Strategisk næringsplan. for Drammen kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk næringsplan. for Drammen kommune"

Transkript

1 Strategisk næringsplan for Drammen kommune

2 Innholdsfortegnelse 1 Drammen - en attraktiv by for næringsliv og innbyggere Sammendrag Innledning Samarbeid og rolledeling Drammen i dag Drammens muligheter Visjon og mål Satsningsområder og strategier Konkurransedyktig kommune Bysentrum som drivkraft Kunnskap og kompetanse Markedsføring Næringsarealer Oppfølging av planen

3 1 Drammen - en attraktiv by for næringsliv og innbyggere 1.1 Sammendrag Strategisk næringsplan for Drammen er kommunens grunnlag for å drive næringsutvikling i bred forstand. Visjonen er at Drammen skal være en foretrukket kommune på Østlandet både for næringslivsetablering og som bostedskommune. Visjonen skal danne grunnlaget for en videre utvikling av Drammen som en sterk næringsregion. Et av forslagene til mål i Bystrategi 2036 som er førende for utvikling av næringsplanen er : Drammensregionen skal ha vekst i antall arbeidsplasser i næringsliv og offentlig sektor. Visjon og mål i næringsplanen skal understøtte dette. I Strategisk næringsplan er det formulert fire mål, som hver for seg danner grunnlag for fire satsningsområder. Innenfor hvert satsningsområde er det utviklet strategier som skal danne grunnlag for ulike tiltak som skal bidra til å nå målene. Det er planens mål, satsningsområder og strategier som danner grunnlaget for retningen fremover og som gir kommunen verktøyet til å jobbe strategisk og målrettet med næringspolitikken de neste årene. Mål Drammen skal opprettholde egendekningen av arbeidsplasser i planperioden. Drammens posisjon som handelsby skal videreutvikles, og det skal tilrettelegges for et kunnskapsintensivt - kulturbasert næringsliv i tilknytning til sentrum og kollektivknutepunktene. Eksisterende næringsliv skal ivaretas. Drammen skal ta en ledende rolle innenfor den vestre delen av Osloregionen som konkurransedyktig kunnskapsregion Drammen skal styrke sin posisjon og øke sitt omdømme i Osloregionen. Satsningsområder Konkurransedyktig kommune Bysentrum som drivkraft Kunnskap og kompetanse Omdømmebygging og markedsføring Drammen har gode muligheter til å tiltrekke seg innbyggere og arbeidskraft som kan bidra til kommunens vekst. Pendlingsavstanden til arbeidsmarkedet i Oslo og et boligmarked med konkurransedyktige priser legger til rette for det. Omdømmet til byen er godt, noe som skaper gode muligheter for å lykkes med å tiltrekke seg etableringer. Strategisk næringsplan vedtas av bystyret. Oppfølging av planen vil skje i et bredt samarbeid med aktuelle kommunale virksomheter, næringslivets organisasjoner, aktuelle kommunale og regionale utviklingsaktører, virkemiddelapparatet, regionens høgskoler og byens næringsliv. Sammen kan disse aktørene bidra til at kommunens næringsliv hevder seg i konkurranse med næringslivet i andre byer på Østlandet. 3

4 1.2 Innledning Arbeidet med Strategisk næringsplan for Drammen har foregått over en lengre periode, med kartlegging og analyser, høringer og medvirkning fra ulike næringslivsrepresentanter og andre aktører i drammenssamfunnet. I juni 2011 ble det lagt fram en sak for bystyret (sak 55/11), der kartlegging og analyser ble presentert som utgangspunkt for å utarbeide Strategisk næringsplan for Drammen. I forbindelse med bystrategiarbeidet er det gjennomført flere medvirkningsseminarer, hvorav ett var tilrettelagt med bred deltakelse fra næringslivet. På medvirkningsseminarene ble ulike utviklingsretninger for Drammen frem mot neste byjubileum i 2036 diskutert. Prosessen med Bystrategien har vist at det er grunnlag for å fornye og tydeliggjøre byens internasjonale særpreg, byens rolle som regionhovedstad, og byens lokale og nære kvaliteter i en oppdatert og fremtidsrettet utviklingsretning og visjon. I medvirkningsseminarene var det særlig utdanningstilbudet, fra barneskole, via videregående skole/fagutdanning til høyskole/universitet det tema som gjennomgående ble viet aller størst oppmerksomhet. Næringslivet pekte spesielt på behovet for å videreutvikle de alternative utdanningsmulighetene i forhold til ønsket kapasitet og næringsprofil i regionen. Forøvrig har næringslivet respondert positivt på næringsprofilen både i Globus (internasjonal teknologinæring), Inspiritus (kreative næringer) og Friskus 1 (helserelaterte næringer), men er samtidig opptatt av regionens behov for å beholde og videreutvikle et mangfoldig næringsliv. 1 I forbindelse med bystrategiarbeidet er det utarbeidet tre fremtidsbilder som ble presentert på utstillingen på Sundland i januar Bystyresak 43/2012 Bystrategi for Drammen har en oppsummering av medvikningsseminarene. 4

5 Strategisk næringsplan vil ha en viktig rolle i arbeidet for å møte kommunens utfordringer når det gjelder deltaking i arbeidslivet, forskjell i levekår, øke innbyggernes utdannings- og inntektsnivå og bidra til at kommunens næringsliv har tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Bystrategi for Drammen vil ligge til grunn for alle underliggende kommunale temaplaner, herunder Strategisk næringsplan. Det har derfor vært vesentlig å samordne disse prosessene på best mulig måte. De grunnleggende strategier fra vedtatt kommuneplan ligger til grunn, men medvirkningsprosessene som er gjennomført i bystrategiarbeidet er vektlagt i utarbeidelsen av Strategisk næringsplan for Drammen. Det sikrer at Strategisk næringsplan kan legges til grunn for næringsarbeidet i Drammen også etter at ny bystrategi er lagt frem. 1.3 Samarbeid og rolledeling Kommunen er avhengig av at samarbeidsparter og enkeltbedrifter tar initiativ og eierskap for prosesser og gjennomføring av prosjekter/tiltak både i egen regi og sammen med andre for å gjennomføre strategier og oppnå mål i Strategisk næringsplan. På mange av områdene er det naturlig at kommunen tar et hovedansvar for gjennomføring av ulike strategier og tiltak, på andre områder vil kommunen være en medspiller. Verdiskaping kan ikke vedtas, men de vedtak som gjøres på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå har likevel betydning for verdiskapingen, og utgjør en viktig del av næringslivets rammevilkår. I hovedsak er det er ikke kommunen som skaper arbeidsplasser eller etablerer bedrifter. Kommunens rolle er å være en tilrettelegger innenfor kommunens ansvarsområder på måter som legger til rette for og stimulerer til entreprenørskap og næringsetablering. Videre vil kommunens attraksjonskraft for å tiltrekke seg nye innbyggere være vesentlig, da bedrifter i større grad etablerer seg der de har god tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Utfordringene for næringslivet fremover vil i stor grad bli preget av konkurranse om arbeidskraft. Ser man på næringspolitikken i et bredt perspektiv, har Drammen kommune et formelt ansvar som blant annet omfatter arealplanlegging og byggesaksbehandling, grunnskole, barnehager, kommunale veier og annen infrastruktur, behandling av serverings- og skjenkebevillinger med mer. Det formelle ansvaret for næringspolitikken er fordelt mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Mesteparten av rammebetingelsene i bred forstand fastsettes på statlig nivå, blant annet skatter og avgifter og gjennom utforming av samferdselspolitikk og den nasjonale kunnskapspolitikken. Nærings- og handelsdepartementet har dessuten sektorovergripende ansvar for det man kan knytte til den smale næringspolitikken. Dette inkluderer blant annet næringsrettede virkemidler knyttet til forskning, innovasjon, omstilling og internasjonalisering. Fylkeskommunens rolle innenfor næringspolitikken er styrket de senere årene, blant annet i kjølvannet av Forvaltningsreformen 2. Buskerud fylkeskommunes ansvar innenfor den brede næringspolitikken inkluderer videregående opplæring inkludert fagopplæring, og fylkesveiene (som 2 Forvaltningsreformen ble gjennomført med virkning fra 1. januar Reformen hadde særlig fokus på 5 oppgavefordelingen på regionalt nivå

