Sosiale medier. Tromsø kommune vil bli venn med deg på Facebook

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosiale medier. Tromsø kommune vil bli venn med deg på Facebook"

Transkript

1 Jeg har troen på å forebygge istedenfor å reparere, og det får vi være med på i dette yrket. Les mer i portrettet Internavis for Tromsø kommune Nr 3, 2011 Tromsø kommune vil bli venn med deg på Facebook Sosiale medier Prosjektleder Inger Johanne Sæterbakk Liker tanken på å få direkte kontakt med tromsøværingene. Hverdags - ridderne Bak Slottet på Skatteøra vaskes over 500 biler i året. Nordlands trompet Ulla Hansen viderefører musikkgleden sin til barn og unge.

2 LEDER Hverdagshelten Mottatt som arbeidstaker Samme uke som dette Innblikk kommer ut gjennomføres første møte i en arbeidsgruppe som skal planlegge hvordan vi tar i mot nye arbeidstakere. Planen er en velkomstdag der alle nyansatte fra ulike sektorer møtes og går gjennom felles retningslinjer for Tromsø kommune. For noen høres kanskje dette litt underlig ut, siden alle enheter har egne program for hvordan man tar i mot nye medarbeidere, men det er ikke snakk om å overta denne funksjonen. Vi ønsker et felles møte for alle nyansatte den første fredagen i måneden, uavhengig av den mottakelsen hver enkelt får på enhetene. Gjennom en slik dag skal nyansatte få samme oppfatning av organisasjonen Tromsø kommune, og dessuten knytte kontakter på tvers av fag og enheter. I beste fall kan de nyansatte bygge nettverk som de kan benytte seg av i jobben. Som sagt så har de enkelte enhetene våre egne program for å sette nyansatte inn i jobben. Selv fikk jeg erfare dette da jeg i vår sa ja til å være vikar i Sjømannsbyens barnehage for én dag. For meg var dette lærerikt og en bekreftelse på den gode jobben som gjøres i de enkelte enhetene. Som enhver ny vikar ble jeg avkrevd politiattest og fylte ut skjema før jeg fikk en omvisning av lokalene inkludert brannsikkerhet før jeg fikk en gjennomgang av «slik-gjør-vi-det-her». Takk til Sjømannsbyen barnehage for en meget lærerik og flott dag. Nordlands trompet Jeg gleder meg til høsten og møtene med nye ansatte i Tromsø kommune. God sommer til alle. Morgan Lillegård, ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård Redaktør: Eva Meyer Hanssen Redaksjon: Informasjonstjenesten og Mediateam Reklame, avd. Tromsø Produksjon: Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 23. september Tips må være inne før 26. august. Kontakt oss på e-post: Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller internett Ulla Hansen brenner for musikken. Det gjør også elevene hennes. Derfor er hun også glad i jobben sin på Tromsø Kulturskole. Hele sitt liv har hun hatt mye å gjøre med musikk. Nå viderefører hun musikkgleden til andre. Det være seg gjennom Dansekarusellen, Den Kulturelle Skolesekken eller Barents Youth Orchestra. Forskning viser at det å beherske estetiske fag er positivt i forhold til andre fag du måtte holde på med. I tillegg lærer de unge seg å stå på en scene, og samspill og samhandling med andre mennesker, svarer Hansen på spørsmål om hvorfor musikk er viktig for barn og unge. Barentsungdom Den sosiale biten trekker Hansen også fram. I forbindelse med hennes engasjement med «Barents Youth Orchestra» er dette ekstra viktig. Orkesteret består av ungdommer fra Nord-Skandinavia, samt nord i Russland. Det er viktig at ungdom fra forskjellige steder kan møtes og inspirerere hverandre. Mange kommer fra små steder og kjenner ikke så mange som spiller klassisk musikk, men her møter de andre som holder på med det samme. Det er en motivasjon for å holde på videre. Engasjerte unge Hansen beskrives av andre som et drivkraft bak dette prosjektet. Dette er ungdommer fra 13 til 20 år, og det er full rulle når de møtes. Hvis de hadde dratt til byen og ikke tatt musikken alvorlig, så hadde jeg ikke orket. Nå står dette «hjertebarnet» i fare for å forsvinne. Orkesteret, som er satt sammen med forskjellige musikere fra år til år, lever av prosjektmidler. Vi vet ikke hva som skjer fra det ene året til det andre. I fjor fikk vi ikke støtte fra Barentssekretariatet, og da kunne ikke ungdommene fra Russland delta. Det er synd at økonomien spiller en så stor rolle, men slik er det. Tilfeldig trompetist Hansen har vært ansatt ved Tromsø Kulturskole siden 1995, kun avbrutt av en toårsperiode ved kulturskolen på Svalbard. Nå har stillingstittelen forandret seg fra lærer til administrerende ressurs. Men det er ikke en ren skrivebordsjobb jeg har, så jeg får i både pose og sekk. I fjor høst tiltrådte hun som avdelingsleder i 60 prosent stilling. De resterende 40 prosent er hun frikjøpt til Norsk Kulturskoleråd. Tidligere underviste hun og dirigerte. Trompet er hennes hovedinstrument. Slik ble det av ren tilfeldighet. Da jeg vokste opp på Stokmarknes var det ingenting som het kulturskole, men det skulle startes et skolekorps. Jeg ønsket først og fremst å spille fløyte, men det var det tydeligvis mange andre som også ville, så jeg endte opp med trompet. Senere ble det musikkonservatoriet i Tromsø, samt ett år med musikk ved Nesna lærerhøyskole. Viktig rekruttering Hansen håper at Kulturskolen kan fortsette å bidra med rekruttering til de store scenene. Blant annet trekker hun fram at landsdelen vår har et eget stort orkester. Flere av våre tidligere elever har tatt høyere utdanning innen musikk. Og spesielt er det flere av våre dansere som er ute i verden. Det er helt greit at de drar ut, men vi ønsker jo at de kommer hjem igjen og bidrar til kulturen her. Ventelistene kan dog være et problem når det gjelder rekruttering, tror Hansen. Vi skal ha en ventelistegaranti på to år. Men hvis du er 12 år og har kjempelyst å spille gitar, så er to år lang tid. Da kan en ha mistet motivasjonen innen man kommer inn på kulturskolen. Men tross ventelister så befinner Hansen seg i et miljø som er usedvanlig preget av stå-på-vilje og entusiasme, mener hun. Det er mange dyktige mennesker i dette miljøet som gjør det de skal og mere til. Jeg tror det gjelder for kulturlivet generelt. Det er fullt av mange kreative sjeler som har en nærhet til det de holder på med, avslutter hun. Tekst og foto: Renate Alsén Øvergård Det var tilfeldig at avdelingslederen endte opp med trompet som sitt hovedinstrument. Men hun har også spilt både gitar og fiolin. 2 Innblikk Juni 2011 Juni 2011 Innblikk 3

3 Færre i kø AKTUELT Da Anne Lium Berger tok over som enhetsleder i Pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) i august 2009, var den største utfordringa hennes å kutte ventelista i enheten. Vi har hatt et enormt fokus på å få unna ventelistene i vår enhet. Det har vært vår førsteprioritet, sier Lium Berger, som nå begynner å se resultatene av et målretta arbeid. Vi har vært nødt til å sette andre oppgaver på vent, og har prioritert vekk en del kurs og møter. Nå opplever vi at vi er mer à jour og kan ha større fokus på andre oppgaver, sier Lium Berger. PPT får mellom 350 og 400 henvisninger hvert år, og har per i dag om lag 20 barn på venteliste til enhver tid. Nye Verso-S. Innfallsvennlig. Toyota Verso-S fra kr ,-* *Veil. pris. Inkl. frakt- lev og reg.omk kr. Årsavgift kommer i tillegg. Gjelder modell: Verso-S 5-seter 1.33 Dual VVT-i. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Verso-S 1.4 D-4D: fra 0,43 l/ mil, fra 113 g/km, fra 0,142 g/km. Verso-S 1.33 VVT-i: fra 0,50 l/mil, fra 117 g/km, fra 0,009 g/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. 5 Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø Åpent: man-ons , tors , fred , lør Garantert kvalitet ÅR/ km TOYOTA 5GARANTI Bak fra venstre: Enhetsleder Anne Lium Berger, Kari Tyldum og Kaja B. Gulbrandsen. Foran fra venstre: Brit Marie Borch, Rita Halle, Hilde M. Hanssen og May-Britt Benjaminsen. Tidlig innsats Økt fokus på de yngste har gitt de ansatte i Pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) nye arbeidsmetoder og utfordringer. Men de ser allerede at arbeidet gir resultater. Mange tror at vi bare jobber med skolebarn, men vår jobb starter allerede når barna er født og varer til de er ferdige i grunnskolen, sier enhetsleder i PPT, Anne Lium Berger. I et møterom med leker og små stoler i andre etasje på rådhuset, har hun samla sju av de ansatte i PPT som jobber med førskolebarn. De er organisert i tre tverrfaglige team med ulike arbeidsområder, og de jobber også sammen med andre enheter i kommunen for tidligst mulig å kunne gi et tilbud til barn som trenger det. Arbeidet foregår ikke først og fremst inne på rådhuset, men ute i barnehagene. Økt behov Flere og flere barn begynner tidlig i barnehage, og med økt antall barnehagebarn øker tallet på henvisninger av førskolebarn. Regjeringa har også satt et økt fokus på barn gjennom Stortingsmeldinga «Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.» I tillegg til jobben med det enkelte barn, har vi for tiden tre tiltak / prosjekter som retter seg spesielt mot førskolebarn: De utrolige årene (DUO), Kvellomodellen med fokus på barn med psykiske vansker, og et autismeprosjekt, forteller Anne Lium Berger. Gjennom alle prosjektene drar de ansatte i PPT ut i barnehagene for å observere barna som har blitt henvist, og veilede de ansatte i den videre oppfølginga. Gode resultater Vi begynner å få til mye flott nå i barnehagene, sier Rita Halle, og får bekreftende nikk fra de andre i sofaen. Og det er positivt at flere blir henvist tidlig, sier Kaja Gulbrandsen. Et viktig resultat av jobben vi gjør er at ungene er grundigere kartlagt når de begynner på skolen, skyter Lium Berger inn. Foreløpig er det bare noen få barnehager som er med i hvert tilbud / prosjekt som PPT gir, og etterspørselen er stor. Flere ønsker å lære mer om hvordan de best mulig kan følge opp barna i sin barnehagen. Målet er ikke at færre barn skal bli henvist til oss, men at flere barn skal få det bedre, understreker de ansatte i PPT, som synes de har en utrolig givende jobb. Det vi gjør er riktig, viktig og artig arbeid. Tekst: Inger Johanne Sæterbakk Foto: Eva Meyer Hanssen TILBUD/PROSJEKTER RETTA MOT FØRSKOLEBARN: DE UTROLIGE ÅRENE (DUO): Prosjekt med fokus på voksenrollens betydning for barns utvikling i barnehagen. Samarbeid mellom Tromsø kommune og RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge. Kurs over to semester som gis til hele personalet i to kommunale barnehager. KVELLOMODELLEN: Kvellomodellen er utvikla av forsker i utviklingspsykologi, Øyvind Kvello ved NTNU og skal hjelpe barn med psykiske lidelser. PPT, helsestasjon og barnevernet følger opp barn som har vært på to- og fireårs kontroll og som har problemer eller er i risikosonen. Prøveprosjekt i fire barnehager på Tromsøya nord. KOMMUNALT AUTISMEPROSJEKT Prosjekt med mål om å heve den interne kompetansen på autisme i barnehagene og i PPT.. Prosjekt som gjennomføres høsten 2010 og våren Innblikk Juni 2011 Juni 2011 Innblikk 5

4 AKTUELT Vi takker for rammeavtale med Tromsø kommune VA KONTAKTPERSONER I NORD-NORGE Key Account: Svein Antonsen Dir.tlf: Mob: Tromsø: Lasse Nyvold Dir.tlf: Mob: den sikre merkevaregrossisten Hvorfor er Blue Energy brosjyren ditt viktigste verktøy? De beste installatørene vet allerede svaret Blue Energy Inspirasjonsbrosjyre er nå tilgjengelig. Bestill et eksemplar på Elnr Innblikk Juni 2011 Bjørn M. Eliassen Dir.tlf: Mob: Unge dataeksperter Barna i Skarven barnehage på Sommarøy starta med å ta bilder av favorittlekene sine med digitalkamera. Nå er de drevne databrukere. Jesper Karlsen, Lea Woll og Wojciech Urbanowski har bare noen uker igjen i Skarven barnehage, før de begynner på skolen til høsten. Det siste halve året deres som barnehagebarn har blitt behørig dokumentert. Favorittlekene, interiøret, opplevelser og ikke minst vennene og de voksne i barnehagen har blitt festa til minnekortet. Lek med digitalkamera har gitt fine minner, men også viktige ferdigheter. Nå viser de stolt fram billedlotto, puslespill og Memory, spillet der det gjelder å finne to like bilder. Alt har de laget selv, av bilder tatt med digitalkamera. Jeg lagde et puslespill av et bilde av Oskar i barnehagen, forteller Lea, mens Jesper viser fram billedlottoen med bilder fra kjøkkenet. Oppgaven var å ta bilder av ting som passa sammen, sånn som brød og pålegg og melk og kopp. Det var vanskelig å finne trekanter, men vi fant til slutt en på lekerommet, sier Wojciech. Det hjemmelagde Memory-spillet har bilder av rundinger, firkanter og trekanter som ungene har funnet rundt omkring i barnehagen. Prøveprosjekt Under en nasjonal konferanse i Tromsø fikk IKT-veilder i Hillesøyskolen, Ann- Sissel Westgård, høre om et prosjekt på Lillehammer der en barnehage satsa på bruk av digitale verktøy i opplæringa. Westgård tente på ideen. Allerede i bilen på vei hjem fra Tromsø ringte jeg sjefen min for å fortelle om prosjektet, ler hun. Digital opplæring er viktig i grunnskolen, men barnehagene mangler kompetanse på dette. Jeg hadde derfor lyst til å gjennomføre et prøveprosjekt i Skarven barnehage. Tre uker senere var det digitale prosjektet «I fokus» i gang. Fra januar og fram til påske fikk åtte av barna i barnehagen delta i prosjektet. Tre timer hver onsdag ble satt av til dette, og Jesper, Lea og Wojciech og fagansvarlig Hanne Sebakk viser fram filmen «En tur til butikken». Barna i Skarven barnehage har tatt masse bilder med de digitale kameraene sine. Wojciech Urbanowski, Ann-Sissel Westgård, Gunn Jensen, Lea Woll, Hanne Sebakk og Jesper Karlsen viser fram hva de har laget gjennom prosjektet I fokus. fagarbeider Gunn Jensen har jobba sammen med Ann-Sissel Westgård med å utvikle de digitale ferdighetene i barnehagen. Det har vært «learning by doing» hele veien, og jeg har lært utrolig mye av å lære bort, sier Gunn Jensen. Jeg opplever at opplæringa på digitale ferdigheter har blitt godt integrert i resten av aktiviteten i barnehagen. Vi har alltid med oss kamera når vi drar på tur, og barna lager ukerapport med bilder til foreldrene. Historier fra nærmiljøet Jesper har rigga seg til foran datamaskinen i hjørnet av lekerommet i barnehagen. Datamaskinen har stått der lenge og ble før brukt mest av de voksne. Nå har alle ungene egne mapper med sine bilder og filmer i. Filmene har de lagd ved å ta bilder i nærmiljøet og legge kommentarer oppå. Filmen til Jesper handler om en tur til butikken. «Her e banan. Vi kjøpte batteri». «Dette e ho Lill Grete.» «Her e huset til ho Eline». Bilder av den glatte veien, det blå godteriet i smågodthylla på butikken og søppelbilen, er også med i filmen. Ungene får fortelle sine historier og dokumentere det som er viktig for dem, sier Ann-Sissel Westgård, mens hun hjelper Lea med å åpne si mappe på maskinen. Du må huske å bruke pekefingeren, sier hun, og Lea åpner mappa med filmen hun og Wojciech lagde fra karnevalet i barnehagen. Vi ser at arbeidet med digitale ferdigheter også gir utrolig mye språktrening og begrepstrening, og vi opplever at selv de mest aktive barna har en stor interesse for kameraet og datamaskinen, forteller Westgård. Ønsker å utvide Prosjektet «I fokus» ble formelt avslutta før påske. Da var det premierevisning på bildefortellingene på påskefrokosten med foreldrene. Men kamera og datamaskin er fortsatt i bruk. Ann-Sissel Westgård ønsker å videreføre prosjektet, og håper også å få med seg flere barnehager. Gunn Jensen drømmer om å lage film sammen med nye femog seksåringer i Skarven barnehage. Og skal vi tro skolestarterne Jesper, Lea og Wojciech har de allerede fått bruk for det de har lært i barnehagen. Vi bruker å holde på med data hjemme, sier Jesper og Lea. Og jeg tar bilder når jeg er på tur med mamma og pappa, forteller Wojciech, før de gjør seg klare til å dra på tur med resten av barnehagen. Med kamera i sekken. Tekst: Inger Johanne Sæterbakk Foto: Eva Meyer Hansen Juni 2011 Innblikk 7

5 HOVEDSAK: SOSIALE MEDIER Tromsø kommune søker venner Heracleum har lagt platting på taket og satt ut møbler og planter. Her kan man ta med kaffekoppen når det er fint vær. Fra venstre: Synnøve Hansen, Guri Bjerke, Birgit Nilsen, Birgith Melvær. Heracleum er som Tvibit for den eldre garde. Så det skulle vel bare mangle at de var på Facebook. Vi har ikke mer enn 31 venner ennå, men så har vi da også bare vært på Facebook i et par måneder, sier Birgit Nilsen, leder for aktivitetsavdelingen på Heracleum. Omsorgstjenesten sentrum har 70 beboere, men er et senter for pensjonister i hele kommunen. Jeg sammenligner oss med Tvibit. Vi har dans og underholdning, data, vi viser film, vi snekrer, maler og strikker. Det er egentlig det samme tilbudet som dem, bare for en annen aldersgruppe, sier Nilsen. Mange pensjonister er på nettet, og noen av dem er også på Facebook. Det er allerede noen pensjonister som bruker huset som er blitt tilhengere av siden vår, og dét er jo litt artig. Digital jungeltelegraf Heracleum er på Facebook fordi de har mange aktiviteter som de ønsker at folk skal vite om. Facebook er en måte å spre informasjon på. Selv om vi ikke treffer alle pensjonistene på nettet, så kan det hende at yngre folk med en mor eller bestemor leser det og sprer ordet videre. Hvor kom ideen ifra? Vi har pleid å bruke disse gratissidene i itromsø og Nordlys hvor det står hva som skjer i byen. Men det er ikke alltid de har plass til oss i avisa, og da er det jungeltelegrafen som gjelder, og der tror jeg Facebookprofilen virkelig kan bidra. Heracleum oppdaterer profilen hver gang det skjer noe. Blant Noen flirer jo bare, og sier: «Haha, gamlinger på nettet!» annet legger de ut menyen fra kafeen og alle andre typer arrangementer. Vi har et kjempefint tak med flotte blomster. Når det er fint vær så går vi gjerne opp dit og nyter sola, og dét er jo noe vi kan ta bilde av og legge ut på nettet. Gamlinger på nettet Nilsen sier at det er lite trafikk på siden deres foreløpig, men at hun håper det øker utover høsten. Jeg håper at mange vil kikke på siden vår, og at vi får flere pensjonister til å komme hit. Jeg har sjekket på andre seniorsenteres Facebookprofiler rundt omkring i Norge, og jeg synes ikke de er flinke nok til å informere om hva som skjer der. Så jeg tenker at når vi først er på Facebook, så må vi være flinke til å oppdatere siden vår. Hva slags tilbakemelding har dere fått så langt? Noen flirer jo bare, og sier: «Haha, gamlinger på nettet!», men vi har ikke rukket å få så mange tilbakemeldinger ennå. Derfor oppfordrer jeg alle ansatte i kommunen til å gå inn på Facebook-profilen vår og klikke på Liker-knappen! Tekst: Frank Lande Foto: Bjørn Joachimsen 8 Innblikk Juni 2011 Juni 2011 Innblikk 9

6 HOVEDSAK: SOSIALE MEDIER En undersøkelse viste at 58 prosent av norske kommuner er på sosiale medier, men at bare 31 prosent klarer å skape dialog med innbyggerne. Facebook-profilen vår skal bli et sted hvor vi klarer å skape dialog med innbyggerne, sier Inger Johanne Sæterbakk. I direkte kontakt med innbyggerne Torjer Andreas Olsen ved Universitetet i Tromsø kan tenke seg å kontakte kommunen på Facebook. Fordelen med en Facebook-side er at den faktisk kan være lettere søkbar og tilgjengelig enn en vanlig nettside, og mange er allerede vant med å bruke Facebook til å finne informasjon. Terje Ovesen i Yako er positiv til at kommunen skal på Facebook. Jeg synes det er det er lettere å få svar på noe fra store bedrifter eller organisasjoner hvis jeg tar kontakt med dem på Facebook. Foto: Privat En klar plan 2.6 millioner nordmenn er på Facebook. Nå oppretter Tromsø kommune sin egen profil for å møte tromsøværingene der de er. Omdømmeundersøkelsen viser at folk synes vi er dårlige på involvering og informasjon, og der tror jeg det er mye å hente på Facebook, sier Inger Johanne Sæterbakk, prosjektleder for Tromsø kommunes satsning på sosiale medier. Det vi har i dag er nettsiden vår og en Twitter-konto, men de blir begge brukt til énveiskommunikasjon. Facebook-profilen skal opprettes i løpet av sommeren, og der vil vi i tillegg til å informere også kunne involvere folk i åpne dialoger, sier Sæterbakk, som kommer fra en stilling som markeds- og informasjonskonsulent på Hålogaland Teater. Der brukte hun HTs Facebookprofil til å markedsføre forestillinger og få publikum til å dele opplevelser tilknyttet forestillinger. Nettsiden til en stor organisasjon som Tromsø kommune vil alltid ha et formelt preg over seg, men på en Facebook-profil kan man bruke et mer uformelt språk. Kongsvinger kommune gjorde en undersøkelse blant ungdommer om sin Facebook-profil, og da var det ei jente som svarte at hun heller ville dø enn å være venn med kommunen på Facebook. Tromsø kommune skal snakke med én stemme på Facebook, samme hvem av de ansatte som svarer. I første omgang er det jeg som skal drifte det. Heldigvis for meg sitter jeg rett ved Servicetorget, med selve «oraklene» i kommunen, så hvis det kommer et spørsmål jeg ikke vet svaret på så er det bare til å spørre dem. Sæterbakk ønsker at Facebook-profilen også skal vise fram de delene av kommunen som folk er veldig glade i, som for eksempel ungdomshuset Tvibit. Profilen skal være en paraply for alt det som skjer i kommunen. Enheter som ønsker det kan ha sin egen profil, og så kan vår profil være et samlingspunkt. Mange ansatte i kommunen lurer på hvordan man skal oppføre seg på Facebook og Twitter, og Sæterbakk gir den samme retningslinjen til alle: Bruk gjerne sosiale medier, men husk hvor du jobber. Facebook er offentlig, og med flere hundre venner er det veldig annerledes å ytre seg der enn ved middagsbordet hjemme. Dét tror jeg egentlig at folk har skjønt. Profilen kan brukes til mange forskjellige ting. For eksempel ser Sæterbakk for seg at det kan arrangeres et nettmøte om barnehageplass et par uker før søknadsfristen går ut. Der kan folk få svar på alt de lurer på. Det viktigste er at dette blir et sted hvor vi klarer å skape dialog med innbyggerne. Det vil antakeligvis ikke skje over natta, men jeg tenker at involvering og informasjon vil være stikkord for hvordan vi skal bruke Facebook. I en undersøkelse gjort av Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon kom det fram at 58 prosent av norske kommuner er på sosiale medier, men bare 31 prosent klarer å skape dialog med innbyggerne. Hvis noen er veldig misfornøyd med noe, så er det viktig at vedkommende blir tatt på alvor og gitt et ordentlig svar. Vi må se på enhver kontakt mellom kommunen og innbyggerne som en del av omdømmebyggingen. I tillegg til at sosiale medier er et sted hvor man kan informere og involvere folk, er det også et sted hvor man i større grad kan få vite hva som blir sagt om en. Veldig mange har meninger om hva Tromsø kommune gjør, og jeg synes de skal si det direkte til oss. Det er åpenbart interessant for oss å vite hva innbyggerne i Tromsø kommune er opptatt av. Man må ikke glemme at hele denne organisasjonen vår er til for å tjene dem som bor her. I dag er det 2,6 millioner nordmenn som er på Facebook, og stadig flere kommuner oppretter sin egen profil. Mange innbyggere bruker den til å spørre om hvorfor det ikke er strødd i gata deres. Jeg tror folk ønsker at det skal være noe personlig i tillegg til informasjon. Tror du tromsøværinger vil bli venner med kommunen sin? Jeg håper dét, men man vet aldri. Kongsvinger kommune gjorde en undersøkelse blant ungdommer om sin Facebook-profil, og da var det ei jente som svarte at hun heller ville dø enn å være venn med kommunen på Facebook, sier hun og ler. Tekst : Frank Lande Foto: Bjørn Joachimsen Skal man opprette en Facebook-profil bør man først tenke igjennom hva man vil med den. Torjer Andreas Olsen er i pappapermisjon fra stillingen som kommunikasjonsrådgiver ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved Universitetet i Tromsø. Der har han vært ansvarlig for fakultetets satsning på sosiale medier. Universitetets motivasjonen for å bruke sosiale medier var i utgangspunktet litt ullen, noe jeg tror den er for de fleste institusjoner. Mange får en følelse av at «dette bør vel vi også være med på», og så setter man i gang uten å vite helt hva man vil med det, sier Olsen. Han er imidlertid ikke i tvil om at hvis man setter seg mål, så er det mange gode grunner til å være i de sosiale mediene. Én av dem er å være tilstede på en arena hvor kommunikasjonen foregår. Universitetet er lovpålagt å formidle sin forskning, og sosiale medier er én måte å gjøre det på. Vi når ut til mange som vi ellers ikke ville ha truffet, og vi ser i tillegg at folk kommer inn på hjemmesidene våre via Facebook. Et samlingspunkt Det er et visst press for å opprette en profil på Facebook, mener Olsen, og en vanlig feil er å opprette en profil som man ikke følger opp. Det lille av forskning som finnes om sosiale medier, sier at dersom en Facebook-profil skal ha noen virkning, så må den både være aktiv og skape aktivitet. Det må altså komme kommentarer på disse sidene, og man må klare å gi respons. De sosiale mediene må ikke løsrives fra kommunikasjon som foregår gjennom nettsidene. Det er sammenhengen mellom de ulike formene for formidling og kommunikasjon som kan styrkes gjennom sosiale medier. Vil du kontakte Tromsø kommune på Facebook? Det avhenger vel av hva slags kontakt jeg ønsker, men gitt at man får svar så tror jeg det vil kunne fungere godt. Fordelen med en Facebookside er at den faktisk kan være lettere søkbar og tilgjengelig enn en vanlig nettside. Folkets arena Terje Ovesen utgjør halvparten av Yako, en bedrift i Tromsø som hjelper kunder med å utvikle en strategi og gode rutiner for bruk av sosiale og digitale medier i markedsføring. Tromsø kommune bør være der folk er, og veldig mange av oss er på Facebook. Det sies at Facebook har stagnert, men hvis det nå skal komme flere folk på Facebook i Norge, så må Det lille av forskning som finnes på sosiale medier, sier at dersom en Facebook-profil skal ha noen virkning, så må den både være aktiv og skape aktivitet. Torjer Andreas Olsen jo de over 80 år og de under 13 år også komme på, for alle andre er jo der allerede, sier Ovesen. På Facebook kan kommunen overvåke hva folk mener om arbeidet de gjør, i tillegg til at man kan få direkte respons fra innbyggerne. Det er imidlertid viktig at det er en strategi bak profilen. Det er viktig å huske at sosiale medier handler om mennesker. Hvis de ansatte i kommunen skal gjemme seg bak en logo på Facebook, så kommer de ingen vei. Folk vil ikke snakke med en logo, de vil snakke med menneskene bak. Jeg ville hatt et gruppebilde av alle de ansatte på Servicetorget, og at de skulle signere med sitt eget navn når de svarte på spørsmål. Facebook er en privat arena, sier Ovesen, et sted folk går til når de skal ta seg en pause eller har fri. Språkbruken må være veldig mye mer folkelig enn i et formelt brev. Hvis folk får inntrykk av at det som blir lagt ut på Facebook er informasjon som spres i alle kanaler, så oppfattes det som spam og da har det ingen hensikt. Skal man kun være informativ, så er Facebook rett og slett feil kanal. Tekst: Frank Lande Foto: Bjørn Joachimsen 10 Innblikk Juni 2011 Juni 2011 Innblikk 11

7 AKTUELT bibsent.no Vi er totalleverandør Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygiene-produkter Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter Leder av Helse- og omsorgskomiteen i Tromsø kommune Svenn A. Nielsen, fikk æren av å klippe snoren da tildelingskontoret åpnet. Rådmann Gøril Bertheussen og direktør ved UNN, Tor Ingebrigtsen, fulgte med seansen. BESTILL PÅ NETT. DET ER LETT! Bestiller du bøker og andre produkter på bibsent.no får du en enklere og mer effektiv bibliotekhverdag! Enkel og oversiktlig bestilling! Raskere levering! Tilgang på alle utgivelser! Full oversikt! Biblioteksentralen er totalleverandør Norges av bøker eneste Norges og medier eneste til Tromsø kommune, bibliotek svanemerkede svanemerkede og byarkiv. lekeapparater! lekeapparater! Lag lekeplassen sikker for barna med sikkerhetsgodkjente lekeapparater Lag Lag lekeplassen lekeplassen sikker sikker for for barna barna med med sikkerhetsgodkjente sikkerhetsgodkjente lekeapparater lekeapparater -også på nett Vi har rammeavtale med Tromsø Kommune! Vi har Vi har rammeavtale med med Tromsø Tromsø Kommune! Helseservice engros AS Postboks 114, 8455 Stokmarknes T Fax Netthandel: E-post: Norges eneste svanemerkede lekeapparater! Lag lekeplassen sikker for barna med sikkerhetsgodkjente lekeapparater Norges eneste svanemerkede lekeapparater! Lag lekeplassen sikker for barna med sikkerhetsgodkjente lekeapparater Vi har rammeavtale med Tromsø Kommune! Enhetsleder for tildelingskontoret for omsorgstjenester i Tromsø kommune, Åshild Moen, og seksjonsleder NST, UNN, Kees Jan Vermage, skålte i Mozell for åpningen av tildelingskontoret. Skålte for Vi har rammeavtale med Tromsø Kommune! samarbeid Tromsø kommune har nå flyttet inn på UNN. Tildelingskontoret åpnet sine dører ved Universitetssykehuset i Nord-Norge den 1. april. Hit kommer henvendelser om pasienter som må ha et økt tilbud av tjenester etter å ha blitt utskrevet fra UNN. Det være seg hjemme eller på et høyere omsorgsnivå. Målet er bedre samhandling om pasientene mellom Tromsø kommune og UNN. Samhandlingstiltak Vi fikk kroner av Helsedirektoratet for å komme i gang med samhandlingstiltak. Øverst på listen vår stod et ønske om at vi måtte samhandle bedre om pasientene. Ved å komme tett opp mot enkeltpersonene, vil vi lykkes raskere, sa enhetsleder ved tildelingskontoret for omsorgstjenester, Åshild Moen. UNNs direktør Tor Ingebrigtsen sier de har slitt med å ha gode rutiner rundt utskrivning av pasienter i årevis, og viser til jevnlige avisoppslag ti år tilbake, der Tromsø kommune og UNN kjeftet på hverandre. Nå har vi fått et stort løft. Ved å ha kommunen i huset, så er vi ett skritt videre. Det er en forventning i befolkningen at dette skal vi klare sammen, sa Ingebrigtsen. Totalt bilde Randi Ernstsen Moe er koordinator ved kontoret. Sammen med en saksbehandler skal hun ha det totale bildet over plassituasjonen i kommunen. Istedenfor å måtte henvende seg til de forskjellige sonene i kommunen, så skal avdelingene kunne kontakte oss. Det skal være ett sted hvor man kan henvende seg, forteller hun. Tekst og foto: Renate Alsén Øvergård Alle passasjerene fikk roser da de gikk i land på Prostneset, og de ble ønsket velkommen av ordfører Arild Hausberg og havnesjef Halvar Pettersen. Luksuscruiser ble først Da luksuscruiseren «MS Island Sky» la til kai i Tromsø 14. juni, ble den det første cruiseskipet som bakket opp i et rent sund og la til ved byens nye kai. Miljøprosjektet «Rent Tromsøysund» er snart ferdig, og en stolt havnedirektør Halvar Pettersen i Tromsø Havn kunne ønske velkommen til det reneste havnemiljøet i generasjoner. Disse cruiseturistene er de første som har kunnet bade fra dekk uten at miljøgiftene ville true helsa deres. Temperaturen i havnebassenget har vi dog ikke gjort noe med. Ung velkomst Velkomstkomité for Island Sky var de samme 14 ungene som la ned grunnsteinene for den nye havnepromenaden da miljøprosjektet startet for halvannet år siden. De tidligere medlemmene av Haiklubben i Norrøna barnehage er nå førsteklassinger på skoler over hele byen. De fikk fri fra skolen for å overrekke blomster og miljøbudskap til passasjerer og besetning - og spise is om bord på cruiseskipet. Fordi det var første gang «MS Island Sky» besøkte byen, ble det også tradisjonen tro utvekslet gaver mellom skipets kaptein, Tromsø Havn og Tromsø kommune. Lukkede deponier Prøver fra Tromsøysundet viste at et lag på omtrent 70 centimeter av bunnen i havna var sterkt forurenset med farlige miljøgifter. For å skape et rent Tromsøysund har Tromsø Havn satt ned stålceller foran de gamle kaiene i sentrum. Disse cellene utgjør nå lukkede deponier for de forurensede sedimentene som er gravd opp fra bunnen av sundet. På denne måten er den forurensede massen transportert kortest mulig, men samtidig forhindret fra å skade dyr og miljø i framtiden. De lukkede stålcellene tjener også som fundament for den nye kaia. Tekst: Tromsø kommune Foto: Ronald Johansen, itromsø 12 Innblikk Juni 2011 Juni 2011 Innblikk 13

8 PORTRETTET FAKTA Gullpennen fra Tysfjord Hun ble kåret til Årets helsesøster i Troms og har mottatt «Den gyldne penn» for sin spalte om barn i lokalavisen. Privat har Guri Midtgard også brukt pennen når livet har vært tøft. Temaene henter jeg her på Sentrum Helsestasjon. Hvert eneste tema jeg skriver om, så husker jeg hvor og hvordan saken ble tatt opp og diskutert. Noen ganger under konsultasjoner, andre ganger i samtaler med kolleger, forteller Midtgard. Vi finner henne på kontoret sitt i fjerde etasje i Torgsenteret. Her veileder hun foreldre, forebygger sykdom og gjennomfører kontroller og hjemmebesøk. Og skriver. I snart ett år har hun i spalten «Helsestasjonen» i itromsø skrevet om forskjellige tema relatert til barn. Det være seg sykdom, søvn eller skolestart. Hver onsdag er målet hennes å nå ut til flest mulig lesere. På helsestasjonen hadde vi lenge snakket om å skrive en slik spalte, men det var ikke tid til å få det gjennomført. Da jeg fikk helseproblemer og måtte få tilrettelagte oppgaver, så bød sjansen seg. Spalten er faktisk det morsomste jeg gjør, så det var utrolig artig å vinne en pris for den, sier hun. Bruk for pennen har ikke Midtgard bare hatt i jobbsammenheng. For åtte år siden brukte hun den flittig i forbindelse med en tung sorgprosess. Hennes datter Kristine døde, bare 20 år gammel. Det var etter all sannsynlighet selvvalgt. Og Midtgard skrev dikt for å sette ord på sorgen. Jeg gikk på biblioteket for å finne ordene jeg trengte. Men diktene fanget ikke ordene for mine følelser. Så jeg satte meg ned og skrev selv. Det fungerte som en terapi for meg. Jeg skrev ned tanker jeg hadde, og om det som skjedde. Dødsfallet kom overraskende på helsesøsteren. 14 Innblikk Juni 2011 Vi visste jo at hun slet, men trodde ikke hun skulle forlate oss sånn. Jeg tror det var en slags forsvarsmekanisme som gjorde at jeg ikke tenkte dette kunne skje. Derfor er det viktig at et barn blir sett av flere. Foreldre sier ofte at de kjenner sitt barn fullt ut, men selv om vi har god kontakt med vårt barn, kan vi ha noen filtre som gjør at vi ikke ser alt. Tankeprosessen begynte raskt å dreie seg om hun selv kunne klandres for tragedien. Midtgard gikk gjennom datterens i detalj. Når begynte det å gå galt? Hadde hun gjort noen feil? Begynte Kristine for tidlig i barnehagen? Skulle vi ikke flyttet fra Bodø Men diktene fanget ikke ordene for mine følelser. Så jeg satte meg ned og skrev selv. til Tromsø? Jeg begynte å tenke på enhver situasjon. Hadde jeg vært for mild eller for streng? Skulle jeg taklet den eller den situasjonen annerledes? Men jeg frikjente til slutt meg selv. Jeg kom fram til at jeg hadde vært en god mor for Kristine. Så kom tanken på hvilken troverdighet hun nå ville ha som helsesøster. Men det gjør meg til en bedre helsesøster. Jeg har vært i dyp krise, og kjent på livet på godt og vondt. Jeg har levd. I dag har familien det bra. De lever et vanlig familieliv sammen med Kristines datter på snart ni år som hun og mannen har foreldreansvaret for. En voksen datter har de også. Kristine er alltid med oss som en naturlig del av livet vårt. Når mannen min nettopp feiret sin 60-årsdag ble Kristine nevnt i talene. Hun er der alltid. Midtgard tror åpenheten rundt dødsfallet har hjulpet dem mye. Vi bestemte oss tidlig for å være åpen om dette, og det er jeg glad for. Vi har fått mye støtte, og det er lettere for folk å gi det når man er åpen. Mennesker, omsorg og anatomi var interesser som førte Midtgard inn i sykepleieryrket. Senere bestemt hun seg for å bli helsesøster etter en praksisperiode. Dette var noe jeg ville holde på med. Jeg har troen på å forebygge istedenfor å reparere, og det får vi være med på i dette yrket. Det er nå 22 år siden hun var ferdigutdannet helsesøster. Yrket har forandret seg mye i løpet av disse årene. Fokus på de forskjellige helseområdene har variert med årene. I begynnelsen av yrkeskarrieren min var det stort fokus på å forebygge ulykker, så ble det et blaff om seksuelle overgrep, og på 90-tallet var det AIDS. Nå er det psykisk helse, og det er jeg glad for. Syv uker etter fødsel kommer mødrene til kontroll med barnet. Der tilbys de å svare på et skjema som omhandler psykisk helse. Etter en fødsel er det helt normalt å ha humørsvingninger og slite litt. Tårene triller lett for ingenting. Men hvis det vedvarer ønsker vi å følge det opp. Heldigvis er det mer åpenhet rundt slike tema i dag. Nettverk er noe Midtgard ønsker at nybakte foreldre skal ha rundt seg. Det håper hun helsestasjonen kan bidra til. Vi prøver å danne nettverk blant foreldrene. Vi arrangerer grupper og stemmer kjemien kan det hende at folk fortsetter å treffes. I dag er samfunnet bygd opp annerledes enn før, da det alltid var store familier rundt de nybakte foreldrene. I Tromsø i dag kan det for eksempel være en alenemor som bor helt alene i byen uten noen familie her, og da vil hun trenge helsestasjonen mer. Midtgard tror også fokuset rundt det perfekte er blitt større. Vi skal være flinke på alle områder. Se pen ut, trene, fungere i forhold til det sosiale, fungere i forhold til partner og så videre. Man må prioritere. Noe styrer seg selv, men ikke alt. Noen blir overrasket over hvor slitne en kan bli når man har fått barn. Selv opplevde Midtgard symptomer på utbrenthet. Da jobbet hun med gravide rusmisbrukere; en jobb hun i utgangspunktet syntes var utrolig spennende. Mange av de vordende mødrene klarte seg bra. De klarte å tenke på at de skulle bli mødre, og det var en motivasjon for dem. Men noen måtte ha hjelp av barnevernet, forteller helsesøsteren. Etter en stund begynte Mitdgard å merke at hun følte en motstand mot dem. Alt ble et ork. Faglige tekster klarte hun ikke å lese. Hun datt ut av teksten. Bare det å møte kjentfolk på bussen ble til slutt slitsomt. Hun hadde ikke energi igjen til å konversere. Da tenkte jeg; nå trenger du en pause. Ikke la det gå ut over pasientene. Jeg fant ut at jeg måtte gjøre noe annet. Det ble tre måneder med sykemelding, før hun begynte på barneavdelingen ved UNN. Der ble hun i ett år før hun vendte tilbake til sin gamle jobb. En helsesøster jobber mye selvstendig i motsetning til den jobben jeg gjorde ved sykehuset. Der tok noen andre over når jeg gikk hjem. I dag har vi et mye tettere samarbeid på helsestasjonen. Vi samarbeider oss i mellom og får mye veiledning. Det er med på å forebygge utbrenthet, og bidrar til trivsel og godt arbeidsmiljø, tror hun. Det gode arbeidsmiljøet var en av faktorene som brakte henne tilbake til Sentrum Helsestasjon etter endt år ved UNN. Jeg klarte ikke å gi slipp på denne arbeidsplassen. Jeg måtte tilbake til Sentrum Helsestasjon igjen. Det er her jeg virkelig trives. Vi kan diskutere så fillene fyker, men jeg liker at meninger brytes. Det er noe av det som stimulerer skrivingen min, avslutter Midtgard. Tekst: Renate Alsén Øvergård Foto: Bjørn Joachimsen Navn: Guri Midtgard Alder: 55 Fra: Tysfjord Bakgrunn: Postskolen i Ferdig med sykepleieutdannelse i 1983, og videre helsesøsterutdanning i Årsstudium i rusmiddelproblematikk Videreutdanning i pedagogisk veiledning, samt noen ledelsesfag. Stilling: Helsesøster Juni 2011 Innblikk 15

9 AKTUELT Hverdagsridderne Disse gutta jobber virkelig for trygda si, altså! På Bydrift er det mye forefallende arbeid, sånn som å rydde opp i Slottets bakgård. Her er Jan Tore Jensvoll og Morten Brekkland i full sving. Tom-Olav Andersen håndterer høytrykkspyleren. Her vasker de cirka 500 kommunale kjøretøy i året. FAKTA Omsorgstjenesten Langnes Slottet et sted for hverdagsriddere Besøksadresse: Ringveien 70, 9018 Tromsø Telefon: Mobil: E-post: tromso.kommune.no Bilene skal rengjøres både utvendig og innvendig. Her er Jan Tore Jensvoll i gang med å pusse vinduene. I tre brakker bak Slottet på Skattøra er brukere fra Omsorgstjenesten Langnes på jobb hver dag. Arbeidet de gjør sparer Tromsø kommune for mye penger. Her har jeg kaffe til deg! Tom-Olav Andersen kommer i møte og overrekker en kopp kaffe, før han viser vei til noen benker plassert utenfor tre brakker. Det er strålende vær og alle sitter i sola og drikker kaffe. Dette er arbeidsplassen til ni funksjons- og utviklingshemmede tilknyttet Omsorgstjenesten Langes. Herfra organiseres oppgaver som vasking av kommunale biler, spyling av busskur, snømåking hos eldre og uføre med hjemmetjeneste, vedlikeholdsarbeid av Bydrifts utstyr og andre ting. Vi gjør en haug med forskjellige ting her, bekrefter Morten Brekkland. Kommunen sparer penger Prosjektleder Terje Johansen forteller at Omsorgstjenesten Langnes tidligere hadde brukere utplassert hos ulike private bedrifter, men at dét ikke fungerte så bra for brukerne. For tre år siden var han på jakt etter alternative arbeidsplasser i kommunen. Vi kjørte tilfeldigvis forbi Bydrift og tok en tur innom for å snakke med daværende enhetsleder Tore Sæternes. Vi spurte om det var muligheter for et samarbeid og én time senere hadde vi ordnet arbeidsplasser her, sier Johansen. Det ble kjøpt inn tre brukte brakker som gutta selv var med å pusse opp. Den første oppgaven de fikk var å vaske bilene til Bydrift, men etter hvert kom det på plass en avtale med Ellen H. Indahl, bilansvarlig i kommunen. I dag har vi ansvar for samtlige av Tromsø kommunes biler. Gutta vasker rundt 500 biler i året, i tillegg til at de sjekker lufttrykk, olje og vindusspylervæske. Kommunen sparer veldig mye penger på at vi gjør den jobben. Disse gutta jobber virkelig for trygda si, altså! Brukere står i kø Kommuneadvokaten jobber med muligheten for at de skal kunne motta litt lønn uten at det går ut over trygda de mottar. Det er ikke mange kroner det blir snakk om, men jeg tror det vil være fint bare det å få denne lønnslippen og de ekstra lommepengene, sier Johansen. Vi har arbeidsoppgaver nok til et tredoblet antall ansatte, men vi har ikke kapasitet til å ta inn flere brukere i de begrensede lokalene vi har i dag. Vi ønsker oss faste rammevilkår og kanskje også større lokaler. Det står mange brukere i kø som ønsker å jobbe her, og jeg skulle ønske vi hadde kapasitet til å ta imot dem. Tekst og foto: Frank Lande Hver høst må Bydrifts ploger og annet vinterutstyr males og klargjøres til den første snøen faller. Morten Brekkland og Jan Tore Jensvoll. Gutta som jobber her er tett sammensveiset. Alle bor i Workinnmarka og de fleste på Omsorgstjenesten Langnes, så de omgås også på fritida. Fra venstre: Håvard Solvang (miljøterapeut), Jan Tore Jensvoll, Morten Brekkland, Tom-Olav Andersen og Stig Snare (assistent). Prosjektleder Terje Johansen på huk foran. 16 Innblikk Februar 2011 Februar 2011 Innblikk 17

10 AKTUELT Bygg med fremtidens elektriske løsninger Dedikert. Kompetent. Flyttesjau Vi hjelper deg med alt fra trådløs betjening av lys og varme til styring av varmen på hytta fra smart telefonen eller laptopen hjemme. Dersom du ønsker lys brytere i farge, design og materialvalg som passer interiøret ditt hjelper vi deg med å velge riktig. Nå er snart alt mulig med LED. Vi har egen lysplanlegger som optimaliserer lys settingen i huset ditt. Bygg ikke før du har snakket med oss om elektriske løsninger! JM Hansen Installasjon Avd. Tromsø Smarthus: Enkel og trådløs betjening Styr varmen på hytta fra PCen Lavere energiforbruk Høyere sikkerhet Grønnegt Tromsø Bedre komfort Tlf: Åpningstider: Man-fre: på rådhuset Rundvask, rydding og flytting har stått i sentrum for de ansatte på rådhuset den siste tida. Noen har flytta ut, andre har flytta inn, og flere har flytta etasje. Etter seks år i samme lokaler er det tid for å rydde i arkivet for Barneverntjenesten. Nye lokaler venter i Nordeabygget, knappe 200 meter fra rådhuset. Her blir hele tjenesten samla i romslige lokaler. Vi har bare jobba her i ett og to år, og har vært flinke til å rydde og kaste underveis. Derfor har flyttinga gått greit, sier Kristell Marie Bakke og Marianne Rognmo Mikalsen. De to saksbehandlerne på Barneverntjenesten har bare datamaskinene igjen på pultene sine, når Innblikk kommer innom midt i flyttesjauen. Det blir fint å få nye lokaler og få samla hele enheten på et sted. Ikke langt unna Herleif Matsson har brukt en dag på rydding og bæring. Nå er han ferdig med å rydde pulten sin og kommer gående med en bærepose, en paraply og to dongerijakker. Den ene hadde jeg på da jeg kom hit i dag og den andre fant jeg i skapet mitt, ler han. Han ser også fram til å flytte inn i helt nye lokaler, men kommer til å savne kantina og kollegaene på rådhuset. Heldigvis er vi ikke lengre unna enn at jeg kan gå i kantina og spise, sier han. Flere omrokkeringer Etter at Barneverntjenesten flytta ut fra plan 2 har det også blitt gjort flere omrokkeringer internt på rådhuset. Eiendom som siden høsten 2004 har hatt tilhold på plan 4 er nå flytta ned Kristell Marie Bakke og Marianne Rognmo Mikalsen i Barneverntjenesten flytter ut fra rådhuset og inn i Nordeabygget lenger sør i Vestregata. til plan 2. Skolenes IT-senter SITS har flytta fra sine lokaler på Sydspissen og er nå samlokalisert med IT-senteret som fortsatt holder til på plan 4. Plan og næring har flytta fra plan 2 opp til plan 4. Informasjonstjenesten er nå å finne i området bak Servicetorget, hvor driftsavdelinga på Kultur og idrett tidligere satt. De er nå samlokalisert med sin enhet på plan 4. Arbeidsmiljøtjenesten som tilhører Personalenheten har flytta fra plan 3 ned til plan 2. Tekst og foto: Inger Johanne Sæterbakk Nordlys for ipad, iphone og eavis på PC/Mac Apple and the Apple logo are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. ipad is a trademark of Apple Inc. Foto: PhotoDisc Nordlys Digital Les hele avisen i ferien! Bestill her: *Pris Nordlys Digital uten papirabonnement: 99,- per mnd. Pris for papirabonnenter: 49,- per mnd. For å lese Nordlys for ipad eller iphone må du først kjøpe Nordlys-appen på App Store for kr 17,-. 18 Innblikk Februar John Pedersen og Morgan Lillegård stilte til start i Gandvik maraton i Arkhangelsk på vegne av Tromsø kommune. I juli signeres den nye vennskap Vant i Arkhangelsk John Pedersen vant sin klasse i Gandvik maraton i Arkhangelsk siste helga i juni. I kraftig varme og stekende solskinn brukte 57-åringen 3.06 på de 42,2 kilometerne. Tromsø kommune blir i juli ny vennskapsby med Arkhangelsk og maratonstevnet var første gangen byene samarbeidet om et idrettsstevne. Representanter fra Arkhangelsk kommune sier de håper på tett samarbeid med Tromsø i årene som kommer. I skrivende stund er det ennå ikke klart hvilke områder ordførerne i de to byene vil satse på, men det blir trolig utdanning, kultur og idrett. Morgan Lillegård representerte også Tromsø kommune og løp distansen på Beste løper totalt sett kom inn på Juni 2011 Innblikk 19

11 AKTUELT KOMMUNEN RUNDT Tilrettelagt fritid KAFFEPAUSEN Grete Kongsbakk er svaksynt, men gjennom prosjektet «Tilrettelagt fritid» kan hun og andre brukere opprettholde et høyt aktivitetsnivå. Jeg er i mye bedre humør enn før, sier Grete Kongsbak. Hun er ei energisk dame med fjellklatring, toppturer, langrenn og svømming som noen av sine mange hobbyer. Siden hun er svaksynt har Kongsbak fått seg en støttekontakt seks timer i uka. RÅDMANNENS HJØRNE Men jeg liker ikke ordet støttekontakt, så jeg kaller Marte for treningskontakten min. I to år har Kultur og idrett jobbet for at den kommunale støttekontakttjenesten skal få et sterkere fokus på aktivitet og fritidsdeltakelse. Nå har prosjektet «Tilrettelagt fritid» nådd en milepæl med 100 støttekontakter, og brukerne er fornøyde. Kongsbak forteller hun har mange ufordringer som svaksynt, som treningskontakten kan hjelpe henne med. Blant annet er treningskontakten med henne på treningssenteret og hjelper til med å stille inn apparatene, og hun er med henne ut i mørketida. Før kunne jeg ikke gå ut om vinteren og jeg kunne ta taxi for kroner i løpet av mørketida. Det vanskelige er ofte å komme seg til aktivitetene, og derfor er jeg veldig glad for at treningskontakten min har bil, forteller den aktive dama. Må passe sammen «Tilrettelagt fritid» gir tilbud om støttekontakter til funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. De søker gjennom tildelingskontoret, og prosjektleder Stig Roger Isaksen og hans kollegaer jobber mye med å finne brukere og støttekontakter som passer sammen. Vi intervjuer både nye brukere og nye støttekontakter om interesser, ønsker og behov, og prøver å finne gode matcher, forteller Isaksen. Grete Kongsbak og prosjektleder Stig Roar Isaksen Grete Kongsbak er svært fornøyd med sin treningskontakt. Hun er stabil og flink og vi har mye til felles. Nå har vi nettopp vært på vår første topptur sammen og hun har blitt flink til å ledsage meg. Jeg holder meg frisk på denne måten og får mye energi, sier Kongsbak. Ledsagerkorps Rundt 100 brukere har nå fått støttekontakt. «Tilrettelagt fritid» samarbeider også med motorsporttilbudet «Balanse», Kulta, Rådstua, Alfheimklubben, Idrett for alle og Allidretten, Sommeren er her! Sommeren har startet og for mange av oss betyr det noen uker fri fra jobb og lange late dager sammen med familie, venner eller en god bok. For andre betyr det at de skal ut i arbeidslivet, kanskje for første gang. Jeg håper at de mange som har sommerjobb i kommunen får en positiv opplevelse av det å være arbeidstaker. At vi som ansatte tar vel i mot vikarene også på sommeren, og deler våre erfaringer og et godt arbeidsmiljø med dem, slik at de står sterkere rustet for arbeidslivets med- og motgang når sommeren er over. Og at vi gir rom for at sommervikarene bringer med seg nye tanker om hvordan vi gjør ting og hvilke tjenester vi gir. Vi kan helt sikkert lære noe av dem. En av mine egne sommerjobber da jeg var student var som portør på operasjonsstua på det som tidligere var regionsykehuset. Naturlig nok var det få operasjoner på sommeren, siden de aller fleste hadde ferie, så oppdragene mine var viktige, men få og med ujevne mellomrom. Jeg opplevde imidlertid å bli godt ivaretatt av renholderne på operasjonsstua, og ble invitert til å være med på arbeid utenfor min «egentlige» sommerjobb. Jeg ble på den måten inkludert i et sosialt fellesskap og arbeidsdagene ble ikke så lange. I tillegg fikk jeg innblikk i svært mange av oppgavene knyttet til en operasjonsstue på et sykehus. Jeg håper at alle sommervikarer i Tromsø kommune møter samme inkluderende holdning, og kanskje tenker at denne arbeidsplassen vil jeg tilbake til senere i livet. Med ønske om et godt fellesskap for fast ansatte og sommervikarer håper jeg dere alle får en riktig god sommer! Rådmann Gøril Bertheussen i tillegg til at de har eget bowling- og bassengtilbud. Nå er målet for prosjektleder Stig Roar Isaksen å kunne gi enda et tilbud til flere brukere, ved å opprette et ledsagerkorps som kan være med store grupper på tur. Ikke alle har behov for støttekontakt seks timer i uka, men trenger noen å holde seg i når de er på topptur eller klatrer. Vi håper å kunne bruke noen av ressursene våre til dette, sier han, og oppfordrer aktive folk til å søke på jobb som støttekontakt. Tekst og foto: Inger Johanne Sæterbakk MÅNEDENS FILM Anonyme romantikere Jean-Rene eier en liten sjokoladefabrikk og Angelique er en ung og talentfull sjokolademaker. En «perfekt match» skulle man tro, men den gang ei. De er begge så sjenerte og har så dårlig selvtillit at de knapt våger å se på hverandre. Med fremragende skuespill av Isabelle Carre og Benoit Poelvoorde, er dette en fornøyelig og varm film, dyppet i utsøkt sjokolade. FILMFAKTA Originaltittel: Les emotifs anonymes Genre: Komedie Nasjonalitet: Frankrike Lengde: 1 t. 20 min. Kinopremiere: Danseelev fikk Drømme stipendet 2011 Ordfører Arild Hausberg delte ut Drømmestipendet på kroner til Karianne Andreassen (18) fra Tromsø. Karianne har nettopp tatt den høyeste danseeksamen etter Royal Academy of Dancing ved Tromsø Kulturskole. Drømmestipendet er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Tipping og Norsk kulturskoleråd og består av 100 stipender à kroner. Disse deles ut til enkeltelever eller grupper innen musikk, visuelle kunstfag, drama, teater, nysirkus eller andre aktuelle kulturområder. Drømmestipendet skal være en verdifull inspirasjon for unge utøvere, samtidig som en ønsker å synliggjøre kommunens arbeid for barn og unge. Foto: Mark Ledingham Unge forskere på forskercamp 24. mai ble årets Forskercamp for unge forskere fra Barentsregionen åpna på Nordnorsk vitensenter. Deltakerne er elever med spesiell interesse for vitenskap som er valgt ut fra sine skoler. I alt deltar 25 elever fra Troms og ti elever fra Murmansk. Målet er at de sammen skal initiere felles forskningsprosjekter i løpet av de tre dagene de er på campen. Forskercampen er en del av prosjektet «Unge forskere i Barentsregionen», og er et samarbeid mellom Tromsø kommune, Nordnorsk vitensenter og Universitetet i Tromsø. Flere lokale bedrifter vil også være til stede og informere om aktiviteten og mulighetene innenfor deres bransjer. Unge forskere Foto: Mark Ledingham Christian Holte Wiig (30) jobber til daglig på Servicetorget. Når han ikke er servicekonsulent så jobber han med organisering av valget. Christian startet på Servicetorget i januar og er utdannet statsviter fra verdens nordligste universitet. Han har også noen år i kongens klær bak seg. Best og verst ved Tromsø kommune? Det beste er den lange vinteren, det verste er den korte sommeren. Hvorfor liker du å jobbe i kommunen? Valg er forholdsvis relevant for utdannelsen min. Si en ting om din arbeidsplass som du tror andre ikke vet? Servicetorget kan hjelpe deg med mer enn du tror. Du er rådmann for en dag, hva gjør du? Innfører obligatorisk utetime på godværsdager og dager med nysnø. Hvordan tror du dine kolleger vil beskrive deg? «Han hjelper når datamaskinen slutter å respondere». Hvem i kommunen fortjener en rose? Det er ganske mange Hvilken beskjed skulle du ønske du fikk fra sjefen din i dag? «Christian. Du får høyere lønn.» Hva bør Innblikk skrive mer om? Kommunens mangfold. Noe mer på hjertet? Hvorfor være inne når alt håp er ute? Tekst: Foto: Mark Ledingham 20 Innblikk Februar 2011 Februar 2011 Innblikk 21

12 KOMMUNEN RUNDT KOMMUNEN RUNDT Første sommerjobb20. juni hadde Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Troms, Kroken sykehjem, introduksjonsdag for ungdom i rådhuset. Varaordfører Gunhild Johansen ønsket velkommen til elever og forelesere i forbindelse med introduksjonsdagen på rådhuset. Rundt 40 elever fra 9. og 10. trinnet fikk høre om hvordan det er å være arbeidstaker i Tromsø kommune. Elevene skal ha sin første sommerjobb i kommunen. De skal være med på å skape positive opplevelser på sykehjem og i hjemmetjenesten. Målet med introduksjonsdagen er å gi økt kunnskap om eldre i sykehjem og dagsenter, slik at pasientene får mer kvalitetstid. En ønsker også å øke interessen for helse- og omsorgssektoren. Dette er et unikt prosjekt og det er kanskje veien å gå i forhold til rekruttering innenfor pleie og omsorg, sier aktivitetsleder Karine Hansen ved Kvaløysletta sykehjem. Tekst og foto: kommune.no Ernæringsprosjekt: Fra venstre: Marthe Karlsen (stud), Marte H. Klevstad (stud), Bente Thomassen, Amelberga Uwimana, Solbjørg Stensland, Bente Dahl, Ingebjørg K. Omma, Åse Eilertsen, Anne Britt Hansen, Mona Joakimsen og Wenche Hansen. Foto: Kirsti Hagen, Kroken sykehjem Ernæring i fokus Kroken sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem i Troms, har i vår jobbet med ernæring/underernæring. Fagutviklingssykepleier Kirsti Hagen har ledet arbeidet med å kartlegge og dokumentere ernæringsstatus for alle pasientene på sykehjemmet. Personalet har utført kartleggingsarbeidet i samarbeid med studenter og elever som har vært i praksis ved Kroken sykehjem. Arbeidet har resultert i både hyppigere og mer individuelt mattilbud til pasientene. Flere får nå tidlig frokost og sen kveldsmat. Ernæringsarbeidet skal være et satsingsområde også framover. HMS-pris 2010 til Kvaløysletta sykehjem Prisen ble delt ut i strålende solskinn ved sykehjemmets utepaviljong. Barnehageuka Brann og redning ønsker å takke alle besøkende som kom innom brannstasjonen i løpet av barnehageuka I alt var 453 førskolebarn fra 49 barnehager innom i løpet av uka. Barna hadde i forkant av besøket hatt fokus på brann og brannvern i barnehagen. De hadde også øvd på brannmannsangen som ble sunget på brannstasjonen. Barna og de voksne fikk utdelt hver sin caps, hvor det står at de er hjemmets brannsjef. Etter litt teori og visning av Brannmann Sam-film, ble det omvisning i vognhallen, kjøring av brannbil og en tur opp i liften. Dette var nok dagens høydepunkt for både små og store besøkende. Foto: Jonny Jørstad, Brann og redning Leder for Arbeidsmiljøutvalget i Tromsø kommune, Kerry Macallan, delte ut prisen - en sjekk på kroner til enhetsleder Wigdis Olsen. Personalrådgiver Rita Sætre overrakte et tresnitt av Eva Hovednak, og personalsjef Wenche Bergmo hilste fra rådmannen. Tromsø Kulturskole sto for underholdning og det ble servert grillmat. I begrunnelsen fra Arbeidsmiljøutvalget heter det at: «Kvaløysletta sykehjem viser et sterkt fokus og giv i HMS- og IA-arbeidet. Enheten utmerker seg spesielt i forhold til forebyggende arbeid og har mange ulike utviklingsprosjekter rettet mot fag, kvalitet og HMS. Enheten er med i ibedrift og er Miljøfyrtårn. Enheten har omorganisert HMS-gruppestrukturen og har endret/etablert nye møtefora/ arenaer. Enheten viser også et godt arbeid i forhold til oppfølging og tilrettelegging av sykemeldte.» Remi Johansen og Ruben Yttergård Jenssen er to av TIL-spillerne som skal undervise i gym. Svein Arne Johansen i Tromsø kommune og Beate Hårstad Jensen i TIL står bak prosjektet. Foto: Eirik Haldorsen, TIL Gym med TIL Skolene i Tromsø får gymnastikkundervisning med spillere fra TIL. I mai gikk TIL og Tromsø kommune ut med et tilbud til alle byens 5. klassinger: Hver torsdag i høstsemesteret kan elevene delta i en artig og inspirerende time med fotball og lek. Skolene måtte melde seg på innen 10. juni, og prosjektleder Beate Hårstad Jensen i TIL forteller om stor pågang. Vi har fått enormt positive tilbakemeldinger fra veldig mange skoler, og gleder oss til å gå i gang og treffe 5. klassingene, sier Jensen, som vil ha en plan for besøkene klar før sommerferien. 22 Innblikk Februar 2011 Februar 2011 Innblikk 23

13 KOMMUNEN RUNDT KOMMUNEN RUNDT Jogget for Redd Barna Små og store helter fra Krokelvdalen skole gjorde en heltemodig innsats da «Skolejoggen» ble gjennomført 7. juni. Vi ønsket å samle inn penger til Redd Barna, som også er vår samarbeidsparter gjennom prosjektet «Ingen utenfor». Vi oppfordret elever og foreldre til å betale en frivillig kontingent på 10 kroner og innsatsen ga 1073 kroner til aksjonen. Etter joggeturen var det lagt opp til ulike aktiviteter som 60 meter, lengdehopp, balldropp, balansestafett med mer. I tillegg hadde vi høytidelig overrekkelse av sjekk på kroner til Røde Kors i forbindelse med «Åpen dag», forteller rektor Viveke Breivik. Foto: Krokelvdalen skole Tromsprodukt takker for besøk Det ble kjempegodt mottatt av våre mange hundre ansatte, at helse- og omsorgskomiteen brukte mesteparten av komitémøte 8. juni til å besøke vår bedrift og mange av våre avdelinger. Komiteen har gjort både et modig og riktig vedtak når det gjelder vår overtakelse av driften av det kommunale hjelpemiddellagret. Det er allerede nå blitt en suksess driftsmessig og for de mange bevegelses- og funksjonshemmede i kommunen. At komiteen også overrakte blomster og en spesiell takk til våre ansatte på hjelpemiddelavdelingen ble særdeles godt likt og vektlagt, forteller administrerende direktør Svein N. Thomassen ved Tromsprodukt. Fullsatt på Vårkonferansen Det var som å åpne en pose twist den ene godbiten fulgte den andre! Slik beskrev en av deltakerne årets vårkonferanse som ble arrangert for ellevte gang, i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms (USHT). Over 200 personer hadde meldt seg på, men ikke alle som ønsket det fikk plass på den populære konferansen 29. mars. Konferansen viser faglig utviklingsarbeid som skjer i kommunene i Troms innen helse- og omsorgtjenesten. Med bakgrunn i ideer ansatte har om utviklingsbehov, søkes det om prosjektmidler fra USHT Troms såkalte «Frie midler». USHT tilbyr kurs og veiledning til ansatte om hvordan planlegge og gjennomføre et prosjekt. Noen av disse prosjektene velges så ut til å bli presentert på Vårkonferansen, sier fagleder May Iren Bendiksen fra Utviklingssenter for hjemmetjenester i Troms. Hovedforeleser Bettina Husebø og Torill B. Mobakken. Foto: Heidi Aarmo Lund Fullsatt sal på Vårkonferansen Vårkonferansen har hvert år en hovedforeleser som formidler nyheter fra fagfeltet. I år var det post doktor Bettina Husebø fra Universitetet i Bergen som fortale om sine forskningsresultater. Hun ga en forelesning under tittelen «Smertevurdering - behandling og atferdsproblemer hos pasienter med demens.» Alle presentasjonene finnes på www. tromso.kommune.no/usht-troms. Reinen bygger fuglekasser Helse- og omsorgskomiteen på besøk på Tromsprodukt: Fra ventre Jorunn Bangsund, Kjellaug Thomassen, Ellen Bergli, Svenn A. Nielsen, Maria Sriharan og Jonas Eilertsen. Vi i Reinen barnehage har vært så heldig og hatt besøk av Jan Bakken fra Ishavskysten friluftslag som har vært her og bygd fuglekasser sammen med oss. Vi laget seks kasser som vi har hengt opp i skogen. Én gang i uka går vi dit for å følge med og vi er veldig spente på om vi får besøk av granmeis, kjøttmeis og fluesnapper, forteller pedagogisk leder Anita Nergård i Reinen barnehage. Foto: Anita Nergaard Jubler for Malangsforbindelsen trinn til Fair Play Cup i fotball. Etter 7. juni pakket 27 litt bli-kjent aktiviteter gikk turen til forventningsfulle fjæra og grilling av hamburger og pølser. Med mat i magen var vi endelig klar for fotballkamp. Elevene ble delt trinnselever ved inn i lag på tvers av skolene og fikk spille mot elever i samme årsklasse. Hillesøyskolen Etter kampslutt hadde vi utdeling av sekkene sine og premier. Troms Fotballkrets hadde sponset oss med drikkeflasker, capser og t-skjorter som alle fikk for flott tok ferga over til Botnhamn. innsats på banen. Det var kjempegøy, forteller Ann-Sissel Westgård Malangsforbindelsen gir ved Brensholmen skole. oss mulighet til samarbeid og sosiale aktiviteter mellom øyene på yttersia. I Tekst og foto: Hillesøyskolen Botnhamn hadde vi avtale om å treffe elever fra Eventyr på mange språk 12. mai var en spennende dag på biblioteket for barn som liker eventyr. Da fikk de både se og høre eventyret om Pannekaka som lurte selveste mor og de sju skrikerungene hennes, gamlefar, Mann Brann, Høne Pøne, Hane Pane, Ande Vande, Gåse Våse, Gasse Vasse, før hun endte sin lange flukt i magen til den slue Gylte Grisesylte. Og de fikk ikke oppleve eventyret bare én gang hele tre ganger måtte Pannekaka gjennomføre denne farefulle reisen, men da på forskjellige språk. Elever fra Voksenopplæringa hadde øvd masse og dramatiserte eventyret på sine morsmål: Dari, tigrinja og arabisk. I tillegg ble eventyret framført på norsk og russisk. Dette var fjerde gang biblioteket samarbeider med Voksenopplæringa for å gjennomføre eventyrstund på flere språk. Det er blitt tradisjon at alle skuespillerne, fortellerne og oversetterne går, eller har gått på Voksenopplæringa for å lære grunnleggende norsk. Tekst og foto: Inger Seim, Biblioteket. 24 Innblikk Februar 2011 Februar 2011 Innblikk 25

14 OPPSLAGSTAVLA NYTT OM NAVN Barneverntjenesten i nye lokaler I slutten av mai flyttet Barneverntjenesten ut av rådhuset. De holder nå til i 3. etasje i Nordeabygget. Den nye besøksadressen er Grønnegata 78/80 med inngang fra Fredrik Langes gate ved Tvibit. Gratis Tromsøbilder på nett Tromsø kommune har opprettet to helt nye bildesamlinger på de populære nettstedene 23.hq og Flickr. Bildene er med i et profileringstiltak for å promotere Tromsø og distriktet rundt. Flere av bildene er kjøpt av fotograf Gaute Bruvik. Med sine ansatte er også Informasjonstjenesten i kommunen en aktiv bidragsyter til bildesamlingene. Bildene er gratis for alle, og kan brukes i alle sammenhenger, sier kommunikasjonssjef Morgan Lillegård. Kommunen vant i PFU Tromsø kommune vant saken i Pressens Faglige Utvalg (PFU) som rådmannen anla mot gatemagasinet Virkelig. I mars publiserte magasinet en større artikkel over fem sider der det ble påstått at kommunen er en livsfarlig arbeidsplass. Tromsø kommune fikk ikke muligheten til samtidig imøtegåelse, og mente dette var brudd på god presseskikk. Utvalget har i siste møte avsagt dom og slår fast at Virkelig har brutt god presseskikk. Endringer i ansattelista Informasjonstjenesten oppfordrer de ansatte til å kontrollere egne opplysninger i ansattelista som ligger på våre nettsider. Som et minimum oppfordres alle til å kontrollere at registrert informasjon om dere selv er korrekt. Send melding til tromso.kommune.no når det gjelder endringer, tilføyelser og nye oppføringer. Sitter du inne på opplysninger som bør endres i Outlook? Meld fra om dette til: NB! Det er kun IT-senteret som kan hjelpe deg med å endre e-postadresser. Demensdager i Tromsø Utviklingssenter for sykehjem i Troms, Kroken sykehjem har som ett av tre Demensfyrtårn i landet fått tildelt kroner Dette for videreføring av demensfyrtårnsarbeidet i Det planlegges i den anledning demensdager i Tromsø fra september. Mer informasjon vil komme på kommune.no/undervisningssykehjem Kjøp og salg på intranett På intranett kan du kjøpe eller selge privat utstyr og lignende. Det samme kan også gjøres med kommunalt utstyr. Etter at du har solgt varen kan du selv slette din annonse ved å legge inn et passord, samtidig som du legger ut annonsen. Oppfordrer ansatte til fysisk aktivitet Omsorgstjenesten Sentrum og Sør- Tromsøya sykehjem har startet en konkurranse for å få ansatte til å bli bevisst fysisk aktivitet. De har kopiert kampanjene Beintøft og Sykle til jobben inn i et eget internt program. Den beste enheten, avdeling og ansatt vil bli premiert. Målet er at ansatte skal finne alternative måter å komme seg til jobben i stedet for å bruke bil. Omsorgstjenesten Sentrum har også igangsatt et aktivitetstilbud som de kaller for Frisk pust der målet er at flest mulig skal tenke fysisk aktivitet i hverdagen. Ansatte stimuleres også til deltakelse på Ti på topp og andre sosiale turer. Fraværsmarkering og ferieavvikling Mange av de ansatte avvikler ferie i disse tider og det betyr redusert kapasitet på mange enheter. For å kunne gi en best mulig service overfor innbyggerne oppfordrer Servicetorget og Sentralbordet alle om å bruke kalenderen i Outlook til å markere når de har ferie. Kalenderen i Outlook skal være det primære verktøy for planlegging av aktiviteter i Tromsø kommune. Alle oppfordres til å bruke kalenderen i Outlook for å legge inn møter, avtaler, ferie og annet planlagt fravær. Du finner utfyllende informasjon på kommunens intranett. Utvidelse av foreldrepenger Fra 1. juli 2011 utvides fedrekvoten til 12 uker, og far får rett til foreldrepenger dersom mor mottar uførepensjon. I tillegg utvides den totale stønadstiden med en uke. Skjemaer angående foreldrepermisjon/fedrekvote finner du på NAV sine sider. Endringer til Ansatt WEB Alle fastlønnede ansatte i Tromsø kommune har fått tilgang til Ansatt WEB for registrering av egen CV/kompetanse. I persondatabildet kan man foreta noen endringer i personlige opplysninger slik som navn, adresse, e-postadresse og telefonnummer. Slike endringer medfører automatisk oppdatering i kommunens lønns- og personalsystem. Kurs om utviklingshemning og aldring Pårørende til eldre personer med utviklingshemning er velkommen til å delta på kurs 29. og 30. august. Kurset gir kunnskap om utviklingshemning og aldring, kommunikasjon, aktuelle hjelpemidler, botilbud og rettigheter. Det er kommuner i Troms, UNN og brukerorganisasjoner som har gått sammen om kurset. Ved spørsmål kan prosjektkoordinator: Ann-Kristin Sollied Johansen kontaktes på telefon / eller på e-post kommune.no Hellastua gjenåpnes Tromsø kommune har gjenåpnet kafeen Hellastua på Straumhella. Kafeen har åpent lørdag og søndag fra kl 12:00-17:00. Kafeen driftes av Lederskifte i Bydrift Mangeårig enhetsleder for Bydrift, Tore Sæternes, ble takket av med grillfest, gaver og taler 6. juni. Sæternes er fortsatt i full jobb på Bydrift, der han blant annet skal jobbe med oppfølging av graving på offentlig veg, med ny vaskehall og med innkjøp. Han skal også hjelpe den nye enhetslederen i startfasen. Dag-Ivar Andreassen er konstituert som enhetsleder for Bydrift fram til ny leder blir ansatt. Andreassen kommer fra stillinga som fagleder ved Bydrift Anlegg og har vært ansatt ved Bydrift siden Foto: Ellen Holmes Indahl Foto: Frank Vevik Kultur og idrett og kan leies ut til blant annet bryllup, konfirmasjon, bursdag og jubileum. Ta kontakt på telefon for nærmere informasjon. Ny på Personalenheten I mai startet Gunn-Irene Birkeland opp som konsulent ved Personalenheten der hun skal jobbe i teamet for sykelønn. Hun har tidligere arbeidet i blant annet Fagrent hvor hun hadde ansvar for personalarbeid. Av utdanning har hun Bedriftslederskole og ett årig studium i bedriftsøkonomi. Tekst og foto: tromso.kommune.no Ny fagleder på Personalenheten Den 1. juni tiltrådte Arild Lorentzen stillingen som fagleder for lønn ved Personalenheten. Etter å ha drevet innenfor eiendom de siste åtte årene, har jeg i cirka 3 år før det vært seniorrådgiver i lønnsopplæring i Ephorma og seksjonsleder lønn ved UNN i vel 10 år. Da Personalenheten har ansvar for omtrent 70 prosent av kommunens utgifter, vil arbeidet som fagleder bestå i å videreutvikle avdelingens rutiner og kontroller i tillegg til det faglige ansvar for lønn og lønnsrelaterte oppgaver, sier Arild Lorentzen. Tilsettingen som fagleder skjer som en overlapping da dagens fagleder Valborg Gabrielsen fratrer stillingen ved årsskifte. Tekst og foto: tromso.kommune.no Sture Medby takket av 30. juni hadde Sture Medby sin siste arbeidsdag i Tromsø kommune. Dagen etter ble dette markert med et arrangement i kantina på rådhuset. Gjestene besto blant annet av Stures kolleger i Servicetorget, samt kolleger fra tidligere arbeidsforhold. Det var flere som sto på talerlista, deriblant rådmann Gøril Bertheussen, personalsjef Wenche Bergmo og biblioteksjef Paul Henrik Kielland. Sture tok lærerprøven i 1966, kom til Tromsø i 1968 og jobbet som lærer til slutten av åttitallet. I perioden var han edruskapskonsulent. Sture startet som enhetsleder for Servicetorget i Nåværende servicesjef Marlene Uvsløkk ønsket ham lykke til videre og takket for god innsats. Tekst og foto: tromso.kommune.no Ny på Personalenheten 26. april begynte Camilla Reite som personalkonsulent på Personalenheten. Jeg har en MSc i organisasjonspsykologi og ledelse fra BI og har tidligere jobbet som HR-konsulent i advokatfirmaet BA-HR i Oslo. Jeg har også jobbet som personalkonsulent i Karlsøy kommune. I Personalenheten skal jeg hovedsaklig arbeide med pensjon, personalforsikringer og seniorpolitikk og vil ha en rådgivende rolle mot kommunens enheter og ansatte innenfor disse områdene, sier Camilla. Tekst og foto: tromso.kommune.no Vegard Yttergård, Sjøtun, fylte 40 år 23. mai Enhetsleder i Hillesøyskolen har fylt hele 40 år. Det ses godt, for han har slett ikke hår. I kommunen har han jobba siden nittini, han har strevd og slitt i ganske lang tid, som lærer, inspektør og leder med vri. Åndelig leder er han kanskje ikke en slubbert i klesveien, til tider sløv i blikket, sæggete bukser og lua på snei, litt «rap» og litt sang og tjo og hei. Men den store høvding her på Yttersida holder oss i ånde hele tida. Elever, lærere, ja alle ansatte vi ledes av vår sjef på den rette sti. At han flytter fjell er muligens sagt feil, men han har gitt båten vår mange seil. En leder som strekker seg ekstra langt, ja, Vegard er nyttig til så mangt. Hjemme er kjerring og unger og sau, å være småbonde gjør ham ikke flau. Vi tror proff-fotball var hans store drøm. Nå sitter han mest på pc og bruker strøm. Kjøring blir det også mye av daglig mellom enhetene, mens han prøver å være faglig. Det å flytte fjell tror han fremdeles er mulig. At han ikke har mista trua er helt utrulig! Vi håper høvdingen sitter lenge og godt, for da vil Hillesøyskolen bli et slott. Ikke et luftslott inn i evigheten, men vi skal bli store med Vegard i teten! Stor gratulasjon fra alle ansatte og elever i Hillesøyskolen m/barnehager. Ny leder ved Nordøya hjemmetjeneste 8. juni startet Bodil Skotnes opp som ny enhetsleder ved Nordøya hjemmetjeneste. Jeg kommer fra Levanger kommune hvor jeg hadde en tilsvarende stilling som det jeg har fått i Tromsø. Jeg er opprinnelig fra Stokmarknes, men har hatt mesteparten av min yrkeskarriere i Målselv, før jeg for 9 år siden flyttet til Levanger. Jeg hadde lyst til å komme nærmere familie, så derfor ble det igjen Nord- Norge. Nordøya hjemmetjeneste er et stort område med dagsenter, hjemmetjeneste og omsorgsboliger med heldøgns tjenester. Hjemmetjenesten er en tjeneste som er i vekst og en må takle stadig nye utfordringer, så dette blir en spennende og utviklende jobb i samarbeid med mange dyktige medarbeidere, sier Skotnes. Tekst: Foto: Mark Ledingham Over i pensjonistenes rekker 1. juni markerte Internservice siste dag for enhetsleder Atle Olaisen. Det ble i den anledning både gaveutdeling og taler der Atle ble takket for den tida han har jobbet i Tromsø kommune. Atle har jobbet i kommunen siden juli Innblikk Februar 2011 Februar 2011 Innblikk 27

15 Returadresse: Tromsø kommune, Informasjonstjenesten, Rådhuset, 9299 TROMSØ. Tromsø kommunes Nord-Norge spesial førstevalg Xtra personell Care er Tromsø kommunes førstevalg for helsepersonell til kommunens helse- og omsorgstjenester. Kommunens midlertidige behov både av kort og lang varighet dekkes av Xtra personell Care. Avtalen løper i to år med opsjon på ytterligere forlengelse i inntil to år og gjelder for både spesialsykepleiere, sykepleiere, pleieassistenter og hjelpepleiere. Det er hard konkurranse om disse avtalene, og vi er spesielt stolte over at Tromsø kommune har valgt oss som sitt førstevalg. Dette innebærer at det er vi som først skal forespørres når kommunen har bemanningsbehov. Vi skal gjøre alt vi kan for å løse behovene så raskt og effektivt som mulig, sier Espen Eggen i Xtra personell Care. Kvalifisert personell Xtra personell Care er valgt på bakgrunn av pris, kompetanse, selskapets faglige fokus, tilgang på personell og tilgjengelighet. Vi har allerede avtale med UNN og flere andre kommuner i Nord-Norge, og har god tilgjengelighet til kvalifisert personell. Vi kan derfor levere høy fagkompetanse 47 prosent av våre vikarer har minst 18 års erfaring fra helsesektoren. Våre egne kundeansvarlige har også helsefaglig bakgrunn, noe som gjør at vi har god innsikt i de faglige behovene og bemanningsutfordringene i kommunen, sier Eggen. Ingen avbestillingsfrist Xtra personell Care har ingen avbestillingsfrist, og fakturerer kun for de timene som er medgått i oppdraget. Vi vet hvor viktig det er å kunne fylle både langsiktige og akutte hull i turnus. Derfor har vi en 24-timers vakttelefon, og en stor database med kandidater som raskt kan flytte på seg for å ta ulike oppdrag, avslutter Espen. Trenger du helsepersonell i nord; ta kontakt med en av oss: Espen Eggen Tom Erik Løkken Øivind Aasland Håkonsen Dette er Xtra personell Care Xtra personell Care er et av Norges ledende byråer for utleie av helsepersonell. I 2009 har selskapet over 1000 spesialsykepleiere, sykepleiere, hjelpepleiere og pleiemedhjelpere i arbeid for norsk helsevesen både det kommunale og det statlige. Xtra personell Care setter kompetanse først. De kundeansvarlige er selv fagpersonell, hovedsaklig sykepleiere med erfaring fra helsevesenet. Personellet som tilbys er grundig sjekket i forhold til utdanning, referanser og autorisasjoner. Xtra personell Care ordner også all logistikk i forbindelse med innleie av personell. Xtra personell Care dekker helsefaglige bemanningsbehov i hele Norge. Ring for alle behov For mer informasjon se: 28 Innblikk Februar 2011

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI

HANDLINGSPLAN 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI HANDLINGSPLAN 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI VELKOMMEN TIL BARNEHAGEÅRET 2012 2013 Med denne handlingsplanen ønsker vi å formidle de tanker og planer, som ditt barn vil være en del av dette

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST

MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST Vi ønsker alle nye og gamle foreldre velkommen til et nytt barnehageår. Håper alle gleder seg til å treffe igjen gamle venner og knytte nye vennskap. BLI KJENT OPPLEGGET

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Andedammen. Hva har vi gjort i september?

Andedammen. Hva har vi gjort i september? Månedsbrev oktober 2015 Andedammen Hva har vi gjort i september? Vi har blitt et godt og komplett lag på Andedammen. Vi voksne har blitt godt kjent med hele barnegruppen, og dere foreldre. Vi vet hvem

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Prosjektevaluering 2014

Prosjektevaluering 2014 Prosjektevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Dramatisering av Skinnotten Periode: uke 13-25 1. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Etter bokstavprosjektet startet vi opp med samtaler og en

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR LEIRFIVLENE AUGUST

MÅNEDSBREV FOR LEIRFIVLENE AUGUST MÅNEDSBREV FOR LEIRFIVLENE AUGUST Vi ønsker alle nye og gamle foreldre velkommen til et nytt barnehageår. Håper alle gleder seg til å treffe igjen gamle venner og knytte nye vennskap. BLI KJENT OPPLEGGET

Detaljer

Learning activity: a personal survey

Learning activity: a personal survey Learning activity: a personal survey A personal Survey - sammendrag Hvem er du? Karoline Fonn, 23 år, journalistikkstudent i Bodø og distriktsmedarbeider i KRIK Nordland. Hva er ditt oppdrag? Jeg skal

Detaljer

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN HØSTEN 2013 Holtålen Kommune 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Halvårsplan høsten 2012 side 3 Praktiske opplysninger side 3 Planleggingsdager side 3 Frammøte side 3 Bursdagsfeiring

Detaljer

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Formål: 1 Oppdal kommune eier og driver SFO ved alle de kommunale barneskolene. 2 SFO er et åpent tilbud for alle skolebarn fra 1. til 4.trinn. Innhold

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI «Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 Handlingsplan for Revehi 2012-2013 Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 INNLEDNING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder

Detaljer

SKOLENYTT SUNNDAL VOKSENOPPLÆRING

SKOLENYTT SUNNDAL VOKSENOPPLÆRING SKOLENYTT SUNNDAL VOKSENOPPLÆRING ELEVINTERVJU Idrettsdag på Sande stadion Avisgruppa har intervjuet fem elever ved Sunndal voksenopplæring om sommerprogrammet og grunnskolen. Side 4,5,6 Intersport Gamle

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1 Månedsbrev fra Elgtråkket NOVEMBER 2013 VIPS, så var vi i november! Elgtråkket kan se tilbake på oktober med dager i full aktivitet ute i skogen, på tross av ELGJAKTA! Vi pustet lettet ut da vi ikke hørte

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA:

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund -80 % Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider: Bente Oliversen Roy jobber også hos oss i 80 % som ekstra assistent.

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer