TIPS OSS!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "16 26 27 31 TIPS OSS!"

Transkript

1 Utgave januar 2010 foto Mohammed F. Basefer LEVERER BLANKT Nye konteregler gjør at Ui-studenter leverer blanke eksamenssvar med vilje for å slippe unna ett års ventetid til neste forsøk. ide 4 og 5 Cupgullet glapp: ide 16 Ugå-programmet klart: ide 26 og 27 ex med olveig: ide 31 TIP O! tlf:

2 2 nyheter mi ansvarlig redaktør Geir Roen øndeland nyhetsredaktør Maria Gilje Torheim kulturredaktør Arshad Mubarak Ali nettredaktør Eirik Dankel Fyre for kråka Onsdag 6. januar kunne vi lese på NRK.no at tidenes strømrekord ble satt i Norge. Dagbladet, VG og Aftenposten hadde liknende overskrifter. Ikke bare brukte vi mer strøm enn noen gang mellom klokken åtte og ni denne morgenen den nye rekorden lå også langt over den forrige. Dette skjer samtidig som det (nesten) er kollektiv enighet om at global oppvarming er et faktum, og at den er forårsaket av menneskers overforbruk av strøm og fossilt brensel. Dermed synes jeg ikke dette, i motsetning til andre norske rekorder, er noe å være stolt av. Bakgrunnen for den nye strømrekorden er selvsagt at det er kaldt ute. I de nevnte avisene har vi kunnet lese om kulderekorder, advarsler og faremeldinger om den bitende kulden. Ja, det er kaldt men ikke så kaldt. De siste dagers mediehysteri rundt kuldegradene er etter min mening høyst overdrevet. Norge har opptil flere ganger før opplevd tjue minusgrader. Det er faktisk ikke så lenge siden det var ganske normalt. Problemet er at det i våre dager kommer i konflikt med vår komfortterskel. Før i tiden kledde man på seg når det var kaldt, nå skrur vi bare opp varmen. Den komfortable livsstilen vi har utviklet i takt med vår økende velstand er noe av kjernen i miljøproblemet. Likevel når den stadig nye høyder vi bruker mer strøm, mer bensin, mer olje. Det er deilig at det er varmt inne, særlig når det er kaldt ute, og i våre dager har vi også råd til det. Men det har ikke miljøet. Klimaendringene raser. At isen smelter i Arktis, flom og tørke rammer kommentar Fraværstinget 8. januar 2010 ble en merkedag for tavangers mange studenter. Da ble nemlig historiens første Velferdsting arrangert i tavanger. Dessverre fikk erstatningen for tudenttinget i tavanger en særdeles trang fødsel. Derfor blir 8. januar stående som en merkedag med negativt fortegn, som den dagen da hele 11 av 19 representanter med stemmerett ikke en gang møtte opp. Dette er intet mindre enn en liten skandale. Først og fremst fordi denne forsamlingen mennesker har stor makt i kraft av de 1.85 millioner kronene Velferdstinget skal dele ut til studentorganisasjoner og lag som eksempelvis tor, mi, Folken og tudentidrettslaget (TIL). aken angår tusenvis av studenter i tavanger, ettersom Velferdstinget hvis fulltallig består av 19 stemmeberettigede studentrepresentanter fra Den sosialpedagogiske høgskolen, BI tavanger, Folkeuniversitetet i tavanger, Kunstskolen i Rogaland, Universitetet i tavanger (Ui), Misjonshøgskolen, Diakonhjemmet Høgskole Rogaland og Norsk Gestaltinstitutt. Men med kun åtte stemmeberettigede representanter til stede, fikk ikke Velferdstinget gjort mer enn å sende ut et alvorlig signal om en rådende likegyldighet hos en samlet studentmasse i tavanger. En liten skandale, ja, men det er ingen sensasjon. For at dette skjer i tavanger burde ikke overraske noen som har studert i byen mer enn ett semester. Før jul har det gledelig nok vært eksempler på at studenter faktisk involverer seg og lar seg engasjere, eksempelvis i saker om tudentenes hus, konteregler og en mulig nedleggelse av språkfag ved Ui. Men likegyldighet er fortsatt regelen, engasjement er unntaket. Den ferskeste indikasjonen på dette er Velferdstinget. pørsmålet er hva som må til når nesten to millioner kroner ikke er nok til å få «Noe så enkelt som å ta på oss en genser istedenfor å sette nye rekorder med strømforbruket, er det minste vi kan orke å gjøre for vår egen fremtid.» U-land hyppigere, mer ekstremvær og stigende havnivå, er konsekvenser vi allerede kan se, og som med all sannsynlighet bare vil forverre seg. Likevel viser altså mediene at vi løser det med å skru mer på den bryteren som var med på å starte problemet i første omgang. Vi øker strømforbruket når vi tvert imot skulle gjøre alt i vår makt for å snu utviklingen. Dette er på linje med det vannvidd at folk og fe reiser til Arktis med turistbåt for å få et siste blikk på isbjørnen før den drukner ned med isen. Med all vår kunnskap må da folk se at selve reisen, eller å skru på strømbryteren, er med på å fremskynde den prosessen vi forsøker å stoppe. Vi studenter har på mange måter ansvaret for fremtiden. Kunnskapen vi tilegner oss må vi bruke til å skape noe nytt. I denne saken må vi likevel gjenoppta noen enkle triks fra gamle dager. Klimaendringene kan virke overveldende og håpløse, men de aller mest unødvendige energilekkasjene bør vi kunne unngå. Noe så enkelt som å ta på oss en genser istedenfor å sette nye rekorder med strømforbruket, er det minste vi kan orke å gjøre for vår egen fremtid. tekst Petter Egge, ilustrasjon Martin Arneberg «Hvordan kan vi være sikre på at denne potten blir rettferdig fordelt når pengeinnehaverne til nå har vist at de ikke er i stand til å skrive ut sjekken de selv skal disponere.» studentene til selv å ville dra lasset. Og hvordan kan vi være sikre på at denne potten blir rettferdig fordelt når pengeinnehaverne til nå har vist at de ikke er i stand til å skrive ut sjekken de selv skal disponere? Hensikten med å la studentene fordele penger til seg selv er å øke studentenes medbestemmelsesrett og innflytelse i tillegg til å stimulere til engasjement. Før 2010 hadde tudentsamskipnaden i tavanger (i) sitt styre og kulturutvalg denne oppgaven. mi har tidligere påpekt fallgruver ved den nye ordningen. Vi mente og mener fortsatt at den beste løsningen hadde vært om i fortsatt skulle fordele pengene. Ikke minst fordi man i langt større grad da kunnet unngått interessekonflikter som oppstår når Velferdstingets representanter skal dele ut penger til organisasjoner og lag de selv er en del av, representerer eller har bindinger til. Velferdstinget er tilsynelatende kommet for å bli om studentene vil det eller ikke. Men så lenge de ikke møter opp, er det ingen som egentlig vet hva de vil. «Historien har vist at kombinasjonen penger, makt og Velferdsting kan slå fryktelig galt ut», skrev mi i utgave 15. La oss håpe at vi slipper å skrive inn et slikt tavanger-kapittel i den fortellingen. LEDER radioredaktør Kristoffer Møllevik grafisk utforming Martin Arneberg Roy Kenneth ydnes Jacobsen deskjournalist Trine Højmark journalister Eivor Jerpåsen, Marthe Kindervaag, olveig Underbakke Lien, Tori Pedersen, Mari Hanssen Mjelde, ilje Marie trømland, Petter Egge, Fredrik Brimsø, Pål Karstensen, Magnus H. Wathne, olveig Haga taurland, Morten Haga Tveit, Espen igfred Kyvig, Karl Gunnar chmidberger Karlsen fotografer Eirik Dankel, Magnus H. Wathne, Roy Kenneth ydnes Jacobsen, tian Gjesdal, Malene Myrestrand, Torbjørn Kolstø, Mohammed F. Basefer, Trygve Reimar Hellestræ, Lars Kristian Aalgaard administrativ leder Mauricio Diaz trykk Aftenblad Trykk opplag kontaktinformasjon tudentmediene i tavanger 4036 TAVANGER Telefon: Tipstelefon: E-post: Annonseansvarlig: designmal av YDNE JACOBEN medieproduksjon tudentmediene i tavanger (mi) PFU er et arbeider klageorgan etter oppnevnt god av presseskikk. Norsk Presseforbund. Den som Vær Varsom-plakatens regler for mener seg rammet av urettmessig Organet som avisomtale, har medlemmer oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. fra presseorganisasjonene Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan og fra oppnevnt allmennheten, av Norsk behandler klager mot Presseforbund, som behandler klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: (trykt PFU, presse, Rådhusgt. radio, fjernsyn 17, PB 46 entrum, 0101 Oslo. og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Avisen utgis med støtte fra tudentsamskipnaden Pb. 46 entrum 0101 Oslo i tavanger (i) Telefon: Fax: E-post:

3 nyheter 3 TOMT: Mange stolar stod tomme då Velferdstinget skulle halde sitt aller første møte. Trang fødsel Både jordmor og stolte foreldre var i beredskap då babyen Velferdstinget skulle møte dagens lys. Berre studentrepresentantane mangla. «Til det ekstraordinære møtet skal vi få tak i nok folk, om det betyr at vi må dra dei etter nakken.» Kathe-Mari. Hansen arbeidsutvalget til velferdstinget e også leder på forrige side Første møte vart ikkje som planlagt for det nyetablerte Velferdstinget. Dette organet skal i februar dele ut 1,86 millionar velferdskroner frå i til studentorganisasjonar. Men kun 11 av 19 representantar med stemmerett møtte, noko som førte til at tinget ikkje var vedtektsdyktig. Vi ga beskjed til studentrepresentantane ved BI, Universitetet og dei andre tilslutningsskulane så tidleg som i desember, men då møtet skulle starte møtte ikkje nok opp til at vi kunne foreta avgjerdsler, seier tor-nestleiar Kathe-Mari olberg Hansen, som sit i arbeidsutvalet for velferdstinget. Derfor måtte ho gå tomhendt heim utan vedtekter for det nye Velferdstinget. No har arbeidsutvalet innkalla til eit ekstraordinært møte, og Kathe-Mari olberg Hansen håpar verkeleg folk kjem då. intern irritasjon Velferdstinget består av studentar ved dei åtte tilslutningskulane til tudentsamskipnaden i tavanger, og har i oppgåve å ta vare på studentane sin kvardag der viktige avgjerdsler må takast. At det kom for få studentrepresentantar til eit så viktig møte, skapar grunn til bekymring blant tinget sine medlemmar spesielt siden Velferdstinget har mykje makt i kraft av at dei skal dele ut nesten 2 millioner kroner. jølv om prosessen vert forseinka på grunn av dette, trur me ikkje organisasjonane kjem til å merke det uttad. Det er meir ein intern irritasjon, seier olberg Hansen. Det som likevel er bekymringsverdig, er at folk ikkje gjer oss melding om fråfall på førehand, legg ho til. vond sirkel Kun ein av tre frå BI meldte fråfall på førehand, og telefonar gjekk varme på møtet for å få tak i nok folk til å få fullstendig vedtaksmakt utan suksess. velferdstinget Vart oppretta 01. januar Erstattar tudenttinget. For tudentsamskipnaden i tavanger sine åtte tilslutningsskular: Den sosialpedagogiske høgskolen, BI tavanger, Folkeuniversitetet i tavanger, Kunstskolen i Rogaland, Universitetet i tavanger, Misjonshøgskolen, Diakonhjemmet Høgskole Rogaland og Norsk Gestaltinstitutt A. Mange av dei andre tilslutningskulane, som BI, manglar varamedlem, og her må folk verte flinkare til å rekruttere, seier olberg Hansen og forklarar at studentar som vil vere med kan melde seg til skulen sin tillitsvalgt. Ho meiner årsaka er evige engasjementspørsmål som ein slit spesielt mykje med i studentbyen tavanger. Likevel er ho klar i tonen før neste ekstraordinære velferdstingsmøte som skal vera 14. januar. Då skal vi få tak i nok folk, om det betyr at vi må dra dei etter nakken, seier olberg Hansen med eit smil. eigen kamp På møtet vart likevel sakene diskutert og gjennomgått. Om Arbeidsutvalet skal lønnast og kor stor del av pengane som skal gå til Velferdstinget sjølv, var blant sakene som vart diskutert. tor-leiar Gunnar Dyrseth fekk medhald i at auknaden frå i-midlane burde nyttast til studentane sjølve. Men med ingen endelege avgjerdsler, vart det likevel fråfallet som var dømt til å prega møtet. Folk har vel sine grunnar til å ikkje møte opp, seier velferdsansvarleg i tor, Mattis Falch. Han kan forklare at dei store byane Trondheim, Bergen og Oslo allereie har gode erfaringar med velferdsting, som nå også erstattar tudenttinget i tavanger. tudentar som sit på Velferdstinget, kan blant anna få vera med og dele ut midlar, jobbe for betra busskollektivilbod og fleire studentboligar, seier Falch, som likevel ikkje meiner det er ei interessekonflikt at studentrepresentantar er med i organisasjonar og sit i velferdstinget samtidig når store summar skal delast ut. Det er lagt opp til politikk på det området, ein må kjempa for det ein vil ha på ein måte, seier han. tekst og foto Maria Gilje Torheim,

4 4 nyheter KREVER ENDRING: Anja teffensen startet en facebookgruppe som vil ha endring i reglementet som gjør at det ikke lenger er mulig å forbedre karakterene etter nyttår.

5 nyheter 5 Raser over nye konteregler Ui-studentene freser over at de ikke lenger kan forbedre karakterene ved å ta konteeksamen. tor tror studenter bevisst unngår å gjøre sitt beste i frykt for ett års ventetid på neste forsøk. «Jeg valgte heller å trekke meg slik at jeg kan ta konteeksamen i februar, i stedet for å få en dårlig karakter og vente ett år for å kunne forbedre den.» Anja teffensen uis-student Med de nye reglene for konteeksamen lønner det seg for elever som tror de kommer til å gjøre det dårlig på eksamen å stryke, i stedet for å få en lav karakter. Anja teffensen er sosionomstudent ved Ui. Hun satt med eksamen i syv timer før jul, men valgte å trekke seg heller enn å levere oppgaven, fordi hun ikke trodde resultatet kom til å bli akseptabelt. Jeg valgte heller å trekke meg slik at jeg kan ta konteeksamen i februar, i stedet for å få en dårlig karakter og vente ett år for å kunne forbedre den, sier hun. kompromiss I april i fjor pågikk en stor diskusjon mellom studentene og ledelsen på Universitetet i tavanger (Ui) om konteeksamen. Da var det fortsatt mulig for de fleste studentene å forbedre karakterene sine på konteeksamen i februar. Unntaket var studentene på det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TekNat). Disse hadde ikke muligheten i det hele tatt, og måtte vente til ordinæreksamen året etter. Dermed inngikk studentorganisasjonen (tor) og Ui-ledelsen et kompromiss. De andre fakultetene mistet sitt gode ved å kunne forbedre karakteren, mot at TekNat-studenter fikk muligheten til å konte dersom de hadde strøket eller vært fraværende ved eksamen. Dermed ble reglene like for alle. trakk seg Anja teffensen startet en protestgruppe på nettsamfunnet Facebook, etter at hun frivillig trakk seg fra eksamen i frykt for dårlig resultat. Gruppen «La studentene få tilbake retten til å forbedre karakterene på konten» har allerede nådd nærmere 550 medlemmer som støtter hennes argumenter. Hvis jeg hadde hatt forbedringsmuligheter i februar, ville jeg jo levert eksamen. Men siden jeg vet at jeg ikke har mulighet å ta ordinæreksamen om et år, er det et bedre alternativ å ta den på nytt i februar, forklarer hun. teffensen er seksbarnsmor og har et hektisk liv utenom studiene. Det gjør det vanskelig å forskyve pensum for å ta eksamen på nytt. Det mener hun gjelder mange av studentene som sliter med å få gode karakterer. Med dagens system er det de useriøse som får fordelene med konteeksamen når de stryker, ikke de som sliter seg til en ståkarakter. De må, til tross for arbeidet, vente et år med å kunne vise at de kan bedre, sier hun. bedringsmuligheten ligger så langt unna. I tillegg hevder motstanderne mot dagens ordning at studenter burde få kunne forbedre karakteren, når det likevel arrangeres konteeksamen. Ved å starte gruppa håpet Anja å vekke et engasjement rundt saken og legge press på ledelsen til å endre reglene. Men så langt har det ikke skjedd noe. ødelegger for seg selv Utdanningsdirektør ved Ui, Kristofer Henrichsen, kan fortelle at kompromisset som ble inngått i april, vil bli stående. Nå vil vi prøve å la ordningen virke en stund, det er ikke heldig å skulle bytte reglementet hvert eneste år, sier han. Antallet som i så fall ville forbedre karakteren, blir uhåndterlig mange, mener Henrichsen. Men med det nye systemet vil antallet bli redusert, og konteeksamen vil bli overkommelig: Vi har allerede en stor avdeling for eksamen, og det krever mye jobb. kulle vi latt alle som ville forbedre karakteren gå opp til konte, ville det blitt et veldig mye større prosjekt, sier han. Da reglementet ble endret var det en stor diskusjon frem og tilbake. Vi spekulerte i om det var mange studenter som utnyttet kontemuligheten til å forbedre karakteren ved å utsette lesingen av noen eksamener for å så ta disse opp i februar. Det fører til at de legger mindre arbeid i pensum og ødelegger for seg selv, sier utdanningsdirektøren. på dagsorden tor-nestleder Kathe Mari olberg Hansen mener de nye reglene bare har forsterket det at studenter utsetter eksamener. Folk leverer bare blankt i stedet for å levere eller i det hele tatt prøve. Nå satser de heller på en ny sjanse i februar, hvor de har bedre tid til å lese, sier hun. Grunnet engasjementet fra studenter og antallet medlemmer i facebookgruppa, skal tor ta tak i spørsmålet og få det opp på dagsorden under det neste møte med ledelsen. Vi jobber for studentene, så denne diskusjonen kommer opp igjen, sier Hansen. teffensen håper de kommer frem til en løsning, som igjen kan gi studentene mulighet til å forbedre karakterene uten å måtte vente et helt år. Jeg betaler gjerne en avgift om det skulle være en mulig løsning. Jeg skjønner ikke at det skal være et så stort problem, konteeksamen er jo allerede arrangert. Hvorfor skal det ikke være mulig å få inn noen flere deltakere? spør hun ledelsen, og håper de kan se problemet og prøve å komme frem til en mulig løsning. presser beslutningstakerne Mange er også enige med teffensen. På facebookgruppa ønsker man å endre tilbake til reglene slik de var før april, og denne gruppa fikk over 500 medlemmer på tre dager. Blant argumentene mot dagens ordning er sviktende motivasjon når fortekst Eivor Jerpåsen, foto Torbjørn Kolstø Uforståelig endring nyhetblikk nyhetredaktør Maria g. TorhEiM jå for deg situasjonen. Du sit i eit klamt klasserom, har totalt hjerneteppe og uansett kor du ser rundt deg veit du at det ikkje finnest noko i heile verda som kan hjelpe deg. Du må berre bita i det sure eplet, og levera noko rabbel og tøv som ikkje gjev meining. å når du får tilbake karakteren kjem det ikkje som ei overrasking at den er så lav at det kanskje hadde vore betre å levera blankt likevel. Den tenkte situasjon er nok alle studentar si største frykt. Om det er hjerneteppe eller problem på heimefronten som gjer at du ikkje har noko å gje når kalendaren syner den mykje frykta eksamensdatoen, er i seg sjølv likegyldig. At ein må venta eit heilt år for å forbetre karakteren derimot, er noko ein ikkje kan sjå mellom fingrane på. Med dei nye kontereglane er det kun studentar som stryk som får auto- matisk tilgang til konteeksamenen. Dei med den skuffande karakteren må i staden venta eit heilt år i uvisse, og når den nye eksamendagen endeleg kjem, er mykje kunnskap luka ut og presset endå høgare. Ui-student Anja teffensen bestemte seg for ikkje å levere eksamen for å sleppe og oppleve denne bestemte situasjonen. Ho er ikkje aleine. Men det hjelper lite med ei Facebook-gruppe når Ui-leiinga allereie har gjort opp ei meining. greitt nok, så kan Henrichsen seie at det vert mykje jobb om reglane for konteeksamen skal halda fram med å bli endra i hytt og pine. Men det var berre rett og rimeleg at også TekNat-studentane skulle få same rettigheitar som andre studentar ved andre fakultet. Likevel er denne endringa for meg heilt uforståeleg, og eg undrar korleis leiinga meiner dette skal få orden på ting. For heilt ærleg, det var ikkje så mange som søkte om å forbetre eksamen som det no kjem til å verte.