6 inkluderer nye fylkesveier tidligere riksveier overført til fylkeskommunene som en del av forvaltningsreformen). Begge disse områdene er av stor betydning for næringslivet i Drammen. Når det gjelder den smale næringspolitikken, så disponerer Buskerud fylkeskommune i overkant av 31 millioner kroner 3 bevilget over statsbudsjettet til regionale utviklingsformål 4. En betydelig del av midlene som fylkeskommunen får overført, kanaliseres videre til Innovasjon Norge til ulike bedriftsrettede tiltak, blant annet etablererstipend. Noe benyttes også som en del av finansieringen for VRI (Virkemidler for Regional Innovasjon) i Buskerud. En andel av midlene, i 2011 utgjør det 12,7 millioner kroner, fordeles til de fem kommuneregionene i fylket 5. 3,6 millioner kroner gikk til Rådet for Drammensregionen og benyttes blant annet til ulike næringsutviklingstiltak. Fylkeskommunen har sammen med Telemark, Vestfold og Østfold fylkeskommuner ansvar for det regionale forskningsfondet Oslofjordfondet, som ble etablert i Fondet skal støtte opp om forskning og innovasjon basert på strategier utarbeidet for de fire fylkene. Kommunen har imidlertid også muligheter for å stimulere til næringsutvikling gjennom virkemidler ut over det som er lovpålagt. Kommunenes samfunnsutviklerrolle har kommet sterkere i fokus de senere årene, og er blant annet fremhevet i den nye Plan- og bygningsloven. Samfunnsutviklerrollen understreker blant annet kommunens rolle som deltager i partnerskap som fremmer kommunens utvikling i stort. Næringsutvikling står typisk sentralt i denne sammenheng som et aktuelt samarbeidsområde. Drammen kommune inngår i dag i en rekke ulike partnerskap av betydning for næringsutviklingen i Drammen. Kommunen samarbeider nært med næringslivet og Byen Vår Drammen, Drammens Næringslivsforening og NHO. Drammen kommune inngår også i regionalt samarbeid av betydning for næringsutvikling gjennom samarbeid med nabokommuner, Buskerudbyprosjektet 6, Vestregionen 7 og samarbeidsalliansen Osloregionen 8. Kommunen deltar også i partnerskap om utvikling av Papirbredden blant annet gjennom det heleide kommunale foretaket Drammen Eiendom KF. 3 Kilde: Buskerud fylkeskommune. Handlingsprogram Disse midlene er i stor grad øremerket tiltak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet 5 I 2011 var dette 12,7 millioner kroner, altså en drøy tredjedel. 6 Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud,Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg 7 Vestregionen omfatter det frivillige regionale samarbeidet mellom de 16 kommunene rett vest for Oslo, samt fylkeskommunene i Akershus og Buskerud. 8 Alliansen består av 67 kommuner og tre fylkeskommuner i hovedstadsområdet. 6

7 2 Drammen i dag Drammen er den største kommunen i Buskerud med hensyn til befolkning (64 754) 9. Befolkningsveksten forventes å fortsette i årene som kommer. Drammen kommune er, i likhet med de øvrige kommunene rundt Oslo, en attraktiv bostedskommune. Drammen har et overskudd på arbeidsplasser 10. I 2011 var det i overkant av personer som hadde Drammen som både bosteds- og arbeidskommune. Samtidig pendlet det inn i overkant av personer fra andre kommuner, flesteparten fra Buskerud eller Oslo. Veksten i innpendlingen til Drammen er sterkest fra Holmestrand, Asker og Ringerike. Det er omlag personer som bor i Drammen, men som arbeider et annet sted. Drammensere som pendler ut, pendler hovedsakelig til Oslo, Lier, Bærum og Asker. De som pendler inn har gjennomgående lavere utdannelse enn de som pendler ut. Næringsstrukturen i Drammen har gjennomgått betydelige strukturendringer de siste årene. SSBs statistikk fra viser at varehandel og industri den gang var de dominerende næringene. I dag er det flest sysselsatte i varehandel (privat sektor) og helse- og sosialtjenester (offentlig sektor). Drammen har i dag høy forekomst av tjenesteytende næringer (herunder varehandel) og noe industri. Den elektrotekniske bransjen er spesielt godt utviklet i Drammensregionen. Drammen er en by av små- og mellomstore private bedrifter. Næringslivet er i liten grad eksportrettet. Næringslivet i Drammen har vært mer konjukturfølsomt enn i Buskerud og landet som helhet de siste 20 årene 11. Et konjunkturutsatt næringsliv i Drammen. Endring i antall arbeidsledige (1988=100) Mangfoldet i byens næringsliv har ved varierende konjunkturer bidratt til videreutvikling av kompetanse og opprettholdelse av sysselsettingen. I Drammen kommune er det sterk fremvekst av forretningsmessig tjenesteytende virksomhet, det vil si at de typiske storbyfunksjonene gjør seg gjeldende i kommunen. Drammen har sterke bedrifter innenfor blant annet handel, tjenester, logistikk og elektroteknisk industri. Elektroteknisk industri har en lokaliseringskoeffisient 12 på mellom 13 og 16, hvilket betyr at næringen er langt mer representert i Drammen enn det landsgjennomsnittet skulle tilsi. 9 SSB,2012. Befolkning, innen utgangen av 2. kvartal 10 Det er flere arbeidsplasser i kommunen enn det er sysselsatte som bor i kommunen(overdekning på 10,3%). 11 Asplan Viak AS; Drammen kommune, Analysegrunnlag ( ) 12 Lokaliseringskoeffisienten forteller om en næring er sterkere eller svakere representert i en region sammenliknet med en større referanseregion. I dette tilfellet er referanseregionen Norge. Hvis lokaliseringskoeffisienten er 1 betyr det at det er like høyt representert på regionalt/lokalt nivå som landsbasis. 7

8 Andelen med kortere universitets- eller høgskoleutdanning har økt fra vel åtte prosent i 1980 til over 22 prosent i Dette er litt høyere økning enn landsgjennomsnittet ( 21,7 prosent). Andelen med lengre høgskole- eller universitetsutdanning har økt fra cirka to til over seks prosent i Drammen, mens den har økt til over syv prosent i landet som helhet. Utviklingen i personlig inntekt i Drammen viser et inntektsnivå for de yrkesaktive som er lavere enn i landet ellers. Inntektsnivået for skatteytere i Drammen har vist en jevnt nedadgående tendens, målt som andel av inntektsnivået i landet som helhet, og siden 2006 har det ligget under snittet. Dette utviklingstrekket indikerer at Drammen ikke har tiltrukket seg innbyggere med samme inntektsmuligheter som befolkningen ellers i landet. Tall fra 2011 viste at Drammen kommune hadde noe høyere ledighet enn fylket (2,6 prosent) og landet for øvrig (2,7 prosent) 13. Av de bosatte i Drammen, var det 66,7 prosent sysselsatte i alderen år i Samme året var det 3,3 prosent registrerte arbeidsledige. Dersom lokaliseringskoeffisienten er 2 betyr det at det er dobbelt så mange ansatte i næringen i denne regionen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Jo høyere tall, jo mer representert er næringen i området sammenliknet med resten av landet. 13 SSB, Sysselsetting og pendling. 8

9 2.1 Drammens muligheter Drammen har gode muligheter til å tiltrekke seg innbyggere og arbeidskraft som kan bidra til kommunens vekst. Pendlingsavstanden til arbeidsmarkedet i Oslo og et boligmarked med konkurransedyktige priser legger til rette for det. Omdømmet til byen er godt, og flere kan tenke seg å flytte til byen, noe som skaper gode muligheter for å lykkes med å tiltrekke seg etableringer. Det forutsetter at kommunen legger til rette for å konkurrere om attraktive innbyggere i Osloregionen. Innenfor programmet storbyrettet forskning, har Oxford Research sett på både litteratur om storbyutvikling og næringspolitikk, og hvordan en rekke regioner faktisk arbeider med vekst og utvikling. I følge Oxford Research kan man identifisere to ulike kategorier med betingelser for en vellykket utvikling. For det første dreier det seg om faktorer som er nødvendige men ikke tilstrekkelige for å skape en vellykket næringsutvikling. I tillegg er det imidlertid også snakk om unike betingelser som utgjør en avgjørende forskjell når det gjelder å skape grunnlag for vekst og utvikling. Når det gjelder de nødvendige faktorene, er det relativt stor enighet i litteraturen, og mellom sentrale aktører som Europakommisjonen og OECD, om hvilke faktorer det dreier seg om, nemlig: transport, tilgjengelig og mobilitet, tilgang til tjenester og andre goder, natur og det fysiske miljø samt den kulturelle sektor. I tillegg peker OECD på nødvendigheten å ha en velutdannet og velkvalifisert befolkning ettersom økonomien blir mer kunnskapsintensiv 14. Når de gjelder de unike betingelsene, knytter Oxford Research dette til følgende temaer: Tilrettelegging for innovasjon og entreprenørskap Relatert variasjon i næringslivet Bruk av nettverk Governance og bedre beslutningsprosesser Det er muligheten for fortjeneste som bestemmer bedriftsetableringer, og det er markedsforholdene som er styrende i valg av lokalisasjon. Lokale og regionale forhold har betydning for næringslivets konkurransestyrke og innen forskning på innovasjon fremheves det at unik og lokalt forankret kunnskap har fått en økende betydning. I økende grad inngår bedrifter i globale verdikjeder, og et vel etablert lokalt nettverk av leverandører, serviceverksteder, forskning og utdanningsinstitusjoner øker sjansen for konkurranse i markedet. Kommunal tilrettelegging av eiendommer blant annet ved å avsette nok næringsareal og tilrettelegge offentlig infrastruktur, bidrar til at bedrifter flytter inn og etablerer seg. Effektive planprosesser, raske avgjørelser og hurtig saksbehandling stimulerer også lokal næringsutvikling. Byens lokalisering og deltakelsen i samarbeidsarenaer (Fremtidens byer, Vestregionen, Osloregionen) gir også rom for at kommunen kan jobbe for å få en strategisk funksjon i relasjonen til Horten, Kongsberg og Oslo. Drammens regionale rolle må sees i lys av nærheten til Stor-Oslo, og at Drammen inngår i et felles bolig- og arbeidsmarked i Osloregionen. 14 Oxford Research (2008): Suksesskriterier for en vellykket storbyutvikling. En litteraturgjennomgang. S.2 5 9

10 Det forventes befolkningsvekst i hele Osloregionen. Befolkningsøkning representerer en mulighet fordi et større arbeidsmarked gir robusthet og bedre forutsetninger for næringsutvikling, samtidig som det gir kommunen mulighet til å tiltrekke seg flere med høy kompetanse. Befolkningsøkning representerer også en mulighet på den måten at næringslivet får et større marked å selge produkter og tjenester til. I miljøene i Kongsberg og Horten er forekomsten av høykompetansevirksomheter stor. Drammen er en underleverandør av forretningsmessig tjenesteytende virksomhet til disse miljøene, og dette gir gode muligheter for et positivt samvirke. Flere områder i byen har et uutnyttet potensial når det gjelder næringsutvikling. Eksempelvis representer fortettingsområdene og transformasjonsområdene en stor mulighet for næringsutviklingen. Dette gjelder særlig de stasjonsnære områdene i sentrum. Videre er prisene på næringsarealer noe lavere enn pressområdene i Oslo. Dette gir muligheter til å tiltrekke seg kompetansearbeidsplasser. Kommunen kan legge til rette for at relaterte næringsvirksomheter kan lokaliseres nær hverandre. Drammen kan også få en viktig betydning innen teknologinæringene og bli et viktig knutepunkt mellom Horten og Kongsberg. Jernbaneverket har lagt fram en konseptvalgutredning for godsterminal i Drammensområdet. Kommunen bør engasjere seg i en større sammenheng (Oslofjordregionen, særlig i retning av Vestfold) for å finne løsninger på dette området. Det vil være viktig for Drammen at Drammen Havns utviklingsstrategi bygger opp under næringsstrategien. Utbedring av kollektivtrafikken kan bidra til at deler av byen gjøres mer tilgjengelig enn tidligere. Gjennom areal- og transportsamarbeidet i det etablerte samarbeidsorganet Buskerudbyen, vil regionen kunne få et mer helhetlig transportsystem. Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn er relativt høy i Drammen og blant disse gruppene er arbeidsledigheten generelt større enn blant den øvrige befolkning i Norge. Det er viktig for næringslivet i Drammen at denne ressursen utnyttes ytterligere, både fordi samfunnet dermed får nytte av de erfaringer og ressurser arbeidstakere med innvandrerbakgrunn har, samtidig som det vil bidra til integrering. 10

11 3 Visjon og mål Drammen skal være en foretrukket kommune på Østlandet for næringslivsetablering og som bostedskommune Drammen skal opprettholde egendekningen av arbeidsplasser i planperioden Drammens posisjon som handelsby skal videreutvikles, og det skal tilrettelegges for et kunnskapsintensivt - kulturbasert næringsliv, i tilknytning til sentrum og kollektivknutepunktene. Eksisterende næringsliv skal ivaretas. Drammen skal ta en ledende rolle innenfor den vestre del av Osloregionen som konkurransedyktig kunnskapsregion Drammen skal styrke sin posisjon og øke sitt omdømme i Osloregionen. 11

12 4 Satsningsområder og strategier 4.1 Konkurransedyktig kommune Drammen kommune skal ha en høy kvalitet på tjenestene som tilbys, og være konkurransedyktig og attraktiv når det kommer til næringslokalisering. Kommunen har en viktig funksjon i å støtte opp om næringslivet i området, og være tilgjengelig for næringslivets organisasjoner, men også for enkeltbedrifter. Veiledning og støtte til etablerere er viktig for å skape en god kultur for entreprenørskap og nyskaping. Drammen kommune er en tjenesteleverandør på næringsutviklingssiden og har både lovpålagte og mer tilretteleggende oppgaver. De lovpålagte oppgavene innebærer blant annet behandling av serverings- og skjenkebevillinger, arealplanlegging og byggesaksbehandling. I tillegg tilbyr kommunen veiledning og kurs for etablerere. Å ha gode kommunale tjenester som barnehagetilbud, skole, kulturtilbud er bestemmende for om næringsliv og innbyggere finner kommunen konkurransedyktig i forhold til andre kommuner det kan være aktuelt å etablere seg i. Satsning på å utvikle gode barnehager, skoler og andre kommunale tjenester er derfor viktige også i forhold til å oppnå næringsplanens mål. 12

13 For å være et attraktivt lokaliseringssted for bedrifter, må Drammen kommune være tilgjengelig for næringslivet og yte god service. Som en del av dette skal kommunen videreutvikle bruk av teknologi i saksbehandlingen (e-kommune). Dette vil også bidra til å øke kommunens tilgjengelighet vis a vis næringslivet. Drammen er et transportknutepunkt. I Drammen stopper både Bergensbanen, Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Drammensbanen. Videre har også flytoget til Gardermoen avgang fra Drammen. Drammen havn er en av de viktigste havnene på Østlandet. Næringslivet er avhengig av effektiv infrastruktur for å komme raskt fram med varer og tjenester. For at kommunen fortsatt skal være attraktiv for næringslivet må infrastrukturen legges til rette for dette. Drammen kommune vil tilrettelegge for det gjennom det etablerte samarbeidet i Buskerudbyen. Kommunen må også legge til rette for næringsliv som ikke ennå er etablert, men som kan bli en realitet på sikt. I den forbindelse kan kommunen styrke veiledningen av potensielle etablerere, og forbedre programmene for entreprenørskap og etablererveiledning, som kommunen tilbyr i samarbeid med nabokommuner, fylkeskommunen, Drammen Næringslivsforening og Innovasjon Norge. Drammen Næringslivsforening har bidratt til utviklingen av 11 bransjenettverk. Bruk av nettverk er identifisert av Oxford Research som en unik betingelse som kan gjøre en avgjørende forskjell når det gjelder å legge grunnlag for vekst og utvikling, innovasjon og entreprenørskap 15. Kommunen skal ha fokus på brukervennlighet og kontinuerlig forbedring. For at kommunen skal ha kjennskap til hvilke områder næringslivet mener det kan gjøres forbedringer, er jevnlig og god kommunikasjon med næringslivet nødvendig. Kommunens rolle Kommunens rolle er å være tilrettelegger innenfor kommunens ansvarsområder på måter som legger til rette for og stimulerer til økt entreprenørskap og næringsetablering, mens det er næringslivet selv som etablerer bedrifter og skaper arbeidsplasser. Drammen kommune må være tydelig og forutsigbar i forhold til hva som er kommunens handlingsrom (i forhold til vedtatte planer og lovverk). Drammen kommune vil bidra til at arealplanlegging og samferdsel skal skje i det etablerte samarbeidet i Buskerudbyen. 15 Oxford Research (2008): Suksesskriterier for en vellykket storbyutvikling. En litteraturgjennomgang s

14 Konkurransedyktig kommune Attraktivt lokaliseringssted Markedsføre næringsarealer i samarbeid med nabokommuner og næringsliv Tilby effektiv kommunal saksbehandling og gode prosesser i forbindelse med reguleringsplaner, byggesøknader og bevillinger. Vurdere andre gode tiltak som kan bidra til å forbedre servicefunksjoner for næringslivet, så som etablering av regionalt servicetorg for næringslivet etc. Være en moderne og tilgjengelig e-kommune, blant annet ved å ha oppdatert nettside med tilgjengelige næringsarealer Effektiv infrastruktur Tilrettelegge for fleksible og effektive transportmuligheter for næringslivet når det gjelder kollektivtrafikk, bane og vei (blant annet gjennom samarbeidet i Buskerudbyen) Bidra til at bedrifter innenfor gods og logistikk etablerer seg i tilknytning til havnearealene. Økt etablering Styrke og videreutvikle programmene for entreprenørskap og etablererveiledning Se på muligheter til mentorordning for nyetablerere i samarbeid med næringslivets organisasjoner 4.2 Bysentrum som drivkraft Drammen har blant annet gjennom Omdømmeprosjektet opparbeidet seg status som en attraktiv kommune, særlig på grunn av den positive byutvikling sentrum har gjennomgått. Veksten i kommunen er i stor grad boligdrevet, noe som er et uttrykk for kommunens attraktivitet som bostedskommune. Det ligger ubenyttede arealer til disposisjon sentralt i sentrum. Fremveksten av kjøpesentre har bidratt til handelslekkasje ut av sentrum. Drammen er avhengig av å utvikle sentrum for å videreutvikle og styrke byen som regionhovedstad og et naturlig møtested. Et stikkord i denne 14

15 sammenheng er flerfunksjonalitet; kombinasjonen av boliger, kompetansearbeidsplasser, undervisning, handel, kaféer og kultur. Dette vil blant annet bidra til økt handel gjennom et større kundegrunnlag, gjøre sentrumsområdet attraktivt og trygt for publikum og samtidig øke områdets attraktivitet for blant annet kompetansearbeidsplasser. Dersom arealene tas i bruk på en god måte, vil bysentrum kunne fungere som en drivkraft for næringsutviklingen i kommunen og regionen. Det er flere fysiske områder i Drammen sentrum som kan omformes og utvikles. Disse områdene bør transformeres på en slik måte at de også kommer næringslivet til gode. Det er viktig at de som eier arealene også vil se nytten av transformasjon. Som del av satsningen, og for å oppnå flerfunksjonalitet, er det viktig å få etablert variert næringsvirksomhet. Rimeligere næringslokaler i relativ forstand, som generelt er ett av Drammens viktigste fortrinn i konkurransen med blant annet Oslo, er ikke alene en forutsetning for å tiltrekke seg kunnskapsintensivt næringsliv. For kunnskapsintensivt næringsliv er pris av mindre betydning enn for arealintensivt næringsliv, og andre faktorer vil antakelig være viktigere for lokaliseringsvalgene til denne typen næringer (blant annet bostedskvaliteter). For å få et levende sentrum er det viktig med boliger i tillegg til næringsliv, og det bør derfor også tilrettelegges for å få flere sentrumsboliger. Et sentrum som tilbyr boliger, kompetansearbeidsplasser og handelsvirksomhet, innebærer at det er mennesker i området hele døgnet og dette vil bidra til attraktivitet og trygghet. Det vil også bidra til økt handel ved at handelsforetakene både vil ha arbeidstakerne og de bosatte som kundemasse. Drammen har en gunstig plassering med god tilgjengelighet med fly (tre flyplasser), bane og vei, noe som gjør byen attraktiv som kurs- og konferansemarked. Det er et potensial for at denne næringen kan ta en større andel av dette markedet. Store idrettsarrangement som World Cup Ski Sprint har vært vellykkede, og satt Drammen ytterligere på kartet. Samarbeid rundt slike arrangementer har gitt en kompetanse som gjør det mulig å øke og tiltrekke seg flere arrangementer, noe som vil berike byens innbyggere og næringsliv. Kulturliv og kulturtilbud er også viktige forutsetninger for et levende sentrum. For Drammen kommune kan det være hensiktsmessig å utnytte sentrumstorgene ytterligere på både Bragernes og Strømsø, og legge til rette for at fellesrommene i byen brukes på en aktiv måte, for eksempel til kulturarrangementer. Kommunens rolle Kommunens virkemidler i denne sammenhengen er blant annet myndighetsutøvelsen på arealområdet, gjennom reguleringsplaner, rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler. Kommunen kan også samarbeide med, eller gå i partnerskap med, kommersielle aktører og utbyggere slik at områdene blir utviklet på den måten som er mest hensiktmessig for næringslivet, og tilrettelegge for at næringsliv som har tilknytning kan lokaliseres nær hverandre. 15

16 Bysentrum som drivkraft Utvikle sentrum Fortetting og transformasjon av sentrumsområder til bolig og næring Opprusting av sentrale områder for å heve byens kvaliteter Videreutvikle sentrum for gående og syklende Drammen som møtested Samarbeide med sentrumsforeninger og handelsvirksomheter om tiltak for å styrke handelen i sentrum Bidra til arrangementer, gjennom samarbeidet med næringslivet Tilrettelegge for Drammen som kurs- og konferansested Kulturbaserte næringer Tilrettelegge for kulturarrangementer på sentrumstorgene i samarbeid med næringslivets organisasjoner Samarbeide med næringslivet om å støtte opp under eksisterende og tiltrekke seg nye kulturbaserte næringer 16

17 4.3 Kunnskap og kompetanse Drammen ønsker å tiltrekke seg innbyggere med høy kompetanse, og ha et utdanningstilbud som tilfredsstiller næringslivets etterspørsel. Drammen kommune vil støtte opp om prosesser for å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet, og høyne kompetansetilbudet i regionen. Drammens internasjonale preg skal utnyttes både med hensyn til kvalifisering i forhold til næringslivets behov, men også å støtte opp under prosesser som bidrar til at næringslivet blir mer internasjonalt. Det er viktig med en balanse mellom å støtte det næringslivet som allerede er velutviklet i kommunen, siden virksomheter ofte oppstår gjennom knoppskyting fra eksisterende virksomheter, og å tiltrekke seg nye etableringer utenfra. Kommunen skal være åpen for de virksomheter og det næringsliv som vil kunne oppstå med utgangspunkt i tilflytting av nye mennesker og ressurser. Utviklingen av kunnskap blir en forutseting for innovasjon og økonomisk utvikling i et land som domineres av kunnskapsintensivt næringsliv, slik som er tilfellet for Norge. Næringslivet i Drammensområdet har endret seg de siste årene. Det har vært en generell bevegelse fra tradisjonell industri til kunnskapsintensivt næringsliv både internasjonalt og her til lands. Utviklingen i næringslivet går mot stadig mer spesialisering og spisskompetanse innenfor de ulike felt. Både høgskolene og de yrkesrettede utdanninger i regionen må bidra til at det utvikles utdanningstilbud som er i samsvar med næringslivets behov, slik at regionens næringsliv har tilgang på kompetent og kvalifisert arbeidskraft i hele spekteret fra håndverksarbeidsplasser til kunnskapsindustri. Å utvikle kunnskap og kompetansetilbudet i Drammen er viktig for å øke utdanningsnivået og sikre at arbeidskraften i alle næringer har den kompetansen som trengs for å fylle næringslivets behov. Samarbeid mellom kommunen, næringslivet og forskningsinstitusjoner står også svært sentralt for å skape et godt samspill mellom disse aktørene. OECD peker på nødvendigheten ved å ha en velutdannet og velkvalifisert befolkning ettersom økonomien beveger seg til å bli mer og mer kunnskapsintensiv 16. Drammen kommune vil i denne forbindelse også støtte opp om prosessen med sikte på at Høgskolen i Buskerud får universitetsstatus. Kommunen ønsker å stimulere til et fortsatt faglig samarbeid innenfor Oslofjordalliansen. I tillegg satser Drammen på å høyne kvaliteten både i barnehage og skole, gjennom prosjektene: Norges beste barnehage og Norges beste skole. Tilrettelegging for møteplasser, både fysiske og immaterielle, er hensiktsmessige virkemiddel for å få vekst i næringslivet. Verdikjedene er langt mer kompliserte enn tidligere, og Drammen fremstår som den spesialiserte underleverandørregionen. Drammen kan ta utgangspunkt i næringslivet som allerede er velutviklet, og videreutvikle dette til bedriftsparker, eksempelvis sciencepark 17 eller marinepark på Tangen/Brakerøya. De nettverk som er etablert gjennom Drammen Næringslivsforening bidrar til et mer integrert næringsliv og kan bidra til økt innovasjon og nyskaping. Nye teknologiske løsninger som vil effektivisere helse- og omsorgstjenestene vil være viktig for å møte framtidens utfordringer når det gjelder en aldrende befolkning. Drammen har en unik mulighet nå for å kunne bli ledende på et marked som er i utvikling når det gjelder intelligente helseog omsorgsløsninger. Høgskolen i Buskerud har høy kompetanse på dette området, og kombinert 16 Oxford Research (2008): Suksesskriterier for en vellykket storbyutvikling. En litteraturgjennomgang s BI Drammen (2009): All-electric-Green City Drammen 17

18 med mange teknisk avanserte bedrifter i regionen, kan disse sammen være i stand til å skape nye produkter, ny teknologi som igjen vil kunne effektivisere og bidra til nye arbeidsformer. Arena Helseinnovasjon er et etablert tverrfaglig nettverk innen helse og teknologi bestående av parter fra næringslivet, akademia og privat/offentlig sektor. Arena Helseinnovasjon skal ved hjelp av ny teknologi utvikle løsninger som dekker fremtidens behov for helsetjenester med fokus på forebygging og tradisjonelle helse- og omsorgtjenester i private hjem eller der brukeren til enhver tid oppholder seg. Drammens befolkningsmessige mangfold og internasjonale preg kan utnyttes til å skape innovasjon og utvikling innenfor offentlig, privat og frivillig virksomhet. Drammen har en god strategisk plassering med kort avstand til store FOU-miljøer og i aksen for Subsea Valley, med et internasjonalt teknologimiljø. Drammen kan gjennom sin plassering og sin sammensatte internasjonale befolkning videreutvikle byen som en internasjonal og attraktiv by for næringsliv og innbyggere. Kommunens rolle Kommunens rolle på dette området handler primært om å ha gode tilbud i barnehage og skole, ta lederskap ved å sette de aktuelle temaer på dagsorden, etablere partnerskap og samarbeid med andre aktører, og sammen med disse utøve påvirknings- og informasjonsarbeid overfor besluttende organer, blant annet på statlig nivå. Kunnskap og kompetanse Kunnskap og kompetanse Tilby Norges beste barnehage og skole Støtte opp under Oslofjordsamarbeidet og høgskolens arbeid vedr. universitetsstatus Påvirke utbygging av studentboliger og studenthus Bidra til utvikling av skoletilbud som støtter opp under næringslivets behov for kvalifisert arbeidskraft Støtte opp under videreutvikling av Drammensbiblioteket (sambiblioteket) Utvikle nettverk og møteplasser Helseteknologi vil være et viktig satsningsområde, og kommunen vil støtte helserelatert og teknologisk utvikling (blant annet ARENA-prosjektet) Samarbeide med aktuelle parter om næringsutvikling i sykehusets randsone (Vestre Viken helseforetak, nabokommuner, bedrifter) Støtte opp under etablering av businessenter, klynger, nettverk, inkubatorer Støtte opp under etablering av bedriftsfellesskap for 18

19 kulturnæringer (blant annet sammen med Papirbredden Innovasjon) Drammen som internasjonal by Videreutvikle Drammen som en internasjonal by med mål om å gjøre byen attraktiv for internasjonale bedrifter og kunnskapsbasert arbeidskraft Støtte opp under prosesser som bidrar til at Drammen får en internasjonal videregående skole Styrke integreringen og tilrettelegge for arbeid og flerkulturell verdiskaping, blant annet gjennom tilbud på introduksjonssenteret og på Union 4.4 Markedsføring Drammen er avhengig av et godt omdømme for å tiltrekke seg innbyggere og næringsliv. Dette er et arbeid som forutsetter partnerskap og oppslutning for å lykkes. Omdømmearbeidet skal bidra til å fronte Drammen kommunes fortrinn når det gjelder næringsutvikling generelt. Men også på andre strategiske områder vil det være viktig å markedsføre byens kvaliteter og muligheter. Drammens omdømme er godt, og flere kan tenke seg å flytte til Drammen, noe som gir gode muligheter for å tiltrekke seg innbyggere og kvalifisert arbeidskraft for byens næringsliv. Dette er en forutsetning for at kommunen kan videreutvikle sine tjenester og velferdstilbud. Men det forutsetter også at kommunen legger til rette for å konkurrere om attraktive innbyggere i Osloregionen. Et godt omdømme, pendlingsavstanden til arbeidsmarkedet i Oslo og et godt boligmarked med konkurransedyktige priser legger til rette for en offensiv markedsføring av byen. De offentlige tjenestene vurderes gjennomgående som gode, og folk trives godt med å leve i Drammen. Byens kvaliteter representerer muligheter og god livskvalitet for mange. Drammen har mange regionshovedstadsfunksjoner og ønsker å legge til rette for dette. Det er derfor investert betydelig for å sikre utviklingen av høyere utdanningstilbud, men også i forhold til å skape tilbud til regionens over innbyggere, for eksempel teater, kino, bad og bibliotek. Det er også god tilgang på næringsarealer i Drammen, og både boligpriser og priser på næringsarealer er lavere enn i hovedstadsområdet, i alle fall de områdene i Oslo med høyest press på markedet. Drammen vil fortsette å arbeide for å posisjonere byen både i forhold til å øke antall innbyggere, næringsliv og styrke utdanningstilbudet. Drammen er den viktigste byen på vestsiden av Oslo innenfor Osloregionen. Drammen vil ta en ledende regional rolle i denne regionen, blant annet fordi Drammen er avhengig av regionalt samarbeid for å nå sine mål. For at Drammen skal lykkes, er dessuten Drammen avhengig av at også nabokommunene lykkes i sitt utviklingsarbeid med hensyn til næringsutvikling. Drammen er også avhengig av et godt samarbeid med Buskerud fylkeskommune, og vil ta initiativ til et tettere samspill 19

20 med fylkeskommunen for å utvikle nye former for samhandling. Regionen er inne i en brytningstid. Det vil derfor være viktig at Drammen tar et ansvar for å bygge opp og videreutvikle allianser på strategiske områder. Kommunens rolle Kommunens rolle på dette området vil i særlig grad være å ta initiativ i forhold til prosesser og allianser, og støtte opp under og være en samarbeidspartner med andre aktører. Drammen kommune står i en situasjon der Høgskolen i Buskerud og høgskolen i Vestfold er inne i en sluttfase med hensyn til fusjonering, og VVHF (Vestre Viken Helseforetak) skal beslutte lokalisering av nytt sykehus. Drammen kommune må vurdere sin rolle i disse prosessene, og bidra til at byen har god tilgang til sentrale funksjoner og kompetansearbeidsplasser. Markedsføring Godt omdømme Styrket posisjon i Osloregionen Omdømmeprosjektet (markedsføring innenfor viktige områder) Etablere allianser Være premissgiver i regionale og sentrale prosesser Påvirke etablering av regionale og statlige funksjoner 20

21 5 Næringsarealer En utvikling av næringsarealene i Drammen må ta utgangspunkt i avtalen om Fremtidens byer og Buskerudbyen. Dette innebærer fortetting og transformasjon i den allerede utbygde delen av byen (båndbyen), og med en særlig bevissthet rundt etablering av handel, service og kunnskapsintensiv næring i bysentrum og i tilknytning til transportknutepunkt. Det videre arbeid med næringsplanleggingen må særlig vektlegge frigjøring av transformasjonsarealer og konkretisering av tiltak knyttet til handels- og servicenæringene. Den planlagte byutviklingen i Drammen er basert på Kommuneplan for Drammen Fra 2003 har arealdelen lagt opp til vekst innenfor allerede bebygde områder, og særlig i sentrumsområdet. Fortettingsstrategien henger sammen med Drammens ambisjon om å bli mer miljøvennlig på transportsiden, da et konsentrert utbyggingsmønster og fortetting gir mulighet for å utnytte infrastrukturen mer effektivt. Planen er basert på følgende strategier: Fortetting og omforming innefor allerede bebygde områder Følge opp nasjonale mål om å redusere nedbygging av jordbruksarealer og begrense randsoneutbygging Utvikling av regional og lokal grøntstruktur Oppkjøp av områder med særlig verdi for frilufts og rekreasjon I kommuneplanen er det spesielt poengtert behovet for å styrke samarbeidet på tvers av kommunegrensene innen blant annet arealplanlegging og samferdsel. Dette er fulgt opp gjennom det etablerte samarbeidet i Buskerudbyen 19. Det er satt i gang arbeid med en felles areal- og transportplan for de fem kommunene. Denne er basert på følgende hovedstrategier: Det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder som urbane knutepunkter og kommunesentra, med bosteder, arbeidsplasser, handel, service og kulturaktiviteter. Det legges opp til en balansert vekst som bør skje ved at boligutbygging, arbeidsintensiv næringsutvikling og offentlig virksomhet lokaliseres til knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystemet. Utbyggingsmønsteret og transportsystemet skal ta utgangspunkt i et godt jernbanetilbud, og et busstilbud med kvalitet og fremkommelighet som konkurrerer med bilen: Kollektivknutepunktet skal være av høy kvalitet. Et godt sykkelveinett skal bidra til økt sykkelbruk. Strategisk næringsplan for Drammen må også forholde seg til den planlagte byutviklingen. Drammen har i dag tre stasjoner på jernbanen; Gulskogen, Drammen stasjon og Brakerøya. Utviklingen av arbeidsplassintensiv næring (kontor, handel og service) bør i størst mulig grad finne sted i nærsonen ( meter) fra jernbanestasjonene. Dette gjelder spesielt Drammen stasjon, hvor alle tog stopper, og er knutepunkt for lokal busstrafikk. Drammen har et bussystem basert på pendelruter 18 Drammen kommune (2006): Kommuneplan for Drammen Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg. 21

22 som bindes sammen i sentrum. I tillegg kommer regionale ruter. Sykkelveinettet, som er under utbygging, knytter de ulike bydelene sammen med sentrum. Arealutviklingen i Drammen skal bygge opp under de vedtatte hovedstrategiene og vil i hovedsak skje gjennom fortetting og transformasjon. Begrepet fortettingsområder brukes om de områdene der dagens arealbruk er tenkt videreført, men hvor det skal bygges mer konsentrert. I transformasjonsområdene må arealbruken endres i større grad. Kartet under viser fortettingsområdene og transformasjonsområdene i Drammen, i tillegg til tognett, bussnett og sykkelveinett. Figur 1 Fortettings- og transformasjonsområder i Drammen kommune Transformasjonsområder TRAVBANEN SUNDLAND NYBYEN STRØMSØ BRAGERNES BRAKERØYA TOLLBUKAIA TANGEN/ NØSTED Som kartet viser, skal fortetting i hovedsak skje innenfor to hovedområder: Bragernes og Strømsø. Når det gjelder Bragernes, omfatter dette primært området øst for Bragernes torg, hvor det er et stort fortettingspotensial. I tillegg forventes utvikling vest for Bragernes torg, spesielt i tilknytning til en eventuell sykehusutbygging. Når det gjelder Strømsø, omfatter dette området fra Telthusgata til Kreftings gate mellom Bjørnstjerne Bjørnsons gate og Drammenselva. Kommunen har gjennomført en plankonkurranse for denne bydelen og bystyret har vedtatt strategien for denne byutviklingen. Transformasjon innebærer endring av eksisterende arealbruk og nybygging. Det legges opp til transformasjon innenfor følgende seks områder: Travbanen, Sundland, Nybyen, Brakerøya, Tollbukaia og Tangen/Nøsted. Travbanen, som er i privat eie, er under planlegging med sikte på boligbygging og lokal service kombinert med næringsutvikling. Sundland, som er det tidligere verkstedområdet til NSB, er under planlegging av Rom Eiendom AS. Her planlegges en kombinasjon av bolig og næring. I tillegg planlegger kommunen ny trasé for Tilfartsveg Vest gjennom området. 22

23 Nybyen brukes i dag som godsterminal, men er i kommuneplanen forutsatt som byutviklingsområde (boliger og kontor). Brakerøya omfatter tidligere og eksisterende industribebyggelse som er under endring. Området er i privat eie og i eksisterende kommuneplan legges det opp til at all nyetablering skal være basert på arbeidsplassintensiv næringsvirksomhet som utnytter Brakerøyas tilknytning til jernbanen. Utvikling på Brakerøya vurderes nå gjennom planprosess som er startet opp for interkommunal plan for Lierstranda-Brakerøya. Tollbukaia omfatter tidligere havneområder og områder med en blanding av eldre næringsvirksomhet og boliger. Området har god tilgjengelighet fra E18 og hovedveisystemet. I kommuneplanen legges det opp til en blanding av boliger og næring. Tangen/Nøsted omfatter båndet mellom Svelvikveien og fjorden med en blanding av eldre industrivirksomhet og boliger. Industri- og næringsvirksomheten i området er under endring og området egner seg for transformasjon og ny byutvikling. Området er i privat eie, og det bør utarbeides nye planer for området. Det er i dag ikke områder innen byens kommunegrenser som egner seg til utvikling av industri eller annen særlig areal- og transportkrevende virksomhet, som logistikk- og lagervirksomhet. Det er derfor behov for at slike arealer vurderes i en større regional sammenheng, blant annet gjennom Buskerudbyen. Tilgang til slike områder, som erstatningsarealer, vil i mange tilfeller også være nødvendig for å muliggjøre utflytting av eksisterende arealkrevende virksomhet i sentrale områder, og påfølgende transformasjon til mer moderne byutviklingsformål. Utredningsbehovet knyttet til en oppdatering av kommunens overordede arealstrategi vil i store trekk nyttiggjøre seg det utredningsprogrammet som er lagt til grunn i planprogrammet til Felles areal- og transportplan for Buskerudbyen Denne planprosessen planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2012, dvs samtidig med bystrategi for Drammen Felles areal- og transportplan for Buskerudbyen er en egen planprosess, med eget opplegg for høring og medvirkning. En oppdatering av kommuneplanens arealdel vil bli startet opp umiddelbart etter at Bystrategi for Drammen og Felles areal- og transportplan for Buskerudbyen er vedtatt, dvs. ved inngangen til Jernbaneverket har i mars 2012 fremlagt konseptvalgutredning for godsterminal i Drammensområdet. Konseptvalgutredningen, og den offentlige debatten rundt denne, tilsier at det blir vanskelig å oppnå noen snarlig løsning på behovet for en ny, fremtidsrettet godsterminal for jernbanen i Drammensregionen. Manglende løsning på dette spørsmålet vil føre til at regionen ikke klarer å bidra til målet om å overføre mest mulig gods fra vei til sjø og bane. Det er behov for at kommunen engasjerer seg i en større regional sammenheng (Oslofjordregionen, særlig i retning Vestfold) for å forsøke å finne løsninger. 23

24 6 Oppfølging av planen Strategisk næringsplan for Drammen vedtas av bystyret. Oppfølging av planen vil måtte skje i et bredt samarbeid med aktuelle kommunale virksomheter, næringslivets organisasjoner, aktuelle kommunale og regionale utviklingsaktører, virkemiddelapparatet, regionens høgskoler og byens næringsliv. Sammen kan disse aktørene bidra til at kommunens næringsliv hevder seg i konkurranse med næringslivet i andre byer på Østlandet. I tråd med Bystrategi for Drammen er næringsplanens hovedmål å øke antall arbeidsplasser i Drammensregionen, både i næringsliv og i offentlig sektor. Næringslivet vil selv være den viktigste aktøren og drivkraften for dette, mens kommunen kan tilrettelegge for samarbeid mellom utviklingsaktører, ha forutsigbare rammeforhold for næringslivet, støtte opp under og skape allianser i viktige utviklingsprosesser, styrke kommunens attraksjon og påvirke sentrale aktører i prosesser som er vesentlige for kommunen og kommunens næringsliv. For å nå målene i denne planen vil kommunen være avhengig av at alle aktører drar i samme retning. Drammen kommune har i dag et svært godt samarbeid med ulike næringslivsaktører i byen, dette samarbeidet er vesentlig for en videre utvikling av byen. 20 Administrativt er hovedansvaret for næringsarbeidet lagt til en kommunaldirektør i rådmannens ledergruppe, og det er avsatt ressurser i rådmannens stab for å bidra til koordinering av næringsarbeidet både internt i kommunen og utad i forhold til samarbeidsparter og næringsliv. Oppfølging av Strategisk næringsplan vil omfatte mange av kommunens virksomheter. For eksempel vil kommunens attraksjonsverdi være avhengig av gode kommunale tjenester, noe som innbefatter nesten hele kommunens apparat. Noen virksomheter møter næringslivet direkte, og vil derfor ha en særskilt oppgave i å yte service overfor næringslivet. Drammen skal være en konkurransedyktig og næringsvennlig kommune og vinne konkurransen om nye innbyggere og bedrifter, noe som betyr at kommunens apparat må være effektivt og servicevennlig, og ha forutsigbare rammer (saksbehandlingstid, arealplaner og reguleringsplaner). Ordfører vil ha en sentral rolle i å opprettholde god kommunikasjon med næringslivet, og i forhold til å støtte opp under og posisjonere Drammen med hensyn til sentrale og regionale utviklingsprosesser. Ordfører vil også ha en viktig rolle i å fronte kommunens ambisjoner, markedsføre og skape allianser rundt viktige prosesser, ikke minst i prosesser som gjelder styrking av kommunens infrastruktur og næringslivets rammevilkår for øvrig. De foreslåtte tiltakene i denne planen er ikke uttømmende og nye tiltak vil bli diskutert og vurdert i samarbeid mellom kommunen og næringslivet. I den grad det er behov for midler til nye prosjekter, må de fremmes i den årlige rulleringen av økonomiplanen. Det er administrasjonens oppgave å utføre et helhetlig, samlet og effektiv næringsarbeid som bygger opp under planens mål innenfor vedtatte budsjettrammer. 20 I Kontaktutvalget for næringslivet møter kommunens politiske og administrative ledelse representanter fra næringslivets organisasjoner, samt representanter for utvalgte næringsgrupper og høgskolenes ledelse, minst tre ganger i året til drøfting av viktige saker for næringsliv og kommune. 24

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

Tiltak: Ansvar Status

Tiltak: Ansvar Status Konkurransedyktig kommune Tiltak: Ansvar Status Attraktivt lokaliseringssted Markedsføre næringsarealer i samarbeid med nabokommuner og næringsliv Samarbeid i D5 kommunene omkring dette i 2014, 2015 og

Detaljer

Strategisk næringsplan for Drammen kommune 2012 2022

Strategisk næringsplan for Drammen kommune 2012 2022 Strategisk næringsplan for Drammen kommune 2012 2022 1 VEDTATT AV BYSTYRET 2 Innholdsfortegnelse 1 Drammen en attraktiv by for næringsliv og innbyggere... 5 1.1 Sammendrag... 5 1.2 Innledning... 6 1.3

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Bystrategi for Drammen 2013-2036 Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene

Detaljer

Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * Byutviklingsdirektør

Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * Byutviklingsdirektør SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/7405-2 Dato: * STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR DRAMMEN - STATUS INNSTILLING TIL BYSTYRET: Administrasjonens innstilling: Saken tas til etteretning.

Detaljer

Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere

Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere 6.2.2012 Mye byggemodent areal i Drammen Tomteareal: Nå 367 000 m2 0-5 år 568 000 m2 Lengre

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 12/ Dato: * BYSTRATEGI FOR DRAMMEN, VALG AV UTVIKLINGSRETNING OG PLANBEHOV I VALGPERIODEN

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 12/ Dato: * BYSTRATEGI FOR DRAMMEN, VALG AV UTVIKLINGSRETNING OG PLANBEHOV I VALGPERIODEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/4286-1 Dato: * BYSTRATEGI FOR DRAMMEN, VALG AV UTVIKLINGSRETNING OG PLANBEHOV I VALGPERIODEN â INNSTILLING TIL: Formannskapet Rådmannens

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører Hvem og hva? Navn: Tom Staahle Stilling: Ordfører fra 2015 Parti: Fremskrittspartiet Utdannet:

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen

Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen Utkast mars 2017 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Mål og strategier... 3 3. Kunnskapsgrunnlag for regionale næringsområder i Kongsvingerregionen...

Detaljer

Næringsvekst Nå skjer det i Drammen - Sammen for vekst i antall arbeidsplasser. Tore Opdal Hansen ordfører

Næringsvekst Nå skjer det i Drammen - Sammen for vekst i antall arbeidsplasser. Tore Opdal Hansen ordfører Næringsvekst 2020 Nå skjer det i Drammen - Sammen for vekst i antall arbeidsplasser Tore Opdal Hansen ordfører Osloregionen vokser StorOslo fra 1,5 mill. til 1,9 mill. innbyggere i 2030 + 400.000 24.02.2017

Detaljer

Strategisk næringsplan. For Drammen kommune

Strategisk næringsplan. For Drammen kommune Strategisk næringsplan For Drammen kommune 2011-2021 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 1.1. Målsetninger i kommuneplanen...3 1.2. Drammen kommunes rolle i næringsutvikling...4 1.3. Drammen i dag...4

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeidet med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Høring av planprogram

Varsel om oppstart av arbeidet med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Høring av planprogram UTVIKLINGSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 23.08.2013 Vår referanse: 2013/3482-2 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sissel Kleven, tlf. 32 80 86 88 Varsel om oppstart av arbeidet med Regional

Detaljer

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Vedtaket i bystyret 23.11.2010: Bystyret ber Rådmannen i samarbeid med

Detaljer

Kommuneplan "Oslo mot 2030"

Kommuneplan Oslo mot 2030 Til: Oslo kommune ved byrådsavdeling for finans postmottak@byr.oslo.kommune.no Kommuneplan "Oslo mot 2030" Viser til Byrådssak 1013.1/14 Kommuneplan "Oslo mot 2030" Utleggelse til offentlig ettersyn. NHO

Detaljer

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN, BYSTRATEGI

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN, BYSTRATEGI SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/2672-1 Dato: * KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN, BYSTRATEGI 2013-2036 INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Nye Drammen - I støpeskjeen

Nye Drammen - I støpeskjeen Nye Drammen - I støpeskjeen 2000 2013 Et viktig bakteppe for oss Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Datagrunnlag - strategisk næringsplan for Drammen kommune

Datagrunnlag - strategisk næringsplan for Drammen kommune Datagrunnlag - strategisk næringsplan for Drammen kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1. Målsetninger i kommuneplanen... 3 1.2. Drammen kommunes rolle i næringsutvikling... 4 1.3. Drammen

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling - høring og offentlig ettersyn av planforslag

Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling - høring og offentlig ettersyn av planforslag UTVIKLINGSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 18.09.2014 Vår referanse: 2014/3687-2 Vår saksbehandler: Deres dato: «REFDATO» Deres referanse: «REF» Sissel Kleven, tlf. 32 80 86 88 Regional plan for verdiskaping

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

BT magasinet 17. februar 2007

BT magasinet 17. februar 2007 BT magasinet 17. februar 2007 Bystyremedlem i 34 år Formannskapsmedlem i 30 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Drammen 65.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i byen 160.000

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008 Strategisk plan for 2008 2011 Behandlet og anbefalt av Rådet for, 1. oktober 2008 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HENSIKTEN MED REGIONSAMARBEIDET... 3 2. REGIONRÅDETS ROLLE... 4 3. RAMMER... 4 4. NÅSITUASJON...

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 12/ Arkivsaksnr.: 12/ Dato: HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR BUSKERUD

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 12/ Arkivsaksnr.: 12/ Dato: HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR BUSKERUD SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 12/7151-3 Arkivsaksnr.: 12/7151-3 Dato: 22.08.2012 HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR BUSKERUD 2013-2016 ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Strategisk Næringsplan Drammen kommune

Strategisk Næringsplan Drammen kommune Strategisk Næringsplan Drammen kommune 2017-2020 1 Innhold 1 Drammen, en attraktiv by for næringsliv og innbyggere... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Innledning... 4 1.3 Drammen 2036 større,smartere og sunnere...

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET

Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET Drammen kommune og Buskerudbysamarbeidet Innledning: Drammen kommune i ulike samarbeidsrelasjoner 1. Buskerudbysamarbeidets

Detaljer

Aktiviteter Dialogmøte med næringslivet om ny strategisk næringsplan for Grenland

Aktiviteter Dialogmøte med næringslivet om ny strategisk næringsplan for Grenland Velkommen! Aktiviteter Dialogmøte med næringslivet om ny strategisk næringsplan for Grenland høst 2011 29.02.16, Ælvespeilet i Porsgrunn Rullering av strategisk næringsplan for Grenland 2012-2015 Byregionprogrammet

Detaljer

En antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen.

En antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen. En antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen. Oslo Stor befolkningsvekst i hovedstadsområdet Oslo Buskerudbyen

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen Handlingsprogram for næringsutvikling i Drammensregionen

Handlingsprogram for Drammensregionen Handlingsprogram for næringsutvikling i Drammensregionen Handlingsprogram for næringsutvikling i 2006 2007 Side: 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG HENSIKT...3 2. STRATEGISK GRUNNLAG...3 3. RAMMER...4 4. SAMARBEIDSFORMER...4 5. ROLLER OG ANSVAR...4 6.

Detaljer

Lokal og regional utvikling

Lokal og regional utvikling Region sør Prosjektavdelingen 15.09.2015 Lokal og regional utvikling - Svelvik kommune Kommunedelplan med konsekvensutredning fv.319 Svelvikveien Vedlegg - 13 Statens vegvesen, 2015 Rådmannen Rådmannsfunksjonen

Detaljer

Areal- og transportstrategier for Vestregionen

Areal- og transportstrategier for Vestregionen 2008-2018: Balansert utvikling i Vestregionen Areal- og transportstrategier for Vestregionen 2008-2018 Møte MvD 5. mai 2009 Hans Hagene Daglig leder Vestregionen Vestregionen Kort om Vestregionen Vestregionen:

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare

Detaljer

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Næringsmonitor for Øst- Telemark Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Nei, tror ikke det. 3,2 % Nei, dette har vi ikke behov for! 1,3 % Vet ikke 5,1 % Nei, synes

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 2015-2020. Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 2015-2020. Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 2015-2020 Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad Virkeligheten i Norge per i dag sett utenfra med nordiske

Detaljer

Strategisk næringsplan (SNP) for Follo.

Strategisk næringsplan (SNP) for Follo. Strategisk næringsplan (SNP) for Follo www.follo.no Hvorfor strategisk næringsplan for Follo? En felles og framtidsrettet næringspolitikk, med konkret handlingsprogram Et konkret og målrettet styringsredskap

Detaljer

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune Kommunestyret i Ås vedtok i møte 13.oktober 2010 å legge utkast til Kommuneplan for Ås (2011 2023) ut til offentlig ettersyn. Utkastet

Detaljer

Hva gjorde vi i Drammen?

Hva gjorde vi i Drammen? 2036 Hva gjorde vi i Drammen? Hva gjorde vi i Drammen? Planprosessen rundt utarbeidelse av Kommuneplan Drammen 2036. Oppfølgende temaplaner. Noen refleksjoner! Drammen og regionen Fakta: 67 500 bosatt

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre

Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre Drammen og regionen 65 000 bosatt i kommunen Over 100 000 bor i tettstedet

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Fremtidens Vestfoldbyer Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Hvorfor finnes byen? NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning, gjennomslag

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: *

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 12/14292-1 Dato: * OFFENTLIG ETTERSYN - HØRINGSUTKAST TIL BYSTRATEGI FOR DRAMMEN 2013-2036. 1. GANGS BEHANDLING AV RÅDMANNENS FORSLAG :::

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

1. Presentasjon av Kongsberg 2. Systematisk stedsutvikling hos oss 3. Forventninger til samarbeid med regionale nivå

1. Presentasjon av Kongsberg 2. Systematisk stedsutvikling hos oss 3. Forventninger til samarbeid med regionale nivå 1. Presentasjon av Kongsberg 2. Systematisk stedsutvikling hos oss 3. Forventninger til samarbeid med regionale nivå Tore S. Kristoffersen - Plan- og næringssjef Ingebjørg Trandum - Kommuneplanlegger Presentasjon

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN Notat Til : Kontaktutvalget for næringslivet Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/4866-11 033 DRAMMEN 05.09.2006 SAKER TIL ORIENTERING RULLERING KOMMUNEPLAN - STATUS Kommuneplanarbeidet

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Arbeidsrapport

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Arbeidsrapport Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum Arbeidsrapport 15.10.2011 1. Bakgrunn I forbindelse med bystyrets behandling 23.11.2010 av Økonomiplan 2011-2014 ble det fattet følgende vedtak

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Styrke regionenes vekstkraft Lokalt forankrete strategier og tiltak -- Tiltak skal være basert på helhetlig samfunnsanalyse Programmet er initiert av

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer