Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2010 Årgang 93. FRI-programmet s. 2 4 Tannhelse i eldre år s Nye kostråd s. 17

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2010 Årgang 93. FRI-programmet s. 2 4 Tannhelse i eldre år s. 12 13 Nye kostråd s. 17"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2010 Årgang 93 FRI-programmet s. 2 4 Tannhelse i eldre år s Nye kostråd s. 17

2 TOBAKKSFOREBYGGING I VESTFOLD: Tannhelsetjenesten KOORDINERER FRI-programmet De har tatt Folkehelsemeldingen på alvor og inngått partnerskapsavtale med Astma- og allergiforeningen, Kreftforeningen, Fylkesmannen og fylkeskommunen om tobakksforebyggende arbeid. Avtalen gjelder for 2009 og 2010, den er konkret og sier hvem som har ansvar for hva, og den skal evalueres med sikte på videreføring. Ett av tannhelsetjenestens ansvarsområder er å ha koordinatorfunksjonen for FRI-programmet i ungdomsskolen. TEKST: REIDUN STENVIK Da FRI-tallene for skoleåret ble lagt ut på nettet i februar, viste de 56 prosent deltakelse på landsbasis. Beste fylke i år som i fjor er Finnmark, der 92 prosent av ungdomsskoleelevene er med. Flere fylker følger hakk i hæl, men ett av de fylkene som har vist størst fremgang de siste årene, er Vestfold. Fordi vi vet at Tannhelsetjenesten har satset mye på feltet tobakksforebygging de senere år, tok Munnpleien turen til Fylkeshuset i Tønsberg for å snakke med tannpleier Tone Hustad Fürst, som er folkehelserådgiver i Avd. tannhelse i Vestfold. Hun er rådgiver i halv stilling, og resten av tiden bruker hun som ledende tannpleier i Nordre Vestfold distrikt og som klinikksjef for to tannklinikker. I høyeste grad en ildsjel. Å gjøre riktige valg Vi tar utgangspunkt i FRI og spør om Tone vet noe om hvorfor deltakelsen i Vestfold er nesten fordoblet i løpet av tre år. I dette skoleåret er det deltakere fra 24 av de 34 ungdomsskolene i fylket. Jeg tror at vi i tannhelsetjenesten har vært med på denne utviklingen fordi vi har profilert tobakksforebygging, blant annet ved at alle tannklinikkene markerer Verdens tobakksfrie dag og ved at vi snakker med pasientene om tobakk når de er inne til kontroll. Men dette skoleåret har vi gått mer systematisk til verks, sier Tone og forteller at de i mange år har hatt en skoletime i alle 8. klassene, der de snakker om blant annet sunt kosthold, vann som tørstedrikk og tobakk. Men de to siste årene har de spesielt promotert deltakelse i FRI-programmet som et ledd i tobakksforebyggingen. Vi legger vekt på valg og konsekvensen av å ta de riktige valgene. De er lett påvirkelige og mottakelige i det første året i ungdomsskolen, og det er viktig å etablere gode vaner som matpakke, vann som tørstedrikk og Fylkestannlege Gunnvor Forberg (t.v.) og folkehelserådgiver Tone Hustad Fürst. FOTO: REIDUN STENVIK ikke begynne med røyk eller snus. Hvordan går dere frem når dere møter klassen? Har dere et felles opplegg for dette? Vi har med helsesøster der det er mulig, slik at elevene ser at vi har et felles budskap. Ellers bruker vi Power Point og har god hjelp av bilder fra Tannvernet, men hver enkelt lager sin egen presentasjon. Det som er morsomt, er at elevene er så engasjerte, og vi får mange spørsmål fra dem. Når det gjelder tobakk, er det særlig snus de vet lite om, sier Tone og viser frem Helsedirektoratets snusbrosjyre spesielt beregnet på ungdom. De blir litt forskrekket når de får vite at snus inneholder kjemiske forbindelser, deriblant helseskadelige stoffer som arsenikk. Og guttene blir ganske betenkt når de hører at snus kan påvirke potensen. Hva med forholdet til skolene og den enkelte lærer? Om en klasse skal delta, vil vel også være avhengig av skolens ledelse og lærerne. Vi har ikke noen formalisert avtale med skolene, men når vi er ute i klassene, vil alltid lærer være tilstede, slik at de også hører hva som blir sagt. Jeg har jo tro på at det kan selge FRIprogrammet overfor lærerne. Vi bør nok diskutere hva som gjør at 10 av de 34 ungdomsskolene i fylket ikke har noen deltakere overhode og om vi kan gjøre noe mer overfor disse. 2 MUNNPLEIEN NR 1/2010

3 PÅ STAND. Tannpleierne Kari Langmo Becher (f.v.), Tone Hustad Fürst og Silje Gulliksen samt Elin Myklebust fra Kreftoreningen. FOTO: VESTFOLD FK Partnerskapsavtale Folkehelsemeldingen fra 2003 lanserte ideen om partnerskap mellom fylkeskommunen, kommunene, Fylkesmannen, andre regionale aktører og frivillige organisasjoner. Partnerskapsavtaler skal bidra til et gjensidig forpliktende samarbeid om folkehelse; kort sagt bli enige om hvem som har ansvar for hva. Avtalene inngås for et bestemt tidsrom, og de skal evalueres med sikte på videreføring. I Vestfold fylkeskommune har de tatt utfordringen og inngått flere partnerskapsavtaler, blant annet en samarbeidsavtale mellom Kreftforeningen, Astma- og allergiforeningen, Fylkesmannen, Vestfold fylkeskommune tannhelsetjenesten og fylkeskommunen ved folkehelsekoordinator om tobakksforebyggende arbeid, hovedsakelig primærforebygging. Avtalen gjelder for 2009 og 2010 med sikte på videreføring. Det er definert ansvarsområder, og vi i tannhelsetjenesten har koordinatorfunksjon for FRI-programmet, hovedansvar for det tobakksforebyggende arbeidet rettet mot barn og unge, og vi har hovedansvaret for Verdens tobakksfrie dag, forklarer Tone Hustad Fürst og gir noen eksempler på de andre partnernes ansvar: Fylkeskommunens Veldig fornøyd med Tannhelsetjenesten Munnpleien har kontaktet Elisabeth Vestbakke Haugen, som er folkehelserådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold, for å høre hva hun mener om Tannhelsetjenestens engasjement når det gjelder tobakksforebygging. Vi er veldig fornøyd og kan ikke få sagt det nok. Etter at vi fikk det formaliserte samarbeidet med partnerskapsavtalen, er det blitt mer systematikk i arbeidet. En virkelig kvalitetsforbedring, sier hun og fortsetter: Vi ser en bedring i statistikken for deltakelsen i FRI-programmet og håper at dette er forklaringen, selv om det foreløpig er litt tidlig å si det helt sikkert. Kvalitetsforbedringen til sammenlikning med tidligere, ligger i at her utnyttes Tannhelsetjenestens fortrinn, nemlig at det er en førstelinjetjeneste med én til én-kontakt. Jeg vil også legge til at det er positivt at Tannhelsetjenesten skolerer sine ansatte på området. Det er viktig å etablere gode helsevaner tidlig livet, så jeg har stor tro på at det er viktig å hindre at ungdom begynner å røyke eller snuse, avslutter Vestbakke Haugen. folkehelsekoordinator leder det regionale partnerskapet, Fylkesmannen har ansvaret for utdanning og oppfølging av røykesluttinstruktører, Astma- og allergiforeningen har ansvar for satsing på røykfritt miljø knyttet til idrett samt røykfrie inngangspartier og barselavdelingen på sykehuset. Kreftforeningen legger mye arbeid i å få tobakksfri skoledag i de videregående skolene. Hva gjør dere for å følge opp avtalen? Vi har etablert en ressursgruppe som møtes jevnlig. Nå skal vi ha møte for å planlegge Tobakksfridagen, og der har jo vi et spesielt ansvar. Vi markerer dagen på alle tannklinikkene, og sammen med Kreftforeningen pleier vi å ha stand på ett av de store kjøpesentrene i fylket. Seminar sammen med skolehelsetjenesten Tone forteller også at tannhelsetjenesten i fjor høst fikk en bevilgning fra både fylkeskommunen og Fylkesmannen til et seminar om FRI-programmet og tobakksforebyggende arbeid i ungdomsskolen. Til dette seminaret inviterte vi også skolehelsetjenesten, og vi hadde besøk fra Helsedirektoratet, Avd. tobakk av Mariell Lian og Ove Jørgensen, som presenterte programmet og snakket om samarbeid mellom skolehelsetjenesten og tannhelsetjenesten, sier Tone og forteller at de også snakket om snus og fortalte om Røyketelefonen. Deltakerantallet var ca. 50, likelig fordelt på tannpleiere og helsesøstre og et par tannleger. Hva med Røyketelefonen anbefaler dere den for pasienter som vil slutte med tobakk, spør vi, og Tone viser frem et nytt hjelpemiddel: Et kort som fylles ut og sendes Røyketelefonen hvis de har pasienter som ønsker å slutte og vil bli kontaktet av Røyketelefonen. Til slutt, Tone, jeg opplever at du er engasjert når det gjelder tobakksforebygging, men har du hele etaten med deg? På fjorårets etatssamling hadde vi tobakk som tema. Psykolog Magne Vik holdt kurs om endringsfokusert veiledning for alle ansatte, slik at vi skal MUNNPLEIEN NR 1/2010 3

4 være bedre rustet til å ta opp dette litt følsomme tema med pasientene. Alle de ansatte er selvsagt ikke like opptatt av tobakksforebygging, men jeg opplever at vi har god støtte i ledelsen, sier hun og presenterer oss for Vestfolds nye fylkestannlege, Gunnvor Forberg. Og fylkestannlegen er ikke i tvil om at det er et ansvar for tannhelsepersonellet å ta opp spørsmål om snus og røyking med pasientene. FRI-generalen, Ove Jørgensen vil gjerne ha tannhelsetjenesten med på laget og oppfordrer til å ta kontakt. FOTO: REIDUN STENVIK På besøk hos FRI-generalen Munnpleien har gjort avtale med FRI-generalen, seniorrådgiver Ove Jørgensen, i Avdeling for lokalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet. Nå har de omorganisert igjen, men FRI-programmet består. Tanken er at de ansatte i avdelingen skal jobbe mer tverrfaglig og se ulike livsstilsområder i sammenheng. Selv er Jørgensen pedagog med tilleggsutdanning innen IT, og det har han god nytte av når det gjelder FRI som i stor grad er et nettbasert, interaktivt program. Han har arbeidet i direktoratet siden 2002 og var i 2006 med på å revidere VÆR røykfriprogrammet og utvikle det til FRI. På spørsmål om han kan gi en kortversjon av hva programmet går ut på, svarer han: Det teoretiske grunnlaget er sosial læringsteori, og valg står sentralt. Vi ønsker å bygge opp elevenes kompetanse til å mestre press, sette egne grenser og øve seg på å si nei. Programmet dreier seg nå om å være tobakksfri, altså å si nei til både røyk og snus. Men konseptet kan benyttes på andre områder hvor de unge må foreta valg, for eksempel mobbing, rus, seksuell debut og atferd i trafikken. Hva må gjøres for å bli med i programmet? Læreren melder på klassen, og det skjer på nettstedet Da gjelder dette hele klassen, og alle elevene registreres som deltakere. Men den enkelte elev kan i tillegg inngå en tobakksfrikontrakt for ett år av gangen, og denne kontrakten signerer eleven sammen med sine foresatte. De som holder seg tobakksfrie i ett år, er med i trekningen av en fin premie på slutten av skoleåret. Tar det mye tid å være med i FRI? Går det ut over annen undervisning? For det første vil jeg si at vi ønsker at flest mulig skal melde seg på i 8. trinn, men det er mulig å komme med senere også. Programmet består av fem leksjoner på hvert trinn og bygger direkte på Kunnskapsløftet, slik at FRI skal hjelpe lærerne å nå målene i læreplanen, sier Jørgensen og kommer med et par eksempler: Et kompetansemål i samfunnsfag er at elevene skal kunne «analysere utviklinga av rusmidler og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel» og et kompetansemål i naturfag er at elevene skal kunne «gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges». Og hvordan er det med deltakelsen? Er dere fornøyd, spør vi. Jørgensen forteller at 56 prosent av alle landets ungdomsskoleelever er med dette skoleåret, men det er store variasjoner mellom fylkene. Finnmark er på topp med 92 prosent, og Oslo ligger på bunnen med bare 18 prosent. Forklaringen på det siste er at Oslo har et obligatorisk rusprogram: Unge & Rus. Vestfold som Munnpleien besøkte, har klatret oppover til 61 prosent i løpet av de to tre siste årene, og det er positivt, synes han og legger til at halvparten av elevene har undertegnet kontrakten om å være tobakksfri. Vet du forresten hvor mange som røyker når de går i 8. klasse, spør Jørgensen og ler litt når vi tipper 10 prosent. Bare én av 100 elever på dette trinnet røyker! Dette er en typisk «flertallsmisforståelse», også blant elevene, og det er viktig at de blir klar over at de slett ikke skiller seg ut hvis de sier nei takk til røyk eller snus, sier han og forteller at FRIs forløper, VÆR røykfri, er evaluert sammen med en rekke andre programmer innen problematferd, sosial kompetanse og rusmiddelforebyggende arbeid i skolen, og at de har kommet så godt ut at Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har anbefalt programmet overfor landets ungdomsskoler. FRI som er en videreutvikling av VÆR røykfri, antas å ha like bra effekt. Vi har latt oss overbevise om at FRI er bra og at det må være et mål at enda flere klasser melder seg på. Derfor spør vi til slutt hva Jørgensen mener om tannhelsetjenestens rolle. Det er kjempebra at tannhelsepersonellet engasjerer seg, spesielt fordi de har kompetanse på munnhulen og erfaring med forebygging. Vi vet at ungdom hører på råd fra helsepersonell, og jeg er overbevist om at de kan være gode ambassadører for FRI, sier han og anbefaler dem å skaffe seg mer informasjon ved å gå inn på nettstedet. Og hvis de ønsker materiell, kan de gjerne kontakte Ove Jørgensen på 4 MUNNPLEIEN NR 1/2010

5 MUNNpleien nr 1/2010 Årgang 93 ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Utgiver: NORSK TANNVERN Besøksadresse: Chr. Krohgsgt. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Redaktør: Gerd Marit Brandt Redaksjonsutvalg: Ellen-Margrethe Hovland, klinisk ernæringsfysiolog Line Schrøder Karlsen, tannpleier Reidun Stenvik, tannlege Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Produksjon: Trine Suphammer AS Trykk: Merkur Trykk A/S Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2010 Årgang 93 Folkehelsearbeid yes we can I år er det 150 år siden Norge fikk sin sunnhetslov. Det ble markert på folkehelsekonferansen i Drammen i april. «Lov om Sundhedscommissioner og om Foranstaltninger i Anledning af epidemiske og smittsomme Sygdomme» var for sin tid en fremtidsrettet lov og ble på 150-årsjubileet omtalt som alle gode lovers mor. Både lov om helsetjenesten i kommunene av 1982 og smittevernloven av 1994 betraktes som direkte arvtagere. Den nye loven om fylkes-kommuners oppgaver i folkehelsearbeidet kan også ses på som en avlegger av Sunnhetsloven. Mens ulike infeksjonssykdommer tok tusenvis av liv for 100 år siden, er kroniske ikke-smittsomme sykdommer dagens epidemier, kroniske sykdommer som delvis kan forebygges. Folkehelseinstituttet har utgitt sin Folkehelserapport 2010 som beskriver helsetilstanden i Norge. Rapporten viser at den forventete levealder stadig øker. Men den generelle nedgangen i dødelighet de siste tiårene kommer først og fremst gruppen med høyere utdanning til gode. Dette skaper sosiale forskjeller i helse, noe som i dag fremstår som den kanskje viktigste folkehelseutfordringen både i Norge og globalt. Også når det gjelder kosthold ser vi sosiale forskjeller. «Matens klasseskiller» var tittelen på en kronikk i Aftenposten skrevet av direktør Bjørn-Inge Larsen og divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet. Kronikken ble skrevet i forbindelse med at Nasjonalt råd for ernæring la fram forslag til nye kostråd. De foreslåtte kostrådene er mer konkrete enn tidligere. Det er viktig, det kan gjøre det enklere å etterleve dem. Det viktigste målet for kostrådene er jo at folk flest skal få et grunnlag for å sette sammen et kosthold som kan forebygge kroniske sykdommer. Nøkkelhullmerking, som omtales i dette nummer av Munnpleien, er et tiltak som skal gjøre det lettere for forbrukerne å velge de sunne matvarene. Helsedirektoratet anbefalte blant annet at det fremover særlig blir lagt vekt på barnehager og skoler. Dette er folkehelsearbeid som krever samarbeid. Samarbeid mellom ulike profesjoner, samarbeid med pasienter og med grupper av befolkningen. Konkrete tiltak planlegges, utvikles og iverksettes i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter. Folkehelsearbeid er flerfaglig, tverrsektorielt, og det er politikk. Jeg savnet tannhelsetjenesten i Helsedirektoratets kronikk. Den nye loven om folkehelse i fylkeskommunene pålegger oss et ansvar og en mulighet. Dette nummeret av Munnpleien omtaler fylkeskommuner som har tatt ansvar og samarbeider tverrsektorielt. FRI programmet i ungdomsskolene i Vestfold er et typisk eksempel på folkehelsearbeid over profesjonsgrensene. Det koordineres av tannhelsetjenesten i Vestfold som har partnerskapsavtale med foreninger og offentlige instanser. I Oppland beskriver tannhelsetjenesten de tiltakene de har satt i gang, som enkle og gjennomførbare, og tannhelsepersonell etterspørres som bidragsytere i folkehelsearbeid lokalt. Tannhelsepersonell har kompetanse på munnhulen og erfaring med forebyggende arbeid. Tannhelsetjenesten er etterspurt når det gjelder bidrag i folkehelsearbeidet, og skal bli det i enda større grad! Tobakksfri s. 2 4 Praksisnær forskning 8 9 Tannhelse i eldre år FORSIDEFOTO: TORE LITLERE RYDGREN TOBAKKSFRIPRISEN I OSLO OG AKERSHUS Vi gratulerer Tannhelsetjenesten i Oslo og Akershus som fikk Fylkesmannens tobakksfripris for De har fått prisen for arbeidet med å redusere bruk av tobakk blant unge. MUNNPLEIEN NR 1/2010 5

6 Folkehelsestudiet ved Høgskolen i Akershus videreføres Motiverte studenter gir mye tilbake til tannhelsetjenesten FAKTA OM FOLKEHELSESTUDIET Deltidsstudium med fire samlinger (15 studiepoeng) Studiet er utviklingsorientert, basert på moderne prinsipper for læring og gir studentene ulike verktøy til bruk i praksis Studiet består av tre hovedtemaer der rekkefølge og vekting av temaene tilpasses den enkelte studentgruppe. Hovedtema 1: Helse- og tannhelsefaglige strategier og prioriteringer Hovedtema 2: Utviklingsarbeid Hovedtema 3: Kommunikasjon, samarbeid, veiledning og ledelse Lærere: Universitetslektor Anne Eikeland og høgskolelektorene Marit Hartviksen og Kjartan Skogly Kversøy. I tilegg hentes det inn eksterne forelesere. 1. samling: oktober samling: november samling: januar samling: mars 2011 Søknadsfrist: 1. september 2010 Studieavgift: kr avgift til studentsamskipnaden (pt kr 380,-) Les mer på klikk på «videreutdanninger» GLEDER SEG TIL HVER SAMLING. Studentenes utviklingsoppgaver viser at tannhelsetjenesten får mye tilbake, sier universitetslektor og faglig ansvarlig for Folkehelsestudiet ved HiAk, Anne Eikeland. Folkehelsestudiet ved Høgskolen i Akershus (HiAk) er et unikt, skreddersydd tilbud til tannhelsepersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten. I underkant av 200 tannhelsesekretærer, tannpleiere og tannleger fra hele landet har gjennomført studiet siden første semester 2003/2004. Flere utviklingsprosjekter er videreført i den daglige praksisen ute i fylkene. Til nå har studiet vært finansiert av Helsedirektoratet, men fra høsten 2010 innføres studieavgift. Og nå gjøres studiet tilgjengelig også for tannhelsepersonell i privat praksis. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER Det var Helsedirektoratet som i 2003 tok initiativ til opprettelsen av studiet. Frem til nå er det direktoratet som har stått for finansieringen, mens gjennomføringen har vært et samarbeid mellom Høgskolen i Akershus og Seksjon for samfunnsodontologi ved Det odontologiske fakultet i Oslo. Studiet er skreddersydd for ansatte i Den offentlige tannhelsetjenesten, og prioritering av søkere gjennomføres av Høgskolen i samarbeid med tannhelsetjenesten. Innfører studieavgift Gjennom Helsedirektoratets finansiering har studiet vært et unikt, gratis tilbud til Den offentlige tannhelsetjenesten. Men fra og med studieåret 2010/2011 trekker direktoratet seg fra finansieringen, og det innføres en studieavgift på kroner. For øvrig på lik linje med andre videregående studier ved Høgskolen. Samtidig åpnes studiet også for personell i privat praksis. Faglig ansvarlig, universitetslektor Anne Eikeland, håper tannhelsetjenesten i fylkene vil bidra økonomisk, slik at ansatte fortsatt får denne unike muligheten til videreutvikling i folkehelsearbeid. Ansatte i privat praksis har også mye å hente gjennom studiet spesielt når det gjelder temaet «Kommunikasjon, samarbeid, veiledning og relasjonsledelse». Motiverte studenter I tillegg til å ha det faglige ansvaret for Folkehelsestudiet, er Anne Eikeland universitetslektor ved Tannpleierutdanningen i Oslo. Studentene er supermotiverte, og jeg gleder meg til hver samling. Samarbeidet med folkehelsestudentene om prosjektoppgavene gir meg masse inspirasjon som jeg tar med tilbake i undervisningen av tannpleierstudentene. De viser stor kreativitet både når det gjelder temaer og ved presentasjonen under eksamen i plenum. Temaene er høyaktuelle, og prosjektoppgavene videreføres lokalt. Det har vi mange eksempler på. «Samarbeid med sykehjem», «Ikke møtt-problematikk», «Den vanskelige samtalen», «Kommunikasjon i møte med språklige minoriteter» og «Samarbeid med helsestasjonen om små tenner» er noen 6 MUNNPLEIEN NR 1/2010

7 stikkord for prosjekter som videreføres, forteller Eikeland. Bare for tannhelsepersonell Det har vært debattert hvorvidt også samarbeidende yrkesgrupper burde inviteres til studiet. Vi ser poenget ved at f.eks. også helsesøstre burde delta. Det vil kunne styrke samarbeidet lokalt. En utvidelse vil kreve et større apparat enn det vi har til rådighet i dag, så foreløpig vil vi holde på at dette er et eksklusivt tilbud til tannhelsepersonell. På sikt skal vi imidlertid ikke se bort i fra at målgruppen utvides, sier Anne Eikeland. NYE FILMER. Tannhelsetjenesten i Vest-Agder har laget en DVD med to filmsnutter der målgruppen er familier i norske asylmottak. Den ene er om Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge og inneholder råd og rettigheter om tannpleie. Den andre handler om kosthold, tannhelse og tilvenning. DVD-en er økonomisk støttet av UDI. Filmene vil foreligge på flere språk, og når DVD-en er ferdigprodusert, vil den bli distribuert gjennom Norsk Tannvern. Følg med på Samarbeid om asylsøkere Munnpleien besøkte HiAk 22. mars. Da var en gruppe studenter i gang med å øve på et rollespill de skulle fremføre som presentasjon av sin eksamensoppgave. Studentene fra Oslo, Buskerud, Harstad og Hedmark hadde valgt å utarbeide forslag til en samarbeidsavtale mellom helsestasjonstjenesten, asylmottak og tannhelsetjenesten. Målgruppe er barn av asylsøkende foreldre med hovedvekt på barn 0 5 år. For deltakerne i gruppen er problemstillingen høyaktuell, og tilbake i sitt TANNHELSE HOS ASYLSØKERE. Foran fra venstre: Tannpleier Vivi-Ann Hoff- Olsen (Oslo), tannpleier Jenny Maria Larsson (Oslo), tannpleier Gerd Gjøvik (Harstad) og tannpleier Anne Mette Bostad (Akershus). Bak fra venstre: Tannpleier Sevil Selimoglu, (Buskerud), tannpleier Bodil Dynna (Akershus) og tannhelsesekretær Torill Wardenær (Hedmark). daglige virke vil de jobbe for at en slik samarbeidsavtale gjennomføres. Vi har erfart at barn kan være i asylmottak helt opp til 4 år uten at de får undersøkt sine tenner til tross for at de etter loven har rett på et oppsøkende tilbud etter seks måneder. Ett av tiltakene i vårt forslag til samarbeidsavtalene er å innkalle barn fra 3 års alder til rutinemessig kontroll hos tannhelsetjenesten ved opphold over 6 måneder, forteller gruppen som nå gleder seg til å videreføre dette arbeidet lokalt. MUNNPLEIEN NR 1/2010 7

8 TANNHELSETJENESTEN OSLO KF: Erfaring fra praksisnær forskning Tannhelsetjenesten Oslo KF har evaluert tannlegers og tannpleieres egen vurdering av innsatsen i samarbeidsprosjektet «Dentale erosjoner blant norsk ungdom forekomst og årsakssammenhenger». Et prosjekt de gjennomfører i samarbeid med Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Evalueringen viser klart at tannpleierne er mest engasjert og har størst utbytte av denne typen prosjekt. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER Evaluering av prosjektet «Dentale erosjoner blant norsk ungdom forekomst og årsakssammenhenger» (Erosjonsprosjektet), forteller hvordan ansatte tannleger og tannpleiere i den utøvende del av tannhelsetjenesten vurderer sin deltakelse i prosjektet.. I tillegg har man ønsket å avdekke områder som er av betydning for gjennomføringen av fremtidige prosjekter innen praksisnær forskning. Totalt 100 tannleger og tannpleiere foretok den kliniske undersøkelsen. St.meld. nr. 35 ( ) gir klare signaler om at det er ønskelig med mer praksisnær forskning, og spesielt forskning om hvilke helsefremmende og forebyggende tiltak som har effekt. Vår erfaring etter å ha kartlagt tannlegenes og tannpleiernes vurdering av egen innsats i Erosjonsprosjekteket, tilsier nok at praksisnær forskning klart er en oppgave som bør styrkes, og her vil samarbeid med kompetansesentrene være viktig. Utviklingsprosjekter med utgangspunkt i daglige problemstillinger kan være et ledd i kvalitetsutviklingen av vår tjeneste, sier overtannpleier Hilde Vogt Toven i Tannhelsetjenesten Oslo KF. Innsatsen evaluert Erosjonsprosjektet startet 1. januar 2008 og skal pågå til Dataene er samlet inn og skal bearbeides under ledelse av Anne Bjørg Tveit ved Det odontologiske fakult, UiO. Til delprosjektet om erfaringer engasjerte Tannhelsetjenesten Oslo KF tannlege Elin Sørra til å foreta spørreundersøkelsen blant tannlegene og tannpleierne. Resultatene fra denne undersøkelsen er kun representativ for deltakerne i erosjonsprosjektet. For å avdekke om disse funnene er spesifikke for dette prosjektet, eller om de viser en trend relatert til praksisnær forskning TANNHELSETJENESTENS KOMPETANSESENTER FOR ØSTLANDET: Forskningsleder Tiril Willumsen (t.v.) og prosjektleder Sissel Bjørntvedt ønsker et bredt samarbeid med tannhelsetjenesten om praksisnær forskning. Kompetansesenteret som er i etableringsfasen, skal være et samarbeid mellom fylkeskommunene Akershus, Hedmark, Oppland, Østfold og Oslo kommune. Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, vil få styreplass, og fremtidig lokalisering planlegges i nytt bygg i tilknytning til fakultetet. Det knyttes store forventninger til senteret, men foreløpig er aktiviteten begrenset av de økonomiske rammebetingelsene. Målsettingen er at det ved senteret skal det drives både grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. 8 MUNNPLEIEN NR 1/2010

9 PRAKISNÆRT. Overtannpleier Hilde Vogt Toven (f.v.), Tannhelsetjenesten Oslo KF, prosjektleder ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet, Sissel Bjørntvedt og tannlege Elin Sørra har samarbeidet om evalueringsdelen av Erosjonsprosjektet. yrkesgruppe som kan ha størst faglig interesse av å delta på tilsvarende prosjekter, og lar denne gruppen stå for deltakelsen. En «prosjektansvarlig» tannpleier/tannlege på klinikker av en viss størrelse kan gjøre det lettere å samordne og administrere prosjekter, sier Sørra. generelt, bør man gjøre tilsvarende undersøkelser i tilknytning til andre praksisrelaterte forskningsprosjekter, understreker Elin Sørra. Tannpleiere mest engasjert Et gjennomgående mønster i undersøkelsen er at tannpleierne er mer opptatt av og motivert for å jobbe i prosjekt. De er dessuten langt mer tilfredse med planleggingen og gjennomføringen av «Erosjonsprosjektet». De gir også uttrykk for større grad av faglig utbytte enn tannlegene. De er mer fornøyd med egen innsats, og føler i større grad at deres bidrag blir verdsatt. Det kan være flere årsaker til dette. En grunn kan være at tannpleierne i utgangspunktet er mer positivt innstilt til å delta på praksisrelaterte forskningsprosjekter. Det kan ha med opplevelsen av kontroll med egen tid og muligheten til å planlegge tidsbruken. En annen årsak kan være at de har en større interesse for selve fagområdet. Det er mulig at tannpleierne opplever at erosjoner faller inn under deres fagkompetanse/innteressefelt i større grad enn tannlegene gjør. Det kan også hende at det å arbeide innenfor rammene av et prosjekt sammenfaller mer med arbeidsmetoden tannpleierne allerede har. Det er mulig at tannlegene oppfatter andre «tyngre» kliniske oppgaver som viktigere og mer relevante, sier Elin Sørra. Av de 100 som deltok i prosjektet var det 60 tannleger og 40 tannpleiere. Bedre informasjon Større grad av informasjon, vektlegging av utvikling av fagkompetanse og bedre planlegging av tidsbruk hadde kanskje skapt en større interesse og tilfredshet hos tannlegene. På den andre siden er det også mulig å tenke seg at man i fremtiden vurderer hvilken Hovedfunn i undersøkelsen Tannpleierne mener ny kunnskap og fagutvikling for tannhelsepersonell er de viktigste formålene med praksisnær forskning. Tannlegene på sin side fremholder utvikling av nye behandlingsmetoder som de viktigste. 100 % av tannpleierne og 75 % av tannlegene mener Erosjonsprosjektet har faglig relevans. 50 % av tannlegene og 13 % av tannpleierne mener at de ikke hadde innflytelse over tidsbruken i gjennomføringen av prosjektet. 94 % av tannpleierne og 58 % av tannlegene har økt sin kunnskap om fagområdet erosjoner. 100 % av tannpleierne og 38 % av tannlegene har gjennom prosjektet fått større interesse for fagområdet erosjoner. 88 % av tannpleierne, og 46 % av tannlegene er fornøyd med den praktiske gjennomføringen. Det er ulikheter mellom tannlegenes og tannpleiernes tilfredshet med egen innsats, opplevelse av at deres bidrag er viktig og at deres bidrag blir verdsatt. Resultatene viser ingen generell heving av forskerkompetansen i den utøvende delen av tannhelsetjenesten, bortsett fra fagfeltet epidemiologi, hvor 38 % av tannpleierne melder om økt kunnskap. Tilsvarende for tanlegene var 13 %. (Alle forskjellene er statistisk signifikante) MUNNPLEIEN NR 2/2009 9

10 FOLKEHELSEARBEID I OPPLAND: Enkelt og gjennomførbart Tannhelsetjenesten i Oppland har brukt litt tid på å finne sin strategi innen folkehelsearbeidet. Men nå kommer resultatene. Det satses spesielt på samarbeid med helsestasjonstjenesten, tiltak rettet mot 8. klasse og munnog tannstell hos eldre i institusjon. Tannhelsetjenesten er synlig og blir stadig etterspurt når temaet folkehelsearbeid står på dagsordenen. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER Folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar, pålegger fylkeskommunen et overordnet ansvar for folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen skal være en pådriver for og samordne innsats i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap, med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. I dette arbeidet er tannhelsetjenesten en viktig bidragsyter. Men folkehelsearbeid må være bygget på mer enn «håp og tro», og det er viktig å ha felles begrepsbruk i samhandling med andre profesjoner. Vi må være enige om hvilke tiltak som virker og gjennomføre dem, sier fylkestannlege Bjørn Ellingsæter. Nøktern linje I Oppland er det 27 tannklinikker med totalt 140 ansatte. Vi har lagt oss på en nøktern linje, og det vi setter i gang, skal vi gjennomføre ut fra en felles tiltaksplan. Budskapet vi formidler overfor pasientene, skal være det samme enten tannklinikken ligger i Gjøvik eller på Fagernes, sier Ellingsæter. Vi har brukt litt tid på å finne vår strategi i folkehelsearbeidet, men jeg føler at vi nå har funnet vår form. Flere medarbeidere har gjennomgått folkehelsestudiet ved Høgskolen i Akershus såvel tannhelsesekretærer som tannpleiere. Temaene de tar opp i prosjektoppgavene, følger de opp på klinikken, og tannhelsepersonell etterspørres i økende grad som bidragsytere når det gjelder folkehelsearbeid lokalt, sier Ellingsæter. Folkehelsekoordinator En av medarbeiderne som har gjennomført folkehelsestudiet, er tannpleier Kirsti Sataslaatten ved tannklinikken i Gjøvik. Hun er nå tilsatt som folkehelsekoordinator i 20 % stilling. Kirsti forteller at de har tre satsingsområder: helsestasjon, 8. klasse og sykehjem. For hvert av satsingsområdene er det utarbeidet en tiltaksplan. Basert på materiell fra Norsk Tannvern, har Kirsti i tillegg satt sammen en foredragsserie som består av «Munn- og tannstell hos eldre», «Erosjoner» og «Tobakk og snus». Det første rettet mot sykehjem, de andre to til bruk overfor 8. klassingene. Felles budskap I Oppland er man blitt enige om hva man skal si når det gjelder forebyggende arbeid. Det dreier seg om tannpuss morgen og kveld, kosthold vann som tørstedrikk og tobakk og snus. Med Kirstis foredragsserie «under armen» er det enkelt for ansatte ved klinikkene å spre det samme budskapet. ER ETTERSPURT. Fylkestannlege Bjørn Ellingsæter og folkehelsekoordinator Kirsti Sataslaatten konstaterer at tannhelsetjenesten blir stadig mer etterspurt når det gjelder bidrag i folkehelsearbeidet. Færre hull I 2009 hadde 84 % av 5-åringene i Oppland null hull. Det er det høyeste tallet i fylket noensinne. Bruken av tannkrem med fluor, og gode vaner 10 MUNNPLEIEN NR 1/2010

11 FINE TENNER. Helsesøster Solfrid Halvorsen har god kontakt med Linus og mamma Siv Anita. Linus skal begynne på skolen til høsten og har ingenting imot å vise frem tennene side. 320 årlige fødsler er det bare 5 6 som takker nei til hjemmebesøk. Vi har gode erfaringer med denne måten å organisere 2-årskontrollen på. I vante omgivelser hjemme får vi god kontakt med både foreldre og barn og vi setter av god tid. Vi ser på alle tennene, og tidspunktet er passende for gjenta temaet flaske og smokk. Og besøksgaven, tannbørste og tannkrem, som Kirsti har skaffet oss, er veldig populær, sier Solfrid Halvorsen. for tannpussen bidrar til at flere barn har færre hull. Men både Bjørn og Kirsti er enige om at den innsatsen helsestasjonen gjør, er minst like viktig for dette resultatet. Vi er samkjørte på budskapet om fluor og tannpuss morgen og kveld, og helsestasjonen har gode rutiner for å sjekke små tenner. Vi har samarbeidsavtale og møtes minst en gang i året for å dele erfaringer, sier Kirsti. Hun mener at samarbeidet med helsestasjonen også har gjort det enklere å kalle inn 3- og 5-åringene til tannklinikken. Da 5-åringene ble innkalt i 2009, møtte alle så nær som to, forteller hun. Vi bruker litt tid og ressurser for å oppnå en så høy fremmøteprosent, men det er jo så viktig at alle barn får den oppfølgingen de har krav på, sier Kirsti. viser tannfrembruddsskjemaet og snakker om nattamming og flaskebruk. Vi gjennomfører nyfødtbesøk bare ved barn nr. 1, men alle 2-års kontroller foregår hjemme. Det er frivillig, men av Unge asylsøkere Tannhelse- og helsestasjonstjenesten samarbeider også om tannhelsen hos asylsøkere. I Gjøvik er det blant annet en barnevernsinstitusjon for inntil 15 enslige, unge asylsøkere. De følges opp av helsesøster, og etter seks uker innkalles de til tannklinikken. Til tross for at det er mange asylsøkere i fylket, mener vi at vi har god oversikt og gir et tilfredsstillende tilbud, selv om vi helt sikkert ikke greier å fange opp alle som trenger vår tjeneste, sier Kirsti. Hjemmebesøk hos 2-åringer Ledende helsesøster Solfrid Halvorsen har 30 års erfaring og ser tannhelse som en naturlig del av barnas totale helse. Vi snakker med foreldrene om munn- og tannhelse allerede ved fem månederskontrollen. Vi bruker flittig Tannvernets gule perm «Pass og Puss», VANN ER TINGEN. Tannklinikkene i Oppland hadde en vellykket markering av Verdens Vanndag. På Gjøvik stilte samtlige ansatte opp i T-skjorter fra Norsk Tannvern, og alle som var innom, fikk vannflaske. Alle klinikkene gjør noe i forbindelse med både Vanndag og Tobakksfri dag. Kirsti sender ut informasjon og tips i god tid. FOTO: Kirsti Sataslaatten MUNNPLEIEN NR 1/

12 FOLKEHELSEARBEID I OPPLAND: Stellet er ikke ferdig før tennene er pusset Er ikke tennene pusset, så er ikke stellet ferdig. Her ved sykehjemmet er munn- og tannstell en naturlig del av pasientenes daglige pleie. Krevende pasienter følges spesielt opp. Ingen skal oppleve at dagen går uten at tennene er pusset morgen og kveld. Sykepleier Elisabeth Rosenvinge gir klar tale når det gjelder beboernes munn- og tannstell ved Haugtun Omsorgssenter i Gjøvik. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER Tannpleier og folkehelsekoordinator Kirsti Sataslaatten ønsker å presentere Munnpleien for sine gode samarbeidspartnere ved Haugtun Omsorgssenter, undervisningssykehjemmet i Oppland. Vi møter avdelingssykepleier Camilla Holth og sykepleier I Elisabeth Rosenvinge. Blide og engasjerte snakker de om samarbeidet med Kirsti og tannhelsetjenesten for å gi pasientene best mulig livskvalitet. Ny lov om folkehelse Da Haugtun i april inviterte til nettverkskonferanse for sykehjemmene i Oppland, var Kirsti også invitert med stand og foredrag. 180 deltakere fikk faglig påfyll om munn- og tannstell, og standen ble godt besøkt. Selvsagt ble også videoen «Munn- og tannstell hos eldre og langtidssyke» presentert. Det er inspirerende å bli invitert til slike samlinger og etterspørselen er økende, sier Kirsti. Alltid vært opptatt av munn- og tannstell Her ved Haugtun har vi alltid vært opptatt av pasientenes munn- og tannstell, sier Camilla. Fra 1. januar fikk fylkeskommunene et lovpålagt ansvar for folkehelsearbeidet. Med den nye loven om folkehelse får fylkeskommunene ansvar for å: fremme folkehelse i egen virksomhet som tjenesteyter, i forvaltning og planlegging, og i regional utvikling, være pådriver for og samordne innsats i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap, med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som har betydning for folkehelsearbeidet i fylkeskommunen og kommunene i fylket. Kanskje skyldes det at du i din fortid var tannhelsesekretær? Det er jo et pluss, men egentlig ikke. Alle i ledelsen her ved Haugtun er opptatt av det. Det er et fokusområde for oss, og vi har nedfelt rutiner som gjør at det aldri er spørsmål om tennene skal pusses eller ei, sier Camilla. Elisabeth legger til at det hender demente pasienter er i et vanskelig lune og nekter tannpuss. Da noteres vedkommende opp på en oppfølgingsliste, og tannpussen gjennomføres ved en mer passende anledning alltid i løpet av samme dag. Flere og flere av våre beboere har egne tenner. Det er en utfordring, men ved faste rutiner for stellet går det som regel veldig greit. Alle vikarer må gå igjennom informasjonsmappen når de begynner. Der er alle rutiner listet opp, sier Elisabeth. Pasientene må betale for tannbørste, men tannkrem sørger sykehjemmet for. Refleksjonstid Ved Haugtun har de innført «Refleksjonstid». To ganger i uken setter personalet seg sammen i 45 minutter og reflekterer over felles 12 MUNNPLEIEN NR 1/2010

13 TANNHELSE FOR ELDRE: Ledelsen må være en god rollemodell Pleie- og omsorgstjenesten lider av mangel på kvalifisert arbeidskraft. Desto viktigere er det at ledelsen fremstår som en god rollemodell, sier sykepleier PhD og redaktør for tidsskriftet Geriatrisk sykepleie, Karen Bjøro. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER SAMARBEIDER. Sykepleier Elisabeth Rosenvinge (t.v) og avdelingssykepleier Camilla Holth setter stor pris på samarbeidet med tannhelsetjenesten og Kirsti Sataslaatten. og egen innsats på arbeidsplassen. Tannhelse er ofte et tema og videoen «Munn- og tannstell for eldre og langtidssyke» tas stadig frem. Etter mønster fra Haugtun er «refleksjonstid» nå innført i hele helseog omsorgstjenesten. Samarbeid er vesentlig Ved Haugtun er det 59 pasienter, og totalt i fylket ca Kirsti og hennes tannpleierkolleger sjekker alle en gang i året. Proteser blir tilpasset, og pasient og pleiere får råd om munn- og tannstellet. Samarbeidet med Kirsti er alfa og omega, sier Camilla. Tannpleiernes årlige besøk er viktig og de stiller alltid opp når vi søker råd eller f.eks. som ved nettverkskonferansen vi hadde i april. Og på klinikken er døren alltid åpen hvis pasientene har mer akutt behov, sier Camilla. Før jul hadde Karen Bjøro et innlegg i Dagsavisen der hun ga uttrykk for sterk frustrasjon over mangel på prioritering når det gjelder tannhelsen til eldre langtidsboende i sykehjem. Politikerne går inn for en tannhelsereform, men ingen forplikter seg, og ingen kalkyler eller prioriteringer ser ut til å være laget. I dag skal fylkeskommunen dekke tannbehandling for langtidsboende eldre på sykehjemmene, men tilbudet praktiseres svært ulikt. Forebygging er billigere enn behandling også i høy alder. Først og fremst må man ivareta munnhygienen til de eldre. Vi må huske at 80 % i sykehjem har en kognitiv svikt, mange med alvorlig demens uten forståelse av hva en tannbørste er og fullstendig prisgitt kompetansen til pleiepersonalet. Uten daglig godt tannstell og med kosthold ofte bestående av sukkerholdig saft og syltetøy ødelegges tennene, sier Karen Bjøro. Står og faller med god ledelse Mange steder er 50 % av pleiepersonalet på sykehjem ufaglærte. Hvis ikke ledelsen fremstår som en god rollemodell, kan dette innebære dårligere pleie av de eldre. Politikerne må ta dette innover seg og innse at det ikke bare må satses på dyr behandling, broer og implantater, men at det forebyggende arbeid faktisk må vektlegges, sier Bjøro. Tannhelse må sikres gjennom generell kompetanseheving i sykehjemmene. Det hjelper lite å ruste opp en tanngard hvis den ikke pleies. Et Karen Bjøro er styremedlem i NSFs Faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens og redaktør for tidsskriftet Geriatrisk sykepleie. Hun har lang erfaring med arbeid innen kvalitet- og kompetanseutvikling i sykepleie. Bjøro har arbeidet som sjefsykepleier ved Ullevål universitetssykehus og kvalitetsrådgiver i spesialisthelsetjenesten. viktig skritt for en tannhelsereformen vil være at kommunen og ledelsen på sykehjemmene overfor alle pleierne formidler betydningen av munnhygiene og tannstell i det daglige. Bedre munn- og tannstell kan gi betydelig økonomisk innsparing, og livskvalitet og verdighet opprettholdes, avslutter Bjøro. MUNNPLEIEN NR 1/

14 TANNHELSETILBUD TIL RUSMIDDELMISBRUKERE: Skaper hodebry for fylkestannlegene SIRUS-forsker Marit Edland- Gryt presenterte rapporten «Fylkeskommunenes tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere» for landets fylkestannleger 6. mai. Rapporten har hun utarbeidet sammen med Astrid Skretting. Tilbudet om fri tannbehandling til utvalgte grupper rusmiddelmisbrukere er godt i gang i fylkeskommunene. Avgrensningen av hvem som omfattes av tilbudet, har gitt fylkestannlegene noe hodebry, og det kan se ut til at grupper faller utenfor. Bare to av 19 fylkeskommuner har gjennomført brukerundersøkelse i forbindelse med tannhelsetilbudet til rusmiddelmisbrukere. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER Dette kommer frem i en ny rapport som Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten kartlegger fylkeskommunenes tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere. Datagrunnlaget er intervju med alle de 19 fylkestannlegene. Fylkeskommunene fikk i 2005 ansvar for å gi tilbud om tannhelsetjenester til rusmiddelmisbrukere som oppholdt seg i døgninstitusjon ut over tre måneder. I 2006 ble dette utvidet til å gjelde rusmiddelmisbrukere som mottok tjenester etter sosialtjenesteloven 4 2 bokstav a-d, jf. 4 3, og i 2008 til å gjelde personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Mangel på rapporteringsrutiner Fylkestannlegene hadde jevnt over problemer med å svare fyllestgjørende på mange av spørsmålene departementet ønsket besvart. Kanskje ikke så rart, i og med at det ikke er lagt opp til spesielle rapporteringsrutiner utover det som generelt gjelder for rammetilskudd, sier Marit Edland- Gryt som har utarbeidet rapporten sammen med Astrid Skretting. Edland-Gryt presenterte rapporten for fylkestannlegene på et møte på Gardermoen 6. mai. For fremtiden bør fylkestannlegene få informasjon om hva det skal rapporteres på, legger hun til. God oppfølging Kartleggingen viser imidlertid at fylkeskommunene har fulgt opp det ansvaret de har fått, selv om det varierer litt hvor mye som har blitt gjort. Det rapporteres om engasjerte medarbeidere som har sett på oppgaven som en faglig utfordring. Både offentlige og private tannleger er involvert i behandlingen, sier Edland-Gryt. Grupper faller utenfor Det er vanskelig å si i hvilken grad tilbudet når alle i målgruppen. Fylkeskommunene har ikke fullstendig oversikt over antall rusmiddelmisbrukere som omfattes av rettigheten. Dessuten har ikke alle fylkeskommunene lagt opp til et rapporteringssystem som kan gi informasjon om hvor mange som har mottatt tannbehandling. Fylkestannlegene selv mener at flere grupper faller utenfor tilbudet slik det i dag er definert. Dette gjelder blant annet personer som har vedtak etter sosialtjenestelovens kapittel 6 og personer i medikamentfri poliklinisk behandling utover tre måneder. Større fleksibilitet Noen fylkestannleger ønsker en mer fleksibel tolkning av hvem som skal ha rett til tilbudet, mens andre ønsker en klarest mulig avgrensning. Det er bred enighet om at behovet for tjenesten er stort, men at økonomiske ressurser i noen grad begrenser tilbudet. Mens noen bare finansierer tannbehandling for rusmiddelmisbrukere som er registrert i eget fylke, betaler andre for alle som gis behandling uavhengig av hvor de hører hjemme, sier Edland-Gryt. Rapporten kan lastes ned fra 14 MUNNPLEIEN NR 1/2010

15 Ønsker et mest mulig likeverdig tilbud Tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere er et tema som engasjerer tannhelsetjenesten. Noen fylkeskommuner har valgt å gi de aktuelle pasientgruppene behandling innen Den offentlige tannhelsetjenesten, mens andre kjøper tjenesten hos private tannleger. Fylkestannlegene har ulik erfaring både når det gjelder organisering, kostnader og samarbeidspartnere. Felles er det imidlertid at de ønsker et mest mulig likeverdig tilbud til beste for pasientene. Temaet var gjenstand for debatt da fylkestannlegene i Vest-Agder og Rogaland inviterte sin kolleger i de andre fylkene til seminar på Gardermoen 6. mai under tittelen Tannbehandling for rusavhengige organisering, erfaringer og behandlingsnivå. TEKST: TRINE SUPHAMMER FOTO: LINE SCHRØDER KARLSEN Før jul 2008 inviterte fylkestannlege Helene Haver i Rogaland tannhelsetjenesten i Vest-Agder til et møte for å utveksle erfaringer og utfordringer, når det gjelder behandling av rusmiddelmisbrukere. Begge fylkene har i flere år arbeidet for å finne frem til et godt tilbud for denne pasientgruppen. Samlingen var vellykket og da dette ble kjent på et fylketannlegemøte, ble det oppfordret til en felles samling for alle fylkene. Resultatet ble møtet på Gardermoen. Ialt møtte 45 fylkestannleger/ direktører / ledere for tannhelsetjenesten pluss team som jobber klinisk med pasientgruppen, ØNSKER SAMARBEID. Fylkestannlegene Helene Haver (innfelt) og Per Kvinlaug ønsker et forum for å diskutere tannhelsetjenestens tilbud til rusmiddelmisbrukere. Utfordrer Arbeidsutvalget Nå utfordrer Per Kvinlaug og kollega Helene Haver Fylkestannlegenes arbeidsutvalg til å vurdere behov og innhold for et forum der de med jevne mellomrom får diskutert erfaringer når det gjelder tannbehandling for denne pasientgruppen. Gjerne mer klinisk rettet enn hva tilfellet var på Gardermoen private tannleger bør også inviteres, sier Kvinlaug. Todelt program På Gardermoen-møtet ble deltakerne først presentert for SIRUS-raporten. Deretter ga tannlege Jan Ingve Helvik, Rogaland, innspill vedrørende behandlingsnivå, kalibrering og kompromissbehandling overfor rusmisbrukere. Til slutt var det debatt. Hodebry Som det fremgår av SIRUS-rapporten er det ulik organisering av tilbudet i de 19 fylkeskommunene, og det er kanskje betegnende at bare to av fylkeskommunene har gjennomført brukerundersøkelse om tilbudet. Dessuten er det vel ikke tvil om at den økonomiske økningen av rammetilskuddet til fylkeskommunene har ført til noe hodebry, og vist seg ikke å være tilstrekkelig. Dette er interessant sett i sammenheng med nivået på tilbudet. Noen fylker har valgt å definere pasienter med et kommunalt rustilbud som gruppe e) i tannhelseloven. Da får de ingen rett til refusjon for deler av behandlingen fra NAV. Vi er mange som venter spent på veilederen «Nødvendig tannbehandling» som nå er omdøpt til «God klinisk praksis i tannhelsetjenesten en veileder om hva som anses som nødvendig tannbehandling». Helsedirektoratet håper denne veilederen skal være ferdig før sommeren, sier Kvinlaug. MUNNPLEIEN NR 1/

16 TANNHELSETJENESTENS TILBUD TIL PRIORITERTE GRUPPER: Kan bli enda bedre En gjennomgang av offentlig statistikk om tannhelsetjenesten tyder på at tilbudet til de prioriterte gruppene generelt er blitt bedre i løpet av perioden Variasjonene mellom fylkeskommunene er også blitt mindre. Flere rapporter fra fylkesrevisjonene konkluderer likevel med at tilbudet til de prioriterte gruppene kan bli bedre. Dette gjelder også samarbeidet mellom Den offentlige tannhelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER Dette fremgår av rapporten «Tannhelsetjenesten med særlig blikk på offentlige tannhelsetjenester til prioriterte grupper». Rapporten bygger på en gjennomgang av tilsynserfaring og annen kunnskap om tannhelsetjenesten i perioden Rapporten omfatter alle grupper: barn, psykisk utviklingshemmede over 18 år og eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. Tilsynsrapport nr. 1/2010 er utarbeidet av seniorrådgiver i Helsetilsynet Linda Grytten. Tilsyn gir positive resultater Som en del av det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten har Helsetilsynet tidligere utredet området tannhelsetjenester, med et særlig vekt på omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten til de gruppene som tannhelsetjenesteloven stiller krav om at fylkeskommunen skal prioritere. Tre tidligere rapporter om tjenesten viste betydelige fylkesvise forskjeller i tannhelsetjenestetilbudet, som ga grunn til bekymring for at prioriterte grupper i flere fylker ikke fikk det tilbudet de har krav på. Ja, noen fylker ble regelrett «slaktet» gjennom disse rapportene. Det er derfor gledelig å se hvor stor aktivitet TILSYN NYTTER. Seniorrådgiver i Helsetilsynet, Linda Grytten, skryter av Tannhelsetjenesten i Vest-Agder som snudde slakt til suksess etter tilsyn. det har vært i mange fylkeskommuner etter at rapportene kom. Linda Grytten trekker frem tannhelsetjenesten i Vest- Agder som et godt eksempel på hvordan man kan snu en negativ utvikling til noe positivt. De lå i bunnen på alle statistikker, men fremstår nå som en av de beste i klassen. Tannhelsetjenesten i Vest-Agder viser at tilsyn er nyttig, sier Grytten. Vest-Agder fylkeskommunes snuoperasjon ble omtalt i Munnpleien nr. 1/2009. Mange faktorer Det er antakelig mange faktorer som har påvirket utviklingen. Resultater av fylkesrevisjoner av offentlige tannhelsetjenester har gitt nyttig tilbakemelding til fylkeskommunene om områder hvor det er potensial for forbedringer. Helsetilsynets inntrykk er at det stadig er stort behov for å utvikle hensiktsmessige og fungerende internkontrollsystemer for å sikre etterlevelsen av regelverket, sier Linda Grytten. Noen konklusjoner I 2008 hadde samtlige fylkeskommuner over 90 prosent av barna under tilsyn. Fordi det alltid vil være noen barn som takker nei til et tilbud, og noen som blir innkalt til undersøkelse, men som ikke møter opp til avtalt tid, må dette resultatet betraktes som tilfredsstillende. Også for gruppen psykisk utviklingshemmede ser det ut som om tilbudet er blitt bedre. Det er viktig å vurdere tilbudet til denne gruppen for hver enkelt fylkeskommune siden lokale forhold varierer. For alle fylkeskommuner har det vært en økning i antall klienter i hjemmesykepleie som har blitt undersøkt eller fått behandling. Det er viktig å vurdere ikke bare hvor mange klienter som får et tilbud, men innholdet i tilbudet og kvaliteten på behandling. Andelen voksne som får behandling fra Den offentlige tannhelsetjenesten varierer fra mindre enn én prosent (Oslo og Akershus) til over 10 prosent (Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Finnmark). Mange fylkeskommuner gir et tilbud til voksne, selv om de ikke er i prioritert gruppe. 16 MUNNPLEIEN NR 1/2010

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Lov om tannhelsetenesta (1984) Tannhelsetenesta sitt formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

MØTEREFERAT. Side 1 av 5. UTVALG Styret for TKØ MØTESTED Fylkeshuset Oppland fylkeskommune DATO 9.desember 2013 TID 10:00-13:45

MØTEREFERAT. Side 1 av 5. UTVALG Styret for TKØ MØTESTED Fylkeshuset Oppland fylkeskommune DATO 9.desember 2013 TID 10:00-13:45 Side 1 av 5 MØTEREFERAT UTVALG Styret for TKØ MØTESTED Fylkeshuset Oppland fylkeskommune DATO 9.desember 2013 TID 10:00-13:45 MEDLEMMER Bjørn Ellingsæter, BE Lene Helweg-Larsen, LHL Per David Clee Søhoel

Detaljer

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN)

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) Studieplan Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus, avdeling for yrkesfaglærerutdanning 9. november 2004 Fakultet

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Kreftforeningen helsefremmende og forebyggende arbeid

Kreftforeningen helsefremmende og forebyggende arbeid Kreftforeningen helsefremmende og forebyggende arbeid TOBAKKSFRI UNGDOM Helsesøsterkonferansen i Trondheim 13.april 2011 Marit Svisdahl Kreftforeningens helsefremmende og forebyggende arbeid sentral spisskompetanse

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Samarbeid mellom tannhelsetjenesten off/privat og kommunene Erfaringer fra Hedmark Rådgiver Arnhild Sunde Seim, Tannhelsetjenesten i Hedmark FUTT-prosjektet 2001-2003

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Etatsmøte tannhelse Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Prosjektleder Helge Mjøen Bakgrunn/ erfaring: - Senior rådgiver strategi og ledelse - Arbeidet med utvikling av kommuner og helseforetak - Master

Detaljer

ELDRE MÅ BITE FRA SEG!

ELDRE MÅ BITE FRA SEG! ELDRE MÅ BITE FRA SEG!! ELDRE I NORGE Aldri før har det vært så mange kompetente og ressurssterke mennesker i pensjonsalder her i landet Forventet levealder i Norge er blant de høyeste i verden (79 år

Detaljer

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013 Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom Forum 12.6.2013 Oppdraget I Arbeidsutvalg oppnevnt av Helsedirektoratet. Første møte 15. mai 2012. Oppdrag å lage utkast til veileder (eventuelt retningslinjer)

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

ÅRSRAPPORT TKØ 2011. TKØ har i hovedsak vært finansiert via statlige prosjektmidler i 2011.

ÅRSRAPPORT TKØ 2011. TKØ har i hovedsak vært finansiert via statlige prosjektmidler i 2011. ÅRSRAPPORT TKØ 2011 1. Oppsummering TKØ har i mesteparten av 2011 vært et prosjekt, men et IS (Interfylkeskommunalt samarbeid) etter kommunelovens 27 er nå etablert i henhold til vedtak i fylkestingene

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale

Detaljer

Tannhelse. Forebygging og nye regler

Tannhelse. Forebygging og nye regler Tannhelse Forebygging og nye regler Erfaringskonferanse Kragerø, 5.12.2014 Tannhelsetjenesten Hvem er vi? Lov om tannhelsetjenesten Todelt ansvar: 1. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester,

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus

SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus Bakgrunn Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at flere unge bruker snus nå enn tidligere. I 2013 er det 21 prosent som sier de bruker

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT ENKELT Å VELGE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9562/08 Ark.nr. 441. Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at Helsedirektoratet har tildelt Hedmark fylkeskommune,

Detaljer

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Tannhelsestatistikk viser at småbarn i Borgen krets, Asker kommune, har mer karies enn barn på samme alder i andre kretser ved tannklinikken. Dette er særlig synlig på statistikken

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Overordnede folkehelsemål

Overordnede folkehelsemål 26. mai 2014 Helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid og fylkeskommunalt planarbeid Fylkesordfører Anette Solli Overordnede folkehelsemål Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Redusere

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Telemark Tannlegeforening Lokalforening av NTF. Representerer nesten alle offentlige og private tannleger og spesialister i fylket.

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Årsmelding for Den offentlige tannhelsetjenesten 2001 Februar 2003

Årsmelding for Den offentlige tannhelsetjenesten 2001 Februar 2003 Årsmelding for Den offentlige tannhelsetjenesten 2001 Februar 2003 IK-2766 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Innledning... 3 2. Grunnlaget for årsmeldingen... 3 3. Resultater... 4 3.1 Omfangsdata... 4

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune TELEMARK FYLKESKOMMUNE Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013 Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune Telemark et Norge i miniatyr! 1550

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Leder Helse Disposisjon:

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA U Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA Målet er gode helse- og omsorgstjenester som setter pasienter,

Detaljer

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14 Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik Sykehusprosjektet 2010-2012 SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BARNEAVDELINGEN OG HABILITERINGSSENTERET

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer