BOLIGPOLITISK PLAN FOR RANA KOMMUNE

Transkript

1 BOLIGPOLITISK PLAN FOR RANA KOMMUNE

2

3 Forord Skrives etter kommunestyrets vedtak.

4 Innhold Sammendrag Handlingsplan Boligpolitiske mål for perioden Mål og handlingsstrategier Bakgrunn, mandat og organisering av planarbeidet Mandat og organisering av planarbeidet Styringsgruppe for planarbeidet Prosjektgruppe Rapportering til folkevalgte Overordnede boligpolitiske mål Boligpolitikk i Norge Rolle- og ansvarsfordeling i dagens boligpolitikk Nasjonale boligpolitiske mål og styringssignaler Gjeldende kommuneplan Boligsosial handlingsplan Visjon og hovedmål for Rana kommunes boligpolitikk Demografiske forhold Befolkningsframskriving Aldersbæreevne Husholdningstyper i Rana Boligmarkedet i Rana Hvordan bor vi i Rana? Tomte- og arealforhold Kommunens styring av arealutvikling Areal- og tomtebehov til kommunale boligformål Boligsosiale forhold Vanskeligstilte på boligmarkedet Kartlegging, søkere til kommunal bolig Boligsøkere juni 2010 des fordelt på målgruppe: Boligsøkeres alder og husstandsforhold Boligsøkeres boforhold på kartleggingstidspunktet Tjenestebehov knyttet til boligsøkere Bostedsløse Økonomisk vanskeligstilte Personer med utviklingshemming Fysisk funksjonshemmede Rusavhengige Personer med psykiske lidelser Flyktninger... 36

5 7.9 Eldre Unge i etableringsfasen Unge i sårbare overganger Individrettede tjenester og virkemidler Oppfølgingstjenester Husbankens virkemidler Ytelser fra NAV Kommunalt disponerte boliger Midlertidige botiltak døgnovernatting Nærmere om forvaltningen av kommunalt disponerte boliger Antall boliger til disposisjon, eierskap Eldres borettslag Sentrumsgården Kommunalt eide boliger Boligstiftelsen Privat innleide boliger Boligmassens tilstand Prisfastsetting, husleienivå med mer Anslag over behov for nye omsorgsboliger og gjennomgangsboliger Tilskuddsordninger Samordning og forankring av kommunens boligsosiale virkemiddelbruk Vurdering av dagens organisering og oppfølging Forslag til organisatorisk modell Referanser Vedlegg... 61

6

7 Sammendrag Bakgrunn Boligpolitisk plan for Rana kommune er et strategisk, styrende dokument for kommunens boligpolitiske arbeid. Mål og strategier i planen søkes innlemmet i kommuneplanen ved neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Planarbeidet er iverksatt i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 45/2010 om å inngå en langsiktig partnerskapsavtale med Husbanken for å styrke kommunens boligpolitiske arbeid. I denne avtalen heter det: Rana kommune skal i tråd med øvrige overordnede planer etablere en boligpolitisk plan som skal legges til grunn for det videre arbeid i partnerskapet. Planen skal bl.a. inneholde mål med strategier knyttet til boligsosialt arbeid, utbyggingspolitikk, tomtepolitikk, boligforvaltning, universell utforming og miljø. Folkehelseperspektivet skal ivaretas. Mål, strategier og tiltak fra boligpolitisk plan forutsettes å inngå som sentrale element i kommunenes overordnede planverk. Planarbeidet har vært gjennomført som del av et prosjekt i perioden , forankret hos Rådmannen og med omsorgssjefen som prosjektansvarlig. Planprosessen har også hatt til formål å øke samhandling og kompetanse om boligpolitiske tema, samt å gjøre organisasjonen dyktig til å se egne tjenester og virkemiddelbruk i samspill med spesielt Husbankens virkemidler. Boligpolitikk defineres som all offentlig aktivitet som har til hensikt å sørge for at alle innbyggere har en egen bolig. Dette omfatter både utbyggingspolitiske og sosialpolitiske tiltak. Boligpolitisk plan vil derfor ha nær sammenheng med vedtatte mål og tiltak på flere ulike områder, f.eks. for kommunens rusmiddelpolitikk, psykisk helsearbeid, habilitering og rehabilitering, eldreomsorg osv. Forslag i planen vil også ha innvirkning på arealplanlegging og reguleringsforhold. Mandat og organisering av planarbeidet gjenfinnes i kap. 2. Visjon og mål Rana kommune jobber for at alle skal kunne bo trygt og godt, samt at innbyggere skal kunne disponere egen bolig i egnet miljø, slik det også er uttrykt i den nasjonale visjonen for norsk boligpolitikk. Med dette menes at man skal kunne disponere egen bolig - eid eller leid - som i størst mulig grad er tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon. Bolig er et basisgode, og dens funksjon er langt mer enn å ha tak over hodet. For individet er det å ha bolig en av forutsetningene for å kunne ta del i andre samfunnsgoder - skolegang, sosial omgang, arbeidsmarkedet, osv. Planen baserer seg på at generelle boligpolitiske tiltak er av stor betydning for også å kunne påvirke boligsosiale forhold. Eksempelvis vil luft og støyforhold, utrygge boforhold, bostedsløshet, tilgang på grøntområder/turområder, gode lekearealer mv. være faktorer som påvirker helsen. Boligpolitikken har dermed også et folkehelseaspekt ved seg. Visjon for Rana kommunes boligpolitikk: Rana skal være et sted der folk ønsker å bo og vil flytte til, og der alle innbyggere skal kunne oppleve en trygg og god bosituasjon. Innbyggere skal være stolte av å bo i Rana. Kommunen har et langsiktig mål om glade Ranværinger. Side 2

