Notat Til : Tore Isaksen Fra : Dag Amundsen / Tom / Magne

Transkript

1 VEDLEGG 17 Notat Til : Tore Isaksen Fra : Dag Amundsen / Tom / Magne Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ DRAMMEN ANALYSE OG DOKUMENTASJON REKRUTTERINGSBEHOV I GRUNNSKOLE Hensikt Hensikten er å tilrettelegge for gode strategiske beslutningsprosesser, basert på prognoser og analyse av framtidig bemanningsbehov i grunnskole, i et 10 års perspektiv. Arbeidet vi ha bred faglig forankring fra begge programområdene, tillitsvalgte og hovedvernombudet. Arbeidet vil bli ledet fra HR seksjonen, ansvarssatt, med liten arbeidsgruppe. Foreløpig milepælsplan er skissert i forhold til tidsperspektiv. Innledning En strategiplan for rekruttering og framtidig bemanningsbehov i et kortsiktig og et langsiktig perspektiv (10 år), er en overordnet plan for hvordan Drammen kommune skal møte framtidens rekrutterings- og kompetanseutfordringer i grunnskolen. Bakgrunn Kommunenes HR strategi, delmål 4 jfr. økonomiplanen , gir følgende føringer i det videre arbeidet Kommunen står fremfor økt konkurranse i arbeidsmarkedet. Evnen til utvikling og nyskaping, og tilgangen på og forvaltningen av egen arbeidskraft er det KS peker på som de to største arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Antall ansatte i Drammen kommune som vil slutte på grunn av alder, vil fremover være høy. Denne generasjonsvekslingen innebærer at store grupper av eldre arbeidstakere på mange områder må erstattes av yngre arbeidstakere. Rekrutteringsplanene må derfor omfatte både kompetanseoverføring og omdømmebygging. Grunnskolen fremheves for rekruttering, fordi grunnskolen er en de største programområdene. Tendensen til tidlig avgang fortsetter i dette programområde. Denne tidlige avgangen forsterker tempoet i generasjonsvekslingen. Utfordringene vil være stor for grunnskolen de kommende år, da dette programområdet får en sterk økning i elevantallet med påfølgende økt behov for lærere. Forhold som har betydning for behovet for rekruttering er blant annet: o demografiske endringer som vil ha betydning for framtidens tjenester o endrede krav til tjenestenes innhold som vil påvirke ressurs og arbeidskraftsbehov o strukturelle betingelser som faglig utvikling, kompetanse, karrieremuligheter, lønn mv Side 1 av 11

2 Norges beste skole Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at alle grunnskolene i Drammen skal arbeide mot felles mål og at samtlige skoler holder god kvalitativ standard. Kjennetegn på dette skal være: o Tilpasset opplæring i et trygt, tolerant og godt sosialt miljø som fremmer trivsel, mangfold o og personlig utvikling hos elevene o Trygge, glade og aktive elever i god fysisk form o Omfattende elev- og foreldremedvirkning og aktivt samarbeid mellom hjem og skole o En undervisningssituasjon preget av ro, orden, høflighet og gjensidig respekt o Lik og rettferdig vurdering o Kvalifiserte, profesjonelle og motiverte lærere o Gode fysiske rammer og velfungerende skolebygg o En nytenkende og åpen skole o IKT-satsning og tilgang på oppdatert læringsmateriell o Anvende flerkulturell kompetanse For å ivareta målsetningene i prosjektet Drammensskolen - Norges Beste skole, må Drammen kommune rekruttere de beste lærerne. Forutsetninger Føringer og rammer: o Økonomiplan o HR målene og arbeidet med strategien er forankret i lederkontrakter o Arbeidet er forankret i samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstakere og tillitsvalgte Ressurser HR seksjonen har avsatt ressurser til å gjøre analysearbeid for framtidig bemanningsbehov for rekruttering gjeldene for grunnskolen, som legges fram i Tiltak i handlingsplanen fremmes på ordinær måte i forbindelse med årlig budsjettbehandling. HR Hovedmål For å sikre riktig og nok kompetanse nå og i framtiden, er Drammen kommune en attraktiv, inkluderende og helsefremmende arbeidsplass. Mål Hovedmålet er å sikre kompetent og tilstrekkelig antall ansatte innen grunnskole. Dette i et kort og langsiktig perspektiv (10 år) Delmål Med bakgrunn i prognoser og analyser av framtidig bemanningsbehov, skal det utarbeidet en strategisk rekrutteringsplan for grunnskole innen Mandat Forslag til mandat for arbeidsgruppen: 1. Utarbeide en strategisk rekrutteringsplan for grunnskole. Strategisk rekrutteringsplan skal omfatte både ekstern rekruttering og utvikling av interne ressurser. Side 2 av 11

3 Rekrutteringsplanen må ses i sammenheng øvrig kompetanseutvikling i grunnskoleområdet. 2. Arbeidet ses i et kortsiktig og et langsiktig perspektiv (10 år). 3. Tidsrammen for arbeidsgruppens mandat er satt til sommer Organisering Involverte og berørte aktører mht informasjon og saksgang. Interesseanalyse Interessent Komité for utdanning Partsammensatt samarbeidsutvalg HTV møter med personaldirektør / Utdanningsdirektør Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Arbeidstakerorganisasjonene Ledere og ansatte HIBU, HIVE, Åssiden vgs. OPUS Drammen voksenopplæringen m.fl. Arbeidet organiseres ved at en arbeidsgruppe fra HR seksjonen, leder og gjør analysearbeidet og ferdigstiller en strategisk rekrutteringsplan for grunnskoleommrådet. Strategiplanen er forankret i ledergruppen for grunnskolen. Utdanningsdirektøren har valgt ut deltakere som skal følge og være sparringspartene med arbeidsgruppen under hele arbeidet. Konkretisering av milepælsplan i ulike faser følges opp og ansvarssettes ihht. oppsatt plan. Handlingsplan knyttes opp til økonomiplanarbeidet og følges opp av utdanningsdirektøren, som eier av planen. Medvirkning og involveringsprosess er en forutsetning for å få til en god prosess. HR analysegruppe Navn Dag Harald Amundsen Magne Pedersen Tom Normann Trender Ressursgruppe for programområde 12 Grunnskole Marianne Haagensen Lillan Fanuelsen Elisabeth Solberg Irene Haugjord Eva Høiby Tillitsvalgte Elisabeth S. Arntsen Kjersti Ebbestad Gro Prøis Anne W. Høyer John Ole Olsen Trekke veksler på ressurspersoner Anne Sofie Portaas Bjørg Fladeby Rolle HR rådgiver koordinere / sammenstille HR rådgiver statistikk HR rådgiver innhente analyse internt/eksternt Virksomhetsleder, Svendsedammen skole Virksomhetsleder, Åssiden skole Virksomhetsleder, Introduksjonssenter Avdelingsleder, Bragernes skole Prosjektleder, prosjektbasen HTV Fagforbundet HTV Utdanningsforbundet HTV Sykepleieforbundet HTV Delta Hovedverneombud Rådgiver, plan og økonomi Rådgiver, plan og økonomi Side 3 av 11

4 Grovskissert framdriftsplan Milepæler Tid / frist Ansvar Fase 1: Uke Dag Involveringsprosesser Konfirmere mandat/oppgaven og milepælsplan Oktober 2011 Direktør Fase 2: Uke Dag Involveringsprosesser Datainnhenting internt og eksternt Møte med utdanningsdirektør Møte med ressursgruppe skole Møte med HIBU avd. skole Møte med utdanningsdirektør Møte med utdanningsdirektør Fase 3: Uke Arbeidsgruppe Analyse og videre bearbeiding Basen Dag Involveringsprosesser samt grovutkast til plan Uke 5 Dag Fase 4: Uke Arbeidsgruppe Handlingsplan utarbeidet Partsammensatt Handlingsplan / økonomiplan Handlingsplan levert 1.Status og utvikling i grunnskolen Utvikling i grunnskolen Tabell 1: Utvikling elevtall, ansatt og årsverksutvikling Grunnskole (19 grunnskoler 1 spesialskole 2005(31.12) 2011(19.10) Elevtall totalt Antall elever med spesialundervisning Regulativlønn antall ansatte Regulativlønn antall årsverk 746,5 884,7 Tabell 1a viser at elevtallet i drammensskolen har økt med 524 elever mellom 2005/06 og 2010/11, hvilket tilsvarer en økning på 7,8 %. Antall ansatte på regulativlønn har økt med 153 personer og antall årsverk økt med 138,2, hvilket tilsvarer en økning på 18,5 %. Fordeling av utvalgte yrkesgrupper, årsverk og antall ansatte i grunnskole oktober 2011, se tabell 2. Når det antall barn med spesialundervisning, har antallet økt med 185 i løpet av seks år, som igjen vil bety flere ansatte med spesialutdanning. Tabell 2: Antall ansatte / årsverk per okt 2011 på regulativ lønn. Prosent av Årsverk Prosent av årsverk Kategori ansatt Antall antall Ped.medarbeidere , ,7 Fagarbeidere 58 5,8 50 5,7 Lærere m/godkj.utdanning , ,6 Høyskoleutdannet 29 2,9 28 7,1 Ledere 73 7,3 70 7,9 Lærere uten godkj.utdanning 48 4,8 39 4,4 Andre/merkantil/konsulenter 27 2,7 23 2,6 Sum ansatte Side 4 av 11

5 Tabell 2 viser antall årsverk og antall ansatte fordelt på hovedkategorier av stillinger i programområdet 12. Tabell 3: Gjennomsnittlig stillingsstørrelser og avganger i grunnskole okt 2011 Antall Gjennomsnittlig st.størrelse avganger pr. år Rekrutteringsbehov årsverk 2012 Pedagogiske medarbeidere 0, ,6 Fagarbeidere 0,87 5 3,6 Lærere med godkjent utdanning 0, ,4 Ledere 0,98 4 3,9 Høyskoleutdanning 0,91 1 0,9 Lærere uten godkjent utdanning 0, ,0 Andre 0,90 1 0,9 Historisk behov i årsverk Samme praksis 85 73,3 Tabell 3 viser at de gjennomsnittlige stillingsstørrelsene varierer noe på tvers av gruppene, fra 74 % for pedagogiske medarbeidere til 92 % for lærere med godkjent utdanning. Lederne er oppe i hele 98 %. Gjennomsnittlig turnover for Grunnskole tilsvarte 73 årsverk per år i perioden , hvilket tilsvarer et årlig behov for å rekruttere 85 nye personer til området. Tabell 3 viser at gjennomsnittlig årlig turnover i grunnskole tilsvarte 73 årsverk (sluttede, pensjon, AFP mv) i perioden , hvilket gjenspeiler behovet for nyrekruttering. HR Norge har regnet på kostnader i forbindelse med turnover, og kommet til disse ligger på ca per ansettelse for fagpersonell. Hvilket turnovernivå som er det ideelle, vil kunne variere på bakgrunn av ulike forhold. Det avgjørende er å beholde dyktig fagpersonell. Tabell 4: Turnover i prosent: turnover på konsernnivå sammenliknet med turnover i grunnskole Turnover i % Konsernnivå 9,3 9,4 10,5 Grunnskole 11,8 10,5 7,0 Tabell 4 viser at turnoveren for Grunnskole de siste tre årene har variert ganske betydelig, og vekslet mellom å ligge over og under turnoveren på konsernnivå. I snitt har den likevel ligget høyere enn på konsernnivå. Bakgrunnstall viser at turnoveren blant lærere med godkjent utdanning og pedagogiske medarbeidere m.fl. er relativt lav, mens den er svært høy for lærere uten godkjent utdanning. Dette er også en ønskelig utvikling. (se tabell 5). Tabell 5: Ansattegrupper i skole 2010: turnover, gjennomsnittlig pensjonsalder og gjennomsnittlig alder ved avgang av annen grunn enn pensjon. Ansattgruppe Turnover Gjennomsnittlig pensjonsalder Avgang av annen grunn enn AFP, pensjon alder mv Ped.medarbeidere ,8 (12) Høyskolegruppe Fagarbeidere 1,5 - - Lærere m/godkj.utd. 6 63,4 41,9 (26) Lærere u/godkj.utd 22,6-31,6 (12) Ledere 8,5-43,5 (6) Andre Side 5 av 11

6 Tabell 5 viser utvalgte ansattegrupper. Tallene viser at turnover i 2010 var svært mye høyere blant lærere uten godkjent utdanning (22,6) enn blant lærere med godkjent utdanning (6) og pedagogiske medarbeidere m.fl. (8,0). Det må bemerkes at det totale antallet lærere uten godkjent utdanning er forholdsvis lavt, 57 personer, slik at et ganske beskjedent antall som slutter kan utgjøre en stor andel. Når det gjelder fagarbeidere, er turnover veldig lav. Det kan bety at de er fornøyd med jobben og kanskje opplever et jobbskifte som mindre attraktivt. Gjennomsnittlig alder ved adgang til pensjon er nesten lik for gruppene, og ligger på ca.63 år. Hvis en ser på tallene for avgang av annen grunn enn pensjon, skiller gruppen lærere uten godkjent utdanning seg ut ved at disse slutter i betydelig lavere alder (31,6 år) enn lærere med godkjent utdanning (41,9 år) og pedagogiske medarbeidere m.fl. (40,8 år). En mulig årsak kan være at lærere uten godkjent utdanning, er at denne gruppen har en lavere terskel for å gå over i ikke-pedagogiske yrker da ikke alle er dedikert inn mot skole. En del av bilde er også at disse har startet opp med utdanning eller midlertidige kontrakter. I 2010 sluttet 12 lærere uten godkjent utdanning, 26 lærere med godkjent utdanning, og 12 pedagogiske medarbeidere av andre grunner en AFP, pensjon, alder mv. Demografi - framskrivninger: Slik Drammen kommune har erfart gjennom tid, har SSB sitt middelalternativ vært det alternativet som har truffet best for de store bykommunene de siste årene. Det er det også til grunn i nevnte framstilling. Tabell 6: Demografisk utvikling i Drammen Demografisk fremskrivning for Drammen kommune viser hvordan befolkningen vil stige innenfor ulike aldersgrupper. Det er naturligvis gruppen fra 0-17 år som er interessant for skolens bemanningsbehov. Vi ser at antallet personer i denne gruppen vil stige fra i 2010 til i 2020, som er en økning på 23 prosent. Se for øvrig elevtallsprognosen under. Forutsetning og beregninger av framtidig rekrutteringsbehov Ifølge prognosene i Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune (*Norconsult desember 2010), vil elevtallet i grunnskolen øke med 163 i snitt per år fra skoleåret 2010/11 til skoleåret 2020/21. Se tabell 7. Side 6 av 11

7 Tabell 7: Prognoser elevtall Skoleår 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 Barn Ungdom Sum Skoleår 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 Barn Ungdom Sum Tallene er hovedsakelig basert på planer for boligutbygging, og er følgelig prognoser. Tabell 8: Opptrapningsprognose År Årsverk Behov for nye lærerårsverk(økning elevtall) Turnover 9,5% (alle ansatte) (126) (56) (201) (125) (76) (152) (203) (197) (188) (192) SUM Årsverksbehov (alle ansatte) Tabell 8, viser stipulert bemanningsbehov totalt for grunnskole. Tallene baseres på demografisk framskrivning, forventet turnover og prognose, Barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune Tallene i viser økning i elevtall fra år til år og behov for nye lærerårsverk. Dersom man legger rådmannens beregningsgrunnlag for årsverksutveksling i skole til grunn, som tilsier 6 nye lærerårsverk per økning på 100 elever, og framskrivning av elevtall basert på Norconsults prognoser vil det være behov for 92 nye årsverk innen grunnskole Dersom en legger turnoversnitt for grunnskole de siste tre årene til grunn, 9,5%, vil rekrutteringsbehovet være 976 årsverk over en 10 års periode. (I perioden , sluttet i snitt 42 lærerårsverk) Side 7 av 11

8 Utfordringer - utvalgte ansattgrupper Graf 1: kjønnsfordeling og alderssammensetning totalt i Grunnskole Graf 1 viser for det første at det er en stor kjønnsdeling i Grunnskolen. Av 885 ansatte er det kun 172 menn som utgjør %?. Når det gjelder alderssammensetning er det 327 ansatte som er mellom 55 og 66 år. Gjennomsnittlig pensjonsalder i drammensskolene er 63 år. Graf 2: Utvalgt: Aldersammensetning for lærere og årsverk. Grad 2 viser alderssammensetningen av pedagogisk personale (lærere med godkjent utdanning) som er den største gruppen. Gjennomsnittlig alder for følgende grupper i grunnskole: o Lærere med godkjent utdanning, 43,9 år o Lærere uten godkjent utdanning, 36,2 år o Pedagogiske medarbeidere, 45,8 år o Ledere, 47,2 år o Fagarbeidere, 46,2 år o Høyskoleutdannende, 36,3 år Utfordring i forhold til alder: 1. En stor gruppe lærere (185) vil i løpet av kort tid (5 år) vil gå av med pensjon. Utfordringen framover vil være å få lærerne til å stå lengst mulig i stillingen for å sikre nok rekruttering til yrket, spesielt lærere som går av, av andre grunner enn sykdom og pensjon. Utvikle og beholde lærere er en nøkkeldimensjon i dette arbeidet. 2. De høyskoleutdannede (28) utgjør en relativt liten gruppe og er relativt unge. Fagarbeidere(barne- og ungdomsarbeiderfaget) er også en liten gruppe, og Side 8 av 11

9 utfordringen her er at rekrutteringen inn mot videregående er stabil og god, men at kommunesektoren ikke har topprioritert dette fagområdet i forhold til helsefagarbeiderutdanningen hvor behovet er mer prekært og i forhold til de totale økonomiske ressurser. 3. Ledersiktet i grunnskole som virksomhetsledere og avdelingsledere, har høyest gjennomsnittsalder av alle faggruppene med et snitt på 47 år. Inntakstall og ferdige kandidater fra nærliggende høyskoler Tabell 9: Inntaksstall for lærerutdanning ved høyskolene: Utdanningssted Hive Hibu HiO Hit X X Tabell 10: Ferdige kandidater fra høyskolene: Utdanningssted Hive ? Hibu HiO Hit X X OBS: Tallene gjelder allmennlærerutdanning, ikke PP-utdanning osv. Viktigst for rekrutteringsmulighetene er naturligvis antall uteksaminerte kandidater. Tendensen er at cirka 400 lærere blir uteksaminert årlig fra de nærmeste høyskolene (HiBu, Hive, HiO og HiT). For tiden tar Hibu årlig inn 30 studenter på trinn 1-7, 60 studenter på trinn 5-10, og cirka 120 PPU-studenter (hvorav 30 på heltid og 90 på deltid). HiBu tror at dette tallet vil holde seg noenlunde stabilt i overskuelig fremtid. Han ser en tendens til høyere motivasjon blant studentene. Dette kan medføre at en høyere andel av dem som tas inn på studiet fullfører. En av tre studenter som blir tatt opp i allmennlærerutdanningen i dag, fullfører ikke studiet (gjelder på landsbasis). En del studenter begrunner dette med at de savnet tettere oppfølging på studiet. Mange studenter søker til de største byene, og antallet unge voksne vil særlig øke i Oslo, Akershus og Bergen. Dette medfører en utfordring for andre distrikter. Lokalt rekrutterte kandidater har lavest mobilitet. Altså vil en student fra Drammen som studerer i Drammen, også ha høy tilbøyelighet til å søke jobb i Drammen. Dette understreker betydningen av lokal rekruttering og utdanningsplasser i nærområdet. Lærerutdanningen ved HiBus avdeling Hønefoss er nå under avvikling; nye studenter får undervisning i avdeling Drammen. Dette betyr at flere lærerkandidater slår seg ned i Drammen kommune, med de fordeler det gir for rekruttering i fremtiden. Side 9 av 11

10 Nasjonal oversikt av ansatte med pedagogisk utdanning (SSB) Lærere Ved hjelp av analysemodellen Lærermod har SSB utarbeidet framskrivninger av behovet for lærere. De viser at dagens opptak til lærerutdanningene langt fra er tilstrekkelig til å kompensere for den avgangen som ventes fra yrket. Når det i tillegg tas hensyn til at behovet for lærere vil øke som følge av økning i elevtallet, økningene i timetallet siden 2006 og økning i lærertettheten fra 2009, ser det ut til at det kan bli alvorlig mangel på lærere i grunnskolen. Disse vurderingene ble imidlertid foretatt før regjeringen besluttet å øke opptakskapasiteten i lærerutdanning betydelig både i 2009 og Ubalansen vil derfor trolig på sikt bli betydelig mindre med de tiltakene som innføres fra 2011-budsjettet. Med dagens nivå på opptaket (før veksten i opptaket i budsjettet for 2009 og 2011) ligger det an til en nedgang i den samlede tilgangen på lærere fram mot 2020, til tross for at det forutsettes noe redusert frafall fra utdanningen. Av opptak på ca 3000 studenter per år, utgjør menn en tredjedel av samlet opptak. 37% av de mannlige studentene avbryter eller ikke fullfører innen normert tid. For kvinnelige studenter utgjør dette 23%. Det er svært få innvandrere som tar lærerutdanning og utdanning i pedagogikk, særlig innvandrermenn. Det anslås at det kan bli 6000 færre grunnskolelærere i 2020 enn i 2006, dersom ikke opptaket blir økt som Regjeringen nå gjør eller det skjer andre endringer i forutsetningene. I tillegg forventes det en økning i etterspørselen som følge av økt elevtall og eventuelle nye økninger i timetallet i grunnskolen. Veksten i elevtallet alene tilsier en vekst i lærerårsverk på ca. fem prosent fram til Når effekten av økt timetall og økt lærertetthet fra 2006 til 2009 også tas med, blir resultatet en samlet vekst i etterspørselen etter lærere i grunnskolen på 13 prosent fra 2006 til Basert på disse forutsetningene anslås det i demografialternativet en underdekning på lærere og faglærere i For lærere med PPU, inkludert de med femårig mastergrad, ser det ut til å være bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Andre høyskolegrupper i grunnskole Når det gjelder prognoser fra SSB når det gjelder sosionomer, barnepedagoger, vernepleiere, sykepleiere mv, viser beregninger at fram mot 2020, ser det ut til at det er tilstrekkelig tilgang på ovennevnte utdanningsgrupper. Den gode tilgangen kan gi styrket kompetanse inn mot grunnskole og som kanskje må nyttiggjøres i større grad enn i dag. Fagarbeidere SSB framskrivninger viser at det er god tilgang på barne- og ungdomsarbeidere. Høy utdanningskapasitet innebærer at med uendret kapasitet framover vil tilgangen på personell bli relativt høy. Med en videreføring av dagens relative høye vekst, vil det kunne gå mot overdekning for denne yrkesgruppen i løpet av 10 år. I hele helse/sosial og oppvekstsektor i Norge er det sysselsatt barne- og ungdomsarbeidere. 10% av denne gruppen er over 50 år. Side 10 av 11

11 Tabell 11: Fagarbeidere i Buskerud (barne- og ungdomsarbeiderfaget) År Søkere Formidlet Mangler læreplass Tabell 11, viser antall søkere og formidlet søkere til læresteder i barne- og ungdomsarbeiderfaget i Buskerud. Det er mange som ikke får lærerplass i egen kommune og må være mobile til andre steder i fylke for å få læreplass. Det er bekymringsfylt at ungdom ikke får læreplass. En av grunnene til at det er så få læreplasser som er formidlet i barne- og ungdomsarbeiderfaget, er at kommunene har prioritert satsingen inn mot helse og sosialsektoren grunnet stor etterspørsel etter helsefagarbeidere og i forhold til en totaløkonomi mht inntak av lærlinger. Drammen kommune har en opptrappingsplan for lærlinger , hvor kommunen tar inn 6 lærlinger per år i nevnte fagområde. Av 40 læringer 2012 er det seks barne- og ungdomsarbeider. For grunnskole, er det liten turnover og stabil faggruppe. REKRUTTERINGSTILTAK OG KOMPETANSE Flere voksne til barne- og ungdomsarbeider Side 11 av 11