f t e n e Ve M g t i l t ro Foto: Istock Inkludering Gud gir - vi deler med absolutt alle tema nr Av Tor Ivar Torgauten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "f t e n e Ve M g t i l t ro Foto: Istock Inkludering Gud gir - vi deler med absolutt alle tema nr Av Tor Ivar Torgauten"

Transkript

1 O f t e n e Ve il ed M e -h nin g t i l t ro s o pp lær eren tema nr 11 Foto: Istock Inkludering Av Tor Ivar Torgauten Gud gir - vi deler med absolutt alle 1

2 VISJON: Barn og unge, uavhengig av funksjonsevne, er sammen i kirkens trosopplæring. Her blir alle akseptert og respekter for den de er. Alle opplever det godt å være der. Ingen holdes utenfor. Ingen opplever seg annerledes. Alle er aktivt med i felleskapet som naturlige deltakere og bidragsytere. Hver enkelt bidrar med det de er gode på og mestrer, og de gjør det med verdighet. De verdsetter og gleder seg over de andres bidrag. Her er ingen bare passiv. Alle får hjelp til å komme fram med sine ressurser og har en sterk opplevelse av å høre sammen. Behovene for bistand kan være svært forskjellige, men de utfyller hverandre på en unik måte. De er bokstavelig talt hender og føtter, og øyne og ører for hverandre. Slik opplever alle at de deltar på en likeverdig måte. Dåpen i den treenige Guds navn har satt dem alle inn i fellesskap med Jesus og med hverandre. I fellesskap lever de troen sammen, som kristne søsken. De ikke bare hører om troen, de ser den, gjør den og kjenner den. Fra visjon til virkelighet En grunnleggende tanke i trosopplæringsreformen er at barn og unge, uavhengig av funksjonsevne, lærer om tro ved å praktisere troen i fellesskap. Fellesskapslæring innebærer at vi lærer av hverandre og av det som skjer i samspillet mellom oss. Når vi kommer sammen som menighet, vil læring skje uansett, både tilsiktet og utilsiktet. Noen har ansvaret for at læringssituasjonen tilrettelegges slik at mest mulig av det som læres er i tråd med målsettingen. Likevel er vi alle samtidig både lærer og elev i dette fellesskapet. Giver og mottaker. Et mangfoldig fellesskap der alle kan delta med sine ressurser og ut fra sine egne premisser, er derfor en forutsetning for at trosopplæring skal kunne skje i kirken. Nøkkelen til kirkens trosopplæring Det kristne menneskesynet er selve nøkkelen til forståelsen av kirkens trosopplæring. Ut i fra menneskesynet formes det bildet vi har av andre mennesker. Her skapes holdningene som legger grunnlaget for alt arbeidet med trosopplæringen. Menneskesynet et det filter alt arbeidet med trosopplæringen må gå igjennom og ha som basis; arbeidet med forkynnelse og formidling, fellesskapsbygging, informasjon osv. En trosopplæring som skal lære barn og unge å kjenne den treenige Gud, må samtidig praktisere alles likeverd slik at det sees og kjennes. Dette betyr i klartekst at alle barn og unge får like muligheter til å delta i og være en del av, menighetens trosopplæring. Når ordet alle, uavhengig av funksjonsevne brukes her, betyr dette ganske enkelt - ingen unntatt. Her hører alle like mye hjemme. Skal barn og unge lære sant om Gud, må de samtidig lære sant om mennesket. Læren om Gud og læren om mennesket er nært knyttet sammen, og kan ikke adskilles. Trosopplæringen handler om å se seg selv og de andre, med Guds øyne. Ikke bare som en teori eller lære, men i handling. Det må oppleves og praktiseres. Det må kjennes på kroppen. Det kristne menneskesynet er selve nøkkelen til å forstå kirkens trosoplæring

3 Bærebjelker i trosopplæringen: Alle mennesker er skapt i Guds bilde og er elsket av Gud. Her er ingen gradering. Alle har like stor verdi. Menneskets verd er urokkelig, uavhengig av funksjonsevne, utrustning og behov. Alle mennesker er skapt unike, med vidt forskjellige anlegg og evner, men med et felles ansvar; å forvalte det vi er, og det vi har fått. Her er ingen unntatt. Hver enkelt har fått en unik utrustning som skal forvaltes til glede og velsignelse for Gud og mennesker. Vi trenger og er avhengig av, hverandres utrustning. Ingen er bare mottaker, alle er både giver og mottaker. De fleste trenger oppmuntring og støtte fra andre for å våge å forvalte sine gaver, mens noen i større grad enn andre trenger bistand for å kunne ta i bruk de gaver de har fått. En trosopplæring som bygger på disse tre bærebjelkene, legger forholdene til rette for å kunne skape en trosopplæring hvor alle barn og unge, uavhengig av funksjonsevne, kan delta. Hvor de kan delta ut i fra egne forutsetninger, bli verdsatt som den en er og oppleve seg som en ressurs for de andre. Da skapes en naturlig inkludering med alle. Trosopplæringen gis ikke med forbehold eller med liten skrift. Oppdraget som er gitt menighetene, er klart og tydelig; det skal bygges en trosopplæring som gir alle barn og unge like muligheter til å delta i menighetens trosopplæring. Dette går som en rød tråd i Den norske kirkes plan for trosopplæringen: «Plan for trosopplæring GUD GIR VI DELER». Her understrekes allerede i formålet at trosopplæringen er for alle døpte fra 0 18 år, uavhengig av funksjonsevne». «For alle» døpte, er trosopplæringens egenart. Kirken er inne i en treningsperiode hvor hele kirkefellesskapet læres opp til å tenke «for alle» - perspektivet helt ut, som en selvfølge. Som en del av dette, hadde Kirkemøtet for Den norske kirke på sitt møte i april 2012, oppe saken «Inkludering og tilrettelegging. Mennesker med utviklingshemning i den norske kirke». Når det kristne menneskesynet ligger som premiss for kirkens trosopplæring, blir konsekvensen en trosopplæring for, med og av alle barn og unge, uavhengig av funksjonsevnen og behov. Slik er det med den saken Om kirkens trosopplæring skal være for alle barn og unge, uavhengig av funksjonsevne og behov, er ikke oppe til diskusjon. Trosopplæringen er for alle. Selvsagt er den for alle. Skal vi bygge trosopplæring, så må den være for alle. Dette er oppdraget. Slik er det med den saken. Trosopplæring handler om å se seg selv og de andre, med Guds øyne 3

4 I vedtaket understrekes det at «Alle mennesker skal ha samme mulighet til å delta og høre til i den lokale kirkes fellesskap som likeverdige medlemmer, uavhengig av funksjonsevne og livssituasjon». Vedtaket sier videre at kirken består av mennesker som ved dåpen er satt inn i fellesskap med Gud og hverandre, og at Den norske kirke vil bekrefte og ivareta alle døpte som likeverdige medlemmer. (Hele vedtaket er trykket i en egen brosjyre og kan bestilles fra materiell. Brosjyren kan også lastes ned. Søk på «Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning») Norges lover gir innbyggerne rettigheter og pålegger samfunnet et forpliktelse til å oppfylle disse rettighetene. Kirkens trosopplæring er også forpliktet ut i fra lovverket. Her kommer særlig Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings og tilgjengelighetsloven) til anvendelse. Denne må derfor sees som en del av trosopplæringens oppdrag. I lovens formål heter det at «Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes». Enhver aktivitet eller opplegg i trosopplæringen må legges opp slik at det ikke kommer i konflikt med lovens 4, Forbud mot diskriminering. Her heter det: «Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre». Oppdraget er klart og utvetydig: å bygge en trosopplæring for alle uten forbehold. Slik er det med den saken. Dette oppdraget kan ikke omgjøres til å gjelde noen, en del eller mesteparten. En menighet som har mottatt midler til å legge til rette for trosopplæring for alle barn og unge fra 0 18 år, er forpliktet til å sikre at trosopplæring er for alle. En del av refleksbevegelsen «For alle» er trosopplæringens kjennetegn. Det er på dette trosopplæringen skal vise om den er «ekte». En trosopplæring som ikke er for alle, og ikke gir alle like muligheter, kan ikke tale sant om troen. En inkluderende trosopplæring hvor alle barn og unge får like muligheter, er ikke en såkalt kan-oppgave, men en må-oppgave. Det er en del av selve kjernen i oppdraget. Dette handler ikke bare om å legge til rette for de praktiske forhold, det handler om selve troens liv. Trosopplæring for alle må derfor bli en del av menighetenes refleksbevegelse. En refleksbevegelse på den måten at menigheten i alt arbeidet med trosopplæringen, tenker «for alle». Dette perspektiv må ligge i bunnen allerede før arbeidet med trosopplæringen starter, som en del av basisen. Og være en integrert del av helhetstenkningen og oppbyggingen av trosopplæringen. I dette ligger grunnlaget for en god trosopplæring for alle. Trosopplæringen er ikke med forbehold eller med liten skrift. Den er - for alle!

5 Synlig i planverket Når tiltak som Lys våken, Tårnagentene, Kode B, Etter skoletid, planleggingsdag osv. planlegges, må alltid «for alle»-perspektivet være gjennomtenkt i forhold til invitasjonen, forberedelsen og gjennomføringen. «For alle»-tankegangen må under huden både i menigheten, hos de ansatte og hos de foresatte, slik at den slår inn som en refleksbevegelse. Sånn gjør vi det. En trosopplæring er for alle, selvsagt er den det. Er ikke refleksbevegelsen på plass, har menigheten ansvaret for å ta de håndgrep som er nødvendig for å få dette på plass. Først og fremst handler dette om at menighetens ledere får et bevissthet forhold til det oppdraget menigheten har fått, og ha klart for seg den forpliktelse en tar på seg, når en mottar midler til trosopplæring. Dernest må de som er ansvarlig for trosopplæringen i menigheten, få den opplæring som er nødvendig for å bygge en trosopplæring for alle. Her vil rådgiverne for trosopplæring i bispedømmene og rådgivere for integrering/inkluderende kirkeliv, kunne gi den nødvendige opplæring. Kontakt det enkelte bispedømmekontor for nærmere informasjon. «Plan for trosopplæring GUD GIR VI DE- LER», har et eget kapittel om «Inkludering og tilrettelegging». Dette hører med til menighetenes obligatoriske forberedelse når trosopplæringen implementeres i menigheten. Spørsmålene til samtale her, er helt grunnleggende for arbeidet med en trosopplæring for alle. Skal menigheten lykkes med å skape enn trosopplæring for alle, må «for alle døpte i alderen 0 18 år, uavhengig av funksjonsevne» synliggjøres og konkretiseres i planverket. I «Plan for trosopplæring» s. 45, vedlegg 1, finnes et verktøy for utvikling av lokal plan for trosopplæringen. Her er «Inkludering og tilrettelegging» en av de sentrale dimensjonene i en systematisk trosopplæring. En beskrivelse av trosopplæringen Menigheten utfordres til å synliggjøre «for alle» -perspektivet i menighetens beskrivelse av målsettingen med trosopplæringen. Perspektivet må inn som en del av kjernen i menighetens oppdrag, og være en rød tråd i både innhold og gjennomføring. I beskrivelsen må det tydelig komme fram at all aktivitet og alle tiltak, skal legges opp ut i fra «for alle»-perspektivet. I planen må det tydelig komme fram, at all aktivitet og alle tiltak, skal legges opp ut i fra dette perspektivet. Dette betyr at alle aktiviteter og tiltak kvalitetssikres slik at: All informasjon og alle invitasjoner kvalitetssikres slik at de klart og tydelig kommuniseres at trosopplæringen er for alle, uavhengig av funksjonsevne. 5

6 Alle aktiviteter og tiltak er til rettelagt for alle. All læringsformidling er av en slik karakter at det kommuniserer med alle. Det vil også være tjenlig at det lages en plan som viser hvordan menigheten kan få kontakt med familier som har barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne, hvordan menigheten får de nødvendige ressurser, og hvordan menigheten kan ivareta barn og unge med nedsatt funksjonsevne gjennom trosopplæringen. Kommunikasjon, informasjon og invitasjon I trosopplæringens første tid var det ofte slik at menighetene rapporterte at alle var velkommen. De viste til at de hadde vilje til å ta imot alle, men allikevel kom det få med særskilte behov. Årsaken til at få med nedsatt funksjonsevne i liten grad deltok, var ofte at foreldre ikke hadde tiltro til at kirkens trosopplæring var tilrettelagt for deres barn og unge. Eller at de ikke hadde oppfattet at kirken hadde vilje og evne til å gi deres barn en tilrettelagt trosopplæring. Foreldre og foresatt må kunne stole på at menighetenes trosopplæring er av en slik art at alle barn og unge, uavhengig av funksjonsevne, blir akseptert og respektert, og får mulighet til å del- ta i trosopplæringen ut i fra sine forutsetninger. Dette er ingen selvfølge. Et stort antall foreldre tenker ikke slik om kirken trosopplæring i dag. Her har menighetene et stort arbeid foran seg. Dette handler både om omdømmebygging og kommunikasjon. Foreldrene må være trygge på at deres barn blir ivaretatt og inkludert på en god måte. Arbeidet med å skape dette omdømmet er et felles ansvar for både lokalmenighetene og de sentralkirkelige organer. Alle invitasjoner som sendes ut i regi av trosopplæringen, må kommunisere «for alle»-perspektivet på en slik måte at det sees og oppfattes som en del av trosopplæringens kjerne, og ikke som noe særskilt for deres barn. Dette må kvalitetssikres. Erfaringen viser at det ikke er nok å skrive i innbydelse: Alle er velkommen. Dette gjelder både den generelle informasjonen om trosopplæringen og i invitasjoner til enkelttiltak. Menighetens kontaktpunkter ved dåpssamtalen, babysang og ved invitasjon til 4- årsbok, er strategisk viktige arenaer for å skape et omdømme av en trosopplæring for alle. Borg bispedømme har utviklet en liten «flyer» med tittelen «GUD GIR VI DELER med absolutt alle». Denne brosjyren henvender seg særskilt til foreldre og foresatte. Den har som målsetting å skape tillit til at trosopplæringen virkelig er for alle, at kirken har evne til å gi trosopplæring til alle, uavhengig av funksjonsevne. Brosjyren kan lastet ned fra Relasjonsbygging og personlig kontakt med familien er svært viktig

7 Menighetene anbefales å bruke brosjyren aktivt. Både innad i menigheten, slik at menigheten blir kjent med innholdet, i forhold til foreldre og foresatte og ovenfor interesseorganisasjoner og aktuelle kommunale etater. Et samarbeid med habiliteringstjenesten, PPTjenesten og helsestasjonene er her viktig for å nå ut med informasjon. Disse etatene vil kunne formidle informasjonsmateriell til de aktuelle familiene. På grunn av taushetsplikten har de ikke mulighet til å utlevere navn og adresser. Besteforeldre og faddere er også en aktuell målgruppe for brosjyren. Den enkelte menighet utfordres til å bruke alle tilgjengelige kanaler for å kommunisere «en trosopplæring for alle», slik at budskapet blir mottatt. Når trosopplæringen presenteres i menighetsblad og i dagspressen, på menighetsmøter og samlinger i menigheten; må «for alle» - aspektet være en integrert del av presentasjonen. Slik kan menigheten skape et image av en trosopplæring som selvsagt er for alle. Skriftlig invitasjon og informasjon alene viser seg å ha begrenset effekt. Den skriftlige informasjonen må følges opp med personlig kontakt med familiene, dersom menigheten skal lykkes i å skape en trosopplæring som virkelig er for alle. Menighetene utfordres til å drøfte hvordan en kan oppnå denne personlige kontakten. Mange menigheter, særlig på mindre steder, har ofte en viss oversikt over barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Her er rådet enkelt: ta en telefon og inviter til samhandling. Ofte vet disse om andre i samme situasjon også. Da er dere i gang. En telefon kan utløse mange ringer i vannet. Å bygge gode relasjoner Erfaringen viser at relasjonsbygging og personlig kontakt med familiene oftest vil være en forutsetning for at barn og unge med nedsatt funksjonsevne, blir en del av trosopplæringen. Dernest kommer den personlige kontakten og anbefaling fra omsorgs-/pedagogisk personell og kirkens ansatte. Menighetene utfordres derfor særlig i oppbyggingen av trosopplæringen i menigheten, til å sette av tid til å bygge gode relasjoner med foresatte og deres lokale interesseforeninger. Og med aktuelle etater som habiliteringstjenesten, PPTjenesten og helsestasjonstjenesten. De forskjellige diagnosene har ofte sin egen interesseforening. Kontakt og samhandling med lokale foreninger vil være en god investering. En god dialog med tillitsvalgte i organisasjonene vil bygge gode relasjoner. Tillitsvalgte i foreningene vil også kunne gi gode råd når menigheten skal tilrettelegge en trosopplæring for alle. Deres kunnskap vil være helt nødvendig om kirken skal lykkes med å skape en trosopplæring for alle. På større steder vil det være tjenlig at flere menigheter samarbeider om denne kontakten. På mindre steder hvor det ikke er lokallag, er det aktuelt å samhandle med enkeltpersoner. Her vil fylkeslag og større lokallag kunne gi råd. Der det er flere menigheter i en kommune, vil det være fornuftig at menighetene samarbeider om kontakten med de kommunale etatene. Det vil også være tjenlig å samarbeide med de øvrige tros- og livssynssamfunnene om dette. De nevnte etater vil kunne formidle informasjonsmateriell og oppmuntre familiene til å benytte seg av sitt trossamfunns trosopplæringsprogram. Derfor anbefales det altså at trosopplæringsmedarbeidere setter av tid til å skape gode relasjoner med familiene og de aktuelle etater og organisasjoner. Tid til relasjonsbygging vil gi god avkastning og legger grunnlag for en god samhandling i det videre arbeid. Den gode samtale Et godt tillitsforhold mellom foreldrene og lederne i trosopplæring, ligger som en grunnpilar for den gode inkludering av barnet og den unge. 7

8 Skal det kunne skapes trygghet og tillit i forholdet mellom foreldre og ansatte i trosopplæringen, må en lære hverandre å kjenne. Og det tar tid. Et tillitsforhold kommer ikke av seg selv, eller ved en flyktig kontakt. Det må møysommelig bygges opp. Ansatte og andre medarbeidere i trosopplæringen må trenes i å føre den gode samtalen med foreldrene. En må kunne tale samme språk og kunne lytte til hverandre. Her kan tillitsvalgte i interesseforeningene gi verdifull hjelp. Flere av interesseorganisasjonene har kontaktpersoner/veiledere som har betegnelsen «likemenn». Dette er personer som er godt kjent med den aktuelle diagnosen. Disse vil kunne gi råd og hjelp - også innenfor trosopplæringen. Mange av foreldrene er slitne. Både av tyngende omsorgsoppgaver og av en stadig kamp for ressurser til sitt barn. Flere har ikke krefter eller initiativ til å ta kontakt med menigheten. Det er derfor viktig at menigheten tar initiativet til kontakt. Det er viktig å møte familiene med et: «Hva kan vi gjøre for dere?». Et slikt utsagn vil åpne opp for en god dialog og for videre samhandling. Erfaringen viser også at hovedgrunnen til at barn med nedsatt funksjonsevnen meldes på til trosopplæringen, er at andre foreldre taler vel om trosopplæringen. Det gode «rykte» har stor effekt. For barn og unge som allerede har en Individuell Plan (IP), er det tjenlig at deltakelse i menighetens trosopplæring, blir tatt med som et eget punkt i planen. For enkelte kan deltakelse i trosopplæringen aktualisere behovet for en IP. Individuell plan er et offisielt verktøy som skal synliggjøre den enkeltes behov og koordinere tjenestene som gis. Behovet for å synliggjøre trosopplæringen i IP tas opp i samtalen med foreldrene. Strategivalg selv om forholdene er optimalt lagt til rette, er det ikke alle som kan delta i et større fellesskap. For noen er det best å delta i en mindre gruppe, mens andre har behov for trosopplæring alene. For noen vil det være uaktuelt å delta bare på et enkeltstående eller et årlig tiltak. De har behov for å utvikle en relasjon og for trygge rammer. Dette utfordrer menighetene til å skape alternative opplegg. Ofte vil det være hensiktsmessig å samarbeide med andre menigheter om slike opplegg. Et trosopplæringstiltak for alle, vil ikke nødvendigvis si at alle skal gjøre alt. Gode tilpassede og alternative aktiviteter sikrer et godt mangfold og møter de ulike behov. Det er når noen hindres i å delta på et trosopplæringstiltak, f.eks. Tårnagenter eller tur/ leir uten tilpassede alternativer, det blir diskriminering. En forutsetning for å kunne ta de rette strategivalgene, er kjennskap til barnet og den unge. Foruten dialogen med foreldrene, vil også skolen og PPTjenesten kunne være rådgivende her. Foreldrene kan frita skolen fra taushetsplikten, slik at medarbeidere i trosopplæringen kan ha en dialog med skolen. For å sikre en god inkludering, kan det noen ganger være hensiktsmessig å lage en egen delplan. Den viser hvilke tiltak som settes inn, og hvem som har ansvar for hva. I slike tilfeller vil en delplan sikre en sammenhengende trosopplæring - allerede fra dåpen. For å sikre en systematisk og sammenhengene trosopplæring for barn og unge med nedsatt funksjonsevne, vil det være nyttig med en delplan som: Konkretiserer behovene for til rettelegging Viser de strategiene som er valgt Viser hvem som har ansvaret for å følge opp barnet Alle trosopplæringstiltak og aktiviteter skal være for alle, uavhengig av funksjonsevne. Menighetenes oppdrag er å gjøre dette mulig. Samtidig,

9 Nødvendige ressurser Manglende ressurser har gjort at flere medarbeidere i trosopplæringen, har vonde opplevelser og erfaringer. De hadde ikke mulighet til å være alt for alle. Tilgang til nødvendige ressurser er en forutsetning for å gi en likeverdig trosopplæring. Både av hensyn til dem som har behov for ressursene, de andre som deltar i trosopplæringen og til trosopplæringsmedarbeiderne. Det er menighetens ansvar å sørge for at de nødvendige ressurser skaffes tilveie. For å få oversikt over hvilke ressurser som er nødvendige, må det finne sted en kartlegging av behov. Hvem har behov for hvilke ressurser? Dernest må det avklares hvem som har ansvaret for at de nødvendige ressurser blir stilt til rådighet. For videre arbeid med ressurstematikken; se heftet «Trosopplæring og konfirmasjon med like muligheter for alle». (Utgitt av KA våren 2013.) Fellesskapslæring Et inkluderende fellesskap er helt avgjørende for å kunne skape en trosopplæring for alle. Fordi troen deles, tas imot og leves gjennom fellesskapet. I fellesskapet synliggjøres troen. Der praktiseres den. Det kjennes den. Visjonen vi startet med i dette heftet, må bli praksis dersom menighetene skal kunne gi en trosopplæring for alle. Det betyr at trosopplæringen må være et treningssted for fellesskapsbygging. Hvor alle barn og unge, uavhengig av funksjonsevne, lærer å delta på en likeverdig måte. Hvor troen leves og praktiseres, omsettes i praksis; ses og oppleves. I trosopplæringen er alle likeverdige deltakere. Ingen framheves framfor andre. Her er alle en ressurs for fellesskapet og avhengig av hverandres ressurser. Samtidig erfarer vi at barn og unge med nedsatt funksjonsevne blir unike ressurser i fellesskapet. Det er ikke bare slik at barn og unge med nedsatt funksjonsevne trenger fellesskapet, men fellesskapet trenger og er også avhengig av, barn og unge med nedsatt funksjonsevne for å bli et helt fellesskap. En slik forståelse blir god for alle! I fellesskapet synliggjøres troen. Der praktiseres den. Der kjennes den. 9

10 Formidling for alle En forutsetning for en trosopplæring for alle, er at all formidling skjer på et språk som alle forstår. Tiden da forkynnelsen i kirken var på latin, er definitivt forbi. Samtidig har vi lett for å glemme at ikke alle tar imot et budskap som bare kommuniserer med ord. Noen har behov for supplerende kommunikasjon. Noen bruker tegn til tale og noen bruker tegnspråk. Noen er avhengig av blindeskrift, mens andre «hører» best ved å se og oppleve budskapet. Å kjenne til hvilket språk den enkelte har, er helt avgjørende for en inkluderende trosopplæring. Det er en forutsetning at de ansvarlige innen trosopplæringen, gis nødvendig opplæring i de aktuelle språk. Her vil det også være aktuelt å få til et samarbeid med andre menigheter. Formidlingsspråket som brukes i trosopplæringen, må være mest mulig universelt og favne flest mulig. Dette vil i praksis si at hele sanseapparatet tas i bruk i formidlingen. Sammen med ordene skaper sansene en unik høresituasjon. De fleste av oss hører med hele oss; med ørene, med øynene, med følelsene. Vi blir grepet og vi blir berørt. Best hører de fleste når de selv deltar aktivt i formidlingen. (Se Kirkeårets Fortellingstekstene I og II, Trosformidling for alle, IKO forlag2011/2012.) Barn og unge må uavhengig av funksjonsevne, tas med inn i bibeltekstene, for selv å se og bli berørt. Og dernest få hjelp av felleskapet til å gjøre det Ordet sier. Det er fellesskapets oppgave å sørge for at alle får sett og vært tilstede. Her snakker jeg konkret om å være øyne og ører, hender og føtter for hverandre. Universell utforming En inkluderende trosopplæring fordrer at forholdene er universelt utformet. Dette vil si at alle lokaler og uteområder skal være utformet slik at alle kan bruke dem. Den som har nedsatt funksjonsevne i forhold til bevegelse, skal kunne bruke hovedinngangen og kunne komme seg rundt i rommet. (Trinnløst inngangsparti, terskler det er mulig å passere osv.) Den som har nedsatt funksjonsevne i forhold til hørsel, kan kunne høre ved å bruke sine naturlige hjelpemidler. (Fungerende høyttaleranlegg og teleslynge). Den som har nedsatt funksjonsevne i forhold til syn, skal kunne bevege seg i rommet ved bruk av sine naturlige hjelpemidler. (Kontraster, markeringer med annen farge, aktivt bruk av lys osv.) Klart det er mulig. Klart vi får det til!

11 Den som er allergisk, skal kunne være i rommet uten fare for allergisk reaksjon. (Varsomhet med parfyme, bruk av lys, stoff osv.) Dette handler også om hvordan budskapet formidles, om luftkvalitet, om størrelse på lysark, om matintoleranse osv. Det er nødvendig med stor bevissthet i forhold til universell utforming. Det er hensiktsmessig at enkelte medarbeiderne i trosopplæringen innenfor et geografisk område, får særlig kompetanse på dette feltet. Det er en forutsetning at en tenker universell utforming ved valg av lokaler, leirsteder osv. Det er kirkelig fellesråd som er ansvarlig for at de lokaler som brukes i kirkelig regi, er universelt uformet. Les mer: Bibelboka mi, IKO-Forlaget, 2003 Sammen skal vi bygge menighet. Når mennesker med utviklingshemning blir kirkens veiledere. Vebum, 2006 I samme fellesskap. Håndbok i inkluderende konfirmantarbeid. Trosopplæring i praksis, IKO-Forlaget, 2009 Rett til å være et helt menneske - Rett til et åndelig liv. Utviklingshemning og tro, Høgskolen i Rogaland, 2004 Utviklingshemning og tros- og livssynsutøvelse. Rettigheter og tilrettelegging. Universitetsforlaget, Tor Ivar Torgauten arbeider som spesialprest i Borg Bispedømmeråd. Lykke til med å bygge en trosopplæring for alle, uavhengig av funksjonsevne. Klart det er mulig. Klart vi får det til. Til syvende og sist handler det om holdning, vilje og forpliktelse. Når dette er på plass, får vi det til. Da finner vi de nødvendige verktøyene. 11

12 OM - heftene er en del av prosjektet Verktøykassa for medarbeidere i trosopplæringen. Prosjektet støttes av Kirkerådet. Les mer på eller Andre hefter i serien: OM Barns religiøse utvikling OM Barn og kreativitet OM Lederens åndelige liv OM Barnet og Gud OM Barnet og det vonde - Kompass for trosformidling OM Voksenrollen OM Symboler OM Den kreative prossesen OM Filosofiske samtaler OM Det utsatte barnet OM Å komme i gang OM Diakoni OM Verdier OM Frivillige KPF Kristent Pedagogisk Forum

Trosopplæring og konfirmasjon med like muligheter for alle. Kurs for nytilsatte Borg bispedømme 16. januar 2017

Trosopplæring og konfirmasjon med like muligheter for alle. Kurs for nytilsatte Borg bispedømme 16. januar 2017 Trosopplæring og konfirmasjon med like muligheter for alle Kurs for nytilsatte Borg bispedømme 16. januar 2017 I samme fellesskap med like muligheter Med univeresell utforming menes utforming av produkter,

Detaljer

likeverd inkludering tilrettelegging

likeverd inkludering tilrettelegging Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning likeverd inkludering tilrettelegging Uttalelse fra Kirkerådet november 2009 Vedtak fra Kirkemøtet april 2012 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kirkerådet

Detaljer

TROSOPPLÆRING MED ALLE

TROSOPPLÆRING MED ALLE TROSOPPLÆRING MED ALLE HEL 2014 «Tilrettelagt trosopplæring» visjon og virkelighet (Del 1 v/inkluderingsrådgiver Leif Johannes Netland, Stavanger bispedømme) FORMÅL Inkludering og tilrettelegging er en

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 08/08 En kirke for alle uansett funksjonsnivå Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det. (1. mos 1,27a) Et menneske

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Likeverd Inkludering Tilrettelegging

Likeverd Inkludering Tilrettelegging Likeverd Inkludering Tilrettelegging Mennesker med utviklingshemning i kirken DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Likeverd inkludering tilrettelegging Mennesker med utviklingshemning i kirken Innhold Mennesker

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

«Utviklingshemning og tros- og livssynsutøvelse»

«Utviklingshemning og tros- og livssynsutøvelse» Bokslepp i Universitetsforlagets kantine 26. august 2010 Tittelen er «Utviklingshemning og tros- og livssynsutøvelse» med undertittel: Rettigheter og tilrettelegging Tekst: Sølvi Linde Foto: Kirkerådet

Detaljer

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem». LUKAS 18,16 VÅR VISJON: Vi ønsker å se mennesker

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

KM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn

KM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn KIRKEMØTET 2006 KM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak Komiteens merknader Komiteen legger saksorienteringen

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

KR 68/16 Stavanger, desember 2016

KR 68/16 Stavanger, desember 2016 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet KR 68/16 Stavanger, 7.-9. desember 2016 Referanser: Arkivsak: 16/4126-1 (16/36283) Saksdokumenter: Tittel Dok. ID Brev til KR/BM fra generalsekretær i KFUK-KFUM Øystein 1531281

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 Innledning Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 SØNDAGSSKOLENs visjon er: JESUS TIL BARNA SØNDAGSSKOLENs grunnlag SØNDAGSSKOLEN NORGEs virksomhet skal skje i troskap mot Bibelen,

Detaljer

KM 9/01 Satsingsområder for Den norske kirke Vedtak

KM 9/01 Satsingsområder for Den norske kirke Vedtak KM 9/01 Satsingsområder for Den norske kirke 2002-2005 - Vedtak Innstilling fra kirkemøtekomité F: Saksorientering: Kirkemøtet vedtok i 1998 "Strategidokument for Den norske kirke 1999 2002". I forbindelse

Detaljer

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal - et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i

Detaljer

Sjømannskirkens verdidokument

Sjømannskirkens verdidokument Sjømannskirkens verdidokument Vaffelhjertet har fulgt Sjømannskirken k siden starten i 1864. Etter hvert er det blitt uttrykk for noe av Sjømannskirkens mest sentrale verdier, fellesskap, tilhørighet og

Detaljer

Foto: Camilla Orten. Å komme i gang. tema nr 14. Av Inger Bakken og Anna Berit Føyen

Foto: Camilla Orten. Å komme i gang. tema nr 14. Av Inger Bakken og Anna Berit Føyen OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Camilla Orten tema nr 14 Å komme i gang Av Inger Bakken og Anna Berit Føyen 1 Ei stjerne å styre etter - VISJON Det er den draumen... - Vi har fått tildelt

Detaljer

KIRKE FOR ALLE GRUNNLOV FOR ALLE

KIRKE FOR ALLE GRUNNLOV FOR ALLE KIRKE FOR ALLE GRUNNLOV FOR ALLE -FRA TJENESTEMOTTAKER TIL MEDBORGER, FOKUS PÅ ALLE MENNESKERS LIKEVERD EIDSVOLL 10. APRIL 2014. Bakgrunn for spørsmålene som delegatene skal stille: TEMA 1: MENNESKESYN

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke ISBN 13: 978-82-7545-066-9 Flere eksemplar kan bestilles fra: Kirkerådet Postboks 799

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOBBING

HANDLINGSPLAN MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

KM 07/12. Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh Kirkemøtekomiteens merknader

KM 07/12. Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh Kirkemøtekomiteens merknader KM 07/12 Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh 2010 Kirkemøtekomiteens merknader Komiteen legger saksorienteringen til grunn for sin behandling,

Detaljer

SATT FRI TIL Å TJENE

SATT FRI TIL Å TJENE Molde Indremisjon Strategiplan frem mot 2020 Vår visjon: SATT FRI TIL Å TJENE Våre verdier: Inkluderende, troverdig, oppsøkende og omsorgsfull Generasjonsforsamling: MÅL: Vi vil være en generasjonsforsamling

Detaljer

Vardåsen menighet

Vardåsen menighet Vardåsen menighet 2017-2021 Visjon Verdier Fokusområder VÅR VISJON: Lav terskel - tydelig profil Innhold Visjon 3 Verdier 3 Fokusområder 5 1. Gudstjenesten 5 2. Forkynnelse, undervisning, fellesskap, misjon

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Dokument: Menighetsrådets tiltaksplan for Østenstad Menighet 2013-2015

Dokument: Menighetsrådets tiltaksplan for Østenstad Menighet 2013-2015 Dokument: Menighetsrådets tiltaksplan for Østenstad Menighet 2013-2015 Overordnet mål / visjon: Tilhørighet, tro og tjeneste Østenstad menighet har vedtatt følgende som sine overeordnede mål/ visjoner

Detaljer

KM 12/01 Til et åpent liv i tro og tillit - Lovfesting av dåpsopplæringen - Vedtak

KM 12/01 Til et åpent liv i tro og tillit - Lovfesting av dåpsopplæringen - Vedtak KM 12/01 Til et åpent liv i tro og tillit - Lovfesting av dåpsopplæringen - Vedtak Innstilling fra kirkemøtekomité B: Saksorientering: I forbindelse med Odelstingets behandling av Innst.O.nr. 46 (1995-96)

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»

Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv» Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for 2014-2015 «En levende start på et godt liv» Den gode barnehagen A/S Plassen 8 3919 Porsgrunn Tlf: 45481888 Innledning s.2 Grunnlaget for planen s.2 Pedagogisk

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune 1 av 7 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan høsten 2011 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan 2 av 7 Barnehagens

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Dick Krommenhoek Kommandør Leder for Frelsarmeen i Norge, Island og Færøyene Mars 2016

Dick Krommenhoek Kommandør Leder for Frelsarmeen i Norge, Island og Færøyene Mars 2016 Verdier De aller fleste i Norge vet noe om hva Frelsesarmeen er og gjør. Men hva dette «noe» virkelig inneholder, det varierer fra person til person. For å kunne utføre Frelsesarmeens oppdrag på best mulig

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Hvem jeg er og hva jeg vil

Hvem jeg er og hva jeg vil Hvem jeg er og hva jeg vil Jeg vil praktisere min tro eller mitt livssyn - alene og i fellesskap med andre 2 Innledning Heftet Hvem jeg er og hva jeg vil har som målsetting få i gang en samtale om hvordan

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

På lag med framtida VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS SFO (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS SFO (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS 2016-2017 (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Fokusområder til 3. Handlingsprogram 2 1.Bakgrunn Kommuneplanens ambisjon er et lokalsamfunn der

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Vedtatt av Loppa menighetsråd.. Innhold

Vedtatt av Loppa menighetsråd.. Innhold Vedtatt av Loppa menighetsråd.. Innhold 1. Hovedmål for trosopplæringen 2. Grunnlag og særpreg 3. Organisering, rammer og ansvar 4. Sentrale dimensjoner i en helhetlig trosopplæring Samarbeid med hjem

Detaljer

Hvem jeg er og hva jeg vil

Hvem jeg er og hva jeg vil Hvem jeg er og hva jeg vil Jeg vil praktisere min tro eller mitt livssyn - alene og i fellesskap med andre Innhold Innledning Jeg trives i kirken min Vi er ulike Dette er meg Jeg er med Alle kan få oppgaver

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Hverdagskirken. Innhold Frivillighet... 2 Diakoni... 4 Barne-, ungdomsarbeid og trosopplæring... 7 Kor... 9 Konserter og kulturarrangementer...

Hverdagskirken. Innhold Frivillighet... 2 Diakoni... 4 Barne-, ungdomsarbeid og trosopplæring... 7 Kor... 9 Konserter og kulturarrangementer... Hverdagskirken Kirken er mer enn søndagens gudstjenester og kirkelige handlinger ved livets store overganger. I menigheter over hele landet er tusenvis av mennesker engasjert både frivillig og i ulike

Detaljer

KIRKEMUSIKK I PRAKSIS LOKAL PLAN FOR KIRKEMUSIKK.

KIRKEMUSIKK I PRAKSIS LOKAL PLAN FOR KIRKEMUSIKK. KIRKEMUSIKK I PRAKSIS LOKAL PLAN FOR KIRKEMUSIKK. ANKENES OG SKJOMEN SOKN. Vedtatt i Ankenes menighetsråd 04.10.2016 sak 43 Skjomen menighetsråd 03.11.2016 sak 3 1 INNLEDNING Den norske kirkes visjon er

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran 01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon Prestens rolle og plass i menighetsutvikling i folkekirken Foredrag på fagdag for prester om Menighetsutvikling i folkekirken Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Hva er menighetsutvikling? Forsøk

Detaljer

Trosopplæring og konfirmasjon med like muligheter for alle

Trosopplæring og konfirmasjon med like muligheter for alle Trosopplæring og konfirmasjon med like muligheter for alle Trosopplæring og konfirmasjon med like muligheter for alle Trosopplæring og konfirmasjon med like muligheter for alle ISBN 978-82-7991-218-7

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative

Detaljer

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Oppvekst- og kulturetaten Fokusområde: Møter med materialer og det fysiske miljø nysgjerrighet for omgivelsene Et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon Fysisk

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014

SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014 ORIENTERING OM KONFIRMASJONSTIDA SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014 Hva - og for hvem? De som er født i 1999, eller som skal begynne i 9. trinn etter sommerferien 2011 er hjertelig velkomne til å være konfirmant

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Årsplan 01 017 i valgfaget Innsats for andre 8. - 10. klasse timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar.

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar. Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Tillitsvalgtes svar. Innholdsfortegnelse Innledning... 3 FOKUSOMRÅDER... 3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING... 4 3. LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR...

Detaljer

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene ÅRSPLAN 2017-2019 - barnehagen for de gode opplevelsene INNHOLD Barnehagens formål og innhold 2 Barnehagene i Lunner 3 Presentasjon av barnehagen 4 Barnehagens visjon og verdier 5 Satsingsområder/fokusområder

Detaljer