MOLEKYLÆRE SUBTYPER, HISTOPATOLOGISK GRAD OG OVERLEVELSE VED BRYSTKREFT.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MOLEKYLÆRE SUBTYPER, HISTOPATOLOGISK GRAD OG OVERLEVELSE VED BRYSTKREFT."

Transkript

1 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 212 MOLEKYLÆRE SUBTYPER, HISTOPATOLOGISK GRAD OG OVERLEVELSE VED BRYSTKREFT. M. J. Engstrøm, S. Opdahl, A. I. Hagen, P. R. Romundstad, L. A. Akslen, O. A. Haugen, L. J. Vatten, A. M. Bofin Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU og Avdeling for brystog endokrinkirurgi, St Olavs Hospital, Trondheim Innledning: Klassifisering i molekylære subtyper kan gi prognostisk informasjon ved brystkreft, men klinisk betydning er ikke avklart. Hovedmålene med denne studien var å studere brystkreftspesifikk overlevelse for de ulike molekylære subtypene i en historisk kohort kvinner med brystkreft. Videre mål var å finne ut om reklassifisering av brystkreft i molekylære subtyper gir mer presis informasjon om utfallet enn tradisjonell histopathological gradering. Metoder: Studiepopulasjonen var fra en historisk kohort av brystkreftpasienter født i perioden 1886 til Arkivert, formalinfiksert vev ble brukt. Ved hjelp av immunhistokjemiske og in situ hybridiseringsteknikker ble 909 tilfeller reklassifisert i molekylære subtyper. Kaplan-Meier overlevelseskurver og Cox modeller ble brukt i analysene. Resultater/konklusjoner: Studien viste signifikante forskjeller i brystkreftspesifikk overlevelse for de ulike molekylære subtypene de første fem årene etter at diagnosen var stilt. For de som overlevde de første fem årene, var det ikke signifikante forskjeller i overlevelse. Forskjellene i prognose i forhold til molekylære subtyper ble funnet for svulster av histopatologisk grad 2. Det var ikke signifikante forskjeller i prognose mellom de ulike molekylære subtypene for grad 3 svulster.

2 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 213 TOP2A og HER2 gen amplifikasjon ved brystkreft M. J. Engstrøm, B. Ytterhus, L.A. Dyrnes, L. J. Vatten, A. M. Bofin Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU og Avdeling for brystog endokrinkirurgi, St Olavs Hospital, Trondheim Innledning: Topoisomeraser er enzymer som regulerer cellulære prosesser som replikasjon og transkripsjon. TOP2A-genet er lokalisert på kromosom 17 like ved HER2-genet, og koder for enzymet topoisomerase 2α. Bakgrunnen for studien er at klinisk konsekvens av amplifikasjon av TOP2A ikke er avklart selv om topoisomerase-hemmeren antracyklin brukes som en del av den adjuvante behandlingen ved tidlige stadier av brystkreft. Hensikten med denne studien var å undersøke forekomst av amplifikasjon av TOP2A og HER2 i en historisk kohort kvinner med brystkreft. Videre mål var å korrelere TOP2A-status med molekylære subtyper, grad og brystkreftspesifikk overlevelse. Metoder: Studiepopulasjonen var fra en historisk kohort av brystkreftpasienter født i perioden 1886 til Arkivert, formalinfiksert vev ble brukt. 813 svulster ble undersøkt. Alle tilfellene er klassifisert i molekylære subtyper ved hjelp av surrogatmarkører. HER2 og TOP2Agenkopiantall ble undersøkt med in situ hybridiseringsteknikker. Kaplan-Meier overlevelseskurver og Cox modeller ble brukt i analysene. Resultater/konklusjoner: 40 (5 %) av brystsvulstene var amplifisert for TOP2A mot 124 (15 %) for HER2. Hos 78 % av de TOP2A-amplifiserte, var det koamplifikasjon med HER2. Langt de fleste TOP2Apositive tilhører luminale subtyper, og det vil si at de er hormonrespetor positive. 60 % av de TOP2A-amplifiserte svulstene var histopatologisk grad 3. Kun ett tilfelle var grad 1. Det er vanskelig å gjøre overlevelsesanalyser med så få tilfeller, og resultatene må tolkes med forsiktighet. Ut fra Kaplan-Meier-kurvene kan det se ut til at det går bedre med de som er amplifisert for både TOP2A og HER2 enn for de som er amplifisert for bare den ene.

3 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 214 MOLEKYLÆRE FORSKJELLER MELLOM SCREENINGOPPDAGET CANCER OG INTERVALLCANCER Riis M 1, Hofvind S 2, Schlichting E 1, Kåresen R 1 1 Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, Oslo universitetssykehus, Ullevål, 2 Kreftregisteret Flere sykehus i Norge deltar i Oslo 2 studien. I forbindelse med fjerning av primærtumor hos brystkreftpasienter samles vev fra primærtumor, sentinelle lymfeknuter, blod og benmarg. Materialet brukes til tumorbiologiske, genetiske, radiologiske og kliniske undersøkelser for å øke kunnskapen om tumorbiologi og for å utvikle prognostiske og prediktive markører. Mammografi med dens fordeler og ulemper er et viktig diskusjonsemne både i Norge og resten av Europa. Internasjonale grupper og uavhengige individer er satt sammen til å vurdere bruken av mammografi(1, 2). Konklusjonen er per i dag at den gjør mer nytte enn skade og skal derfor inkluderes i retningslinjene. Intervallcancer er de tilfellene av brystkreft som inntreffer mellom to screeningperioder(3). Disse regnes for å være mer aggressive og med dårligere prognose(4). Dette er også vist på molekylær nivå(5, 6). Vårt mål er å se på genekspresjon i intervallcancer sammenlignet med screeningoppdaget cancer. Materiale og Metode Materialet er samlet inn i Oslo2 prosjektet. Det er preservert slik at det er mulig å gjøre analyse på RNA nivå og dermed også genekspresjon. Kliniske data finnes i Norsk Bryst Cancer Register. Vi har en genprofil på de fleste tumørene, og resten vil bli analysert utover høsten. I Kreftregisteret er det godt dokumentert hvilke cancere som er intervallcancere og hvilke som er oppdaget ved screeningen. Vi ønsker å koble deres database til våre pasienter slik at vi kan se om det er mulig å finne en molekylær profil som skiller intervallcancere fra screeningoppdaget cancer. Det kan gi oss molekylære markører som kan ha betydning for individuell behandling ved brystkreft. Når de resterende analysene er gjort slik at vi har fullstendig genekspresjon på de aktuelle pasientene, vil vi ved hjelp av SAM (Statistical Analysis of Microarray) utvikle genprofiler. Ved hjelp av databasen DAVID (Functional Annotation Bioinformatics Microarray Analysis) vil man kunne jobbe med genlisten og vurdere evt signalveier som er involvert. Resultater Vi har fått godkjenning av REK og de aktuelle pasientene er plukket ut fra Kreftregisteret.. Konklusjon Vi vil med å fortelle om denne studien vise hvilke muligheter det ligger i å koble forskjellige databaser for å inspirere andre til å komme opp med andre problemstillinger. Litteraturlisten kan man få ved å henvende seg til