6 6 nyheter LEGITIMERE: Otto Hiim er blant studentene som må lete fram studentbeviset for å få billigere kaffe. Moms fører til klums Kø og kaos har preget Ui-kantinene etter at studentidentifikasjon og nye kassaapparater ble pålagt. prisendringer for studentkaféer Fra 1. januar 2010 innførte i kafé et toprissystem med skille mellom ordinær pris og studentpris. «Kjenner vi igjen en student, kommer vi ikke til å be han om å vise bevis.» Arve Kristiansen daglig leder ved sis kafé Det er lunsjtid, og kantinen i Arne Rettedals hus fylles raskt opp av sultne studenter. Det tar ikke lang tid før køen dekker store deler av kantinen. De fleste har allerede skjønt det nye systemet, og holder studentbeviset synlig når de skal betale for maten. tudenter som ikke holder det klart, får spørsmål om de har studentbevis, og leter det raskt frem når de får beskjed om de nye reglene. Grunnen til identifikasjonskravet er at studentkafeer ikke lenger kan selge momsfri mat til ikke-studenter. Heller ikke ansatte kan nyte denne goden lenger. Otto Hiim er økonomi- og administrasjonsstudent på andre året ved Ui. Fredag var hans første dag tilbake på skolen etter juleferien, og han var overrasket over det nye systemet i kantinen. Jeg hadde ikke hørt om den nye ordningen før nå, da jeg skulle betale for kaffen, sier Hiim. Han er som regel alltid innom kantinen en tur i løpet av skoledagen. Jeg har alltid med meg studentbeviset i lommen uansett, så det er ikke til veldig stor bry, sier Hiim. Men det er jo selvsagt dumt hvis du glemmer det, og er nødt å betale moms i tillegg til vanlig pris, sier han. drøyer semesteravgift Hiim skal betale semesteravgiften i dag, og synes det er overraskende at semesterkortet må vises i tillegg til beviset for å få studentpris. Mange drøyer betalingen til siste liten, og dessuten tar det lang tid å få semesterkortet i posten etter at en har betalt. å det er litt dumt om vi ikke får mat til vanlig pris fordi det tar tid, sier han. I kantinen blir samtlige studenter bedt om å vise bevis, og de fleste gjør det uten videre spørsmål. Informasjon henger rundt om i kantinen, samt et brev med ytterlige informasjon for spesielt interesserte som ligger like ved kasseapparatet. ingen klager Bente Paulsen er kaféleder i i-kantinen i Arne Rettedals hus. Hun skjønner at det nye systemet kan være tungvint både for ansatte og studenter. Det vil spesielt ved lunsjtider kunne føre til lengre køer og at ting går litt saktere, sier Paulsen. De har foreløpig ikke fått noen klager på det nye systemet, og det synes de er positivt. Dette gjelder jo over hele landet, så det er ikke noe vi har funnet på bare her, sier hun. For å få studentpris må studentene vise studentbevis/legitimasjon og semesterkvittering. Alle studentkafeer i Norge må forholde seg til innskjerping av gjeldende lovgivning for merverdiavgift (mva) for kafédrift og konkurransereglene. Ingen studentkafeer har lenger anledning til å la andre enn studenter ha fordel av gratis lokaler og utstyr fra utdanningsinstitusjonen. alg til andre enn studenter, blant annet ansatte, vil tillagt mva på samme måte som for andre serveringssteder. Tar du maten med deg er mva-satsen 14%, mens hvis du spiser i kafélokalet er den 25%. omfattende jobb Den aktuelle paragrafen i forskriften som gjelder momsinnføringen var klar 20. desember i fjor. Arve Kristiansen, som er daglig leder ved i kafé, begynte å jobbe med informasjon rundt forskriften når den var klargjort. Det var litt mer omfattende enn jeg trodde, så vi er fortsatt ikke helt ferdig med forandringene som må bli gjort i forbindelse med den nye forskriften, sier Kristiansen. I tillegg til nye prislister, måtte hele kassesystemet byttes ut. Mens prisene før var like for alle, har det etter momstillegget endret seg for de som ikke er studenter. Vi må nå skille mellom tre priser. tudent-pris, ikke-studenter og sitte/ta med-pris, sier Kristiansen. unntak for lu Han legger til at de likevel ikke skal være strengere enn de har blitt pålagt. Kjenner vi igjen en student, kommer vi ikke til å be han om å vise bevis, sier Kristiansen, som likevel oppfordrer studenter til å ha studentkortet med uansett. Plutselig er det en vikar som ikke kjenner igjen studentene, og da er en nødt til å kunne legitimere seg for å få studentpris, sier han. I LU-kantinen gjelder derimot andre regler. Dette er en privat kantine og har derfor fått kontrakt om at de slipper forskriften om å legge til moms på mat og drikke. De er dermed den eneste kantinen på universitetet som gir alle de samme prisene. Noe som ikke-studenter som tilbringer mye tid på campus kan nyte godt av. tekst olveig Underbakke Lien, foto Trygve Reimar Hellestræ

7 Medlemskap i Tekna lønner seg lenge før din første jobb Blir du studentmedlem i Tekna får du hjelp til å søke jobb både i studietiden og når du er ferdig. Tekna er en organisasjon for deg som planlegger en master innen teknisk-naturvitenskapelige fag. For kun 150 kroner per semester får du blant annet: Gratis forsikring. Velg mellom PC, ulykke eller innbo med sykkel. Kurs, aktiviteter og nyttige nettverk. Hjelp når du søker jobb eller sommerjobb. Teknisk Ukeblad og Magasinet Tekna. For mer informasjon eller medlemskap, send sms med TEKNA til 1908 eller se vår hjemmeside Tekna_1001_8800_Hugin_245x370.indd :50:47

8 8 nyheter PARAT: ykepleierstudenten Hanne Øen er klar til å gi deg et sprøytestikk med svineinfluensavaksine 18. og 19. januar i Tjodhallen i Kjølv Egelands hus ved Ui.

9 nyheter 9 vineinfluensaaksjon avsluttes på Ui Mellom 4000 og 5000 personer kan sluses gjennom massevaksinasjonen på Ui når tavanger kommune avslutter sine ekstraordinære tiltak mot svineinfluensaen 18. og 19. januar. «Dette er et ekstra tilbud og en service til studentene. Folk opptil 30 år er en viktig aldersgruppe, og jeg håper folk benytter seg av tilbudet.» Ellen Ronold rådgiver stavanger kommune «Jeg fikk ingen bivirkninger av svineinfluensavaksinen.» Hanne Øen sykepleierstudent ved uis Hanne Øen tørrtrener med sprøyta i medisinrommet i Kjell Arholms hus ved Universitetet i tavanger (Ui). 18. og 19. januar er hun blant de frivillige fra Institutt for Helsefag som skal sluse gjennom potensielt tusenvis av vaksinetrengende i Tjodhallen i Kjølv Egelands hus ved Ui. åpent for alle Jeg har selv tatt vaksinen. Jeg fikk ingen bivirkninger av den, sier Øen til mi. ykepleierstudenten vil under massevaksinasjonen være én av 40 personer som i to dager tilbyr svineinfluensavaksine til studenter, ansatte og på slutten av de to vaksineringsøktene alle andre: De to siste timene i øktene både 18. og 19. januar kan den øvrige befolkningen komme for å bli vaksinert, bekrefter rådgiver Ellen Ronold, i avdeling for levekår i tavanger kommune. Det vil stille 40 personer hver dag, hvorav 20 helsepersonell og 20 hjelpepersonell. Det vil også være en lege tilstede begge dagene, sier Ronold, som ikke vil anslå hvor mange hun tror vil benytte seg av tilbudet. Det er vanskelig å vite hvor mange som kommer. Det kan jo være omtrent potensielle personer. amtidig har hele befolkningen fått tilbud om vaksinasjon i forkant. Dette er et ekstra tilbud og en service til studentene. Folk opptil 30 år er en viktig aldersgruppe, og jeg håper folk benytter seg av tilbudet, sier Ronold. avslutter på Ui elve vaksineringen skjer mandag 18. januar kl og tirsdag 19. januar kl Det koster 150 kroner, du må medbringe personnummer, og du må sitte ned i 20 minutter etter vaksinering. Vi kan greie 4500 personer de to dagene, sier Ronold som oppfordrer alle til å ta vaksinen. eansen på Ui markerer avslutningen av tavanger kommunes ekstraordinære tiltak mot svineinfluensa. Vaksinasjon på Ui er det siste ekstraordinære tiltaket vi har planlagt. Deretter går vi over til ordinær drift. Etterspørselen etter å bli vaksinert er dalende og kan nå klares av det vanlige apparatet, sier Max Jens Holm, smittevernoverlege i tavanger kommune. Holm opplyser at de til nå har brukt 68 liter vaksine på personer, noe som betyr 1 milliliter vaksine til hver person. mittevernoverlegen unnlater å kommentere hvorvidt han synes det er egoistisk ikke å ville vaksinere seg. Jo større del av befolkningen som er immune har hatt sykdommen eller er vaksinert jo større sjanse har vi til ikke å få en ny bølge med svineinfluensa. Helsemyndighetene vil derfor at så mange som mulig vaksinerer seg, svarer han. overtaler ikke vaksinetvilerne Ifølge helsemyndighetenes nettside om pandemisk influensa, pandemi.no, oppgir følgene grunner for å ta vaksinen: hindre influensasykdom, hindre alvorlige komplikasjoner hos mennesker med alvorlig underliggende sykdom eller kroniske lidelser og hindre at viruset sprer seg videre til familiemedlemmer og andre nærkontakter. Likevel nekter mange å ta vaksinen. Det er mange som ikke vil, men vi kommer ikke til å bruke tid på å overtale folk, sier Ronold, som selv har vaksinert seg: Det var ikke godt å ligge på den siden sprøytestikket ble satt. Men en reaksjon er helt normalt å få. Noen føler seg uvel i et par dager, noen får litt feber, sier hun. svineinfluensa Hva: Tester viser at svineinfluensa A(H1N1) er en blanding av influensavirus fra gris, menneske og fugl. iden ingen er immune mot det nye viruset, kan mange flere bli syke samtidig enn ved sesonginfluensa. Utbrudd: Det har vært utbrudd av svineinfluensa A(H1N1) hos mennesker i verden før. Dette har imidlertid vært andre varianter av A(H1N1)-viruset enn pandemiviruset som sirkulerer nå. Verdens helseorganisasjon ga det første varselet om utbruddet 24. april Risikogrupper: vineinfluensa ser for de fleste ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom enn vanlige sesonginfluensavirus. Enkelte grupper viser seg å være mer utsatt for alvorlig sykdom og komplikasjoner enn andre. Disse personene har oftest en sykdom som påvirker lungefunksjonen eller immunforsvaret, slik som astma eller diabetes. Vaksine: Pandemivaksinen Pandemrix vil beskytte den enkelte mot influensasykdom, og særlig de som er i risikogruppen for alvorlig sykdom. Vaksinen hindrer også utstrakt spredning av smitte i befolkningen. De vanligste bivirkningene er smerte og andre reaksjoner på injeksjonsstedet, hodepine, muskel- og leddsmerter, trøtthet og feber. Bivirkningene er stort sett lette, av kort varighet, og vil gå over av seg selv i løpet av 1-3 dager. Massevaksinasjon på Ui: Mandag 18. januar kl og tirsdag 19. januar kl i Tjodhallen i Kjølv Egelands hus. (Kilde: pandemi.no, legemiddelverket.no og stavanger.kommune.no) 266 svineinfluensaegenmeldinger I fjorårets 16. utgave skrev mi at studenter ved Universitetet i tavanger (Ui) fikk godkjent eksamensutsettelse med egenmelding om svineinfluensa. Dette fordi Ui-ledelsen hadde forståelse for vansker med å få legetime for å få påvist svineinfluensa. Utdanningsdirektør Kristofer Henrichsen sa til mi at han stolte på at studentene ikke ville utnytte ordningen for å slippe eksamen. Hvorvidt det har skjedd eller ikke, vites ikke, men nå er tallene for antall egenmeldinger klare. Det har kommet inn 266 egenmeldinger. Det er et betydelig antall, sier kontorsjef Marianne imonsen ved eksamenskontoret. Blant de Ui-ansatte rapporteres det om svært få innrapporterte tilfeller av svineinfluensa. Mitt inntrykk er at det har vært svært få tilfeller. Før jul, da det så ut til å være en oppsving i spredningen, sjekket vi om det var unormalt mye fravær. varet var nei. Jeg vet knapt om noen som har hatt svineinfluensa, sier personaldirektør Halfdan Hagen. tekst Geir øndeland, foto Eirik Dankel

10 10 nyheter TOLT AV TIPEND: Inger tokkeland kan innrømme at pengane ho får frå tiftelsen ophies minne gjer det enklare å fullføre bachelorgraden ho skal gjera ferdig på fem år. Men sjølv har ho ingen problem med å følgje med på undervisninga, og har fått A på begge av fjorårets eksamenar. Kvar tiande studerar med funksjonsnedsetjing Inger tokkeland (21) er ein av mange som får tilrettelagt kvardagen på ein tilfredsstillande måte. Ho er eit fantastisk førebilete, seier studievegleiaren. handlingsplan for studentar med nedsett funksjonsevne Full deltaking og likestilling for personar med nedsett funksjonsevne er ei overordna samfunnsmessig målsetjing. Ein del av Ui sin målsetjing i trategidokumentet er å vere inkluderande ovanfor individuelle, kulturelle og sosiale ulikskapar og stimulere til mangfald og likestilling. Ui har som mål å tilby fleire kurs for å bidra til auka kompetanse i forhold til studentar med funksjonsnedsetjingar, og er under planlegging med læringsstøttesenteret. Det er ein 50 prosent stilling til arbeid for å finne praktiske løysningar på ulike problemstillingar som angår tilrettelegging ved Ui. Kjelde: uis.no Med små, enkle trykk vert kvar bevegelse nøye kontrollert før Inger tokkeland (21) siktar mot heisen. Knappen blinkar på to-talet, og i det ho trekk til seg fingeren, opnar døra seg, og Inger ser opp på meg med eit varmt smil. Vi kan kanskje ta intervjuet i andre etasje?, spør ho og let augo vandre opp og ned, før dei kviler på mine. Det er ikkje mogleg for meg å reise opp i lesesalane i øvste etasje, men det er faktisk den einaste staden i heile Arne Rettedal som ikkje er tilrettelagt, seier ho. enklare reise I fjor tok Inger til på ein bachelorgrad i økonomi og administrasjon ved Universitetet i tavanger (Ui). Ho har ikkje angra ein dag sidan. Eg har lenge vore interessert i faget, og valte Ui sidan eg har vakse opp på Ålgård. Då er det ikkje langt for meg å pendle til og frå skulen, seier ho. Inger er fødd med sjukdommen ceberal parese, som gjer små kvardagslege ting ekstra vanskelege. Musklane vert for slitne, og nokre av dei er for aktive medan andre er for slappe, fortel ho før ho held fram. jukdommen er ein hjerneskade som ofte skjer under fødselen. Den er noko ein må leve med resten av livet. reine toppkarakterar Då ho skulle ta til på Ui, var ho ikkje sikker på korleis tilhøva kom til å verte. Men eg fann fort ut at universitetet tek veldig bra vare på personar med nedsett funksjonsevne, og det er gode ordningar som fungerar, seier ho og legg ikkje skjul på at ho tykkjer spesielt at kontaktpersonen er med på å gjere kvardagen enklare. Det var han som tipsa meg om å søkje på eit stipend via «tiftelsen for ophie Minde», som gjev finansiell stønad til personar som har sjukdommar med vesentlege funksjonsforstyrringar i rørsle- og støtteorgana, seier ho. Og eg fekk heile kroner i år, seier ho stolt. På stiftinga sin nettstad kan ein lese at føremålet med stønaden er å stimulere personar med rørslehemmingar til å ta høgare utdanning. jølv om ho kan innrømme at pengane kjem godt med, har Inger likevel ingen problem med å følgje med på undervisninga, og har fått A på begge av fjorårets eksamenar. fantastisk førebilete Inger er eit fantastisk førebilete for andre studentar med funksjonsnedsetjingar. Ikkje berre får ho toppkarakterar, ho meistrar også kvardagen på ein måte mange kan misunne ho for, seier Kalvatn, studievegleiar og kontaktpersonen til Inger. Dei ekstra tusenlappane kjem godt med for Inger som skal ta bachelorgraden i løpet av fem år. mindre uis-stønad jølv om tokkeland er nøgd med dagens situasjon, har pengestønaden til rådgjeving, tilpassingar, utlån av utstyr og tilgong til læringsstøttesenteret ved universitetsbiblioteket, minka i år. Det viser handlingsplanen til Ui. Medan det i 2007 og 2008 vart satt av ti prosent av vedlikehaldsbudsjettet til tilretteleggjing, er det i år redusert til 4,5, trass i at det i handlingsplanen står tydeleg at minimum 5 prosent skal verte nytta til dette tiltaket. meir praktisk Det er fordi at det har vore vesentleg meir førre årene. Investeringar for tilrettelegging er ofte investering i infrastruktur. Det gjer til at det er meir hensiktsmessig å bruke litt meir eitt år for deretter å nytte noko mindre neste, seier Kalvatn, som har ei sett ei auke av studentar med funksjonsnedsetjingar som no tek høgare utdanning. Handlingsplanen syner at prosent av studentar på landsbasis har funksjonsnedsetjingar. Difor er det så flott at slike stipend som Inger har fått kan hjelpe ho vidare. Ho har fysiske utfordringar, men også eit stort akademisk potensial og utmerka seg dermed som ein god kandidat til stipendet, seier Kalvatn. tekst Marie Gilje Torheim, foto Ole André Lagmandokk

11 reisebrev 11! 9 0 o k k o r a M il t r u t e f r u nderen kunne vise 7. februar, og flere Det var tidlig om morgenen at kale koffertene klare og sommerfugler i trøtte tryner stod på Gardermoen med ingen av oss hadde gjort det i Afrika! magen. Alle hadde vi surfet før, men lig i Marrakech, hvor bussene står klare Etter en lang flyreise landet vi ende lig av Marokkos landsbygd var vi ende og ventet på oss. Etter å ha sett mye tpoin La av t møt vi ble Her t. azou Tagh fremme i Agadir, nærmere bestemt være å for å var det bare å stupe i seng crewet, og ble tildelt rommene våre. e i hodet: Vi hadde en uke foran oss tank fin en med klar til morgendagen nende mat og hyggelige mennesker! med sol, surfing, hvite strender, spen og og Hanne, reiste sammen. Hanne Jeg og venninnene mine, Anette aget oppd Vi r. ange tav i ersitetet jeg studerer elektroingeniør ved Univ en dag på skolen, og ringte straks et ldigh tilfe en ved n lame t-rek La Poin n ble vi kjent med Camilla og Kristina Anette for å få henne med. På ture ved Ui, og Kristin og Elisabeth som som begge studerer byggingeniør g La Point-reiser. Ellers var det omla begge hadde tidligere erfaringer med igmul så n, skoler i Norge med på ture 30 andre studenter fra forskjellige r fra både nært og fjernt. akte kont e stift å heten var til stede for ig olen på terrassen. Der ventet en herl Neste dag var det frokost i morgens var ost frok r Ette. esset appelsinjuice frokostbuffét med brød, frukt og nypr tt, drakter og ivrige campdeltagere, ebre surf av fulle e bilen det bare å laste e surfeforholdene for vår del var best de før turen gikk mot strendene hvor ne en surfespot denne uken, og forholde meldt. Vi holdt oss for det meste til pera tem god og sol er, små og store bølg var PERFEKTE! Vindstille, passelig e! tur i vannet, det kunne ikke blitt bedr et det middag tilbake på campen. Den Etter en lang dag på stranda vent de et ikke mye. Noen valgte å prøve ut er ikke inkludert i prisen, men kost e å velge nend spen mye det var her den, lokale restaurantene nede ved stran mellom. r energi igjen i kroppen etter flere time om de fleste vet er det ikke mye seg let sam som g gjen ppet avsla og d med lek i vannet, så det var en fornøy ter på kveldene. på taket med musikk og andre festlighe kedet i Agadir. Her var det vanvittig Én av dagene dro vi på utflukt til mar pelystne! stort og et uendelig utvalg for den shop YAINE: En av surfeinstr på tur ut i vannet. uktørene ANDREA KR ITINE: Mangfoldig dy reliv. ble utenlands før, men det opplegget vi Anette og jeg har reist litt og surfet, maten ngen surfi ren, osfæ Atm! este sterk møtt med her anbefaler vi på det n tvil om at vi skal tilbake til Taghaog folkene er i særklasse og det er inge zout å surfe i år også! N: ANET TE OLLIE r lge bø på er Vent ANET TE OLLIE Venter på bølger N: A KRITIN HANNE,. ed sammen m ANET TE OLLIE N: På marked i Agad ir og tester ut tradisjon elt Marokansk klesplag g. ILL A: 3 OG C A M Ui stude nter vi reis tekst Andrea Kristine Madsen, foto Privat te

12 12 nyheter tudentavisa mi tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Maria Gilje Torheim. end ditt innlegg på e-postadresse debatt kal vi risikere å ikke få tudentens Hus? tudentenes Hus. Forhistorien er lang. Påtenkt siden 1977 skriver mi Avis i siste utgave. Det har vært mange bygg og prosjekter som har skulle blitt tudentenes Hus opp gjennom årene. Likevel står ikke et slikt studenthus ved universitet over 30 år senere. Hvorfor bærer studentene stadig på denne drømmen om et slikt hus? Grunnen tror jeg ligger i det åpenbare at campus ligger langt utenfor byen. Folken dekker ikke alle behov. Noen kom for lenge siden frem til at for å ha et levende studentmiljø på campus trenger man et bra samlingspunkt på campus. Kritiske røster har betvilt om det blir noe mer levende campus av et slikt hus. Men uten å bygge det får man heller aldri svaret. Prosessen rundt det tudentenes Hus som nå snart skal bygges, startet i Da hadde man akkurat fått det nye administrasjonsbygget og sportssenteret, som også fungerer som et samlingssted. Etter klokken fire er sportssenteret et av de få stedene med liv. Men det er mye mer til studentlivet enn trening, og det er mange studenter som ikke benytter sportssenteret. Derfor er det behov for sosiale, kreative, kulturelle og organisatoriske samlingssteder på campus. Helst der alt kan samles under ett tak. Når Rød-liste ønsker å utsette tudentenes Hus fremstår det som et forslag feilplassert i tid. tørrelsen på tudentenes Hus har vært kjent lenge, og representantene i tudentparlamentet har vært orientert hele veien om utviklingen. elv om huset mistet en etasje ble arealet bare redusert med 100 kvadratmeter. Riktignok er det en merkbar reduksjon på 20 prosent, men av Rød-liste skulle man tro det bar mye større tall enn det er snakk om. å det har aldri vært dramatiske kutt fra de tegningene man startet med. Derimot at det endelige resultatet blir langt i fra de opprinnelige ambisiøse visjonene man en gang hadde for bygget kan vi enes om. Det har da vært kjent lenge. Dessverre ble innholdet i bygget prosjektert for optimistisk i begynnelsen. Reduksjonen på 20 prosent var en ting, men stadig oppdaget arkitektene at fasiliteter trengte større plass enn først tenkt. elv med orienteringer til tudentparlamentet og artikler i media følte vi i tudentstyret ikke nok trykk fra studentmassen på at dette ikke ble bra nok. Vi kjempet selvsagt hele veien for mest mulig innhold i huset i forhold til prislappen. Først i januar i år sa vi at nå går det ikke lenger. Kanskje burde vi sagt det før? Det største motargumentet var at en utsettelse ville bety at bygget ikke kunne bygges sammen med nytt V-bygg, og det ville føre til store ekstra kostnader. Vi kan alle enes om at huset ikke er stort nok. Men jeg mener allikevel det blir et flott hus. Med finansieringen som Ui har fra staten fikk universitetet ikke råd til hele listen. Prosessen med tudentens Hus har vært preget av for optimistisk prosjektering, optimistisk tidsplan, svært kjappe svarfrister for innspill fra tor og andre studentorganisasjoner. Hadde saken stått annerledes om alle de små kuttene hadde kommet på en gang, eller om Rødliste hadde eksistert for ett år siden og reagert da? Trolig. Er nå tiden for å gjøre endringer, og risikere merkostnader i millionstørrelse, eller å aldri få ett bygg? Jeg stiller meg skeptisk. Men om Rød-liste ønsker å kjøre saken videre har de ingen tid å miste! Jeg oppfordrer dem i så fall til å kalle inn til ekstraordinært møte i tudentparlamentet like over nyttår. Februar blir for lenge å vente om tudentparlamentet virkelig vil gå videre med Rød-liste sine krav. (innlegget er kortet ned) Fortsett debatten på mi.no tekst Gaute Juveth, tidligere leder i tor 08/09 KRONIKK: Økt fokus på sosial integrering De internasjonale studentene ved Ui er stort sett strålende fornøyd med å studere i tavanger. Informasjonen som fremkommer om den sosiale integreringen bør likevel vekke ettertanke. Dette fremkommer i en undersøkelse rettet mot de internasjonale studentene som begynte ved Ui høsten Gjennom 36 spørsmål relatert til livet som student, fikk studentene mulighet til å evaluere sitt første semester ved Ui. Over 70 prosent valgte å delta i undersøkelsen som foregikk i tidsrommet mellom og 15.12, og som ble utført av Enhet For tudentservice (E). Internasjonale studenter står overfor store utfordringer. Ikke bare er det krevende å tilvenne seg en annen akademisk tradisjon, men møtet med en fremmed kultur kan være en stor påkjenning. Når internasjonale studenter skal integreres, er det mange barrierer som skal forseres. Det er både språklige og kulturelle utfordringer forbundet med integreringen av våre utenlandske gjester. Ifølge Erika Torgersen ved E er dette studenter som har valgt å komme til tavanger. om gode verter bør vi ha et økt fokus på hvordan vi kan integrere disse studentene, sier hun. Mens den akademiske integreringen blir vurdert som meget god, er det klare utfordringer når det gjelder den sosiale integreringen av våre internasjonale studenter. Over 20 prosent av respondentene oppgir at de ikke har noen sosial kontakt med norske studenter, og mer enn 20 prosent oppgir at de ikke er tilfreds med den sosiale samhandlingen med de norske studentene. om innbyggere i den globale landsbyen er den akademiske markedsplassen en flott arena for å knytte sosiale, faglige og profesjonelle bånd. Vår økte geografiske mobilitet krever en solidarisk grunnholdning til menneskene vi møter. Prorektor Egil Gabrielsen mener at gjennom en bedre sosial integrering av studentene får man bygget relasjoner på institusjonelt og individuelt nivå. Dette kan igjen stimulere til at flere norske studenter velger å ta deler av utdanningen i utlandet, tror Gabrielsen. Dessverre er det få av våre norske studenter som velger å ta deler av utdanningen i utlandet. Dermed blir sosialiseringen som forgår på hjemmebane enda viktigere. Vi er privilegerte som har hele 70 nasjonaliteter representert ved Ui; en kilde til internasjonalisering som enhver bør benytte seg av. Våre internasjonale studenter er en berikelse for universitetet generelt og fagmiljøene spesielt, understreker prorektoren. Faglig presterer de fleste svært bra, og mange har da også gjennomgått en knallhard selektering for å få studieplass ved Ui, sier han. ett fra et egosentrisk perspektiv har norske studenter mye igjen for å sosialisere seg med våre internasjonale studenter. Ikke bare får man utbedret sine språkkunnskaper, men man får også innblikk i en fremmed kultur, noe som er svært nyttig i en stadig mer globalisert verden. En svært viktig del av et universitets internasjonalisering, er internasjonaliseringen som foregår på hjemmebane. I den forbindelse er en enhetlig integreringsprosess viktig for å øke kvaliteten på internasjonaliseringen. Denne integreringsprosessen inkluderer både faglig og sosial integrering. Enhet For tudentservice mener en vellykket integrering av våre tilreisende studenter krever et kollektivt løft. Universitetet, studentorganisasjonene og studentsamskipnaden må ta sin del av løftet, men uten samhandling med våre norske studenter kan ikke en helhetlig integrering lykkes, forklarer Erika Torgersen ved Enhet For tudentservice. Den faglige integreringen blir stadig bedre, noe som også fremkommer i undersøkelsen. Fagtilbudet hvor undervisningen foregår på engelsk blir stadig større, søkertallene øker og stadig mer informasjon blir tilgjengelig på engelsk. I tillegg bevilget Læringsmiljøutvalget kroner øremerket integreringstiltak i 2009, og minst det samme beløpet planlegges for Det oppfordres på det sterkeste at alle som er en del av Ui gjør sitt beste i å inkludere våre internasjonale studenter. Alle som selv har erfart å leve i en annen kulturell kontekst vet hvor verdifull den sosiale integreringen er. Gjennom arrangementer som Røde Kors sitt Buddy-program, International Day og Coffee Around The World kan man komme i kontakt med internasjonale studenter. I tillegg kan man ta kontakt med en internasjonal student på fritiden; en gest som garantert vil gi gjensidig glede. tekst Joachim Kallevik, førstekonsulent ved Universitetet i tavanger

13 nyheter 13 ENGAJERT: Gunnar Dyrseth i diskusjon (Foto: Eirik Dankel) Krig om språkfag Godt år for TIL Håndball Etter en heller svak avslutning på fjoråret for TIL sine håndballherrer var det en tent håndballgjeng som ville snu trenden i de første kampene i det nye året. Onsdag 6.januar var studentidrettslaget allerede i aksjon, denne gang mot tavanger IF 3. Det ble en jevn og spennende kamp som TIL til slutt vant Lørdag 9. januar var det klart for ny kamp, denne gang mot Varhaug 2, og nå ble det ikke så enkelt, og Varhaug ble for sterke og vant Den samme poengfangsten står også damelaget med etter to serierunder i det nye året, da Riska tok seieren i årets første kamp. Uten lagets solide keeper ble det vanskelig, men søndag 10.januar fikk laget sin revansje. Foran en håndfull tilskuere i i portssenter holdt de lekestue med motstanderne andnes/hana og vant hele Dette gjør at TIL sitt damelag fortsatt troner øverst på tabellen. mi presiserer mi skrev i forrige utgave om prisendring for kunder med og uten studentidentifikasjon i tudentsamskipnaden i tavanger (i) sine studentkafeer. To av priseksemplene vi refererte til var unøyaktige. Vi tok utgangspunkt i bagett og kaffe til 50 kroner i Vi skrev at for ikkestudenter kostet det henholdsvis 60 kroner og 50 øre (ta med) og 66 kroner (spise i kafé). Det riktige er henholdsvis 60,99 kroner og 66,88 kroner. Det gjør at ikke-studenter risikerer en prisendring fra 2009 til 2010 på opptil 33,8 prosent med utgangspunkt i bagett og kaffe til 50 kroner i mi presiserer I siste utgave i 2009 trykket vi et bilde på side 28 med feil navn i bildeteksten. Riktig navn er Jorunn Lindholm. mi beklager. Etter at dekanen på det humanistiske fakultet foreslo å legge ned språkfagene tysk, fransk og spansk, har ikke reaksjonene latt vente på seg. Engasjerte studenter og forelesere fikk opprettet en gruppe som forfattet hastebrev til dekan Tor Hauken, som møtte gruppa til allmøte før jul. Per i dag taper Universitetet i tavanger (Ui) store summer på å holde språkfagene i live, og løsningen til Hauken var å legge disse ned. Men etter at fakultetsrådet ved det humanistiske fakultet behandlet Bofu-forslaget, kom det likevel fram at språkfagene ikke kan legges ned da «lærerutdanningen må ha et bredest mulig spekter av fag for å kunne tilby attraktive lærerutdanninger». I stedet blir nullopptak og omplassering vurdert. Jeg håper at møtet ga klarhet og at universitetet fikk forklart hvordan situasjonen er, sier torleder Gunnar Dyrseth til mi. Endeleg avgjørelse tas av Ui-styret til 21.februar. BILDETEKT:TILLER KRAV: NU-leder Anne Karine Nymoen og tl-leder Ina Tandberg. (Foto: Iver chrøder) Klare studentkrav til statsbudsjettet tudentorganisasjonene har klare forventninger og krav til neste års statsbudsjett, som regjeringen skal legge frem i oktober. I nyttårstalen sa statsminister Jens toltenberg at det er mye vi ikke vet om framtiden, men at vi uansett vil trenge kunnskap. følg opp nyttårstalen Vi forventer at regjeringen følger opp det statsministeren sa i sin nyttårstale og kommer med et kunnskapsløft til høsten, sier lederne av tudentenes Landsforbund og Norsk tudentunion, Ina Tandberg og Anne Karine Nymoen. tudentenes krav til tatsbudsjettet for 2011 er tredelt: 11 måneders studiefinansiering, utdanningskvalitet og studentboliger. NU og tl ønsker utbetaling av stipend og lån også i juni. tudieåret har blitt lengre. Nå er det på tide at vi får lån og stipend for de månedene vi studerer. Det er lønnsomt å legge til rette for at studentene kan bruke studietiden sin på studier fremfor deltidsjobbing, mener studentlederne. tilfreds med boligsatsing Med den ventede studenteksplosjonen og økning av antall studieplasser, er det svært viktig at staten også sikrer og bedrer kvaliteten på norsk høyere utdanning, mener NU og tl. amtidig er de tilfreds med regjeringens satsing på studentboliger de siste årene. tudentorganisasjonene vil imidlertid understreke at dette langt i fra er nok til å løse boligutfordringene vi står overfor. Regjeringen må videreføre denne opptrappingen i mange år framover for å avskaffe boligkrisen for studentene, uttaler studentlederne. lik blir Campus Ullandhaug I Dette er bildene av studentboligprosjektet «Campus Ullandhaug I» i den sørvestre del av campusområdet på Ullandhaug. Prosjektet inneholder 75 enkelthybler og 23 parleiligheter fordelt på fire bygg. Planlagt innflytning er august i år. I den nordøstre del av campusområdet planlegges søsterprosjektet «Campus Ullandhaug II», som forventes å inneholde inntil 200 senger. Vi har fått tilskudd til 50 hybelenheter (senger) og har søkt om tilskudd til ytterligere 150. Vi regner med å få svar på denne søknaden i månedsskiftet januarfebruar, sier Øyvind Lorentzen, boligsjef i tudentsamskipnaden i tavanger (i). Ifølge i sine styrepapirer er dette prosjektet ventet å koste 120 millioner kroner. (Foto: tudio Ludo)

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Til stede: Eric, Jeanett, Kenneth, Kristbjørn, Mikkel, Martin, Vilde, Anne, Marlene og Anette, Øyvind

Til stede: Eric, Jeanett, Kenneth, Kristbjørn, Mikkel, Martin, Vilde, Anne, Marlene og Anette, Øyvind Referat Møte i hovedstyret torsdag 17.09.15 klokken 17:30 Møtested: Domus Athletica. Booket møterom. Til stede: Eric, Jeanett, Kenneth, Kristbjørn, Mikkel, Martin, Vilde, Anne, Marlene og Anette, Øyvind

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Motivasjon i en travel hverdag!

Motivasjon i en travel hverdag! Motivasjon i en travel hverdag! Motivasjon Dei 2 viktigste motivasjonsfaktorer; Tilhørighet og anerkjennelse Derfor viktig at vi har det bra når vi er mesteparten av vårt liv på jobb Hva er arbeidsglede?

Detaljer

Endelig innkalling VT 08/15

Endelig innkalling VT 08/15 Endelig innkalling VT 08/15 Tid: Tirsdag 1. desember Sted: Tivoli, Det Akademiske Kvarter Endelig innkalling VT 05/15 Side 1 av 15 Tirsdag 8. september Møter i Velferdstinget er åpne for alle. SiB-studenter

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Ekstraordinært Styremøte Sted: BIS møterom, BI Stavanger Til stede: Leder, KVK, KVK2, ØA, KA, MA, SA, EMG, FA, Redaktør, Idrett, Econa

Ekstraordinært Styremøte Sted: BIS møterom, BI Stavanger Til stede: Leder, KVK, KVK2, ØA, KA, MA, SA, EMG, FA, Redaktør, Idrett, Econa Dato: 16.01.13 Dag. Onsdag Tid: 15.00 Ekstraordinært Styremøte Sted: BIS møterom, BI Stavanger Til stede: Leder, KVK, KVK2, ØA, KA, MA, SA, EMG, FA, Redaktør, Idrett, Econa SAK 1-13 Til behandling: Valg

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 SAM3023 Rettslære 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER Informasjon om: Del 1: Eksamen Del 2: Frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, Del 3: Mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. Del 4: mulighet

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Politisk plattform for Venstrealliansen

Politisk plattform for Venstrealliansen Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer