Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/ May-Wenche Hestø

Transkript

1 Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/ May-Wenche Hestø ÅRSBUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN Innhold Fylkesrådets innstilling til vedtak TJENESTEPRODUKSJON Tjenesteproduksjon i Utdanning Sektorens driftsramme Målsettinger Tjenester og tjenesteproduksjon Fagskoler Sektorens driftsramme Målsettinger Tjenester og tjenesteproduksjon Samferdsel Sektorens driftsramme Tjenester og tjenesteproduksjon Regional utvikling Sektorens driftsramme Mål Tjenester og tjenesteproduksjon Miljøtiltak Kultur Sektorens driftsramme Målsettinger Miljøtiltak Investeringstilskudd Tannhelse og folkehelse Sektorens driftsramme Målsettinger Tjenester og tjenesteproduksjon Fylkesordfører og fylkesting Sektorens driftsramme Tjenester og tjenesteproduksjon Politisk virksomhet, ledelse, stab Sektorens driftsramme Mål Kontroll og tilsyn Sektorens driftsramme INVESTERINGSBUDSJETT Handlingsregel lånegjeld

2 2.2. Skoleinvesteringer Veginvesteringer Regionalt utviklingsfond Tannhelse Egenkapitalinnskudd KLP STYRINGSSIGNALER, SALDERING M.V Salderingsstrategi for Saldering av Saldering i Driften i FYLKESTINGETS FELLESINNTEKTER Frie inntekter Momskompensasjon Avsetning til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Renteinntekter og utbytte fra NTE Holding as. Avsetning til disposisjonsfond (vegfond) Garantiprovisjon fra NTE Renteinntekter, renteutgifter og avdrag Rentekompensasjon Overføringer til investeringsbudsjettet Konsesjonskraftinntekter LÅNEOPPTAK, LANGSIKTIG GJELD, LIKVIDITET, FOND OG GARANTIANSVAR Langsiktig gjeld og låneopptak Fond Garantiansvar BUDSJETTFORUTSETNINGER Pensjon Lønns- og prisstigning ØKONOMISKE OVERSIKTER FORMELLE BESTEMMELSER VEDLEGG Vedlegg 2. Kommentarer til investeringsbudsjett fylkesveger (2015-kr)

3 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar, med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), en sats for inntektsskatt til Nord-Trøndelag fylkeskommune på 2,60 %, av skattbar inntekt for personlige skatteytere og dødsboer. Hvis Stortinget vedtar en annen maksimalsats for året 2015, gjøres den gjeldende. 2. Årsbudsjett 2015 og økonomiplan vedtas i samsvar med foreliggende forslag fra fylkesrådet, datert 11. november Rammene for driftsbudsjettet settes til: Budsjettskjema 1A Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan i kroner Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd og inntektsutjevning Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Sum netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetninger Til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Sum netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet (vedtatt av FT) Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Budsjettskjema 1B Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan i kroner Fordelt slik Utdanning Fagskolene Samferdsel Regional utvikling Kultur Tannhelse og Folkehelse Fylkesordfører, fylkesting Politisk virksomhet, ledelse og stab Kontroll og tilsyn Fylkestinget Sum netto drift

4 4. Rammene for investeringsbudsjettet settes til: Budsjettskjema 2A Regnskap Budsjett Budsjett i kroner Økonomiplan Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan i kroner Fordelt slik Utdanning Fagskolene Samferdsel Regional utvikling Kultur Tannhelse og Folkehelse Fylkesordfører, fylkesting Politisk virksomhet, ledelse og stab Kontroll og tilsyn Sum investering i anleggsmidler Investeringsbudsjettet spesifiseres på prosjekt i samsvar med vedlegg 1A. 5. Dersom fylkeskommunen har et overskudd i regnskapet for 2015, og overskudd på fylkestingets fellesinntekter, gjenbevilges i budsjettet for 2016, sektorenes netto besparelser og netto overskridelser i forhold til budsjett for Har fylkeskommunen et underskudd i regnskapet for 2015, eller underskudd på fylkestingets fellesinntekter, behandles gjenbevilgninger som en del av årsoppgjøret. Virksomhetene kan velge å sette gjenbevilgningen på fond og disponere denne senere. 6. Fylkeskommunen skal ta opp lån på til sammen kroner i 2015, i henhold til investeringsbudsjettet. Fylkesrådet, eller den som fylkesrådet gir 4

5 fullmakt fastsetter lånevilkårene, i henhold til finansreglementet. 7. Fylkesrådet og kontrollutvalget skal innen utgangen av 2014 fordele fylkestingets bevilgninger for 2015 innenfor eget ansvarsområde i samsvar med budsjettreglementet. Fylkesrådet kan endre budsjettet mellom sektorer i løpet av budsjettåret, når det gjelder sektorovergripende bevilgninger i driftsbudsjettet, eksempelvis personalmidler. 8. Netto driftsramme til fylkesordfører og fylkesting, fastsettes slik: Driftsramme FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING (Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Fylkesordfører 1,3 1,3 1,4 1,4 1,4 1,4 Fylkestinget (drift) 17,2 16,7 17,3 16,5 17,3 16,6 Netto driftsutgift 18,5 18,1 18,7 17,9 18,7 18,0 9. Godtgjørelse til fylkesordfører og fylkesråder justeres opp med 3,3 %, og støtte til fylkestingsgruppene justeres opp med 2,8 %, i tråd med alminnelig lønns-og prisstigning. 10. Budsjettreglementet som ble vedtatt av fylkestinget i sak 27/2003, suppleres i punkt 6.2 med en ny kommentar som angitt i avsnitt (Saken skal behandles videre i fylkestinget) 5

6 Fylkesrådets vurdering Fylkeskommunen har i mange år, gjennom tydelig ledelse, hatt en god økonomistyring. Dette har betalt seg, og sikrer oss nok omstillingskraft når vi etter hvert går inn i en krevende tid med reduserte rammer. Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene gjør at vi gradvis får 107,6 millioner kroner mindre til våre tjenester de kommende fem årene. Derfor kommer det godt med at vi har husholdert våre penger fornuftig. Vi har ikke vært redd for å identifisere omstillingsmuligheter, og gjennomføre de tiltak som har vært nødvendige. Vi er derfor trygge på at organisasjonen evner å omprioritere nok til at ny utvikling kan skje, til tross for økonomiske utfordringer. Det er avgjort en styrke både for fylkeskommunen som organisasjon og det nordtrønderske samfunnet. Siste vedtatte økonomiplan ( ) varslet at den økonomiske rammen skal reduseres med 11 millioner kroner fra 2014 til Nye forutsetninger fra forslaget til statsbudsjett og blant annet lavere renteutgifter, gir mulighet til å tilføre 31 millioner kroner til driften samt avsette litt mer penger for å møte framtidige utfordringer. Åtte millioner kroner av økningen går med til å dekke økte pensjonsutgifter. 23 millioner kroner bruker vi dermed til å styrke tjenesteproduksjonen. I stedet for en reduksjon på 11 millioner kroner får vi slik en økning på 12 millioner kroner i driftsrammen i Dette gjør at vi får litt tid til å forberede oss på reduksjonen i rammene framover til Det nye inntektssystemet alene gir oss i gjennomsnitt 24,5 millioner kroner mindre hvert eneste år etter I det økonomiske opplegget for har vi ikke lagt inn forventninger om vekst i framtidige statsbudsjett. Investeringer Det investeres for millioner kroner i planperioden fram til Størst er investeringen neste år med 464,9 millioner kroner. For å klare dette investeringsnivået må vi bruke oppsparte midler. Dette er nødvendig for å holde handlingsregelen som fylkestinget har vedtatt. Fylkesrådet foreslår derfor å bruke samlet 50 millioner kroner fra disposisjonsfondet i planperioden som egenfinansiering av investeringer. Fem millioner kroner i 2015, og videre 15 millioner kroner hvert år i resten av planperioden. Slik klarer vi både å investere for framtida og holde den ansvarlighet fylkestinget har lagt opp til gjennom handlingsregelen. Igjen betaler det seg at fylkeskommunen har hatt en god økonomistyring der vi har klart å bygge opp økonomiske reserver. Vi vil derfor på denne måten klare å investere store summer på veg og skole, og samtidig være i balanse med handlingsregelen i I 2015 vil det bli investert 315 millioner kroner på veger der ferdigstillelse av Bangsundsvingene og utbedring av Steinfjelltunnelen er gode eksempler på nødvendige tiltak vi nå får realisert. Vi leverer helt i tråd med den vedtatte fylkesvegplanen. Hele 136,8 millioner kroner brukes i 2015 til investeringer i våre skolebygg. Her legger fylkesrådet opp til en storstilt modernisering av Mære landbruksskole til en samlet kostnadsramme på 44 millioner kroner. Videre foreslås bussoppstilling/parkering ved Steinkjer videregående skole (12 millioner), nytt kantinekjøkken og renovering administrasjonsfløy ved Verdal videregående skole (12,3 millioner) og sluttfinansiering på Campus Inderøy (10 millioner). 6

7 Investeringsnivået vil gå ned fra 464,9 millioner kroner i 2015 til 295,8 millioner kroner i Drift På utdanningsområdet prioriterer fylkesrådet å få flest mulig gjennom videregående skole på en best mulig måte. Derfor øker vi innsatsen på flere områder for å lykkes med dette. Det gjelder samfunnskontrakten for flere læreplasser, lærlingtilskuddet, formidling til læreplass, nettbasert opplæring, oppfølgingstjenesten, læreplasskurs og forskerlinjer. På alle disse områdene har vi utarbeidet gode arbeidsmetoder som gir resultater. Men det vil være en utfordring å opprettholde det samme trykket gjennom hele planperioden på grunn av den store reduksjonen i driftsrammen til utdanningssektoren. Fagskolen må tilpasse seg redusert bevilgning, og driftsrammen vil bli brukt til videreføring av eksisterende tilbud. Om lag 2,9 millioner kroner er avsatt på fond til oppstart av nye tilbud og som en buffer på grunn av uvisshet om framtidig statlig finansiering. Drift og vedlikehold av fylkesvegene må tilpasses nye økonomiske rammer, og kompenserer i 2015 bare delvis økte behov og skjerpede driftsstandarder. Bevilgningene vil i planperioden ikke være store nok til å stoppe forfallet på vegnettet. På dette område er vi helt avhengig av at staten bevilger mer penger for å ta ansvar for det etterslep som ble opparbeidet mens disse vegene var et nasjonalt ansvar. Også på området kollektivtrafikk opplever vi økte behov, særlig på grunn av betydelig vekst i utgiftene til grunnskoleskyss. Omfanget på det øvrige kollektivtilbudet som bestillingstransport og fergedrift må vurderes av fylkestinget ved rullering av gjeldende driftsavtaler. Den totale utviklingsinnsatsen til fylkeskommunen er på 109 millioner i Gjennom partnerskapet i Regionalt Utviklingsprogram gjør fylkeskommunen virkelig en forskjell på sentrale områder for Nord-Trøndelag. Vi bruker store ressurser på nærings- og samfunnsutvikling innenfor områder som landbruk og marin sektor. Samtidig har fylkeskommunen spilt en avgjørende rolle i viktige omstillingsprosesser. Innenfor regional utvikling har vi en stor utfordring med å videreføre fylkeskommunens sterke innsats på grunn av at regjeringen har redusert våre distriktspolitiske virkemidler med 30 millioner kroner. Vi har ingen mulighet til å kompensere for bortfall av statlige midler. Kulturbudsjettet øker med 1,8 millioner kroner. Vi styrker kulturminnevernet, og filmområdet i tråd med regjeringens økning på statsbudsjettet. Videre fortsetter vi satsingen på kulturfestivalen Vrimmel, som har vært en stor suksess. Fylkeskommunen inngikk nylig en ny partnerskapsavtale med idrettsbevegelsen, og det vil bli prioritert å følge opp denne. Også kulturområdet må tilpasse seg en ny økonomisk virkelighet. Fylkesrådet vil derfor evaluere fylkeskommunens egen tjenesteproduksjon. På samme måte vil vi gjennomgå tilskuddsnivået overfor frivilligheten, institusjoner, samt friluftsspel og festivaler. Tannhelse styrkes med tre millioner kroner i 2015, og vil i hovedsak dekke opp nye behov og kompensere for at tannhelse har vært underfinansiert. 7

8 Fylkesrådet foreslår å redusere moderasjonen til 19 og 20-åringene fra 100 til 75 prosent. Dette er et tilbud vi har tatt oss råd til i «gode tider», men som det ikke er penger til med nye økonomiske rammer. Dette er derfor ett av flere tiltak vi må gjennomføre om det skal være mulig å beholde vår distriktsprofil med et stort antall tannklinikker i framtiden. Driftsnivået framover må tilpasses redusert ramme, samtidig som vi dekker nye behov til kompetanseheving, spesialist-tannhelsetjeneste og forskning. Steinkjer, 11. november 2014 Anne Marit Mevassvik Fylkesrådsleder 8

9 Satser på utdanning I fylkeskommunens budsjett for 2015 er utdanning en hovedsatsing. Prioriteringene er i tråd med den politiske plattformen til fylkesrådet. Kravene til kunnskap vil øke for de fleste yrker og næringer i framtida. Oppvekst og utdanning er derfor det vi jobber mest med og som har den største andelen av budsjettet. Våre nordtrønderske ungdommer skal oppleve skolen som et trygt sted å vokse, mestre og lære, og ta aktivt del i å skape framtidas bedrifter og produkter i Nord-Trøndelag. Å legge til rette for dette er kanskje den viktigeste jobben fylkeskommunen gjør. En rekke tiltak og satsninger i budsjettet er rettet mot å få flere gjennom videregående utdanning. Det er å investere i framtida - både for det enkelte menneske og samfunnet. Dette er selve grunnbjelken i begrepene livsutfoldelse og livskvalitet, og er en forutsetning for å skape et attraktivt fylke Nord-Trøndelag fylkeskommune ser stor verdi i å samarbeide med andre, og deltar i mange ulike partnerskap, spleiselag og samarbeidsformer innenfor de tjenesteområder som vi har ansvar for: oppvekst, regional utvikling, kultur og tannhelse/folkehelsearbeid. Nord-Trøndelag fylkeskommunes ansvar og eierskap forvalter 3,1 milliarder kroner og har 1708 ansatte (ved utgangen av 2013) eier Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), og tar ut årlige inntekter fra e-verket driver 11 videregående skoler, 4 fagskoler og 21 tannklinikker (7 av dem er ambuleringsklinikker) ansvar for vedlikehold av 300 mil med fylkesveger, drifter 6 fergesamband, 2 hurtigbåttilbud og et omfattende kollektivtilbud over hele fylket den viktigste aktøren i fylket når det kommer til regional utvikling gjennom støtteordninger og prosjekter sørger for kultur til alle, uansett geografi, blant annet gjennom Den Kulturelle Skolesekken og Vrimmel overordnet ansvar for folkehelse Mål og ambisjoner Vi jobber i det daglige ut fra visjonen: Her alt er mulig - uansett. For oss betyr det at vi både skal se og gripe nye muligheter og ikke være redd for å gå nye veger. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har lange tradisjoner med å ta en slik rolle. Det er bare gjennom en god husholdning vi får handlefrihet til å utnytte muligheter og gjøre politiske valg. Arbeidet med årsbudsjett- og økonomiplan skal nettopp legge til rette for god økonomistyring, slik at det kan gjøres politiske prioriteringer. I Nord-Trøndelag som i resten av landet, lever vi lenger enn noen gang. Den største oppgaven for samfunnet i årene som kommer, vil være å sikre nok arbeidskraft til å ta seg av våre eldre, og til våre bedrifter. Et distriktsfylke som Nord-Trøndelag med mange små lokalsamfunn har større utfordringer enn mange andre på dette området. 9

10 Derfor er det viktig for fylkestinget tinget å lede i fylket inn i nye tider. Vi skal være et framtidsrettet samfunn, som ivaretar respekten for enkeltmennesker og hvor vi finner løsninger på de store oppgavene i felleskap. For utviklingsoppgavene kan bare løses i felleskap. Spesielt i et fylke som trenger politikk ikke bare marked for å legge til rette for vekst. Bare slik kan vi få ungdom til å bli, trives og utvikle Nord-Trøndelag. Dette budsjettet skal bidra til et robust og attraktivt Nord-Trøndelag med tjenester av god kvalitet til innbyggere og samfunn. Brukeres og partneres behov er avveid og prioritert innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Det er lagt vekt på god og effektiv utnyttelse av ressursene med involvering og samhandling i hele organisasjonen. Gjennom åpenhet i forvaltningen stimulerer fylkeskommunen til deltakelse i samfunnslivet. Det er krevende at vi i årene framover får drøye 100 millioner kroner mindre til å løse de samme oppgavene. For at vi skal nå målene i hver enkelt sektor, må vi hele tiden utnytte mulighetene til forbedringer som ligger i innovasjon, fornyelse og omstilling. Målene i de ulike sektorene bygger på en helhet om vi skaper et levende fylke i felleskap. Vi skal være til stede, gå foran og skape framtida i dialog med fylkets innbyggere. Vår oppgave er å være den regionale tilretteleggeren i Nord-Trøndelag. Ingen andre kan ta denne rollen. Utdanning Vi har de siste årene gjennomført betydelige investeringer i En skole for framtida - videregående skole i Nord-Trøndelag mot Oppvekst og utdanning løftes høyt fra fylkesrådets side. Det er over tid arbeidet målrettet for å få elever til å gjennomføre videregående opplæring, og dette arbeidet vil fortsette framover. Dette forutsetter at vi ser hele det 13-årige skoleløpet i sammenheng. Derfor har fylkestinget vedtatt avsetning av midler på et oppvekstfond fram mot Samferdsel Vi har allerede brukt store summer på fylkesveger, og ambisjonene framover i fylkesvegplanen er store. Investeringene er mangedoblet etter at fylkeskommunen overtok ansvaret for riksvegene fra staten i Fylkestinget har i dag ansvar for vedlikehold av 300 mil med fylkesveger, drifter 6 fergesamband, 2 hurtigbåttilbud og et omfattende kollektivtilbud over hele fylket. I kollektivtilbudet har vi styrt mye av tilbudet over fra tradisjonell rutebuss til bestillingstransport med drosjebil. Vi gir skoleskyss til alle barn og unge i fylket, og tilbyr bestillingstransport til funksjonshemmede og andre med behov. Vi gir løyver til godstransport, turvogner og drosjer. Regional Utvikling Fylkeskommunen har ansvar for regional og kommunal planlegging, samt stedsutvikling i kommunene. I tillegg har vi ansvar knyttet til innlandsfisk/høstbare viltarter, allment friluftsliv og arbeid med klima og energispørsmål. Fylkestinget har satt ambisiøse mål framover i klimaplanen. Næringsutvikling er et viktig arbeidsområde med spesielle oppgaver innenfor akvakulturforvaltning, landbruk og matproduksjon, reiseliv og andre bransjer. 10

11 Gjennom Regionalt utviklingsprogram blir det hvert år brukt betydelige midler til verdiskaping og kompetanse i næringslivet i Nord-Trøndelag. Programmet utvikles i et partnerskap med statlige aktører, kommuner, næringsliv, kompetanseinstitusjoner og private, frivillige organisasjoner. Kultur Vi er et kulturfylke og jobber med kulturminnevern, den kulturelle skolesekken, idrett, frivillige organisasjoner/barn og unge, fylkesbibliotek og Musikk i Nord-Trøndelag. Vi driver også virksomheter i samarbeid og partnerskap med andre. Det gjelder de konsoliderte museene Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS og Museet Midt IKS. Vi gir tilskudd til ulike kulturinstitusjoner for eksempel Norsk Revyfaglig senter, Midt - Norsk Filmsenter, Steinvikholm Musikkteater, Nord-Trøndelag Teater, Rock City og Ungdomssymfonikerne. Tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten skal gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid bidra til å ivareta befolkningens tannhelse. Befolkningen i alle deler av fylket skal få et tilstrekkelig og godt tilbud. Strukturtiltakene i budsjettet medfører en vesentlig effektivisering av virksomheten, og sterkere prioritering av pasientgrupper etter behov. Økt satsing på etter- og videreutdanning vil bidra til et behandlingstilbud av høy kvalitet. Folkehelse Fylkestinget har et overordna ansvar for folkehelsearbeidet, og ser folkehelsearbeid som samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og trivsel. Folkehelsearbeidet skal bidra til en jevnere sosial fordeling av forhold som påvirker helsa ut fra kunnskapen om at generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser påvirker befolkningens helsetilstand. Mange utfordringer knyttet til befolkningens helse må derfor løses utenfor helsevesenet. Folkehelsearbeidet omfatter tiltak innenfor alle samfunnssektorer. Utdanning, kultur og systematisk planarbeid er blant våre viktigste bidrag i folkehelsearbeidet. Miljø Vi vil legge vekt på at våre naturressurser forvaltes og foredles på en fornuftig og bærekraftig måte. Ren luft, rent hav og en naturlig balanse er grunnleggende verdier. Fylkestinget vil føre en aktiv miljø- og klimapolitikk i alle sammenhenger. Vi vil gjennom vår samferdselspolitikk prioritere trygg og god persontrafikk og effektiv framkommelighet for vårt næringsliv. 11

12 1. Tjenesteproduksjon Årsbudsjett 2015 og økonomiplan beskriver de viktigste endringene og videreføringene i forhold til driften i For å få et bilde av hele tjenesteproduksjonen i fylkeskommunen, viser vi til andre saker og dokumenter, som FT 17/14, Årsregnskap, Årsberetning og Årsmelding 2013, som du kan lese her: Tjenesteproduksjon i Fylkesrådet legger fram forslag til årsbudsjett for 2015 med slik fordeling av sektorens netto driftsrammer: 12

13 Fylkesrådet legger fram forslag til økonomiplan for med slik fordeling av sektorenes netto driftsrammer (inkl. avskrivninger): Netto driftsrammer pr sektor Regnskap Budsjett Økonomiplan Utdanning 966, , , , , ,8 Fagskoler 22,3 25,7 25,3 24,9 24,7 24,5 Samferdsel 671,5 669,1 705,9 696,8 683,0 677,4 Regional utvikling 57,5 48,9 48,9 48,3 47,8 47,4 Kultur 71,7 68,0 71,8 70,9 70,2 69,7 Tannhelse og folkehelse 91,0 87,7 94,2 93,0 92,2 91,4 Fylkesordf./fylkesting 18,5 18,1 18,7 17,9 18,7 18,0 Pol. virks.het/ledelse/stab 123,5 119,6 123,3 121,7 120,5 119,5 Kontroll og tilsyn 5,1 5,4 5,5 5,4 5,3 5,3 Sum sektorenes netto driftutg 2 027, , , , , ,0 I økonomistrategi vedtok fylkestinget at den reduksjonen som fulgte av kommuneproposisjonen, skal fordeles forholdsmessig mellom sektorene. Dette er fulgt opp i fylkesrådets forslag til årsbudsjett 2015 og økonomiplan I en organisasjon på vår størrelse vil det normalt oppstå nye behov i sektorene som må løses. Slike behov må hver sektor dekke innenfor sin ramme. 13

14 1.2 Utdanning Sektorens driftsramme Fylkesrådet foreslår en netto driftsramme på 1.041,3 millioner kroner i Dette er en styrking på 0,5 millioner kroner i forhold til opprinnelig budsjett for Fra 2015 til 2018 reduseres driftsrammen gradvis med 36,5 millioner kroner. For å dekke rammereduksjon og nye behov, må vi effektivisere og omprioritere innenfor sektoren fra 19 millioner stigende til 53 millioner kroner i perioden. Vi styrker bevilgninger til samfunnskontrakten, lærlingtilskudd, formidling til læreplass, nettbasert opplæring, oppfølgingstjenesten, læreplasskurs, forskerlinjer m.v. De største reduksjonene skjer ved nedgang i elevtallet og tilbudsstrukturen. Andelen elever ved studiespesialiserende utdanningsprogram øker. Vi øker bruken av digitale verktøy i undervisningen. Vi arbeider med å effektivisere administrasjonen på flere nivå. I tillegg til en generell rasjonalisering i hele sektoren må vi trappe ned noen styrkingstiltak og tilskuddsordninger. Driftsramme UTDANNING (Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Brutto driftsutgifter 1 234, , , , , ,0 Driftsinntekter -267,8-158,8-162,2-162,2-162,2-162,2 Netto driftsutgift 966, , , , , , Målsettinger Fylkestinget har i sak FT 36/14 Kvalitetsmelding for utdanningssektoren i Nord- Trøndelag fylkeskommune 2014, bekreftet langsiktige målsettinger om faglig framgang og gjennomføring. I tillegg vedtok fylkestinget disse kortsiktige målsettingene: «Målsettinger for skoleåret : 3. Fraværet i Nord-Trøndelag skal reduseres, i særlig grad gjelder dette timefraværet. o Dette betyr at dagfraværet skal ned til maksimum 7,5 dager i snitt pr elev, mens timefraværet skal ned til maksimum 24 timer i snitt pr elev. 4. Den videregående opplæringen i Nord-Trøndelag skal gjennomsyres av en utpreget tilbakemeldingskultur. o Dette betyr at det skal legges vekt på tilbakemelding på alle nivå i o organisasjonen, med særlig fokus på samarbeid om planlegging, vurdering og tilbakemelding mellom lærer og elev, samt instruktør og lærekandidat/lærling. o Dette betyr at områdene egenvurdering og vurdering for læring skal forbedres, og ligge på minimum gul- for egenvurdering og gul+ for vurdering for læring.» Begrepene gul- og gul+ referer seg til en rød, gul og grønn fargeskala i elev- og lærlingundersøkelsen, der grønn er best. 14

15 1.2.3 Tjenester og tjenesteproduksjon Hovedutfordringen i perioden er å balansere reduksjonen i økonomiske rammer med målsettinger om økt gjennomføring, økt kvalitet og forbedring av læringsresultat. Dette krever en betydelig omstilling i hele sektoren i årene framover. Færre elever avbryter videregående opplæring i Nord-Trøndelag enn i resten av landet. Utviklingen er positiv, men i neste omgang gir det høyere elevtall enn opprinnelig forventet. Kostnadene øker som følge av dette. Vi ser også en utvikling i retning av at flere elever og lærlinger gjennomfører og består videregående opplæring. Kostnader øker også når det gjelder digital undervisning, oppfølgingstjenesten, læreplasskurs, forskerlinje m.v.. Vår merinnsats medfører at vi jevnt over får en høyere uttelling på hovedresultater enn i andre fylker. Dette får vi til tross for et lavere nivå når elevene begynner i videregående opplæring. Vi bruker noe mer ressurser på administrasjon enn mange andre fylker. Vi har høy aktivitet på utviklingsområdet, og flere sentralstyrte prosjekter, tiltak og satsinger. Vi ivaretar skoleeierrollen aktivt og har et styringssystem med tett oppfølging av virksomhetene. Næringslivet, idretten og kulturlivet har tydelige forventninger til at tilbudsstrukturen skal tilpasses deres behov, og vi må avpasse disse behovene. Handlingsrommet påvirkes også av politikk og endrede forutsetninger fra statlige organer. En eventuell økning av elevplasser i private skoler er ett eksempel på dette. 15

16 Tjenesteproduksjon Kostra-statistikk Tall fra 2011 og 2012 er prisjustert med kommunal deflator til 2013 kroner Nord- Trøndelag Nord- Trøndelag Nord- Trøndelag Landet uten Oslo Sør- Trøndelag Konsern - Vg oppl. Nivå 2. (Alle tall i 2013-kroner) Kommunal deflator 3,4 % 3,0 % Produktivitet Andel netto dr.utg.til vg oppl.av samlede netto driftsutg.konsern 50,8 % 51,0 % 50,3 % 53,3 % 46,8 % Net.dr.utg. til videreg.oppl.per innb år, konsern Korr.brutto driftsutg per elev Øk.bel vg.oppl.i skole per elev Korr.bto.driftsutg.560 spesialund. og særskilt tilp.oppl.per elev Korr.bto.driftsutg.570 fagoppl.i arbeidslivet per lærling/læreka Øk.bel.570 fagoppl.i arbeidslivet pr. lærling/lærekand Dekningsgrad Andel av pers år som er i vg.oppl.bostedsfylke 91,9 % 92,5 % 91,8 % 92,0 % 93,1 % Andel elever og lærl. Som er i stu.forber.utdpr./studieretn.bostadsf. 42,1 % 41,1 % 41,8 % 48,1 % 46,8 % Andel elever og lærl.som er i yrkesf.utdprog.studieretn,bost.fylke 57,9 % 58,9 % 58,2 % 51,9 % 53,2 % Andel elever som har fått oppf.førsteønske til ut.program. 90,3 % 89,7 % 88,8 % 88,1 % 88,4 % Andel av søkere til lærl.plass som har blitt lærl.per ,4 % 62,7 % 62,7 % 70,4 % 72,2 % Utdypende tjenesteindikatorer Elever per lærerårsv.,fylkesk.skoler 7,7 7,6 7,6 8,7 8,5 Andel elev VG1 st.forber.utd.program i fjor som går VG2 i år 89,6 % 87,3 % 88,0 % 88,3 % 85,9 % Andel elever VG1 yrkesf.utd.prog.i fjor som går VG2 i år 81,8 % 83,9 % 82,7 % 78,1 % 77,9 % Andel elever VG2 st.forb.utd.pr.i fjor som går VG3 i år 93,0 % 94,0 % 94,9 % 94,1 % 94,3 % Andel elever VG2 yrkesf.utd.pro. I fjor, lære i år 35,5 % 34,6 % 32,6 % 37,6 % 39,2 % Andel elever VG2 yrkesf.utd.pr.i fjor, ikke i utdanning i år 27,3 % 27,4 % 30,3 % 27,0 % 28,0 % Andel elever og lærl.som har bestått vgo i løpet av norm.tid 53,2 % 56,8 % 55,6 % 57,0 % 55,8 % Andel elever og lærl.som har bestått vgo i løpet av fem år 67,6 % 70,2 % 71,1 % 70,7 % 70,2 % Andel elever med direkte overg.fra gr.skole til vg.oppl. 99,0 % 98,5 % 99,2 % 98,0 % 98,2 % Andel elever med dir.overgang fra vg.oppl.til høyere utd. 39,6 % 44,2 % 47,6 % 44,8 % 42,3 % Andel beståtte fag- og svenneprøver 92,4 % 93,0 % 91,6 % 91,1 % 90,7 % Andel elever som har sluttet i løpet av året - alle årstr. 5,1 % 3,5 % 4,4 % 4,9 % 5,4 % 16

17 Ordinær skoledrift For skoleåret 2014/15 var det pr. 12. september 2014 registrert 5456 elever (ekskl. AOS (alternativ opplæring i skole)) som startet på nytt skoleår. Av disse startet 2949 elever på studieforberedende utdanningsprogram, og 2507 elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Samlet var dette en reduksjon på 69 elever sammenlignet med skoleåret 2013/14. På studiespesialiserende studieretning var det for skoleåret 2014/15 en økning på 130 elevplasser. På yrkesfag var det for skoleåret 2014/ færre elevplasser sammenlignet med året før. På Vg1- nivå var det til sammen 2059 elever som startet på et nytt skoleår mot 2122 elever forrige skoleår, en reduksjon på 63 elever. Fagopplæring Over 90 % av midlene til fagopplæring, går direkte til bedriftene i form av lærlingtilskudd eller til gjennomføring av fagprøver. Antall kontrakter for lærekandidater og lærlinger er nå på ca Det er høyere enn noen gang tidligere. Det medfører også økte behov for kompetansetiltak for lærebedriftene og økt veiledning/oppfølging fra Avdeling for videregående opplæring (AVGO). Årlig gjennomføres i overkant av 800 fag- og svenneprøver. Prøvenemndene har i likhet med andre fylkeskommunale ombud, godtgjørelse etter reglement vedtatt av Fylkestinget. Voksenopplæring Antallet voksne som tar videregående opplæring skoleåret 2014/2015 er på 936 deltakere. Dette inkluderer omkring 638 med såkalt voksenrett. Vi gjennomfører opplæring ved åtte av fylkeskommunens 11 videregående skoler. Dette er det høyeste antallet voksne som har vært inne på opplæring samme år. Fordelingen er 65 % på yrkesfag og de resterende 35 % på fellesfagene. Strategi for økt gjennomføring og Oppvekstprogrammet Som en videreføring av konklusjonene etter prosjektet «Flere gjennom» og Oppvekstprogrammet, vedtok fylkestinget i februar 2013 å iverksette og videreføre «Strategi for økt gjennomføring » på områdene: 1. Satsing på grunnleggende ferdigheter 2. Sikre kvaliteten ved overganger 3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift 4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse 5. Utvikle opplæringstilbud for ungdom som står utenfor opplæring og arbeid Fylkestinget vedtok i desember 2010 å opprette oppvekstfondet, som skal benyttes både til Oppvekstprogrammet og Strategi for økt gjennomføring. Fondet er antatt benyttet slik i perioden : (Millioner kroner) Totalt Planlagt avsetning til oppvekstfondet 37,8 15,8 6,8 6,8 5,8 8,1 3,5 3,5 88,1 Tilskudd fra kommunene 9,0 9,0 18,0 Benyttet/ antatt benyttet slik, Gjennomføring -5,3-9,0-9,0-3,7-3,5-3,5-3,5-3,5-41,0 Benyttet/ antatt benyttet slik, Oppvekstprogr. -2,1-9,0-9,0-9,0-9,0-9,0-9,0-9,0-65,1 Utgående balanse xx (Restfond) 30,4 28,2 17,0 11,1 4,4 0,0 0,0 0,0 0,0 17

18 I tillegg brukes 6,4 millioner kroner årlig til Strategi for økt gjennomføring. Fylkesrådet skal behandle sak om bruk av oppvekstfondet, våren Tiltaksdelen av oppvekstprogrammet, har aktiviteter på følgende områder: Program for barnehagemyndighet og skoleeier ( ) Ny Giv-utdanning, grunnleggende ferdigheter Psykisk helse, skolering av lærere Forsterket skolehelsetjeneste Fysisk aktivitet Tilpasset opplæring/ Spesialundervisning VOKAL og PULS, systemstøtte Entreprenørskap Vi arbeider nå med framtidig eierskap og finansiering av Oppvekstprogrammet. Styret for Oppvekstprogrammet har vedtatt videreføring etter 2016, men dette krever at kommunene deltar med finansiering. Det er satt ned en arbeidsgruppe bestående av Oppvekstprogrammet og leder av rådmannsutvalget i Nord-Trøndelag som skal utrede dette. Internasjonalisering Fokus på internasjonalisering videreføres, og fra 2015 utvides omfanget av utenlandske studietilbud også med et tilbud i York (England), i tillegg til Norfolk (England) og Brussel (Belgia). Det er også egne partnerskap når det gjelder lærlinger. Innenfor EU-programmet Erasmus+ er hovedfokuset mobilitet innenfor fag- og yrkesopplæring. Fra Nord- Trøndelag sender vi ut mellom 100 og 200 lærlinger, elever, yrkesfaglærere og instruktører hvert år. Vi henter ut store andeler av EU-midlene på dette området. Ledelse og kvalitet Nord-Trøndelag fylkeskommune har en tydelig satsing på ledelse og kvalitet. Satsingen har nær tilknytning til både ambisjoner og mål for sektoren. Ledelsesstrategien er iverksatt gjennom kompetansekrav for ledelse, omfattende kompetansepakker og en såkalt kodeks for ledelse. En profesjonalisering og bevisstgjøring av lederrollen har pågått over flere år. På området kvalitet, er det en tydelig satsing på kvalitetsutvikling, gjennom arbeidet med eget kvalitetssystem og metodikk knyttet til dette. Det jobbes systematisk og helhetlig gjennom koblinger mellom styrings- og kvalitetsutviklingssystem. Skolene følges opp årlig, og det stilles forventninger gjennom mål både på sektor og virksomhetsnivå. Ressurssenter og regional utvikling Ressurssentrene ved de videregående skolene driver mer direkte næringsrettet opplæring, både høyskoletilbud og kortere kurs. Opplæringen er vesentlig for å styrke de aktuelle bedriftenes konkurranseevne. Spesielt innenfor «grønn sektor» (Mære landbruksskole) og «blå sektor» (Ytre Namdal videregående skole), er skolene viktige leverandører til næringene. Tilbudene har tidligere vært finansiert delvis av utdanningssektoren, Regionalt utviklingsprogram og eksterne samarbeidspartnere som Innovasjon Norge og Høgskolen i Nord-Trøndelag. 18

19 1.2.4 Strategi framover Fra 2015 Nedgang i antall åringer Statistisk Sentralbyrå (SSB) forventer en nedgang i antall åringer i årene framover. Nedgangen er beregnet til å redusere utgiftene med om lag 5-19 millioner kroner i helårsvirkning i økonomiplanperioden. Prognosen blir mer usikker jo lengre fram i tid den går. Grafen nedenfor viser utviklingen i antall åringer i perioden Prognose MMMM fra SSB pr. 1. januar hvert år (SSB pr. juni 2014) (I 2014 viser vi faktisk antall ungdommer pr. 1. januar) Antall åringer: Prognose MMMM (pr. 1. januar)(ssb juni 14) I Nord-Trøndelag blir det ca. 230 færre åringer fram mot Fram mot 2021 viser prognosen en nedgang på om lag 590 ungdommer. Fra 2021 til 2035 vil antallet åringer øke og være tilbake på 2014-nivået. Prognosen blir mer usikker jo lengre fram i tid den går. Strategi tilbudsstruktur 2020 Antall åringer: Prognose MMMM (pr. 1. januar)(ssb juni 14) I arbeidet med Strategi tilbudsstruktur 2020 er det beregnet en effektivisering varierende mellom 6 og 11 millioner kroner i forhold til 2014 budsjettet. Her inngår: økning i overbooking reduksjon av små grupper reduksjon av distriktskompensasjon fortetting Vg2/Vg3 øke andelen av elever på studiespesialiserende utdanningsprogram redusert bruk av trykte læremidler Øke andelen av elever på studiespesialiserende utdanningsprogram I fylkesrådets politiske plattform er ett av målene å rekruttere flere elever til språk og realfag. Satsingen blir utførlig beskrevet i sak 80/12, Status og videreføring av satsingen på realfag og fremmedspråk i Nord-Trøndelag. 19

20 Det siste året har vi satt i gang flere tiltak. Ett av dem er å tilby nettbasert fremmedspråk for alle elevene i fylket. Kompetansestrategi redusert ambisjonsnivå Fylkeskommunen ønsker fortsatt å ha et systematisk og ambisiøst opplegg for å planlegge nødvendig og kontinuerlig kompetanseutvikling, for å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen i videregående opplæring. I samsvar med dette følger kompetansestrategien økonomiplanperioden. Kompetanseplanen for 2014/15 er ambisiøs. De ulike satsingene som er listet opp i planen er innrettet slik at de skal bidra til at fylkeskommunen når sine målsetninger. Deltakelse i det statlige videreutdanningsprogrammet Kompetanse for kvalitet, med delvis frikjøp av lærere, er kostnadskrevende for fylkeskommunen. Det foreslås å opprettholde et antall på 15 studenter også i Kompetansetilbud i ledelse er fortsatt et tydelig innsatsområde sammen med opplæringstiltak for ansvarlige i bedrift. I gjeldende økonomiplan er det satt av omkring 5 millioner kroner til formålet. Fylkeskommunen har som nevnt ambisiøse mål for bedre gjennomføring og større faglig framgang. Styrket kompetanse for ledere, pedagogisk personale og ansvarlige innen bedriftsopplæringen, vil være av stor betydning for å nå disse målene. Likevel finner vi det nødvendig, ut fra en reduksjon i rammen, å foreslå en effektivisering-/utgiftsreduksjon varierende mellom 0,5 og 1,5 millioner kroner, i perioden Andre tiltak Innenfor utdanningssektoren kan det være aktuelt å samle en del funksjoner til færre virksomheter (inkludert AVGO). Vi viser til eksempel i sak 156/14, om samordning av fellesfunksjonene privatisteksamen, realkompetansevurdering og voksenopplæring. Vi vurderer også ytterligere omstilling og effektivisering av administrasjonsressurser, tjenesteproduksjon og tilbud. Det er imidlertid viktig at dette ikke går på bekostning av kvaliteten. Samlet sett kan vi spare mellom 3 og 6 millioner kroner pr. år. Hoveddelen av effekten tas ut ved Avdeling for videregående opplæring. Videreført besparelse i driften fra 2013 og 2014 Fordi rammereduksjonene har vært forutsagt tidligere, har vi på utdanningssektorens område, allerede i budsjettet for 2013 og 2014, iverksatt effektivisering og omstrukturering. Det viderefører vi i sektorens fremtidige budsjetter. Driftsrapporteringen i høst tyder på at driften i 2014 ligger 3-4 millioner kroner under det utgangspunktet som ligger til grunn for beregningene. Generell rasjonalisering i hele sektoren For å få dekning i rammen for sektorens prioriterte områder, må sektoren gjennomføre en generell effektivisering/ rasjonalisering på inntil 2 millioner kroner årlig i økonomiplanperioden Fra 2016 Media og kommunikasjon fra yrkesfag til studieforberedende Staten har gitt signaler om at Medie- og kommunikasjon endres fra å være et yrkesfaglig til å bli et studieforberedende utdanningsprogram. Trolig blir dette 20

21 gjennomført fra og med skoleåret 2016/17. Endringen gir en utgiftsreduksjon på 1,2 millioner kroner første året. Helårsvirkningen er 5,2 millioner kroner. Andre områder for effektivisering og omstilling Vi bruker ca. 9 millioner kroner pr. år ekstra til naturbruksutdanningen innen grønn og blå sektor. Vi vil vurdere ressursbruken. Lærlingtilskudd til bedrifter med voksne lærekandidater og lærlinger som kun har verdiskapning i læretida (avviksfag) er ikke lovbestemt, men har stor betydning for antall læreplasser. Ordningene evalueres og vurderes avviklet. Budsjettposten styrkingstiltak fagopplæring brukes til tiltak som fremmer formidling til læreplass. Tiltakene evalueres og det vurderes hvilke tiltak som gir størst effekt. Tiltak som gir minst effekt avvikles. Karrieresentrene: Fra 2016 foreslås en reduksjon på 0,5 millioner kroner økende til 1 millioner kroner i En mulig omstrukturering kan skje gjennom samordning av tjenester. Karriereveiledning er et viktig tiltak for å nå mål for utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken i Nord-Trøndelag. En helhetlig karriereveiledning i et livslangt perspektiv, forutsetter et godt samspill mellom karriereveiledning i skolen, karrieresenteret, NAV og næringslivet. Samlet vil dette gi en omstillingseffekt/reduksjon i ressursbruken på om lag 1 millioner kroner i 2016 økende til 3,5 millioner kroner i Prioriteringer Prioriterte områder Samfunnskontrakten for flere læreplasser I Samfunnskontrakten for fag- og yrkesopplæring er det målsetting om 20 % økning av lærekontrakter fram til Antall lærekontrakter er økende. Utgiftene til lærlingtilskudd og gjennomføring av fagprøver blir høyere. Fylkesrådet styrker rammen til dette formålet. Underfinansiering av lærlingtilskudd fra staten Statlige bestemmelser om at nye lærebedrifter innvilges kr i engangstilskudd er underfinansiert i inntektssystemet. Fra 2015 gis fylkeskommunene noe handlingsrom for å lage egne kriterier for tildelingen. Fylkesrådet styrker rammen til dette formålet. Skolering prøvenemnder Høsten 2015 oppnevnes prøvenemnder for perioden Dette medfører et skoleringsbehov for vel 350 medlemmer i Fylkesrådet styrker rammen til dette formålet. Bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv Vi styrker skolenes arbeid med å formidle søkere til læreplass. Et prosjekt vil se på arbeidsfordelingen mellom skolene og AVGO. Nye støtteverktøy og utvikling av nye skoleadministrative systemer Fylkeskommunene utvikler et felles skoleadministrativt system. Samtidig jobbes det med å bygge ut støtteverktøy og styringssystem. Utdanningssektoren har også behov for nye system knyttet til: 21

22 undervisningsvurdering utvikling og drift av felles Vigo sentralbase og administrering av eksamen Vi får kostnader til både utvikling, anskaffelse, implementering og drift i løpet av de nærmeste årene. I tillegg er det et økt behov for koordinering, oppfølging og opplæring av systemer og løsninger på sektornivå. Fylkesrådet styrker rammen til dette formålet. Utvikling av nettbasert opplæring Utvikling av nettbasert opplæring og digitale verktøy vil være et prioritert område i planperioden. Nettbasert opplæring kan være med på å bidra til at kvaliteten på tilbudene ved distriktsskolene opprettholdes, samtidig som utgiftene totalt sett reduseres. Det er igangsatt et utviklingsarbeid for å øke bruken av nettbasert opplæring i Nord- Trøndelag. Dette er i tråd med fylkestingsvedtak i saken Strategi tilbudsstruktur Dette gjelder i første omgang tre områder: 1. Utprøving av nettbaserte programfag Service og samferdsel 2. Enkeltfag på nett Tysk, fransk og spansk, eventuelt flere. 3. Voksenopplæring fellesfag Fylkesrådet styrker rammen til dette formålet. Oppfølgingstjenesten Fylkesrådet styrker rammen til dette formålet. Oppfølgingstjenesten trenger mer ressurser på grunn av større ansvar og flere arbeidsoppgaver. Vi har iverksatt en ny modell for å få en mer robust tjeneste. Målgruppen er endret fra ungdom med fagvansker til ungdom med mer sammensatte vansker. Målet er å få disse ungdommene tilbake i en ordinær opplæringssituasjon. Utstyr Penger fra utstyrsfondet er blitt tildelt de videregående skolene i tillegg til de 5 millioner kronene som årlig tildeles over driftsbudsjettet til innkjøp av diverse utstyr. Det er fremdeles et betydelig behov for å fornye utstyrsparken, både av sikkerhetsmessige hensyn, og på grunn av nye behov i kjølvannet av byggeprosjekt. Vi har ikke bevilget midler til oppbygging av utstyrsfondet i planperioden. Fylkesrådet vil vurdere dette hvis regnskapsresultatet for 2014 viser et overskudd totalt sett for fylkeskommunen. Avtaler og lovendringer Leie Steinkjerhallen AS På grunn av at hele den fylkeskommunale leiegarantien ble utløst, økes rammen med 1,6 millioner kroner pr år. Utleieenhet C2 (Mummiehuset) Vi har ikke lyktes med å få inn nye leietakere i C2. Vi vil derfor inntil videre styrke rammen med 0,8 millioner kroner. Vi gjør nye forsøk på utleie. 22

23 Verneutstyr Elever på yrkesfag har krav på gratis verneutstyr. Dette er nylig avklart. Fra høsten 2014 styrkes skolene med 1,2 millioner kroner pr. år. Tråkkemaskin I 2018 har vi lagt inn 1 million kroner til Meråker kommune for utskifting av eksisterende tråkkemaskin. Tråkkemaskinen benyttes blant annet til løypelegging for elever ved Meråker videregående skole. Tilskuddet er i henhold til avtale med Meråker kommune. Læreplasskurs Fylkeskommunen deltar i en utprøving av ulike kvalifiseringsmodeller for elever som går ut av Vg2 yrkesfag, men som trenger ulike styrkingstiltak før læreplass eller 3. påbyggingsår. Det er utviklet fire ulike modeller til dette formålet. I utprøvingsperioden er størstedelen finansiert gjennom nasjonale midler. Fylkesrådet styrker rammen til dette formålet. Forskerlinje Fullskala tilbud på forskerlinjer ved fire skoler vil koste ytterligere 5,2 millioner kroner pr. år. Det vil ikke være gjennomførbart innenfor de foreslåtte rammene. Vi må derfor vurdere nye modeller for denne satsingen. 1.3 Fagskoler Sektorens driftsramme Fylkesrådet foreslår en netto driftsramme på 25,3 millioner kroner i Dette er en reduksjon på 0,2 millioner kroner i forhold til opprinnelig budsjett for Fra 2015 til 2018 reduseres driftsrammen gradvis med 0,8 millioner kroner. Tilskudd til helse- og sosialfag kommer i tillegg som egne øremerkede midler fra Helsedirektoratet. Reduksjonen i driftsrammen vil medføre at fagskoletilbudet må tilpasses. Driftsrammen vil bli brukt til videreføring av eksisterende fagskoletilbud, oppstart av nye tilbud, økning av grunnressurs pr. student og til utvikling av fagskolesamarbeidet i Opplæringsregion Nord. Ressurser til utvikling av digital fagskole i havbruksfag opprettholdes. Om lag 2,9 millioner kroner er avsatt på fond til oppstart av nye tilbud, og for å møte usikkerhet omkring framtidig finansiering av fagskoler fra statens side. Driftsramme FAGSKOLENE (Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Brutto driftsutgifter 38,9 28,1 27,8 27,4 27,2 27,0 Driftsinntekter -16,6-2,4-2,5-2,5-2,5-2,5 Netto driftsutgift 22,3 25,7 25,3 24,9 24,7 24,5 23

24 Fagskolene har et felles fagskolestyre som politisk er underlagt fylkestinget i Nord- Trøndelag. Fylkesrådet har gitt styret for fagskolene myndighet til å fordele rammen for 2015 videre til den enkelte fagskole (FR 11/215) Målsettinger Lov om fagskole 1A «Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder.» Målsettinger for fagskolen i Nord-Trøndelag: 1. Fagskolen i Nord-Trøndelag skal tilby utdanning som er organisert og distribuert i tett dialog med arbeids- og næringslivet. 2. Fagskolen i Nord-Trøndelag skal videreutvikles som organisasjon for å møte kompetansebehovene med et tilpasset utdanningstilbud av høy kvalitet. 3. Fagskolen i Nord-Trøndelag skal organiseres og finansieres med tanke på å tilby utdanning innenfor relevante områder effektivt, blant annet i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere. 4. Fagskolen I Nord-Trøndelag skal beholde, videreutvikle og rekruttere dyktige undervisningspersonale som kan imøtekomme fremtidens kompetansebehov Tjenester og tjenesteproduksjon Økte krav til omstillingsevne i næringsliv, endringer i samfunnsutvikling og teknologi tilsier at fleksibilitet på tilbudssiden blir en hovedutfordring. Mye tyder på at utviklingsarbeid med digitalisering av opplæringa må prioriteres høyere i åra framover. En slik utvikling vil trolig også være gunstig økonomisk sett. Vår ambisjon er å utvikle sterkere partnerskap/samarbeidsavtaler med næringslivet som kan åpne for medfinansiering av fagskoletilbud som næringslivet har sterkt behov for. Nye fagskoletilbud må startes opp og innarbeides innenfor sektorens rammer. Nye tekniske fagskoletilbud må vi selv finansiere i inntil to år, før tilbudet kommer inn under finansiering gjennom rammetilskuddet (etter faktisk elevtall). Gjennom samarbeidet i Opplæringsregion Nord (ORN), har vi arbeidet med å følge opp bestillingen fra fylkestinget om økt samordning av fagskoletilbudet. Etter den tid er ORN reorganisert, men fagskolen er utpekt som et område det fortsatt skal samarbeides om. Nord-Trøndelag er bedt om å ta et initiativ overfor de andre fylkene i denne sammenhengen. Staten vil i løpet av 2014 legge fram en NOU-utredning om finansiering av fagskolene i framtiden. Vi må vurdere kapasitet og type tilbud hvis vi får en reduksjon i statlige overføringer til fagskolene. Tidligere har staten ønsket at fylkeskommunene inngår avtaler om refusjonsordninger mellom fylkene, slik at studenter kan velge tilbud på tvers av fylkestilhørighet. En slik refusjonsordning vil kunne føre til økonomiske tap for fylkeskommunen hvis den ikke dekker de faktiske kostnader. 24