4 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 215 PHYLLODESTUMOR I MAMMA DATA FRA SARKOMGRUPPEN VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Hølmebakk T 1, Stoldt S 1, Bjerkehagen B 2, Sundby Hall K 3, Bruland Ø 3 1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, 2 Avdeling for patologi, 3 Kreftavdelingen Oslo universitetssykehus Bakgrunn: Phyllodestumor er svært sjeldne fibroepiteliale neoplastiske lesjoner i mamma. De graderes i benigne, maligne og en intermediær (bordeline) gruppe. Etablerte histologiske kriterier finnes ikke, men antall mitoser, vekstmønster, cellerikdom, stromal atypi og stromal overvekst samt eventuell forekomst av heterologe stromale elementer vektlegges i en skjønnsmessig vurdering. Mens malign phyllodestumor er alene om å kunne metastasere, ses lokalt residiv ved alle grader og er rapportert i 17 %, 25 % og 27 % ved henholdsvis benign, borderline og malign histologi. Kirurgisk reseksjonsmargin (R-status) er en svært viktig prognostisk faktor. I Helse Sør-Øst er maligne og borderline phyllodes sentralisert til Sarkomgruppen-OUS. Vi ønsket å kartlegge vårt materiale og våre resultater. Pasienter og metode: Pasienter henvist Radiumhospitalet/Sarkomgruppen for behandling eller kontroll fra 1981 til og med 2012 inngår. Prospektive data fra Sarkomgruppens database er supplert med retrospektivt innhentede journalopplysninger. Resultater: Databasen inneholder opplysninger om 84 pasienter, én mann og 83 kvinner, median alder 43 (12-84) år. Én pasient ble ikke operert, og oppfølgingsdata mangler angående to pasienter, som alle er utelatt fra residivberegninger. Observasjonstid 63 (6-207) måneder. Median tumorstørrelse 4,5 (1,0-40,0) cm. Histologi var malign hos 55 pasienter, benign hos 21 pasienter, borderline hos 7 pasienter og av ukjent grad hos én pasient. Det ble utført reeksisjon hos 37 pasienter, 28 ved malign histologi, 7 ved benign histologi og 2 ved borderline. R0-status ble oppnådd hos 55 pasienter, hvorav 31 etter reeksisjon. R1-status ble oppnådd hos 14 pasienter, hvorav 5 med malign histologi. R-status lot seg ikke bringe på det rene hos 15 pasienter, hvorav 14 med malign histologi. Tilbakefall ble registrert hos 12 pasienter (15 %), alle med malign histologi eller ukjent grad: lokalt residiv hos 12, organmetastaser hos 8, hvorav 2 etter tidligere lokalt residiv. Ingen med R0-status fikk lokalt residiv, men 3 fikk metastaser. Tid til første tilbakefall var 23 (2-192) måneder. Sju pasienter (9 %) døde av sin sykdom. Blant tilgjengelige histologibeskrivelser var antall mitoser presist angitt hos 17 pasienter, vekstmønster hos 18 pasienter, grad av atypi hos 19 pasienter og om det forelå stromal overvekst hos 5 pasienter. Konklusjon: Vårt materiale skiller seg ut ved en høy andel maligne tumores, hvilket sannsynligvis gjenspeiler henvisningspraksis. Det ble ikke registrert tilbakefall i gruppen av benigne eller borderline tumores, hvilket er et særsyn. Det ble ikke registrert lokalt residiv etter oppnådd R0-status. Histologibeskrivelsene bør kunne objektiviseres, og bruk av diagnostiske maler anbefales. I enkelte tilfeller kan adjuvant behandling etter sarkomprotokoller være aktuelt, og pasientene bør diskuteres tverrfaglig.

5 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 216 IDEOPATISK GRANULOMATØS MASTITTT - BEHANDLING OG FORLØP. ERFARING FRA 5 PASIENTER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS OG ÅLESUND SJUKEHUS. Opsahl EM 1, Olafsson S 2, Bøhler PJ 3, Schlichting E 1, 1 Seksjon for Bryst-og endokrinkirurgi, Oslo Universitetssykehus, 2 Bryst og endokrinkirurgisk seksjon Ålesund sjukehus, 3 Avd. for patologi, Oslo Universitetssykehus. Bakgrunn: Ideopatisk granulomatøs mastitt (IGM) er veldig sjelden og materialene i litteraturen er små (1). Sykdommen er benign, men ligner cancer både klinisk og cytologisk. Det dannes fistuleringer og abscesser som kan feiltolkes som ordinære abscesser i bryst eller periductal mastitt/abscess. Det er sjelden oppvekst av bakterier. Reumatoide symptomer foreligger ofte samtidig. Sykdommen er langvarig, 6-12 mnd, men brenner vanligvis ut etter gjentatte fistuleringer / små abscesser. Per i dag er det ingen konsensus i litteraturen omkring hvilken behandlingsform som er å foretrekke (1,2). Det er forsøkt ulike behandlingsmåter som Corticosteroider, Metothrexat, kirurgi eller ingen behandling, med tilnærmet likt forløp og varighet av sykdommen. Materiale: Vi presenterer anonymiserte data for fem pasienter behandlet for IGM ved Oslo Universitetssykehus (tre) og Ålesund sjukehus (to) som har gjennomgått ulik behandling. Vi har sett på symptomer og funn ved sykdomsdebut, hvilken behandling som er gitt, samt sykdomsforløp. Alle pasientene er forespurt og har gitt samtykke til å delta i denne kvalitetsstudien. Data er hentet retrospektivt fra pasientenes journal. Resultat: Materialet omfatter fem kvinner i fertil alder med barn, og histologisk verifisert granulomatøs betennelse. Alle hadde smerter i brystet i forløpet og debuterte med varierende grad av tumor, rubor og fistuleringer (se tabell). Det var varierende grad av utmattelse. Fire hadde reumatologiske symptomer i tillegg, men negativ reumatologisk utredning. Ingen med tuberkuløs genese. Tre hadde korte antibiotikakurer for sekundære infeksjoner. Pas Symptomer og funn Behandling i tillegg til AB for sek. inf. Diagnose Klin,MX,UL 3 mnd 6 mnd 12 mnd Diagnose 3 mnd 6 mnd 12 mnd 1 T T, R T, F Cortison Cortison Cortison Ingen R, F 2 T, R, T, T,F Ingen Cortison Methotrexat Methotrexat Ingen R, F 2 uker 3 T, R, F R, F F Ingen Ingen Ingen Ingen Ingen 4 T R, F F Ingen Cortison Reseksjon Sårskift Ingen 5 T T, F T T * Ingen Ingen Ingen Ingen* T: tumor, R: rubor, F: fistulering, MX: mammografi, AB: antibiotika, * 7 mnd etter diagnose I oppfølgingen er pasient nr 1, 2 og 4 friske uten recidiv hvorav nr 4 har deformert bryst og venter på rekonstruksjon. Pasient nr 3 har hatt små fistuleringer 2-3 ganger per år, lite plaget. Pasient nr 5 er bedre, kun palpabel rest-tumor, men foreløpig ikke frisk 7 mnd etter diagnose. Konklusjon: Uansett behandlingsvalg er sykdomsforløpet langvarig før pasientene blir friske. Da ingen behandlingsform er å foretrekke framfor andre, bør mest skånsom eller ingen behandling velges og pasienten følges regelmessig og støttende i forløpet. Referanser: 1. Whitacre EB, ASBS Annual Meeting Pereira FP et al, Idiopatic granulomatous lobular mastitis, Int. J of Dermatologi 2012, 51, , Review.

6 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 217 SEKTORRESEKSJON MED RAQUET -INSISJON; EN ENKEL METODE SOM ER ANVENDELIG I FLERE KVADRANTER Østhus P, Hagen AI Bryst- og Endokrinkirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim De siste 2-3 år er denne metoden prøvd ved vår avdeling, og det dreier seg etter hvert om et 30 talls pasienter. Det kan gjøres relativt store reseksjoner og oppnås et rimelig bra kosmetisk resultat på en enkel måte. Metoden vil bli presentert med hovedvekt på tekniske detaljer, kosmetiske resultater, radikalitet, reoperasjoner og komplikasjoner.

7 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 218 RISIKOREDUSERENDE MASTEKTOMI, BRYST REKONSTRUKSJON OG PASIENTFORNØYDHET HOS NORSKE BRCA1/2 MUTASJONSBÆRERE Hagen AI 1, Mæhle L 2, Vedå N 2, Vetti HH 3, Stormorken A 2, Ludvigsen T 4, Guntvedt B 5, Isern AE 6, Schlichting E 7, Kleppe G 8, Bofin AM 9, Gullestad HP 10, Møller P 2 1 Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, St. Olavs Hospital, Trondheim og Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, DMF, NTNU, Trondheim 2 Avdeling for Medisinsk Genetikk, Oslo Universitetssykehus, Oslo 3 Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft, Senter for Medisinsk Genetikk og Molekylærmedisin, Haukeland Universitetssjukehus, Bergen, 4 Avdeling for Patologi og Medisinsk Genetikk, St. Olavs Hospital, Trondheim 5 Avdeling for Medisinsk Genetikk, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø 6 Institutt for Kreftforskning og Molekylærmedisin, DMF, NTNU, Trondheim and Teres Stokkan, Teres Medical Group, Trondheim 7 Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, Oslo Universitetssykehus, Oslo 8 Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 9 Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, DMF, NTNU, Trondheim 10 Avdeling for Plastisk og Rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus, Oslo Abstrakt Denne studien av risiko-reduserende mastektomi hos norske BRCA1/2 mutasjonsbærere er et samarbeid mellom de fem genetiske avdelingene i Norge. Alle mutasjonsbærere som hadde fått gjort risikoreduserende mastektomi (RRM), enten uni- eller bilateralt, ble identifisert. Antall prosedyrer, operasjonsmetoder, rekonstruksjonsmåter, komplikasjoner, pasientfornøydhet og histopatologiske funn i de fjernede brystene ble registrert. Residiv av primær brystkreft etter RRM ble også registrert. Data fra 267 affiserte og uaffiserte BRCA1/2 mutasjonsbærere ble analysert, inkludert et studie-spesifikt spørreskjema om pasientfornøydhet. Spørreskjemaet ble returnert av 178 mutasjonsbærere. Det var en jevn økning i antall inngrep som ble utført i løpet av studieperioden fra 1985 til 14. juni Komplikasjoner ble observert hos 106/266 (39.7 %) kvinner. Kun et tilfelle av primær brystkreft etter RRM ble observert. Pasientfornøydheten var stor. Majoriteten av kvinner uttrykte stor lettelse etter at RRM var utført og ville ha valgt det samme om igjen.

