Infeksjonskontrollprogrammet i Stavanger. Praktiske retningslinjer MRSA Stikkskadeprosedyrer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Infeksjonskontrollprogrammet i Stavanger. Praktiske retningslinjer MRSA Stikkskadeprosedyrer"

Transkript

1 Infeksjonskontrollprogrammet i Stavanger Praktiske retningslinjer MRSA Stikkskadeprosedyrer Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Torgveien 15 C, 4016 Stvg

2 Ansvarsfordeling Virksomhetsleder: Skriftlige rutiner og prosedyrer Avd. leder, kjøkkensjef, husøkonom: Sikrer opplæring og - at krav, rutiner og prosedyrer følges Hygieneansvarlig superbruker Hygienekomite Nettverksamlinger

3 Søk QLM Oppvekst og levekår, støttefunksjoner og verktøy Smittevern, infeksjonskontroll program for sykehjem og langtidsinstitusjoner MRSA :Pkt 3.5, 3.7, 4.7, Blodsmitteuhell: 3.2, 3.2.1, 3.2.2, 3.2.4

4

5 Hvordan spres MRSA? Kontakt/indirekte kontakt og - dråpesmitte i stell Smittsomheten øker dersom beboer har sår med verk (puss), visse hudsykdommer som utbredt eksem eller innlagt kateter. MRSA kan overleve i tørr tilstand i opptil 10 mnd. i støv og partikler, og utgjør en smittefare dersom den ikke blir fjernet.

6 MRSA Friske smittebærere Bakterien vil særlig finnes i nese, av og til i svelg, i perineum, og rundt håndledd. Personer med hudeksem er mer utsatte for å bli bærere. Bærertilstand med MRSA kan vare fra måneder til år.

7 Undersøkelse ved innleggelse og før arbeid (27) Ved innleggelse eller før beboerrettet arbeid i sykehjem tas MRSA-prøve av alle som: tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere har hatt 3 negative kontrollprøver Eller som i løpet av de siste 12 mnd. har: fått påvist MRSA (selv om senere kontrollprøver har vært negative) bodd i samme husstand som MRSApositive hatt nærkontakt med MRSA-positive uten å bruke beskyttelsesutstyr

8 Eller som i løpet av de siste 12 mnd. har værti land utenfor Norden og der har: vært innlagt i helseinstitusjon, eller fått omfattende undersøkelse eller behandling i en helsetjeneste, eller arbeidet som helsearbeider, eller oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleier

9 I tillegg tas MRSA-prøve av alle med kliniske symptomer på hud-/sårinfeksjon, kroniske hudlidelser eller innlagt medisinsk utstyr gjennom hud eller slimhinner og i løpet av siste 12 mnd har: oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker i land utenfor Norden

10 Everything Søk Akuttjenesten Akuttjenesten Arbeidstreningsseksjonen Arbeidstreningsseksjonen Barneverntjenesten Barneverntjenesten Dagsenter og avlastningsseksjonen Dagsenter og avlastningsseksjonen Flyktningeseksjonen Flyktningeseksjonen Fysio- og ergoterapitjenesten Fysio- og ergoterapitjenesten Helse- og sosialkontor Helse- og sosialkontor Helsestasjon/ skolehelsetjeneste Helsestasjon/ skolehelsetjeneste Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Krisesenteret i Stavanger Krisesenteret i Stavanger Lege,fastlege og kommunelege Lege,fastlege og kommunelege NAV kontor NAV kontor Oppvekst og levekår fagstab Oppvekst og levekår fagstab Rehabiliteringsseksjonen Rehabiliteringsseksjonen Stavanger hjemmehjelp Stavanger hjemmehjelp Syke- og aldershjem Syke- og aldershjem Tekniske hjemmetjenester Tekniske hjemmetjenester Ungdom og fritid Ungdom og fritid Lover Lover Forskrifter Forskrifter Rundskriv/veileder Rundskriv/veileder QLM Nytt QLM Nytt QLM - Systemansvarlig QLM - Systemansvarlig Driftsorganisasjon - Stavanger kommunes kvalitetssystem - levekår Driftsorganisasjon - Stavanger kommunes kvalitetssystem - levekår Helse Helse Sosial Sosial Saksbehandling Saksbehandling Smittevern Smittevern Helse Helse Sosial Sosial Smittevern Smittevern Aktivitet Aktivitet Barn og barnevern Barn og barnevern Brukerstyrt personlig assistanse Brukerstyrt personlig assistanse Ernæring Ernæring Forbedringsarbeid Forbedringsarbeid Hjerneslag Hjerneslag Individuell plan Individuell plan IPLOS IPLOS Kreftomsorg og palliasjon Kreftomsorg og palliasjon Legemiddelhåndtering Legemiddelhåndtering Legetjeneste Legetjeneste Livsforlengende behandling Livsforlengende behandling Overformynderiet Overformynderiet Overgrep Overgrep Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid Rus Rus Saksbehandling og dokumentasjon Saksbehandling og dokumentasjon Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Smittevern Smittevern Sosialtjenesteloven Sosialtjenesteloven Tvang Tvang Helsepersonelloven Helsepersonelloven Kommunehelsetjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Likbehandlingsloven Likbehandlingsloven Pasientrettighetsloven Pasientrettighetsloven Psykisk helsevernloven Psykisk helsevernloven Spesialisthelsetjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Barnevernloven Barnevernloven Lov om sosiale tjenester i NAV Lov om sosiale tjenester i NAV NAV-loven NAV-loven Sosialtjenesteloven Sosialtjenesteloven Forvaltningsloven Forvaltningsloven Matloven Matloven Dødsårsaksregisterforskr iften Dødsårsaksregisterforskr iften Forskr kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Forskr kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Forskrift om individuell plan Forskrift om individuell plan Forskrift om kontantytelser fra folketrygden Forskrift om kontantytelser fra folketrygden Forskrift om legemiddelhåndtering Forskrift om legemiddelhåndtering Forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l. Forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l. Forskrift om pasientjournal Forskrift om pasientjournal Forskrift om vederlag for opphold i institusjon Forskrift om vederlag for opphold i institusjon Internkontrollforskrift i sosial/helsetjenesten Internkontrollforskrift i sosial/helsetjenesten Forskrift om individuell plan Forskrift om individuell plan Forskrift om vederlag for opphold i institusjon Forskrift om vederlag for opphold i institusjon Internkontrollforskrift i sosial/helsetjenesten Internkontrollforskrift i sosial/helsetjenesten Generell forskrift for næringsmidler Generell forskrift for næringsmidler Hygieneforskriften Hygieneforskriften Internkontrollforskriften for næringsmidler Internkontrollforskriften for næringsmidler Veileder aktivitet Veileder aktivitet Rundskriv barn og barnevern Rundskriv barn og barnevern Rundskriv brukerstyrt personlig assistanse Rundskriv brukerstyrt personlig assistanse Veileder ernæring Veileder ernæring Veileder kvalitet Veileder kvalitet Veileder hjerneslag Veileder hjerneslag Rundskriv og veileder- Individuell plan Rundskriv og veileder- Individuell plan Veileder - IPLOS Veileder - IPLOS Rundskriv og veileder kreftomsorg og palliasjon Rundskriv og veileder kreftomsorg og palliasjon Rundskriv legemiddelhåndtering Rundskriv legemiddelhåndtering Veileder legetjenester Veileder legetjenester Veileder - Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling. Veileder - Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling. Veileder Overformynderiet Veileder Overformynderiet Veileder - Overgrep Veileder - Overgrep Rundskriv og veileder psykisk helse Rundskriv og veileder psykisk helse Rundskriv og veileder rus Rundskriv og veileder rus Veileder saksbehandling og dokumentasjon Veileder saksbehandling og dokumentasjon Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Veiledere smittevern Veiledere smittevern Rundskriv - sosialtjenesteloven Rundskriv - sosialtjenesteloven Rundskriv etc. - Tvang - Lov om pasientrettigheter kap. 4A Rundskriv etc. - Tvang - Lov om pasientrettigheter kap. 4A Tvang - Lov om sosiale tjenester Tvang - Lov om sosiale tjenester Startsiden Startsiden Temaoversikt Temaoversikt Lovgrunnlag Lovgrunnlag Organisasjon Organisasjon QLM info QLM info Godkjenn Godkjenn tiltak mot MRSA Status: Godkjent Prosesseier: Godkjent av: Egil Bjørløw Godkjent: Versjon: 0 Copyright 2008 Stavanger Kommune

11 Fremgangsmåte ved prøvetaking for MRSA (28) Bruk prøvetakingsutstyr og transportmedium Ta 1 prøvesett, dvs 1 prøve fra hvert prøvetakingssted Prøvetaking av beboer tas fra følgende steder: ytterst i hvert nesebor (med samme pensel) svelg inklusiv tonsiller perineum sår, eksem, ferske arr eller andre deffekter i huden innstikksteder for fremmedlegmer hvis pasienten har permanent urinveiskateter tas det i tillegg urinprøve

12 Prøvetaking av personale Ved forhåndsundersøkelse og smitteoppsporing tas prøver fra følgende steder: ytterst i hvert nesebor (med samme pensel) svelg inklusiv tonsiller sår, eksem, ferske arr eller andre defekter i huden Ved kontroll etter sanering tas prøvene på samme måte som hos beboer

13 Smitteoppsporing (29) Anbefalt fremgangsmåte ved uventet funn hos en inneliggende beboer eller hos personalet: Ta prøve av alt personale og alle beboere på avdelingen Vurder om prøve skal tas av personale og beboere ved hele eller deler av institusjonen Varsle kommunelegen for oppfølging av husstandsmedlemmer/partnere til MRSApositive beboere og MRSA-positive helsearbeidere

14 Plassering (30) Beboer som er påvist eller mistenkt MRSA-positiv tildeles enerom Dersom flere beboere er MRSA-positive: cohort isolering

15 Isolering (30) Isolering er kun aktuelt når beboer samtykker og er i stand til å samarbeide om smitteverntiltakene Langvarig isolering av beboere på sykehjem anbefales ikke Kortvarig isolasjon på eget rom kan være aktuelt i følgende situasjoner: den første tiden etter at MRSA er mistenkt eller oppdaget når kjent MRSA-positiv beboer har kliniske tegn på infeksjon

16 Tiltak ved isolering Personalet: bruker hansker, munnbind og smittefrakk ved undersøkelse, behandling og pleie, håndtering av brukte tekstiler og ved rengjøring håndtering av utstyr, tekstiler, avfall og renhold av rommet utføres i tråd med rutinene for kontaktsmitteisolering i institusjonens infeksjonskontrollprogram beskyttelsesutstyr tas av og håndhygiene utføres før rommet forlates

17 Beboeren: informeres om hensikten med isolering og antatt varighet Besøkende: behøver ikke bruke beskyttelsesutstyr, men utfører håndhygiene når rommet forlates besøkende helsepersonell anbefales bruk av beskyttelsesutstyr

18 Tiltak når beboeren ikke isoleres (31) Tiltak på beboerens rom Personalet bruker hansker, munnbind og smittefrakk ved: undersøkelse og behandling pleie, av- og påkledning sengereiing og håndtering av brukte tekstiler rengjøring Utstyr, tekstiler og avfall håndteres i tråd med rutinene for kontaktsmitteisolering Beskyttelsesutstyr tas av og håndhygiene utføres før rommet forlates

19 Besøkende behøver ikke bruke beskyttelsesutstyr, men bør utføre håndhygiene før rommet forlates Før beboeren forlater rommet om morgenen anbefales det at: beboeren er ferdig stelt, har rene klær, og evt. rene bandasjer og inkontinensmateriell håndtak, armlener og andre berøringspunkter på rullestol, rullator og annet utstyr beboeren tar med seg ut, desinfiseres med sprit beboeren utfører håndhygiene

20 For å forbygge indirekte smitte via miljøet anbefales å: skifte beboerens sengetøy hver morgen rengjøre beboerens rom daglig daglig desinfisere med sprit på hyppig berørte punkter, eksempelvis dørhåndtak, lysbrytere, håndtak og armlener på rullestol, rullator og annet utstyr beboeren bruker desinfisere brukt utstyr og fjerne brukte tekstiler og avfall fra beboerens rom hver dag

21 Tiltak utenfor beboerens rom Beboeren kan fritt oppholde seg i fellesrom på egen avd./enhet og utenfor institusjonen Lengre opphold i andre avdelinger og nærkontakt med beboere fra andre avd. bør unngås I fellesrom forebygges smittespredning gjennom etterlevelse av basale rutiner Viktig med god håndhygiene for beboer, personalet og besøkende

22 Undersøkelse, behandling og trening bør foregå i beboerens rom eller i beboerens avd. Dersom det er nødvendig for resultatet av tjenesten, kan det tilrettelegges for benyttelse av behandlingsrom utenfor avd. Tjenesteyter følger da anbefalinger gitt i kap.7.1 (42)

23 Overføring av beboere (32) Før planlagt overføring av MRSA-pos. beboer til annen helsetjeneste sikres informasjon om smittestatus og behov for smitteforbyggende tiltak Når det pågår et MRSA-utbrudd ved en avd. og beboeren som skal overføres kan mistenkes å være smittet, gis det informasjon til mottakende avd. eller helsetjeneste

24 Informasjon gis til: 1. Den aktuelle avd.ledelsen, når det er en avd. ved samme sykehjem 2. Tjenestestedets ledelse og kommunelegen, når det er et annet sykehjem eller en annen helsetjeneste i kommunen 3. Den aktuelle avdelingens ledelse og sykehusets smittevernpersonell, når det er et sykehus 4. AMK-sentralen, når beboer trenger transport med ambulanse

25 Arbeidsrestriksjoner (33) Kontakt med MRSA-positive beboere Personale med individuelle risikofaktorer for bærerskap (sår, kroniske hudlidelser som gir defekt hud, fremmedlegemer som bryter hudeller slimhinnebarrieren) bør unngå å arbeide med MRSA-positive Må ta nødvendige forholdsregler hvis arbeid med MRSA-positive ikke kan unngås Personale som arbeider på avdeling med MRSA-positive beboere som ikke isoleres skal alltid undersøkes for MRSA før oppstart av arbeid ved en annen avd. eller andre helseinstitusjoner

26 Personale som arbeider på avd. med MRSApositiv beboer som ikke isoleres og samtidig arbeider ved andre avd. ved institusjonen eller har arbeid i annen helsetjeneste, undersøkes jevnlig for MRSA (eksempelvis hver 4 uke) Ved arbeid ved annen avd. ved sykehjemmet eller i annen kommunal helsetjeneste avtaler arb.giver og arb.taker i samråd med kommunelegen hvor ofte det skal tas MRSA-us. og om spes. smitteverntiltak skal iverksettes Personale som undersøkes for MRSA i forbindelse med smitteoppsporing, kan fortsette i arbeid i samme avd. inntil evt. positivt prøvesvar foreligger.

27 Personale med MRSA Personale som blir funnet MRSA-positive skal ikke ha arbeid med beboerkontakt i sykehjem eller annen helseinstitusjon De tilbys sanering Inntil saneringen er gjennomført anbefales omplassering eller sykemelding For helsearbeidere som ikke blir MRSA-neg. og ikke har individuelle risikofaktorer for bærerskap, kan arbeidsforbudet oppheves dersom personen etter individuell vurdering anses som så lite smitteførende at arbeidsforbud ikke er nødvendig av hensyn til smittevernet

28 Behandling av infeksjon (34) Ved behandling av MRSA-infeksjoner følges de vanlige prinsippene for behandling av infeksjoner Antibiotikabehandling er som regel ikke nødvendig ved overfladiske hud- og sårinfeksjoner Ved kompliserte infeksjoner (eks. fremmedlegmeinfeksjoner), bør infeksjonsmedisiner og mikrobiolog konsulteres

29 Sanering av bærerskap (34) Sanering av bærerskap anbefales for alt personale på sykehjem som blir funnet MRSA-pos. Som hovedregel anbefales sanering av bærertilstand hos MRSA-pos. beboere på sykehjem, men hvert enkelte tilfeller må vurderes for seg Sannsynligheten for å lykkes med sanering er liten hvis beboer har sår eller innlagt fremmedlegeme gjennom hud eller kroppsåpninger (eks. PEG-sonde, permanent urinveiskateter)

30 Infeksjoner bør behandles før sanering forsøkes, evt. kan sanering påbegynnes på slutten av kur med systemisk antibiotikabehandling Andre saneringsregimer ved behandlingssvikt bør utarbeides i samråd med infeksjonsmedisiner, mikrobiolog og smittevernpersonell Sanering hos gravide og barn bør gjøres i samråd med spesialist som gynekolog, pediater, infeksjonsmedisiner, smittevernlege

31 Fremgangsmåte ved sanering (34) Behandlingen varer i minst 5 dager, men ikke lengre enn 10 dager Mupirocinholdig nesesalve appliseres i hver nesebor 2-3 ganger daglig Daglig helkroppsvask (inklusiv hårvask) med klorheksidinglukonat 40mg/ml. Innsåping x2 Rent håndkle benyttes etter hver vask Ved funn av MRSA i hals, gurgles munnhule + hals minst 2 g.dagl. med klorheksidin munnskyllevæske 2ml/ml. Systemisk antibiotikabeh. vurderes av lege

32 Daglig skift av sengetøy og alle klær Tekstilene vaskes i så varmt vann som de tåler i følge vaskeanvisningen. Det bør om mulig brukes klær som kan vaskes på 60 grader eller mer Ved tørr hud kan man bruke fuktighetskrem som ikke inaktiverer klorheksidin

33 Kontroll etter sanering (34) Kontrollprøve av beboer og personale tas fra følgende steder: ytterst i hver nesebor (med samme pensel) svelg inklusiv tonsiller perineum sår, eksem, ferske arr eller defekter i huden, innstikksteder for fremmedlegemer hvis beboer har permanent urinveiskateter tas det i tillegg urinprøve

34 Prøver tas: 1, 2 og 3 uker etter at saneringen og evt. systemisk antibiotikabehandling ble avsluttet Nye kontollprøver anbefales tatt: 3, 6, og 12 måneder etter sanering Flere kontroller? Bør vurderes hvis beboer får antibiotikabehandling eller det oppstår sår eller oppbluss av eksem. Når beboer overflyttes til annen helseinstitusjon eller hjemmesykepleie, informeres behandlende lege om tidspunkt for planlagte kontrollprøver

35 Ansatte som tidligere har påvist MRSA, og som ikke har avlagt 3 negative kontrollprøver, skal undersøkes for MRSA før tiltredelse/gjeninntredelse i arbeid med beboere Personale som skal begynne i arbeid ved helseinstitusjon før siste kontrollprøve er tatt, skal informere arbeidsgiver om tidligere funn av MRSA og tidspkt. for planlagte kontrollprøver

36 Dette anbefales også for personer som skal begynne i arbeid i helsetjeneste utenfor sykehus og sykehjem Nye MRSA-prøver tas før oppstart av arbeid og arbeidsgiver + arbeidstaker avtaler når og hvor de gjenstående kontrollprøvene skal tas

37 Svikt i sanering av bærerskap (35) Ved mislykket sanering vurderer behandlende lege, kommunelege og evt. smittevernpersonell ved samarbeidende sykehus, årsaker til at sanering mislyktes Skal ny sanering forsøkes? Infeksjonsmedisiner eller mikrobiolog bør konsulteres dersom sanering suppleres med systemisk antibiotikabehandling

38 Oppheving av smitteverntiltak (36) Oppheving av smitteverntiltak for beboer: Oppheves når beboer har 3 negative prøver med 1 ukes mellomrom. Nye kontroller etter 3, 6 og 12 mnd Brukt utstyr, brukte tekstiler og avfall desinfiseres og fjernes før smitteverntiltakene oppheves

39 Oppheving av smitteverntiltak for personalet: Arbeidsgiver avgjør i samråd med kommunelege når personale kan begynne i arbeid etter gjennomført sanering Det kan være aktuelt å la personale gå tilbake i arbeid straks saneringen er utført dersom de ikke har individuelle risikofaktorer (eks. sår, kroniske hudlidelser som gir defekt hud, fremmedlegemer som bryter hud- eller slimhinner) Kontrollprøver tas etter vanlig regime ved 1, 2 og 3 uker etter sanering og etter 3, 6 og 12 mnd

40 Dersom personalet har individuelle risikofaktorer for bærerskap oppheves arbeidsrestriksjonen først når vedkommende har 3 negative prøver med 1 ukes mellomrom. Nye kontrollprøver etter 3, 6 og 12 mnd. Dersom arbeid gjennopptas før svar på kontrollprøver foreligger, vurderer kommunelegen hva slags arbeidsoppgaver vedkommende kan utføre og hvilke smitteverntiltak som er nødvendig. Evt. smitteverntiltak oppheves når vedkommende har 3 negative prøver med 1 ukes mellomrom

41 Tiltak etter opphold på norske helseinstitusjoner i utlandet (37) Norske helseinstitusjoner i utlandet = eies av norske kommuner eller norske selskaper, hvor behandling eller rehabilitering tilbys pasienter bosatt i Norge Disse er ikke underlagt bestemmelsene i smittevernloven, men siden tjenestene tilbys til personer som i stor grad er brukere av helsetjenester i Norge, anbefales det ved disse institusjonene i utlandet å gjennomføre smitteverntiltak på lik linje med sykehjem i Norge

42 Undersøkelse og smitteverntiltak ved hjemkomst Norske helseinstitusjoner i utlandet sidestilles med andre helseinstitusjoner i utlandet Det betyr at personer som skal legges inn eller arbeide på sykehus eller sykehjem i Norge skal undersøkes for MRSA dersom de i løpet av de siste 12 mnd har oppholdt seg på norske helseinstitusjoner i utlandet Ved undersøkelse av helsearbeider skal prøvesvar foreligge før man begynner å arbeide i helseinstitusjon i Norge

43 På sykehjem kan det gjøres unntak fra regelen om at prøvesvar skal foreligge før arbeid, dersom det er nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift Om personalet kan begynne før prøvesvarene foreligger, bestemmes av kommunelegen i samråd med sykehjemmets ledelse QLM: : MRSA prøver ved hjemkomst fra rehabiliteringsopphold i Altea

44 Tiltak ved sprøytestikkuhell

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Veiledning for håndtering av MRSA i allmennpraksis MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus

Veiledning for håndtering av MRSA i allmennpraksis MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus Veiledning for håndtering av MRSA i allmennpraksis MRSA Meticillinresistente Staphylococcus aureus I årene etter 2004 har det skjedd en markant økning i MRSA funn utenfor sykehus. Registrering av MRSA-bærerskap

Detaljer

MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus. MRSA er et økende problem også utenfor institusjoner i Vestfold.

MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus. MRSA er et økende problem også utenfor institusjoner i Vestfold. Smittevernsenhet MRSA Meticillinresistente Staphylococcus aureus MRSA er et økende problem også utenfor institusjoner i Vestfold. I årene etter 2004 har det skjedd en markant økning i MRSA funn utenfor

Detaljer

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner MRSA-veileder Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet September 2008 MRSA-veileder.

Detaljer

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som

Detaljer

Smitteverntiltak ved MRSA - case. 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS

Smitteverntiltak ved MRSA - case. 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS Smitteverntiltak ved MRSA - case 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS Proportion of Methicillin Resistant Staphylococcus aureus (MRSA)

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA SMITTEOPPSPORING Tuberkulose og MRSA Hensikt med smitteoppsporing Tuberkulose: Spore opp personell som kan ha blitt smittet etter å ha vært i kontakt med smitteførende tuberkulose. Hindre videre smitte.

Detaljer

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet Juni

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke

MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke Hensikt Folkehelseinstituttets MRSA-veileder (Smittevern 16), gir nasjonale anbefalinger for håndtering av MRSA i helsetjenesten.

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Bodø, Nordland 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med

Detaljer

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016 MRSA-SCREENING Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016 Screening hvem og når? Screening og isolering i påvente av prøvesvar utføres hos alle som: Tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere

Detaljer

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer 11.09.13 Jon Sundal 1 Stafylococcusaureus reservoar og smittekilder Finnes nesten over alt i sykehjem/sykehus I luften, på sengeklær, møbler, gulv etc. Kan holde

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! MRSA MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle beta-laktamantibiotika (penicilliner, cefalosporiner,

Detaljer

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Hva skal jeg si noe om? Kort om hva MRSA er MRSA i Skedsmo kommune Erfaringer med MRSA sanering Metode for sanering Risikofaktorer

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA

I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA Uke 13, 2014, Smittevernseksjonen I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA Hva er MRSA? Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er bakterier som tilhører menneskets normalflora på hud og

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus?

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus? MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus? Smitteverndagene 2013 Merete Steen, bydelsoverlege Bydel Østensjø Aktørene Kriterier MRSA-risiko I løpet av siste 12 måneder vært utenfor

Detaljer

Rutine for forhåndsundersøkelseav ansattei sykehjemsomhar vært eller kan ha vært utsatt for MRSA smitte

Rutine for forhåndsundersøkelseav ansattei sykehjemsomhar vært eller kan ha vært utsatt for MRSA smitte Dato:28. november2011 AMUHOS /11 ArbeidsmiljøutvalgByrådsavd.helseog inkludering Rutine for forhåndsundersøkelseav ansattei sykehjemsomhar vært eller kan ha vært utsatt for MRSA smitte RIBE SARK-0305-201001294-78

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Klinikk for diagnostikk

Klinikk for diagnostikk Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K.

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K. Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K. Sæth Gridset Rauma sjukeheim 2007 60 plasser fordelt på to avdelinger

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 ESBL og andre multiresistente gram negative bakterier Opplegg til diskusjon SUSH møte Tromsø 2014 Forebygge at multiresistens

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Internrevisjon smittevern Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Vår organisasjon Nordlandssykehuset HF De største lokaliseringene er i Bodø, Lofoten og Vesterålen Antall ansatte ca 3 800 Drøyt 25

Detaljer

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?» «Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?» Smittevernkonferanse i Telemark, oktober 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Utfordringer i en hemodialyseavdeling Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser

Detaljer

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009 MRSA i kroniske sår Haakon Sjursen UiB 2009 MRSA Hva er MRSA? Er MRSA farlig? Hvorfor vil vi hindre spredning av MRSA? Hva er tiltakene for å hindre spredning? Sanering i kroniske sår? Staphylococcus aureus

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Smittevern og Renhold

Smittevern og Renhold Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015 Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Infeksjoner i sykehjem

Infeksjoner i sykehjem Oslo kommune Helseetaten Infeksjoner i sykehjem Tore W Steen 22.10.2014 Disposisjon Litt om prevalensundersøkelser Litt om antibiotikabruk Mest om MRSA Infeksjoner i sykehjem - prevalens www.fhi.no Antibiotikabruk

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

EFFEKTER AV KOMMUNEREFORMEN. NKRFs kontrollutvalgskonferanse 4/2-2015 Jan Erling Klausen NIBR/UiO

EFFEKTER AV KOMMUNEREFORMEN. NKRFs kontrollutvalgskonferanse 4/2-2015 Jan Erling Klausen NIBR/UiO EFFEKTER AV KOMMUNEREFORMEN NKRFs kontrollutvalgskonferanse 4/2-2015 Jan Erling Klausen NIBR/UiO EFFEKTER AV KOMMUNEREFORMEN Regjeringens politikk er intenderte effekter, men hva med de uintenderte? Hvilke

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Smittebærere med ESBL bakterier. Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap

Smittebærere med ESBL bakterier. Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap Smittebærere med ESBL bakterier Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap E.Coli (ESBL) / MRSA MRSA Hudbakterie, som koloniserer hud og sår. Kan finnes i urinen. E.Coli

Detaljer

Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem

Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016 Etat for alders- og sykehjem Sentrale lover Etaten yter institusjonsplasser som tildeles etter vedtak fra Etat for forvaltning Helse- og omsorgstjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Informasjon om Svineinfluensa

Informasjon om Svineinfluensa Informasjon om Svineinfluensa Juli 2009 Råd hvis du har vært i områder berørt av svineinfluensa Hvis du kommer hjem til Norge etter opphold i et område berørt med svineinfluensa og er frisk, er det ikke

Detaljer

Introduksjontildekontaminering

Introduksjontildekontaminering Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien

Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien Hvorfor, hvordan, hvor og når? 2015 Seniorrådgiver Horst Bentele Innhold 1. Hygiene og smittevern, hva, hvor, hvem og når! 2. Smittekjeden 3. Basale smittevernrutiner

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kommune Den lærende kommune SØKNAD OM HJELP FRA PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN. Søkers navn:.. Adresse:. Postnr: Sted: Fødselsdato:.. Personnr:.. Tlf:.. I samme husstand bor også: Navn:.. Slektsforhold:.

Detaljer

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Internrevisjon Hva betyr internrevisjon for oss? Erfaringer fra smittevern Nordlandssykehuset HF SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Vår organisasjon Nordlandssykehuset

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Samarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene

Samarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene Oslo kommune Samarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Personlighetspsykiatri-konferansen 15.11.2012 Disposisjon 1) Om

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. Vedlegg 3 b til samarbeidsavtalen Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig

Detaljer

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Kommunens ansvar for legetjeneste Etter ny Helse- og omsorgstjenestelov er det

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer