Oppfatninger om boligsoneparkering i nedre Bragernes:

Transkript

1 1 av 12 Institutt for byforming og planlegging Notat: Oppfatninger om boligsoneparkering i nedre Bragernes: Noen hovedresultater fra surveyundersøkelse og dybdeintervju Til: Drammen kommune Att.: Merete Horn Eggestøl, Liv Marit Carlsen Kopi til: Tor Medalen Fra: Yngve K. Frøyen Signatur: Innhold 1 Bakgrunn Framgangsmåte og svar Nettbasert survey før parkeringsordningen ble endret Telefonintervju med et lite utvalg ¾ år etter ny parkeringsordning Beboere på nedre Bragernes Årsaker til parkering på gateareal Holdningen til ordningen blant beboerne som svarer Andre (ikke-beboere) som parkerte i området Årsaker til parkeringen Parkerende i forbindelse med jobb: tilgang til parkering Svært få vil endre reisevaner etter innføring av boligsoneparkering Ettersituasjonen dybdeintervjuer Arbeidstaker i sentrum Beboere i området Beboer i sentrum Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon A. Getz vei 3 E-post: A. Getz vei Yngve K. Frøyen 7491 Trondheim yngve.froyen@ntnu.no 7491 Trondheim Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av Tidligere beboer i Nedre Bragernes Oppsummering Bakgrunn I midten av november 2010 ble det iverksatt innføring av boligsoneparkering i deler av området nedre Bragernes i Drammen. Tiltaket er ett av flere nyere eksempler på bruk av parkeringsrestriksjoner og reguleringer som trafikkbegrensende virkemiddel i Norge. Transnovaprogrammet, ledet av Statens vegvesen, finansierer forsknings- og utviklingsprosjekter med siktemål å redusere CO 2 emisjon fra samferdsel. Prosjektet Klimagassregulerende parkeringspolitikk, som utføres av Asplan Viak og NTNU i fellesskap, med finansiering fra Transnova, har innlemmet nedre Bragernes blant studieområdene. Foreliggende notat er en kortfattet rapport fra de undersøkelsene som er gjort i området i denne forbindelsen. 2 Framgangsmåte og svar 2.1 Nettbasert survey før parkeringsordningen ble endret Like i forkant av at deler av området nedre Bragernes i Drammen fikk bestemmelser om boligsoneparkering, ble det gjennomført en avgrenset spørreundersøkelse til personer som ble registrert som parkerende i gater i området. En invitasjon til å delta i undersøkelsen ble delt ut i form av en brosjyre med tilhørende spørreskjema, på parkerte kjøretøy i den delen av området som på dette tidspunktet hadde fri parkering, men som ville komme inn under boligsoneparkering i ettersituasjonen. Invitasjonen ble distribuert ved månedsskiftet oktober-november 2010, noe over 2 uker før parkeringsordningen ble endret fra 15.november. Undersøkelsen kunne besvares på to ulike måter: enten ved å fylle ut papirskjemaet og levere det i kommunens parkeringsadministrasjon, eller ved hjelp av elektronisk utfylling av et web-basert skjema, som ble gjort tilgjengelig via en nettadresse trykket i brosjyren. De fleste valgte å fylle ut den web-baserte versjonen av skjemaet. Til sammen ble det gitt inn 48 svar på skjemaet. Totalpopulasjonen som kunne være aktuelle respondenter er ikke kjent, verken hvor mange som parkerte i de aktuelle områdene når brosjyren ble delt ut, eller hvor mange som faktisk tok imot og leste brosjyren. Utvalget som har besvart surveyet har derfor utelukkende dannet seg selv, og undersøkelsen foregir følgelig ikke å være fullt ut representativ for verken beboere eller andre parkerende i bydelen. Vi kan ikke vite om dannelsen av utvalget i seg selv har vært påvirket av holdninger til tiltaket eller til parkeringsordningen som sådan, men det kan ikke utelukkes at personer med kjennskap eller holdninger til tiltaket har en større tilbøyelighet til å svare. Vi ser likevel at det er av interesse å kunne formidle synspunkter og noen karakteristika ved parkerende i området. 20 av respondentene (42 %) oppgav å være beboere i området, mens 28 (ca 58 %) var bosatt andre steder. Det ble imidlertid ikke stilt opp noen entydig definisjon på hva som skal regnes som beboer i området, og svarene på noen av de senere spørsmålene i skjemaet kan indikere at ikke alle har

3 3 av 12 fulgt samme avgrensingsmåte. De som oppgav å være beboere fikk et spørsmålssett som atskilte seg noe fra spørsmålene til de som kom fra andre steder. I utgangspunktet var hensikten med denne avgrensingen å fange opp de som bodde på adresser som ville bli omfattet av boligsonen, og de åpne tekstsvarene fra flere av de som oppgav at de ikke var beboere kan tyde på at de faktisk har fulgt denne ganske snevre definisjonen av hva det vil si å være beboer i området. 2.2 Telefonintervju med et lite utvalg ¾ år etter ny parkeringsordning Av de 48 som svarte på spørreundersøkelsen som ble distribuert blant parkerende i bydelen i november 2010, sa 27 seg villig til å bli intervjuet i etterkant. Av disse kontaktet vi seks stykker, og gjennomførte telefonintervjuer med dem. Utvalget av informanter ble gjort med sikte på å dekke noen grunnleggende egenskaper ved det opprinnelige utvalget av spurte, nemlig: både personer med bosted i og personer med bosted utenfor parkeringssonen i Nedre Bragernes både personer som i første intervjurunde var negative og personer som var positive til den nye parkeringsordningen, ble inkludert i utvalget. Ut over dette har det ikke vært forsøkt å styre mot representativitet eller på andre måter å kontrollere utvalget. Hensikten med dybdeintervjuene er først og fremst å bringe fram et utvalg kvalifiserte synspunkter på ordningen ca ¾ år etter at parkeringsbetingelsene ble lagt om. Informantene våre har vært: En arbeidstaker i sentrum Tre beboere i Nedre Bragernes En tidligere beboer i Nedre Bragernes En sentrumsbeboer (i et område som ikke har boligsoneparkering og der dette heller ikke er mulig med dagens trafikkregulering). I notatets siste del har vi trukket ut hovedessensen i de 6 samtalene. Intervjuene er anonymiserte, og informasjonen forsøk gjengitt slik at det ikke skal være mulig å gjenkjenne informantene. Respondentene er referert til som hun og han, men dette er gjort tilfeldig. 3 Beboere på nedre Bragernes 3.1 Årsaker til parkering på gateareal De 20 som var bosatt lokalt oppgav årsaker til at de parkerte i gata, og for flertallet (75 %) var dette begrunnet i at de ikke disponerer parkering på egen tomt. 20 % oppgav andre årsaker (men for 5 % av disse igjen var årsaken av samme type, plassmangel på egen tomt) slik at i alt 80 % hadde arealmangel på egen tomt som reell begrunnelse. Dette kan igjen være knyttet til at vi finner et relativt høyt tall for bilhold blant disse: Halvparten oppgav at de hadde to eller flere biler i

4 4 av 12 husholdningen (et høyt tall sammenholdt med hva som er vanlig ellers: på landsbasis har mellom 20 og 25 % av husholdningene mer enn én bil). Figur 1: Årsaker til at beboere på nedre Bragernes parkerte i gaten 3.2 Holdningen til ordningen blant beboerne som svarer På spørsmål om hva som er synet på parkeringsordningen framstår respondentene som relativt todelt. Bare 5 % har ikke gjort seg opp noen mening, men dette lave tallet kan meget vel henge sammen med at utvalget er dannet ved selvseleksjon og at det derfor er en overvekt av respondenter som lar seg engasjere av spørsmålet på klar ja- eller nei-side. Positive og negative synspunkter er for øvrig ganske jevnt fordelt i materialet, slik det framgår av Figur 2. Synspunkter som i tillegg ble framført skriftlig (i merknadsfeltet til spørsmålet) ser i hovedsak ut til å fange opp de vanligste argumentene omkring slike ordninger: Av miljøhensyn påstås det, men hvorfor skal beboerne betale avgift? Det er viktig for å bedre sikkerheten for beboere, særlig barn i området. Det vil også være med på å bedre bomiljøet vesentlig. Letekjøring etter parkeringsplass medfører mye unødvendig kjøring i området. Det er selvfølgelig også viktig å ha en parkeringsplass rimelig nær egen bolig. Reagerer spesielt på at beboerne i området må betale for parkering innenfor sonen. Er bekymret for at parkeringsrestriksjonene i sentrum vil kvele butikkene i sentrum. Jeg synes dette er idiotisk, og mener kommunen kun gjør dette for å tjene penger ,- kr pr år er altfor mye. Systemet rundt gjesteparkering er også helt håpløst. Det burde vært satt opp parkeringsautomater med en maks tid.

5 5 av 12 Veldig positiv til tiltaket. Enkelte rene boliggater har vært sterkt utnyttet for fremmedparkering og er opparbeidet for parkering helt inn til boligers yttervegger. Kan disse på bakgrunn av ny parkeringsstrategi gjøres mer grønne og miljøskapende? Vi må nå betale for å parkere utenfor eget hus, og vi må betale (dyrt) for å ha gjester på besøk, håndverkere, og nødvendig hjelp fra andre omsorgspersoner. Dette oppleves urimelig og som en beskatning som vi nå blir pålagt. Figur 2: Beboernes syn på innføring av boligsoneparkering 4 Andre (ikke-beboere) som parkerte i området 4.1 Årsaker til parkeringen 28 av de som svarte på denne delen av undersøkelsen oppgav at de ikke bodde i området nedre Bragernes. Disse ble også spurt om formålet med turen (som gjorde at de befant seg i området) og om årsaken til at de da valgte å parkere på gategrunn. De to spørsmålene bør sees i sammenheng.

6 6 av 12 Figur 3: Formålet med reisen til området Arbeidsreise er klart dominerende reiseformål, Av de fire som har oppgitt andre formål er det i tillegg en som skriver kom hjem fra jobb som reiseårsak altså at det er snakk om en arbeidsreise slik denne vanligvis defineres, men her kan vi trolig i stedet definere det som Bosatt, men utenfor boligsonen. De åpne kommentarene på dette spørsmålet kan også være en indikasjon på at avgrensingen av hva som er området nedre Bragernes i innledningsspørsmålet nok kunne vært gjort klarere. To sier for eksempel at de bor i Nedre Storgate, som klart ligger innenfor Nedre Bragernes, men omfatter både adresser som ligger utenfor og innenfor den kommende boligsonen. Den siste oppgir at målet for reisen var et treningssenter altså en typisk besøksreise. En justert formålsklassifisering kunne derfor vært: Arbeidsreise: 75 %, besøksformål: 14 %, bosatt, men utenfor sonen: 11 %. Ser vi samlet på de to gruppene respondenter: de som bor i området for planlagt boligsoneparkering, og de som kommer fra andre steder og parkerer der av ulike årsaker, finner vi følgende totalfordeling: Figur 4: Alle respondenter - fordeling på formålet med parkeringen i boligsonen

7 7 av 12 Selv om vi ikke anser respondentene som representative for all parkering i den planlagte boligsonen, antyder figuren likevel et betydelig innslag av fremmedparkering i området blant de intervjuede er det omtrent 3 av 5 som ikke bor der. Ser vi på de som ikke bor i boligsonen, oppgir samtlige en årsak til parkeringen der: Figur 5: Årsakene til at ikke-beboere parkerte i området Mangel på parkering ved arbeidsplassen er den klart dominerende begrunnelsen. Argumentet om at det er gratis å parkere her forekommer relativt hyppig, men det er fordi samtlige av de som sier de er i området med besøksformål (utenom jobb) oppgir dette som årsak. 4.2 Parkerende i forbindelse med jobb: tilgang til parkering Undersøkelsen (som forutsetningsvis skulle være utformet kort og enkel) inneholder dessverre ikke noe spørsmål om hva som er adressen til arbeidsstedet, altså om dette gjelder en jobbreise til en arbeidsplass som ligger utenfor eller innenfor den planlagte boligsonen. I stedet får vi informasjon om hvor lang avstand det er fra parkeringsplassen til målet for reisen. Avstanden er oppgitt i minutter gangtid eller i meter (det siste er her omregnet til gangtid basert på hastighet 6 km/t). Nesten samtlige respondenter (96 %) har besvart dette spørsmålet, og i gjennomsnitt er gangavstanden ca 5,1 minutter. Dette er omtrent likt for de som oppgir å være besøkende og de som parkerer for å gå på jobb, mens de som er bosatt har kortere avstand i gjennomsnitt ca 2,3 minutter. De som er her i jobbøyemed må altså jevnt over bevege seg relativt langt (mer enn 500 meter) for å få parkeringstilgang nå de ikke har fri parkering ved arbeidsplassen sin. De aller fleste som parkerer i den planlagte boligsonen, og som ikke selv bor i området, har altså arbeidsplassen som mål, og på spørsmål om tilgang på parkeringsplass ved arbeidsstedet er svarfordelingen slik:

8 8 av 12 Figur 6: Tilgang til parkering ved arbeidsplassen Disse svarene omfatter både de som er i området for å gå på jobb, og de som er der med andre formål. Dersom vi tar med bare de som parkerer som del av arbeidsreisen, er det 76 % som ikke har tilgang på plass, 14 % som har gratis plass på arbeidsstedet, og 10 % som må betale for en plass. De som må betale for en plass oppgir også hvor mye satsen er pr måned, men de er få og det er svært stort sprik i anslaget, derfor velger vi å ikke ta med oppgavene her. Når noen med gratis plass på arbeidsstedet likevel parkerer i boligsonen skyldes det (her sitert fra de åpne kommentarene til spørsmålet): Vi har plasser, men ikke til alle som jobber her, eller Vi har noen plasser men ofte mer lettvint å parkere noen timer i gata. Det kan altså både være et kapasitetsspørsmål og mer av et bekvemmelighetsspørsmål som gjør at dette alternativet likevel synes aktuelt. 5 Svært få vil endre reisevaner etter innføring av boligsoneparkering Bare 10 % av respondentene sier at de vil slutte å kjøre bil etter endringen av parkeringsbestemmelsene, mens ca 21 % sier at de ikke vet eller ikke har bestemt seg. Bare 1 person (ca 3 %) sier at han/hun vil begynne å ta bussen, og en person svarer (i den åpne delen av skjemaet) at det er aktuelt å begynne å sykle sommerstid. En person (som er i området på besøksreise) svarer at det er mest aktuelt å endre reisemål dersom parkeringen blir vanskeligere (her sitert fra åpent spørsmål): Finne alternative steder utenfor sentrum å trene, handle etc. hvor det er gratis parkering.

9 9 av 12 Figur 7: Andel som vil fortsette å kjøre bil til sentrum etter innføring av boligsoneparkering Ca halvparten av de som sier de vil fortsette å kjøre bil som før, har det også noenlunde klart hvordan de vil ordne seg med parkering i ettersituasjonen. De oppgir konkrete gater eller adresser, men det er bare delvis mulig ut fra svarene å si om dette er steder som har fri parkering, er avgiftsbelagt, eller på andre måter underlagt reguleringer. Det skyldes bl.a. at de oppgir navn på gater som strekker seg over flere reguleringsformer. Vi får noen indikasjoner på at en del kommer til å søke seg ut til områder lengre fra sentrum, for å fortsette å fremmedparkere uten avgift, men dette kan undersøkes videre i neste fase av prosjektet, både på basis av et survey blant parkerende i ettersituasjonen, men kanskje mest fruktbart på grunnlag av personlige oppfølgingsintervjuer med de samme respondentene som svarte i undersøkelsens første del (se siste avsnitt i notatet).. Den andre halvparten som ønsker å fortsette å kjøre bil, har bl.a. slike svar på hvordan de kommer til å løse parkeringsbehovet sitert fra kommentarfeltet: Det er farlig å svare, for da gjør dere det umulig å parkere der og. Det vet jeg ikke. Dessverre er det ikke mulig for meg å komme fra Nesbru til Drammen med kollektiv transport uten store ulemper. Det er lang gangavstand og togskifte med lang venting. Arbeidsveien tar faktisk nesten 3 ganger så lang tid. Bil er derfor slik kollektivtransporten er lagt opp det mest fornuftige valget. Jeg skulle gjerne hatt mulighet til å bruke kollektiv løsning. Finne ett annet sted med gratis parkering, hvor det nå måtte bli. Eller parkere på avgiftsbelagt område Har bare ikke peiling - Drammen høl i huet... Jeg er avhengig av å parkere i nærheten av min arbeidsplass. Jeg benytter bilen og fra arbeidsstedet hele dagen Så nær sentrum som mulig Utenfor sonen

10 10 av 12 Vet ikke Vet ikke, derfor jeg søker om å få lov til å parkere i boligsonene. Derfor gjør dette at jeg sannsynligvis ender i NAV systemet- prøv deltidsjobb med levering av 3 barn i barnehage og i tillegg betale parkeringsplass!!! begriper ikke politikken... gi meg en parkering utenfor sentrum da... Jeg har forsøkt å leie plass i Grev Wedel P-hus, men får ikke plass. 6 Ettersituasjonen dybdeintervjuer Om framgangsmåte og utvalg, se notatets avsnitt 2.2. Vi gjengir her hovedpunkter fra telefonintervjuer med 6 av de som deltok i surveyundersøkelsen ca 9 måneder tidligere. 6.1 Arbeidstaker i sentrum Arbeidstakeren er negativ fordi det er blitt vanskeligere å finne gratis parkering. Vedkommende har måttet begynne å parkere et annet sted nær sentrum og har funnet et sted med omtrent samme gangavstand til arbeid som tidligere, ca. 15 minutter. Men arbeidstakeren kunne godt forstå at beboerne var positive til et slikt tiltak. 6.2 Beboere i området To av beboerne var markert positive til tiltaket. Begge brukte gata som parkeringsplass. Den ene fordi han ikke hadde noe valg, den andre til tross for at det også var plass på egen grunn. Den ene var i utgangspunktet skeptisk til ordningen, men det var fordi han ikke skjønte hva ordningen kom til å innebære, noe han tilskrev for dårlig informasjon. Nå hadde vedkommende endret syn til meget positiv og syntes ordningen, også parkeringstillatelsen for besøkende, fungerte godt og heller ikke var for kostbar. Den andre hadde arbeidet for boligsoneparkering i 25 år og beskrev sin situasjon som å få et helt nytt liv. Det var i grunnen bare en ulempe og det var at fremmedparkeringsproblemet var forskjøvet til de nærmeste områdene litt lenger fra sentrum. Begge disse informantene mente at andre områder også ville ha behov for boligsoneordning. En av beboerne jobbet et godt stykke fra Drammen og brukte bilen i jobb. Han dro før kl. 07 om morgenen og kom hjem etter kl. 16, så for hans del var det ikke behov for boligsoneordningen. Han parkerte nå på egen grunn i den perioden det ikke er tillatt å stå i gata. Denne beboeren var ikke fornøyd med ordningen for besøkende, syntes beboerparkeringen var dyr og klaget også på at parkeringsplassene ikke var oppmerket. Løsningen for denne beboeren ville være å bygge flere parkeringsplasser og la alle være gratis 1. 1 Det er dette Donald Shoup advarer mot i sin bok The high cost of free parking.

11 11 av Beboer i sentrum Sentrumsbeboeren som ikke kunne parkere utenfor bygget der han bodde, hadde funnet et annet sted å parkere gratis. Han brukte minutter på å gå til bilen som han brukte til arbeid et godt stykke utenfor Drammen. Han syntes det var dumt å betale for noe som før var gratis. Siden kostnadene for å stå i parkeringshus ble sett på som høye og dessuten ikke var mye nærmere bostedet enn der han sto gratis, ble ikke langtidsleie av parkeringsplass sett på som noe alternativ. Denne informanten syntes ordningen var unødvendig, bl.a. fordi det nå var ledige parkeringsplasser i gatene i nedre Bragernes, men skjønte at ordningen kunne fungere positivt for de som skulle besøke noen i området. Han syntes også at beboere i andre deler av sentrum, der boligsoneparkering ikke er mulig, burde bli ivaretatt på en lignende måte som de som bor i nedre Bragernes. 6.4 Tidligere beboer i Nedre Bragernes Den siste vi intervjuet bodde ikke lenger i området, men hun hadde vært motstander av tiltaket da hun bodde der. Hun hadde ikke tilgang til bil hele tiden da hun bodde i området og derfor mente hun det var dumt å betale for en parkeringsrett hun kun vil bruke noen dager i måneden og ikke hele. Selv om hun ikke hadde vært tilhenger av tiltaket forsto hun godt at andre med andre behov enn henne syntes tiltaket var positivt. 7 Oppsummering De observasjonene vi har fått fram i survey og oppfølgingsintervjuer kan i hovedsak gjenkjennes i den etterfølgende tabellen: Gruppe Negativ endring (som opplevd av gruppen) Positiv endring (som opplevd av gruppen) Mulige atferdsendringer (sannsynlig eller observert: uthevet i kursiv) Parkere annet sted (lenger unna) uten kostnad Betale beboeravgiften og parkere som før Beboer i området Årskostnad for parkeringsbevis Bedre parkeringstilgjengelighet ved egen bolig Redusert fremmedparkering Arbeidstaker i sentrum Redusert (eller fjernet) parkeringstilgjengelighet Kostnad ved parkering i annet område (P-hus) Gangtid til annen parkeringsplass Ingen vesentlige Parkere annet sted (lenger unna) gratis, men med gangavstand Leie plass annet sted. Endre reisevaner (til kollektiv, gange/sykkel)

12 12 av 12 Andre med ærend i sentrum/i nærheten Redusert (eller fjernet) parkeringstilgjengelighet Kostnad ved parkering i annet område (P-hus) Gangtid til annen parkeringsplass Ingen vesentlige Parkere annet sted (lenger unna) gratis, men med gangavstand Leie/betale plass her eller annet sted Endre reisevaner (til kollektiv, gange/sykkel) Endre destinasjon gjøre ærend annet sted. Det er ikke overraskende at synspunktene på parkeringsordningen i hovedsak reflekterer respondentens egen situasjon. Når et gode som har vært gratis endrer tilgjengelighet eller kostnad, innebærer det gjerne en større eller mindre omlegginger i atferd for den enkelte. I dette tilfellet ble en ordning som særlig ikke-beboere i området fant gunstig, erstattet av en ordning som primært påfører dem ulemper i form av redusert parkeringstilgjengelighet. Det er sannsynlig at disse vil legge om parkeringsvanene, men verken survey eller dybdeintervju indikerer at mange vil velge bort bil til fordel for kollektivtransport eller gang/sykkel. På den andre siden er beboere i området ilagt en kostnad, men de oppnår samtidig et gode ved at de får bedre tilgjengelighet til parkeringsplassene ved egen bolig, og færre ulemper som blir påført dem av fremmedparkering. Både survey og dybdeintervju gir holdepunkter for å tro at holdningen til omleggingen i det vesentlige er positiv, og at kostnaden ikke er så høy at den medfører endring i reise- eller parkeringsvaner.