Skolelederen. Vurdering og læring. Tema Sidene Nr. 3 mars 2013 Fagblad for skoleledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolelederen. Vurdering og læring. Tema Sidene 17 20. Nr. 3 mars 2013 Fagblad for skoleledelse"

Transkript

1 Skolelederen Nr. 3 mars 2013 Fagblad for skoleledelse Vurdering og læring Tema Sidene s. 8 s. 12 s. 17 s 8: Arbeidsrettsforsker Eriksen om rettsikkerhet for skoleledere s 12: Forskere på idéverksted med Skolelederforbundet s 17: Professor Stobart: Hvordan bidra til økt læring?

2 / innhold Leder 3 Redaktørens tastetrykk Bildet Barn og unge skal lære om demokrati 4 Skolelederens favoritter 5 Utviklingspermisjon for skoleledere 6 Rettsikkerhet for skoleledere 8 Det er mange eksempler på at lærere går direkte til skoleeier med sine klager. Det er ikke lov, sier arbeidsrettsforsker Bjørn Eriksen. Idéverksted 12 - Vi har invitert ulike fagmiljøer for å høre deres meninger om fremtidens skole, forklarer forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl og nestleder Omar Mekki i Skolelederforbundet. s 8: Kontradiksjon, det at man får anledning til å imøtegå og kommentere påstander og opplysninger om en selv, mangler ofte i saksbehandlingen. På forbunds siden sist 17 Læringsløft 18 En lærer som er ekspert setter seg utfordrende mål og reflekterer mye over sin praksis. Hun har tilegnet seg kunnskap og kan, i presentasjonen av nytt stoff, lage forbindelseslinjer til det elevene kan fra før, sa professor Gordon Stobart på årets Skolelederforum. Vurdering for og av læring 20 Vi trenger en vurderingspraksis som sikrer muligheter for revidering av forståelse underveis, sa førsteamanuensis Henning Fjørtoft på Skolelederforbundet Oslo fylkeslag sitt Sanner-seminar. Hva er kvalitet? 22 Ofte er det slik at man legger vekt på det som kan telles istedenfor det som teller. Tall og statistikk blir lett sannheter, sa IMTEC-direktør Tore Skandsen på Skolelederforbundet Rogaland fylkeslag sitt seminar på Solastrand. s 12: Når vi snakker om skolelederens innflytelse på kvalitet, snakker vi om en indirekte påvirkning. Skolelederen påvirker motivasjon, arbeidsglede, forpliktelse og arbeidsforhold, sa professor Jorunn Møller på Skolelederforbundets idéverksted. Skoleledelse i praksis 24 Det finnes mye god forskningsbasert litteratur om skoleledelse, men det er skrevet lite av de som er ute i praksisfeltet. Vi har ønsket å oversette forskningen til praksisfeltet, sier rektor Pål Riis og organisasjonsutvikler Lisbeth Ehrstedt. Spørrespalten 26 Denne gang er det spørsmål om egenmelding etter sykdom. s 18: Rekord på årets Skolelederforum med over 400 deltakere. / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2011 og 1. halvår 2012: 6048 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse I disse dager går startskuddet for årets lønnsoppgjør. Først ute er privat sektor. Skal vi tro LO-lederen, blir det et krevende oppgjør. «Vi vil ta hensyn til at det i deler av norsk næringsliv ikke går så bra. For mange er oppsigelser og nedleggelser et faktum. Den situasjonen skal vi ta med oss. Det som gjør det komplisert er at det går veldig bra i de andre bransjene», sier LO-lederen. Oppgjøret mellom LO og NHO har betydning for oppgjøret i offentlig sektor som starter senere på våren. Betydning får også resultatene av fjorårets lønnsoppgjør. Nylig ble tallene for 2012 kjent gjennom rapporten fra Teknisk Beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK). Tallene viser at grupper med lengst utdanning kom best ut. For skolens ansatte gjelder det lærere og lektorer med mer enn fire års utdanning. Det er positivt at det å øke sin kompetanse verdsettes lønnsmessig også i skolen. Det kan stimulere flere til å heve kompetansen. Det vil forhåpentligvis også sikre økt rekruttering av godt kvalifiserte studenter inn i lærerutdanningen, solid rekruttering av dyktige lærere inn i yrket og, kanskje aller viktigst, som velger å bli der! Lønnsnivå og -utvikling for lærere og ledere i norsk skole er stadig gjenstand for oppmerksomhet fra flere enn dem som arbeider der. På lederplass i en riksavis leser jeg i dag at vi trenger et nytt lærerløft. Rapporter viser at antall lærerstudenter som blir borte i studietiden er høyere enn naturlig «avskalling» som følge av feilvalg. Mer lovende for tiden fremover er det ikke at antall lærere som forlater yrket, etter mindre enn et års praksis, er urovekkende høyt. At dette får betydning for skoleledernes jobb med å sikre elevene engasjerte og dyktige lærere, er ingen overraskelse. Når jeg hører historier om ledere som ikke setter inn vikarer, eller elever som klager over at vikarene er ufaglærte, fremstilles det ofte som om lederne mangler vilje til å sikre elevene kvalifiserte lærere. Jeg tror det i de aller fleste tilfeller er snakk om manglende tilgang på dyktige lærere. Og SSBspådom om at vi vil mangle lærere i 2020 gir liten grunn til å forvente at situasjonen for elever eller skoleledere blir bedre i årene som kommer. Vi nærmer oss valg, og de politiske partiene er godt i gang med å foreskrive ulike resepter på «behandling» for at skolen skal tiltrekke seg dyktige lærere og ledere. Problemet er bare at mye av det som foreslås allerede er prøvd ut med vekslende hell. For å heve skolens status og attraktivitet spiller lønn selvsagt avgjørende betydning. Det gjelder for lærere, og det gjelder ikke minst for lederne som har ansvar for samfunnets viktigste arbeidsplasser. At lærerstudiet ikke er jobbrelevant nok og at god veiledning av nyutdannete ikke fungerer bra overalt, løses ikke gjennom økt lønn alene. Mer og bedre praksis og større jobbrelevans i studiet, kan være tiltak som letter inngang til yrket. God veiledning av alle nyutdannete vil også være klokt grep for å beholde ferske lærere. Slike oppgaver kan ivaretas av engasjerte og dyktige lærere gjennom system for faglige karriereveier i skolen. Skal et slikt system lykkes, må viktige spørsmål som tid, lønn og klare rammer for disse lærerne avklares. God forankring i hele organisasjonen må også sikres. Dette er komplekse spørsmål som vi nok ikke finner gode svar på verken i vårens lønnsoppgjør eller høstens valg! Men de er verdt å bruke tid på, og Skolelederforbundet vil gjøre sitt for at de ikke går i glemmeboken! Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Karismatisk ledelse? Karisma kommer fra gresk og betyr «gave» eller «hellig gunst». Det brukes ofte om personligheter med en ekstrem sjarme og sofistikert evne til å lede, overtale, inspirere og påvirke andre mennesker. Innenfor ledelse kan karisma være et positivt benyttet begrep. Med karismatisk leder mener Max Weber en leder som har høy status blant sine ansatte, er spesielt begavet og har eksemplariske personlige kvaliteter. I følge Wikipedia har forfatterne H.M. Trice og J.M Beyer (1986) lagt fram fem punkter som man kan finne i de tradisjonelle begrepene om karisma: 1) Det er en person med spesielle evner og egenskaper, 2) forutsetningen for karismatisk ledelse er en krise, 3) en radikal løsning på krisen må foreligge, 4) det er tilhengere som er tiltrukket av en person som de mener har spesielle evner og 5) det foreligger bekreftelse på personens begavelse gjennom gjentatt suksess. I de senere år har man ikke lenger lagt vekt på at det må foreligge en krise for at man skal kunne være en karismatisk leder. Jeg har truffet flere skoleledere i England som muligens kommer i denne kategorien; ledere som har stått for dramatiske snuoperasjoner i sosialt vanskeligstilte områder i London. For eksempel Dame Sylvia Morris adlet for sin innsats har hun også blitt. Hun blir presentert som super head en betegnelse hun selv vil ta avstand fra. Hun har ledet Cathedral School of St Saviour fra katastrofe til å få betegnelsen fremragende (iflg Ofsted) i løpet av fem år. Da hun begynte på skolen var undervisningsstandarden lav, det var disiplinproblemer, mange elever var utvist og resultatene var elendige. Halve staben var sykmeldt, og det var hyppige skifte av ledere. Skolen ble forvandlet og har nå holdt seg på topp resultatmessig i mange år. Morris sier hun følte det som et moralsk imperativ å gjøre noe med situasjonen for disse barna. Med stort engasjement og pågangsmot gikk hun løs på oppgaven med å bygge håp, ambisjoner og forventninger. Hun begynte selv å undervise for å være tydelig tilstede for elevene, og være en god rollemodell for lærerne i alt hun gjorde. Hun bygde på de gode kreftene i personalet uten dem kommer man ingen vei. Se alltid etter det som fungerer bra først, sier hun. Hun stresset det å ta lederrollen i klasserommet, og brukte teori og erfaring for å forbedre praksis. Støtte og hjelp til utvikling var i fokus. Barna får bare denne sjansen! sa hun. Jeg så en voldsom dedikasjon og et glødende engasjement for barnets beste. Selvfølgelig treffer man slike skoleledere i Norge også. Heldigvis er det ikke nødvendig for alle rektorer å endre virksomheter som er i krise. Noen ganger er det riktig å gå små steg. Karismatiske ledere kan både føre og forføre. Personligheter med ekstrem sjarme og sofistikert evne til å lede finnes det få av. De fleste av oss er helt vanlige folk. Vi kan ikke satse på supertalentene for å drive skoleutvikling. Skolelederforbundet arrangerte nylig et idéverksted med syv av landets fremste skoleforskere. Hva kan vi enes om når det gjelder skoleutvikling og lærerkompetanse? Vi bringer en del av innleggene fra forskerne i dette og neste nummer av Skolelederen. Ideer og kunnskap til bruk for helt vanlige folk med interesse for å lede! Barn og unge skal l I forbindelse med stemmeretts- og grunnlovsjubileet lanserer Kunnskapsdepartementet nettstedet minstemme. no. Dette skal være en ressurs for læring om demokrati og deltakelse. Deltakelse, demokrati og mulighet for å påvirke egne livsbetingelser er nødvendig for et godt liv. I barnehage og skole skal elever få oppfylt sin rett til medvirkning. Gjennom involvering, deltakelse og ved å si sin mening skal de også lære å bli aktive deltagere i samfunnet, sa kunnskapsministeren ved lanseringen. Minstemme.no tilbyr faglige ressurser og oppgaver til bruk i barnehage og skole. Foto, lyd, film, tekst, digitale bildefortellinger, tegneserier, oppgaver og quiz er tilgjengelige innen en rekke tema. Innholdet er organisert etter bar- 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Helge Ledaal stilling rektor skole Sandnes videregående skole (Foto: shutterstock.com.) ære om demokrati nehagens rammeplan og skolens læreplan. For skolen er innholdet koblet direkte til kompetansemål, slik at de er enkle å ta i bruk i klasserommet. Grunnlovsjubileet i 2014 gir en unik anledning til å få en bred debatt om fremtidens demokrati og hvilken rolle Grunnloven skal spille i årene som kommer. Her må vi også få barn og ungdom til å engasjere seg. Jeg er derfor veldig glad for at «Min stemme» inviterer til deltakelse og debatt helt fra barnehagetrinnet til videregående skole. Å satse på demokratiopplæring for barn og unge er den beste investering vi kan gjøre for vårt fremtidige folkestyre. Derfor er barn og unge hovedmålgruppen ved grunnlovsjubileet neste år, sier stortingspresident Dag Terje Andersen. Minstemme.no skal være et supplement til læremidlene. Det skal være et sted å finne nyttig innhold og oppgaver som kan tas direkte inn i undervisningen med relevans til fag og kompetansemål. Hver måned vil en eller flere eksperter bli invitert til å diskutere et tema eller en problemstilling på nettstedet. Alle elever og lærere kan sende inn spørsmål til ekspertene. Det vil også åpnes opp for avstemninger om aktuelle spørsmål. Lærere og et nettverk av barnehager har vært med på å kvalitetssikre nettstedet slik at det vil passe inn i deres hverdag. De har også bidratt med oppgaver. Minstemme.no vil utvikles videre fram til grunnlovsjubileet i Nytt innhold vil bli publisert til sentrale milepæler som 17. mai 2013, stemmerettsuken i 2013 og til grunnlovsjubileet i Det er Senter for IKT i utdanningen som har hatt hovedansvaret for å utvikle nettstedet. skoleslag/elevtall Videregående skole med 670 elever stigende til 990 Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Jeg er samarbeidsorientert og helhetsorientert. Er opptatt av skolens rolle i samfunnet at vi får til et samspill som er til gode for ungdommen under utdanning. Til syvende og sist er jeg opptatt av at det er skolens resultater som avgjør skolens renommé og attraktivitet. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Vær bevisst på å lære yrket gjennom profesjonelt samarbeid og møt elevene med en relasjonsskapende holdning. Ved siden av at læreren har solid faglig kompetanse er relasjonen elev lærer av stor betydning for elevenes læringsutbytte. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Favorittlæreren er en lærer i tiden i betydning at hun/han er faglig sterk, hun er utviklingsorientert opptatt av å utvikle ny kvalitet i samarbeid med sine kolleger. Hun er relasjonsskapende og inkluderende, noe som har stor betydning i forhold til både elever og kolleger. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favoritt dag se ut? Jeg ville verdsatt dyktige lærere som møter vel forberedt og som kunne begeistre meg med uventede og lærerrike innspill. Dagen kunne gjerne begynt med en inspirasjonssamling der vi fikk oppleve en estetisk framføring eller konsert som et anslag til en faglig temadag. Skolen er ingen øy i samfunnet, og jeg ville likt at det denne temadagen var rom og tid til en faglig ekskursjon til en bedrift eller samfunnsinstitusjon som kunne belyse vårt faglige tema. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? Italia har bitt seg fast i meg med høydepunkter som Roma, Firenze og Venezia. Kunne jeg kombinert dette med en fjelltur i de italienske Alpene eller på Sardinia, ville det ha vært en flott opplevelse. Hjemme er Hardangervidda utrolig flott. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Akkurat nå: Lars Amund Vaages Syngja - fordi den dukker ned i tilværelsen og sinnet til en far og hans autistiske datter. Romanen tar opp et vanskelig tema og rører ved en også meg personlig. Virkelig en roman til ettertanke. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Da blir det jazz gjerne Jan Garbarek, Keith Jarrett, Pat Metheny, Bugge Wesseltoft eller Radka Toneff - for å nevne noen. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Det kan gjerne være noe italiensk inspirert. Italiensk kjøkken har mye smak å by på, men pasta blir det ikke. Førstevalget er nok likevel ovnsbakt kveitesteik. Og i og med at jeg er glad i fjellet blir det multer og vaniljeis til dessert Skolelederen 5

6 Utviklingspermisjon Et supert rekrutterings- og «beholde»-tiltak for skoleledere! I Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune har rektorene rett på en lengre permisjon etter 5 år i stillingen som rektor. tekst og foto: Tormod Smedstad Vi har spurt skolesjefen i Stavanger, Eli Gundersen, om denne ordningen. Dette er en utviklingspermisjon. Det handler om å videreutvikle seg selv og sin organisasjon, og få tid til å tenke overordnet og strategisk og komme tilbake til skolen med nye tanker og ny energi. Dette er et supert rekrutteringsog beholde tiltak. Ordningen er slik at rektorer kan ta ut fire måneders lønnet utviklingspermisjon for hvert 5. arbeidsår? Ja, de har rett til utviklingspermisjon etter 5 år i stillingen som rektor. Dette gjelder for øvrig nå for alle virksomhetsområder og for fagsjefer (dvs også skolesjefen), direktører og rådmann. Hvilke regler gjelder for ordningen? Vi tildeler ca 4 rektorpermisjoner sentralt hvert år. Er det flere enn 4 søkere velges de ut etter bestemte kriterier. Vi opererer ikke med «ventelister», men de som får avslag kan velge å ta ut permisjonen og dekke det av skolens egen ramme. Saken behandles da i skolens driftsstyre. De som søker må lage en skisse for hva rektor vil arbeide med/«utvikle» i permisjonstiden. Tilføres skolen vikarmidler som kompenserer for rektors fravær? Ja, de 4 grunnskolene som tildeles utviklingspermisjon sentralt, tilføres vikarmidler. På grunnskoleområdet er det enighet med rektorene at ordningen finansieres ved at det holdes av en pott penger av hele grunnskolerammen til «fordeling» på de skolene som skal ha rektor i utviklingspermisjon. Alle grunnskolene er dermed med på finansieringen, og da vil også små skoler med små budsjetter kunne delta i ordningen, det såkalte «Robin Hood-prinsippet». På Kari Bøe, rektor på Lenden skole og ressurssenter, svarer følgende på spørsmål om betydningen av utviklingspermisjon: Utviklingspermisjon er et pusterom i en travel hverdag. Jeg fikk en mulighet til å tenke lange tanker og samtidig gjøre et dypdykk innenfor et område jeg følte behov for å bli bedre på. Et gode som gir ny energi til å gjøre en god jobb! andre virksomhetsområder enn grunnskole må virksomheten/avdelingen selv finansiere ordningen. Grunnskoleområdet har hatt denne modellen siden slutten av 90 tallet. Også i fylkeskommunen Og ordningen er godt mottatt? ALLE som har hatt utviklingspermisjon er veldig fornøyde! Avdelingsleder (eller undervisningsinspektør) rykker vanligvis opp i rektorstillingen og får prøve seg som rektor. Dette er også positivt! Det er tilsvarende ordninger med utviklingspermisjon i Rogaland fylkeskommune. Her kan også avdelingslederne opparbeide tid til utviklingspermisjon, dog vesentlig kortere enn rektor har mulighet til. Joar Loland, fylkesdirektør for opplæring, opplyser at rektor kan ta ut 4 måneders utviklingspermisjon etter 5 år i jobb. Rektors stedfortreder overtar rektors oppgaver i permisjonstida, og ledergruppa fordeler stedfortreders oppgaver. Skolen tilføres ikke vikarressurs i permisjonstida. Dersom en ikke får tatt ut utviklingspermisjon etter fem år, er det mulig å samle opp mer tid, men bare inntil seks måneder. Når rektor oppfyller vilkårene, skriver han/hun en begrunnet søknad til utdanningsdirektøren. Permisjonen skal ha et faglig innhold. Tilsvarende regler gjelder for avdelingsledere, men de opparbeider uker der rektor opparbeider måneder. De opparbeider 10 dager per år, pluss ei ekstra uke. Det er rektor som avgjør avdelingsleders permisjonssøknad. 6 Skolelederen

7 Hvordan arbeidsdagen min ville vært uten Veilederen? Atskillig lengre. TELL Reklamebyrå CN104/1-R1A Før vi ble brukere av Veilederen brukte vi mye av arbeidsdagen på å holde oss oppdatert på lover og regler. Først på å finne dem. Så på å forstå dem. Nå kan vi konsentrere oss om å følge dem. Gyrid Slettengen Skedsmo kommune SKEDSMO KOMMUNE

8 Rettsikkerhet for skoleledere Har vaktmesteren på skolen bedre rettsvern enn skolelederen? Tekst: Tormod Smedstad Det er vel kjent fra tidligere rettspraksis fra høyesterett at ledere har et svakere stillingsvern enn øvrige arbeidstakere. Det spesielle ved skoleledere, som mitt forskningsprosjekt viser, er at faktumgrunnlaget og saksbehandlingen som skoleeiere legger til grunn og gjennomfører, er i mange tilfelle feil, påpeker arbeidsrettsforsker Bjørn Eriksen. Eriksen holdt foredrag på Skolelederforbundet Oslo fylkeslag sitt årlige Sanner-seminar. Hva er en manglende arbeidsprestasjon for en skoleleder? spør Eriksen. Han er ekspert på arbeidsrett og har vært opptatt av arbeidsrett for skoleledere siden Som rådgiver i Skolelederforbundet oppdaget han at rettsikkerheten ikke er slik den burde være og ønsket å undersøke dette nærmere. Han har forsket på tjue tilfeldige konfliktsaker som Skolelederforbundet har jobbet med. Alle undersøkelser er nå gjort og resultatene skal publiseres. Resultatet for skolelederne er litt triste. Vaktmesteren på skolen har bedre rettsvern, spissformulerer Eriksen innledningsvis. I boka, hvor han skal publisere undersøkelsen, ser Eriksen blant annet også på skolelederens samfunnsmessige rolle og gjeldende rett. Hvordan har lovgiver og høyesterett tenkt? Stemmer dette overens med de funnene som er gjort i de aktuelle sakene? Han røper med en gang at mye er gjort annerledes enn lovgiver har tenkt. Den empiriske undersøkelsen ser altså på hva som kan regnes som manglende arbeidsprestasjoner for en skoleleder. Hva er arbeidsgivers begrunnelse for konfliktene, hvordan er arbeidsgivers saksbehandling og hva ble utfallet av konfliktene? Eriksen lister opp vesentlige momenter som kan karakteriseres som arbeidsrettslige mangler og dermed saklige oppsigelsesgrunner. Det må dreie seg om feil av en viss betydning. Fysisk og psykisk trygghet Det første punktet han trakk fram var at skoleleder må sørge for fysisk og psykisk trygghet for elevene. Elevene skal ikke bli utsatt for mobbing og trakassering. Eriksen refererte til en høyesterettsdom. På en ungdomsskole var det mye fysisk vold blant elevene. Skoleeier hadde laget retningslinjer for hva en skulle gjøre hvis det ble utøvd vold. I slike tilfelle skulle eleven bringes til legen. På nevnte skole ble mobberen selv banket av tre elever; de var lei mobbingen. Saken ble registrert, og rektor kalte inn de tre som utførte volden. De forklarte at mobberen fikk som fortjent. Rektor anmeldte Arbeidsrettsforsker Bjørn Eriksen har forsket på konfliktsaker som Skolelederforbundet har arbeidet med. Resultatene kommer i ei bok som skal hete Stillingsvern for skoleledere. I denne artikkelen har vi en omtale av de viktigste funnene. ikke forholdet. Ei heller ble eleven sendt til legen. Eleven ble senere sendt til legen av foreldrene, og rektor ble gjort oppmerksom på forholdet. Reglementet sier at du skal sende elev til lege. Det er selvfølgelig umulig for en skoleleder å fange opp alle situasjoner, men man må gjøre det man kan og rette seg etter gjeldende reglement. 8 Skolelederen

9 Det er ikke alene en lederoppgave å bidra til et godt samarbeid. Dette ansvaret tilligger alle parter. Økonomi En skoleleder må ha orden i økonomiske forhold og budsjetter. Det finnes ingen høyesterettspraksis med hensyn til skoleledere og økonomiske misligheter, men en annen sak, den såkalte vaskeklutdommen, slår fast at det er alvorlig å tukle med arbeidsgivers økonomi. Det er grunnlag for oppsigelse ikke å ha orden i økonomien. Budsjettene er grunnlaget for politiske vedtak og de må følges. Vær påpasselige med reiseregninger og ikke anvis egen ekstraundervisning selv, rådet Bjørn Eriksen. I 2 av de 20 sakene Eriksen undersøkte dreide konflikten seg om økonomiske forhold. Elevrettigheter og brukermedvirkning Noen elever har særskilte rettigheter. Det ser ut til at skolelederne har godt grep om disse sakene det var bare en av sakene Eriksen undersøkte hvor dette var et problem. Det ser også ut til at brukermedvirkningen er velfungerende. Svikter skolelederen på noen av de punktene som er skissert i det foregående, kan det være grunn til en arbeidsrettslig reaksjon. Det er imidlertid få konflikter knyttet til disse om rådene. Skoleleder skjøtter altså de viktigste arbeidsoppgavene bra. Styringsrett og forholdet til de ansatte Skoleleder har rett og plikt til å styre. Samfunnet forventer at skolelederen styrer. Eriksen anslår at 90 prosent av de daglige beslutningene ligger innenfor styringsretten. Det er nettopp i utøvelsen av styringsretten konfliktsakene oppstår i forholdet til de ansatte. Hvis du har en saklig begrunnelse for det du gjør, og du gjør dette fordi det er til det beste for elevene, skal det mye til at noen skal komme i etterhånd og si at du gjorde en feil. Likevel er det her problemet ligger, forteller Eriksen. Han påpeker at det er en langt større utøvelse av styringsrett innenfor det øvrige arbeidslivet. 12 av de 20 sakene Eriksen undersøkte knyttet seg til forholdet til lærerne. 4 saker dreide seg om forholdet til skoleeier. Alle må bidra til godt samarbeid Det er ikke alene en lederoppgave å bidra til et godt samarbeid. Dette ansvaret tilligger alle parter. Dette ansvaret er like stort for lærerne som for skolelederne. Det er en del av ansettelseskontrakten, fastslår Eriksen. Hovedproblemet i sakene som er undersøkt er saker hvor tillitsvalgte går til skoleeier med påstander om at rektor er vanskelig å samarbeide med. I slike tilfelle skal skoleeier spørre: Hva har dere bidratt med i dette samarbeidet? Alle som er involvert har et ansvar. Noen av sakene var knyttet til samarbeidet i ledergruppa der folk har blitt grenseløst uvenner. Du er forpliktet til å samarbeide med de du jobber med i ledergruppa ellers må du finne deg en annen jobb. Man er for øvrig også forpliktet til å samarbeide med foresatte. Som skoleleder kan du oppleve at du står alene. Du har ikke daglig kontakt med din nærmeste leder oppover. DELTIDSSTUDIER FRILUFTSLIV Del 1: Ett år, 30 studiepoeng. Avsluttende eksamen. Del 2: Tilbys 2014/15 KROPPSØVING Del 1: Aktivitetslære, ett år - 30 sp. Del 2: Treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunn, ett år - 30 sp. Det finnes en ordning med gratis studieplass, spør din rektor. Søknadsfrist for studiene: Fra 1. februar til 1. mai 2013 Friluftsliv del 2: 1. mai 2014 Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer! Brosjyre og informasjon: Norges idrettshøgskole Senter for etter- og videreutdanning P.b US., 0806 Oslo. Tlf: E-post: eller Skolelederen 9

10 Kontradiksjon, det at man får anledning til å imøtegå og kommentere påstander og opplysninger om en selv, mangler ofte i saksbehandlingen. Kontakten oppstår først hvis det er problemer. Men god kontakt er jo en forutsetning for et godt samarbeid, påpeker Eriksen. Eriksen trekker fram to dommer om oppsigelsgrunn som beskriver manglende samarbeid. Den ene er den såkalte nynazistdommen (Sporveien) der en ansatt drev aktiv nazipropaganda. De andre sporveisansatte ville ikke samarbeide med vedkommende og truet med streik. De fikk medhold i Høyesterett. Den andre saken handlet om en tidligere tillitsvalgt som beskyldte de nåværende for underslag. Han hadde ingen bevis. I dette tilfelle kunne man også nekte å samarbeide med vedkommende. Det er derimot ikke mulig å nekte å samarbeide fordi du ikke liker noen, eller fordi vedkommende sier så mye rart. En av de viktigste egenskapene hos en arbeidstaker er å kunne samarbeide med andre parter. Hvis du ikke kan samarbeide HAR DU ANSVARET FOR STUDIE-/GRUPPEREISEN i ÅR? gjør reisen En klasse BEDrE! Studie- & faglige besøk Voksengrupper Hos KILROY group travel skriver vi STUDIE med store bokstaver. Studiereisen er ofte en del av et undervisningsforløp og det er derfor viktig at det faglige innholdet er nøye planlagt. Vi har et bredt kontaktnett av partnere, som kan tilby mange og varierte faglige besøk. Samtidig sitter vi klare for å veilede og hjelpe dere med å sette opp et program som er tilpasset deres gruppe. Hos KILROY group travel finner dere billige gruppereiser til stort sett hele verden. Er du i tvil om hvor neste studietur skal gå? Her er noen av våre mest populære destinasjoner; London... fra kr ,- Barcelona.. fra kr ,- Berlin... fra kr ,- kontakt for mer: kilroygroups.no Trygghet & sikkerhet Erfarne reiseeksperter Roma... fra kr ,- Praha... fra kr ,- Paris... fra kr ,- med rektor, da skal vedkommende være ille! framholder Eriksen. Eriksen viser til noen få saker hvor det er uttrykt manglende tillit til lederen. Hvis tillitsbruddet er reelt og bygger på faktiske hendelser, kan det være oppsigelsesgrunn. Det kan imidlertid ikke basere seg på en følelse, rykter eller anonyme undersøkelser om at tilliten ikke er tilstede. Saksbehandlingen I en saksbehandling må man finne ut hva som virkelig har skjedd. For å få fram et mest mulig korrekt bilde, må man snakke med den/de det virkelig gjelder. Kontradiksjon, det at man får anledning til å imøtegå og kommentere påstander og opplysninger om en selv, mangler ofte i saksbehandlingen. Det er mange eksempler på at lærere går direkte til skoleeier med sine klager. Det er ikke lov. Skoleeier skal da si at dere må gå tilbake lederen å finne en løsning. Hvis dere ikke får det til sammen, så får dere sammen komme til meg. Det er gjennomgående dårlig saksbehandling i disse sakene. Skal man forsøke å løse et problem, skal man forsøke å finne en løsning i samarbeid med partene. Retten til å forsvare seg er helt grunnleggende. Skoleeier kan ikke mene noe før man har hørt skoleleders oppfatning av saken. Vi ser at dette ikke skjer i svært mange saker, sier Eriksen. Og han fortsetter: I de sakene jeg har gjennomgått er det kun 1 kommune som har gjort dette riktig. Skoleeier har ikke nok kunnskap om at de har en veiledningsplikt knyttet til skolelederne. Skoleleder kan gjøre feil, og skoleeier har plikt til å veilede vedkommende slik at feilen ikke gjøres en gang til. Vedkommende skal få hjelp. Hvis ikke veiledning nytter, har en krav på å få en advarsel. Man skal gis mulighet til å forbedre seg. Det var ikke gitt advarsel i noen av de tjue sakene. Advarsel er som regel virkningsfullt. De aller fleste vil gjøre det de kan for å bli bedre. Utfallet av konfliktene Hva resulterte så disse konfliktsakene i? Fikk skolelederne beholde jobben sin? Nei. Av de tjue sakene, var det bare to som fikk beholde jobben sin. Alle har fått bistand av Skolelederforbundet, men mange valgte å inngå forlik etter lang tids forhandlinger. Det er en stor menneskelig påkjenning å stå i trøbbel på jobben. To sluttet, de ville ikke stå i konflikten mer. De fleste i de nevnte sakene har fått andre stillinger i stedet, gjerne en overgang til rådgiverstillinger. I ni av sakene gikk skoleleder tilbake til læreryrket. 10 Skolelederen

11 - Synlighet gir innflytelse - Skal vi få vist frem våre kjerneverdier og vår styrke, må vi være mer synlige, sier YS-leder Jorunn Berland. Tekst: Ellen Fjeldstad Foto: Ivan Tostrup Hvis vi skal vi være med å skape morgendagens arbeidsliv må vi ha en sterk og slagkraftig organisasjon. Økt synlighet gir i seg selv større politisk gjennomslagskraft, og er også en viktig forutsetning for å rekruttere flere medlemmer. YS må synes, høres og merkes og ta en klar og tydelig rolle i mediebildet og samfunnsdebatten, understreker Berland. Hvilken rolle bør YS ta som hovedorganisasjon og bindeledd for forbundene, hva skal YS stå for og kommunisere som hovedorganisasjon og bindeledd for forbundene? Hvilke tiltak bør YS igangsette for å gi forbundene et skikkelig løft og samtidig øke sin gjennomslagskraft politisk? For å arbeide videre med disse spørsmålene satte YS i fjor i gang undersøkelsen «YS sett utenfra». YS må synes, høres og merkes og ta en klar og tydelig rolle i mediebildet og samfunnsdebatten, understreker YS-leder Jorunn Berland. Vi gleder oss til å møte deg i Svolvær april med lek og moro, hygge og kos - og premier! Kritisk søkelys på YS «YS sett utenfra» viste blant annet at 20 prosent av medlemmene i forbundene ikke var klar over at de også var medlemmer i YS. På den annen side viste undersøkelsen at både tillitsvalgte og medlemmer i stor grad var positive til at deres organisasjon er med i YS. Styrket forhandlingsevne i forhold til rettigheter og lønn, og økt trygghet for arbeidstakerne, ble fremhevet som fordeler ved YS-medlemsskap. Dialog og medvirkning - Dette er en god plattform for å arbeide mot et større, sterkere og mer slagkraftig YS. Men skal vi lykkes, kan vi ikke sentralt planlegge og gjennomføre tiltak uten medvirkning fra alle forbundene. Vår styrke er nettopp at vi har et stort mangfold. Med over 20 forbund har vi mange dyktige folk som kan dra sammen, sier Berland. Hun understreker at YS må, på bakgrunn av undersøkelsen, ta seg tid til diskusjoner med sektorstyrer, forbundsledere og administrasjon i forbundene. I disse dager arrangeres dialogmøter mellom hvert enkelt forbund og YS-ledelsen. Hva skjer i YS nå? - Jeg vil møte alle forbundene så raskt som mulig og lytte. Vi presenterer gjerne innsiktsrapporten. Vi kjører en prosess der ideene skal myldre. Arbeidsgrupper og referansegrupper skal forankre tiltakene godt. Men samtidig må vi allerede nå tenke synlighet hver dag, sier Berland. Bli en vinner i Svolvær! Skann inn koden og registrerer deg i dag! Du kan også registrere deg på eller vår Facebookside og bli med i trekningen av flotte premier onsdag 24. april kl Besøk vår stand og se hva du kan vinne! Husk at du må være tilstede på standen på trekningstidspunktet for å vinne. MIKROMARC Bibliotekenes beste venn Skolelederen 11

12 Idéverksted Idéverksted Skolelederforbundet skapte en møteplass for noen av landets fremste forskere innen skole, ledelse og skoleutvikling. Tekst og foto: tormod smedstad Forskere samlet til idéverksted med Skolelederforbundet. Fra venstre sittende: professorene Sølvi Lillejord, Jorunn Møller, Johan From, Eirik Irgens og Mats Ekholm. Stående bak dosent Knut Roald og professor Peder Haug. Sentralstyret i Skolelederforbundet møtte noen av landets ledende skoleforskere. Fra v: Jens Nicolaisen (nestleder), Tom Wittenberg (styremedlem), Ronny Engan (styremedlem), Solveig Hvidsten Dahl (leder), Berte Grane (styremedlem), Kjell Olav Mentzoni (styremedlem), Omar Mekki (nestleder) og Atle Myking (styremedlem). Vår intensjon med idéverkstedet er å skape en møteplass for noen av landets fremste eksperter innen skoleforskning, ledelse og skoleutvikling. Vi ønsker å høre deres meninger om hva som er de viktigste grepene som må tas i skolen for å sikre god læring og utvikling for elevene i fremtiden. Vi har invitert ulike fagmiljøer for å høre deres meninger om fremtidens skole, forklarer forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl og nestleder Omar Mekki i Skolelederforbundet. Vi vil bruke kunnskapene vi får her som grunnlag for utformingen av vår egen politikk, føyer de til. Det var litt av et knippe forskere som møtte Skolelederforbundets sentralstyre en dag i slutten av februar! Professor Jorunn Møller fra ILS, professor Johan From fra BI, professor Eirik Irgens fra NTNU, professor Peder Haug fra Høgskolen i Volda, dosent Knut Roald fra Høgskulen i Sogn og Fjordane, professor Sølvi Lillejord, direktør for det nye kunnskapssenteret og professor Mats Ekholm fra Karlstads universitet i Sverige. Forskerne hadde fått i oppgave å holde en kort innledning rundt tre områder: skolen som organisasjon, skoleledelse og den profesjonelle lærer. Vi vil i dette og neste nummer av Skolelederen gjengi en del av det forskerne presenterte. 12 Skolelederen

13 Professor Jorunn Møller, ils: Jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet, jo større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater. Vi har robuste forskningsfunn på hva som sikrer kvalitet. Studier på tvers av mange land viser at læreren er den viktigste aktøren. Dernest kommer skolelederen. Vi må likevel huske at under søkelsene måler kvalitet knyttet til tester i basisfag. Kvalitet blir ofte definert for snevert, og analysene tar ikke full høyde for alle bakgrunnsfaktorer. Det er umulig å lage modeller som kan gjelde for alle skoler og alle lærere. En lærende organisasjon? Når vi snakker om skolelederens innflytelse på kvalitet, snakker vi om en indirekte påvirkning. Skolelederen påvirker motivasjon, arbeidsglede, forpliktelse og arbeidsforhold. Relasjonen er sterkest når det gjelder lærerens opplevde arbeidsforhold. Fra norske studier vet vi at læreren har stort individuelt ansvar, men få formelle støttestrukturer. Det er en svakt utviklet tilbakemeldingskultur og variabelt læringstrykk. Et annet problem er det at dårlig undervisningspraksis tolereres over tid. Det pedagogiske lederskapet er mindre klart, og skolelederkollegiet er ofte et administrativt fellesskap, ikke et lærende fellesskap. Skolelederne opplever også store variasjoner når det gjelder støtte fra skole eiere. God skoleledelse Det er nødvendig å sikre et solid kunnskapsgrunnlag for utøvelse av ledelse i Skolelederen 13

14 Idéverksted Hovedoppgaven for rektor er å sikre at elevene får bedre læringsmuligheter og et godt læringsutbytte. skolen, men et masterprogram garanterer ikke for god ledelse. Det handler også om hvordan du opptrer som leder i relasjonene. Kunnskap gir potensial for god ledelse. En skoleleder må være oppdatert på forskning om undervisning og læring og forstå kjerneoppgavene. Lederen må også få muligheter til å utvikle relevante ferdigheter gjennom kvalitetssikrede tilbud. Jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet, som handler om undervisning og læring, jo større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater. At lederen utvikler god vurderings- og analysekompetanse, vil også være viktig. Roller og ansvar Roller og ansvar må defineres klarere. Hovedoppgaven for rektor er å sikre at elevene får bedre læringsmuligheter og et godt læringsutbytte. Det er nødvendig med større grad av autonomi for skoleledere, koblet med relevant støtte i form av tilbud om lederutdanning, tilbakemelding og nye former for ansvarliggjøring. Det er viktig at skolelederutdanningen også omfatter mellomlederne; dette er de framtidige skolelederne. Dette kan også bidra til å øke rekrutteringen. Lederteamet må se nøye på hvordan oppgavene distribueres internt på skolen. Analytisk blikk Prosjektet vurdering for læring kan ha positive effekter på skolen. Det kan være med på å sikre en god tilbakemeldingskultur og rutiner. Ekstern vurdering av arbeidet som foregår i klasserommet gir et potensial for utvikling, men kan også resultere i det motsatte. Det synes å være avhengig av at ledere på alle nivåer utvikler et analytisk blikk og fatter beslutninger basert på relevant kunnskap om god undervisning og læring i organisasjoner. Ansvarliggjøring Velg fornuftige ansvarliggjøringsstrategier. Grisen blir ikke fetere om den veies mange ganger. Det er ingen vits i å kartlegge mer enn det vi får analysert. Systemer for ansvarliggjøring kan bidra til skoleutvikling hvis de genererer og har oppmerksomhet mot informasjon som er relevant for undervisning og læring. Et annet moment er at både skole og enkeltindivider må være motiverte for å bruke informasjonen og gjør anstrengelser for å forbedre praksis. Gi rom for ansvar og folk tar ansvar, utøv mindre kontroll og gi mer tillit. Alle skoler må ha tilstrekkelig merkantil kompetanse og ressurser. Det er sløsing med ressurser at rektorer bruker mye tid på administrativt rutinearbeid. Det er nødvendig å ha kunnskapsinformerte skoleleiere. Evalueringen av Kunnskapsløftet viser at utviklingen av den pedagogiske delen av lederes kunnskapsgrunnlag ikke er godt nok ivaretatt av skoleeier, selv om noen store kommuner har et kommunalt, faglig støtteapparat som gjør en god innsats. Positiv forsterkning gir også her bedre effekt enn negativ påtale. Et par råd til Skolelederforbundet til slutt: Skolelederforbundet som profesjonsforening bør vedta en profesjonsetisk plattform. De bør også fremme ledelse som profesjon basert på vitenskapelig kunnskap og bidra til å finansiere forskningsprosjekter og stipender. 14 Skolelederen

15 shutterstock.com Professor Johan From, BI: Det er kanskje på tide å innse at det er den profesjonelle organisasjon som lager profesjonelle lærere og ikke omvendt? Skolen som organisasjon Skolen som organisasjon kan analytisk skilles fra ledelse av skolen og læringsaktivitetene som til daglig omkranser elevene. Som for de to andre forholdene har skolens organisasjonsnivå, og dermed selve organiseringen, en selvstendig potensiell vekt på elevenes læring. Mange skoler er ikke klar over dette eller klarer ikke finne en utforming som gir en slik gevinst. Skolens organisasjon blir dermed ikke spesielt viktig, den får liten oppmerksomhet, blir tilfeldig eller fylles med feil oppgaver. Skoler er for lite byråkratiserte og rutiniserte. Det er et problem fordi organisasjoner er fantastisk gode til å gjøre ting mennesker knapt kan holde ut i lengden. Dette skjer gjennom utviklingen av organisatoriske rutiner. Gode vaner kan med andre ord institusjonaliseres. Problemet er at det er for få gode vaner i skolens organisasjon. Organisering kanaliserer oppmerksomhet, kunnskap og ressurser mot det som er viktig. Når det bygges rutiner, klarer noen skoler å arbeide med tema som vurdering og klasseledelse over tid. Andre innfører organisatoriske ritualer for samme formål. De skjønner i for liten grad at det er forskjell på rutiner og ritualer. De får det i mindre grad til. Når skoler i mange tilfeller framstår som haltende organisasjoner i sitt arbeid med oppfølging av elevenes læring, Skolelederen 15

16 Idéverksted Derfor bør vi heller snakke om profesjonell undervisning enn profesjonelle lærere. kvalitetsutvikling av egen undervisning, og som litt kunnskapsløse organisasjoner, er det nok først og fremst fordi de ikke har laget prosedyrer og rutiner for dette arbeidet. Det er derfor ikke hvordan organisasjonen ser ut som er viktig, men hva de driver med. Gode og velfungerende byråkratier sikrer likhet og rettferdighet og har gode fordelingsvinklinger. Mindre gode byråkratier er mer opptatt av planlegging, intern organisering og fordeling av oppgaver. Slike er det også med skoler. Skoleledelse Skolelederne er gitt ansvar for elevenes læring som er større enn noen gang. Ansvaret tynger og det blir tatt på alvor, men lederne er i betydelig villrede om hvordan ansvaret skal ivaretas. Det er utfordrende for dem å finne et språk som gir andre aktører i virksomheten en forståelse for hva ledelsen mener og vil. Alt for ofte blir møte med skolens egen praksis mer styrende for hva som skjer enn ledelsens ambisjoner. Dermed blir valgene om hva som er viktig og mindre viktig for vanskelige. Da glipper den viktigste betingelsen for å lage skoler hvor elevene lærer ut over det normale, en mer profesjonell skoleorganisering. Å lede skoler til å bli steder hvor elevene lærer ut over det normale, burde ikke være uoverkommelig. Betydelige effekter på elevenes læring oppstår om skolen bare bestemmer seg for at elevene bør lære mer, om de følger opp hva elevene faktisk lærer, om de bruker helt enkle former for differensiering i undervisningen og anvender helt grunnleggende og allmenne og forståelige måter å snakke med elevene på om deres læring. Mange skoleledere har betydelig problemer med å få gjennomført slike forholdsvis enkle ting i egen skole. Skoleforbedring kan være mer komplisert og kreve mer av ledelsen. Utvikling av profesjonelle miljøer innen egen skole, som har en egendynamikk når det gjelder å analysere elevresultater og sammenholde disse med innholdet i egen undervisning, er vanskelig. Enda mer krevende er det å foreta avanserte og velbegrunnede endringer av egne undervisningsopplegg basert på grundige faglige diskusjoner og skape en kultur som aldri hviler på egne laurbær. Altfor få klarer dette. Skolelederne synes å slite både med det enkle og det mer kompliserte. Det er overraskende. Skolelederne, slik jeg kjenner dem, er gode til å tilegne seg teori og ny kunnskap. De er også gode til å beskrive skolens egen praksis, de kjenner problemene og ser utfordringene. Men det er praksisen som ofte får lov til å styre. Den profesjonelle lærer Viktigheten av den profesjonelle lærer for elevenes læring tilsier, ut i fra nivået i norsk skole, at vi har for få profesjonelle lærere i den norske skolen. Flere profesjonelle lærere vil bli utviklet om skolen arbeider på noen av de måtene som er diskutert ovenfor. Læreren selv er imidlertid bare i begrenset grad interessant. Det er hva læreren gjør som er viktig. Derfor bør vi heller snakke om profesjonell undervisning enn profesjonelle lærere. Hva profesjonell læring innebærer er velkjent, og på nytt har vi blitt minnet på til dels gammel kunnskap fra Hattie. Vår personifisering av profesjonalitet har ikke ført oss noe sted. Investeringene i individet læreren i form av omfattende etter- og videreutdanning har stort sett vært borkastet om vi vil elevene vel. Vi vet hva som skal til for å gjøre lærerne mer profesjonelle. I all enkelhet handler det om bedre undervisning, god klasseledelse, hvordan tilbakemelding for læring gjøres og hva som kjennetegner relasjoner mellom elev og lærer. Er dette på plass, vil elevene lære ut over det normale. De som alt har dette på plass, får vi la være i fred, selv om de nok er færre enn de selv tror. De andre får skolene få på plass. Heller ikke dette burde være spesielt krevende. Det er kanskje på tide å innse at det er den profesjonelle organisasjon som lager profesjonelle lærere og ikke omvendt? Det største hinderet mot å utvikle mer profesjonelle lærere tror jeg først og fremst ligger i holdningene de har til elevene. Det er fremdeles slik at det er eleven og foreldrene, gjennom sin sosioøkonomiske status, som har hovedansvaret for vor langt elevene når. Lærerne har, understøttet av en kultur utviklet i samspill med egne organisasjoner, svak skoleledelse og sløve foreldre, i alt for stor grad fått lov til å abdisere. Ansvaret for læring er derfor mentalt definert til å ligge utenfor skolen, klasserommet og lærergjerningen. (Flere innlegg følger i neste nummer.) 16 Skolelederen

17 Tema På forbunds siden sist / Visste du at Råd og utvalg Den som melder seg inn i Skolelederforbundet i april, er med i trekningen av en ipad mini. Det samme gjelder for de som melder seg inn i mai. / Nytt medlem siden sist Torill Krokedal Thorsen Avdelingsleder, Hollenderhaugen skolesenter Hvordan ble du kjent med Skolelederforbundet? Jeg har vært kjent Skolelederforbundet i flere år fordi jeg har kollegaer og familie som er medlemmer. Hvorfor meldte du deg inn? Jeg meldte meg inn etter en samtale med en kollega. Vi drøftet dilemmaer og muligheter innen Skolelederforbundet kontra alternative forbund, og jeg ble overbevist om at Skolelederforbundet var det rette for meg som avdelingsleder. Hva forventer du av forbundet? Jeg forventer å bli ivaretatt på en konstruktiv måte, både i forhold til lederutfordringer og med hensyn til lønnsforhandlinger. Jeg har vært skeptisk i spørsmål om forsikringsordninger, men er nå klar over at fordelene ikke forringes ved overgang til Skolelederforbundet. Jeg har ellers opplevd et tydelig fokus på lederrollen både når det gjelder foredrag og artikler i medlemsbladet. På bildet ser vi forbundslederen og kunnskapsministeren. Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl var invitert til å holde innlegg på et seminar om skolelederrollen i departementet. Skolelederforbundet er representert i mange sentrale råd og utvalg som sikrer at vår stemme blir hørt. Så også i GNIST-partnerskapet. GNIST er en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden. Almanakk 2014 Tidligere år har vi sendt ut almanakk til alle medlemmer. Mange har begynt å bruke elektroniske løsninger og trenger ikke almanakken. Vi ber om at de som ønsker almanakk fra Skolelederforbundet for 2014, sender en epost til Vi vil gjerne ha en oversikt over dette i god tid og ber om at de som vil ha varsler oss før 1. juni. HUSK Hvis du flytter, bytter jobb eller det er andre endringer i dine registrerte medlemsopplysninger, må du sende oss en melding om dette. Du kan bruke skjema på nettsida vår eller sende melding til 17 Skolelederen Skolelederen 17

18 Læringsløft Hvordan kan skoleledere og lærere bidra til økt læring? Tekst og foto: tormod smedstad Gordon Stobart er professor emeritus ved University of London og er en av grunnleggerne av Assessment Reform Group. Han er regelmessig i Norge som rådgiver i vurdering for læring-prosjekter. I begynnelsen av mars holdt han foredrag på Skolelederforum som arrangeres av Confex i samarbeid med Skolelederforbundet. Stobart har forsket mye på sammenhengen mellom vurdering og læring. Han snakket om hvordan man kunne legge grunnlaget for økte resultater gjennom bedre bruk av vurdering for læring. Det store bildet Hva slags læring og hvilke læringsprosesser ønsker vi? Vi må gjennomføre en god diagnostisering for å finne ut hvor elevene står, åpnet Stobart. Han fulgte opp med at det er viktig å klargjøre læringsmål og standarder og gi en tilbakemelding som virker. Videre må man oppmuntre og trene elevene til å involvere seg og få innsikt i egne læringsprosesser. Ut i fra dette perspektivet er det ledelsen kan anspore til utviklingsarbeid og bedre læring på sin skole. Alle ønsker god læring. Hvordan vi skal fremme god læring er det imidlertid forskjellig syn på. Den lar seg ikke tvinge fram bare ved å forlange resultater, eller ved å gjennomføre endeløse tester. Stobart viste til at skoler har blitt lagt ned i England fordi de hadde for dårlige resultater på tester og ved inspeksjon. Hvilken læring ligger det i dette? Professor Gordon Stobart var en av grunnleggerne av Assessment Reform Group. Stobarts forskningsinteresse er nå hvordan man utvikler ekspertise og hvilke implikasjoner dette har for skolen og klasserommet. Hva er læring? Mark Twain sa en gang: If teaching were as simple as telling we d all be a lot smarter than we are. Thomas Shuell har sagt at det elevene gjør er faktisk viktigere for læringen enn hva læreren gjør. Vurderingsgruppen til Stobart hevder at den lærende må selv være ansvarlig for sin egen læring fordi det ikke er noen andre som kan lære for dem. Det kan oppstå situasjoner hvor undervisningen nærmest var mislykket, men hvor det skjedde mye læring, påpekte Stobart. Michael Fullan har definert læring som en vesentlig forandring i kapasitet eller forståelse. Det å lære å sykle kan være et godt bilde på dette. Du får en helt ny kompetanse og glemmer den ikke selv om du ikke sykler på mange år. Deep learning makes a difference. Å utvikle eksperter Det er ingen som er født ekspert. Ekspertise er et resultat av at du har klare mål og vet hvor du skal. Dernest at du forsker i egen praksis med sikte på utvikling og forbedring. Du må også trene til en utførelse er automatisert. Her kan vi sammenlikne med toppidrettsmenn eller musikere som trener på alle detaljer til «det sitter». Det ser enkelt ut, men det ligger utallige treningstimer bak. Det er et mentalt krevende og hardt arbeid, og du må være villig til å ta sjanser. En dypere kunnskap får du når du har utviklet en mental modell eller rammeverk og kan skille det relevante fra det irrelevante. Stobart fortalte at han hadde lest mange biografier av topputøvere fra mange felter for å finne fellestrekk ved deres utvikling. Han trakk fram bildet med at vi har en komfortsone, en læringssone og en panikksone. Vi tilbringer mesteparten av tiden i komfortsonen. At vi har kjørt bil i flere tiår, betyr ikke nødvendigvis at vi stadig utvikler oss og blir bedre sjåfører! Å være i læringssonen krever konsentrasjon og hardt arbeid. Ekspertlærere En lærer som er ekspert setter seg utfordrende mål og reflekterer mye over sin praksis. Hun har tilegnet seg kunnskap og kan, i presentasjonen av nytt stoff, lage forbindelseslinjer til det elevene kan fra før. Vedkommende har et repertoar av strategier og kan velge det stoffet som er mest relevant. Tilpasset undervisning er også et stikkord. Det er viktig for en ekspertlærer å kunne måle læringseffekter av undervisningen og gi relevant feedback for elevenes utvikling. Hvis eleven ikke forstår, er det læreren som må endre sin undervisning. Vurdering for læring Som kjent skiller man mellom den summative vurdering av læring, og den formative vurdering for læring. Den summative summerer opp hvor langt en elev har kommet i sin læringsprosess, og den formative brukes som en del av 18 Skolelederen

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Kvalitet i anerkjente skoler

Kvalitet i anerkjente skoler Kvalitet i anerkjente skoler Ledelse og kvalitet i skolen konferanse om pedagogisk ledelse Rica Hell, Stjørdal, 5.-6.februar 2007 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole Hva gjør vi i Drammen? Bergen 23. nov. 2012. Tore Isaksen Utdanningsdirektør Drammen kommune

Drammensskolen Norges beste skole Hva gjør vi i Drammen? Bergen 23. nov. 2012. Tore Isaksen Utdanningsdirektør Drammen kommune Drammensskolen Norges beste skole Hva gjør vi i Drammen? Bergen 23. nov. 2012 Tore Isaksen Utdanningsdirektør Drammen kommune Drammen kommune Ca 65000 innb. Ca 7500 barn i grunnskolen Vekst på 1,5 2,0

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2012-2013

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2012-2013 Senter for etter- og videreutdanning Kroppsøving deltid 2012-2013 Kroppsøving og Friluftsliv 2012-13 Felles informasjon og praktiske opplysninger for deltidsstudiene VARIGHET n Kroppsøving deltid, del

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2013-2014

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2013-2014 Senter for etter- og videreutdanning Kroppsøving deltid 2013-2014 Kroppsøving og Friluftsliv 2013-14 Felles informasjon og praktiske opplysninger for deltidsstudiene VARIGHET n Kroppsøving deltid, del

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06. Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.09 Nærmere om bakgrunnen Staten ønsker å gi alle rektorer i Norge

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

YNGRE LEDERE I IDRETTEN

YNGRE LEDERE I IDRETTEN YNGRE LEDERE I IDRETTEN BLI EN UNG, DYKTIG IDRETTSLEDER! Nivå 3: Coaching og ledelse for unge ledere fra 18-29 år Starter opp i september 2008 Nivå 2: Lederutdanning for ungdommer fra 15 20 år Starter

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

/ 2. Vurdering og læring; hånd i hånd

/ 2. Vurdering og læring; hånd i hånd / 2 0 1 4 Vurdering og læring; hånd i hånd / 2 0 1 4 Kort historikk - Nasjonal satsing VFL: 2010 - AFK, pulje 2: 2011-6 skoler og 4 opplæringskontor - 2 rektornettverk 2013 / 2 0 1 4 Vurdering for læring:

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Skoleledelse for fremtiden i Bergen

Skoleledelse for fremtiden i Bergen Bergen kommune Skoleledelse for fremtiden i Bergen Vedtatt i Bergen bystyre mandag 25 januar 2010 BAKGRUNN * Byrådet ønsker å styrke skoleledelsen * Bystyret har bestilt en sak om ledelse i skolen * Forskning

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Underveisvurdering og VFL

Underveisvurdering og VFL 1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer