Stjørdal ungdomssenter

Transkript

1 STATSBYGG Stjørdal ungdomssenter Kirkevegen 33 Ombygging og rehabilitering Ferdigmelding nr. 657/2006 Prosjektnr

2 Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FOU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen. 2

3 Historikk Om Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) Fra 1. januar 2004 overtok staten ansvaret for de fylkeskommunale tjenestene innenfor barnevern og familievern, samt saksbehandlingen av adopsjonssøknader. De viktigste målene med reformen i barnevernet er å: sikre en bedre faglig og økonomisk styring av barnevernet sikre likeverdige tilbud i hele landet til barn og unge som trenger barneverntjenester utvikle et bedre samarbeid og bedre tjenester til kommunene sikre en god kvalitet i alle ledd innen barnevernet bidra aktivt til at det skjer en faglig videreutvikling av tjenestetilbudet i barnevernet bidra til bedre samarbeid med tilgrensende tjenester Når det gjelder familievernet er hovedmålet med reformen å sikre en videre utbygging av tjenesten. Den lange ventetiden ved enkelte av kontorene skal reduseres. Det forebyggende familiearbeidet skal styrkes. Kompetanseutviklingen for medarbeiderne i tjenesten skal fortsette. Fem regioner Bufetat er organisert i fem regioner med en sentral ledelse under Barne- og likestillingsdepartementet. Bufetat, region Midt-Norge har ansvar for barnevern i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Når det gjelder familievern, inngår også Trondheim i regionens ansvarsområde. Barnevern Bufetat har som hovedoppgave å gi våre brukere hjelp, støtte og informasjon med god kvalitet uansett hvor de bor i landet. Bufetat har ansvaret for det statlige barnevernet og for å gi bistand til kommunene i barnevernsaker. Vi har ansvar for fosterhjemstjenesten og familiebaserte tiltak. I tillegg er Bufetat ansvarlig for drift av statlige barneverninstitusjoner og for å godkjenne kommunale og private barneverninstitusjoner. 3

4 Familievern Familievern er et landsdekkende, gratis lavterskeltilbud som retter seg mot par, familier og enkeltpersoner. Alle som ønsker det, kan henvende seg til et familievernkontor. Kontorene gir tilbud om rådgivning, veiledning og terapi når det er vansker, konflikter eller kriser i familien. Adopsjon Det er de fem regionene i Bufetat som behandler de fleste søknader etter lov om adopsjon. Dette gjelder både forhåndssamtykke til adopsjon av utenlandske barn og søknad om adopsjonsbevilgning av norske barn. Stjørdal ungdomssenter I 2004 ble det bestemt at Bufetat skulle etablere regionale institusjoner som skal prøve ut en helt ny modell for behandling av ungdom med atferdsvansker. Behandlingsmodellen har fått navnet MultifunC og står for Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø. På landsbasis ledes prosjektet av psykolog Tore Andreassen som er engasjert av Barne- og likestillingsdepartementet. Bufetat, region Midt-Norge valgte Stjørdal som vertskommune da vi skulle finne sted for den nye institusjonen. I samarbeid med Statsbygg fant vi egnede lokaliteter for nyetableringen i Kirkevegen 33. Bygget har tidligere vært velferdsbygg i Forsvarets eie. Statsbygg har ledet den omfattende ombyggingen og modernisering av bygget. Nå kan det bo inntil åtte ungdommer på eiendommen samtidig, vi har overnattingsfasiliteter i egne leiligheter for ungdommenes foresatte, det er skole / undervisningsrom, gymsal samt gode kontor- og møteromsfasiliteter. I tillegg er det et godt tilrettelagt utomhusmiljø. Institusjonen på Stjørdal har fått navnet Stjørdal ungdomssenter, og blir en av seks nye regionale institusjoner som skal etableres i Norge. I tillegg etablerer Sverige to tilsvarende institusjoner. Aud Bjørkås Regiondirektør Bufetat, region Midt-Norge 4

5 Byggesakens gang Sommeren 2004 fikk Statsbygg Midt-Norge i oppdrag fra Bufetat Midt-Norge å bygge en ny barnevernsinstitusjon i Trondheimsområdet. Forsvarets tidligere undervisningsbygg i Kirkevegen 33 på Stjørdal ble ervervet for ombygging til formålet. Arkitektkontoret Svein Skibnes AS ble engasjert til å utarbeide en mulighetsstudie. Arbeidet ble utført i nært samarbeid med Bufetat Midt-Norge høsten 2004 samtidig som romprogrammet ble utarbeidet. ønsker i hele prosjekt- og byggeperioden. Som vanlig har det i et ombyggings- og rehabiliteringsprosjekt oppstått en del uforutsette forhold underveis som har krevd raske og nye beslutninger både hos bruker og byggherre. Alle deltagerne i prosjektet har vært løsningsorienterte, så alle forhold er løst på en god og skikkelig måte. Det ble avholdt åpen anbudskonkurranse for prosjektering av bygningen i januar Arkitektfirmaet Arcon Prosjekt AS ble kontrahert som arkitekt og intern prosjekteringsleder, Rambøll AS, ble kontrahert som konsulenter for byggfag, rør- og ventilasjonsarbeider samt elektroarbeider. Bygningen ble prosjektert med delte entrepriser; bygningsmessige arbeider, rørtekniske arbeider, luftbehandlingsanlegg og el-anlegg inkl. heis. Prosjekteringsfasen varte fram til påsken 2005 og utarbeidet tilbudsmateriale ble utsendt i april Entreprenører ble kontrahert i begynnelsen av juni Ved oppstart av byggearbeidene ble det oppdaget store forekomster av asbest i bygningen. Dette fikk betydning både for framdrift og økonomi. På grunn av forsinkelsene ble det vanskelig å oppfylle brukers krav og ønsker om å ta lokalene i bruk i starten av desember Det ble i første fase nødvendig med en delvis overtakelse av lokalene. Dette satte ekstra krav til samarbeid og fleksibilitet både hos bruker og entreprenør. Lokalene ble delvis tatt i bruk i starten av januar og hele bygningen var tatt i bruk i månedsskiftet januar/februar Deler av utendørsarbeidene og arbeidet med grøntarealene ble utsatt til mai Det har under hele prosessen vært et nært samarbeid med bruker og det er foretatt en god del tilpassinger for å oppfylle krav og 5

6 Bygningsmessig beskrivelse Opprinnelig bebyggelse Bebyggelsen i Kirkevegen 33 besto av et hovedhus i to etasjer med kjeller og et lite loft, og en mindre brakke på en etasje. Bygningsmassen hadde før ombygging vært benyttet til undervisningsformål for Forsvaret. Deler av hovedhuset er hevet et halvplan og underbygget med kjeller. Den delen av 1. etasje som lå på bakkenivå hadde vært benyttet til verksted med egne kjøreatkomster via porter på nordsiden av bygningen, og sentralt i bygningen lå en kinosal. Undervisningsrom og administrasjonfunksjon var plassert på halvplan ved hovedinngang og i 2. etasje. I brakkene var det tilrettelagt et stort undervisningsrom som kunne deles av i to mindre rom. Den opprinnelige hovedbygningen hadde en streng geometrisk form og et regelmessig fasadeuttrykk. Brakkene hadde en enkel bygningsmessig form og et lite variert fasadeuttrykk med få bygningsmessige detaljer. Før ombygging var brakkene kun godkjent som en midlertidig konstruksjon. Nye funksjoner Det nye ungdomssenteret i Kirkevegen 33 skulle inneholde både utrednings-, bolig-, skole- og oppfølgingstilbud for ungdommer med atferdsvansker. I tillegg var det behov for arealer til driftsfunksjoner (merkantil/ resepsjon), eget driftskontor for Statsbygg og overnattingstilbud for besøkende/pårørende. Hoveddisposisjon av bygningene Hovedhus Hovedadkomst til Stjørdal Ungdomssenter er lagt til hovedhuset. Inngangspartiet er aksentuert sterkere med nytt takoverbygg som også fungerer som balkong for stueareal i 2. etasje. I inngangssonen ligger resepsjonen som en integrert del av merkantilavdelingen. Driftskontor for Statsbygg er også plassert sentralt ved hovedinngangen. Utredningsavdelingen inneholder tre kontorer og er lokalisert i en del av tidligere verkstedsareal. Her ble gulvet hevet et halvplan slik at det nå korresponderer med gulvnivået i administrasjonen. 6

7 Ungdommene i senteret skal ha tilpasset undervisning under oppholdet ved Stjørdal ungdomssenter og det er tilrettelagt eget undervisningsrom, gymsal med garderobeanlegg, og en liten skoleadministrasjon i 1. etasje. Undervisningsrom og gymsal har egen utvendig adkomst. Gymsalen er også planlagt med tanke på bruk ved større samlinger, blant annet med god lagerkapasitet for stoler, mykere utforming og nye vinduer som slipper inn dagslys i rommet. Boligdelen er dimensjonert for åtte beboere. Det er to boavdelinger med fire beboerrom og to bad i hver avdeling. Boligdelen ble plassert i 2. etasje og er planlagt for effektiv kontroll og oppfølging. I tillegg til ordinære beboerrom er det etablert en skjermet boenhet i tilknytning til vaktrom. Fellesareal for boligdelen omfatter stue, kjøkken og arbeidsrom og er plassert sentralt mellom boligfløyene. I tillegg ble kinosalen bygd om til gymsal for bruk både i skolesammenheng og til fritidsaktiviteter. Det er etablert ny heisadkomst mellom 1. og 2. etasje for å sikre adkomst for bevegelseshemmede. Personalarealet omfatter vaktrom, bad og arbeids-/møterom. Paviljong Oppfølgingsavdelingen skal ivareta tilsyn og oppfølging av ungdommer som har vært til behandling. Avdelingen ble plassert i paviljongen og inneholder fire kontorarbeidsplasser, fellesareal og sanitærløsninger. Halvparten av paviljongen er disponert til to gjesteleiligheter for besøkende/pårørende. Leilighetene har stue, kjøkken, et soverom og bad. Leilighetene har egen inngang og terrasse. Materialer Utvendig Opprinnelig trekledning på hovedhuset og paviljongen er beholdt, men har blitt malt i nye farger. I paviljongen er det lagt inn felter med liggende panel som bryter opp fasadene. Det er benyttet noe sterkere fargesetting enn tidligere for å aksentuere bygningsdeler og bryte opp de noe monotone fasadeflatene slik de framsto tidligere. Innvendig En vesentlig del av innvendige vegger ble revet for å åpne opp arealene og for å tilfredsstille gjeldende brann- og lydkrav. Nye delingsvegger er i hovedsak oppført i bindingsverk og gipsplater. I trapperommene er det montert nye rekkverk. Alle innvendige dører er skiftet ut og nye dører har laminatoverflate. På gulv er det i hovedsak benyttet vinylbelegg, delvis lagt i mønster. I gymsalen er det lagt parkett. De opprinnelige terrassogulvene i inngangspartiet og i trapperommene 7

8 er beholdt. I alle våtrom er vegger og gulv flislagt. Det er benyttet både systemhimling og fasthimling med gipsplater i bygningen. Farger Innvendig er det valgt en lys grunnfarge på veggene som kombineres med utstrakt bruk av sterke aksentfarger på utvalgte vegger/flater. Aksentfargene varieres fra rom til rom. Det er også benyttet relativt sterke fargevalører på noen av gulv- og dørflatene. Fasader/utforming Det er etablert nytt takoverbygg over hovedinngangen til hovedhuset som også fungerer som balkong for stuen i 2. etasje. I fasade øst er det montert større vinduer i forbindelse med undervisningsrom, både for å få bedre dagslysforhold i undervisningsrommet og for å bryte opp det stringente fasadeuttrykket. Over bi-inngangene i fasade øst og nord er det montert takskjerm som bidrar til en mer skjermet adkomst og en sterkere artikulering av fasaden. Mellom hovedbygningen og paviljongen er det laget en overbygd gangpassasje. Takoverbygget er oppført i stål og treverk og har fått et lett uttrykk. Takoverbygget binder de to bygningene sammen visuelt, og bidrar til en mer helhetlig løsning for anlegget. I paviljongen er det etablert tre nye innganger mot nord med hver sin takskjerm. På den mest eksponerte fasaden mot offentlig veg (fasade sør) er det satt inn nye større vinduer samt balkongdør i tilknytning til de to besøksleilighetene. Hver leilighet får også egne terrasser mot sør. Disse bygningsmessige endringene bidrar til å bryte opp monotonien i den opprinnelige fasaden og myker opp fasadeuttrykket mot Kirkevegen. Utendørsarealer Utendørsarealene på eiendommen er opparbeidet med nye aktivitetsarealer for ballspill og lek, oppholdsarealer, grøntarealer og trafikkarealer. Mot naboer i nord er det satt opp nytt gjerde. Trafikkarealene for biler er separert fra øvrige arealer med kantstein. Det er avsatt to HC-plasser i tilknytning til hovedbygningen og en HC-plass i tilknytning til paviljongen. Det er også satt opp ny utvendig lagerbod ved innkjøring fra Kirkevegen. 8

9 Snitt 9

10 Tegninger: Arcon Prosjekt AS 10 m 1 Teknisk rom 2 Lager 3 Hall 4 Gymsal 5 Klasserom 6 Garderobe 7 Kontor 8 Resepsjon 9 Møterom 10 Soverom 11 Miljøarbeidere 12 Stue 13 Kjøkken 14 Vaktrom 15 Arbeidsrom 16 Stue/kjøkken 17 Oppfølging 1 Plan kjeller. Hovedbygg Plan 1. etasje. Hovedbygg 10

11 Plan 2. etasje. Hovedbygg Plan 1. etasje. Paviljong 11

12 VVS-tekniske anlegg Alle taknedløp fra hovedbygningen og paviljongen er tilkoblet ny overvannsledning fra tomta og frem til overvannsgrøft. Varmeanlegg Det opprinnelige vannbårne varmeanlegget i hovedbygningen er rehabilitert. Det er installert ny elektrokjel og oljekjel i fyrrom. Opprinnelige pumper, shuntgrupper og komponenter med tilhørende rørledninger i fyrrom er beholdt. Det er lagt nye rørledninger fra fyrrom og frem til radiatorer, aerotemper og ventilasjonsbatteri. Det er installert nye radiatorer i beboerrommene, ny aerotemper i gymsal og ny shuntgruppe for ventilasjonsbatteri. Forøvrig er opprinnelige radiatorer med termostatstyring beholdt. Paviljongen har elektrisk oppvarming. Sanitæranlegg Alt opprinnelig sanitærutstyr, vann- og avløpsledninger over gulv i både hovedbygningen og paviljongen er fjernet. Bunnledninger er også delvis utskiftet. Det er etablert nye vann- og avløpsledninger frem til nytt sanitærutstyr i bad, garderobe og kjøkken. Det er i hovedsak benyttet tradisjonelt sanitærutstyr i porselen. Det er installert dusjer i hærverksikker utførelse. I tillegg er det installert en ny varmtvannsbereder, samt nytt vanninntak. I paviljongen er det installert to nye benkberedere med el.kolbe. Det er lagt kobberrør i hovedføringsveier og PEX rør-i-rør frem til utstyr. Utendørs Utendørs er det lagt ny vannledning til bygningene fra kommunal kum. Det er etablert nye overvannsssluk for utendørsarealene. Ventilasjonsanlegg De opprinnelige ventilasjonsaggregatene med luftinntak og avkast er beholdt både i hovedbygningen og paviljongen. Aggregatene er rengjort og filter er skiftet ut. Vifter er utskiftet til turtallsregulerte vifter. Hele kanalnettet med spjeld og ventiler er skiftet ut. Kanalføringer til 2. etasje er lagt på kaldt loft, mens kanalføringer for 1. etasje og kjeller er lagt i to VVS-sjakter. Føringer frem til møterom i 1. etasje er delvis lagt med plastkanaler i grunn. Det er etablert behovsstyrt ventilasjon for alle soner, basert på e.r.i.c-systemet med såkalte aktive tillufts- og avtrekksventiler. Behovsstyringen for større rom som møterom er basert på CO 2 -/temperaturføler i rommet, i mindre rom med bevegelsesdetektor. I kjøkken er det installert kjøkkenhetter med separat avtrekk på yttervegg. Automatiseringsanlegg Undersentraler og en del feltkomponenter er skiftet ut. Både varme- og ventilasjonsanleggene med behovsstyringer er integrert mot et SD-anlegg med fjernovervåkning via web-browser. 12

13 Elektrotekniske anlegg Bæresystemer Det opprinnelige bæresystemet er i all hovedsak skiftet ut. Det er benyttet kabelbroer over himling i korridorer, og det er etablert en vertikal sjakt midt i bygningen for vertikale føringer fra kjeller og opp til plan 1 og 2. Strømforsyning Bygningen er tilknyttet trafokiosk ved nabotomten. Inntaks- og stigeledninger Den opprinnelige inntakskabelen var forsynt fra Forsvarets anlegg og ble demontert. Ny hovedkabel ble levert fra lokalt e-verk med forsyning fra nærliggende trafo. Spenningssystemet er 230V IT. Hovedfordeling Det er medtatt komplett utskifting av den opprinnelige hovedtavlen i kjelleren. Ny hovedtavle er etablert på samme sted. Underfordelinger Det er medtatt en underfordeling i hovedbygningen (plan 1) og en i paviljongen. Kursopplegg for lys og stikk Kursopplegget er i hovedsak etablert som skjult anlegg. Noe åpent anlegg er benyttet i forbindelse med den opprinnelige bygningsstrukturen og underordnede rom. Belysningsutstyr Det er i stor grad benyttet innfelte armaturer, noe veggbelysning og utenpåliggende armaturer, med T5 lysrør og kompaktlysrør. Lysanlegget er i tråd med retningslinjer fra Selskapet for lyskultur. For soverom/sengerom med tilhørende gang er det benyttet spesielt robust lysutstyr. Det er i hovedsak benyttet interiørarmaturer som ledelys med supplering av egne ledelys i enkelte områder. Markeringslys benyttes i rømningsveier og fellesareal. Markeringslys og ledelys har integrerte batteripakker for minimum en times drift. Varmeanlegg For hovedbygningen er det benyttet vannbåren varme. Det er supplert med elektrisk gulvvarme i enkelte våtrom hvor dette var hensiktsmessig i forhold til byggehøyder. I 13

14 paviljongen er det benytte panelovner som varmekilder. Integrert kommunikasjon Spredenett Det er installert et integrert kommunikasjonsanlegg i henhold til NS Det er benyttet kabel av type cat 6. som støtter opptil 1Gb/s datahastighet. Spredenettet i hovedbygningen distribueres fra telefordeling i plan 1 for hovedbygningen og eget veggmontert skap i paviljongen. Telefordeling Det er etablert egen telefordeling i plan 1 med plass for låsbart rack for aktive komponenter samt telefonsentral. Det er etablert et veggmontert skap i paviljongen for plassering av aktive komponenter og terminering av spredenett. Stigekabler Bygningen er forsynt med en ekstern 20-par telekabel. Fiberforbindelse er ikke tilgjengelig. Utvendig telekabel er skjøtet og trukket opp i telerom i plan 1. Mellom fordelinger i hovedbygningen og paviljongen er det etablert 12-fiber multimodus fiber for datatrafikk og 50-par kobberkabel for telefoni. Dataforbindelse eksternt kan ivaretas via ADSL og/eller via kabel-tv. Brannalarm Bygningens opprinnelige brannvarslingsanlegg er av relativt ny dato og ble demontert og remontert. Det ble etablert nytt kursopplegg for brannalarm samt en supplering av detektorer for full dekning i alle arealer i henhold til HO2/98 og FG. Det er etablert direkte varsling til brannvesen. Heis Det er etablert en enkel plattformheis over to plan. Heisen er levert maskinromsløs med integrert sjakt. Utendørs el Utendørs er det montert belysning på vegg, samt lystmaster på fire meter for belysning av området rundt bygningen. Det er også medtatt uttak for motorvarmere. I rampen inn til hovedbygningen er det medtatt varmekabel for snøsmelting. 14

15 Prosjektadministrasjon Oppdragsgiver Bufetat, region Midt-Norge Byggherre Statsbygg Midt-Norge Kontaktgruppe Bufetat, region Midt-Norge Regiondirektør Aud Bjørkås Statsbygg Midt-Norge Regiondirektør Kjetil Lehn Brukerutvalg Bufetat, region Midt-Norge Prosjektleder Roar Smith Avd.direktør Stig Svendsen Institusjonsleder Nils Harald Brattgjerd Prosjektgruppe i Statsbygg Prosjektansvarlig Oddvar Johnsen Prosjektleder Olav Morten Ude Arkitektfaglig Maria L. Trenum Byggeteknikk Håkon F. Halvorsen Elektroteknikk Frode Solheim VVS-teknikk Olav Jarle Saue Akustikk Tor Halmrast Geoteknikk Rolf Jullum Drift og vedlikehold Terje Flygind Bygningsøkonomi Martin Høeg Haanes Prosjekteringsgruppe Arkitekt Rådgivende ingeniører i: Byggeteknikk VVS-teknikk Elektroteknikk Arcon Prosjekt AS Rambøll Norge AS Rambøll Norge AS Rambøll Norge AS Byggeledelse Entreprenører Bygningsmessige arbeider Rørtekniske arbeider Luftbehandlingsanlegg El-anlegg inkl. heis OPAK AS Trondheim Teknobygg AS NTE VVS AS Hamstad AS YIT AS Økonomi (Foreløpige tall) Bygningsmessige arbeider kr Rørtekniske anlegg kr Luftbehandlingsanlegg kr El-anlegg inkl.heis kr Honorarer, administrasjon, gebyrer kr kr MVA kr Prosjektkostnad kr

16 STATSBYGG Biskop Gunnerus gate 6 P.b Dep OSLO Tlf.: Smeby/Merkur Trykk/Foto: Jaro Hollan