8 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 219 PRIMÆRE REKONSTRUKSJONER MED PROTESE VED BRYSTKREFTOPERASJONER. Erfaringer fra Oslo Universitetssykehus, 1/ / Moberg IO, *Schneider M, Kraglund KH, Løfwander M, Schlichting E. Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, Avdeling for Kreftbehandling, *Plastikkirurgisk Avdeling. Oslo Universitetssykehus. Bakgrunn: De siste årene har det vært mye fokus på primær rekonstruksjon (PR) ved ablatio, både blant pasientene og i fagmiljøet. Ved vår seksjon har et økende antall pasienter fått tilbud om PR i denne perioden, og vi ønsker å evaluere de foreløpige resultatene. Metode: - Retrospektiv journalgjennomgang av pasienter operert med ablatio eller subcutan mastektomi ved Dagkirurgisk enhet, OUS, Ullevål. Materiale: pasienter operert med ablatio eller subcutan mastektomi pga infiltrerende cancer eller in situ forandringer i det aktuelle tidsrommet, hvorav 112 med PR. Resultater: - Andelen PR har økt fra 8% i 2010 til 45% i Andelen brystbevarende inngrep har i samme tidsrom økt fra 44% i 2010 til 55% i 2012 (1/1-30/ %). - Vi vil presentere data vedrørende ulike forhold som aldersfordeling, BMI, tidsbruk på operasjonsstuen, ekspander/permanent protese, liggetid, histopatologiske data, andel med neoadjuvant behandling, strålebehandling, komplikasjoner med mer. Diskusjon: - Vi har etablert samarbeid med plastikkirurgene og behandler disse pasientene i fellesskap. - Internasjonalt er det omdiskutert å legge inn protese når man på forhånd vet at pasienten skal ha strålebehandling, for eksempel pasienter med lokalavansert cancer som har fått neoadjuvant behandling. - Det stilles spørsmål om hvorvidt PR fører til utsettelse av adjuvant behandling og om det onkologiske resultatet blir dårligere. Konklusjon: I vår seksjon har vi etablert et tilbud med PR med protese i godt samarbeid med plastikkirurgene. Sykepleierne i seksjonen vår har vært sentrale i utformingen av en logistikk der målet vårt har vært snarlig felleskonsultasjon med plastikkirurg og kort ventetid på operasjon, slik at ventetid ikke skal være avgjørende for pasientens valg av behandlingsmetode. Vi tilbyr nå PR til de pasientene som ønsker det og hvor forholdene ligger til rette for det. Det er for tidlig å evaluere langtidsresultatene, men foreløpig er det få komplikasjoner og få pasienter som har fått utsatt videre behandling på grunn av dette.

9 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 220 HUDBESPARENDE MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON MED IMPLANTAT VED DRAMMEN SYKEHUS Lindfors C, Skjerven HK, Stubberud K Kirurgisk Avd, Mamma Endokrin Kirurgisk Seksjon, Drammen Sykehus, 3004 Drammen BAKGRUNN: Bryst og Endokrinkirurgisk Seksjon gjorde hudbesparende mastectomi med primær rekonstruksjon i en serie på 20 pasienter med DCIS medio Resultater og komplikasjoner ble registrert og resultatene vurdert tilfredsstillende. Fra april 2012 har det vært et mål å tilby alle pasienter der det er indikasjon for ablatio et tilbud om primær rekonstruksjon gitt at det ikke foreligger kontraindikasjoner. Vi ønsket å evaluere om denne målsetningen er oppnådd. MATERIALE OG METODE: I perioden ble 319 pasienter operert for malignitet i bryst (inkl DCIS). 32( 9%) pasienter med lokalavansert sykdom er henvist regionssykehus for neoadjuvant behandling med påfølgende kirurgi samme sted. Gjeldende veiledende retningslinjer fra NBCG er fulgt når det gjelder indikasjon for ablatio og kontraindikasjon for primær rekonstruksjon. Det er også gjort en klinisk vurdering mht brystets størrelse og tumor lokalisasjon mht operasjonsmetode. Pasientene er utredet ved BDS Drammen Sykehus i et tverrfaglig samarbeid. Alle pasientene er primær rekonstruert med implantat. RESULTAT: 319 pasienter er operert, 187 med brystbevarende kirurgi (58 %), 132 med ablatio mamma (42 %). 45 pasienter (34 %) hadde multifokal sykdom. 87 pasienter (66 %) hadde unifokal sykdom hvorav 66 pasienter (75 %) hadde tumorstørrelse >2cm (T2 og DCIS). 42 pasienter hadde DCIS (32 %), 79 pasienter IDC (60 %) og 11 pasienter ILC (8 %). 52 pasienter er primær rekonstruert (15 %). Vårt fokus for undersøkelsen har vært pasienter <70 år da man erfaringsmessig har sett at det er denne gruppen som er aktuell for prosedyren. 92 pasienter tilhører denne gruppen hvorav 52(56 %) er primært rekonstruert og 40(44 %) er operert med ablatio mamma. I gruppen < 70 år som er operert med ablatio mamma (40 pasienter) har 18 pasienter kontraindikasjoner eller utrykt at de ikke ønsker å rekonstruere brystet(45 %). Median alder 67 år (spredning 50-69). 6 har spesifikt ytret ønske om sekundær rekonstruksjon (4,5 %) Median alder 63 år (spredning 42-65). For de resterende 16 pasientene foreligger ikke journal informasjon om tilbud og evt ønske. Median alder 52 år (spredning 43-69). I gruppen > 70 år (40 pasienter) er 20(50 %) > 80 år. I gruppen av primær rekonstruerte pasienter er median alder 52 år (spredning 37-69). 13 (25 %) skal ha strålebehandling lokoregionalt grunnet axillemetastaser. Median alder 47år (spredning 37-66). Komplikasjonsrate 7,7 % (2 hematomer, 1 partielle hudnekrose, 1 infeksjon).1 forsinket til adjuvant behandling (1 uke). Komplikasjonsrate ved ablatio 2,5% (2 hematomer). KONKLUSJON: Hudbesparende mastectomi og primær rekonstruksjon med implantat er ressurskrevende. Med nøye seleksjon er det lite komplikasjoner. Undersøkelsen av seksjonens virksomhet viser at målsetningen er oppnådd. Andelen primære rekonstruksjoner kunne mest sannsynlig være redusert noe med økt bruk av brystmodulerende teknikker. Det er viktig at autolog rekonstruksjon forbeholdes utvalgte pasienter. Noen av pasientene operert ved vår seksjon kan på sikt være kandidat for dette men spares for belastningen ved tap av bryst i forbindelse med primærbehandling.

10 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 221 HUDBESPARENDE MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON MED IMPLANTAT VED DRAMMEN SYKEHUS LIVSKVALITET OG PASIENTTILFREDSHET (BREAST-Q) Skjerven HK, L Orange IC, Stubberud K Kirurgisk Avd, Mamma Endokrin Kirurgisk Seksjon, Drammen Sykehus, 3004 Drammen BAKGRUNN: Hudbesparende mastectomi og primær rekonstruksjon med implantat er en internasjonalt anvendt og trygg metode ved kirurgisk behandling av malignitet i bryst. Bryst og Endokrinkirurgisk Seksjon Drammen Sykehus etablerte et tilbud om primær rekonstruksjon ved premaligne tilstander i bryst Tilbudet er etter hvert utvidet til også å gjelde pasienter der malignitet er påvist. Vår subjektive erfaring har vært gode kosmetiske resultater med høy pasienttilfredshet. Vi ønsket å undersøke om dette var riktig. MATERIALE OG METODE: 40 pas operert ved Drammen Sykehus med hudbesparende mastectomi og primær rekonstruksjon i perioden fikk tilsendt spørreskjemaet Breast-Q Postoperativt skjema for rekonstruksjon 1.0 Dette er et validert spørreskjema for pasienttilfredshet etter brystkirurgi.breast-q finnes i både pre og postoperative moduler for augmentasjon, reduksjon/mastopexi, mastectomi og rekonstruksjon. Det tilfredstiller FDAs retningslinjer for Pasient Reported Outcome-skjemaer (PRO). Rettighetene til Breast-Q tilhører non-profit organisasjonen MAPI. Det foreligger en norsk validert utgave av rekonstruksjonsmodulen. Det postoperative skjemaet består av to hovedmoduler hvor en måler fysisk og psykososialt funksjonsnivå samt pasienttilfredshet mht brystestetikk og funksjonalitet ift rekonstruksjonen og behandlingsforløp. Modulene scores fra Høy score betyr høy tilfredshet eller livskvalitet/funksjonsnivå. Skjemaene var anonymisert. 33 av pasientene svarte på skjemaet (80%). Median alder 54 år,(spredning år). Median oppfølgingstid 18mnd (spredning 6-44). Histologisk hadde 27 pasienter DCIS, 13 Infiltrerende carcinom. 31 pasienter mottok ingen adjuvant behandling, 6 antihormonell medikasjon og 3 kjemoterapi. 38 er operert i to seanser, dvs. det er først gjort hudbesparende mastektomi, SN diagnostikk og innleggelse av ekspander. Skifte til permanent protese og evt symmetriserende inngrep er så gjort i seanse to. 2 av pasientene er operert i en seanse. Vekt mamma ablasat median 405g (spredning 100g-1000g). Kontrallateral mastopexi/reduksjon hos 25 pasienter (67%), hos 2 er det gjort augmentasjon (5%). Tid fra primæroperasjon til 2. seanse er median 4 mnd (spredning 2-13). Følgende komplikasjoner ble registrert: 1 p.o. hematom, 1 partiell hudnekrose og 1 overfladisk infeksjon. Total komplikasjonsrate 7.5%. Alle er ferdig rekonstruerte. RESULTAT: Median estetisk og funksjonell tilfredshet med bryst: 73 (spredning ). Median tilfredshet med neomamille 68 (spredning ) Median tilfredshet med rekonstruksjonen i sin helhet: 86 (spredning ).Psykososialt funksjonsnivå: median 79 (spredning ) Fysisk funksjonsnivå: 68 (spredning )Tilfredshet med informasjon fra kirurg om forventet resultat og behandlingsforløp median 77(spredning ), tilfredshet med behandlende kirurg median 100 (spredning ), tilfredshet med pleiepersonalet median 100 (spredning ). KONKLUSJON: Vår subjektive erfaring har vært høy pasienttilfredshet og gode kosmetiske resultater. Dette bekreftes ved denne undersøkelsen. Resultatene er på høyde med tilsvarende behandlingsinstitusjoner. Det finnes ytterligere en modul for preoperativ vurdering ved rekonstruksjon. Denne kunne gitt verdifull supplerende informasjon. Seksjonen har et ønske om å bruke Breast-Q rutinemessig som resultatmål ved fremtidig kirurgi.

11 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 222 PRIMER BRYSTREKONSTRUKSJON VED SYKEHUSET TELEMARK 2013 Gunnarsson GL, Reitsma LC, Fjære HT, Westvik TS, Guldvog I Plastikkirurgisk og Mammaendokrinkirurgisk avdeling/ Kirurgisk Klinikk Sykehuset Telemark Av næsten 3000 kvinner som får bestillt brystkreft diagnose i Norge hvert år blir halvdelen behandlet med mastektomi. Av disse oppfyller omtrent 30% indikasjon for primær rekonstruksjon. Likevel ligger Norge langt bak andre Skandinaviske land i tilbudet for primær rekonstruksjon. I brystkreft debatt på scandinavisk plastikkirurgisk møte i Helsinki, Juni 2012 kom det tideligt frem å Norge har mest å innhente når det gjelder brystrekonstruksjon etter brystkreft og primær rekonstruksjoner iser som ligger i langt i underkant av 10% per i dag. Sykehuset Telemark har siden 2011 satt fokus på utvikling av primer bryst rekonstruksjon og takket vere gott samarbejd mellom brystkirurger og plastikkirurger tilbyder vi nu i økt grad hudbevarende og til og med bystvorte bevarende mastektomi og primer rekonstruksjon med protese og acellulert dermal matriks, ADM. Teknikken ble for første gang i Norge anvendt i Porsgrunn oktober 2011 og siden har vi vært i forfront ved anvendelse av denne nye teknikken som forenkler rekonstruksjonsprosessen betraktelig med primer innleggelse av silikon eller saltvanns protese samtidig som mastektomien foretas. Vi setter stor pris på gott samarbejd med nærliggende brystkirurgiske avdelinger, Sykehuset i Tønsberg og Sørlandet Sykehus, Kristiansand og Arendal. Men til og med takket være deres innsats har antall primere brystrekonstruksjoner blitt fordobblet fra år til år og vi håber på fortsettelse derav. Herved presenteres 2 års erfaring med over 40 primere brystrekonstruksjoner med samtidig innleggelse av brystprotese eller ekspander assistert av ADM.

12 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: ÅRS ERFARING MED BRYSTKREFTOPERASJONER UTFØRT SOM DAGKIRURGISK BEHANDLING. Mevik K, Olsen I, Skirbekk R, Funder V Kirurgisk avdeling, Seksjon for bryst og endokrin kirurgi, Nordlandssykehuset Bodø Bakgrunn: Med etableringen av ett diagnostisk brystkreftsenter ved vårt sykehus i 2005 var formålet å gi en rask, enhetlig og trygg behandlingskjede for diagnostikk og behandling av brystkreft. Den kirurgiske brystkreftbehandlingen ble heretter i hovedsak utført som dagkirurgiske inngrep. Materiale og metode: Studien ble gjort ved retrospektiv gjennomgang av alle brystkreftoperasjoner ved vår avdeling som ble utført fra 1. januar 2005 til 31. desember Det primære endepunktet var andelen operasjoner utført som dagkirurgiske inngrep. Sekundære endepunkter inkluderte andelen dagkirurgiske inngrep som ble etterfulgt av reoperasjoner og akutte innleggelser. I tillegg ble også pasienttilfredshet kartlagt på bakgrunn av tidligere spørreundersøkelser. Ekskluderingskriterier for dagkirurgi inkluderte fedme og alvorlig komorbiditet. Pasienter som bodde lenger enn 30 minutter unna sykehuset ble innlagt ved pasienthotellet første postoperative natt. Pasienter som bodde i nærheten av sykehuset reiste hjem noen timer etter operasjonen. Hvis pasienten ikke hadde en voksen pårørende som kunne være sammen med dem den første natten etter operasjonen, enten hjemme eller på pasienthotellet, ble pasienten innlagt på sykehus. Alle pasienter ble tilsett poliklinisk dagen etter operasjonen for fjerning av dren og for sårinspeksjon. Pasientene besvarte spørsmål vedrørende preoperativ informasjon, smerte, oppvåkning og postoperativ pleie på et ikke-validert spørreskjema som inkluderte 6 spørsmål. Pasienttilfredshet ble evaluert av 100 tilfeldig utplukkede spørreskjemaer fra perioden Resultater: Fra 2005 til 2012 ble 1195 operasjoner utført på 1057 brystkreftpasienter. 80 % (n = 956) av dem ble utført som dagkirurgiske inngrep. Årsak til operasjon i sentral operasjonen under innleggelse var; dagkirurgisk avdeling lukket/ikke kapasitet (49 %), spesielle medisinske årsaker (39%), BMI større enn 35 (5%) og diverse andre grunner (8%). Av de 956 operasjonene ble 5 % (n = 48) av disse etterfulgt av akutt innleggelse i sykehus. 1,4 % (n = 13) av de dagkirurgiske operasjonene ble etterfulgt av en reoperasjon på grunn av blødning. Det ble ikke registrert dødsfall relatert til dagkirurgiske inngrep. Over 80 % av pasientene rapporterte høy grad av tilfredshet med behandlingen. Konklusjon: Størstedelen av våre brystkreftoperasjoner uføres som dagkirurgiske inngrep. Kun ett fåtall av pasientene hadde behov for akutt innleggelse i sykehuset etter operasjonen. Det ble også utført få reoperasjoner etter de dagkirurgiske inngrepene. Pasientene rapporterte dessuten om høy grad av tilfredshet med denne behandlingen.

13 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 224 SN-PROSEDYREN UTEN FRYSESNITT I HENHOLD TIL Z0011-STUDIEN ERFARINGER FRA DET FØRSTE ÅRET Podhorny N, Skjerven HK, Lindfors C Kirurgisk avdeling, Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Drammen Sykehus, 3004 Drammen Bakgrunn: På NBCGs møte 15.juni 2012 ble det åpnet for å gjennomføre Sentinel Node (SN)-prosedyren i henhold til ACSOG studie Z0011 hos postmenopausale kvinner. I henhold til retningslinjer må tumor være ER+ og HER2- og axillen klinisk negativ. Det må være planlagt adjuvant systemisk behandling. Man kan så akseptere intranodal metastase i 1-2 lymfeknuter uten å gjøre supplerende axilledisseksjon (ALD). Vi har valgt å unnlate å sende SN til frysesnitt under nevnte kriterier. Vi ønsket å undersøke hvor mange pasienter vi har spart for ALD. Hvilke pasienter kunne ikke opereres etter den nye protokollen og hvorfor? Har det fått konsekvenser for vår drift? Metode, materiale: er det gjort 252 SN-prosedyrer i forbindelse med kirurgi for cancer mammae. 152 er operert med BCT. Pasientene er utredet i et tverrfaglig samarbeid ved BDS Drammen Sykehus. Det er gjort grovnål på 143 av pasientene (94 %). 76 SN-prosedyrer ble gjennomført etter Z0011-protokollen. Hos de resterende ble det planlagt peroperativt frysesnitt. Vi har retrospektivt sett på disse to gruppene. Resultater: Z0011-gruppen: 75 pasienter (76 prosedyrer) var i alderen år (median 63). Tre hadde multifokal sykdom. Histologisk tumor størrelse var 2-33 mm (median 13). 10 pasienter hadde 1-2 lymfeknuter med metastaser som tidligere ville ha utløst ALD. Ingen hadde perinodal infiltrasjon. 2 pasienter hadde 3 maligne lymfeknuter og fikk utført forsinket ALD. I ett tilfelle ble ikke SN detektert. Det forelå klinisk patologiske lymfeknuter. ALD ble utført. Frysesnitt-gruppen: 76 pasienter var i alder år (median 50). 39 var pre- eller perimenopausale eller hadde hormonspiral. ER var negativ eller ukjent hos 24 pasienter. HER-2 var positiv eller usikker hos 33. Frysesnitt var negativ hos 59 pasienter, positiv 9, mikrometastase 3. Det ble ikke utført hos 5 grunnet operasjonstidspunkt og makroskopisk patologisk axille. Histologisk hadde 11 pasienter 1-4 lymfeknute metastaser, det var mikrometastaser hos 3. Det ble utført 10 axilletoalett, alle i samme seanse. Diskusjon: Har vi spart tid? De operasjoner som er direkte sammenlignbare er BCT med merking+sn og BCT+SN uten brystmodulering og uten ALD i samme seanse. For Z0011- prosedyrene ble 31 BCT med merking + SN utført på median 50 min, 24 BCT+SN ble utført på 49 min. For frysesnitt-prosedyrene ble 23 BCT med merking+sn utført på median 65min. 28 BCT+SN tok i gjennomsnitt 64 min. Kirurgisk har vi spart 15 minutter ved ikke å vente på frysesnitt. Den største besparelsen får portører, laboranter og patologer. Endrede rutiner: Grovnål utføres nå på nesten alle av våre pasienter grunnet behov for reseptor svar. Z0011-pasientene blir oftere operert dagkirurgisk (38/75, mot 28/76 pasienter i frysesnitt-gruppen) fordi vi ikke trenger å planlegge tid for mulig axilletoalett. Konklusjon: Z0011-prosedyren har endret de diagnostiske rutinene og pasientlogistikken. Kirurgene sparer median 15 min per inngrep, andre grupper sparer betydelig mer. Av de 75 pas som ble operert med Z0011-prosedyren, ble kun 3 operert med ALD, to av pasientene i senere seanse. 10 ville ha fått ALD etter tidligere regler. Om den nye prosedyren er trygg, krever et langt større materiale og lang oppfølgingstid.

14 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 225 FOREKOMST AV AXILLEMETASTASER VED ULIK RESEPTORSTATUS KONSEKVENSER FOR KIRURGISK BEHANDLING? Brandt B, Guleng R J, Fritzman B, Fluge E Kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold HF, 1603 Fredrikstad Bakgrunn: Fra november 2003 er det ført en database over alle pasienter operert for brystkreft ved Sykehuset Østfold. Vi presenterer her tall for forekomst av axillemetastaser ved ulik reseptorstatus i tumor, med hovedfokus på postmenopausale pasienter med ER positiv/her2 negativ, primært operabel tumor som ble operert brystbevarende. Vi ønsket spesielt å undersøke om nye retningslinjer for behandling av axillen hos denne pasientgruppen kan gi grunnlag for å utelate frysesnittdiagnostikk ved sentinel node biopsi, med de praktiske konsekvenser dette vil ha for planlegging av avdelingens operasjonsaktivitet. Materiale og metode: I perioden november 2003 til desember 2010 ble 1082 pasienter operert ved vår avdeling. 144 pasienter ble ekskludert fra materialet, enten fordi de ikke hadde gjennomgått axillekirurgi (22 pasienter), var operert for DCIS (105 pasienter) eller hadde gjennomgått neoadjuvant behandling for lokalavansert tumor (17 pasienter). 938 pasienter i materialet hadde primært operabel tumor og kjent axillestatus. 742 av disse hadde ER positiv/her2 negativ tumor. Resultater: Hos disse 742 pasientene hadde 229 axillemetastaser. 52 av disse var diagnostisert preoperativt, og i 177 av tilfellene ble metastasene påvist ved sentinel node biopsi. 104 pasienter av de 177 med metastase til sentinel node var 55 år eller eldre. 62 av disse ble operert brystbevarende. 15 av disse 62 pasientene hadde mikrometastatisk sykdom, og ville etter dagens retningslinjer unngå axilledisseksjon ved mikrometastaser til maksimalt to lymfeknuter. Frysesnittdiagnosen var falsk negativ hos 13 pasienter. Av disse hadde 6 makrometastaser, som også ville krevet axilledisseksjon. Av til sammen 47 pasienter som etter dagens retningslinjer trengte axilledisseksjon, selekterte frysesnittdiagnostikken 41 til axilledisseksjon i samme seanse. Konklusjon: Utelatelse av frysesnittdiagnostikk hos postmenopausale ER positive/her2 negative pasienter som opereres brystbevarende ville ført til en økning i behov for kompletterende axilledisseksjon fra 6 til 47, dvs. nesten en åttedobling. Vi fastholder derfor inntil videre praksis med peroperativ frysesnittdiagnostikk for denne pasientgruppen. Litteratur: 1. Giuliano AE et al. Axillary dissection vs. no axillary dissection in women with invasive breast cancer and sentinel node metastasis: A randomized clinical trial. JAMA 2011;6: Gatzemeier W et al. Which SLN positive breast cancer patients need an axillary lymph node dissection, ACOSOG Z0011 results and beyond. The Breast 2013 Jun;22(3):211-6.

15 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 226 VURDERING AV RESEKSJONSFLATER VED BRYSTBEVARENDE KIRURGI BASERT PÅ MR SPEKTROSKOPI (MRS). MULIG HJELPEMIDDEL? Fjøsne HE 1, Bathen TF 2, Geurts B 4, Sitter B 2, Lundgren S 3, Buydens LMC 4, Gribbestad IS 2,, Postma G 4, Giskeødegård GF 2. 1 Avd. for bryst- og endokrin kirurgi og 3 Kreftavdelingen, St Olavs Hospital. 1,3 Institutt for Kreftforskning og Molekylær Medisin og 2 Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk, NTNU Trondheim. 4 Institute for Molecules and Materials, Radboud University Nijmegen, Nederland. Bakgrunn Bruk av MRS (HR MAS MRS) for å vurdere tumor grad, lymfeknutespredning og hormon reseptor, og for å predikere prognose for brystkreftpasienter har vært presentert tidligere. Metoden er ennå ikke i klinisk bruk. Siste prosjekt fra MR gruppen i Trondheim for å utnytte potensialet til MR spektroskopi er analyse av tumorvev og nærliggende normalvev med tanke på å vurdere reseksjonsflater ved brystbevarende kirurgi. Ufrie reseksjonskanter ved brystkreftkirurgi er en velkjent problemstilling, med reoperasjonsrater opp til 25 %. Frysesnitt er uegnet til peroperativ vurdering. Hastigheten på spektroskopisk analyse er nå så stor at det har vært forsøkt peroperativt ved colonkirurgi. På basis av dette har vi analysert vev fra brystkreftpasienter. Materiale og metode Pas. populasjonen utgjør 328 vevsprøver fra 228 primæropererte pasienter (hovedsakelig IDC) operert fra 1999 til Vevsprøver ble tatt peroperativt, lagret på flytende nitrogen, og senere analysert med High Resolution Magic Angle Spinning (HR MAS MRS). Etter analyse ble vevet formalinfiksert og vurdert på HES- snitt. Spektra ble analysert med prinsipalkomponent analyse (PCA). For å undersøke videre forskjeller i de metabolske profilene, ble PLS-DA (partial least squares discriminant analysis) brukt for klassifisering av cancervev og normalvev. Kassifikasjonsresultatene ble signifikansvurdert (p< 0,05) med permutasjonstesting. Resultater Spektra er analysert ved forskjellige matematiske metoder, og sensitivitet og spesifisitet ligger for alle rundt 90 %. Tumorvev har mye laktat (forenlig med Warburg effekt) og cholinmetabolitter, men kun vurdering av cholinmetabolitter var og tilstekkelig til vurdering av cancer vs. normalvev. PLS-DA classification results for separating tumor and adjacent non-involved tissue. Correct classification Sensitivity Specificity Tumor (>5%TC) vs non-involved (<5% TC) 90% 83% 92% Tumor (>0% TC) vs non-involved (0% TC) 89% 87% 89% Tumor (>0% TC )vs non-involved (0% TC)* 92% 91% 93% Tumor (>0% TC) vs non-involved (0% TC)** 92% 90% 94% *Samples with 0%<tumor content <5% not used for model training, but included in testing only (5 samples, see Table 2). **Samples with 0%<tumor content<5% not used for model training, but included in testing only (5+32 = 37 samples, see Table 2). TC = tumor content. Diskusjon/ konklusjon Den metabolske tilstanden til vev gir informasjon om det er cancer eller benignt vev. Cholinmetabolitter er mulige biomarkører for å skille mellom disse. MR metabolomics kan bli et tilleggsverktøy for å vurdere reseksjonskanter. Referanser Fjøsne et al. Vitenskapelige forhandlinger 2006, abstr Fjøsne et al. Vitenskapelige forhandlinger 2012, abstr Tone F. Bathen et al. 2013, PLoS ONE 8 (4): e doi: /journal.pone

16 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 227 BRYSTKREFT HOS ELDRE Gjennomgang av pasientmateriale fra Haukeland Universitetssykehus Turid Aas, Michael Brauckhoff, Bernt Lindtjørn, Ragnhild E Jøranson, Signe M Mjelde Aasen, Lars A Akslen, Hans Petter Eikesdal. Avdeling for Bryst og endokrinkirugi, Universitetet i Bergen, Avdeling for kreft og medisinsk fysikk, Avdeling for patologi, Gades institutt, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. Innledning Andelen eldre brystkreftpasienter er økende, og behandlingen av disse kan være utfordrende pga komorbiditet. Norske retningslinjer tilsier i prinsippet at behandlingen skal være uavhengig av alder, men nødvendigvis tilpasset generell helsetilstand. For kjemoterapi og strålebehandling var det tidligere øvre aldersgrense på 75 år. Mange hevder at eldre pasienter underbehandles, og dette ønsket vi å undersøke, samt finne evt årsak ved å gjennomgå et pasientmateriale fra Haukeland Universitetssykehus. Materiale og metode Studien er gjort som en retrospektiv studie hvor vi gjennomgikk journalene for pasienter > 70 år med ny diagnostisert brystkreft i tidsrommet Vi så på pasientenes komorbiditet, tumor karakteristika og behandling. Komorbiditet ble klassifisert som alvorlig hvis den influerte på behandlingsvalg. Diagnostisert demens ble registrert som egen komorbiditet. Resultatene ble registrert i EXCEL og overført til SPSS hvor de statistiske analysene ble gjort. Resultater Studien omfattet 132 pasienter, hvorav to menn. Tre pasienter ble behandlet for bilateral synkron sykdom. Median alder var 79 år (70-97). 42 % av pasientene hadde alvorlig komorbiditet som influerte på valg av behandling, 9 % hadde diagnostisert demens. Alle pasientene fikk behandling, 74 % ble operert i bryst, 43 % også i axille. Av de som ble operert, måtte 13 % opereres i lokalanestesi. Av totalantallet fikk 13 % kjemoterapi adjuvant, 66 % fikk endokrin terapi, (adjuvant eller som eneste behandling). 32 % fikk strålebehandling. Median tumor størrelse var 25 mm (1-95 mm), 21 % var grad 1 (NBCG klassifikasjon), 43 % grad 2 og 25 % grad % hadde kun DCIS. De fleste (85 %) hadde hormonreseptor positiv sykdom, 5 % hadde HER2 positiv sykdom. Ved å se på ulike aldersgrupper, fant vi at pas< 80 år var behandlet tilnærmet som anbefalt i norske retningslinjer, mens for pas > 80 år var det en utpreget komorbiditet som bidro til at behandlingen ble forenklet eller avkortet. Konklusjon Alle pasientene i vårt materiale fikk behandling. Alvorlig komorbiditet, spesielt i gruppen over 80 år, influerte imidlertid på valg av behandling og førte i mange tilfeller til at den måtte avvike og forenkles i forhold til generelle retningslinjer. Spesielt så vi at mange pasienter ikke hadde gjennomgått aksillekirurgi. Om dette har negative konsekvenser i form av dårligere lokoregional kontroll og overlevelse, planlegger vi å undersøke i en oppfølgingsstudie.

17 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 228 RETROSPEKTIV STUDIE AV PASIENTER MED BRYSTKREFT UNDER 40 ÅR BEHANDLET VED OUS, ULLEVÅL, I PERIODEN Brynildsbakken Huse I, Schlichting E. Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, OUS, Ullevål Bakgrunn: Vi har gjort en kvalitetssikringsstudie for å kartlegge pasientgruppen under 40 år som er behandlet for cancer mamma ved vår seksjon over en tiårsperiode. Dette er en pasientgruppe som kan være vanskelig å diagnostisere og som har en antatt dårligere prognose enn postmenopausale kvinner med cancer mamma. Materiale og metode: Det er gjort en retrospektiv journalgjennomgang av ca 183 pasienter under 40 år som ble operert for cancer mamma f.o.m t.o.m Vi har registrert alder på operasjonstidspunkt, familierisiko, parietet, alder ved første svangerskap, tid siden siste fødsel, bruk av hormoner, symptomer før diagnose, diagnosetidspunkt, utredning, lokalisasjon, operasjonsmetode, histopatologiske data, eventuelle reoperasjoner, neoadjuvant og adjuvant terapi, recidiv, langvarige postoperative smerter, fødsler etter canceroperasjonen, recidiv og dødsfall. Noe mangelfulle journalopplysninger var begrensende faktor for å få fullstendige data på alle disse punktene. Resultater/konklusjon: Resultatene fra registreringene er foreløpig ikke helt ferdig, men vil bli presentert på høstmøtet.

18 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 229 BRYSTKREFT HOS UNGE PASIENTER Et 10 års materiale fra Haukeland universitetssykehus. Turid Aas, Kristin Kampevold Larsen, Yngve Nordbø, Michael Brauckhoff, Bernt Lindtjørn, Hans Petter Eikesdal, Stine Sveingård, Margrethe Aasen, Lars Andreas Akslen Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, Avdeling for Patologi, Gades Institutt, Avdeling for Kreft og Medisinsk Fysikk, Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. Innledning: Brystkreft hos unge oppfattes som en alvorlig sykdom både med hensyn til stadium ved diagnosetidspunkt og bedømt ut fra tumor karakteristika. Data viser også at pasientene har en dårligere prognose enn andre både hva gjelder lokal kontroll og residiv/ brystkreftdød. Det er også fra mange hevdet at det ofte er forsinkelser i utredningen, både fra pasient og lege. Vi ønsket å se på et tiårsmateriale med unge brystkreftpasienter fra vårt sykehus, og definerte unge som < 40 år ved diagnosetidspunkt. Materiale og metode: Vi har gjort en journalgjennomgang for pasienter behandlet ved Haukeland Universitetssykehus Oppfølgingsdata er basert på journalopplysninger, evt kontakt med fastlege eller pasient for pasienter som har avsluttet kontrollopplegg ved sykehuset. Histologiske snitt er gjennomgått og revurdert av patolog, og det er supplert med immunhistokjemiske undersøkelser hvor dette manglet. Resultater: 126 pasienter < 40 år ble behandlet i perioden. Median alder var 37 år (27-40). 6 av pasientene var gravide og 14 ammet på diagnosetidspunktet. 15 % anga egen og 5 % legebetinget forsinkelse i utredning. 30 % kjente til brystkreft i nær familie, hos 9 % er det initialt eller senere påvist BRCA mutasjon. Median tumor størrelse var 20 mm (1-75), hos 30 % er det påvist tumor multifokalitet og 17 % hadde lokalavansert sykdom. 85 % hadde invasivt ductalt carsinom, og andelen NBCG grad 3 var hele 43 %. 49 % hadde påvist lymfeknutemetastaser i axille (p N+). 34 % hadde tumor som var ER negativ, 42 % PgR negativ og 29 % hadde HER 2 positiv sykdom. Hos 90 % av pasientene ble det gjort mastektomi, 10 % av disse etter forsøk på brystbevarende behandling. 85 % av pasientene fikk kjemoterapi, hvorav 18 % preoperativ/neoadjuvant. Oppdaterte overlevelsesdata legges fram under presentasjonen. Konklusjon: Vårt materiale underbygger at brystkreft hos unge er en alvorlig sykdom med høy andel lymfeknute positiv og lokalavansert sykdom. Hos en høy andel av pasientene fant vi hormonreseptor negativ, grad 3 og HER 2 positiv brystkreft. Vi kunne i våre data ikke finne at disse pasientene får forsinket utredning.

19 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 230 ENDOKRIN HALSKIRURGI SOM DAGKIRURGI Et 10-års materiale fra Haukeland Universitetssykehus Turid Aas, Michael Brauckhoff, Katrin Brauckhoff, Anette Heie, Renate K Vik, Yngve Nordbø, Bernt Lindtjørn, Fred A Andersen, Kari Britt Hagen, Trond K Haugstvedt Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, Kirurgisk Klinikk, Kirurgisk Serviceklinikk, Haukeland Universitetssykehus. Innledning Det er diskutert om thyreoidea- og parathyreoidea-inngrep er trygt å gjøre som dagkirurgi pga blødningsfare de første 24 timer postoperativt. Fra 2003 har vi ved Haukeland Universitetssykehus utført selektert endokrin halskirurgi i dagkirurgisk seksjon. Erfaringene med dette presenteres. Materiale og metode Pasientene følger avdelingens rutine i utredning. De selekteres til operasjon ved dagkirurgisk seksjon ut fra komorbiditet, inngrep og forventet varighet, og de følger et standardisert preog postoperativ opplegg hvor bruk av pasienthotell med krav om pårørende som ledsager inngår. Anestesi er tilpasset dagkirurgi. Pasientene vurderes postoperativt ut fra Aldrete score om de kan utskrives til pasienthotellet. Resultater Av de 664 inngrepene var 490 hemithyreoidectomier, 38 istmusreseksjoner, 48 totale/ subtotale thyreoidectomier. 70 parathyreoideainngrep og 8 lymfeknuteinngrep. 15 % av pasientene ble innlagt i sengeavdeling postoperativt, vesentlig pga at de ikke hadde ledsager på sykehotell. Seks av pasientene (< 1 %) ble reoperert pga postoperativ blødning, fem direkte fra postoperativ overvåkning (< 2 t postoperativt), en neste dag grunnet et hematom. Ingen pasienter kom tilbake fra pasienthotell pga blødning tiltrengende øyeblikkelig intervensjon. Ingen pasienter fikk sekveler etter reoperasjon. 3 pasienter har hatt postoperative sårinfeksjoner, 1 av disse alvorlig. Konklusjon God pasientutvelgelse, standardiserte pre- og post-operative rutiner og anestesiservice tilpasset dagkirurgi er forutsetninger for at endokrin halskirurgi trygt kan gjennomføres dagkirurgisk. Dette har i vårt materiale gitt lav komplikasjonsfrekvens og ingen tilfeller av postoperativ blødning hvor det har vært risiko for forsinket intervensjon eller ført til sekveler for pasientene.

20 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 231 KIRURGISK BEHANDLING AV GRAVES SYKDOM ET 6-ÅRS MATERIALE VED OUS AKER Karsrud I, Paulsen TH Bryst- og Endokrinkirurgisk seksjon, Klinikk for Kreft og Kirurgi, OUS Kirurgisk behandling av Graves sykdom er assosiert med høyere risiko for blant annet postoperativ hypocalsemi sammenlignet med kirurgisk behandling av benign atoxisk kolloid struma. Årsaken til dette er uavklart. Vi har gjennomgått et større materiale av alle pasienter som ble operert for Graves sykdom ved OUS Aker i perioden fra for å evaluere våre resultater. Vi har ønsket å vurdere om ulike faktorer ved pasienten, sykdommen og det perioperative forløpet har betydning for graden av postoperative komplikasjoner. Arbeidet er ikke fullført, men vil bli presentert i sin helhet på kirurgisk høstmøte Pasientmateriale 325 pasienter ble operert for Graves sykdom i perioden Av disse pasientene var 281 kvinner. Median alder på op.tidspunktet var 44 år (14-74år). Røykeanamnese var kjent hos 85 % av pasientene, og av disse var 45 % aktive røykere. 12 pasienter var tidligere operert for Graves, delvis subtotale og totale thyreoidectomier. 36 av pasientene hadde tidligere fått behandling med radioaktivt jod. 237 av 325 pasienter hadde øyesymptomer i varierende grad, 142 av disse ulike grader av eksoftalmus. 82 % av pas. sto på kombinasjonsbehandling (thyrostatica og Levaxin) preoperativt. Median TRASverdi var 3,8 (216-0,1). 65 % av pasientene hadde forhøyet Anti-TPO. Informasjon om preoperativ 25-OH-vit D verdier forelå hos 243 av pasientene, av disse hadde 82 pasienter optimal verdi. Det ble utført 311 totale thyreoidectomier og 5 subtotale thyreoidectomier i perioden. 3 av pas som ble operert med total thyreoidectomi var tidligere operert med subtotal thyreoidectomi med aktuelt stort påvisbart residiv. 4 pasienter som tidligere var operert for Graves sykdom med hemithyreoidectomi, ble operert med hemithyreoidectomi pga residiv, de øvrige ble operert med ekstirpasjon av residiv paratrachealt eller i lobus pyramidalis. 52 av pas. fikk transplantert 1 parathyroidea i sternocleidomastoideus peroperativt. 6 pasienter fikk fjernet samtidig parathyroideaadenom. Median operasjonstid var 116 min. Median preparatvekt 28 gram. Postoperative data, komplikasjoner og konklusjon vil bli presentert i sin helhet på kirurgisk høstmøte.

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 4 Brystkreft Sist oppdatert 09.04.13 Sørlandet sykehus HF Rapport fra arbeidsgruppen for handlingsprogram for brystkreft ICD10 koder C50

Detaljer

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman Brystkreft og gener Vårmøtet 2013 Britt Fritzman Hjelp jeg har fått brystkreft! Hvilken behandling skal jeg ha? Overlever jeg? Det er ingen i familien min som har hatt brystkreft! Hva har jeg gjort galt

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Rapport fra Clinical observership ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center april 2011.

Rapport fra Clinical observership ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center april 2011. Rapport fra Clinical observership ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center april 2011. Ellen Schlichting og Turid Aas Vi var så heldige å få stipend fra Foreningen for bryst og endokrinkirurgi for å

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Nytt fra Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) Lars A. Akslen, Jan Baak, Torill Sauer, Per Bøhler, Peter Blom, Anna Bofin (avtroppende) og Elin Mortensen

Nytt fra Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) Lars A. Akslen, Jan Baak, Torill Sauer, Per Bøhler, Peter Blom, Anna Bofin (avtroppende) og Elin Mortensen Nytt fra Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) Lars A. Akslen, Jan Baak, Torill Sauer, Per Bøhler, Peter Blom, Anna Bofin (avtroppende) og Elin Mortensen TNM fra UICC og AJCC forekommer nå i ny utgave (VIIth

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling Helse-Bergen Logistikk henviste pasienter med kliniske funn/symptomer

Detaljer

Pasientforløp Brystkreft

Pasientforløp Brystkreft Pasientforløp Brystkreft Nidaroskongressen 2015 Jarle Karlsen Overlege Kreftklinikken St Olavs Hospital Brystkreft generelt Internt forløp Regionalt forløp Pakkeforløp Pasienthistorie Brystkreft Brystkreft

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Neoadjuvant behandling for hvem?

Neoadjuvant behandling for hvem? Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?

Detaljer

Brystkreftpasienter ved UNN Tromsø, - diagnostikk og kirurgisk behandling

Brystkreftpasienter ved UNN Tromsø, - diagnostikk og kirurgisk behandling Brystkreftpasienter ved UNN Tromsø, - diagnostikk og kirurgisk behandling MED- 3950 5.- årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Martine Mirabella Bjørnvold Larsen, MK09 Mla044@post.uit.no

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

10. Lokal og regional kirurgisk behandling

10. Lokal og regional kirurgisk behandling 10. Lokal og regional kirurgisk behandling Innledning: Det er vist i oppdateringer fra EBCTCG (meta-analyser fra CTSU) at variasjoner i lokal behandling av tidlig brystkreft ikke bare påvirker forekomsten

Detaljer

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,

Detaljer

DNP Oversikt over forskning i 2009

DNP Oversikt over forskning i 2009 DNP Oversikt over forskning i 2009 Antall vitenskaplige Antall presentasjoner artikler med fagfellevurdering Antall doktorgrader som Prosentandel av budsjett med trykket abstract Kurs hvor en eller flere

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Brystkreft diagnostikk og behandling ved Ålesund sjukehus724 8

Brystkreft diagnostikk og behandling ved Ålesund sjukehus724 8 Originalartikkel Brystkreft diagnostikk og behandling ved Ålesund sjukehus724 8 Sammendrag Bakgrunn. Vi ønsket å se om vår diagnostikk og kirurgiske behandling ved primær operabel mammacancer og duktalt

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer

Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Diagnostisert kreft er ikke med blant

Detaljer

Optimalt pasientforløp for pasienter med klinisk problem bryst i OUS. Rapport fra en arbeidsgruppe.

Optimalt pasientforløp for pasienter med klinisk problem bryst i OUS. Rapport fra en arbeidsgruppe. Optimalt pasientforløp for pasienter med klinisk problem bryst i OUS. Rapport fra en arbeidsgruppe. 1 INNHOLDFORTEGNELSE Bakgrunn 3 Mandat 4 Sammendrag 5 Optimalt pasientforløp 6 Henvisningsrutiner 7 Felles

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Nasjonalt register for prostatakreft Innhold Kliniske opplysninger om pasienter

Detaljer

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012 Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012 15-års overlevelse, menn (blå) og kvinner (rød) Survival i stadier Cancer coli Tykktarmskreft Endetarmskreft Nye regler for tid til utredning

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig informasjon for utfylling av skjemaet

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 21-2014 Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller

Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller SØ-9110 Innhold 3 4 5-7 8-9 10-11 12-13 14 15 16 Forord Brystkreftsykdommen Behandlingsformer Mulige komplikasjoner etter operasjonen Oppfølging etter operasjonen

Detaljer

State of the Union adress. Styremøte 26/3

State of the Union adress. Styremøte 26/3 State of the Union adress Styremøte 26/3 Bemanning Gyn/føde i Arendal har 7 overleger,3 LIS 1 har disputert 3 doktorgrader er på god vei 33 stillingshjemler for Jordmor/ Barnepleier Kirurgi Gjør ALLE typer

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

IS-2063. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft

IS-2063. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft IS-2063 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft 1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk,

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Bildebiomarkører ved endometriecancer

Bildebiomarkører ved endometriecancer Bildebiomarkører ved endometriecancer Ingfrid Salvesen Haldorsen Professor, overlege, Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Universitetet i Bergen Biomarkør hva er det? Egenskap som kan måles

Detaljer

Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet

Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet Erik Skaaheim Haug Leder, referansegruppen NPPC / Urolog Sykehuset i Vestfold Hva er Hagen-effekten?? Nei, det er ikke 80 norske

Detaljer

Om Brystkreft. Hva er brystkreft? Symptomer

Om Brystkreft. Hva er brystkreft? Symptomer Om Brystkreft Hva er brystkreft? Brystkreft er en ondartet sykdom som utgår fra celler (epitelcellene) i melkegangene eller melkekjertlene. Utviklingen skjer som regel trinnvis, ved forandringer (mutasjoner)

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

IS-1524. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft UTKAST

IS-1524. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft UTKAST IS-1524 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft UTKAST 1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk,

Detaljer

Blåboka. Brystkreft. Diagnostikk og behandling. En veiledning

Blåboka. Brystkreft. Diagnostikk og behandling. En veiledning Blåboka Brystkreft Diagnostikk og behandling En veiledning 7. utgave, 2003 1 Forord... 4 Stadieinndeling... 5 TNM-klassifikasjon (AJCC 2002 = UICC 2002)... 5 Forekomst av brystkreft... 7 Mammografi/mammografiscreening...

Detaljer

Kreftregisterets hoveddatabase:

Kreftregisterets hoveddatabase: Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret

Detaljer

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft)

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft) Oversikt Indikasjoner PET-CT () Blærekreft PET-CT kan være et verdifullt supplement til å avklare usikre lymfeknutefunn ved ordinær CT-undersøkelse. Dette gjelder i praksis særlig ved spørsmål om tilbakefall

Detaljer

Generalforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK)

Generalforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK) Generalforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK) Torsdag 25.10.2012 kl. 1430-1700, Saga B, Holmkollen Park Hotell Tilstede fra styret: Turid Aas, Ellen Schlicting, Petter Østhus,

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering Til: Hans Petter Aarseth Dato: 02.02.2009 Saksnr: 09/204 Notat Fra: Avd. bioteknologi og generelle helselover Saksbehandler: Anne Forus Ansvarlig: Ragnhild Castberg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Detaljer

KIRURGISK BEHANDLING AV LUNGEKREFT UNN 1996-2003

KIRURGISK BEHANDLING AV LUNGEKREFT UNN 1996-2003 KIRURGISK BEHANDLING AV LUNGEKREFT UNN 1996-2003 Valgfri oppgave i stadium IV Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Stud. med. Rune Bjerkeng MK 03 Veileder: Per-Erling Dahl, Overlege PhD, Avdeling

Detaljer

Thyreoidea. Bethesda-systemet og SNOMED-koder. NASJONALE RETNINGSLINJER FOR THYREOIDEA - Revisjon av tidligere

Thyreoidea. Bethesda-systemet og SNOMED-koder. NASJONALE RETNINGSLINJER FOR THYREOIDEA - Revisjon av tidligere FAGGRUPPE CYTOLOGI Medlemmer: Hans Kristian Haugland, leder. Jon Lømo, OUS Oddrun Kolstad, UNN Torill Sauer, UIO/ Ahus - fra 2015 Majid Salarinejad, St.Olav Jannicke Berland, SUS Leder er leder i NFKC

Detaljer

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og

Detaljer

Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft. Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker

Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft. Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker Erik Skaaheim Haug Overlege dr med, urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold HF, Forsker i deltid, Institutt

Detaljer

UTGÅTT. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft

UTGÅTT. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft Nasjonale faglige retningslinjer IS-1524 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft Forord Mange medisinske faggrupper har i en

Detaljer

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Akutt hjerneslag Kompetansetjeneste Helse Vest Haukeland universitetssykehus Alderspsykiatri Kompetansetjeneste Helse

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til

Detaljer

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Frode Reier-Nilsen Overlege Avdeling for Kar/Thorax kirurgi Malign pleuravæske Pasienter

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Vegard Bugten Overlege / Førsteamanuensis ØNH-avd / NTNU 1 Kvalitetsregister og forskning

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen

Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen Prioritering En klinikers hverdag Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen 3 Perspektiver Politikerstyrt Nasjonalt veilederstyrt Guidlines styrt Politikerstyrt Politiske krav og prioritering. Et medisinsk

Detaljer

IS-2324. Pakkeforløp for føflekkreft. Pakkeforløp for føflekkreft 1

IS-2324. Pakkeforløp for føflekkreft. Pakkeforløp for føflekkreft 1 IS-2324 Pakkeforløp for føflekkreft Pakkeforløp for føflekkreft 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for føflekkreft Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2324 ISBN-nr. 978-82-8081-390-9 Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

7. Utredning av pasienter med mammatumores. Aktuell utredning: Trippel-diagnostikk. Anamnese. Består av følgende undersøkelser:

7. Utredning av pasienter med mammatumores. Aktuell utredning: Trippel-diagnostikk. Anamnese. Består av følgende undersøkelser: 7. Utredning av pasienter med mammatumores Pasienter med mammatumores eller symptomer på mammatumores bør henvises til et BDS eller annet senter med samme kvalitative innhold, - for trippeldiagnostikk

Detaljer

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi Helse Nord RHF Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Deres ref.: Vår ref.: 2013/3742-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Einar Bugge, 777 55850 Dato: 15.12.2014 Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Detaljer

Organisering av forløpskoordinatorer ved OUS og litt annet

Organisering av forløpskoordinatorer ved OUS og litt annet Organisering av forløpskoordinatorer ved OUS og litt annet Erfaringsseminar 22. september 2015 Ingvild Strømsholm Rådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling PAKKEFORLØP Koordinering av pakkeforløp OUS

Detaljer

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft!1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

KIRURGISK BEHANDLING VED THYREOTOXICOSE OPERATIVE RESULTATER OG OPPFØLGING

KIRURGISK BEHANDLING VED THYREOTOXICOSE OPERATIVE RESULTATER OG OPPFØLGING 24-28 oktober 2005 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 403 KIRURGISK BEHANDLING VED THYREOTOXICOSE OPERATIVE RESULTATER OG OPPFØLGING I Guldvog, N Podhorny, O Svindland Kir avd og Med avd, Sykehuset

Detaljer

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser Leif Ivar Havelin Nasjonalt register for leddproteser (1987) Hofteregisteret Coxarthrose, utslitt hofte Første vellykkede hofteprotese: Charnley, 1962

Detaljer

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 6 Lymfomer og leukemier (lymfekreft) Sist oppdatert 01.11.12 Sørlandet sykehus HF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 8 INNHOLD

Detaljer

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK)

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Vedlegg styresak 036-2013 Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Dr. Halvor Gude 1 Medisinskfaglig rådgiver for direktøren,

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

R.Melsom,april 2012 1

R.Melsom,april 2012 1 Samarbeid mellom : TOP, Ole A Andreassen,Institutt for psykiatri OUS Barnehabiliteringsseksjonen, Mor-barn klinikken OUS Barnepsykiatrisk avd, Psykiatrisk Klinikk, OUS BUP, Bærum Sykehus,Vestre Viken psyk.klinikk

Detaljer

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan 12a Hudkreft - Maligne melanomer Sist oppdatert 13.06.14 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 12 Sørlandet sykehus HF INNHOLD 1. Bakgrunn... 3

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer