MØTEINNKALLING. Saksliste

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/30-15 ENI001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin Møtetid: Tirsdag 7.oktober 2014 Møtested: U7.220 Rådsrommet Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. SPU / Evaluering av delemne 2.4 Bevegelse høsten 2013 SPU / Evaluering av delemne 2.5 Valgfri fordypning våren 2014 SPU / Evaluering av delemne 2.6 Sanser og nervesystem 1 våren 2014 SPU / Sammensetning av SPU SPU / PKU plan for gjennomføring SPU Eventuelt Dersom det blir tid vil Torsten presentere tre 5.årsoppgaver som omhandler ulike deler av studieplanen (20 min) Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Eilif J Nilssen Prosjektkoordinator Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 7.oktober 2014 Sak SPU Evaluering av delemne 2.4 Bevegelse høsten 2013 Delemneleder Lill-Tove Busund har levert en oppsummering av evalueringen av delemnet som ble gjennomført høsten 2013, se vedlegg. Funnene er konkretisert, tiltak foreslått og ansvarlige for oppfølging er angitt. Oppsummeringen angir ingen større tiltak som ikke kan handteres internt, bortsett fra et ønske om reduksjon i antall studenter pr casegruppe. Deltakelse i casegrupper er ikke et arbeidskrav, og det antas at ikke alle studentene velger å følge disse. Det antas derfor at antall pr gruppe ikke vil være maksimalt. Forslag til vedtak: SPU takker for en konkret og oppfølging av funnene i evalueringen og håper de foreslåtte tiltakene lar seg gjennomføre til neste gang delemnet gis. Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Delemnekomitéen for delemne 2.4. Bevegelse Kort referat fra evalueringsmøte Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

3 Delemnekomiteen for Delemne 2.4 Bevegelse Kort referat fra evalueringsmøte 9/ Tilstede: Ellen Birgitte Pedersen, Elise Kloumann, Åshild Miland Odden, Vidar Isaksen, Derk Avenarius, Oddmund Johansen, Kjell Ingemar Rodin, Lill-Tove Busund 1. I hovedsak mener studentene (53% har svart) at Delemne 2.4 er meget godt og at de har hatt stort utbytte av det. 2. Allmennmedisin v/ellen Birgitte Pedersen og Carina Lill Kaspersen tar ansvaret for videreutvikling og ferdigstillelse av delemnets caseoppgaver. Det vil bli laget flere caseoppgaver som innlemmer de tidligere seminaroppgavene, som studentene hadde meget stort utbytte av. 3. Casegruppene på 12 studenter er for store. Man ønsker 8, max 10 studenter pr. gruppe. 4. PKU i rheumatologi falt ut p.g.a. manglende tilrettelegging på Rheumatologisk avdeling. Dette må inn i høstens timeplan. Delemnekomiteen ber Andra Becker Merok sørge for at dette blir gjort. 5. Deskriptiv muskelanatomi integreres i funksjonell anatomi i form av forelesninger og gruppeundervisning. Simon Davis sitt undervisningsopplegg skal følges i funksjonell anatomi og funksjonsundersøkelse. Det må settes av mer tid til overekstremitet. 6. To eller tre dobbeltforelesninger i røntgenmodaliteter skal inn tidlig i delemnet. 7. Temaet Rygg skal undervises av nevrokirurger i form av en dobbel forelesning om degenerative rygglidelser og PKU på nevrokirurgisk avdeling. 8. I Oddmund Johansen sitt fravær neste år må en annen ortoped ta ansvar for ortopedien i Delemne 2.4: Vedkommende skal delta i delemnekomiteen, administrere PKU og ta forelesningene i ortopedi, delta i bearbeiding av caseoppgavene, lede caseoppsummeringer, lage kursprøve- og eksamensoppgaver, samt være kontaktperson for delemneleder. Delemnekomiteen ber Oddmund Johansen finne en stedfortreder. 9. Obligatoriske aktiviteter i delemnet. Dette punktet ble ikke diskutert, vi tar det på planleggingsmøtet til våren 10. P.g.a. studentenes påfølgende valgfriperiode bør Delemne 2.4 avsluttes i uke 50. Referent: Lill-Tove Busund

4 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 7.oktober 2014 Sak SPU Evaluering av delemne 2.5 Valgfri fordypning 1 - våren 2014 Delemneleder Finn-Egil Skjeldestad har levert evaluering av delemnet som ble gjennomført våren 2015, se vedlagt evalueringsrapport. Vedleggene til evalueringsrapporten er ikke tatt med. En del av funnene er allerede gjennomført, det er laget forslag til nye endringer og det er lagt fram en del problemstillinger til diskusjon i SPU. Dette er: 1. Hvor mange studenter kan skrive oppgave sammen levere inn en felles oppgave 2? 3? Vitkom har diskutert saken og mener inntil 3 studenter kan levere oppgave sammen 2. Kan studentene skrive oppgaver med samme tittel, samme reisemål og samme veileder som studenter på tidligere kull har levert? 3. Er det hensiktsmessig for UiT at studenter velger ulik variasjon av tidligere titler/problemstillinger, samme reisemål med samme veileder som tidligere oppgaver? 4. I hvilken grad skal sensur omfatte sjekk av gjenbruk av tekst fra tidligere oppgaver (plagiering)? 5. Lage en katalog over tidligere oppgaver for oversikt til studenter og for Vitkom mht godkjenning/sensur De foreslåtte tiltakene til endringer er ikke mer omfattende enn at det kan gjennomføres uten ekstra ressurser. Forslag til vedtak: 1. SPU takker en grundig evaluering og for oppfølging av funnene i evalueringen. 2. SPU gir tilbakemelding på de spørsmål delemnekomitéen har etter diskusjon i møtet. Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Evaluering av delemne 2.5 Valgfri fordypning 1 kull 2013 høst 2012/vår 2014 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

5 Evaluering av delemne 2.5 Valgfri fordypning 1 Kull 2013 Høst 2012/Vår 2014 Innledning Delemne 2.5 Valgfri fordypning l i MED-2501 ble avholdt for første gang for Kull-2012 i den nye studieplanen. Valgfri fordypning har eksistert i gammel studieplan, men Utfyllende bestemmelser er betydelig omarbeidet og ble revidert senest januar 2013 for KULL I Utfyllende bestemmelser for Valgfri fordypning 1 av 17. januar 2013 beskrives delemnet til: Faglig innhold Delemnet inngår i de langsgående temaer for vitenskapelig kompetanse (Vitkom). Studenten går inn i et fagfelt utenfor kjernepensum, fordyper seg i det og løfter fram problemstilling(er) for videre undersøkelse/refleksjon. Innholdet vil derfor være avhengig av studentens valg, og falle innenfor en av disse kategoriene: Klinisk praksis deltakelse praksis der helsearbeidere møter pasienter Forskningspraksis deltagelse i et forskningsmiljø Kurs studenten velger seg inn på kurs av 1-2 ukers varighet. Kurs vil typisk bli tilbudt fra fagmiljøer på Helsefak. Der er mulig å delta på kurs utenfor Helsefak. Studentene står fritt til å velge norsk eller internasjonal arena for fordypningen. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne beskrive hverdagens praksis i det valgte felt reflektere over opplevelser/læring og beskrive dette på en strukturert måte presentere en problemstilling basert på deltakelse/refleksjon og komme med forslag til videre arbeid med denne problemstillingen Undervisning Arbeidsform Praksis/rapport Introduksjon om opplegget (1 time) Forelesning om rapportskriving/bruk av referanser ( 1 time) Studentene velger eget tema for fordypning o Velger deretter veileder o Finner kontaktperson på praksisstedet o Utarbeider prosjektplan for praksisoppholdet/problemstillinger o Lager kontrakt med veileder/kontaktperson o Gjør nødvendige finansielle grep for å fullføre prosjektplanen Aktiv deltakelse i felles aktiviteter i det valgte felt (klinikk, forskning, kurs etc.). Skrive rapport om perioden, som må inneholde o beskrivelse av aktiviteten o studentens rolle og aktiviteter i forløpet o refleksjoner over egen læring, en eller flere problemstillinger som det kan være relevant å gjøre til gjenstand for videre undersøkelse Rapporten må være innlevert senest 2 uker etter avsluttet 4 ukers periode. Varighet Avhengig av opplegget - fra 0-4 uker i klinikk eller annen praksis

6 Evaluering Generelt om evalueringen For første gang foreligger en oversikt over hva studentene gjør i VFF 1. Vi har registrert 99 oppgaver, hvorav 8 var forhåndsgodkjent/gjort første studieår, og inngår ikke i oversikten. En oppgave kunne ikke gjenfinnes. Evalueringen består av 90 oppgaver. De fleste velger klinisk praksis (81%), langt færre velger forskningspraksis (18%). Ingen valgte kurs, mens 1 oppgave omhandlet kunnskapsevaluerigt/oppsummering. Over halvparten av studentene hadde hovedveileder ved ISM (54%), vel en fjerdedel ved IKM (29%), færre ved UNN (9%). To studenter hadde hovedveileder ved IMB og to studenter hovedveileder ved Nordlandssykehuset, Bodø (UiT ansatt). Trettifem veiledere stilte opp for studentene. De fleste veilederne hadde 1-2 studenter. En veiledet 7 studenter, mens en annen var registrert som hovedveileder for 31 studenter. De fleste reiser til utlandet i praksisperioden. Relativt jevnt fordelt mellom det amerikanske kontinentet (23%), Afrika (22%) og Asia (19%). Ni prosent av studentene reiste til Australia. Kun 17% hadde praksisopphold i Norge, vel halvparten i Tromsø. De fleste hadde praksissted ved sykehus alene eller i kombinasjon med andre helseinstitusjoner (49%). Det var stor variasjon blant de gjenværende praksisstedene fra helsesenter/allmennmedisin, feltarbeid, og andre. De fleste reiste sammen med medstudenter til utlandet. Sju studenter alene, 40 to og to, mens 27 studenter av 74 oppga at de reiste sammen med 3 eller flere medstudenter. Evaluering av VFF 1 inngår i Quesbac-undersøkelsen for alle delemnene på slutten av andre året (vedlegg 1) (for Kull-2012: 56 respondenter). Informasjon/undervisning Mer enn 25% av respondentene syntes de fikk for liten informasjon om opplegget under introduksjonsforelesningen. Det er ikke spesifisert hvilken informasjon det ble gitt for lite av. Flere påpekte at det ikke var samsvar mellom krav til utforming av rapport i introduksjonsforelesningen/ Utfyllende bestemmelser og hva som ble forelest om Rapportskriving. Noen studenter etterlyste informasjon om VFF 1 på slutten av første studieåret. Det står i Utfyllende bestemmelser at dette skal gis i april måned av første studieår, men ble ikke gjennomført. Finne tema/veileder/tilbakemelding på prosjektplan fra veileder To-tredjedeler av kullet fant lett tema og veileder, mens 20% uttrykte at det var vanskelig å finne tema/veileder. Det er studentene selv som har ansvaret for å finne tema/veileder. Vi må derfor akseptere at noen vil ha vanskeligheter med å bestemme seg. Vel 60% av respondentene var fornøyd med tilbakemeldingen på prosjektplanen fra veileder, mens i underkant av 20% var misfornøyd/fikk liten tilbakemelding på prosjektplanen fra veileder. Søknadsdokumenter/godkjenning prosjektplan Opplastingen i Fronter var enkel prosedyre for 85% av studentene. Mange lastet opp søknadsdokumentene og vedleggene i separate dokumenter. Dette medførte merarbeid for VITKOM i godkjenningsprosedyren. Mange fikk prosjektplanen godkjent uten kommentarer fra VITKOM. Nær 25% av studentene etterlyste/var misfornøyde med tilbakemeldingen på prosjektplanen fra VITKOM. Gjennomføring praksis I fritekst gir flere studenter uttrykk for at de hadde meget vellykkede praksis besøk som ga stort læringsutbytte, mens andre uttrykte dårlig tilrettelagte/manglende tilrettelegging av oppleggene. Tilbakemelding på utkast til rapport fra veileder Førtifem prosent av respondentene hadde samtale med veileder om rapporten før innlevering. Tilsvarende antall studenter var fornøyde med tilbakemeldingen(e) fra veileder, mens 33% av studentene var misfornøyde/hadde liten eller ingen tilbakemelding fra veileder (ingen tilbakemelding angis i fritekst feltene). Sensur I fritekst uttrykker flere misnøye med forskjellsbehandling i sensureringen. Mens noen sensorer ga konstruktive tilbakemeldinger om forslag til endring, ga andre sensorer liten eller ingen tilbakemelding. Dette medførte at noen studenter måtte skrive om, restrukturere oppgaven, rette referanser osv., mens andre slapp unna. Studentene etterlyser en mer enhetlig sensurering.

7 Presentasjon av oppgaver/oversikt av hva andre studenter gjør Noen studenter har etterlyst oversikt over hva andre studenter har gjort, gjensidig utveksling av læringsutbytte. Noen studenter hadde på egenhånd diskutert opplegg med tidligere studenter, gjennomgått oppgaver osv. Læringsutbytte Mange av respondentene uttrykker stort læringsutbytte (fritekst felt) i forbindelse med gjennomføringen av VFF 1. Noen uttrykker lite læringsutbytte. Noen mente at læringsmålene var utydelige! Gjennomførte forslag til endringer (1) Mer tydelige læringsmål for VFF 1 (2) Har gitt mer entydig enhetlig informasjon om faglig innhold/læringsutbytte (3) Harmonisere søknadspapirene samle alle dokumenter i ett pdf-dokument (4) VITKOM har tatt en runde på mer enhetlig praksis ved godkjenning av prosjektplan/sensur Dette vil ytterligere bli diskutert ved neste godkjenningsrunder /sensur (5) Revidert Utfyllende bestemmelser for VFF 1 (siste oppdatering fra jan ikke tilstrekkelig) (6) Velge ut oppgaver som presenteres for neste årskull (veldig populært) learning by excellence. a. Diplom til utvalgte oppgaver Nye forslag til endringer (1) Harmonisere Utfyllende bestemmelser for VFF 1 ytterligere med hva som foreleses på introduksjonsseminar/forelesning om Rapportskriving/bruk av referanser (vedlegg 2) (2) Skaffe oversikt over hvem som skriver hvilke oppgaver, hvem som veileder (Vedlegg 3 A, 3 B, 3 C) (3) Lage rutiner i Fronter ved innlevering av rapport som også omfatter opplysninger som hvor oppgaven er utført, hvem som har veiledet osv. (4) Lage seminar for studentene der VITKOM velger ut 10 oppgaver som presenteres over en dobbelttime (sette av tid i timeplanen) (5) Inkludere litteraturoppsummering som praksisform Til diskusjon i SPU 1. Hvor mange studenter kan skrive oppgave sammen levere inn en felles oppgave 2? 3? Vitkom har diskutert saken og mener inntil 3 studenter kan levere oppgave sammen 2. Kan studentere skrive oppgaver med samme tittel, samme reisemål og samme veileder som studenter på tidligere kull har levert? 3. Er det hensiktsmessig for UiT at studenter velger ulik variasjon av tidligere titler/problemstillinger, samme reisemål med samme veileder som tidligere oppgaver? 4. I hvilken grad skal sensur omfatte sjekk av gjenbruk av tekst fra tidligere oppgaver (plagiering)? 5. Lage en katalog over tidligere oppgaver for oversikt til studenter og for Vitkom mht godkjenning/sensur Vedlegg: 1) Emneevaluering VF1 vårsemesteret 2014, MED ) Forslag nye utfyllende bestemmelser for valgfri fordypning 1. 3) Oversikt over oppgaver for Kull-2012 (A, B, C)

8 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 7.oktober 2014 Sak SPU Evaluering av delemne 2.6 Sanser og nervesystem 1 - våren 2014 SPU hadde en foreløpig evalueringsrapport fra delemneleder på forrige møte. Rapporten har nå vært behandlet i delemnekomitéen og følger vedlagt. Evalueringen har avdekket flere forhold som det planlegges å jobbe videre med. Det foreslås ingen større endringer som medfører ressursendringer. Forslag til vedtak: SPU takker for evalueringen og håper de foreslåtte tiltakene lar seg gjennomføre neste gang delemnet går. Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Evaluering av delemne 2.6 våren 2014 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

9 Evaluering av Delemne 2.6. våren 2014 Evaluering av Delemne 2.6 Sanser og nervesystem I ble drøfta i delemnekomiteen En hovedkonklusjon er at gjennomføringa våren 2014 var av en slik art at den kan danne mønster for gjennomføringa våren Komiteen gir uttrykk for at kafeevaluering er en hensiktsmessig måte å evaluere undervisning på. Delemnekomiteen merker seg studentenes synspunkter om at læringsmåla til del var uklare. Komiteen mener at de overordnede læringsmåla skal ligge fast. De mer detaljerte læringsmål og timebeskrivelser i dokumentet Informasjon om delemne 2.6. våren 2014 vil bli gått gjennom og forbedret i løpet av høsten 2014 slik at et nytt og revidert dokument kan være klart i god tid før delemnet skal starte i februar Studentrepresentantene vil i tillegg bli med i utforminga av innholdet i introduksjonstimen ved delemnets start. Det er viktig at studenter og lærere leser læringsmåla mest mulig på samme måte. Komiteen forutsetter at alle faggrupper sørger for at de involverte lærere er kjent med og lojalt følger opp også de detaljerte læringsmåla. Jamt over er lærere og studenter fornøyd med casene. Samtlige caser videreføres i Arbeidsmengden i casene kan ha vært noe stor. Det blir i løpet av høsten 2014 gjort en gjennomgang av samtlige case. En vil særskilt se på om noe av innholdet i casene kan overføres til casearbeid på 4. studieår. Vi vil også formidle til studentene at arbeid med casene kan og bør fortsette også etter den uka casen står på timeplanen, for eksempel ved repetisjon og eksamensforberedelser. Det er enighet om at casearbeid ikke skal være obligatorisk og om at tid for casearbeid skal avsettes på torsdager. Gjennomgangen av casene skal jamt over bli mer lærerstyrt i Eierskapet hver av casene forblir i den faggruppa som hadde det i Det er foreløpig uavklart om det er ønske om å bruke eldre studenter som veiledere i casegrupper og hvordan det i så fall kan la seg gjennomføre. Plassering av og innhold i forelesinger vil bli gjennomgått med sikte på at forelesninger og caser skal ha mest mulig gunstig timing i forhold til hverandre på timeplanen. Det er et mål å få utarbeida mest mulig standardiserte retningslinjer for klinisk undersøkelse slik at studentene får ensarta opplæring ved PKU og i andre kliniske sammenhenger. Vi må unngå at enkelte grupper ikke møter lærer eller uforberedt lærer på PKU. Delemnekommiteen mener at den enkelte lærer ikke skal bruke av undervisningstida til å kritisere studieplanen eller undervisningsopplegg. Det er saker som hører heime i delemnekomiteen. Nedafor følger ei oppsummering av kafeevaluering og Questpack.

10 1. Kafeevaluering av Delemne 2.6 Sanser og nervesystem Evalueringen ble gjennomført som en kafédialog, etter gode råd og tips fra Anita Iversen ved Seksjon for utdanningstjenester. Ca. 25 studenter møtte. Fra lærerne møtte Terje Christoffersen (delemneleder), Sigurd Lindal, Kurt Kristiansen og Ellisiv B. Mathiesen (ref.). Studentene grupperte seg på 4 bord og lærerne fungerte som sirkulerende kaféverter. Samtalene ble strukturert rundt følgende tema: Læringsutbytte Generelt var studentene fornøyd med læringsutbyttet på kurset. Jamt over mente studentene at kurset var godt, og. Men alt fungerte ikke like bra og det er klare rom for forbedringer på flere punkter: Læringsmål Flere studenter tok opp at læringsmålene til dels var uklare. Videre var innholdet i undervisningen ikke alltid i overensstemmelse med læringsmålene. Beskrivelsene av overordnede læringsmål slik de er framstilt i delemnebeskrivelsene ble opplevd som utilstrekkelig. Studentene ønsket seg mer detaljerte beskrivelser av hva de måtte kunne om hvert enkelt undervisningstema, med mer dekkende titler og gode innholdsbeskrivelser. Flere sa at de syntes det var vanskelig å vite hvor mye klinikk de er forventet å kunne etter endt kurs. Dette gjaldt spesielt kliniske nevrofag. Det ble også opplevd som problematisk at lærerne snakket om ting med henvisning til at dette vil dere lære mer om senere. Øyedelen ble fremhevet som særlig god, med god balanse mellom basalfag og klinikk. Fra lærernes side kan bemerkes at det er svært lite klinisk oftalmologi innen delemnet, det meste er lagt til 4. studieår. Arbeidsmengde Studentene mente at arbeidsmengden på kurset sett under ett var overkommelig, men kunne vært jevnere fordelt. Det ble bratt læringskurve med mye nytt og vanskelig stoff i starten, mens seinere del av kurset hadde mindre arbeidsmengde. Flere ga uttrykk for at det var for god tid på ØNH-delen (men til gjengjeld ble læringsutbyttet for denne delen vurdert som godt). Casene var for arbeidskrevende (se ellers nedenfor). Egeninnsats Studentene ga uttrykk for at kurset krevde solid med egeninnsats, men ikke urimelig mye. Mange trakk fram at forberedelser i forbindelse med fremleggingen av case krevde for mye tid i forhold til læringsutbyttet (se nedenfor). Undervisningsformer Forelesningene Studentene tok opp at flere av foreleserne innledet med å klage over at de før hadde flere forelesningstimer til å fortelle om temaet, for deretter å prøve å presse inn like mye stoff som før på mye kortere tid. Samtlige grupper kritiserte at enkeltforelesere brukte tid på å snakke nedsettende om studieplanen. Flere savnet at man klargjorde overordnete begreper tidlig i kurset. Forelesningene i farmakologi ble trukket fram som vellykkede, med god oppbygning som startet med presentasjon av læringsmål og oppsummering av hovedpunkter til slutt. Forelesningene i øyedelen og om nevropatologi fikk skryt for god tavlebruk. Noen mente at fysiologiforelesningene var i overkant detaljert, og anatomiforelesningene trakk inn litt for mye klinikk. Noen savnet egen forelesning om hjernens blodsirkulasjon. Case Studentene var i hovedsak fornøyd med caseundervisningen, men her var det likevel mye som kan forbedres. Det var unison enighet om at arbeidsmengden i nevrocasene var for stor. Case 1 var best med passe arbeidsmengde, case 4 var særlig vanskelig. Noen av oppgavene kunne forbedres ved at læringsmålene ble tydeligere presisert. Caseoppgavene ble ikke lagt ut tidlig nok, slik at det ble for dårlig tid til

11 forberedelse. Noen var bekymret for at caseundervisningen ble en sekk hvor man puttet oppi det man ikke fikk plass til på forelesningene. Introduksjonstimen om caseundervisningen ble anbefalt fjernet; studenter på dette nivået er godt kjent med undervisningsformen. Det ble også anbefalt å merke tydeligere hvilke oppgaver som egnet seg for individuell besvarelse, hhv. gruppearbeid. Deltagelse på casegruppene var ikke obligatorisk på dette delemnet, noe de har vært på tidligere delemner. Det var uenighet blant studentene om obligatorisk oppmøte burde innføres eller ikke. Noen etterlyste mer hjelp fra lærerne til å finne riktige svar på oppgavene. Ellers var det mange som trakk fram at det tok for mye tid å forberede seg til å presentere resultatet av arbeidet med case for resten av kullet, og noen mislikte sterkt at de måtte gjøre dette. De savnet mer aktiv deltakelse fra lærernes side under gjennomgangen i plenum, og det kom forslag om at fasit bør legges ut i etterkant. Fra lærerhold framholdt vi at aktiviserende tiltak som presentasjon i plenum sannsynligvis øker læringsutbyttet, men at det ikke er nødvendig å lage gjennomillustrerte miniforelesninger, slik mange gjorde. PKU-ene Her mente mange at det var det for stor variasjon i innholdet i undervisningen, og utbyttet ble for avhengig av hvilken lærer man hadde. Flere syntes de fikk for liten tid til å trene på undersøkelsesteknikk. Noen grupper fikk ikke møtt pasienter. Andre grupper var veldig fornøyde med undervisningen. Bedre samkjøring i lærergruppa med presisering av innhold og formål er mulige tiltak. Evaluering og eksamen Kursprøven ble ikke diskutert. Eksamen Evalueringen foregikk før eksamen, men ved alle bordene brakte studentene temaet på bane. Ved tre av fire bord var det generell motstand mot multiple choice, men det var også motstand mot oppgaver som krever lengre utredninger til svar. Oppgaver som kunne besvares med tre-fire linjer ble sett på som ideelt. Evaluering Studentene ga uttrykk for at de likte kafédialog som evalueringsform. Fra lærernes side slutter vi oss til dette. Kafédialog gjorde at mange flere stemmer kom til uttrykk enn det som er vanlig ved tradisjonell evaluering i plenum. Samtlige av de oppmøtte uttalte seg, og vi fikk dermed mange flere og mer varierte innspill enn vanlig. Vi opplevde evalueringen som nyttig og inspirerende. 2. Questback for vårsemesteret Seksjon for utdanningstjenester gjennomførte en spørreundersøkelse på slutten av vårsemesteret. 56 studenter besvarte undersøkelsen og resultatene av undersøkelsen ble formidla til delemnelederne i e-post 17. juni. For delemne 2.6 oppsummerer nesten 90 % av de som har svart at de er fornøyd med egen innsats i delemnet. To av tre studenter syntes arbeidsmengden var passe. De ulike forelesningene og caser får noe ulik evaluering. Kanskje det viktigste punktet fra Questbacken er at om lag halvparten av studentene syntes læringsmåla ble presentert dårlig eller svært dårlig i undervisninga.

12 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2011/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 7.oktober 2014 Sak SPU Sammensetning av SPU Sammensetningen av SPU ble sist nevnt av Programstyret for medisin i sak PM 1-14 i forbindelse med sak om rollebeskrivelser. Her står det: Oppnevning og sammensetning: Oppnevnes av programstyret for medisin. Består av studieplansjef (leder), emneledere for implementerte emner og 2 delemneledere fra hvert studieår inntil emnets oppstart. Utvalget har også en studentrepresentant. Det var rollebeskrivelsene som var sakens tema, ikke sammensetningen. Det som ble nevnt i PM 1-14 avviker en del fra det som ble vedtatt i PM (11/ ). Her står det i vedlegg 1: Sammensetning og mandat for Studieplanutvalg (SPU) I det intensive arbeidet med detaljplanlegging og implementering av revidert studieplan og de emner som der inngår må videreføres våren Det nødvendig med et særlig tett samarbeid mellom de ulike ledd innen studieledelse (delemneledere, emneledere), instituttene (instituttledere og fagenhetsledere) og studieadministrasjonen (på institutt og fakultet) for hvert semester i de fire første studieårene. For at god faglig integrasjon mellom biomedisin/klinikk/samfunnsmedisin er det nødvendig at studieplanutvalget vdiereføres som et underutvalg av programstyret. Videre er det behov for ressurspersoner/ressursgrupper som kan bistå undervisningsmiljøene mht planlegging av case-basert undervisning, utvikling av vurdering/eksamen og implementering av profkom og vitkom. For vår- og høstsemesteret 2013 går studieplanutvalget videre bestående av: Studieplansjef Prosjektkoordinator Seksjonsleder utdanningsseksjonen -medisin Studentrepresentant m/vara En representant per etablerte emne, alternativt to representanter for kommende emner; MED &2. semester (IMB) en represenat da emnet er i gang MED semester (ISM) 4. semester (IMB) MED semester (IKM) 6. semester (IKM) MED semester (IKM) MED semester (IKM) MED &10.semester (IKM) MED &10.semester (ISM) MED &10.semester (?) MED &11.semester (IKM og ISM Tromsø og Bodø) Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

13 Profkom Vitkom (inkl HEL-FEL) Tannlegeutdanninga Ressurspersoner CBL (casebasert læring) Eksamen/vurdering Ferdighetstrening & PKU (ISM) (ISM) (IKO) Arbeidsutvalget videreføres (AU) bestående av Studieplansjef Prosjektkoordinator Seksjonsleder utdanningsseksjonen -medisin AU er saksforberedende organ for SPU. På bakgrunn av at vi nå er snart halvveis med implementeringen og ut fra erfaringene så langt forslås det følgende endringer i sammensetningen av SPU: 1. IKO-representant utgår. IKO tilbys plass i emnekomite for MED-1501 (1.året) 2. Helfel-representant utgår. Helfel er representert som delemne i emnekomite for MED Prosjektmedarbeider utgår. Har ikke ansatt prosjektmedarbeider i øyeblikket. 4. Vitkom-leder foreslås som emneleder for masteroppgaven (MED-3950). Må oppnevnes i PM 5. PM oppfordres til å oppnevne 3 emneledere for 6. året: 1 for Troms, 1 for Nordland og 1 for Finnmark. 6. Temagrupper som arbeider med utviklingsprosjekter får plass i SPU, men har ikke møteplikt: akademisk legekontor (v Katrine Wennevold), minoritetshelse (Siv Kvernmo), kliniske ferdigheter (Simon Davis), casebasert læring (??). 7. Når det oppstår nye prosjekter og tema med relevans for studieplanen, kan studieplansjef oppnevne SPU-representanter fra disse prosjekter for den periode det vurderes relevant for SPUs arbeid. PM oppfordres til å oppnevne vara for emneledere for å sikre kontinuitet og god kommunikasjon mellom SPU og delemner/fagmiljøer. Vara bør være delemneleder innenfor det aktuelle emnet. En del endringer er allerede praksis, men det er ikke gjort et formelt vedtak om det. En del endringer er med fordi det vurderes mest hensiktsmessig for SPUs arbeid. Se igjennom, overvei om du har kommentarer til de enkelte punkter. Overvei om du har andre forslag til endringer. Bemerk at mandatet for SPU er uendret. Om dette vedtas i SPU vil det bli tatt som sak i PM. Inger Njølstad har allerede (på møte 26.09) gitt støtte til at dette gjennomføres. Forslag til vedtak: SPU støtter forslaget til endring i sammensetning av SPU og ber Programstyret vedta disse. Torsten Risør Leder forspu / Studieplansjef UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

14 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2011/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 7.oktober 2014 Sak SPU PKU - plan for gjennomføring Gjennomføring av praktisk klinisk undervisning (PKU) har ofte vært for ustrukturert og gjennomføringen har vært kritisert av studentene. Simon Davis har utviklet et skjema til bruk for ferdighetstrening, se vedlegg. Han forslår at det også benyttes til PKU. Det kan være en hjelp for den enkelte underviser, men krever at det er noen (?) som fyller ut skjemaet i forkant og tenker over det. Hvis vi vurderer dette skjema kan være et utgangspunkt hvem kan da utvikle det videre? Og hvordan bruke det og sikre at det blir brukt? Skjemaet legge fram til diskusjon. Det foreslås at noen får ansvar for å tilpasse det til PKU og at det tas opp til endelig godkjenning i SPU på et senere møte. Forslag til vedtak: 1. SPU vil at det skal utvikles et skjema for gjennomføring av den enkelte PKU. 2. SPU oppnevner til å lage et forslag som legges fram for godkjenning av SPU innen 15.november 2014 Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Session Planner for medical skills teaching, example. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

15 Session Planner for medical skills teaching EXAMPLE Session title: How to eat a banana (1 st years) Student year 1 Duration (min) 60 Session code: MED1501_PKU_BANANA No. of students/group 6 Start time UiT approved UNN Doctor Current job Mobile No. of sessions taught/day 4 Finish time teaching details: Prof Fruit Ovelege No. of students in total 24 Room booked U7 LAB Curriculum link (approved in curriculum) Aim of session Entry behaviour (what students must know/ do beforehand) Learning objectives (læringsmål?) (contents of learning usually in an order that makes sense) Learning outcomes (læringsutbytter?) (what students can do after the session) Teaching materials needed (projector, specify clinical equipment..) Teaching methods used (demonstration, supervision, video..) 1 st year section of Medical Skills Curriculum To teach 1 st year medical students how to safely eat a banana. Know what a ripe banana is. Have seen a trained banana eater eat a banana correctly. Be aware of what is an edible banana. Be aware of the risk of choking when eating and what to do if it happens. Know how to pick up a banana in a non-dominant hand (stem pointing upwards). Use one s dominant hand to break the stem from the banana to peel the banana. Peel the banana by creating peel strips Bite off an appropriate amount of the banana Chew and swallow banana piece Be able to hold, peel and eat a banana safely. A banana. Audio-visual equipment with UiT PC (I do not have a UNN PC password!). A lab which can accommodate 40 students over 4 consecutive days in UNN. Teacher demonstration. Supervised practice with immediate feedback. Show a video of a banana eating role play (previously recorded). End of session summarising (group discussion, bullet points..) How is this learning consolidated on patients in the subsequent days? How is this learning reinforced in the subsequent weeks-months-years? How are the learning outcomes tested? (matching the learning objectives) Student evaluation of teaching (e.g. Questback) Teacher s feedback resource (e.g. IKM) Appraisal of activity (what was done well & what can be better). Discussion of important themes e.g. choking and addressing questions as a group. Group discussion about interesting issues eating bananas underwater (have fun)! Students attend a zoo the following day and join in with the daily banana eating session for the chimpanzees. Feed them & eat alongside them. Observe reality. Students encouraged to drop in to the chimp house when they reattend the zoo for other teaching modules e.g. after the how to eat mackerel session (seal enclosure). Students encouraged to start a banana eating club with other students. An OSCE station on eat a banana in 8 minutes. Tested by one of the banana teachers who has been trained to be an OSCE examiner. Visual analogue of learning objectives taught. Personal reflection on confidence with outcomes. The lab was quite noisy. The air conditioning did not work. Some bananas were rotten (overheated in storage)? Session last updated (yearly) Please fill out your session planner and to skills curriculum team sdnibley@gmail.com Use the Example Session Planner Eat A Banana form below for help with this form. Session planner based on a University of Bristol THLP document by Dr Simon Davis, Ferdighetcenter, UiT/UNN, April 2012 sdnibley@gmail.com