BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014"

Transkript

1 BOLIGPOLITISK HANDLINGSAN 2014 BOLIGPOLITISK AN FOR TROMSØ MOT 2027, MED HANDLINGSDEL PROSJEKTAN , vedtatt av Byrådet , sak 57/14 Boliger nær naturen, her fra Tomasjordnes. Foto Bjørn Lockertsen, Nordlys Innhold: Sammendrag og leseveiledning 2 1. Bakgrunn og mandat 3 2. Noen viktige innfallsvinkler 5 3. Prosjektmål, og visjon og mål for boligpolitikken 6 4. Utredningsprogram: Innhold og prosess i fire faser 8 5. Organisering, fremdrift med møteplan og finansiering av prosjektet 12 Vedlegg: 1. Møteplan Arbeidsplan

2 Sammendrag og leseveiledning Dette er prosjektplanen for Boligpolitisk handlingsplan 2014 (BPHP). En har vektlagt at planen nødvendigvis både må etablere langsiktige målsettinger for boligpolitikken som samkjøres med kommuneplan og arealdel (KP/KPA), og ha en mer kortsiktig konkret handlingsdel. Planen får derfor en undertittel som reflekterer dette: Boligpolitisk plan mot 2027, med handlingsdel Bakgrunn, mandat og innfallsvinkler, kap 1 og 2 Disse to kapitlene definerer et ståsted ifht et omfattende tema. En travel leser som er inne i problemstillinga kan gå rett på kap 3, 4 og 5! Prosjektmål, og visjon og mål for boligpolitisk handlingsplan, se kap 3 Prosjektmål - Et sammenstilt grunnlag gjennom en oppdatert analyse (eksisterende og ny kunnskap) - Avklare handlingsrom/mulige virkemidler (offentlig/privat) - Samordning med og innspill til kommuneplan og arealdel (KP/KPA) - Forslag til en operativ boligpolitisk handlingsplan: o forankrede langsiktige målsettinger o valg av de riktige boligpolitiske verktøyene for Tromsø på lang og kort sikt o fordeling av ansvar, fremdrift og finansiering for tiltak på kort sikt (4 år) Visjon for boligpolitikken: - Bærekraftige boliger og bomiljø for alle Hovedmål for boligpolitikken: - Nok og riktige boliger til å dekke befolkningsveksten - Nok og riktige boliger til vanskeligstilte - Boligbygging som bidrar til ønsket byutvikling og transportmønster - Effektmål: Nok riktige boliger som samtidig skaper ønsket byutvikling! Utredningsprogram: Innhold med prosess i fire faser, se kap 4 Fase 1. Utarbeidelse og forankring av prosjektplan med målsettinger og utredningsprogram for fase 2 Nov januar 2014 Fase 2. Kartlegging av status og mulige boligpolitiske virkemidler Februar juni 14 Fase 3. Valg og utvikling av riktige virkemidler for boligpolitikken i Tromsø, justering av målsettinger og innspill til KP/KPA - prinsippvedtak Juni oktober 14 Fase 4. Utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan Vedtak av plan Okt nov 14. Desember 14 Utredningsprogrammet viser metoden for å lage planen. Kap 4.2, pkt C viser stikkordene til den mest sentrale diskusjonen: mulige handlingsrom og boligpolitiske virkemidler. Organisering og nærmere om fremdrift, se kap 5 Organisering og detaljert fremdriftsplan med skisse til møteplan vises i kap 5. 2

3 1. Bakgrunn og mandat 1.1 Bakgrunn: Hva er boligpolitikk og hvorfor er boligpolitikk viktig? 16. desember 2013 leverte Faglig råd for bærekraftig bypolitikk sitt Faglig råd for bærekraftig byutvikling (KRD/MD 12/2013) til kommunal- og moderniseringsministeren. Blant fagfolkenes råd til staten finner vi: «Byveksten, utbyggingspresset, boligmangelen, integreringsproblematikken og de store infrastrukturelle investeringene som skal gjennomføres i byene og byregionene, gjør det nødvendig å etablere en overordnet norsk statlig bypolitikk.» Sitatet viser at alle storbyene har lignende utfordringer, og viser behovet for at også Tromsø etablerer sin bypolitikk. Boligpolitikken er en særlig viktig del av bypolitikken fordi: Boligbygging skaper byutvikling: den etablerer byens utbyggingsmønster og kan - dersom den styres riktig - bygge opp under velfungerende bydeler og en hensiktsmessig senterstruktur med samordnet transportnett. Boligen er et grunnleggende velferdsgode i Norge, og et viktig fundament for å skape et selvstendig og verdig liv, enten boligen er eid eller leid. Mandatet for NOU 2011:15 Rom for alle slår fast at «Arbeid, utdanning, helse og bustad er dei fire grunnpilarane i velferdspolitikken». Når et presset eie- og leiemarked gjør at stadig flere blir stående utenfor boligmarkedet, er det både mange enkeltpersoner og et helt samfunn som har utfordringer. Boligområdene er kanskje de viktigste integreringsarenaene vi har i samfunnet. Nye grupper boligsøkere og større mobilitet gjennom livsløpet åpner for mulige nye boligløsninger. Tilgang på boliger og god kvalitet på boligområder er viktig for rekruttering til arbeidsplassene i næringsliv og offentlig sektor, altså en viktig forutsetning for byens videre vekst. Boligpolitikk har stor oppmerksomhet i det offentlige rom, som disse avisoppslagene viser. Viser også paradokset i at noen gir opp (kanskje i konkurranse med kommunen som boligkjøper) mens andre gleder seg over prisoppgangen. 3

4 1.2 Mandat og gitte målsettinger Prosjektplanen er utarbeidet av en tverretatlig ad-hoc-gruppe høsten 2013, og fra januar 2014 en tverretatlig prosjektgruppe, med representanter fra byrådsavdelingene for Byutvikling, Helse og Omsorg v/boligkontoret og stab samt Finans v/eiendom. En har sett til to KST-vedtak som fundament for prosjektets innhold og mål: kommunens Planstrategi for og Partnerskapsavtalen med Husbanken. Planstrategi , og Boligsosial handlingsplan Tromsø kommunes «Planstrategi » ble vedtatt i Kommunestyresak 214/12, Her er to viktige føringer for Boligpolitisk handlingsplan: For det første definerer Planstrategien Boligpolitisk handlingsplan opp mot flere andre planer: Byrådet går inn for at boligsosial handlingsplan rulleres, men at den får tittelen Boligpolitisk handlingsplan. Boligpolitisk handlingsplan skal favne bredere enn dagens boligsosiale handlingsplan og skal ta hensyn til de utfordringer som ligger i å skaffe nok og riktige boliger for kommunens innbyggere. (fra saksfremlegget) Den skal også samordnes med Strategi for utvikling av eiendom til helse og omsorg (vedtatt 2013) og Strategi for utvikling av kommunale boliger (oppstart 2014). Tidligere vedtatt visjon for Boligsosial handlingsplan er: Vanskeligstilte skal kunne skaffe og beholde egen egnet bolig For det andre er boligpolitikk er et sentralt og gjennomgående tema i planstrategien: En av hovedutfordringene for at Tromsø skal takle veksten, er stabilitet og forutsigbarhet i boligproduksjonen. Planer og tiltak må bidra til å optimalisere bo- og leiemarkedet. (kap 07) De boligpolitiske ambisjonene kan oppsummeres i disse utsagnene om kvantitet og kvalitet: Håndtere den prognostiserte befolkningsveksten med effektiv tilrettelegging for boligbygging Trygge og inkluderende lokalsamfunn, spesielt for utsatte grupper og i områder der levekårsutfordringene viser seg størst Partnerskapsavtale med Husbanken Boligpolitisk handlingsplan er initiert som et av flere prosjekter i Partnerskapsavtalen med Husbanken. Partnerskapsavtalen ble inngått i De ulike prosjektene samordnes i arbeidsplaner som rulleres, og BPHP er del av «Boligpolitisk arbeidsplan » (KST ). Målsettinga med Partnerskapsavtalen er å etablere et forpliktende og langsiktig samarbeid mellom Husbanken og Tromsø kommune slik at kommunens boligpolitiske målsettinger kan nås. Partnerskapsavtalen bygger på visjon og hovedmål for god boligpolitikk i St.m. nr 23 ( ): Alle skal kunne bo trygt og godt o velfungerende boligmarked o skaffe boliger til vanskeligstilte o øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger Her sies også: Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnet. God boligpolitikk er den mest verdige og langsiktige veien til å ivareta vanskeligstilte på boligmarkedet. 4

5 2. Noen viktige innfallsvinkler For å gjennomføre en langsiktig plan må man ha både kunnskap og vilje! Felles målsettinger skaper felles vilje! Planen må være målrettet. Prosjektplanens målsettinger, innhold og fremdrift må ved oppstart være forankret både i kommunens ledelse og hos de som skal bidra til prosjektet internt og eksternt. Mer om dette i kap 3. Metode: etablere verktøykasse, velge verktøy, bruke verktøy! Planen må være kunnskapsbasert. Det må derfor settes av tid til å undersøke og systematisere både egen kunnskap og kunnskap utenfra (andre kommuner, privat sektor, andre offentlige og ideelle aktører) som viser handlingsrom og aktuelle verktøy for Tromsøs boligpolitikk. Det er en tilbakevendende utfordring at mange gode planer ikke gjennomføres. Vi vil fra oppstart ha fokus på dette og jobbe frem mot en operativ plan med tydelig ansvarsfordeling og klare føringer til både økonomiplan og KP/KPA. Mer om dette i kap 4. Samordning av kommunale planer og prosjekter! Boligpolitisk handlingsplan må samordnes med andre kommunale planer slik at kommunen får en stemme utad (og innad). Boligpolitisk handlingsplan skal integrere og videreføre boligsosial handlingsplan i en større helhet, og samordnes Strategi for utvikling av eiendom til helse og omsorg (vedtatt 2013) og Strategi for utvikling av kommunale boliger (oppstart 2014). Folkehelseperspektivet er grunnleggende i begge disse planene, og må prege Boligpolitisk handlingsplan også. Ut over dette er sammenhengen med KP/KPA som kommunens viktigste boligpolitiske redskap det mest sentrale. En god samordning av KP/KPA og boligpolitisk handlingsplan betyr at planprosessene samordnes mht innhold og fremdrift, og at boligpolitisk handlingsplan både må levere innspill til KP/KPA og komme ut som en egen operativ handlingsplan. Det er viktig at det langsiktige arbeidet ikke mister fokus og konsentreres rundt til en hver tid dagsaktuelle prosjekter. Samtidig vil konkrete prosjekter kunne reise relevante prinsipielle diskusjoner som påvirker Boligpolitisk handlingsplan, og noen prosjekter av god kvalitet kan kanskje brukes som case / piloter for planen. Prosjektgruppa bør derfor kunne komme med innspill til - og som et minimum informeres om - konkrete prosjekter som igangsettes internt i kommunen. Kommunen og resten av Tromsø! Involvering og dialog fanger opp gode forslag og forankrer planens innhold. Dette må selvsagt skje internt på tvers av sektorer i kommunen samt mellom administrativt og politisk nivå, men også utenfor kommunen og inn i privat sektor og sivilsamfunnet. Dersom Tromsø skal lykkes med å realisere planens målsettinger må mange eie de samme målsetningene. En vil derfor invitere både næringsliv og andre offentlige/ideelle aktører inn i planprosessen. 5

6 3. Visjon og mål for boligpolitikken, og prosjektmål «Hvor skal vi gå i dag?» spurte Kristoffer Robin. Ole Brumm: «Ingen steder.» Og så gikk de dit. Det er ekstremt viktig at målsettingene med boligpolitikken for Tromsø er klarest mulig fra oppstart av prosjektet. Hvis en skal velge de riktige strategiene for å nå målet, må en vite hva og hvor målet er! Det er også viktig å kunne justere og/eller utdype målene underveis, basert på evt ny kunnskap. 3.1 Mål for prosjektet Følgende forslag til resultatmål for prosjektet er utarbeidet: Et sammenstilt grunnlag gjennom en oppdatert analyse (eksisterende og ny kunnskap) Avklare handlingsrom (offentlig og privat) Samordning med og innspill til KP/KPA Forslag til en operativ boligpolitisk handlingsplan: forankrede målsettinger valg av de strategisk riktige boligpolitiske verktøyene for Tromsø handlingsplan med fordeling av ansvar, fremdrift og finansiering 3.2 Visjon for boligpolitikken i Tromsø Følgende forslag til visjon for boligpolitikken er utarbeidet ut fra både et generelt boligpolitisk, et boligsosialt og byutviklingsmessig perspektiv: Bærekraftige boliger og bomiljø for alle Visjonen har tre budskap: Bærekraftig byutvikling handler om å dekke de behov og ønsker dagens innbyggere har, uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Bærekraftbegrepet, slik det er definert i faglitteraturen, kobler sosiale, økonomiske og miljømessige behov. Dette omfatter bl.a.: - samordna areal- og transportplanlegging (utbyggingsmønster, senterstruktur, transportnett) - miljøvennlig arkitektur (sikre, energieffektive og sunne bygg med god utforming) - sosiale bomiljø som også fremmer god folkehelse (inkluderer ulike grupper i samfunnet, integrerer gjennom gode møteplasser for alle, tilgang til grøntstruktur, alternative transportnett etc) - økonomisk bærekraftig for samfunnet; stat, kommune og den enkelte innbygger 6

7 Boliger og bomiljø: boligen er ikke bare det som er innenfor «de fire veggene», men handler også om hvilket bomiljø, nærområde, bydel den enkelte boligen er en del av og derved hvilken byutvikling den er med på å bygge opp om! For alle: de boligsosiale utfordringene må ses i sammenheng med de generelle utfordringene for «folk flest» i boligmarkedet. Alle grupper søker bolig i det samme markedet, og integrering er et viktig mål. Det er derfor riktig at boligsosiale problemstillinger ses i sammenheng med den generelle boligsituasjonen i Tromsø. 3.3 Samfunnsmål og effektmål for boligpolitikken i Tromsø Hovedmålene bygger på nasjonale mål for boligpolitikken (St.m. 23) og på utsagn i Planstrategi Delmålene som bygger opp under disse er fra Planstrategien, Boligsosial handlingsplan , samt forslag fra Prosjektgruppa: Nok og riktige boliger til å dekke befolkningsveksten - Riktig boligtilbud til alle grupper - Effektiv tilrettelegging for stabil og forutsigbar boligbygging - Aktiv bruk av tomtereserven (offentlig og privat) - Tydelig og velfungerende boligpolitikk o akseptert politisk og forutsigbar - Forutsigbarhet for/i leverandørmarkedet o avklarte kommunale insentiver/virkemidler o avklart rolle for kommunen Nok og riktige boliger til vanskeligstilte - Riktig boligtilbud til vanskeligstilte, fortrinnsvis integrert i ordinære bomiljø - Vanskeligstilte skal kunne skaffe og beholde egnet bolig (eid eller leid) - Tromsø kommune skal disponere nok boliger med riktig husleienivå - Det boligsosiale virkemiddelapparatet fungerer ihht målsettingene Boligbygging som bidrar til ønsket byutvikling og transportmønster - God boligmiks i alle bydeler - Trygge og inkluderende lokalsamfunn, spesielt for utsatte grupper og i områder der levekårsutfordringene viser seg størst - Boligbygginga forsterker bærekraftig utbyggingsmønster og hensiktsmessig senterstruktur med samordnet transportnett ihht KPA - Samordning av sosial, teknisk og grønn infrastruktur i den enkelte bydelen - Godt utformede og miljøvennlige boliger og boligområder - All boligbygging skal legge til rette for bedre folkehelse Effektmålet blir da: Nok riktige boliger som samtidig skaper ønsket byutvikling! 7

8 4. Utredningsprogram: prosjektets innhold og prosess i fire faser Vi deler utarbeidelsen av planen i fire faser: 1. Definere og forankre visjon og målsettinger a. Prosjektplan til politisk behandling 2. Kartlegge status og mulige verktøy a. Kartlegge status b. Kartlegge muligheter og handlingsrom (mulighetsstudie) 3. Velge verktøy for Tromsø mot 2027! a. Valg og utvikling av strategisk riktige virkemidler for å oppnå de boligpolitiske målene b. Justere boligpolitisk visjon og målsettinger c. Langsiktig boligpolitikk som sak til politisk behandling, og innspill KP/KPA 4. Ta i bruk verktøyene! a. Utarbeidelse av operativ boligpolitisk handlingsplan b. Prosess til vedtak i KST (sak til politisk vedtak i KST) c. Iverksetting av tiltak ihht handlingsplan d. Evt. system for oppfølging av tiltakene fase forarbeide utredningsfase strategisk idéfase gjennomføringsfase milepæl 1: forankre mål 2: definere mulige 3: velge riktige 4: bruke verktøy! verktøy verktøy for Tromsø dokument Prosjektplan (sak til behandling) Mulighetsstudie Valg av virkemidler (sak til behandling) Handlingsplan (sak til vedtak) 4.1 Fase 1: Definere og forankre visjon og målsettinger A. Prosjektplan til politisk behandling Visjon, målsettinger og prosjektplan må forankres hos Styringsgruppe og prosjekteier som er Byrådet. Forankring er en forutsetning for en målrettet og effektiv prosess. Forankringen skal også bidra til viljen som må til for senere gjennomføring. Visjon og målsettinger kan justeres og detaljeres i fase 3. Se foregående sider for forslag til boligpolitisk visjon og målsettinger for Tromsø. 8

9 4.2 Fase 2: Kartlegge status og muligheter Her gis en kort beskrivelse av tema som en pr i dag antar skal kartlegges i fase 2. Antall tema kan bli flere underveis. Av disse er del A ren kartlegging, og B er nærmere undersøkelser av boligbehovet og hensiktsmessig lokalisering, samkjørt med målene for byutvikling som skal defineres i KPA og de føringene som ligger i gjeldende Boligsosial handlingsplan. I del C kommer kjernen i diskusjonen som skal brukes mest tid på i en prosessen: Gjennomføring, med de mulige virkemidlene for dette. A. Status, utfordringer og mulige forbilder A1. Rammebetingelser og utfordringer Kort intro om boligpolitikk på nasjonalt nivå, også historisk. Vedtatte mål og virkemidler i nasjonal politikk samt statlige føringer for og nasjonal forskning på bærekraftig by- og boligpolitikk i kommunene, og hvordan dette implementeres i Tromsø. Gjeldende overordna kommunale kunnskapsgrunnlag, planer og vedtak. En mini-evaluering av dagens generelle og sosiale bolig- og utbyggingspolitikk i Tromsø sett fra ulike ståsted gjennomføres. A2. Utviklingstrekk og status i Tromsø i dag Dagens boligsituasjon beskrives ut fra utviklingstrekk og status på - prisnivå - forholdet mellom eksisterende boligmasse, ny boligproduksjon og etterspørsel i markedet - grovt om status på forholdet mellom befolkningsutvikling, boligbehov og boligreserve (mer i B1) - eie- og leiemarkedet Det generelle boligmarkedet sammenholdes med det boligsosiale i alle perspektiver over, herunder levekårsutfordringer, fattigdomsfellen og segregering. Referanse til kartlegging av og strategier for kommunale kollektive og ordinære boliger. Nærmere om geografisk boligmiks, sett opp mot senterstruktur, bydeler og levekårsutfordringer. Nærmere om boligreserven offentlig og privat: hvilke områder er hhv avsatt i KPA, regulert og byggemodne mht teknisk, grønn og sosial infrastruktur? A3. Boligpolitikk i andre storbykommuner Hvordan løser andre kommuner boligpolitiske og spesifikt boligsosiale utfordringer? Har man felles utfordringer? Hvilke faktorer former boligpolitikken og hvordan har kommunene organisert det boligpolitiske arbeidet? Hvilke planredskaper brukes for å løse utfordringene, og hvordan organiseres grunneier- og utbygger-rollene? Et blikk på storbyene, og litt nærmere på Stavanger, Sandnes, Kristiansand og Trondheim, samt områdeløftet for Groruddalen. B. Mulighetsstudie hva for hvem, og hvor? B1. Behov: Hva og hvor mye for hvem? (samordnes med KPA-arbeidet) Konkret fremskriving av befolkning, befolkningssammensetning og derav boligbehov mot 2027, og i handlingsperioden. Er det noen boligbehov som ut fra et helhetsperspektiv kan være særlig interessant å løse innovativt, for eksempel boliger for relativt friske eldre eller studentboliger? Det settes et særskilt fokus på fremskriving av boligsosiale behov, og å undersøke hva som er riktige boligtyper for vanskeligstilte, og for personer med behov for tilrettelagt bolig. Til slutt se det definerte behovet opp mot eksisterende og planlagt boligmasse, både mengde og boligtyper, så langt det er mulig og hensiktsmessig. 9

10 B2. Lokalisering: Hvor? (samordnes med KPA-arbeidet) Kapitlet skal klarlegge hvilken byutvikling det er ønskelig at boligbygginga bygger opp under. Ønsket byutvikling utformes i KPA, grensesnitt til BPHP avklares. Stikkord antas å være: - Utvikle en hensiktsmessig senterstruktur/knutepunkter med samordnet transportnett - Fordeling mellom fortetting og nye områder/nye bydeler (bygge urban by eller boligfelt?) - Utvikle velfungerende bydeler med varierte boligtilbud til alle grupper - Rekkefølge/ prioritering av bydeler ifht kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur - Prinsipper for fordeling og integrering av boliger for vanskeligstilte C. Mulighetsstudie hvordan? C1. Gjennomføring: Hvordan? (grunnlag for valg av strategier og handlingsdel) Hvilken verktøykasse har kommunen, privat sektor og sivilsamfunnet tilgang til ifht å oppnå målsettingene med boligpolitisk handlingsplan; hva kan gjøres for å oppnå målene? Dette kapitelet vil danne grunnlag for både strategisk langsiktig del av planen mot 2027 og handlingsplanen mot 2019 gjennom å vise mulige handlingsrom og boligpolitiske virkemidler. Stikkord vil være (ikke utfyllende liste): Nok tilgjengelig og byggemodent areal med differensiert utnytting, og forutsigbar kapasitet og kostnad for infrastruktur (teknisk, grønn og sosial) Private utbyggere, boligbyggelag og andre som vil bygge nok boliger En kommune som vil bruke sitt handlingsrom fullt ut som grunneier, forvalter av PBL, tilrettelegger, utbygger og avtalepart God samhandling mellom privat og offentlig sektor på både plan- og prosjektnivå Mulige strategier for anskaffelse og integrering av kommunale boliger og omsorgsboliger, og fra leie til eie for beboerne av disse Vurdere følgende redskap som del av KPA/boligpolitikken: o Utbyggingsplan (utpeker og prioriterer hvilke områder som skal bygges ut/fortettes samordner kommunale og private investeringer opp mot kapasitet på ulik infrastruktur (teknisk, grønn, sosial) samt opp mot vurdering av levekår i området) o Boligutviklingsprogram (definerer og prioriterer hvilke boligbehov som skal eller bør dekkes i de ulike områdene, herunder boligsosiale behov) o Norm for fordeling av boligtyper (bygging av strategisk «riktige» boligtyper) o Utviklingsplaner for områder (sentrum/bydel/distriktssenter) Hensiktsmessig organisering av boligpolitisk og boligsosialt arbeid internt i kommunen 4.3 Fase 3: Velge riktige verktøy for Tromsø A. Valg og utvikling av strategisk riktige verktøy for å oppnå boligpolitiske mål Fase 2 kartlegger muligheter og handlingsrom. I fase 3 velger vi de virkemidlene eller verktøyene som er hensiktsmessig å bruke for å oppnå de langsiktige målene. De må også utvikles som strategisk riktige verktøy for Tromsø, slik at de tilpasses vår situasjon og våre langsiktige mål. B. Justere boligpolitisk visjon og målsettinger I denne fasen kan det også bli nødvendig basert på evt ny kunnskap i fase 2 - å justere visjon, hovedmål og delmål. 10

11 C. Langsiktig boligpolitikk som sak til politisk behandling og innspill til KP / KPA De anbefalte strategiske virkemidlene utgjør sammen med justerte boligpolitiske visjon og målsettinger selve den langsiktige planen for Tromsø boligpolitikk, og er grunnlag for både innspill til KP/KPA og fase 4 handlingsplan. Det kreves derfor en politisk forankring av fase 3, som vedtaks- eller orienteringssak. Boligpolitisk handlingsplan og KP/KPA samordnes underveis i prosessen, men det antas at det skal formes et innspill til KPA som en oppsummerende konklusjon på slutten av fase 3. Innspillets form må avpasses behov i KP/KPA. Det antas at innspillet må være så konkret som mulig, for eksempel i form av et kapittel til KP og forslag til bestemmelser til arealdelen. KP/KPA må sikre det juridiske grunnlaget for bruk av de valgte verktøyene, mens handlingsplanen konkretiserer selve handlingene. 4.4 Fase 4: Ta i bruk verktøyene! A. Utarbeidelse av operativ boligpolitisk handlingsplan I fase 4 gjøres en konkretisering av hvordan verktøyene tas i bruk; en handlingsplan som definerer tiltak, fordeler roller og gir føringer til økonomiplanen for kommunens del. Plassering av ansvar og link til økonomiplan er en utfordring å få til, men ressurser og vilje til å gjennomføre planens handlingsdel er kritiske suksessfaktorer! Den endelige handlingsplanen konkretiserer og operasjonaliserer altså tiltakene slik; - Ansvar: hvem som handler - Krav til fremdrift: hvor og når - Økonomi: hvordan finansieres det Planen vil vise at både kommunen, næringslivet og sivilsamfunnet har sine roller i gjennomføring. Likevel må handlingsplanen ha vekt på helt konkrete løsninger for kommunens utøvende boligpolitiske rolle. Dette kan også innebære organisatoriske tiltak. B. Prosess til vedtak Kommunestyret må gjøre vedtak, ikke bare fordi de langsiktige målene trenger en bred forankring, men også fordi ambisjonen er at kommunen bindes opp økonomisk gjennom vedtak av tiltak. C. Iverksetting av tiltak Det må også drøftes om det er behov for å avsette spesifikke ressurser til iverksetting av handlingsplanen etter vedtak, eller om planen i seg selv blir så operativ - gjennom binding av økonomiplan, KP/KPA samt ansvarsfordeling i kommunal organisasjon - at dette ikke er et behov. D. Evt. system for oppfølging av tiltakene Dersom behov avdekkes i pkt C over, blir dette en oppfølging av planarbeidet etter vedtak. 11

12 5. Organisering og fremdrift i prosjektet 5.1 Organisasjonskart Kommunestyret PE prosjekteier: Byrådet Styringsgruppe: Kommunaldirektørforumet Observatør: Husbanken PA Prosjektansvarlig: Øystein Nermo, Byutv. Prosjektleder: Heidi Bjøru, Eiendom Ressursgruppe : Representanter fra næringslivet, Husbanken, offentlige /ideelle org., evt brukere Prosjektgruppe: 3 fra HO/Boligkontoret: Roar Stangnes, Ulf Hansen og Vivi Ann Johnsen 2 fra Byutvikling: Mette Mohåg og Gunn-Elin Jakobsen 2 fra Eiendom: Eiendomssjefen og Marianne Knapp Arbeidsgrupper og konsulenter som leverer til prosjektgruppa: AG1 AG2 AG3 AG4 AG Næringsliv? Konsulenter? Byrådet er prosjekteier, mens kommunaldirektørgruppa er Styringsgruppe (samme som KPA). Husbanken er observatør i Styringsgruppa. Hver fase forankres politisk i Byrådet gjennom orienteringssak der, evt flere dersom det er behov for det. Videre politisk behandling og tverrpolitisk forankring bestemmes konkret av Byrådet. Det er viktig for kommunen at langsiktige strategiske planer får en tverrpolitisk forankring. Prosjektgruppa har ansvar for tverrfaglige diskusjoner, og at de ulike arbeidsgruppene leverer delutredninger. Den er topptung for å forankre det tverrfaglige og for å styre ressurser til arbeidet i arbeidsgruppene. Ressursgruppa skal konsulteres i alle tre faser jfr møteplan under. Ressursgruppe settes sammen av næringslivsaktører, Husbanken, relevante frivillige organisasjoner og evt brukere. 12

13 5.2 Fremdriftsplan med møteplan Fremdriftsplan med møteplan angir konkret prosess delt i fire faser, med milepæler i form av politisk forankring som avslutning av hver fase. ADMINISTR.: Prosjektutvikling/beslutning: Prosjektgruppe (PG), Ressursgruppe (RG), Styringsgruppe (SG), Observatør Husbanken deltar på RG1, SG4, RG2, SG5, RG3 og SG7. POLITISK: Orienteringer (O) og vedtak (V): Prosjekteier Byrådet (Byråd), Kommunestyret (KST) Fase 1 Prosjektplan Fase 2 Mulighetsstudie Fase 3 Valg av verktøy Fase 4 Plan med handlingsdel 2013 D 2014 F M A M J J A S O N D milepæl Forankre mål Definere verktøykasse Velge verktøy Hvordan bruke verktøy i Tromsø 1. Prosjektplan Visjon Målsettinger Org./fremdrift Utredn.progr. PG1 9.1 /24.01 SG /10.2 Byråd V 17/ Status og muligheter Status, utfordringer Muligheter/ Handlingsrom (verktøykasse) PG2 6.2 PG3 6.3 SG PG4 3.4 RG SG PG5 6.5 SG Byråd O 10/ Valg av verktøy Valg av langsiktige verktøy Justerte mål Innspill KP/KPA PG6 5.6 X PG RG PG SG Byråd V/O 29.09/ Handlingsplan Forslag til plan og handlingsplan PG SG RG PG SG Byråd V 24/27.11 Byutv 9.12 UKI 9.12 Heso Fin-N KST V

14 5.3 Finansiering Prosjektet er som tidligere nevnt del av Partnerskapsavtalen med Husbanken. Prosjektet er opprinnelig beskrevet som 2-årig prosjekt og planlagt delfinansiert av Husbanken med inntil 50% av et totalbudsjett på 1,5 mill. Prosjektperioden er 14 mnd, fra november 2013 til desember Prosjektet er startet opp høsten 2013, med avklaring av prosjektleder-rollen november Budsjett for prosjektet : Forarbeide ad-hoc-gruppe sommer og høst Prosjektansvarlig 14 mnd - Prosjektleder 14 mnd Prosjekt- og arbeidsgrupper samlet 14 mnd 250 Eksterne konsulenter 100 Dialogmøter og evt studietur 100 Trykking, distribusjon, foredrag etc 50 sum

15 Boligpolitisk handlingsplan 2014 Møteplan med datoer og arbeidsplan med agendaer, HB/ , rev , rev , ADMINISTR.: Prosjektutvikling/beslutning: Prosjektgruppe (PG), Ressursgruppe (RG), Styringsgruppe (SG), Observatør Husbanken deltar på RG1, SG4, RG2, SG5, RG3 og SG7. POLITISK: Orienteringer (O) og vedtak (V): Prosjekteier Byrådet (Byråd), Kommunestyret (KST) Fase 1 Prosjektplan Fase 2 Mulighetsstudie Fase 3 Valg av verktøy Fase 4 Plan med handlingsdel 2013 D 2014 F M A M J J A S O N D milepæl Forankre mål Definere verktøykasse Velge verktøy Hvordan bruke verktøy i Tromsø 1. Prosjektplan Visjon Målsettinger Org./fremdrift Utredn.progr. PG1 9.1 /24.01 SG /10.2 Byråd V 17/ Status og muligheter Status, utfordringer Muligheter/ Handlingsrom (verktøykasse) PG2 6.2 PG3 6.3 SG PG4 3.4 RG SG PG5 6.5 SG Byråd O 10/ Valg av verktøy Valg av langsiktige verktøy Justerte mål Innspill KP/KPA PG6 5.6 X PG RG PG SG Byråd V/O 29.09/ Plan med handlingsdel Forslag til plan og handlingsplan PG SG RG PG SG Byråd V 24/27.11 Byutv 9.12 UKI 9.12 Heso Fin-N KST V 17.12

16 PG/RG/SG foreløpige tema i prosess (agenda og underlag sendes før det enkelte møte): PG RG med Husbanken SG Fase1 prosjektplan PG / Prosjektplan med målsettinger og utredningsprogram Byrådet 17.02/20.02: vedtak av prosjektplan med målsettinger og utredningsprogram SG / 10.02: Prosjektplan med målsettinger og utredningsprogram, møteplan (todelt møte: hhv orientering og anbefaling til Byrådet) Fase 2 status og muligheter PG : Møteplan og arbeidsplan (detaljert utredningsprogram med oppgavefordeling). Oppstart av mulighetsstudie (MS) del A (rammer, status, utfordringer, forbilder). PG : Gjennomgang av del A. Oppstart MS del B (hva for hvem, og hvor). Innspill til organisering av RG og RG1-dagen. PG : Gjennomgang MS del 1. Oppstart MS del C (hvordan mulige boligpolitiske virkemiddel). PG : Oppsummering av RG1 og føringer fra SG. Gjennomgang av utkast til ferdig mulighetsstudie. Byrådet 09.06/12.06: orienteringssak, føringer for valg av verktøy (formøte RG1) RG : Status og mulige verktøy SG : Status på utredning fase 2. Opplegg for RG1-dag. SG : Oppsummering av RG1. Føringer for videre arbeide i fase 2. SG med Husbanken: Gjennomgang av mulighetsstudiet. Føringer for orienteringssak til Byrådet (siste møte før sommeren er 26.06). Fase 3 valg av verktøy PG : Oppstart prosess valg av verktøy. (formøte RG2) SG her? PG : Drøfting av hva som legges til grunn for anbefalingene i fase 3, føringer fra Byrådsak fase 2. Føringer for presentasjon av anbefalte RG : Anbefalte verktøy valg i RG2. PG : Oppsummering RG2. Saksfremlegg prinsippsak: valg av verktøy, justerte mål, innspill til KP/KPA. SG med Husbanken: Anbefalinger prinsippsak til Byrådet: valg av verktøy, justerte målsettinger og innspill KP/KPA. Byrådet / 02.10: valg av verktøy, justerte målsettinger og boligpolitiske innspill til KP/KPA Fase 4 plan med handlingsdel PG : Planskisse (form og innhold), og opplegg for RG3. Planskisse for presentasjon RG3. PG : Oppsummering innspill fra RG3 til planskisse, utkast til saksfremlegg. Byrådet 24.11/27.11, KST 17.12: vedtaksbehandling av planforslag (formøte RG3) RG : Planforslag SG Godkjenne planskisse (form og innhold), og opplegg for RG3 SG med Husbanken: Gjennomgang av planforslag og saksfremlegg, anbefaling om å sende til Byrådet for behandling

17 Boligpolitisk handlingsplan 2014 Arbeidsplan , rev , rev Her gis en kort beskrivelse av tema som en pr i dag antar skal kartlegges i fase 2. Antall tema kan bli flere underveis. Av disse er del A ren kartlegging, og B er nærmere undersøkelser av boligbehovet og hensiktsmessig lokalisering, samkjørt med målene for byutvikling som skal defineres i KPA og de føringene som ligger i gjeldende Boligsosial handlingsplan. I del C kommer kjernen i diskusjonen som skal brukes mest tid på i en prosessen: Gjennomføring, med mulige handlingsrom og mulige virkemidler for boligpolitikken. tema Eksisterende kunnskap Ansvar Tidspkt A. Status, utfordringer og mulige forbilder Til PG A1. Rammebetingelser og utfordringer Kort intro om boligpolitikk på nasjonalt nivå, også historisk. Vedtatte mål og virkemidler i nasjonal politikk samt statlige føringer for og nasjonal forskning på bærekraftig by- og boligpolitikk i kommunene, og hvordan dette implementeres i Tromsø. Faglig råd for bærekraftig byutvikling Framtidens byer St.m. 23 (03-04) om boligpolitikken NOU 2011:15 Rom for alle St.m. 17 (12-13) Byggje-bu-leve Husbankens virkemiddelapparat Finanstilsynet/bankene NAL: gode boliger for alle Berit Nordahl(red): Boligmarked og boligpolitikk Ny regjeringsplattform 2013 Gjeldende overordna kommunale kunnskapsgrunnlag, planer og vedtak. Byrådets tiltredelseserklæring 2011 Planstrategien , og kunnskapsgrunnlagene «..Befolkningsutvikling og boligbygging» og «Levekår..» Boligsosial handlingsplan Kommuneplan og arealdel , og planprogram for revisjon av disse Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg mot

18 En mini-evaluering av dagens generelle og sosiale bolig- og utbyggingspolitikk i Tromsø sett fra ulike ståsted gjennomføres. A2. Utviklingstrekk og status i Tromsø i dag Dagens boligsituasjon beskrives ut fra utviklingstrekk og status på - prisnivå - forholdet mellom eksisterende boligmasse, ny boligproduksjon og etterspørsel i markedet - grovt om status på forholdet mellom befolkningsutvikling, boligbehov og boligreserve (mer i B1) - eie- og leiemarkedet Det generelle boligmarkedet sammenholdes med det boligsosiale i alle perspektiver over, herunder levekårsutfordringer, fattigdomsfellen og segregering. Referanse til kartlegging av og strategier for kommunale kollektive og ordinære boliger. Strategi for utvikling av kommunale boligeiendommer (oppstart 2014) Økonomiplan , prinsipper Vedtak Arnestedet AS, med vedtekter NIBR-undersøkelsen. Noen nøkkeltall ligger i Planstrategi Noen detaljer i kunnskapsgrunnlaget. Mulig ytterligere kunnskapsinnhenting fra: Husbankens analyse av boligmarked i Tø SSB? Meglerstatistikk i Tromsø? Boligprodusentenes landsforening? Planprogram for kommuneplanens arealdel, kap Bolig som velferdspilar PG3 og RG1 Byutv/ Boligk./ Nærmere om geografisk boligmiks, sett opp mot senterstruktur, bydeler og levekårsutfordringer. kunnskapsgrunnlaget? Nærmere om boligreserven offentlig og privat: hvilke områder er hhv 1) avsatt i KPA, 2) Oversikten finnes hos Bytuvikling, må Byutv / regulert og 3) byggemodne mht teknisk, grønn og sosial infrastruktur? systematiseres. A3. Boligpolitikk i andre storbykommuner Hvordan løser andre kommuner boligpolitiske og boligsosiale utfordringer? Har man felles utfordringer? Hvilke faktorer former boligpolitikken og hvordan har kommunene organisert det boligpolitiske arbeidet? Hvilke planredskaper brukes for å løse utfordringene, og hvordan organiseres grunneier- og utbygger-rollene? Et blikk på storbyene, og litt nærmere på Stavanger, Sandnes, Kristiansand og Trondheim, samt områdeløftet for Groruddalen. Stavanger kommune: En god by å bo i - Utbyggingsplan Stavanger kommune: Boligsosial handlingsplan Sandnes tomteselskap Kristiansand? Trondheim? Oslo kommune, plankontoret for Groruddalen: områdeløft Eiendom/ Boligk./ 2

19 B. Mulighetsstudie hva for hvem, og hvor? Til PG B1. Behov: Hva og hvor mye for hvem? (samordnes med KPA-arbeidet) Konkret fremskriving av befolkning, befolkningssammensetning og derav boligbehov mot 2027, og i handlingsperioden. Kunnskapsgrunnlaget, jfr A2. Byutv/ Er det noen boligbehov som ut fra et helhetsperspektiv kan være særlig interessant å løse innovativt, for eksempel boliger for relativt friske eldre eller studentboliger? Det settes et særskilt fokus på fremskriving av boligsosiale behov, og å undersøke hva som er riktige boligtyper for vanskeligstilte, og for personer med behov for tilrettelagt bolig. Til slutt se det definerte behovet opp mot eksisterende og planlagt boligmasse, både mengde og boligtyper, så langt det er mulig og hensiktsmessig. B2. Lokalisering: Hvor? (samordnes med KPA-arbeidet) Kapitlet skal klarlegge hvilken byutvikling det er ønskelig at boligbygginga bygger opp under. Ønsket byutvikling utformes i KPA. Stikkord antas å være: - Utvikle en hensiktsmessig senterstruktur/knutepunkter med samordnet transportnett - Fordeling mellom fortetting og nye områder/nye bydeler (bygge urban by eller boligfelt?) - Utvikle velfungerende bydeler med varierte boligtilbud til alle grupper - Rekkefølge/ prioritering av bydeler ifht kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur - Prinsipper for fordeling og integrering av boliger for vanskeligstilte Planprogram for kommuneplanens arealdel, kap Bolig som velferdspilar Planprogram for kommuneplanens arealdel, kap 3.6 Areal og transport og boligstrategi. Boligk, HO/ Byutv/ Grensesnitt utredningsarbeide og beslutninger KPA / BPHP avklares. Utfordringer ifht samordna fremdrift tas løpende. Byutv/ Eiend/ C. Mulighetsstudie hvordan? Til PG C1. Gjennomføring: Hvordan? (grunnlag for valg av virkemidler) Hvilken verktøykasse har kommunen, privat sektor og sivilsamfunnet tilgang til ifht å oppnå målsettingene med boligpolitisk handlingsplan; hva kan gjøres for å oppnå målene? Dette kapitelet vil danne grunnlag for både strategisk langsiktig del av planen mot 2027 og handlingsplanen mot 2019 gjennom å vise mulige virkemidler og handlingsrom. Stikkord vil være (ikke utfyllende liste): 3

20 Nok tilgjengelig og byggemodent areal med differensiert utnytting, og forutsigbar kapasitet og kostnad for infrastruktur (teknisk, grønn og sosial) Forbilder fra A3? Eiend/ Byutv/ Private utbyggere, BBL og andre som vil bygge nok og riktige boliger Forbilder fra A3? RG! En kommune som vil bruke sitt handlingsrom fullt ut som Eksempler på bruk av grunneierrollen Eiend/ o grunneier, PBL lovhjemler Byutv/ o forvalter av PBL, Lov om offentlige anskaffelser Boligk/ o tilrettelegger, utbygger og avtalepart Forbildeprosjekter?? Næring/ God samhandling mellom privat og offentlig sektor på både plan- og prosjektnivå Rollefordeling. Hva bør kommunen løse selv og hva kan/bør overlates til private? Forbilder fra A3? Strategier for anskaffelse og integrering av kommunale boliger og omsorgsboliger, og fra leie til eie for beboerne av disse Forbilder fra A3? Eiendom/ HO/ Boligk/ Vurdere følgende redskap som del av KPA/boligpolitikken: o Utbyggingsplan (utpeker og prioriterer hvilke områder som skal bygges ut/fortettes samordner kommunale og private investeringer opp mot kapasitet på ulik infrastruktur (teknisk, grønn, sosial) samt opp mot vurdering av levekår i området) o Boligutviklingsprogram (definerer og prioriterer hvilke boligbehov som skal eller bør dekkes i de ulike områdene, herunder boligsosiale behov) o Norm for fordeling av boligtyper (bygging av strategisk «riktige» boligtyper) o Utviklingsplaner for områder (sentrum/bydel/distriktssenter) Stavanger utbyggingsplan Boligbyggeprogram for Tromsø, når var siste? Noen kommuner som har slik norm? Noen områder i Groruddalen Eiendom/ Byutv/ Boligk/ Hensiktsmessig organisering av boligpolitisk og boligsosialt arbeid internt i kommunen Forbilder fra A3? Eiendom/ Byutv/ Boligk/ HO/ D. Oppsummering av A - C Til SG

Boliger for fremtiden 2014

Boliger for fremtiden 2014 Boliger for fremtiden 2014 Gardermoen 12.02.14 Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030 og litt om Boligpolitisk handlingsplan 2014 Heidi Bjøru, planlegger Tromsø kommune

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan. NKF Tromsøkonferansen Heidi Bjøru, prosjektleder/boligkoordinator Tromsø kommune

Boligpolitisk handlingsplan. NKF Tromsøkonferansen Heidi Bjøru, prosjektleder/boligkoordinator Tromsø kommune Boligpolitisk handlingsplan NKF Tromsøkonferansen 09.02.16 Heidi Bjøru, prosjektleder/boligkoordinator Tromsø kommune Agenda Bakgrunn Prosess/forankring Planen: Generelt boligmarked, boligsosialt, byutvikling,

Detaljer

Nordbyen områderegulering. Byrådsavdeling for Byutvikling Møte grunneiere og aktører næring 18.08.15

Nordbyen områderegulering. Byrådsavdeling for Byutvikling Møte grunneiere og aktører næring 18.08.15 Nordbyen områderegulering Byrådsavdeling for Byutvikling Møte grunneiere og aktører næring 18.08.15 Agenda 1. Innledning fra Tromsø kommune a. Byutviklingssjef Mette Mohåg b. Prosjektleder Heidi Bjøru

Detaljer

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø»

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rolf Kåre Jensen Rådmann Bodø kommune Næringsliv/ arbeidsliv Administrasjonskommune (fylkeskommune,

Detaljer

BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN 2015-2018 Nok og riktige boliger, på rett sted. Kortversjon - Høringsutkast 12.01.15

BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN 2015-2018 Nok og riktige boliger, på rett sted. Kortversjon - Høringsutkast 12.01.15 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN 2015-2018 Nok og riktige boliger, på rett sted Kortversjon - Høringsutkast 12.01.15 Boligpolitisk handlingsplan 2015-2018 Innhold: Forord v/ byrådsleder...3 Boligpolitisk status,

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan. Plan som arbeidsverktøy Heidi Bjøru, prosjektleder/boligkoordinator Tromsø kommune

Boligpolitisk handlingsplan. Plan som arbeidsverktøy Heidi Bjøru, prosjektleder/boligkoordinator Tromsø kommune Boligpolitisk handlingsplan Plan som arbeidsverktøy 12.10.16 Heidi Bjøru, prosjektleder/boligkoordinator Tromsø kommune Agenda Kommunens rolle Planhierarkiet Boligpolitikkplanen: Bakgrunn, prosess og forankring

Detaljer

«Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan

«Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan «Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan 2015 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mandat og prosjektmål... 4 3 Prosjektorganisering... 5 4 Hovedaktiviteter... 6 4.1 Kartlegging og analyse... 6 4.2 Medvirkning...

Detaljer

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Nok og riktige boliger, på rett sted

Nok og riktige boliger, på rett sted BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN 2015-2018 Nok og riktige boliger, på rett sted Kortversjon - 16.03.15 Vedtatt av Kommunestyret i Tromsø 29.04.15, sak 70/15 Boligpolitisk handlingsplan 2015-2018 Innhold: Forord

Detaljer

Boligpolitiske hensyn i kommunal planlegging og utbygging

Boligpolitiske hensyn i kommunal planlegging og utbygging Boligpolitiske hensyn i kommunal planlegging og utbygging Utbyggingsavtaler et nødvendig verktøy? Hans Kjetil Aas Stavanger utvikling KF Boligpolitikk? Boligforsyning - tilstrekkelig antall boliger til

Detaljer

Utbyggingsplan 2013-2017. - Stavangers utbyggingspolitikk. Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014

Utbyggingsplan 2013-2017. - Stavangers utbyggingspolitikk. Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014 Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014 Utbyggingsplan 2013-2017 - Stavangers utbyggingspolitikk Grete Kvinnesland Prosjektsjef, utbygging, Stavanger kommune Hva jeg skal snakke om Hvordan er utbyggingspolitikken

Detaljer

OM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013

OM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013 BOLIGSOSIAL FAGDAG 2101 2015 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 29012015 Boligsosial

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan. Husbankens fagdager «Vi utfordrer mytene» 11.11.15 Heidi Bjøru, prosjektleder Tromsø kommune

Boligpolitisk handlingsplan. Husbankens fagdager «Vi utfordrer mytene» 11.11.15 Heidi Bjøru, prosjektleder Tromsø kommune Boligpolitisk handlingsplan Husbankens fagdager «Vi utfordrer mytene» 11.11.15 Heidi Bjøru, prosjektleder Tromsø kommune Agenda Bakgrunn Prosess/forankring Planen: Generelt boligmarked, boligsosialt, byutvikling,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

for Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune 27.05.2011 Side 1 av 8

for Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune 27.05.2011 Side 1 av 8 Prosjektrapport Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune Prosjektrapport for Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune 27.05.2011 Side 1 av 8 Prosjektrapport

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen 2016 Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Bolig en

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 NEDRE EIKER KOMMUNE Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Programkonferanse

Boligsosialt utviklingsprogram Programkonferanse Boligsosialt utviklingsprogram Programkonferanse Skien 21.11.2013 Robert Helland-Olsen HKKR as Presentasjon Robert Helland-Olsen 52 år Mandal Sosialøkonom + bedriftsøkonom + strategi/ledelse Arbeidet i

Detaljer

PLANPROGRAM. for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

PLANPROGRAM. for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Vedtatt av Gausdal kommunestyre den 21.03.2013 INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal planstrategi 2012-2015 5

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 1811 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 / Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 13112014

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens fokus i boligpolitikken Bård Øistensen administrerende direktør Husbanken bygde landet 2 Antall boliger Husbankens andel av igangsettingen 1953-2013 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap RISSA KOMMUNE Arkiv: F17 Dato: 17.11.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Formannskap 24.11.2016 Saksbehandler: Sissel Grimsrud BOLIGPOLITISK PLAN, RISSA 2016-2019, HØRING Vedlegg 1 0-PLAN-A-FAKTADOKUMENT

Detaljer

Prosjektplan for utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan

Prosjektplan for utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23546/2012 2011/1064 2 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/17 Komitè for levekår 03.05.2012 12/23 Komite for plan, næring og miljø

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

Høringsutgave 18.12.14. BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN 2015-2018 Nok og riktige boliger, på rett sted. Fullversjon - Høringsutkast 12.01.

Høringsutgave 18.12.14. BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN 2015-2018 Nok og riktige boliger, på rett sted. Fullversjon - Høringsutkast 12.01. Høringsutgave 18.12.14 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN 2015-2018 Nok og riktige boliger, på rett sted Fullversjon - Høringsutkast 12.01.15 Boligpolitisk handlingsplan 2015-2018 INNHOLD: Forord v/ byrådsleder

Detaljer

Fra null til nitti på femti sekunder - eller hvordan vi har jobbet med forankring av boligsosialt arbeid i Lillehammer

Fra null til nitti på femti sekunder - eller hvordan vi har jobbet med forankring av boligsosialt arbeid i Lillehammer Fra null til nitti på femti sekunder - eller hvordan vi har jobbet med forankring av boligsosialt arbeid i Lillehammer Presentasjon for Husbanken Region Nord og åtte kommuner torsdag 27. oktober 2011 v/mariann

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen 2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken

Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens- og KMDs Lanseringskonferanse 05.02.15 Problemstillinger i prosjektene Framskaffe mer kunnskap om kommunale

Detaljer

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011)

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Omsorgsboligprosjekter Skånland kommune Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Bakgrunn og formål Det etableres et pilotprosjekt mellom Skånland kommune og Nasjonalt Program for

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Husbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling

Husbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling Husbankens programkommunesamling 12.02.15: Molde En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling 30000 Befolkningsutvikling, Molde Reell vekst, mål og prognose (SSB)

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram

Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel 2018 2030 Planprogram Vedtatt Kommuneplanens i kommunestyret samfunnsdel 14. september -2018 2016, 2030 sak - planprogram 93/16. Side 1 1. Mål og rammer Bakgrunn Kongsbergsamfunnet

Detaljer

1. Innledning. 2. Bakgrunn

1. Innledning. 2. Bakgrunn Dette planprogrammet for Strategisk kommuneplan m/planstrategi er kun en idéskisse til Tana kommune som et del II i prosjektet «Fra plan til handling» hvor Tana kommune er pilotkommune. Skal denne idéskissen

Detaljer

Arbeid med boligplan i Hamar kommune

Arbeid med boligplan i Hamar kommune Arbeid med boligplan i Hamar kommune Erfaringer med boligsosial planlegging Miguel da Luz rådgiver Strategiavdelingen Husbanken Region Øst, 6. mai 2011 Hvorfor boligplan? Boligpolitikk: All offentlig aktivitet

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER «ROLLEN SOM PROGRAMANSVARLIG» VED KOMMUNALSJEF OLE MARTIN HERMANSEN Ringsaker. Organisering. Administrativ forankring. Politisk forankring. Sentrale tiltak i

Detaljer

Søknadsnr. 2014-0174 Søknadsår 2014 Arkivsak 14/1968

Søknadsnr. 2014-0174 Søknadsår 2014 Arkivsak 14/1968 Søknad Søknadsnr. 2014-0174 Søknadsår 2014 Arkivsak 14/1968 Støtteordning Prosjektnavn Tilskudd til utviklingstiltak Regional boligpolitiskplan - temaplan Kort beskrivelse Vi har gjennom arbeidet med bedre

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Felles boligstrategi for Nord Jæren Prosess og funn fra arbeidet med felles boligpolitiske mål og tiltak

Felles boligstrategi for Nord Jæren Prosess og funn fra arbeidet med felles boligpolitiske mål og tiltak Felles boligstrategi for Nord Jæren Prosess og funn fra arbeidet med felles boligpolitiske mål og tiltak Sola Randaberg Stavanger Sandnes kommuner pva av prosjektgrupen Sidsel Haugen, Sandnes kommune Ny

Detaljer

Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn.

Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Fremskaffelse av boliger planlegging med sosial utbyggingsprofil Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab Sandnes kunst- og kulturhus

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi 2012-2016 OM KOMMUNEPLANLEGGING Hol kommune ser det som viktig å ha fremtidsretta styringsdokumenter for å kunne utvikle kommunen helhetlig og målrettet. Det er gjennom gode styringsdokumenter

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Arkivsak-dok. 09/03385-30 Saksbehandler Kenneth Andresen Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato 8.02.2011 22.02.2011 REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Fylkesrådmannens

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Områ deregulering Nordbyen

Områ deregulering Nordbyen Områ deregulering Nordbyen Prosjektplan 30.04.15, rev. 16.06.15 Forside: Figur 1: Nordbyen ligger sentralt plassert i overgangen mellom Tromsø sentrum og Stakkevollveien. Områderegulering Nordbyen - prosjektplan

Detaljer

Områdeløft Trosterud/Haugerud

Områdeløft Trosterud/Haugerud Bydel Alnas Prosjektutviklingsmodell Plan for prosjektutvikling Prosjektdata Eventuelt prosjektnummer: 2014001167 Oppdragsgiver: Bydel Alna Prosjektnavn: Områdeløft Trosterud/Haugerud Prosjektfase (forstudie,

Detaljer

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om

Detaljer

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold 1 Oppdragsgiver... 2 2 Finansiering... 2 3 Bakgrunn... 2 4 Mål for prosjektet... 3 5 Prosjektorganisering... 4 5.1 Organisasjonskart

Detaljer

Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø 2012 2032 Husbanken konferanse i Oslo 27. mars 2012

Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø 2012 2032 Husbanken konferanse i Oslo 27. mars 2012 Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø 2012 2032 Husbanken konferanse i Oslo 27. mars 2012 Vivi Ann Johnsen og Heidi Bjøru, Tromsø kommune Mandat Avklare status Utforske løsninger

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2011/7587 / 6 Ordningsverdi: xxxx Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Områdereguleringsplan

Detaljer

. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven

. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven . Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven Seminar om folkehelse I kommunal planstrategi Åsgårdstrand 30.10.2014 Torstein Kiil Regionalavdelingen,

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Boligsosial konferanse 13.11.13 Katrine M Woll, Helene Jordheim, Birgit Langeland

Boligsosial konferanse 13.11.13 Katrine M Woll, Helene Jordheim, Birgit Langeland Boligsosial konferanse 13.11.13 Katrine M Woll, Helene Jordheim, Birgit Langeland Hvem er vanskeligstilt på boligmarkedet? Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Dialogmøte 11. mai Husbanken og Steinkjer kommune

Dialogmøte 11. mai Husbanken og Steinkjer kommune Dialogmøte 11. mai 201 6 Husbanken og Steinkjer kommune Innledning og målet med dialogmøte v/husbanken Innspill fra kommunen: Hvilke tema og målsetninger ønsker kommunen jobbe videre med i et programarbeid?

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Felles PLANPROGRAM FELLES KOMMUNEPLAN NÆRING. Våler kommune. Åsnes kommune. Foto: Hestekrefter før og nå. Lise Glorvigen

Felles PLANPROGRAM FELLES KOMMUNEPLAN NÆRING. Våler kommune. Åsnes kommune. Foto: Hestekrefter før og nå. Lise Glorvigen Felles PLANPROGRAM FELLES KOMMUNEPLAN NÆRING Våler kommune og Åsnes kommune Foto: Hestekrefter før og nå. Lise Glorvigen Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 3 RAMMER OG FØRINGER

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

Hva sier forskningen om boligplanlegging?

Hva sier forskningen om boligplanlegging? Hva sier forskningen om boligplanlegging? Øyvind Ustad Husbanken Midt-Norge Helhetlig boligplanlegging og kommunenes mulighetsrom Boligplanlegging for en aldrende befolkning Boligplanlegging for folkehelse

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Oppfølgingen av overordna folkehelsemål i økonomi- og virksomhetsplaner. Fra kunnskap til handling

Oppfølgingen av overordna folkehelsemål i økonomi- og virksomhetsplaner. Fra kunnskap til handling Oppfølgingen av overordna folkehelsemål i økonomi- og virksomhetsplaner. Fra kunnskap til handling Oslo frokosten var et fast innslag i skolehverdagen fra 1932-1963 Folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle kapittel 7; Eierlinjen. Eierpotensiale til vanskeligstilte i boligmarkedet. Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

NOU 2011:15 Rom for alle kapittel 7; Eierlinjen. Eierpotensiale til vanskeligstilte i boligmarkedet. Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 NOU 2011:15 Rom for alle kapittel 7; Eierlinjen Eierpotensiale til vanskeligstilte i boligmarkedet Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Oppbygging av NOU 2011:15 Oppbygging av kapitlene Kort innledning

Detaljer