Drøftingsgrunnlag for forhandlingsposisjon om søknad om driftskonsesjon for gruvedrift i Repparfjord, Kvalsund kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drøftingsgrunnlag for forhandlingsposisjon om søknad om driftskonsesjon for gruvedrift i Repparfjord, Kvalsund kommune"

Transkript

1 Notáhta Notat Geasa/Til: Sametingsrådet Min čuj./vår ref: 10/ Beaivi/Dato: Drøftingsgrunnlag for forhandlingsposisjon om søknad om driftskonsesjon for gruvedrift i Repparfjord, Kvalsund kommune Om forhandlinger og forhandlingsgrunnlag Sametinget og Nussir ASA inngikk en intensjonsavtale om forhandlinger for søknad om driftskonsesjon om gruvedrift ved Nussir og Gumepenjunni/Ulveryggen 1. september intensjonsavtalen er en oppfølging av Sametingets vedtatte mineralveileder pkt. 4.1 og 4.2. I pkt. 4.2 heter det at: Det gjennomføres egne forhandlinger for faktiske undersøkelsesarbeider, for planer om søknad om prøveuttak, og for planer om søknad om driftskonsesjon. Ved planer om søknad om utvinningsrett utarbeides felles dokument om at forhandlinger gjennomføres i forkant av eventuell søknad om driftskonsesjon. I kommentaren til pkt 4.1 framkommer det at: For Sametinget er det likevel av betydning at det allerede på stadiet for søknad om utvinningsrett er klart for begge parter at det skal forhandles om driftskonsesjon. Hvis ikke vil Sametinget ha gitt fra seg anledningen etter mineralloven 30 til å gå i mot at det gis utvinningsrett. Utvinningsrett er en fortrinnsrett til å søke og få driftskonsesjon, men gir i seg selv ingen rett til gruvevirskomhet. Mineralveilederen har derfor ikke lagt opp til at det forhandles om utvinningsretten, men at det må foreligge et felles dokument om at forhandlinger gjennomføres for søknad om driftskonsesjon før det søkes om utvinningsrett. Det er dette intensjonsavtalene er. Intensjonsavtaler som inngås er ikke avtaler om hvordan gruveplaner skal gjennomføres, men om det kan oppnås enighet om at driftskonsesjon skal søkes, og i tilfelle under

2 hvilke forutsetninger og vilkår. Dette følger da også av mineralveilederen pkt 5.7 hvor det heter at: Om det ikke inngås avtale om planlagte arbeider og søknader, skal det utarbeides en forhandlingsprotokoll som partene godkjenner. I kommentarene til dette punktet heter det at: Punkt 5.7 klargjør at om forhandlingene ikke resulterer i at det inngås avtale om at det skal foretas videre aktivitet tilknyttet mineralressursene så skal det utarbeides en forhandlingsprotokoll som partene godkjenner. Dette for at forhandlingsprosessen skal være dokumentert, med innsyn i ettertid og tilgjengelig om det seinere skulle komme nye initiativ på samme forekomst i samme område. I intensjonsavtalen med Nussir ASA framkommer det også av avtalepunkt 8 at: Denne avtalen foregriper ikke utfallet av framtidige forhandlinger. Mineralveilederen regulerer hva som skal være det faglige grunnlaget for forhandlinger i pkt. 3.4 hvor det heter at: Utarbeidet rapport og konsekvensutredning foreligger som grunnlag for forhandlinger om faktiske undersøkelser og drift, jf denne veilederens pkt. 4 I intensjonsavtalen med Nussir ASA er dette fulgt opp i pkt. 3a hvor det heter at: Det faglige grunnlaget i forhandlinger i søknad om driftskonsesjon er: a. Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. I tillegg følger det av intensjonsavtalen at: b. Rapporter med analyser av økonomien i gruvevirksomhet i feltene, også skal legges som faglig grunnlag Sammen med analyser av økonomien i gruvevirksomheten er det altså konsekvensutredningene utført etter fastsatt utredningsprogram som er det faglige grunnlaget for forhandlinger. Sametinget påvirker planprogrammet direkte overfor selskap og overfor kommunen som planmyndighet. Når konsekvensutredninger foreligger, og når de sendes på høring sammen med arealplan, må Sametinget ta stilling til om utredningsprogrammet er oppfylt, eventuelt om helt nye problemstillinger har framkommet som krever tilleggsutredninger. Det vil kunne framstå som uryddig om dette først tas opp etter at konsekvensutredning har vært på høring og under selve forhandlingene. Dette trenger likevel ikke være til hinder for at en under forhandlingene 2

3 kan se at det er behov for nærmere avklaringer eller tilleggsrapporter omkring temaer som det er usikkerhet omkring. Konsekvensutredninger og kommunalt vedtatt områdeplan må foreligge som grunnlag for Klima- og forurensingsdirektoratets behandling om utslippssøknad for deponi. Klima- og forurensingsdirektoratet sender så utslippssøknaden på høring. Selv om det er det samme utredningsprogrammet og kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for Klimaog forurensingsdirektoratets utslippsbehandling, som kommunens områdeplanbehandling, registres det at statlige høringsinnstanser kan ha andre og sterkere meninger om planene i sin uttalelse til Klima- og forurensingsdirektoratet enn til kommunen. Dette kan framstå som uryddig. I forbindelse med Nussir-saken har rådet søkt å være konsekvent ved å mene det samme både ved den kommunale planbehandlingen og Klima- og forurensingsdirektoratet sin utslippsbehandling. Selv om Sametinget mineralveileder legger til grunn det utredningsgrunnlaget som følger av plan- og bygningsloven, legger like fullt veielederen opp til at Sametinget gjennom forhandlinger med selskapet skal ta et selvstendig og en helhetlig stilling til planene før myndigheter fatter sine beslutninger. Dette også for å hindre at søknad om driftskonsesjon i det hele tatt sendes om Sametinget har en saklig brei og bærende begrunnelse for å gå i mot planene. Mineralveilederen er altså lagt opp slik at det ikke først forhandles med selskapet og etterpå konsulteres med statlige myndigheter om vi ikke når gjennom med våre synspunkter overfor selskapet. Dette nettopp fordi Sametinget ikke har gitt sitt samtykke til mineralloven. Mineralveilederen innebærer at Sametinget skal opptre med autoritet i forhandlingene, der et velbegrunnet nei til gruveplaner forventes å bli etterfulgt av selskapene. Om ikke må Sametinget motarbeide planene med alle tilgjengelige midler. Om status i beslutningsprosessen mot søknad om driftskonsesjon Myndighetsprosessen fram mot en eventuell beslutning om konsesjon for gruvedrift kan kortfattet framstilles i 10 punkter. Disse er: 1. Selskap sikrer seg undersøkelsesrett etter mineralloven prioritert rett til å undersøke områder i 7 år, herunder boring. 2. Selskap sikrer seg utvinningsrett etter mineralloven når det er påvist mengder som kan utvinnes prioritert rett til å søke driftskonsesjon om det er forekomster. 3. Høring av forslag til utreningsprogram for KU etter plan- og bygningsloven, fastsettes av kommunen. 4. Utarbeidelse av KUer 5. Høring av KU med forslag til områdeplanplan fra kommunen. Forhandlinger med kommunen om eventuelle innsigelser 3

4 6. Vedtak av kommunen til områdeplan (eller ikke), mekling hos fylkesmann ved eventuelle innsigelser, oversendelse til Miljøverndepartementet ved eventuelle opprettholdelse av innsigelser. 7. Høring av søknad om utslippstillatelse etter forurensingsloven mv. fra Klima- og forurensingsdirektoratet. 8. Vedtak om utslippstillatelse med vilkår fra Klima- og forurensingsdirektoratet (i noen tilfeller trekkes beslutningsmyndigheten i slike saker inn til Miljøverndepartementet hvis det er store og prinsipielle saker som berøres, jf. Engebøfjellsaken i Sogn og Fjordane). 9. Høring av søknad om driftskonsesjon etter mineralloven hos Direktoratet for mineralforvaltning. 10. Vedtak om driftskonsesjon med vilkår fra Direktoratet for mineralforvaltning (vedtak oversendes Nærings- og handelsdepartementetom Sametinget går mot og departementets vedtak kan påklages til klg. i statsråd av Sametinget) Etter Sametingets mineralveiledning kommer inngåelse av undersøkelsesavtaler etter punkt 1. Det innebærer at det må foreligge en avtale om når, hvor og hvordan undersøkelser som innebærer fysiske inngrep (f.eks boringer) skal foregå. En inngåelse av intensjonsavtale om at det skal forhandles for søknad om driftskonsesjon kommer etter punkt 2. Forhandlinger for driftskonsesjon for gruvedrift skjer etter punkt 4 og 5 og før punkt 8-9. Da foreligger det KUer som kunnskapsgrunnlag. Selv om en høring av søknad av utslipp skjer under pkt. 7 er det ikke et annet kunnskapsgrunnlag som utarbeides og ligger til grunn for den behandlingen enn planbehandlingen i kommunen. Nussir-saken er nå på pkt 7, og Nussir ASA venter på forhandlingsgrunnlag fra Sametinget. Om vurderinger i forhold til SP art. 27 I formålet til mineralveilederen heter det at: Veilederen er ment å sikre at den retten samene har i henhold til folkerettens regler om urfolk og minoriteter etterfølges. I kommentarene til denne bestemmelsen heter det at: Med en minerallov som ikke er i overensstemmelse med folkeretten er denne veilederen en måte å styrke grunnlaget for en praktisk gjennomføring av folkeretten regler ved planer om mineralaktivitet. Særlige relevante folkerettslige bestemmelser er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 1 og 4

5 27, ILO-Konvensjonens artikkel 6, 7 og 15, og urfolkserklæringa artikkel 3, 19 og 32. Selv om selskaper følger norsk lov frigjør det ikke dem fra deres selvstendige plikt til å sette seg inn og følge urfolksrettighetene når de ønsker å opptre i samiske områder. Om selskaper velger å ikke ha direkte kontakt med Sametinget eller å bli enige med Sametinget før de iverksetter sin virksomhet skjer dette med den risiko dette medfører økonomisk, etisk og politisk. I saksframstillingen til rådet om Sametinget mineralveileder (Sak R 69/10) omtales SP artikkel 27 slik: Sikringen av urfolks naturressurser gjennom vern mot inngrep følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 og ILO 169 artikkel 15. SP artikkel 27 utgjør en materiell skranke for hva staten kan foreta seg eller tillate andre å foreta seg uten å krenke bestemmelsen. Skranken er absolutt i den forstand at hvis et tiltak først utgjør en nektelse av retten til å utøve kulturen, er det uten betydning om tiltaket har stor oppslutning fra flertallsbefolkningen. Bestemmelsen beskytter samenes utøvelse av sine tradisjonelle næringer, herunder moderne måter å utøve tradisjonelle næringer på, og av områder og ressurser som danner grunnlaget for denne næringsutøvelsen. Ved vurderinger av om et tiltak krenker artikkel 27 må effekten av tidligere og andre planlagte tiltak trekkes inn. Dette gjelder også tiltak som medfører inngrep etter annen lovgiving. Det er den samlede virkningen av alle tidligere og planlagte tiltak som skal gjøres til gjenstand for en totalvurdering. SP artikkel 27 innebærer også at i tilfeller hvor et tiltak kan begrense eller skade kulturutøvelsen uten at det isolert sett utgjør en krenkelse av artikkel 27, så skal det foretas en vektlegging av hensynet til samisk kulturutøvelse ved vurderingen av tiltaket. I vurderingen av et gruvetiltak må Sametinget ta stilling til om tiltaket er av en slik karakter at det innebærer en nekting av retten til å utøve sin kultur og næringsutøvelse i sine bruksområder. Dette er en menneskerettslig absolutt skranke, som staten ikke kan overskride. Det er derfor også rimelig å anta at heller ikke Sametinget kan gi sitt samtykke til å overskride en slik skranke. Om vurderinger i forhold til privatrettslige rettigheter Privatrettslige rettigheter som grunneiere og bruksrettshavere har, har et særskilt vern i blant annet grunnloven 105 om de har rett til erstatning ved avgivelse av eiendom til offentlig bruk. Dette følger også av oreigningslova (lov om hva som kan eksproprieres), jf 5

6 mineralloven kapittel 7. Terskelen for ekspropriasjon er lavere enn terskelen som ligger i SP art. 27, og som ikke kan gås under. Ved ulike anledninger stilles det spørsmål ved om Sametinget har mandat til å forhandle bort rettigheter. Sametinget har formelt sett ingen ekspropriasjonsmyndighet, men når Sametinget konsulterer med statlige myndigheter om ulike arealinngrep vil dette nødvendigvis også medføre at Sametinget i visse saker kan bli enige om tiltak som er erstatningspliktig overfor rettighetshavere. Slik erstatning kan gis etter avtale mellom rettighetshaver og utbygger, eller ved fastsetting av rettslig skjønn etter søknad om ekspropriasjon. Det kan hevdes at Sametinget ikke har fullmakt til å bli enig med statlige myndigheter om arealinngrep, som rettighetshaverne ikke har godtatt. En slik tilnærming innebærer imidlertid at Sametinget reelt sett ikke har annen posisjon en å være videreformidler av andres synspunkter. Dette har ikke vært Sametingets tilnærming, og kan vanskelig ses å være en tilnærming som ivaretar Sametingets rolle som et samisk selvbestemmelsesorgan, som skal ivareta samiske samfunnsinteresser på en helhetlig måte. Når Sametinget kan bli enige med statlige myndigheter eller private selskaper om tiltak som innebærer rettighetshaveres rett på erstatning, enten etter avtale eller ekspropriasjon rettslig skjønn, er det like fullt viktig å søke tettest mulig kontakt og samvirke med rettighetshaverne. Dette har da også Sametinget søkt å praktisere i konsultasjonssaker knyttet til for eksempel energiutbygginger og verneprosesser. I Nussir-saken har Sametinget også hatt egne samtaler og møter med reinbeitedistriktene om deres medvirkning i forhandlingsprosessen, uten at det så langt har resultert i et ønske om det. Kontakten med det sjøsamiske samfunnet og sjøsamiske fiskere har ikke vært til stede, noe som i hovedsak skyldes at det ikke er aktive lokale fiskere i Repparfjorden og at de som utøver et vist fiske ikke er organisert i området. Utrednings- og kunnskapsgrunnlaget med hensyn til deponi i Repparfjorden Konsekvensutredningene og rapporter i forhold til deponi i Repparfjorden er. Disse er: Konsekvenser for det marine miljøet i Repparfjorden, av AkvaplanNiva (Christensen m.fl) Konsekvenser av sjødeponi i Repparfjorden for anadrom laksefisk, av Niva (Urke m.fl) Konsekvenser for sjøsamisk bruk av Repparfjorden og sjønære arealer, av NIKU (Eythorsson) Avgangens sedimenteringsegenskaper, av Niva (Bjerkeng og Iversen) Rapport fra NTNU om Fysiske og kjemiske egenskaper til flotasjonsavgang fra Nussir og Ulveryggenforekomstene (Kleiv) 6

7 Notat om flotasjonskjemikaliers effekter på det marine miljøet, av Niva (Kvassnes) Notat om Fægfjordholmen deponi, av Nussir Notat om dybder i omsøkt deponiområde, av Nussir I 2010 er det 15 registrerte fiskere med fiske som hovedyrke i Kvalsund kommune, og 8 med fiske som biyrke. Utredningene viser videre at et sjødeponi har negative virkninger for miljøet, fisket og en oppgitt gyteplass. Virkningene er likevel vurdert til å være liten negativ og middels negativ. Direktoratet for naturforvaltning har i sin høringsuttalelse til Klima- og forurensingsdirektoratet gitt uttrykk for at omsøkt sjødeponi vil ha negative konsekvenser for naturmangfold og miljøtilstand i Repparfjorden og at dette er knyttet til 1) avgangsmassenes giftinnhold, 2)ødelegging av gyteområde for torsk, og 3) Repparfjord som laskefjord har beskyttelse mot akutt forurensing. Direktoratet for naturforvaltning viser også til at KU påpeker at vannet vil få dårlig kjemisk tilstand, og at det etter vannforskriftens 12 ikke kan gis tillatelse for dette. Det er vanskelig å fullt ut forholde seg til Direktoratet for naturforvaltning sin uttalelse. Ingen bestrider at tiltaket har negative virkninger. Problemstillingen er om de negative virkningene er så store at de ikke kan aksepteres. Konsekvensutredningen viser at de giftige (toksiske) virkningene er små og raskt brytes ned (2-4 måneder). Det er påvist ett gyteområde som kan bli ødelagt av deponiet, og virkningene for laksen er påvist å være lite eller middels negativ. Når det gjelder forholdet til vannforskriften er det et miljømål at overflatevann skal ha god økologisk og god kjemiske tilstand. Ikke slik Direktoratet for naturforvaltning sier at det er bare er snakk om god økologisk tilstand. Det som inngår i økologisk tilstand er elementer som planteplankton og annen vegetasjon, bunnfauna, fiksefauna mv, altså konsekvensene for det marine miljøet. Konsekvensutredningen viser at de samlede konsekvensene for marint miljø (økologisk tilstand) er middels negativ, og det er i hovedsak bunnfaunaen som påvirkes, men metallinnholdet i fjorden er liten med tilsvarende små følger for flora og fauna. Det kan for øvrig være verdt å merke seg at Klima- og forurensingsdirektoratet har gitt tillatelse etter forurensingsloven til å slippe ut avgang med giftige flokkuleringskjemikalier i Bøkfjorden. Et forhold som nok spiller inn her er at Bøkfjorden allerede er tilstandsklassifisert å være i dårlig økologisk tilstand. Repparfjorden er ikke enda tilstandsklassifisert, men er neppe i samme kategori som Bøkfjorden. 7

8 Det kan være grunnlag for å tydeliggjøre de økologiske og kjemiske virkningene av et sjødeponi, siden dette ikke er lettfattelig å få oversikt og innsikt ved gjennomgang av de ulike rapporter og konsekvensutredninger. Tilnærminger til forhandlinger Det vurderes som at det er to mulige tilnærminger til forhandlingene med Nussir for søknad om driftskonsesjon for gruvevirksomhet. Alternativ A. Usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget tilsier at søknad driftskonsesjon ikke kan sendes Selv om det er foretatt et relativt omfattende utredningsarbeid for reguleringsplan, søknad om utslippstillatelse etter forurensingsloven og søknad om driftskonsesjon etter mineralloven, er det fortsatt så stor usikkerhet med hensyn til: - Virkningene for naturmangfoldet, og økologisk tilstand i fjorden og mulighet for framtidig fjordfiske I tillegg har gruveplanene: - Direkte negative virkninger for 2 reinbeitedistrikt som allerede har mistet betydelig arealgrunnlag. Det er ikke tilstrekkelig godgjort at det foreligger direkte og indirekte positive virkninger for det samiske samfunnet til at Sametinget kan forhandle om vilkår for å kunne være positiv til en driftskonsesjonssøknad. Sametinget tilnærming er derfor at Nussir legger sine planer til side, og at hvis de går videre med de uten Sametinget enighet vil de bli aktivt motarbeidet. Alternativ B. Foreliggende kunnskapsgrunnlag tilsier at det kan søkes om driftskonsesjon, men med klare vilkår for avbørtende tiltak og direkte fordeler for samisk kultur Kunnskapsgrunnlaget er omfattende, selv om det fremdeles er forhold det knytter seg usikkerhet til. utredede temaene viser ikke store eller svært store negative virkninger verken for: - Sjøsamisk fiske - Laksefisk - Samlet økologisk og kjemisk tilstand i fjorden - Bunnfauna og planktonsamfunn vil reetablere seg raskt etter avsluttet sjødeponering og tildekking av deponi Konsekvensene på land er middels negative for reindriften siden det er tale om en underjordisk drift uten nye arealinngrep. 8

9 Det er godtgjort at konsekvensene av planlagte tiltak har middels negative virkninger som bør kunne være håndterbare, men da må det være et sterkt sett av avbøtende tiltak og klare direkte fordeler for samisk kultur og samfunnsliv som framkommer av avtalen. Tilløp til vurdering for Sametinget av konsekvenser for tilnærmingsalternativ A og B Sametinget mineralveileder stiller store krav til at Sametinget opptrer forutsigbart og basert på et kunnskapsgrunnlag utarbeidet i henhold til fastsatt utrednignsprogram. Ved alle større arealinngrep og ny industrietablering vil det være usikkerhet med hensyn til om kunnskapsgrunnlaget er omfattende nok. For Sametinget er det krevende å ta stilling til slikt siden Sametinget ikke har kompetanse på alle utredningsområder. Vektleggingen av tradisjonell kunnskap er også relativt nytt og omfang og form på utredninger basert på slik kunnskap har antakelig ikke enda funnet sin endelige form. På den annen side er det rimelig at også Sametinget i stor grad hviler seg på de utredninger større og uavhengige kunnskapsmiljø frambringer. Sametinget vil kunne kreve tilleggsutredninger om fastsatt utredningsprogram ikke er oppfylt og om det kommer fram nye ukjente problemstillinger. Det vurderes likevel som problematisk å vise til manglende utredningstema lang tid etter at utredningsprogram er fastsatt (slik f.eks Direktoratet for naturforvaltning gjør, selv om de har vært høringsinnstans for dette), og konsekvensutredninger foreligger. Både alternativ A og B er legitime tilnærminger for Sametinget å innta. Det vurderes like fullt som at tilnærming A medfører at lista legges meget høyt for at gruvevirksomhet overhode kan etableres i samiske områder. Sjødeponi omstridt, men også landdeponi har potensielt store negative konsekvenser (jf. ). Dette alternativet er imidlertid ikke konsekvensutredet for Nussir siden det som utgagnspunkt er beregnet til å være så kostbart at det da ikke vil svare seg økonomisk med gruvevirksomhet. En alternativ A tilnærming vil kunne medføre at Sametingets respekt og autoritet hos mineralnæringen svekkes i og med at en relativt liten gruve uten nye arealinngrep, utover deponi, ikke kan aksepteres. Det vil kunne hevdes at Sametinget da heller burde fastslå en mer prinsipiell motstand mot gruvevirksomhet som sådan i samiske områder (vi snakker her om drift på malmer, ikke pukk, stein og industrimineraler). En alternativ B tilnærming er på sin side utfordrende fordi Sametinget risikerer å innta et standpunkt som har negative virkninger for direkte berørte samiske næringsutøvere, selv om det kan hevdes at det kan ha langsiktige positive virkninger for hele det samiske samfunnet. For Sametinget som et relativt ungt og nytt representativt organ er det 9

10 krevende å innta standpunkter som går direkte i mot rettighetshavere og lokale ressursbrukere sine interesser. Det kan hevdes at det svekker Sametingets legitimitet i det samiske samfunnet. Til dette kan det igjen innvendes at om Sametinget bare skal formidle lokale og direkte berørte samiske interesser, så har Sametinget egentlig ingen (selvbestemmelses)rolle å spille i prosesser knyttet til endret arealbruk (verken i konsultasjoner med myndigheter eller forhandlinger med selskaper). Da bør dette overlates til rettighetshaverne/lokalsamfunnet direkte. En mellomposisjon vil kunne være at Sametinget involverer rettighetshaverne/lokalsamfunn i forhandlingsprosesser, slik mineralveilederen legger opp til. Reinbeitedistriktene har ikke ønsket dette og noen representativ lokal sjøsamisk organisasjon finnes ikke Konklusjon Sametingsrådet må innen relativt kort tid gi en tilbakemelding med sine interesser for forhandlinger med Nussir. Dette må gjøres uavhengig av myndighetsprosesser. Planlagt gruvevirksomhet vurderes til ikke overskrider terskelen for hva som kan tillates etter SP art. 27. Planlagt gruvevirksomhet vurderes til å overskride terskelen for tiltak som er erstatningspliktig overfor grunneiere og bruksrettshavere. Sametinget kan inngå avtaler som medfører at det gis en indirekte samisk politisk aksept for å søke ekspropriasjon om enighet mellom selskap og rettighetshavere ikke inngås (slik tilfellet også er i saker der Sametinget blir enig med myndigheter etter konsultajsoner). Kunnskapsgrunnlaget for forhandlinger hva gjelder miljø, areal og næringer er omfattende, men like fullt vanskelig å få fullstendig oversikt over og innsikt i. Særlig gjelder dette problemstillinger i forhold til vannmiljø og naturmangfold. Sametingets tilnærming til forhandlinger med Nussir har konsekvenser for Sametingets framtidige autoritet (overfor selskaper og myndigheter) og legitimitet (overfor samiske samfunnet og velgerne) som representativt organ uansett hvilken løsning sametingsrådet går for. 10

Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden

Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden Publisert under: Regjeringen Solberg Utgiver: Klima- og miljødepartementet Nyhet Dato: 19.12.2016 Regjeringen ønsker

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

Sametingets mineralveileder. Mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser

Sametingets mineralveileder. Mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser Sametingets mineralveileder Mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser Sametingets mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser Sametinget vedtok i juni 2010 en egen

Detaljer

Setter spørsmålstegn ved Sametingets gruveintensjon

Setter spørsmålstegn ved Sametingets gruveintensjon Setter spørsmålstegn ved Sametingets gruveintensjon Sametinget og Nussir ASA inngikk en intensjonsavtale i 2010, representert ved Sametingspresident Egil Olli, og Nussir-direktør Øystein Rushfeldt. Foto:

Detaljer

Sametinget og Næringsdepartementet i klinsj om Nussirs arealinngrep vil ramme reindrifta

Sametinget og Næringsdepartementet i klinsj om Nussirs arealinngrep vil ramme reindrifta Sametinget og Næringsdepartementet i klinsj om Nussirs arealinngrep vil ramme reindrifta Fièttar er allerede belastet med store arealinngrep. Her ser reineier Nils Mathis Sara etter rein i det gamle gruveområdet

Detaljer

Nussir med ny tillatelse: Gruvedrift i 2018

Nussir med ny tillatelse: Gruvedrift i 2018 Nussir med ny tillatelse: Gruvedrift i 2018 Det kommer ingen radioaktive utslipp fra gruva i Repparfjord i Vest-Finnmark, konkluderer Statens strålevern. Dermed gjenstår kun driftskonsesjonen før gruva

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm skjønn

Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm skjønn Fremlagt på møte 6.-7.10.2015 Styresak 84-2015 Saknr 15/283 Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm

Detaljer

Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale

Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale saker Samene er anerkjent som ett folk i Norge Picture:

Detaljer

Høring av søknad om tillatelse - Nussir ASA i Kvalsund kommune - høringssvar

Høring av søknad om tillatelse - Nussir ASA i Kvalsund kommune - høringssvar Arkivsak: 07/01986-29 Arkivkode: _ Saksbehandler: Johnny-Leo Jernsletten Ugradert Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 20.3.2012 12/15 Høring av søknad om tillatelse - Nussir ASA i Kvalsund kommune

Detaljer

FeFo har misforstått sin rolle i Nussir-saken

FeFo har misforstått sin rolle i Nussir-saken FeFo har misforstått sin rolle i Nussir-saken Spor etter beltevogn gjennom Ásavaggi FeFo svikter i sin rolle som grunneier, mener jusprofessor. Publisert 03.12.2014 10:22. Av Bente Bjercke Hvis Finnmarkseiendommen,

Detaljer

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Klima- og forurensningsdirektoratet mener at vannforskriften ikke skal beskytte Repparfjord mot gruveavfall fra Nussir. I bakgrunnen er det nedlagte

Detaljer

Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov

Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har

Detaljer

Unntatt offentlighet Dokument utarbeidde for eiga saksførebuing. Interessenotat 1 - Om søknad om driftskonsesjon for Nussir

Unntatt offentlighet Dokument utarbeidde for eiga saksførebuing. Interessenotat 1 - Om søknad om driftskonsesjon for Nussir Notáhta Notat Geasa/Til: Nussir ASA Min čuj./vår ref: 10/1771-51 Beaivi/Dato: 29.08.2012 Unntatt offentlighet Dokument utarbeidde for eiga saksførebuing Interessenotat 1 - Om søknad om driftskonsesjon

Detaljer

Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder.

Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte

Detaljer

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 53/2017 Styremøte

Saksnr. Utvalg Møtedato 53/2017 Styremøte JournalpostID: 17/5608 Dato: 09.06.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 53/2017 Styremøte 26.06.2017 Innspill til evaluering av mineralloven Innledning: Nærings- og fiskeridepartementet skal gjennomføre

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA om utslippstillatelse. Søknaden omfatter alt av utslipp fra virksomheten,

Detaljer

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Kvalsund kommune 15. sep. 2011 Teknisk etat Rådhusveien 18 9620 Kvalsund servicekontoret@kvalsund.kommune.no Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Vi viser til mottatt

Detaljer

Et spill for galleriet

Et spill for galleriet Et spill for galleriet Denne reinflokken i Kvalsund har slått seg ned ved Repparfjorden for kvelden. I morgen er det møte og befaring om innsigelsene i reguleringsplanen for den omstridte Nussirgruva.

Detaljer

Høringsuttalelse med innsigelse til kommuneplanens arealdel 2013 2025 for Meløy kommune

Høringsuttalelse med innsigelse til kommuneplanens arealdel 2013 2025 for Meløy kommune «Sdo_AMNavn» «Sdo_AMPostAdr» «Sdo_AMAdr2» «Sdo_AMPostNr» «Sdo_AMPoststed» ÁSSJEGIEHTADALLE /SAKSBEHANDLER DIJÁ SIEV./DERES REF. MIJÁ SIEV./VÅR REF. BVE./DATO «Sbr_Navn», «Sbr_Tlf» «Sdo_AMReferanse» «Sdo_ArkivSakID»

Detaljer

Næringsdepartementet etterlyser reindriftas velvilje

Næringsdepartementet etterlyser reindriftas velvilje Næringsdepartementet etterlyser reindriftas velvilje Reinbeitedistrikt 22 Fiéttars beiteområde ved gamle Folldal verk Kvalsund. Reineier Nils Mathis Sara ser etter rein. Foto: Bente Bjercke Nærings- og

Detaljer

REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NUSSIR OFFENTLIG ETTERSYN

REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NUSSIR OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg 4 Fremlagt på møte 19.08.2011 Styresak 31/2011 Saknr. 10/00684 Arknr. 415.2 REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NUSSIR OFFENTLIG ETTERSYN 1. Innledning Kvalsund kommune har lagt ut reguleringsplan

Detaljer

090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser 090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Vedtak: Sametinget viser til NOU: 2005:10 utkast til lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser. 1.

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

Referat fra halvårlig politisk møte mellom president Egil Olli og statsråd Rigmor Aasrud den 14. juni 2010 i Karasjok

Referat fra halvårlig politisk møte mellom president Egil Olli og statsråd Rigmor Aasrud den 14. juni 2010 i Karasjok Referat fra halvårlig politisk møte mellom president Egil Olli og statsråd Rigmor Aasrud den 14. juni 2010 i Karasjok Møtet foregikk i Sametingsbygget i Karasjok mellom kl 10-14 den 14. juni 2010. Møtedeltakere

Detaljer

Vannforskriften 12. Miljøringen, 21.11.2012. Anne Stoltenberg, Klif

Vannforskriften 12. Miljøringen, 21.11.2012. Anne Stoltenberg, Klif Vannforskriften 12 Miljøringen, 21.11.2012 Anne Stoltenberg, Klif Vannforskriften 12 Forurensningsloven 11 Inneholder materielle skranker, begrenser skjønnet vårt etter forurensningsloven. Må vurdere om

Detaljer

Svar på høring av søknad om tillatelse-nussir ASA Kvalsund Kommune

Svar på høring av søknad om tillatelse-nussir ASA Kvalsund Kommune 29. februar 2012 Til: Klima og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Svar på høring av søknad om tillatelse-nussir ASA Kommune Viser til deres skriv av 31.01.2012 vedrørende høring på

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING I PRIVATE PLANER V/ BYPLANSJEF PETTER WIBERG OG SEKSJONSLEDER GUDRUN SØRENG, BERGEN KOMMUNE

KONSEKVENSUTREDNING I PRIVATE PLANER V/ BYPLANSJEF PETTER WIBERG OG SEKSJONSLEDER GUDRUN SØRENG, BERGEN KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING I PRIVATE PLANER V/ BYPLANSJEF PETTER WIBERG OG SEKSJONSLEDER GUDRUN SØRENG, BERGEN KOMMUNE 23.11.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Hvorfor kreves KU? Sikre at hensynet

Detaljer

Fremlagt på møte Styresak Saknr. 10/00684 Arknr STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA

Fremlagt på møte Styresak Saknr. 10/00684 Arknr STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Fremlagt på møte 11.04.2012 Styresak Saknr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA

Detaljer

Forvaltningspraksis ved mineralutvinning i Finnmark

Forvaltningspraksis ved mineralutvinning i Finnmark Forvaltningspraksis ved mineralutvinning i Finnmark Eksemplifisert ved Nussir ASAs gruveprosjekt i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune Kandidatnummer: 774 Leveringsfrist: 25. april 2017 Antall ord:

Detaljer

Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser. Sámediggi Sametinget 16.9.15

Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser. Sámediggi Sametinget 16.9.15 Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser Sámediggi Sametinget 16.9.15 Sammendrag: Utredning kommunereformen og samiske interesser Utredningen om kommunereformen og samiske interesser er gjort

Detaljer

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven Kurs for reinbeitedistriktene Stabbursnes/Varangerbotn 11. og 13 august 2015 Plan- og bygningsloven Samfunnets system for saksbehandling og vedtak om omdisponering

Detaljer

FeFos strategiplan fra 2011 gir overordnede føringer for FeFos forvaltning av land og ressurser.

FeFos strategiplan fra 2011 gir overordnede føringer for FeFos forvaltning av land og ressurser. Fremlagt på møte 22.05.2015 Styresak 36/2015 Saksnr 15/830- Mineralstrategi for Finnmark 2015-2019 - høringssvar Innledning Finnmark fylkeskommune har sendt ut forslag til mineralstrategier for Finnmark

Detaljer

INNSIGELSE OG MEKLING. Prosedyrer for behandling av innsigelser

INNSIGELSE OG MEKLING. Prosedyrer for behandling av innsigelser INNSIGELSE OG MEKLING Prosedyrer for behandling av innsigelser v/ Eivind Elvestad Seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms, avdeling for plan, reindrift og samfunnssikkerhet 1. Innledning Innsigelse Kan fremmes

Detaljer

Sak 13/09 NOU 2007:13 Den nye sameretten - Sametingets grunnlag og premisser

Sak 13/09 NOU 2007:13 Den nye sameretten - Sametingets grunnlag og premisser Originalspråk: Norsk Sak 13/09 NOU 2007:13 Den nye sameretten - Sametingets grunnlag og premisser Arkiv SF-39 Arkivsaksnr. 07/400 Vedlegg Nr Dok. dato Avsender/Mottaker Tittel 1 01.06.01 Justisdepartementet

Detaljer

Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning

Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Fra forskning til verdiskapning Hvem er Akvaplan-niva Akvaplan-niva En del av Norsk institutt for naturforvaltning

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

SAMETINGETS RETNINGSLINJER FOR ENDRET BRUK AV UTMARK INNSPILL TIL 2. HØRINGSUTKAST. Datert

SAMETINGETS RETNINGSLINJER FOR ENDRET BRUK AV UTMARK INNSPILL TIL 2. HØRINGSUTKAST. Datert SAMETINGETS RETNINGSLINJER FOR ENDRET BRUK AV UTMARK INNSPILL TIL 2. HØRINGSUTKAST Datert 23.03.07 Innledende kommentarer Innledningsvis vil vi uttrykke tilfredshet med at vår tidligere oppfordring om

Detaljer

Mineralstrategi for Finnmark

Mineralstrategi for Finnmark Høringsuttalelse fra Finnmark SV Mineralstrategi for Finnmark 2015 2019 1. Innledning/Generelle kommentarer 1.1. Innledning Finnmark SV har vinteren 2015 hatt Høringsutkast til Mineralstrategi for Finnmark

Detaljer

Nussir ASA. Mottatt utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. 8.des 2015

Nussir ASA. Mottatt utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. 8.des 2015 ASA Mottatt utslippstillatelse fra Miljødirektoratet 8.des 2015 1 Spennende utsikter Fasene i et gruveprosjekt Utforskning Utvikling Etablering Drift Tilbakeføring (lete, ressursestimering) (planer, godkjennelser)

Detaljer

Høring av søknad fra Krokstrand Granitt AS om driftskonsesjon for Krokstrand i Rana kommune

Høring av søknad fra Krokstrand Granitt AS om driftskonsesjon for Krokstrand i Rana kommune Se mottakertabell Dato: 16.06.2015 Vår ref: 15/00349-9 Deres ref: Høring av søknad fra Krokstrand Granitt AS om driftskonsesjon for Krokstrand i Rana kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Høringsuttalelse Utslipptillatelse, Nussir ASA, Repparfjorden

Høringsuttalelse Utslipptillatelse, Nussir ASA, Repparfjorden Og Pollen den 03.03.12 Fjorfiskernes Forening v/ Tor Mikkola Pollen 9531 Kvalfjord 97130883/78435323 Samenes Folkeforbund SFF SFF Adm/sek v/ Halldor Valdeland-Hansen SFF organisasjonssekretær. 9620 Kvalsund.

Detaljer

NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL

NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL En presentasjon av tema! Innledning! Målsetting - Problemstilling - Bakgrunn - Oversikt, juridisk kontekst

Detaljer

FASTSETTING/ VEDTAK PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING AV LANDBASERT LAKSEOPPDRETT PÅ KVALNES - ANDFJORD AS

FASTSETTING/ VEDTAK PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING AV LANDBASERT LAKSEOPPDRETT PÅ KVALNES - ANDFJORD AS ANDØY KOMMUNE FASTSETTING/ VEDTAK PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING AV LANDBASERT LAKSEOPPDRETT PÅ KVALNES - ANDFJORD AS Saksbehandler Arkivsaksnummer Per Gunnar Olsen 17/441 Saksnr. Utvalg Møtedato 114/2017

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato:

Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato: Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato: 28.11.2018 Emne: Vurdering av mulig ekspropriasjon gnr 11 bnr 60 og 179 1. Innledning I dette notatet gis det en oversikt

Detaljer

Erfaringsmøte PURA/MORSA Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A

Erfaringsmøte PURA/MORSA Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A Erfaringsmøte PURA/MORSA 26.01.2011 Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A Vannforskriften trådte i kraft i Norge 1.januar 2007

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

Høringsuttalelse endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser

Høringsuttalelse endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser Arbeids- og sosialdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/2563 17/00143 22.09.2017 Høringsuttalelse endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas

Detaljer

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Fastsatt av Sametinget 24. mai 2007 og godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 11. juni

Detaljer

Fagdag Massetak-planlegging og forvaltning, Hamar 29 januar 2015

Fagdag Massetak-planlegging og forvaltning, Hamar 29 januar 2015 Direktoratet for mineralforvaltning med bergmesteren for Svalbard Fagdag Massetak-planlegging og forvaltning, Hamar 29 januar 2015 Lise Risstad, DMF Dagens agenda: Forvaltning og uttak av mineralske ressurser

Detaljer

Innledning. Utdrag fra Landbruksdirektørens lover. Plan- og byggesaksseminar Tromsø. 25. og 26. januar Rica Ishavshotell

Innledning. Utdrag fra Landbruksdirektørens lover. Plan- og byggesaksseminar Tromsø. 25. og 26. januar Rica Ishavshotell Plan- og byggesaksseminar Tromsø 25. og 26. januar Rica Ishavshotell Reindrift og planlegging etter plan- og bygningsloven Innledning Innledning Temaveileder om reindrift Oppbygging Hvorfor skal reindrift

Detaljer

Høstkonferanse for fylkeskommunens og fylkesmannens opplæringsteam for kommunal planlegging Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Høstkonferanse for fylkeskommunens og fylkesmannens opplæringsteam for kommunal planlegging Thon Hotel Arena, Lillestrøm Høstkonferanse for fylkeskommunens og fylkesmannens opplæringsteam for kommunal planlegging 30.11.-1.12.2009 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Temaveileder: Reindrift og planlegging etter plan- og bygningsloven

Detaljer

Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle

Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle Leif Inge Paulsen Fylkesmannen i Trøndelag Bendik Halgunset Trøndelag fylkeskommune Vannforskriften: unngå forringelse! Regional vannforvaltningsplan

Detaljer

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning NOTAT Oppdragsgiver: Dr Techn Olav Olsen As Oppdrag: 604253-06 Kystverket

Detaljer

Informasjonsmøte i Larvik kommune angående Kodal

Informasjonsmøte i Larvik kommune angående Kodal Informasjonsmøte i Larvik kommune angående Kodal 27.11.2014 senioringeniør Alf Viktor Larsen Dagens tema 1. Om Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) 2. Fra undersøkelser til drift forholdet til mineralloven

Detaljer

Sydvaranger juni Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering?

Sydvaranger juni Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Sydvaranger juni 2011 Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Naturvernforbundets syn Vi er ikke mot gruvedrift, men stiller spørsmål til omfanget, klare miljøkrav til bransjen og styresmaktene,

Detaljer

Innst. 300 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:80 S ( )

Innst. 300 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:80 S ( ) Innst. 300 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:80 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Planlegging på tre nivåer Etter pbl. 3-1 skal planer: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver,

Detaljer

Noen planmessige utfordringer knyttet til reindriften

Noen planmessige utfordringer knyttet til reindriften Asbjørn Krantz Assisterende reindriftssjef Noen planmessige utfordringer knyttet til reindriften Plan for videre fremstilling Kort presentasjon Reindriften innhold og rettslige perspektiver Reindriftens

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Etablering av bergverksindustri suksessfaktorer for å lykkes

Etablering av bergverksindustri suksessfaktorer for å lykkes Etablering av bergverksindustri suksessfaktorer for å lykkes Møte med Karlsøy kommune Øystein Rushfeldt, Nussir ASA 25.februar 2013 1 Fundamentet Det må oppnås bredt forankret lokalt aksept for gruvedriften

Detaljer

Vedtak om samtykke til ekspropriasjon av reinbeiterettigheter til bygging av Korselva kraftverk Kvalsund kommune i Finnmark

Vedtak om samtykke til ekspropriasjon av reinbeiterettigheter til bygging av Korselva kraftverk Kvalsund kommune i Finnmark Finnmark Kraft AS Postboks 1500 9506 ALTA Vår dato: 10.12.2015 Vår ref.: 200903199 hela Arkiv: 312 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Henrik Langbråten. Vedtak om samtykke til ekspropriasjon av reinbeiterettigheter

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 3/2010 HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget Møtested: Rådhuset Møtedato: 11.05.2010 Tid: Fra kl.: 19.00 - til kl. 20.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem

Detaljer

SAKSFREMLEGG VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM

SAKSFREMLEGG VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM Behandles i: Plan- og miljøutvalget VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Kommentarer til forslag til planprogram fra Direktoratet 05.12.2013 PLM for mineralforvaltning

Detaljer

Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015

Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015 Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften Miljøforum for industrien 2015 Naturmangfoldloven 7 prinsipper for offentlig beslutningstaking Vurderingen av prinsippene

Detaljer

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 02.06.2016 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Førebuingstida varer éin dag. Hjelpemiddel På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Gruver og miljø Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet En mer miljøvennlig gruveindustri Mindre avfall God utnyttelse av mineralene som tas ut Alternativ bruk av gråberget Tilbakefylling i gruvene

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i reindriftsloven

Høringsuttalelse forslag til endringer i reindriftsloven Landbruks- og matdepartementet Deres referanse: 19/120-1 Postboks 8007 Dep. Vår referanse: 2019/264 0030 Oslo Dato: 15/03/2019 Høringsuttalelse forslag til endringer i reindriftsloven 1. Innledning Vi

Detaljer

Sametinget bremser gruveoppstart: De har for mye makt

Sametinget bremser gruveoppstart: De har for mye makt Sametinget bremser gruveoppstart: De har for mye makt Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen mener Sametinget bruker alle midler i kampen for å stoppe regjeringsgodkjent gruvedrift. Sametinget mener

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE, FASTSETTING AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG SAK: KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE, FASTSETTING AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Høyvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger.

Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger. Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger. Av advokat Guttorm Jakobsen, Advokatfirmaet Haavind AS Grunneieravtaler Med grunneieravtaler forstår

Detaljer

Rettslige grunnlag for å pålegge private aktører å overvåke tilstanden i vannforekomster

Rettslige grunnlag for å pålegge private aktører å overvåke tilstanden i vannforekomster Til: Direktoratsgruppen for vanndirektivet Fra: SFT Dato: 13.06.2007 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Til orientering: X Til uttalelse: Til behandling:

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Nussir ASA

Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Nussir ASA Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo SAK: 2010/397 Oslo, 8.3.2012 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Nussir ASA Innledning Hvert

Detaljer

Høring av søknad fra Hans Braarud om driftskonsesjon for Grønne Bakke i Marker kommune

Høring av søknad fra Hans Braarud om driftskonsesjon for Grønne Bakke i Marker kommune Se mottakertabell Dato: 21.05.2015 Vår ref: 14/01268-9 Deres ref: Høring av søknad fra Hans Braarud om driftskonsesjon for Grønne Bakke i Marker kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441

Detaljer

Nasjonal godkjenning. Hva nå?

Nasjonal godkjenning. Hva nå? Nasjonal godkjenning Hva nå? Plan og tiltaksprogram Desember 2015 Vedtak i fylkestinget Januar 2016 Felles overordnet kapittel fullført Juli 2016 Nasjonal godkjenning Godkjent plan: - Plandokumentene -

Detaljer

Kommuneplanens arealdel sjø og land Samlet vurdering av samisk næringsutøvelse og kultur

Kommuneplanens arealdel sjø og land Samlet vurdering av samisk næringsutøvelse og kultur Kommuneplanens arealdel sjø og land 2017 2029 Samlet vurdering av samisk næringsutøvelse og kultur Balvatn reinbeitedistrikt Fauske kommune Samlet vurdering av samisk næringsutøvelse og kultur i kommuneplanens

Detaljer

Gruvedrift kan koste mer enn det smaker

Gruvedrift kan koste mer enn det smaker Gruvedrift kan koste mer enn det smaker Det finnes ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at gruvedrift i Kvalsund er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er konklusjonen i en rapport bestilt av Sametinget. Innerst

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak 16/1804 MASSEUTTAK PÅ MURTNES GÅRD - EGENGODKJENNING AV DETALJREGULERINGSPLAN Saksbehandler: Alf Thode Skog/Espen Glosli Arkiv GBR 126/1 Saksnr. Utvalg Møtedato 55/17 Formannskapet

Detaljer

Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta. NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået.

Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta. NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået. Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta 0/10 NVFs syn heter FC / NVF NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået. Bruker mest tid på Nussir fordi

Detaljer

Rettsvirkningen av innsigelser til KPA

Rettsvirkningen av innsigelser til KPA Rettsvirkningen av innsigelser til KPA Bergens Næringsråd / EBA 6. mars 2013 OSLO 06.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Saksbehandling ved innsigelse: - Kommunens forslag

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven ved konsesjonsbehandling av søknader om vannkraftutbygging. Carsten S. Jensen Seksjon for vassdragskonsesjoner

Bruk av naturmangfoldloven ved konsesjonsbehandling av søknader om vannkraftutbygging. Carsten S. Jensen Seksjon for vassdragskonsesjoner Bruk av naturmangfoldloven ved konsesjonsbehandling av søknader om vannkraftutbygging Carsten S. Jensen Seksjon for vassdragskonsesjoner Hva er konsesjonsbehandling? En metode for å sikre beslutningsgrunnlag:

Detaljer

SAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER

SAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER SAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER Norske Samers Riksforbund vil være en aktiv part i å diskutere premissene for forvaltningen av og eierskapet til ressursene i alle våre

Detaljer

År 2012 den 17. febr distriktsstyremøte i Reinbeitedistrikt 16 Karasjok vest. Avvikling av ordningen med områdestyrer høring.

År 2012 den 17. febr distriktsstyremøte i Reinbeitedistrikt 16 Karasjok vest. Avvikling av ordningen med områdestyrer høring. S Æ R U T S K R I F T År 2012 den 17. febr distriktsstyremøte i Reinbeitedistrikt 16 Karasjok vest. Oppstart møte kl 12. Møte hevet kl. 17,30 Tilstede: 8 av 9 styremedlemmer. Sak 12/12 Landbruksdep Avvikling

Detaljer

NGU dagen Gruveindustrien miljøutfordringer

NGU dagen Gruveindustrien miljøutfordringer NGU dagen 2014 Gruveindustrien miljøutfordringer og regelverk Signe Nåmdal,,avdelingsdirektør e i industriavdelingen ia de i tte er oss rvaltningsorgan g der Klima- og iljødepartementet ablert juli 2013

Detaljer

DMF svarer på høring av forslag til planprogram og hovedutfordringer - regional plan for vannforvaltning i Vannregion Rogaland

DMF svarer på høring av forslag til planprogram og hovedutfordringer - regional plan for vannforvaltning i Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Dato: 28.06.2019 Vår ref: 19/02000-2 Deres ref: DMF svarer på høring av forslag til planprogram og hovedutfordringer - regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Fagdag - planlegging og drift av massetak. Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014

Fagdag - planlegging og drift av massetak. Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014 Fagdag - planlegging og drift av massetak Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014 Generelt om DMF Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Forvalter

Detaljer

Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ

Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Statsråden Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 2015/1651-6 15/1980-17.06.2015 Karlsøy kommune innsigelse til reguleringsplan for fylkesveg 863 Langsundforbindelsen Saken

Detaljer

BETYDNING FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING

BETYDNING FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING BETYDNING FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Vedlegg til søknad om Driftskonsesjon for Nussir ASA 1 Bakgrunn I DMFs behandling av søknader skal det legges vekt på flere faktorer, blant annet «tiltakets

Detaljer

Siste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet

Siste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet Naturmangfold Siste nytt Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet Meld. St. 14 (2015 2016) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Fylkesmannens rolle i planprosessen. Det er «konge» å være planmyndighet»

Fylkesmannens rolle i planprosessen. Det er «konge» å være planmyndighet» Fylkesmannens rolle i planprosessen Det er «konge» å være planmyndighet» Ansvar og bistand i planleggingen Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene, regionale planmyndigheter og

Detaljer

Forslag til forskrift til den nye mineralloven høring

Forslag til forskrift til den nye mineralloven høring DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres ref 200903360-2/CGL Vår ref 200804456-/KIR Dato 16 NOV. 2009 Forslag til forskrift til den nye mineralloven

Detaljer