Bruk av transportmodeller i langsiktig planlegging
|
|
- Karoline Helgesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bruk av transportmodeller i langsiktig planlegging Arne Stølan Jernbaneverket, Plan og utvikling Seminar om transportanalyser, april 2012
2 Hvorfor bruke transportmodeller? 1. Felles tilnærming til ulike prosjekter Begrenset rom for å utøve prosjektkjærlighet. Ikke alle liker det. 2. Vitenskapelig tilnærming Modellverktøy er basert på kjente teorier. Dette gir (en slags) trygghet og (en slags) transparens. 3. Håndtering av nettverkseffekter I et komplekst byområde er slike effekter vanskelige å håndtere intuitivt også for fagfolk
3 En modell er alltid en forenkling av virkeligheten Modell Hva er modellen best egnet til å gi svar på? Hvilke forenklinger må vi være særlig observante på?
4 Noen obs-punkter En modell er alltid basert på gårsdagens reisevaner RTM er basert på RVU 2001, NTM er basert på RVU 1997/98 Stedlige og kulturelle forhold kan bli visket ut i modellen (gjennomsnittsmodellens forbannelse) Kan avdekkes gjennom en verifisering mot telledata - hvis slike finnes Forhold blir konservert på dagens nivå Typisk nyttefunksjon: a 0 + (a tid *X tid ) + (a kostnad *X kostnad ) + dummyvariable Konserveres: Alt som ikke er med i variablene (er med, men konservert lik 2001) Forbausende få ganger blir det utarbeidet en kravspec for å klargjøre hva det er mulig å bruke verktøyet til ( Det er uansett det beste vi har )
5 Samspill mellom modellbruk og oppgave
6 Tre måter å bruke en modell på 1. Som fasit Resultatene aksepteres uten å bli drøftet. Det er uakseptabelt å korrigere resultatene. Vi diskuterte om vi skulle stole på modellen eller ikke. Til slutt vedtok vi å stole på den 2. Som rubberstamp Man plukker ut de resultatene som bekrefter eget ståsted, og retter all oppmerksomhet mot disse resultatene. 3. Som samtalepartner Gjør det mulig å finne ut av ting. Kan kreve at man må endre egne vurderinger ut fra ny kunnskap. Krever en iterativ tilnærming.
7 Framdriftsplan Modellen som fasit Modellen som rubberstamp Modellen som samtalepartner Revisjon av scenarioene Tid til modning og refleksjon? Mandat Arbeidsplan Bemanning Situasjon Scenarioer Transportanalyse Samf.øk analyse Rapport x2-3 Hvorfor beregnes dette? Hvorfor beregnes dette? Feil i modellen? Feil i modellene? Scenarioene leverer ikke? Scenarioene leverer ikke? x2? Å programmere inn riktig modellbruk er en viktig oppgave for prosjektleder. Obs: Feil modell (eller feil modellbruk) blir fort en tidstyv!
8 Plansituasjon bør påvirke modellbruk Enighet Mål Uenighet Enighet Virkemidler Uenighet Fritt etter Christensen et al
9 Plansituasjon bør påvirke modellbruk Enighet Mål Uenighet Virkemidler Enighet A Beregning B Forhandling Uenighet C Læring D Rydde i kaos Å komme til situasjon A er målet. Kanskje innretter vi oss litt for tidlig som om vi allerede er i situasjon A? Fritt etter Christensen et al
10 Modellbruk gir økt innsikt
11 Trafikk er som vann! Stenger vi ett sted, så dukker trafikken uansett bare opp igjen andre steder
12 Ta veksten kollektivt Å ta veksten kollektivt betyr at kollektivsystemet må ta alle nye bilreiser Kollektivsystemet klarer ikke det Det skjønner jo alle Bilvekst: 40 Bil: 100 Kollektiv: 20
13 Ta veksten kollektivt Å ta veksten kollektivt betyr at kollektivsystemet må ta alle nye bilreiser Kollektivsystemet klarer ikke det Det skjønner jo alle Hva er galt i dette resonnementet? Bil: 100 Bilvekst: 40 Kollektiv: 20
14 (Oslopakke 3 ga 30 prosent høyere takster i bomringen + et nytt betalingssnitt i vest)
15 Hva skjer når vi regulerer biltrafikken? Modellberegning av Lokalt forslag til Oslopakke 3: Antall bilreiser over betalingssnittene reduseres med (- 7 %) per døgn i forhold til Referanse. Hvor sier modellen at det blir av disse? Oppmerksomhet: Ta veksten kollektivt Vekst kollektivt over betalingssnitt; Vekst g/s over betalingssnitt; Nye reisemål med bil; Beregnet hovedvirkning: Mindre bilbruk og nye reisemål Bilturer som ikke lenger utføres;
16 Å ta veksten kollektivt Å ta veksten kollektivt betyr at kollektivsystemet må ta alle nye bilreiser Kollektivsystemet klarer ikke det Det skjønner jo alle Bil: 100 Hva er galt i dette resonnementet? Bilvekst: 40 Kollektiv: 20 Modellberegningene viser at Transportetterspørselen er ikke konstant : Noen bilreiser forsvinner : Noen bilreiser finner nye reisemål : Noen overføres til gang/sykkel : Noen overføres til kollektiv Under en tredel av bilreisene overføres til kollektivtransport Dette er viktig, da det også betyr at utfordringen er mer overkommelig enn det som alle skjønner
17 Den fordamper også! Trafikk er som vann!
18 Modellforsøk Oslo-området Hva skal til for å unngå biltrafikkvekst i Oslo og Akershus de neste 20 år?
19 Modellforsøk Oslo-området Vegutbyggingen fryses på nivå Referanse O3 (fullføring av Bjørvika og Økern) Kollektivtilbudet styrkes kraftig ( kast rutetabellen ) Parkering: Kostnader ved arbeidsplassparkering pålegges bruker, 50% økt parkeringsmotstand ellers Maksimalhastigheten på vegnettet settes til 60 km/t Det innføres flere betalingssnitt (tettere snitt, større område), med makspris 50 kr en veg = Klimapris
20 -5 % 15 % 14 % 21 % 26 % 32 % 30 % Resultater Trafikkarbeid døgn 2028 (kjtkm) Prosentvis endring fra dagens situasajon Ikke mulig å oppnå vesentlige endringer uten å regulere biltrafikken Referanse Parkering Hastighet Kollektiv Klimapris Alle Tiltak Alt kons
21 -5 % 15 % 14 % 21 % 26 % 32 % 30 % Resultater Oj: Reduksjon også fordi flere velger en kortere veg, dvs lokalvegene Trafikkarbeid døgn 2028 (kjtkm) Prosentvis endring fra dagens situasajon Ikke mulig å oppnå vesentlige endringer uten å regulere biltrafikken Referanse Parkering Hastighet Kollektiv Klimapris Alle Tiltak Alt kons Samspill: Hvis parkeringskostnad overføres til bruker, oppnås lite ved også å tidsdifferensiere trafikantbetalingen.
22 Modellbruk i et svært langsiktig tidsperspektiv
23 Utfordring: Skissere hvilke transportbehov som kan forventes i Oslo-området på svært lang sikt (2060) Kan lastes ned fra
24 Hva tenkte de i 1960 om framtiden? Massebilismen? Kvinners yrkesdeltakelse? Oljevirksomheten? Globaliseringen? Innvandringen? Klimaspørsmålet? Mobiltelefonen? Pc og internett? Terrorfrykt? Hva vil dukke opp de neste 50 år?
25 Fire tilnærmingsmåter til 50 års perspektivet 1. Framskrivinger Kan vi stole på fortiden? 2. Lytte til ekspertisen Hva kan vi bruke? 4. Gode eksempler Hva kan vi lære av andre? Karlsruhe: Trikker og kombibaner tvers gjennom byen med bedre punktlighet enn jernbanens stamlinjer også i rush! 3. Scenarier Hva kan skje? Få fram flere situasjoner Nyskapende Stat Marked Tradisjonell Nasjonal orientering Individualisme Internasjonal orientering Foto: Gustav Nielsen Kollektivisme
26 Hvilken hjelp fikk vi fra NTPs grunnprognose? Ingen utvikling av transportsystemet etter Kollektivsystemet betjener ikke nye utbyggingsområder. Alle bompenger er tatt vekk. Alle veger er køfrie. Vår vurdering: Dette er ikke en trendframskriving, men et trendbrudd!
27 Noen forventede utviklingstrekk (i tillegg til vekst) Befolkningen blir eldre og rikere Urbaniseringen fortsetter og forsterkes Økt samspill mellom byene Økt segregering, nye substrukturer En strammere politikk for å begrense bilbruk i by Dyrere energi, særlig fossilt brennstoff Mer satsing på kollektiv og gang/sykkel
28 Hvordan fanger modellene opp dette? Befolkningen blir eldre og rikere Ganske bra. Arbeids- og tjenestereisene vokser med 27%, mens innkjøps- og fritidsreisene vokser med ca 50%. Kvalitetskrav? Urbaniseringen fortsetter Utvikling siste 5 år videreføres. Forsterket utvikling ikke med. Økt samspill mellom byene Neppe veldig bra, men bilholdsvekst gir lengre reiser. Økt segregering, nye substrukturer Neppe med i det hele tatt. En strammere politikk for å begrense bilbruk i by Ikke med. Køfri situasjon stimulerer bil. Dagens bompenger tas bort. Dyrere energi, særlig fossilt brennstoff Usikkert. Dyrere energi gir effektivisering/redusert forbruk. Vridning i etterspørsel i retning lavutslipp er ikke med. Mer satsing på kollektiv og gang/sykkel Nei. Kvalitet i tilbud utenom pris/tid fryses på 2001 nivå. Kollektivtilbudet utvikles kun mhp kapasitet, ikke struktur.
29 Hvorfor vi var skeptiske til å kun bruke modell Modellene konserverer Modellene gjengir dagens reisevaner*, og vil i begrenset grad fange opp hvordan nye holdninger og rammevilkår på 50 års sikt påvirker transportatferden. Nye modellparametre vil kreves for å kunne gjengi ny atferd. Hvordan estimere disse? (LOL) For snevert perspektiv i modellene Modellene fokuserer på tid og kostnader. Andre forhold konserveres på dagens nivå, implisitt i modellens parametere. I et langsiktig perspektiv må vi være åpne for at også andre forhold vil endres. Modellene stjeler tid Modellene som brukes krever omfattende og detaljert input. I et 50-års perspektiv er det et spørsmål om det overhode er mulig å framskaffe slike inndata, og hva verdien av å forbruke arbeidsinnsatsen på dette er, framfor å bruke innsatsen på andre tilnærmingsmåter. Konklusjon: Et langsiktig perspektiv kan ikke kun modellberegnes * Regional transportmodell (reiser under 100 km) er estimert på grunnlag av nasjonal reisevaneundersøkelse fra Nasjonal transportmodell (reiser over 100 km) er estimert på grunnlag av nasjonal reisevaneundersøkelse fra 1997/1998.
30 Håndtering av Arealbruk Gående og syklende Kvalitetsfaktorer kollektiv
31 Arealbruk Utfordring: Hvorfor klarer vi ikke å lage flere, tilpassede arealbruksprognoser? Mulige forklaringer : Vi mangler kunnskap? : Modellene er for datahungrige? : Vi liker best å avgrense oss til å arbeide innenfor modellen?
32 Gang/sykkel Reisevaneundersøkelser fra 2005 og 2009: Gange har vært like viktig for å redusere bilandelen som kollektiv. 100 % 80 % 60 % 40 % 9 % 11 % 21 % 25 % Etterprøving? Kollektiv Hvor godt klarer TRAMOD By å fange opp dette? 43 % 35 % 69 % 68 % Hvis dårlig er svaret, så er hvorfor Gang/sykkel også nyttig å vite ift videre bruk av modellen. Bil 20 % 35 % 39 % 21 % 20 % 0 % Oslo Oslos omegn RTM23+ (forløper til TRAMOD By) Bare prosent av gang/sykkelturene modelleres. Og de som modelleres er alt for lange. Hørt Det er kjtkm som er det viktige, ikke antall bilreiser Det er aldri tenkt at modellen skulle klare dette Utfordring Beregninger må fange opp alle sentrale mål. RTM23+ sviktet, gjør TRAMOD By også det? Hva må gjøres utenfor modellene? Hvordan?
33 27,7 % 29,2 % 30,0 % 32,1 % 33,8 % Kvalitetsfaktorer i kollektivtrafikken KVU Oslopakke 3: Forsøksvis kalkulasjon av endringer i fire faktorer De fire faktorene Redusert forsinkelse/bedret punktlighet Endring i trengselsforhold/sitteplasstilgang Bane som erstatning for buss Oppgradering av holdeplasser Metode (Urbanet Analyse) Endring i kvalitative forhold uttrykkes som endring i generaliserte reisekostnader, med utgangspunkt i tidsverdiundersøkelser Utfordring 50 % Opprinnelig Korrigert Utvikle en kultur for også å jobbe utenfor modellen, og utvikle metoder og verktøy som kan benyttes (ikke pøse alle ressurser inn i modellene) 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Referanse Lokalt forslag m Bom Alternativt konsept
34 Oppmerksomhet og engasjement
35 Framstille situasjoner som alle er enige om at ingen ønsker Hvilken vegutbygging må til hvis det ikke skal være kø i 2030? Hva oppnås? En felles plattform for videre arbeid.
36 Trigge deltakernes konkurranseinstinkt Case: Klimastrategi Statens vegvesen Region øst (2009) Hva oppnås? Et engasjement ift å forklare hva som gir forskjeller (innsikt) Sammenligning av vegtrafikkindekser Østfold Akershus Hedmark Hele landet Oppland Oslo Figur 3.1 Klimagassutslipp fra vegtrafikken i Region øst, per kommune og per bosatt i 2006 Sammenligning av klimagassutslipp fra vegtrafikken
37 OG: Passe på at de får noe som er nytt og interessant
38 Oppsummering 1. Tenk gjennom modellens relevans for oppgaven, lag en kravspec for analysen, og finn ut av den sammen med modellkompetansen. Vurder kompenserende tiltak. 2. Sørg for en iterativ prosess som gjør det mulig å lære av modellen, og ta konsekvenser av læringen (nye scenarioer) 3. Sammenhold modellresultater med empiri (TØI, Prosam, ) Nøst opp det du ikke forstår eller aksepterer. Ikke vær redd for å stille naive spørsmål. 4. Bruk resultatene riktig, tenk gjennom utsagnskraft (aggreger) 5. Jobb mer med før- og etteranalyser 6. Ikke bli slått ut av modellens størrelse og kompleksitet. Tenk faktisk ytelse. Iskaldt!
39 Går det an å fange fisk med den?
40 Takk for oppmerksomheten!
Velkommen til Lillehammer
Velkommen til Lillehammer Miljøvennlig bytransport i Region øst Lillehammer 3. februar 2009 v/per Morten Lund Byområder i RØ Storby (Oslo) Små og mellomstore byer (ca. 12 stk) Tettstedsområder med byproblematikk
DetaljerHåndtering av usikkerhet i langsiktig planlegging
Håndtering av usikkerhet i langsiktig planlegging Arne Stølan, Jernbaneverket : Strategi og samfunn, NVTF 19.11.2015 Et FoU prosjekt under NTP paraplyen, initiert av Jernbaneverket. Utført av Jernbaneverket
DetaljerLangsiktige kapasitetsutfordringer i Oslo-området
Tverretatlig NTP utredning om Langsiktige kapasitetsutfordringer i Oslo-området Arne Stølan, prosjektleder, Jernbaneverket Randi Harnes, Svv Vegdirektoratet Tom-Alex Hagen, Svv Region øst Helge Gidske
DetaljerNTP-Transportanalyser
NTP-Transportanalyser Klimaregnskap for transport på områdenivå muligheter i RTM 16.04.12 Futurebuilt-Husbanken-Oslo Oskar Kleven Nasjonal transportplan 2014 2023 Innhold Modellsystem Benyttet i tidligere
DetaljerUsikkerhet i langsiktig planlegging. Arne Stølan, Jernbaneverket Prosjektleder Metode21
Usikkerhet i langsiktig planlegging Arne Stølan, Jernbaneverket Prosjektleder Metode21 FoU prosjekt under NTP paraplyen Utføres av Jernbaneverket og Statens vegvesen Formålet er å skape et mer robust beslutningsunderlag,
DetaljerTransportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer
Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser
DetaljerEr transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?
Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer
DetaljerKan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug
Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Fremtidige utfordringer 2010-2030 Hvor mye vekst må kollektivtrafikken ta? Eksempler fra
DetaljerKøprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU
Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 15.09.2014 2 1. Hva er problemet med køer? Køer oppstår i rushtiden og skaper følgende problemer: Luftforurensning og støy og dermed
DetaljerOslopakke 3 Faglig grunnlag kontra politiske prioriteringer
Oslopakke 3 Faglig grunnlag kontra politiske prioriteringer NVF seminar 13. 14. mars 2007 Sivilingeniør Arne Stølan Rådgivergruppen Civitas Forholdet mellom Oslopakke 1, 2 og 3 Pakkene omfatter Oslo og
DetaljerHvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet
Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing
DetaljerMulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene
Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet Frokostmøte Opplysningsrådet for vegtrafikken 8.
DetaljerBomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden
DetaljerBomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerTransportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen
Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012 Erfaring fra Bybanen i Bergen v/rune Herdlevær Fagsjef for transportplanlegging Etat for Plan og Geodata Bergen kommune kort om historikk
DetaljerBomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden
DetaljerOslopakke 3 -står den støtt?
Oslopakke 3 -står den støtt? Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst NVTF 17. april 2007 Oslopakke 3 Står den støtt? flere dimensjoner 1. Faglig grunnlag 2. Måloppnåelse Oslopakke 3 Hvor står prosessen?
DetaljerRevidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug
Revidert Oslopakke 3 Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug 17.11.217 Problemstillinger Supplerende analyser ved bruk av UA-modellen: Tar hensyn til
DetaljerModeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.
Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. NVF-seminar, Den transporteffektiva staden. Reykjavik, Island. 30-31. mai 2018. Anne Madslien, TØI Modellsystem
DetaljerMyter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan
DetaljerRingvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser
Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser Analyser i forbindelse med revidert Oslopakke 3 Tormod Wergeland Haug, Bård Norheim og Ingunn Ellis Urbanet
DetaljerUtfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier
Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,
DetaljerDa vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid
PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel
DetaljerVeiprising til skrekk og advarsel?
Veiprising til skrekk og advarsel? Erfaringer fra arbeidet i Tromsø kommune Kommunevegdagene 2011 Tromsø 23-24.mai Hvordan får Tromsø folk til å reise annerledes? Reisemiddelfordeling i Tromsø 40 % av
DetaljerByutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?
Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet? Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet TØIs Kollektivtransportforums årskonferanse 2018 5. februar 2018 Målet bak nullvekstmålet
DetaljerByutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.
Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og
DetaljerTidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo
TØI notat 1155/2000 Forfattere: Odd I Larsen, Tom Normann Hamre Oslo 2000, 18 sider + vedlegg Sammendrag: Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo Bystyret vedtok ved behandlingen av budsjettet
DetaljerHvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand
Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Reiser i Bergen i dag og i 2030 I dag 1 million reiser per dag 66 prosent med bil 12 prosent kollektivt 21 prosent til fots/sykkel 1992 62 prosent
DetaljerTRANSPORTMODELLER OG SAMFUNNSØKONOMI
KURS I KOLLEKTIVTRANSPORT TRANSPORTMODELLER OG SAMFUNNSØKONOMI Oslo 4.desember 2014 André Andersen Statens vegvesen Region øst KURS I KOLLEKTIVTRANSPORT TRANSPORTMODELLER OG SAMFUNNSØKONOMI Hva er en transportmodell?
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen
DetaljerMeld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan
Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 Spørsmål 34. Konkurranseflater for gods og persontransport, jf. 3.2.3 og framskriving grunnprognoser, jf. 3.2.4 På side 47 i meldingen oppgis markedsandeler
DetaljerTransportmodeller et viktig verktøy i byutredningene. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Skien
Transportmodeller et viktig verktøy i byutredningene Oskar Kleven, Vegdirektoratet Skien 29.11.17 Verktøybruk-Transportmodeller Regional modelldelområdemodell, reiser
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.
Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.
Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle
DetaljerFramtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler
Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Foto: Knut Opeide 9. april 2015 Foto: Knut
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerHvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?
Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,
DetaljerHvorfor bør vi implementere rushtidsavgift i norske byer?
Hvorfor bør vi implementere rushtidsavgift i norske byer? Morten Welde Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Den kloke tegning 2013 Gardermoen 23-24. oktober 1 Disposisjon 1. Transportutfordringer
DetaljerKollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim
Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging
DetaljerTrafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?
Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål? Arvid Strand Transportøkonomisk institutt Kilder for all trafikkvekst som følge av befolkningsveksten
DetaljerKonkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger
Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med
DetaljerKVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås
KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010 Magnus Natås Konseptvalgutredning (KVU): 1. Statlig dokument Bestilt av Samferdselsdept. KVU er del av grunnlaget for regjeringsnotat om videre transportutvikling i Bergensområdet
DetaljerKollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens
Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet
DetaljerFramtidens byer. Hvorfor transportmodeller? Porsgrunn, 27. og 28. august 2012 Oskar Kleven. Nasjonal transportplan 2014-2023
Framtidens byer Hvorfor transportmodeller? Porsgrunn, 27. og 28. august 2012 Oskar Kleven Hva er en transportmodell? Beregner et sannsynlig transportmønster basert på: Hvor folk bor Hvor arbeidsplassene
DetaljerEffekter av ulike tiltak for å redusere NO 2 -nivået - modellresultater
Effekter av ulike tiltak for å redusere NO 2 -nivået - modellresultater Bedre byluft forum, 13. april 2016 Britt Ann K. Høiskar og Ingrid Sundvor Gabriela Sousa-Santos og Mathias Vogt NILU- Norsk Institutt
DetaljerHovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen
Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.
Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å
DetaljerKVUer - transport- og bypolitikken. Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012
KVUer - transport- og bypolitikken Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012 1. Nye politiske signaler med NTP 2010-2019 to delt politikk- by/land For byer legges vekt på: - helhetlig
DetaljerHvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?
Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp
DetaljerHva er en konseptvalgutredning KVU? Transport - og trafikkanalyser. Tekna konferanse Oslo 8 9 april 2014. Jan Arne Martinsen
Hva er en konseptvalgutredning KVU? Transport - og trafikkanalyser Tekna konferanse Oslo 8 9 april 2014 Jan Arne Martinsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Konseptvalgutredning - KVU En statlig, faglig
DetaljerTo-dagers kurs i kollektivtransport januar 2015
To-dagers kurs i kollektivtransport 20.- 21. januar 2015 Transportmodeller og samfunnsøkonomi Bergen 21.01.15 Oskar Kleven NTP-Transportanalyser Innhold i presentasjonen Transportmodeller i Nasjonal transportplan
DetaljerPerspektivanalyser trender og drivkrefter
Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel
DetaljerLavere fartsgrenser eller bedre veier?
Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell
DetaljerRVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn
RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial
DetaljerBomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2011 PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 31.01.2012 Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig
DetaljerMÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke
DetaljerStatens Vegvesen og areal- og transportplanlegging
Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,
DetaljerVelfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank
Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk
DetaljerFremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011
Fremtidens transportløsninger i byområdene Bypakke Buskerudbyen Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Trender og drivkrefter Sterk befolkningsvekst i byområdene Befolkningen ventes
DetaljerReisevaner mulig å endre!
Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -
DetaljerBytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet
Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket
DetaljerBilen og byen problemet eller løsningen?
Bilen og byen problemet eller løsningen? Fra moralisering til faktisk transportadferd Arendalsuka 16. august 2016 Kjell Werner Johansen, TØI Vi reiser 80 milliarder kilometer i Norge, 65 av dem med bil
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling
DetaljerVedlegg 3 Trafikkberegninger
Vedlegg 3 Trafikkberegninger 1 BEREGNET TRAFIKKGRUNNLAG Det er gjennomført trafikkberegninger i Regional transportmodell (RTM) av de ulike bomkonseptvariantene ved hjelp av delområdemodellen for Buskerudbyen
DetaljerHvordan dempe biltrafikken i en by i vekst?
Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst? Aud Tennøy Seniorforsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Stipendiat, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for landskapsplanlegging 04.04.2011
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.
Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader
DetaljerVegtiltak for byutvikling hvem betaler og hvem får nytten?
Vegtiltak for byutvikling hvem betaler og hvem får nytten? Terje Rognlien, Sekretariatsleder Oslopakke 3 NVTF, 9. mars 2017 1 1 Lokalt forslag Oslopakke 3 Revidert Oslopakke 3-avtale 5. juni 2016 Politiske
DetaljerEffekter av dyrere bilbruk
Arbeidsdokument av 20. desember 2006 O-1926 Småprosjekter Siv ing Anne Madslien Siv ing Christian Steinsland ØL/1929/006 Effekter av dyrere bilbruk Beregninger med NTM5b og RTM Innhold 1 Innledning...
DetaljerNasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus
Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerSkaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand
Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:
DetaljerMÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi
DetaljerOslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014
Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør
DetaljerOslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune
Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune Konklusjon Oslopakke 3 er ment å løse vekst-utfordringer framfor klimapolitiske utfordringer.
DetaljerProsjektgruppe fast fra stk, prosjektleder fra Tromsø kommune
Organisering Prosjektgruppe fast fra 2013 3stk, prosjektleder fra Tromsø kommune Styringsgruppe med 1 fra Tromsø kommune og Troms Fylkeskommune 2 fra SVV. TK leder- Endret juni 2017 : 3 stk, dvs 1 fra
DetaljerBymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN
Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt
DetaljerNår vi nullvekstmålet?
Når vi nullvekstmålet? - Hvordan utvikle scenarier som både omfatter arealbruk og transport? - Hvordan gå fra transportmodeller til utslippsdata (klima, NOx, partikler) Rune Opheim, sekretær for KIT-samarbeidet
DetaljerBYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat
BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat Innledning Kanalbrua er i dag eneste fastlandsforbindelse og dermed sterkt trafikkert. Dette medfører tidvis store kapasitetsutfordringer. Med en sterk befolkningsvekst i
DetaljerTrafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland
Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300
DetaljerByutredning Trondheim
Byutredning Trondheim Status KVU Sluppen (2009) KVU veg og bane Trondheim Steinkjer (2012) KVU E6 sør (2012) Miljøpakken Trondheim (trinn 1, trinn 2,.) (2009- ) Bymiljøavtale Trondheim (2016) Nullvekstmålet
DetaljerRevidert Oslopakke 3: Effekter på trafikk, miljø og samfunn
Revidert Oslopakke 3: Effekter på trafikk, miljø og samfunn Marit Ulveseth, prosjektleder bærekraftig byutvikling, COWI 1 Trafikantbetaling i Oslo? 2020 2019 2036 2012 2016 2017 Oslopakke 1 + Oslopakke
DetaljerDe viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt
Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging
DetaljerDrivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?
Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet
DetaljerTallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder Tore Leite Planavdelingen, byutviklingsseksjonen Fellesprosjektet
DetaljerStorbyer i utakt med Klimameldingen
Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.
DetaljerVegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner
Kollektivtransportforum årskonferanse 4. februar 2013 Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerHvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim
Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim Finnes den perfekte bypakken??? «Myter og Fakta» «Vi vet hva som skal gjøres Nå er det bare å sette i gang?» «Behov for ulike doser medisin» Fra strategi
DetaljerKollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse
Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag
DetaljerVegvesenet som samfunnsaktør
Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:
DetaljerHva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?
Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i
DetaljerProsjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer
12. april 2012, "Transportanalyser" Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen Bakgrunn Utfordringer Erfaringer Pål Stabell, senioringeniør, divisjon Miljø og samfunn, past@cowi.no
DetaljerParkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler
Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud
DetaljerMÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke
DetaljerFremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef
Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger
DetaljerNår bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?
Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums
DetaljerByreiser. Sammendrag:
Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet
DetaljerNullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?
Nullvekstmålet Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? To hovedproblemstillinger Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,
Detaljer