MØTEIN N KALLIN G SAKLISTE. 46 / / 527 Skriv, meldingar og orienteringar kontrollutvalet 7. oktober 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEIN N KALLIN G SAKLISTE. 46 / / 527 Skriv, meldingar og orienteringar kontrollutvalet 7. oktober 2016"

Transkript

1 Side 1 av 1 MØTEIN N KALLIN G Organ: KON TROLLUTVALET Møtestad: Storehagen 1 B, Førde Møtedato: Tid: 12:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møte t. Ev entuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlem e r møter berre etter særskild innkalling. Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel SAKLISTE 43 / / Plan for forvaltningsrevisjon / / Plan for selskapskontroll / / Oppfølgingsliste / / 527 Skriv, meldingar og orienteringar kontrollutvalet 7. oktober / / 2566 Forvaltningsrevisjon Anskaffing av advokat - og rådgjevingstenester i «Fjord1 - saka» Sakspapir vert ettersendt

2 Møtebok Kontrollutvalet MØTE B OK Organ Kontrollutvalet Møtestad Storehagen 1 B, Førde Møtedato Kl. 12:00 16:30 Faste medlemer til stades: Frank Willy Djuvik, Odd Atle Stegegjerdet, Klaus Iversen, Lise - May Sæle Forfall til møtet: Jorunn Ringstad (forfall meldt ) Varamedlemer til stades: Til stades med møte - og talerett: Fylkeskommunen: Fylkesrådmann Tore Eriksen, assisterande fylkesrådmann Paal Fosdal Sekretariat for møtet: Einar Ulla SF revisjon IKS: Marianne Vara Deloitte AS: Gunnar Husabø Ingen merknader til innkalling og sakliste. Opent møte. Møtebok frå vart godkjend utan merknader. Side 1 av 4

3 Møtebok Kontrollutvalet SAK 43/16 Plan for forvaltningsrevisjon Dette gir følgjande VEDTAK : Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget vedtek Plan for forvaltningsrevisjon slik den ligg føre SAK 44/16 Plan for selskapskontroll Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget vedtek Plan for selskapskontroll slik den ligg føre. Endringsframlegg frå Frank Willy Djuvik : 1. Fylkestinget vedtek Plan for selskapskontroll med endring a i punkt 2. Nytt pkt. 2 Selskapskontroll vert utført i denne prioriterte rekkjefølgja 1. Overordna eigarstyring 2. Sogn og Fjordane Teater LL 3. Trivselshagen IKS 4. VIGO IKS Avrøysting: Endringsframlegget vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK : Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget vedtek Plan for selskapskontrol l med endringa i punkt Selskapskontroll vert utført i denne prioriterte rekkjefølgja 1. Overordna eigarstyring 2. Sogn og Fjordane Teater LL 3. Trivselshagen IKS 4. VIGO IKS Side 2 av 4

4 Møtebok Kontrollutvalet SAK 45/16 Oppfølgingsliste Dette gir følgjande VEDTAK : 1. Oppfølgingsliste vert teken til vitande SAK 46 / 16 Skriv, meldingar og orienteringar kontrollutvalet 7. oktober ny utsending Følgjande skriv, meldingar og orienteringar vart handsama i møtet : 1. Status forvaltningsrevisjon v/deloitte AS a. Kulturminneforvaltninga i Sogn og Fjordane fylkeskommune Deloitte melder om at prosjektet vert forseinka på grunn av e - postar som ikkje har kome fram som følgje av spam - filter i fleire kommunar. Rapporten vert sendt til høyring i slutten av oktober. 2. Orientering etter representantskapsmøtet i Trivselshagen IKS v /Klaus Orienteringa vart teken til vitande. 3. Tertialrapport 2/2016 Tertialrapport 2/2016 vart teken til orientering. 4. Ny kommunelov N OU 2016: 4 Høyringar Høyringane vart tekne til orientering. 5. Orientering frå leiar og kontrollsjef a. Kontrollsjef orientert om generalforsamling i F1 Holding Orienteringa vart teken til vitande. b. N KRF arrangerer kurs i offentlege anskaffelser oktober. Kontrollutvalet vedtok at leiar i utvalet i tillegg til kontrollsjef skal delta på kurset. c. Nestleiar i utvalet, Odd Atle Stegegjerdet deltek på eit kurs i Styrekompetanse 1, eit desentralt BI - kurs. Kontrollutvalet vedtok å dekke utgifter til reise, opphald og studiemat e riell. Odd Atle Stegegjerdet var inhabil og deltok derfor ikkje i h andsaming av sak 46/16, pkt. 5 c. d. Leiaren i utvalet orienterte om mottatt epost frå Stein Malkenes, M DG. L eiar svarer Malkenes med vedtak i sak 47/ Side 3 av 4

5 Møtebok Kontrollutvalet SAK 47 / 16 Forvaltningsrevisjon - Anskaffing av advokat - og rådgjevingstenester i " Fjord1 - saka" Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tek rapporten etter gjennomført forvaltningsrevisjon av anskaffinga av advokat - og rådgjevingstenester i Fjord1 - saka til etterretning. 2. Fylkestinget ber kontrollutvalet gjennomføre forvaltningsrevisjon av innkjøp der det vert lagt vekt på vurdering av rutinar, kompetanse, konkurranseutsetting og kontrollaktiviteter ved fylkeskommunale innkjøp i forhold til gjeldande lov - og regelverk. Endringsframlegg som kom fram i møtet : Nytt punkt 2: Etter gjennomgang og vurdering av opplysningar i saka opp mot reglane for offentlege anskaffingar er det Fylkestinget si vurdering at S ogn og Fjordane fylkeskommune, ved fylkesrådmannen, har kjøpt tenes ter frå både DH T og Wiersholm utan at reglane for offentlige innkjøp er følgt. Fylkestinget meiner at dei overordna føresegnene i Lov om offentlege anskaffingar 5 er broten i 6 av 7 tilfelle, og at brot på forskrift om offentlege anskaffingar, og gjennom dette ulovleg direkteanskaffing, er gjennomført ved engasjering av Wiersholm i samband med «Juridisk bistand med lovlegkontroll, jf. kommuneloven 59» Opphavleg punkt 2 vert nytt punkt 3. Avrøysting: Tilrådinga i tillegg til endringsframlegget vart samr øystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK : Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tek rapporten etter gjennomført forvaltningsrevisjon av anskaffinga av advokat - og rådgjevingstenester i Fjord1 - saka til etterretning. 2. Etter gjennomgang og vurdering av opplysningar i saka opp mot reglane for offentlege anskaffingar er det Fylkestinget si vurdering at S ogn og Fjordane fylkeskommune, ved fylkesrådmannen, har kjøpt tenester frå både DH T og Wiersholm utan at reglane for offentlige innkjøp er følgt. Fylkestinget meiner at dei overordna føresegnene i Lov om offentlege anskaffingar 5 er broten i 6 av 7 tilfel le, og at brot på forskrift om offentlege anskaffingar, og gjennom dette ulovleg direkteanskaffing, er gjennomført ved engasjering av Wiersholm i samband med «Juridisk bistand med lovlegkontroll, jf. kommuneloven 59» 3. Fylkestinget ber kontrollutvalet gjen nomføre forvaltningsrevisjon av innkjøp der det vert lagt vekt på vurdering av rutinar, kompetanse, konkurranseutsetting og kontrollaktiviteter ved fylkeskommunale innkjøp i forhold til gjeldande lov - og regelverk Side 4 av 4

6 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 15 / Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollsjefen rår kontrollutvale t til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget vedtek Plan for forvaltningsrevisjon slik den ligg føre. Vedlegg : Plan for forvaltningsrevisjon Overordna analyse Andre dokument som ikkje ligg ved : SAKSFRAM STILLIN G 1. Bakgrunn for saka Etter Kommunelova 76 er det fylkestinget som har det øvste ansvaret for internt tilsyn og kontroll i fylkeskommunen og skal etter 77 velja eit kontrollutval til å stå føre dette tilsynet. Som ein del av dette tilsynet skal kontrollutvalet, etter forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar, minst ein gong i valperioden og seinast innan utgangen av året etter val av nytt fylkesting utarbeida ein plan for forvaltningsrevisjon. Planen skal leggast fram for fylkestinget for godkjenning. Fylkestinget kan, uavhengig av planen, gje kontrollutvalet instruksar om kontrolltiltak i form av forvaltningsrevisjonar som skal gjennomførast. Fylkestinget har ansvar for at kontrollutvalet får tilstrekkelig budsjettmidlar til å gjennomføre planen. 2. Vurdering ar og konsekvensar Overordna analyse dannar grunnlaget for planen. Føremålet med den overordna risiko - og vesentleganalysen er å skaffe fram relevant informasjon om fylkeskommunen si verksemd, slik at det er mogleg for kontrollutvalet å prioritere mellom ulike område der det kan vere aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalet vedtok i KU - sak 50 /1 5 i møte å bestille overordna analyse av Deloitte AS. Analysen er gjennomført som eit samarbeid mellom sekretariatet for kontrollutvalet og Deloitte AS. Da ta som ligg til grunn for risiko - og vesentleganalyse, og for utveljing og prioritering av prosjekt, er samla inn gjennom fleire aktivitetar som har involvert både politisk leiing,

7 Side 2 av 2 administrativt tilsette og kontrollutvalet. Mellom anna har følgjande aktiv itetar blitt gjennomførde: Dokument - og statistikkanalyse Prosessmøte i kontrollutvalet Spørjeundersøking for administrative leiarar Intervju med administrative og politiske leiarar Analysen vart samla i eit arbeidsdokument/analysegrunnlag som var grunnl aget for utveljing og prioritering av forvaltningsrevisjonsprosjekt. Kontrollutvalet gjennomførde i KU - sak 40/16 utveljing og prioritering av prosjekta som var skissert i den førebelse overordna analysen. Fylkesrådmannen er invitert til å gje innspel til planen i kontrollutvalsmøte 7. oktober, eventuelt sende inn kommentarar i forkant av møtet. Som det går fram av saka gjeld denne planen for tidsrommet , eller til ny plan vert vedteken. Planen skal utarbeidast innan utgangen av året etter fylkestingvalet. Neste fylkestingval er i 201 9, men det er sannsynleg at plan for forvaltningsrevisjon i neste periode først vert ferdigstilt innan utgangen av Kontrollutvalet vil også ha som målsetting å rullere planen for i løpet av perioden, slik at endringar i omgjevnadane også kan resultere i endring av prosjekt i planen. Det kan også tenkast at det i løpet av perioden kan dukke opp nye tema som vil vere viktige å sjå på gjennom ein forvaltningsrevisjon. Gjennom arbeidet med analysegrunnlaget har alle fagområda til fylkeskommunen vore vurdert gjennom fleire aktuelle tema for framtidig forvaltningsrevisjon. I planen som vert lagt fram er det satt opp 34 prosjekt fordelt på to grupper, 1 og 2, der gruppe 1 er høgst prioritert og prosjekta i denne gruppa er også innbyrdes prioritert. Prosjekta i gruppe 2 har vore vurdert, men er prioriterte bak prosjekta i gruppe 1. Prosjekta i gruppe 2 er heller ikkje innbyrdes prioriterte. Kontrollutvalet får fullmakt til å gjere endringar i prioriteringane i planen og i tillegg fullmakt til å ta inn nye prosjekt dersom utvalet ser dette som føremålstenleg. Fylkestinget vert orientert om slike endringar i årsmeldinga til utvalet. 3. Konklusjon Sekretariatet har i arbeidet med planen lagt vekt på at kontrollutvalet skal utføre kontrollhandlingar i samsvar med sitt mandat. Kontrollutvalet har vore med i arbeidet med prioritering av prosjekt som skal vere med i planen. Planen som vert lagt fram er eit resultat av det analysearbeidet Deloitte AS har utført i samarbeid med sekretariatet, og dei vurderingane og prioriteringane kontrollutvalet har føreteke. Kontrollutvalet står fritt til å gjere endringar på prioriteringane i planen, som etter handsamin g i kontrollutvalet vert fremja for fylkestinget.

8 Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune

9 Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Innhald 1. Innleiing Plan for forvaltningsrevisjon Risiko- og vesentleganalyse 3 2. Forvaltningsrevisjonsprosjekt Gruppe 1 prioritert gruppe Gruppe 2 uprioritert gruppe 5 3. Metode for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Gjennomføring og rapportering...6 Side 2

10 Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune 1. Innleiing I følgje kommunelova 77 skal kontrollutvalet sjå til at det blir gjennomført systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknadar ut frå kommunestyret eller fylkestinget sine vedtak og føresetnadar (forvaltningsrevisjon) 1. Kva forvaltningsrevisjons-prosjekt fylkeskommunen ønskjer å gjennomføre skal framkome i ein plan for forvaltningsrevisjon. Planen er basert på ein overordna analyse av verksemda til fylkeskommunen. 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon er heimla i forskrift om kontrollutval. I forskrifta står det: «Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret, som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter.» Risiko- og vesentleganalyse Føremålet med den overordna risiko- og vesentleganalysen er å skaffe til veie relevant informasjon om fylkeskommunen si verksemd, slik at det er mogleg for kontrollutvalet å prioritere mellom ulike område der det kan vere aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Den overordna analysen skal avdekkje indikasjonar på avvik eller sårbare område i forvaltninga, sett i høve til regelverk, politiske mål og vedtak. I denne samanhengen viser risiko til kor sannsynleg det er og konsekvensane av at det kan førekome avvik frå til døme regelverk, mål, vedtak og andre føringar som fylkeskommunen har satt for verksemda. Risiko blir vurdert innanfor alle av fylkeskommunen sine tenesteområde. På bakgrunn av risikoanalysen er det utarbeidd forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekt, og kontrollutvalet har vurdert dei ulike områda opp mot kvarandre for å avgjere kva områder dei meiner det er mest vesentleg å undersøke. 3 Data som ligg til grunn for risiko- og vesentleganalyse, og for utveljing og prioritering av prosjekt, er samla inn gjennom fleire aktivitetar som har involvert både politisk leiing, administrativt tilsette og kontrollutvalet. Mellom anna har følgjande aktivitetar blitt gjennomført: Dokument- og statistikkanalyse. Prosessmøte i kontrollutvalet. Spørjeundersøking for administrative leiarar i fylkeskommunen. Intervju med administrative og politiske leiarar i fylkeskommunen. 1 Kommuneloven 77. Kontrollutvalget 2 Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 10 3 For en nærmere presentasjon av overordnet analyse, sjå Kontrollutvalgsboka, 2. utgåve (KRD, 2016) kapittel 6 (tilgjengeleg på Side 3

11 Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Data som har blitt samla inn gjennom desse aktivitetane har gitt ei god oversikt over risiko-områda innanfor dei ulike sektorane i fylkeskommunen. Analysen er samla i eit arbeidsdokument/ analysegrunnlag som ligg til grunn for utveljing og prioritering av forvaltningsrevisjonsprosjekt. 2. Forvaltningsrevisjonsprosjekt Under følgjer prosjekta som er prioritert i tråd med risiko- og vesentleganalysen. Forvaltningsrevisjonsprosjekta er delt i to grupper; ei prioritert liste med dei viktigaste prosjekta, samt ei uprioritert liste med prosjekta som er vurdert å ha lågare risiko og vesentlegheit. Under kvart prosjekt er det føreslått relevante tema i tråd med den analysen som har blitt gjennomført. Endeleg utforming av problemstillingar og timeomfang vil bli gjort i samband med den einskilde bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjekt. 2.1 Gruppe 1 prioritert gruppe Prioritet Prosjekt Tema 1 Arkiv og offentlegheit - Rutinar for offentlegheit og innsyn - System og rutinar for journalføring - Regeletterleving 2 Oppfølgingstenesta inkl. helse- og miljøretta tiltak i skulen - Fokus på fråfall i vidaregåande skule - System og rutinar for oppfølgingstenesta - Oppfølging av den kommunale skulehelsetenesta 3 Innkjøp - Organisering av innkjøpsfunksjonen - Kontrollrutinar ved innkjøp - Regeletterleving - Konkurranseutsetting av innkjøp 4 Musea i Sogn og Fjordane - Organisering/styreform av musea i fylket - Fylkeskommunen si rolle overfor musea i Sogn og Fjordane - Formål og rutinar rundt tilskot 5 Havbruk og fiskeri - Organisering - Fylkeskommunen si rolle innan sjømatnæringa - Mål og resultat 6 Arbeidet med universell utforming - Mynde- og ansvarsforhold - Fokus og koordinering - System og rutinar - Kunnskap og kompetanse - Prioritering av tildelte midlar 7 Tilpassas opplæring og spesialundervisning - Rutinar og kvalitet i arbeidet - Samarbeid PPT og skule - Vurdering av behov for spesialundervisning - Kompetanse og ressursar - Regeletterleving 8 Karriererettleiing i vidaregåande skule - Fokus på å få redusert fråfall i vg skule - Tilpassing av utdanningsprogram og opplæring til næringslivet sine behov - Kompetanse Side 4

12 Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune 9 Reiseliv - Organisering av fylkeskommunen si satsing innan reiseliv - Rutinar for tildeling og oppfølging av tilskot - Måloppnåing - Regeletterleving 10 Arbeidet med digitale verktøy og digital kompetanse i skulen - Organisering og rutinar - Ressursutnytting - Kompetanse - Bruk av digitale verktøy i skulen 11 Tannhelsetenesta - System og rutinar - Regeletterleving - Klinikkstruktur - Tenester til prioriterte grupper - Førebyggande tannhelsearbeid 12 Vegvedlikehald - Økonomi, bruk av tildelte ressursar - System og rutinar - Gjennomføring av vedlikehald i forhold til planar 13 Opplæring av minoritetsspråklege og mindreårige asylsøkjarar - Organisering - Regeletterleving - System og rutinar 2.2 Gruppe 2 uprioritert gruppe Forvaltningsrevisjon av internkontroll Forvaltningsrevisjon av HMT og inkluderande arbeidsliv Forvaltningsrevisjon av arbeidet med tunneltryggleik Forvaltningsrevisjon av økonomistyring Forvaltningsrevisjon av balansert målstyring Forvaltningsrevisjon av informasjonstryggleik Forvaltningsrevisjon av arbeidet med regional planstrategi Forvaltningsrevisjon av vedlikehald av fylkeskommunale bygg Forvaltningsrevisjon av arbeidet mot mobbing Forvaltningsrevisjon av oppfølging av lærlingar og lærebedrifter Forvaltningsrevisjon av opplæring i institusjonar Forvaltningsrevisjon av tilrettelagt transport/serviceskyss Forvaltningsrevisjon av transportberedskap Forvaltningsrevisjon av skuleskyss Forvaltningsrevisjon av kommunale næringsfond Forvaltningsrevisjon av den kulturelle skulesekken Forvaltningsrevisjon av oppfølging av kulturstrategien Forvaltningsrevisjon av næringstilskot Forvaltningsrevisjon av det internasjonale arbeidet Forvaltningsrevisjon av økonomistyring i tannhelsetenesta Forvaltningsrevisjon av HMT og oppfølging av sjukemelde i tannhelsetenesta Side 5

13 Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune 3. Metode for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Kva metodar som blir brukt for datainnsamling i dei ulike forvaltningsrevisjonsprosjekta er avhengig av endelege problemformuleringar i dei einskilde prosjekta. Generelt blir det brukt ein kombinasjon av fleire metodar for å sikre tilstrekkelig breidd i datamaterialet til å kunne utføre ein heilskapleg analyse og vurdering. Ei slik metodetriangulering medverkar også til kvalitetssikring ved at ein kan samanlikne funn frå dei ulike tilnærmingane. Mogelege metodar for datainnsamling og -analyse kan vere: Dokumentanalyse Elektroniske spørjeskjema Intervju Dataanalyse Testing av kontrollar og rutinar 4. Gjennomføring og rapportering Det sentrale for å kunne gjennomføre vellykka forvaltningsrevisjonsprosjekt er at kontrollutvalet avgrensar og definerer prosjekta ved hjelp av å konkretisere føremål, kva problemstillingar som skal bli undersøkte og kva revisjonskriterium 4 ein forventar at revisor skal leggje til grunn. Dette kan gjerast ved bestilling av dei einskilde prosjekta. Rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon blir lagt fram for fylkestinget. I tråd med forskrift om kontrollutval 11 skal kontrollutvalet utarbeide ein rapport til fylkestinget om kva forvaltningsrevisjonar som er gjennomførte og om resultata av desse. Kontrollutvalet oppfyller dette rapporteringskravet gjennom si årlege melding til fylkestinget om utvalet si verksemd. Det er også kontrollutvalet si oppgåve å sjå til at fylkestinget sine vedtak knytt til handsaminga av rapportar om forvaltningsrevisjon blir følgde opp. Kontrollutvalet vil kome attende til tidsplan for gjennomføring av dei einskilde prosjekta. Dersom føresetnadene skulle endre seg, kan kontrollutvalet gjere endringar i planen undervegs i perioden. Utvalet kan også få gjennomført prosjekt som ikkje står i planen dersom dette er føremålstenleg i høve utvalet sitt mandat til å føre kontroll med forvaltninga av fylkeskommunen. Årsaka til slike eventuelle endringar blir rapportert til fylkestinget i kontrollutvalet si årsmelding. 4 Normer og standarder som forvaltningen blir vurdert i opp mot (vedtak, regelverk, mål) Side 6

14

15 Sogn og Fjordane fylkes kommune Overordna analyse for plan for forvaltningsrevisjon September 2016

16 «Overordna analyse for plan for forvaltningsrevisjon» August 2016 Rapporten er utarbeidd for Sogn og Fjordane fylkes kommune av Deloitte AS. Deloitte AS Postboks 6013 Postterminalen, 5892 Bergen tl f: Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited

17 In n h a l d 1. Innleiing 4 2. Oversikt over identifiserte risikoområde 7 3. Forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekt Tidlegare forvaltningsrevisjonsprosjekt 24 Vedlegg 1: Utvalde KOSTRA - tal 27 3

18 1. I n n l e i i n g Kontrollutvalet er pålagt å utar beide ein plan for forvaltnings revisjon. Dette dokumentet er eit analysegrunnlag som skal danne grunnlag for kontrollutvalet sitt a rbeid med plan for forvaltnings revisjon for For at kontrollutvalet sin nye plan skal spegle dei viktigaste områda i fylkeskommunen de r det er behov for forvaltnings revisjon, har Deloitte i samarbei d med kontrollsjef i Sogn og Fjordane fylkeskommune, gjennomført ei risiko - og vesentlegvurdering (overordna analyse) av verksemda til fylkeskommunen. I prosessen med den overordna analysen har det blitt lagt opp til involvering, både av kontrollutvalet, f ylkesadministrasjonen og politiske organ. Analysen er av overordna karakter, og i stor grad basert på innspel som har komme fram gjennom intervju, spørjeundersøking og gjennomgang av tilgjengeleg skriftleg informasjon. Informasjon som har komme fram i intervju og spørjeundersøking er bare i avgrensa grad verifisert av fylkeskommunen i denne analysen. Informasjonen er i analysegrunnlaget brukt som indikasjon på risikoforhold som eventuelt bør eller kan følgast opp /undersøkast i ein forvaltnings revisjon d ersom kontrollutvalet og fylkestinget vedtar dette. 1.1 Overordna analyse og plan for forvaltningsrevisjon I forskrift om kontrollutval 10 går det fram at: Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommun estyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan fo r gjennomføring av forvaltnings revisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv, som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Det er også eit krav om at planen skal vere basert på ei overordna risiko - og vesentlegvurdering: Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko - og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for for v altnings revisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Føremålet med den overordna analysen er å skaffe relevant informasjon om fylkes kommunen si verksemd, slik at det er mogleg for kontrollutvalet å utar beide ein plan for forvaltnings revisjon og å prio ritere mellom ulike område kor det kan vere aktuelt å gjennomføre ein forvaltningsrevisjon. Den overordna analysen skal avdekke indikasjonar på avvik eller sårbare område i forvaltninga, sett i forhold til regelverk, politiske mål og vedtak. I denne saman hengen viser «risiko» til sannsynligheit for og konsekvensane av at det kan førekomme avvik frå for eksempel regelverk, mål, vedtak og andre føringar som fylkes kommunen har sett for verksemda. Risiko bør vurderast innanfor alle fylkes kommunen sine vesentlege tenesteområde. På bakgrunn av denne risikoanalysen blir det utarbeidd forslag til forvaltnings revisjonsprosjekt. Det er kontrollutvalet må avgjere kva prosjekt dei ønskjer å priorit ere i sin plan for forvaltnings revisjon. I regelverket går de t fram at kontrollutvalet skal sjå til at verksemda blir gjenstand for forvaltnings revisjon, og er ansvar leg for å bestille forvaltnings revisjon av revisjonen. Bestilli ng av prosjekt for forvaltnings revisjon skal som hovudregel ta utgangspunkt i utarbeidd plan for forvaltni ngs revisjon som er vedtatt av fylkestinget. I k ommunelova 77 er forvaltnings revisjon definert som systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknader ut frå kommunestyret eller fylkestinget sine vedtak og føres etnader. Tema fo r forvaltnings revisjon kan bl.a. vere å (jf. forskrift om revisjon 7): 4

19 vurdere om forvaltninga bruker ressursar til å løyse oppgåver som samsvarar med fylkestinget sine vedtak og føresetnader vurdere om forvaltninga sin ressursbruk og v erkemiddel er effektive for å nå måla som er satt på området vurdere om regelverket blir etterlevd vurdere om forvaltninga sine styringsverktøy og verkemiddel er hensiktsmessige vurdere om saker frå administrasjonen til dei politiske organa er tilstrekkeleg utgreidde vurdere om resultata i tenesteproduksjonen er i tråd med fylkestinget sine føresetnader og/eller om resultata for verksemda er nådd I praksis har kontrollutvalet stor fridom til å definere korleis prosjekta skal utformasts gjennom føremål og problemstillingar. Forvaltnings revisjon kan gjennomførast innanfor alle tenesteområda i fylkes kommunen. Men i følgje forskrifta skal gjennomføring og rapportering av forvaltnings revisjon skje i samsvar med god kommunal revisjonsskikk og etable rte og anerkjente standardar på området. Det skal også etablerast revisjonskriterium for det enkelte prosjekt. 1.2 Metode for gjennomføring av overordna analyse Dokumentanalyse Dokumenta som er gjennomgått omfattar m.a. Årsrapport Sogn og Fjordane fylkeskom mune 2014 Årsrapport Sogn og Fjordane fylkeskommune 2015 Rekneskap 2014, FT - sak 11/15 Budsjett 2016/økonomiplan , FT - sak 68/15 Årsplan Handlingsplanar Regional planstrategi Regionale planar (transport, skulebruk, verdiskaping, folkehelse, idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, kystområda) Statistikk Offentleg statistikk er henta frå KOSTRA, og viser tal frå tenesteområda som er gjennomgått i analysen. KOSTRA gjer det mogleg å samanlikne tall som gjeld for fylkes kommunen med gj ennomsnittet for andre fylkes kommunar (utanom Oslo) Intervju Det er gjennomført intervju med eit utval administrative og politiske leiarar i fylkeskommunen. Vi har gjennomført intervju med fylkesrådmann assisterande fylkesrådmann fylkesdirektør for opplæring fylkesdirektør for næring og kultur fylkesdirektør for samferdsle konst. fylkesdirektør for tannhelse plansjef informasjonssjef innkjøpssjef fylkesordførar fylkesvaraordførar leiar for hovud utval for opplæring leiar for hovudutval for samferdsle 5

20 1.2.4 Spørjeundersøking Det er sendt ut ei elektronisk spørjeundersøking til einingsleiarar i fylkeskommunen (som ikkje blei intervjua). Spørjeundersøkinga blei sendt ut til 69 leiarar og vi fekk svar frå 30 leiarar innan fristen ( 43 prosent ). Det er også sendt ut ei spørjeundersøking til hovudtillitsvalte og hovudverneombod, 5 personar har svart, noko som utgjer 33 prosent av dei som fekk undersøkinga. Spørjeundersøkinga blei også sendt ut til medlemene av fylkestinget. Ni har svart på under søkinga, noko som utgjer 36 prosent. I spørje - undersøkinga blei det mellom anna stilt spørsmål om kva område i fylkeskommunen ein meiner det er knytt særskilt risiko til Prosessmøte i kontrollutvalet Innleiingsvis i prosessen blei det gjennomført eit risikospel i kontrollutvalet der det ble gjort ei systematisk vurdering av risiko innanfor dei ulike tenesteområda i fylkeskommunen. Informasjonen frå prosessmøtet er tatt inn som ein del av datagrunnlaget for rapporten. 1.3 Lesarrettleiing Innspela som er samla inn i samband med den overordna analysen er systematisert og framstilt i dette dokumentet. Dokumentet er meint som eit grunnlag for kontrollutvalet for å velje ut og prioritere forvaltningsrevisjonspr osjekt. Risikovurderingane og forslag til prosjekt er basert på ein overordna gjennomgang av fylkes kommunen sine tenesteområde. I kapittel 2 presenterer vi oversikta over identifiserte risikoområde som er eit resultat av undersøkinga vi har gjort i samband med analysearbeidet. Risikovurderingane dannar grunnlag for forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekt. Forslag til forvaltnin gsrevisjonsprosjekta blir presentert i kapittel 3. Forslaga til prosjekt er ikkje presentert i prioritert rekkefølge. Prioritering og val av prosjekt skal kontrollutvalet gjere. Kontrollutvalet står også fritt til å legge til og/eller ta vekk prosjekt i fo rhold til lista som her er presentert. Endeleg prioritering av prosjekt blir framstilt i plan for forvaltningsrevisjon , som skal leggast fram for fylkestinget. I kapittel 4 presenterer vi ei oversikt over tidlegare gjennomførte forvaltningsrevi sjonar. KOSTRA - tala vi har gjennomgått er lagt ved som vedlegg til rapporten. 6

21 2. Oversi kt over i d en ti fi serte ri si koom rå d e På bakgrunn av innsamla og analysert informasjon vil vi i dette kapittelet oppsummere og vurdere risiko for manglande produkt ivitet, måloppnåing, regeletterleving og effektivitet som er identifisert innan dei respektive områda i Sogn og Fjordane fylkeskommune som er gjennomgått. Risikonivå er i tabellane nedanfor farga med raudt som representerer middels risiko: høg risiko eller gult som repr esenterer Fargesymbol Skildring av vurdering av risiko «Høg risiko» På område som er merka med raudt meiner Deloitte på bakgrunn av framlagte data og analyse, at det kan vere høg risiko for anten manglande produktivitet, måloppnåing, regeletterleving eller effektivitet. Vurdering av årsak (sannsynlegheit) og verknad (konsekvens) danner grunnlag for Deloitte si risikovurdering for kvart område. «Middels risiko» På område som er merka med gult meiner Deloitte på bakgrunn av framlagte data og analyse, at det kan vere middels risiko for anten manglande produktivitet, måloppnåing, regeletterleving eller effektivitet. Vurdering av årsak (sannsynlegheit) og verknad (konsekvens) danner grunnlag for Deloitte si risikovur dering for kvart område. Det er viktig å påpeike at risikovurderingane er skjønnsmessige, og vurderingar er basert på føreliggande informasjon. Kontrollutvalet kan vurdere risikoen knytt til dei ulike områda som forskjellig frå det som er foreslått her. Det er derfor kontrollutvalet som til slutt skal vurdere og prioritere dei ulike områda, og avgjere rekkefølga for forvaltningsrevisjonsprosjekt i den planen som blir lagt fram for fylkestinget. Vi vil understreke at ikkje all informasjon som går fram er verifisert av fylkes kommunen, og bør derfor ikkje nyttast som fakta utan at ytterlegare undersøkingar er gjennomført. 2.1 Sektorovergripande oppgåver (økonomi og organisasjon) Fylkesrådmannen har ei leiargruppe som omfattar assisterande fylkesrådmann, økonomidirektør, plansjef og fylkesdirektørar for opplæring, samferdsle og næring og kultur. 7

22 Figur 1 : Organisasjonskart administrativ organisering Sogn og Fjordane fylkeskommune. Stabsfunksjonar knytt til fylkesrådmannen omfat tar m.a. personal -, juss - og informasjonsrådgjevarar. I tillegg er IKT, eigedom og driftsavdeling organisert som støttefunksjonar under fylkesrå dmannsnivået. Økonomi - sjefen lei a r, i tillegg til det sentrale økonomi - og budsjettarbeidet, innkjøpstenesta og løn - og rekneskaps - tenesta. Plansjefen leiar gruppa «plan og samfunn», som m.a. arbeider med planar, rådgiving til kommunane i planarbeid, analyse og kartdata. Sogn og Fjordane fylkeskommune nyttar balansert målstyring. Det går fram av økonomiplan og budsjett at dette styringssystemet inneheld tre fokusområde: medarbeidarar og organisasjon tenesteyting regional utvikling Gjennom den balanserte målstyringa tek fylkeskommunen i bruk eit målekart som dokumenterer «kjerneinnhaldet» i styringss ystemet. Det er eitt felles målekart der dei tre fokusområda ligg fast for alle organisatoriske einingar og sektorarar. Kvar sektor har identifisert inntil seks suksessfaktorar innan områda. Vidare vert det utarbeidd måleindikatorar og tilhøyrande ambisjon snivå for kvar av suksessfaktorane. Det går fram av m.a. årsrapport og budsjett/økonomiplanar at fylkeskommunen har ein utfordrande økonomisk situasjon der ein har vore nøydd til å ta ulike grep for å redusere driftskostnader. Dette vert også påpeikt i fl eire intervju og i spørjeundersøking. Generelt sett kjem det fram på tvers av fleire område at dette fører til at einingar må gjere hardare prioriteringar, og det vert i fleire tilfelle peikt på at dette går særleg ut over ulike former for utviklingsarbeid og administrative/systemretta oppgåver. KOSTRA - tala viser at Sogn og Fjordane fylkeskommune har hatt ein nedgang i brutto og netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter frå 2013 til I 2014 ligg Sogn og Fjordane fylkeskommune under gjen nomsnittet for alle fylkeskommunar i landet utanom Oslo, medan dei i 2013 og 2015 ligg over dette gjennomsnittet. Det går vidare fram av KOSTRA - tala at Sogn og Fjordane fylkeskommune har høgare netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, men lågar e langsiktig gjeld samanlikna med gjennomsnittet for alle fylkeskommunane i landet (sjå tabell 1 i vedlegget). U nder følgjer ei vurdering av u like risikoområde som er avdekt knytt til sektorovergripande område i denne undersøkinga: 8

23 Risiko - område Årsak Verknad Risiko Kommentar Innkjøp I årsrapport for 2014 går det fram at e - handel har vist seg å vere eit stort omstillingsarbeid for fylkes - kommunen, og i årsrapport for 2015 kjem det fram at innføring av e - handel har teke tid. Det vert også peikt på i undersøkinga at konsekvensane for feil og manglar i konkurransar kan vere svært omfattande, både økonomisk og omdømmemessig for fylkeskommunen. Risiko for at ein ikkje når dei ønskte effektane med innkjøpsarbeidet. Risiko for brot på regelverket og mislegheiter Det vart gjennomført ein forvaltningsrevisjon av innkjøp i Kontroll av leveran dørar vart påpeikt som eit risikoområde i den overordna analysen frå førre periode ( ) Det vert påpeikt i intervju at opplæringsavdelinga gjennomfører ein høvesvis stor del av kjøpa i fylkes - kommunen, og at det kunne vere naturleg å sjå spesifikt på denne avdelinga. Det er også viktig å ha gode nok kontrollrutinar for å minske risikoen for sosial dumping og sviktande H M T - rutinar hjå leverandørar og tredjepartar/under - leverandørar Det vert påpeikt i undersøkinga at innkjøp er eit sårbart område der det potensielt kan vere fa re for mislegheiter. Økonomistyring og rutinar Knappe ressursar og innsparingskrav set ekstra krav til god økonomistyring. Innanfor den sentrale økonomifunksjonen har ein ei tid hatt ei bemannings - utfordring. Risiko for at ein ikkje klarer å halde budsjett Risiko for at ein ikkje i tilstrekkeleg grad klarer forutsjå budsjettavvik tidleg nok Økonomistyring vart peikt på som eit risikoområde i den overordna analysen frå førre periode ( ) Det vert påpeikt at det er god kompetanse blant dei som arbeider i økonomi - tenestene, sjølv om ein har hatt ei redusert bemanning. 9

24 Risiko - område Årsak Verknad Risiko Kommentar Universell utforming Universell utforming er eit tema som grip inn i fleire sider ved fylkeskommunal drift og tenester, frå kollektivanbod til planarbeid og utforming av Risiko for at det er omr åde der målet om universell utforming ikkje vert oppfylt. Universell utforming vart peikt på som eit risikoområde i den overordna analysen i førre periode ( ). fylkeskommunen sin nettstad. Det går fram av budsjett og økonomiplan at det skal takast omsyn til universell utforming i heile den fylkeskommunale verksemda. Internkontroll Det kjem fram i undersøkinga at enkelte opplever at system for avviksregistrering og avviks oppfølging ikkje er Mangelfull handsaming av avvik aukar risikoen for at uønskte hendingar ikkje vert avdekt eller følgt opp på ein god måte. Internkontroll står på uprioritert gruppe i plan for forvaltningsrevisjon ( ). tilfredsstillande. Det kjem også fram at det kan vere utfordrande å prioritere utvikling av kvalitets - og internkontroll - system. Manglande intern kontroll - rutinar kan auke risikoen for mislegheiter. Vidare vert det påpeikt at det er viktig med robuste internkontrollrutinar knytt til økonomiområdet. Det går også fram av undersøkinga at det er noko usikkerheit om kor godt dei etiske retningslinjene er implementert i organisasjonen. Det kjem fram at det er varslingsrutinar, og at bedriftshelsetenesta har ei rolle i handtering av varslingssaker, men det er ikkje noko varslingskomite eller ekster n varslingskanal. 10

25 Risiko - område Årsak Verknad Risiko Kommentar Balansert mål - styring I undersøkinga vert det stilt spørsmål ved om den balanserte målstyringa fungerer etter intensjonen. Det vert peikt på, frå Risiko for at styring s - systemet ikkje fungerer på ein effektiv måte. Risiko for dårleg ressursutnyting Systemet for balansert målstyring har vorte forenkla i samband med budsjett og økonomiplan for enkelte einingar, at nokre av måla er vage, eller at ein ikkje har tilgjengelege verkemiddel for å nå måla. Arkivering og offentlegheit Det kjem fram i undersøkinga at enkelte opplever at det nye sakshandsamingssystemet er lite brukarvenleg. Risiko for at dokumentasjon går tapt eller ikkje kan finnast lett når ein har behov for det. Arkivering, offentlegheit og personvern står på uprioriter t gruppe i plan for forvaltningsrevisjon ( ). Det kjem vidare fram at det er risiko for at ikkje all dokumentasjon (m.a. e - post) som skulle vorte arkivert/journalført blir det. Risiko for at ålmenta ikkje får innsyn slik dei har krav på etter reglane i offentleg - lova. Informasjons - tryggleik Stadig meir informasjon vert handsama i ulike elektroniske system. Dette Manglande oversikt og kontroll over informasjonen som fylkeskommunen Informasjonstryggleik står på uprioritert gruppe i plan for forvaltningsrevisjon gjeld også ulike former for personsensitiv og fortruleg informasjon. handterer kan føre til at opplysningar kjem på avvegar, eller at viktig informasjon forsvinn eller blir utilgjengeleg. ( ). Oppfølging av regional plan - strategi Enkelte gjev uttrykk for at fylkeskommunen i for liten grad klarar å hente ut dei ønskte effektane av dei regionale planane, til dømes innanfor område som næring og regional utvikling. Risiko for manglande måloppnåing. Oppfølging av regional planstrategi vart peikt på som eit risikoområde i den overordna analys en i førre periode ( ). Det vert påpeikt i intervju at det ligg eit tydeleg oppfølgingsregime i sjølve planverket. 11

26 Risiko - område Årsak Verknad Risiko Kommentar H M T - systemet og inkluderande arbeidsliv Det går fram av under - søkinga at det er tungvint og krevjande å klare å fylgje opp H M T - system et i det daglege. Det går vidare fram at nokre opplever det er for lite kompetanse på det systematiske H M T - arbeidet. Det går fram av under - søkinga at nokre opplever at det er utfordrande å følgje opp målet om inkluderande arbeidsliv. Manglande oppfølging av H M T - systemet gjer det systematiske helse -, miljø og tryggleiksarbeidet mindre effektivt. Manglande avviksmeldingar kan føre til at ein ikkje får følgt opp uønskte hendingar som har oppstått. Eit godt H M T - og nærværs - arbeid kan gje høgare produktivitet. Det er ikkje tatt i bruk noko elektronisk H M T/ - kvalitetssystem i fylkeskommunen. Fleire i undersøkinga gjev uttrykk for at avviksmelde - rutinane i fylkeskommunen ikkje er tilstrekkelege i dag. Tilsettingar Forvaltning og vedlikehald av fylkeskommunale bygg Det vert i undersøkinga stilt spørsmål om stillingsannonsar i fylkes - kommunen vert utforma på ein måte som i for stor grad kan verke ekskluderande. Det vert påpeikt i undersøkinga at fylkes - kommunen forvaltar store eigedomsverdiar. Det er viktig med gode system for forvaltninga av denne eigedomsmassen når det gjeld det å ta vare på eller forvalte eige domane til fylkeskommunen på ein god måte. Risiko for at ein ikkje tilset dei beste potensielle kandidatane. Manglande vedlikehald kan få store konsekvensar for brukarar av bygga, og for den fylkeskommunale økonomien. Det vert forklart i intervju at ein ved tilsettingar prøver å bruke god tid på å kvalitetssikre utlysingteksten, og at fylkeskommunen har samarbeidd med tillitsvalte og utarbeidd retningslinjer for å handte re tilsettingar. Det har vorte gjennomført ein forvaltningsrevisjon i 2016 der ein såg på vedlikehald og inneklima i skulebygg. 2.2 Opplæring Fylkeskommunen har 13 vidaregåande skular, med noko over 4200 elevar (sjå tabell 2 i vedlegget). Dei fleste skulane gir tilbod innanfor både studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram. Fylkes - kommunen har også ansvaret for at i underkant av 1100 lærlingar og lærekandidatar får vidaregåande opplæring i bedrift. 12

27 KOSTRA - tala viser at Sogn og Fjordane fylkeskommune har høgare netto driftsutgifter til vidaregåande opplæring per innbyggar mellom 16 og 18 år samanlikna med gjennomsnittet for alle fylkeskommunar i landet utanom Oslo i perioden (sjå Tabell 3 i vedlegget). Eit overordna styringsdokument for opplæringsområdet i fylkeskommunen er mål - og strategidokumentet «God betre best!» Her går det fram at elevane i den vidaregåande opplæringa har gode resultat, og at fylkeskommunen siktar mot å ha breidde og kvalitet i opplæringsprogrammet. Den st ørste utfordringa på området er knytt til nedgang i elevtal og reduserte overføringar frå staten. I planen blir det peikt ut ulike prioriterte satsingar for den vidaregåande opplæringa, mellom anna: gjennomføring/ny GIV skuleeigarrolla digital satsing kla sseleiing rekruttering og stabilisering Det er også utarbeidd ein «læringsplakat» som listar opp kva ansvar skulen og lærebedrifta har overfor elevar, lærlingar, lærarar, føresette og lokalsamfunnet. I mai 2015 gjennomførte Fylkesmannen i Sogn og Fjordane tilsyn med Sogn og Fjordane fylkeskommune og Stryn og Firda vidaregåande skule der tema var forvaltningskompetanse og avgjerder om særskilt til rette - legging. 1 Tilsyna avdekte fleire lovbrot når det gjeld generelle sakshandsamingsreglar for enkelt vedtak, enkeltvedtak om spesialundervisning og enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. I juli 2014 gjennomførte Fylkesmannen i Sogn og Fjordane tilsyn med Sogn og Fjordane fylkeskommune og Eid vidaregåande skule der tema var skulen sitt arbeid med eleva ne sitt utbytte av opplæringa. 2 Tilsynet avdekte lovbrot som gjaldt skulen sitt arbeid med opplæringa i fag, undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte og vurdering for særskilt språkopplæring. Gjennom skriftleg tilbakemelding frå fylkeskomm unen på førebels rapport har Fylkesmannen i tillegg avdekt lovstridig praksis kring rutinar for sakkunnig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette skal fylkesmannen følgje opp på seinare tidspunkt. 1 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Tilsynsrapport: Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging Sogn og Fjordane fylkeskommune Stryn vidaregåande skule, mai Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Tilsynsrapport: Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrette legging Sogn og Fjordane fylkeskommune Firda vidaregåande skule, sak 2015/736 2 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Tilsynsrapport: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Sogn og Fjordane fylkeskommune Eid vidaregåande skule, sak 2014/

28 Risiko - område Årsak Verknad Risiko Kommentar Mobbing /psyko - sosialt lærings - miljø Mobbing har vore oppe som tema jamleg i fylkestinget. Det er innført ordning med elevombod som mellom anna skal arbeide med Kan ha alvorlege konsekvensar for dei elevane som vert utsett for mobbing. Mobbing vart peikt på som eit risikoområde i den overordna analysen frå førre periode ( ) Data frå Skoleporten syner denne problematikken. Det vert peikt på at det er viktig at elevane som er utsett for mobbing får den hjelpa dei treng. at tala for mobbing er om lag som snittet for landet (sjå figur 2 i vedlegget) Det blir også påpeikt i inter - vju at fylkeskommunen har arbeidd mykje for å sikre elevane sitt arbeids miljø (oppl. kap. 9a - 1 til 9a - 5 ). I vart det gjennomført forvaltningsrevisjon av læringsmiljø, med fokus på førebyggande arbeid. Karrierere ttleiing og yrkesretting av fag Det er eit mål for fylkeskommunen at dei vidaregåande skulane skal stimulere ungdom til å gå inn i lokale yrke, og at det faglege innhaldet i undervisninga skal utviklast i samarbeid med arbeidslivet. Vidare er det eit mål at elevar og lærlingar skal få god Risiko for auka fråfall. Risiko for at det ikkje er arbeidsplassar i fylket til ferdigutdanna elevar, eller for at næringslivet ikkje får den arbeidskrafta som det er behov for. Det vart i den overordna analysen frå førre periode ( ) stilst spørsmål ved kva som blir gjort for å tilpasse utdanningsprogram og opplæring til næringsliv og dei arbeidsplassane som er ledige. Fagopplæring og rettleiing var gjenstand for karriererettleiing, mellom forvaltningsrevisjon i anna gjennom å gi kompetanseheving til dei som er involvert i yrkes - og karriererettleiing, og gjennom yrkesretting av faga. Det vert i undersøkinga peikt på at utdannings - programma var ein viktig del av arbeidet med skulebruksplanen. 14

29 Risiko - område Årsak Verknad Risiko Kommentar Digitale verktøy og digital kompetanse Det vert stilt spørsmål ved om digitale læremiddel er innført i samsvar med planane, og om arbeids - verktøya som er i bruk er gode nok. Det blir også påpeikt at det er ein stor overgang frå dei «offisielle systema» til ulike sosiale medium i skulen, og at det er ulik praksis mellom dei ulike skulane. Risiko for at dei digitale verktøya i undervisninga ikkje får ønskt effekt. Risiko for at elevane ikkje får den digitale kompe - tansen som dei bør ha. Bruk av sosiale medium kan føre til utfordringar knytt til informasjons - tryggleik og etterleving personopplysningslov. av Bruk av digitale verktøy og læremiddel vart peikt på som eit risikoområde i den overordna analysen i førre periode. Det er gjennomført forvaltningsrevisjon ar av N DLA i regi av Hordaland fylkeskommune (2015 og 2016). Spesial - undervisning og tilpassa opplæring Det går fram av under - søkinga at det vert opplevd som vanskeleg å få gjennomført enkeltvedtak til spesialundervising. Risiko for at elevane sine rettar til spesialunder - visning etter 5-1 ikkje vert oppfylt. Det vart gjennomført forvaltningsrevisjon av tilpassa opplæring og spesialundervisning i Det går også fram at det kan vere utfordrande å sikre tilpassa opplæring for Risi ko for at elevane ikkje får tilstrekkeleg tilpassa opplæring, jf. oppll alle elevar i skulane. Det går fram at enkelte av skulane opplever at det er knapt med ressursar og kapasitet. Opplæring i institusjonar Fylkeskommunen har plikt til å oppfylle retten til grunnskule - og vidare - gåande opplæring for barn som er plassert i institusjon etter barnevern lova og i helseinstitusjonar som eit regionalt helseføretak eig. Risiko for at barn plasserte i institusjonar ikkje får den opplæringa dei har krav på. Det går fram at det er faste ressursar som arbeider med ungdomspsykiatrisk klinikk ved Helse Førde for dei som ligg i lenger periodar på sjukehus. Det går fram av under - søkinga at det kan vere utfordrande å oppfylle denne plikta. Oppfølgings - tenesta og helse og miljøretta tiltak ved vidaregåande skular Det vert påpeikt i undersøkinga at oppfølgings tenesta spelar ei svært viktig rolle i å hindre fråfall i vidare - gåande skule. Frå politisk hald blir det påpeikt at ein ikkje har nok oversikt over korleis denne tenesta fungerer. Også skulehelsetenesta og andre helse - og miljøretta Risiko for auka fråfall dersom tenestene ikkje fungerer som dei skal. Risiko for at elevar ikkje får den hjelpa dei har krav på. Systematisk arbeid for å sikre et godt læringsmiljø/ skolemiljø var fokus for forvaltningsrev isjonen i Det vert påpeikt i intervju at skulehelsetenesta er verts kommunane sitt ansvar, og at det kan vere vanskeleg å samle systematiske data om innhaldet/kvaliteten i tiltak ved skulane er viktige for å fremje eit godt miljø for elevane. rådgjevings - og skulehelse - tenestene. 15

30 Risiko - område Årsak Verknad Risiko Kommentar Fagopplæring oppfølging av lærlinga r Det vert påpeikt i undersøkinga at nokon ikkje opplever det er tilstrekkeleg med kunnskap om kor godt ein lukkast med å følgje opp lærebedrifter. Risiko for at fagopplæringa ikkje blir tilstrekkeleg god Risiko for fråfall I 2013 vart det gjennomført ein forvaltningsrevisjon knytt til f agopplæring, rekruttering til yrkesfag og tilbodet til lærlingar. Det vert også peikt på at fylkeskommunen skal stille krav i enkelte anbod om at leverandørar er lærebedrifter, og at dette kan vere eit aktuelt område å følgje opp. Opplæring av mioritets - språklege og særskilt språkopplæring Nyankomne ungdom har rett til vidaregåande opplæring dersom dei har gjennomgått opplæring på nivå med norsk grunnskule. Dei har og rett til særskild språkopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje vanleg opplæring i skulen. Risiko for at elevar ikkje får den opplæringa dei har krav på. I 2010 vart det gjennomført eit forvaltningsrevisjons - prosjekt på dette området. Det går fram at det kan være vanskeleg å sikre opplæring av minoritets - språklege. Det er ikkje alltid denne gruppa kjenner til rettane sine. Opplæring av mindreårige asylsøkjarar Mindreårige asylsøkjarar har rett til vidareg åande opplæring dersom det er sannsynleg at dei skal vere i Noreg meir enn tre månader (oppl. 3-1, tolvte ledd). Det går fram av under søkinga at det kan vere utfordrande å sikre dette. Risiko for at elevar ikkje får den opplæringa dei har krav på. Nyankomne ungdom har rett til vidaregåande opplæring dersom dei har gjennomgått opplæring på nivå med norsk grunnskule. Dei har og rett til særskild språkopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje vanleg opplæring i skulen. 16

31 2.3 Samferdsle Innanfor samferdsleområdet har fylkeskommunen ansvar for m.a. overordna samferds leplanlegging fylkesvegnettet trafikktrygging kollektivtilbodet løyve for persontransport tilrettelagt transport og serviceskyss Det er fylkeskommunen som er eigar av fylkesvegnettet. Fylkeskommunen styrer den overordna og strategiske planlegginga, og prioriterer større investerings - og vedlikehaldsprosjekt. Statens vegvesen er vegadministrasjon, med ansvar for mellom anna prosjektg jennomføring, drift og vedlikehald av vegnettet. Det går fram av KOSTRA - tala at Sogn og Fjordane fylkeskommune har høgare netto driftsutgifter i kroner per innbyggar til samferdsle i alt samanlikna med gjennomsnittet for alle fylkeskommunar i landet utan om Oslo i perioden Sogn og Fjordane har også høgare netto driftsutgifter i kr per innbyggar når det gjeld fylkesvegar, bilruter, fylkesvegferger og båtruter samanlikna med alle fylkeskommunar i same periode (sjå Tabell 4 i vedlegget). Risiko - område Årsak Verknad Risiko Kommentar Vegvedlikehald Økonomi Kan føre til stengde og i verste fall farlege vegar. Tilrettelagt transport /service - skyss Det vert stilt spørsmål i undersøkinga om kommu n ane, som har ansvar for leggje til rette for serviceskyss kjenner til denne ordninga. Risiko for at brukarar ikkje får dei tenestene dei har krav på. Vegvedlikehald vart peikt på som eit risikoområde i den overordna analysen i førre periode ( ). TT/service skyss står på uprioritert gruppe i plan for forvaltningsrevisjon ( ). Det er ein del av kommunane som ikkje brukar dei tildelte midlane på områd et. Tunne ltryggleik I 2014 vart det vedteke forskrift for tunnel - sikkerhet. Det går fram av årsrapport for 2015 at tunnelvedlikehald er høgt prioritert, og det er vedteke ein eigen plan for rehabilitering av tunnelar på fylkesvegnettet. Fare for alvorlege skadar på materiell og menneskeliv. Store midlar vert brukte på området. Brannen i Skates - traumtunnelen i juni 2015 førte til store skadar. Transport - beredskap Sogn og Fjordane er eit sår bart fylke når det gjeld transportberedskap. Det kan vere vanskeleg å få sett i verk alternative transportmiddel ved behov. Manglande transportberedskap kan få store konsekvensar dersom det oppstår omfattande, langvarige stengingar av samferdsleårer Dette temaet vart undersøkt i forvaltnings - revisjon av tryggleik og beredskap ( ). 17

32 Risiko - område Årsak Verknad Risiko Kommentar Skuleskyss Opplæringslova gjev retningslinjer for kva elevar som skal ha rett på gratis skuleskyss. Det blir i undersøkinga stilt spørsmål ved om like saker vert behandla likt i søknader om skuleskyss. Fare for manglande likebehandling. Fare for at elevar ikkje får dei skysstenestene dei har krav på. 2.4 Næring og kultur Nærings - og kulturområdet er no slege saman til ei felles avdeling i fylkeskommunen. Avdelinga har ei rekkje ansvarsområde, m.a.: Breiband Energi Industri Kulturarv Kultursatsing Kulturprosjekt Kulturinstitusjonar Kulturblogg Kunnskap Landbruk Marin næringsutvikling Nyskaping Næringsutvikling Reiseliv Også f olkehelsearbeidet er organisert inn under Næring og kultur. Næringsutvikling vart peikt på som eit risikoområde i den overordna analysen for forvaltni n gsrevisjon i førre periode ( ), der det vart stilt spørsmål om i kva grad fylkeskommunen har tilst rekkeleg oversikt over kva tiltak som er effektive i næringsarbeidet. Det vert peikt på i intervju at det er svært vanskeleg å få til gode effektvurderingar av arbeidet med næringsutvikling. KOSTRA - tala viser at Sogn og Fjordane fylkeskommune har høgare n etto driftsutgifter til fysisk planlegging av kulturminner, natur og nærmiljø per innbyggar og som del av netto driftsutgifter samanlikna med gjennomsnittet for alle fylkeskommunar i landet i perioden Sogn og Fjordane har også høgare netto drift sutgifter til lokal og regional utvikling per innbyggar samanlikna med same gruppe i same periode (sjå Tabell 5 i vedlegget). Det går vidare fram av KOSTRA - tala at Sogn og Fjordane fylkeskommune har gitt uttale til eit lågare kommunale planar (kommune -/regulerings -/byggingsplan), samt uttale frå kulturminneforvaltninga angåande tiltak i spesialområder for bevaring samanlikna med gjennomsnittet for alle fylkeskommunar i perioden I 2013 og 2015 hadde Sogn og Fjordane fylkeskommune ein høgare del søknader om dispensasjon etter KM L 15a, 19 og 20 (vedtaksfreda kulturminne) som blei innvilga samanlikna med gjennomsnittet f or ale fylkeskommunar. Sogn og Fjordane fylkeskommune hadde, i følgje KOSTRA, i 2014 og 2015 høgare netto driftsutgifter til idrett per innbyggar i kroner samanlikna med gjennomsnittet for alle fylkeskommunar i landet. I hadde Sogn og Fjordane høgare netto driftsutgifter til andre kulturaktivitetar per innbyggar i kroner samanlikna med same gruppe (sjå Tabell 6 i vedlegget). 18

33 Risiko - område Årsak Verknad Risiko Kommentar Kommunale næringsfond Havbruk og fiskeri Fylkeskommunen tildelar midlar til kommunale næringsfond i Sogn og Fjordane. Midlane skal hjelpe kommunane til å vere gode støttespelarar for etablerarar og lokalt næringsliv. Havbruk og fiskeri er eit satsingsområde i verdi - skapingsplanen. Fylkeskommunen skal i følgje budsjett og økonomiplan ha ei utviklarrolle innan sjømatnæringa. Risiko for at det ikkje er tilstrekkeleg kontroll med bruken av midlane. Eit viktig område for næringsutviklinga i fylket. Bruken av dei kommunale næringsfonda vart peikt på som eit r isikoområde i den overordna analysen i førre periode ( ). Det vert frå politisk og administrativt hald gjeve uttrykk for at dette er eit område som ein opplever er godt kontrollert gjennom rapportering både til fylkeskommunen og kommunal - og moderni serings departement Reiseliv Fylkeskommunen løyver fleire millionar årleg til satsingar på reiseliv. Målet er å auke verdiskapinga i reiselivet og sikre arbeidsplassar. Risiko for at midlar vert brukt på ein måte som ikkje er etter intensjonen. Risiko for b rot på regelverk. Denne støtta kan oppfast å v er e i «grenselandet» mellom det offentlege og privat næringsverksemd. Den kulturelle skulesekken Fylkeskommunen administrerer tilbodet om den kulturelle skulesekken til elevane i fylket. Risiko for manglande måloppnåing. Den kulturelle skulesekken står på uprioritert gruppe i plan for forvaltningsrevisjon ( ). Det vert i undersøkinga stilt spørsmål om i kva grad ein har oppnådd måla for ordninga. Kulturstrategi Kulturstrategi har peikt ut satsingar og strategiar for kultur - arbeidet. Det er også utarbeidd handlings - program i samband med strategien. Det vert stilt spørsmål om ein klarer å nå måla innanfor kultu rfeltet. Risiko for manglande måloppnåing. I intervju vert det peikt på at ein oppfattar at dette er eit godt tilbod som ikkje er prega av store risikoar. 19

34 Risiko - område Årsak Verknad Risiko Kommentar Næringstilskot Det vert i undersøkinga stilt spørsmål ved om søknader om ulike former for p rosjekttilskot vert likebehandla. Risiko for forskjellsbehandling. Risiko for at dei viktigaste prosjekta ikkje blir prioriterte. Det vert påpeikt i intervju at innanfor næringsarbeidet går ein stor del av pengane til Innovasjon Norge, som sjølve får gjennomført ulike evalueringar av effektane av sitt arbeid. Internasjonalt arbeid Det internasjonale arbeidet til fylkeskommunen er styrt av den internasjonale strategien som vart vedteken i I undersøkinga vert det stilt spørsmål om denne er følgt opp, og det vert gjeve uttrykk for at det ikkje er gjeve tilstrekkeleg rapportering tilb ake til politisk nivå. Risiko for manglande måloppnåing innanfor det internasjonale arbeidet. Musea Det vert påpeikt at ein ikkje har gjort like mykje arbeid på dette området som i enkelte andre fylke. Det går fram i undersøkinga at det er store forventningar til arbeidet som vert gjennomført i musea. Risiko for manglande måloppnåing. 2.5 Tannhelse Tannhelsetenesta er organisert som ei verksemd som er underlagt fylkesrådmannen. Tenesta vert leia av tannhelsedirektør, som har ansvaret for tannklinikkane i fylket. I juni 2016 vedtok fylkestinget ein ny klinikk - og tenestestruktur for tannhelsetenesta. Med dette vedtaket skal talet på tannklinikkar reduserast frå 28 til 18 innan 1. januar Gjennom strukturendringa ynskjer fylkeskommunen å få til økonomiske innsparingar og skape større fagmiljø på tannklinikkane. Etter lov om tannhelse har tannhelsetenesta ansvar for følgjande prioriterte grupper: Barn og unge (0-18 år) Psyki sk utviklingshemma i og utanfor institusjon Grupper av eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon og heimesjukepleie Ungdom år. KOSTRA - tala viser at Sogn og Fjordane fylkeskommune i perioden hadde høgare netto driftsutgifter til pasientha ndsaming per innbyggar i kroner samanlikna med gjennomsnittet for alle fylkeskommunar i landet utanom Oslo. Sogn og Fjordane hadde også ein høgare del prioriterte personar som blei undersøkt/handsama i same periode samanlikna med same gruppe (sjå Tabell 7 i vedlegget). Det går vidare fram av KOSTRA - tala at Sogn og Fjordane fylkeskommune har opplevd ei svinging i delen psykisk utviklingshemma over 18 år som er undersøkt/handsama. I 2013 og låg Sogn og Fjordane fylkeskommune under gjennomsnittet for alle fylkeskommunar i landet, medan dei i 2014 låg over dette gjennomsnittet. 20

35 Risiko - område Årsak Verknad Risiko Kommentar Prioriterte grupper og førebyggande arbeid Personellmangel, permisjonar og sårbar klinikkstruktur. Utfordrande å sikre at ein brukar tilstrekkeleg tid på prioriterte grupper (bl.a. unge). Folkehelsearbeid står på uprioritert gruppe i plan for forvaltningsrevisjon ( ). Det vert stilt spørsmål i undersøkinga om dei som Manglande effektivitet i har krav på gratis behandling får gode nok tenester. ressursbruken Nedprioritering i tenestene. av folkehelsearbeid (t.d. informasjonsarbeid til skular, barnehagar og foreldre) Økonom styring i i tannhelsetenesta Krav om inntening. Utfordrande å nå budsjetta Personellmangel. «Snill» praksis knytt til bruk av takstar. Mange pasientar avbestiller timar på kort varsel. Har ikkje kapasitet til å ta imot vaksne, betalande pasientar. H M T og oppfølging av sjukemeldte Usikkerheit knytt til ansvar og rutinar. Dialogmøte vert ikkje gjennomført. Klinikkstrukturen gjev ein sårbar ressurssituasjon. Vernerundar vert ikkje gjennomført. Administrativt arbeid blir nedprioritert til fordel for pasientretta arbeid. Saker frå bedriftshelsetenesta ikkje avslutta. vert Manglande kommunikasjon mellom ulike instansar innan tenesta. Misnøye hjå medarbeidarar. LAM U følgjer ikkje opp saker tilstrekkeleg godt. 21

36 3. F o rsl a g ti l forva l tn i n g s - revi sjo n sp ro sje kt På bakgrunn av dei analyser og risikovurderingar som er gjennomført er det identifisert fleire område som etter Deloitte si meining kan representere ein risiko, og kor kontrollutvalet bør vurdere å gjennomføre forvaltningsrevisjonsprosjek t i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Kontrollutval et kan også vurdere andre oppfølgingstiltak for område som ikkje blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Forslaga dannar grunnlaget for prioriteringa som kontrollutvalet skal gjere. Kontrollutvalet står fritt til å leggje til og endre på prosjekta som er skissert under. Endeleg prioriteringsliste vil framkomme i plan for forvaltningsrevisjon Prosjekt som er kategorisert som høg risiko Prosjekt kategorisert med høg risiko Nøkkelpunkt for revisjonen 1. Forvaltningsrevisjon av innkjøp e - handel opplæringsavdelinga sitt arbeid med innkjøp kompetanse og opplæring oppfølging av tredjepartar 2. Forvaltningsrevisjon av internkontroll kvalitetssystem avvikssystem etikk og varsling 3. Forvaltningsrevisjon av arkiv og offentlegheit journalføring - og arkiveringsrutinar praksis for gradering og innsyn 4. Forvaltningsrevisjon av HMT og inkluderande HMT - system arbeidsliv avvikssystem oppfølging av krav i IA - avtalen 5. Forvaltningsrevisjon av arbeidet med digitale opplæring og kompetanse verktøy og digital kompetanse i skulen oppfølging av mål i planverket bruk av sosiale medium 6. Forvaltningsrevisjon av tilpassa opplæring og undervegsvurdering av behov for spesialundervisning spesialundervisning samarbeid mellom PPT og skule sakkunnigvurderingar sakshandsaming gjennomføring av spesialundervisning 7. Forvaltningsrevisjon av oppfølgings tenest a og oppfølgingstenesta helse - og miljøretta tiltak i skulen skulehelsetenesta helse - og miljøretta tiltak ved skulane 8. Forvaltningsrevisjon av arbeidet med oppfølging av mål t unneltryggleik prosjektstyring i utvalde prosjekt 9. Forvaltningsrevisjon av tannhelsetenesta tenester til prioriterte grupper førebyggande folkehelsearbeid 22

37 3.2 Prosjekt kategorisert med middels risiko (eller område med hø g risiko kor tiltak eller revisjon er gjennomført) Prosjekt kategorisert med middels risiko 1. Forvaltningsrevisjon av økonomistyring 2. Forvaltningsrevisjon av arbeidet med universell utforming 3. Forvaltningsrevisjon av balansert målstyring 4. Forvaltningsrevisjon av informasjonstryggleik 5. Forvaltningsrevisjon av arbeidet med regional planstrategi 6. Forvaltningsrevisjon av vedlikehald av fylkeskommunale bygg 7. Forvaltningsrevisjon av arbeidet mot mobbing 8. Forvaltningsrevisjon av karriererettleiing og yrkesretting av fag 9. Forvaltningsrevisjon av oppfølging av lærlingar og lærebedrifter 10. Forvaltningsrevisjon av opplæring av mi n oritetsspråklege og mindreårige asylsøkjarar 11. Forvaltningsrevisjon av opplæring i institusjonar 12. Forvaltningsrevisjon av vegvedlikehald 13. Forvaltningsrevisjon av tilrettelagt transport/serviceskyss 14. Forvaltningsrevisjon av transportberedskap 15. Forvaltningsrevisjon av skuleskyss 16. Forvaltningsrevisjon av kommunale næringsfond 17. Forvaltningsrevisjon av fylkeskommunen sitt arbeid med havbruk og fiskeri 18. Forvaltningsrevisjon av fylkeskommunen sitt arbeid med reiseliv 19. Forvaltningsrevisjon av den kulturelle skulesekken 20. Forvaltningsrevisjon av oppfølging av kulturstrategien 21. Forvaltningsrevisjon av næringstilskot 22. Forvaltningsrevisjon av det internasjonale arbeidet 23. Forvaltningsrevisjon av musea 24. Forvaltningsrevisjon av økonomistyring i tannhelsetenesta 25. Forvaltningsrevisjon av HMT og oppfølging av sjukemelde i tannhelsetenesta 23

38 4. Ti d l eg a re forva l tn i n g srevi sjon sp rosjekt 4.1 Gj ennomførte forvaltningsrevisjona r Kulturminneforvaltning (pågåande) Møte bøker til desisjon (årlig) Samhandling og prosjektstyring ( ) Læringsmiljø i videregående skole ( ) Fylkesarkiv ( ) Innkjøp av kollektivtjenester ( ) Tilsk ot sforvaltning (2014) Tryggleik og beredskap ( ) Fagopplæring, rekruttering til yrkesfag og tilbud til lærlinger ( ) Innkjøp ( ) Samhandling på vegområdet (2012) Energi og miljø ( ) Næringsretta tiltak (2011) Tilpassa opplæring og spesialundervisning (2011) Opplæring for minoritet sspråklige elever ( ) Prosjektstyring ( ) Vedtaksoppfølging (2010) Kompetanseprofil ( ) Internkontroll (2009) Hordalandsavtalen (2009) 24

39 5. P ri o ri te ri n g i k o n tro l l u tva l e t Lista over dei føreslegne prosjekta vart handsama i møte i kontrollutvalet I møtet gjorde utvalet følgjande førebelse prioritering: Prioritert liste Kommentarar i møtet 1. Forvaltningsrevisjon av arkiv og offentlegheit Det har vorte stilt spørsmål knytt til om det er gode nok rutinar for offentlegheit og innsyn i fylkes - kommunen. Det har førekome at opplysningar som burde vere unntatt frå offentlegheit ikkje har vore unntatt, og vice versa. Det er også viktig å sjå til at det som skal journalførast vert journalført. 2. Forvaltningsrevisjon av oppfølgings tenest a og helse - og miljøretta tiltak i skulen Det er svært viktig å ha fokus på fråfallsproblematikk, og oppfølgingstenesta, samt den kommunale skule - helse tenesta, spelar ei viktig rolle her. 3. Forvaltningsrevisjon a v innkjøp Det er risiko for feil, regelbrot og fare for mislgheiter innafor dette området. Vert innkjøpa konkurranseutsette og gjort i tråd med regelverket? 4. Forvaltningsrevisjon av musea Fylkeskommunen er ei viktig finansieringskjelde for musea. Er leveranen i tråd med forventninga i forhold til dei tilskot som vert gitt. Styreforma 5. Forvaltningsrevisjon av fylkeskommunen sitt arbeid med havbruk og fiskeri 6. Forvaltningsrevisjon av arbeidet med universell utforming 7. Forvaltningsrevisjon av tilpassa opplæring og spesialundervisning Harmonisering av forskjellege interesser i dei store areale t som havet utanfor kysten repre senterer. Rolle som tildelingsmyndigheit for havressursar og akva kultur vs. rolla som næringsutviklar. Kompetanse og ressursar Kunnskap om feltet Fokus og koordinering Blir tildelte midlar brukt på rett måte? Rutinar og kvalitet i arbeidet Kompetanse og ressursar 8. Forvaltningsrevisjon av karriererettleiing Temaet «yrkesretting frå fag» vart teke ut av prosjekttittelen frå framlegget Det er viktig å ha fokus på fråfallsproblematikk 9. Forvaltningsrevisjon av fylkeskommunen sitt arbeid med reiseliv 10. Forvaltningsrevisjon av arbeidet med digitale verktøy og digital kompetanse i skulen Satsinga i forhold til måla i reiselivsplanen Er strategiane og planane gode nok? Blir desse oppfølgd på ein tilfredsstillande måte? Vert ressursane brukt på ein god måte Er det nok kompetanse på skulane til dette arbeidet? Vert digitale verktøy brukt i tilstrekkeleg grad og på rett måte? 11. Forvaltningsrevisjon av tannhelsetenesta Utfordringar ved ny klinikkstruktur System og rutinar for tannhelsetenesta 12. Forvaltningsrevisjon av vegvedlikehald Viktig for trafikksikkerheit og framkommelegheit Vegvedlikehald i forhold til ressursane Rutinar og organisering 13. Forvaltningsrevisjon av opplæring av mi n oritetsspråklege og mindreårige asylsøkjarar Bør gjennomførast seint i perioden Eit samfunnsoppdrag som vert vektlagt no. 25

40 Uprioritert liste Forvaltningsrevisjon av internkontroll Forvaltningsrevisjon av HMT og inkluderande arbeidsliv Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon av arbeidet med t unneltryggleik av økonomistyring av balansert målstyring av informasjonstryggleik av arbeidet med regional planstrategi Forvaltningsrevisjon av vedlikehald av fylkeskommunale bygg Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon av arbeidet mot mobbing av oppfølging av lærlingar og lærebedrifter av opplæring i institusjonar Forvaltningsrevisjon av tilrettelagt transport/serviceskyss Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon av transportberedskap av skuleskyss Forvaltningsrevisjon av kommunale næringsfond Forvaltningsrevisjon av den kulturelle skulesekken Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon av oppfølging av kulturstrategien av næringstilskot Forvaltningsrevisjon av det internasjonale arbeidet Forvaltningsrevisjon av økonomistyring i tannhelsetenes ta Forvaltningsrevisjon av HMT og oppfølging av sjukemelde i tannhelsetenesta Følgjande føreslegne prosjekt vart teke ut av uprioritert forvaltningsrevisjon): liste (og vil ikkje kome på utkast til plan for Utelukka prosjekt Forvaltningsrevisjon av vedlikehald av fylkeskommunale bygg Forvaltningsrevisjon av det internasjonale arbeidet Forvaltningsrevisjon av økonomistyring i tannhelsetenesta Forvaltningsrevisjon av HMT og oppfølging av sjukemelde i tannhelsetenesta 26

41 Ved l eg g 1 : Sta ti sti kk Bakgrunn folkesetnad Pr. 1. januar 2016 budde det personer i Sogn og Fjordane fylke. Det har vore ein samla oppgang på 3,1 % i folketalet frå 2007 til Administrasjon og økonomi Tabell 1 KOSTRA - tal om den samla fylkeskommunale økonomien. Sogn og Fjordane fylkeskommune Gjennomsnitt alle fylkeskommunar i landet (utenom Oslo) Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 10,1-0,2 3,5 4,5 1,4 3 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 13,2 2,3 5,4 5,9 3,1 4,6 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 75, ,9 56,6 62,5 63,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 131,9 139, ,8 149,4 146 Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter, konsern 17,9 19,2 18,8 33, Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter, konsern 54, ,3 40,2 42,2 42,8 Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av brutto driftsinntekter, konsern 4,5 5,8 7,3 5,3 5 5,1 Salgs - og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter, konsern 8 4,6 7,8 7,1 6,6 6,5 Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter, konsern 14,8 11,6 8, ,5 11,6 3 Kjelde: Fylkesspegelen ( ) 27

42 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger, konsern Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Eigedomsforvaltning Det går fram av KOSTRA - tala at Sogn og Fjordane fylkeskommune har høgare netto driftsutgifter til skulelokalar per innbyggar samanlikna med gjennomsnittet for alle fylkeskommunar i landet utanom Oslo i perioden Samstundes går det fram at Sogn og Fjordane fylkeskommune har lågare brutto investeringsutgifter til skulelokalar per innbyggar samanlikna med gjennomsnittet for alle fylkeskommunar i same periode. Sogn og Fjordane fylkeskommune Gjennomsnitt alle fylkeskommunar i landet (utenom Oslo) Netto driftsutgifter til fylkeskommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til fylkeskommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 7 6,9 6,3 8,1 8,1 8,1 Brutto investeringsutgifter til fylkeskommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Utgifter til driftsaktiviteter i eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Herav energikostnader for fylkeskommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger, konsern Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger, konsern Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger år, konsern 32,2 30,2 27,7 22, ,7 Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter, konsern Utgifter til driftsaktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter, konsern Herav energikostnader til skolelokaler per kvadratmeter, konsern Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger, konsern Brutto investeringsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger, konsern Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger, konsern 0,08 0,09 0,09 0,06 0,05 0,05 Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, administrasjonslokaler per kvadratmeter, konsern Utgifter til driftsaktiviteter, administrasjonslokaler per kvadratmeter, konsern Herav energikostnader til administrasjonslokaler per kvadratmeter, administrasjonslokaler, konsern Opplæring Tabell 2 Tal elevar, skular og lærarar. Kjelde:skoleporten.no Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Talet på skolar Talet på lærarar Tabell 3 KOSTRA - tal for opplæringsområdet. Sogn og Fjordane fylkeskommune Gjennomsnitt alle fylkeskommunar i landet (utenom Oslo) Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger år, konsern

43 Andel netto driftsutgifter til videregående opplæring av samlede netto driftsutgifter, konsern 40, ,8 53,3 52,8 52,4 Andel netto driftsutgifter til studieforberedende utdanningsprogram (521, 527, 529), konsern 18,8 18,8 19,5 20, ,4 Andel netto driftsutgifter til yrkesfaglige utdanninigsprogram ( , 528, ), konsern 21,3 21,3 22,3 22,2 21,4 21,3 Andel netto driftsutgifter til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring (560), konsern 9, ,2 0 0 Andelen av personer år som er i videregående opplæring, bostedsfylke 94,6 91,2 93, ,2 92,4 Andelen elever og lærlinger som er i studieforberedende utdanningsprogram, bostedsfylke 45,5 45,9 46,4 48,1 48,9 49 Andelen elever og lærlinger som er i yrkesfaglige utdanningsprogram, bostedsfylke 54,5 54,1 53,6 51,9 51,1 51 Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per ,3 68,3 74,9 70,4 70,2 71 Andel avtalte årsverk ekslusive lange fravær i videregående opplæring 74,3 72,2.. 80,6 80,5.. Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler 7,4 7,6.. 8,7 8,6.. Andel lærere som er 60 år og eldre 19,1 20, , ,2 Andel lærere med universitets -/høgskoleutdanning høyere nivå, samt pedagogisk utdanning 21,4 22,1 22,1 23,9 24,6 25,4 Andel lærere med universitets -/høgskoleutdanning lavere nivå, samt pedagogisk utdanning 59,5 58,4 58,6 55,3 55,5 54,5 Andel lærere med videregående utdanning 8,3 8,8 8,4 7,1 6,9 7 Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av normert tid 63,7 59,1 61, ,2 58,7 Andel elever som har sluttet i løpet av året - alle årstrinn 4 3,2 2,5 4,8 4,8 4,4 Figur 2 : Læringsmiljø. 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Elevundersøkelsen Sogn og Fjordane Nasjonalt Alle eierformer, Vg1, Begge kjønn, Alle utdanningsprogram 10. trinn alle eigarformer. Kjelde: Samferdsle Tabell 4 KOSTRA - tal for samferdsleområdet Sogn og Fjordane fylkeskommune Gjennomsnitt alle fylkeskommunar i landet (utenom Oslo) Nto. dr.utg. i kr pr. innb., samferdsel i alt, konsern Andel nto. dr.utg. for samferdsel i alt av samlede nto. dr.utg, konsern 43,1 44,4 42,9 31,7 32,6 33,1 Nto. dr.utg. i kr pr. innb., fylkesveier, konsern Nto, dr,utg, i kr pr. innb., bilruter, konsern Nto. dr.utg. i kr pr. innb., fylkesveiferger, konsern Nto.dr.utg. i kr pr. innb., båtruter, konsern

44 Reiser pr innb., bilruter Reiser pr innb., fylkesveiferger Reiser pr innb., båtruter Andel elever i grunnskolen med lukket skoleskyss av alle skyssberettigede elever i grunnskolen 14,2 12,3 15,1 11,8 12,7 13,2 Andel elever i videreg. skole med lukket skoleskyss av alle skyssberettigede elever i videreg. skole 1,1 1,4 1,6 5,3 4,9 5,1 Næring og kultur Tabell 5 KOSTRA - tal om kulturminneforvaltning og regional utvikling. Sogn og Fjordane fylkeskommune Gjennomsnitt alle fylkeskommunar i landet (utenom Oslo) Netto driftsutg. til fys. planl. kulturminner, natur og nærmiljø (funksjon 715, 716 og 750), innb., konsern Netto driftsutg. til fys.planl., klt.min., natur og nærmiljø som andel av tot. netto driftsutg., konsern 1,8 2 1,5 1,2 1,3 1,3 Netto driftsutgifter lokal og regional utvikling (funksjon 715) per innbygger., konsern Antall kommunale planer (kommune-/regulerings- /bebyggelsesplan) som fylkeskommunen har gitt uttalelse til Ant. uttalelser fra kult.minn.forv. ang. tiltak i spes.områder for bevaring Andel søknader om dispensasjon etter KML 15a,19 og 20 (vedtaksfredet kulturminne) som ble innvilget Kultur og idrett Tabell 6 KOSTRA - tal om kultur og idrett Sogn og Fjordane fylkeskommune Gjennomsnitt alle fylkeskommunar i landet (utenom Oslo) Netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 2,5 3,8 2,9 2,6 3,1 2,8 Netto driftsutgifter i alt til kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter bibliotek per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter museer per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter kunstproduksjon per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter idrett per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter andre kulturaktiviteter per innbygger i kroner, konsern Tannhelse Tabell 7 KOSTRA - tal om tannhelse Sogn og Fjordane fylkeskommune Gjennomsnitt alle fylkeskommunar i landet (utenom Oslo) Netto driftsutgifter tannhelse pr. innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter, tannhelsetjenesten, i % av totale netto driftsutgifter, konsern 3,7 3,8 3,7 4,1 4,2 3,9 Netto driftsutgifter, pasientbehandling, pr. innbygger i kroner, konsern Prioriterte personer, andel undersøkt/behandlet 70,4 78,1 69,8 63,9 64,4 63,6 Avtalte tannlegeårsverk (offentlig og privat) pr innbyggere 0,83 0,85 0,86 0,85 0,85 0,83 Avtalte tannpleierårsverk (offentlig og privat) pr innbyggere 0,25 0,27 0,26 0,17 0,17 0,18 Barn og ungdom 3-18 år, andel undersøkt/behandlet 77,5 86, ,4 71,6 70,9 Psykisk utviklingshemmede over 18 år, andel undersøkt/behandlet 76,2 88,3 75,9 80,2 83,1 81,3 Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon, andel undersøkt/behandlet 65,2 63,9 61, ,6 68,1 30

45 Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, andel undersøkt/behandlet 34,5 39,2 33,9 25,8 24,7 24,4 Voksent betalende klientell, andel undersøkt/behandlet ,3 6,4 6,3 Personer undersøkt/behandlet pr. offentlig avtalt årsverk i tannhelsetjen Prioriterte personer undersøkt/behandlet pr.offentlig avtalt årsverk Voksent betalende klientell undersøkt/behandlet pr.offentlig avtalt årsverk Andel ledige tannlegestillinger, offentlig tannhelsetjeneste 15,5 5,1 0 3,8 4 2,9 Andel ledige tannpleierstillinger, offentlig tannhelsetjeneste ,9 3,4 1,4 31

46 Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: Sak nr.: 15 / Internt l.nr / 16 Sak: 43 / 16 Tittel: Plan for forvaltningsrevisjon Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget vedtek Plan for forvaltningsrevisjon slik den ligg føre.

47 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 15/ Plan for selskapskontroll Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget vedtek Plan for selskapskontroll slik den ligg føre. Vedlegg: Plan for selskapskontroll Overordna analyse Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka I følgje kommunelova 77 nr. 5 skal kontrollutvalet sjå til at det blir ført kontroll med forvaltninga av fylkeskommunen sine eigarinteresser. Dette er konkretisert i forskrift for kontrollutval 14 der det står: «Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3.» Grunnlaget for gjennomføring av selskapskontroll skal vere Plan for selskapskontroll. I forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar 13 står det følgjande om plan for selskapskontroll: «Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de

48 Side 2 av 3 ulike selskapene. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll..» 2. Vurderingar og konsekvensar Kontrollutvalet har, i tråd med forskrifta, fått utarbeidd ei overordna analyse ei risiko- og vesentleganalyse som grunnlag for planen. Utvalet vedtok i KU-sak 51/15 å bestille overordna analyse. Bestillinga vart sendt SF revisjon IKS i etterkant av møtet. Analysen er utarbeidd for å kunne velje ut relevante selskap for gjennomføring av selskapskontroll. I forhold til risiko er desse forholda vurdert: A. Risiko for at selskapet ikkje driv i tråd med fylkestinget sine vedtak og føresetnader. B. Risiko for at selskapet ikkje driv i tråd med lover og reglar og på ein økonomisk forsvarleg måte. C. Risiko for at den som forvaltar fylkeskommunen sine eigarinteresser i selskapet ikkje gjer dette i samsvar med fylkestinget sine vedtak og føresetnader. I tillegg til ei konkret risikovurdering vil det også vere viktig å vurdere selskapa ut frå kor vesentleg det er å gjennomføre kontroll for fylkeskommunen (vesentleganalyse). To overordna perspektiv blir lagt til grunn for ei slik vurdering: Fokus på økonomiske interesser for fylkeskommunen. Fokus på brukarperspektivet. Det er på bakgrunn av risiko- og vesentlegmomenta lagt føljande kriterium til grunn for analysen: 1. Selskap der det er avdekka mulige risikoforhold 2. Selskap med berre offentleg eigarskap 3. Selskap som har eit samfunnsansvar 4. Selskap som leverer tenester som høyrer til det offentleg tenestetilbodet 5. Selskap som leverer verksemdskritiske tenester til fylkeskommunen, 6. Selskap som er heileigd av Sogn og Fjordane fylkeskommune 7. Selskap der fylkeskommunen har omfattande eigarinteresse i tal på aksjar (fleirtal) eller stor økonomisk del av aksjekapitalen, 8. Storleiken på gevinst/tap potensialet 9. Etikk og omdømme Datainnsamlinga som ligg til grunn for risiko- og vesentleganalyse, og for utveljing og prioritering av prosjekt, er samla inn gjennom fleire aktivitetar som har involvert både politisk leiing, administrativt tilsette og kontrollutvalet. Mellom anna har følgjande aktivitetar blitt gjennomført: Dokument- og statistikkanalyse Intervju/spørjeundersøking Prosessmøte i kontrollutvalet Analyse Plan vil gjelde i tidrommet , eller til ny plan vert vedteken. Kontrollutvalet vil i løpet av perioden gjennomføre risiko- og vesentlegvurdering basert på situasjonen på gitt tidspunkt, slik at det heile tida vil vere oppdaterte vurderingar bak dei selskapskontrollane som vert gjennomførde. Utvalet vil i tillegg rullere planen i løpet av perioden. Kontrollutvalet får fullmakt til å gjere endringar i prioriteringane i planen og i tillegg gjennomføre selskapskontroll av nye selskap dersom utvalet ser dette som føremålstenleg. Fylkestinget vil verte orientert om slike endringar i kontrollutvalet si årsmelding. 4. Konklusjon

49 Sekretariatet har i arbeidet med plan for selskapskontroll lagt vekt på at kontrollutvalet skal utføre kontrollhandlingar i samsvar med sitt mandat og i høve til fylkeskommunen sine interesser. Kontrollutvalet har vore med i arbeidet med prioritering av dei selskapa som skal kontrollerast, og som dermed har fått plass på den prioriterte lista. Side 3 av 3

50 Plan for selskapskontroll Sogn og Fjordane fylkeskommune

51 Plan for selskapskontroll Sogn og Fjordane fylkeskommune Innhald 1. Innleiing Plan for selskapskontroll Former for selskapskontroll 4 2. Risiko- og vesentleganalyse Metode Oversikt over selskap Oversikt over selskap innanfor Oversikt over selskap utanfor Oversikt over stiftingar 8 5. Prioriterte prosjekt for selskapskontroll i planperioden Selskapskontrollprosjekt i prioritert rekkefølgje Selskapskontroll uprioriterte prosjekt Metode for gjennomføring av selskapskontroll Rapportering Side 2

52 Plan for selskapskontroll Sogn og Fjordane fylkeskommune 1. Innleiing I følgje kommuneloven 77 nr. 5 skal kontrollutvalet sjå til at det blir ført kontroll med forvaltninga av fylkeskommunen sine eigarinteresser. I forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar 14 står det: Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3. Planen for selskapskontroll er basert på ein risiko- og vesentleganalyse som vart gjennomført i Plan for selskapskontroll Etter 13 første ledd i forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar skal det; (..) minst en gang i valgperioden utarbeides plan for gjennomføring av selskapskontroll. Dette skal skje senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert. Fylkestinget vedtar planen, medan kontrollutvalet bestemmer kven som skal gjennomføre selskapskontrollen. Innhaldet i 13 i forskrifta må sjåast i samanheng med kommuneloven 80, som omhandlar kva selskap kontrollutvalet og fylkeskommunen sin revisor har full innsynsrett i. Det kjem fram av 80, 1. ledd at innsynsretten er avgrensa til: interkommunale selskap, aksjeselskap fylkeskommunen eig åleine eller saman med andre kommunar eller fylkeskommunar, heileigde dotterselskap til slike selskap. Sjølv om innsynsretten er meir avgrensa, vil kontrollansvaret og omfatte selskap og verksemder som ikkje kjem inn under 80. Dette er: selskap der fylkeskommunen har aksjar, men der det også er private aksjeeigarar. Side 3

53 Plan for selskapskontroll Sogn og Fjordane fylkeskommune 1.2 Former for selskapskontroll Obligatorisk eigarskapskontroll Eigarkontrollen kan omfatte: Kontroll ved selskapsetablering. Kontroll av at fylkeskommunen har tilstrekkeleg oversikt og kontroll med eigarskapa. Kontroll av at eigarskapa er forsvarleg i høve til føremål og type verksemd. Kontroll av at eigarrepresentantar har tilstrekkeleg kompetanse. Kontroll av at selskapa fylkeskommunen har eigarinteresser i følgjer aktuelle verksemdlover og anna relevant lovgjeving. Kontroll av at den som forvaltar fylkeskommunen sine eigarinteresser opptrer i samsvar med fylkeskommunen sine vedtak og føresetnader. Valfri forvaltningsrevisjon Det er ikkje pålagt å gjennomføre forvaltningsrevisjon i selskapa, men fylkeskommunen kan gjennomføre forvaltningsrevisjonar dersom dette er relevant. Forvaltningsrevisjon omfattar systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknader ut frå fylkestinget sine vedtak og føresetnader. 2. Risiko- og vesentleganalyse For å utarbeide plan for selskapskontroll er det gjennomført ei risiko- og vesentlegvurdering for å velje ut relevante selskap og område for selskapskontroll. I forhold til risiko er det spesielt desse forholda som er vurdert: A. Risiko for at selskapet ikkje driv i tråd med fylkestinget sine vedtak og føresetnader. B. Risiko for at selskapet ikkje driv i tråd med lover og reglar og på ein økonomisk forsvarleg måte. C. Risiko for at den som forvaltar fylkeskommunen sine eigarinteresser i selskapet ikkje gjer dette i samsvar med fylkestinget sine vedtak og føresetnader. I tillegg til ei konkret risikovurdering vil det også vere viktig å vurdere selskapa ut frå kor vesentleg det er å gjennomføre kontroll for fylkeskommunen (vesentleganalyse). To overordna perspektiv blir lagt til grunn for ei slik vurdering: Fokus på økonomiske interesser for fylkeskommunen. Fokus på brukarperspektivet. Vi har på bakgrunn av risiko- og vesentlegmomenta lagt føljande kriterium til grunn for analysen: 1. Selskap der det er avdekka mulige risikoforhold 2. Selskap med berre offentleg eigarskap 3. Selskap som har eit samfunnsansvar 4. Selskap som leverer tenester som høyrer til det offentleg tenestetilbodet 5. Selskap som leverer verksemdskritiske tenester til fylkeskommunen, 6. Selskap som er heileigd av Sogn og Fjordane fylkeskommune 7. Selskap der fylkeskommunen har omfattande eigarinteresse i tal på aksjar (fleirtal) eller stor økonomisk del av aksjekapitalen, 8. Storleiken på gevinst/tap potensialet 9. Etikk og omdømme Side 4

54 Plan for selskapskontroll Sogn og Fjordane fylkeskommune 3. Metode Dokumentinnsamling Vi har innhente dokumentasjon om selskap som Sogn og Fjordan fylkeskommune har eit eigarskap til. Dei mest sentrale dokumenta har vore fylkeskommunens årlege eigarmelding og årsrekneskap og årsmeldingar om selskapa. Informasjon i offentlege organ som Brønnøysund registeret og internett adresser som t.d. Purehelp 1 har også vore nytta. Intervju/spørjeundersøking Vi har gjennomført spørjeundersøking av sentrale politikarar og leiande personar i fylkeskommunen. Prosessmøte med kontrollutvalet Som ein del av prosessen har det vore sentralt å involvere kontrollutvalet. Innsamla informasjon om det einskilde selskap har vore drøfta med kontrollutvalet i møte før endelege rapport vert utarbeida. Analyse Innsamla informasjon har vore gjennomgått og vurdert for utarbeiding av rapporten. 4. Oversikt over selskap Under følgjer ei oversikt over selskap Sogn og Fjordane fylkeskommune har eigarskap i og ei oversikt over stiftingar som er med i Eigarmeldinga til fylkeskomunen. Oversikta er basert på informasjon frå fylkeskommunen. Selskapa er presentert i to tabellar. Den første tabellen inneheld selskap som fell inn under 80 i kommunelova (interkommunale selskap, og aksjeselskap som er heileigd av fylkeskommunen eller eigd saman med andre kommunar og/eller fylkeskommunar). Desse selskapa har Sogn og Fjordane fylkeskommune full innsynsrett i. Den andre tabellen inneheld oversikt over selskap som fylkeskommunen har eigarskap i, men som ikkje fell inn under 80 i kommunelova. Dvs. at det er innslag av private eigardelar, eventuelt statleg eigarskap. Desse selskapa har fylkeskommunen ikkje meir innsynsrett i enn dei andre aksjonærane. Fylkeskommunen kan likevel gjennomføre avgrensa selskapskontrollar med omsyn til i kva grad selskapet opptrer i tråd med eigarane sin intensjon, om val og opplæring av representantar skjer etter fylkeskommunen sine reglar og rutinar, om rapportering frå selskapet samsvarar med retningsliner o.l. Kontrollutvalet/fylkestinget kan inngå avtale med styret i disse selskapa om full innsyn for gjennomføring av t.d. forvaltningsrevisjon også i disse selskapa. Den tredje tabellen er ei oversikt over stiftingar. Av fylkeskommunen si eigarmelding for 2015 går det fram at fylkeskommunen er med som opprettar, eller liknande i stiftingane i tabellen. Dei fleste av stiftingane har vald fylkes- og/eller kommunepolitikarar inn i leiinga i samsvar med vedtektene. 4.1 Oversikt over selskap innanfor 80 Selskap Selskapet sitt føremål 2 Eigardel F1 Holding AS Investeringsverksemd, under dette kjøp og sal av aksjar i transportselskap og anna verksemd som står i samband med føremålet. 100 % 1 Purehelp.no er en norsk business søkemotor som har som mål å eksponere norske bedrifter og tjenestetilbydere på en målrettet måte via Internett. Selskapets visjon og mål er er å kunne tilby attraktive og nyttige gratistjenester til norsk næringsliv og offentlig sektor via Internett. 2 Nokre selskap sine føremål er korta noko ned i denne tabellen. Side 5

55 Plan for selskapskontroll Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane Holding AS Sogn og Fjordane Teater L/L (aksjeselskap) Trivselshagen IKS Lutelandet Utvikling AS Sogn og Fjordane Revisjon IKS Firda Billag AS VIGO IKS Fjord Norge AS Kommunekraft AS Investeringsverksemd, under dette kjøp og sal av aksjar, andelar, konsesjonskraftrettar og fast eigedom og anna verksemd som står i samband med føremålet. Teaterverksemd i Sogn og Fjordane fylke. Det kan også spele i andre fylke som ledd i utvekslingsprogram med andre teater. 100 % 80 % Planleggje, byggje, eige og drive eit felles prosjekt for å skaffe 50 % Firda vidaregåande skule nødvendig undervisningsareal og å skaffe skulane og lokalsamfunnet i Gloppen kultursal, symjehall, idrettshall m.v. i samsvar med den funksjonsplanen som er vedteken av deltakarane. Arbeide for utnytting av Lutelandet til industriføremål. 48 % Selskapet sitt føremål er å dekkje deltakarane sine behov innan finansiell revisjon og selskapskontroll jf kommunelova 77 punkt 4 og 5 samt attestasjonsoppdrag. Slike tenester skal i tillegg kunne leverast til kommunale føretak, interkommunalt samarbeid og interkommunale selskap tilhøyrande deltakarane. Transportverksemd og tenesteyting i samband med person- og godstransport, samt reisebyrå. Selskapet kan i tillegg eige og forvalte fast eigedom. Selskapet kan også eige eller delta i andre selskap som har liknande verksemd. Selskapet sitt føremål er å utvikle/vidareutvikle, eige og/eller drifte, alt etter bestilling og i nært samarbeid med deltakarane, fylkeskommunane sitt felles inntaks- og forvaltningssystem for elevar/lærlingar i Vigo og alt som elles står i naturleg samanheng med dette til dømes skuleadministrative system. Selskapet skal vidare levere eller formidle levert naudsynt faglege kurs eller rettleiing til deltakarane på systema ein har rettar/driftsoppgåver knytt til. Internasjonal marknadsføring og tilrettelegging for sal av reiselivet i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Formidle aksjeeigarane sin disponible kraft, herunder konsesjonskraft, og drive anna verksemd knytt til slik formidling. 42 % 5 % 1/19 del 8,9% 0,31 % 4.2 Oversikt over selskap utanfor 80 Selskap Selskapet sitt føremål 3 Eigardel Opplæringsfartøy AS Fjord 1 AS Fjord Invest Såkorn AS Eige og drive fiskefartøy på ideell basis i samhøve med aksjelova 2-2 (2) hovudsakelig ved å stille fartøyet til disposisjon for Måløy vidaregåande skule til bruk i opplæring Sjølv, eller gjennom heilt eller delvis eigarskap i andre verksemder, å drive transport-, kommunikasjons- og reiselivsverksemd. Selskapet kan også engasjere seg i andre forretningsområde når dette er forretningsmesseg interessant og er eigna til å styrke hovudføremålet, eller dette fører til ei meir rasjonell utnytting av selskapet sine ressursar. Investering i konkurransedyktige såkornsbedrifter og små- og mellomstore bedrifter i Sogn og Fjordane. Selskapet skal arbeide etter forretningsmessige prinsipp med sikte på å oppnå tilfredsstillande avkastning for eigarane. 76,53 % 59 % 50,58 % 3 Nokre selskap sine føremål er korta noko ned i denne tabellen. Side 6

56 Plan for selskapskontroll Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane Energi AS Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS Norsk Fjordhestsenter AS In Via AS (Tidl. Sandane Industri L/L) Mentro AS (Tidl. Firda Produkt AS) Sogneprodukter AS Origod AS Gulen og Masfjorden Utvikling AS Njøs Næringsutvikling AS Framtidsfylket AS Innovasjon Norge Botnaneset Industriselskap AS Produksjon, omsetning og overføring av elektrisk energi, samt anna verksemd knytt til desse områda. Selskapet kan bygge ut anlegg, drive, kjøpe og selje anlegg og selskap i samband med dette. Verksemda kan også drivast i samarbeid med eller ved deltaking i andre selskap med tilsvarande formål. Selskapet kan også engasjere seg i andre forretningsområde og selskap når dette er eigna til å styrke hovudføremålet eller fører til meir rasjonell utnytting av selskapet sine ressursar. Selskapet skal drivast på forretnings-messig basis med vekt på langsiktig verdiskaping for eigarane. Selskapet skal medverke til auka verdiskaping og nyetablering innafor kunnskapsintensive verksemder lokalt og regionalt og å få nasjonale kunnskapsbaserte arbeidsplassar til fylket. Selskapet skal vere ein pådrivar overfor næringslivet og forskings- og høgskulemiljøet i fylket og på den måten stimulere til kommersialisering av FoU-resultat og forretningsidear med stort potensiale. Fremje fjordhesten som nasjonal rase gjennom å gjennomføre nasjonale mål og strategiar innan avl og bruk for fjordhesten. Selskapet skal arbeide aktivt for å finansiert oppgåver knytt til dette målet, slik at senteret kan framstå med det største og beste kompetansemiljøet for fjordhest, og ha eit moderne nasjonalt anlegg. Norsk Fjordhestsenter skal vere samlingspunktet for fjordhestfolket. Å skape meirverdi for menneske og samfunn. In Via AS skal skape positive endringar til beste for alle partar og vere ein lærings- og kompetansepartnar. Å drive attførings-tenester, andre arbeidsretta tenester og det som naturleg høyrer med til slik verksemd. Gjennom arbeidsretta tiltak skaper selskapet grunnlag for rekruttering til ordinært arbeidsliv. Selskapet er «ei bru til arbeidslivet» for dei som treng hjelp til å skaffe seg arbeid eller utdanning. Verksemda gir og tilbod om varig sysselsetting for personar som treng det. Drive industri og handelsverksemd for å sysselsette yrkesvalhemma. Verksemda er ei attføringsbedrift og NAV er verksemdas største og viktigaste kunde. Selskapet og NAV sin jobb er å sjå muligheiter og utløyse ressursar hos dei mange som står i fare for å miste fotfeste i arbeidslivet, eller aldri har hatt plass i arbeidslivet. Dette vert gjort i kombinasjon med produksjon av varer og tenester. Tilretteleggje tilhøva for auka næringsverksemd i kommunane Gulen og Masfjorden, og skal ved å vere ein aktiv pådrivar og koordinator for private aktørar bivirke til etablering av lønsame arbeidsplassar i distriktet. Selskapet skal vidare vere en koordinator for offentlege midlar til næringsarbeid og vere en pådrivar for at næringslivet får ei god kunnskaps- og teknologisk utvikling. Drive med rådgjeving, produkt-/ marknadsutvikling, leie utviklingsprosjekt primært retta mot frukt og bær og andre prioriterte landbruksprodukt. Vidare skal selskapet kunne investere i andre selskap i same bransje. Drift og utvikling av ei felles trainee-ordning for alle private og offentlege verksemder i Sogn og Fjordane, som arbeider for å fremje næringslivet i fylket, og nettportalen framtidsfylket.no, og anna rekrutteringsverksemd som i vid forstand kan vere i nemnde verksemder si interesse. Å fremje bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsam næringsutvikling i heile landet, og utløse ulike distrikt og regionar sine næringsmessige moglegheiter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Å leggje til rette for næringslivet på sunt økonomisk grunnlag i regionen og spesielt bidra til å leggje høva til rette for ei vidareutvikling av den olje- og gassretta verksemda i regionen, blant anna gjennom deltaking i høyringsrundar og politiske prosessar. 48,15 % 38,17 % 33 % 32,05 % 30 % 27,17 % 24,20 % 22,42 % 22,20 % 4 % 2,58 % 0,62 % Side 7

57 Plan for selskapskontroll Sogn og Fjordane fylkeskommune Interoperabilitetstjene ster AS Utvikle og drive system som samlar inn, omarbeider og vidaresender data som nyttast i elektroniske støttesystem innan kollektivtransporten, her elektronisk billettering, informasjonssystem, datafangst, -omarbeiding og -distribusjon ol., samt tilhøyrande tenester og verksemd som står i samanheng med dette. 1 % 4.3 Oversikt over stiftingar Stifting Stiftinga sitt føremål Kommentarar Stiftinga Singerheimen Bustadstiftinga ved fylkessjukehuset i Lærdal Bustadstiftinga ved fylkessjukehuset på Nordfjordeid Bustadstiftinga ved sentralsjukehuset i Førde Stiftinga Sogn og Fjordane Næringsutvikling Stiftinga Førde Internasjonale Folkemusikkfestival Stiftinga Veslandsforsking Stiftinga Røde Kors Nordiske United World College Stiftinga Nynorsk Kultursentrum Stiftinga Langvin Stiftinga Vestnorsk Jazzsenter Stiftinga Balejazz Stiftinga Sogn og Fjordane Kunstmuseum Ta vare på og drive på ein verdig måte eigedomen Dahlheim som ein kulturinstitusjon. Ved utleige skal ein prioritere tilsette ved sjukehusa i Sogn og Fjordane. Næringsdrivande stifting. Skaffe tomtegrunn og byggje bustadar for utleige til personalet ved fylkessjukehuset. Næringsdrivande stifting. Skaffe tomtegrunn og byggje bustadar for utleige til personalet ved fylkessjukehuset. Næringsdrivande stifting. Skaffe tomtegrunn og byggje bustadar for utleige til personalet ved sentralsjukehuset. Næringsdrivande stifting. Å forvalte verdiane i stiftinga på ein slik måte at midlane kan brukast til å fremje næringsutvikling og nyskaping i fylket. Alminneleg stifting. Å gjennomføre eit internasjonalt folkemusikkfestspel kvart år i Førde som skal ha folkemusikk og folkedans som hovudinnhald. Alminneleg stifting. Å fremje forsking med tilknyting til Sogn og Fjordane, ved bl.a. å skaffe midlar til eller drive forsking og forskingsformidling. Det er og høve til å ta oppdrag utanfor fylket. Alminneleg stifting. Å fremje fred og internasjonal forståing, berekraftig utvikling og økologiske kunnskapar gjennom utdanning, forsking, kurs og andre tiltak. Ideell stifting. Stiftinga Nynorsk kultursentrum er ei ideell stifting med hovudføremål å arbeide for nynorsk skriftkultur. Stiftinga skal kunne eige og drive språklege og litterære dokumentasjons- og opplevingssenter, festivalar, digitale tenester og forretningstiltak som er med og oppfyller dette føremålet. Alminneleg stifting. Å forvalte verdiane i stiftinga på ein slik måte at midlane kan brukast til å fremje utvikling og nyskaping i Innvik. Alminneleg stifting. Å arrangere konsertar som er forankra i jazz og tilgrensa musikkformer. I tillegg skal stiftinga ivareta Norsk Jazzforbund sine regionoppgåver i region 3, også i form av pedagogiske tiltak og turneformidling. Alminneleg stifting. Å arrangere ein årleg jazzfestival i Balestrand som er forankra i, men ikkje avgrensa til norsk/regional jazz, herunder med sikte på å fremje og delta i utviklinga av musikarar og miljø som arbeider med jazz. Alminneleg stifting. Å skape interesse for og auke kunnskapen om biletkunst og Kunsthandverk i fylket Årleg tilskot etter søknad. I 2011: kr Ingen Ingen Ingen Ingen Fylkeskommunalt tilskot i 2014: kr ,-. Får årlege tilskot frå fylkeskommunen. Årleg tilskot frå fylkeskommunen: kr ,- Ingen Ingen Ingen Årleg tilskot frå fylkeskommunen etter søknad. Kr ,- i Årleg tilskot frå fylkeskommunen etter søknad. Tilskot 2011: Kr Konsolidert med Stiftinga musea i Side 8

58 Plan for selskapskontroll Sogn og Fjordane fylkeskommune Stiftinga Norsk Country- Treff Stiftinga Nærøyfjorden Verdsarvpark Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane gjennom å drive kunstmuseal verksemd, som er innsamling, bevaring, forsking og formidling. Alminneleg stifting. Norsk Country Treff er ein knutepunktinstitusjon med eit sjangeroppdrag, og skal ha ein leiande posisjon innanfor country-sjangeren. Føremålet er å i framtida vere den kvalitetsmessig beste festivalen i Noreg, og å arrangere eit årleg country-treff i Gloppen kommune, med eit overordna mål å presentere nasjonale og internasjonale artistar og grupper på høgt musikalsk nivå. Alminneleg stifting. Å følgje opp verdsarv-statusen for Nærøyfjordområdet som ei heilskapleg plattform for ei regional satsing på natur og kulturbasert verdiskaping. Alminneleg stifting. Å drive museum og å forvalte all drift ved museumsavdelingane, som ledd i gjennomføringa av den statlege museumsreforma (konsolidering.) Sogn og Fjordane i Tilskot etter søknad. Tilskot 2014: kr Ingen Årlege tilskot. Tilskot 2014: kr Stiftinga Norsk Kvernsteinsenter Stiftinga Norsk Sjøfuglsenter Alminneleg stifting. Å vere pådrivar for forsking på historia til produksjon og distribusjon av kvernstein, vere pådrivar i arbeidet med å sikre at kvernsteinbrota i Noreg vert tekne omsyn til i samfunns- og arealplanlegginga og formidle eit representativt utval av kvernsteinsbort for framvising. Norsk sjøfuglsenter skal bygge opp og drive informasjonssenter for sjøfuglvern på Værlandet. Tilskot frå fylkeskommunen i 2011: kr ,-. Ingen Oppsummering: Fylkeskommunen hadde ved utgangen av september 2015 eigarskap i 21 aksjeselskap, tre interkommunale selskap, eitt gjensidig selskap (KLP) og eitt særlovsselskap (Innovasjon Norge). Av aksjeselskapa er to (Sogn og Fjordane Holding AS og F1 Holding AS) heileigd av fylkeskommunen. Dei andre aksjeselskapa er eigde anten i lag med andre kommunar eller private, eller i ein kombinasjon av dette. Den fylkeskommunale eigarprosenten varierer frå 80 % til 0,31 %. Fylkeskommunen overtok aksjane i Fjord Norge AS i I tillegg vart fylkeskommunen medeigar i Interoperabilitetstjenester AS. Desse selskapa er teke inn i Eigarmeldinga Fylkeskommunen er med i fleire interkommunale samarbeid og er medstiftar i 18 stiftingar. 5. Prioriterte prosjekt for selskapskontroll i planperioden Kontrollutvalet har vurdert og prioritert dei ulike områda, og avgjort rekkefølgja for selskapskontrollprosjekt i planen som blir lagt fram for fylkestinget. Prosjekta i lista nedanfor er sett opp i prioritert rekkefølgje. Vidare er det satt opp ei liste over uprioriterte prosjekt Kontrollutvalet vil elles, ut frå ei risiko- og vesentlegvurdering, velje ut selskap som dei ønskjer å kontrollere undervegs i perioden. Omfanget av kontrollen i det enkelte selskap vil variere avhengig av størrelse og kompleksitet og eventuelt samarbeid med andre medeigar kommunar/fylkeskommunar. Eventuell forvaltningsrevisjon i selskap blir vurdert av kontrollutvalet etter at obligatorisk eigarskapskontroll er utført og/eller der analyser eller andre indikasjonar syner at det kan vere aktuelt. Side 9

59 Plan for selskapskontroll Sogn og Fjordane fylkeskommune 5.1 Selskapskontrollprosjekt i prioritert rekkefølgje Prioritet Selskap/Prosjekt 1 Sogn og Fjordane Teater LL 2 Trivselshagen IKS 3 Vigo IKS 5.2 Selskapskontroll uprioriterte prosjekt Selskap/prosjekt Opplæringsfartøy AS Fjord Invest Såkorn AS Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS Gulen og Masfjorden Utvikling AS Opplæringsfartøy AS 6. Metode for gjennomføring av selskapskontroll Kontrollutvalet vil i kvart einskild tilfelle avgjere kva metode som skal nyttast i selskapskontrollen innanfor dei rammer som følgjer av lovgjeving og forskrifter. 7. Rapportering Kontrollutvalet vil i samsvar med kontrollutvalsforskrifta 15 rapportere til fylkestinget om kva kontrollar som er gjennomført og resultata av desse. Dersom føresetnadene skulle endre seg, eller dersom kontrollutvalet ønskjer fleire kontrollar, kan kontrollutvalet gjere endringar i planen undervegs i perioden. Side 10

60 «Overordna analyse og Selskapskontroll» Sogn og Fjordane fylkeskommune 2016 Marianne Vara Leikanger

61 Innhald 1.Føremål og problemstillingar Bakgrunn Føremål Kva er ein «overordna analyse» Risiko- og vesentleghetsvurderingar Kriterium Metode Fylkeskommunen sin eigarstrategi Oversikt over selskapa og stiftingane... 6 Tabell 1 Selskap innafor kl Tabell 2 Selskap utanfor kl Stiftingar Forslag til prosjekt... 16

62 1. Føremål og problemstillingar 1.1 Bakgrunn SF revisjon har med utgangspunkt i bestilling frå kontrollutvalet i SAK 51/15 gjennomført ein overordna analyse av den fylkeskommunale eigarskapen i selskap der Sogn og Fjordane fylkeskommune er eigar/medeigar av. 2 Den overordna analysen er utarbeida med utgangspunkt i prosjektplanen. 1.2 Føremål I følgje Forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar skal kontrollutvalet utarbeide ein Plan for selskapskontroll. Planen skal vere basert på ein overordna analyse. 1.3 Kva er ein «overordna analyse»? Frå vart kontrollutvalsforskrifta endra, og det vart innført krav om at plan for selskapskontroll skal vere basert på ein overordna analyse av eigarskap ut frå risiko- og vesentleghetsvurderingar. Det er elles lite spesifikke krav til gjennomføring av analysen i lov og forskrift, og det er opp til kontrollutvalet å ta stilling til ressursinnsatsen knytt til oppdraget. Vi har på eit overordna nivå søkt svar på følgjande spørsmål i analysen: Kva for selskap er Sogn og Fjordane fylkeskommune eigar/medeigar av? Korleis forvaltar Sogn og Fjordane fylkeskommune eigarskapen? Kor vesentleg er fylkeskommunen sin eigarskap til det einskilde selskap? Kva for risiko er knytt til det einskilde selskap? Kva for selskap er aktuelle for selskapskontroll? Vi har i analysen samla inn og strukturert informasjon som allereie er kjend, og har i liten grad søkt å skaffe fram ny informasjon. I tillegg har vi gjennom spørjeundersøkingar arbeida for å få informasjon om selskapa frå leiande personar i fylkeskommunen.

63 2. Risiko- og vesentleghetsvurderingar 2.1 Kriterium I forhold til risiko har vi teke utgangspunkt i følgjande moment: Risiko for at selskapet ikkje driv i samsvar med fylkestingets vedtak og føresetnadar. Risiko for at selskapet ikkje driv i samsvar med lover og reglar og på ein økonomisk forsvarleg måte. Risiko for at den som forvaltar fylkeskommunen sine eigarinteresser i selskapet ikkje gjer det i samsvar med fylkeskommunen sine vedtak og føresetnadar 3 Når det gjeld vesentleghet har det vore viktig å sjå på det ut frå kva som er vesentleg for Sogn og Fjordane fylkeskommune. To viktige forhold vi har teke med her er: Fylkeskommunen sine økonomiske interesser Brukarperspektivet Vi har på bakgrunn av risiko- og vesentleghetsmomenta lagt føljande kriteria til grunn for analysen: 1. Selskap der det er avdekka mulige risikoforhold 2. Selskap med berre offentleg eigarskap 3. Selskap som har eit samfunnsansvar 4. Selskap som leverer tenester som høyrer til det offentleg tenestetilbodet 5. Selskap som leverer verksemdskritiske tenester til kommunen, 6. Selskap som er heileigd av Sogn og Fjordane fylkeskommune 7. Selskap der fylkeskommunen har omfattande eigarinteresse i tal på aksjar (fleirtal) eller stor økonomisk del av aksjekapitalen, 8. Storleiken på gevinst/tap potensialet 9. Etikk og omdømme

64 2.2 Metode Dokumentinnsamling Vi har innhente dokumentasjon om selskap som Sogn og Fjordan fylkeskommune har eit eigarskap til. Dei mest sentrale dokumenta har vore fylkeskommunens årlege eigarmelding og årsrekneskap og årsmeldingar om selskapa. Informasjon i offentlege organ som Brønnøysund registeret og internett adresser som t.d. Purehelp 1 har også vore nytta. 4 Intervju/spørjeundersøking Vi har gjennomført spørjeundersøking av sentrale politikarar og leiande personar i fylkeskommunen. Prosessmøte med kontrollutvalet Som ein del av prosessen har det vore sentralt å involvere kontrollutvalet. Innsamla informasjon om det einskilde selskap har vore drøfta med kontrollutvalet i møte før endelege rapport vert utarbeida. Analyse Innsamla informasjon har vore gjennomgått og vurdert for utarbeiding av rapporten. 1 Purehelp.no er en norsk business søkemotor som har som mål å eksponere norske bedrifter og tjenestetilbydere på en målrettet måte via Internett. Selskapets visjon og mål er er å kunne tilby attraktive og nyttige gratistjenester til norsk næringsliv og offentlig sektor via Internett.

65 3. Fylkeskommunen sin eigarstrategi Sogn og Fjordane fylkeskommune har utarbeidet eigarmelding for fylkeskommunalt eigarskap som vert gjennomgått og handsama i fylkestinget kvar haust. Fylkeskommunen sitt føremål med eigarskap i verksemder skal oppfylle eitt eller fleire av fylgjande krav jf. Eigarmelding 2015: 5 1. «Finansielle mål: - Sikre at investert kapital oppnår god avkastning som samsvarar med den risikoen fylkeskommunen tek ved å ha eigardelar i selskapet, som til dømes Sogn og Fjordane Energi AS. 2. Næringsutvikling: - Delta i selskap som arbeider med fellestiltak for å utvikle næringslivet i fylket, som til dømes Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS. - Delta i investeringsselskap som går inn som eigar for å utvikle nye selskap, som til dømes Fjord Invest Såkorn AS. - Delta i selskap der vi opptrer som regional utviklingsaktør og tilfører/får kompetanse. 3. Fylkeskommunale-/kommunal fellestiltak: - Delta i selskap saman med andre fylkeskommunar og kommunar for å oppnå stordriftsfordeler i tenesteproduksjonen, som til dømes Kommunekraft AS. - Delta i selskap som har stort innslag av ansvar for å tilrettelegge for særlege grupper. (Sogneprodukter AS og Origod AS) 4. Fylkesomfattande kulturselskap - Delta i selskap saman med til dømes kommunar for å sikre drift av fylkesomfattande kulturinstitusjonar, som til dømes Sogn og Fjordane Teater LL.» 2 2 Eigarmelding 2015, side 5

66 Vidare kjem det fram av Eigarmeldinga 2015 at det er fylkesutvalet som løpande utøver eigarrolla i selskap på vegne av fylkestinget. «Fylkeskommunen sin eigarskap i selskapet vert utøvd gjennom den valde representanten i det operative eigarorganet, dvs. representantskapet eller generalforsamlinga. Fylkesutvalet drøftar regelmessig eigarskapen til fylkeskommunen i dei ulike selskapa, særleg om den er i samsvar med føremålet med eigarskapen i selskapet, kva forventningar ein har til selskapet og om fortsatt eigarskap er hensiktsmessig. Fylkesutvalet drøftar eigarskapen med fylkeskommunen sine eigarrepresentantar i selskapa sine representantskap og generalforsamlingar. God eigarskapsstyring er mellom anna å gje klåre signal til eigarrepresentantane om fylkestinget sitt mål og strategi med eigarskapen i det enkelte selskapet. 6 Representanten skal utøve fylkeskommunen sine interesser i selskapet og må difor reflektere fleirtalet i fylkesutvalet. Det er difor viktig med dialog mellom fylkesutvalet og eigarrepresentanten i forkant av generalforsamlinga eller representantskapet for aktivt å kunne utøve eigarstyring. Ved utøvinga av eigarskap i aksjeselskap og interkommunale selskap skal fylkesutvalet særleg legge vekt på at fylkeskommunen fører kontroll med eigarinteressene, og at representantane i dei operative eigarorgana utøver fylkeskommunen sine eigarinteresser i samsvar med fylkestinget sine føringar og i samsvar med selskapslovgivinga.» 3 4. Oversikt over selskapa Oversikten er basert på opplysningar frå Purehelp og Sogn og Fjordane fylkeskommune si Eigarmelding Vi har sett opp ein oversikt over selskapa fordelt på 2 tabellar. I tillegg har vi teke med ein oversikt over alle stiftingar som fylkeskommunen har eit forhold til. Tabell 1 inneheld ein oversikt over selskap som høyrer inn under kl`s 80. Dette er interkommunale selskap og aksjeselskap som er heleigde av fylkeskommunen eller eigd saman med andre kommunar/fylkeskommunar. Disse selskapa har fylkeskommunen full innsynsrett i og kan gjennomføre selskapskontroll av fullt ut. Tabell 2 inneheld ein oversikt over selskap som fylkeskommunen har eigarskap i, men som ikkje fell inn under 80 i kommunelova. Disse selskapa har i tillegg til kommunar/fylkeskommunar private eigarar eller liknande. Det betyr at fylkeskommunen ikkje har meir innsynsrett i disse enn det dei har som aksjonærar. Det kan gjennomførast selskapskontroll også av disse selskapa, men med avgrensingar. Type kontrollar kan gå på t.d.: a) I kva grad selskapet 3 Eigarmelding 2015, s.21-22

67 opptrer i tråd med eigarane sine intensjonar, b) Om val og opplæring av styrerepresentantar skjer etter fylkeskommunen sine reglar og rutinar, c) Om rapportering frå selskapet skjer i samsvar med retningslinjer m.m. Kontrollutvalet/fylkestinget kan inngå avtale med styret i disse selskapa om full innsyn for gjennomføring av t.d. forvaltningsrevisjon også i disse selskapa. I tabellen har vi sett opp kolonnane; Vesentleghet, Risiko og Prioritering som hjelpemiddel under drøftingsmøte med kontrollutvalet. Kollonna Vesentleg går på fylkeskommunen sin storleik på aksjeposten/eigardelen i selskapet.(det kan vere stor skilnad mellom verdien på aksjane og dei samla verdiane i selskapet) Forslag til fordeling er som følgje: - under 1 mill= Låg (grøn farge), 1 10 mill = Midels (gul farge) og over 10 mill er Høg (raud farge) Kollonna for Risiko går på innspel og kunnskap om forhold i selskapet som kan påverke selskapets økonomiske situasjon, omdømme, tenestene selskapet leverer m.m.. 7 Kollonna for Prioriteringar vil vere ei samla vurdering basert på kolonnane for Vesentleghet og Risiko. Tabell 1 - Selskap innafor kl. 80 Selskapsnamn Selskaps- Type Føremål Eigardel Vesentleg Risiko Prioritering Kommentarar F1 Holding AS AS Investeringsverksemd, under dette kjøp og sal av aksjar i transportselskap og anna verksemd som står i samband med føremålet 100 % Store økonomiske verdiar. 147 mill Eigar av aksjane i Fjord1 AS. Gjennomført kontroll 2013,2014 og Sogn og Fjordane Holding AS Sogn og Fjordane Teater L/L AS AS Investeringsverksemd, under dette kjøp og sal av aksjar, andelar, konsesjonskraftrettar og fast eigedom og anna verksemd som står i samband med føremålet. Teaterverksemd i Sogn og Fjordane fylke. Det kan også spele i andre fylke som ledd i utvekslingsprogram med andre teater. 100 % Låg ,- 80 % Låg ,- Ingen aktivitet Gjennomført selskapskontroll i 2007.

68 Trivselshagen IKS Lutelandet Utvikling AS Sogn og Fjordane Revisjon IKS IKS AS IKS Planleggje, bygge, eige og drive eit felles prosjekt for å skaffe Firda vgsk nødvendig undervisningsareal og å skaffe skulane og lokalsamfunnet i Gloppen kultursal, symjehall, idrettshall m.v. i samsvar med den funksjonsplanen som er vedteken av deltakrane. Arbeide for utnytting av Lutelandet til industriføremål. Dekkje deltakarane sine behov innan finansiell revisjon og selskapskontroll jf. kl. 77 pkt. 4 og 5 samt attestasjonsoppdrag, Slike tenester skal i tillegg kunne leverast til KF, interkommunale samarbeid og IKS tilhøyrande eigarane. Firda Billag AS AS Transportverksemd og tenesteyting i samband med person- og godstransport, samt reisebyrå. Selskapet kan i tillegg eige og forvalte fast eigedom. Selskapet kan også eige eller delta i andre selskap som har liknande selskap. VIGO IKS IKS Selskapet sitt føremål er å utvikle/vidareutvikle, eige og/eller drifte, alt etter bestilling og i nært samarbeid med deltakarane, fylkeskommunane sitt felles inntaks- og forvaltningssystem for elevar/lærlingar i Vigo og alt som elles står i naturleg samanheng med dette til dømes skuleadministrative system. Selskapet skal vidare levere eller formidle levert naudsynt faglege kurs eller rettleiing til deltakarane på systema ein har rettar/driftsoppgåver knytt til. Fjord Norge AS AS Internasjonal marknadsføring og tilrettelegging for sal av reiselivet i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Kommunekraft AS AS Formidle aksjeeigarane sin disponible kraft, herunder konsesjonskraft, og drive anna verksemd knytt til slik formidleing. 50 % Høg 47 mill 48 % Låg ,- 42 % Låg 5 % Låg , ,- Gjennomført selskapskontroll 2012/2013. Gjennomført selskapskontroll /19 del Låg Oppretta ,9 % Låg ,- 0,31 % Låg 1 000,- Låg eigardel 8

69 Tabell 2 - Selskap utanfor kl. 80 Selskapsnamn Opplæringsfartøy AS Selskapstype AS Føremål Eigardel Vesentleg Risiko Prioritering Kommentarar Eige og drive fiskefartøy på ideell basis etter aksjelova 2-2, hovudsakleg ved å stille fartøyet til disposisjon for Måløy vgs. Til bruk i opplæring. Avtalen med skulen gjeld for eitt år av gangen. Luna Industri AS AS Selskapet sitt føremål er utvikling knytt til industriell utnytting av anorthosittressursar samt tilhøyrande verksemd. Selskapet forvaltar lisensar og patenter som har kome gjennom det forskingsarbeidet som Ife har utført på oppdrag av Luna Mineral AS. Fjord1 AS AS Selskapet sitt føremål er sjølv, eller gjennom heilt eller delvis eigarskap i andre verksemder, å drive transport-, kommunikasjons-, og reiselivsverksemd. Selskapet kan også engasjere seg i andre forretningsområde når dette er hensiktsmessig og er eigna til å styrke hovudføremålet, eller dette fører til ei meir rasjonell utnytting avselskapet sine ressursar. Fjord Invest Såkorn AS Sogn og Fjordane Energi AS AS AS Selskapet sitt føremål er å investere i konkurransedyktige såkornbedrifter og små- og mellomstore bedrifter i Sogn og Fjordane. Selskapet skal arbeide etter forretningsmessige prinsipp med sikte på å oppnå tilfredsstillande avkastning for eigarane. Selskapet sitt føremål er produksjon, omsetting og overføring av elektrisk energi, samt anna verksemd knytt til desse områda. Selskapet kan bygge ut anlegg, drive, kjøpe og selje anlegg og selskap i samband med dette. Verksemda kan også drivast i samarbeid med eller ved 76,53 % Låg 0 % FK har solgt aksjane i % Høg Store økonomiske verdiar. 51 % Høg 48,15 % Høg Store økonomiske verdiar. 9

70 Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS Norsk Fjordhestsenter AS In Via AS (Sandane Industri L/L) Mentro AS(Firda Produkt AS) AS AS AS AS deltaking i andre selskap med tilsvarande formål. Selskapet kan også engasjere seg i andre forretningsområde og selskap når dette er eigna til å styrke hovudføremålet eller fører til meir rasjonell utnytting av selskapet sine ressursar. Selskapet skal drivast på forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskaping for eigarane. Selskapet skal medverke til auka verdiskaping og nyetablering innafor kunnskapsintensive verksemder lokalt og regionalt og å få nasjonal kunnskapsbaserte arbeidsplassar til fylket. Selskapet skal vere ein pådrivar overfor næringslivet og forskings- og høgskulemiljøet i fylket og på den måten stimulere til kommersialisering av FoU-resultat og orretningsidear med stort potensiale. Føremålet er å fremje fjordhesten som nasjonal rase gjennom å gjennomføre nasjonale mål og strategiar innan avl og bruk for fjordhesten. Selskapet skal arbeide aktivt for å finansiert oppgåver knytt til dette målet, slik at senteret kan framstå med det største og beste kompetansemiljøet for fjordhest, og ha eit moderne nasjonalt anlegg. Norsk Fjordhestsenter skal vere samlingspunktet for fjordhestfolket. (nyføremålsparagraf i 2015) Selskapets føremål er å skape meirverdi for menneske og samfunn. In Via AS skal skape positive endringar til beste for alle partar og vere einlærings- og kompetansepartnar. Føremålet med selskapet er å drive attføringstenester, andre arbeidsretta tenester og det som naturleg høyrer med til slik verksemd. 38,17 % Middels 33 % Låg 30 % Låg Viktige off. tenester Ingen/lite økonomisk støtte frå FK 30 % Låg Viktige off. tenester Ingen/lite økonomisk støtte frå FK 10

71 Sogneprodukter AS AS Gjennom arbeidsretta tiltak skaper selskapet grunnlag for rekruttering til ordinært arbeidsliv. Selskapet er «ei bru til arbeidslivet» for dei som treng hjelp til å skaffe seg arbeid eller utdanning. Tenester, produksjon og handel eller anna næringsverksemd kan vere ein del av prosessen. Verksemda gir og tilbod om varig sysselsetting for personar som treng det. Origod AS AS Selskapet har som føremål å drive industri og handelsvirksomhet for å sysselsette yrkesvalghemmede. Verksemda er ei attføringsbedrift og NAV er verksemdas største og viktigaste kunde. Selskapet og NAV sin jobb er å sjå muligheiter og utløyse ressursar hos dei mange som står i fare for å miste fotfeste i arbeidslivet, eller aldri har hatt plass i arbeidslivet. Dette vert gjort i kombinasjon med produksjon av varer og tenester. Gulen og Masfjorden Utvikling AS Njøs Næringsutvikling AS AS AS Selskapet har som føremål å legge til rette for auke næringsverksemd i kommunane Gulen og Masfjorden. Selskapet skal ved vere ein pådrivar og koordinator for private aktørar medverke til etablering av lønsame arbeidsplassar i distriktet. Selskapet skal vidare vere ein koordinator for offentlege midlar til næringsarbeid og vere ein pådrivar for at næringslivet skal få ei god kunnskaps- og teknologisk utvikling. Selskapet kan drive kjøp/sal og ha anna verksemd i samband med dette. Selskapet kan delta i andre selskap med liknande verksemd. Selskapet skal ha eit nært samarbeid med Gulen/Masfjorden Næringsråd. Selskapet sitt føremål er å drive med rådgjeving. Produkt/marknads-utvikling. Leie utviklings-prosjekt primært retta mot frukt og bær og andre prioriterte landbruks-produkt. Vidare skal selskapet kunne 27,17 % Låg Viktige off. tenester Ingen økonomisk støtte frå FK 24,2 % Låg Viktige off. tenester Ingen økonomisk støtte frå FK 22,42 % Middels til Låg Næringsutvikling er risikovillig kapital 22,2 % Låg Næringsutvikling er risikovillig kapital 11

72 investere i andre selskap i same bransje. Framtidsfylket AS AS Selskapet sitt føremål er drift og utvikling av ei felles traineeordning for alle private og offentlege verksemder i Sogn og Fjordane som arbeider for å fremje næringslivet i fylket, drifte nettportalen framtidsfylket.no og anna rekrutteringsarbeid som i vid forstand skal vere i verksemder si interesser. Selskapet er eit felles verkty for alle verksemder i Sogn og Fjordane, og har difor som målsetjing å vere eit non-profitt selskap som arbeider for fellesskapet. Innovasjon Norge Selskapet er eit særlovselskap. Selskapet sitt føremål er å fremje bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling i heile landet, og bidra til å utvikle ulike distrikt og regionar sine nærings-messige moglegheiter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Norge skal samarbeide med Sametinget om næringsutvikling i samiske område. Botnaneset Industriselskap AS AS «Å legge til rette for næringslivet på sunt økonomisk grunnlag i regionen og spesielt bidra til å legge forholdene til rette for en videreutvikling av den olje- og gassrettede virksomheten i regionen, blant annet gjennom deltakelse i høringsrunder og politiske prosesser. Dessuten kan selskapet være med i andre selskap med lignende formål.» Fjord Norge AS AS Internasjonal marknadsføring og tilrettelegging for sal for reiselivet i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det skal særskilt arbeidast med sesongutviding. Interoperabilitets tjenester AS AS Utvikle og drive system som samlar inn, marbeider og vidaresender data som nyttast i elektroniske støttesystem innan kollektivtransporten, her elektronisk billettering, informasjonssystem, datafangst, -omarbeiding og -distribusjon ol., 4 % Låg Låg eigardel 2,58 % Låg Låg eigardel 0,62 % Låg Låg eigardel 8,9 % Låg Forholdsvis nytt 1 % Låg Låg eigardel 12

73 samt tilhøyrande tenester og verksemd som står i samanheng med dette. Produkta og tenestene skal for det vesentlige selgast til statlege og/eller fylkeskommunale aktørar, eller selskap direkte eller indirekte eigd av staten eller éin eller fleire fylkeskommunar. Stiftingar Av fylkeskommunen si eigarmelding for 2015 går det fram at fylkeskommunen er med som opprettar, eller liknande, i følgjande stiftingar. Dei fleste av stiftingane har vald inn i leiinga fylkes- og/eller kommunepolitikarar i samsvar med vedtektene. Selskapsnamn Selskapstype Føremål Stiftinga Singerheimen Stifting Ta vare på og drive på ein verdig måte eigedomen Dahlheim som ein kulturinstitusjon. Ved utleige skal ein prioritere tilsette ved sjukehusa i Sogn og Fjordane. Bustadstiftinga ved Stifting Næringsdrivande stifting. Skaffe fylkessjukehuset i Lærdal tomtegrunn og byggje bustadar for utleige til personalet ved fylkessjukehuset. Bustadstiftinga ved fylkessjukehuset på Nordfjordeid Bustadstiftinga ved sentralsjukehuset i Førde Stiftinga Sogn og Fjordane Næringsutvikling Stiftinga Førde Internasjonale Folkemusikkfestival Stifting Stifting Stifting Stifting Næringsdrivande stifting. Skaffe tomtegrunn og byggje bustadar for utleige til personalet ved fylkessjukehuset. Næringsdrivande stifting. Skaffe tomtegrunn og byggje bustadar for utleige til personalet ved sentralsjukehuset. Næringsdrivande stifting. Å forvalte verdiane i stiftinga på ein slik måte at midlane kan brukast til å fremje næringsutvikling og nyskaping i fylket. Alminneleg stifting. Å gjennomføre eit internasjonalt Kommentarar Tilskot etter søknad i 2011: kr ,- Ingen Ingen Ingen Ingen Fylkeskommunal tilskot i 2014: kr ,-. Får årlege tilskot frå fylkeskommunen. 13

74 folkemusikkfestspel kvart år i Førde som skal ha folkemusikk og folkedans som hovudinnhald. Stiftinga Veslandsforsking Stifting Alminneleg stifting. Å fremje forsking med tilknyting til Sogn og Fjordane, ved bl.a. å skaffe midlar til eller drive forsking og forskingsformidling. Det er og høve til å ta oppdrag utanfor fylket. Stiftinga Røde Kors Nordiske United World College Stiftinga Nynorsk Kultursentrum Stifting Stifting Alminneleg stifting. Å fremje fred og internasjonal forståing, berekraftig utvikling og økologiske kunnskapar gjennom utdanning, forsking, kurs og andre tiltak. Ideell stifting. Stiftinga Nynorsk kultursentrum er ei ideell stifting med hovudføremål å arbeide for nynorsk skriftkultur. Stiftinga skal kunne eige og drive språklege og litterære dokumentasjons- og opplevingssenter, festivalar, digitale tenester og forretningstiltak som er med og oppfyller dette føremålet. Stiftinga Langvin Stifting Alminneleg stifting. Å forvalte verdiane i stiftinga på ein slik måte at midlane kan brukast til å fremje utvikling og nyskaping i Innvik. Stiftinga Vestnorsk Jazzsenter Stifting Alminneleg stifting. Å arrangere konsertar som er forankra i jazz og tilgrensa musikkformer. I tillegg skal stiftinga ivareta Norsk Jazzforbund sine regionoppgåver i region 3, også i form av Årleg tilskot frå fylkeskommunen: kr ,- Ingen Ingen Ingen Årleg tilskot frå fylkeskommunen etter søknad. Kr ,- i

75 pedagogiske tiltak og turneformidling. Stiftinga Balejazz Stifting Alminneleg stifting. Å arrangere ein årleg jazzfestival i Balestrand som er forankra i, men ikkje avgrensa til norsk/regional jazz, herunder med sikte på å fremje og delta i utviklinga av musikarar og miljø som arbeider med jazz. Stiftinga Sogn og Fjordane Kunstmuseum Stifting Alminneleg stifting. Å skape interesse for og auke kunnskapen om biletkunst og Kunsthandverk i fylket gjennom å drive kunstmuseal verksemd, som er innsamling, bevaring, forsking og formidling. Stiftinga Norsk Country-Treff Stifting Alminneleg stifting. Norsk Country Treff er ein knutepunktinstitusjon med eit sjangeroppdrag, og skal ha ein leiande posisjon innanfor country-sjangeren. Føremålet er å i framtida vere den kvalitetsmessig beste festivalen i Noreg, og å arrangere eit årleg country-treff i Gloppen kommune, med eit overordna mål å presentere nasjonale og internasjonale artistar og grupper på høgt musikalsk nivå. Stiftinga Nærøyfjorden Verdsarvpark Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane Stifting Stifting Alminneleg stifting. Å følgje opp verdsarv-statusen for Nærøyfjordområdet som ei heilskapleg plattform for ei regional satsing på natur og kulturbasert verdiskaping. Alminneleg stifting. Å drive museum og å forvalte all drift ved Årleg tilskot frå fylkeskommunen etter søknad. Kr ,- i 2011 Konsolidert med Stiftinga musea i Sogn og Fjordane i Tilskot etter søknad. Fikk ,- i Ingen Årlege tilskot. Fikk kr ,- i

76 Stiftinga Norsk Kvernsteinsenter Stifting museumsavdelingane, som ledd i gjennomføringa av den statlege museumsreforma (konsolidering.) Alminneleg stifting. Å vere pådrivar for forsking på historia til produksjon og distribusjon av kvernstein, vere pådrivar i arbeidet med å sikre at kvernsteinbrota i Noreg vert tekne omsyn til i samfunns- og arealplanlegginga og formidle eit representativt utval av kvernsteinsbort for framvising. Stiftinga Norsk Sjøfuglsenter Stifting Norsk sjøfuglsenter skal bygge opp og drive informasjonssenter for sjøfuglvern på Værlandet. Tilskot frå fylkeskommunen i 2011: kr ,-. Ingen 16 Oppsummering: Fylkeskommunen hadde ved utgangen av september 2015 eigarskap i 21 aksjeselskap, tre interkommunale selskap, eitt gjensidig selskap (KLP) og eitt særlovsselskap (Innovasjon Norge). Av aksjeselskapa er to (Sogn og Fjordane Holding AS og F1 Holding AS) heileigd av fylkeskommunen. Dei andre aksjeselskapa er eigde anten i lag med andre kommunar eller private, eller i ein kombinasjon av dette. Den fylkeskommunale eigarprosenten varierer frå 80 % til 0,31 %. Fylkeskommunen overtok aksjane i Fjord Norge AS i I tillegg vart fylkeskommunen medeigar i Interoperabilitetstjenester AS. Desse selskapa er teke inn i Eigarmeldinga Fylkeskommunen er med i fleire interkommunale samarbeid og er medstiftar i 18 stiftingar. 5. Forslag til prosjekt På bakrunn av innsamla informasjon har SF revisjon utarbeida forslag til prosjekt for gjennomføring av selskapskontroll.

77 Vi har sett opp forslag til moglege prosjekt med kriterium vi meiner kan vere relevante for prosjekta. (disse er også lista opp under pkt. 2.1) Alle vurderingane er gjort skjønnsmessige på eit overordna nivå, og vi har på dette tidspunkt ikkje fått med kontrollutvalet sine vurderingar. Kontrollutvalet sine vurderingar kan vere forskjellig frå våre. Det er til sjuande og sist kontrollutvalet som skal gjere dei endelege vurderinga og prioriteringar i prioritert rekkjefølgje. Kriterier: 1. Selskap der det er avdekka mulige risikoforhold 2. Selskap med berre offentleg eigarskap 3. Selskap som har eit samfunnsansvar 4. Selskap som leverer tenester som høyrer til det offentleg tenestetilbodet 5. Selskap som leverer verksemdskritiske tenester til fylkeskommunen, 6. Selskap som er heileigd av Sogn og Fjordane fylkeskommune 7. Selskap der fylkeskommunen har omfattande eigarinteresse i tal på aksjar (fleirtal) eller stor økonomisk del av aksjekapitalen, 8. Storleiken på gevinst/tap potensialet 9. Etikk og omdømme 17 Forslag til prosjekt: Prosjekt Kriterium Kommentarar F1 Holding AS 2,6,7,8 Det har vore gjennomført 3 prosjekt av selskapet dei siste 3 åra. Sogn og Fjordane Teater LL 2,3,4,7,9 Det har vore gjennomført selskapskontroll, men det er ein stund sida Trivselshagen IKS 2,3,4,5,9 Det har ikkje vore gjennomført selskapskontroll av selskapet Vigo IKS 2,3,4,9 Fjord 1 AS 3,4,5,7,8,9 Utanfor 80 Sogn og Fjordane Energi AS 3,4,7,8,9 Utanfor 80

78 Fjord Invest Såkorn AS 3,7,(8),9 Utanfor 80 Kunnskapsparken i Sogn og 3,7,(8),9 Utanfor 80 Fjordane AS Gulen og Masfjorden Utvikling AS 3,(8),9 Utanfor 80 Eigarstyring 9 Moglege problemstillingar I kva grad har fylkeskommunen tilstrekkeleg oversikt og kontroll med eigarskapen. Korleis har utviklinga vore dei siste åra i samband med fylkeskommunen sin kontroll med eigarstyring jf. Den årlege Eigarmeldinga. I kva grad er fylkeskommunen si årlege Eigarskapsmelding tilstrekkeleg retningsgivande for selskapa? 18 Korrigert prosjektliste med dei endringar kontrollutvalet kom fram til i drøftingane i møte : Prosjekt Kriterium Kommentarar Sogn og Fjordane Teater LL 2,3,4,7,9 Det har vore gjennomført selskapskontroll for om lag 10 år sida. Trivselshagen IKS 2,3,4,5,9 Det har ikkje vore gjennomført selskapskontroll av selskapet Vigo IKS 2,3,4,9 Opplæringsfartøy AS 3,7,9 Utanfor 80

79 Fjord Invest Såkorn AS 3,7,(8),9 Utanfor 80 Kunnskapsparken i Sogn og 3,7,(8),9 Utanfor 80 Fjordane AS Gulen og Masfjorden Utvikling AS 3,(8),9 Utanfor 80 Eigarstyring 9 Moglege problemstillingar I kva grad har fylkeskommunen tilstrekkeleg oversikt og kontroll med eigarskapen. Korleis har utviklinga vore dei siste åra i samband med fylkeskommunen sin kontroll med eigarstyring jf. Den årlege Eigarmeldinga. I kva grad er fylkeskommunen si årlege Eigarskapsmelding tilstrekkeleg retningsgivande for selskapa? 19

80 Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: Sak nr.: 15 / Internt l.nr / 16 Sak: 44 / 16 Tittel: Plan for selskapskontroll Behandling: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget vedtek Plan for selskapskontroll slik den ligg føre. Endringsframlegg frå Frank Willy Djuvik : 1. Fylkestinget vedtek Plan for selskapskontroll med endring a i p unkt 2. Nytt pkt. 2 Selskapskontroll vert utført i denne prioriterte rekkjefølgja 1. Overordna eigarstyring 2. Sogn og Fjordane Teater LL 3. Trivselshagen IKS 4. VIGO IKS Avrøysting: Endringsframlegget vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget vedtek Plan for selskapskontrol l med endringa i punkt Selskapskontroll vert utført i denne prioriterte rekkjefølgja 1. Overordna eigarstyring 2. Sogn og Fjordane Teater LL 3. Tr ivselshagen IKS 4. VIGO IKS

81 Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 15 / Oppfølgingsliste Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Oppfølgingsliste vert teken til vitande Vedlegg : Oppfølgingsliste Andre dokument som ikkje ligg ved : SAKSFRAM STILLIN G Sekretariatet for kontrollutvalet skal, etter forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar 20, 2. ledd sjå til at utvalet sine vedtak vert sett i verk. Kontrollutvalet har dei seinare åra fått seg før elagt ei sak om oppfølging av saker som utvalet har handsama i utvalet tidlegare og som enten ikkje er avslutta, eller som vart avslutta i førre møte. Dei sakene som er merkte med AVSLUTTA vert ikkje med på neste utgåve av oppfølgingslista. Utvalet får i denne saka oppfølgingsliste til handsaming. Lista er oppdatert etter kontrollutvalsmøtet 25. august I tillegg til oppfølgingslista vil utvalet få ei sak med oversikt over forvaltningsrevisjonar med status og oppfølgingsdatoar. Denne lista vert lagt fram for utvalet eit par gongar kvart år. Resultatet av dette er at kontrollutvalsmedlemmane som utvalet har til handsaming og til oppfølging. til ei kvar tid har oversikt over dei sakene

82 Oppfølgingsliste 6/2016 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 14/15 FR Tryggleik og beredskap oppfølging av vedtak i FTsak 7/ Januar 2017 Vedtak: 1. Kontrollutvalet tek rapporten datert 10. februar 2015 frå fylkesrådmannen til orientering 2. Kontrollutvalet ber om orientering om status i KU-møte 25. august 2015 for oppfølging av vedtaket i FT-sak 7/ Kontrollutvalet ber om ny oppfølgingsrapport innan 15. januar Vedtaket sendt til frm med kopi til ass frm Sjå sak 38/15 pkt. 3 Orientert om i KU i KU-sak 10/16. 43/15 FR Læringsmiljø og PPtenesta - rapport April 2016 September 2016 Bedt om utsetting til Vedtak: 1. Rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon av læringsmiljøet i vidaregåande skule vert teken til etterretning 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følgje opp revisor sine tiltak i kapittel 7 i rapporten. 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen melde status på oppfølginga, og eventuell plan for vidare oppfølging, til kontrollutvalet innan 31. mars FT handsama saka 13. oktober 2015 i FTsak 30/15. KU si tilråding vart vedteken. Vedtaket vart sendt Frm. 15. okt. 47/15 Orientering og drøfting 3. november /16 FR Innkjøp og oppfølging av kollektivtransport oppfølging av vedtak 7/16 FR Fylkesarkivet oppfølging av vedtak Sjå sak 23/ Vedtak: 1. Kontrollutvalsboka vert å sende til medlemmane elektronisk. Når oppdatert versjon vert klar frå departementet sendast trykt eksemplar av denne til medlemmane. Boka vart sendt til medlemmane i august/september 2016 AVSLUTTA 26.1 August 2017 Vedtak: 1. Kontrollutvalet tek brev frå fylkesrådmannen med oppfølging av tilrådingane til vitande. 2. Kontrollutvalet vurderer punkt 2, 4 og 5 til å vere oppfølgde 3. Kontrollutvalet ber om ny rapport når dei resterande punkta, 1a 1f er ferdig oppfølgde seinast 30. juni august 2016 Vedtak: 1

83 11/16 Skriv, meldingar og orienteringar 3. mars Kontrollutvalet tek brev frå fylkesrådmannen med oppfølging av vedtak i FT-sak 3/15 til vitande. 2. Kontrollutvalet ber om status i arbeidet med utarbeiding av vedtekter for kommunearkivordninga og i arbeidet med nye rutinar for systematiske risikovurderingar innan 15. august Vedtaket vart sendt fylkesrådmannen med kopi til fylkesarkivsjefen Påminning sendt Vedtak: 1. Orientering frå leiar og kontrollsjef a. Orientering om gjennomført tilsyn av fylkesmannen om forvaltningskompetanse Firda vidaregåande skule. Kontrollutvalet får framlagd sak når oppfølginga frå fylkeskommunen er ferdig. Orienteringa vart teken til vitande. 15/16 FR Tryggleik og beredskap oppfølging av vedtak i FTsak 7/14 20/16 Skriv, meldingar og orienteringar Vedtak: 1. Kontrollutvalet tek rapporten datert 19. januar 2016 og orientering i kontrollutvalet 26. januar til vitande. 2. Frist for oppfølging av vedtaket i FTsak 7/14 vert sett til 31. desember Kontrollutvalet ber om ny oppfølgingsrapport innan 31. desember Vedtak: 1. Orienteringar frå leiar og kontrollsjef a. Revisjon av Delegeringsreglementet Kontrollutvalet ba sekretariatet om sak om delegeringsreglementet til neste møte b. Forslag til ny kommunelov Kontrollutvalet vil vurdere å gje høyring til lovutkastet c. Status studietur Brussel Hotell er reservert. Programforsla er mottatt. Utvalet tykte programutkastet var godt. Viktig at programpostane er retta mot kontrollfunksjonen AVSLUTTA 2

84 23/16 FR Læringsmiljø og PPtenesta oppfølging av vedtak 27/16 Eigarposisjon i Fjord1 AS Utbetalingane til Advokatfirmaet Wiersholm og DHT Corporate Services AS Vurdering av avtale 30/16 Skriv, meldingar og orienteringar 31. mai /16 FR Vedlikehald og inneklima i fylkeskommunale bygg rapport September 2016 Vedtak: 1. Notat frå fylkesrådmannen oppfølging av vedtak, vert teken til vitande 2. Kontrollutvalet ber om tilbakemelding om ny status for oppfølging av tilråding nr. 1 i rapporten frå Deloitte innan 1. september Tilbakemelding mottatt. Sak i neste møte Vedtak: 1. Leiar får i samråd med kontrollsjef fullmakt til å bestille vurdering av avtalen mellom fylkeskommunen og Wiersholm/DH T av Deloitte AS. AVSLUTTA Vedtak: 1. Orientering frå leiar og kontrollsjef b. Høyring til kommunelova til neste møte i kontrollutvalet. Sendast vidare til FKT og mogelegvis til fylkestinget. e. Status studietur Brussel. Tentativt program er sendt tilbake med små justeringsforslag. Kontrollsjef bestiller flyreise Oslo Brussel. Det enkelte kontrollutvalsmedlem ordner med reise til/frå Oslo. Orienteringane vart tekne til vitande. AVSLUTTA Januar 2017 Tilråding til FT: 1. Rapporten etter gjennomført forvaltningsrevisjon av vedlikehald og inneklima i fylkeskommunale bygg vert teken til etterretning. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å: a. Sikre at internkontrollsystemet til fylkeskommunen er i samsvar med krav i forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular ( 4), og at ansvar og oppgåver i medhald av forskrifta blir tydeleggjort. b. Sikre at det alltid blir fatta enkeltvedtak i samsvar med reglane i forvaltningslova, i saker der elevar eller foreldre, eller eit av råda eller utvala ved skulen der desse er representerte, ber om tiltak knytt til fysiske miljøtilhøve (jf. opplæringslova. 9a-2, 4. ledd) c. Sikre at det blir etablert eit meir einsarta og formalisert avvikssystem i samband med problemstillingar knytt til vedlikehald og inneklima. 3

85 35/16 Selskapskontroll 2016 Eigarskapskontroll Fjord1 36/16 Skriv, meldingar og orienteringar Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere dei øvrige anbefalingane i rapporten ut frå eit kost/nytteperspektiv Fylkestinget ber fylkesrådmannen rapportere status på oppfølginga av forvaltningsrevisjonen og status for vidare arbeid innan utgangen av Fylkestinget vedtok tilrådinga i FT-sak 12/16. Vedtaket vart sendt fylkesrådmannen med kopi til bygge- og eigedomssjef 16. juni November 2016 Tilråding til fylkestinget: 1. Notat etter gjennomført kontroll av eigaroppfølging Fjord1 vert teke til orientering. 2. Fylkestinget meiner at den reelle utøvinga av eigarskap og kommunikasjon mellom fylkeskommunen, F1 Holding AS og Fjord1 AS ikkje er i samsvar med den vedtekne organiseringa, og ber fylkesutvalet vurdere om fylkesordføraren bør veljast som eigarrepresentant i F1 Holding AS. 3. Fylkestinget meiner at direkte påverknad av styremedlemar i Fjord1 ikkje er i samsvar med den vedtekne eigarmeldinga. Fylkestinget ber fylkesrådmannen utgreie konkrete retningsliner for eigarutøving mellom generalforsamlingar, og at dette vert vurdert i samband med handsaming av eigarmeldinga. 4. Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge til rette for opplæring og styrka kompetanse for eigarrepresentantar i fylkeskommunale selskap. 5. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere rutinane for handsaming av dokument og informasjon som er unnateke offentleg. Ein ber også om at det vert gjeve tilstrekkeleg opplæring til fylkespolitikarane om offentleglova og teieplikt. Fylkestinget vedtok tilrådinga 14. juni 2016 i FT-sak 29/16. Vedtaket vart sendt fylkesrådmannen 17. juni Vedtak: 1. Status forvaltningsrevisjon v/deloitte AS Kulturminneforvaltninga i Sogn og Fjordane fylkeskommune FR Kulturminneforvaltninga er forsinka pga vanskar med å få tak i kontaktpersonar i samband med undersøkinga. Rapporten skal bli klar til handsaming i 4

86 kontrollutvalsmøtet 22. november. Vurdering av avtalen mellom fylkeskommunen og Wiersholm/DHT Fylkesrådmannen har rapporten til verifisering med frist for tilbakemelding 26. august. Etter verifisering skal revisor sluttføre rapporten før den vert sendt til høyring. Orienteringane vart tekne til vitande. AVSLUTTA 2. Orientering om revidert Delegeringsog innstillingsreglement v/juridisk sjef Svein Hågård Juridisk sjef gjekk gjennom endringane i delegeringsreglementet, som vart vedteke av fylkestinget i juni. Orienteringa vart teken til vitande. AVSLUTTA 3. Tertialrapport 1/2016 Tertialrapporten vart teken til orientering. AVSLUTTA 4. Orientering frå leiar og kontrollsjef 37/16 Anbod 2016 FR Anbodsdokument Vedtak: Leiar orienterte om fylkesutvalet si handsaming av notat om fusjonering av SF revisjon, Kryss revisjon og Kommunerevisjonen i Nordfjord. AVSLUTTA Kontrollsjef orienterte om status i planlegginga av Brussel-turen. Orienteringa vart teken til vitande. AVSLUTTA 1. Anbodsdokumenta vert godkjent med endringar som kom fram i møtet. 2. Kontrollsjefen får i oppdrag å få anbodet lagt ut på DOFFIN og eventuelt andre databaser som er lovpålagde. Etter møtet gjekk kontrollsjefen gjennom dokumenta med innkjøpssjefen og anbodspapira vart sendt til DOFFIN måndag 29. august. Skal også ut på TED, derfor kan det gå nokre dagar før dei kjem ut. Tilbodsfrist er sett til 17. oktober. 5

87 38/16 Kontrollutvalet Budsjett 2017/økonomiplan Vedtak: Tilrådd budsjett vart vedteke, og utvalet ba kontrollsjef om å sende budsjett og økonomiplan til FU for innarbeiding i fk sitt budsjett. Vedtaket vart sendt til øk.sjef /16 Revisorbrev oktober 2016 Vedtak: 1. Kontrollutvalet tek revisorbrev til orientering. 2. Kontrollutvalet ber fylkesrådmannen om å sette i gang tiltak som er kravd for å følgje opp tilrådingar og oppmodingar i brevet, deriblant: a. Få på plass gode rutinar som sikrar avstemming av kasse og bankkonti på skular og tannklinikkar. b. Ferdigstille arbeidet med å få på plass eit anleggsregister som gjev tilstrekkelege opplysningar i samsvar med krava i regnskapsforskrifta 8 og KRS nr. 9. c. Sikrar at rentene knytt til spelemidlar kjem inn på rett konto ved utgangen av året. 3. Kontrollutvalet ber fylkesrådmannen rapportere status på arbeidet innan 1. oktober 2016 til SF revisjon IKS med kopi til kontrollutvalet. Vedtaket vart sendt til fylkesrådmannen med kopi til løns- og rekneskapsjef /16 Plan for forvaltningsrevisjon Overordna analyse - prioritering 41/16 Plan for selskapskontroll overordna analyse - prioritering Vedtak: 1. Overordna analyse vert godkjent med dei prioriteringane som kom fram i møtet 2. Kontrollsjefen får i oppdrag å utarbeide Plan for forvaltningsrevisjon til neste møte i kontrollutvalet Vedtak: 1. Arbeidsdokument 1 til overordna analyse vert godkjent med dei prioriteringar som kom fram i møtet 2. Kontrollsjefen får i oppdrag å utarbeide Plan for selskapskontroll til neste møte i kontrollutvalet. 42/16 Oppfølgingsliste Vedtak: 1. Oppfølgingsliste vert teken til vitande. Oppdatert

88 Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: Sak nr.: 15 / Internt l.nr / 16 Sak: 45 / 16 Tittel: Oppfølgingsliste Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Oppfølgingsliste vert teken til vitande

89 Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 16 / Skriv, meldingar og orienteringar kontrollutvalet 7. oktober Status forvaltningsrevisjon v/deloitte AS Kulturminneforvaltninga i Sogn og Fjordane fylkeskommune 2. Orientering etter representantskapsmøtet i Trivselshagen IKS v/klaus 3. Tertialrapport 2/ Ny kommunelov N OU 2016: 4 - H øyringar 5. Orientering frå leiar og kontrollsjef

90 Side 1 av 7 Saksframlegg Saksbehandlar: Lisa Marie Hillestad Ålsberg, Fylkesrådmannen Sak nr.: 16 / Tertialrapport 2/2016 Fylkesrådmannen rår hovudutvalet til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkesska tt vert auka med 5,000 mill. kr. 2 Lokale inntekter vert redusert med 1,250 mill. kr. Ekstraordinære avdrag vert redusert tilsvarande. 3 Sentralt budsjetterte midlar til pensjon vert redusert med 20,000 mill. kr. 4 Driftsmidlar til investering vert auka med 0,500 mill. kr. 5 Sektorbudsjettet til politisk styring, plan og forvaltning vert redusert med 2,600 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4000 Utgiftert til fylkestinget, utval og ordførar vert auka med 1,000 mill. kr. Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,3 00 mill. kr Teneste 4801 Personalforsikringar vert redusert med 0,300 mill. kr. 6 Sektorbudsjettet til o pplæring vert redusert med 18,450 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5101 Vedlikehald og drift av skulebygg vert redusert med 1,000 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 5,330 mill. kr. Teneste 5151 Fellesutgifter vert auka med 1,690 mill. kr. Teneste 5152 Eleveksamen vert redusert med 0,400 mill. kr. Teneste 5200 Ped agogisk leiing mv. vert auka med 1,340 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 9,000 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert redusert med 3,000 mill. kr. Teneste 5611 PP - tenesta vert redusert med 0,400 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 2,400 mill. kr. Teneste 5901 Privatisteksamen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,250 mill. kr. 7 Sektorbudsjettet til næring og kultur, teneste 7500 Kulturminnevern, vert auka med 0,400 mill. kr. 8 Samla vert driftsbudsjettet saldert ved avsetjing til bufferfond med 45,150 mill. kr. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 3.

91 Side 2 av 7 C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 4 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjinga i vedlegg 5 vert teken til vitande. Vedlegg : 1. Økonomiske endringar i driftsbudsjettet som følgje av T2/ Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan. 3. Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan. 4. Rapportering på finansporteføljen. 5. Rapportering på kon sesjonskraftomsetjinga. 6. N otat om støtte til nyetablerte verksemder. SAKSFRAM STILLIN G 1. ØKON OMISK STATUS Budsjett - og økonomiplanarbeidet i fylkeskommunen har vore prega av omstillingsarbeid i høve reduserte inntektsrammer. Arbeidet med å møte eit lægre inntektsnivå held fram, og vedteken økonomiplan byggjer framleis på ein del usikre føresetnadar. Dette gjeld m.a. føresetnaden om at tapskompensasjonsordninga vert trappa opp. Vidare er det ein pågåande prosess knytt til regionreforma, som no bidreg til ytterlegare usikkerheit kring inntektsrammene. Denne tertialrapporten syner eit mindreforbruk i drifta på om lag 45,2 mill. kr. Dette skuldast i hovudsak nye prognosar i høve pensjonsutgifter og eit mindreforbruk på opplæringssektoren. F ylkesrådmannen tilrår å saldere denne tertialrapporten med ei avsetting til bufferfondet i staden for gjeldsanering. Dette vert gjort med bakgrunn i pågåande regionreformprosess. Avsettinga til fond kan reverserast i budsjettjusteringssaka i desember om føresetnadane ha r endra seg. Dei t ilrådde økonomiske endringane i driftsbudsjettet som følgje av denne saka vert vist i tabell i vedlegg 1. Hovudutv alet for samferdsle vil denne go ngen handsame ein eigen tertialrapport, jf. budsjett - reglementet pkt Det er sålei s kun investeringsprogrammet for fylkesvegar som er med i denne tertialrapporten. Det vert for investeringsbudsjetta for fylkesveg og skredsikring lagt opp til ein samla auke på 9,9 mill. kr. A uken skuldast hovudsakleg at fylkeskommunen sine prosjekt i Før depakken i 2016 er innarbeidd i investeringsprogrammet. For investeringsbudsjettet på bygg er det lagt opp til ein reduksjon på 27,3 mill. kr. Dette er i hovudsak knytt til forskyvingar i prosjekta, der løyvinga vert overført til seinare år. 2. DRIFTSBUDSJETTET 2.1 Fylkesskatt og statlege overføringar Fylkesskatt Skatteanslaget i budsjettet for 2016 byggjer på ein samla skatteinngang for fylkeskommunane på 3,6 %. I revidert nasjonalbudsjett 2016 vart auken i skatteinntektene for 2015 delvis vida reført i 2016, og samla skatteanslag for fylkeskommunane vart justert opp til 4,1 %. Ved utgongen av juli har fylkeskommunane ein auka skatteinngang på 4,5 %. Basert på justert skatteanslag for fylkeskommunane samla og skatteinngang pr. juli 2016 tilrår fylkesrådmannen å auke skatteansla get for inneverande år med 5 mill. kr.

92 Side 3 av Kapitalinntekter - og utgifter Renteinntekter Likviditeten i perioden har vore noko høgare enn det som vart lagt til grunn i tertialrapport 1/16. Dette gir grunnlag for å auke renteinntektene med 1 mill. kr. Rentekompensasjon for investeringar i skulebygg og transporttiltak Oppdaterte prognosar syner at rentekompensasjonen for skulebygg og transporttiltak vert redusert i Årsaka er at forventa rentenivå er lægre enn føres ett. Samla vert budsjettet dei to rentekompensasj onsordningane redusert med 4 mill. kr i for Renteutgifter Renteutgiftene vart ved ein feil redusert med 5,000 mill. kr i tertialrapport 1/16. Dette beløpet vart omdisponert til avdrag. Fylkesrådmann en må no reversere denne omdisponeringa og vil tilrå å auke renteutgiftene med 5 mill. kr. Avdrag I tråd med fylkesrådmannen si fullmakt, jf. budsjettreglementet pkt , vil endringane nemnt i punkta over redusere nedbetaling av gjeld. Budsjetterte a vdrag vert som fø lgje av dette redusert med 8 mill. kr. Fylkesrådmannen tilrår at reduksjonen i lokale inntekter på 1,250 mill. kr vert saldert mot ned - betaling av gjeld, jf. pkt Samla vert avdrag redusert med 9,250 mill. kr. 2.3 Lokale inntekter Utbytte Utbetalt utbytte frå F1 Holding AS i 2016 er 3,3 mill. kr lægre enn budsjettert. Billag AS betalt ut utbytte på 0,050 mill. kr. Samla gjev dette ei mindreinntekt I tillegg har Firda på 3,250 mill. kr i I samband m ed F1 Holding AS sitt sal av Fjord1 AS til Havilafjord AS er det lagt til grunn eit ekstraordinært utbytte frå F1 Holding AS til fylkeskommunen i Desse inntektene skal nyttast til ekstraordinære avdrag av lånegjeld, Jf. FT - sak 30/2016. Fylkesrådmannen vil kome attende til dette i budsjettjusteringssaka i desember. Konsesjonskraft Oppdaterte prognosar syner at vi må juste re opp inntektene våre med 2 mill. kr i høve tertial - rapport 1/16. Årsaka til auken er i hovudsak betre prisar på konsesjonskrafta. Vurdering av lokale inntekter - samla Oppsummert vert lokale inntekter redusert med 1,250 mill. kr. I tråd med vedteken bruk av lokale inntekter til driftsføremål (65 mill. kr i 2016), tilrår fylkes - rådmannen at avdrag på lånegjelda vert redusert tilsvaran de, jf. pkt Pensjonsutgifter Det vart varsla i tertialrapport 1/16 at budsjettet for pensjonsutgiftene er for høgt. Nye vurderingar no tilseier at det framleis er grunnlag for å redusere budsjettet. Den samla pensjonskostnaden som skal rekneskap sførast er vorte betydeleg redusert i løpet av Dette medfører at vi skyv meir av kostnadane framføre oss i form av premieavvik. Premieinnbetalinga til selskapa er også redusert som følgje av forventningar om ein lågare lønsvekst. Den faktiske kostnad en er framleis usikker, men ut frå beste estimat tilrår fylkesrådmannen at samla budsjett for pensjonsutgifter vert redusert med 20 mill. kr i Driftsmidlar til investering Fylkesrådmannen vil kjøpe eit nytt skuleskyssprogram i 2016 som vi fram til no har budsjettert med over driftsbudsjettet. Ei ny vurdering syner at dette kjøpet vert ein investeringsutgift. Fylkes - rådmannen vil difor tilrå å omdisponere 0,5 mill. kr frå driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Dette vil såleis ikkje ha noko salderingsmessig konsekvens. Driftsmidlar til investering vert auka med 0,5 mill. kr. Teneste 4200 Administrasjon vert redusert tilsvarande.

93 Side 4 av Politisk styring, plan og forvaltning Teneste 4000 Utgifter til fylkestinget, utval og ordførar Tenesta sk al dekke utgifter til drift av sentrale politiske organ. Prognosar per 2. tertial syner at vi får eit meirforbruk på denne tenesta i inneverande år. Fylkesrådmannen tilrå r at tenesta vert auka med 1 mill. kr. Hovudårsaka til dette er stor aktivitet knytt til Fjord1 - saka og regionreforma. Teneste 4200 Administrasjon Deler av sentraladministrasjonen vert budsjettert på sektorane, jf. KOSTRA - rettleiaren. I budsjettet for 2016 pkt har fylkesrådmannen følgjande fullmakt: «Fylkesrådmannen får fullmakt til å sjå løyvingane innanfor sentraladministrasjonen i samanheng. Fullmakta gjeld også løyvingane til administrasjonsutgifter som er fordelt på andre programområder.» Fylkesrådmannen har ei restriktiv haldning ved vurdering av behov for tilsetjingar i vakante stillingar/permisjonar. Prognosar per 2. tertial syner eit mindreforbruk knytt til sentral - administrasjon i Fylkesrådmannen tilrår at løyvinga vert redusert med 2,800 mill. kr. I tillegg vert løyvinga redusert med 0,5 mill. kr som vert omdisponert til invester ingsbudsjettet, jf. omtale i pkt Samla vert tenesta t ilrådd redusert med 3,3 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar og andre konsulentutgifter Prognose pr. 2 terti al syner eit meirforbruk på tenesta. Fylkesrådmannen vurderer det slik at det er for tidleg å gjere noko med budsjettet no, d å arbeidet kring salet av Fjord 1 AS enno ikkje er avslutta. Vidare har fylkeskommunen motteke ein refusjon frå Torghatten ASA knytt til kjøp av konsulenttenester. Fylkesrådmannen vil kome attende til dette i budsjettjusteringssaka i desember. Teneste 4801 Personalforsikringar Tidlegare har betalingane for personalforsikringane gått frå perioden til året etter. Dette vert no endra slik at betalingane skal følgje rekneskapsåret. Som følgje av dette vert vi kun belasta for 8 månader i 2016 og få r såleis ein innsparing på 0,3 mill. kr. Fylkesrådmannen tilrår at tenesta vert redusert tilsvarande. 2.7 Opplæring Fylkesrådmannen tilrår endringar på fleire budsjettpostar på sektoren. Desse vert omtala på tenestenivå under. Fleire av dei tilrådde endringane får også konsekvensar for nivået i økonomi - planperioden. Desse endringane vert innarbeidd i budsjett 2017/økonomiplan Teneste 5101 Vedlikehald og drift av skulebygg Det er budsjettert med ei løyving på 14,281 mill. kr for å dekke kostnadar knytt til energi på skulane. Rekneskapen pr. 2. tertial tyder på at denne løyvinga ligg for høgt. Hovudårsaka til mindreforbruket s kuldast låge straumprisar. Tene ste 5101 vert redusert med 1 mill. kr som følgje av mindreforbruket. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter Forvaltning og fellesutgifter - ufordelte midlar til skulane Årsprognosen for 2016 viser ei innsparing på 1,9 mill. kr. Ein del av innsparinga er knytt til at tiltak i skulebruksplanen vert iverksett eitt år tidlegare enn føresett. Vidare viser det seg at det generelle nivået ligg for høgt, og kan takast ned med varig effekt. Fylkesrådmannen tilrår at løyvinga på tenesta vert redusert med 1,9 mill. kr i 2016, 1,7 mill. kr i 2017 og 0,9 mill. kr årleg frå Pilotprosjekt IKT Gjennom pilotprosjekt IKT s kal det i perioden haust vår 2018 prøvast ut ein driftsmodell der vi samlar IKT - drifta for dei vidaregåand e skulane i ei felles driftseining. Dette skal sikre ei kostnadseffektiv drift som er tilpassa fylkeskommunen sitt samla behov. Samstundes vert ressursen til e - pedagog på dei vidaregåande skulane auka. Endringane vert finansiert med omdisponering av midlar innan opplæringssektoren. Som følgje av dette tilrår fylkesrådmannen at tenesta vert redusert med 3,430 mill. kr i 2016, 7,550 mill. kr i 2017 og 4,110 mill. kr i Midlane vert omdisponert til teneste 5151 Fellesutgifter og 5200 Pedagogisk leiing mv. Samla vert tenesta redusert med 5,330 mill. kr i 2016.

94 Side 5 av 7 Teneste 5151 Fellesutgifter Arbeidet med nytt skuleadministrativt system (VISM A flyt skole) er omfattande, og forseinka framdrift medfører noko forskyving av kostnadane. Dette medfører redu serte kostnadar i 2016 med 0,4 mill. kr. Fylkesrådmannen tilrår at tenesta vert redusert tilsvarande. Som følgje av pilotprosjekt IKT tilrår fylkesrådmannen at tenesta vert auka med 2,090 mill. kr i 2016, 4,540 mill. kr i 2017 og 2,480 mill. kr Midlane v ert omdisponert frå teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter. Samla vert teneste 5151 Fellesutgifter auka med 1,690 mill. kr i Teneste 5152 Eleveksamen Det er i 2016 budsjettert med 1,5 mill. kr til gjennomføring av eleveksamen. Årsprognosen viser e it mindreforbruk på om lag 0,4 mill. kr. Innsparinga skuldast reduserte utgifter til produksjon av eksamensoppgåver og sensur. Dette har samanheng med utvida samarbeid om eksamens - avviklinga mellom fylkeskommunane. Fylkesrådmannen tilrår at tenesta vert redusert med 0,4 mill. kr frå Teneste 5200 Pedagogisk leiing mv Som følgje av pilotprosjekt IKT vert løyvinga til e - pedagog på dei vidaregåande skulane auka med 1,340 mill. kr i 2016, 2,930 mill. kr i 2017 og 1,6 mill. kr i Midlane vert omdisp onert frå teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter I omstillingsarbeidet har vi i 2016 i stor grad funne løysingar når det gjeld utfordringane med over - tal. Mellom anna har talet på grupper auka i høve føresetnad ane i skulebruksplanen, og behovet for omstillingsmidlar har vorte monaleg mindre enn budsjettert. Fylkesrådmannen rår til at løyvingane til omstillingsmidlar og seniortiltak vert sett som ein samla omstillingspott og at tenest a i 2016 vert redusert med 9 mill. kr Utdanningsprogramma Årsprognosen viser ei innsparing på om lag 3 mi ll. kr i Om lag 0,6 mill. kr av dette skuldast innsparing som følgje av ei unytta gruppe i opplæringstilbodet for skuleår et , medan om lag 1,9 mill. kr er kny tt til midlar øyremerka ordninga med rett til tilbod etter oppnådd fagbrev. Fylkesrådmannen tilrår at løyvinga vert redusert med 3 mill. kr i 2016 og 1,750 mill. kr i Teneste 5611 PP - tenesta Som følgje av auka inntekter og vakanse på det fylkeskomm unale PP - kontoret tilrår fylkes - rådmannen at nettoløyvinga vert redusert med 0,4 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta Som følgje av at skulane sjølve dekker alle kostnader knytt til nettverkssamarbeid i OT, tilrår fylkesrådmannen at løyvinga vert re dusert med 0,1 mill. kr i 2016 og at løyvinga frå 2017 vert teken bort. Teneste 5701 Opplæring i bedrift Det er i budsjettert med om lag 7,1 mill. kr til stimuleringstiltak i fag - og yrkesopplæringa (ekstramidlar til fagopplæring). Årsprognosen viser e it mindreforbruk på om lag 2,4 mill. kr og fylkesrådmannen tilrår at løyvinga vert redusert tilsvarande for 2016 og I vedteken økonomiplan er det føres ett ein årleg reduksjon på 2,4 mill. kr frå Teneste 5901 Privatisteksamen Årsprognosen tyder på eit meirforbruk på om lag 0,4 mill. kr. Fylkesrådmannen tilrår at tenesta frå 2016 vert auka tilsvarande. Teneste 5903 Karriererettleiing Det er i budsjettert med om lag 0,6 mill. kr til føremålet. I tillegg kjem statleg tilskot på om lag 1, 8 mill. kr. Årsprognosen tyder på ei innsparing på 0,250 mill. kr i Fylkesrådmannen tilrår at tenesta vert redusert tilsvarande. 2.8 Næring og kultur Teneste 7019 Andre næringsområder

95 Side 6 av 7 Fylkeskommunen tildeler Innovasjon Norge midlar som m.a. vert nyt ta som tilskot og lån til næringslivet i fylket. Deler av desse midlane vert avsett på eit sentralt tapsfond for å dekke ev. tap i samband med desse utlåna. Når det er tilstrekkeleg med midlar på dette tapsfondet vert overskytande tilbakeført. I 2016 er de t tilbakeført om lag 1,5 mill. kr til fylkeskommunen. I tråd med tidlegare praksis vert denne tilbakeføringa inntektsført på sektoren næring og kultur til bruk i Fylkesrådmannen tilrår at inntekta, i år som i fjor, vert nytta som midlar inn i pr eså kornfondet, jf. pkt. 5 under. Tiltaket har såleis ingen salderingsmessige konsekvensar. Teneste 7500 Kulturminnevern Fylkesarkivet sine databaseløysingar har behov for fornying. Ein stor del av arbeidet er gjort, men for å fullføre arbeidet er det behov for ekstern bistand. Fylkesrådmannen tilrår at teneste 7500 Kul turminnevern vert auka med 0,4 mill. kr til kjøp av tenester i samband med fornying av databaseløysingane. 3. KAPITALBU DSJE TTE T 3.1 Investeringsprogram for bygg I denne tertialrapporten le gg fylkesrådmannen opp til ein samla reduksjon i investerings - budsjettet for bygg på 27,3 mill. kr. Reduksjonen er i hovudsak knytt til tidsforskyvingar. Fylkesrådmannen føreset at reduserte løyvingar til prosjekta i vedlegg 2, vert løyvd opp att i investe ringsprogrammet i budsjett 2017/ økonomiplan Endringar for prosjekt som ikkje gjeld tidsforskyvingar er omtala under. IU200 Utstyr Utstyrsløyvingane til skulane vert auka med 1,957 mill. kr. A uken skuldast at oppattløyvinga av mindreforbruk i 2015 i tertialrapport 1/16 var tilsvarande for lite. SA002 Skuleskyssprogram Det er behov for eit nytt skuleskyssprogram. Kommunar og skular melder inn behov for skuleskyss til grunnskule og vidaregåande skule i dette skuleskyssprogrammet. Programmet dannar grunnlag for praktisk organisering av skuleskyssen, produksjon av skuleskysskort og fakturering til kommunane. Kostnaden knytt til dette programmet er på 0,625 mill. kr inkl. mva. Detaljert investeri ngs - og finansierings program for bygg følgjer som vedlegg Investeringsprogram for fylkesvegar Fylkesrådmannen tilrår i denne tertialrapporten å auke investeringsbudsjettet for fylkesvegar med 9,9 mill. kr frå 476,6 mill. kr til 486,5 mill. kr. De n største endringa er at vi no aukar investerings - budsjettet med kostnadar knytt til Førdepakken. Denne investeringsutgifta vert i 2016 finansiert med bompengar og mva. kompensasjon. Skredsikring på fylkesvegnettet Budsjettet til skredsikring blir samla redusert med 0,850 mill. kr. Statleg tilskot til skredsikring vert redusert tilsvarande. Det vert lagt opp til følgjande endringar: Fv. 337 Bjød nabakken vert redusert med 3 mill. kr ut frå oppdatert prognose på forbruk i Fv. 615 Reddasvora vert au ka med 1,649 mill. kr grunna raskare framdrift enn føresett. Fv. 55 Renninganeset rasvoll Lånefjord en vert auka med 0,5 mill. kr grunna meirforbruk. Detaljert investerings - og finansierings program for skredsikring følgjer som vedlegg 3. Ordinære investeringar på fylkesveg Budsjettet til ordinære investeringar vert samla auka med 10,718 mill. kr. Auken skuldast hovud - sakleg at fylkeskommunen sine prosjekt i Førdepakken i 2016 no er innarbeidd i investerings -

96 Side 7 av 7 programmet. Dette har ikkje vore mogleg t idlegare då vi ikkje har hatt tilstrekkeleg informasjon om kostnadar knytt til fylkesvegprosjekta. Førdepakken vert i 2016 finansiert med bompengar og mva. refusjon. Samla vert øvrige prosjekt på investeringsbudsjettet redusert med 3,9 mill. kr. Det vert lagt opp til følgjande endringar: Fv. 616 Sørdal - Kolset (Bremangersambandet) kostnad knytt til grunnerverv. vert auka med 1,084 mill. kr grunna auka Fv. 609 Dalsfjords ambandet vert redusert med 2 mill. kr. Anleggsoppgjer med energiselskap er venta å trek kje ut i tid. Midlane må løyvast opp i Fv. 60 Olden - Innvik (Holentunnelen) vert auka med 0,395 mill. kr grunna mindre eigedomstiltak. Prosjektet vert avslutta. Det er framleis usemje om signert avtale med grunneigar. Fv. 60 Ugla - S karstein vert redu sert med 5 mill. kr då bygging kom i gang seinare enn føresett. Midlane må løyvast opp att i Fv Skredradar Veitastrond vert auka med 0,4 mill. kr grunna etablering av stabilt samband til skredradaren og auka kostnadar til programmering. Førdepakken vert auka med 14,682 mill. kr. Dette er ei samla løyving for alle delprosjekta i Fv. 545 Kinnvegen vert auka med 1,250 mill. kr. Auken er knytt til forlenga drift av anleggskontor, eigedomstiltak og grunnerstatningar. Arbeidet med grunner statningar vil ikkje bli ferdig før i Fv. 55 Håland Austreim vert redusert med 0,093 mill. kr. Prosjektet vert avslutta. Detaljert investerings - og finansierings program for ordinære investeringar på fylkesveg følgjer som vedlegg RAPPORT E RIN G PÅ FIN AN PORTE FØLJE N OG KON SE SJON SKRAFT Rapportering på finansporteføljen per 2. tertial vert lagt fram for fylkestinget som ein del av tertialrapport 2/16. Rapporten følgjer som vedlegg 4. Rapporten på konsesjonskraftomsetjinga per 2. tertial vert lagt fram for fylkestinget som ein del av tertialrapport 2/16. Rapporten følgjer som vedlegg AN DRE SAKE R I vedlegg 6 legg fylkesrådmannen fram eit notat («Til: Fylkestinget», frå underteik na eigentleg til fylkesutvalet) om to fond som tilbyr risikovillig eigenkapital til bedrifter i oppstartsfase. Føremålet med notatet er å få ev. politiske signal på: Sogn og Fjordane fondet korleis skal avsette midlar nyttast på ein best mogeleg måte. Fj ord Invest Såkorn AS kva haldning fylkeskommunen kapitalinnskot. har til søknaden om auka Fylkesrådmannen legg fram notatet utan tilråding. Eventuelle løyvingar må løftast inn i den politiske handsaminga av tertialrapporten dersom dei skal gjevast i de nne omgang. Dette dreier seg altså om å gå inn på eigarsida eller «berre» yte tilskot.

97 VEDLEGG 1 - Økonomiske endringar i driftsbudsjettet som følgje av T2/16 tal i mill. kr +* ** Sum endring Fellesinntekter og -utgifter 24,500 Fylkesskatt 5,000 Renteinntekter 1,000 Renteutgifter 5,000 Rentekompensasjonsordning 4,000 Avdrag 9,250 Sal av konsesjonskraft 2,000 Utbytte 3,250 Pensjon 20,000 Driftsmidlar til investering 0,500 Politisk styring, plan og forvaltning 2,600 Teneste 4000 Utgifter til fylkesting, utval og ordførar 1,000 Teneste 4200 Administrasjon 3,300 Teneste 4801 Personalforsikringar 0,300 Opplæring 18,450 Teneste 5101 Vedlikehald og drift av skulebygg 1,000 Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter 5,330 Teneste 5151 Fellesutgifter 1,690 Teneste 5152 Eleveksamen 0,400 Teneste 5200 Pedagogisk leiing mv. 1,340 Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter 9,000 Teneste 5210 Utdanningsprogramma 3,000 Teneste 5611 PP- tenesta 0,400 Teneste 5613 Oppfølgingstenesta 0,100 Teneste 5701 Opplæring i bedrift 2,400 Teneste 5901 Privatisteksamen 0,400 Teneste 5903 Karriererettleiing 0,250 Næring og kultur -0,400 Teneste 7019 Andre satsingsområder 1,500 1,500 Teneste 7500 Kulturminnevern 0,400 Saldering av endringar i T2-16 (overskot) Avsetjing til bufferfond 45,150 Sum 64,230 64,230 45,150 + = auka inntekt/redusert utgift* = redusert inntekt/auka utgift**

98 VEDLEGG 2 Prosj. nr Prosjekt namn Budsjett etter 1. tertial tertial 2016 Disponibelt budsjett etter 2.tertial Forvaltning IT001 IKT-investeringar inkl LØP-invest. 5,488 5,488 O2M01 "Miljøprosjekt" - ufordelt 4,719-1,800 2,919 EK001 Eigenkapitalinnskot KLP 2,000 2,000 O2E07 FH- nytt ventilasjonsanlegg 0,840 0,840 Opplæring 13,047-1,800 11,247 OR200 Sikringstiltak, brannvern mv 25,254-2,000 23,254 IU200 Utstyr 19,623 1,957 21,580 PC002 PC ordninga 7,711 7,711 NY001 Sum forvaltning Konsekvensar av skulebruksplanen - ufordelt 36,923-12,000 24,923 NY023 Flora Vg skule - rehabilitering/nybygg 0,600 0,600 NY224 Sogndal vgs. byggesteg II 101, ,387 NY 226 SJH - ekstraordinært vedlikehald 29,722-8,000 21,722 NY232 Mo og Øyrane - vassforssyning 1,361-1,361 0,000 NY233 Måløy vg -gangveg 1,941-1,941 0,000 Sum opplæring 224,522-23, ,177 Tannhelse TA300 Oppgradering av tannklinikkar 4,000-1,500 2,500 Sum tannhelse 4,000-1,500 2,500 Samferdsle SA001 Elektronisk billettering 9,400 9,400 SA002 Skuleskyssprogram 0,625 0,625 Kjøp av aksjekapital - Sørvest EK002 Vegfinans AS 0,100 0,100 Sum samferdsle 9,500 0,625 10,125 Kultur KU002 Fellesmagasin for musea 3,400-1,300 2,100 Sum kultur 3,400-1,300 2,100 SUM INVESTERINGAR 254,469-27, ,149 Disponibelt Budsjett etter 2. tertial 2016 budsjett etter 1.tertial 2016 FINANSIERING 2.tertial Andre tilskot 11,178 11,178 Avrekning kjøp av tomt Sogndal vgs 3,500 3,500 Kapital frå bufferfondet 2,720 2,720 Kompensasjon for meirverdiavgift ord. Invest 50,311-5,464 44,847 Lånemidlar ,714-23, ,793 Driftsmidlar til investering 18,486 0,500 18,986 Ubunde fond Unytta lånemidlar frå ,560 1,566 25,126 SUM FINANSIERING 254,469-27, ,149

99 VEDLEGG 4 Fylkesvegar Ordinære investeringar Overført beløp 2015 Budsjett 2016 HS-sak 4/16 og 6/16 Fullmakt saldering av mindre prosjekt Tertial 1/16 Tertial 2/16 Revidert budsjett 2016 Store prosjekt Fv. 616 Sørdal - Kolset (Bremanger II) 2,057 1,084 3,141 Fv. 609 Dalsfjordsambandet, ekskl. rassikring 5,441 5,100 2,265-2,000 10,806 Fv. 60 Olden - Innvik (Holentunnelen) -0,021 0,395 0,374 Fv. 60 Olden - Innvik (Agjeld - Ugla) 1,045 1,045 Fv. 60 Ugla-Skarstein 0, ,600-5, ,192 Avviksfond Olden - Innvik 0,000 Avviksfond i høve store prosjekt 0,000 Sum stor prosjekt 9, ,700 0,000 0,000 2,265-5, ,558 Mindre utbetringar Fv. 234 Aurland - Stegastein (refusjon) 4,000 4,000 Fv. 31 Daløy ferjekai 15,400-1,324 14,076 Fv 365 Pilestredet bru 2,633-1,910 0,723 Fv. 333 Mørkridsdalen 0,916-0,766 0,150 Fv. 53 Brøytestasjon Holsbru 1,000-0,850 0,150 Fv. 92 Vamråktunnelen 1,800-1,800 0,000 Fv. 662 Nordfjordeid - Torheim (Hundeidebrua) 1,600 1,600 Fv. 121 Vange bru - Seljestokken (prosjektering) 0,200 0,200 Fv. 724 Fossvega (prosjektering) 0,200-0,200 0,000 Fv. 614 X fv. 577 Myklebust (prosjektering) 0,200-0,200 0,000 Ufordelt - mindre utbetringar 5,000-5,000 0,000 Fv Skredradar Veitastrond -0,009 0,531 0,400 0,922 Villevika ferjekai 0,066 0,066 Fv. 724 Olden sentrum -1,815 1,995 0,180 Fv. Hundeide bru 0,067 0,067 Midlar til saldering av avslutta prosjekt 0,840 0,840 Sum mindre utbetringar 2,698 24,400 0,000 0,000-4,524 0,400 22,974 Førdepakken Førdepakken 0,438 14,682 15,120 Sum Førdepakken 0,438 0,000 0,000 0,000 0,000 14,682 15,120 Gang og sykkelvegar Fv. 545 Kinnvegen -0,222 3,222 1,250 4,250 Fv 55 Håland - Austreim -0,588 0,688-0,093 0,007 Fv. 546 Brandsøyvegen 1,300 1,300 Fv. 611 Naustdal kai - Sæle -0,506 0,506 0,000 Sum gang- og sykkelvegar -1,316 1,300 0,000 1,194 3,222 1,157 5,557 Trafikktryggingstiltak Trafikktryggingstiltak 2,861 8,200 11,061 Sum trafikktryggingstiltak 2,861 8,200 0,000 0,000 0,000 11,061 Kollektivtraffiktiltak Kollektivtrafikktiltak 0,337 0,337 Sum kollektivtrafikk 0,337 0,000 0,000 0,000 0,000 0,337 Andre kostnader Planleggingsmidlar 1,367 1,500 1,730 4,597 Sum planlegging og grunnkjøp 1,367 1,500 0,000 0,000 1,730 4,597 Til fordeling vegsektoren Avslutning av diverse prosjekt 2,100-1,194 0,906 Sum til fordeling vegsektoren 0,000 2,100 0,000-1,194 0,000 0,906 Sum fylkesvegar - investeringar 15, ,200 0,000 0,000 2,693 10, ,110 Overført beløp 2015 HS-sak 4/16 og 6/16 Fullmakt saldering av mindre prosjekt Revidert budsjett 2016 Budsjett Tertial Tertial Finansiering /16 2/16 Driftsmidlar til investering 11,845 11,845 Førdepakken - Bompengar 13,620 13,620 Førdepakken mva. refusjon 1,500 1,500 Føresett mva. kompensasjon 2,697 37,755 0,193-0,402 40,243 Fondsmidlar 21,900 21,900 Unytta lånemidlar ,802 11,802 Låneopptak 1, ,700 2,500-4, ,200 Sum ordinære investeringar 15, , ,693 10, ,110 Skredsikring Overført beløp 2015 HS-sak 4/16 og 6/16 Tertial 1/16 Revidert budsjett 2016 Budsjett Tertial Skredsikring /16 Fv 55 Gullringen - refusjon 60,400 58, ,838 Fv. 152 Allgøya 0,156 0,156 Fv. 152 Rasvoll Alstokka -0,126 0,625 0,001 0,500 Fv. 337 Buskredene 0,325-0,325 0,000 Fv. 337 Bjødnabakken 17,198 92,400-3, ,598 Fv. 722 Flovegen (prosjektering) 2,000-1,800 0,200 Fv. 251 Nautgrovi -0,037 0,087 0,050 Fv. 242 Skjerdalsberget 0,112 5,000-5,012 0,100 Fv. 633 Kleiva 2,000 2,000 Fv. 615 Reddasvora -0,026 3,000 4,404 1,649 9,027 Mindre skredsikringstiltak - ufordelt 5,000-5,000 0,000 Fv. 50 Østerbø 0,195 0,195 Fv. 50 Eldegardsbergi 0,193 0,193 Fv. 55 Rasvoll Lånefjorden 0,340 1,660 0,500 2,500 Fv. 53 Fjellsikring Finnsåstunnelen 0,001-0,001 0,000 Sum skredsikring 18, ,800 0,000 58,076-0, ,357 Overført beløp 2015 HS-sak 4/16 og 6/16 Tertial 1/16 Revidert budsjett 2016 Budsjett Tertial Finansiering /16 Statleg tilskott 15, ,300 58,036-0, ,117 For mykje utbetalt i ,040 1,040 Føresett mva. kompensasjon 2,700 19,500-1,000 21,200 Sum 18, ,800-58,076-0, ,357

100 Side 1 av 4 VEDLEGG 4 Rapporter ing på finansporteføljen per 31. august Gjeldande finansreglement seier at fylkesrådmannen 3 gonger i året legg fram for fylkestinget rapport for finansforvaltninga. Rapporteringa skal skje i sam band med tertialrapportering per 30. april, 31.august og ved utgangen av kvart år. Fylkesrådmannen legg no fram rap port om finansporteføljen per 31.august Reglementet omhandlar tre ulike forvaltningstypar: Forvaltning av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål Fo rvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtalar Plassering og forvaltning av langsik tige finansielle aktiva. Når det gjeld langsiktige finansielle aktiva har ikkje finansreglementet plasseringsrammer for dette. Fylkesrådmannen har såleis in genting å rapportere på denne forvaltningstypen. Finansreglementet sitt punkt 6.4 og 7.7 gjev føringar for kva rapporteringa, som eit minimum, skal innehalde. Dei ulike elementa vert presentert i eit tabellverk. Fylkesrådmannen gjev i tillegg ei kort teks tleg omtale av føremålet med dei ulike elementa i tabellane. Forvaltning av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål Følgjande tabell viser rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål: Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK Innskot hovudbank 1036,3 88,3 950,3 87,5 1098,2 89,4 904,7 87,2 Innskot i andre bankar 34,1 2,9 32,3 3,0 26,4 2,1 27,8 2,7 Delar i pengemarknadsfond 103, 0 8,8 103,2 9,5 104,1 8,5 104,9 10,1 Samla kortsiktig likviditet 1173,4 100% 1085,8 100 % 1228,7 100% 1037,4 100% Største enkeltbinding på Ingen Ingen Ingen Ingen plassering Avkastning i perioden 8,6 mill. 10,1 mill. 7,2 mill. 8,2 mill. Akkumulert i r ekneskapsåret 15,9 mill. 26,0 mill. 7,2 mill. 15,4 mill. Avkastning benchmark (gj.sn. 3 mnd nominell Nibor/S T1 X) i perioden Stadfesting på enkelteksponering 2 % av forvaltningskapital Stadfesting på at alle plasseringar er gjort med 20 % BIS - vekt Stadfesting på fondseksponering 5 % av forvaltningskapital 4,9 mill. 4,1 mill. 3,9 mill. 3,7 mill. OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK % I till egg h ar fylkeskommunen om la g 37,5 mill. kr inneståande på eigen bunden skattetrekkskonto. Første del av tabellen viser samla kortsiktig likviditet fordelt etter plasseringsalternativ. Vi har funne det føremålstenleg å splitte bankinnskot i 2; hovudbank (banken vi har eigen bankavtale med) og andre bankinnskot. O ppsettet viser at per er den kortsiktig e likviditet en plassert i bankinnskot og pengemarknadsfond. Plasseringa i bankinnskot og pengemarknadsfond er fordelt slik: 87,2 % i hovudbank, 2,7 % i andre bankar o g 10,1 % i pengemarknadsfond. Mesteparten av likviditeten er

101 Side 2 av 4 innskot i vår hovudbank, Sparebank 1 SM N. Grunnlaget for dette er vurderingar knytt til rentevilkår. Risikoen knytt til å ha så mykje midlar i ein bank er vurdert som liten og handterbar. Innsk ota i andre bankar er i hovudssak i Danske Bank der konsesjon skraftinntektene vert innbetalt. Konsesjonskraftinntektene vert innbetalt i euro (EUR), og ved sikring av konsesjonskraftinntektene vert det også føreteke valutasikring. Pr har vi innes t åande rundt 14 mill. kr i EUR, om lag halvparten av beløpet er utsatt for valutarisiko. Finansreglementet har ei avgrensing på at kvar enkeltbinding ikkje skal utgje re meir enn 100 mill. kr. Inneståande i pengemarknadsfond vert ikkje vurdert som ei bindi ng då pengane kan vere tilgjengelig på kort tid. Per 3 1. a ugust har ikkje fylkeskommunen bindingar på likviditeten. I andre del av tabellen viser vi dei parameter finansreglementet pkt. 6.4 krev rapportering på. Tabellen gjev her ei samanlikning av eigne rentevilkår mot marknadsrenter, samt stadfesting på at fylkeskommunen sine plasseringar er innafor finansreglementet si ramme. Fylkesrådmannen har i si samanlikning med marknadsrenter for bankinnskot brukt gjennomsnittleg 3 mnd. Nibor som referansere nte, samt nytta eit gjennomsnitt av samla kortsiktig likviditet i perioden som grunnlag for berekningane. For plasseringane i pengemarknadsfond er det nytta 3 mnd. s tatsobligasjons - indeks (ST1 X) som referanserente. Oppsettet viser at fylkeskommunen har fått 8,2 mill. kr i renteinntekter i rapporteringsperioden. Renteinntekte ne per 2.tertial er noko høgare enn budsjettert. I perioden har vi oppnådd betre avkastning på plasseringane våre i pengemarknadsfond i høve avkastninga på bankinnskot. Sett i lys av det låge rentenivået har fylkeskommunen fått relativt god avkastning. Fylkesrådmannen er nøgd med ei meiravkastning på 4,5 mill. kr i andre tertial, samanlikna med referanserenta. Fylkesrådmannen har i rapporteringsperioden ikkje inngått nye rentebind ingsavtalar elle r gjort nye plasseringar i pengemarknadsfond. Fylkesrådmannen føretek fortløpande vurderingar av fylkeskommunen sin likviditet og eventuelle nye plasseringar/bindingar. Oppsettet viser vidare at våre innskot/ plasseringar er under 2 % /5 % a v dei aktuelle bankane /fonda sin forvaltningskapital. Plasseringane i Pluss likviditet II og Danske Invest Norsk likv iditet institusjon er i kat e gorien pengemarknad s fond med lav risiko og har ein BIS - vekt på under 20 %. Fylkeskommunen har ikkje hatt vese ntleg endringar i si risikoeksponering i rapporteringsperioden. Norges Bank sette ned styringsrenta med 0,25% - poeng til 0,50 % ved rentemøtet i mars. Prognosane ved rentemøtet i mai og juni gav ikkje grunnlag for å endre styringsrenta, og renta ligg dif or framleis på 0,50 %. I pressemeldinga i samband med rentemøtet i juni va rt det signalisert at styringsrenta kan bli sett ned i løpet av året. Vidare forventa r marknaden at renta vert ue ndra på rentemøtet i september, som følgje av ei betring i norsk økon omi og framleis sterk vekst i bustadprisane.

102 Side 3 av 4 Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtalar Følgjande tabell viser rapportering på gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtalar: Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK Lån med pt rente 151,8 6,7 148,0 7,1 143,0 6,9 140,0 6,8 Lån med NIBOR basert rente 1048,1 46,2 892,6 42,7 820,7 39,4 926,3 45,0 Lån med fast rente Lån sikra med rentebytteavtalar Finansiell leasing 1066,4 47, ,9 50,2 1119,4 53,7 993,1 48,2 Samla langsiktig gjeld 2266,3 100% 2090,5 100% 2083,1 100% 2059,4 100 % Rentekostnad i perioden (snittrente) 18,3 mill. 18,2 mill. 17,3 mill. 17,0 mill. Rentekostnad benchmark i 10,1 mill. 8,3 mill. 7,4 mill. 7,0 mill. perioden (gj.sn 3 mnd nominell Nibor) Betalte renter i året 31,8 mill. 56,1 mill. 9,5 mill. 28,2 mill. Tal lån Største enkeltlån NOK 483,6 mill. NOK 201,7 mill. NOK 201,7 mill. NOK 201,7 mill. % Første del av tabellen viser samla gjeldsportefølje fordelt på ulike rentevilkår/ - avtalar. Oppsettet viser at per hadde fylkeskommunen ei gjeldsportefølje på vel 2 m rd. kr. Oppsettet viser vidare at 51,8 % er på flytande vilkår og 48,2 % er på faste vilkå r/avtalar om rentebytte. Av den totale gjelda kjem 775,4 mill. kr til forfall innan eit år. Dette utgjer 37,6 % av gjeldsporteføljen, og er fordelt på fem sertifikatlån og eit obligasjonslån. Finansreglementet gjev minimumsrammer for plassering på flytand e og faste vilkår med 1/3 på kvar av porteføljane. Siste 1/3 skal vurderast ut frå marknadssituasjon. Oppsettet viser at dagens portefølje er innafor minimumsrammene i reglementet. Andre del av tabellen viser: ei samanlikning av eigne rentevilkår (snittr ente) mot marknadsvilkår i rapporteringsperioden kor mykje fylkeskommunen har betalt i renter i perioden og i løpet av året. k or mange lån, samt størrelsen på det største lånet i porteføljen. Eit gjennomsnitt av låneporteføljen i perioden er nytta som gr unnlag for berekningane. Fylkes rådmannen har i si samanlikning med marknadsren ter brukt gjennomsnittleg 3 mnd. Nibor som referanserente. Oppsettet viser at rentebelastninga i rap porteringsperi oden utgjer 1 7,0 mill. kr. Samanlikna med referanserenta har v i ein meirkostnad på 10 mill. kr i perioden. Oppsettet viser vidar e at fylkeskommunen har betalt 28,2 mill. kr i renter hittil i år. Snittrenta for heile porteføljen er b erekna til 2,47 %. Dette er 1,45 % - poeng høgare enn referans erenta som er berekna til 1, 02 %. Denne meirkostnaden i høve referanserenta (flytande vilkår) skuldast mellom anna at nokre av dei eldste rentebindingane er dyre sett i høve det historisk låge rentenivået vi har no. Ved kontraktsinngåinga vart desse rentebindingane vurdert som for delaktige for fylkeskommunen. Det har og vore endringar i balansen mellom etterspurnad og tilbod i kapitalmarknaden i løpet av det siste året, noko som gjer at marginane ligg på eit høgare nivå. Marginane knytt til serielån har også auka siste året, i hovu dssak som følgje av auka

103 Side 4 av 4 krav til oppbygging av eigenkapital for bankane. Meirkostnaden i høve referanserenta er det teke høgde for i budsjettet. Fylkeskommunen har per berre rentebytteavtalar (renteswap) som rentesikring. Ein kort definisjon a v ein rentebytteavtale er at dette er ein avtale mellom bank og kunde om bytte av framtidige renteutbetalingar. Som hovudregel vil den eine parten betale fast rente i heile perioden, medan den andre parten betalar flytande Nibor rente. I gjeldande rentebyt teavtalar er det fylkeskommunen som betalar fast rente medan banken betalar flytande Nibor rente. Fylkeskommunen har 18 enkeltlån der det største lånet er på 201,7 mill. kr. I samband med forskotering har også fylkeskommunen gjeld til kommuna r på samla 125,3 mill. kr. Denne langsiktige gjelda er ikkje ein del av den ordinære gjeldsforvaltninga til fylkeskommunen og er såleis ikkje ein del av fylkesrådmannen sin rapportering. Fylkesrådmannen er forplikta til å ta opp vedteke lån i løpet av året. Låneopp taket for 2016 er ikkje teke opp pr. 2. tertial. Vid are er tre sertifikatl ån rullert. Det er ikkje inngått noko n ny e rentebyteavtal ar i rapporteringsperiode n eller avtalar ved bruk av andre finansielle instrument. Låneporteføljen har ein kredittdurasjon (vekta gjennomsnittleg løpetid) på 5,05 år og ei rentebindingstid på 2,18 år. Rentebindingstida er innanfor finansreglementet sitt intervall på 1-5 år. Fylkeskommunen sin l åneportefølje har i rapporteringsperioden vore på om lag 2,1 mrd. kr. Deler av den ne gjelda er direkte eksponert for mellom anna renterisiko. D ei svake ø konomiske utsiktene i Europa og norsk økonomi framover gjer at marknaden trur på låge renter dei komande åra. På lengre sikt må ein likevel kunne forvente at rentene skal opp på eit his torisk sett normalt nivå. I rapporteringsperioden har det vore lite endring i risikoeksponeringa på lånegjelda. Fylkesrådmannen vurderer risikoen for ein renteoppgang på finansporteføljen samla sett som handterbar. O ver halvparten av porteføljen finansiert i sertifikat - og obligasjonsmarknaden. Dette medfører at fylkeskommunen er utsett for ein viss refinansieringsrisiko. Denne risikoen må mellom anna sjå ast i samanheng med likviditetssituasjonen, og vert samla sett vurdert som handterbar. Fylkesrådmannen meiner at likviditetsforvaltninga og låneforvaltninga sett under eitt gjev eit tilfredsstillande resultat. Risikovurdering I finansreglementet punkt 10.2 står det at det skal gjerast ei risikovurdering i høve renterisikoen ved ei generell endring i ren ta på 1 % - poeng. Berekninga viser at med gjeldande portefølje per vil fylkeskommunen få eit tap på 0,3 mill. kr ved ein renteoppgang på 1 %. Den flytande delen av gjeldsporteføljen er noko høgare enn den samla renteberande likviditeten. I føl gje berekninga vil ei endring i renta få liten innverknad på økonomien i fylkeskommunen på kort sikt. Når ein tek omsyn til storleiken på finansporteføljen vil fylkesrådmannen konkludere med at risikoeksponeringa per er innafor eit akseptabelt nivå. Konklusjon/tilråding Fylkesrådmannen har ovanfor lagt fram sin rapport på finansporteføljen per Fylkesrådmannen tilrår at fylkestinget tek rapporten til orientering.

104 Vedlegg 5 Tertialrapport 2 /16 Konsesjonskraftomsetjing Budsjett 2016/Øp Ny prognose T 2 / Endring Føresetnader Budsjett 2016 /økonomiplan : Budsjettføresetnadane for B 2016 /ØP er basert på marknadsprisar og valutakursar per 01. mai 2016 og kjend konsesjonskraftmengde i G wh. Kostnadane ved kjøp av konsesjonskraft inkl. innmatingsavgifter er berekna til 13, 50 øre/ K wh. (1 1,42 + 2,08 ). Kostnader til bistand frå Markedskraft, kommunekraft, ulike gebyr etc. er berekna til 1 mill. kr. I T1/16 vart budsjettet f or redusert med 5 mill. kr til 43 mill. kr i høve opprinneleg budsjett. For 2016 skal vi - etter vedteken normal sikringsstrategi for kraftsal ha pris - og valutasikra 80 % av tilgjeng e leg volum ved inngangen til budsjettåret. Andel pris - og valuta sikra er pr på 73,07 %. Årsak a til den låge sikringsandelen er at fylkesrådmannen har nytta si fullmakt, jf. strategien pkt. 5 : «5. Det vert gjeve høve til å avvike frå den vedtekne normalstrategien dersom prisforventningane i Markedskraft sin modell avvik meir enn 3 Euro frå marknadsp risen. Ein kan da enten auke eller redusere allereie sikra volum med inntil 30% av volumet i aktuell periode. Fylkesrådmannen får fullmakt til å ta ei slik avgjerd» Ein slik situasjon har vi hatt sidan 3. kvartal Fylkesrådmannen tilseier det få sikringsandelen innafor normalstrategien igjen. vil så snart som mark naden Ny prognose 2016 Ny prognose for konsesjonskraft byggjer på marknads - og valutaprisar pr. 01. september 2016 og faktisk mengde konsesjonskraft for Gwh. Ny prognose pr. T2/16 viser ein auke på 2 mill. kr i høve T1/16. Vår prognosemodell tek utgangspunkt i systemprisen på evalueringstidspunk t et. Vår kraft vert imidlertid selt i område 5 (Vest - N orge). Områdeprisen og systemprisen vil ofte avvike frå kvarandre både positive og negative avvik. I tillegg har konsesjonskrafta ein meirverdi som Markedskraft prøver å maksimer e. I våre budsjettprognoser er desse samla vurdert til 0. Korleis utvikling a ut året vil bli er usikkert, men så langt ser det ut som det blir eit negativt avvik. Fylkesrådmannen rår til at vi estimerer det negative avviket til 1 mill. kr for heile Ny prognose for 2016 er: 2016 Budsjett Ny prognose T 2 / Endring Prognose Ny prognose for åra baserar seg på same grunnlag som ny prognose for Ved rullering av planperioden er år 2020 sett lik Prognosen for økonomiplan en er basert på prisar pr. 20. april (a - dok 3/16). I høve økonomiplanen har prisen på elektrisk kraft auka for alle åra, men er fortsatt låge sett i historisk perspektiv. Prisbilete for økonomiplanperioden er fortsatt slik at prisforventningane i Markedskraft sin modell avvik meir enn 3 Euro frå ma rknadsprisane for alle

105 åra. Fylkesrådmannen har difor tilpassa sikringa i 2017/2018/2019 i høve si fullmakt dvs. inntil 30% avvik frå normalstrategien. Ny prognose for Budsjett 2016/Øp Ny prognose T1/ Endring Dei relativt gode inntektene våre i 2017 kjem av tidlegare års prissikring jf. sikringsstrategi.

106 Side 1 av 3 Nærings - og kulturavdelinga Notat Sakshandsamar: Jo - Andreas Lunde Meisfjordskar E - post: Jo - Andreas. Lunde. Meisfjordskar@sfj.no Tlf. : Vår ref. Sak nr.: 16 / Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr / 16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Frå: Fylkesrådmannen Til: Fylkes tinget Fond som skal tilby risikovillig eigenkapital til bedrifter i oppstartsfase Innleiande Dette notatet tek føre seg to fond som skal tilby risikovillig eigenkapital til bedrifter i ein oppstartsfase: - Sogn og Fjordane Fondet - presåkornfond under etablering - Fjord Invest Såkorn AS Vi drøftar her fylkeskommunalt bidrag i samband med dei nemnde fonda. Satsinga er sentral i verdiskapingsplanen som ein del av verkemiddelpolitikken. Gjennom dette notatet ønskjer ein tilbakemelding på følgjande problemstillingar : - Skal dei avsette midlane til presåkornfond tilførast fondet som tilskot eller som aksjekapital? - Skal fyl keskommunen gå inn med meir kapital i Fjord Invest Såkorn? Fond som går inn med eigenkapital i bedrifter som er i ein etableringsfase (dvs. under 5 år gamle ) blir kalla såkornfond. Eit presåkornfond går inn med eigen kapital i ein tidligare fase enn eit så kornfond, og vil såleis ta høgare risiko på sine investeringar. Behovet for eigen kapital i starten er stort for gründe rar og bedrifter. Fond som går inn med eigenkapital kjem som eit ekstra verkemiddel til ordningane frå Innovasjon Norge. Dei har ikkje høv e til å gå inn med anna enn tilskot og lån. Dermed utfyller desse ordningane kvarandre på ein god måte. Presåkorn fond Sogn og Fjordane Fondet AS Kort om presåkornfondet Det er teke initiativ til å etablere eit nytt presåkornfond som skal tilby risiko villig eigenkapital til nye verksemder i Sogn og Fjordane. Det nye presåkornfondet er eit samarbeid mellom fylkeskommunen, Sparebanken Sogn og Fjordane og Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane. Det er ønskjeleg frå dei to andre samarbeidspartane at dette presåkornfondet vert skipa som eit AS. Det er føreset at eigarane skal velje ein representant til styret i selskapet og at investeringsporteføljen Besøk s adresse : Postadresse : E - post: post@sfj.no Kultur: Storehagen 1 B, Førde Askedalen 2 Heimeside: Næring: Fylkeshuset, Leikanger 6863 LEIKANGER Telefon: Bankgiro: Org.nr : NO MVA

107 Side 2 av 3 vert ivaretatt av ein forvaltar og av styret i fondet. Forvaltar vil inntil vidare vere Kunnskapsparken Sogn og Fjordane ved dagleg leiar. Vurderingar kring presåkornfondet Fylkeskommunen har sett av 1,5 mill. kr til presåkornfondet. Vi legg til grunn at det i tillegg vert sett av 1,5 mill kr i samband med tertialrapport 2. Og så dette er tilbakeførte midlar frå Innovasjon Norge sitt tapsfond. Vurderingane no er korleis desse midlane vert tilført presåkornfondet på ein best mogleg måte, og her er det to alternativ: - Fylkeskommunen går inn som eigar kjøper aksjar i presåkornfond et - Fylkeskommunen yter midlane som tilskot til presåkornfond - selskapet Aksjekjøp Fordel med aksjekjøp er at fylkeskommunen som eigar får god kunnskap om og kan påverke presåkornfondet si verksemd gjennom både generalforsamling og styrerepresentasjon. Fylkeskommunen er her ønska inn som eigar av Kunnskapsparken og Sparebanken Sogn og Fjordane. Eigarskap kan også gje andre synergieffektar, t.d. skape eit større kontaktnett mot næringslivet i fylket som kan vere verdifullt for fylkeskommunen. Erfaringar s om eigar i tilsvarande selskap er at det me d jamne mellomrom er behov for kapitaltilførsel frå eigarane. Som eigar vil vi såleis ha eit st ørre ansvar i høve selskapet si økonomiske stilling. Det kan vere utfordrande for fylkeskommunen å prioritere ytterleg are kapitaltilførsel på sikt, spesielt i omstillingsfasar lik den vi er inne i no med mange ulike innsparingstiltak. Tilskot Fordelen med tilskot er at det er enkelt og ein slepp ansvaret som følgjer med eigarskap. Fylkeskommunen kan også sette vilkår f or bruken av tilskotet i tilskot sbrev. På den andre sida gjev ikkje tilskot same påverknad på presåkornfondet si verksemd. S åkorn fond Fjord Invest Såkorn AS Fjord Invest Såkorn AS er eit eksisterande selskap/fond der fylkeskommunen i dag eig 50,58 % saman med Stiftinga REKOM P og Fjord Invest AS. Fondet blei oppretta i I 2010 auka Sogn og Fjordane fylkeskommune eigarandelen sin i Fjord Invest Såkorn til dagens 50,58%. Kapitalinnskotet var på 11 mill. kr. I samband med de tte vart fylkeskommunen ho vudaksjonær og fondet sitt føremål endra, frå investering i bedrifter i tidleg fase til å investere i «konkurransedyktige såkornbedrifter og små - og mellomstore bedrifter i Sogn og Fjordane». Endringa vart gjort for også å kunne delta i snuoperasjonar av etablerte bedrifter i fylket. Fylkeskommunen har no motteke ein søknad frå styret i Fjord Invest Såkorn om auka kapitalinnskot på mellom 5 10 mill. kr. Det er lite kapital tilgjengelig og situasjonen kan snart bli krevjande for fondet. Kapitalsituasj onen i fondet er no slik at det meste av eigenkapitalen er bunde i ulike aksjepostar, slik at det ikkje er likvide midlar til verken oppfølgingsinvesteringar eller nyinvesteringar av noko storleik. Styret konkluderer med at f ondet ikkje har midlar til å si kre ei forsvarleg drift utover 2. kvartal Styret i fondet skisserer tre alternative måtar for å auke kapitalen i fondet slik :

108 Side 3 av 3 «Sal av porteføljeselskap Fleire av porteføljeselskapa er i positiv utvikling, og kan verte modne for realisering i løpe t av 2-3 år frå no. Dette er likevel ein usikker måte å sikre midlar til vidare drift av fondet, og må sjåast på i eit meir langsiktig perspektiv. Tilføre kapital frå nye eigarar Investeringar i såkornfond er av natur risikoutsett, og det er difor utfor drande å finne private investorar som ønskjer å investere større beløp i denne typen fond. I alle tilfelle er dette prosessar som vil ta lang tid, og som ikkje løyser dei meir kortsiktige mangelen fondet har på kapital. Tilføre kapital frå dagens eigarar Dagens eigarar må kunne karakteriserast som institusjonelle, i den forstand at dei ikkje er privatpersonar eller representerer einskilde bedrifter. Fjord Invest og DAA - fon det har sidan etableringa av Fjord Invest Såkorn tilført midlar gjennom fleire emis jonar og har på grunn av kapital og føremål ikkje høve til å vere med og auke kapitalen i fondet ytterlegare. I praksis er det difor fylkeskommunen som er einaste eigar som kan tilføre kapital. «Styret rettar no ein søknad om kapital auke berre til fylkes kommunen. Dei andre eigarane har ikkje fått tilsvarande førespurnad. Styret i Fjord Invest Såkorn vonar at det i denne omgang vert tilført kap ital til å sikre fondet i eit tre års perspektiv. Dette vil innebere ein kapital auke på 5-10 mill. kr. Viss fylkeskommunen stiller seg positivt til dette må dette prioriterast og løyvast i budsjettet.

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118 Sekretærforum for kontrollutvalssekretariata i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Høyring om N OU Ny kommunelov Tilhøvet mellom kontrollutval, revisjon og ko ntrollutvalssekretariat Innleiingsvis vil vi gje uttrykk for at det er svært uheldig å svekke kontrollutvala sin funksjon ved å redusere sekretariatet sitt a nsvar for å påsjå at sakene i utvalet er forsvarleg utgreidd. At slike oppgåver ligg til sekretariatet er heilt avgjerande for bestiller - utfører modellen i kontroll - og tilsynsord n inga vi har i dag. Sekretariatet for kontrollutvalet har tre hovudoppgåver. Dei tre oppg åvene er utgreier, sakshandsamar og administrator. Ved å gå inn for at sekretariatet ikkje kan gjere vurderingar opp mot lover og regler avgrensar u tvalet sekretariatet si rolle til berre å vere administrator. Dette vil svekke det kommunale sjølvstyret inn anfor kontroll og tilsyn alvorleg. Vi vil særskilt gjere det tydelig overfor departementet at vi ikkje støtter formuleringa i kap : "Etter utvalgets mening har sekretariatet ikke anledning til å innhente informasjon og vurdere denne opp mot et regelver k, vedtak e.l. Dette vil etter utvalgets forslag være å utføre revisjon, og dermed en oppgave for revisor." Dette er ei formulering som definerer revisjon så vidt at omgrepet blir meiningslaust. K ontrollutval et må ha mogelegheit til sjølv å vurdere korleis oppgåver som ikkje fell inn under ein me i r presis definisjon av revisjon, skal utførast og kven som skal utføre desse oppgåvene. Revisjon er definert gjennom nasjonale og internasjonale standardar. Det er ikkje naturleg å utvide revisjonsomgrepet i kommunelova. Eiga r skapskontroll er eit typisk eksempel på ei oppgåve s om ikkje er ei revisjonsoppgåve. Dette er, og børe vere, ei oppgåve som kontrollutvalet kan be sekretariatet eller andre kompetente organ om å utføre. Lovutvalet sitt syn vil også svekke kontrollutvalet sitt ansvar for å påsjå at kommunen har ein forsvarleg revisjon. I dette arbeidet har sekretariata i dag ei viktig rolle. Det er avgjerande at kontrollutvalssekretari a tet vert oppretthalde so m eit organ med kompetanse til å utføre oppgåvene som både utgreier, sakshandsamar og administrator. Det bør vere krav i lov eller forskrift om minst ein tilsett med tre års høgare utdanning i eit kontrollutvals sekretariat. Denne uttalen er utarbeidd av e it sekretærforum som består av sekretariata for alle kommunane i Møre og Romsdal, 17 av kommunane i Sogn og Fjordane i tillegg til sekretariata for Møre og Romsdal fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Leikanger Med venleg helsing Einar Ulla Leiar i sekretærforum et

119 Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: Sak nr.: 16 / Internt l.nr / 16 Sak: 46 / 16 Tittel: Skriv, meldingar og orienteringar kontrollutvalet 7. oktober ny utsending Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Status forvaltningsrevisjon v/deloitte AS a. Kulturminneforvaltninga i Sogn og Fjordane fylkeskommune Deloitte melder om at prosjektet vert forseinka på grunn av e - postar som ikkje har kome fram som følgje av spam - filter i fleire kommunar. Rapporten vert sendt til høyring i slutten av oktober. 2. Orientering etter representantskapsmøtet i Trivselshagen IKS v/klaus Orienteringa vart teken til vitande. 3. Tertialrapport 2/2016 Tertialrapport 2/2016 vart teken til orientering. 4. Ny kommunelov N OU 2016: 4 Høyringar Høyringane vart tekne til orientering. 5. Orientering frå leiar og kontrollsjef a. Kontrollsjef orientert om generalforsamling i F1 Holding Orienteringa vart teken til vitande. b. N KRF arrangerer kurs i offentlege anskaffelser oktober. Kontrollutvalet vedtok at leiar i utvalet i tillegg til kontrollsjef skal delta på kurset. c. Nestleiar i utvalet, Odd Atle Stegegjerdet deltek på eit kurs i Styrekompetanse 1, eit desentralt BI - kurs. Kontrollutvalet vedtok å dekke utgifter til re ise, opphald og studiemat e riell. Odd Atle Stegegjerdet var inhabil og deltok derfor ikkje i handsaming av sak 46/16, pkt. 5 c. d. Leiaren i utvalet orienterte om mottatt epost frå Stein Malkenes, M DG. L eiar svarer Malkenes med vedtak i sak 47/16.

120

121 Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 16/ Forvaltningsrevisjon - Anskaffing av advokat- og rådgjevingstenester i "Fjord1-saka" Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tek rapporten etter gjennomført forvaltningsrevisjon av anskaffinga av advokat- og rådgjevingstenester i Fjord1-saka til etterretning. 2. Fylkestinget ber kontrollutvalet gjennomføre forvaltningsrevisjon av innkjøp der det vert lagt vekt på vurdering av rutinar, kompetanse, konkurranseutsetting og kontrollaktiviteter ved fylkeskommunale innkjøp i forhold til gjeldande lov- og regelverk. Vedlegg: Rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon av anskaffing av advokat- og rådgjevingstenester i «Fjord1-saka» E-post frå leiar i kontrollutvalet til fylkesutvalet datert Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Denne forvaltningsrevisjonen vart bestilt av Deloitte i brev datert 15. april Oppdraget er utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Utkast til rapport har vore sendt til fylkesrådmannen både til verifisering og til høyring. Høyringsuttalen frå fylkesrådmannen er i si heilheit lagt inn som kapittel 5 i rapporten Deloitte har, etter gjennomgang og vurdering av opplysningar i saka opp mot reglane for offentlege anskaffingar, konkludert med at Sogn og Fjordane fylkeskommune har kjøpt tenester både frå DHT og Wiersholm utan at reglane for offentlege innkjøp er følgt. Fylkesrådmannen skriv i sin høyringsuttale at han er usamd i revisor sine konklusjonar om at Sogn og Fjordane fylkeskommune til dels har kjøpt tenester frå Wiersholm og DHT utan å følgje reglane om offentlege anskaffingar. Innkjøpsregelverket er eit komplisert og omfattande regelverk, og kontrollsjefen meiner at denne saka viser at det kan vere grunnlag for ein grundig gjennomgang ved at kontrollutvalet vert sett til å gjennomføre ein forvaltningsrevisjon av fylkeskommunale innkjøp, med fokus på

122 Side 2 av 6 rutinar, kompetanse, konkurranseutsetting og kontrollaktiviteter i forhold til gjeldande lov- og regelverk. 2. Bakgrunn for saka Kontrollutvalet sin leiar, Frank Willy Djuvik, ba fylkesrådmannen i e-post datert 2. februar 2016 om ei skriftleg orientering om utbetalingane til Wiersholm og DHT og kva rutinar som er knytt til attestering/tilvising av fakturaene. Det vart bedt om følgjande i e-posten: 1. Vi ber om å få innsyn i alle utbetalte rekningar til Wiersholm og DHT, samt alle bilag til desse. 2. Vi ber om å få innsyn i kontrakten mellom fylkeskommunen og Wiersholm/DHT for å sjå korleis utbetaling av kostnadsdekning er fastsett i avtalen. 3. Vi ber om ein redegjørelse om korleis praksis/rutinar er for krav om bilag for utbetaling av kostnadsdekning for leverandørar til fylkeskommunen. 4. Vi ber om ein redegjørelse om korleis fakturaene frå Wiersholm/DHT er kontrollerte opp imot deira konkrete oppdrag før attestering, og kven som har attestert på dei enkelte fakturaene. Kontrollutvalsleiaren tok opp spørsmålet om avtale med Wiersholm/DHT var inngått i tråd med lov om offentlege anskaffingar i e-post datert 9. februar 2016 til fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen sendte 24. februar notat til kontrollutvalet med svar på begge e-postane. Avtale med Wiersholm og fakturaer frå Wiersholm/DHT var vedlagt notatet. I tillegg stilte fylkesrådmannen i kontrollutvalet 3. mars i KU-sak 11/16, pkt.1 for å orientere utvalet om dei spørsmåla som var stilt i e-postane frå leiar i kontrollutvalet og for å svare på spørsmål frå medlemmane i utvalet. SF revisjon var også til stades under orienteringa og utvalsleiar ba om revisor si vurdering av om fylkeskommunen har eit godt nok system for behandling av fakturer. Revisor peikte på at rutinane rundt utbetalingane og dei bilag som var framlagde var i samsvar med lovverket. Kontrollutvalet ba sekretariatet om at handsaminga og vedtaket vart teke opp i eiga sak i møtet. Fylkesrådmannen m/stab var ikkje til stades under handsaminga til utvalet. Det var heller ikkje revisor. Kontrollutvalet vedtok samrøystes i KU-sak 19/16: 1. Kontrollutvalet meiner at rutinane og fakturakontrollen som har vorte gjennomført i samband med utbetalingane til Wiersholm og DHT, har vore tilfredsstillande til å ivareta utbetalingane sin rettmessighet. Kontrollutvalet kan ikkje sjå at fylkeskommunen sine eigne rutinar, eller lov og forskrift, er broten i samband med utbetalingane. Kontrollutvalet ser ikkje grunnlag for å gjennomføre ytterlegare undersøkingar eller kontrollhandlingar i saka. 2. Kontrollutvalet ber om at SF Revisjon gjer ei vurdering av avtalen mellom fylkeskommunen og Wiersholm/DHT opp imot Lov om offentlege anskaffingar, inkl. korleis tilleggsoppdraga forheld seg til føresegnene. Vedtaket vart sendt SF revisjon i etterkant av møtet. Denne saka gjeld pkt. 2 i vedtaket. Sekretariatet for kontrollutvalet mottok 5. april e-post frå SF revisjon der dei seier frå seg oppdraget då dei verken har tid eller rette ressursar til å utføre oppdraget. Kontrollutvalet vedtok i møte 12. april å gje leiar i utvalet i samråd med kontrollsjef fullmakt til å bestille vurdering av avtalen mellom fylkeskommunen og Wiersholm/DHT av fylkeskommunen sin forvaltningsrevisor, Deloitte AS.

123 Side 3 av 6 Oppdraget vart bestilt av Deloitte i brev datert 15. april. Oppdraget er utført som eit forvaltningsrevisjonsprosjekt i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001), innanfor ramma for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Oppdraget som vart bestilt av Deloitte AS: Kontrollutvalet bestiller med dette ei vurdering av bruken av avtalen mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune og Wiersholm/DHT opp mot Lov om offentlege anskaffingar, inkl. korleis tilleggsoppdraga forheld seg til føresegnene. Deloitte har gjort ei vurdering av eigen uavhengigheit og objektivitet, ref. RSK 001 pkt. 8. Deloitte sendte utkast til rapport (faktadelen) til fylkesrådmannen 12. august med frist 26. august for verifisering. Høyringsutkast vart deretter sendt fylkesrådmannen 29. august med frist 26. september for eventuell høyringsuttale. Deloitte mottok høyringsuttalen frå fylkesrådmannen 26. september. Fylkesrådmannen sendte også høyringsuttalen til fylkesutalet same dag som skriv og melding til FU-møtet 28. september. Leiar i kontrollutvalet sendte e-post til fylkesutvalet der han ba om at høyringsuttalen ikkje vart handsama i fylkesutvalet denne dagen. Kontrollutvalet v/kontrollsjefen mottok endeleg rapport frå Deloitte 3. oktober. 3. Vurderingar og konsekvensar Deloitte sine vurderingar Oppdraget er utført i samsvar med RSK 001. Forvaltningsrevisjonen baserer seg på analyse og juridisk vurdering av innhenta dokumentasjon knytt til anskaffingane. Revisjonskriteria er i hovudsak henta frå lov og forskrift om offentlege anskaffingar. Deloitte presenterer dei aktuelle anskaffingane som er gjort frå Wiersholm/DHT i kapittel 2. Vurderingane av anskaffingane opp mot revisjonskriteria, som er lov og forskrift om offentlege anskaffingar, er gjort i kap. 3. Fylkesrådmannen sin høyringsuttale er lagt inn i rapporten som kapittel 5. Deloitte sine kommentarar til høyringsuttalen er kapittel 6 i rapporten. Deloitte slår innleiingsvis fast at fylkeskommunen er underlagt reglane for offentlege anskaffingar jf. lov om offentlige anskaffelser (heretter «lova») 2, og følgeleg gjeld lova for alle anskaffingar av varer og tenester som fylkeskommunen føretek, jf. lova 3. Deloitte skriv vidare at fylkeskommunen, som pliktsubjekt etter lova, må følgje krava som kjem fram i lova 5 ved alle anskaffingar. Fylkeskommunen er også underlagt forskrift om offentlige anskaffelser (heretter «forskrifta») 1-2 (1), med unntaksføresegn i 1-3. Anskaffingar frå DHT Deloitte vurderer dei to kontraktane frå 2010 (1.) og 2014 (2.) som to forskjellege anskaffingar på bakgrunn av tida mellom oppdraga og at avgjerda til fylkeskommunen om ikkje å selje eller kjøpe aksjar i samband med det første oppdraget skapar eit «transaksjonsmoment». 1. Bistand ifbm vurdering av eigarstrategi dersom MRFK sel sin aksjepost ( ) Fylkeskommunen har, etter Deloitte si vurdering, sikra ein viss konkurranse i tråd med lova 5 andre ledd for dette oppdraget. Deloitte vurderer også at fylkeskommunen har følgt forskrifta sine reglar forut for denne anskaffinga under føresetnad om at DHT berre har ytt finansielle tenester omfatta av unntaket i forskrifta 1-3 (2) bokstav (e). 2. Sogn og Fjordane fylkeskommune reengasjerer DHT i Deloitte skriv i rapporten at det ikkje er gjennomført nokon form for konkurranse i framkant av dette engasjementet, og fylkeskommunen har ikkje gjeve noko

124 Side 4 av 6 forklaring på kvifor det ikkje var mogeleg å gjennomføre konkurranse. Deloitte vurderer dette som at fylkeskommunen ikkje har følgt lova ved denne anskaffinga. Deloitte vurderer at også denne anskaffinga kan gjelde finansielle tenester som er omfatta av unntaket i forskrifta, men dei skriv også at det ikkje kan utelukkast at deler av kontrakten gjeld tenester som tilseier at dei alminnelege prosedyrereglane i forskrifta gjeld. Anskaffingar frå Wiersholm Deloitte AS vurderer kjøpa frå Wiersholm som fem ulike oppdrag, eller fem ulike kontraktar mellom partane. Deloitte peikar på at unntaket i føresegna er relevant også i forhold til kjøp av juridisk bistand i samband med finansielle tenester, men peikar på dei rettslege utgangspunkta i kap. 3.5 i rapporten. 1. Oppdraget : Deloitte vurderer dette oppdraget som at unntaket i forskrifta 1-3 (2) kan gjelde for denne kontrakt med føresetnad om at tenestene levert av Wiersholm utelukkande var i samband med ein potensiell transaksjon, slik fylkesrådmannen skriv i sin uttale til fakta, datert 26. august Fylkeskommunen har ikkje, i følgje Deloitte sine vurderingar, gjennomført nokon form for konkurranse i samband med dette kjøpet. Kontrakten er difor i strid med lova. Dei fire kontraktane i 2014 og seinare er, etter revisor si vurdering, inngått i strid med lova då det ikkje er gjennomført nokon form for konkurranse i framkant av oppdraga. Deloitte si vurdering i høve til forskrifta for desse fire kontraktane er slik: 2. Oppdrag 2014 ref. «NOTAT-MANDAT». Revisor vurderer at unntaket i forskrifta 1-3 (2) bokstav (e) gjeld for dette oppdraget. 3. Oppdrag 2015 ref. «Konkurranserettslig bistand i forbindelse med sal av aksjer i F1 Holding AS» Oppdraget er omfatta av omgrepet finansielle tenester i forskrifta og direkteanskaffing av desse tenestene er dermed ikkje brot på forskrifta. 4. Oppdrag 2015 «Juridisk bistand i forbindelse med lovlighetskontroll, jf. Kommuneloven 59» Deloitte vurderer dette oppdraget til ikkje å ha tilstrekkeleg tilknyting til transaksjonsvedtaket om sal av aksjar til å nytte finansunntaket i 1-3 (2) bokstav e). Inngåing av denne kontrakten er i strid med prosedyrereglane i forskrifta del I og II jf. forskrifta 2-1, då den er inngått utan gjennomført anbodskonkurranse. Kontrakten er då også ei ulovleg direkteanskaffing jf. forskrifta 4-1 q). 5. Oppdrag 2015 «Bistand i forbindelse med medias begjæring om innsyn i dokumenter knyttet til fylkeskommunens sal av aksjer i F1 Holding AS» Deloitte meiner at finansunntaket ikkje kan nyttast for dette oppdraget, då begjæring om innsyn synes å ha kome etter vedtak om transaksjon, og dermed ikkje kan vurderast som transaksjonsrådgjeving. Det knyter seg ein viss usikkerheit om oppdraget er av ein storleik på under kr slik at unntaket 1-3 (2) bokstav i) for oppdrag til anslått verdi under kr eventuelt kan nyttast. Revisor kan dermed ikkje med sikkerheit fastslå om denne kontrakten med Wiersholm er inngått i strid med forskrifta. Vurderingar frå fylkesrådmannen i uttale datert 26. september Fylkesrådmannen skriv innleiingsvis i høyringsbrevet datert 26. september at han er usamd i revisor sine konklusjonar om at kjøp av tenester frå Wiersholm og DHT er gjennomført til dels utan å følgje reglane om offentlege anskaffingar.

125 Side 5 av 6 Fylkesrådmannen peikar på at det ikkje er formkrav til prosess, kunngjering, offentlegheit eller liknande i samband med konkurransar etter lova, og at ei uformell vurdering av aktuelle leverandørar også vil kunne vere tilstrekkeleg til å oppfylle konkurransekravet i lova. Oppdrag Fylkesrådmannen peikar på at det er sannsynleg at fylkeskommunen vurderte både eksisterande mellom dei Wiersholm og tidlegare advokatsamband og valde Wiersholm på det grunnlaget i samband med oppdraget , men at det ikkje vart gjennomført nokon formell konkurranse i framkant av tildelinga av dette oppdraget. Dette vart formidla til revisor i verifiseringa. Fylkesrådmannen meiner med det at revisor og fylkesrådmann opererer med forskjelleg faktagrunnlag. Fylkesrådmannen si vurdering er at oppdraga til Wiersholm og DHT i perioden var tildelt i samsvar med anskaffingsregelverket. Oppdrag Fylkesrådmannen meiner at oppdraget, som fylkesutvalet vedtok i møte , er ei lovleg forlenging av oppdraget selskapa fekk i , men peikar på at dette spørsmålet er av utprega skjønsmessig karakter. Wiersholm og DHT hadde opparbeidd seg ein kjennskap til Fjord1, marknaden dei operer i og til materialet som skulle oppdaterast, som etter fylkesrådmannen si vurdering gjorde desse selskapa betre eigna enn andre potensielle leverandører til å rådgi fylkeskommunen innanfor mandatet på ein kostnadseffektiv måte. Fylkesrådmannen skriv i høyringsuttalen at han legg til grunn at ei slik uformell vurdering av aktuelle leverandører tilfredsstiller krava lova stiller til konkurranse. Dei tre tilleggsoppdraga, konkurranserettsleg bistand, bistand i samband med lovlegkontroll og bistand i samband med innsynskrav vurderte fylkesrådmannen til å vere så nær opp til Wiersholm sitt hovudoppdrag at det var naturleg å sjå på dei som forlenging av hovudoppdraget. Når det gjeld oppdraget om konkurranserettsleg bistand er fylkesrådmannen og revisor samd i at dette er unnateke forskrifta i medhald av 1-3 (2). Fylkesrådmannen hevdar i høyringsuttalen at ein måtte leige inn ekstern bistand i samband med lovlegkontroll, slik at fylkestinget fekk handsama kravet om slik kontroll før jul i Fylkeskommunen mottok ei betydeleg mengde innsynskrav etter offentleglova etter vedtaket i fylkestingssak 46/15 om sal av F1 Holding-aksjane til Torghatten ASA. Fylkesrådmannen skriv i høyringsuttalen at dette måtte skje raskt, og at oppdraget derfor var unnateke frå kravet i forskrifta i medhald av 2-1 (2) bokstav c). Fylkesrådmannen vurderte Wiersholm til å vere langt betre eigna enn andre potensielle leverandørar til å yte bistand under dei tre tilleggsoppdraga ut frå den inngåande kjennskapen selskapet hadde til alle elementa i saka. Deloitte sine kommentarar til fylkesrådmannen sin uttale Deloitte har i kapittel 6 svart på fylkesrådmannen sine synspunkt i høyringsuttalen, og kome fram til at det ikkje er grunnlag for å gjere endringar i rapporten som følgje av det som kom fram i høyringsuttalen. Det vert særleg lagt vekt på krava i lova 5 om å syte for at anskaffingar er gjennomsiktige og etterprøvbare. 4. Konklusjon Etter gjennomgang og vurdering av opplysningar i saka opp mot reglane for offentlege anskaffingar er det Deloitte sine vurderingar at Sogn og Fjordane fylkeskommune har kjøpt tenester frå både DHT og Wiersholm utan at reglane for offentlege innkjøp er følgt

126 Side 6 av 6 Det er i forvaltningsrevisjonen kontrollert oppdrag frå der lov og forskrift er følgt, men det er fleire av oppdraga frå både 2009/2010 og 2014/2015 der det er brot på lov og forskrift. Fylkesrådmannen skriv i sin høyringsuttale at han er usamd i revisor sine konklusjonar om at Sogn og Fjordane fylkeskommune til dels har kjøpt av tenester frå Wiersholm og DHT utan å følgje reglane om offentlege anskaffingar. Innkjøpsregelverket er eit komplisert og omfattande regelverk, og kontrollsjefen meiner at denne saka viser at det kan vere grunnlag for ein grundig gjennomgang ved at kontrollutvalet vert sett til å gjennomføre ein forvaltningsrevisjon av fylkeskommunale innkjøp, med fokus på rutinar, kompetanse, konkurranseutsetting og kontrollaktiviteter i forhold til gjeldande lov- og regelverk.

127 Forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkes kommune Anskaffing av advokat - og rådgjevingstenester «Fjord1 - saka» i O ktober 2016

128 «Anskaffing av advokat - og rådgjevingstenester i «Fjord1 - saka»» O ktober 2016 Rapporten er utarbeidd for Sogn og Fjordane fylkeskommune av Deloitte AS. Deloitte AS Postboks 6013 Postterminalen, 5892 Bergen tlf: forvaltningsrevisjon@delo itte.no Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited

129 S a m a n d ra g Kontrollutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune avgjorde i møte 3. mars 2016 følg ja nde; Kontrollutvalet ber om at SF Revisjon gjer ei vurdering av avtalen mellom fylkeskommunen og Wiersholm/DHT opp imot Lov om offentlege anskaffingar, inkl. korleis tilleggsoppdraga forheld seg til føresegnene. Etter at SF Revisjon sa frå seg oppdraget, ble i det avtalt at Deloitte sk ulle gjere vurder inga av avtale - forhold a mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune og advokatselskapet Wiersholm, Melbye & Bech, advokatfirma AS, som se i n a re har endr a namn til Advokatfirmaet Wiersholm AS, og rådgivingsselskapet DHT Corporate Services AS. Forvaltningsrevisjon en er gjennomført i juni og juli 2016, og er utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Forvaltningsrevisjonen baserer seg på analyse og juridisk vurdering av innhenta dokumentasjon knytt til anskaffinga. Etter gjennomgang og vurdering av opplysningar i saka opp mot reglane for offentlege anskaffingar er det Deloitte si vurdering at SFF har kjøpt tenester frå både DHT og Wiersholm utan at reglane for offentlige innkjøp er følgt. 3

130 In n h a l d Samandrag 3 1. Innleiing 6 2. Anskaffingar frå DHT og Wiersholm 8 3. Anskaffingar f rå DHT vurdering opp mot reglane for offentlege anskaffingar Anskaffingar frå Wiersholm vurdering opp mot reglane for o ffentlege anskaffingar Fylkesrådmannen sin kommentar til rapporten Deloitte sitt svar til fylkesrådmannen sin kommentar til rapporten Konklusjon 31 Vedlegg 1: Sentrale dokument og litteratur 32 4

131 Detaljert innhaldsliste Samandrag 3 1. Innleiing Bakgrunn og føremål Metode Revisjonskriterium 6 2. Anskaffingar frå DH T og Wiersholm Bakgrunn Kronologi 8 3. Anskaffingar frå DH T vurdering opp mot reglane for offentlege anskaffingar Korleis er dei aktuelle anskaffingane føretatt? Ligg det føre ein «kontrakt» mellom SFF og DHT? Kva tenester er omfatta av kontraktane mellom SFF og DHT? Verdien av kontraktane med DHT Kva delar av regelverket for offentlege anskaffingar gjeld for kontraktane? Vurdering i forhold til reglane for offentlege anskaffingar Anskaffingar frå Wiersholm vurdering opp mot reglane for offentlege anskaffingar Korleis er dei aktuelle a nskaffingane føretatt? Føreligg det «kontrakt» mellom SFF og Wiersholm Verdien av kontraktane med Wiersholm Kva anskaffingar er føretatt frå Wiersholm Kva delar av regelverket for offentlege anskaffingar gje ld for kontrakten? Vurdering i forhold til reglene for offentlege anskaffingar Fylkesrådmannen sin kommentar til rapporten Deloitte sitt svar til fylkesrådmannen sin kommentar til rapporten Konklusjon 31 Vedlegg 1: Sentrale dokument og litteratur 32 5

132 1. I n n l e i i n g 1.1 Bakgrunn og føremål Kontrollutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune avgjorde i møte 3. mars 2016 følg ja nde; Kontrollutvalet ber om at SF Revisjon gjer ei vurdering av avtalen mellom fylkeskommunen og Wiersholm/DHT opp imot Lov om offentlege anskaffingar, inkl. korleis tilleggsoppdraga forheld seg til føresegnene. Etter at SF Revisjon sa frå seg oppdraget, er det avtalt at Deloitte skal gjer e vurderinga av avtaleforhold a mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune (heretter «S F F») og advokat - selskapet Wiersholm, Melbye & Bech, advokatfirma AS, som se i n a re har endr a namn til Advokatfirmaet Wiersholm AS (heretter «Wiersholm») og rådgivingsselskapet DH T Corporate Services AS (heretter «DHT»). 1.2 Metode Oppdrage t er utført i samsvar med gjelda nde standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Forvaltningsrevisjonen baserer seg på analyse og juridisk vurdering av innhenta dokumentasjon knytt til anskaffinga. Oversikt over sentral dokumentasjon og kjelde - materiale ligg i vedlegg 2. Oppdraget er gjennomført i juni og juli Datadelen av rapporten er sendt til fylkes rådmannen for verifisering, o g eventuelle faktafeil er retta opp i den endele ge versjonen. Hø y ringsutkast av rapport en ble i deretter sen dt til fylkes rådmannen for kommentar/ uttale. Fylkesr ådmannen s in hø yringsuttale /kommentar og revisjonen sitt svar på fylkesrådmannen sin høyringsuttalen /kommentar er inkorporert som høvesvis kapittel 5 og 6 i den endele ge rapporten. 1.3 Revisjonskriterium Revisjonskriteria er de i krav og forventninga r som forvaltningsrevisjonsobjektet skal bli vurdert opp mot. Kriteria er utleia frå autoritative k jelder i samsvar med krava i gjeld a nde standard for forvaltningsrevisjon. I dette p rosjektet er revisjonskriteria i hovudsak henta frå lov og forskrift om offentlege anskaffingar. S F F er underlagt regl a ne for offentl e ge anskaffingar jf. lov om offentlige anskaffelser 1 (heretter «lov a») 2, og følgelig gjeld loven for alle anskaffingar av varer og tenester som fylkes kommunen foretar, jf. lov a 3. Som pliktsubjekt anskaff ingar ; etter loven må SFF følg j e de i krav som kjem fram i lov a 5 ved alle 1 Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 6

133 Oppdragsgiver skal opptre i samsvar med god forretningsskikk, sikre høy forretningsetisk standard i den interne saksbehandling og sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandører. En anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse. I medhold av lov a 16 er det gitt forskrifter til utfylling og gjenno mføring av lov a, mellom anna forskrift om offentlige anskaffelser 2 (heretter «forskrift a»). SFF er også underlagt forskrifta jf. 1-2 (1) og forskrifta gjeld følgelig i utgangspunktet også for alle vare - eller tenesteanskaffingar SFF foretar, såframt for skrifta sjølv ikkje gjev relevant unntak. Forskrift a 1-3 angir unntaksføresegnene. Ut fr å omfattande retts - og forvaltningspraksis må det utleiast at bevisbyrda for å nytte unntak frå forskrifta sine regler kviler på den som vil nytte unntaket, at unntaks føresegnene er uttømm a nde, og at de i skal tolkast restriktivt. Kva del a r av prosedyreregl a ne i forskrift a som vert nytta på det enkelte innkjøp, varierer etter anskaffinga sin art og verdi, jf. forskrift a Forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr

134 2. An ska ffi n g a r frå D H T og Wi ersh ol m 2.1 Bakgrunn Det er opplyst følg ja nde om bakgrunnen for de i aktuelle anskaffingane som er føretatt fr å DH T og Wiersholm 3 : I 2009 gjorde fylkestinget i Møre og Romsdal fylkeskommune vedtak om tilretteleggje for sal av fylkeskommunen sin aksjepost (41 %) i Fjord1 Nordvestlandske AS. I samband med dette engasjerte majoritetseigaren Sogn og Fjordane fylkeskommune først juridisk bistand (Wiersholm) og deretter finansiell bistand (DHT Corporate Services AS) for å få eigarstrategiske råd i saka. Fylkestinget i Møre og Romsdal fylkeskommune gjorde vedtak om sal av aksjeposten i april I august same år gjorde fylkestinget i Sogn og Fjordane fylkeskommune vedtak om ikkje å nytte forkjøpsretten til aksjane. I mar s 2014 reengasjerte Sogn og Fjordane fylkeskommune dei to selskapa. Mandatet gjekk ut på å oppdatere og vurdere Fjord1 sin økonomiske status og fylkeskommunen sine handlingsalternativ som eigar av 59 % av aksjane i Fjord1 gjennom holdingselskapet F1 Holdin g AS. 2.2 Kronologi Basert på framlagde dokument har denne sak a følgjande overordn a kronologi: Når Hending Kommentar 2009 M RFK 4 avgjer tilrettelegging for sal av sin aksjepost SFF engasjerer Wiersholm, uta n konkurranse / utlysning Mini - konkurranse, innhenting av tilb o d på finansiell rådgiving Oppdragsstadfesting : «Eierdiskusjoner, Fjord1 AS». To alternativ som skal vurder a s t; (i) M RFK selg sine aksj a r og det kjem inn ny ei gar (ii) M RFK sel sin aksjepost, SFF bruk a r sin for kjøpsrett SFF engasjerer DHT Oppdragsmandat: bistand ifb m vurdering ar knytt til eigarstrategi dersom M RFK sel sin aksjepost, 3 Ref. brev av 13. juni 2016 til Deloitte fra SFF ved Tore Eriksen og Svein Hågård 4 Møre og Romsdal fylkeskommune 8

135 M RFK avgjer å selje aksjepost SFF vedtar å ikk j e tiltre forkjøpsrett SFFK ønsk j er å engasjere e i n rådgjevar for å vurdere korleis fylkeskommunen skal forholde seg til mogleg utfall av M RFK si n prosess Notat til SFF frå Wiersholm / DH T I korte trekk omhandla r notatet ( av 2011) strategiske vurderingar knytt til SFJs aksjepost i Fjord1. Bakgrunnen for notatet var at fylkesrådmannen bl.a. hadde fått aksept for å (i) gå i dialog med Havila om e in tilfredsstilla nde SFF engasjerer Wiersholm og DH T, konferer «Strategiske eierskapsvurderinger - mandat», inklusiv fire vedlegg, fr å Wiersholm, datert E i tt av vedlegg a er «Oppdragsvilkår for DH T [..]» som etter det Deloitte forstår er oppdrags stadfesting fr å DH T ov a nfor SFF SFF vedtar ( ) salg av sin aksjepost SFF engasjerer Wiersholm, Oppdragsstadfesting datert : SFF engasjerer Wiersholm, Oppdragsstadfesting datert : SFF engasjerer Wiersholm Oppdragsstadfesting datert : SFF engasjerer Wiersholm Oppdragsstadfesting datert : aksjonæravtale, og (ii) undersøk j e interesse, strategi og betalingsvilje for e in majoritetspost i Fjord1 fr å andre industrielle kjøparar, ved sal av 51 %, 66 % eller 100 % av aksjane i Fjord1. Notatet gav ei utgreiing av fylkesrådmannens prosess knytt til dette, fr a m mot e i n anbefaling til løysing av eigarposisjonane i Fjord1. 5 Mandatet gjekk ut på å oppdatere og vurdere Fjord1 sin økonomiske status og fylkeskommunen sine handlingsalternativ som eigar av 59 % av aksjane i Fjord1 gjennom holdingselskapet F1 Holding AS. 6 Juridisk bistand i samband med lovlegkontroll, jf. kommuneloven 59 Juridisk bistand og eventuelt oppdrag som prosessfullmektig i tvist om forkjøpsrett for aksj a r i Fjord1 AS 7 Konkurranserettsl e g bistand i samband med sal av aksj a r i F1 Holding AS Bistand i samband med medias begjæring om innsyn i dokument knytt til fylkeskommunens salg av aksjer i F1 Holding AS 5 Fra «Notat Mandat» av 28. mars 2014, fra Wiersholm til SFF. 6 Fra brev av 13. juni 2016, fra SFF til Deloitte 7 Det er opplyst i brev av 13. juni 2016 at dette oppdraget ikkje blei fullført siden det var F1 Holding AS, og ikkje SFF, som var saksøkt 9

136 3. An skaffi n g ar frå D H T vu rd eri n g op p m ot reg l an e for offen tl eg e an skaffi n g a r 3.1 Korleis er dei aktuelle anskaffingane føretatt? I følg j e SFF sitt brev av 13. juni 2016 til Deloitte, innhent a SFF tilb o d om finansiell råd - givning i 2010 ved å sende direkte invitasjon til fire potensielle leverandør a r ; DHT, ABG Sundal Collier, Deloitte AS og Artcic Securities ASA 8, med følg ja nde skildring av oppdraget: Sogn og Fjordane fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune eig Fjord 1 Nordvestlandske AS i lag, med høvesvis 59 % og 41 %. Møre og Romsdal fylke skommune har signalisert at dei er interesserte i å selje sin aksjepost i Fjord1 Nordvestlandske AS. Fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane fylkeskommune er av fylkestinget beden om å greie ut/vurdere konsekvenser/mogleigheiter for fylkeskommunen i samband m ed dette. Vi syner til vedlagte saksprotokoll frå fylkestinget, sak nr 05/10, der det går fram at det er to alternativ som no skal vurderast: Møre og Romsdal fylkeskommune sel aksjeposten, og det kjem inn ny eigar. Møre og Romsdal fylkeskommune sel aksje posten, Sogn og Fjordane fylkeskommune kjøper ved å utnytte forkjøpsretten. [..] Fylkesrådmannen skal nytte ekstern konsulentbistand i prosessen, og har knytt til seg advokatfirmaet Wiersholm som juridisk kompetanse. Vi ønskjer dykkar tilbod på finansiel l rådgjevnad. Val av rågjervar vil følge lov om offentlege anskaffingar, men er unnateke forskrift om offentlege anskaffingar, jf. forskrifta 1-3(2) e). Fylkesrådmannen ser for seg at prosessen vil ha to fasar, der den første gjeld tilrettelegging/posisjonering ut frå det vedtaket som er gjort i fylkestinget, enn så lenge vi ikkje veit meir om kva Møre og Romsdal fylkeskommune vil gjere. Den andre fasen vil vere ein opsjon som vil bli aktuell dersom Møre og Rom sdal fylkeskommune tek steg som gjer at vi må handle raskt. [..] SFF opplyser i sa me brev til Deloitte at i «2014 vart DHT reengasjert utan at oppdraget vart konkurranseutsett», og deretter viser dei til at i 2009 «[..] vart Wiersholm, Mellbye & Bech advok atfirma AS engasjert direkte av fylkeskommunen, jf. vedlegg 1, utan konkurranse. Då fylkeskommunen i 2014 på ny sette eigarposisjonen i Fjord1 på dagsorden, vart Wiersholm reengasjert utan at oppdraget vart konkurranseutsett. Som påpeika over i pkt. 1, var mandatet i 2014 å oppdatere arbeidet som var avslutta ca. 2 1/5 år tidlegare». 8 Jf. lagt fram kopi av brev av 28. april

137 Revisjonen reknar med at dette betyr at også DHT ble i engasjert som Wiersholm. i 2014 av sam e grunn 3.2 Ligg det føre ein «kontrakt» mellom SFF og DHT? For at regl a ne for offentlege anskaffingar skal gjelde på det her aktuelle forholdet mellom SFF og DH T, må det foreligge e i n «kontrakt» mellom part a ne. «Kontrakt» er i forskrift a 4-1 bokstav a) definert som «gjensidig bebyrdende avtale som inngås skriftlig mellom en eller flere oppdragsgivere og en eller flere leverandører» Vi viser til ov a nne mnde dokumentasjon, oppdragsmandat/oppdragsvilkår og faktura. Det må med grunnlag i denne dokumentasjonen kunne slåast fast at det føreligg «kontrakt» mellom part a ne, og at DH T har le vert tenester til SFF mot betaling. Det er vår vurdering av anskaffingan e i 2010 og 2014 må vurderast som to forskjellige kontraktar. Vi viser i denne samanhengen til at det går to og eit halvt år frå oppdraget frå 2010 vert avslutta (med notatet av august 2011) til nytt engasjement i mars I tillegg er SFF si avgjerd om å ikkje selje eller kjøpe aksjar offentleggjort, og slik sett er også det «transaksjons moment» som eventuelt legitimerte bruk av unntaket i forskrifta ikkje lenger gyldig. Dette medfører etter Deloitte si vurdering at engasjementet i 2014 må vurderast sepa rat i forhold til engasjementet i Kontraktane med DHT frå 2010 og 2014 må derfor vurderast kvar for seg i forhold til anskaffingsreglane. 3.3 Kva tenester er omfatta av kontrakt a n e mellom SFF og DHT? Vurderingen av kva tenester SFF har føretatt f r å DHT må skje ut fr å fr a mlagt dokumentasjon/opplysning, ref. ovanfor under punkt Kontrakt 2010: Av oppdragsmandatet datert 29. juni 2010, kjem det fram at DHT sitt oppdrag gjeld «[..] bistand i forbindelse med vurderinger knyttet til eierstrategi dersom Møre og Romsdal fylkes kommune (heretter omtalt som «MRFK») selger sine aksjer i Fjord1 Nordvestlandske AS [..]», og at denne bistanden me ir konkret gjeld : Fase 1 Konsekvensutredning Innholdet i denne fasen er å bli kjent med faktagrunnlaget, gjøre de grunnleggende kartleggingene/analysene og utarbeide rapport til fylkeskommunen. Kartlegge de potensielle kjøperne av henholdsvis 41% og 100% av aksjene i Fjord1 Analyse/beskrivelse av de nye aktuelle medeierne og hva kan vi forvente av dem Analyse av eierstrategiske og verdimessige konsekvenser av å få en ny medeier på 41% Undersøke/kartlegge muligheter for finansiering dersom SFFK ønsker å be nytte forkjøpsretten i samarbeid med SSFK Målsettsettingen med denne fasen er å være så godt forberedt som mulig til et eventuelt salg av MRFKs aksjepost i Fjord1. Fase 2 Tiltak basert på at MRFK selger aksjepost i Fjord1 Det vil kun være aktuelt å gå over til fase 2 dersom MRFK selger aksjeposten i Fjord1. DHTs arbeidsoppgaver i denne fasen vil avhenge av valget SFFK gjør, og vil inneholde følgende: A. Beholde aksjene i Fjord 1 og gå i dialog med ny medeier DHT tar initiativ til møte med ny medeier for å legge på plass en felles plattform for videre utvikling av 11

138 selskapet, og går sammen med juridisk rådgiver i forhandlinger om en ny aksjonæravtale. B. Benytte forkjøpsretten DHT sørger sammen med juridisk rådgiver for at kjøpet av aksjeposten blir gjennomf ørt. Dersom det er aktuelt å selge selskapet senere, vil DHT gjennomføre salgsprosessen. C. Selge aksjer parallelt med MRFK DHT gjennomfører salgsprosess og forhandlinger om salg av aksjepo sten på vegne av fylkeskommunen Kontrakt 2014: Skildringa av DHT sitt oppdrag frå 2014 går fram av v edlegg 4 til dokument frå Wiersholm «Notat Mandat av 28. mars Vedlegg 4 har forside med teksten «Oppdragsvilkår for DHT Corporate Services AS («Rådgiver») i forbindelse med strategisk rådgivning vedrørende eierskapet i Fjord1 AS («Selskapet») for Sogn og Fjordane fylkeskommune («Oppdragsgiver»).» Utover dette framstår innhaldet i dokumentet som standardvilkår for oppdrag fr å DH T, og ut a n nærare skildring av det konkret e oppdrag et for SFF. Revisjonen forst år likevel dokumentet «Notat Mandat» slik at det også skildrar det oppdrag et som vert tildelt DHT i Av «Notat Mandat» går følgjande fram : I forbindelse med den strukturerte prosessen for et mulig salg av MRFs aksjepost, utredet SFK enkelte sentrale problemstillinger og handlingsalternativer knyttet til SFJs eierposisjon i Fjord1 ved et slikt salg. Wiersholm og DHT Corporate Services AS («DHT») bisto SFK i denne forbindelse, og utformet herunder blant annet notatet «Møte i Fylkesutvalget i Sogn og Fjordane fylkeskommune» datert 12. august Notat fulgte som vedlegg i FT - sak 42/11 (eigarposisjon i Fjord1), og er unntatt offentlighet jfr ofl 15 og 23 jfr 12. Vi er nå bedt om å oppdatere dette notatet. I det følgende fremgår et forslag til nærmere mandat for en slik oppdatering. I korte trekk omhandler notatet (av 2011) strategiske vurderinger knyttet til SFJs aksjepost i Fjord1. Bakgrunnen for notatet var at fylkesrådmannen bl.a. hadde fått aksept for å (i) gå i dialog med Havila om en tilfredsstillende aksjonæravtale, og (ii) undersøke interesse, strategi og betalingsvilje for en majoritetspost i Fjord1 fra a ndre industrielle kjøpere, ved salg av 51 %, 66 % eller 100 % av aksjene i Fjord1. Notatet gav en redegjørelse for fylkesrådmannens prosess knyttet til dette, frem mot en anbefaling til løsning av eierposisjonene i Fjord1. På bakgrunn av de signal vi har mottatt fra fylkesrådmannen å få en fornyet analyse, oppdatering og vurdering av: forstår vi at det er aktuelt i. Fjord1s økonomiske status, portefølje og markedsmessige posisjon, og utsikter fremover; og ii. Aktuelle handlingsalternativer knyttet til SFJs e ierposisjon i Fjord1. Oppdraget vil da omfatte rettslige vurderinger både knyttet til Fjord1s virksomhet og til muligheter og begrensninger for SFJs eierskap. Samtidig vil oppdraget i tillegg til juridiske forhold også omfatte finansielle og kommersielle vurderinger, som bl a verdivurdering av Fjord1, markedsmessige vurderinger mv. Oppdraget bør derfor etter vårt syn gjøres i samarbeid med en finansiell rådgiver. Vi forstår det slik at en ønsker en form for oppdatering av notatet fra 2011, men at det ikk e nødvendigvis er slik at hele prosessen fra 2011 skal gjøres på nytt. Omfanget av prosessen vil kunne avstemmes og avklares nærmere underveis i oppdraget. 12

139 O rdlyden i ne m nte dokument indikere r at tenestene frå DHT (begge kontraktane) er anskaffa til vurde ring av ein potensiell transaksjon, og m ykje talar derfor for at dette er finansielle tenester i den her aktuelle forståing, og at unntaket i forskrifta 1-3 (2) bokstav e) dermed gjeld. Det kan likevel ikkje ut fr å dokumenta i saka utelukkast at DHT si ne oppdrag omfattar andre tenesteytingar enn finansielle tenester. 3.4 Verdien av kontrakt ane med DHT Det er ikkje lagt fram opplysningar om verdien på kontrakt mellom SFF og DHT frå Ut frå dokumentasjonen som er lagt fram, er fakturert netto honorar N OK ,00 i perioden 11. juni februar Diverse utlegg som reisekostnader etc. er ikk j e tatt med i honorarsummering a. Revisjonen tar atterhald om korrekt sum for honorar. Vi viser i denne sam a nheng en til at enkelte opplysning a r i fakturakopi a r er sladd a 9, samt at det er til dels ukl åre formuleringar i fakturateksten. Vidare er sam e faktura (fakturanummer 7708) lagt fram i to kopi a r, men i vår summering har revisjonen berre tatt med denne fakturaen e i n gang. Alle faktura er fr å DH T er stil a til Wiersholm, og Wiersholm har gjort utlegg på vegne r av SFF. Vi nemner derfor i denne samanhengen også at det i faktura fr å Wiersholm (fakturanummer ), der det vert fakturert utlegg for betaling til DHT, vert vist til to utlegg på hhv. netto N OK og N OK Det er likevel lagt fram to kopi ar av faktura frå DHT som bekreftar N OK Begge fakturakopi a ne har vid a re sam e fakturanummer (7850). Vi har her lagt til grunn at aktuell faktura frå Wiersholm er korrekt, men at det er feil i underbilag a til denne. Vi har derfor lagt til grunn honorar på hhv. N OK og N OK i total - summen ovanfor. 3.5 Kva delar av regelverket for offentlege anskaffingar gjeld for kontrakt a n e? Det må jf. ovanfor konstanterast at SFF har føretatt anskaffing av tenester frå DHT to ganger, og at desse anskaffingane er regulert av lova. Sett hen til verdien av anskaffingane fr å DHT gjeld i utgangspunktet også forskrift a, i alle høve for 2014 kontrakten. Det er ikkje e r oppgitt verdi/honorar for 2010 kontrakten, men ut fr å oppdragsbeskriv inga i tilb o dsinvitasjonen 10 for kontrakten og oppdragsbeskriv inga for kontrakten, kan ein gå ut frå at kontrakten har e i n verdi som minst tilsvarar verdien av kontra kt en. SFF har sjølv indikert at unntake t i forskrifta denne samanhengen jf. følgjande uttale 11 : 1-3 (2) bokstav e, er aktuelt for vurdering i Vi oppfattar det slik at vi i denne omgang ikkje skal uttale oss om dei rettslege vurderingane som låg til grunn for anskaffingane, heller ikkje delavtalane vi inngjekk med Wiersholm i desember Vi nemner likevel kort at forskrifta om offentlege anskaffingar ikkje kjem til nytte på «kontrakter om finansielle tjenester...», jf. forskrifta 1-3 (2), bokstav e. Unntaket gjeld ifølgje det dåverande Fornyings - og administrasjonsdepartementet sin rettleiar, pkt , også andre tenester som vert kjøpt i samband med finansielle tenester, t.d. kjøp av juridisk bistand 9 Ref. korrespondanse mellom SFF v/ Hågård og Deloitte i denne anledning, så har ikkje SFF faktura/underbilag til faktura fra DHT som ikkje er sladdet 10 Ref. brev av 28. apri l 2010 frå SFF til DHT, ABG Sundal Collier, Deloitte AS og Artcic Securities ASA 11 Ref. brev av 13. juni 2016 til Deloitte fra SFF 13

140 Deloitte er einige i at det i denne samanhengen kan v e re relevant å vurdere å nytte unntaket i forskrift a 1-3 (2) bokstav e). Deloitte vurderer også at dette er det einaste unntaket fr å forskrift a som kan kom e til å gjelde for forholdet. Problemstilling a er d å kva tenester som er omfatt a av unntaket i 1-3 (2) bokstav e. Ordlyden i unntaket er; kontrakter om finansielle tjenester i forbindelse med emisjon, kjøp, salg og overdragelse av verdipapirer eller andre finansinstrumenter, særlig transaksjoner utført av offentlige oppdragsgivere for å skaffe til veie penger eller kapital, samt sentralbanktjenester, Ordlyden inneber at unntaket har tre kumulative vilkår; kontrakten må gjelde (i) finansielle tenester (ii) som er ytt i relasjon til e i n transaksjon (iii) av verdipapir elle r andre finansielle instrument. Det er etter kvart juridisk konsensus om at unntaket for finansielle tenester i forskrifta 1-3 (2) bokstav e) ikkje berre gjeld snevert for finansielle t enester. Det er slik sett også aksept for at andre tenester også kan vere o mfatt a av unntaket såfr a mt de i er tilstrekkeleg nært knytt til e i n relevant transaksjon. Det kan derfor vere ut a n betydning kva teneste som faktisk vert levert, så lenge den har tilstrekkeleg tilknyting til transaksjonen. Vilkåret (i) er dermed av meir und erordna karakter såfremt de øvrige vilkåra er oppfylde. Jf. beskrivelsen ovanfor under punkt 3.3 består tenestene som er avtalte mellom SFF og D H T i 2010 av to fas a r; e i konsekvensutgreiing og e in eventuell fase basert på at M RFK beslutt a sal av sin aksjepost. Etter vårt syn er det ein slik samanheng mellom desse «oppdragsfas a ne» at det er naturleg å s jå dei saml a sjølv om fase to er latent. Som det også går fram av oppdr agsbeskrivinga er konsekvensfasens formål «å være så godt forberedt som mulig til et eventuelt salg av MRFKs aksjepost i Fjord1.». Dette taler etter vårt syn for at de i aktuelle tenestene som vert anskaf fa fr å DH T er knytt til e i n potensiell transaksjon, a nt en sal eller kjøp, av aksj a r i Fjord1 AS. Det er som ne mnt vanskel e g å utleie konkret kva tenester DH T har ytt. Ut frå informasjon på DH T si eiga nettside yter selskapet hovudsakleg tenester som vert sett som finansielle tenester i den her aktuelle forstand; typisk verdivurdering a r og tradisjonell transaksjons - rådgjeving. Vilkåra (ii) og (iii) om t enesteyt ingar i relasjon til e i n transaksjon a v verdipapir elle r andre finansielle instrument, synes t opplagt til stades for 2010 kontrakten jf. oppdragsfase to og den nemnde koplinga mellom fas a ne 1 og 2, og at eventuell transaksjon gjeld aksj a r. Også når det gjeld oppdraget som vart avtalt mellom SFF og DH T i 2014, så er det ut fr å opplysingane i saka vanskel e g å vurdere konkret kva tenesteytingar kontrakten gjeld, og følgjeleg kva del a r av regelverket for offentlege anskaffingar som vert gjeldande for dette kontrakts forholdet. Samla sett fremstår det som om unntaket i forskrift a 1-3 (2) bokstav e kan bruka st på både kontrakten frå 2010 og kontrakten for 2014, men det kan ikkje utelukkast at del a r av kontrakts forholda gjeld tenest e r som tils e ier at de i alminnel e ge prosedyreregl a ne i forskrift a gjeld. Lov a skal likevel uansett brukast på kontrakt sforhold a mellom SFF og DH T. 14

141 Vi viser her til lov a sin 3 om at lov a generelt gjeld anskaffingar av vare r og tenester, og at unntaksbestemmingane i forskrifta berre fastset at forskrift a ikk je gjeld, s jå forskrift a 1-3 (2); «Forskriften får ikke anvendelse på..» (v år utheving ). Det at lov a gjeld ei kvar anskaffing, sjølv om kontrakten er unntatt frå forskrifta sitt verkeområde, er det også bre i e i nighe i t om i juridisk teori, sjå f.eks. Dragsten 12 i kapittel 28 og 29 om grunnlegg ja nde kr av til alle anskaffingar. Dette er også lagt til grunn i forvaltningspraksis. Vi viser i denne samanheng til mellom anna følgande saker fr å Klagenemnda for offentlige anskaffelser: KOFA 2003/23: Med opplyst kontraktsvolum i kontraktsperioden ligger ansk affelsen under forsyningsforskriftens terskelverdier, jf. 12, slik at forsyningsforskriften likevel ikke kommer til anvendelse. Dette innebærer at den aktuelle og anskaffelsen må vurderes i henhold til de generelle bestemmelsene i lov om offentlige anska ffelser. KOFA 2003/243: Selv om verken forsyningsforskriften eller forskrift om offentlige anskaffelser kommer til anvendelse på forholdet, følger det av lov om offentlige anskaffelser 5 at oppdragsgiver så langt det er mulig, skal basere anskaffelser på konkurranse. Den samme rettsforståing anskaffelser ; er også lagt til gru nn i statens Veileder til reglene for offentlige side 17: Regelverket omfatter alle typer anskaffelser av varer, tjenester og bygge - og a nleggsarbeider, uavhengig av anskaffelsens verdi og om kontrakten gjelder kjøp, leie eller leasing. Forskriftens 1-3 annet ledd oppstiller imidlertid noen unntak. Selv om en anskaffelse er omfattet av et av unntakene, kommer lov om offentlige anskaffelser som hovedregel til anvendelse. Det vil si at oppdragsgiver må følge de grunnleggende kravene i lov ens 5 om konkurranse, likebehandling, gjennomsiktighet, etterprøvbarhet osv,[..] side 62: Visse grunnleggende prinsipper gjelder for alle anskaffelser, uavhengig av anskaffelsens art og verdi. Dette gjelder blant annet kravene til konkurranse, god forre tningsskikk, forholdsmessighet, likebehandling av leverandører, forutberegnlighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Noen av prinsippene er delvis overlappende. Kravene er nedfelt i lovens 5[..] Visse kontrakter er unntatt anskaffelsesforskriftens an vendelsesområde. Som hovedregel er de imidlertid omfattet av anskaffelsesloven. I utgangspunktet vil derfor de grunnleggende kravene også gjelde når anskaffelsen ikke omfattes av forskriften, men kun loven. Det at lova gjeld betyr også at 5 i lova gjeld for kontraktsforholda. 12 Marianne H. Dragsten, Offentlige anskaffelser, regelverk, praksis og løsninger,

142 3.6 Vurdering i forhold til reglane for offentlege anskaffingar Som det går fram under punkt 3.5 me i ner Deloitte at det ut fr å den skriftlege dokumentasjonen i denne saka ikkje med sikkerheit kan slåast fast om kont rakt a n e mellom SF F og DH T gjeld «finansielle t enester» i forskrifta si forstand, og då heller ikk j e om unntaket i 1-3 (2) bokstav e) kan brukast eller om anskaffingane frå DH T er ulovlege direkte anskaffingar, jf. forskrift a 4-1, q). I brev av 26. august 2016, «Forvaltningsrevisjonsrapport anskaffing av advokat - og rådgivingstenester uttale til faktum», gir fylkesrådmann og juridisk sjef hos SSF følgande kommentar til punkta 3.3, 3.5 og 3.6 ovanfor; «I rapportutkastet kan ikkje Del oitte utelukke at oppdraga til DHT omfatta anne enn finansielle tenester i forskrift sin forstand. Vi vil difor stadfeste at DHT, både i og i , berre har ytt finansielle tenester knytta til ein mogleg transaksjon.» SFF har gjennomført e in viss konkurranse før kontraktsinngåing i Slik denne konkurransen er opplyst gjennomført, har den i alle fall sikr a e i n viss konkurranse i tråd med lova sine generelle krav jf. 5 andre ledd. Legg vi til grunn at DHT kun har ytt finansielle tenester omfatta av unntaket i 1-3 (2) bokstav e), som stadfesta i brev av 26. august 2016, er regelverket f ø lgt forut for engasjementet i Før engasjementet i 2014 er det ikk j e gjennomført nokon form for konkurranse, og heller i kke dokumentert noko n vurder ing eller søk etter alternative leverandør a r til DHT. Etter lova 5 andre ledd skal konkurranse gjennomfør ast så langt det er mogleg. SFF har ikke gjeve noko n grunn for at konkurranse ikkje var mogleg å gjennomføre, slik det ble i gjort i Etter dette er det vår vurdering at kontrakten med DHT i 2014 er inngått i strid med lov a. Det er derfor Deloitte si vurdering og konklusjon at SFF ikkje har følgt regl a ne for offent lege anskaffingar ved inngåing av kontrakt om kjøp av tenester fr å DHT. 16

143 4. An skaffi n g ar frå Wi ersh ol m vu rd eri n g op p m ot reg l an e for offen tl eg e an skaffi n g ar 4.1 Korleis er de i aktuelle anskaffingane f ø retatt? Det er opplyst at SFF inngikk engasjementskontrakt a r med Wiersholm ut a n at det var gjennomført noko form for konkurranse eller søk/vurdering for alternative leverandør a r; I 2009 vart Wiersholm, Mellbye & Bech advokatfirma AS engasjert direkte av fylkeskommunen, jf. vedlegg 1, utan konkurranse. Då fylkeskommunen i 2014 på ny sette eigarposisjonen i Fjo rd1 på dagsorden, vart Wiersholm reengasjert utan at 13 oppdraget vart konkurranseutsett. I brev av 26. august 2016, «Forvaltningsrevisjonsrapport anskaffing av advokat - og rådgivingstenester uttale til faktum», vert følgande kommentar til dette punkte t gjeve: Det er rett at fylkeskommunen i 2009 engasjerte Wiersholm utan formell konkurranse. Ein kan imidlertid ikkje slutte av dette at fylkeskommunen ikkje vurderte alternative leverandørar. Tvert om er det sannsynleg at fylkeskommunen vurderte både eksisterande og tidligare advokatsamband og fall ned på Wiersholm. Vi gjer merksam på at Wiersholm i 2009 alt ei ti d hadde vore etablert som fylkeskommunen sin eksterne juridisk rådgjevar i saker som vedkom Fjord1 Nordvestlandske AS. Deloitte kan ikkje sjå at uttalen i brev av 26. august 2016 endr a r det faktisk e utgangs - punkt et for vurdering av aktuelt forhold mellom SFF og Wiersholm. Deloitte kan ikkje s jå at det er dokumentert eller sannsynl e ggjort at SFF vurderte alternative leverandør a r av juridiske tenest e r, verken i 2009 eller i Vi kan heller ikkje sjå at eventuell engasjering av Wiersholm forut for 2009 sk al ha nokon betydning, så lenge det ikkje er dokumentert at tidlig a re engasjement er etablert etter gjennomført anb o dskonkurranse og rammeavtale. 4.2 Føreligg det «kontrakt» mellom SFF og Wiersholm Vi viser til ov a nne mnd e dokumentasjon, oppdrag s s tadfestingar og faktura. Det må med grunnlag i denne dokumentasjonen kunne fastslå ast at det f øreligg «kontrakt» mellom part a ne, og at Wiersholm har levert tenester til SFF mot betaling. Som nemnt ovanfor under punkt 3.6 er det vår vurdering at kontraktsforholda frå og 2014 må vurderast kvar for seg i denne samanhengen. Når det gjeld kontrakts - forholda med Wiersholm, blei første oppdragskontrakt inngått allereie i juni 2009, og det 13 Ref. brev av 13. juni 2016 til Delo itte fra SFF 17

144 er nesten to år frå oppdraget frå 2009/2010 i mars vert avslutta i april til n ytt engasjement Også her er det eit moment at SFF sin beslutning om å ikkje selge eller kjøpe aksjar er offentleggjort, og slik sett er også det «transaksjonsmoment» som eventuelt legitimerte bruk av unntaket i forskrifta i 2009 ikkje lenger valid. Dette medfører då at kontraktar som blir inngått i 2014 må vurderast separat i forhold til anskaffingsreglane. 4.3 Verdien av kontrakt ane med Wiersholm Ut fr å fr a mlagt dokumentasjon er det fakturert totalt netto honorar N OK ,50 i perioden 19. mai april Utlegg a for betaling til DH T og andre utlegg som reisekostnader etc. er ikk j e tatt med i honorarsummering a. D en same faktura en (fakturanummer ) er fr a mlagt i to kopi a r. Vi har berre lagt til grunn den e i ne f akturaen i summering a. Det er ikk j e lagt fram opplysning a r om verdien på kontrakt mellom SFF og Wiersholm forut for mai Kva anskaffingar er f ø retatt frå Wiersholm Vår vurdering av kva tenester SFF har f ø retatt frå Wiersholm er gjort med grunnlag i dokumentasjon/opplysning. Wiersholm har utferda fem oppdragsstadfestingar til SFF. I tillegg er det utarbeidd dokument «Notat - Mandat», som vi oppfatt a r også å vere e i stadfesting på advokatoppdrag. Oppdragsstadfesting a frå 8. juni 2009 beskriv b e r re at oppdraget gjeld «Eierdiskusjoner, Fjord 1 AS». Det er som ne mnt ikkje lagt fram nokon fakturakopier eller annen informasjon som kan belyse kva konkrete tenester Wiersholm har utført for SFF under oppdraget i perioden Som nemnt ovanfor under punkta 3.3 og 3.5 i forhold til kontrakt med DHT, kan det vere e i viss beskriv ing av oppdraget i i dokumentet «Notat Mandat» av 28. mars Denne informasjonen er likevel ikkje tilstrekkel e g til å fastslå kva konkrete advokattenester som er ytt frå Wiersholm til SFF i perioden Av «Notat Mandat» går det fram at oppdraget som d å blir avtalt omfatt a r e in «[..] fornyet analyse, oppdatering og vurdering av: i. Fjord1s økonomiske status, portefølje og markedsmessige posisjon, og utsikter fremover; og ii. Aktuelle handlingsalternativer knyttet il SFJs eierposisjon i Fjord1. Oppdraget vil da omfatte rettslige vurderinger både knyttet til Fjord1s virksomhet og til muligheter og begrensninger for SFJs eierskap. 14 Opphavleg var det informasjon som tilsa at Wiersholm sitt oppdrag fra 2009/2010 vert avslutta med ferdigstillelse av eit notat i august I brev av 26. august 2016, «Forvaltningsrevisjonsrapport anskaffing av advokat - og rådgivingstene ster uttale til faktum», er det imidlertid sagt at «Wiersholm har opplyst til fylkesrådmannen at arbeidet deira i tilknytning til mandatet strekte seg til om lag april 2012, og ikkje til august 2011, som det står i rapportutkastet, og som vi gjekk u t frå i vårt brev til Deloitte av ». 18

145 Samtidig vil oppdraget i tillegg til juridiske forhold også omfatte finansielle og kommersielle vurderinger, som bl a verdivurdering av Fjord1, markedsmessige vurderinger mv. [..]» Fakturatekst a ne (dvs. underbilag a ) som vi forstår er knytt til dette oppdraget indikerer u lik advokatbistand i samband med e i n potensiell transaksjon. Vid a re er det oppdragsstadfesting av 2. desember 2015 som bekrefter «Konkurranserettslig bistand i forbindelse med salg av aksjer i F1 Holding AS». Det er ytterl e g a re to oppdragsstadfestingar datert høvesvis 2. og 3. desember Dette gjeld oppdraga som er beskr ive som «Juridisk bistand i forbindelse med lovlighetskontroll, jf kommuneloven 59» og «Bistand i forbindelse med medias begjæring om innsyn i dokumenter knyttet til fylkeskommunens salg av aksjer i F1 Holding AS». Den siste av de i oppdragsstadfesting ne som er lagt fram gjeld tvist om forkjøpsrett. Det er opplyst at d ette oppdraget ikkje blei gjennomført ovanfor SFF, men F1 Holding AS Kva del a r av regelverket for offentlege anskaffingar gjeld for kontrakten? Det må jf. ovanfor konstater ast at SFF har føretatt kjøp av tenester frå Wiersholm, og at d esse anskaffingane er regulert av lov a. Sett hen til verdien av anskaff ingane frå Wiersholm gjeld i utgangspunktet også forskrifta. SFF har også i relasjon til anskaff i ngane frå Wiersholm indikert at unntaket i forskriften 1-3 (2) bokstav e) k an nyttast. Det er juridisk konsensus om at unntaket for finansielle tenester også kan omfatte juridiske tenester, blant annet følger dette av departementets r ettleiar for offentlege ansk affingar : Unntaket gjelder ikke snevert for finansielle tjenester, men også for andre tjenester som kjøpes i forbindelse med finansielle tjenester, for eksempel kjøp av juridisk bista nd. Unntaket i forskrift a er derfor også relevant i forhold til vurder ingen av kontraktsforhold mellom SFF og Wiersholm. a For øvrig viser vi til rettsle g utgangspunkt som nemnt ovanfor under punkt 3.5 ovanfor. 4.6 Vurdering i forhold til reglene for offentlege anskaffingar Som nemnt ovanfor er det vår vurdering at kontraktsforhold a frå og 2014 må vurder ast kvar for seg i denne sam a nhengen. Etter dette og jf. ovanfor er det fem ulike oppdrag som Wiersholm har for SFF, dvs. det f øreligg fem kontrakt a r mellom part a ne. Oppdraget : Det er ikkje tilstrekkel e ge opplysning a r i sak a til å avgj e re med sikkerhe i t kva konkrete tenester SFF har kjøpt frå Wiersholm, og om tenestene berre er ytt i samband med e in (potensiell) transaksjon. Det er derfor ikkje mogleg ut fr å dokumenta i sak a å fastslå om unntaket i forskrift a 1-3 (2) bokstav e) skal gjelde for dette oppdraget i sin heilskap. Det er d å heller ikkje mogleg å vurdere korleis dette oppdraget/denne kontrakten forheld seg til forskrift a. I brev av 26. august 2016, «Forvaltn ingsrevisjonsrapport anskaffing av advokat - og rådgivingstenester uttale til faktum», er det stadfest a at «tenestene 15 Ref. brev av 13. juni 2016 til Deloitte fra SFF 19

146 Wiersholm ytte fylkeskommunen i utelukkande var i samband med ein potensiell transaksjon. Under denne føresetnaden kan unntaket i forskrifta 1-3 (2) bokstav e) n yttast her. Det følger uansett klart av lova sin 5 andre ledd at ei kvar anskaff ing skal så langt det er mulig vere basert på e i n føregåande konkurranse. Vi viser i denne sammenheng til at det v ar mogleg å basere anskaffinga av finansiell rådgiv a r på e i n konkurranse. Vi viser vid a re til at SFF i samband med konkurransen i 2010 uttalte følg a nde i invitasjonen til potensielle leverandør a r: 16 Val av rådgjeva r vil følgje lov om offentlege anskaffinga r, men er unnateke forskrift om offentlege anskaffingar, jf forskrifta 1-3(2) e) SF F la følgele g sjølv til grunn at anskaffing av rådgiv arar i relasjon til eventuell transaksjon i 2009/2010 var underlagt lova. Det er ikkje gjeve noko grunnlag for at dette stiller seg annleis i forhold til de i juridiske teneste ne. Sida n det ikkje har vore gjennomført nokon form for konkurranse forut for kontrakten med Wiersholm, eller søk/innhenting av alternative tilb o d, så er kontrakten i 2009 mello m SFF og Wiersholm inngått i strid med lov a. Kontrakter i 2014 og seinare : Det blei etter det som er opplyst heller ikkje gjennomført nokon form for konkurranse forut for kontrakt a ne med Wiersholm i 2014 og Også d e sse kontrakt a ne er d å inngått i s trid med lov a. Neste problemstilling er d å om også forskrift a er broten ved inngå ing av kontrakt a ne i 2014 og seinare. Oppdrag 2014 ref. «N OTAT M AN DAT»: Etter vår vurdering kan ordly den i denne oppdragsbeskrivinga indikere at advokatt enestene er ans kaff a til vurdering av e in potensiell transaksjon. Sam a nholdt med fakturatekst a ne (dvs. underbilag a ), er indikasjonen end å sterk a re. My kj e tal a r derfor for at dette er finansielle tenester i den her aktuelle forstå ing, og at unntaket i forskrift a 1-3 (2) bokstav e) gjeld. Oppdrag 2015 ref. «Konkurranserettslig bistand i forbindelse med salg av aksjer i F1 Holding AS»: Ut frå ordlyd i oppdragsbeskrivinga og fakturaene fr a mstår dette oppdraget å bestå av tenester som klart er omfatt a av om grepet finansielle tenester i forskrift a sin forstand. Etter vårt syn er det ikkje br ot på forskrift a ved direkteanskaff ing av d e sse tenestene. Oppdrag 2015 «Juridisk bistand i forbindelse med lovlighetskontroll, jf kommuneloven 59»: E i n lovleg kontroll etter kommunelov a 59 er e i n kontroll av ei avgjerd er fatta lovleg av folke valt organ eller administrasjon. Det kjem verken fram av oppdragsstadfestinga eller faktura tekst a r kva avgjersle som er underlagt kontroll, men sett hen til at lovleg kontrollen / oppdraget start a r mån aden etter at SFF vedtar sal av aksj a ne, kan det stå fram som om lov leg kontroll gjeld dette vedtaket. Vi me i ner det uansett ikkje er avgje r a nde kva avgjersle som er underlagt kontroll i forhold til vår vurdering her. I denne relasjonen er aktuell vurdering om de i aktuelle tenestene som er anskaff a til bruk under lovleg kontrollen er anskaff a korrekt i forhold til regl a ne for offentlege anskaffingar. Oppdraget /t enestene sin 16 Se SFF sitt brev av 28. april 2010 til DHT, ABG Sundal Collier, Deloitte AS og Artcic Securities ASA 20

147 art og verdi tils e ier i utgangspunktet at både lov og forskrift gjeld. Etter vår vurdering kan det vanskelig hevdast at dette oppdraget gjel d «finansielle tjenester i forbindelse med emisjon, kjøp, salg og overdragelse av verdipapirer eller an dre finansinstrumenter», tenestene er jo klart anskaff a i samband med e i n lovleg kontroll. S jølv om lovlegkontrollen gjeld salsvedtaket er det etter vårt syn ikkje tilstrekkele g tilknyting mellom transaksjonen som eventuell begrunn a r bruk av finansunntaket og lovleg kontrollen, til at ein kan s e i e at tenestene som er anskaff a til lovleg kontrollen verken er nødvendige eller hensiktsmessig e i relasjon til transaksjonen. Aktuell advokatbistand kan vanskel eg beskrivast som transak - sjons rådgiving. Finansun ntaket i 1-3 (2) bokstav e) kan etter vår vurdering ikkje brukast på denne kontrakten mellom SFF og Wiersholm. Vi viser også til at lovleg kontroll ikkje har nokon direkte betydning for gyldighe i t a av avgje r sla som er underlagt kontroll, og at kontroll heller ik kje har nokon oppsettande verknad på avgj ersla, s jå kommunelova 59 nr. 3. Aktuell kontrakt har e i n verdi på minst N OK eksklusive me i rverdiavgift, konferer fakturanummer Sida n aktuell kontrakt er inngått utan gjennomført anbo dskonkurrans e er dette i strid med prosedyrereglane i forskrifta del I og II jf. forskrifta 2-1. Kontrakten er då også e i ulovle g direkteanskaff ing jf. forskrifta 4-1, q). Oppdrag 2015 «Bistand i forbindelse med medias begjæring om innsyn i dokumenter knyttet t il fylkeskommunens salg av aksjer i F1 Holding AS»: T enestene som er omfatta av dette oppdraget/denne kontrakt en gjeld etter oppdrags - stadfestinga og fakturatekstane advokatbistand i samband med ei innsynssak etter o ffentleg lova. Innsynsbegjæringa synes t å ha kome etter vedtak om transaksjon. Etter vår vurdering kan ikkje aktuell bistand vurderast som transaksjon srådgiv ing, og vi me i ner derfor at finansunntaket ikkje kan brukast på denne kontrakten. Slik vi forstår fakturaene, så er verdien på denne kontr akten me i r enn N OK eksklusive me i r verdi avgift, konferer fakturanummer og Kontraktsverdie n tilseier at det då også kan stillast spørsmål ved om unntaket i 1-3 (2) bokstav i) for kontrakta r med anslått verdi under N OK krone r eksklusive merverdiavgift kan brukast. Sist nevnte unntak kan likevel vere aktuelt sidan det gjeld anslått verdi. Det er ikkje lagt fram nokon opplysningar om korleis SFF anslo verdien på dette oppdraget, og vi kan derfor ikkje med sikkerhe i t fastslå om også denne kontrakten med Wiersholm er inngått i strid med forskrifta. Med grunnlag i ova nne mnd e er det Deloitte sin vurdering og konklusjon at SFF ikkje har f ølgt regla ne for offentlege anskaffingar ved inngåing av kontrakt om kjøp av advoka t - t enester frå Wiersholm. 21

148 5. Fyl kesrå dm an n en si n kom m en tar ti l rap porten Fylkesrådmann har i brev datert gjeve sin kommentar til forvaltningsrevisjonsrapporten. Kommentaren er i dette kapitlet attgjeve i sin heilskap. 22

149 Side 1 av 5 Fylkesrådmannen Sakshandsamar: Svein Hågård E - post: Svein. Hagard@sfj.no Tlf. : Deloitte AS Postboks 6013 Postterminalen 5892 BERGEN Midlertidig O f fl 5 sperra Vår ref. Sak nr.: 16 / Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr / 16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Høyringsuttale - forvaltningsrevisjonsrapport - anskaffing av advokat - og rådgivingstenester i Fjord1 - saka Eg viser til oversending frå Deloitte 29. august av revisor sin rapport «Anskaffing av advokat - og rådgjevingstenester i Fjord1 - saka». Fylkesrådmannen har fått frist til 26. september kl til å kome med høyringsuttale. Eg set pris på at eg eg får høve til å uttrykkje mitt syn på rapporten og at uttalen min vert vedlagd denne. Dette er, slik eg ser det, i samsvar med revisjonsstandard RSK Innleiing Deloitte konkluderer med at fylkeskommunen til dels har kjøpt tenester frå Advokatfirmaet Wi ersholm AS («Wiersholm») og DH T Corporate Services AS («DH T») utan å følgje reglane om offentlege anskaffingar. Fylkesrådmannen er usamd i dette og skal i punkt 2, innleiande betraktningar, kort gjere greie for reglane om offentlege anskaffingar som er s entrale for denne saka, før eg går inn på tenestene levert av Wiersholm og DH T i (punkt 3) og i (punkt 4). Eg oppsummerer synspunkta mine i punkt 5. 2 Innleiande betraktningar Fylkeskommunen pliktar i utgangspunktet å følgje lov («LO A») og forskrift («FOA») om offentlege anskaffingar ved innkjøp av rådgivingstenester, jf. LOA 2 og FOA 1-2. Eit unntak gjeld ved inngåing av kontraktar om finansielle tenester i samband med emisjon, kjøp, sal og overdraging av verdipapir eller andre finansinstrument. Dette følgjer av gjeldande FOA 1-3 (2), bokstav e), og vil frå følgje av nye FOA 2-4 (1), bokstav e. Med nokre få unntak har Deloitte konkludert med at kontraktane fylkeskommunen har tildelt Wiersholm og DH T er omfatta av de tte unntaket. Etter gjeldande FOA 1-3 (2) har det vore usikkert om, og i kva grad, føresegna gjer unntak ikkje berre frå FOA, men også frå LOA. Det skuldast først og fremst at dei tilsvarande føresegnene i både EU sitt gamle anskaffingsdirektiv, 2004/18 /E F, og nye anskaffingsdirektiv, 2014/24/EU, har gjort unntak frå anskaffingsregelverket fullstendig. Norge er gjennom EØS - avtalen forplikta til å gjennomføre EU sitt anskaffings direktiv og har gjort det gjennom nettopp FOA. I nye FOA 2-4 (1) gjer føre segna unntak frå både LOA og FOA, dvs. at norsk lovgiving og E U - direktiva rekkjer like langt. Dersom ein legg til grunn at norsk lovgiving har hatt same rekkjevidde som EU - direktiva også i gjeldande FOA 1-3 (1), inneber dette at dei aktuelle kontraktane ikkje var underlagde anskaffingsregelverket i det heile. Besøk s adresse : Postadresse : E - post: post@sfj.no Fylkeshuset Askedalen 2 Heimeside: 6863 LEIKANGER Telefon: Bankgiro: Org.nr : NO MVA

150 Side 2 av 5 Viss ein i staden føreset at det norske regelverket til no har vore strengare enn EU - regelverket på dette området, og at regelverka først vert harmonisert ved iverksetjinga av den nye anskaffings - f orskrifta , var hovudkontraktane fylke s kommunen tildelte Wiersholm og DH T unnatekne frå dei detaljerte reglane i FOA, men underlagde dei overordna krava i LOA. Det er dette Deloitte, utan å drøfte problemstillinga, har føresett. På grunn av Deloitte si tilnærming legg fylkesrådmannen den sistnemnde oppfatninga til grunn i det følgjande. Dei overordna krava i LOA 5 inneber at oppdrags givar må tildele kontraktar etter konkurranse så langt det er mogleg. Dei aktuelle kontraktane v ar likevel ikkje underlagde kunngjeringsplikt og kan difor under ingen omstende reknast som ulovlege direkteanskaffingar. Det er sentralt at det ikkje gjeld formkrav til prosess, kunngjering, offentlegheit eller liknande i samband med konkurransar etter L OA. Oppdragsgivar fastset sjølv korleis ein eventuell konkurranse skal gjennomførast. Ei uformell vurdering av aktuelle leverandørar vil også kunne vere tilstrekkeleg til å oppfylle konkurransekravet i lova. Eit anna viktig poeng er at fylkeskommunen berr e er forplikta å følgje regelverket ved inngåinga av nye kontraktar. Dersom ei oppgåve kan utførast under ein lovleg tildelt kontrakt, eller som ei lovleg endring/forlenging av ein slik kontrakt, er det ikkje tale om ein ny kontrakt som må tildelast etter konkurranse. 3 Oppdrag På bakgrunn av at Møre og Romsdal fylkeskommune i perioden vurderte sal av aksjane sine i Fjord1 Nordvestlandske AS engasjerte Sogn og Fjordane fylkeskommune først Wiersholm og seinare DH T til rådgiving i samb and med mogleg kjøp eller sal av aksjar i selskapet. Deloitte legg til grunn at desse engasjementa utgjorde finansielle tenester i samband med transaksjon og at tildelingane såleis var unnatekne frå FOA i medhald av 1-3 (2), bokstav e). Vidare legg Deloitte til grunn at tildelingane likevel var underlagde LOA og at fylkeskommunen difor måtte tildele oppdraga etter konkurranse så langt det var mogleg. Fylkesrådmannen har tidlegare opplyst at fylkeskommunen ved brev av vende seg til fire leve randørar av finansiell rådgiving. Utfallet av kontakten med leverandørane var at DH T vart tildelt oppdraget. Deloitte vurderer det slik at fylkeskommunen gjennom dette oppfylte konkurransevilkåret i LOA. Fylkesrådmannen er samd i dette. Når det gjeld juri disk rådgiving i samband med transaksjonen, har fylkesrådmannen opplyst i samband med verifiseringa av faktum at fylkeskommunen ikkje gjennomførte nokon formell konkurranse i forkant av tildelinga, men at det er sannsynleg at fylkeskommunen vurderte både e ksisterande mellom dei Wiersholm og tidlegare advokatsamband og valde Wiersholm på det grunnlaget. Deloitte meiner fylkeskommunen ikkje har sannsynleggjort eller dokumentert at ei slik evaluering av potensielle leverandørar fann stad og legg til grunn at fylkeskommunen ikkje følgde LOA ved tildelinga av oppdraget til Wiersholm. Fylkesrådmannen konstaterer at Deloitte legg til grunn eit anna faktum enn det fylkes kommunen sjølv har gjort. Eg held fast på den tidlegare anførsel en og legg til grunn at kr avet til konkurranse var oppfylt dersom faktum er slik fylkeskommunen har opplyst. Vurderinga til fylkesrådmannen er såleis at arbeidet Wiersholm og DH T utførte for fylkeskommunen i perioden bygde på oppdrag tildelt i samsvar med anskaffingsr egelverket. Wiersholm og DH T leverte m.a. eit materiale til fylkeskommunen dagsett Oppdrag Fylkes utvalet vedtok i møte å få oppdatert grunnlaget som ligg i f ylkestingssaka frå august 2011, sak 42/11. Bakgrunnen for vedt aket ligg i fylkestinget sitt vedtak om eigarmeldinga frå oktober 2013, der fylkesutvalet fekk i oppdrag å organisere eit arbeid med gjennomgang av fylkeskommunen sin eigarstrategi.

151 Side 3 av 5 Fylkes kommunen re engasjerte Wiersholm, med DH T som underleverandør, til å oppdatere materialet nemnd over. I samband med dette vart det i mars 2014 utarbeidd eit mandat, som fylkesutvalet vedtok i møte Deloitte vurderer det slik at mandatet tildelt i 2014 var ein ny og sjølvstendig kontrakt som måtte tildelast i samsvar med anskaffingsregelverket. Dette er f ylkesrådmannen i utgangspunktet usamd i, men er innforstått med at spørsmålet om det var tale om ein ny kontrakt eller ei lovleg forlenging av oppdraga selskap a fekk i , er utprega skjønsmessig. Mandatet Wiersholm og DH T fekk våren 2014 var tilknytt arbeidet selskapa utførte i i så stor grad at det etter fylkesrådmannen sitt skjøn er naturleg å sjå på det som ei vidareføring av det opphav lege oppdraget. Mandatet var å «o ppdatere» den opphavlege vurderinga, ikkje å gjere ei ny og sjølvstendig vurdering. Deloitte viser særskilt til at det gjekk meir enn to år mellom august 2011 og mandatet frå mars Denne tilnærminga er for enkel. Tidsforløpet mellom den opphavlege vurderinga og oppmodinga om ei oppdatert vurdering er ikkje avgjerande, så lenge oppdraget og problemstillinga i det vesentlege er de t same, slik tilfellet var her. I mars 2014 rekna dessutan alle partar med at oppdraget ville bli langt mindre omfattande enn det faktisk vart. Det kunne godt vere at oppdraget til Wiersholm og DH T ville vere avslutta etter nokre månader. Ingen kunne sjå føre seg at arbeidet ville pågå i årevis. Også dette trekkjer i retning av at mandatet v ar ei forlenging av arbeidet Wiersholm og DH T utførte i Det er som kjend føre setnadene ved kontraktsinngåinga som er styrande for kva for anskaffingsreglar oppdragsgivar skal nytte. Dersom Deloitte trass i dette likevel reknar mandatet frå m ars 201 4, som fylkesutvalet vedtok , som eit nytt og sjølvstendig engasjement, må det gjerast ei vurdering av tildelinga opp mot anskaffings regelverket. Deloitte legg til grunn at også denne tildelinga var unn a teke frå FOA i medhald av unntaket i 1-3 (2), bokstav e), men at konkurransekravet etter LOA likevel galdt. Som følgje av at Wiersholm og DH T hadde inngåande kjennskap til Fjord1 AS, marknaden selskapet opererer i, og sjølvsagt til materialet som skulle oppdaterast, var fylkesrådmannen si vurdering at desse to selskapa var betre eigna enn andre potensielle leverandørar til å rådgi fylkeskommunen innanfor ramma av mandatet på ein kostnadseffektiv måte. Dersom fylkeskommunen skulle ha henta inn nye leverandørar, måtte vedkomande ha brukt bety delege ressur sar på å tileigne seg den same kunnskapen som Wiersholm o g DH T hadde på det tidspunktet. Fylkesrådmannen legg til grunn at ei slik uformell vurdering av aktuelle leverandørar tilfredsstiller krava LOA stiller til konkurranse. Fylkestinget v edtok å selje aksjane i F1 Holding AS, som eig 59 prosent av aksjane i Fjord1 AS, ved vedtak dagsett 23. november 2015, sak 46/15. Som følgje av dette vedtaket, tildelte fylkes - kommunen 3. desember 2015 Wiersholm tre tilleggsoppdrag; konkurranserettsleg bi stand, bistand i samband med krav om lovlegkontroll som vart varsla under fylkestingsseta, og bistand i samband med innsynskrav i dokument knytta til fylkeskommunen sitt vedtekne sal av aksjar i F1 Holding AS. Desse oppdraga har så nær tilknyting til Wier sholm sitt hovudoppdrag at det er naturleg å sjå dei som lovlege endringar/forlengingar av det opphavlege oppdraget. Grunnen til at det vart inngått eigne oppdragsavtalar for desse tre oppdraga, er at det var praktisk og oversiktleg både for fylkes kommune n og Wiersholm at arbeidet vert registrert separat. Dersom Deloitte likevel held fast på at desse tre oppdraga må sjåast på som sjølvstendige kontraktar underlagde anskaffingsregelverket, vil fylkesrådmannen trekkje fram følgjande poeng: Oppdraget om kon kurranserettsleg bistand er unnateke frå FOA i medhald av 1-3 (2), bokstav e). Deloitte er einig i dette. Når det gjeld bistanden i samband med kravet om lovlegkontroll og innsynskrava, var dette uføresette oppgåver som det var naudsynt å utføre utan opp hald og innanfor korte fristar. Kravet om lovlegkontroll av fylkestinget sitt vedtak i sak 46/15 kunne sjølvsagt ikkje føresjåast og var dessutan svært omfattande. For å få ei så kjapp avklaring som mogleg av om det nemnde vedtaket var gyldig, var det fo rventa frå politisk hald at kravet vart handsama av fylkesti nget, som underinstans, før jul. Skulle dette kunne skje, måt t e fylkesrådmannen innhente ekstern bistand, som kunne arbeide svært raskt. Neste ordinære fylkesting ville vere i april 2016.

152 Side 4 av 5 Etter fylkestinget sitt vedtak i sak 46/15 mottok fylkeskommunen dessutan ei betydeleg mengde med innsynskrav etter offentleglova. Fleire medium bad om innsyn i «alle» dokumenta i saka. På dette tidspunktet var det tale om ca. 215 journalpostar og endå fle ire dokument. I tillegg gjorde fylkesutvalet slikt vedtak i sak 143/15, (pkt. 4): «Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen gå gjennom alle presentasjonar og dokument i saka om Fjord1 - salet som vart lagt fram unntatt offentlegheit eller stempla fortruleg i fylkesutvalet og fylkestinget, for snarast mogleg å opne så mykje som mulig av innhaldet i dokumenta og presentasjonane for offentleg innsyn. Dette ut frå at offentleglova gir høve til å unnta særleg sensitive opplysingar frå offentleg innsyn, men ikkje he ile dokument og presentasjonar.» Fylkesrådmannen måtte såleis vurdere ei svært stor mengde dokument med tanke på heilt eller delvis offentleggjering. Dette måtte skje raskt, då innsynskrav skal handterast «utan ugrunna oppha ld», jf. offentleglova 29 før ste avsnitt. Ein slik ekstraordinær situasjon kunne fylkes - kommunen vanskeleg føresjå. Etter fylkesrådmannen sitt skjøn var d esse to oppdraga såleis unnatekne frå FOA del II 1 i medhald av unntaka i 2-1 (2), bokstav c) 2 og/eller bokstav d) 3. Deloitte har ikkje vurdert desse føresegnene i det heile. Sjølv om dei to oppdraga var unnatekne FOA del II, var anskaffinga likevel omfatta av FOA del I og LOA. Når det gjeld a nskaffinga av konkurranserettsleg bistand, var imidlertid denne berre omfatta av LOA. Som følgje av at Wiersholm hadde inngåande kjennskap til alle elementa i saka, vurderte fylkesrådmannen det slik at selskapet var langt betre eigna enn andre potensielle leverandørar til å yte bistand under dei tre tilleggsoppdraga. Andre leverandørar mått e ha brukt mykje tid, som vi ikkje hadde, og ressursar på å tileigne seg tilstrekkeleg kunnskap om faktum til å kunne rådgi fylkeskommunen på ein forsvarleg måte. Ei slik uformell vurdering av aktuelle leverandørar tilfredsstiller krava LOA og FOA 3-1 (1 ) stiller til konkurranse. 5 Oppsummering: Som påpeika over i pkt. 2, er det ikkje opplagt at anskaffingsregelverket på dei aktuelle anskaffingane. i det heile kom til nytte Under føresetnad av at regelverket kom til nytte, legg fylkesrådmannen til grun n at måten Wiersholm og DH T var engasjert på i 2009 og 2010 tilfredsstilte dei uformelle krava i LOA til konkurranse. Reengasjementet av Wiersholm og DH T i 2014 vurderte fylkesrådmannen som ei vidareføring av oppdraga dei to selskapa hadde avslutta i 2011 og Denne vurderinga er utprega skjønsmessig og fylkesrådmannen ser at mandatet frå mars 2014 også kan sjåast på som eit nytt engasjement. Under den sistnemnde føresetnaden tilfredsstilte uansett fylkesrådmannen si uformelle vurdering av aktuelle lev erandørar konkurransekravet i LOA. Tilleggsoppdraga til Wiersholm frå desember 2015 reknar fylkesrådmannen som lovlege forlengingar/endringar av oppdraget Wiersholm fekk i mars Også denne vurderinga er av utprega skjønsmessig karakter. I tilfelle ei n må sjå på tilleggsoppdraga som sjølvstendige kontraktar, var dei unnatekne FOA del II 4. Fylkesrådmannen si uformelle vurdering av aktuelle leverandørar var i samsvar med kravet LOA og FOA del I stiller til konkurranse. Til slutt vil eg påpeike at det ik kje er grunnlag for å hevde at engasjementet av Wiersholm og DH T har hatt negative økonomiske konsekvensar for fylkeskommunen. Store delar av fylkeskommunen sine utgifter til dei to selskapa er i realiteten dekt av Torghatten ASA ut frå avtalen 1 Juridiske tenester er «uprioriterte tjenester» etter anskaffingsforskrifta og vert regulert av forskrifta del II. 2 «anskaffelsen på grunn av uforutsette omstendigheter ikke kan utsettes i den tiden det tar å gjennomføre en konkurranse.» 3 «uforutsette omstendigheter gjør det nødvendig å utføre tilleggsytelser som er strengt nødvendig for kontraktens fullføring.» 4 Tilleggsoppdraget om konkurranserettsleg bistand var unnateke heile FOA, også del I.

153 Side 5 av 5 fylkeskommu nen inngjekk med transportselskapet. Den breie prosessen Wiersholm og DH T gjennomførte bidrog dessutan til at marknadsverdien av aksjane i Fjord1 AS (nivået på boda) steig vesentleg frå sommaren 2015 til november 2015 då fylkestinget gjorde sitt første sal svedtak. Med helsing Tore Eriksen fylkesrådmannen Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift

154 6. D el oi tte si tt sva r ti l fyl kesrå d m a n n en si n kom m en ta r ti l ra p p orten Vi har gjennomgått fylkesrådmannen sitt høyringssvar, og har ikkje sett det naudsynt å gjere endringar i rapporten som følgje av dette. Vi vel likevel å gi ein kort gjennomgang og presisering her av vår vurdering av dei momenta som fylkesrådmannen har trekt fram i høyringssvaret. Verkeområdet til lova Fylkesrådmannen drøftar i byrjinga av høyringssvaret kor vidt det norske anskaffings - regelverket i det heile gjeld for innkjøp som er unnatekne frå EU - direktiva o m anskaffingar. Deloitte meiner det er klårt at lova gjeld i desse tilfella. Som det går fram av rapporten, kjem dette fram i mellom anna rett leiar for offentlege anskaffingar og i fleire KOFA - avgjerder. At reglane i lova gjeld, er også føresett i drøftin gar knytt til korleis ein skal inkorporere EU - direktiva sine unntak i det norske regelverket (sjå t.d. N OU 2014:4 s. 98). Vidare påpeikar fylkesrådmannen at kontraktar som ikkje er omfatta av kunngjeringsplikt ikkje kan reknast som ulovlege direkteanskaff ingar. Her meiner vi det er naudsynt å leggje til ei forklaring knytt til terminologien som vert nytta: Anskaffingsforskrifta definerer "ulovlig direkte anskaffelse" som eit kjøp som er kunngjeringspliktig, men som anten ikkje er kunngjort eller er kunngjo rt på feil måte (jf. anskaffings forskrifta 4-1, bokstav q). 17 Det er likevel fullt mogleg at ei direkte anskaffing er svakt konkurranse eksponert, og såleis i strid med lova sitt krav, utan at anskaffinga formelt er omfatta av definisjonen i den aktuelle bokstaven i forskrifta. Krav til konkurranseeksponering etter lova Når det gjeld anskaffingar som er gjennomført i , meiner fylkesrådmannen at fylkes kommunen har oppfylt krav til konkurranse gjennom at både eksisterande og tidlegare advok at samband vart vurdert før ein valde Wiersholm for å gjennomføre oppdraget. Deloitte meiner at det å vurdere alternative tilbydarar utan å hente inn prisar eller tilbod ikkje er tilstrekkeleg til å oppfylle 5 i lova sitt krav om at konkurransen "så lang t det er mulig" skal vere basert på konkurranse. Vidare meiner vi at fylkeskommunen i dette tilfellet ikkje har oppfylt dei grunn leggjande krava i 5 til å sikre ein gjennomsiktig og etterprøvbar anskaffingsprosess. Deloitte legg til grunn den same vurd eringa i tilknyting til konkurranseeksponeringa av det mandatet Wiersholm og DHT fekk våren Vi er altså ikkje einige i fylkesrådmannen sitt standpunkt om at ei uformell vurdering av aktuelle leveran dørar tilfredsstiller krava i anskaffingslova. Ette r det som er opplyst frå 17 Dette går også fram av rapporten. Slik vi vurderer det, kjem anskaffinga av juridiske tenester knytt til lovlegkontroll unde r denne definisjonen som "ulovleg direkteanskaffing". 28

155 fylkeskommunen kan vi heller ikkje sjå at fylkeskommunen har dokumentert at det faktisk blei f øretatt noko vurdering. Det er i seg sjølv i strid med krava til gjennomsiktigheit og etterprøvbarheit i LOA 5. Vi viser vidare til at det er SFF som pliktsubjekt etter reglane for offentlege anskaffingar som har bevisbyrda for å nytte unntak frå forskrifta og for at lova ikkje gjeld den aktuelle kontrakten/dei aktuelle kontraktane. Kor vidt det er tale om lovlege endringar/forlenginga r av opphavleg oppdrag eller tilleggstenester Fylkesrådmannen problematiserer i kva grad det er rett å sjå mandatet som dei to selskapa fekk våren 2014 som ei eiga anskaffing, og om dei tre avtalane med Wiersholm i 2015 ikkje eigentleg er ei forlenging av allereie inngåtte avtalar. Deloitte ser det ikkje som sannsynleg at alle desse oppdraga som Wiersholm og DH T har utført berre er delar av eitt og same oppdrag. Dette baserer vi ikkje berre på avstanden i tid mellom bestillinga av dei ulike oppdraga, men o gså på at dei tilsynelatande er vesentleg forskjellige i formål og art. Dertil kjem det at det blei utferda eigne oppdrags stadfestingar for oppdraga. Dersom det var tilfelle at alle desse oppdraga skulle reknast som eitt, meiner vi at fylkeskommunen burde kunngjort det som ein rammeavtale i samsvar med krava i forskrift om offentlege anskaffingar, då det etter vår meining er klårt at fleire av tenestene som er leverte er av ein art som ikkje fell inn under unntak i regelverket. Sjølv om ein skulle sett ma ndatet Wiersholm fekk i 2014 som ei vidareføring av den opphavlege kontrakten, ville konsekvensen av det i alle tilfelle vere at fylkeskommunen var i eit vedvarande og kontinuerleg brot på anskaffingslova 5. Dette all den tid det ikkje er dokumentert at det på noko tidspunkt blei gjennomført noko n form for konkurranse. Vidare er det heller ikkje dokumentert eller gjort greie for at det låg føre opsjonar i den opphavlege kontrakten på å forlenge, utvide eller endre oppdraget. Ei uheimla endring i form av f orlenging, endring i omfang og/eller karakter av ein kontrakt vil som hovudregel også konstituere ei vesentleg endring som inneber at ein står overfor ein ny kontrakt som skal tildelast etter regelverket anten den opphavlege anskaffinga blei f ø retatt i t råd med anskaffings regelverket eller ikkje. Eventuelle unntak frå forskrifta sin del II I tilknyting til to av oppdragsavtalane frå 2015, meiner fylkesrådmannen at oppdraga var unnatekne frå forskrift om offentlege anskaffingar del II 18 i medhald av fors krifta sin 2-1 (2), bokstav c) og/eller bokstav d). Eit eventuelt unntak etter bokstav c må vere knytt til at anskaffinga ikkje kan utsettast i den tida det tar å gjennomføre ein konkurranse. Som grunnlag for dette viser fylkesrådmannen mellom anna til at det var "forventa frå politisk hald at kravet [om lovlegkontroll] vart handsama av fylkestinget [ ] før jul" og at fylkesutvalet hadde vedteke at fylkesrådmannen snarast mogleg skulle syte for innsyn i dokumenta og presentasjonane knytt til Fjord1 - sale t. Deloitte konstaterer at desse unntaka ikkje er vist til tidlegare. Deloitte meiner uansett at dette ikkje er tilstrekkeleg grunngjeving for at unntaksføresegna i bokstav c kjem til nytte. Det går fram av rettleiaren for offentlege anskaffingar at høvet til å nytte unntaket skal vurderast strengt, og at det "ikke [vil] være tilstrekkelig grunnlag for å benytte unntaksbestemmelsen at det foreligger sterkt politisk press om rask gjennomføring av et prosjekt" (s. 96). Fylkesrådmannen viser også til offentleg lova Det er her viktig å påpeike at krava i del 1 i forskrifta framleis gjeld. Dvs. mellom anna krava om konkurranse, likebehandling, forhol dsmessigheit og dokumentasjon ( 3-1 (1), (4), (5) og (7)) og pr otokollføring ( 3-2). 29

156 som ei grunn gjeving for at bokstav c kjem til nytte i tilknyting til handsaminga av innsyns - førespurnadane. Heller ikkje dette er Deloitte einig i. Det går fram av rettleiaren til offentleglova at ein må godta at auka sakshand samings tid i slike tilfelle (s. 164): Dersom innsynskravet er ekstraordinært stort, til dømes der saka omfattar fleire hundre dokument sider og fleire av dokumenta inneheld opplysningar som er omfatta av teieplikt, må det godtakast at handsaminga av kravet tek lang tid. D et vil vere eit grunna opphald at organet syter for ei forsvarleg handsaming, samstundes som dette ikkje i urimeleg grad fortrengjer andre gjeremål. Dersom unntaksføresegna i FOA 2-1 (2) bokstav d) skal kome til nytte, må det føreligge "uforutsette omst endigheter [som] gjør det nødvendig å utføre tilleggsytelser som er strengt nødvendig for kontraktens fullføring". Deloitte kan ikkje sjå at desse vilkåra er oppfylt e, då den føregåande rådgjevinga openbart er fullført før ein kan vurdere lovlegheit eller innsyn knytt til dokumentasjonen av denne. Tenestene knytt til lovlegkontroll og innsynskrav gjeld såleis etterfølgande offentlegrettslege vurderingar, og var såleis ikkje " strengt nødvendig " for å fullføre den opphavlege kontrakten. Vidare impliserer bru ken av dette unntaket at det er eit unntak frå ein kontrakt som allereie var kunngjort etter reglane i forskrifta, noko som ikkje er tilfelle her. Igjen vil Deloitte minne om kven som har bevisbyrda for at unntak i reglane skal komme til nytte. Deloitte ka n ikkje sjå at SFF har dokumentert ei vurdering av kor vidt dei unntaka fylkesrådmannen no har vist til kan nyttast. Økonomiske konsekvensar Til sist i høyringssvaret frå fylkesrådmannen peikar han på at det ikkje er grunnlag for å hevde at engasjemente t av dei to selskapa har hatt negative økonomiske konsekvensar for fylkeskommunen. For ordens skuld vil Deloitte gjerne påpeike at dette er ei problem - stilling som vi ikkje har teke stilling til eller skrive noko om i rapporten, då den ikkje har noko retts leg relevans ift. den her aktuelle problemstillinga. 30

157 7. Kon kl u sjon I samsvar med bestillinga og omforent prosjektplan er det gjennomført forvaltningsrevisjon med formål om å gj ere ei vurdering av om SFF har fø lgt regelverket for offentlege anskaffingar ved innkjøp av tenester frå Wiersholm og DH T. Etter gjennomgang og vurdering av opplysning ar i saka opp mot regla ne for offentlege anskaffingar er det Deloitte si vurdering at SFF har kjøpt tenester frå både DHT og Wiersholm utan at reglane for offentlige innkjøp er fø lgt. 31

158 Ved l eg g 1 : S en tra l e d oku m en t og l i ttera tu r For dokumentasjon av forholdet mellom SFF og DH T er det lagt fram følg ja nde dokumentasjon : «Oppdragsmandat Sogn og Fjordane fylkeskommune», datert 29. juni 2010 «Oppdragsvilkår [..]. I forbindelse med strategisk rådgivning vedrørende eierskapet i Fjord 1 AS [..]", datert 28. mars Diverse fakturaer med underlagsdokumentasjon for arbeid utført i perioden mars april 2016 Brev frå SFF av 28. april 2010 «Innhenting av tilbod - finansiell rådgjeving» For dokumentasjon av forholdet mellom SFF og Wiersholm er det lagt fram følg ja nde dokumentasjon : «Oppdragsbekreftelse - Eierdiskusjoner, Fjord1 AS», frå Advokatfirmaet Wiersholm, datert «Strategiske eierskapsvurderinger - mandat», inklusiv fire vedlegg, frå Advokatfirmaet Wiersholm, datert «Oppdragsbekreftelse» - lovlegkontroll, frå Advokatfirmaet Wiersholm, datert «Oppdragsbekreftelse» - tvist om forkjøpsrett, frå Advokatfirmaet Wiersholm, datert «Oppdragsbekreftelse» - konkurranserettsleg bistand, frå Advokatfirmaet Wiersholm, datert «Oppdragsbekreftelse» - innsynskrav, frå Advokatfirmaet Wiersholm, datert Diverse fakturakopier med underlagsdokumentasjon, for arbeid utført i perioden mars april Vedlegg nr. 4 til «Notat Mandat» fra Wiersholm, datert 28. mars

159 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and i ts member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services Deloitte AS

160 Fra: Frank Willy Pedersen Djuvik [] Til: Fylkesutvalet [] Kopi: Kontrollutvalet (KU) Sendt: :53:28 Emne: Vedr. FU-sak 101/2016 Skriv og meldingar - skriv nr 12b U.off Vedlegg: Denne e-posten er unnateke offentlighet etter 5 i offentleglova (utsett innsyn fordi saka som vert omtalt ikkje er ferdig saksførebudd), og eg ber mottakarane respektere dette. Som leiar i kontrollutvalet ber eg om at Fylkesutvalet ved handsaming av sakslista i møtet i morgon trekkjer rådmannen si "høyringsuttale - forvaltningsrevisjonsrapport - anskaffing av advokat- og rådgjevingstenester i Fjord1 saka" frå sak 101/2016 Skriv og meldingar. Det er svært kritikkverdig at Fylkesutvalet får seg førelagt ein høyringsuttale til ein forvaltningsrevisjonsrapport som utvalet ikkje sjølv har hatt høve til å lese, og ein rapport som ikkje er ferdig saksførebudd. At Fylkesutvalet i tillegg får seg førelagt deler av informasjonen i ei kontrollutvalssak før kontrollutvalet sjølv har motteke informasjonen ser eg svært alvorleg på. Kontrollutvalet har bestilt ein forvaltningsrevisjon frå Deloitte om anskaffing av advokat- og rådgjevingstenester i Fjord1 saka. Som del av rapporten, vert rapporten sendt til Fylkesrådmannen på høyring, med ein 4 vekers høyringsfrist. Deloitte mottok eit omfattande høyringssvar frå Fylkesrådmannen i går ettermiddag, 26. september, og er endå ikkje ferdig med å vurdere og eventuelt imøtegå rådmannen sine vurderingar. Høyringssvaret, samt revisor sine vurderingar av høyringssvaret vil være ein del av den endelege rapporten når kontrollutvalet, og seinare Fylkestinget, mottek og skal handsame denne. Fram til kontrollutvalet har handsama, og eventuelt sendt vidare rapporten til Fylkestinget, så er det kontrollutvalet sin rapport. At Fylkesrådmannen sender delar av rapporten til Fylkesutvalet før kontrollutvalet som bestiller, sjølv har motteke rapporten frå revisor, bryt med tidlegare praksis og handsaming av forvaltningsrevisjonar. Eg vil minne om at forvaltningsrevisjonar vert utført på bestilling frå kontrollutvalet, og at kontrollutvalet rapporterer direkte til Fylkestinget. Fylkesutvalet har såleis ingen rolle, og er ikkje involvert i saksgangen for forvaltningsrevisjonar. Det er difor svært overraskande at fylkesrådmannen har sendt desse opplysningane til Fylkesutvalet, og eg stiller store spørsmålsteikn ved kva formål ein ynskjer å oppnå ved dette. Det vil være mangel på respekt ovanfor kontrollutvalet, og kontrollutvalet sitt arbeid, om Fylkesutvalet skulle sette seg til å drøfte deler av ei sak som ligg til kontrollutvalet å handsame. Eg og kontrollsjefen var i utgangspunktet innstillt på å informere Fylkesutvalet om forvaltningsrevisjonen på møtet i morgon, om rapporten hadde vore ferdig og utsendt til medlemmane i Kontrollutvalet. Men sidan revisor ikkje er ferdig med å vurdere høyringssvaret frå Fylkesrådmannen, så fann vi det uansvarleg å informere Fylkesutvalet om

161 ein uferdig rapport, utan å samstundes kunne orientere om heilskapen og kompleksiteten i rapporten. Eg håpar at Fylkesutvalet som organ vil imøtekomme førespurnaden om at saka vert trekt frå sakskartet, og ikkje drøfta i utvalet sitt møte i morgon. Kontrollutvalet tek sikte på å handsame rapporten på vårt møte 7. oktober, der både revisor og fylkesrådmannen får høve til å legge fram sine vurderingar og svare på spørsmål. Med helsing Frank Willy Djuvik Leiar i kontrollutvalet

162 Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: Sak nr.: 16 / Internt l.nr / 16 Sak: 47 / 16 Tittel: Forvaltningsrevisjon - Anskaffing av advokat - og rådgjevingstenester i "Fjord1 - saka" Behandling: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tek rapporten etter gjennomført forvaltningsrevisjon av anskaffinga av advokat - og rådgjevingstenester i Fjord1 - saka til etterretning. 2. Fylkestinget ber kontrollutvalet gjennomføre forvaltningsrevisjon av innkjøp der det vert lagt vekt på vurdering av rutinar, kompetanse, konkurranseutsetting og kontrollaktiviteter ved fylkeskommunale innkjøp i forhold til gjeldande lov - og r egelverk. Endringsframlegg som kom fram i møtet : Nytt punkt 2: Etter gjennomgang og vurdering av opplysningar i saka opp mot reglane for offentlege anskaffingar er det Fylkestinget si vurdering at S ogn og Fjordane fylkeskommune, ved fylkesrådmannen, h ar kjøpt tenester frå både DH T og Wiersholm utan at reglane for offentlige innkjøp er følgt. Fylkestinget meiner at dei overordna føresegnene i Lov om offentlege anskaffingar 5 er broten i 6 av 7 tilfelle, og at brot på forskrift om offentlege anskaffinga r, og gjennom dette ulovleg direkteanskaffing, er gjennomført ved engasjering av Wiersholm i samband med «Juridisk bistand med lovlegkontroll, jf. kommuneloven 59» Opphavleg punkt 2 vert nytt punkt 3. Avrøysting: Tilrådinga i tillegg til endringsframlegget vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tek rapporten etter gjennomført forvaltningsrevisjon av anskaffinga av advokat - og rådgjevingstenester i Fjord1 - saka til etterretning. 2. Etter gjennomgang og vurdering av opplysningar i saka opp mot reglane for offentlege anskaffingar er det Fylkestinget si vurdering at S ogn og Fjordane fylkeskommune, ved

Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune

Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 Sogn og Fjordane fylkeskommune Vedteken av fylkestinget 18. oktober 2016 i FT-sak 41/16 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon 3 1.2 Risiko-

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2009-2012 Øygarden kommune Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Bokn kommune Plan for forvaltningsrevisjon

Bokn kommune Plan for forvaltningsrevisjon Bokn kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 September 2016 Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited Innhald 1 Innleiing 5 1.1 Krav til forvaltningsrevisjon 5 1.2 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Øygarden kommune Plan for forvaltningsrevisjon

Øygarden kommune Plan for forvaltningsrevisjon Øygarden kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 Oktober 2016 Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited Innhald 1 Innleiing 5 1.1 Krav til forvaltningsrevisjon 5 1.2 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Tysnes kommune Plan for forvaltningsrevisjon

Tysnes kommune Plan for forvaltningsrevisjon Tysnes kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 Januar 2017 Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited Innhald 1 Innleiing 5 1.1 Krav til forvaltningsrevisjon 5 1.2 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stord kommune Revidert 2010 Member of Deloitte Touche Tohmatsu Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon 3 1.2 Risiko- og vesentleganalyse 3 2.

Detaljer

Innhald. Plan for forvaltningsrevisjon Bømlo kommune

Innhald. Plan for forvaltningsrevisjon Bømlo kommune Innhald 1. Innleiing... 3 Plan for forvaltningsrevisjon 3 Risiko- og vesentleganalyse 3 2. Forvaltningsrevisjonsprosjekt 2012-2016... 4 Gruppe 1 prioritert gruppe 4 Gruppe 2 uprioritert gruppe 5 3. Metode

Detaljer

Kvinnherad kommune Plan for forvaltningsrevisjon

Kvinnherad kommune Plan for forvaltningsrevisjon Kvinnherad kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 N ovemer 201 6 Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited Innhald 1 Innleiing 5 1.1 Krav til forvaltningsrevisjon 5 1.2 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Fitjar kommune.

Plan for forvaltningsrevisjon Fitjar kommune. Plan for forvaltningsrevisjon 2012 2016 Fitjar kommune. Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon 3 1.2 Risiko- og vesentleganalyse 3 2. Forvaltningsrevisjonsprosjekt 2012-2016... 4 2.1

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Revidert plan Sogn og Fjordane fylkeskommune

Plan for forvaltningsrevisjon Revidert plan Sogn og Fjordane fylkeskommune Plan for forvaltningsrevisjon 2012 2016 Revidert plan Sogn og Fjordane fylkeskommune Vedteken i fylkestinget 11.06.14 i FT-sak 4/14 Juni 2014 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Forvaltningsrevisjonsprosjekt

Detaljer

Oppfølgingsliste 7/2016

Oppfølgingsliste 7/2016 Oppfølgingsliste 7/2016 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 14/15 FR Tryggleik og beredskap 25.3 Januar 2017 Vedtak:

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Revidert plan Tysnes kommune

Plan for forvaltningsrevisjon Revidert plan Tysnes kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2012 2016 Revidert plan Tysnes kommune Mars 2014 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Forvaltningsrevisjonsprosjekt 2012-2016 (revidert)... 3 Gruppe 1 prioritert gruppe 4 Gruppe 2

Detaljer

MØTE B OK. Møtebok Kontrollutvalet Kontrollutvalet. Møtestad Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla. Møtedato Kl.

MØTE B OK. Møtebok Kontrollutvalet Kontrollutvalet. Møtestad Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla. Møtedato Kl. MØTE B OK Organ Kontrollutvalet Møtestad Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla Møtedato 22.11.2016 Kl. 09:00 15:45 Faste medlemer til stades: Frank Willy Djuvik, Odd Atle Stegegjerdet, Klaus Iversen,

Detaljer

Hordaland fylkeskommune Plan for forvaltningsrevisjon

Hordaland fylkeskommune Plan for forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 August 2016 Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited Innhald 1 Innleiing 5 1.1 Krav til forvaltningsrevisjon 5 1.2 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Kvinnherad kommune.

Plan for forvaltningsrevisjon Kvinnherad kommune. Plan for forvaltningsrevisjon 2012 2016 Kvinnherad kommune. Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon 3 1.2 Risiko- og vesentleganalyse 3 2. Forvaltningsrevisjonsprosjekt 2012 2016...

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Stord kommune.

Plan for forvaltningsrevisjon Stord kommune. Plan for forvaltningsrevisjon 2012 2016 Stord kommune. Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon 3 1.2 Risiko- og vesentleganalyse 3 2. Forvaltningsrevisjonsprosjekt 2012 2016... 4 2.1

Detaljer

MØTEBOK. Møtebok Kontrollutvalet Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla. Møtedato Kl.

MØTEBOK. Møtebok Kontrollutvalet Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla. Møtedato Kl. MØTEBOK Organ Møtestad Kontrollutvalet Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla Møtedato 31.05.2016 Kl. 09:00 14:00 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med

Detaljer

Oppfølgingsliste 1/2017

Oppfølgingsliste 1/2017 Oppfølgingsliste 1/2017 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 14/15 FR Tryggleik og beredskap 25.3 Januar 2017 Vedtak:

Detaljer

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla. Møtedato Kl. 10:00 15:45

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla. Møtedato Kl. 10:00 15:45 MØTEBOK Organ Møtestad et Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla Møtedato 26.08.2015 Kl. 10:00 15:45 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte- og talerett:

Detaljer

MØTEBOK. Til stades med møte- og talerett: Fylkesordfører Jenny Følling, sak 56/15 pkt. 1

MØTEBOK. Til stades med møte- og talerett: Fylkesordfører Jenny Følling, sak 56/15 pkt. 1 MØTEBOK Organ Møtestad Kontrollutvalet Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla Møtedato 24.11.2015 Kl. 12:00 18:30 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Frank Willy Djuvik,

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Hordaland fylkeskommune Revidert 2010 Member of Deloitte Touche Tohmatsu Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon 3 1.2 Risiko- og vesentleganalyse

Detaljer

Oppfølgingsliste 3/2017

Oppfølgingsliste 3/2017 Oppfølgingsliste 3/2017 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 5/16 FR Innkjøp og oppfølging 26.1 August 2017 av kollektivtransport

Detaljer

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON SOGNDAL KOMMUNE 2012-2015 Bakgrunn Kommunestyret har det øvste ansvaret for internt tilsyn og kontroll i kommunane, og skal etter 77 velja eit kontrollutval til å stå

Detaljer

Rullering plan for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontroll

Rullering plan for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontroll Prosjektplan Hordaland fylkeskommune Rullering plan for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontroll Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282

Detaljer

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla. Møtedato Kl. 10:00 15:45

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla. Møtedato Kl. 10:00 15:45 MØTEBOK Organ Møtestad Kontrollutvalet Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla Møtedato 25.03.2015 Kl. 10:00 15:45 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte-

Detaljer

SAKSLISTE MØTEIN N KALLIN G. Organ: KON TROLLUTVALET Møtestad: Fylkeshuset Hermansverk, møterom Skåla - telefonmøte Møtedato:

SAKSLISTE MØTEIN N KALLIN G. Organ: KON TROLLUTVALET Møtestad: Fylkeshuset Hermansverk, møterom Skåla - telefonmøte Møtedato: MØTEIN N KALLIN G Organ: KON TROLLUTVALET Møtestad: Fylkeshuset Hermansverk, møterom Skåla - telefonmøte Møtedato: 27.04.2016 Tid: 12:00 Medlemene blir med dette innkalla til møte som nemnt ovafor. (Ev.

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Revidert plan Hordaland fylkeskommune

Plan for forvaltningsrevisjon Revidert plan Hordaland fylkeskommune Plan for forvaltningsrevisjon 2012 2016 Revidert plan Hordaland fylkeskommune Mars 2014 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Forvaltningsrevisjonsprosjekt 2012-2016 (revidert)... 3 Gruppe 1 prioritert gruppe 4

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Hordaland fylkeskommune Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Kvam herad Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Oppfølgingsliste 6/2015

Oppfølgingsliste 6/2015 Oppfølgingsliste 6/2015 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 53/14 FR - Tilskotsforvaltning 25.11 01.09.15 Vedtak KU

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. KONTROLLUTVALET Fylkeshuset, Hermansverk. Møtestad: Møtedato: Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. KONTROLLUTVALET Fylkeshuset, Hermansverk. Møtestad: Møtedato: Tid: 10:00 Side 1 av 1 Organ: Møtestad: KONTROLLUTVALET Fylkeshuset, Hermansverk MØTEINNKALLING Møtedato: 03.11.2015 Tid: 10:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren

Detaljer

Sogn og Fjordane fylkes kommune Overordna analyse for plan for forvaltningsrevisjon

Sogn og Fjordane fylkes kommune Overordna analyse for plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkes kommune Overordna analyse for plan for forvaltningsrevisjon 2016-2020 September 2016 «Overordna analyse for plan for forvaltningsrevisjon» August 2016 Rapporten er utarbeidd for

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Kontrollutvalet Fylkestinget

Saksnr Utval Møtedato Kontrollutvalet Fylkestinget saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.11.2016 117578/2016 Tor Harald Hustad Saksnr Utval Møtedato Kontrollutvalet 21.11.2016 Fylkestinget 12.12.2016 Val av ar for 2017 Bakgrunn Ifølgje kommunelova

Detaljer

Hyllestad kommune. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Vedteke i kommunestyresak 64/16 den

Hyllestad kommune. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Vedteke i kommunestyresak 64/16 den Hyllestad kommune Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Vedteke i kommunestyresak 64/16 den 30.6.16 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll 2016-2019 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale verksemda. Utvalet sine oppgåver kan forenkla

Detaljer

MØTE B OK. Møtebok Kontrollutvalet Kontrollutvalet. Møtestad Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla. Møtedato Kl.

MØTE B OK. Møtebok Kontrollutvalet Kontrollutvalet. Møtestad Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla. Møtedato Kl. MØTE B OK Organ Kontrollutvalet Møtestad Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla Møtedato 12.04.2016 Kl. 10:00 15:00 Faste medlemer til stades: Frank Willy Djuvik, Odd Atle Stegegjerdet, Klaus Iversen

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Vedteke av kommunestyret i sak 61/16 den 29.9.16 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale verksemda.

Detaljer

SKODJE KOMMUNE. Reglement for kontrollutvalet jf. Kommunelova kap. 12 med tilhøyrande forskrift og rettleiar

SKODJE KOMMUNE. Reglement for kontrollutvalet jf. Kommunelova kap. 12 med tilhøyrande forskrift og rettleiar SKODJE KOMMUNE Reglement for kontrollutvalet jf. Kommunelova kap. 12 med tilhøyrande forskrift og rettleiar Vedtatt i kommunestyret 24.05.2016 Innhald 1. Føremål... 2 2. Etikk... 2 3. Val og samansetjing...

Detaljer

Saksframlegg. Forvaltningsrevisjon - Nasjonal digital læringsarena - NDLA SAKSFRAMSTILLING. 1. Bakgrunn for saka

Saksframlegg. Forvaltningsrevisjon - Nasjonal digital læringsarena - NDLA SAKSFRAMSTILLING. 1. Bakgrunn for saka Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 16/3140-1 Forvaltningsrevisjon - Nasjonal digital læringsarena - NDLA Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til

Detaljer

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, møterom Skåla. Møtedato Kl. 09:00 15:00. Fjærestad, Kåre Jarl Langeland, Turid Vassliås Borgund

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, møterom Skåla. Møtedato Kl. 09:00 15:00. Fjærestad, Kåre Jarl Langeland, Turid Vassliås Borgund MØTEBOK Organ Møtestad Kontrollutvalet Fylkeshuset, møterom Skåla Møtedato 25.11.2014 Kl. 09:00 15:00 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Arve Mjømen, Per Rune Vereide,

Detaljer

Stryn kommune. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Vedteken i kommunestyresak 56/16 den

Stryn kommune. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Vedteken i kommunestyresak 56/16 den Stryn kommune Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Vedteken i kommunestyresak 56/16 den 23.6.16 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale

Detaljer

Innleiing. Obligatoriske planar

Innleiing. Obligatoriske planar Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll 2016-2019 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale verksemda. Utvalet sine oppgåver kan forenkla

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato KO 73/18 Kontrollutvalet Fylkestinget

Saksnr Utval Møtedato KO 73/18 Kontrollutvalet Fylkestinget saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.11.2018 123826/2018 Tor Harald Hustad Saksnr Utval Møtedato KO 73/18 Kontrollutvalet 28.11.2018 Fylkestinget 10.12.2018 Val av forvaltningsrevisjonsprosjekt

Detaljer

Tysnes kommune Møteprotokoll

Tysnes kommune Møteprotokoll Tysnes kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Rådhuset i Tysnes Dato: 18.02.2016 Tidspunkt: 10:00 13:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Bjerkreim Kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2017-2020 Vedtatt av kommunestyret 2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS INNHALD INNHALD... 1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON BJERKREIM KOMMUNE... 3

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Time Kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2017-2020 Vedteke av kommunestyret 08. november 2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS INNHALDSOVESIKT Innhaldsovesikt... 1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09)

Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09) Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09) 1. Val og samansetjing (kommunelova 77 nr. 1,2 og 3) Medlemane i kontrollutvalet i Selje kommune

Detaljer

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2009-2012 Vedtatt av kommunestyret i Hjelmeland 17.12.2008 0 INNHALDSLISTE 1. BAKGRUNN 2 2. LOVHEIMEL

Detaljer

Oppfølgingsliste 4/2017

Oppfølgingsliste 4/2017 Oppfølgingsliste 4/2017 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 5/16 FR Innkjøp og oppfølging 26.1 August 2017 Vedtak: av

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Luster kommune

Plan for forvaltningsrevisjon Luster kommune www.pwc.no Plan for forvaltningsrevisjon Luster kommune 2015-2019 Luster kommune 14. juni 2016 Foto Sirko Trentch Føreord Kontrollutvalet har i fellesskap med sekretariatet for kontrollutvalet utarbeidd

Detaljer

1. Samandrag Kontrollutvalet bestilte gjennomføring av forvaltningsrevisjon av Tryggleik og beredskap i fylkeskommunen i KU-sak 24/13.

1. Samandrag Kontrollutvalet bestilte gjennomføring av forvaltningsrevisjon av Tryggleik og beredskap i fylkeskommunen i KU-sak 24/13. Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 13/3614-10 Forvaltningsrevisjon - Tryggleik og beredskap - rapport Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje

Detaljer

Oppfølgingsliste 9/2014

Oppfølgingsliste 9/2014 Oppfølgingsliste 9/2014 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste status. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 1/11 Forvaltningsrevisjon 2011 Byggeprosjekt i Sogn og Fjordane

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Vedteken i bystyresak 93/16 den 8.11.16 Innleiing Kontrollutvalet er bystyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale verksemda. Utvalet

Detaljer

Forvaltningsrevisjon av Nasjonal digital læringsarena (NDLA) Del II - Revisjonsrapport

Forvaltningsrevisjon av Nasjonal digital læringsarena (NDLA) Del II - Revisjonsrapport Kontrollutvalet Arkivnr: 2015/2073-134 Saksbehandlar: Roald Breistein Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet Fylkestinget Forvaltningsrevisjon av Nasjonal digital læringsarena (NDLA)

Detaljer

Forvaltningsrevisjon - Kulturminneforvaltninga i Sogn og Fjordane fylkeskommune - rapport

Forvaltningsrevisjon - Kulturminneforvaltninga i Sogn og Fjordane fylkeskommune - rapport Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 16 / 1691-6 Forvaltningsrevisjon - Kulturminneforvaltninga i Sogn og Fjordane fylkeskommune - rapport Kontrollsjefen

Detaljer

Oppfølgingsliste 5/2016

Oppfølgingsliste 5/2016 Oppfølgingsliste 5/2016 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 14/15 FR Tryggleik og beredskap 25.3 Januar 2017 Vedtak:

Detaljer

Naustdal kommune Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Naustdal kommune Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Naustdal kommune Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Vedteken av kommunestyret i sak 69/16 den 14.12.16 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile

Detaljer

Oppfølgingsliste 2/2016

Oppfølgingsliste 2/2016 Oppfølgingsliste 2/2016 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 54/14 FR 2010 Byggeprosjekt i 25.11 30.06.15 Vedtak KU:

Detaljer

MØTEBOK. Fylkeshuset - møterom Sygna. Møtedato Kl

MØTEBOK. Fylkeshuset - møterom Sygna. Møtedato Kl MØTEBOK Organ Møtestad Planutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato 03.06.2015 Kl. 09.00 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Jenny Følling, Sp Karen Marie Hjelmeseter,

Detaljer

Plan forvaltningsrevisjon

Plan forvaltningsrevisjon www.pwc.no Plan forvaltningsrevisjon Eidfjord kommune Føreord Kontrollutvalet har valt PwC til å utarbeide utkast til plan for forvaltningsrevisjon i Eidfjord kommune. Planen skal vere fundert i ein overordna

Detaljer

Ullensvang herad MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: Kl.: Stad: Saknr.: MØTELEIAR DESSE MØTTE FORFALL DESSUTAN MØTTE Sakliste: Saknr.

Ullensvang herad MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: Kl.: Stad: Saknr.: MØTELEIAR DESSE MØTTE FORFALL DESSUTAN MØTTE Sakliste: Saknr. Ullllensvang herrad MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 21.09.2012 Kl.: 08.45 11.40 Stad: Heradshuset i Ullensvang Saknr.: 18/12 25/12 MØTELEIAR Isak Reisæter DESSE MØTTE Jorunn Børve Marianne Haakonsdatter

Detaljer

KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE

KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE Tid: Onsdag 9. desember 2015, kl. 14:00- Stad: Fjell Rådhus, Skuespillerfoajeen Møteleiar: Kristian Johannssen Medlem som møtte:

Detaljer

Tilbakemelding til forvaltningsrevisjonsrapporten "Norsk digital læringsarena (NDLA)"

Tilbakemelding til forvaltningsrevisjonsrapporten Norsk digital læringsarena (NDLA) saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2018 61113/2018 Tor Harald Hustad Saksnr Utval Møtedato Kontrollutvalet 30.05.2018 Tilbakemelding til forvaltningsrevisjonsrapporten "Norsk digital

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapsalen Saknr.: 01/11 09/11. MØTELEIAR Georg Lønning (FrP)

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapsalen Saknr.: 01/11 09/11. MØTELEIAR Georg Lønning (FrP) Bømlo kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 21.02.11 Kl.: 09.00 13.30 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 01/11 09/11 MØTELEIAR Georg Lønning (FrP) DESSE MØTTE Kåre Habbestad (SP) Sonja Hellen Sele (

Detaljer

Oppfølgingsliste 7/2015

Oppfølgingsliste 7/2015 Oppfølgingsliste 7/2015 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 53/14 FR - Tilskotsforvaltning 25.11 01.09.15 Vedtak KU

Detaljer

Reglement for Kvam kontrollutval

Reglement for Kvam kontrollutval Reglement for Kvam kontrollutval 1 Innleiing Heradsstyret har det øvste tilsynet med den kommunale forvaltninga, og kan krevja alle saker lagt fram for seg til orientering eller avgjerd. Heradsstyret kan

Detaljer

Haugesund kommune Plan for forvaltningsrevisjon

Haugesund kommune Plan for forvaltningsrevisjon Haugesund kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 August 2016 Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited Innhold 1 Innledning 5 1.1 Krav til forvaltningsrevisjon 5 1.2 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Tysnes kommune Møteprotokoll

Tysnes kommune Møteprotokoll Tysnes kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom Lunde, Rådhuset i Tysnes Dato: 14.04.2016 Tidspunkt: 10:00 14.00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Britt

Detaljer

Oppfølgingsliste 3/2016

Oppfølgingsliste 3/2016 Oppfølgingsliste 3/2016 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 54/14 FR 2010 Byggeprosjekt i 25.11 30.06.15 Vedtak KU:

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 19/12 26/12

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 19/12 26/12 kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 23.05.12 Kl.: 10.00 13.15 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 19/12 26/12 MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf) DESSE MØTTE Gro Rydland (SP) Ove Gjerde (Ap) Ove

Detaljer

Oppfølgingsliste 3/2015

Oppfølgingsliste 3/2015 Oppfølgingsliste 3/2015 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 10/14 FR 2009 Kompetanseprofil i 18.3 Feb. 2015 Vedtak:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 140/11 KOMMUNESTYRE Steinar Hole. Arkiv: FE-030

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 140/11 KOMMUNESTYRE Steinar Hole. Arkiv: FE-030 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 140/11 KOMMUNESTYRE 08.11.2011 Steinar Hole Arkivsaknr. 11/313 Arkiv: FE-030 Rapport etter forvaltningsrevisjon vedk. internkontroll i Austevoll kommune

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Partsbrev - Forvaltningsrevisjon av NDLA - Revisjonsrapport

Partsbrev - Forvaltningsrevisjon av NDLA - Revisjonsrapport Sekretariat for kontrollutvalet Kontrollutval i fylkeskommunar som er eigarar i NDLA Dato: 19.02.2016 Vår ref.: 2015/2073-45 Dykkar ref.: Partsbrev - Forvaltningsrevisjon av NDLA - Revisjonsrapport Vedlagt

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapsrommet Saknr.: 08/12 16/12

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapsrommet Saknr.: 08/12 16/12 Tyssneess kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 27.03.12 Kl.: 10.00 15.30 Stad: Formannskapsrommet Saknr.: 08/12 16/12 MØTELEIAR Magne Ivar Fauskanger (Frp) DESSE MØTTE Lorentz Lunde (Krf) Britt

Detaljer

Notat Rullering plan for forvaltningsrevisjon

Notat Rullering plan for forvaltningsrevisjon Notat Rullering plan for forvaltningsrevisjon 2012 2016 Sogn og Fjordane Fylkeskommune Opplysningar som kjem fram i notatet er ikkje verifisert, og kan ikkje bli nytta som faktagrunnlag utan ytterlegare

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 11.05.2016 Tidspunkt: 10:00 14:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Oppfølgingsliste 6/2016

Oppfølgingsliste 6/2016 Oppfølgingsliste 6/2016 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 14/15 FR Tryggleik og beredskap 25.3 Januar 2017 Vedtak:

Detaljer

Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Inge Reidar Kallevåg Leiar H Kristian Helland Nestleiar FL KRF/SP

Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Inge Reidar Kallevåg Leiar H Kristian Helland Nestleiar FL KRF/SP Møteprotokoll Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Stord hotel Dato: 29.08.2017 Tidspunkt: 11:00 12.15 Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Inge Reidar Kallevåg Leiar H Kristian Helland

Detaljer

Årsplan - Kontrollutvalet i Klepp

Årsplan - Kontrollutvalet i Klepp 2018 Årsplan - Kontrollutvalet i Klepp Side 1 av 6 INNLEIING Kommunestyret har det øvste ansvaret for kontroll og tilsyn i kommunen. Kommunestyret skal velja 1 eit kontrollutval som har det løpande ansvaret

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Selje kommune

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Selje kommune TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Selje kommune 1 Innhald Samadrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Selje kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit...

Detaljer

Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane

Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Side 1 av 8 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 16 / 8145-34 Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2018-2021 Fylkesrådmannen rår hovudutval

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll 2016 2019 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale verksemda. Utvalet sine oppgåver kan forenkla

Detaljer

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/12025-2 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for n 2016 2017 Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Før møtestart vart det gjennomført opplæring i bruk av ipad for kontrollutvalet.

Før møtestart vart det gjennomført opplæring i bruk av ipad for kontrollutvalet. kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 18.04.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Møterom 2. etasje i Rådhuset Saknr.: 09/12 18/12 MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf) DESSE MØTTE Gro Rydland (SP) Johannes

Detaljer

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Sara Økland Medlem H. Følgjande varamedlemmer møtte: Namn Møtte for Representerer

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Sara Økland Medlem H. Følgjande varamedlemmer møtte: Namn Møtte for Representerer Møteprotokoll Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom 425 Sunnhordland, Fylkeshuset Dato: 13.02.2017 Tidspunkt: 10:00 14.45 Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Inge Reidar Kallevåg

Detaljer

Oppfølgingsliste 2/2015

Oppfølgingsliste 2/2015 Oppfølgingsliste 2/2015 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 15/13 FR bygge og eigedomstenesta oppfølging av FT-sak 23/08

Detaljer

Tysnes kommune Møteprotokoll

Tysnes kommune Møteprotokoll Tysnes kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom Lunde, Rådhuset Tysnes kommune Dato: 29.09.2016 Tidspunkt: 10:00 13:45 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Forvaltningsrevisjon - Anskaffing av advokat- og rådgjevingstenester i "Fjord1-saka"

Forvaltningsrevisjon - Anskaffing av advokat- og rådgjevingstenester i Fjord1-saka Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 16/2566-12 Forvaltningsrevisjon - Anskaffing av advokat- og rådgjevingstenester i "Fjord1-saka" Kontrollsjefen

Detaljer

Svar på partsbrev - Handlingsplan- Forvaltningsrevisjonen av NDLA 1

Svar på partsbrev - Handlingsplan- Forvaltningsrevisjonen av NDLA 1 NDLA - Oppl avd Administrasjon - NDLA Notat Dato: 19.01.2017 Arkivsak: 2015/2073-112 Saksbehandlar: annhoge Unnateke offentleggjering OFFL 14 Til: Frå: Sekretariatet for kontrollutvalget v/roald Breistein

Detaljer

Forvaltningsrevisjon av Nasjonal digital læringsarena (NDLA) - Del II - Revisjonsrapport

Forvaltningsrevisjon av Nasjonal digital læringsarena (NDLA) - Del II - Revisjonsrapport Kontrollutvalet Arkivnr: 2015/2073-154 Saksbehandlar: Roald Breistein Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet Fylkestinget Forvaltningsrevisjon av Nasjonal digital læringsarena (NDLA)

Detaljer

Årsmelding 2014 for kontrollutvalet

Årsmelding 2014 for kontrollutvalet Årsmelding 2014 for kontrollutvalet Fyresdal kommune 1 Kontrollutvalet i Fyresdal kommune Desse er medlemmar av kontrollutvalet: Leiar: Kjell Sverre Thoresen (Sp) Nestleiar: Tore Lotsberg (BL) Medlem:

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Time Kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2012-2015 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedteke av kommunestyret 6. november 2012 INNHALD INNHALD... 2 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON TIME KOMMUNE...

Detaljer

Oppfølging etter forvaltningsrevisjon - Innkjøp og oppfølging av kollektivtransport

Oppfølging etter forvaltningsrevisjon - Innkjøp og oppfølging av kollektivtransport Side 1 av 5 Fylkesrådmannen Kontrollutvalet Sakshandsamar: Trine Lise Sagmo E - post: Trine. Lise. Sagmo@sfj.no Tlf. : 41530950 Vår ref. Sak nr.: 15 / 12917-3 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Karmøy kommune.

Plan for forvaltningsrevisjon Karmøy kommune. Plan for forvaltningsrevisjon 2012 2016 Karmøy kommune. Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon 3 1.2 Risiko- og vesentlighetsanalyse 3 2. Forvaltningsrevisjonsprosjekt 2012-2016...

Detaljer

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Dato: 25. august 2010 Kl.: Stad: Fleischer's Hotel, Voss Saknr.: 25/10-31/10. MØTELEIAR Hermansen, Terje (A)

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Dato: 25. august 2010 Kl.: Stad: Fleischer's Hotel, Voss Saknr.: 25/10-31/10. MØTELEIAR Hermansen, Terje (A) HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Kontrollutvalet Dato: 25. august 2010 Kl.: 10.00 13.00 Stad: Fleischer's Hotel, Voss Saknr.: 25/10-31/10 MØTELEIAR Hermansen, Terje (A) DESSE MØTTE Vik, Dagfinn (FRP) Schei,

Detaljer

Innleiing. Obligatoriske planar

Innleiing. Obligatoriske planar Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll 2016-2019 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale verksemda. Utvalet sine oppgåver kan forenkla

Detaljer

Møtebok. Kontrollutvalet i Lærdal kommune. Møtedato: Møtetid: 12:30 15:30. Møtestad: Møterom 2. etasje Saksnr.

Møtebok. Kontrollutvalet i Lærdal kommune. Møtedato: Møtetid: 12:30 15:30. Møtestad: Møterom 2. etasje Saksnr. Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtebok Møtedato: 16.11.2017 Møtetid: 12:30 15:30 Møtestad: Møterom 2. etasje Saksnr.: 19/17-22/17 Følgjande medlemer møtte Jarle Offerdal Guri Olsen Astrid Grøndal Trulssen

Detaljer

Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon

Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon Prosjektplan Bergen kommune Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282

Detaljer