Prosjektet starta opp hausten 2010, og dette skoleåret har seks klassar vore involvert i prosjektet:
|
|
- Pia Sunde
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport frå prosjektet Tidleg start med skriving på begge målformer for skoleåret Av Hilde Traavik (Høgskolen i Bergen) og Benthe Kolberg Jansson (Høgskolen i Østfold) Prosjektet starta opp hausten 2010, og dette skoleåret har seks klassar vore involvert i prosjektet: Tre tredjeklassar ved Våland skole i Stavanger (hovudmål: bokmål) To femteklassar ved Brattholmen skole utafor Bergen (hovudmål: bokmål i den eine klassen, nynorsk i den andre) Ein sjuandeklasse ved Våland skole i Stavanger (hovudmål: bokmål) Alle tredjeklassane (frå hausten 4. klasse) og begge femteklassane (frå hausten 6. klasse) vil halde fram med Tidleg start med skriving på begge målformer. Frå hausten 2011 vil også ein femteklassse ved Hjortsberg skole i Halden delta. Det er gjort avtale med lærar, og det er klarert med rektor at klassen kan delta i prosjektet. Målsettinga med prosjektet er å undersøke effekten av systematisk arbeid med lesing og skriving på begge målformer på barnesteget, med særleg fokus på at elevar med bokmål som hovudmål skal utvikle nynorskkompetanse. Vi spør: Hossen utviklar elevane seg som skrivarar når dei skriv både nynorsk og bokmål? Blir det utvikla ein «klasseromskultur for språklæring»? Hossen posisjonerer elevane seg som nynorskskrivarar? Samarbeidet med skolane Brattholmen Samarbeidet mellom Hilde Traavik (HT) og Brattholmen skole var allereie etablert gjennom eit tidlegare prosjekt, men hausten 2010 blei det etablert eit nytt skoleprosjekt knytt til Tidleg start med skriving på begge målformer. Dette prosjektet involverer som nemnt to parallellklassar på femte trinn skoleåret , og det vil halde fram også når elevane blir sjetteklassingar. Vi håpar også å kunne følgje klassane til dei i blir ungdomsskoleelevar, for å finne ut om vurderingane elevane då får i sidemålet, kan seie noe om kva langsiktig nytte elevane har hatt av prosjektet. I bokmålsklassen er det 25 elevar, og foreldra til om lag 20 av dei har gjeve tillating til at borna deira kan vere med i prosjektet. Dei elevane som ikkje er med i prosjektet, vil seinare truleg bli brukt som kontrollgruppe. Bokmålsklassen sin tidlege start med nynorsk har som grunnpilar at elevane har fått samfunnsfagsbøker på nynorsk, og at læraren gjennomfører mye av tavleskrivinga i samfunnsfag på nynorsk. Ho prøver også å gjere elevane språkleg medvitne gjennom kontrastiv undervisning, der ho viser og forklarer likskapar og skilnadar mellom bokmål og nynorsk. Elevane blir oppmoda til å skrive på nynorsk når dei skal svare på oppgåver i samfunnsfagsboka, men feila dei naturleg nok gjer, blir ikkje retta. 1
2 I tillegg til samfunnsfagsbøker på nynorsk, har klassen, takk vere deltakinga i prosjektet, fått eit bra utval småbøker på nynorsk, både fagtekster om samfunnsfaglege emne og skjønnlitterære tekster. Læraren har rapportert at elevane kosar seg med å lese i og løyse oppgåver frå desse bøkene, og at ingen kommenterer at dei er på nynorsk. Dette kan tyde på at elevane er blitt så vande med å lese og skrive på nynorsk at negative haldningar (som ikkje er mindre vanlege i bergensområdet enn i andre delar av landet) langt på veg har forsvunne. I nynorskklassen er det 15 elevar, og alle foreldra har samtykka i at elevane kan vere med i prosjektet. I denne klassen går prosjektet først og fremst ut på å følgje utviklinga av elevane sine ferdigheiter i skriving og lesing, med tanke på å undersøkje om elevane utviklar ein dobbel skriftspråkskompetanse i opplæringsmålet nynorsk, men også i bokmål, som dei ikkje får eksplisitt opplæring i før på ungdomssteget. HT har i løpet av skoleåret besøkt begge klassane tre gonger og hatt møte med klasselærarane i etterkant. Ho har observert undervisning, og sjølv stått for små økter med kontrastiv undervisning og lese høgt for elevane frå nynorsk kvalitetslitteratur. Ho har også intervjua dei fire fokuselevane i kvar av dei to klassane. Her kom det fram at dei fleste syntes det var kjekt, eller heilt ok å lese og skrive på det andre målet, og alle meinte dei seinare ville ha nytte av å ha lese og skrive på det som ein gong skal bli sidemålet deira. Samarbeidet mellom Benthe Kolberg Jansson og Våland skole blei etablert i løpet av hausten Dette samarbeidet tok utgangspunkt i eit skoleprosjekt som lærarteamet i 2. klasse hadde starta opp skoleåret , og som dei hadde fått midlar til frå Nynorsksenteret. Prosjektet var tverrfagleg (norsk, RLE og samfunnskunnskap), og dei brukte storyline som metode. Tittelen på prosjektet var Frå norrønt til nynorsk. Måla i prosjektet var knytt til både fagleg innhald og til utvikling av munnlege og skriftlege ferdigheiter. Elevane skulle også gradvis prøve ut skriving på nynorsk gjennom å kople lesing og skriving, og gjennom kontrastivt arbeid med målformene. Skriving på begge målformer er også integrert i norskfaget. Våland Benthe Kolberg Jansson (BKJ) har gjennomført tre skolebesøk i løpet av skoleåret: 27. september (da det også var møte med rektor), mars og mai. På møtet i september blei BKJ informert om arbeidet i prosjektet og planane framover, og ho var i alle tredjeklassane og snakka med elevane. Rammene for samarbeidet og utgangspunktet for søknaden til NSD (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste) blei også drøfta. Da prosjektet var godkjent av NSD, blei samtykkeskjema m.m. sendt til skolen, og lærarane delte ut og samla inn signerte skjema frå dei føresette. Det var stor oppslutning om prosjektet. På skolebesøket 1. og 2. mars var det konsentrasjon om sjuandeklassen på Våland skole. Desse elevane hadde tidleg på barnesteget (2. 4. klasse) deltatt i prosjektet Haugtussa som barnelitteratur der dei blant anna prøvde ut skriving på nynorsk. Etter 4. klasse hadde det ikkje vore arbeidd særskilt med skriving på nynorsk, men spørsmålet var om det kunne sporast noen effekt av prosjektet tidleg på barnesteget. Det blei derfor sett av tid til å skrive to tekster under dette besøket: 2
3 ei på bokmål og ei på nynorsk. BKJ hadde også møte med lærarteamet i tredje klasse, og det blei bestemt kva elevtekstar som skulle samlast inn som dokumentasjon. Under besøket 19. og 20. mai brukte BKJ mye tid i klassane (observasjon), og det blei gjennomført intervju med fire elevar og med alle dei tre lærarane på tredje trinn. Det blei også samla inn fleire relevante elevtekster. Det er samla inn eit omfattande elevtekstmateriale, men vi konsentrerer oss om representative fokuselevar, som er valt ut i samråd med klasselærarane. I tillegg er det altså gjennomført intervju med elevar og lærarar, og både Traavik og Jansson har vore på fleire skole- og klassebesøk. Arbeidet med tekstanalysane er i gang. I første omgang kartlegg vi kva skrivekompetanse elevane ser ut til å ha innafor ulike sjangrar. I analysearbeidet tar vi utgangspunkt i relevante kompetansemål i læreplanen i norsk i LK06, men vi brukar også tilleggskriterium slik at vi får eit ganske godt bilde av kva kompetanse den enkelte eleven viser i dei enkelte tekstene. Vi samanliknar også tekster som elevane skriv på hovudmålet med tekster dei skriv på sidemålet. Noen førebels resultat Tredje klasse Elevane i tredjeklassane har ikkje skrive mange tekster på nynorsk, men dei har prøvd ut skriving på nynorsk gjennom avskrift og kortare tekster. Ei av dei første lengre tekstene var eit eventyr, som dei skreiv om lag halvvegs i skoleåret. Etter å ha analysert og samanlikna dette eventyret med ein grøssar som elevane skreiv omtrent samtidig, er det grunn til å seia at det ikkje ser ut til at utprøvande skriving på nynorsk legg dempar på skriveglede eller på evne til å komponere ei forteljing. Det ser også ut til at elevane i like stor grad varierer ord- og uttrykksmåtar i nynorsktekstene som i bokmålstekstene. Det er stor variasjon i skrivekompetanse i klassane, og det er også variasjon i hossen dei posisjonerer 1 seg som nynorskskrivarar. Vi har sett på posisjonering både gjennom innhald og gjennom språkformelle trekk. To eksempel på posisjonering på grunnlag av språkformelle trekk kan vera illustrerande: Elev C er ein sterk elev 2 som oppsøker hjelp i skrivearbeidet både på skolen og heime. Eleven skreiv eit langt eventyr på to A4-sider, og totalt var teksta på 316 ord. 273 av desse orda er skrive rett 55 av dei har særeigen skrivemåte på nynorsk. Av dei orda som ikkje er skrive rett, er om lag 30 skrive på ein måte som viser at eleven gjør forsøk på å skrive nynorsk. Sett inn i ein tabell ser det slik ut: 1 Omgrepet posisjonering er henta frå Sigmund Ongstad, som har utvikla omgrepet med utgangspunkt i teoriane til Mikhail Bakhtin. Sjå for eksempel: Ongstad, Sigmund Språk, kommunikasjon og didaktikk. Norsk som flerfaglig og fagdidaktisk ressurs. Bergen: Fagbokforlaget, LNU 2 Fokuselevane blei i samarbeid med lærarane og på grunnlag av eit ganske breitt tekstmateriale fordelt på tre grupper: over middels, middels sterke og under middels. Dette blei gjort for å få eit representativt utval. 3
4 Tabell 1 skrive rett Nynorsk skrivemåte rett Bokmålsk skrivemåte rett avvik Forsøk på nynorsk skrivemåte Noen av dei er utprøving av nynorsk. Eks.: hendane 26 Ord der stavemåten ikkje er felles med bm. Eks.: mykkje, stjåle (perf. part. av stele) Først og fremst legg ein merke til at denne eleven skriv svært godt i samsvar med rettskrivingsnormene til å gå i 3. klasse. Eleven har fått noe hjelp da ho arbeidde med teksta, men den hjelpa ho har fått, har ho sjølv oppsøkt aktivt 3, og dermed framstår ho som ein motivert skrivar også når ho skriv nynorsk. Svært mange ord har felles skrivemåte på nynorsk og bokmål, men ho har også skrive flesteparten av orda der nynorsk skil seg frå bokmål, rett. I tillegg prøver ho aktivt ut nynorsk skrivemåte (jf. dei to siste kolonnane). Vi ser altså at denne eleven posisjonerer seg som ein nynorskskrivar gjennom språkformelle trekk i teksta. Elev H er ein middels sterk elev. Han har skrive eit eventyr som er ein del kortare. Teksta er på totalt 97 ord, og sjølv om denne eleven også skriv godt i samsvar med rettskrivingsnormene, har han i langt mindre grad enn elev C skrive ord med særeigen skrivemåte på nynorsk, rett. Han ser heller ikkje ut til å prøve ut nynorsk i same grad som elev C. Han posisjonerer seg altså i langt mindre grad enn elev C som nynorskskrivar. Tabell 2 skrive rett Nynorsk skrivemåte rett Bokmålsk skrivemåte rett avvik Forsøk på nynorsk skrivemåte 81 1 ein gang 7 6 Eks.: eventyre, droninen 1 skjøyt Desse to eksempla gir eit lite innblikk i arbeidet med elev tekstene tidleg i analysearbeidet, og slike resultat vil bli drøfta med utgangspunkt i enkelte bakgrunnsfaktorar, og vi vil sjå utviklinga som nynorskskrivarar i samanheng med utviklinga av skrivekompetanse generelt. Analysane kan også vera utgangspunkt for oppfølging i klassane. 3 Dette kom fram i intervju med eleven, og det stemmer med det lærarane opplyser. 4
5 Femteklassane Både bokmålsklassen og nynorskklassen har til nå skrive fire tekster i ulike sjangrar til bruk i prosjektet, to på opplæringsmålet sitt og to på det andre målet. Desse er HT i gang med å analysere, og analysane viser så langt at bokmålselevane sjølvsagt i varierande grad har, og vidareutviklar, kompetanse i å skrive på nynorsk. Når det gjeld bokmålselevane si lesing på nynorsk, som er observert under klassebesøka, ser det ut til at kompetansen er god, og at elevane har hatt ei positiv utvikling gjennom året. På siste klassebesøk i juni las alle elevane høgt etter tur, og flyten i lesinga var gjennomsnittleg svært god. Elevane i nynorskklassen har, ikkje overraskande, gjennomsnittleg gode ferdigheiter i å lese og skrive på bokmål. Somme av dei skriv og les så godt som feilfritt på det andre målet. Dette bekreftar det mye erfaring viser, nemleg at nynorskelevar lærer svært mye bokmål utan å ha fått opplæring i det, på grunn av den store eksponeringa for bokmål som nynorskelevar får. Dette kan vere eit argument for at bokmålselevar bør få møte og utforske nynorsk gjennom lesing og skriving av tekstar på dette målet langt tidlegare enn det gjeldande læreplan legg opp til. På same måte som undervisninga i det første fremmendspråket, engelsk, gradvis har blitt flytta nedover på klassetrinna og no tar til alt på første trinn, meiner vi det vi til no har funne ut, kan peike i retning av at revisjonen av norskplanen i Kunnskapsløftet bør føre til at kompetansemål knytt til lesing og skriving på begge målformer bør spissast og flyttast lenger ned på årstrinna. Som nemnt på s. 2 ser nynorskelevane generelt ut til å ha god kompetanse i lesing og skriving på bokmål. Dette har kome fram gjennom klasseromsobservasjon, men først og fremst gjennom dei fire tekstene elevane har skrive til bruk i prosjektet. Dei fire tekstene er Dersom eg vann ein million, skriven på nynorsk i oktober 2010, Garmanns hemmelighet, skriven på bokmål i tilknyting til høgtlesing av denne bildeboka av Stian Hole (også skrivne i oktober 2010), nynorsktekst om bøkene Au da, au da og Jada, jada av Bjørn Ingvaldsen (skrivne i mars 2011) og Min drømmeferie, skriven på bokmål i juni Bokmålselevane har ikkje same kompetanse i å skrive og lese på det andre målet som elevane i nynorskklassen har. Men analysane viser at dei to sterkaste av dei fire utvalde elevane har hatt ei tydeleg utvikling når det gjeld skrivekompetanse på nynorsk, slik at dei meistrar relativt mye av nynorsk formverk, ordtilfang og rettskriving. Motivasjonen for å skrive og lese ser ikkje ut til å vere mindre i høve til nynorsk enn til bokmål hos elevane. Analysane i femteklassane blir gjort etter same mønster som i tredjeklassane. Av plassomsyn vel vi ikkje å ta med detaljerte analysar frå femteklassane her. Eit av dei førebels funna, som gjeld begge klassane, er at tekstene som er skrive i tilknyting til høgtlesingsbøker (jamfør titlane på bøker av Bjørn Ingvaldsen) ser ut til å vere dei lengste og mest engasjerte tekstene. Dette funnet er omtalt i artikkelform i Utdanning nr. 12/17. juni Sjuandeklassen I sjuandeklassen som hadde nynorskprosjekt frå andre til fjerde klasse, tydar materialet som er samla inn, på at kontinuitet er viktig. Desse elevane har ikkje hatt eksplisitt skriftlig nynorskopplæring etter fjerde klasse, og dette har ført til at kompetansen i nynorsk ikkje har blitt vidareutvikla parallelt 5
6 med kompetansen i bokmål. Dette førte blant anna til at dei lente dei seg tungt på dialekten sin i teksta dei skreiv på nynorsk. Dei fikk også spørsmål om korleis dei trur det vil bli å arbeide med nynorsk på ungdomsskolen, og dette spørsmålet svarte dei individuelt og skriftleg på. Godt over halvparten (67%) av dei som hadde deltatt i Haugtussa-prosjektet, svarte at dei trudde det ville gå greitt å arbeide med nynorsk på ungdomstrinnet. Dei har altså ei positiv innstilling i utgangspunktet. Ein av elevane svarte for eksempel slik: Jeg tror det hadde blit kjekt siden jeg synes det va kjekt å jobbe med Nynorsk når jeg hadde det på barneskolen. Publisering Benthe Kolberg Jansson presenterte prosjektet og noen førebels resultat på forskarkonferansen Skriv! Les! i Stavanger 31. mai i år. Konferansen var arrangert av Lesesenteret og Skrivesenteret. I etterkant av konferansen er deltakarane invitert til å levere ein artikkel til ei fagfellevurdert artikkelsamling. BKJ har begynt å skrive på ein slik artikkel og vil prøve å få han tatt inn. Hilde Traavik publiserte artikkelen Skriving og lesing hand i hand i tidsskriftet Utdanning nr. 12/2011. I artikkelen blir nokre av funna frå Brattholmen skole i prosjektet presentert. H T og BKJ har fått godkjent abstrakt til den tredje nordiske morsmålsdidaktiske konferansen, som blir arrangert ved Høgskolen i Vestfold november Der vil vi presentere fleire resultat frå prosjektet. BKJ og HT er også involvert i et større bokprosjekt retta inn mot GLU 1 7 i lærarutdanninga. Der skal vi skrive kapittel der røynsler med og funn frå tidlig start -prosjekta vil få ein tydeleg plass. 6
Tidleg start med skriving på «den andre målforma»
Tidleg start med skriving på «den andre målforma» Nynorskkonferansen 2015 Bergen 22.oktober 2015 Dosent Benthe Kolberg Jansson Høgskolen i Østfold Dosent Hilde Traavik Høgskolen i Bergen Les, og du vert
DetaljerProfesjonsskriving på nynorsk
Profesjonsskriving på nynorsk Ei utprøving ved Høgskolen i Østfold NOLES 1. februar 2012 Benthe Kolberg Jansson Norsk, Pel og grunnleggande ferdigheiter St. meld. Nr. 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og
DetaljerFrå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik
Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Mandat Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurssenter etablert for å styrkje nynorskopplæringa NORSK = BOKMÅL + NYNORSK Språk i hundre strategidokument frå
DetaljerTidleg start med skriving på «den andre målforma»
Tidleg start med skriving på «den andre målforma» Bergen 19. april 2013 Førstelektor Benthe Kolberg Jansson, Høgskolen i Østfold Førstelektor Hilde Traavik, Høgskolen i Bergen Les, og du vert boren til
DetaljerTett på praksis Eit forskings- og utviklingsarbeid om tidleg start med skriving og lesing på nynorsk og bokmål
Tett på praksis Eit forskings- og utviklingsarbeid om tidleg start med skriving og lesing på nynorsk og bokmål Bergen, 16. oktober 2013 Førstelektor Benthe Kolberg Jansson, Høgskolen i Østfold Førstelektor
DetaljerVel nynorsk for barnet ditt!
Vel nynorsk for barnet ditt! 10 elevar er nok til å få ein eigen nynorskklasse på skulen til barnet ditt. Alle elevar skal lære bokmål og nynorsk. Lat barnet ditt få gjere det på den lettaste måten. Kva
DetaljerLærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?
I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband
DetaljerÅ utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur
Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur Dette opplegget, som handlar om å kunne jobbe med nynorsk i eit komparativt perspektiv og finne reglar for korleis nynorsk er bygd opp, er blitt til i samarbeid
DetaljerNynorsk i lærarpraksis
Nynorsk i lærarpraksis «Før hadde eg ikkje peiling, men no går det mykje betre» Nynorskkonferansen 2013 Berit W Bjørlo Høgskolen i Bergen Nynorsk i praksis Lærarstudentar møter nynorskelevar FoU-prosjekt
DetaljerStudieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Norsk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Opptakskrav fritekst Norsk 2 Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) 2NO224-2 Norsk 2 - Litterær
DetaljerKjenneteikn på måloppnåing i norsk
Munnleg kommunikasjon presentere norskfaglege og tverrfaglege emne med relevant terminologi og formålsteneleg bruk av digitale verktøy og medium vurdere eigne og andre sine munnlege framføringar ut frå
DetaljerFråsegn om norskfaget og nynorsken
Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen
DetaljerVurderingsrettleiing 2012
Vurderingsrettleiing 2012 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i norsk, grunnskolen 2012 Denne
DetaljerTorgeir Dimmen Moderne nynorskundervising. Oslo 23.9.2013
Torgeir Dimmen Moderne nynorskundervising Oslo 23.9.2013 Kva er nynorsk? www.youtube.com/watch?v=4pi6n30gmuu Hovudmål Nynorsk i opplæringa Nynorsk i opplæringa Sidemål www.nynorsksenteret.no Norsk = nynorsk
DetaljerVurderingsrettleiing 2011
Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga
DetaljerMange vegar til målet
Mange vegar til målet Sluttrapport Tiltaksplan 2009-2013 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Foto: Nynorsksenteret/kib&morits Samandrag Sju stikkord Norsk = nynorsk + bokmål Mengdetrening I mange
DetaljerTiltaksplan. nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
splan nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa TILTAKSPLAN 2009-2012 nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Volda 2009 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa TILTAKSPLAN 2009-2012 Innleiing Grunnlaget
Detaljerfelles fag på 6. og 7. årssteget
Forsøk med framandspråk som felles fag på 6. og 7. årssteget til foreldre og elevar 2010 2012 Vi reiser meir og møter stadig fleire språk og kulturar. Kontakt med omverda blir viktigare. Barn opplever
DetaljerProfesjonsskriving på bokmål og nynorsk Sofie E. Holmen, Høgskulen i Volda Nettverk for nynorsk i lærarutdanninga, 20.10.15
Profesjonsskriving på bokmål og nynorsk Sofie E. Holmen, Høgskulen i Volda Nettverk for nynorsk i lærarutdanninga, 20.10.15 Bakgrunn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærarutdanningane: «Kandidaten
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerNORSK Årsplan for 10. klasse
Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerC:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan
DetaljerNORSK Årsplan for 10. klasse
NORSK Årsplan for 10. klasse 2017-18 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter
DetaljerNORSK Årsplan for 10. klasse
NORSK Årsplan for 10. klasse 2017-18 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter
DetaljerÅrsplan i norsk, skuleåret 2015-2016
Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Klasse: 8a b Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faglærarar: Solveig Skeidsvoll Frode Waardal Hovudkjelder: Frå Saga til CD, læreverk frå Forlaget Fag Kultur
DetaljerDei mest relevante formuleringane for oss
Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og
DetaljerEg hugsar den dagen eg kunne lesa. Det har eg aldri gløymt. Eg sat på golvet ved sida av bokhylla, og så kunne eg lesa. Då kunne eg velja sjølv.
Me satsar på lesing! Eg hugsar den dagen eg kunne lesa. Det har eg aldri gløymt. Eg sat på golvet ved sida av bokhylla, og så kunne eg lesa. Då kunne eg velja sjølv. Anne-Cath Vestly 1 Lesing for livet
DetaljerUlstein ungdomsskule Ligg i Ulstein kommune på Sunnmøre Noregs mest attraktive kommune 2012 Nybygd skule innflytta elevar rein ungdomsskule 1
Ulstein ungdomsskule Ligg i Ulstein kommune på Sunnmøre Noregs mest attraktive kommune 2012 Nybygd skule innflytta 2009 357 elevar rein ungdomsskule 14 klasser aukande elevtal Neste haust 380 elevar, 15
DetaljerÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN
Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerDigitale ferdigheiter med "Søk og finn"
Digitale ferdigheiter med "Søk og finn" Volda ungdomsskule, Volda, Møre og Romsdal (8 10) Av Mari-Anne Mørk Etter at dei fekk plass i Program for skulebibliotekutvikling, har Volda ungdomsskule på Sunnmøre
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25
ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 34 Forord Motivera for arbeid med Språkboka s. 5-7 faget Verta kjend Inn i teksten s.
DetaljerStrategiar i sidemålsundervisinga
Strategiar i sidemålsundervisinga Nye vegar til betre nynorsk Torstad ungddomsskole 2012-2016 Arbeidet med Nye vegar til betre nynorsk Torstad ungdomsskole og prosjektet Nye vegar til betre nynorsk Strategiar
DetaljerPensumliste Norsk 623/Norsk 2, emne A: Språkhistorie og talemål. Haust 2017
Pensumliste Norsk 623/Norsk 2, emne A: Språkhistorie og talemål. Haust 2017 22.6.2017 Med atterhald om at mindre endringar kan komma. Vi rår dei som vil starta tidleg med lesinga, til å starta med kap.
DetaljerÅrsplan i norsk for 6. klasse
Periode/ veke Gjennomgåande tema Rettskriving lyst Årsplan i norsk for 6. klasse 2017-2018 Emne Kompetansemål Arbeidsmetodar Elevvurdering Bokslukerprisen.no Meistre sentrale regler formverk og ortografi
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M
FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen
DetaljerÅrsplan i norsk 8a og 8b 2017/2018
Årsplan i norsk 8a og 8b 2017/2018 Tid Tema Kompetansemål Lærestoff Vurderingsgrunnlag Veke 34-35 Kommunikasjon Lytte til, oppsummere hovudinnhald og trekke ut relevant informasjon i munnlege tekstar Kurs
DetaljerNORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje
NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal
DetaljerRegionalt fagnettverk. Den første lese- og skriveopplæringa Norsk trinn
Regionalt fagnettverk Den første lese- og skriveopplæringa Norsk 1.-2. trinn 23.01.2018 Dagsorden Oppstart og presentasjon Gjennomgang av mellomliggjande arbeid Høgtlesing og bruk av småbøker Oppsummering
Detaljer2NK171-3 Norsk 2 i GLU 1-7
2NK171-3 Norsk 2 i GLU 1-7 Emnekode: 2NK171-3 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Norsk 1 for GLU 1.-7.trinn eller tilsvarande må være fullført og bestått. Læringsutbytte I norsk 2 skal
DetaljerNynorsk lesefrø. Språkstimulering i barnehagen med vekt på nynorsk litteratur. Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Nynorsksenteret
Nynorsk lesefrø Språkstimulering i barnehagen med vekt på nynorsk litteratur Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Nynorsksenteret Dagen i dag: Lesefrø kva er det? Litteratur som utgangspunkt for språkstimulering
DetaljerMed to målformer i klasserommet
Med to målformer i klasserommet Hvordan kan vi best mulig legge til rette for god språklæring både i hovedmål og sidemål i skoleklasser der begge målformer er representert som hovedmål blant elevene? Fra
DetaljerVeke Kapittel Delmål Arbeidsbok/Kopiark Kompetansemål i læreplan 34 Bli kjent med språkboka og leseboka LV s. 4
Årsplan i norsk for 6. klasse 2018-2019 Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin språkbok 6 og Zeppelin bok 6 med arbeidsbøker Kompetansemål: Alle kapittel er i samsvar med kompetansemål
DetaljerSkulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
DetaljerÅrsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015
Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon
DetaljerÅrsplan i norsk for 8. klasse
Årsplan i norsk for 8. klasse 2017-2018 Læreverk: Nye Kosmos Klasse/steg: 8A og 8B Skuleår: 2017 2018 Lærar: Heidi Svori, Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen -beherske grammatiske begreper som beskriver
DetaljerVi lever av kunnskapen
Vi lever av kunnskapen Bergsøy skule, Herøy, Møre og Romsdal (1 7) Av Mari-Anne Mørk Med prosjektet Vi lever av kunnskapen har Bergsøy skule valt å knyte undervisning i informasjonskompetanse til dei lokale
DetaljerDel l: Om modellen. Del 2: Lokal plan 8. 10. trinn NYNORSKMODELL. Holmlia skole, Oslo kommune
NYNORSKMODELL Holmlia skole, Oslo kommune Del l: Om modellen Modellen bygger på Kunnskapsløftet, spesielt læreplanen i norsk Relevante kompetansemål i læreplanen i norsk etter 10. trinn: Elevene skal kunne:
DetaljerÅrsplan i norsk for 8. klasse
Årsplan i norsk for 8. klasse 2018-2019 Fredagar Måndagar -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om
DetaljerAvklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette
Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette Innleiing Skolane bruker i dag ulike namn på samtale med elevane: fagsamtale, elevsamtale, utviklingssamtale
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2017
Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerSKOLE - HJEM SAMARBEID
SKOLE - HJEM SAMARBEID Nedenfor finner du en lokal plan for Workinnmarka skole der skolens forpliktelser, mål og tiltak i forbindelse med samarbeidet med hjemmene er beskrevet. Planen ble vedtatt 26.01.00
DetaljerÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018 Veke Tema Mål (K06) Læringsmål Innhald (Lærebøker )
ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018 Veke Tema Mål (K06) Læringsmål Innhald (Lærebøker ) Arbeidsform (Læringsstrategiar) Anna 33-40 Ut i verda Samle opplysningar frå globus, kart
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2018 Åndalsnes 01.07.18 Anne Mette Korneliussen
DetaljerÅrsplan i norsk, skuleåret
Årsplan i norsk, skuleåret 2017-2018 Klasse: 8a og b Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faglærarar: Torild Herstad og Jonas Buene Hovudkjelder: Frå Saga til CD, læreverk frå Forlaget Fag og
DetaljerSjølvsagt les og skriv vi nynorsk
Ra andi Bergem m og Finn O Ove Båtevik Ra apport nr. 8 Sjjølvsagtt les og g skriv vi v ny ynorsk Ev valuering av v eit prosje ekt ved Vollda un ngdomssku ule Randi Bergem og Finn Ove Båtevik Sjølvsagt
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Undervisninga går over 12 veker i høstsemesteret, og tolv veker i vårsemesteret.studiet gir 30 studiepoeng Forkunnskapar Studiet krev
DetaljerÅrsplan for Norsk
Årsplan for Norsk 9 2017-2018 Med utgangspunkt i revidert læreplan av hausten 2013: http://www.udir.no/kl06/nor1-05 Ramme: 5 veketimar Læreverk: Frå Saga til CD 9a og 9b Norskfaget inneheld ein stor variasjon
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2018
Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerÅrsplan i norsk for 8B 2014-2015
Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 34-37 -orientere seg i store mengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurderer relevant informasjon i arbeid med faget Studieteknikk A-boka: Kap. 1: Korleis
DetaljerTrygg og god overgang mellom barnehage og skole
Aukra kommune Trygg og god overgang mellom barnehage og skole ephorte: 18/1018-2 K-sak x/y, 21.5 2019 Plan for overgang barnehage skole ephortenr. 19/ Innhald 1.0 Føremål med samarbeid om overgang mellom
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte
DetaljerLese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk
Lese snakke skrive OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Som tittel på sitt ressursprosjekt har Os barneskule i Hordaland valt Lese snakke skrive, der den sentrale tanken er at elevane må
DetaljerÅrsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:
-beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og
DetaljerÅrsplan i norsk for 8. klasse
Årsplan i norsk for 8. klasse 2019-2020 Læreverk: Nye Kontekst; Basisbok, Tekstar 1 og 3 Klassesteg: 8. klasse Skuleår: 2019 2020 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Janne Øvstetun, Christian Stedje, Kristin
DetaljerDå eg lerte å lese va det akurat som vera blei snud opp ned.
Førstelektor i norsk Hilde Traavik, Høgskolen i Bergen, avdeling for lærarutdanning Då eg lerte å lese va det akurat som vera blei snud opp ned. Denne utsegna skreiv ein av informantane mine hausten 2009
DetaljerBryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Norsk. Trinn: 9. trinn
ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Norsk Trinn: 9. trinn Periode: veke 33-36 Tema: Kjærleik i litteraturen Lese ulike tekstar Skrive alt frå små avsnitt til heil tekst Kjærleik: 1+1=3 :-) I alle timar har
DetaljerUtviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)
FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) I tillegg til lærebøkene som er nevnt i selve årsplanen, kan en også bruke følgende titler: Kontekst
DetaljerInnhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Tid Kompetansemål frå kunnskapsløftet Elevane skal kunne: V 34-40 lytte til og vidareutvikle innspel frå andre og skilje mellom meiningar og fakta uttrykke og grunngi eigne standpunkt og vise respekt for
DetaljerInnhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar
DetaljerINNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med
Veke/ Månad Veke 33-51 Veke 44-46 Felles tema Thorbjørn Egner, 1.-4. klasse. KOMPETANSEMÅL Kompetansemål etter 4. klasse (LK06) Elevane skal kunne Munnleg kommunikasjon Lytte til, fortelje, forklare og
DetaljerÅrsplan for Norsk
Årsplan for Norsk 8 2017-2018 Ramme: 4 veketimar Læreverk: Frå Saga til CD 8 Norskfaget inneheld ein stor variasjon av innhald, og blir vurdert med 3 likestilte karakterar ved utgang i 10. klasse. Innhaldet
DetaljerInformasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers
Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære føresette Barnet ditt skal byrje i første klasse på ein skule som har takka ja til å vere med
DetaljerSLIK HAR DEI DET DER
SLIK HAR DEI DET DER Om karakterforsøket på Charlottenlund vgs. Slik har me det 1 og slik Charlottenlund vgs Resultat av ei samanslåing av Ringve(gamalt forsøksgymnas) og Brundalen(gammal yrkesskule) 1350
DetaljerHøyringsfråsegn om forskrifter om rammeplan for femårige grunnskulelærarutdanningar
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO REF. VÅR REF. DATO 31.03.2016 Høyringsfråsegn om forskrifter om rammeplan for femårige grunnskulelærarutdanningar Språkrådet viser til høyringsbrev datert
DetaljerHalvårsplan, hausten 2011
Halvårsplan, hausten 2011 Skule Straumen skule Rektor e-post Inger Marie Tørresdal imt@tysver.kommune.no Prosjektansvarleg Grete Fjeldheim Vestbø e-post GFVestbo@tysver.kommune.no Skriv kort kva skulen
DetaljerÅrsplan i norsk, skuleåret
Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Klasse: 8a b Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faglærarar: Solveig Skeidsvoll Frode Waardal Hovudkjelder: Frå Saga til CD, læreverk frå Forlaget Fag Kultur
DetaljerKursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013
NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerEksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar
Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga
DetaljerDet er ei ny verd som har opna seg! Vegar inn i den nynorske barnelitteraturen
Det er ei ny verd som har opna seg! Vegar inn i den nynorske barnelitteraturen Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Anne Marta Vadstein 16.11.2017 Vi er ikkje fødde med eit språk, vi må laste det ned frå kulturen
DetaljerTid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering
Farnes Skule Læreverk: Salto, Gyldendal, imal ( nettsider ) Klasse/Trinn: 1. klasse Skuleåret: 2017-2018 Lærarar: Elin Fredheim, Merete Moen og Oddbjørg Fretland Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar
DetaljerTILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark
Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune v/rådmann Rune Engehult 3692 SAULAND TILSYNSRAPPORT Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver Hjartdal kommune - Sauland skule Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om
DetaljerÅ byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014
Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer
DetaljerVurderingsrettleiing 2011
Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon
DetaljerOm forholdet mellom læringsutbytteformuleringar, arbeidskrav, arbeidsformer og vurderingsformer
Emneplanarbeid Ny grunnskulelærarutdanning, HVL Om forholdet mellom læringsutbytteformuleringar, arbeidskrav, arbeidsformer og vurderingsformer 1. september 2016 Ann Karin Sandal Ny grunnskulelærarutdanning
DetaljerÅrsplan i norsk for 6. klasse
Periode/ veke Gjennomgåande tema Rettskriving Årsplan i norsk for 6. klasse 2016-2017 Emne Kompetansemål Arbeidsmetodar Elevvurdering Meistre sentrale regler formverk og ortografi og skrive tekster med
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2016 Åndalsnes 30.06.16 Anne Mette Korneliussen
DetaljerVEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk
VEDLEGG: TILTAKSPLAN 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk 6.1.1 PROSESSMÅL Skape ein delingskultur mellom barnehage og skule som er fordelaktig for borna begge vegar. Arbeide systematisk
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10.
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2019 Åndalsnes 30.06.19 Anne Mette Korneliussen Oppmann Innhald
DetaljerTjenester levert iht. oppdrag fra direktoratet. Tjenester levert iht. oppdrag fra direktoratet. Dokumentasjon er overlevert direktoratet iht.
ÅRSPLAN 2010 (Tekst i grått er sitat frå oppdragsbrevet) 1 Læreplanrelatert virksomhet Aktivitet 2010 og 2011 Langsiktig resultat a. Bistå direktoratet i justering og videreutvikling av læreplaner og veiledninger
DetaljerTILSYNSRAPPORT. Retten til å høyre til eiga elevgruppe etter målform. Klepp kommune
TILSYNSRAPPORT Retten til å høyre til eiga elevgruppe etter målform Klepp kommune 2014 1. Tema for tilsynet Når minst 10 elevar på årstrinna 1-7 ønskjer skriftleg opplæring på eit anna hovudmål enn det
DetaljerFELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND
FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles
DetaljerMINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR
MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR Forskrift til opplæringslova & inntak Forskrifta til opplæringslova kap.6 regulerer inntak for alle elevar 6-9: Generelle vilkår for inntak til vidaregåande
Detaljer