Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2010 Årgang 93. FRI-programmet s. 2 4 Tannhelse i eldre år s Nye kostråd s. 17

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2010 Årgang 93 FRI-programmet s. 2 4 Tannhelse i eldre år s Nye kostråd s. 17

2 TOBAKKSFOREBYGGING I VESTFOLD: Tannhelsetjenesten KOORDINERER FRI-programmet De har tatt Folkehelsemeldingen på alvor og inngått partnerskapsavtale med Astma- og allergiforeningen, Kreftforeningen, Fylkesmannen og fylkeskommunen om tobakksforebyggende arbeid. Avtalen gjelder for 2009 og 2010, den er konkret og sier hvem som har ansvar for hva, og den skal evalueres med sikte på videreføring. Ett av tannhelsetjenestens ansvarsområder er å ha koordinatorfunksjonen for FRI-programmet i ungdomsskolen. TEKST: REIDUN STENVIK Da FRI-tallene for skoleåret ble lagt ut på nettet i februar, viste de 56 prosent deltakelse på landsbasis. Beste fylke i år som i fjor er Finnmark, der 92 prosent av ungdomsskoleelevene er med. Flere fylker følger hakk i hæl, men ett av de fylkene som har vist størst fremgang de siste årene, er Vestfold. Fordi vi vet at Tannhelsetjenesten har satset mye på feltet tobakksforebygging de senere år, tok Munnpleien turen til Fylkeshuset i Tønsberg for å snakke med tannpleier Tone Hustad Fürst, som er folkehelserådgiver i Avd. tannhelse i Vestfold. Hun er rådgiver i halv stilling, og resten av tiden bruker hun som ledende tannpleier i Nordre Vestfold distrikt og som klinikksjef for to tannklinikker. I høyeste grad en ildsjel. Å gjøre riktige valg Vi tar utgangspunkt i FRI og spør om Tone vet noe om hvorfor deltakelsen i Vestfold er nesten fordoblet i løpet av tre år. I dette skoleåret er det deltakere fra 24 av de 34 ungdomsskolene i fylket. Jeg tror at vi i tannhelsetjenesten har vært med på denne utviklingen fordi vi har profilert tobakksforebygging, blant annet ved at alle tannklinikkene markerer Verdens tobakksfrie dag og ved at vi snakker med pasientene om tobakk når de er inne til kontroll. Men dette skoleåret har vi gått mer systematisk til verks, sier Tone og forteller at de i mange år har hatt en skoletime i alle 8. klassene, der de snakker om blant annet sunt kosthold, vann som tørstedrikk og tobakk. Men de to siste årene har de spesielt promotert deltakelse i FRI-programmet som et ledd i tobakksforebyggingen. Vi legger vekt på valg og konsekvensen av å ta de riktige valgene. De er lett påvirkelige og mottakelige i det første året i ungdomsskolen, og det er viktig å etablere gode vaner som matpakke, vann som tørstedrikk og Fylkestannlege Gunnvor Forberg (t.v.) og folkehelserådgiver Tone Hustad Fürst. FOTO: REIDUN STENVIK ikke begynne med røyk eller snus. Hvordan går dere frem når dere møter klassen? Har dere et felles opplegg for dette? Vi har med helsesøster der det er mulig, slik at elevene ser at vi har et felles budskap. Ellers bruker vi Power Point og har god hjelp av bilder fra Tannvernet, men hver enkelt lager sin egen presentasjon. Det som er morsomt, er at elevene er så engasjerte, og vi får mange spørsmål fra dem. Når det gjelder tobakk, er det særlig snus de vet lite om, sier Tone og viser frem Helsedirektoratets snusbrosjyre spesielt beregnet på ungdom. De blir litt forskrekket når de får vite at snus inneholder kjemiske forbindelser, deriblant helseskadelige stoffer som arsenikk. Og guttene blir ganske betenkt når de hører at snus kan påvirke potensen. Hva med forholdet til skolene og den enkelte lærer? Om en klasse skal delta, vil vel også være avhengig av skolens ledelse og lærerne. Vi har ikke noen formalisert avtale med skolene, men når vi er ute i klassene, vil alltid lærer være tilstede, slik at de også hører hva som blir sagt. Jeg har jo tro på at det kan selge FRIprogrammet overfor lærerne. Vi bør nok diskutere hva som gjør at 10 av de 34 ungdomsskolene i fylket ikke har noen deltakere overhode og om vi kan gjøre noe mer overfor disse. 2 MUNNPLEIEN NR 1/2010

3 PÅ STAND. Tannpleierne Kari Langmo Becher (f.v.), Tone Hustad Fürst og Silje Gulliksen samt Elin Myklebust fra Kreftoreningen. FOTO: VESTFOLD FK Partnerskapsavtale Folkehelsemeldingen fra 2003 lanserte ideen om partnerskap mellom fylkeskommunen, kommunene, Fylkesmannen, andre regionale aktører og frivillige organisasjoner. Partnerskapsavtaler skal bidra til et gjensidig forpliktende samarbeid om folkehelse; kort sagt bli enige om hvem som har ansvar for hva. Avtalene inngås for et bestemt tidsrom, og de skal evalueres med sikte på videreføring. I Vestfold fylkeskommune har de tatt utfordringen og inngått flere partnerskapsavtaler, blant annet en samarbeidsavtale mellom Kreftforeningen, Astma- og allergiforeningen, Fylkesmannen, Vestfold fylkeskommune tannhelsetjenesten og fylkeskommunen ved folkehelsekoordinator om tobakksforebyggende arbeid, hovedsakelig primærforebygging. Avtalen gjelder for 2009 og 2010 med sikte på videreføring. Det er definert ansvarsområder, og vi i tannhelsetjenesten har koordinatorfunksjon for FRI-programmet, hovedansvar for det tobakksforebyggende arbeidet rettet mot barn og unge, og vi har hovedansvaret for Verdens tobakksfrie dag, forklarer Tone Hustad Fürst og gir noen eksempler på de andre partnernes ansvar: Fylkeskommunens Veldig fornøyd med Tannhelsetjenesten Munnpleien har kontaktet Elisabeth Vestbakke Haugen, som er folkehelserådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold, for å høre hva hun mener om Tannhelsetjenestens engasjement når det gjelder tobakksforebygging. Vi er veldig fornøyd og kan ikke få sagt det nok. Etter at vi fikk det formaliserte samarbeidet med partnerskapsavtalen, er det blitt mer systematikk i arbeidet. En virkelig kvalitetsforbedring, sier hun og fortsetter: Vi ser en bedring i statistikken for deltakelsen i FRI-programmet og håper at dette er forklaringen, selv om det foreløpig er litt tidlig å si det helt sikkert. Kvalitetsforbedringen til sammenlikning med tidligere, ligger i at her utnyttes Tannhelsetjenestens fortrinn, nemlig at det er en førstelinjetjeneste med én til én-kontakt. Jeg vil også legge til at det er positivt at Tannhelsetjenesten skolerer sine ansatte på området. Det er viktig å etablere gode helsevaner tidlig livet, så jeg har stor tro på at det er viktig å hindre at ungdom begynner å røyke eller snuse, avslutter Vestbakke Haugen. folkehelsekoordinator leder det regionale partnerskapet, Fylkesmannen har ansvaret for utdanning og oppfølging av røykesluttinstruktører, Astma- og allergiforeningen har ansvar for satsing på røykfritt miljø knyttet til idrett samt røykfrie inngangspartier og barselavdelingen på sykehuset. Kreftforeningen legger mye arbeid i å få tobakksfri skoledag i de videregående skolene. Hva gjør dere for å følge opp avtalen? Vi har etablert en ressursgruppe som møtes jevnlig. Nå skal vi ha møte for å planlegge Tobakksfridagen, og der har jo vi et spesielt ansvar. Vi markerer dagen på alle tannklinikkene, og sammen med Kreftforeningen pleier vi å ha stand på ett av de store kjøpesentrene i fylket. Seminar sammen med skolehelsetjenesten Tone forteller også at tannhelsetjenesten i fjor høst fikk en bevilgning fra både fylkeskommunen og Fylkesmannen til et seminar om FRI-programmet og tobakksforebyggende arbeid i ungdomsskolen. Til dette seminaret inviterte vi også skolehelsetjenesten, og vi hadde besøk fra Helsedirektoratet, Avd. tobakk av Mariell Lian og Ove Jørgensen, som presenterte programmet og snakket om samarbeid mellom skolehelsetjenesten og tannhelsetjenesten, sier Tone og forteller at de også snakket om snus og fortalte om Røyketelefonen. Deltakerantallet var ca. 50, likelig fordelt på tannpleiere og helsesøstre og et par tannleger. Hva med Røyketelefonen anbefaler dere den for pasienter som vil slutte med tobakk, spør vi, og Tone viser frem et nytt hjelpemiddel: Et kort som fylles ut og sendes Røyketelefonen hvis de har pasienter som ønsker å slutte og vil bli kontaktet av Røyketelefonen. Til slutt, Tone, jeg opplever at du er engasjert når det gjelder tobakksforebygging, men har du hele etaten med deg? På fjorårets etatssamling hadde vi tobakk som tema. Psykolog Magne Vik holdt kurs om endringsfokusert veiledning for alle ansatte, slik at vi skal MUNNPLEIEN NR 1/2010 3

4 være bedre rustet til å ta opp dette litt følsomme tema med pasientene. Alle de ansatte er selvsagt ikke like opptatt av tobakksforebygging, men jeg opplever at vi har god støtte i ledelsen, sier hun og presenterer oss for Vestfolds nye fylkestannlege, Gunnvor Forberg. Og fylkestannlegen er ikke i tvil om at det er et ansvar for tannhelsepersonellet å ta opp spørsmål om snus og røyking med pasientene. FRI-generalen, Ove Jørgensen vil gjerne ha tannhelsetjenesten med på laget og oppfordrer til å ta kontakt. FOTO: REIDUN STENVIK På besøk hos FRI-generalen Munnpleien har gjort avtale med FRI-generalen, seniorrådgiver Ove Jørgensen, i Avdeling for lokalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet. Nå har de omorganisert igjen, men FRI-programmet består. Tanken er at de ansatte i avdelingen skal jobbe mer tverrfaglig og se ulike livsstilsområder i sammenheng. Selv er Jørgensen pedagog med tilleggsutdanning innen IT, og det har han god nytte av når det gjelder FRI som i stor grad er et nettbasert, interaktivt program. Han har arbeidet i direktoratet siden 2002 og var i 2006 med på å revidere VÆR røykfriprogrammet og utvikle det til FRI. På spørsmål om han kan gi en kortversjon av hva programmet går ut på, svarer han: Det teoretiske grunnlaget er sosial læringsteori, og valg står sentralt. Vi ønsker å bygge opp elevenes kompetanse til å mestre press, sette egne grenser og øve seg på å si nei. Programmet dreier seg nå om å være tobakksfri, altså å si nei til både røyk og snus. Men konseptet kan benyttes på andre områder hvor de unge må foreta valg, for eksempel mobbing, rus, seksuell debut og atferd i trafikken. Hva må gjøres for å bli med i programmet? Læreren melder på klassen, og det skjer på nettstedet Da gjelder dette hele klassen, og alle elevene registreres som deltakere. Men den enkelte elev kan i tillegg inngå en tobakksfrikontrakt for ett år av gangen, og denne kontrakten signerer eleven sammen med sine foresatte. De som holder seg tobakksfrie i ett år, er med i trekningen av en fin premie på slutten av skoleåret. Tar det mye tid å være med i FRI? Går det ut over annen undervisning? For det første vil jeg si at vi ønsker at flest mulig skal melde seg på i 8. trinn, men det er mulig å komme med senere også. Programmet består av fem leksjoner på hvert trinn og bygger direkte på Kunnskapsløftet, slik at FRI skal hjelpe lærerne å nå målene i læreplanen, sier Jørgensen og kommer med et par eksempler: Et kompetansemål i samfunnsfag er at elevene skal kunne «analysere utviklinga av rusmidler og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel» og et kompetansemål i naturfag er at elevene skal kunne «gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges». Og hvordan er det med deltakelsen? Er dere fornøyd, spør vi. Jørgensen forteller at 56 prosent av alle landets ungdomsskoleelever er med dette skoleåret, men det er store variasjoner mellom fylkene. Finnmark er på topp med 92 prosent, og Oslo ligger på bunnen med bare 18 prosent. Forklaringen på det siste er at Oslo har et obligatorisk rusprogram: Unge & Rus. Vestfold som Munnpleien besøkte, har klatret oppover til 61 prosent i løpet av de to tre siste årene, og det er positivt, synes han og legger til at halvparten av elevene har undertegnet kontrakten om å være tobakksfri. Vet du forresten hvor mange som røyker når de går i 8. klasse, spør Jørgensen og ler litt når vi tipper 10 prosent. Bare én av 100 elever på dette trinnet røyker! Dette er en typisk «flertallsmisforståelse», også blant elevene, og det er viktig at de blir klar over at de slett ikke skiller seg ut hvis de sier nei takk til røyk eller snus, sier han og forteller at FRIs forløper, VÆR røykfri, er evaluert sammen med en rekke andre programmer innen problematferd, sosial kompetanse og rusmiddelforebyggende arbeid i skolen, og at de har kommet så godt ut at Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har anbefalt programmet overfor landets ungdomsskoler. FRI som er en videreutvikling av VÆR røykfri, antas å ha like bra effekt. Vi har latt oss overbevise om at FRI er bra og at det må være et mål at enda flere klasser melder seg på. Derfor spør vi til slutt hva Jørgensen mener om tannhelsetjenestens rolle. Det er kjempebra at tannhelsepersonellet engasjerer seg, spesielt fordi de har kompetanse på munnhulen og erfaring med forebygging. Vi vet at ungdom hører på råd fra helsepersonell, og jeg er overbevist om at de kan være gode ambassadører for FRI, sier han og anbefaler dem å skaffe seg mer informasjon ved å gå inn på nettstedet. Og hvis de ønsker materiell, kan de gjerne kontakte Ove Jørgensen på ovj@helsedir.no. 4 MUNNPLEIEN NR 1/2010

5 MUNNpleien nr 1/2010 Årgang 93 ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Utgiver: NORSK TANNVERN Besøksadresse: Chr. Krohgsgt. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Redaktør: Gerd Marit Brandt Redaksjonsutvalg: Ellen-Margrethe Hovland, klinisk ernæringsfysiolog Line Schrøder Karlsen, tannpleier Reidun Stenvik, tannlege Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Produksjon: Trine Suphammer AS Trykk: Merkur Trykk A/S Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2010 Årgang 93 Folkehelsearbeid yes we can I år er det 150 år siden Norge fikk sin sunnhetslov. Det ble markert på folkehelsekonferansen i Drammen i april. «Lov om Sundhedscommissioner og om Foranstaltninger i Anledning af epidemiske og smittsomme Sygdomme» var for sin tid en fremtidsrettet lov og ble på 150-årsjubileet omtalt som alle gode lovers mor. Både lov om helsetjenesten i kommunene av 1982 og smittevernloven av 1994 betraktes som direkte arvtagere. Den nye loven om fylkes-kommuners oppgaver i folkehelsearbeidet kan også ses på som en avlegger av Sunnhetsloven. Mens ulike infeksjonssykdommer tok tusenvis av liv for 100 år siden, er kroniske ikke-smittsomme sykdommer dagens epidemier, kroniske sykdommer som delvis kan forebygges. Folkehelseinstituttet har utgitt sin Folkehelserapport 2010 som beskriver helsetilstanden i Norge. Rapporten viser at den forventete levealder stadig øker. Men den generelle nedgangen i dødelighet de siste tiårene kommer først og fremst gruppen med høyere utdanning til gode. Dette skaper sosiale forskjeller i helse, noe som i dag fremstår som den kanskje viktigste folkehelseutfordringen både i Norge og globalt. Også når det gjelder kosthold ser vi sosiale forskjeller. «Matens klasseskiller» var tittelen på en kronikk i Aftenposten skrevet av direktør Bjørn-Inge Larsen og divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet. Kronikken ble skrevet i forbindelse med at Nasjonalt råd for ernæring la fram forslag til nye kostråd. De foreslåtte kostrådene er mer konkrete enn tidligere. Det er viktig, det kan gjøre det enklere å etterleve dem. Det viktigste målet for kostrådene er jo at folk flest skal få et grunnlag for å sette sammen et kosthold som kan forebygge kroniske sykdommer. Nøkkelhullmerking, som omtales i dette nummer av Munnpleien, er et tiltak som skal gjøre det lettere for forbrukerne å velge de sunne matvarene. Helsedirektoratet anbefalte blant annet at det fremover særlig blir lagt vekt på barnehager og skoler. Dette er folkehelsearbeid som krever samarbeid. Samarbeid mellom ulike profesjoner, samarbeid med pasienter og med grupper av befolkningen. Konkrete tiltak planlegges, utvikles og iverksettes i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter. Folkehelsearbeid er flerfaglig, tverrsektorielt, og det er politikk. Jeg savnet tannhelsetjenesten i Helsedirektoratets kronikk. Den nye loven om folkehelse i fylkeskommunene pålegger oss et ansvar og en mulighet. Dette nummeret av Munnpleien omtaler fylkeskommuner som har tatt ansvar og samarbeider tverrsektorielt. FRI programmet i ungdomsskolene i Vestfold er et typisk eksempel på folkehelsearbeid over profesjonsgrensene. Det koordineres av tannhelsetjenesten i Vestfold som har partnerskapsavtale med foreninger og offentlige instanser. I Oppland beskriver tannhelsetjenesten de tiltakene de har satt i gang, som enkle og gjennomførbare, og tannhelsepersonell etterspørres som bidragsytere i folkehelsearbeid lokalt. Tannhelsepersonell har kompetanse på munnhulen og erfaring med forebyggende arbeid. Tannhelsetjenesten er etterspurt når det gjelder bidrag i folkehelsearbeidet, og skal bli det i enda større grad! Tobakksfri s. 2 4 Praksisnær forskning 8 9 Tannhelse i eldre år FORSIDEFOTO: TORE LITLERE RYDGREN TOBAKKSFRIPRISEN I OSLO OG AKERSHUS Vi gratulerer Tannhelsetjenesten i Oslo og Akershus som fikk Fylkesmannens tobakksfripris for De har fått prisen for arbeidet med å redusere bruk av tobakk blant unge. MUNNPLEIEN NR 1/2010 5

6 Folkehelsestudiet ved Høgskolen i Akershus videreføres Motiverte studenter gir mye tilbake til tannhelsetjenesten FAKTA OM FOLKEHELSESTUDIET Deltidsstudium med fire samlinger (15 studiepoeng) Studiet er utviklingsorientert, basert på moderne prinsipper for læring og gir studentene ulike verktøy til bruk i praksis Studiet består av tre hovedtemaer der rekkefølge og vekting av temaene tilpasses den enkelte studentgruppe. Hovedtema 1: Helse- og tannhelsefaglige strategier og prioriteringer Hovedtema 2: Utviklingsarbeid Hovedtema 3: Kommunikasjon, samarbeid, veiledning og ledelse Lærere: Universitetslektor Anne Eikeland og høgskolelektorene Marit Hartviksen og Kjartan Skogly Kversøy. I tilegg hentes det inn eksterne forelesere. 1. samling: oktober samling: november samling: januar samling: mars 2011 Søknadsfrist: 1. september 2010 Studieavgift: kr avgift til studentsamskipnaden (pt kr 380,-) Les mer på klikk på «videreutdanninger» GLEDER SEG TIL HVER SAMLING. Studentenes utviklingsoppgaver viser at tannhelsetjenesten får mye tilbake, sier universitetslektor og faglig ansvarlig for Folkehelsestudiet ved HiAk, Anne Eikeland. Folkehelsestudiet ved Høgskolen i Akershus (HiAk) er et unikt, skreddersydd tilbud til tannhelsepersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten. I underkant av 200 tannhelsesekretærer, tannpleiere og tannleger fra hele landet har gjennomført studiet siden første semester 2003/2004. Flere utviklingsprosjekter er videreført i den daglige praksisen ute i fylkene. Til nå har studiet vært finansiert av Helsedirektoratet, men fra høsten 2010 innføres studieavgift. Og nå gjøres studiet tilgjengelig også for tannhelsepersonell i privat praksis. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER Det var Helsedirektoratet som i 2003 tok initiativ til opprettelsen av studiet. Frem til nå er det direktoratet som har stått for finansieringen, mens gjennomføringen har vært et samarbeid mellom Høgskolen i Akershus og Seksjon for samfunnsodontologi ved Det odontologiske fakultet i Oslo. Studiet er skreddersydd for ansatte i Den offentlige tannhelsetjenesten, og prioritering av søkere gjennomføres av Høgskolen i samarbeid med tannhelsetjenesten. Innfører studieavgift Gjennom Helsedirektoratets finansiering har studiet vært et unikt, gratis tilbud til Den offentlige tannhelsetjenesten. Men fra og med studieåret 2010/2011 trekker direktoratet seg fra finansieringen, og det innføres en studieavgift på kroner. For øvrig på lik linje med andre videregående studier ved Høgskolen. Samtidig åpnes studiet også for personell i privat praksis. Faglig ansvarlig, universitetslektor Anne Eikeland, håper tannhelsetjenesten i fylkene vil bidra økonomisk, slik at ansatte fortsatt får denne unike muligheten til videreutvikling i folkehelsearbeid. Ansatte i privat praksis har også mye å hente gjennom studiet spesielt når det gjelder temaet «Kommunikasjon, samarbeid, veiledning og relasjonsledelse». Motiverte studenter I tillegg til å ha det faglige ansvaret for Folkehelsestudiet, er Anne Eikeland universitetslektor ved Tannpleierutdanningen i Oslo. Studentene er supermotiverte, og jeg gleder meg til hver samling. Samarbeidet med folkehelsestudentene om prosjektoppgavene gir meg masse inspirasjon som jeg tar med tilbake i undervisningen av tannpleierstudentene. De viser stor kreativitet både når det gjelder temaer og ved presentasjonen under eksamen i plenum. Temaene er høyaktuelle, og prosjektoppgavene videreføres lokalt. Det har vi mange eksempler på. «Samarbeid med sykehjem», «Ikke møtt-problematikk», «Den vanskelige samtalen», «Kommunikasjon i møte med språklige minoriteter» og «Samarbeid med helsestasjonen om små tenner» er noen 6 MUNNPLEIEN NR 1/2010

7 stikkord for prosjekter som videreføres, forteller Eikeland. Bare for tannhelsepersonell Det har vært debattert hvorvidt også samarbeidende yrkesgrupper burde inviteres til studiet. Vi ser poenget ved at f.eks. også helsesøstre burde delta. Det vil kunne styrke samarbeidet lokalt. En utvidelse vil kreve et større apparat enn det vi har til rådighet i dag, så foreløpig vil vi holde på at dette er et eksklusivt tilbud til tannhelsepersonell. På sikt skal vi imidlertid ikke se bort i fra at målgruppen utvides, sier Anne Eikeland. NYE FILMER. Tannhelsetjenesten i Vest-Agder har laget en DVD med to filmsnutter der målgruppen er familier i norske asylmottak. Den ene er om Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge og inneholder råd og rettigheter om tannpleie. Den andre handler om kosthold, tannhelse og tilvenning. DVD-en er økonomisk støttet av UDI. Filmene vil foreligge på flere språk, og når DVD-en er ferdigprodusert, vil den bli distribuert gjennom Norsk Tannvern. Følg med på Samarbeid om asylsøkere Munnpleien besøkte HiAk 22. mars. Da var en gruppe studenter i gang med å øve på et rollespill de skulle fremføre som presentasjon av sin eksamensoppgave. Studentene fra Oslo, Buskerud, Harstad og Hedmark hadde valgt å utarbeide forslag til en samarbeidsavtale mellom helsestasjonstjenesten, asylmottak og tannhelsetjenesten. Målgruppe er barn av asylsøkende foreldre med hovedvekt på barn 0 5 år. For deltakerne i gruppen er problemstillingen høyaktuell, og tilbake i sitt TANNHELSE HOS ASYLSØKERE. Foran fra venstre: Tannpleier Vivi-Ann Hoff- Olsen (Oslo), tannpleier Jenny Maria Larsson (Oslo), tannpleier Gerd Gjøvik (Harstad) og tannpleier Anne Mette Bostad (Akershus). Bak fra venstre: Tannpleier Sevil Selimoglu, (Buskerud), tannpleier Bodil Dynna (Akershus) og tannhelsesekretær Torill Wardenær (Hedmark). daglige virke vil de jobbe for at en slik samarbeidsavtale gjennomføres. Vi har erfart at barn kan være i asylmottak helt opp til 4 år uten at de får undersøkt sine tenner til tross for at de etter loven har rett på et oppsøkende tilbud etter seks måneder. Ett av tiltakene i vårt forslag til samarbeidsavtalene er å innkalle barn fra 3 års alder til rutinemessig kontroll hos tannhelsetjenesten ved opphold over 6 måneder, forteller gruppen som nå gleder seg til å videreføre dette arbeidet lokalt. MUNNPLEIEN NR 1/2010 7

8 TANNHELSETJENESTEN OSLO KF: Erfaring fra praksisnær forskning Tannhelsetjenesten Oslo KF har evaluert tannlegers og tannpleieres egen vurdering av innsatsen i samarbeidsprosjektet «Dentale erosjoner blant norsk ungdom forekomst og årsakssammenhenger». Et prosjekt de gjennomfører i samarbeid med Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Evalueringen viser klart at tannpleierne er mest engasjert og har størst utbytte av denne typen prosjekt. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER Evaluering av prosjektet «Dentale erosjoner blant norsk ungdom forekomst og årsakssammenhenger» (Erosjonsprosjektet), forteller hvordan ansatte tannleger og tannpleiere i den utøvende del av tannhelsetjenesten vurderer sin deltakelse i prosjektet.. I tillegg har man ønsket å avdekke områder som er av betydning for gjennomføringen av fremtidige prosjekter innen praksisnær forskning. Totalt 100 tannleger og tannpleiere foretok den kliniske undersøkelsen. St.meld. nr. 35 ( ) gir klare signaler om at det er ønskelig med mer praksisnær forskning, og spesielt forskning om hvilke helsefremmende og forebyggende tiltak som har effekt. Vår erfaring etter å ha kartlagt tannlegenes og tannpleiernes vurdering av egen innsats i Erosjonsprosjekteket, tilsier nok at praksisnær forskning klart er en oppgave som bør styrkes, og her vil samarbeid med kompetansesentrene være viktig. Utviklingsprosjekter med utgangspunkt i daglige problemstillinger kan være et ledd i kvalitetsutviklingen av vår tjeneste, sier overtannpleier Hilde Vogt Toven i Tannhelsetjenesten Oslo KF. Innsatsen evaluert Erosjonsprosjektet startet 1. januar 2008 og skal pågå til Dataene er samlet inn og skal bearbeides under ledelse av Anne Bjørg Tveit ved Det odontologiske fakult, UiO. Til delprosjektet om erfaringer engasjerte Tannhelsetjenesten Oslo KF tannlege Elin Sørra til å foreta spørreundersøkelsen blant tannlegene og tannpleierne. Resultatene fra denne undersøkelsen er kun representativ for deltakerne i erosjonsprosjektet. For å avdekke om disse funnene er spesifikke for dette prosjektet, eller om de viser en trend relatert til praksisnær forskning TANNHELSETJENESTENS KOMPETANSESENTER FOR ØSTLANDET: Forskningsleder Tiril Willumsen (t.v.) og prosjektleder Sissel Bjørntvedt ønsker et bredt samarbeid med tannhelsetjenesten om praksisnær forskning. Kompetansesenteret som er i etableringsfasen, skal være et samarbeid mellom fylkeskommunene Akershus, Hedmark, Oppland, Østfold og Oslo kommune. Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, vil få styreplass, og fremtidig lokalisering planlegges i nytt bygg i tilknytning til fakultetet. Det knyttes store forventninger til senteret, men foreløpig er aktiviteten begrenset av de økonomiske rammebetingelsene. Målsettingen er at det ved senteret skal det drives både grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. 8 MUNNPLEIEN NR 1/2010

9 PRAKISNÆRT. Overtannpleier Hilde Vogt Toven (f.v.), Tannhelsetjenesten Oslo KF, prosjektleder ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet, Sissel Bjørntvedt og tannlege Elin Sørra har samarbeidet om evalueringsdelen av Erosjonsprosjektet. yrkesgruppe som kan ha størst faglig interesse av å delta på tilsvarende prosjekter, og lar denne gruppen stå for deltakelsen. En «prosjektansvarlig» tannpleier/tannlege på klinikker av en viss størrelse kan gjøre det lettere å samordne og administrere prosjekter, sier Sørra. generelt, bør man gjøre tilsvarende undersøkelser i tilknytning til andre praksisrelaterte forskningsprosjekter, understreker Elin Sørra. Tannpleiere mest engasjert Et gjennomgående mønster i undersøkelsen er at tannpleierne er mer opptatt av og motivert for å jobbe i prosjekt. De er dessuten langt mer tilfredse med planleggingen og gjennomføringen av «Erosjonsprosjektet». De gir også uttrykk for større grad av faglig utbytte enn tannlegene. De er mer fornøyd med egen innsats, og føler i større grad at deres bidrag blir verdsatt. Det kan være flere årsaker til dette. En grunn kan være at tannpleierne i utgangspunktet er mer positivt innstilt til å delta på praksisrelaterte forskningsprosjekter. Det kan ha med opplevelsen av kontroll med egen tid og muligheten til å planlegge tidsbruken. En annen årsak kan være at de har en større interesse for selve fagområdet. Det er mulig at tannpleierne opplever at erosjoner faller inn under deres fagkompetanse/innteressefelt i større grad enn tannlegene gjør. Det kan også hende at det å arbeide innenfor rammene av et prosjekt sammenfaller mer med arbeidsmetoden tannpleierne allerede har. Det er mulig at tannlegene oppfatter andre «tyngre» kliniske oppgaver som viktigere og mer relevante, sier Elin Sørra. Av de 100 som deltok i prosjektet var det 60 tannleger og 40 tannpleiere. Bedre informasjon Større grad av informasjon, vektlegging av utvikling av fagkompetanse og bedre planlegging av tidsbruk hadde kanskje skapt en større interesse og tilfredshet hos tannlegene. På den andre siden er det også mulig å tenke seg at man i fremtiden vurderer hvilken Hovedfunn i undersøkelsen Tannpleierne mener ny kunnskap og fagutvikling for tannhelsepersonell er de viktigste formålene med praksisnær forskning. Tannlegene på sin side fremholder utvikling av nye behandlingsmetoder som de viktigste. 100 % av tannpleierne og 75 % av tannlegene mener Erosjonsprosjektet har faglig relevans. 50 % av tannlegene og 13 % av tannpleierne mener at de ikke hadde innflytelse over tidsbruken i gjennomføringen av prosjektet. 94 % av tannpleierne og 58 % av tannlegene har økt sin kunnskap om fagområdet erosjoner. 100 % av tannpleierne og 38 % av tannlegene har gjennom prosjektet fått større interesse for fagområdet erosjoner. 88 % av tannpleierne, og 46 % av tannlegene er fornøyd med den praktiske gjennomføringen. Det er ulikheter mellom tannlegenes og tannpleiernes tilfredshet med egen innsats, opplevelse av at deres bidrag er viktig og at deres bidrag blir verdsatt. Resultatene viser ingen generell heving av forskerkompetansen i den utøvende delen av tannhelsetjenesten, bortsett fra fagfeltet epidemiologi, hvor 38 % av tannpleierne melder om økt kunnskap. Tilsvarende for tanlegene var 13 %. (Alle forskjellene er statistisk signifikante) MUNNPLEIEN NR 2/2009 9

10 FOLKEHELSEARBEID I OPPLAND: Enkelt og gjennomførbart Tannhelsetjenesten i Oppland har brukt litt tid på å finne sin strategi innen folkehelsearbeidet. Men nå kommer resultatene. Det satses spesielt på samarbeid med helsestasjonstjenesten, tiltak rettet mot 8. klasse og munnog tannstell hos eldre i institusjon. Tannhelsetjenesten er synlig og blir stadig etterspurt når temaet folkehelsearbeid står på dagsordenen. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER Folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar, pålegger fylkeskommunen et overordnet ansvar for folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen skal være en pådriver for og samordne innsats i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap, med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. I dette arbeidet er tannhelsetjenesten en viktig bidragsyter. Men folkehelsearbeid må være bygget på mer enn «håp og tro», og det er viktig å ha felles begrepsbruk i samhandling med andre profesjoner. Vi må være enige om hvilke tiltak som virker og gjennomføre dem, sier fylkestannlege Bjørn Ellingsæter. Nøktern linje I Oppland er det 27 tannklinikker med totalt 140 ansatte. Vi har lagt oss på en nøktern linje, og det vi setter i gang, skal vi gjennomføre ut fra en felles tiltaksplan. Budskapet vi formidler overfor pasientene, skal være det samme enten tannklinikken ligger i Gjøvik eller på Fagernes, sier Ellingsæter. Vi har brukt litt tid på å finne vår strategi i folkehelsearbeidet, men jeg føler at vi nå har funnet vår form. Flere medarbeidere har gjennomgått folkehelsestudiet ved Høgskolen i Akershus såvel tannhelsesekretærer som tannpleiere. Temaene de tar opp i prosjektoppgavene, følger de opp på klinikken, og tannhelsepersonell etterspørres i økende grad som bidragsytere når det gjelder folkehelsearbeid lokalt, sier Ellingsæter. Folkehelsekoordinator En av medarbeiderne som har gjennomført folkehelsestudiet, er tannpleier Kirsti Sataslaatten ved tannklinikken i Gjøvik. Hun er nå tilsatt som folkehelsekoordinator i 20 % stilling. Kirsti forteller at de har tre satsingsområder: helsestasjon, 8. klasse og sykehjem. For hvert av satsingsområdene er det utarbeidet en tiltaksplan. Basert på materiell fra Norsk Tannvern, har Kirsti i tillegg satt sammen en foredragsserie som består av «Munn- og tannstell hos eldre», «Erosjoner» og «Tobakk og snus». Det første rettet mot sykehjem, de andre to til bruk overfor 8. klassingene. Felles budskap I Oppland er man blitt enige om hva man skal si når det gjelder forebyggende arbeid. Det dreier seg om tannpuss morgen og kveld, kosthold vann som tørstedrikk og tobakk og snus. Med Kirstis foredragsserie «under armen» er det enkelt for ansatte ved klinikkene å spre det samme budskapet. ER ETTERSPURT. Fylkestannlege Bjørn Ellingsæter og folkehelsekoordinator Kirsti Sataslaatten konstaterer at tannhelsetjenesten blir stadig mer etterspurt når det gjelder bidrag i folkehelsearbeidet. Færre hull I 2009 hadde 84 % av 5-åringene i Oppland null hull. Det er det høyeste tallet i fylket noensinne. Bruken av tannkrem med fluor, og gode vaner 10 MUNNPLEIEN NR 1/2010

11 FINE TENNER. Helsesøster Solfrid Halvorsen har god kontakt med Linus og mamma Siv Anita. Linus skal begynne på skolen til høsten og har ingenting imot å vise frem tennene side. 320 årlige fødsler er det bare 5 6 som takker nei til hjemmebesøk. Vi har gode erfaringer med denne måten å organisere 2-årskontrollen på. I vante omgivelser hjemme får vi god kontakt med både foreldre og barn og vi setter av god tid. Vi ser på alle tennene, og tidspunktet er passende for gjenta temaet flaske og smokk. Og besøksgaven, tannbørste og tannkrem, som Kirsti har skaffet oss, er veldig populær, sier Solfrid Halvorsen. for tannpussen bidrar til at flere barn har færre hull. Men både Bjørn og Kirsti er enige om at den innsatsen helsestasjonen gjør, er minst like viktig for dette resultatet. Vi er samkjørte på budskapet om fluor og tannpuss morgen og kveld, og helsestasjonen har gode rutiner for å sjekke små tenner. Vi har samarbeidsavtale og møtes minst en gang i året for å dele erfaringer, sier Kirsti. Hun mener at samarbeidet med helsestasjonen også har gjort det enklere å kalle inn 3- og 5-åringene til tannklinikken. Da 5-åringene ble innkalt i 2009, møtte alle så nær som to, forteller hun. Vi bruker litt tid og ressurser for å oppnå en så høy fremmøteprosent, men det er jo så viktig at alle barn får den oppfølgingen de har krav på, sier Kirsti. viser tannfrembruddsskjemaet og snakker om nattamming og flaskebruk. Vi gjennomfører nyfødtbesøk bare ved barn nr. 1, men alle 2-års kontroller foregår hjemme. Det er frivillig, men av Unge asylsøkere Tannhelse- og helsestasjonstjenesten samarbeider også om tannhelsen hos asylsøkere. I Gjøvik er det blant annet en barnevernsinstitusjon for inntil 15 enslige, unge asylsøkere. De følges opp av helsesøster, og etter seks uker innkalles de til tannklinikken. Til tross for at det er mange asylsøkere i fylket, mener vi at vi har god oversikt og gir et tilfredsstillende tilbud, selv om vi helt sikkert ikke greier å fange opp alle som trenger vår tjeneste, sier Kirsti. Hjemmebesøk hos 2-åringer Ledende helsesøster Solfrid Halvorsen har 30 års erfaring og ser tannhelse som en naturlig del av barnas totale helse. Vi snakker med foreldrene om munn- og tannhelse allerede ved fem månederskontrollen. Vi bruker flittig Tannvernets gule perm «Pass og Puss», VANN ER TINGEN. Tannklinikkene i Oppland hadde en vellykket markering av Verdens Vanndag. På Gjøvik stilte samtlige ansatte opp i T-skjorter fra Norsk Tannvern, og alle som var innom, fikk vannflaske. Alle klinikkene gjør noe i forbindelse med både Vanndag og Tobakksfri dag. Kirsti sender ut informasjon og tips i god tid. FOTO: Kirsti Sataslaatten MUNNPLEIEN NR 1/

12 FOLKEHELSEARBEID I OPPLAND: Stellet er ikke ferdig før tennene er pusset Er ikke tennene pusset, så er ikke stellet ferdig. Her ved sykehjemmet er munn- og tannstell en naturlig del av pasientenes daglige pleie. Krevende pasienter følges spesielt opp. Ingen skal oppleve at dagen går uten at tennene er pusset morgen og kveld. Sykepleier Elisabeth Rosenvinge gir klar tale når det gjelder beboernes munn- og tannstell ved Haugtun Omsorgssenter i Gjøvik. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER Tannpleier og folkehelsekoordinator Kirsti Sataslaatten ønsker å presentere Munnpleien for sine gode samarbeidspartnere ved Haugtun Omsorgssenter, undervisningssykehjemmet i Oppland. Vi møter avdelingssykepleier Camilla Holth og sykepleier I Elisabeth Rosenvinge. Blide og engasjerte snakker de om samarbeidet med Kirsti og tannhelsetjenesten for å gi pasientene best mulig livskvalitet. Ny lov om folkehelse Da Haugtun i april inviterte til nettverkskonferanse for sykehjemmene i Oppland, var Kirsti også invitert med stand og foredrag. 180 deltakere fikk faglig påfyll om munn- og tannstell, og standen ble godt besøkt. Selvsagt ble også videoen «Munn- og tannstell hos eldre og langtidssyke» presentert. Det er inspirerende å bli invitert til slike samlinger og etterspørselen er økende, sier Kirsti. Alltid vært opptatt av munn- og tannstell Her ved Haugtun har vi alltid vært opptatt av pasientenes munn- og tannstell, sier Camilla. Fra 1. januar fikk fylkeskommunene et lovpålagt ansvar for folkehelsearbeidet. Med den nye loven om folkehelse får fylkeskommunene ansvar for å: fremme folkehelse i egen virksomhet som tjenesteyter, i forvaltning og planlegging, og i regional utvikling, være pådriver for og samordne innsats i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap, med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som har betydning for folkehelsearbeidet i fylkeskommunen og kommunene i fylket. Kanskje skyldes det at du i din fortid var tannhelsesekretær? Det er jo et pluss, men egentlig ikke. Alle i ledelsen her ved Haugtun er opptatt av det. Det er et fokusområde for oss, og vi har nedfelt rutiner som gjør at det aldri er spørsmål om tennene skal pusses eller ei, sier Camilla. Elisabeth legger til at det hender demente pasienter er i et vanskelig lune og nekter tannpuss. Da noteres vedkommende opp på en oppfølgingsliste, og tannpussen gjennomføres ved en mer passende anledning alltid i løpet av samme dag. Flere og flere av våre beboere har egne tenner. Det er en utfordring, men ved faste rutiner for stellet går det som regel veldig greit. Alle vikarer må gå igjennom informasjonsmappen når de begynner. Der er alle rutiner listet opp, sier Elisabeth. Pasientene må betale for tannbørste, men tannkrem sørger sykehjemmet for. Refleksjonstid Ved Haugtun har de innført «Refleksjonstid». To ganger i uken setter personalet seg sammen i 45 minutter og reflekterer over felles 12 MUNNPLEIEN NR 1/2010

13 TANNHELSE FOR ELDRE: Ledelsen må være en god rollemodell Pleie- og omsorgstjenesten lider av mangel på kvalifisert arbeidskraft. Desto viktigere er det at ledelsen fremstår som en god rollemodell, sier sykepleier PhD og redaktør for tidsskriftet Geriatrisk sykepleie, Karen Bjøro. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER SAMARBEIDER. Sykepleier Elisabeth Rosenvinge (t.v) og avdelingssykepleier Camilla Holth setter stor pris på samarbeidet med tannhelsetjenesten og Kirsti Sataslaatten. og egen innsats på arbeidsplassen. Tannhelse er ofte et tema og videoen «Munn- og tannstell for eldre og langtidssyke» tas stadig frem. Etter mønster fra Haugtun er «refleksjonstid» nå innført i hele helseog omsorgstjenesten. Samarbeid er vesentlig Ved Haugtun er det 59 pasienter, og totalt i fylket ca Kirsti og hennes tannpleierkolleger sjekker alle en gang i året. Proteser blir tilpasset, og pasient og pleiere får råd om munn- og tannstellet. Samarbeidet med Kirsti er alfa og omega, sier Camilla. Tannpleiernes årlige besøk er viktig og de stiller alltid opp når vi søker råd eller f.eks. som ved nettverkskonferansen vi hadde i april. Og på klinikken er døren alltid åpen hvis pasientene har mer akutt behov, sier Camilla. Før jul hadde Karen Bjøro et innlegg i Dagsavisen der hun ga uttrykk for sterk frustrasjon over mangel på prioritering når det gjelder tannhelsen til eldre langtidsboende i sykehjem. Politikerne går inn for en tannhelsereform, men ingen forplikter seg, og ingen kalkyler eller prioriteringer ser ut til å være laget. I dag skal fylkeskommunen dekke tannbehandling for langtidsboende eldre på sykehjemmene, men tilbudet praktiseres svært ulikt. Forebygging er billigere enn behandling også i høy alder. Først og fremst må man ivareta munnhygienen til de eldre. Vi må huske at 80 % i sykehjem har en kognitiv svikt, mange med alvorlig demens uten forståelse av hva en tannbørste er og fullstendig prisgitt kompetansen til pleiepersonalet. Uten daglig godt tannstell og med kosthold ofte bestående av sukkerholdig saft og syltetøy ødelegges tennene, sier Karen Bjøro. Står og faller med god ledelse Mange steder er 50 % av pleiepersonalet på sykehjem ufaglærte. Hvis ikke ledelsen fremstår som en god rollemodell, kan dette innebære dårligere pleie av de eldre. Politikerne må ta dette innover seg og innse at det ikke bare må satses på dyr behandling, broer og implantater, men at det forebyggende arbeid faktisk må vektlegges, sier Bjøro. Tannhelse må sikres gjennom generell kompetanseheving i sykehjemmene. Det hjelper lite å ruste opp en tanngard hvis den ikke pleies. Et Karen Bjøro er styremedlem i NSFs Faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens og redaktør for tidsskriftet Geriatrisk sykepleie. Hun har lang erfaring med arbeid innen kvalitet- og kompetanseutvikling i sykepleie. Bjøro har arbeidet som sjefsykepleier ved Ullevål universitetssykehus og kvalitetsrådgiver i spesialisthelsetjenesten. viktig skritt for en tannhelsereformen vil være at kommunen og ledelsen på sykehjemmene overfor alle pleierne formidler betydningen av munnhygiene og tannstell i det daglige. Bedre munn- og tannstell kan gi betydelig økonomisk innsparing, og livskvalitet og verdighet opprettholdes, avslutter Bjøro. MUNNPLEIEN NR 1/

14 TANNHELSETILBUD TIL RUSMIDDELMISBRUKERE: Skaper hodebry for fylkestannlegene SIRUS-forsker Marit Edland- Gryt presenterte rapporten «Fylkeskommunenes tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere» for landets fylkestannleger 6. mai. Rapporten har hun utarbeidet sammen med Astrid Skretting. Tilbudet om fri tannbehandling til utvalgte grupper rusmiddelmisbrukere er godt i gang i fylkeskommunene. Avgrensningen av hvem som omfattes av tilbudet, har gitt fylkestannlegene noe hodebry, og det kan se ut til at grupper faller utenfor. Bare to av 19 fylkeskommuner har gjennomført brukerundersøkelse i forbindelse med tannhelsetilbudet til rusmiddelmisbrukere. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER Dette kommer frem i en ny rapport som Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten kartlegger fylkeskommunenes tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere. Datagrunnlaget er intervju med alle de 19 fylkestannlegene. Fylkeskommunene fikk i 2005 ansvar for å gi tilbud om tannhelsetjenester til rusmiddelmisbrukere som oppholdt seg i døgninstitusjon ut over tre måneder. I 2006 ble dette utvidet til å gjelde rusmiddelmisbrukere som mottok tjenester etter sosialtjenesteloven 4 2 bokstav a-d, jf. 4 3, og i 2008 til å gjelde personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Mangel på rapporteringsrutiner Fylkestannlegene hadde jevnt over problemer med å svare fyllestgjørende på mange av spørsmålene departementet ønsket besvart. Kanskje ikke så rart, i og med at det ikke er lagt opp til spesielle rapporteringsrutiner utover det som generelt gjelder for rammetilskudd, sier Marit Edland- Gryt som har utarbeidet rapporten sammen med Astrid Skretting. Edland-Gryt presenterte rapporten for fylkestannlegene på et møte på Gardermoen 6. mai. For fremtiden bør fylkestannlegene få informasjon om hva det skal rapporteres på, legger hun til. God oppfølging Kartleggingen viser imidlertid at fylkeskommunene har fulgt opp det ansvaret de har fått, selv om det varierer litt hvor mye som har blitt gjort. Det rapporteres om engasjerte medarbeidere som har sett på oppgaven som en faglig utfordring. Både offentlige og private tannleger er involvert i behandlingen, sier Edland-Gryt. Grupper faller utenfor Det er vanskelig å si i hvilken grad tilbudet når alle i målgruppen. Fylkeskommunene har ikke fullstendig oversikt over antall rusmiddelmisbrukere som omfattes av rettigheten. Dessuten har ikke alle fylkeskommunene lagt opp til et rapporteringssystem som kan gi informasjon om hvor mange som har mottatt tannbehandling. Fylkestannlegene selv mener at flere grupper faller utenfor tilbudet slik det i dag er definert. Dette gjelder blant annet personer som har vedtak etter sosialtjenestelovens kapittel 6 og personer i medikamentfri poliklinisk behandling utover tre måneder. Større fleksibilitet Noen fylkestannleger ønsker en mer fleksibel tolkning av hvem som skal ha rett til tilbudet, mens andre ønsker en klarest mulig avgrensning. Det er bred enighet om at behovet for tjenesten er stort, men at økonomiske ressurser i noen grad begrenser tilbudet. Mens noen bare finansierer tannbehandling for rusmiddelmisbrukere som er registrert i eget fylke, betaler andre for alle som gis behandling uavhengig av hvor de hører hjemme, sier Edland-Gryt. Rapporten kan lastes ned fra 14 MUNNPLEIEN NR 1/2010

15 Ønsker et mest mulig likeverdig tilbud Tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere er et tema som engasjerer tannhelsetjenesten. Noen fylkeskommuner har valgt å gi de aktuelle pasientgruppene behandling innen Den offentlige tannhelsetjenesten, mens andre kjøper tjenesten hos private tannleger. Fylkestannlegene har ulik erfaring både når det gjelder organisering, kostnader og samarbeidspartnere. Felles er det imidlertid at de ønsker et mest mulig likeverdig tilbud til beste for pasientene. Temaet var gjenstand for debatt da fylkestannlegene i Vest-Agder og Rogaland inviterte sin kolleger i de andre fylkene til seminar på Gardermoen 6. mai under tittelen Tannbehandling for rusavhengige organisering, erfaringer og behandlingsnivå. TEKST: TRINE SUPHAMMER FOTO: LINE SCHRØDER KARLSEN Før jul 2008 inviterte fylkestannlege Helene Haver i Rogaland tannhelsetjenesten i Vest-Agder til et møte for å utveksle erfaringer og utfordringer, når det gjelder behandling av rusmiddelmisbrukere. Begge fylkene har i flere år arbeidet for å finne frem til et godt tilbud for denne pasientgruppen. Samlingen var vellykket og da dette ble kjent på et fylketannlegemøte, ble det oppfordret til en felles samling for alle fylkene. Resultatet ble møtet på Gardermoen. Ialt møtte 45 fylkestannleger/ direktører / ledere for tannhelsetjenesten pluss team som jobber klinisk med pasientgruppen, ØNSKER SAMARBEID. Fylkestannlegene Helene Haver (innfelt) og Per Kvinlaug ønsker et forum for å diskutere tannhelsetjenestens tilbud til rusmiddelmisbrukere. Utfordrer Arbeidsutvalget Nå utfordrer Per Kvinlaug og kollega Helene Haver Fylkestannlegenes arbeidsutvalg til å vurdere behov og innhold for et forum der de med jevne mellomrom får diskutert erfaringer når det gjelder tannbehandling for denne pasientgruppen. Gjerne mer klinisk rettet enn hva tilfellet var på Gardermoen private tannleger bør også inviteres, sier Kvinlaug. Todelt program På Gardermoen-møtet ble deltakerne først presentert for SIRUS-raporten. Deretter ga tannlege Jan Ingve Helvik, Rogaland, innspill vedrørende behandlingsnivå, kalibrering og kompromissbehandling overfor rusmisbrukere. Til slutt var det debatt. Hodebry Som det fremgår av SIRUS-rapporten er det ulik organisering av tilbudet i de 19 fylkeskommunene, og det er kanskje betegnende at bare to av fylkeskommunene har gjennomført brukerundersøkelse om tilbudet. Dessuten er det vel ikke tvil om at den økonomiske økningen av rammetilskuddet til fylkeskommunene har ført til noe hodebry, og vist seg ikke å være tilstrekkelig. Dette er interessant sett i sammenheng med nivået på tilbudet. Noen fylker har valgt å definere pasienter med et kommunalt rustilbud som gruppe e) i tannhelseloven. Da får de ingen rett til refusjon for deler av behandlingen fra NAV. Vi er mange som venter spent på veilederen «Nødvendig tannbehandling» som nå er omdøpt til «God klinisk praksis i tannhelsetjenesten en veileder om hva som anses som nødvendig tannbehandling». Helsedirektoratet håper denne veilederen skal være ferdig før sommeren, sier Kvinlaug. MUNNPLEIEN NR 1/

16 TANNHELSETJENESTENS TILBUD TIL PRIORITERTE GRUPPER: Kan bli enda bedre En gjennomgang av offentlig statistikk om tannhelsetjenesten tyder på at tilbudet til de prioriterte gruppene generelt er blitt bedre i løpet av perioden Variasjonene mellom fylkeskommunene er også blitt mindre. Flere rapporter fra fylkesrevisjonene konkluderer likevel med at tilbudet til de prioriterte gruppene kan bli bedre. Dette gjelder også samarbeidet mellom Den offentlige tannhelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER Dette fremgår av rapporten «Tannhelsetjenesten med særlig blikk på offentlige tannhelsetjenester til prioriterte grupper». Rapporten bygger på en gjennomgang av tilsynserfaring og annen kunnskap om tannhelsetjenesten i perioden Rapporten omfatter alle grupper: barn, psykisk utviklingshemmede over 18 år og eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. Tilsynsrapport nr. 1/2010 er utarbeidet av seniorrådgiver i Helsetilsynet Linda Grytten. Tilsyn gir positive resultater Som en del av det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten har Helsetilsynet tidligere utredet området tannhelsetjenester, med et særlig vekt på omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten til de gruppene som tannhelsetjenesteloven stiller krav om at fylkeskommunen skal prioritere. Tre tidligere rapporter om tjenesten viste betydelige fylkesvise forskjeller i tannhelsetjenestetilbudet, som ga grunn til bekymring for at prioriterte grupper i flere fylker ikke fikk det tilbudet de har krav på. Ja, noen fylker ble regelrett «slaktet» gjennom disse rapportene. Det er derfor gledelig å se hvor stor aktivitet TILSYN NYTTER. Seniorrådgiver i Helsetilsynet, Linda Grytten, skryter av Tannhelsetjenesten i Vest-Agder som snudde slakt til suksess etter tilsyn. det har vært i mange fylkeskommuner etter at rapportene kom. Linda Grytten trekker frem tannhelsetjenesten i Vest- Agder som et godt eksempel på hvordan man kan snu en negativ utvikling til noe positivt. De lå i bunnen på alle statistikker, men fremstår nå som en av de beste i klassen. Tannhelsetjenesten i Vest-Agder viser at tilsyn er nyttig, sier Grytten. Vest-Agder fylkeskommunes snuoperasjon ble omtalt i Munnpleien nr. 1/2009. Mange faktorer Det er antakelig mange faktorer som har påvirket utviklingen. Resultater av fylkesrevisjoner av offentlige tannhelsetjenester har gitt nyttig tilbakemelding til fylkeskommunene om områder hvor det er potensial for forbedringer. Helsetilsynets inntrykk er at det stadig er stort behov for å utvikle hensiktsmessige og fungerende internkontrollsystemer for å sikre etterlevelsen av regelverket, sier Linda Grytten. Noen konklusjoner I 2008 hadde samtlige fylkeskommuner over 90 prosent av barna under tilsyn. Fordi det alltid vil være noen barn som takker nei til et tilbud, og noen som blir innkalt til undersøkelse, men som ikke møter opp til avtalt tid, må dette resultatet betraktes som tilfredsstillende. Også for gruppen psykisk utviklingshemmede ser det ut som om tilbudet er blitt bedre. Det er viktig å vurdere tilbudet til denne gruppen for hver enkelt fylkeskommune siden lokale forhold varierer. For alle fylkeskommuner har det vært en økning i antall klienter i hjemmesykepleie som har blitt undersøkt eller fått behandling. Det er viktig å vurdere ikke bare hvor mange klienter som får et tilbud, men innholdet i tilbudet og kvaliteten på behandling. Andelen voksne som får behandling fra Den offentlige tannhelsetjenesten varierer fra mindre enn én prosent (Oslo og Akershus) til over 10 prosent (Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Finnmark). Mange fylkeskommuner gir et tilbud til voksne, selv om de ikke er i prioritert gruppe. 16 MUNNPLEIEN NR 1/2010

17 NYE KOSTRÅD: Fortsatt fem om dagen og vann som tørstedrikk Utkastet til de nye nasjonale kostrådene, og rapporten de baserer seg på, er nå offentliggjort på Ernæringsrådets nettsider. Etter en høringsrunde vil de nye kostrådene lanseres høsten Fortsatt gjelder «5 om dagen» og vann som tørstedrikk. Poteten er imidlertid fjernet fra «5 om dagen»-listen, men den kan gjerne inngå i et norsk kosthold, heter det i rapporten om de nye kostrådene. TEKST OG FOTO: TRINE SUPHAMMER De foreslåtte kostrådene er mer konkrete enn tidligere. Fortsatt holder man på minst 5 porsoner grønnsaker, frukt og bær hver dag, men i tillegg er man konkret på daglig inntak av også 4 posjoner fullkornsprodukter og 2 3 fiskemiddager i uken. Det viktigste målet for kostrådene er at folk flest skal ha et godt grunnlag for å sette sammen et kosthold som kan forebygge kroniske sykdommer, sier professor Haakon E. Meyer, leder av Nasjonalt råd for ernæring. Den nye gjennom-gangen av dagens doku-mentasjon viser at de kostrådene som har vært gitt tidligere, har vært svært fornuftige, men vi kan i dag si noe mer om hvilke mengder som anbefales av for eksempel fisk, kjøtt, grønn-saker, frukt og fullkorn, sier Meyer. Matvareforskning Matvarebasert ernæringsforskning har vært i skuddet de siste årene, og det foreligger i dag en mengde vitenskapelige artikler på dette feltet. 9 mai 2010 Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Dette utkastet til kostråd er tilgjengelig for kommentarer før den endelig rapporten skal godkjennes av Nasjonalt råd for ernæring. Før den endelige rapporten ferdigstilles vil følgende bli utført: et nytt oppdatert litteratursøk vil bli gjennomført og relevant litteratur vil bli inkludert i rapporten. alle referanser, figurer og tabeller vil bli enhetlig formatert det vil inngå kapitler om helseøkonomi og helsepolitikk det vil bli lagt inn et stikkordregister teksten vil bli gjennomgått mhp språklige feil Hensikten med kommentarrunden er at Nasjonalt råd for ernæring ønsker å få faglige innspill til utkastet. Alle kommentarer må gis skriftlig innen 17. juni 2010 til Nasjonalt råd for ernæring ved Helga Koinegg, epost: hek@helsedir.no Torsdag 10. juni 2010 kl inviteres det til et møte i Helsedirektoratet hvor det gis mulighet til å legge frem sine synspunkter. Kommentarene vil bli vurdert, rapporten vil bli ferdigstilt og kostrådene vil lanseres høsten Nasjonalt råd for ernæring Leder av Ernæringsrådet, Haakon E. Meyer. Det er derfor en naturlig at man nå utvikler kostråd som begrunnes ut fra dagens kunnskap innen matvarebasert ernæringsforskning, heter det i rapporten. FORSLAG TIL NYE KOSTRÅD Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. 2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk. 3. Det anbefales minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. 4. Det anbefales minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag. 5. Det anbefales fisk tilsvarende 2 3 middagsporsjoner i uken. 6. Velg magre meieriprodukter. 7. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. 8. Velg matoljer, flytende margarin eller myk margarin. 9. Vann anbefales som drikke. 10. Begrens inntaket av tilsatt sukker. 11. Begrens inntaket av salt. 12. Kosttilskudd er unødvendig for de fleste. 13. Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter. Forslaget til nye kostråd kan lastes ned fra - klikk på ernæring MUNNPLEIEN NR 1/

18 Et nøkkelhull til SUNNERE MAT I fjor sommer ble Nøkkelhullet innført som en matvaremerking. Merket skal gjøre det lettere for forbrukerne å velge sunnere matvarer. I Munnpleien nummer 1, 2009 kunne du lese om nøkkelhullsmerkingen som skulle innføres på matvarer. Etter flere forhandlingsrunder mellom Norge, Danmark og Sverige ble Nøkkelhullet implementert og lansert i de tre landene 17. juni Nøkkelhullet tar sikte på å være en positiv merking, i den forstand at matvarer som får benytte merket representerer de sunneste valgene innen ulike kategorier. Ordningen er frivillig, noe som betyr at selv om en matvare oppfyller kriteriene for å få merket, kan produsenten selv velge om matvaren skal merkes eller ikke. Enkelt å forstå og gjenkjenne Bakgrunnen for valget av Nøkkelhullet som merkesymbol var at det er en kombinasjon av kostpyramiden og En av fordelene med nøkkelhullmerket, fremfor andre alternativer, er at det er enkelt å forstå for alle befolkningsgrupper, uavhengig av språk og matvarekunnskap hos den enkelte. Også relativt små barn skal kunne forstå hva merket betyr. FOTO: MELK.NO Artikkelen er skrevet av Ellen-Margrethe Hovland, klinisk ernæringsfysiolog, Opplysningskontoret for Meieriprodukter FOTO: MELK.NO kostsirkelen. Ved å sette kostsirkelen oppå pyramiden skapes dagens merkesymbol. Nøkkelhullet kan enten trykkes i grønt eller svart på matvarene. En av fordelene med dette merket, fremfor andre alternativer, er at det er enkelt å forstå for alle befolkningsgrupper, uavhengig av språk og matvarekunnskap hos den enkelte. Også relativt små barn skal kunne forstå merket. En undersøkelse som Helsedirektoratet gjorde i oktober i fjor, viste at 84 % av forbrukerne kjente til merket, og 73 % visste at det handler om «et sunnere valg». Over halvparten, 55 %, hadde stor tillit til merket, men det var bare 18 % som visste at det er myndighetene som står bak ordningen. Kriterier for merking For at en matvare skal kunne få nøkkelhullsmerke, er det 2 3 kriterier som må oppfylles. Det første er at det må finnes en kategori for denne type matvare. Det andre er at innholdet av fett, sukker og salt i matvaren må være innenfor de maksimumskrav som er satt. Det skilles ikke mellom tilsatt og naturlig forekommende sukker. Dette innbærer at alt sukker telles med, uavhengig av for eksempel hvilken påvirkning det har på tannhelsen. For enkelte av matvaregruppene er det i tillegg minimumskrav til innholdet av kostfiber, frukt eller grønnsaker, for eksempel i kategorien ferdigretter. Bakgrunnen for ønsket om en reduksjon i inntaket av salt, fett og sukker og en økning i fiberinntaket er de vitenskapelige bevisene for at det reduserer risikoen for en rekke livsstilssykdommer. 25 matvaregrupper Det er til sammen 25 matvarekategorier som kvalifiserer til å få Nøkkelhullet, basert på en vurdering av at de er viktige i et sunt kosthold. Blant disse finnes frukt og grønnsaker, kjøtt og kjøttpålegg, fisk og fiskepålegg, meieriprodukter, brød og ferdigretter. For å kunne bruke nøkkelhullsmerket må matvarene være ferdigpakket i emballasje, med unntak av fersk fisk, frukt og grønnsaker. Eksklusjonskriterier Matvaregrupper som det ikke finnes kategorier for i nøkkelhullsordningen, er for eksempel saft, brus, godteri og kaker. Matvarer som inneholder kunstig søtstoff, kan heller ikke få symbolmerket. Det samme gjelder spesielle matvarer til barn under 3 år. Egg kan heller ikke få nøkkelhullsmerket. Dette regnes fortsatt som en sunn matvare, men ettersom et egg er et egg og ikke har noen matvarer som 18 MUNNPLEIEN NR 1/2010

19 Det er til sammen 25 matvarekategorier som kvalifiserer til å få Nøkkelhullet, basert på en vurdering av at de er viktige i et sunt kosthold. Blant disse finnes frukt og grønnsaker, kjøtt og kjøttpålegg, fisk og fiskepålegg, meieriprodukter, brød og ferdigretter. Egg regnes fortsatt som sunt, men kan ikke få nøkkelhullsmerket fordi det ikke kan sammenlignes med noen andre matvarer. Et egg er et egg. FOTO: MELK.NO Sunn inspirasjon til matindustrien I tillegg til å gjøre det lettere for forbrukerne å velge sunt, har den nye ordningen gitt matvareindustrien inspirasjon til å gjøre endringer i produktene sine slik at de kommer innenfor kriteriene for Nøkkelhullet. I løpet av de siste månedene har det kommet både frossenpizza, yoghurt og smakssatt syrnet melk som oppfyller nøkkelhullskriteriene. Vil det gjøre oss sunnere? Nå som vi vet at folks kjennskap til merket har blitt så bra, blir det spennende å følge med fremover på hvem som kommer til å bruke Nøkkelhullet som hjelpemiddel når de skal velge matvarer. Blir det de som allerede har et sunt og bevisst kosthold, eller blir det de som trenger det aller mest? Eller kanskje forhåpentlig begge deler? det kan sammenlignes med, finnes det ingen egen kategori for det. med dette måltidet i deg dobbelt så mye fiber. FAKTAARK ÅRSTRINN 2 (3) Små endringer store effekter På kan vi lese at dersom du velger en frokostblanding som tilfredsstiller kravene i nøkkelhullsordningen og heller på nøkkelhullsmerket melk, halverer du innholdet av sukker og fett, sammenliknet med alternativer som ikke kan få Nøkkelhullet. Samtidig får du dobbelt så mye fiber fordi det er et minimumskrav til fiberinnholdet i frokostblandinger. På samme måte vil du ved å velge to nøkkelhullsmerkede brødskiver med ost til lunsj, redusere inntaket av fett og salt med 50 prosent, sammenliknet med alternativer som ikke kan få Nøkkelhullet. Samtidig får du også Tar tid med emballasjeendringer Selv om det ganske raskt ble klart hvilke matvarer som faller innenfor kriteriene for å bruke Nøkkelhullet, tar det tid før merket kommer på produktet. Det skyldes blant annet at emballasje produseres i store kvanta, slik at produsentene kan sitte med emballasje for et halvt år eller lenger som må brukes opp først. I tillegg er det slik at produsentene i enkelte tilfeller velger å ikke nøkkelhullsmerke produkter som egentlig oppfyller kriteriene. Dette skjer for eksempel fordi de tar hensyn til kommende merkeordninger med andre kriterier eller for å skåne forbruker for forvirrende merking. Hvilke matvarer kan få Nøkkelhullet? Det er bare matvarer som er viktige i et vanlig sunt kosthold, som kan få Nøkkelhullet. Det betyr at du kan finne det på matvarer som du vanligvis spiser til måltidene. Matvarene må også være ferdig pakket. Frukt, bær, poteter, grønnsaker og fisk kan få Nøkkelhullet selv om varene ikke er ferdig pakket. Mat eller drikke som inneholder søtstoffer, for eksempel enkelte typer yoghurt, kan ikke få Nøkkelhullet. Til frokosten I butikkene finner du mange typer frokostblandinger. De både smaker forskjellig og ser forskjellig ut. Noen inneholder mange viktige næringsstoffer, for eksempel kostfiber, vitaminer og mineraler. Mange frokostblandinger kan merkes med Nøkkelhullet, for eksempel musli og cornflakes. Andre frokostblandinger kan inneholde store mengder sukker og lite viktige næringsstoffer. Nøkkelhullet skal hjelpe deg å finne frokostblandinger som er sunnere. Les mer om Nøkkelhullet og last ned undervisningsmateriell på nettsiden MUNNPLEIEN NR 1/

20 TEMA I NORSK TANNVERNS KONTAKTUTVALG FOR FOLKEHELSEARBEID: Hvordan presenteres norsk tannhelse i media Når man ser enkelte oppslag om tannhelse i media, kan det være grunn å stille spørsmål om hvilken strategi tjenesten følger når de uttaler seg til pressen. At man ikke skal ta alt media presenterer som «god fisk» er oppfattet av de fleste, men nyere forskning viser at en stor del av den voksne befolkningen mangler ferdigheter når det gjelder å tolke helseinformasjon på en forsvarlig måte. TEKST: TRINE SUPHAMMER Dette var tema da Norsk Tannverns kontaktutvalg for folkehelsearbeid møttes i slutten av april. Leder av Kontaktutvalget, Eva-Rydgren Krona, startet møtet med en presentasjon av ulike medieoppslag den siste tiden. Med papiraviser og økende aktivitet på internett er det mange overskrifter å forholde seg til. Og hvor skal man henvende seg for å få riktige svar når vi i alle år har hørt at «an apple a day keeps the doctor away» for så å lese i Dagbladet at «Epler skader barnas tenner». Mangler kunnskap Etter Eva Rydgren Kronas innled- NORSK TANNVERNS KONTAKTUTVALG FOR FOLKEHELSEARBEID Kontaktutvalget er oppnevnt av styret etter forslag fra organisasjoner/institusjoner som er opptatt av helsefremmende og forebyggende arbeid innen tannhelsesektoren. I henhold til retningslinjene skal utvalget først og fremst være en møteplass der medlemmene kan drøfte aktuelle spørsmål og holde hverandre oppdatert om prosjekter og lignende. Overtannpleier i tannhelsetjenesten i Buskerud, Eva Rydgren Krona, leder utvalget. For øvrig er følgende bedrifter/institusjoner representert: Fylkestannlegenes kontaktutvalg Den norske tannlegeforening Norsk Tannpleierforening NSFs landsgruppe av helsesøstre Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB Det odontologiske fakultet, UiO Institutt for klinisk odontologi, UiT ning fortalte PhD-stipendiat ved Universitetet i Tromsø, Linda Molund, om hvilke konsekvenser det har at mange i befolkningen særlig Opplysningskontoret for Meieriprodukter/melk.no Actavis as (tidligere Alpharma as) Colgate Palmolive Norge as Dentaco as Jordan as Lilleborg as Sara Lee HBS Norge as (Zendium) blant voksne mangler ferdigheter når det gjelder å tilegne seg riktig tannhelsekunnskap. Vi ble presentert for begrepet «literacy-grad». Eller kanskje lettere, evne til å tilegne seg kunnskap. Behovet for å kunne forstå og kritisk evaluere helseinformasjon har økt gjennom stadig nye mediekanaler. Mangler strategi President i Den norske tannlegeforening, Gunnar Lyngstad og leder for fylkestannlegenes arbeidsutvalg, Richard Næss, mener at temaet er viktig, men de lyktes ikke i særlig grad å overbevise forsamlingen om at de har en mediestrategi. Denne gang ble det liten tid til debatt, men Eva Rydgren Krona lovte at temaet skal følges opp på høstens møte. 20 MUNNPLEIEN NR 1/2010