmelding 35 ( ) legger føringer for tannhelsetjenesten som fylkene blir nødt til å følge opp innenfor fylkeskommunale rammer: Tilrettelegging for rekruttering og stabilisering av personell, herunder også strukturelle endringer som klinikksammenslåinger og oppgavefordeling mellom personellgruppene Kompetanseøkning innen behandling av spesielle grupper Forskning og utredning i egen tjeneste, i nært samarbeid med odontologiske kompetansesentra Øke tannhelsetjenestens innsats i folkehelsearbeidet Budsjett 2014 og økonomiplan Side 129

131 Bemanningssituasjonen Rekrutteringssituasjonen for tannleger har endret seg det siste året. Det er nå langt flere søkere på ledige stillinger. De fleste søkerne er imidlertid nyutdannede og uten særlig erfaring. Dette har konsekvenser for tjenesteproduksjonen. En utfordring som tjenesten står overfor er at tannlegene etter noen års ansettelse i Vestfold fylkeskommune med opparbeiding av en viss kompetanse og rutine, slutter og går over i privat praksis. Dette henger blant annet sammen med lønnsnivået. Det er et håp at de overnevnte stabiliseringstiltakene med ekstraordinære lønnstillegg etter 2, 5 og 8 år i tillegg til individuell kurspott, vil redusere denne flukten. Konklusjon: Tannhelsetjenesten har et stort behov for å sikre stabiliteten. Dette gjøres bla ved å ha fokus på et godt arbeidsmiljø og en tilpasset lønnspolitikk. I budsjettet ligger det fra 2012 en fast rammeøkning på 1,5 mill. som finansierer de nevnte stabiliseringstiltakene. Profilen på tiltakene ble behandlet i AU i mai 2012 og gjort gjeldende fra Tannbehandling i narkose ved SiV Larvik Tannhelsetjenesten driver tannbehandling i narkose ved SiV Larvik 3 dager i en 14 dagers periode, men med opphør i 2 måneder om sommeren, vinterferien, høstferien og rundt juletider. Ventetiden for tannbehandling i narkose er 4-6 mnd. pr. 2.tertial Rådmannen har flere ganger henvendt seg til ledelsen ved anestesiavdelingen ved SiV i håp om å få utvidet tilbudet til 2 dager pr. uke, men får til svar at de ikke har tilstrekkelig narkosepersonell til å etterkomme dette. Situasjonen med den lange ventetiden for ordinær narkose-behandling har bla vært i fokus fra pasientombudets og fylkeslegens side. Konklusjon: Tannbehandlingstilbudet i narkose bør styrkes med ytterligere 1 dag pr. 14 dagers periode. Dette ble tatt opp på det siste samarbeidsmøtet med fylkeslegen i håp om at press fra tilsynsmyndighetene kan gi resultater. Budsjettforslaget innebærer en videreføring av dagens aktivitetsnivå. Hvis økning til 2 dg. pr. uke blir aktuelt, medfører dette en kostnadsøkning på ca kroner som rådmannen tar sikte på å håndtere innenfor budsjettrammen. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 130

132 Tilknytning til Norsk Helsenett For å oppfylle krav i helselovgivningen må tannhelsetjenesten knyttes til Norsk Helsenett. Tilknytningen gjøres for å kunne oppfylle krav til sikker kommunikasjon av pasientopplysninger, røntgenbilder med mer mellom ulike aktører i helse- og omsorgstjenestene. Dette gjelder bl.a. samarbeid offentlig/privat, henvisning til tannlegespesialister, odontologiske læresteder, spesialisthelsetjenestene, kommunale helse- og omsorgstjenester, HELFO etc. Kravene medfører nye kostnader til utviklingsarbeid, lisensavtaler, anskaffelse av nødvendig infrastruktur, drifting av systemer, mv. Gevinsten ved å være tilknyttet Norsk Helsenett vil i første rekke bety bedre kvalitet i behandlingene som kan foregå på en sikrere måte. Samhandling med andre helsetjenester og institusjoner vil etter hvert ikke kunne utføres uten en slik tilknytning. Konklusjon: Budsjettforslaget innebærer at fremdriften i tannhelsetjenestens IKT-satsing kan fortsette ihht planene. Elektronisk pasientjournalsystem: Tannhelsetjenestene i Buskerud, Telemark, Vestfold, Vest-Agder, Akershus og Østfold har gått sammen om å utvikle et felles elektronisk pasientjournalsystem. Etter anbudskonkurranse ble Nextsys valgt i Vestfold tar sikte på å konvertere i løpet av Det gamle elektroniske pasientjournalsystemet, Opus, vil som en sikkerhetsforanstaltning, være i drift fram til konvertering er utført. Ekstra kostnad det første driftsåret er anslått til ca eks. mva. Konklusjon Dette kan håndteres innenfor budsjettrammen i Kompetanseutvikling Tannhelsetjenesten i Vestfold har en odontologisk spesialist ansatt (spesialist i barnetannpleie), og løser i hovedsak behov for annen spesialistbehandling ved henvisning til privat praksis. Et av de tiltak som anses virkningsfulle for å stabilisere bemanningen, er systematisk kompetanseheving. Den systematiske etterutdanningen i regi av Den norske tannlegeforening, har en kostnad på ca kroner pr deltaker pr. fagområde. Det er aktuelt for en del av tannlegene i Tannhelsetjenesten å gjennomføre en modul av denne etterutdanningen i Den innførte stabiliseringsordningen ivaretar støtte til faglig utvikling for tannlegene. Videreutdanning innenfor implantatbehandling vil kunne beløpe seg til om lag kroner pr tannlege som gjennomfører dette. Det satses på at noen få tannleger får tilbud om dette kurset sett i lys av det behovet fylkeskommunen har. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 131

133 VFK er deleier i Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS sammen med Buskerud, Telemark, Aust- og Vest-Agder. TKS har som målsetting å drive etterutdanning og videreutdanning av tannleger samt å være rådgiver for tannlegene i regionen og stimulere til praksisnær forskning. Vedtektene for kompetansesenteret forutsetter et indeksregulert årlig driftstilskudd fra eierne. For 2014 er dette på kroner. Driftstilskuddet blir ikke indeksregulert i 2014 siden TKS har et akkumulert mindreforbruk på 3,6 mill. Konklusjon: Budsjettet til faglig ekstern utvikling for tannlegene ble gjennom stabiliseringsordningen betydelig styrket fra og med 2012 ved innføring av individuell kurspott. Videre vil det gjennomføres kompetanse- og utviklingstiltak for tannpleiere og tannhelsesekretærer ved hjelp av interne krefter og aktuelle eksterne kurs. Ny teknologi og nye behandlingsformer Teknologisk utvikling skyver grensene for hva som forventes av behandling og hva som regnes som nødvendig behandling. Et eksempel er implantatbehandling, hvor behandlingskostnadene kan komme opp i størrelsesorden godt over kroner pr pasient i enkelte tilfeller. Implantaterstatning for en tapt fortann kan komme opp i underkant av kroner. Denne behandlingsformen utføres nå i større grad enn tidligere i ung alder og etterspørres av ungdom som har rett til gratis behandling i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Endringer i indikasjonsområde for når behandling kan utføres, gjør at kostnadene i større grad skyves fra Folketrygden og over på fylkeskommunen. Nåværende rammer gjør at sektoren kan få problemer med å oppfylle standarden for hva som ut fra Helsedirektoratets faglige veileder regnes som nødvendig tannbehandling. Konklusjon: I budsjettåret 2014 blir det tilført Tannhelsetjenesten 0,4 mill. for å øke rammene for kostbare behandlingsformer. Ivareta ønsket tannhelseutvikling gjennom deltakelse i folkehelsearbeid og forebyggende aktiviteter Tannhelsetjenesten er en helsetjeneste med fokus på pasienter med rettigheter fastsatt i tannhelsetjenesteloven. Denne loven fastslår at forebyggende tiltak skal prioriteres før behandling. Tannhelsetjenesten driver også forebyggende og helsefremmende arbeid på satsningsområder som er vedtatt i «Regional plan for folkehelse» i fylkeskommunen og som er i tråd med lov om folkehelsearbeid i helse- og omsorgsloven. Dette medfører at Budsjett 2014 og økonomiplan Side 132

134 Tannhelsetjenesten legger stor vekt på befolkningsrettet og holdningsskapende informasjonsarbeid. Fylkesrådmannen erkjenner at det er mest å oppnå ved et tverrfaglig samarbeid på andre arenaer enn inne i tannklinikkene. Forebygging av tannsykdom oppnås også som en effekt av forebygging på andre områder. Både ernæring, røykfrihet, fysisk aktivitet og friluftsliv er områder hvor generelle helsegevinster og tannhelsegevinster oppnås ut fra samme tiltak. Det er viktig for tannhelsetjenesten at tiltakene som settes i gang får oppslutning fra kommunenes helse- og sosialtjeneste. Det kreves en helhetlig tilnærming til det forebyggende arbeidet, og tannhelsetjenesten inngår skriftlige samarbeidsavtaler med kommunene. Tannhelsetjenesten har i tett dialog med barnevernstjenesten i kommunene bygget opp rutiner for å fange opp risikopasienter som ikke møter til tannbehandling. Dette arbeidet er av stor betydning for barn og unge som trenger spesiell oppfølging. En viktig del av samarbeidet med barnevernet går ut på å melde fra der det er mistanke om omsorgssvikt. Konklusjon: Eksisterende rammer tillater at sektoren kan videreføre det forebyggende og helsefremmende arbeidet på det samme nivået som i Klinikklokaler og utstyr Med ca. 78 behandlingsrom og forventet levetid på tannlegeutstyr på 15 år, må det investeres i om lag 5 nye komplette tannlegeutstyr pr år for å holde tritt med utviklingen. Sektoren gjennomfører fortløpende investeringer for å ha driftssikkert moderne tannlegeutstyr. Økt pasienttall har medført at det har vært behov for flere behandlingsrom. Husleieavtalene for flere av tannklinikkene løper ut i nær fremtid. Det er aktuelt å inngå nye leieavtaler og noen ganger medfører dette etablering i nye lokaler. Resultatet er økte husleiekostnader som bidrar til press på driftsbudsjettet. Konklusjon: Sektorens investeringsrammer benyttes til videreføring av sektorens program for utstyrsfornying samt vedlikehold og oppussing av gamle klinikklokaler. I de tilfellene der det blir aktuelt med nye klinikklokaler, må dette finansieres ved en utvidet investeringsramme det aktuelle året. Økte husleiekostnader dekkes innenfor sektorens nåværende budsjettramme på drift. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 133

135 6.4 Budsjett tannhelsetjenesten Driftsbudsjettet ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr TANNHELSE R2012 B Vedtatt budsjett Prioriteringer - vedtatt økonomiplan HR gjenstående innsparinger Prioriteringer - nye Mer kostbare behandlingsløsninger Endrede regler HELFO Økt bemanning Redusert ramme utstyrsbehov Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 1,9 % Endring premie KLP Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Tannhelse Handlingsrom 2014 Tannhelsetjenesten er gjennom Handlingsrom 2014 pålagt å gjennomføre innsparingstiltak på 0,2 mill kroner i Disse innsparingstiltakene kommer i tillegg til kutt i sektorrammen i B2011 på 1,1 mill kroner og B2012 på 1,0 mill kroner (effektivisering av driften, bla gjennom nye renholdsavtaler) er videreført på varig basis. Samlet vil HR2014 bety en reduksjon av sektorrammen med 2,5 mill. kroner f.o.m De gjenstående tiltakene i Handlingsrom 2014 er som følger: Ved å bruke takstsystemet mer riktig ved prissetting på all behandling som utføres på voksne betalende pasienter, vil det være mulig å øke inntjeningen. Takster for behandling av voksne betalende pasienter økes med 3 % gjeldende fra 1.januar Redusere tap på fordringer Omorganisering av sektorens ledelse Videre trekkes 2,9 mill kroner inn fra sektorens driftsramme, da det i denne også har ligget en ramme for utstyrsinvesteringer. Denne har kommet i tillegg til den ordinære investeringsrammen. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 134

136 Nærmere om endringer i sektorbudsjettet I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenlignet med vedtatt budsjett for 2013: 1. Sektorens rammer reduseres med 0,2 mill kroner ihht prosjekt Handlingsrom Mer kostbare behandlingsformer kompenseres med 0,4 mill kroner 3. Endrede regler HELFO kompenseres med 0,1 mill kroner 4. Oppgradering av stillingsstørrelser i to distrikter 5. Ramme for utstyrsinvesteringer i driftsbudsjettet reduseres med 2,9 mill kroner Innsparingskrav 0,5 % fra 2015 Tannhelsetjenesten er på linje med øvrige sektorer pålagt å spare inn 0,5 % av sektorrammen f.o.m. 2015, dvs. en reduksjon på 0,38 mill kroner Investeringsbudsjettet Overført * Ny Årsbud TANNHELSE Tannhelse - investeringer - lokaler og utstyr SUM Tannhelse I 2013 ble Rådhusgata og Farmand tannklinikk samlokalisert med Haugar. Med sluttføring av nye Haugar tannklinikk i februar i år er en rekke større klinikkinvesteringer gjennomført. Ny klinikkstruktur med færre og større klinikker bidrar til at tjenesten kan gå til innkjøp av kostbart utstyr som trengs for utførelse av mer spesialiserte tjenester. Dette igjen gjør tjenesten mer attraktiv ved rekruttering av nye medarbeidere. I tillegg kommer investeringer ved Lardal tannklinikk som forventes ferdig i løpet av Etter dette omfatter investeringsplanene for 2014 primært utstyrs- og inventarfornyelser ved de eksisterende klinikkene. Tannhelsetjenesten foretar en kontinuerlig oppgradering av tannlegeutstyret som har en forventet levetid på år. Med totalt 78 behandlingsrom i klinikkene, må det investeres i om lag 5 komplette uniter pr. år for å holde tritt med forringelsen. Investeringsmidler som ikke er benyttet fullt ut i 2013 videreføres i Dette er tilstrekkelig til å dekke investeringsbehovet i I Sandefjord og Larvik er det i dag to velfungerende klinikker med god standard i hver av byene. Styret i foretaket (Tannhelsetjenesten i Vestfold IKS) drøftet i 2010 om det ville være Budsjett 2014 og økonomiplan Side 135

137 hensiktsmessig å slå disse sammen til en klinikk i hver by, uten at det ble fattet noe vedtak. Det har imidlertid vist seg vanskelig å finne egnede lokaler til nye storklinikker både i Larvik og i Sandefjord uten at man har gått aktivt ut i markedet, samt at gevinsten ved en sammenslåing, både faglig, arbeidsmiljømessig og økonomisk, er noe usikker. Rådmannen avventer derfor foreløpig planene om en storklinikk i Larvik og en i Sandefjord. Ved en eventuell sammenslåing, må dette finansieres med en utvidet investeringsramme. Digitaliseringsprosessen videreføres. Tilknytning til Norsk Helsenett vil gi nye muligheter for å øke kvaliteten av de tjenestene som leveres. Digitalisering av røntgenteknologien er gjennomført med 1.generasjons teknologi. Dette vil kreve oppfølging med investering i ny teknologi etter hvert som feltet videreutvikles. 6.5 Resultatmål Nr Utfordring/tema Resultatmål 4.1 Å ivareta ønsket tannhelseutvikling Andel av 5-åringene uten hull i tennene skal minst være Vedtatt % 83 % 84 % 84 % 85 % 4.2 Å ivareta ønsket tannhelseutvikling Å ivareta ønsket tannhelseutvikling Å gi et behandlings tilbud til de som trenger det mest Å gi et behandlings tilbud med god nok kvalitet Å gi et behandlings tilbud med god nok kvalitet Effektiv ressursutnyttelse Andel av 12-åringene som har hatt 5 eller flere tenner med hull skal være lavere enn Andel av 18-åringene som har hatt 9 eller flere tenner med hull, skal være lavere enn 6 % 5 % 5 % 5 % 4 % 10 % 10 % 10 % 9 % 9 % Andel barn og unge som skal være undersøkt og behandlet i løpet av kalenderåret 66 % 66 % 66 % 66 % 66 % Antall skriftlige klager på feil eller mangelfull behandling eller på personalets adferd, skal være lavere enn Antall pasienter på venteliste 2 måneder etter fastsatt tid (etterslep) skal være lavere enn 1700 (2,9%) 2300 (3,9%) 2300 (3,9%) 2300 (3,9%) 2300 (3,9%) Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn skal være lavere enn gjennomsnitt for alle fylker (unntatt Oslo) -10 % -10 % -10 % -10 % -10 % Kommentarer: Tannhelseutviklingen er i dag kommet opp på et meget tilfredsstillende nivå, og det ventes derfor bare en svak bedring fram mot Ressursene flyttes fra pasienter med god tannhelse til dem som trenger det mest. Innkallingsintervallet er nå 24 mnd. på pasienter med meget god tannhelse, noe som resulterer i at ca. 66 % av pasientmassen er inne til undersøkelse og behandling i løpet av kalenderåret. Det ligger ingen dramatikk i om etterslepet i perioder øker noe. Kvalitetsmål knyttet til begrepet etterslep kan derfor bli misvisende som resultatmål. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 136

138 Måltallet for etterslep kan øke selv om innkallingsintervallet og behandlingstiden for de svake gruppene har en gunstig utvikling. Den store andelen (ca %) av barn og ungdom har svært god tannhelse, og en forsinkelse av innkallingen på 1-6 mndr. har derfor liten betydning for tannhelsetilstanden. Pasienter med akutt behov for behandling (skader, smerte) får hjelp på dagen. Erfaring viser at 1700 eller 2,9 % av pasienter under tilsyn, som er det målet som til nå er satt for etterslep (4.3), er urealistisk. Målet settes derfor fra 2014 til 2300 pasienter eller 3,9 % av pasienter under tilsyn. Innføring av stabiliseringstiltak (høyere lønn og kursfond ) og høyere husleier de senere årene fører til at målet som er satt for noen år siden om å være 15 % billigere enn landsgjennomsnittet (4.4), ikke er realistisk lenger. Bruk av tannpleiere i førstelinjetjeneste for å senke personellkostnadene, som Vestfold lenge var alene om, er også et argument som ikke kan brukes lenger siden de andre fylkene er kommet etter. Målet endres derfor til «lavere enn 10 % av landsgjennomsnittet» 6.6 Spesielle temaer Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS (TKS) Vestfold fylkeskommunes andel av driftstilskuddet til TKS for 2014 er kroner. For at senteret skal kunne leve opp til det mandat fylkene har gitt dem, er det nødvendig å ansette flere spesialister. I stillingsinstruksen(e) vil det ligge inne krav om kursvirksomhet, rådgivning, forskning og bidrag til desentralisert spesialistutdanning. TKS ansatte høsten 2012 en forskningskoordinator som skal sette i gang forskningsprosjekter i samarbeid med tannhelsetjenesten i de 5 eierfylkene. Synergieffekten av tilskudd fra fylkeskommunene vil utløse midler fra staten til drift av senteret. Statens bidrag vil i stor grad knyttes til forskning og desentralisert utdanning. En vil i stor grad være avhengig av å komme i gang med denne typen virksomhet for å utløse et større økonomisk bidrag fra staten Tannhelsetilbud til pasienter med angst for tannbehandling (odontofobi) Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 foreslår videreføring av tilskuddet til tannhelsetilbud til pasienter med odontofobi, samt til pasienter som har vært offer for tortur, vold og overgrep. Tiltaket ble innført trinnvis med oppstart i 2011 og med en gradvis opptrapping over flere år. Tannhelsetjenesten i Vestfold har ansatt psykolog i en deltidsstilling som en del av odontofobiteamet. Tilskuddet fra Helsedirektoratet til dette arbeidet fordeles til landets regionale odontologiske kompetansesentre. Odontofobiteamet i Vestfold har en sentral rolle i arbeidet med å utvikle dette tilbudet på vegne av Tannhelsetjenestens kompetansesenter Budsjett 2014 og økonomiplan Side 137

139 Sør. Lønn i den tiden teamet arbeider med odontofobipasientene, dekkes av TKS gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. Dette gjelder også i Budsjett 2014 og økonomiplan Side 138

140 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 139

141 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 140

142 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 141

143 7 Fellesformål 7.1 Presentasjon av sektoren Sektor Fellesformål er inndelt i tre budsjettområder: Politisk styring, kontroll og tillitsvalgte Fylkesrådmannens stabsfunksjoner for hele organisasjonen Interne tjenesteleverandører IKT og Eiendom For Fylkesrådmannens stabsfunksjoner og Interne tjenesteleverandører er det satt slike overordnede mål: Vi skal støtte og utvikle organisasjonen Vi skal bygge tillit og bidra til fellesskap og identitetsbygging Vi skal profesjonalisere og effektivisere organisasjonen Under Politisk styring, kontroll og tillitsvalgte inngår godtgjørelse til folkevalgte, partistøtte, valgutgifter, kostnader til kontrollutvalg og fylkesrevisjon, godtgjørelse tillitsvalgte, medlemskap i KS og Fylkesutvalgets disposisjonskonto. Fellesformål har støtte-, drifts- og utviklingsoppgaver innen fagfeltene: Sekretariat for VFKs politiske organer Budsjett, finans, forsikringer og økonomistyring Regnskap, lønn og sykepengerefusjoner Innkjøp Personal og HMS Juridisk kompetanse Kommunikasjon og mediekontakt Arkiv Drift av fylkeshuset IKT Eiendom Aktiviteten i sektor Fellesformål er i stor grad avledet av aktiviteten andre steder i den fylkeskommunale organisasjonen. Fylkesrådmannens stab og interne tjenesteleverandører skal løse sektorovergripende oppgaver på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte på organisasjonens vegne. Staben har dessuten viktige oppgaver i mange av fylkeskommunens utviklingsprosjekter. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 142

144 Nøkkeltall Politiske saker 481 (2012) Regnskapsbilag (2012) Antall fastlønte i VFK (pr ) Lønnsoppgaver (2012) Sykepengerefusjoner 29,5 mill kr (pr ) PC-er/Tynnklienter (pr dato, inklusive elev PC-er) E-post-brukere (pr dato, inklusive BTV) Brukere av adm IKT-systemer 450 (daglig) Brukere Tannhelsesystem 450 (pr dato, inklusive BTV) Bygningsmasse (m 2 ) (pr dato) 7.2 Dagens situasjon Fylkesrådmannens stabsfunksjoner jobber kontinuerlig for å utvikle åpenhet, tverrsektorielt samarbeid, nettverksbygging og systematisk kvalitetsarbeid. Fylkesrådmannen registrerer at: Felles fokus på ledelse og organisasjonsutvikling bidrar til å bygge kultur, fellesskap og identitet i organisasjonen Konsernovergripende aktiviteter bidrar til at tid til tjenesteproduksjon frigjøres Utvikling av IT konsernsystemer bidrar til bedre kvalitetssikring og internkontroll Tjenester og støttefunksjoner etterspørres fra virksomhetene i stadig større grad. Stadig økende kompleksitet i lover og regler samt økt tilsynsaktivitet fører til økt behov for koordinering og spisskompetanse. Viktige satsingsområder og oppgaver i 2013 har vært: Ledelse- og organisasjonsutvikling HMS, risikovurdering, beredskapsplaner og styrende dokumenter Systematisk sykefraværsrapportering og oppfølgingsarbeid Gjennomføring av «Valg 2013» Avlevering og flytting av arkiv, overgang til sikret sone og fullelektronisk arkiv Forberedelser til innføring av e-handel forventet satt i drift i løpet av 2014 Plan for bedret styring og kontroll av innkjøpsområdet Registrering av fylkeskommunens kunstgjenstander Nye internettsider Styrket eiendomsforvaltning Ny IKT-organisering Strategiske planer: Organisasjonspolitikk 2020 Sammen om Vestfolds framtid Strategisk plan for lederutvikling Strategisk plan for medarbeiderutvikling Veiledere: Tilrettelegging for ansatte Informasjons- og drøftingsplikt ved omstilling og omorganisering Medarbeidermåling Reglement for fylkeskommunens særskilte klagenemd Budsjett 2014 og økonomiplan Side 143

145 Sektorovergripende resultatmål som er tillagt fellesområdet er omtalt i kapittel Rapporteringen for 2012 og 2013 viser for de fleste resultatmålene god måloppnåelse. Fellesformål endte i 2012 opp med et mindreforbruk på 6,1 mill kroner som ble overført til 2013-budsjettet. Midlene er i sin helhet disponert til engangsutgifter i 2013 og Pr 2. tertial 2013 forventes det at til sammen 4,9 mill kroner vil bli overført til budsjettet. Av dette er 2,9 mill kroner ubrukte midler av 2013-mindreforbruket, mens 3 mill kroner er inneværende års mindreforbruk innen IKT-området. Sistnevnte vil bli øremerket IKT-formål i Kostra-tall På bakgrunn av erfaring har Fylkesrådmannen registrert at analyse av regnskapstall basert på Kostra er lite egnet for å se på ressursbruk til administrasjon. Departementet har valgt å sammenlikne fylkeskommunenes ressurser til administrasjon ved å se på andelen årsverk i administrasjon i prosent av totale årsverk i fylkeskommunene. For årene 2012 og 2011 presenterer departementet følgende bilde: Av figuren fremgår det at 10,6% av totale årsverk i Vestfold fylkeskommune ble brukt til administrasjon mot 10,9% i Det er kun Akershus og Rogaland som bruker mindre ressurser til administrasjon enn Vestfold fylkeskommune. 7.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Fylkesrådmannen vil fortsette det systematiske arbeidet med: Kvalitetsstyring, kvalitetssikring og internkontroll Konsernovergripende systemer og arbeidsprosesser som skal bidra til å frigjøre tid til tjenesteproduksjonen i sektorene Budsjett 2014 og økonomiplan Side 144

146 Bistand til virksomhetene knyttet til personal og HMS Vedlikehold og annen forvaltning av eiendomsmassen Sikre at sektorens styrende dokumenter (overordnede planer, retningslinjer, reglementer mv) omsettes i praksis For mange av sektorens utviklingsaktiviteter vil gevinstene komme ute på virksomhetene, mens det for Fellesformål ofte vil bety økte utgifter. Det er derfor i budsjettforslaget foreslått å styrke budsjettrammen med midler til: 1,5 årsverk for å imøtekomme økt oppgaveomfang knyttet til HMS og eiendomsforvaltning. Videreføring av 2013-midler til lederutviklingsprogrammet og til profilering/informasjon. For 2014 prioriteres arbeidet med følgende oppgaver: HMS Fylkesrådmannen vil sammen med hovedarbeidsmiljøutvalget, bedriftshelsetjenesten og NAV videreføre det systematiske HMS-arbeidet med vekt på medvirkning, nærværstiltak, forebygging og tilrettelegging for den enkelte. Av konkrete tiltak nevnes IBedrift, inneklimaprosjektene, medarbeidermåling og nærværsprosjektet. Dette arbeidet koordineres med fylkeskommunens Handlingsplan for folkehelse. Ulike aktiviteter vil bli sett i sammenheng for å oppnå ønsket resultat innen HMS-området. Det er igangsatt registrering og forbedringsaktiviteter med vekt på inneklima og involvering av berørte medarbeidere. Arbeidet videreføres i 2014 i samarbeid med nasjonalt forskningsmiljø. Fylkesrådmannen vil videre ivareta strengere nasjonale bestemmelser knyttet til brann og universell utforming i hele organisasjonen. Eiendomsforvaltning Eiendomsforvaltningen skal bidra til en helhetlig, effektiv, systematisk og verdibevarende forvaltning av fylkeskommunens eiendomsmasse til beste for brukere og ansatte. Dette er et kontinuerlig arbeid bestående av utredning og gjennomføring av prosjekter, etablering av konsernovergripende systemer, støttefunksjoner, systematisk kompetanseheving og dokumentasjon av bygningsmassens tilstand. Det vil i 2014 særlig bli arbeidet med flg: Overordnet strategi for eiendomsforvaltningen HMS (inneklima, el-sikkerhet, brann, beredskap) Felles kontraktstandarder for leieforhold, med klargjøring av ansvarsforholdet mellom eier/bruker. ENØK Budsjett 2014 og økonomiplan Side 145

147 Ledelse, medarbeiderskap og organisasjonsutvikling Implementering av organisasjonspolitikk 2020 samt strategisk plan for lederutvikling og medarbeiderutvikling prioriteres. Sentrale aktiviteter er lederutviklingsprogrammet, nytt introduksjonsprogram for nye ledere og innføring av ny ordning for medarbeidersamtaler (utviklingssamtaler). Arbeidet med Organisasjonspolitikk 2020 vil bli fulgt opp systematisk i fylkesrådmannens møter med hovedtillitsvalgte, hovedarbeidsmiljøutvalg og på ulike arenaer i den enkelte virksomhet. Dialog og utvikling av HR-faglig kompetanse i organisasjonen videreføres gjennom HR-nettverket. Ansattportal Ansattportalen vil gi alle ansatte en felles startside der man finner nødvendig informasjon og verktøy for sitt fagområde. Ansattportalen skal forenkle tilgangen til relevante elektroniske arbeidsverktøy og systemer for hver enkelt. Den skal både ivareta behovet for individuell tilpasning og til fellesskapet i fylkeskommunen. Den vil bidra til å effektivisere arbeidsprosesser, redusere tid brukt på søk og gjenfinning av informasjon, legge til rette for mer samarbeid og deling av kunnskap og erfaringer og gi bedre informasjonsflyt i organisasjonen. Overordnet IKT- strategisk plan for organisasjonen Den nye IKT-enheten har totalansvar for all IKT-drift og -utvikling av Vestfold fylkeskommunes IKT-løsninger. Det vil gi oss bedre utnyttelse av ressurser og samtidig tilby bedre tjenester til fylkeskommunens virksomheter og brukere. IKT-strategisk plan skal bidra til effektiv drift og kvalitet på tjenestene i fylkeskommunen, samt sikre god samhandling internt og eksternt. IKT-strategien skal beskrive hvordan IKT skal bidra til: bedre brukeropplevelser økt samhandling bedre tjenestekvalitet bedre dialog med tjenestemottakere Internkontroll Fylkesrådmannen har etablert en rekke rutiner med tanke på å sikre målrettet og kostnadseffektiv drift, pålitelig regnskapsrapportering og overholdelse av lover og regler. Både arbeidet med HMS og arbeidet med ehandel er gode eksempler på områder det vil jobbes med i 2014, og som også er viktige områder i forhold til god Internkontroll. I 2014 vil arbeidet med kartlegging og systematisering av internkontrollen bli prioritert med tanke på å sikre at det er etablert hensiktsmessige og tilstrekkelige rutiner på alle nivåer i fylkeskommunen. Effektiv dokumenthåndtering En viktig aktivitet i kvalitetsarbeidet er arbeidet med sammenhengende og enhetlig dokumenthåndtering. Rasjonell informasjonsflyt, komplette arkiver og ryddige Budsjett 2014 og økonomiplan Side 146

148 dokumentbiblioteker er vesentlig for effektiv saksbehandling. Gjennom det godt fungerende samarbeidet med fylkeskommunene i Finnmark, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Oppland og Vest-Agder om løsninger relatert til sak/arkiv-systemet Public 360, arbeides det videre med å effektivisere produksjon, arkivering og bruk av elevdokumentasjon. Aktuelle dokumenter er inntaksdokumenter, karakterutskrift, kompetansebevis, vitnemål, varsler, enkeltvedtak og individuelle opplæringsplaner. Offentlig elektronisk postjournal Offentlig elektronisk postjournal skal gi alle innbyggere mulighet til innsyn i brev og dokumenter fra det offentlige. Innføring av ny offentlig journal vil starte opp i Sektorbudsjettet Driftsbudsjettet Driftsbudsjettet fordelt på budsjettområder ser slik ut: Fellesformål 2012-kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr Tall i 1000 kr R2012 B Politisk styring, kontroll, tilitsvalgte, fellesutg Interne tjeneste leverandører Stabsfunksjoner HR gjenstående innsparinger Innsparingskrav - mer effektive innkjøp Sum Fellesformål * Politisk styring, kontroll, tillitsvalgte og fellesutgifter Budsjettområdet inneholder fylkeskommunens budsjetter for folkevalgte (inklusive valg), revisjon og kontrollutvalgssekretariat, fylkeskommunens hovedtillitsvalgte, KS-kontingent og fylkesutvalgets disposisjonskonto. Budsjettet for Folkevalgte er basert på godtgjøringsordningen og utvalgsstrukturen som ble iverksatt fra Godtgjøringssatsene reguleres i takt med endringen i de satser som gjelder for stortingsrepresentanter. Fylkesutvalgets disposisjonskonto ble fra 2013 flyttet til sektor Fellesformål som en del av budsjettområdet Politisk styring, kontroll og tillitsvalgte. Fylkesrådmannen foreslår å sette av 0,5 mill kr til Fylkesutvalgets disposisjonskonto. Bevilgningen har over flere år ligget på 0,5 mill kr. Budsjett for revisjon og kontroll er innarbeidet i samsvar med kontrollutvalgets budsjettforslag. Tillitsvalgtbudsjettet omfatter lønn og andre utgifter til 5,7 årsverk. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 147

149 Fylkesrådmannens stabsfunksjoner Stabsfunksjonene omfatter fylkeskommunens støttefunksjoner for politisk og administrativ ledelse, samt for virksomhetene. Pr vil stabsfunksjonene omfatte 50,9 årsverk som er en økning på 1,7 årsverk fra Økonomiseksjonen er styrket med 0,5 årsverk og HR-seksjonen er styrket med 1 årsverk knyttet til HMS. Videre er det en økning på 0,2 årsverk som følge av øvrige stillingsendringer. Interne tjenesteleverandører Interne tjenesteleverandører omfatter konsernfunksjoner innenfor fagfeltene IKT og Eiendom. I tillegg inngår diverse virksomhetsrettede fellesutgifter blant annet bygningsforsikringer og personal/hms-utgifter. De virksomhetsrettede tjenestene omfatter i budsjett 2014 totalt 59,4 årsverk fordelt med 55,6 årsverk på IKT-seksjonen og 3,8 årsverk på eiendomsseksjonen. Nåværende IKT-seksjon ble etablert med totalt 57,2 årsverk, herav 14 lærlinger. I budsjettet for 2014 er det lagt til grunn en bemanning på 55,8 årsverk, herav 15 lærlinger. Reduksjonen i antall årsverk er muliggjort som følge av omorganiseringen pr For Eiendomsseksjonen er det i 2014 ingen endringer i antall årsverk. Fylkeskommunens IKT-funksjon ble fra samlet i en enhet. Dette medførte at IKTressursene ved fylkeskommunens videregående skoler og fylkeskommunens sentrale IKTtjeneste ble organisert i en felles IKT-seksjon. De ansatte er fortsatt lokalisert på virksomhetene. En felles enhet skal bidra til et helhetsperspektiv og bidra til at fylkeskommunen utvikler funksjonelle og effektive løsninger for fremtiden. Samtidig skal IKT levere bedre kvalitet gjennom bl. a sterkere standardisering, få en høyere effektivitet gjennom bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse, og på sikt å oppnå økonomiske besparelser gjennom koordinerte investeringer og aktiviteter. Eiendomsseksjonen skal sørge for at fylkeskommunen har en helhetlig og effektiv forvaltning av sin bygningsmasse på m 2. Utredning og gjennomføring av byggeprosjekter er viktige arbeidsoppgaver, med Færder-utbyggingen som største enkeltprosjekt. Det legges stor vekt på oppbygging av nødvendige systemer for å ivareta effektiv bygningsforvaltning og, god ivaretakelse av myndighetskrav i forhold til HMS mv. Eiendomsseksjonen har dessuten en viktig rådgivningsoppgave overfor virksomhetene i forbindelse med vedlikehold og ulike bygningsmessige endringer. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 148

150 I forslag til sektorbudsjett er det slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2013: ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr FELLESFORMÅL R2012 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Omorganisering IKT - overførte budsjettmidler fra VGO Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Valgkostnader Omorganisering IKT/IKT-sjef Fylkeshuset ombygging - reduksjon leie av Stoltenberg gaten Registrering av kunst, inventar og utstyr (FU 110/2012) FT - rammetrek FFM - t.o.m HR Fylkesrådmannens stab Prioriteringer - nye Innsparing - mer effektive innkjøp Eiendom - stilling Effektivisering av innkjøp - stilling Profilering og informasjon - videreføres fra BTV innkjøp - andel økte kostnader Lederutviklingsprogram 2013 videreføres HMS stilling Avlevering av arkiv 660 KommIT - KS Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 1,9 % Endring premie KLP/SPK Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Fellesformål * *Avvik i R2012 i tabellene over er knyttet til presentasjonsmessige endringer i regnskapet for 2012 samt organisasjonsmessige endringer siden 2012 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 149

151 Omorganisering IKT overførte budsjettmidler fra VGO Med virkning fra ble fylkeskommunens IKT-ressurser samlet i en felles IKT-enhet i fylkesrådmannens stabsavdeling. I den forbindelse ble det i budsjett 2013 overført totalt 23,3 mill kroner fra VGO til Fellesformål som en foreløpig rammejustering. Fylkesrådmannen har, etter særskilt fullmakt, i 2013 overført ytterligere 1,7 mill kroner fra VGO til Fellesformål. Denne rammeoverføringen er knyttet til overflytting av ytterligere 2,6 årsverk, hvorav 2 lærlingårsverk, samt justering for lønnsoppgjøret høsten De resterende 0,55 mill kroner er knyttet til at IKT-seksjonen fra vil overta ansvar for flere IT-systemer. Valgkostnader I budsjett 2013 er det innarbeidet 1 mill kroner til dekning av kostnader til valg. Disse midlene trekkes ut for årene 2014 og 2016 hvor det ikke er valg. Omorganisering IKT/IKT-sjef Fylkestinget bevilget i budsjett mill kroner til nyopprettet stilling som leder for den nye IKT-enheten. I tråd med forutsetningen vil denne stillingen fra og med 2014 bli finansiert gjennom mer effektiv IKT-tjeneste. Fylkeshuset - bortfall husleie Stoltenbergs gate 38 ved ombygging Det er i investeringsbudsjettet foreslått ombygginger i Fylkeshuset. Ombyggingene vil bety at det ikke lenger vil være behov for å leie lokaler i Stoltenbergs gate 38. Registrering av kunst, inventar og utstyr I budsjett 2013 ble det bevilget kroner til registrering av kunst, inventar og utstyr. Prosjektet med gjennomgang av førstegangsregistrering vil være gjennomført innen utgangen av Bevilgningen ble gitt som et engangsbeløp og i budsjett 2014 er derfor beløpet trukket FT rammetrekk FFM t.o.m Ved behandlingen av budsjettet for 2013 vedtok fylkestinget å redusere budsjettrammen for Fellesformål med kroner årlig, begrenset til årene HR Fylkesrådmannens stab Sektor Fellesformål er gjennom Handlingsrom 2014 pålagt å gjennomføre innsparingstiltak på totalt 2,2 mill kroner (eksklusive Østre Bolæren). Av dette er 2,2 mill kroner gjennomført i Gjenstående innsparingstiltak utgjør kroner i Sektor Fellesformål ble på linje med øvrige sektorer pålagt i vedtatt økonomiplan å spare inn 0,5 % av sektorrammen fra og med 2015, det vil si en rammereduksjon på kroner Innsparing mer effektive innkjøp I forslag til økonomiplan er det forutsatt innsparinger knyttet til effektivisering av innkjøp. For sektor fellesformål innebærer dette en reduksjon i rammen med kroner i 2016 Budsjett 2014 og økonomiplan Side 150

152 med en økning til årlig reduksjon i rammen på kroner fra Det henvises til felles kommentarer i kapittel 1 under avsnittet om kostnadsreduserende tiltak Eiendom For å oppnå en nødvendig planlagt og styrt ivaretakelse av fylkeskommunens bygningsmasse foreslår fylkesrådmannen at eiendomsavdelingen styrkes med en 0,5 stilling som skal sikre at virksomhetene får tilstrekkelig støtte: Kompetanse (fagkunnskap, oppdatering på endringer i forskrifter og regelverk, nettverk) Kontroll (oversikt nåtid og framtid, tydelige prioriteringer) Koordinering mellom utførende ledd og beslutningstakere Ytterligere forbedre arbeidet med å få oversikt over anlegg og tilstand, og synliggjøre dette som grunnlag for politikernes prioriteringer. Stillingen er lagt inn med halvårs effekt i Effektivisering av innkjøp - stilling I økonomiplan fra 2015 foreslår fylkesrådmannen at sektoren styrkes med kroner til opprettelse av en stilling knyttet til effektivisering av innkjøp. Satsningen er nært knyttet til arbeidet med implementering av ehandel i 2014, og innebærer en sentralisert ressurs for å øke utnyttelsen og bruk av rammeavtaler gjennom BTV/VOIS. Virksomhetene vil få økt støtte og veiledning knyttet til bruk av inngåtte rammeavtaler og inngåelse av enkelt-anskaffelser. Videre forventes økt innsats knyttet til koordinering av samarbeidet med BTV/VOIS slik at vi kan realisere mulig innsparingspotensial knyttet til økt bruk og utnyttelse av rammeavtaler. Vestfold har i 2013 etablert rutiner for bruk av elektronisk faktura og tar i dag i mot elektronisk faktura fra flere leverandører. I 2014 er planene å utvide bruk av elektroniske prosesser ved bruk av ehandel - elektronisk verktøy for innkjøp, varemottak mv. For å oppnå effektivitetsgevinstene er det viktig at ehandelssystemet støtter opp om rutiner og organisering. Som en del av prosjektet vil det derfor gjennomføres grunnleggende avklaringer knyttet til organisering og tilrettelegging av effektive innkjøpsprosesser. Effekten av ehandelssystemet vil komme gradvis etter hvert som systemet utvides til å omfatte stadig flere av fylkeskommunens leverandører og virksomehter. ehandel vil i første rekke bety at det blir bedre kontroll med fylkeskommunens innkjøp. Dernest vil ehandel bidra til effektivisering gjennom å sikre at gunstige innkjøpsavtaler blir utnyttet bedre. Gjennomførte kartlegginger viser at det fortsatt kan oppnås bedre betingelser ved innkjøp og at det kan tilrettelegges for mere effektive rutiner og prosesser. Fylkesrådmannen vil etablere et prosjekt for å oppnå kostnadsreduksjoner på 3,8 mill fra 2016, økende til 7 mill i I økonomiplanen er dette innarbeidet og fordelt med en hovedvekt på videregående utdanning og regionalsektoren. Årsakene til at dette ikke er fordelt likt ut på alle sektorer er at tannhelsetjenesten, kultursektoren og fellesområdet i mindre grad foretar innkjøp utenfor Budsjett 2014 og økonomiplan Side 151

153 rammeavtaler. Fordelingen er imidlertid foreløpig og vil endres når resultatene fra prosjektet foreligger. Fylkesrådmannen tar sikte på en meldingssak medio Profilering og informasjon Kommunikasjonsavdelingen har pr i dag ikke budsjett til å utarbeide trykksaker, brosjyrer eller annet informasjonsmateriell, eller budsjett til innkjøp av særlige profileringsartikler. I et kommunikasjons-, omdømme- og profileringsperspektiv er det uheldig at noen av fylkeskommunens viktigste dokumenter, planer og strategier framstår med et lite profesjonelt preg. Det er også behov for å kunne håndtere ikke-planlagte aktiviteter som krever materiell. Budsjettrammen for kommunikasjon ble styrket med en engangssum på kroner i Det foreslås en varig styrking av budsjettrammen for kommunikasjon med kroner til dette formålet. BTV innkjøp andel økte kostnader Fylkesrådmann foreslår at sektoren styrkes med kroner til å dekke vår andel av økte kostnader til drift av BTV-innkjøp. Lederutviklingsprogram Lederutviklingsprogrammet er nå forankret i en vedtatt strategisk plan for lederutvikling Det foreslås en varig styrking av budsjettrammen med til dette formålet. HMS-stilling Budsjettrammen foreslås styrket med ett årsverk fra og med Stillingsøkningen vil bli benyttet til å styrke arbeidet innen HMS-området. Dette er som tidligere beskrevet et omfattende og viktig område som nå ivaretas med for små ressurser. Som følge av stadig økende myndighetskrav og virksomhetenes behov for støtte, ser fylkesrådmannen det som særlig viktig at fagfeltet styrkes. Stillingen er lagt inn med halvtårs effekt i Avlevering av arkiv Fylkesrådmannen foreslår at sektorens budsjett for 2014 styrkes med kroner til å dekke engangsutgifter med flytting av hele VFKs eldre arkiv. Vestfoldarkivet har anslått at de trenger ett årsverk knyttet til dette arbeidet. KommIT i regi av KS Budsjettrammen er foreslått styrket med kr til dekning av fylkeskommunens kontingent til igangsatt effektiviseringsprogram IKT i regi av KS. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 152

154 Godtgjørelse folkevalgte Folkevalgte i fylkeskommuner er i dag tilsluttet Pensjonsordningen for folkevalgte. Fra 1. januar 2014 opphører dagens pensjonsordning, og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte innen 1. mars Det er i budsjett- og økonomiplan ikke innarbeidet økonomiske konsekvenser av eventuelle endringer i forhold til valg av ny pensjonsordning. Ved vesentlige endringer vil forholdet bli tatt opp i forbindelse med tertialrapportering i Investeringsbudsjettet Sektorens investeringsbudsjett ser slik ut: FELLESFORMÅL Overført * Ny Årsbud Prosjekter med ny bevilgning: Investeringsreserve Fylkeshuset - ny 3 etg/ft sal IKT-infrastruktur SUM Fellestiltak *Overført ubenyttet budsjett fra 2013 Investeringsreserve Erfaringsmessig vil det i løpet av økonomiplanperioden være behov for ulike mindre investeringer som man ikke på forhånd kan forutsi. Det avsettes derfor en investeringsreserve for å sikre at det i økonomiplanen er tatt noe høyde for slike forhold. IKT-infrastruktur Det er siden 2001 blitt bevilget 5 mill kroner årlig til IKT-investeringer. Bevilgningen benyttes til løpende oppgraderinger og utvidelser knyttet til ulike konsernsystemer og til infrastruktur. På grunn av noe etterslep på prosjekter forventes 3,2 mill kr overført fra budsjett 2013 til For 2014 vil midlene bl a benyttes til etablering av ansattportal og innføring av ehandel. Fylkeshuset oppgradering og utvidelse Fylkestinget bevilget i budsjett 2013 kr til forprosjekt for oppgradering og utvidelse av fylkeshuset. Det ble videre innarbeidet i økonomiplanen 37,8 mill kroner i investeringer fordelt på årene Investeringsbeløpet omfattet utvidelse av fylkeshuset med nye arbeidsplasser, ny fylkestingssal og oppgradering av ventilasjonsanlegg. Bortfall av årlige utgifter på 1 mill kroner til leie av kontorlokaler i Stoltenberggt 38 ble innarbeidet i økonomiplanen med virkning fra 1. juli I forprosjektarbeidet har bl a inngått en arkitektkonkurranse med 7 deltakere. Vinner av arkitektkonkurransen ble offentliggjort 31. oktober, og sluttresultatet for forprosjektarbeidet vil foreligge primo november. Fylkesrådmannen har av den grunn ennå ikke tatt stilling til om Budsjett 2014 og økonomiplan Side 153

155 prosjektet skal tilrås gjennomført eller ikke. Tilrådingen vil komme i egen sak til fylkestingets møte i desember. I foreliggende forslag til budsjett/økonomiplan har fylkesrådmannen derfor videreført investeringsbeløpet på 37,8 mill kroner fra vedtatt økonomiplan. Tilsvarende er bortfall av 1 mill kroner i leieutgifter videreført uendret fra vedtatt økonomiplan. 7.5 Resultatmål fellesformål Fylkesrådmannen foreslår slike resultatmål for økonomiplanperioden: Nr Utfordring/tema Resultatmål Sykefravær Ansatte med ikke-vestlig bakgrunn Tillit til ledelsen Tillit til ledelsen Forbedring og utvikling 5.6 Medarbeidersamtale/ utviklingssamtale Psykososialt arbeidsmiljø Aktivt engasjerte personalgrupper Informasjon Internettsider Omdømme hos mediene Vedtatt Sykefravær i organisasjonen skal ikke overstige 5,8 % 5,7 % 5,6 % 5,6 % 5,6 % Andel nytilsatte med ikke-vestlig bakgrunn 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leder. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-80 % 80 % 85 % 85 % 85 % 5) Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leders ledergruppe. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 60 % 65 % 65 % 65 % 65 % Andel ansatte som utrykker at det er fornøyd med måten endringsprosesser gjennomføres på. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 65 % 65 % 65 % 65 % 65 % Andel ansatte som i løpet av siste år har hatt medarbeidersamtale/ utviklingssamtale med sin leder 95 % 95 % 95 % 95 % 95 % Andel ansatte som utrykker at de tilfreds med det psykososiale arbeidsmiljøet. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 80 % 85 % 85 % 85 % 85 % Andel arbeidsgrupper som er aktivt engasjerte 50 % 55 % 55 % 55 % 55 % Andel ansatte som uttrykker at de har god nok informasjon (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 4,3 4,4 4,5 4,5 4,5 Vestfold fylkeskommunes skår på Difi s måling av offentlige nettsider på en skala fra Mediene skal være tilfredse med fylkeskommunens samarbeid, tilgjengelighet, troverdighet, svarkvalitet, kontakt og innhold/struktur på nettsider. 6,8 7,0 7,2 7,2 7,2 Resultatmål 1-8 måles gjennom den årlige medarbeiderundersøkelsen. Resultatmålene ble behandlet av administrasjonsutvalget 19.september og er uendret fra fjoråret. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen følges opp av leder og medarbeidere på den enkelte virksomhet. Fylkesrådmannen ivaretar resultatmålene gjennom lederprogrammet, implementering av Organisasjonspolitikk 2020, Strategisk plan for medarbeiderutvikling og Strategisk plan for lederutvikling. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 154

156 8 Fylkeskommunens deltagelse i selskaper Fylkeskommunen er deltager i og har eierskap i mange selskaper. Felles for de fleste selskapene er at det i de fleste tilfeller ikke foreligger et eget budsjett. Fylkeskommunens ordinære kjøp av tjenester fra disse selskapene inngår som en del av kostnadene i de enkelte sektorene. Fylkestinget bevilger imidlertid i enkelte tilfeller beløp til styrket egenkapital og / eller underskuddsdekning. Flere selskaper får sine rammer direkte fra fylkestinget, og har egne styrer. Fylkesrådmannen har ønsket å vise en samlet oversikt av fylkeskommunens eierskap i eksterne selskaper, og de prinsippene som er lagt til grunn basert på gjeldende prinsipper for håndtering av eierskap som ble vedtatt i FT sak 38/08. Oppfølging av fylkeskommunens eierskap skal også drøftes i et årlig politisk verksted med representanter fra fylkesutvalget. I forkant utarbeider administrasjonen et notat om fylkeskommunes eierskap og strategioppfølging i forhold til de enkelte selskaper. Selskapene er underlagt lovgivning som setter grenser for eiers direkte styring, og også begresner tilgangen til selskapsinterne dokumenter. Fylkesrådmannens ansvar i forhold til de folkevalgtes håndtering av eierskap er: Sikre et holdbart kunnskapsgrunnlag og utrede aktuelle saksforhold på en forsvarlig måte Rådgi og tilrettelegge for beslutninger knyttet til valg av selskapsform og modell ved opprettelse av nye selskaper Sikre at eierinteressene utøves i samsvar med aktuell virksomhetslov, fylkestingets vedtak og forutsetninger Sørge for rettidig behandling av saker som de respektive styrer har fremmet til behandling i eierorganene (generalforsamling eller representantskap) Bidra til aktivt eierskap ved å fange opp og presentere for folkevalgt behandling saker vedrørende eierskapet som fylkeskommunen bør fremme selv, uavhengig av initiativ fra selskapets organer (endringer i eierstruktur, kjøp/salg av selskaper eller deler av disse, vedtektsendringer, forslag til eierstrategi, forslag til aksjonæravtale etc.) Tilrettelegge for behandling av fylkeskommunens direkte forpliktelser gjennom eierskapet (berører IKS og FKF) Aktiv bruk av styringsinstrumentene «Aktiv eierstyring» innebærer at fylkesrådmannen både tar ansvar for at de folkevalgte kan sikres et godt grunnlag for å behandle eiersaker som reises av andre (styret, andre eiere), og at fylkesrådmannen er så godt informert at det kan tas initiativ til å reise spørsmål overfor de folkevalgte som eventuelt kan kreve et ekstraordinært møte i eierorganet. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 155

157 Informasjonskanaler mellom fylkeskommunen og selskapene For å sikre informasjonsflyten mellom selskapene og fylkesadministrasjonen er følgende hovedprinsipper lagt til grunn: I tillegg til formell representant for fylkeskommunen bør ansvarlig saksbehandler delta på eiermøter, generalforsamling, representantskapsmøter og andre relevante arenaer der eierskap drøftes. Det avtales årlige/halvårlige eiermøter med uformell diskusjon om enhetens overordnede strategi. Frekvens og innhold tilpasses det enkelte selskap. Det avtales halvårlige/jevnlige dialogmøter mellom daglig leder i selskapet og ansvarlig saksbehandler, eventuelt også ansvarlig direktør 8.1 Oversikt over selskaper Aksjeselskaper Vestviken kollektivtrafikk AS Vestfold kollektivtrafikk AS Sandefjord Lufthavn AS Vegfinans AS Micro Tec Innovation AS BTV Investeringsfond AS Norges Maritime Utdanningssenter AS Vestfoldfestspillene AS Telemark og Vestfold Regionteater AS Midtåsen AS Viken Filmsenter AS Interkommunale selskaper Gea Norvegica Geopark IKS Larvik Arena IKS Vestfoldmuseene IKS Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS Sameier Sameiet Farmannsveien 36, Tønsberg Sameiet Østre Bolærne Stiftelser Stiftelsen Nettverksbanken Vestfold Stiftelsen Heyerdahl Instituttet Stiftelsen Eidfos Hovedgård Særlovsorgan Skiringssal folkehøgskole Budsjett 2014 og økonomiplan Side 156

158 Fagskolen i Vestfold Foreninger Osloregionens Europakontor Kontrollorgan Vestfold kommunerevisjon Vestfold interkommunale kontrollutvalgssekretariat 8.2 Driftsbudsjett Endringer i rammen ift til 2013: ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr Fylkeskommunens deltagelse i selskaper R2012 B Vedtatt budsjett Teknisk endring Div inntekter overfør til invbudsjett Statsbudsjettet - tilskudd fagskolen Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Østre Bolæren - HR2014 (redusert vedlikehold) Prioriteringer - nye Larvik Arena IKS 500 Andre inntekter Sum endringer Ny ramme deltagelse i selskaper Fordelt på selskaper Tabellen over viser endringer i rammer fra vedtatt økonomiplan. Rammene fordeler seg slik: Fylkeskommunens deltagelse i selskaper 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr Tall i 1000 kr B Fagskolene Skringssal folkehøyskole Østre Bolæren Larvik Arena IKS Andre inntekter Sum Fagskolen i Vestfold Rammen for Fagskolen i Vestfold er justert i tråd med statsbudsjett for Tildelingen bygger på elevtallet for høsten 2012 og var forventet. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 157

159 Vestfold Fylkeskommune har lang tradisjon i å tilby teknisk fagskole. Fagskolen i Vestfold reguleres gjennom lov om fagskoleutdanning. Lov om fagskoleutdanning er det grunnleggende styrende dokumentet for fagskolen og fungerer som skolens «vedtekter». Styret er utnevnt av og rapporterer direkte til fylkestinget. Styret skal bestå av 5 til 7 representanter, hvorav næringslivet selv oppnevner sine representanter og kan utgjøre flertallet i styret. Det skal være to representanter for skoleeier som oppnevnes av Fylkestinget. Representantene er valgt for fire år. Studenter og ansatte har hver sin representant med taleog forslagsrett. Disse velges for ett år. Strategi og begrunnelse for opprettelse av fagskoleutdanning i Vestfold ble drøftet og vedtatt av Fylkestinget i sak 43/06. Foruten organisering og tilknytningsform ble det i denne saken sagt at fagskoleutdanningen i Vestfold skal være et viktig virkemiddel for regional utvikling og partnerskap med næringslivet i Vestfold. I sak 82/09 vedtok Fylkestinget under behandlingen av regionreformen/overføring av forvaltningsansvaret for fagskoleutdanningen å videreføre dagens tilbud ved Fagskolen i Vestfold. For tiden tilbyr Fagskolen i Vestfold fagskoleutdanning innen elektro-, maritime- og sosial og helsefag Skiringssal folkehøyskole Lov om folkehøgskoler er det viktigste styrende dokumentet for folkehøyskolen, og fungerer som skolens «vedtekter». Styret rapporterer direkte til fylkestinget. Styret for skolen oppnevnes av fylkestinget og består av tre politikere, samt elev- og ansattes representant. Styret er øverste ansvarlige organ og fører tilsyn med skolens drift, tilsetter og sier opp skolens personale. Vestfold fylkeskommune har lange tradisjoner med folkehøyskoleutdanning. Det har i mange år vært en svært god søkning til skolen. Skiringssal folkehøyskole har internatplass til 99 elever. Skolen tilbyr 7 linjefag og mer enn 25 valgfag. Skiringssal folkehøyskole er i sommerferien utleid til organisasjoner og grupper som har behov for en møteplass, et leirsted eller et konferanselokale. I 2013 har skolen gjennomført et forkurs for videregående skole som et motivasjonskurs i regi av Ny GIV-prosjektet. Kurset er et tiltak for å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring med intensivopplæring i grunnleggende ferdigheter, samt sosiale og fysiske aktiviteter. Skiringssal folkehøyskole rapporterer parallelt til direktøren for utdanning, og rektor er en del av rektornettverket til de videregående skolene. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 158

160 Skiringssal folkehøyskole har et akkumulert merforbruk på 2,5 mill kroner som forutsettes inndekket i perioden Østre Bolæren For Østre Bolæren er det lagt til grunn slikt driftsbudsjett: ANSVAR TEKST B Østre Bolæren - forvaltning Østre Bolæren - finansiering Østre Bolæren - rutebåt Østre Bolæren - drift i egenregi SUM Virksomheten er organisert som et sameie med Nøtterøy kommune. Fylkestinget vedtok desember 2012, sak 70/12, å legge store deler av bygningsmassen ut for salg/utleie. Etter forutsetningene skulle fylkestinget og kommunestyret i Nøtterøy i juni 2013 forelegges sak om endelige kjøpsavtaler/leieavtaler med nye eiere/leietakere. Interessen for kjøp/leie av bygningsmassen på Østre Bolæren har vært svak. Fylkesrådmannen forhandler for tiden med en interessentgruppering om utleie/salg. Siktemålet er å legge resultatet av forhandlingene fram til behandling i fylkesting/kommunestyre i desember. Inntil det foreligger et resultat av den pågående prosess med salg/utleie er det ikke mulig å utarbeide et kvalifisert budsjett for Østre Bolæren. Fylkesrådmannen forventer at eventuelt vedtak om salg/utleie vil medføre reduserte årlige nettoutgifter for sameiet, men at det for 2014 også må påregnes ekstrautgifter knyttet til avvikling av drift i egen regi. Samtidig forventer fylkesrådmannen at sameiet i årene framover vil måtte bekoste fornyelser av strømforsyningen på øya. Fylkesrådmannen har derfor på nåværende tidspunkt valgt å videreføre budsjettrammene fra vedtatt økonomiplan. 8.3 Larvik Arena IKS Fylkesrådmannen forventer at Larvik Arena IKS også i 2014 vil få et underskudd som må dekkes av eierne (Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune). Det er derfor innarbeidet kroner i budsjettet for Budsjett 2014 og økonomiplan Side 159

161 8.4 Andre inntekter Gulvbelegg på hovedbanen i Arena Larvik ble vedtatt byttet ut i FT/sak 83/11for å tilfredsstille europeiske håndballforbundets krav. Bytting av gulvbelegg ble finansiert ved låneopptak og skal refunderes av Larvik håndballklubb over en periode på 3 år fra Investeringsbudsjett Overført * Ny Årsbud Deltagelse i selskaper Skiringssal - rehabilitering Rebudsjettert fra 2013: Østre Bolæren, kjøp/investeringer SUM Deltagelse i selskaper Skiringssal rehabilitering Største delen av Skiringssal folkehøyskole ble rehabilitert i Det gjenstår i dag utskifting av fasade og utskifting av vinduer i den gamle hovedbygningen som består av kjøkken, spisesal og peisestue, samt utskifting av vinduer i lille internat. Dette er beregnet til totalt 4,5 millioner kroner som foreslås bevilget i Budsjett 2014 og økonomiplan Side 160

162 9 Frie inntekter og generelle rammebetingelser 9.1 De frie hovedinntektene Fylkeskommunens skatteinntekter og den statlige rammeoverføringen utgjør hovedtyngden av fylkeskommunens inntekter. Dette blir også kalt for de frie hovedinntektene siden det i hovedsak ikke ligger bindinger fra statens side på disponeringen av disse. Staten ser på disse inntektene og andre inntekter i en helhet når inntektsrammene for kommunesektoren fastsettes. I tillegg er det en nær kopling mellom skatteinntektsnivået og rammeoverføringen, ved at alle fylkeskommunene er garantert en minsteinntekt (skatt + inntektsutjevnende tilskudd) pr innbygger. Tabellen viser forventede frie inntekter i økonomiplanperioden: ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr SKATT OG RAMMETILSKUDD R2012 B Skatteinntekter Inntektsutjevning Statlig rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Rammetilskudd Rammetilskuddet fra staten består av tre komponenter: Et innbyggertilskudd som i utgangspunktet er et likt tilskudd pr innbygger. I inntektssystemet blir dette korrigert for beregnede forskjeller i kostnader ved tjenesteproduksjonen mellom fylkeskommunene (utgiftsutjevningen). Et skjønnstilskudd som Kommunaldepartementet benytter for å korrigere for utilsiktede effekter av inntektssystemet, supplere utgiftsutjevningen samt motvirke ekstraordinære svekkelser i en fylkeskommunes økonomi. Et inntektsutjevnende tilskudd som jevner ut forskjeller i skatteinntekt pr. innbygger. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 161

163 Det kan gis følgende oversikt over rammetilskuddet i 2014 og forventet utvikling i økonomiplanperioden: ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr STATLIG RAMMETILSKUDD R2012 B Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger Ordinært skjønnstilskudd Saker med særskilt fordeling Anslag vekst- frie inntekter Forventet statlig rammetilskudd Grunnlaget for budsjettert rammetilskudd er Regjeringens forslag til statsbudsjett for Fylkesrådmannen har for årene etter 2014 innarbeid en forventet realvekst i de frie inntektene. Rent teknisk er denne lagt som en vekst i rammetilskuddet. Det endelige rammetilskuddet vil først bli fastlagt i juni 2014 når det foreligger befolkningstall pr Skatt og inntektsutjevning Gjennom året skjer det en fortløpende utjevning av skatteinntektene mellom fylkeskommuner med høye inntekter pr innbygger til fylkeskommuner med lave inntekter pr innbygger. Skatt og inntektsutjevning må derfor sees i sammenheng i budsjetteringen. Inntektsutjevningen kommer som et tillegg til rammetilskuddet fra staten. Inntektsutjevningen innebærer at fylkeskommuner med en skatteinngang pr innbygger som ligger under 120% av landsgjennomsnittet, blir kompensert med 90% av differansen mellom egen skatteinngang og referansenivået på 120%. Fra 2004 og fram til siste kjente tall pr. september 2014 har skatteinntekt pr. innbygger som prosent av landsgjennomsnitt falt fra ca 94 % til ca 90 % for Vestfolds del. Vestfold fylkeskommune er således i økende grad avhengig av inntektsutjevningen. VFK har i en årrekke hatt som prinsipp at det budsjetteres med en skatteinngang i tråd med statsbudsjettets økonomiske opplegg for kommunesektoren. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 162

164 9.2 Andre statstilskudd Andre statstilskudd fremgår av følgende tabell: ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr ANDRE STATSTILSKUDD (18100) R2012 B Rentestøtte skole Rentestøtte vei Tilskudd regional utvikling Sum andre statstilskudd Rentestøtte skoleprosjekter I 2002 ble det fra statens side etablert et opplegg med rentestøtte til investeringer i skoleanlegg. Hver enkelt kommune/fylkeskommune fikk tildelt sin andel av en investeringsramme på totalt 15 mrd kroner. Av dette har Vestfold fylkeskommune fått ca 159 mill kroner. Ordningen fungerer slik at den enkelte fylkes-/kommune kunne søke om rentestøtte til investeringer i skoleanlegg, både til nybygg og rehabiliteringer. Tilskuddet fylkeskommunen får utbetalt følger profilen til et husbanklån med avdragstid på 20 år inkl. 5 års avdragsfrihet og med rente lik flytende husbankrente. Hvordan fylkeskommunen faktisk velger å finansiere investeringene påvirker ikke rentestøtten som man har fått godkjent. Velger man altså en annen finansiering enn lån, vil man likevel få utbetalt rentestøtte. I statsbudsjettet for 2009 ble det vedtatt en ny tilsvarende ordning, med total investeringsramme på 15 mrd kroner for kommuner og fylkeskommuner med en tidsperiode på 8 år. Fylkeskommunens investeringsramme i denne ordningen er på 164 mill kroner. Nye Thor Heyerdahl vgs ble godkjent som prosjekt i denne ordningen, og fyller hele rammen. Det er usikkerhet knyttet til når vi faktisk vil få utbetalt rentestøtten. Dette er blant annet avhengig av byggeaktivitet i øvrige fylkeskommuner. Budsjettert rentestøtte er basert på renteforventningene. Rentestøtte fylkesveger I statsbudsjettet for 2010 ble det etablert en rentestøtteordning i forbindelse med investeringer i fylkesveger. Ordningen må sees i sammenheng med forvaltningsreformen hvor øvrige riksveger ble overført fylkeskommunene fra Vestfold har pr 2013 fått godkjent prosjekter for 207 mill kroner. Ordningen vil bli avviklet fra Det vil bli utbetalt rentestøtte fram til 2033 for prosjekter som allerede er godkjente. Det vil ikke bli lagt inn nye prosjekter i ordningen. Ordningen er erstattet med en økning i frie inntekter begrunnet med fylkesveger. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 163

165 Tilskudd regional utvikling I statsbudsjettet for 2003 ble de økonomiske rammene til distrikts- og regionalpolitikk lagt om, og fylkeskommunene fikk større råderett over bruken av pengene. Bland annet ble det opprettet et nytt tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. Totalt er det over 1,1 mrd kroner som er fordelt på fylkeskommunene. Distriktspolitiske hensyn er tungt inne i fordelingen av tilskuddet. Vestfold har sammen med Oslo fått minstebeløpet på 9,0 mill kroner i Lønnsreserven ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr Lønnsreserven R2012 B Avsatt til lønnsoppgjør Avsatt 2012 lønnsoppgjør - ufordelt Overheng fra Kompensasjon folkevalgte - økning 600 Ny ramme budsjettreserver Lønnsreserven er avsetninger til lønnsoppgjør Fylkeskommunens virksomheter kompenseres fullt ut for den faktiske lønnsvekst. Kompensasjonen skjer som budsjettendringer etter hvert som virkningen av lønnsoppgjørene blir kjent. Lønnsreserven blir da overført til sektorrammene. Lønnsreserven er beregnet på grunnlag av regjeringens anslag på 3,5 % lønnsvekst i 2014 med fradrag for overhenget fra 2013-oppgjøret. Prisreserven Fylkeskommunens virksomheter kompenseres for forventet prisvekst som er 1,9 % for Kollektivtrafikk, Fylkesveier og Vestfoldmuseene IKS blir kompensert med et gjennomsnitt av regjeringens anslag på lønns- og prisveksten. Dette gjennomsnittet kalles deflator, og for 2013 er denne på 3 %. Prisjusteringene er allerede foretatt i sektorrammene, og prisreserven i driftsbudsjettet er derfor satt til null. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 164

166 9.4 Pensjonskostnad og premieavvik Fylkeskommunens pensjonsordninger er i Statens pensjonskasse (SPK) for pedagogisk personale og i KLP for øvrig personale. Ordinære pensjonspremier budsjetteres i virksomhetene. De pensjonskostnader som kommer i tillegg til dette, budsjetteres under ett for fylkeskommunen under betegnelsen Felles pensjonskostnader Sektorenes pensjonskostnader Ordinær premie, som belastes virksomhetene, vil øke fra 2013 til Sektorenes budsjettrammer er justert for ordinær pensjonspremie. Arbeidsgiverpremien i KLP øker fra 9,96 % til 10,73 % av lønnsmassen. I SPK vil arbeidsgiverpremien øke fra 13,09 % til 14,15 %. Premieøkningen har bakgrunn forutsetningen om høyere levealder. Økningen motvirkes av levealdersjusteringen som er innført Betalbare og beregnede pensjonskostnader Fylkeskommunens pensjonsleverandører (KLP og SPK) har beregnet at fylkeskommunens samlede utgifter til pensjonspremier vil beløpe seg til 201,8 mill kroner i Dette er en økning på ca 35 mill kroner ift hva som ligger i vedtatt budsjett for Økningen består av høyere forventet reguleringspremie for lønns- og G-vekst i KLP enn hva man la til grunn for Videre øker de ordinære pensjonspremiene som belastes sektorene. Totale pensjonskostnader R 2012 P 2013 B 2014 Ordinære pensjonspremier - føres i virksomhetene 122,3 128,5 142,1 + Pensjonsutgifter betalt - felles 52,3 42,5 59,7 = Betalbare pensjonskostnader 174,6 171,0 201,8 + Effekt av premieavvik -31,5-17,5-31,8 = Bokførte pensjonskostnader totalt 143,1 153,5 170,0 Pensjonskostnadene påvirkes av to forskjellige regelverk. De betalbare premiene som er påvirket av det regelverk som gjelder for pensjonskassene mht til premie for løpende pensjonsutbetalinger, nødvendige avsetninger og forventet finansavkastning. Det andre regelverket påvirker pensjonskostnader. I 2003 innførte Staten særskilt regelverk for regnskapsføring av pensjonskostnader i kommunene. Den pensjonskostnaden som kommunene skal regnskapsføre, er fastsatt gjennom Kommunelovens forskrift om årsregnskap og årsberetning. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie (pensjonsutgift) og regnskapsført pensjonskostnad kalles premieavvik. Blir den betalbare pensjonspremien høyere enn den regnskapsførte pensjonskostnaden, fremkommer et positivt premieavvik. Omvendt situasjon gir et negativt premieavvik. Premieavviket skal føres som fordring eller gjeld i balansen, og tas til Budsjett 2014 og økonomiplan Side 165

167 inntekt/kostnad over de påfølgende 10 år (tidligere 15 år). Dette kalles amortisering. I praksis betyr dette at kommunesektoren utsetter å kostnadsføre deler av de årlige pensjonsutgiftene til senere år. KRD vurderer å innføre en kortere amortiseringstid for premieavvik oppstått fom ( resultateffekt fra 2015). Dette er innarbeidet i økonomiplanen. Vestfold fylkeskommune har siden regelverket ble innført i 2003 hatt positive premieavvik. Det akkumulerte positive premieavviket i balansen vil pr utgangen av 2013 være ca 179 mill kroner. Felles pensjonskostnader ØKONOMIPLAN kr B 2013 prog 2013 B 2014 Felles pensjonskostnader (mill kroner) Sum betalbare pensjonsutgifter 52,3 43,5 42,5 59,7 38,8 38,8 38,8 Årets premieavvik -43,5-32,1-33,6-51,5-33,1-33,1-33,1 Amortisering av tidligere års premieavvik 12,4 16,4 16,4 20,1 30,5 37,1 43,7 Amortiseringsbidrag -0,4-0,4-0,4-0,4-0,4-0,4-0,4 Felles pensjonskostnader 20,9 27,4 25,0 27,9 35,8 42,4 49,1 Akkumlert premieavvik 161,5 177,6 179,0 210,8 213,8 210,2 199,9 Pensjonsleverandørenes beregninger viser at betalbare pensjonsutgifter vil øke i Det er spesielt reguleringspremien som øker. Dette er nærmere beskrevet senere i dette avsnittet. Også premieavvik øker i Årets positive premieavvik forventes å bli på 51,5 mill kroner. Netto amortisering av tidlige års premieavvik blir 19,7 mill kroner. Dette medfører at det akkumulerte premieavviket øker med 31,8 mill kroner i Det foreligger ikke aktuarberegende prognoser for perioden Fylkesrådmannen regner med at det vil bli lavere premieavvik i denne perioden. Amortiseringen av tidligere års premieavvik øker betydelig, ved at flere års premieavvik skal amortiseres. Dette demper veksten i akkumulert premieavvik. Anslått akkumulert premieavvik ved utgangen av 2016 er ca 200 mill kroner. Dette er anslag som det knytter seg stor usikkerhet til. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 166

168 Nærmere om pensjonskostnadene i 2014 De pensjonskostnader som blir ført felles i fylkeskommunen er: reguleringspremie i KLP, tilbakeført overskudd fra KLP, AFP- premie i KLP, rentegarantipremie og egenkapitaltilskudd KLP. I tilegg føres effekten av premieavvik under felles pensjonskostnader Felles pensjonskostnader, tall i mill kroner R 2012 B 2013 B 2014 Reguleringspremie inkl aga 48,8 38,1 53,8 Tilbakeført overskudd -6,5-2,6-2,7 AFP, rentegarantipremie, servicepensj 7,6 5,4 5,9 Egenkapitalinnskudd ( inv. regnsk.) 2,4 2,6 2,7 Sum betalbare pensjonsutgifter 52,3 43,5 59,7 Årets premieavvik -43,5-32,1-51,5 Amortisering av tidligere års premieavvik 12,0 16,1 19,7 Nettoeffekt av premieavvik -31,5-16,1-31,8 Felles pensjonskostnader 20,9 27,4 27,9 Fra 2012 skjedde det en innstramming i regelverket som påvirker både de betalbare premiene og de regnskapsførte pensjonskostnadene. Livsforsikringsselskapenes grunnlagsrente ble satt ned fra 3,0 % til 2,5 %. Isolert sett økte dette betalbar premie med 12 %. For 2014 legger pensjonsleverandørene til grunn en lønnsvekst på 3,75 %. Dette forhold isolert reduserer reguleringspremien i forhold til En faktor som øker pensjonskostnadene i 2014 er kravet om økte reserver med bakgrunn i høyere levealder. Tilbakeført overskudd i KLP forutsettes å være på det nivå som tilsvarer ny egenkapitalinnbetaling. I de senere år har denne tilbakeføringen vært høyere. I KRDs regelverk for kommunenes regnskapsføring av pensjoner skjer det en innstramming ved at den realrente (forholdet mellom diskonteringsrente og lønnsvekst) som skal legges til grunn ved aktuarberegningene reduseres fra 1,1 til 1,0 %. Dette øker pensjonskostnader og forpliktelser. Avskrivningstiden på nye premieavvik ble endret fra 15 til 10 år fom Departementets uttalte mål er å redusere premieavvikene, slik at det blir et bedre samsvar mellom kommunenes betalte pensjonsutgifter og bokførte pensjonskostnader. Det foreligger pr. oktober et høringsforslag om reduksjon i amortiseringstiden for nye premieavvik. Dette vil innebære at premieavvik oppstått i 2014 eller senere skal amortiseres over 5 eller 7 år. Det er innarbeidet en 5 års amortiseringstid for premieavvik oppstått fra Til tross for nevnte innstramning i KRDs regelverk, vil premieavviket som tidligere nevnt være meget høyt i Likevel vil veksten i akkumulert premieavvik flate ut på grunn av at amortiseringen av tidligere års premieavvik øker betydelig. Med en ytterligere tilstramning i regelverket kan ytterligere vekst i premieavvik opphøre i økonomiplanperioden. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 167

169 9.4.3 Nærmere om pensjonsutgifter og premieavvik Utgifter til dekning av fylkeskommunens pensjonsforpliktelser har over flere år økt klart mer enn den alminnelige lønns- og prisstigning. Det er en alminnelig oppfatning at denne utviklingen vil fortsette i årene framover. Økningen henføres til flg forhold: Økt levealder (= flere år med pensjonsutbetalinger) Høyere lønnsvekst (= økte pensjoner) Strengere soliditetskrav til pensjonsleverandøren Lavere avkastning på innbetalte pensjonsmidler, hvoedsaklig pga lavt rentenivå Fylkeskommunen har imidlertid utgiftsført et lavere beløp enn hva som er utbetalt til pensjonsleverandørene i det enkelte år. Differansen mellom utbetalt og utgiftsført beløp kalles premieavvik. Premieavviket er kun en utsettelse av utgiftsføringen idet premieavviket skal utgiftsføres over de kommende 10 år (tidligere 15 år). Det er Kommunaldepartementet som fastsetter reglene for beregning av det årlige premieavvik. Over tid har det akkumulerte premieavviket blitt så stort at det representerer en betydelig styringsutfordring for kommunesektoren. Kommunaldepartementet har derfor i de senere år strammet til beregningsreglene slik at det årlige premieavviket skal bli lavere. Vestfold fylkeskommune har gjennom avsetning av midler til Fond Premieavvik søkt å møte denne styringsutfordringen, jfr kapittel Pensjonsleverandørenes anslag for 2014 innebærer at det budsjetteres med 27,9 mill kroner i felles pensjonskostnader. Dette betyr en reduksjon fra prognose 2013 med 10 mill kroner, men det tallet fremkommer etter at sektorenes rammer er styrket med 9,2 mill kroner for økning i ordinær premie. Prognosen for 2014 fra budsjett 2013 er således i samsvar med aktuarberegnet budsjettgrunnlag for Pensjonsleverandørene gir ikke prognoser for annet enn kommende år. Fylkeskommunen må derfor på egenhånd utarbeide prognoser for utgiftsførte pensjonskostnader og premieavvik for de påfølgende årene. Fylkesrådmannen har i denne økonomiplanen lagt til grunn høyere anslag på utgiftsførte felles pensjonskostnader enn hva som lå i vedtatt økonomiplan. Økningen er i sin helhet knyttet til at anslagene for de årlige premieavvikene er redusert. Fylkesrådmannen budsjetterer således med at Kommunaldepartementet vil foreta ytterligere innstramming av reglene for premieavvik. Nye premieavvik blir lavere, men amortiseringstiden vil bli redusert. Samtidig øker antall år med premieavvik til amortisering. Behovet for avsetning til fond premieavvik blir redusert. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 168

170 10 Finans renter og avdrag, lånegjeld Finanspostene i budsjettet ser slik ut: ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr 2014-kr NETTO FINANSUTGIFTER R2012 B Renteinntekter Aksjeutbytte Torp Renteutgifter Avdrag E NETTO FINANS UTGIFTER Finanssituasjonen og basis for renteanslag I budsjetteringen av renter legges Norges Banks rentebane for bankens egen foliorente til grunn. Basert på denne gir videre Norges Bank et anslag for 3 måneders NIBOR-rente (Norwegian Inter Bank Offerred Rate). Det er denne renten som budsjettering av renteutgifter og renteinntekter er basert på. Videre foretas justering for kredittpåslag for utlån til kommuner og bankenes innlånskostnader. Mot slutten er av økonomiplanperioden er det tatt hensyn til behovet for lengre rentebinding. Dette øker renteforutsetningen noe. En stor andel av låneporteføljen er rentesikret via rentesikringsavtaler og fastrentelån. Store deler av låneopptaket i 2014, knyttet til Færder vgs, er rentesikret. Tabellen under viser fordelingen mellom sikrede og usikrede lån iht økonomiplanens forutsetninger om investeringer og låneopptak. Lån - andel rentesikret Rentesikret 77,4 79,0 77,6 71,8 58,6 Løpende lån, flyt.rente 22,6 20,0 19,3 18,2 21,3 Fremtidige lån, usikret - 1,1 3,1 10,0 20,1 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Ved i tillegg å ta hensyn til rentekompensasjonsordningene for skole og vei er renterisikoen tilnærmet nøytralisert i økonomiplanperioden Renteinntekter Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig innskuddsrente på 2,75 % i 2014, 3,25 % i 2015, 4,00 % i 2016 og 4,50 % i I forrige økonomiplan var renteforutsetningen ca 0,5-0,75 %-poeng høyere enn dette de to første årene. Reduksjonen skyldes et vedvarende lavere rentenivå. Det vises til avsnitt 10.6 for nærmere omtale av renteforutsetningene. Samtidig er innskuddsvolumene økt med bakgrunn i bedret fondssituasjon. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 169

171 mill kr 10.3 Aksjeutbytte Sandefjord Lufthavn Vestfold fylkeskommune eier 43,3 % av aksjene i Sandefjord Lufthavn AS. I 2014 er det budsjettert med aksjeutbytte på 6,0 mill kr. Dette er videreført hvert av årene Fylkeskommunens utbytte fra selskapet for 2012 (bokført i 2013) var på 5,6 mill kroner Rente- og avdragsutgifter I driftsbudsjettet i økonomiplanen er det tatt inn virkningen av nye lån som følge av investeringsbudsjettet. Med betydelige låneopptak i 2013 og 2014, vil renteutgiftene øke fra ca 92 mill kroner i 2013 til 119 mill kr i Avdragene øker samme periode fra 81 mill kroner til 96 mill kroner. I diagrammet nedenfor har vi vist utviklingen i renter og avdrag i samsvar med planlagte lånefinansierte investeringer i økonomiplanperioden og videre framover: Utvikling renter og avdrag gjeld Det er for nye lån og lån med rentefornyelser lagt til grunn en lånerente på 2,50 % i 2014, 3,00 % i 2015, 4,25 % i 2016 og 5,00 % i Renteforutsetningen var 2,75-4,25% i forrige økonomiplan. Det er gjennomført to rentesikringsavtaler som starter i 2014 med 8 års rentebinding med rente ca 3,80 %. Det vil bli gjennomført låneopptak som gjenspeiler rentesikringen. Langsiktige lån kan tas opp som avdragslån eller avdragsfrie lån hvor det betales avdrag når lånene fornyes ved renteregulering. Kommuneloven fastsetter en beregnet gjennomsnittlig avdragstid på lånene i forhold til eiendelenes økonomiske levetid. Nøyaktige minimumsavdrag vil først være kjent etter regnskapsavslutning for foregående år. Ved utgangen av 2012 hadde avskrivbare eiendeler en restlevetid på ca 28,8 år. Det er denne tiden som er lagt til grunn ved beregning av nødvendige driftsmessige avdrag i Minimumsnivå for driftsmessige avdrag skal etter Kommuneslovens forskrift beregnes med basis i gjeldsvolum og eiendelenes gjenstående avskrivningstid. Minimums avdragsnivå Budsjett 2014 og økonomiplan Side 170

172 mill kr anslås å øke med ca 9 mill kroner fra 2013 til 2014, mens det er tilstrekkelig å øke budsjetterte avdrag med 7 mill kroner Låneopptak og lånegjeld Pr var fylkeskommunens samlede rentebærende lånegjeld på 2 080,1 mill kr. I justert budsjett for 2013 er låneopptaket på 365,3 mill kr. Hensyntatt ubrukte lånemidler gir dette et opplåningsbehov i 2013 på 328,8 mill kroner. Dette gir en forventet langsiktig gjeld på 2 328,2 mill kroner pr Den langsiktige gjelden vil øke videre i årene fremover, først og fremst er skole- og veginvesteringer bakgrunnen for dette. I diagrammet nedenfor har vi vist utviklingen i lånegjelden Gjeldsutvikling Utviklingen i lånegjeld, slik den er sammensatt av brutto låneopptak og avdrag fremgår av tabellen under Låneopptak/gjeld (1000 kr) R 2012 Prog Gjeld pr Brutto låneopptak Avdrag Gjeld pr Låneopptak 2014 I 2014 vil fylkeskommunen ta opp lån på til sammen 327,3 mill kroner. Med basis i inngåtte rentesikringsavtaler vil 150 mill kroner bli tatt opp i medio april, 150 mill kroner vil bli tatt Budsjett 2014 og økonomiplan Side 171

173 opp medio oktober, mens resterende 27,3 mill kroner forutsettes tatt opp i oktober. Det er i stor grad utbyggingen av Færder vgs som styrer tidspunkt for låneopptak i Låneopptak Økonomiplanen legger opp til låneopptak i 2015 på 50,2 mill kroner. De driftsmessige avdragene overstiger låneopptak dette året. I 2016 legger økonomiplanen opp til låneopptak på 181,5 mill kroner, og i 2018 lånes 304,6 mill kroner Rentenivå Gjennomsnittsrente og rentebindingstid på fylkeskommunens lånegjeld har utviklet seg slik i de senere årene: Langsiktig gjeld anslag Gjennomsnittsrente i % p.a. 4,72 4,51 4,5 4,36 4,23 4,1 Porteføljens varighet/rentebinding 2,8 2,1 4,4 5 4,4 4,2 Rentenivået har fortsatt holdt seg lavt i 2013, og prognosene tilsier kun en svak økning i Impulsene fra utlandet som skulle tilsi høyere rentenivå er fortsatt svake. Samtidig er det tegn som tyder på at den innenlandske veksten avtar. Korte renter påvirkes i stor grad av Norges banks rentesetting. Referanserenten 3 måneds NIBOR har gjennom 2013 ligget på ca 1,70-1,80 %. Norges Banks styringsrente har vært 1,50 % siden mars Hensynet til norsk eksport tilsier en rentesetting som ikke styrker norske kroners verdi i forhold til handelspartnernes valuta i for stor grad. Budsjett 2014 og økonomiplan Side 172

174 Diagrammet under viser utviklingen i 10 års swaprente de siste 5 år. Swaprenter er langsiktige markedsrenter (1-10 år). Disse danner grunnlaget for rentekostnaden på lån hvor det er inngått rentesikringsavtaler. Historisk 10 års swaprente okt 2008 okt 2013 (Kommunalbanken ASA) Neste diagram viser utviklingen i 3 måneders NIBOR siste 5 år.(kilde: Kommunalbanken AS). NIBOR er renten som gjelder for lån mellom valutabanker for perioder opp til 12 måneder og noteres daglig kl Renten benyttes som referanserente for lån og innskudd i forhold til kommuner og større bedrifter. NIBOR er retningsgivende for fylkeskommunens innskuddsrenter. Man ser at denne renten viser en fallende tendens i 2012, på samme måte som den langsiktige 10 års renten har falt. Korte renter påvirkes av innenlandske økonomiske forhold og Norges Banks rentesetting. De lange rentene styres nesten utelukkende av internasjonale forhold. Historisk 3 mndrs NIBOR okt 2008 okt 2013 (Kommunalbanken ASA) Budsjett 2014 og økonomiplan Side 173