Christer Hyggen og Geir Veland. Tjenestepensjon, utdanning og lønn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Christer Hyggen og Geir Veland. Tjenestepensjon, utdanning og lønn"

Transkript

1 Christer Hyggen og Geir Veland Tjenestepensjon, utdanning og lønn

2

3 Christer Hyggen og Geir Veland Tjenestepensjon, utdanning og lønn Fafo-rapport 2008:46

4 Fafo 2008 ISBN ISSN Omslagsfoto: Jan Djenner / Samfoto Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord... 5 Sammendrag Innledning Metode og data Trender og utviklingstrekk i det private tjenestepensjonsmarkedet Innledning Tjenestepensjonsordningene i privat sektor Tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning Innledning Lønnsforskjeller mellom privat og offentlig sektor Tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning Avslutning Litteratur Vedlegg

6 4

7 Forord I denne rapporten presenteres analyser av trender og utviklingstrekk i det private tjenestepensjonsmarkedet og analyser av tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning. Rapporten benytter data fra en bedriftsundersøkelse gjennomført av Fafo i 2006/ 2007 for å beskrive trender og utviklingstrekk i det private tjenestepensjonsmarkedet. I analysene av tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning sammenligner vi lønn og pensjonslønn i både privat og offentlig sektor. Her benytter vi tall fra Teknisk beregningsutvalg og premietariffer fra Storebrand Aktuartjenester. Prosjektet er utarbeidet på oppdrag fra Akademikerne og NITO Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon og har vært ledet fra Fafo ved Christer Hyggen som også har vært gjennomførende forsker. Geir Veland ved Fafo har bistått med veiledning og kvalitetssikring. Fafo takker referansegruppa for viktige innspill underveis. Vi vil også takke Roy Halvorsen og aktuarene i KLP for kvalitetssikring av beregningene av livsløpspremier. Referansegruppa har bestått av Anders Kleppe og Odd Håker fra Akademikerne og Gisle Frantzen Lie og Lars Petter Eriksen fra NITO. En takk også til Fafos informasjonsavdeling som har ferdigstilt rapporten. Oslo, desember 2008 Christer Hyggen 5

8 6

9 Sammendrag Denne rapporten undersøker forholdet mellom utdanningsnivå og tjenestepensjon. Vi definerer to overordnede problemstillinger og undersøker først trender og utviklingstrekk i det private tjenestepensjonsmarkedet ved hjelp av en bedriftsundersøkelse gjennomført av Fafo høsten Her undersøkes utviklingen på tjenestepensjonsområdet i privat sektor, herunder utbredelse av tjenestepensjonsordninger etter innføring av lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i 2006 og de ulike ordningenes sjenerøsitet. Videre ser vi nærmere på hvilken verdi de ulike tjenestepensjonene har, sett i et lønnsperspektiv, der vi definerer pensjon som utsatt lønn. Vi undersøker om, og eventuelt i hvor stor grad, de offentlige tjenestepensjonsordningene kompenserer for det lavere lønnsnivået relativt til i privat sektor. OTP har i særlig grad påvirket situasjonen for lavt utdannede i privat sektor Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon har hatt ulik innvirkning på ulike grupper i det norske arbeidsmarkedet. Det er særlig de yngste arbeidstakerne, arbeidstakerne med den laveste utdanningen og arbeidstakerne i de minste bedriftene som har fått en tjenestepensjonsordning. Det er altså slik at OTP i særlig grad har kommet de med den antatt svakeste posisjonen i arbeidsmarkedet til gode. Dette vil ikke nødvendigvis bety radikale endringer når det gjelder fordelingen av goder i arbeidsmarkedet, siden det er store forskjeller i ulike tjenestepensjonsordninger med hensyn til type tjenestepensjonsordninger i privat sektor og ordningenes sjenerøsitet. Innskuddspensjonene dominerer tjenestepensjonsmarkedet i privat sektor Tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon viser at 65 prosent av de aktive medlemmene i private tjenestepensjonsordninger ved utgangen av 2007 var omfattet av en innskuddsbasert ordning. De resterende var omfattet av ytelsesbaserte ordninger. Tidligere undersøkelser har anslått at drøyt arbeidstakere var omfattet av innskuddsordninger, mens omtrent personer hadde en ytelsesordning. Vi finner i den foreliggende undersøkelsen at det er innskuddsordninger som dominerer, mens det for arbeidstakere med høyere utdanning er en overvekt av ytelsesordninger. 7

10 For arbeidstakere med obligatorisk skolegang som høyeste fullførte utdanning, er det kun omtrent 35 prosent som arbeider i bedrifter som har en ren ytelsesbasert tjenestepensjon. For arbeidstakere med utdanning på høyskole eller universitet utover 4 år, gjelder dette nær 75 prosent. For arbeidstakere i akademiske yrker har drøyt 7 av 10 en ren ytelsesordning, mens det blant håndverkere kun er 2 av 10 som arbeider i bedrifter med slike ordninger... og dominansen er økende En stor andel av de innskuddsbaserte ordningene er et resultat av nyetablering av tjenestepensjoner etter OTP. 47 prosent av arbeidstakerne i privat sektor som i dag har en innskuddsordning, har dette som følge av at innskuddsordningen ble etablert i kjølvannet av OTP. Kun 13 prosent hadde en innskuddsordning før OTP. Samtidig ser vi en tendens til omdanning av ytelsesbaserte ordninger til innskuddsbaserte. 40 prosent av arbeidstakere med innskuddsordninger har tidligere vært omfattet av ytelses baserte ordninger. Den viktigste grunnen til omdanning av ytelsesbaserte ordninger til innskuddsbaserte ordninger er bedriftenes ønske om mer forutsigbare pensjonsutgifter. Nyetablerte ordninger, og særlig ordningene som omfatter de lavest utdannede er minst sjenerøse Både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte ordninger varierer med hensyn til sjenerøsitet. Innskuddsbaserte ordninger varierer med hensyn til innskuddsprosent og ytelsesbaserte ordninger varierer med hensyn til hvilket kompensasjonsnivå de sikter mot. Det er en betydelig høyere andel av ansatte med høyere utdannelse som har ordninger med maksimalt innskudd i innskuddsordninger enn andelen av arbeidstakere med lav eller middels utdanning. 44 prosent av arbeidstakerne med høyere grads utdanning fra høyskole eller universitet og 39 prosent av arbeidstakere med lavere grads utdanning fra høyskole eller universitet har en innskuddsordning med maksimalt innskudd. Det er færre enn 30 prosent av arbeidstakere med høyeste fullførte utdanning på videregående skolenivå eller lavere som har maksimalt innskudd i tjenestepensjonsordningen. Ingen av de nyetablerte ordningene som omfattes i denne undersøkelsen er ytelsesbaserte. Det er ingen store forskjeller mellom arbeidstakere med ulik utdanning med hensyn til hvorvidt den ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningen sikter mot en ytelse på mer eller mindre enn 66 prosent av sluttlønn. Det er heller ingen systematiske sammenhenger mellom utdanningsnivå hos arbeidstaker og hvorvidt det er knyttet egenandel til den ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningen. Det er relativt store og systematiske forskjeller mellom ansatte i privat sektor med hensyn til om pensjonsytelsene gis livslangt fra 67 år eller har en tidsbegrenset utbetalingsperiode. Rundt 70 8

11 prosent av arbeidstakere uten utdanning utover grunnskolen har livslange ytelser, mens dette gjelder 80 prosent av de med lavere universitets- og høyskoleutdanning og hele 90 prosent av de med høyere høyskole- eller universitetsutdannelse. Tilleggsforsikringer som uførepensjon med fripoliseoppbygging er lite utbredt i innskuddsordningene Utvalgsundersøkelsen viser at nesten 77 prosent av arbeidstakerne med ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger er omfattet av forsikringsdekninger utover sparing til alderspensjon, mens dette kun gjelder drøyt 38 prosent av arbeidstakere med innskuddsbasert tjenestepensjon. Andelene arbeidstakere med forsikringsordninger utover sparing til alderspensjon øker med økende utdanning. Dette gjelder både for arbeidstakere som er omfattet av innskuddsbaserte og ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger. Mens snaut 80 prosent av arbeidstakere omfattet av en ytelsesordning har en supplerende ytelse der uførepensjonen har fripoliseoppbygging, gjelder dette bare drøyt hver tredje arbeidstaker omfattet av en innskuddsordning. Supplerende data fra to av livsforsikringsselskapene indikerer at forsikringsdekningene i innskuddsordningene har betydelig mindre utbredelse og motsatt for ytelsesordningene, enn våre data viser. Avviket kan dels forklares med undersøkelsenes kompleksitet, samt en utvalgsskjevhet som underrapporterer innskuddsordningenes omfang. Selskapsdataene viste at omkring 9 av 10 ytelsesordninger har en uføredekning, mot hver tiende innskuddsordning. Nesten alle uførpensjonsordninger i ytelsesordningene har tilknyttet fripoliserett, mens dette kun gjelder et fåtall av de innskuddsordninger som har uføredekning. Mer å hente på høyere utdanning i privat sektor Det er store forskjeller i lønn mellom ansatte i offentlig og privat sektor. Det er også lønnsforskjeller innenfor hovednæringsområdene i både privat og offentlig sektor. Lønnsforskjellene innad i offentlig sektor er likevel betydelig mindre enn lønnsforskjellene innad i privat sektor. Det er de ansatte innenfor finanstjenester som har det høyeste lønnsnivået. Dette gjelder for ansatte med alle typer utdanning. Vi må opp på høyskole-/ universitetsnivå for ansatte innenfor industri, bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel før ansatte passerer ansatte med grunn- og videregående utdanning som arbeider innenfor finansnæringen. Lønnsforskjellen mellom ansatte med den laveste og den høyeste utdanningen er også betydelig høyere i privat enn i offentlig sektor. Det er altså betydelig mer å hente på høyere utdanning lønnsmessig i privat sektor. En privat ansatt med grunnskoleutdanning tjener kun halvparten av det en ansatt med utdanning på høyskole utover 4 år i industrien gjør. Dette gjelder også for ansatte i byggebransjen. De relative forskjellene er noe mindre innenfor varehandel og i finanssektoren. 9

12 I offentlig sektor utgjør lønna til ansatte i skoleverket og staten med grunnskoleutdanning omtrent 70 prosent av lønna til ansatte med den høyeste utdanningen, mens den utgjør omtrent 80 prosent innenfor skoleverket. Det er altså mindre å hente lønnsmessig på høyere utdanning i offentlig sektor enn i privat sektor. Samtidig vet vi at utdanningsnivået i offentlig og privat sektor er forskjellig. Det er jevnt over et betydelig høyere utdanningsnivå i offentlig sektor. Det stilles også oftere formelle krav til utdanning særlig i skoleverket og staten enn i industri, bygg og anlegg og varehandel. Tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor kompenserer til en viss grad for lønnsforskjellene for de lavest utdannede De samlede beregningene bekrefter og sammenfatter funnene fra de mer detaljerte beregningene av verdien av tjenestepensjonsordningene. Mens lønna for ansatte med grunnskoleutdanning som høyeste fullførte utdanning i offentlig sektor øker med 4,7 prosent, øker lønna for samme gruppe i privat sektor med 4,2 prosent. For ansatte med videregående skole som høyeste utdanning øker lønna med 4,9 prosent i offentlig sektor og 4,5 prosent i privat sektor. Vi ser altså at tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor til en viss grad utjevner lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor for ansatte i gruppene med de laveste utdanningsnivåene. Tas det hensyn til det samordningsfrie tillegget på en kvart G i offentlige ordninger, utjevnes forskjellen i enda sterkere grad. Tjenestepensjonene opprettholder og forsterker lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor for de høyest utdannede For ansatte med utdanning på høyskole- eller universitetsnivå er det en motsatt effekt av det vi finner blant de med lavere utdanning. Tjenestepensjonene forsterker lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor. Dette gjelder både for ansatte med lavere og høyere grads utdanning på høyskole eller universitet. For ansatte med utdanning på inntil 4 år på høyskole eller universitet, ser vi at lønna øker med 6,3 prosent i privat sektor og 5,2 prosent i offentlig sektor. For ansatte med utdanning på høyskole eller universitet utover fire år, øker lønna med 8,4 prosent i privat sektor og 6,9 prosent i offentlig sektor når vi tar hensyn til tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning. Tas det hensyn til det samordningsfrie tillegget i offentlige ordninger, reduseres forskjellene noe. Forskjellene skyldes i all hovedsak egenandelene til ytelsesordningene i offentlig sektor samt de relativt gode tjenestepensjonsordningene blant høyt utdannede i privat sektor. 10

13 OTP har ført til en reduksjon i den relative verdien av tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor sammenlignet med privat sektor Mens tjenestepensjonene i privat sektor i 2003 reduserte lønnsforskjellene mellom ansatte med grunnskoleutdanning i offentlig og privat sektor med nesten 4 prosentpoeng, reduserte de i 2007 denne forskjellen med kun et halvt prosentpoeng. For ansatte med utdanning fra videregående skole ble forskjellene i 2003 redusert med 3 prosentpoeng, mens de i 2007 ble redusert med mindre enn et halvt prosentpoeng. OTP har med andre ord ført til en reduksjon i den relative verdien av tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor sammenlignet med privat sektor. Dette skyldes i hovedsak den økte dekningen og utbredelsen av tjenestepensjoner i privat sektor i Norge. I 2003 ble lønnsforskjellene mellom ansatte i privat og offentlig sektor bare marginalt utlignet for ansatte med utdanning på høyskole eller universitet inntil 4 år, mens de økte marginalt for ansatte med utdanning på høyskole eller universitet med utdanning utover 4 år. I 2007 øker faktisk lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor noe for disse gruppene når vi tar hensyn til tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning. Tjenestepensjon og utdanning Denne rapporten viser at de som har mest i utgangspunktet også får mest igjen når vi tar hensyn til tjenestepensjonsordningenes lønnsmessige betydning. Dette gjelder når vi sammenligner privat med offentlig sektor. Det gjelder også når vi tar hensyn til utdanningsnivået. Arbeidstakere med den høyeste utdanningen får mer enn arbeidstakere med lavere utdanning når vi tar hensyn til tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning. De får mer når vi regner tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning i form av kroneverdi og i form av prosentvist tillegg til lønn. Det at de får mer i privat enn i offentlig sektor, på tross av tilsynelatende mer sjenerøse ordninger i det offentlige, skyldes for en stor del det at arbeidstakere i det offentlige betaler en egenandel til ordningene. Samtidig må vi huske at det finnes andre måter å betrakte pensjonsordninger og tjenestepensjonsordninger på, i tillegg til den måten vi har benyttet i denne rapporten. I stedet for å betrakte tjenestepensjon som utsatt lønn kan man også betrakte tjenestepensjon som en forsikring mot tap av inntekt ved avgang fra arbeidsmarkedet til en pensjonisttilværelse. Hvis vi betrakter pensjon som en slik forsikring som skal gi kompensasjon for tapt inntekt, vil bildet av hvem som får mye se ganske annerledes ut. 11

14 12

15 1 Innledning I Fafo-rapporten «Tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning» fra 2005 (Veland and Midtsundstad 2005) konkluderes det med at lønnsforskjellene mellom ansatte i offentlig og privat sektor i den høyeste utdanningsgruppen ikke oppveies ved å ta hensyn til verdien av tjenestepensjonsordninger slik det for eksempel gjør for de med grunnskole og videregående utdanning. Konklusjonen var basert på dagens folketrygd og de tjenestepensjonsordningene som dominerte i privat sektor. I rapporten ble det antydet at innføringen av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og en eventuell svekkelse av bruttoordningen i offentlig sektor, vil kunne øke lønns- og pensjonsforskjellene mellom offentlig og privat sektor. Det er ikke avklart hvordan de framtidige offentlige tjenestepensjonsordningene vil se ut, utover det at de skal omfattes av levealdersjustering og endret regulering av løpende pensjoner. Endringer som følge av OTP vil likevel føre til visse endringer blant annet fordi flere grupper har fått tjenestepensjon i privat sektor, og da særlig innskuddspensjoner, og fordi mange ytelsesordninger er omdannet til innskuddsordninger. Denne utviklingen kan ha ført til at de offentlige tjenestepensjonene i dag har mindre effekt med hensyn til å utjevne de observerte lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor. Vi forventer likevel å finne ulikheter siden mange av de etablerte tjenestepensjonsordningene som følge av OTP er vesentlig mindre sjenerøse enn ordningene i offentlig sektor. Gitt denne situasjonen, vil det være viktig å undersøke pågående trender og utviklingstrekk i det private tjenestepensjonsmarkedet. Det vil være sentralt å vite noe om hvordan og i hvilken grad en overgang fra ytelsesordninger til innskuddsordninger fordeler seg på ulike utdanningsgrupper i privat sektor. Det har gått noe tid siden rapporten «Tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning» ble skrevet. Obligatorisk tjenestepensjon ble innført fra 1. januar Vi har tilgang til nyere data fra privat sektor, som vil gi oss en mer presis kunnskap om type pensjonsordninger, også etter individuelle kjennetegn som utdanningsnivå. I denne rapporten gjør vi blant annet en oppdatering av ovennevnte rapport basert på nye og mer presise data, noe som gir grunnlag for sikrere konklusjoner når det gjelder problemstillingen om tjenestepensjonene i offentlig sektor faktisk oppveier lønnsforskjellene mellom utdanningsgrupper i offentlig og privat sektor. 13

16 Rapportens oppbygning I kapittel 2 gis en kort presentasjon av rapportens metodiske tilnærming og datakildene som benyttes i framstillingen av trender og utviklingstrekk med hensyn til tjenestepensjoner i privat sektor og i beregningene av tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning. I kapittel 3 ser vi nærmere på trender og utviklingstrekk i det private tjenestepensjonsmarkedet med et hovedfokus på ulike utdanningsgrupper i de ulike hovednæringsområdene. Vi undersøker hva som har skjedd siden innføringen av OTP i 2006; det vil si utbredelsen av ulike typer tjenestepensjonsordninger, omdanning fra ytelse til innskuddspensjon og ordningenes sjenerøsitet. I kapittel 4 beregner vi tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning. Dette gjør vi på bakgrunn av kunnskap presentert i kapittel 3 om utbredelsen av de ulike tjenestepensjonsordningene og deres sjenerøsitet for ulike utdanningsgrupper i de ulike hovednæringsområdene i offentlig og privat sektor. 14

17 2 Metode og data Den foreliggende rapporten bygger i hovedsak på to datakilder. Den første er en surveybasert undersøkelse av utbredelsen av tjenestepensjoner i privat sektor gjennomført av Fafo. Den andre er beregninger av lønn og lønnsutvikling gjennomført av Teknisk beregningsutvalg. I 2005/2006 gjennomførte Fafo to større webbaserte surveyundersøkelser i industri sektoren og mediebransjen for å kartlegge utbredelse, omfang, avtaleforhold og utforming av tjenestepensjonsordninger (Veland and Midtsundstad 2006). Disse undersøkelsene ga detaljert informasjon om de viktigste sidene ved gjeldende tjenestepensjonsordninger. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført høsten 2007 blant et utvalg bedrifter i privat sektor. Ifølge lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP), måtte alle bedrifter og virksomheter uten tjenestepensjonsordning ha opprettet en ordning for sine ansatte fra senest Vår undersøkelse fanger opp tilstanden i bedriftene et drøyt år etter. Utvalget ble trukket fra SSBs bedrifts- og foretaksregister. Det endelige utvalget er noe skjevt sett opp mot den faktiske fordelingen i populasjonen med hensyn til antall ansatte. Skjevheten er størst for de minste bedriftene. Dette skyldes dels at de er underrepresentert i kvotene for rekrutteringen, og dels at de har en noe lavere svarprosent enn de øvrige bedriftene. De aller største bedriftene (mer enn 100 ansatte) er noe overrepresentert. For bedrifter av andre størrelser målt eter antall ansatte er det kun mindre avvik fra populasjonen i det endelige utvalget. Etter å ha koblet bedriftene i utvalget med registerinformasjon representerte våre data 1289 bedrifter og individer i privat sektor. Individdataene inkluderer på denne måten alle ansatte i de bedriftene som er omfattet av undersøkelsen. Undersøkelsen omfattet til dels kompliserte pensjonsspørsmål. Siden det må antas at respondenten i den enkelte bedrift ikke alltid har full oversikt over innholdet i bedriftens tjenestepensjonsordninger, vil det være knyttet noe usikkerhet til svarene i undersøkelsen. Der sentrale resultater og funn i undersøkelsen så ut til å avvike fra forventede funn, ble disse sammenlignet med faktisk observerte data fra noen av de større livsforsikringsselskapene i Norge. Dette var blant annet aktuelt med hensyn til opplysninger om supplerende forsikringsdekning i bedriftens pensjonsordning (Veland 2008). I analysene av tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning tar vi utgangspunkt i lønnsberegningene foretatt av Teknisk beregningsutvalg (TBU). Beregningsutvalget 15

18 gir hvert år oppdaterte tall over lønnsutviklingen og oversikt over de viktigste trekkene i lønnsoppgjørene. Beregningsutvalget presenterer også tall for utviklingen i lønns- og inntektsfordelingen (NOU 2008:10). Beregningene som utvalget legger fram bygger på Statistisk sentralbyrås (SSB) strukturstatistikk for lønn. I privat sektor bygger lønnsstatistikken på opplysninger fra et utvalg av bedrifter i alle næringshovedområder 1. Opplysningene hentes inn på individnivå i alle næringer og for alle ansatte uavhengig av stilling og arbeidstid. I offentlig sektor bygger lønnsstatistikken for ansatte i staten på opplysninger fra statens sentrale tjenestemannsregister (SST), mens den for ansatte i kommunal- og fylkeskommunal virksomhet bygger på opplysninger fra personal administrativt informasjonssystem (PAI). Beregningene inneholder de samme lønnskomponentene for alle grupper. Lønnskomponentene innbefatter fast avtalt lønn inklusive faste tillegg, uregelmessige tillegg og bonuser. Verken overtidsgodtgjørelse eller fordel ved opsjoner og aksjer til underkurs inngår. På grunnlag av beregninger av gjennomsnittlig årslønn for ulike grupper med ulik utdanning i hovednæringsområdene i privat og offentlig sektor har Storebrands Aktuartjenester AS beregnet livsløpspremier i ulike tjenestepensjonsordninger med utgangspunkt i de aktuelle tariffer. I våre beregninger av tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning er det koblingen mellom trender og utviklingstrekk i tjenestepensjonsordningene hentet fra Fafos survey og beregningene om henholdsvis lønn fra TBU og premieberegningene gjort av Aktuartjenester AS som legges til grunn. Kjønnsaspektet vil alltid være relevant og sentralt i diskusjoner og analyser av lønnsforskjeller og i pensjonsspørsmål. Det er særlig relevant i analyser av forskjeller mellom privat og offentlig sektor. I de foreliggende analyser har vi likevel valgt å utelate kjønnsproblematikken. Dette fordi menn og kvinner har svært ulike ansettelsesmønstre, arbeidsløp og arbeidstidsordninger. Menn arbeider i større grad enn kvinner full tid og i uavbrutte arbeidskarrierer. Når vi her undersøker tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning har vi av hensyn til undersøkelsens omfang, enkelhet og tilgjengelige data vært nødt til å fokusere på ansatte med full opptjening i folketrygd og tjenestepensjonsordninger. Analysene av tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning er av denne grunn gjennomført på menn. Dette var et valg som ble gjort også i forrige analysen av tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning (Veland & Midtsundstad 2005). 1 Dette gjelder med unntak av primærnæringene. 16

19 3 Trender og utviklingstrekk i det private tjenestepensjonsmarkedet 3.1 Innledning Tjenestepensjonsordninger i offentlig og privat sektor bygger på separate regelverk. Offentlig tjenestepensjon er ordninger for offentlig ansatte, det vil si i staten og i kommunesektoren. Pensjonsordningen for statlig ansatte er regulert ved lov, mens den for ansatte i kommunal sektor er basert på tariffavtale. I tillegg finnes offentlig tjenestepensjon for enkelte yrker utenfor det offentlige der det har vært behov for egne lovregulerte pensjonsordninger, dette gjelder blant annet pensjonstrygden for sjømenn og fiskerpensjonsordningen. I privat sektor er tjenestepensjonsordningene regulert i lov om foretakspensjon (LOF) og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (LOI). Lov om obligatorisk tjenestepensjon i private arbeidsforhold trådte i kraft fra 1. januar 2006 og setter minstekrav til innskudd/premie og innskudds- eller premiefritak ved uførhet i alle tjenestepensjonsordninger. Loven fikk effekt først og fremst for de virksomheter som ikke hadde en ordning fra før, samt for virksomheter som hadde en ordning, men som ikke oppfylte minstekravene. Lov om foretakspensjon fra 2000 (foretakspensjonsloven) regulerer ytelsespensjonsordningene og engangsbetalt alderspensjon. Ytelsesbasert foretakspensjon innebærer at pensjonsnivået i prosent av arbeidstakers sluttlønn er kjent, mens arbeidsgiver betaler årlige premier som skal finansiere de forpliktelser som arbeidsgiver påtar seg i pensjonsordningen. Disse premiene er basert på forutsetninger om avkastning/rente, lønnsvekst, dødelighet og kjønn. Innskuddspensjon reguleres i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). Innskuddspensjon kjennetegnes ved at arbeidsgiver betaler fastsatte årlige innskudd, som et bestemt beløp eller i prosent av arbeidstakers lønn. I innskuddspensjonsordningene defineres altså størrelsene på innbetalingene på forhånd. Utbetalingene avhenger av samlet innskudd, sparetid og avkastningen på pensjonskapitalen. Pensjonsnivået er med andre ord først kjent for arbeidstaker ved oppnådd pensjonsalder. Innskuddene utgjør, med tillegg av avkastningen på de innbetalte innskuddene arbeidstakernes pensjonskapital. Ved oppnådd pensjonsalder kan denne kapitalen benyttes til kjøp av pensjonsforsikring (annuitet ved livslange ytelser) eller den samlede kapitalen kan utbetales i en begrenset tidsperiode (minst ti år). 17

20 I ytelsesbaserte ordninger har arbeidsgiver all risiko ved at premiekostnadene vil kunne endre seg og variere år for år og ved endringer når forutsetningene i premieberegningene endrer seg. Slike endringer kan skyldes endring i rentenivå, sterklønnsvekst eller høyere levealder. I tillegg vil andre endringer i rammebetingelser gi en effekt på premiekostnadene, herunder endringer i regnskapsregler. I innskuddsordningene er derimot arbeidsgivers kostnader en kjent størrelse. Innbetalingene vil ikke variere fra år til år slik som tilfellet kan være i en ytelsespensjonsordning. Risikoen i slike ordninger ligger på arbeidstakers hånd. Selve pensjonsinnretningen har ikke risiko utover eventuell årlig avkastningsgaranti. Tjenestepensjonsordningene i privat sektor skiller seg fra ordningene i offentlig sektor på flere områder. Sammenlignet med privat sektor er ordningene i det offentlige homogene ordninger. Statlige og kommunalt ansatte arbeidstakere har en ordning som garanterer (minst) 66 prosent av sluttlønn i samlet pensjon, gitt full opptjening 2, samt gitte forsikringsdekninger. I privat sektor varierer ordningene betydelig, både i forhold til type ordning (ytelse eller innskudd) og når det gjelder ordningenes sjenerøsitet. Det Tabell 3.1 Sentrale forskjeller mellom tjenestepensjon i offentlig og privat sektor*. Offentlig Stat lov Lov eller avtale Kommune avtale Lovbestemt (stat) Tariffavtale (kommune) Arbeidstakerinnflytelse Arbeidsrettsdommen KLP gjensidig selskap (styrerepresentasjon) Stat: statsbudsjettet, egenandel for arbeidstaker 2 % Finansieringssystem Kommune: fondert, egenandel for arbeidstaker 2 % Rettigheter Overføringsavtalen i ved jobbskifte offentlig sektor Ordningens karakter Bruttogaranti 66 % G-regulering Livslang utbetaling 85-årsregelen Særaldersgrense Premieutjevning Grunnlovsvern? * Tabellen finnes også i Fafo notat 2008:16 Privat Obligatorisk etter OTP, ordninger etter LOI eller LOF Liten (jf. LOF/LOI) Få tariffavtaler Livselskap/kasse/fond Fondert Egenandel for arbeidstaker ikke utbredt Fripolise Pensjonskapitalbevis Nettoordninger (ytelse eller innskudd) Ulike ordninger Tilleggsordninger Differanseordninger Avkastningsregulering Som regel livslang ytelse, men også over 10 år Ingen premieutjevning 2 30 års opptjening og at arbeidstaker er tilsluttet ordningen ved oppnådd pensjonsalder. 18

21 er også store variasjoner med hensyn til tilknyttede forsikringsdekninger, jf. Veland, Hippe og Andersen (2006), Veland og Midtsundstad (2006) og Pedersen (2000). Med unntak av Fafo rapporten «Tjenestepensjonsordningene i Norge En undersøkelse av status og utviklingstrekk i privat sektor» er tjenestepensjonsordningene i privat sektor i liten grad kartlagt nærmere i detalj. På denne måten gir denne rapporten et godt og til dels dekkende bilde av flere sider ved ordningene i privat sektor. Tabell 3.1 gir en summarisk oversikt over de grunnleggende forskjeller mellom tjenestepensjonsordninger i offentlig og privat sektor. I beregninger av tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning vil vi ta hensyn til at offentlig ansatte betaler en egenandel på to prosent av lønnen. Slike egenbetalinger er ikke vanlig i privat sektor. I tillegg skal vi ta hensyn til at det er mulig å gå av med alderspensjon ved fylte 65 år i offentlig sektor, mens pensjonsalder i private ordninger er 67 år. Videre skal vi drøfte hvilken betydning andre forskjeller mellom ordningene i offentlig og privat sektor kan ha i spørsmålet om tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning. 3.2 Tjenestepensjonsordningene i privat sektor Før OTP Før innføring av obligatorisk tjenestepensjon i 2006 hadde omtrent halvparten av bedriftene i privat sektor en tjenestepensjonsordning, jf. Veland (2008). Av figur 3.1 ser vi at nesten 7 av 10 ansatte i private bedrifter var omfattet av en tjenestepensjonsordning. Dette avviket mellom bedrifter og arbeidstakere betyr at det særlig var de større bedriftene som hadde en ordning før innføring av OTP. Figur 3.1 Prosentandel arbeidstakere i privat sektor som hadde en tjenestepensjonsordning før innføring av OTP i (N= ) 19

22 I det følgende ser vi nærmere på utbredelsen av tjenestepensjon før innføringen av OTP. Denne presentasjonen knyttes mot individuelle kjennetegn som alder og utdanning, samt mot bedriftsstørrelse (målt etter antall ansatte). Av tabell 3.2 ser vi at arbeidstakere over 40 år i større grad var omfattet av tjenestepensjonsordninger før OTP enn yngre arbeidstakere, som i minst grad var omfattet av slike ordninger. Dette kan forklares med at yngre personer gjerne har en mindre stabil tilknytning til arbeidsmarkedet og en kortere karriere i det enkelte yrket. Der bare 55 prosent av arbeidstakerne under 30 år var omfattet av en tjenestepensjonsordning før innføring av OTP, var nær 3 av 4 arbeidstakere ov er 40 år omfattet av slike ordninger. Tabell 3.2 Prosentandel av individene i utvalget som hadde en tjenestepensjonsordning før innføring av OTP i 2006, og andel individer som ble omfattet av en ordning som følge av OTP. Etter alder. (N= ). Aldersgrupper Ordning før OTP Ordning som følge av OTP år 55,2 44, år 69,6 30, år 73,1 26, år 75,8 24, år 74,2 25, år 49,1 50,9 171 Totalt 70,1 29, N I tabell 3.3 ser vi nærmere på hvorvidt enkelte arbeidstakere i ulike yrkesgrupper hadde tjenestepensjon før OTP ble innført. Yrkesgruppene er kodet etter norsk standard for yrkesklassifisering (STYRK) på første nivå. Denne inndelingen skiller seg fra norsk standard for næringsklassifisering ved at den også inkluderer kompetanse og arbeidsoppgaver i utformingen av klassifisering. Vi ser at det er stor variasjon mellom ansatte i ulike yrkesgrupper. Innenfor akademiske yrker var de aller fleste allerede dekket av en tjenestepensjonsordning, drøyt 9 av 10. Ansatte i yrker med kortere høyskole-, universitetsutdanning eller teknisk kompetanse var også relativt godt dekket, drøyt 8 av 10 hadde slike ordninger før innføringen av OTP. Tabell 3.3 viser en klart lavere dekningsgrad for individer i yrker med lavere krav til kompetanse og utdanning. Blant ansatte i yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske og i yrker uten krav til utdanning, ser vi at et klart mindretall hadde tjenestepensjon før OTP. 20

23 Tabell 3.3 Arbeidstakere i arbeidsforhold med tjenestepensjonsordning innført før lov om OTP. (N= ). Yrkesgrupper Ordning før OTP Ordning som følge av OTP Administrative ledere og politikere 75,1 24, Akademiske yrker 91,6 8, Yrker med kortere høyskole og universitetsutdanning og teknikere 83,6 16, Kontor- og kundeserviceyrker 71,8 28, Salgs-, service- og omsorgsyrker 51,8 48, Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske 23,7 76,3 465 Håndverkere o.l. 53,2 46, Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. 67,2 32, Yrker uten krav til utdanning 39,4 60, Totalt 68,1 31, I tabell 3.4 ser vi nærmere på sammenhengen mellom utdanningsnivå og hvorvidt de enkelte arbeidstakerne i vår undersøkelse var omfattet av en tjenestepensjonsordning før OTP. Vi ser en tydelig sammenheng mellom utdanningsnivå og medlemskap i tjenestepensjonsordning, der de med de laveste utdanningene, eller ingen utdanning utover obligatorisk skolegang, i klart mindre grad var omfattet av en tjenestepensjonsordning. Personer med høyest fullførte utdanning på høyskole- eller universitetsnivå er de som i størst grad var omfattet av en tjenestepensjonsordning før OTP. Andelen individer med tjenestepensjonsordning før OTP er med andre ord økende med utdanningsnivået. Tabell 3.5 viser andelene arbeidstakere med tjenestepensjonsordning før OTP etter bedriftsstørrelse. Det er som vi ser en klar sammenheng mellom bedriftsstørrelse og hvorvidt de ansatte i bedriften var dekket av tjenestepensjon. Der drøyt 8 av 10 ansatte N Tabell 3.4 Prosentandel av individene i utvalget som hadde en tjenestepensjonsordning før innføring av OTP i 2006, og andel individer som ble omfattet av en ordning som følge av OTP. Etter utdanning (N= ). Utdanningsnivå Ordning før OTP Ordning som følge av OTP Ingen, ukjent eller kun obligatorisk 60,6 39, Videregående skole 66,2 33, Høyskole/universitet lavere grad 81,3 18, Høyskole/universitet høyere grad 92,7 7, Total 69,5 30, N 21

24 Tabell 3.5 Prosentandel av individene i utvalget som hadde en tjenestepensjonsordning før innføringen av OTP i 2006, og andel individer som ble omfattet av en ordning som følge av OTP. Etter bedriftsstørrelse (N= ). Bedriftsstørrelse Ordning før OTP Ordning som følge av OTP 9 eller færre 36,9 63, ,8 53, ,5 38, ,4 26, Over ,8 17, Totalt 69,3 30, hadde tjenestepensjon i bedrifter med over 100 ansatte også før lovgivningen trådte i kraft, gjaldt dette bare 37 prosent av de aller minste bedriftene. Vi ser, på bakgrunn av de foregående analysene, at innføringen av obligatorisk tjenestepensjon har hatt ulik innvirkning på ulike grupper i det norske arbeidsmarkedet. Det er særlig de yngste arbeidstakerne, arbeidstakerne med den laveste utdanningen og arbeidstakerne i de minste bedriftene som har fått en tjenestepensjonsordning. Det er altså slik at OTP i særlig grad har kommet de med den svakeste posisjonen i arbeidsmarkedet til gode. Dette vil ikke nødvendigvis bety radikale endringer med hensyn til fordelingen av goder i arbeidsmarkedet, siden det er store forskjeller i ulike tjenestepensjonsordninger med hensyn til type tjenestepensjonsordninger i privat sektor og ordningenes sjenerøsitet. I det følgende undersøker vi dette nærmere. N Type tjenestepensjonsordning En bedrift kan ha en ren ytelses- eller innskuddsordning, eller såkalte parallelle eller kombinerte ordninger. Parallelle ordninger betyr at en bedrift samtidig kan ha både en ytelsesbasert (eller en engangsbetalt foretakspensjonsordning) og en innskuddsbasert pensjonsordning. Innskuddspensjonsloven gir nærmere bestemmelser om dette. Loven sier blant annet at en arbeidstaker ikke kan stå tilsluttet mer enn en ordning og at alderspensjonsytelsene skal stå i et rimelig forhold til hverandre. Det gis imidlertid rom for at arbeidstaker kan velge type ordning. Et foretak kan også ha kombinerte ordninger, det vil si at en ytelsesbasert ordning kan suppleres med en innskuddsordning eller en pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon, som er ment å utgjøre et tillegg til ytelsene i den ytelsesbaserte pensjonsordningen. Det finnes også en del bedrifter som har en innskuddsordning som følge av omdanning av tidligere ytelsesordning. Tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser at 65 prosent av aktive medlemmer i private tjenestepensjonsordninger var omfattet av en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning ved utgangen av 2007, 22

25 mens de resterende 35 prosent var omfattet av en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning. Tidligere undersøkelser har anslått, med bakgrunn i blant annet statistikk fra FNH, at arbeidstakere var omfattet av en innskuddsordning ved utgangen av 2007, mens omtrent personer hadde en ytelsesordning. Disse undersøkelsene viste også at bedrifter med mange ansatte i større grad har en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning enn bedrifter med få ansatte (Veland 2008). Mens nær 35 prosent av bedriftene har en ren ytelsesordning, er drøyt 44 prosent av de ansatte i utvalget som presenteres her omfattet av en ytelsesordning. Innskuddsordningene har størst utbredelse blant mindre bedrifter. Nesten 37 prosent av de ansatte omfattes av en ren innskuddsordning sammenlignet med drøyt 50 prosent av bedriftene. I figur 3.2 ser vi at nær 14 prosent av arbeidstakerne i utvalget er ansatt i bedrifter med en innskuddsbasert ordning, men der det i tillegg er en eller flere lukkede ytelsesordninger. Det er de største bedriftene som i størst grad har omdannet sine pensjonsordninger fra ytelse til innskudd. Bedriftsundersøkelsen viser at en knapp majoritet av arbeidstakere i privat sektor omfattes av en innskuddsordning, mens noe under halvparten dermed omfattes av en ytelsesordning. Avviket fra FNH s statistikk, som baserer seg på tall fra tjenestepensjonsleverandørene, kan til en viss grad forklares med skjevhetene i vårt utvalg. I de senere beregningene av verdiene av tjenestepensjonsordningene i privat sektor som presenteres i kapittel 4 veies resultatene for å ta hensyn til denne skjevheten. Av tabell 3.5 ser vi at det er relativt store forskjeller mellom arbeidstakere med ulik utdanning med hensyn til hvilken type tjenestepensjon de omfattes av. Blant arbeidstakere med den laveste utdanningen er innskuddsordningene dominerende, mens det for arbeidstakere med høyere utdanning en overvekt av ytelsesordninger. Vi ser at det Figur 3.2 Type tjenestepensjonsordning i privat sektor på individnivå. (N= ). 23

26 Tabell 3.5 Type tjenestepensjonsordning i privat sektor på individnivå. Etter utdanning. (N= ). Utdanningsnivå Ingen, ukjent eller kun obligatorisk Ren ytelse Ren innskudd Parallelle ordninger Kombinerte ordninger Innskudd/ lukket ytelse 34,6 45,3 2,3 2,8 15, Videregående skole 39,1 39,9 2,4 3,7 14, Høyskole/universitet lavere grad Høyskole/universitet høyere grad 59,0 25,8 1,7 2,6 10, ,8 15,5 1,5 1,4 7, Totalt 44,4 36,9 2,2 2,9 13, N for arbeidstakere med obligatorisk skolegang som høyeste fullførte utdanning, kun er omtrent 35 prosent som arbeider i bedrifter som har en ren ytelsesbasert tjenestepensjon. For arbeidstakere med utdanning på høyskole eller universitet utover 4 år gjelder dette nær 3 av 4 ansatte. Typer av tjenestepensjonsordninger varierer altså betydelig mellom ulike utdanningsgrupper. Her har vi også sett nærmere på hvordan de ulike tjenestepensjonsordningene varierer mellom ansatte i ulike yrker og profesjoner. I tabell 3.6 har vi tatt utgangspunkt i gruppering basert på Standard for yrkesklassifisering (STYRK). Standard for yrkesklassifisering er en hierarkisk oppbygget internasjonal standard som tar hensyn til yrkesfelt og kompetansenivå 3. Vi ser særlig store forskjeller med hensyn til hvorvidt individer er tilknyttet foretak med rene ytelsesordninger eller andre typer ordninger. For individer i akademiske yrker har drøyt 7 av 10 en ren ytelsesordning mens det blant håndverkere kun er 2 av 10 som arbeider i bedrifter med slike ordninger. Vi ser at også en slik inndeling, der vi både tar hensyn til innhold i stilling og kompetansenivå (utdanning), tegner et hierarkisk bilde av utbredelse av ytelsesordninger med hensyn til utdanning der de med den høyeste utdanningen i størst grad omfattes av rene ytelsesordninger sammenlignet med de med lavere utdanning. Rene innskuddsordninger er mest utbredt i primærnæringene og i yrker uten krav til formell utdanning. Omdanning fra ytelse til innskuddspensjon Utbredelsen av innskuddsordninger har de siste årene økt betydelig i omfang, særlig etter innføringen av OTP. De første årene etter lov om innskuddspensjon kom i 2000, hadde slike ordninger et relativt beskjedent omfang. Per utgangen av 2005, det vil si før 3 For ytterligere informasjon, forklaring og dokumentasjon, se SSBs Standard for yrkesklassifisering C

27 Tabell 3.6 Type tjenestepensjonsordning i privat sektor på individnivå. Etter yrke (STYRK). Ordning: STYRK: Ren ytelsesordning Ren innskudds ordning Parallelle ordninger Kombinerte ordninger Innskudd/ lukket ytelse N Administrative ledere og politikere 54,9 30,0 1,4 2,5 11, Akademiske yrker 71,4 18,6 1,4 1,3 7, Yrker med kortere høyskole og universitetsutdanning og teknikere Kontor- og kundeserviceyrker Salgs-, service- og omsorgsyrker Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske 61,6 24,4 1,2 1,8 10, ,5 37,1 1,6 5,2 11, ,1 46,5 2,6 4,4 7, ,6 59,4 0,9 5,2 465 Håndverkere o.l. 20,8 51,8 5,4 7,9 14, Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. Yrker uten krav til utdanning 25,9 46,5 1,4 1,0 25, ,1 56,5 2,4 5,5 8, Totalt 43,2 38,4 2,1 3,3 13, OTP, var om lag arbeidstakere omfattet av en innskuddsordning (Veland 2008) innenfor innskuddspensjonsloven (LOI). I rapporten «Tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning» (Veland og Midtsundstad 2005) vises det til at vel arbeidstakere hadde innskuddspensjon i 2003 innenfor LOI, som var det siste året man da hadde tall for. I nevnte rapport ble det sett bort fra innskuddsordningene i beregningene av tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning. Når vi nå ser at innskuddsordningenes utbredelse har økt og omfattet i 2007 betydelig flere arbeidstakere enn ytelsesordningene, kan vi konkludere med at det har funnet sted relativt dramatiske endringer siden Veksten i innskuddsordninger relativt til ytelsesbaserte ordninger skyldes altså både det at en stor andel av bedrifter som etablerer pensjonsordninger etter innføringen av OTP velger innskuddsordninger og det at en del bedrifter omdanner sine allerede eksisterende ordninger fra ytelse til innskuddsordninger. Veland (2008) viser at det var flere enn arbeidstakere som arbeidet i bedrifter som hadde omdannet sine ytelsesordninger til innskuddsordninger ved utgangen av I det følgende skal vi undersøke i hvor stor grad det foregår en omdanning av tidligere ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger til innskuddsordninger. 25

28 Figur 3.3 Prosentandel personer i bedrifter med innskuddsordninger. Om arbeidsplassen tilbød tjenestepensjonsordninger før innføring av OTP, ble etablert som følge av, eller er omgjort fra tidligere ytelsesordninger. (N= ). Vi ser av figur 3.3 at snaut halvparten av personer som arbeider i bedrifter som i dag (2007) har en innskuddsordning har en slik ordning som resultat av nyetablering etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. 13 prosent av arbeidstakerne arbeider i bedrifter som hadde en innskuddsordning også før innføringen av OTP. En relativt stor andel (40 prosent) av de som i dag arbeider i bedrifter med en innskuddsordning hadde tidligere en ytelsesordning. Tabell 3.7 viser andelene arbeidstakere med ulik utdanning og hvorvidt den nåværende innskuddsordningen de dekkes av er omdannet fra ytelse, om de også var dekket av en innskuddsordning før årsskiftet 2006/2007 eller om innskuddsordningen ble etablert som følge av OTP. Tabellen reflekterer i utgangspunktet også utbredelsen av henholdsvis ytelses- og innskuddsordninger for ansatte med ulik utdanning. Vi inklu Tabell 3.7 Prosentandeler personer i bedrifter med innskuddsordninger. Om disse eksisterte før innføring av OTP, ble etablert som følge av, eller er omgjort fra tidligere ytelsesordninger etter utdanning. Prosent. (N= ). Utdanningsnivå Omdannet fra ytelse Innskuddsordning også før 2006/ 2007 Innskuddsordning etablert 2006/ 2007 Ingen, ukjent eller kun obligatorisk Videregående skole Høyskole/universitet lavere grad Høyskole/universitet høyere grad Totalt

29 Tabell 3.8 Prosentandeler med ytelsesordninger og innskuddsordninger og hvorvidt innskuddsordningene er resultat av omdanning, nyetablering eller om de hadde innskuddsordninger også før OTP. (N= ). Utdanningsnivå Ytelsespensjon Innskudd omdannet fra ytelse Innskudd før OTP Innskudd som resultat av OTP Ingen, ukjent eller kun obligatorisk 34,6 23,7 7,6 34,1 Videregående skole 39,2 24,0 7,8 29,1 Høyskole/universitet lavere grad 59,0 19,3 7,0 14,7 Høyskole/universitet høyere grad 73,9 14,6 5,1 6,3 Totalt 44,5 22,1 7,3 26,0 erer derfor også en samlet oversikt tabell 3.8 som viser andelene med ytelsesordninger sammen med innskuddsordningene og mulige omdanninger eller nyetableringer. Vi ser at omdanning av pensjonsordning fra ytelsesordninger til innskuddsordninger i størst grad forekommer for ansatte med lavere utdanning. Mens omtrent 24 prosent av de ansatte med utdanning på videregående skolenivå eller lavere har fått omdannet sin pensjonsordning, gjelder dette for 20 prosent av ansatte i privat sektor med utdanning på høyskole eller universitet inntil 4 år og snaut 15 prosent av de ansatte med utdanning på høyskole eller universitet utover 4 år. Det kan være mange årsaker til at en bedrift omdanner sin tjenestepensjonsordning fra en ytelsesordning til en innskuddsordning 4. I undersøkelsen som refereres her Tabell 3.9 Årsaker til omdanning av en ytelsesordning til en innskuddsordning *. Prosent. (N= 9181). Økonomiske problemer (underskudd) 4 Konkurransesituasjonen 13 Sterk økning i pensjonsutgiftene 37 Krav fra eierne 11 Tilpasning til konsernordning 16 Ønske om mer forutsigbare pensjonsutgifter 68 Innskuddspensjon oppfattes å være en bedre pensjonsordning for ansatte 25 Annet 17 * Flere svaralternativer var mulige og tabell 3.8. summerer derfor ikke til For en bred gjennomgang av fordeler og ulemper med ulike tjenestepensjonsordninger for ansatte og bedrifter, se Veland, G. (2008). Det kommer an på. Drøfting av begrunnelser for, og virkninger av å endre en offentlig tjenestepensjonsordning til en innskuddsordning. Fafo rapport 2008:16, Oslo, Fafo. 27

30 ble bedriftene bedt om å begrunne omdanningen fra ytelse til innskudd. De oppgitte årsakene er gjerne flere og ofte sammensatt. Av tabell 3.9 ser vi at den mest utbredte årsaken til omdanning fra en ytelsesordning til en innskuddsordning er et ønske fra bedriften om mer forutsigbare pensjonsutgifter. 68 prosent av arbeidstakerne som arbeider i bedrifter som har gått fra en ytelsesordning til en innskuddsordning arbeider i en bedrift som oppgir ønske om forutsigbarhet som grunn for omdanningen. Samtidig ser vi at 37 prosent av arbeidstakerne arbeider i bedrifter som oppgir sterk økning i pensjonsutgiftene som årsak til omdanningen. Ytelsesbasert tjenestepensjon innebærer at en bedrift påtar seg framtidige forpliktelser. Denne forpliktelsen betyr at bedriften betaler årlige premier som skal finansiere de ytelser som ordningen sikter mot (i private ordninger) eller garanterer (offentlige virksomheter med offentlig tjenestepensjon) på et framtidig tidspunkt. De årlige premiene er basert på forutsetninger om blant annet grunnlagsrente, avkastning, lønnsutvikling og levealder. Disse forutsetningene illustrerer risikoaspektet ved ytelsespensjon, og ligger utelukkende hos arbeidsgiver. Enhver endring i en eller flere av disse, som typisk ligger utenfor den enkelte bedrifts kontroll, vil kunne føre til endringer i pensjonskostnadene. Dermed kan pensjonskostnadene svinge til dels betydelig fra år til år. Det er ordningens uforutsigbarhet som derfor er den viktigste årsaken til at bedrifter velger å gå over til innskuddsordninger, som er mer forutsigbare i sin form. Bedriftene kvitter seg altså med risiko og flytter den over på de ansatte (Veland 2008: s.7 8). Bedriftene oppgir også andre grunner for omdanningen, slik som tilpasning til konsernordning (16 prosent), krav fra eierne (11 prosent), konkurransesituasjonen i markedet (13 prosent), økonomiske problemer (4 prosent) og at innskuddsordningene oppleves som bedre for de ansatte (25 prosent). De fire første av disse er mer bedriftsspesifikke begrunnelser, mens den siste kan være begrunnet i at innskuddsordningene gir forutsigbare og mer stabile pensjonskostnader, som igjen kan anses å være en fordel også for de ansatte. Det er ikke generelt grunnlag for a hevde at en innskuddsordning er bedre enn en ytelsesordning, selv om en innskuddsordning under visse forutsetninger kan gi et like høyt eller høyere samlet pensjonsnivå for den enkelte. Innskuddsordningenes sjenerøsitet. Maksimale innskuddssatser etter innskuddspensjonsloven er 5 prosent av inntekt mellom 1 og 6 G og 8 prosent av inntekt mellom 6 og 12 G. Av figur 3.4 ser vi at 64 prosent av arbeidstakere i privat sektor som arbeider i bedrifter med en innskuddsordning har innskudd som er lavere enn maksimalsatsene (Veland 2008). Omtrent 30 prosent av arbeidstakerne har ordninger med maksimalt innskudd. Det er grunn til å tro at andelen arbeidstakere med maksimale innskuddssatser overvurderes noe, jf. utvalgsskjevheten i den refererte undersøkelsen. 28

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Tjenestepensjoner i endring

Tjenestepensjoner i endring Geir Veland Tjenestepensjoner i endring Utviklingen i det private tjenestepensjonsmarkedet i Norge og et lite blikk til utlandet Geir Veland Tjenestepensjoner i endring Utviklingen i det private tjenestepensjonsmarkedet

Detaljer

Tjenestepensjoner i endring

Tjenestepensjoner i endring Geir Veland Tjenestepensjoner i endring Hvordan ser tjenestepensjonsmarkedet ut i 2011? Geir Veland Tjenestepensjoner i endring Hvordan ser tjenestepensjonsmarkedet ut i 2011? Fafo-notat 2012:20 Fafo

Detaljer

Geir Veland og Tove Midtsundstad. Tjenestepensjonenes inntektsmessige betydning

Geir Veland og Tove Midtsundstad. Tjenestepensjonenes inntektsmessige betydning Geir Veland og Tove Midtsundstad Tjenestepensjonenes inntektsmessige betydning Geir Veland og Tove Midtsundstad Tjenestepensjonenes inntektsmessige betydning Fafo-rapport 526 Fafo 2006 ISBN 82-7422-536-8

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Parat 04.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Geir Veland. Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2012

Geir Veland. Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2012 Geir Veland Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2012 Geir Veland Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2012 Fafo-notat 2013:21 Fafo 2013 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 4 1 Introduksjon... 5 2 Tjenestepensjoner

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2013

Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2013 Geir Veland Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2013 Inger Marie Hagen Geir Veland Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2013 Fafo-notat 2014:11 Fafo 2014 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 4 1. Introduksjon... 5 2.

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Den kostbare senioren fakta eller myte? Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2

Detaljer

Geir Veland. Det kommer an på Drøfting av begrunnelser for og virkninger av å endre en offentlig tjenestepensjonsordning til en innskuddsordning

Geir Veland. Det kommer an på Drøfting av begrunnelser for og virkninger av å endre en offentlig tjenestepensjonsordning til en innskuddsordning Geir Veland Det kommer an på Drøfting av begrunnelser for og virkninger av å endre en offentlig tjenestepensjonsordning til en innskuddsordning Geir Veland Det kommer an på Drøfting av begrunnelser for

Detaljer

Den gylne middelvei Nye tjenestepensjoner mellom ytelse og innskudd

Den gylne middelvei Nye tjenestepensjoner mellom ytelse og innskudd Den gylne middelvei Nye tjenestepensjoner mellom ytelse og innskudd Jon M. Hippe og Pål Lillevold Pensjonsforum 12. november 2010 12.11.2010 Mellomløsninger tjenestepensjon 1 Et prosjekt fra Forskningsstiftelsen

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), forskrift

Detaljer

Tjenestepensjon i privat sektor

Tjenestepensjon i privat sektor Tjenestepensjon i privat sektor Forsvar Offentlig Pensjon Oslo 18/9 2012 Stein Stugu Tjenestepensjon 1. Innskuddspensjon 2. Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) 3. Ytelsespensjon Innskuddspensjon - illustrasjon

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler Ny tjenestepensjon - en jungel? I Norge er det kommet forslag til ny tjenestepensjon for bedrifter. Forslaget kan oppfattes som en jungel det er vanskelig å finne ut av hva innebærer. Private tjenestepensjonsordninger

Detaljer

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Problembeskrivelse Hovedutfordringer med dagens pensjonssystem Nivå Utvikling hvor er vi på vei? 21. mai 2014 side 2 Tittel på foredrag

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014 Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger I NOU 2013: 12

Detaljer

Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger

Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger Andeler av arbeidstakere i privat sektor dekket av ulike kombinasjoner av AFP og tjenestepensjon Andeler av

Detaljer

15.12.2006. Valg av pensjonsordning

15.12.2006. Valg av pensjonsordning ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: 51 89 88 00 Fax: 51 89 88 87 Dato Valg av pensjonsordning 15.12.2006 Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som

Detaljer

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014 Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Agenda Folketrygd - innskuddspensjon Eksempler Tjenestepensjonsloven Hybrid Uføretrygd

Detaljer

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Rapport 2014 2 06.03.2014 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 4 1.1

Detaljer

Tjenestepensjonsloven

Tjenestepensjonsloven Tjenestepensjonsloven NHOs pensjons- og forsikringskonferanse Sundvolden, 11. november 2014 Disposisjon Bakgrunn Nytt tjenestepensjonsprodukt Ny uføretrygd ny uførepensjon i privat sektor Videre prosesser

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Teller AFP med? Omlegging av AFP og tilpasninger av tjenestepensjon i privat sektor

Teller AFP med? Omlegging av AFP og tilpasninger av tjenestepensjon i privat sektor Teller AFP med? Omlegging av AFP og tilpasninger av tjenestepensjon i privat sektor Jon M. Hippe og Tove Midtsundstad Pensjonsforum 15. april 2016 Analysen Forskningsrådets evaluering av pensjonsreformen

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Skattefavorisert pensjonssparing Arbeidsgiver- eller arbeidstakerinnskudd?

Skattefavorisert pensjonssparing Arbeidsgiver- eller arbeidstakerinnskudd? Geir Veland Skattefavorisert pensjonssparing Arbeidsgiver- eller arbeidstakerinnskudd? Fafo Geir Veland Skattefavorisert pensjonssparing Arbeidsgiver- eller arbeidstakerinnskudd? Fafo-notat 2006:20 1

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor. Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor. Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo Disposisjon og konklusjon 1. Problemstilling: Ved en skillevei 2016 og 2017 2. Historisk

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Fremtidens tjenestepensjoner Odd Arild Grefstad Konsernsjef Nordisk forsikringskonferanse 17. september 2014 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1

Detaljer

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 212:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Rapport 212 4 26.9.212 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 3 1.1 Innledning...

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Banklovkommisjonens utkast til ny tjenestepensjonslov Ensidige og klare tilbakemeldinger fra markedet, bedriftsledere, tillitsvalgte, aktuarer og

Detaljer

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Agenda Endringer som har skjedd Utviklingen som har skjedd innen innskuddspensjon Folketrygd Tjenestepensjonsloven Hybrid Innskuddspensjon Uføretrygd

Detaljer

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov»

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Stortingets Finanskomite finans@stortinget.no Vår ref. TT/207.04 Dato: 26. november 2013 Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Vi er kjent med at Stortingets Finanskomite skal

Detaljer

Ny pensjon nye problemer

Ny pensjon nye problemer Ny pensjon nye problemer Innledning Forsvar Offentlig Pensjon 17/11 2001 Stein Stugu Prinsipp for pensjon endret Før (og offentlig tjenestepensjon): Sikring i av inntekt når du ikke lenger kan(eller ønsker)

Detaljer

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig?

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Jacob Hanssen 20. Mars 2014 Agenda Status for pensjonsreformen privat sektor Regelverk Marked Styrker og svakheter sett opp mot

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Tjenestepensjon og sosiale medier

Tjenestepensjon og sosiale medier LOs tillitsvalgtpanel, februar 2014 Tjenestepensjon og sosiale medier Geir Veland og Rolf K. Andersen LOs tillitsvalgtpanel, februar 2014 Tjenestepensjon og sosiale medier Geir Veland og Rolf K. Andersen

Detaljer

Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1:

Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1: Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1: «Arbeidsgiver og lokale arbeidstakerparter som til sammen representerer mer enn 2/3 av de fagorganiserte arbeidstakerne, kan inngå avtale om endringer i bedriftens

Detaljer

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid)

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Rapport 2015 1 23.02.2015 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Forskjeller i regelverket

Detaljer

Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK

Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK pensjonsveileder.indd 1 08.03.16 14.59 1 Generelt Arbeidstaker har krav på tjenestepensjonsordning Arbeidstaker har krav på at det etableres en tjenestepensjonsordning

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet Sterkere med enn uten - Fagforbundet LOs største forbund,

Detaljer

Geir Veland og Knut Bratland. Levealdersjustering i kommunal tjenestepensjon

Geir Veland og Knut Bratland. Levealdersjustering i kommunal tjenestepensjon Geir Veland og Knut Bratland Levealdersjustering i kommunal tjenestepensjon Geir Veland og Knut Bratland Levealdersjustering i kommunal tjenestepensjon Fafo-rapport 2008:12 Fafo 2008 ISBN 82-7422-7422-621-0

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Forsvar offentlig pensjon

Forsvar offentlig pensjon Noen momenter i forbindelse med forslag om endring av tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon 4/5 2015 Stein Stugu Hvorfor så stort press på endring nå? Regjeringen legger stort press på fristilte bedrifter

Detaljer

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 31. mai 2016 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 1 ALDERSPENSJON OG UFØRETRYGD FRA FOLKETRYGDEN 6 1.1 Innledning 6

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon

Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon Actuarial and economic analysis Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon Seminar: Ny pensjonslov reform i siste liten...,.9.1 Sissel Rødevand aktuar og partner Actecan 1 Utvikling i pensjonsmarkedet

Detaljer

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger.

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. 100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. I 2013 økte selvbetjeningsgraden til 85 %. På spk.no ligger det informasjon og kalkulatorer som gjør det enklere

Detaljer

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen 14. februar 2013 Seniorpolitikk etter pensjonsreformen Av Tove Midtsundstad 1 og Jon M. Hippe 2 Pensjonsreformen gir flere større valgfrihet, men også større ansvar for selv å spare opp nok til å få en

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden)

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig pensjon Trafikanten, 18. september 2012 www.unio.no Sparing i pst av lønn Ytelsesordninger (ekskl. lønnsregulering

Detaljer

NOTAT. Vedlegg til brevfra FNHtilFinansdepartementet av 27.02.09 om tilpasninger av tjenestepensjonsordninger

NOTAT. Vedlegg til brevfra FNHtilFinansdepartementet av 27.02.09 om tilpasninger av tjenestepensjonsordninger Vedlegg til brevfra FNHtilFinansdepartementet av 27.02.09 om tilpasninger av tjenestepensjonsordninger NOTAT Til : Finansdepartementet Fra : FN}I Dato : 27.02.2009 Vurdering av regelverket for private

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Banklovkommisjonens leder Erling Selvig og hovedsekretær Lise Ljungmann Haugen Formiddagsseminar Bi, 10. september 2012 1 Formiddagsseminar

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Endring i uføretrygd og fokus på mulighetene som ligger i innskuddspensjon. Knut Foss

Endring i uføretrygd og fokus på mulighetene som ligger i innskuddspensjon. Knut Foss Endring i uføretrygd og fokus på mulighetene som ligger i innskuddspensjon Knut Foss Agenda Endringer som har skjedd Folketrygd Innskuddspensjon Eksempler Uføretrygd / Uførepensjon 2 Agenda Endringer som

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner Fremtidens private tjenestepensjoner Banklovkommisjonens mandat: Utrede og foreslå endringer i pensjonslovene for å tilpasse disse til ny alderspensjon i folketrygden. Rolf A. Skomsvold Pensjonskasseforeningen

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon ASVLs Årsmøte Trondheim 30. mai 2013 Roy Halvorsen, Næringspolitikk og analyse,

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Hva påvirker min pensjon?

Hva påvirker min pensjon? Hva påvirker min pensjon? Februar 2014 HVA PÅVIRKER MIN PENSJON? Denne folderen gir deg tips, informasjon og gjør deg oppmerksom på fallgruver som påvirker din fremtidige pensjon. Den vil være en veileder,

Detaljer

Hva påvirker min pensjon?

Hva påvirker min pensjon? Hva påvirker min pensjon? Februar 2014 HVA PÅVIRKER MIN PENSJON? Denne folderen gir deg tips, informasjon og gjør deg oppmerksom på fallgruver som påvirker din fremtidige pensjon. Den vil være en veileder,

Detaljer

Høring - innskuddsbasert kollektiv pensjon - forslag om utvidet forbud mot produktpakker i finansnæringen

Høring - innskuddsbasert kollektiv pensjon - forslag om utvidet forbud mot produktpakker i finansnæringen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 05/2315 fm gk Vår ref.: 2005/972 MAB-M2 JOAA 544.0 Saksbeh.: Dato: 19. september 2005 Høring - innskuddsbasert kollektiv pensjon - forslag om

Detaljer

Hva bør gjøres med tjenestepensjonene? Jon M. Hippe Fafo

Hva bør gjøres med tjenestepensjonene? Jon M. Hippe Fafo Hva bør gjøres med tjenestepensjonene? Jon M. Hippe Fafo Oslo 17. September 2014 Disposisjon Utgangspunkt: Endrede betingelser for tjenestepensjonene Hva skjer i pensjonsmarkedet? Det samlede pensjonssystemet

Detaljer

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Pensjonsforum 22. november 2013 Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Tema 1. Lovforslag ny tjenestepensjon 2. Overgangsregelverket 3. Opptjening av pensjonsrettigheter 4. Hva tror vi om bedriftenes

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. januar 2015 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24.000

Detaljer

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Ny alderspensjon i folketrygden NY FOLKETRYGD Arbeid skal lønne

Detaljer

Geir Veland og Jon M. Hippe

Geir Veland og Jon M. Hippe Geir Veland og Jon M. Hippe Når tjenestepensjon er obligatorisk hva så? Omdanningen av det norske markedet for aktive tjenestepensjonsordninger, fripoliser og pensjonskapitalbevis Prosent av årets premie

Detaljer