MØTEBOK Sa ksga ng Utvalg Møtedato Utvalgssak Styret /14 Representantskapet /14 Saksbehandler: Håvard Bye

Transkript

1 Inn-Trøndelag Brannvesen IKS MØTEBOK Sa ksga ng Utvalg Møtedato Utvalgssak Styret /14 Representantskapet /14 Saksbehandler: Håvard Bye ØKONOMIPLAN INN-TRØNDELAG BRANNVESEN IKS Forslagtil innstilling: Per Tore Bratberg Styreleder Innstillingi styret : Vedtaki representantskapet Økonomiplan Inn-Trøndelag Brannvesen IKS Innledning Selskapet ble etablert i 2006 som et eget IKS. Selskapet har hatt en positiv utvikling siden oppstarten. Fra 2014 har se1skapet 8 eierkommuner. Det er 155 ansatte hvorav 28 heltid. De øvrige i deltidsstilling på 0,62 % stilling. Samarbeid om brannvesenet gjør at man bedre kan etterleve de krav hjemlet i lov og forskrift som stilles til kommunene. Dette er noe også DSB har ønsket som utvikling. Senest i Brannstudien signaliserer de også et sterkt ønske om enda større samarbeid på tvers av regioner og kommuner for å bygge robuste fagmiljøer som er bedre til å takle de beredskapsmessige men også de utfordringer samfunnsutviklingen har i forhold til økt forebyggende arbeid. Selskapet er gitt som mål av sine eiere å vokse, men det skal være en sunn og forsvariig vekst. Selskapet har ved tidligere tilslutninger vist seg godt rustet til å takle utvidelser, der man har greid å utvikle de ulike stasjonenes utstyr og materiell. Likedan er mengden og kvaliteten på øvelser og opplæring bedret. Man arbeider målrettet med kompetanseutvikling og med å få innarbeidet HMS, nytt utstyr. Nå blir 2015 og kanskje også 2016 år uten utvidelser. Selskapet hadde behandlet mulige utvidelser med Namsskogan og FIatanger kommune fra 2015, men disse kommunene valgte å satse videre med eget brannvesen uten samarbeid med andre. Av vedtakene ser man at den bebudete kommunereformen nok har sin innvirkning på beslutningen.

2 Utdannelse er det et stort etterslep på, men selskapet søker hvert år om å få støtte til å arrangere grunnkurs(deltidsreformen). Ikke alle år vi blir prioritert, men har likevel maktet å skaffe så mange eksterne elever, slik at vi har greid å ta det økonomiske løftet det er å arrangere en klasse i 2014 uten statlig støtte. For 2015 håper man å blir prioritert slik at man kan arrangere 2 klasser med statlig støtte. Det medfører at etterslepet reduseres ytterligere. Brannvesenet har påtatt seg utdanningen for stort sett alle brannmannskaper i Nord- Trøndelag. Strukturendringer innenfor beredskapsetatene er på den politiske dagsorden. Man ser regionstankegangen, og fokuset på større enheter er sammenfallende for politi, helse og brann. Selskapet har ambisjoner med å bli et større og bedre brannvesen for innbyggerne i regionen. Brannvesenet har et godt omdømme og en stor troverdighet i de tjenester man leverer. Selskapet har gode tilbakemeldinger på sine tjenester; brann og redning, forebyggende og ikke minst feiertjenesten. Man er takknemlig og ydmyk for en slik status. Selskapet opplever stor tillit fra sine eiere. Brannvesenet har hatt gode økonomiske resultater som er et resultat av strenge prioriteringer og fokus på inntjening og effektivisering. Nøkkeltall for Inn-Trøndelag Brannvesen IKS Innbyggere Areal km2 8 brannstasjoner og 3 depot 155 ansatte, 28 heltidsansatte, øvrige deltidsansatte i 0,62 % 430 utrykninger i et normalår 41 kjøretøy Kostnadsutvikling: Eiertilskudd(Steinkjer) i 2006: kr 13,14 mill. I 2014 kr 18,059 mill. =>37,7% økning. (27,7% i fht. Pr innbygger) Lønn Fagarbeider => 48,4% økning, tillegg for ubekvem 108 % økning. Kostnad 110 sentralen i 2006 kr 22,50 pr innbygger, i 2014 kr 41,55 pr innbygger 84,7,9% økning (pr innbygger) I tillegg økt krav til utdannelse, kurser, sertifikater, serviceavtaler, dokumentasjoner... Forebyggende avdeling Innen enheten som jobber med forebyggende i 13 bygg har det vært stor turnover sist år. 2 har sluttet pga. pensjon og uførhet, en nyansatt er på plass, ytterligere en ny på plass til I tillegg hadde gjenværende ingeniør permisjon. Det medfører at for 2015 er det «en ny avdeling» som må arbeide for igjen å oppnå målsetningene. Det er signalisert ny Forebyggende forskrift i Man antar at den vil stille enda strengere krav til brannvesnene om styrket forebyggende aktivitet. Utstyr og materiell er tilfredsstillende, bare jevnlig fornyelse som må videreføres. Fokus på kvalitetsheving av tjenestene, og det å få satt organisasjonen slik at høy produktivitet oppnås.

3 Beredskapsavdelingen Også der en del utskiftinger etter mange stabile år. Ny avdelingsleder på plass, det er oppnevnt ny assisterende leder. I tillegg fikk man ansatt kurs og opplæringsansvarlig fra Dette er et nytt team som må finne en ny arbeidsfordeling. Lovende utvikling og ny leder har som mål å styrke systemer og dokumentasjoner. Arbeidstilsynet har gitt en utfordring om at ren og skitten sone må på plass innen brannvesenet også. Skogbrann et «nytt» område man bør styrke seg materielt, og dels økt kompetanse. Grunnkurs og annen utdanning av brannkonstabler er nødvendig, stort etterslep. Må prioriteres ettersom man nænner seg store årskull på tur ut. Innen utdanning har man lyst å forsøke seg på bruk av videokonferanseutstyr for å lette den geografiske utfordringen. Hovedmålet er kvalitet, profesjonalitet, profilering. Inn-Trøndelag Brannvesen IKS ønsker å ha en kultur der man skal være åpne for nye metoder/teknikker, og ta de i bruk. Selskapet har gjennomført store investeringer de senere år. Utstyrsmessig er mye bra, men det er noen biler som må byttes ut før man er opp på tilfredsstillende nivå og etterslepet er tatt. Rekrutering av nye medarbeider til brannvesenet er krevende. Krav om bosted og arbeidsted i nærheten. Også enkelte hovedarbeidsgivere ser utfordringer med at sine ansatte tjenestegjør som deltidsbrannmenn. Fokus på inntjeningsoppgaver som lar seg kombinere med beredskap er prioritert. Ser i 2014 at etterspørselen av noen tjenester man har hatt god etterspørsel på tidligere år, er blitt utkonkurrert av andre. Så prioritert å finne nye områder. Kurs er blant annet et område som er prioritert satsning på, også som en irmtjeningsoppgave. Økonomiplanen er utarbeidet med fokus på kostnadseffektivisering, samt at selskapet skal ha tilfredsstillende rammer for å løse de oppgaver man er delegert av sine eiere. Samfunnsmessig ser man at brannvesenet tilføres og gis stadig flere roller og høyere forventninger. Eierfinansierte tjenester Tjenestene som dekkes av eiertilskudd, omfatter de lovpålagte beredskap og forebyggende t enester. Budsjettramme , , , ,- Kostnader 110 tilknytting(1) , , ,- Nødnett (2) , , ,- Lønns og prisvekst , , , ,- Deflator (2,91%) Økt husleie Beredskapshus ,- Budsjettramme , , , ,- Salg av tjenester , , , ,- Eiertilskudd(3) ,- Økte kostnader er signalisert fra 110-sentralen pga. nødnett Utsatt til 3. kvartal Av totalkostnaden er kr 200' årlig fornying. Kostnader kalkulert fra oppgitte tall fra DNK. Forventer helårsvirkning fra Merkostnader ved innføring av disposisjonsfond. For 2015 en økning i eiertilskuddet på 2,91 % i forhold til Deflator.

4 Feiervesenet(gebyrfinansierte tjenester) Feiertjenesten er selykostfinansiert tjenester og er dermed underlagt egne lover og forskrifter. Feiertjenesten har også opplevd skifte i mannskap. 2 stk. feiere sluttet i 2014, erstattet delvis 1 stk. i og med at en person med 50 % stilling er økt rfl 100% stilling. I tillegg vil det lyses ut etter lærling. Avdelingen har også vært preget av at 2 stk. har hatt permisjoner. Forventningene er at man i 2015 igjen har tilstrekkelige med personer på plass slik at man igjen får full måloppnåelse både innenfor feiing og boligtilsyn. I inngangen på 2015 vil man ha 6 feiere og 1 lærling ansatt. Resultatene av innføring av behovsprøvd feiing og boligtilsyn, er at andelen feide piper viser en nedadgående trend. Dette påvirker inntektene, særlig ettersom prisene ligger fast. Det er i tidligere økonomiplaner signalisert en regulering av feieravgiften hvert annet år. I følge det skulle man hatt en regulering av gebyret i 2011, 2013, 2015 osv. Dette ble ikke gjort og satsene fra 2009 ble prolongert. Også for 2015 innstiller man på å videreføre satsene. Dette er det sjuende året med samme gebyr. Dette viser en effektivisering av tjenesten som har kommet kundene til gode. I økonomiplanperioden ser man tidligst behov for å regulere satsene først i 2016, deretter ikke oftere enn hvert annet år. Økonomisk ramme investering er innarbeidet under avsnittet investering. Gebyrfinansierte tjenester Vedtatt budsjett , , , ,- Lønns og prisvekst(1) , , , ,- Budsj ettramme , , , ,- Bruk av selykostfond(2) ,- Deflator 2,91% Selskapet hadde et selvkostfond i utgangen på 2013, kommunevis, på totalt kr Investeringer Investeringene finansieres ved hjelp av låneopptak, samt eventuelle bruk av overskudd. Kapitalkostnadene dekkes av driftsbudsjettet. Representantskapet har i selskapsavtalen en fullmakt til låneopptak inntil en ramme på kr 25 mill.(2013 kroner). Selskapet hadde et etterslep av eldre materiell. Det er foretatt mange, men nødvendige investeringer de senere år. Investeringsplanen viser også at det fremover vil være et relativt stort investeringsbehov. Satsningen på systematisk vedlikehold, vil etter hvert medføre en høyere verdi på utstyr som fornyes, og dermed redusere gjenanskaffelseskostnaden. Antall kjøretøy vil i perioden kun øke hvis nye kommuner tilslutter seg. Ved utløpet av 2014 vil ikke alle årets investeringer være gjennomførte. Det vil si at vi for 2015 er nødt til å fornye disse. I planen for 2015 ligger det planer for store investeringer, hoveddelen er inngåtte kontrakter på vedtatte investeringer i 2014, men som ikke blir levert før Investeringer for 2015 er 2 stk. brannbiler(mindre type med skjærslukkere for Lierne og Røyrvik) Kontrakt er inngått og leveres vår stk. brukte og ombygde tankbiler (Lierne og Røyrvik) og 1 stk. feierbil(fornyelse).

5 Disse forslås finansiert med låneopptak og evt. gevinst av salg av utrangert materiell. I tillegg er det satt opp inntil kr 1 mill, til å anskaffe toalett, garderobeforhold, mm ved øvingsaniegget i Tranamarka. Dette for år 2014 og man er noe usikker om man fullfører denne investeringen i Investeringer i økonomiplanperioden må påregnes løst hovedsakelig med låneopptak. Av tabellen nedenfor ser man investeringsbehovet Økonomisk ramme investering Ny investering(brannvesenet) ,-(1) , ,- 0,- Ny investering feiervesenet , , , ,- Sum investering , , , ,- Årlig kapitalkostnad (2) , , , ,- Sum gjeld pr , , , ,- Alle summer eks mva. da denne føres mot investeringsregnskapet. Av dette er fornyelse av kr 3,6 mill, fra investeringer vedtatt i ramme 2014 Kapitalkostnadene er beregnet ut fra reglene om minimumsavdrag Totalt i perioden en samlet investering på kr ,- eks mva. Evt. salg av utrangerte kjøretøy kompenseres investeringsregnskapet, og reduserer lånefinansieringen. Selskapets investeringsplan er lagt med en forutsetning om at man minst skal forsvare en 5 års lengre levetid på materiellet enn forskrift fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler. Dette pga. selskapets valgte strategi om å ha likt oppbygd materiell, som rulleres mellom stasjonene for å jevne slitasjen. I tillegg til gode systemer/rutiner for vedlikehold. Selskapet vil få en økende kapitalkostnad de nærmeste årene. Reglene som ble gjort gjeldende for Interkommunale selskap fra 2014 med hensyn til føring av minimumsavdrag, medfører økte kapitalkostnader. Noe høyere enn tidligere finansieringsplaner. Det anbefales at dette dokumentet vedtas som økonomiplan