8 Planen angir tre overordnede, boligpolitiske målsetninger for kommunens boligarbeid. Disse har utgangpunkt i nasjonale boligpolitiske mål, og representerer også en videreføring av vedtatte mål og strategier, slik disse på ulike måter er uttrykt i gjeldende Kommuneplan for Rana ( ), vedtatt i En generell framstilling av eksisterende mål nasjonalt og lokalt, samt en gjennomgang av rollefordeling og ansvar i boligpolitikken er gitt i kap. 3. Overordnede mål som legges til grunn for Rana kommunes boligpolitikk : 1. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked 2. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til sosial boligfordeling og bosetting av vanskeligstilte. 3. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god kvalitet, trygge boliger og bomiljø, og tilgengelige (universelt utformede) boliger. Boligbygging skal være preget av et miljø- og ressursperspektiv. Plandokumentet innledes med forslag til boligpolitiske strategier kommende tiårsperiode (kap.1), og som utdyper de overordnede målsetningene med en rekke delmål og tiltak. Ved revidering skal oppmerksomheten være på tiltakene her. Hovedutfordringer Hovedutfordringene som beskrives i planen knytter seg i særlig grad til følgende forhold: - Forventet befolkningsvekst og endring i befolkningens sammensetning, herunder utfordringer knyttet til økende andel eldre, samt behov for å stimulere unge til å bosette seg i kommunen. - Utviklingstrekk ved boligmarkedet, herunder behov for å planlegge for økt utbygging og en boligsammensetning tilpasset befolkningen og den enkeltes behov. Kommunen har få tilgjengelige tomter regulert til omsorgsformål, noe som utgjør en kritisk faktor for realisering av mål og tiltak. - Boligsosiale utfordringer for vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder økt behov for tjenester og nye botiltak, samt behov for bedre samordning av enkelte boligsosiale virkemidler. Demografisk utvikling Demografiske forhold av boligpolitisk betydning beskrives i kap. 4, og vurderes også i tilknytning til forhold på boligmarkedet i Rana (kap.5). Anslag viser at innbyggertallet i Rana ventes å øke til mellom innen Det er tidligere lansert som et langsiktig politisk mål at Rana skal nå et innbyggertall på Redusert aldersbæreevne gir boligpolitiske utfordringer. Eldres andel av befolkningen er økende, og i et boligpolitisk perspektiv gir utviklingen eksempelvis grunn til å vente økt etterspørsel etter boliger som er tilrettelagt alderdommen, samt økende etterspørsel etter omsorgstjenester. Rana skal være et attraktivt sted å bosette seg, og det rettes oppmerksomhet mot tiltak som gjør at unge velger å etablere seg i kommunen. Et delmål om å tiltrekke seg unge og barnefamilier til kommunen vil - i tillegg til tilgang på gode boliger og bomiljø - ha nær sammenheng med en rekke andre faktorer, slik som attraktive arbeidsplasser og et godt omdømme, infrastruktur og kommunale tjenester (transport, skole, barnehager mv), urbanitet og kultur, rekreasjonsmuligheter osv. Planens ramme gir liten mulighet til å gå nærmere inn på disse forholdene. Side 3

9 Lav boligdekning økt utbyggingsbehov Boligmarked og tomte- og arealforhold omtales i kapitlene 5 og 6, og har naturlig sammenheng med den omtalte befolkningsutviklingen. Den generelle befolkningsveksten medfører behov for økt utbygging av nye boliger. Rana har et vesentlig lavere antall boliger pr innbyggere enn sammenlignbare kommuner. Avhengig av hvilken befolkningsvekst en legger til grunn, kan behovet for nye boliger innen 2020 framstilles slik (forutsatt samme nivå på boligdekning som i dag 456 boliger pr innbygger): innbyggere vil anslagsvis gi et behov for å bygge 605 nye boliger innbyggere vil anslagsvis gi et behov for å bygge 1061 nye boliger innbyggere vil anslagsvis gi et behov for å bygge 1973 nye boliger. Den største andelen av boligene i Rana er bygd for år siden. Morgendagens boliger er på mange måter allerede bygd, samtidig som det er behov for å møte forventet befolkningsvekst ved å øke kapasiteten i boligmarkedet. For å sette dagens boligmasse i stand til å møte morgendagens krav er det behov for renovering, modernisering og tilrettelegging. Innovasjon, ny teknologi og hjelpemidler er også stikkord i denne sammenheng. Boligtilpasningsprosjekt i samarbeid med Nav-hjelpemiddeltjeneste m.fl. er aktuelt tiltak. Det har lenge vært en trend at seniorer flytter fra eneboliger til mer tilrettelagte leiligheter, og det er et positivt trekk at flere på denne måten selv gjør grep for å forberede og tilrettelegge egen bosituasjon som tar hensyn til endrede behov. Eldres flyttemønster gi åpninger i eneboligmarkedet som yngre generasjoner og barnefamilier vil kunne nyte godt av. Samtidig øker boligprisutviklingen og nye egenkapitalkrav behovet for å framskaffe rimeligere boliger. Det er økt pågang på økonomiske virkemidler som kommunen forvalter i samarbeid med Husbanken. Kommunen kan bare i liten grad påvirke den generelle prisutviklingen i boligmarkedet. Som et avdempende tiltak foreslås å søke økt bruk av Husbankens tilskudd til utleieboliger for å skaffe flere rimelige boliger for unge i etableringsfasen. Et konkret tiltak vil også være å innlede samarbeid med kunnskapssenteret og studentsamskipnadene for avklaring av behov og muligheter for bygging av studentboliger i Rana. Dialog mellom utbygningsaktører og kommunen som reguleringsmyndighet er nødvendig for å nå utbyggingspolitiske mål på en god måte. Prinsippvedtak om rammer for bruk av utbyggingsavtaler ble fattet av kommunestyret våren 2012 (k.sak 37/12). For kommunen vil utbyggingsavtaler kunne være et verktøy for å påvirke at utbyggingsstrategier i tråd med kommuneplanen oppnås i samarbeid med utbyggere. Som strategi for oppfølging av utbyggingspolitiske tiltak foreslås bl.a. en gjeninnføring av årlig boligprogrammering som del av kommuneplanens handlingsdel/økonomiplan (fireårsplan med årlig rullering). Måltall for kommende tiårsperioden vil være at det planlegges og legges til rette for bygging av 650 nye boliger i Rana innen Side 4

10 Boligsosiale forhold Vanskeligstilte på boligmarkedet Sentralt for planen er boligsosiale områder som omhandler boligbehov og løsninger for personer som betegnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet omfatter grupper av unge, eldre, funksjonshemmede, flyktninger, sosialt og økonomisk vanskeligstilte og bostedsløse, som beskrives i kapittel 7. Varigheten og graden av å være vanskeligstilt varierer sterkt både innenfor og mellom de nevnte gruppene. Rana kommune etterstreber i sitt boligsosiale arbeid en normaliseringsmodell som tilsier at alle som har mulighet til det primært skal bo i egen bolig. Dette innebærer likevel ikke at kommunalt disponerte boliger ikke er både en riktig og nødvendig bosituasjon for flere. Normaliseringsmodellen bygger på at vanskeligstilte har samme behov for bolig og sosial støtte som alle andre i samfunnet, selv om de skulle ha helsemessige eller sosiale utfordringer. Oppfølgingstjenester er dermed et vesentlig virkemiddel i boligsosialt arbeid, sammen med ulike boligtilbud, økonomiske virkemidler oa. som beskrives i kap. 8. I et forebyggende boligsosialt perspektiv er det særlig grunn til å være oppmerksom på unge i utsatte situasjoner, og det foreslås bl.a. etablert særskilte prosjekt som skal identifisere og gi tilbud til utsatte ungdommer på vei inn i egen bolig. Behovet for å utvikle nye forebyggende metoder og tiltak understrekes. Boligsosiale forhold må sees i sammenheng med den generelle boligpolitikken. Dette innebærer for eksempel å legge til rette for at det i den generelle utbyggingen i markedet også bygges tilrettelagte boliger som tar hensyn til funksjonsnedsettelser og andre særlige forhold. Plan- og bygningsloven sammen med nye byggeforskrifter legger til dels rammer for dette. Bygging av studentboliger er et annet eksempel på tiltak som vil kunne dempe presset i leiemarkedet, med positiv effekt for vanskeligstilte og for unge i etableringsfasen. Økt behov for kommunalt disponerte boliger Veksten i andelen eldre medfører økt press på omsorgstjenester og etterspørsel etter omsorgsboliger. Omsorgsboliger vil i enda sterkere grad bli et behovsprøvd knapphetsgode som forbeholdes personer med mest omfattende bistandsbehov. Den enkeltes rettigheter styrkes gjennom vedtaksbasert boligtildeling, og det er utarbeidet et forslag til retningslinjer som gir en tydelig prioritering og ansvar for tildeling 1. Prinsippet om at den enkelte selv har et ansvar for å legge til rette for egen bosituasjon understrekes, og trender viser at eldre allerede innretter seg etter dette, samt at produksjon av en mer moderne boligmasse gjør dette mulig. De siste ti-femten årene har det vært en positiv utvikling av boligsosiale tiltak i Rana. Kartlegging og beregninger viser at det fortsatt er nødvendig at kommunen sørger for ytterligere utbygging av omsorgsboliger med tilknyttede tjenester. Slike boliger gjør at den enkelte kan bo trygt i eget hjem. Samtidig bidrar bemannede omsorgsboliger også til rasjonell drift av hjemmebaserte tjenester og redusert press på sykehjemsplasser. Utfordringene i dag er størst for eldre og utviklingshemmede som grupper, men også på andre områder er det behov for boligbygging: - 60 nye omsorgsboliger for personer med utviklingshemming innen nye omsorgsboliger for eldre innen 2030, hvorav 30 bygges innen nye omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser 1 Forslag til forskrift for tildeling av kommunal bolig legges fram som egen sak for k.styret. Side 5

11 - 15 nye gjennomgangsboliger øremerket unge med ulike psykososiale problemer og mindre omfattende bistandsbehov. Felleskapsløsninger kan være aktuelt. - Generelt behov for flere boliger og en mer differensiert boligmasse for rusavhengige, eksempelvis nye hardbrukhus og boliger i mer skjermede omgivelser for personer med utfordrende adferd. Mangel på tomter til helse- og omsorgsformål anses å være en svært kritisk faktor for realisering av flere boligsosiale mål i denne planen, og behovet for kommunalt tomteerverv anses presserende. Kartlegging og analyse av behov for omsorgsboliger mv viser at det er behov for å framskaffe og klargjøre tomter med plass til 120 nye omsorgsboliger innen 2030, hvorav 60 boliger innen I tillegg kommer arealbehov knyttet til behov for flere sykehjemsplasser. Anslag over samlet behov for nye omsorgsboliger og gjennomgangsboliger presenteres i kapittel 9, der også eksisterende boligmasse beskrives. Nyinvesteringer tenkes i hovedsak å være selvfinansierende med støtte av investeringstilskudd, tilskudd til utleieboliger og andre virkemidler som forvaltes av Husbanken. Et styrende fokus er å søke permanente løsninger utenfor kommunens boligmasse, ved hjelp av god oppfølging og riktig bruk av virkemidler. Det er behov for å styrke hjemmebaserte oppfølgingstjenester på flere fagområder. For de nærmeste årene gjelder dette spesielt tjenester til eldre og til utviklingshemmede, men også innen rus og psykisk helse. Samlet vil boligsosiale behov og økt etterspørsel etter tiltak og tjenester representere budsjettmessige utfordringer knyttet til drift, samt utløse relativt store investeringsbehov. Behov for sterkere forankring og samordning av boligsosiale tiltak Rana kommune har en desentralisert og målgruppebasert forvaltning av tjenester til forskjellige målgrupper. Tjenestene som tilbys er mangfoldige, og en har langt på vei lyktes med målsetningene med å gi helhetlige (ikke fragmenterte) tjenestetilbud, der også bolig inngår som et vesentlig element. Forankring av ansvar for brukerrettede tjenester framstår som tydelig plassert. Det foreslås å iverksette en prosess med mål om bedre samordning av virkemidler og mer fleksibel utnyttelse av gjennomgangsboliger som kommunen har til disposisjon. Det legges fram konkret forslag om etablering av en ny boligforvaltningsenhet. I tillegg til forvaltningsoppgaver knyttet til boligvirkemidler, foreslås det at enheten utvikles som et strategiske redskap for å bidra til bevissthet om boligarbeidets målsetninger og strategier i kommunen som helhet. Side 6

12 1 Handlingsplan 1.1 Boligpolitiske mål for perioden For perioden angis følgende visjon og overordende mål for kommunens boligpolitikk: Boligpolitisk visjon for Rana kommune: Rana skal være et sted der folk ønsker å bo og vil flytte til, og der alle innbyggere skal kunne oppleve en trygg og god bosituasjon. Innbyggere skal være stolte av å bo i Rana. Kommunen har et langsiktig mål om glade innbyggere. Boligpolitiske hovedmål for Rana kommune: - Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked som også tar hensyn til forventet befolkningsutvikling. - Kommunens boligpolitikk skal medvirke til sosial boligfordeling og bosetting av vanskeligstilte. - Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god kvalitet, trygge boliger og bomiljø, og tilgengelige (universelt utformede) boliger. Boligbygging skal være preget av et miljø- og ressursperspektiv. 1.2 Mål og handlingsstrategier Hovedmål: Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god boligforsyning og et godt fungerende marked som også tar hensyn til forventet befolkningsutvikling. Befolkningsframskrivninger anslår at innbyggertallet i Rana vil nå over innbyggere innen 2025, og kommunen har en langsiktig visjon om innbyggere. Boligstatistikk viser at Rana har en lav boligdekning, og det er derfor nødvendig å øke den generelle tilgangen på boliger for å møte forventet befolkningsvekst Øke den generelle tilgangen på boliger, i tråd med forventet vekst i befolkningen. Produksjonen av nye boliger skal være tilstrekkelig til å imøtekomme den forventede veksten i befolkningen og samtidig ivareta miljøhensyn. Planlegge og tilrettelegge for privat og kommunal bygging av 640 nye boliger innen Fortetting i eksisterende boligområder videreføres som strategi for å dekke arealbehov Areal- og tomtepolitikken skal innfri innbyggernes behov og offentlige formål. Kommunen skal være tilrettelegger/utbyggingsaktør og sørge for byggeklare tomter. Gjeninnføre årlig boligprogram i økonomiplanen som et ledd i oppfølging av en aktiv, langsiktig arealplanlegging. Bedre programmering av offentlige boligbehov gjennom løpende kartlegging, analyse og rapportering. Side 7

13 1.3. Sammensettingen av boligstørrelser skal dekke innbyggernes behov, gi valgfrihet til å velge bosted og motvirke sosial og demografisk segregasjon. Vurdere områdebaserte krav til boligstørrelse og -type i ulike bydeler. Krav tas inn i kommuneplanens arealdel Et velfungerende leiemarked med godt og variert tilbud av boliger med rimelige husleier. Stimulere private til utleie, for eksempel ved å tilby formidlingstjenester, juridisk rådgivning mv. Åpne for regelendring som differensierer krav for utenomhusområde, parkering mm for kortvarige og midlertidige leietyper, f.eks. til studenter, vanskeligstilte mv. Innta en positiv holdning til private initiativ til å framskaffe nye og rimelige utleieboliger til prioriterte grupper ved hjelp av Husbankens tilskuddsordninger Rana skal beholde og tiltrekke seg flere unge innbyggere og bidra aktivt til at det etableres studentboliger og at det utvikles attraktive studentboligområder. Legge til rette for attraktive boområder og tilstrekkelig tilgang på varierte boliger. Planlegging for bygging av 640 nye boliger nærmeste tiårsperiode skal også ta hensyn til behov for gode og rimelige boliger til unge og familier i en etableringsfase. Samarbeide med private utbyggere og Husbanken om planlegging og bygging av rimelige boliger for unge i etableringsfasen, både utleieboliger og eierboliger. Utrede ulike modeller fra leie til eie for unge leietakere i kommunalt disponerte boliger. Infrastruktur som ivaretar etterspørsel og behov: Skoler, barnehager, tomter, kultur, rekreasjon og fritid, kommunikasjonsmuligheter mv. Etablere samarbeid med lærestedene og studentsamskipnadene om boligtilbudet til studentene i Rana. Medvirke til at egnede områder kan utbygges med studentboliger. Vurdere å øremerke en andel av kommunalt disponerte boliger til småbarnsfamilier og unge i etableringsfasen. 2. Hovedmål: Kommunens boligpolitikk skal medvirke til sosial boligfordeling og bosetting av vanskeligstilte. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal gis mulighet til en så normalisert bo- og livssituasjon som mulig. Å ha en bolig, eller et hjem, er en grunnleggende forutsetning for velferd og samfunnsdeltakelse. Å skaffe seg bolig er et personlig ansvar, og vil vanligvis skje i det private eier- eller leiemarkedet. Kommunen skal samtidig medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. 2 Rana har over flere år bygd opp og utviklet gode boligsosiale tjenester og tiltak, men har fortsatt utfordringer knyttet til kapasiteten for å dekke eksisterende og framtidige behov for boliger og tjenester. Kommunale boliger til vanskeligstilte integreres i størst mulig grad i ordinære boligområder, også med hensyn til størrelse, utforming mv. Et forebyggende 2 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m.(helse- og omsorgstjenesteloven) Side 8

14 perspektiv må i større grad prege tiltak med sikte på å motvirke at boligsosiale problemer oppstår. Spesielt må det fokuseres på unge i sårbare overgangsfaser og barnefamilier med svak økonomi eller annet oppfølgingsbehov Flere vanskeligstilte skal bli selvhjulpne og bosatt i ordinært boligmarked. - Styrke boligrådgivningsarbeidet og videreutvikle det boligsosiale oppfølgingsarbeidet som utføres i de ulike fagavdelingene. Metodeutvikling med særlig henblikk på bistand til utvikling av boferdigheter, økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. - Tilstrekkelig tilgang på oppfølgingstjenester med sikte på en selvstendig bosituasjon. Ressursbehov innpasses i budsjett og økonomiplan. - Aktiv og koordinert bruk av individbaserte økonomiske virkemidler som gjør den enkelte i stand til å etablere seg i og beholde egen bolig. - Nye kriterier for tildeling av kommunal bolig med krav til forpliktende samarbeidsavtaler mellom leietaker og kommunen som utleier. Krav til oppfølging i bolig tydeliggjøres, og stiller krav både til leietaker og kommunen som tjenesteyter. - Vurdere alternative eiermodeller for personer med utviklingshemming og andre funksjonshemminger, i nært samarbeid med brukerrepresentanter og Husbanken Kommunens boligsosiale virksomhet skal bidra til å forebygge og redusere bostedsløshet. Midlertidige botiltak skal være et unntak, og ikke ha en varighet over tre mnd. - Forhindre utkastelser som følge av manglende betaling av boutgifter ved å utvikle gode rutiner for frivillig trygdetrekk for betaling av husleie. Videreutvikling av samarbeidsrutiner mellom NAV og andre tjenesteavdelinger, samarbeid med namsmannen og andre aktuelle aktører. Vurdere kommunal drift av flere midlertidige botiltak etter modell av hyblene på Liengbakken. Potensialet ved eksisterende bemannede botiltak, krisesenterets funksjoner, ambulant team mv. inngår i vurderingen Sikre en helhetlig boligsosial virkemiddelbruk, der boligsosiale behov, boligforvaltning, og andre tiltak sees i sammenheng med Husbankens virkemidler. - Det etableres en styrket boligavdeling med et strategisk ansvar for sentrale boligsosiale oppgaver etter denne planen, herunder å framskaffe og forvalte boliger til prioriterte grupper, individuell boligrådgivning og veiledning til boligsøkere og leietakere, forvaltning av startlån og bostøtte, boligsosial kompetanseutvikling mv. Tildeling av gjennomgangsboliger gjøres av et tverretatlig team, og en styrket boligavdeling forutsettes å samarbeide tett med øvrige fagavdelinger. Samhandling og koordinering av virkemidler sikres gjennom dette samarbeidet. - Det tas sikte på å inngå nødvendige avtaler mellom kommune og Boligstiftelsen som gir avdelingen disposisjons- og tildelingsrett for stiftelsens boligmasse, evt. også for boliger som i dag brukes til personalformål, slik at en oppnår en fleksibel og god utnyttelse av boligene. - Tildeling av omsorgsboliger og ulike individuelle tjenester ivaretas fortsatt av de respektive fagavdelinger i tråd med gjeldende målgruppeprinsipper. Side 9

15 2.4. Kommunalt disponerte boliger skal forbeholdes de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. - Vedta egen forskrift som angir tydelige kriterier for tildeling, og som gir grunnlag for riktig prioritering. Kommunal bolig er et knapphetsgode som forbeholdes personer uten mulighet til å skaffe egen bolig, eller tildeles som en vesentlig forutsetning for et helhetlig hjelpetilbud. Egen sak legges fram for k.styret. - Etablere databasert verktøy som gir løpende oppdatering av behov, grunnlag for analyse, og som sikrer god, tverrfaglig saksbehandling. - Veiledning av søkere på venteliste ved styrket boveilederkompetanse, og tverrfaglig tilnærming til søknader om bolig. - Etablere eget prosjekt for avslutning av tidsubestemte leieavtaler for fristilling av boliger til nye leietakere. - Felles forvaltning og tverrfaglig tildeling av alle kommunalt disponerte gjennomgangsboliger som er eid av kommunen, Boligstiftelsen, eller boliger innleide for framleie av private. Potensial for økt bruk av personalboliger til boligsosiale formål avklares Kommunen skal disponere tilstrekkelig antall omsorgsboliger og utleieboliger for prioriterte målgrupper. - Fokus på investerings- og arealbehov ved årlige rullering av handlingsplan og økonomiplan, samt budsjettbehandling. - Tett samarbeid med Husbanken om bruk av investeringstilskudd for omsorgsboliger og tilskudd til utleieboliger for vanskeligstilte. - Bygge 60 nye omsorgsboliger for eldre innen 2030, hvorav 30 boliger innen Bygge nye bofellesskap med 4-6 leiligheter pr. enhet for personer med utviklingshemming. Avklare ytterligere utbyggingsbehov fram mot Bygge to bofellesskap med inntil 5 leiligheter for personer med psykiske lidelser - Styrke og videreutvikle samarbeidet med private boligaktører om innleie av utleieboliger til vanskeligstilte. Flyktninger søkes fortsatt bosatt i privat boligmarked. - Framskaffe inntil 15 samlokaliserte boliger for unge i sårbare overganger, og som har behov for et sosialt tilrettelagt bomiljø med avgrenset hjelpetilbud. - Engvollen inngår som nytt tilskudd til gjennomgangsboliger for flere ulike grupper, også vanskeligstilte, med fokus på godt bomiljø - jfr. vedtak i egen k.sak. - Sterkere samforvaltning av gjennomgangsboliger og andre individrettede tiltak for mer fleksibel bruk av kommunalt disponerte boliger, uavhengig av brukergrupper. Avklare ytterligere behov for omsorgsboliger for rusavhengige, bl.a. ved å trekke veksler på evaluering av driften av Liengbakken som er planlagt gjennomført av Nordlandsforskning i løpet av 2012 Bygge flere hardbrukshus og boliger i skjermede omgivelser for brukere med adferdsutfordringer - Bedre gjennomstrømming i gjennomgangsboliger ved tettere oppfølging, styrket boligrådgivning og andre individrettede virkemidler. - Videreutvikle boligsosiale tiltak for rusavhengige gjennom utarbeidelse av egen kommunal rusplan, herunder også forebyggende tiltak. - Kommunalt kjøp av andeler i Eldres borettslag for å sikre botilbud til søkere med svak økonomi. - Utrede kommunal bostøtte eller annen økonomisk innretning med sikte på å tilby omsorgsboligtilbud med akseptable boutgifter for søkere med svak økonomi. Side 10

16 2.6. Flere kommunale leietakere gis anledning til å kjøpe egen bolig. - Fortsatt aktiv bruk av individrettede økonomiske virkemidler, slik som startlån, boligtilskudd og bostøtte. - Styrke kapasiteten for boligrådgivning og behandling av søknader om startlån mv. Ved inngåelse av kontrakt for leie av kommunal gjennomgangsbolig inngås det samtidig konkret oppfølgingsavtale med sikte på en mer permanent bosituasjon. - Vurdere modell for salg av kommunale gjennomgangsboliger til leietaker. Inntekt fra evt salg benyttes til å framskaffe nye utleieboliger Personer med omfattende behov for tjenester skal sikres gode bo- og tjenestetilbud. - Prioritere å skaffe flere kommunalt disponerte boliger, samt legge til rette for samarbeid med andre utbyggere og aktører på boligmarkedet. Investeringstilskudd og tilskudd til utleieboliger vil være sentrale virkemidler, og det utarbeides årlige planer for bruk av disse virkemidlene i samarbeid med Husbanken. - Opprettholde og styrke oppfølgingstjenester som gjør at den enkelte kan bo i eget hjem - Sikre et riktig og koordinert tjenestetilbud gjennom bruk av individuell plan og økt 2.8. Flere unge og vanskeligstilte skal settes i stand til å finansiere kjøp av bolig. Kommunen skal intensivere sin innsats for å forebygge utvikling av sosiale problemer og bostedsløshet blant unge. - Fortsatt aktiv bruk av startlån og andre individrettede virkemidler. - Revidere retningslinjer for tildeling av startlån og tilskudd. - Fokus på å forebygge arbeidsledighet blant unge ved tidlig innsats, tiltak for elever som slutter i videregående skole, redusere antall passive stønadsmottakere, tidlig innsats for unge foreldre med særskilt oppfølgingsbehov. - Fokus på langtidsmottakere av sosialhjelp sine muligheter for varige trygdeytelser der arbeidsinntekt ikke er realistisk. 3. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god kvalitet, trygge boliger og bomiljø og tilgengelige boliger. Boligbygging skal være preget av et miljø- og ressursperspektiv. Rana skal ha en tilstrekkelig boligforsyning som tar hensyn til befolkningssammensetningen - Utbyggingsavtaler som virkemiddel for å ivareta også boligsosiale behov, spesielt boliger som er utformet og tilrettelagt personer med funksjonsnedsettelser. - Universell utforming som rettesnor for å sikre lik tilgang til samfunnet for alle Øke antall tilgjengelige boenheter i ny bebyggelse og stille krav om boligbygging som gir boliger med universell utforming. Stimulere til bygging for alderdommen gjennom arealplanleggingen. - Aktiv oppfølging av TEK10 gjennom byggesaksbehandling og tilsynsaktivitet. - Nye kommunale boliger skal være universelt utformet. Unntak kan gjøres ved privat innleie. - Sette universell utforming på dagsorden i samarbeid med utbyggingsaktører. Side 11

17 3.2. Sette flere i stand til å forbli boende i eget hjem gjennom informasjon og rådgivning om fysisk tilpasning av boligen når funksjonsnedsettelse oppstår. - Kompetanseutvikling og fokus på innovasjon og omsorgsteknologi - Styrke individuell kartlegging og bistand med sikte på tilpasninger i eget hjem - Sterkere kommunisering og bruk av hjelpemiddelordninger som forvaltes av NAV Vanskeligstilte skal så langt mulig eie eller leie en ordinær bolig i ordinære bomiljø. Kommunale utleieboliger skal tilbys i alle deler av byen, og opphopning av kommunale boliger skal unngås. Strategi for anskaffelse og tildeling av kommunale boliger skal fremme trygghet for leietakere og omgivelser. - Konkret vurdering av nyetablering i ulike byområder i fht levekårsperspektiv, skolekretser, infrastruktur og servicefunksjoner. - Borettslagsleiligheter og private utleieleiligheter som strategi for integrering av vanskeligstilte. - Tverrfaglig boligtildeling med fokus på å forebygge utvikling av dårlige boligmiljø Kommunens boligpolitikk skal medvirke til miljø- og ressursvennlige boliger. - Utbyggingsavtaler som verktøy for å framskaffe boligtyper og skape bomiljø som ivaretar de behov som framtidig befolkningsstruktur gir. Særlig vil dette være aktuelt for å møte behov for boliger som er utformet på en god måte (universell utforming) som følge av den økende andelen eldre. - Klima- og energiplan angir mål som er retningsgivende for både boligproduksjonen og for arealplanleggingen. - Nye kommunale boliger skal fortrinnsvis ha en høyere miljøstandard enn det som følger av statens minimumskrav. - Det utarbeides egen handlingsplan for kartlegging og gjennomføring av enøk-tiltak for eksisterende kommunal boligmasse. Side 12

18 2 Bakgrunn, mandat og organisering av planarbeidet Selv om en boligpolitisk plan er en ny type plan for kommunen, er temaet opp gjennom årene behandlet i flere ulike kommunale plandokument ikke minst er temaet sentralt i kommuneplanens strategiske del og arealdel. Boligpolitikken vil også tangere enkelte områder i kommunens klima- og energiplan og en framtidig plan for folkehelsearbeid. Tidligere har kommunen hatt egne program for boligbygging, og i 2004 vedtok kommunestyret en boligsosial handlingsplan. I tillegg er boligsosiale tema berørt i flere ulike fag- og virksomhetsplaner knyttet til eldre, psykisk helse, rus, mv. Bakgrunnen for ønsket om en helhetlig boligpolitisk plan er bl.a. en erkjennelse av at kommunen ikke har et godt nok grep om boligutviklingen i kommunen, både for befolkningen generelt, og for vanskeligstilte spesielt. Et vesentlig motiv er derfor å gi boligpolitiske tiltak nødvendig forankring, politisk og administrativt. Boligpolitiske forhold er komplekse, og det har vært et mål med planarbeidet å legge til rette for en mer koordinert tilnærming, slik at ulike virkemidler og tiltak sees i bedre sammenheng med hverandre. Kommunal boligpolitikk fremstår som fragmentert og lite koordinert. Boligpolitiske virkemidler sees i liten grad i sammenheng med utbyggingspolitiske tiltak og boligsosiale tiltak iverksettes uavhengig av hverandre Kommunene legger i liten grad selv premissene for utforming av boligpolitikken. De fleste kommuner har redusert sitt direkte engasjement i boligforsyningen til et minimum Den kommunale boligpolitikken utøves ikke innenfor et relativt enhetlig offentlig forvaltningsapparat. I de fleste kommuner finnes det heller ikke noen samlet ledelse av boligpolitikken NIBR rapport (2002:5) Kommunal boligpolitikk, fragmentert og reaktiv Boligpolitisk plan er en temaplan som er ment å legge premisser for kommunens boligpolitikk. Boligpolitiske forhold gis en god forankring, slik at disse kommer tydelig til uttrykk ved rullering av kommuneplanen og i kommunens budsjett- og økonomiplanarbeid. 2.1 Mandat og organisering av planarbeidet Kommunestyret har gitt sitt mandat til arbeidet med boligpolitisk plan gjennom vedtak den om inngåelse av en fireårig partnerskapsavtale med Husbanken, k.sak 45/10. 3 Overordnet formål med dette samarbeidet er i den vedtatte avtalen formulert slik: Formålet med avtalen er å etablere et forpliktende og langsiktig samarbeid mellom Husbanken og Rana kommune slik at kommunens boligpolitiske målsettinger kan nås. Avtalen skal sikre forankring og legge føringer for samarbeidet mellom Rana kommune og Husbanken. 3 Partnerskapsavtalen følger som trykt vedlegg Side 13

19 Av saksframlegget framkommer det at partnerskapssamarbeidets første periode innledes med at kommunen utarbeider en boligpolitisk plan, og at arbeidet med en slik plan etableres som eget prosjekt: Rådmannen forutsetter at arbeidet i Rana kommune organiseres som prosjekt med omsorgssjef Ann Jorid Bostad Virik som prosjektansvarlig. En ser for seg det videre arbeidet slik: - boligpolitisk kommuneanalyse - planfase - gjennomføringsfase - evaluering og dokumentasjon Styringsgruppe for planarbeidet Rådmannen har pekt ut styringsgruppe med ansvar for planarbeidet, og samtidig ansvar for oppfølging av partnerskapssamarbeidet med Husbanken. Styringsgruppa ble etablert i januar 2011, og har i prosjektperioden bestått av: Ann Jorid B. Virik, Omsorgssjef Kåre Nordnes jr. Helse og sosialsjef Bjørn Bech Hansen/Sverre Selfors, Teknisk sjef Jack Inge Sørelv/Elin Skevik, Nav-leder Marianne R. Nordvik, Husbankens kontaktperson for partnerskapssamarbeidet Styringsgruppa har lagt mål og føringer i partnerskapsavtalen med Husbanken til grunn for planarbeidet: Planen skal gi godt grunnlag for politisk og administrativ målbevissthet, prioritering og styring med boligutviklingen i Rana. Den boligpolitiske planen skal bl.a. inneholde mål med strategier knyttet til: - Boligsosialt arbeid - Utbyggingspolitikk - Tomtepolitikk - Boligforvaltning - Universell utforming og miljø - Ivaretakelse av folkehelseperspektiv Andre sentrale målsetninger for prosjektet vil være å øke samhandling og kompetanse om boligpolitiske tema, samt å gjøre organisasjonen dyktig til å se egne tjenester og virkemiddelbruk i samspill med spesielt Husbankens virkemidler. Styringsgruppa har videre lagt til grunn at visjoner og overordnede målsetninger i vedtatt planforslag innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel ved kommende rullering av denne. Styringsgruppa har presisert at planinnholdet også skal omfatte en boligsosial handlingsplan som skal gis tydelig forankring i organisasjonen. Planlagte tiltak innarbeides og gis nærmere prioritering i tilknytning til arbeidet med kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Side 14

20 2.1.2 Prosjektgruppe Prosjektgruppe for planarbeidet ble valgt av styringsgruppa i februar 2011, med vekt på tverrfaglig bredde og brukerrepresentasjon. Prosjektgruppa har vært operativ fra slutten av april 2011, og har bestått av: Sveinung Haugen, Prosjektleder Anabel Ånonli, Flyktningetjenesten Elin Skevik, NAV Elisabeth Skogseth, Miljøterapeutisk avd. Hilde Fridtjofsen, Serviceavdelingen Julia Gruben, Omsorgskontoret Ole Bjørn Morisbak, Boligavdelingen Tonje Olsen/Sissel Haugen, Rustjenesten Vidar Slettjord, Avd. for psykisk helsearbeid Brukerrepresentant fra rådet for funksjonshemmede har hatt plass i prosjektgruppa, men dessverre ikke hatt anledning til å møte. NFU og SAFO har vært representert i egen arbeidsgruppe om boliger for funksjonshemmede. Styringsgruppa har gitt prosjektgruppa følgende oppdrag: - Kartlegge, analysere og beskrive behov i tilknytning til boligpolitiske tema som beskrevet i partnerskapsavtale med Husbanken. - Foreslå mål og strategier for kommunens boligpolitikk, med basis i gjennomført kartlegging og analyse. - Foreslå oppfølging av rapport om kommunens boligforvaltning (2008) - Bidra med kompetanse fra egen organisasjon og i forhold til eget fagfelt - Bidra til kvalitetssikring - Aktiv deltagelse i prosjektet Rapportering til folkevalgte Folkevalgte har ikke hatt direkte representasjon i prosjektorganisasjonen. Dialog mellom administrasjonen og folkevalgte er søkt ivaretatt i form av formelle orienteringer om planprosessen fra prosjektleder til helse- og omsorgsutvalget, Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede. Som et ledd i planarbeidet ble alle folkevalgte også invitert til et lokalt boligsosialt seminar i januar 2012, med god deltakelse. I tillegg har ordfører sammen med rådmann og prosjektledelse deltatt på dagseminar i nettverket av nordnorske partnerskapskommuner, med fokus på politisk og administrativ forankring av kommunenes boligpolitikk. Side 15

21 3 Overordnede boligpolitiske mål 3.1 Boligpolitikk i Norge Boligpolitikken i Norge defineres gjerne som et sammensatt felt: Velferdspolitikk, markedskorreksjon, regulering og planlegging av byggevirksomhet, boligkvalitet, regionalpolitikk, inntektssikring og sosial- og omsorgspolitikk. Boligpolitikken kommer til uttrykk gjennom målsetninger beskrevet i flere ulike offentlige dokument, og gjennom praksis i ulike deler av forvaltningen. 4 Av offentlige dokument har NOU 2002:2 Boligmarkedene og boligpolitikken, og St.meld. nr. 23 ( ) Om boligpolitikken hatt særlig betydning for dagens boligpolitiske mål. Ny NOU 2011:15 Rom for alle. En sosial boligpolitikk for framtiden ble i 2011 lagt fram av det regjeringsoppnevnte boligutvalget. I tillegg til å beskrive boligpolitiske målsetninger, gir disse dokumentene en overordnet gjennomgang av erfaring, praksis og rollefordeling på området. Andre politiske satsingsområder og reformer som ikke nødvendigvis knytter seg direkte til boligpolitikken har også nær sammenheng med boligpolitiske målsetninger. Eksempler på dette er HVPU reformen på 1990-tallet, Handlingsplan for eldreomsorgen, Demensplan 2015, Opptrappingsplanen innen psykisk helse og rusfeltet, NAV-reformen mv. Samhandlingsreformen ventes også å gi boligpolitiske implikasjoner, ved at både forebyggende arbeid og behandling i enda større grad knyttes til den enkeltes hjemmesituasjon. Ikke minst har skatte- og finanspolitikken betydning for den generelle boligpolitikken Rolle- og ansvarsfordeling i dagens boligpolitikk Rollefordelingen i boligpolitikken er i liten grad et lovfestet område, og forholdet mellom sentral og kommunal myndighet beskrives som en partnerskapsmodell 5. Stortingsmelding 23 drøftet en lovfesting av kommunale boligpolitiske tjenester, men konkluderte den gang med at området var tilstrekkelig regulert gjennom Plan- og bygningsloven og Lov om sosiale tjenester 6. Det regjeringsoppnevnte boligutvalget har problematisert vanskeligstiltes svake rettsstilling, og har tatt til orde for en styrking av retten til egen bolig og booppfølging. Rollefordelingen i dagens boligpolitikk kan beskrives slik: - Staten, forankret hos Kommunal- og regionaldepartementet, bidrar til å uttrykke overordnede mål og rammer for boligpolitikken, og legger både juridiske og økonomiske rammer for denne. Husbanken kan i denne sammenheng betraktes som statens forlengede arm - med ansvar for å bidra til at politikken gjennomføres lokalt i kommunene. Husbanken er tildelt en rolle både som forvalter av økonomiske virkemidler, men i stadig større grad også som tilrettelegger og kunnskapsutvikler. - Kommunene har det lokale ansvaret for den praktiske gjennomføringen av boligpolitikken. En av de viktigste oppgavene for kommunene er i dag å framskaffe boliger for vanskeligstilte. En sentral del av det boligsosiale arbeidet skjer gjennom den virksomheten som bl.a. utføres av kommunale helse-, omsorgs- og sosialtjenester. - Private bygger, eier og forvalter mesteparten av boligmassen. 4 Ulfrstad (2007) 5 NOU 2002:2 6 Bestemmelsene i tidligere lov om sosiale tjenester videreføres i ny helse- og omsorgslov, samt i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen. Side 16

22 Boligsosiale områder har fått en stadig sterkere plass i norsk boligpolitikk, og kan beskrives til å gjelde alle sider ved boligpolitikken og alle aktører som bidrar til at grupper som stiller svakt på boligmarkedet, kan forbedre sin situasjon 7. Kommunene oppmuntres via ulike virkemidler - særlig i samarbeid med Husbanken - å utvikle helhetlige strategier i sitt planarbeid for å oppnå boligpolitiske mål. Boligpolitikken har gått fra å primært ta ansvar for de fysiske boligene til også å ta ansvar for at folk skal bo godt, med nødvendige tjenester og tilrettelegging for å oppnå dette. I forlengelsen av dette kan det også sies at det de siste tiårene har skjedd en økt kommunalisering av boligpolitikken, med særlig fokus på vanskeligstilte på boligmarkedet. Det har samtidig skjedd en deregulering av markedet framfor en generell stimulering av boligproduksjon Nasjonale boligpolitiske mål og styringssignaler I St.meld. 23 ( ) Om boligpolitikken er den nasjonale boligpolitikken formulert i visjonen om at Alle skal kunne bo godt og trygt. Visjonen følges av tre hovedmål med tilhørende hovedstrategier: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. Kommunal- og regionaldepartementet har utdypet målene slik: En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv, og det er derfor viktig at alle har en bolig som tilfredsstiller deres behov. Flest mulig av de som ønsker det skal kunne etablere seg i egen eid bolig. Innsatsen på det boligsosiale området prioriteres, og personer som har behov for bistand til å skaffe seg en bolig og bli boende i den, skal få den hjelpen de trenger. Arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet har høyest prioritet innenfor denne innsatsen. Av disse beskrivelsene kan det oppsummeres at nasjonale boligpolitiske mål har en særskilt innretning for å ivareta utsatte grupper, mens det store flertall får sine boligbehov dekt i et åpent marked. De gruppene som de senere årene oftest har vært nevnt som mest utsatte i denne sammenheng, er rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser, til en viss grad også flyktninger. Funksjonshemmede, eldre og unge i etableringsfasen er andre grupper som boligpolitikken retter seg særlig mot. Flest mulig skal gis mulighet til å eie egen bolig, og retten til bolig er styrket. Selv om denne retten bare indirekte er lovhjemlet, innebærer politiske mål i praksis at alle skal kunne få tilbud om en fullverdig bolig Gjeldende kommuneplan For å etablere framtidsrettede mål og strategier for kommunens boligpolitikk er det hensiktsmessig å se til eksisterende planer, og allerede vedtatte mål for området. Kommuneplanens strategiske del ( ), vedtatt juni 2007, angir overordnede mål og strategier for fokusområder som berører kommunens samfunns-, areal- og tjenesteutvikling. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel med fireårig fokus som rulleres hvert år. Normalt samordnes dette med rullering av økonomiplanen. Hovedstrategier og tema fra Boligpolitisk 7 Thyness (2004) Side 17

23 plan som legges fram her søkes innlemmet i kommuneplanen i forbindelse med neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Gjeldende kommuneplan innholder en rekke mål og strategier som direkte eller indirekte handler om boligmarked og utbyggingsforhold, bo- og oppvekstmiljø, samt boligsosiale tjenester som skal bistå vanskeligstilte på boligmarkedet til en trygg og god bosituasjon 8. Arealbruk, og regulering av denne, ligger i bunnen for måloppnåelse på mange av områdene i strategisk plan. Overordnete strategier for arealutviklingen er derfor spesielt viktige i boligpolitisk sammenheng. Disse strategiene finner vi igjen som føringer i kommuneplanens arealdel og bl.a. kommunedelplanene Byutvikling, Mo og omegn og Fysisk aktivitet og naturopplevelser. Boligpolitisk plan er ingen direkte plan for kommunens arealbruk. Plan for arealbruk krever andre tilnærminger, og betinger annen kompetanse, enn det som følger av denne planen. Fag og sektorplaner - spesielt innen helse, sosial og omsorg - vil i høy grad vil tangere innholdet i denne planen og gi et utfyllende perspektiv på boligpolitiske utfordringer Boligsosial handlingsplan Kommunestyret vedtok Boligsosial handlingsplan for Rana kommune i 2004, k.sak 56/04. Målsettinger for kommunens boligsosiale arbeid er der formulert slik: Sikre tiltrekkelig antall universelt tilpassede boliger i Rana, heri tilpasning av den kommunale boligmasse mot framtidige behov - Bedre oversikt over behov/marked Bedre og mer oversiktelig boligforvaltning - Sikre fleksibilitet og nærhet mellom bruker/beboer og tildeler Entydig og lik behandling av brukere uavhengig av funksjonshemming og alder - Forutsigbare og entydige støtteordninger Tilpasning av kommunens tjenester for å kunne nå nasjonale føringer/mål - Flest mulig i egen bolig - Redusere antall korttidskontrakter - Boligpolitikk som suksesskriterium i arbeidet med sosialt vanskeligstilte Den boligsosiale handlingsplanen angir til sammen 14 ulike tiltak som foreslås gjennomført for å nå vedtatte mål. Status ved gjennomgang av disse viser at en del tiltak er gjennomført, mens andre tiltak av ulike årsaker er fulgt opp i begrenset grad. 9 8 Se vedlegg nr. 1 for en sammenfatning av boligpolitiske mål som framkommer i KPS Se kortfattet statusgjennomgang for boligsosial handlingsplan i vedlegg 2 Side 18

24 3.1.5 Visjon og hovedmål for Rana kommunes boligpolitikk Boligpolitisk visjon for Rana kommune: Rana skal være et sted der folk ønsker å bo og vil flytte til, der alle innbyggere skal kunne oppleve en trygg og god bosituasjon. Innbyggere skal være stolte av å bo i Rana. Kommunen har et langsiktig mål om glade Ranværinger. Boligpolitisk plan er den første i sitt slag for Rana kommune, i den forstand at kommunens mer generelle boligpolitikk er forsøkt satt i sammenheng med boligsosiale forhold. Planen har som ambisjon å beskrive og forankre kommunens langsiktige, boligpolitiske målsetninger. Formelt sett står Rana kommune rimelig fritt til å definere egne boligpolitiske mål og å utforme sine boligpolitiske tiltak så lenge disse ikke er i strid med vedtatte lover. Visjon og hovedmålsetningene for kommunens boligpolitikk som foreslås i denne planen er for en stor del tuftet på nasjonale føringer på området, som også anses å dekke lokale utfordringer godt. Planen representerer også en videreføring av mål og strategier som framkommer i strategisk del av gjeldende Kommuneplan for Rana ( ), vedtatt i Det vises ellers til kap om rollefordeling og mål i norsk boligpolitikk. At mål og strategier videreføres er mer et uttrykk for at boligpolitikken må ha et langsiktig perspektiv og få virke over tid, enn at tidligere mål ikke er oppnådd. Samtidig erkjennes det at det er behov for å gi de enkelte strategiene en sterkere politisk og administrativ forankring for bedre boligpolitisk måloppnåelse. Planen er ikke et statisk produkt, men vil være et strategisk redskap for å fange opp og endringer og behov som til en hver tid oppstår. Ved rullering vil det være nødvendig å ha særlig fokus på tiltak i handlingsplan, og å justere kursen i takt med utviklingen i kommunen. Boligpolitiske hovedmålsetninger for Rana gjenspeiler kunnskap om lokale behov og utfordringer både i bygningspolitisk og sosialpolitisk perspektiv. Vanskeligstilte på boligmarkedet vies mye oppmerksomhet, samtidig som planen baserer seg på at generelle boligpolitiske tiltak er av stor betydning for å kunne påvirke boligsosiale forhold. Boligpolitiske hovedmål for Rana kommune: 1. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked 2. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til sosial boligfordeling og bosetting av vanskeligstilte. 3. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god kvalitet, trygge boliger og bomiljø, og tilgengelige (universelt utformede) boliger. Boligbygging skal være preget av et miljø- og ressursperspektiv. Side 19