Av de ekstraordinære midlene ble det bevilget hhv. 48 mill. kr i 2009 og 45 mill. kr i 2010 til Programområde 3.

Transkript

1 BOLIG- BY- OG STEDSUTVIKLING 3 Årsrapport 2009 Handlingsprogram 2010

2 Forord Regjeringen og byrådet i Oslo inngikk 11. januar 2007 en intensjonsavtale om et samarbeid om Groruddalen for 10-årsperioden Satsingen er tematisk bred og innordnet i fire programområder. Programområde 3 Bolig- by- og stedsutvikling er en av de fire programområdene i satsingen. Av de ekstraordinære midlene ble det bevilget hhv. 48 mill. kr i 2009 og 45 mill. kr i 2010 til Programområde 3. Dette dokumentet består av to deler. Del 1 er Årsrapport for 2009 og del 2 er Handlingsprogram for Årsrapporteringen for Programområde 3 omfatter status på prosjektene som har fått tilskudd fra de ekstraordinære Groruddalsmidlene i 2009, samt prosjektene som er overført fra Handlingsprogrammet for 2010 angir fordeling og bruk av tildelte statlige og kommunale midler og gir en kort redegjørelse av programområdets tre strategier. Fra og med 2010 er Programområde 3 delt i Programgruppe 3A og B.. Programgruppe 3A består av representanter fra Oslo kommune ved Bydel Alna, Friluftsetaten, Kulturetaten, Plan- og bygningsetaten, Utdanningsetaten og Plankontoret for Groruddalen. Staten er representert ved Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og NAV. PG3A blir ledet av bydelsdirektør for bydel Alna og Plankontoret for Groruddalen har sekretariatsfunksjonen. Programgruppe 3B blir konstituert i løpet av 1.tertial Programgruppe 3B vil bestå av representanter for staten og Oslo kommune. Kommunen representeres ved Plan- og bygningsetaten (som leder gruppen), bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner, Friluftsetaten, Samferdselsetaten, Vann- og avløpsetaten og Plankontoret for Groruddalen. Staten representeres ved Miljøverndepartementet, Jernbaneverket og Statens vegvesen Region Øst. 2 Oslo, april 2010

3 Innhold Forsidefoto: Inge-Lise Pettersen Forord 2 Innhold 3 Målstruktur for Groruddalssatsingen 4 DEL 1 ÅRSRAPPORT Innledning Mål, resultater og fremdrift 7 2 Status for økonomi Finansiering Regnskap Oversiktstabell Programområde Områdeløft Oversiktstabell Områdeløft Furuset, Bydel Alna Veitvet-Sletteløkka, Bydel Bjerke Romsås, Bydel Grorud Haugenstua, Bydel Stovner Husbanken 23 4 Bomiljøtilskudd Oversiktstabell bomiljøtilskudd 25 5 Attraktive møteplasser Oversiktstabell Attraktive møteplasser Tiltakenes fremdrift Liste over Attraktive møteplasser tiltak Kart over Attraktive møteplasser tiltak 36 6 Erfaringer Erfaringer fra Programområde 3, DEL 2 HANDLINGSPROGRAM FOR Innledning Utfordringer for Groruddalen Langsiktig hovedmål for Groruddalssatsingen Kobling mellom satsingens hovedmål og Programområde Strategier for Programområde Strategi 1: Områdeløft Strategi 2 Bomiljøtilskudd Strategi 3 Områdeplanlegging 55 VEDLEGG 56 Vedlegg Områdeløft beskrivelse av fremdrift og status for prosjektene Furuset, Bydel Alna Veitvet-Sletteløkka, Bydel Bjerke Romsås, Bydel Grorud Haugenstua, Bydel Stovner 60 Vedlegg 2 62 Mandat for Programgruppene 3A og B 62 Vedlegg 3 64 Organisering av samarbeidet stat og kommune 54 Vedlegg 4 55 Intensjonsavtale mellom stat og Oslo kommune om Groruddalen 55 3

4 Målstruktur for Groruddalssatsingen Langsiktig hovedmål for Groruddalssatsingen Hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Det utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag og næringslivet, bydeler og offentlige institusjoner. Groruddalens identitet og stolthet skal styrkes. 1 2 Miljøvennlig transport i Groruddalen Målet er å styrke miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk opprusting, universell utforming og trafikksikkerhet. Programmet skal bidra til at Groruddalen inngår som en integrert del av et miljøvennlig transportsystem for Osloregionen. Delmål: 1. Miljøet langs veinettet skal bedres 2. Godsterminalen på Alnabru skal effektiviseres og bli mer miljøvennlig. 3. Kollektivtransporttilbudet i Groruddalen skal bli bedre, blant annet på tvers av dalen og tilgjengeligheten til stasjoner skal bedres. 4. Sykkel- og turveisystemet skal skiltes og bli sammenhengende. Alnaelva, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø Målet er å styrke Groruddalens blågrønne struktur og naturmangfold, gi bedre forhold for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett, og bedre luftkvalitet. Kulturminner skal vernes og brukes og dalens historieforståelse skal styrkes. Delmål: 1. Mest mulig av Alnaelva og sidebekker skal åpnes fra Marka til fjorden og bidra til kvalitetsheving på tilstøtende områder. 2. Grønnstrukturen og turveier skal bli sammenhengende langs Alna og på tvers av dalen mellom Lillomarka og Østmarka. Det skal utvikles attraktive møteplasser i tilknytning til grønnstruktur og boligområder. 3. Det skal legges bedre til rette for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 4. Det biologiske mangfoldet i Groruddalen skal sikres og utvikles. 5. Kulturminner og kulturmiljøer skal sikres eller vernes og tas aktivt i bruk, blant annet som møtesteder. 4

5 3 4 Bolig-, by-, og stedsutvikling Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene bør prioriteres særskilt. Delmål: 1. Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred deltakelse og innflytelse og ved å bygge opp lokal kompetanse og ledelseskapasitet. 2. Det skal gjennomføres en fremtidsrettet byutvikling i bolig- og næringsområder, der lokalsentra og stasjonsnære områder styrkes. Det skal være høy standard på uteområder og bygninger som oppgraderes. 3. Lokal stedsidentitet og tilhørighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres. 4. Det skal etableres gode sosiale og inkluderende møteplasser i boområdene og i sentra. 5. Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være gode og oppleves som trygge. Satsingen skal gi gode eksempler på et variert tilbud av bolig- og leilighetstyper tilpasset ulike husholdningstyper. Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering Målet er å bedre levekår, skole og oppvekst, kultur og nærmiljø, og å styrke inkludering gjennom medvirkning, deltakelse og frivillig innsats. Gjennom å utvikle samarbeidsstrukturer, kompetanse og nye metoder skal arbeidet bidra til å styrke bydeler og skole også etter at satsingen er over. Delmål: 1. Barn i førskolealder skal ha tilstrekkelige norskferdigheter til å mestre skolestart, og foreldres medvirkning skal styrkes. 2. Læringsresultater og gjennomstrømning på skolene i Groruddalen skal bedres til Oslogjennomsnittet. Samarbeidsmodeller mellom skole, bydel og hjem skal videreutvikles. 3. Flere personer i utsatte grupper skal delta i arbeidslivet. Arbeidsledigheten og sysselsettingsgraden i Groruddalen skal ikke skille seg vesentlig fra Oslo-gjennomsnittet. 4. Helseforskjellene blant befolkningen i Groruddalen skal reduseres. Helsetilstanden for befolkningen i Groruddalen skal ikke skille seg vesentlig fra Oslo-gjennomsnittet. 5. Ungdomstilbudene i Groruddalen skal opprettholdes og utvikles som attraktive og inkluderende møteplasser. Ungdom skal kunne delta i positive aktiviteter og gis mulighet for voksenkontakt. 6. Opprettholde og utvikle et variert og inkluderende kultur- og foreningsliv med bred deltakelse fra alle befolkningsgrupper i Groruddalen. Frivilligheten skal gis gode rammer og utviklingsmuligheter. 5

6 6 Del 1 ÅRSRAPPORT 2009

7 1 Innledning Programområde 3, Bolig,- by- og stedsutvikling gjennomføres innenfor tre hovedstrategier: Områdeløft, Bomiljøtilskudd og Attraktive møteplasser. Områdeløft er en helhetlig satsing innenfor et geografisk avgrenset område med særskilte levekårsutfordringer. Områdene som har blitt valgt ut av bydelene til å være innsatsområder er Veitvet-Sletteløkka i Bydel Bjerke, Romsås i Bydel Grorud, Haugenstua i Bydel Stovner og Furuset i Bydel Alna. Bomiljøtilskudd er opprettet som en støtteordning for å bedre bolig- og bomiljøet i Groruddalen. Ordningen administreres av Husbanken. Attraktive møteplasser er en tematisk satsing på møteplasser. Målet er å skape gode arenaer for samhandling mellom ulike mennesker og kulturer. Fra åpningen av Svarttjern. Foto: Roy Tjomsland 1.1 Mål, resultater og fremdrift Områdeløft Områdeløftene har bidratt til å nå målsettinger om å utvikle gode møteplasser, lokal ledelsesutvikling og utvikling av gode bo og oppvekstmiljøer. I 2009 ble tre større tiltak ferdigstilt: Sneglehuset, Veitvetparken og Svarttjern. Av totalt 65 prosjekter ble elleve ferdigstilt i Alle bydelene har kommet godt i gang med prosjektene som tar for seg organisasjons- og lederutvikling. Både bydelene og fagetatene rapporterer at samarbeidet har blitt bedre i forhold til utvikling, planlegging og gjennomføring av fysiske tiltak. Men det er fortsatt knyttet utfordringer til finansiering av større tiltak og situasjoner der det er et stort sprang mellom målsettingene som bydelene har satt og vurderingene og/eller kapasiteten til etatene og/eller private eiere Bomiljøtilskudd I 2009 ble det gitt tilskudd til 39 tiltak hvorav fire tiltak er utredninger og 35 er gjennomføringstiltak. Gjennomføringstiltakene har som mål å bidra til å bedre belysning av utearealer, opprusting av utearealer ved å for eksempel å skape møte- og lekeplasser, opprustning av bygninger som oppgradering av inngangspartier til universell utforming og opprusting av vel- og idrettshus. Ett tiltak omfatter ombygging av et kultursenter for å skape et videostudio Attraktive møteplasser I 2009 ble det ferdigstilt prosjekter som har gitt gode resultater i forhold til miljøopprustning, økt aktivitet og tilrettelegging for møteplasser på tvers av alder og kulturell bakgrunn. Videre har det blitt gjennomført tiltak som på en god måte har bidratt til mål om styrking av lokal tilhørighet. Fem av nitten tiltak ble ferdigstilt i Disse er Bjerke nærmiljøsenter, Vestbyveien lekeplass, Stovnerparken, Mitt moderne kulturminne og Kunst og kultursti. Fra 2010 vil flesteparten av prosjektene under strategien Attraktive møteplasser bli flyttet til Programområde 2 som en konsekvens av reorganisering av Programområde 3. Det er generelt god fremdrift i forhold til gjennomføring av tiltakene under Attraktive møteplasser. 7

8 Veitvetparken. Foto: Inge-Lise Pettersen 2 Status for økonomi 2.1 Finansiering I 2009 ble det fordelt totalt 48 mill. kr til Programområde 3. Av disse ble 5 mill. kr tildelt av Oslo kommune og 43 mill. kr ble tildelt over statsbudsjettet. Både de statlige og de kommunale tildelingene er ekstraordinære midler til Groruddalssatsingen. Tildelingene på 48 mill. kr for 2009 ble fordelt på tre strategier: Områdeløft, Bomiljøtilskudd og Attraktive møteplasser med henholdsvis 24,4, 13,4 og 8 mill. kr. Av de kommunale ekstraordinære midlene ble 2 mill. kr fordelt til Områdeløft og 3 mill. kr til Attraktive møteplasser. Av de statlige midlene ble det fordelt 23,4 mill. kr til Områdeløft, 13,4 mill. kr til Bomiljøstilskudd og 5 mill. kr til Attraktive møteplasser. Videre ble det fordelt 0,7 mill. kr til Oslo kommune som delfinansiering av arbeidet med følgeevalueringer. Den resterende delen av de statlige midlene på 0,437 mill. kr ble tildelt Oslo kommune til en buffer for områdeløftene. I tillegg til de friske midlene for 2009 ble det totalt overført 35,5 mill. kr fra 2008 til Henholdsvis 25,6 mill. kr innenfor 8 strategien Områdeløft og 10 mill. kr innenfor strategien Attraktive møteplasser. I tillegg til dette ble det fordelt henholdsvis 5,14 mill. kr og 0,3 mill. kr til Attraktive møteplasser og Områdeløft fra en buffer. Den totale rammen for 2009, inkludert overføringer fra 2008, annen finansiering og tildelte midler fra buffer, er på 91,7 mill. kr. Det totale budsjettet var henholdsvis på 51,2 mill. kr og 25,9 mill. kr for Områdeløft og Attraktive møteplasser. 2.2 Regnskap Det ble regnskapsført 40,4 mill. kr i 2009 innenfor strategien Områdeløft som vil si at i underkant av 80 % av tildelte midler for Det ble regnskapsført 15 mill. kr mer i 2009 enn i Denne økningen kommer først og fremst av at tre større fysiske investeringstiltak ble gjennomført i Av midlene (10,8 mill. kr) som overføres til 2010 er ca 80 % disponert eller øremerket til gjennomføring av planlagte prosjekter. Forbruket for Attraktive møteplasser ligger på samme nivå som i 2008 og er på 9,5 mill. kr. Dette er ca 35 % av de tildelte midlene for Av midlene som overføres til 2010 på totalt 16 mill. kr, er 11 mill. kr øremerket delfinansiering av tiltakene Utvikling av Haugerud senter, Bjerkedalen og Årvoll gård. Det er kun ett tiltak hvor det knytter seg usikkerhet til fremdriften og forbruk av midlene: Mulighetsstudie Trosterudsenter som ble utsatt til 2010 pga at det ikke forelå avklaringer med sentereier. Tildelinger gitt til Bomiljøtilskudd og evalueringer er øremerket og er dermed ført opp som «regnskapsført» i og med at disse midlene ikke blir overført til 2010 på prosjekter det økonomirapporteres på gjennom Programområde Buffer for Områdeløft og Attraktive møteplasser Buffer for Områdeløft og Attraktive møteplasser var i 2009 på 6,633 mill. kr. Av disse ble 5,14 mill. kr fordelt til tiltak under strategien Attraktive møteplasser og 0,3 mill. kr fordelt til et tiltak under strategien Områdeløft. Av bufferen som ble overført fra 2008 gjenstår det dermed mill. kr. Videre ble det fordelt 0,436 mill. kr av tildelingen fra Husbanken i 2009 til bufferen, og 2 mill. kr tildelt av de ekstraordinære kommunale midlene ble ikke fordelt i 2009 og overføres dermed til Dette gir 3,6 mill. kr til fordeling over buffer for områdeløft i 2010.

9 2.3 Oversiktstabell Programområde 3 Strategi Overførte midler fra Buffer Statlige GDS-midler 2009 Kommunale GDS-midler 2009 Annen finansiering Midler tildelt men ikke regnskapsført i 2009 Totalt budsjett 2009 Regnskapsført 2009 Overførte midler til 2010 Områdeløft Attraktive møteplasser Bomiljøtilskudd Følgeevaluering Buffer SUM Overførte midler fra 2008 inkluderer annen finansiering. 2 Buffer for Områdeløft og Attraktive møteplasser var i 2009 totalt kroner (Husbankmidler). Av disse ble 1,5 mill rapport som tildelte midler til Furuset kulturpark i PG2 i 2008 og derfor tatt ut av rapporteringen for PG3. 3 2,2 mill til Bydel Bjerke og 3 mill tildelt Bydel Stovner er tildelt, men ikke regnskapsført av bydelene. Videre ble ikke mill av bufferen og 2 mill av tildelingen til områdeløft fordelt i Summen av dette, mill, er derfor trukket fra, slik at totalt budsjett blir i samsvar med rapporteringen fra bydelene. 4 I tabellen er tilsang for 2009 blitt ført som «regnskapsført» fordi midlene er øremerket tilskuddsmottakerne og dermed bundet opp. 5 Disse midlene vil det ikke bli rapport videre på under Programområde 3 og tas dermed ut av summen som overføres til 2010 ved at de blir ført opp som «regnskapsført» 6 Som det fremgår i tabellen inkluderer midlene som overføres til 2010 annen finansiering. 9

10 Sneglehuset på Smedstua. Foto: Birgitte Tørnby 10

11 Oversiktstabell Områdeløft Bydel Overførte midler fra 2008 GDS-midler (rammetilskudd) 2009 GDS-midler (store tiltak 2009) Annen finansiering Totalt budsjett 2009 Regnskap 2009 Overført til 2010 Alna Bjerke Grorud Stovner SUM Områdeløft Utviklingen av områdeløftene har vært god i Påbegynte prosjekter har kommet godt i gang, og mange forstudier har gått over til neste fase og blitt til forprosjekter og tiltak. Nye og mer spesifikke utfordringer har blitt identifisert og supplerende analyser der det har manglet kunnskap er satt i gang, slik at utvikling av gode og riktige prosjekter kan iverksettes. Tre større tiltak ble ferdigstilt i 2009: Sneglehuset aktivitets- og lekepark i Bydel Stovner, Veitvet park- og aktivitetsområde i Bydel Bjerke og opprusting av badedam og etablering av parkfasiliteter på områdene rundt Svartjern i Bydel Grorud. Lokale medvirkningsprosesser var sentralt i utviklingen av alle parkene. Det blir rapportert at parkene har blitt godt mottatt i lokalbefolkningen og de blir besøkt hyppig. Alle bydelene har dessuten startet opp prosjekter som tar for seg større byutviklingsutfordringer gjennom senterutviklingsprosjektene. Det blir i svært få tilfeller rapportert om forsinket fremdrift på prosjektene. Forsinket fremdrift kan forklares med mangel på avklaringer i forhold til finansiering av større investeringsprosjekter og situasjoner hvor det er et stort sprang mellom målsettingene som bydelene har satt og vurderingene og/eller kapasiteten til gjennomføringsetatene og/eller private eiere. Imidlertid, når det gjelder større fysiske investeringsprosjekter, har samarbeidet mellom bydelene og fagetatene blitt bedre i løpet av Alle bydelene har dessuten kommet godt i gang med prosjektene som tar for seg organisasjons- og lederutvikling. Det vil bli spennende å se hvilke effekter disse prosjektene kan føre til på sikt i tillegg til de umiddelbare resultatene når det gjelder lokal kapasitetsbygging. 3.1 Oversiktstabell Områdeløft Det totale budsjettet (51,2 mill. kr) for de fire områdeløftene er på samme nivå som i Imidlertid, hvis man sammenligner hvor mye som ble regnskapsført i 2008 (25,6 mill. kr) med 2009 (40,4 mil. kr), viser tallene at det ble regnskapsført nesten 15 mill. kr mer i 2009 enn i Etter tre år med satsing har altså forbruket på prosjektene økt. Økt forbruk kan i stor grad tilskrives at flere større fysiske investeringsprosjekter har kommet godt i gang og/eller ble ferdigstilt i 2009, men kan også tilskrives at flere og mer omfattende «myke» prosjekter har startet opp. Det overføres også 15,8 mill. kr mindre fra 2009 til 2010 (10,8 mill. kr) enn det som ble gjort fra 2008 til 2009 (26,6 mill. kr). I tillegg er bufferen for Områdeløft og Attraktive møteplasser vesentlig redusert fra 10 mill. kr i 2009 til ca 3,6 mill. kr i Dessuten er rundt 70 % av midlene som blir overført til 2010 disponerte midler. Dette vil samlet sett føre til at det vil være mindre midler til fordeling på prosjektene i 2010 sammenlignet med

12 Oversiktstabell Furuset Status for tiltakene er satt ut fra følgende kategorisering: N = Nytt i 2009 V = Videreføres til 2010 F= Ferdigstilt. GDS nr: Navn på tiltak Overførte GDS-midler fra 2008 GDS-midler (rammetilskudd) 2009 GDS-midler (store tiltak 2009) Annen finansiering Totalt budsjett 2009 Regnskap 2009 Overført til 2010 Status 2010 Status V Prosjektutredning/ administrasjon Kommunikasjonsplan Velstelte fellesområder F V V Trygge gangveier V Lederutvikling V Borettslagsprosjekt V Verdensparken V Gran nærmiljøsenter F Furusetheimen F Utvikling av eksisterende møteplasser V Furuset sentrum N/V Ungdom/unge voksne N/V Omdømme SUM Bydelens egenandel 8 1,5 mill ble overført fra 2008 til Men er bokført i regnskapet til Furuset Vel. 3.2 Furuset, Bydel Alna Bydel Alna har som hovedmålsettinger for områdeløftet på Furuset å utvikle gode møtesteder og sentra på Furuset og arbeide for attraktive, trygge og inkluderende bo- og oppvekstmiljøer, samt utvikle lokal ledelse og lokalt engasjement. Prosjektene i områdeløftet på Alna er delt inn i 5 innsatsområder. Disse er 1) Borettslagprosjektet, 2) Bærekraftige møteplasser, 3) Furuset senter, 4) Ungdom og unge voksne 12 og 5) Omdømme. En utredning og to mindre fysiske oppgraderingsprosjekter blir rapportert ferdigstilt i Det har blitt utviklet en kommunikasjonsplan som skal bidra til bedre medvirkning, dialog og utveksling av informasjon mellom de ulike målgruppene og prosjektene i områdeløftet på Furuset. Kommunikasjonsplanen er ferdigstilt og blir brukt i det løpende arbeidet. Furusetheimen er et velhus drevet av Furuset vel som har blitt rehabilitert. I tillegg er det blitt utviklet aktivitets- og driftskonsept for Furusetheimen for å sikre videre drift av bygningen. Furuset Forum er navnet på et prosjekt som omfatter et idrettslagslokale drevet av Furuset idrettslag. Prosjektet har ført til at et nybygg har blitt etablert i tilknytning til de gamle lokalene. Videre har det blitt utviklet et konsept for hvordan Furuset Forum kan videreutvikles til et lokale for flerkulturelle aktiviteter.

13 Veitvetparken. Foto: I tillegg til de tre ferdigstilte prosjektene og et administrativt prosjekt, har Bydel Alna jobbet med ni prosjekter. To utredningsprosjekter ble startet opp i Det ene hadde som mål å kartlegge ungdom og voksnes samlede livssituasjon og det andre analyserte hvilke tiltak som bør iverksettes for å bedre Furusets omdømme. Begge prosjektene videreføres i Sju prosjekter ble videreført fra 2008 til 2009 og samtlige av disse planlegges videreført i Bydel Alna har samarbeidet med Plan- og bygningsetaten om utvikling av Furuset sentrum som er et byutviklingsprosjekt om hvordan Furuset senterområde kan utvikles til et mer attraktivt bolig- og handelsområde. Dette samarbeidet kom godt i gang i I tillegg har Bydel Alna jobbet med å ferdigstille forprosjektet til Verdensparken. Utvikling av parkkonseptet er basert på en omfattende medvirkningsprosess og plankonseptet har integrert lokale behov og ønsker. Videre er drift av Gran nærmiljøsenter, som er et lavterskeltilbud, videreført. Likeledes har Bydel Alna fortsatt satsingen på lederutvikling gjennom Alnaskolen og det har blitt jobbet videre med kursing av borettslag. I tillegg har det blitt fokusert på å skape velstelte og trygge omgivelser gjennom skjøtselsplaner og samarbeid mellom borettslagene og bydelen. Det blir ikke rapport om forsinkelser på fremdriften på noen av prosjektene. I 2010 kommer Bydel Alna til å jobbe for ferdigprosjektering av Verdensparken. Bydelen har identifisert at finansiering til gjennomføring av Verdensparken (større prosjekter) kan være en risiko i forhold til videre fremdrift for prosjektet. Videre påpeker Bydel Alna at en utfordring vil være å forankre prosjektene i områdeløftet innenfor eksisterende rammer for å sikre kontinuitet og videreføring etter at avtaleperioden med Husbanken er avsluttet Oversiktstabell Furuset Husbanken ga i 2009 et rammetilskudd på 4,8 mill. kr til områdeløftet på Furuset. Videre ble det overført 2,4 mill. kr fra Det totale budsjettet, inkludert annen finansiering, var på 7,4 mill. kr. Det ble regnskapsført 7,2 mill. kr. Det blir kun overført 0,2 mill. kr fra 2009 til Fordelingen mellom prosjektene vil bli justert slik at merforbruk balanseres mot mindreforbruk på de enkelte prosjektene. Bydel Alna har ikke stipulert bydelens egenandel i tillegg til annen finansiering fordi gode data om antall frivillige deltakere ikke er tilgjengelig. Det er imidlertid gode grunner til å anta at bydelens egenandel ligger på samme nivå som det de andre bydelene har rapport inn. Det har f. eks blitt arrangert en rekke møter og workshops hvor frivillige har deltatt i forbindelse med prosjektet Furuset senterutvikling og Bydel Alna dekker som de andre bydelene leie av lokaler, administrasjonsutgifter og lønning av delprosjektledere. 13

14 Veitvetparken. Foto: Inge-Lise Pettersen 3.3 Veitvet-Sletteløkka, Bydel Bjerke Den overordnede målsetting for områdeløftet på Veitvet-Sletteløkka er å utvikle området til et levende, solid og trygt nærmiljø ved å styrke beboere og andre i nærmiljøet til bedre å kunne takle endringer, utfordringer og problemer i eget nærmiljø. Arbeidet er delt inn i følgende satsingsområder:1) Demokrati, deltakelse og omdømme, 2) Samferdsel og miljø osv i løpende tekst med punktum til slutt. I tillegg kommer prosjektledelse, prosjektutvikling og administrasjon. I 2009 ble første fase i ett større prosjekt, Veitvetparken, ferdigstilt. Veitvetparken ligger i tilknytning til Veitvet skole. Målet 14 med prosjektet var å ruste opp og videreutvikle hele aktivitetsområdet. Formålet var å skape en tilpasset møteplass og parken skulle tilrettelegges og bygges slik at det kan benyttes av flest mulig på tvers av kultur og alder. Parken inneholder aktivitetsområde med lekeplass, turvei, grillplass, sitteplasser og dyreskulpturer i tre og har blitt utformet etter prinsippet om universell utforming. Lekeområdet innkludrere en flott sandvolleyballbane. Parken ble åpnet i september. Den er tatt godt i imot av befolkningen og brukes av alle generasjoner slik det var tiltenkt. Bygging av Veitvetparken har altså gitt gode resultater i forhold til målsettingen om synlig miljøopprusting og tilrettelegging for et godt bomiljø. Stikk innom-kontoret som ble åpnet i 2008, har fortsatt som et driftsprosjekt i Stikk innomkontoret er et prosjektkontor hvor beboerne i området kan komme for å si sin mening og få råd, veiledning og hjelp. Stikk innom-kontoret tilrettelegger for at bydelen kan ha en god, aktiv og daglig dialog med befolkningen i området. I 2009 har det i gjennomsnitt vært rundt 20 besøkende på kontoret hver dag. Prosjektet har bidratt til å nå målet om å skape møteplass og økt lokal deltakelse. I tillegg til Veitvetparken og Stikk innom har det blitt jobbet med 18 prosjekter, inkludert to administrative prosjekter (totalt 20), i områdeløftet på Veitvet-Sletteløkka. Det ble startet opp åtte nye prosjekter i Prosjektene

15 Svarttjern. Foto: Roy Tjomsland kan kategoriseres i tre typer. Den første typen omfatter å tilrettelegge for organisasjonsutvikling og økt lokal deltakelse. Den andre typen ligger innenfor samferdsel og omfatter mulighetsbeskrivelse av Trondheimsveien og miljø- og kulturgate i Veitvetveien. Den siste typen er forstudier og planarbeid for å tilrettelegge for bedre bomiljø på Sletteløkka og etablering av lokaler for kultur på Veitvet. Prosjektene videreføres i Likeledes ble åtte prosjekter videreført fra 2008 til Prosjektene omfatter å skape møteplasser, tilrettelegge for beboerdeltakelse, kulturarrangement og planlegging av aktivitetsparker. Videre er ett av prosjektene et større fysisk tiltak og omfatter oppussing av undergang under Trondheimsveien. Bydel Bjerke har et godt samarbeid med Statens vegvesen Region øst om gjennomføringen av dette prosjektet. Når det gjelder fremdriften for prosjektene har det ikke blitt rapportert om forsinkelser. Imidlertid er det viktig å ta høyde for at planlegging, prosjektering og anskaffelser i slike prosjekter er tidkrevende. Samtlige av prosjektene videreføres i Bydel Bjerke understreker at det er nødvendig med et langtidsperspektiv for å nå målsettingene med områdeløftet på Veitvet- Sletteløkka. Veitvet-Sletteløkka er et område med særskilte utfordringer i forhold til miljø- og levekårsutfordringer, og det har på kort tid vært store endringer i befolkningen både med hensyn til alder og etnisitet. Når det gjelder gjennomføring av tiltak trekker Bydel Bjerke frem at det er knyttet risiko til gjennomføring av tiltakene i forhold til villighet til å gjøre investeringer av sentereier, aktiv deltakelse og engasjement fra borettslag og sameier og økt konkurranse om midler til å realisere andre større tiltak. Videre blir det påpekt at ansvaret for gjennomføring av en rekke av tiltakene ligger i ulike kommunale og statlige etater og at bydelen er helt avhengig av at disse etatene både har vilje, kapasitet og økonomi til å rette innsatsen mot gjennomføring av tiltak i områdeløftet. 15

16 Oversiktstabell Veitvet-Sletteløkka Status for tiltakene er satt ut fra følgende kategorisering: N = Nytt i 2009 V = Videreføres til 2010 F= Ferdigstilt. GDS nr: Navn på tiltak Overførte GDS-midler fra 2008 GDS-midler (rammetilskudd) 2009 GDS-midler (store tiltak 2009) Annen finansiering/ Justeringer Totalt budsjett 2009 Regnskap 2009 Overført til 2010 Status Stilling V Prosjektgruppa V Informasjon V 3.2.2a Stikk innom V/F Beboermedvirkning V 3.2.2b Organisasjonsutvikling N/V 3.2.2c Kvinnenettverk V Demokratiopplæring og valgdeltagelse Mulighets-beskrivelse Trondheimsveien N/V N/V Veitvetparken F/V Veitvet park og aktivitetsområde Undergang Trondheimsveien Møteplassen Veitvet senter V V V Trafikkanalyse V Miljøgate Veitvetveien N/V Kultursal Veitvet senter V 3.2.4c Møteplasser, Sletteløkka N/V Plan Sletteløkka N/V Forstudie forsamlingslokale Arrangementer og omdømmebygging (inkl. Veitvetuka) N/V V Forstudie kulturhus/senter N/V SUM Hovedprosjektleder i 100 % stilling. Bydelens egenandel er utgiftsført i bydelens driftsregnskap. 10 Annen finansiering: dette er husleieinntekter 11 Bevilgning fra tiltakspakka - fra Miljøverndepartementet 16

17 3.3.1 Oversiktstabell Veitvet-Sletteløkka Til områdeløftet på Veitvet- Sletteløkka ga Husbanken et rammetilskudd på 4,8 mill. kr i Videre ble det overført 2,9 mill. kr fra Det totale budsjettet, inkludert annen finansiering, er på 9,35 mill. kr. Det ble regnskapsført 5,8 mill. kr og det overføres 3,5 mill. kr til Når det gjelder overførte midler til 2010 er 2 mill. kr disponert, fordelt på fire prosjekter. Prosjektet Undergang Trondheimsveien disponerer alene 1,5 mill. kr av disse. Bydel Bjerke stipulerer at bydelen i tillegg til annen finansiering, vist i oversiktstabellen, har bidratt med ca 13 mill. kr i egenandel. Den frivillige innsatsen har blitt beregnet til å være på hele 10 mill. kr basert på en grunnverdi på 500 kroner per time. I tillegg omfatter stipuleringen 3 mill. kr som bydelen dekker over det ordinære budsjettet til lønn og administrasjonsutgifter. 3.4 Romsås, Bydel Grorud Målsettingen for områdeløftet på Romsås er at Romsås skal fremstå som et trygt, aktivt, ryddig og unikt lokalsamfunn i bydel Grorud og Oslo. Hovedmålet er delt inn i tre delmål. Disse er 1) Romsås senterområde skal være en møteplass for kultur, læring og fysisk aktivitet 2) Romsås skal ha et mangfold av aktive møteplasser for hele befolkningen og 3) Unge skal kunne utøve sine fritidsaktiviteter på Romsås. I 2009 ble et større prosjekt, Svarttjern, ferdigstilt. Svarttjern ligger inne i boområdet på Romsås, men bading i tjernet har tidligere blitt frarådet grunnet høyt bakterieinnhold. Prosjektet hadde som mål å tilrettelegge for stabilt badevann og at området rundt Svartjern skulle bli omgjort til parkområder. Prosjektet har ført til at kvaliteten på badevannet igjen er god nok til at man kan bade i tjernet og at det har blitt etablert moderne byparkfasiliteter i området rundt. Fasilitetene er bygget i tråd med prinsippet om universell utforming. Parken var svært godt besøkt sommeren 2009, også av folk utenfor Romsås. Det er blitt gitt mange positive tilbakemeldinger på resultatet av prosjektet lokalt. Parken har i tillegg fått positiv omtale i VG og OBOS-bladet. Parken har gitt stolthet til området, og lokalbefolkningen bidratt til å forhindre forsøpling og forringing av badevannet. Prosjektet har bidratt til å nå delmålet om at Romsås skal ha et mangfold av aktive møteplasser for hele befolkningen og lokal miljøopprustning. Inkludert Svartjern var det 14 prosjekter i porteføljen til områdeløftet på Romsås. I tillegg kommer en rekke delprosjekter som omfatter administrasjon, prosjektledelse og prosjektutvikling. Samtlige prosjekter blir videreført til 2010 (det gjenstår noe etterarbeid på Svartjern). Det ble startet opp planlegging og gjennomføring av åtte nye prosjekter i Ett av de nye prosjektene er av fysisk karakter og omfatter ny kunstgressbane på Bjøråsen med undervarme. Videreføring av prosjektet avhenger av finansiering. De andre prosjektene har som formål å styrke det frivillige arbeidet, heve kunnskaps- og lederkapasiteten blant ungdom og voksne og skape tverrkulturelle og religiøse møteplasser. Et spennende prosjekt som faller inn under denne siste kategorien er Romsås TV. Det er satt i gang kurs i TV-produksjon for unge mellom år som har falt utenfor arbeidslivet og det er igangsatt en nyhetsgruppe. To prosjekter ble ikke startet opp grunnet behov for avklaringer i forhold til prosjektledelsen. Samtlige prosjekter videreføres i Av de videreførte prosjektene er Utvikling av Romsås senter et utfordrende prosjekt. I 2009 ble det jobbet med seks delprosjekter for å tilrettelegge for økt aktivitet og bedre tilbud på senteret. Bydelen planlegger å jobbe videre med en salgsstrategi for senteret i Det andre videreførte fysiske prosjektet er Humleby vinterlekeplass som har som mål å utvikle fritidsparken til et anlegg som også omfatter vinterlek. Videreføring av dette prosjektet avhenger også av finansiering. I tillegg ble det videreført to prosjekter som har som mål å tilrettelegge for kapasitetsbygging og aktiviteter for ungdom. Til sammen var det fire prosjekter som ble overført fra 2008 til 2009 og alle disse blir videreført til Når det gjelde fremdriften for prosjektene er den god for alle de ikke-fysiske prosjektene. For de fysiske prosjektene har det oppstått forsinkelser grunnet manglende avklaringer i forhold til finansiering og behov for avklaringer med fagetater og kommunen sentralt. Bydelen rapporter at de opplever at Plankontoret for Groruddalen i økende grad har bidratt til å tilrettelegge for å få på plass nødvendige avklaringer for eventuell oppstart av/fremgang på prosjektene. Når det gjelder risiko for videre fremdrift for prosjektene i områdeløftet, trekker bydelen frem at det er usikkerhet i forhold til videre finansiering utover den avtalte perioden til Bydelen påpeker at det jobbes med langsiktige prosesser som krever et langsiktig fokus og at forskning fra tilsvarende satsinger i utlandet tilsier at slike satsinger må ha et perspektiv på minst 7 år skal de ha effekt. Bydelen understreker også at det er nødvendig å lykkes med utvikling av lokal ledelseskapasitet for å sikre bærekraften i møteplassene som blir etablert. 17

18 Oversiktstabell Romsås Status for tiltakene er satt ut fra følgende kategorisering: N = Nytt i 2009 V = Videreføres til 2010 F= Ferdigstilt. GDS-nr: Navn på tiltak Overførte midler fra 2008 GDS-midler (rammetilskudd) 2009 GDS-midler (store tiltak 2009) Annen finansierng Totalt budsjett 2009 Regnskap 2009 Overførte midler til 2010 Status Frivillighet i sentrum N Langsiktig senterutvikling Humleby Vinterlekeplass ** Badevann og parkmessig opparbeidelse Svarttjern Kunstgressbane på Bjøråsen med undervarme Forstudie flerreligiøst hus V V V/F N N Kultur i Ring N Forvaltningsprosjektet N Oppgradering klubb - ungdom i fokus Kompetanseutviklingsprogram barne- og ungdomsarbeid V N Junioraktivitet inn i skolen N Romsås TV V Tv produksjonsskole N Utrede andre ungdomsmøteplasser (Cricket)* V 3.3.b Prosjektleder V 3.3.b Prosjektkontor mm a Mobiliserende aktiviteter SUM Omsorgsbygg 13 Prosjektet er omdefinert til kunst og ungt entreprenørskap, overførte midler fra 08 på et prosjekt som ikke ble videreført (GDS ) er plassert her. 14 Nav Grorud, Nav storbymidler 15 Bydelens egenandel 16 Det har vært ført ulik praksis i bydelene om momsrefusjonen føres tilbake til prosjektet eller ikke. Bydel Grorud ønsker å tydeliggjøre at denne bydelen fører momsrefusjonen tilbake til prosjektene i områdeløftet. Til sammen utgjør momsrefusjonen over 2,9 millioner. 18

19 Innspilling av Romsås-TV. Foto: Inge-Lise Pettersen Åpning av Sneglehuset. Foto: Roy Tjomsland Oversiktstabell Romsås Til områdeløftet på Romsås ga Husbanken et rammetilskudd på 4 mill. kr i Videre ble det overført 15,1 mill. kr fra Romsås fikk videre tildelt mill. kr til større tiltak ( fra Husbanken og over buffer). Det totale budsjettet, inkludert annen finansiering, er på 23,88 mill. kr. Det ble regnskapsført 18,6 mill. kr og det overføres 5,2 mill. kr til Høyt totalt budsjett for 2009 kommer av at 9 mill. kr ble gitt i ekstra tilskudd til gjennomføring av Svartjern i 2008 og ble overført til Av totalbudsjettet i 2009 var hele 13,2 mill. kr øremerket dette prosjektet. Når det gjelder overførte midler til 2010 er 2,8 mill. kr disponert og fordelt på ni prosjekter. Videre overføres 2 mill. kr øremerket to av de fysiske investeringsprosjektene som delfinansiering til gjennomføringen. Forbruk på disse prosjektene avhenger av om prosjektene blir startet opp i Bydel Grorud stipulerer at bydelen i tillegg til annen finansiering vist i oversiktstabellen har bidratt med 4,5 mill. kr i egenandel. Anslaget anses som beskjedent utregnet. Utregningen av egenandelen er basert på frivillig innsats (Innsatsen er beregnet ut i fra anslått timetall x 500 NOK). I tillegg omfatter stipuleringen innsats fra personer ansatt i bydelen, som ikke får lønn over områdeløftet. I tillegg er det inkludert prosjektmidler over ordinære sentrale budsjetter og midler. Momsrefusjonen som føres tilbake til prosjektene er ikke inkludert i denne stipuleringen, men er lagt inn i kolonnen annen finansiering og utgjør 2,9 mill. kr av de 3,7 mill. kr som er oppgitt som annen finansiering. Totalt er annen finansiering/egenandelen på 8,2 mill. kr. 19

20 Stovner, Haugenstua. Belysningsprosjektet,«En lysere hverdag». Foto: Inge- Lise Pettersen: 3.5 Haugenstua, Bydel Stovner Formålet med områdeløftet på Haugenstua er å oppnå en positiv og fremtidsrettet utvikling som bidrar til fysisk opprustning, gode miljøkvaliteter ved senteret i boligområdene, en bedring av det private og offentlige tjenestetilbudet og å legge til rette for sosial og kulturell aktivitet. Arbeidet med områdeløftet på Haugenstua i Bydel Stovner har i 2009 blitt konsentrert rundt tre strategier: 1) Steder der folk møtes 2) Et lysende bomiljø og 3) Godt ry og aktivt lederskap. I løpet av året har to større prosjekter, Sneglehuset og En lysere hverdag (fase 1), blitt ferdigstilt. Sneglehuset aktivitets- og lekeplass har fått sitt navn på grunn av den spesielle utformingen. 20 Parken er lagt opp som en spiral som omkranser en rund, flat arena. Aktivitetsparken inneholder en rekke klatre- og balanseapparater og et utsiktstårn. Ferdigstilling av Sneglehuset har bidratt til å nå det lokale målet om å skape utendørs møteplasser som brukes jevnlig av barn, ungdom og voksne til fysisk aktivitet eller rekreasjon. Belysningsprosjektet En lysere hverdag har bakgrunn i tilbakemelding fra beboerne på Haugenstua om at de følte seg utrygge som følge av manglende belysning på gangstier og veier i området. Gjennom prosjektet har det blitt etablert bedre belysning av to underganger og en sentral gang- og sykkelvei gjennom området (Haugenstuaveien/ Oldtidsveien). Prosjektets fase 2 med bygging av nytt belysningsanlegg langs Garver Ytterborgs vei planlegges i I tillegg til de to overnevnte prosjektene ble det ferdigstilt en sosiokulturell stedsanalyse av Haugenstua. Prosjektet har resultert i konkrete anbefalinger om tiltak for å bedre stedets omdømme. Videre er prosjektet Sikker skolevei Stig skole rapportert som helt ferdigstilt med beplantning og nytt gjerde langs fortau som ble bygd i Prosjektet Utemiljø, som er en sammenstilling av mindre tiltak for å bedre utemiljøet, ble også avsluttet i Det siste prosjektet som rapporteres som ferdigstilt er det administrative prosjektet, hovedprosjektleder. Det kommer av at støtten fra Husbanken til prosjektet fases ut i 2009 (gjelder

21 Oversiktstabell Haugenstua Status for tiltakene er satt ut fra følgende kategorisering: N = Nytt i 2009 V = Videreføres til 2010 F= Ferdigstilt. GDS-nr: Navn på tiltak: Overførte midler fra 2008 GDS-midler (rammetilskudd) 2009 GDS-midler (store tiltak 2009) Annen finansiering/ justeringer Totalt budsjett 2009 Regnskap 2009 Overførte midler til 2010 Status justeringer Totalt budsjett Sentrumsutvikling Haugenstua Oslo-ungdommens Motorsenter og Skatehall Haugenstua Scene - Opp og frem Regnskap 2009 Overførte midler til 2010 Status N V V V Parsellhager F/V Sneglehuset F Stig Skole som møteplass Utredning av behov for møteplass Haugenstua skole som møteplass V N/F N/V En lysere hverdag V Sikker skolevei- Stig Skole Utemiljø/utemøbler/ beplantning Helhetsplan for uteområdene Utsmykking/utendørs installasjoner F F N/V V Nærmiljøsenteret V Godt ry og omdømmebygging V Prosjektutvikling V Hovedprosjektleder F/V SUM Siste del av tilskudd fra Husbanken kr ,- utbetales pga sluttregnskap i 2010, men er her vist i totalt budsjett for En lysere hverdag. Siste del av tilskudd kr fra Husbanken utbetales pga sluttregnskap i 2010, men er her vist i totalt budsjett i Av kr ,- overført fra 2008 til 2009, er kr ,- ikke utbetalt i 2008 (tilskudd til prosjektene og ) og vises ikke i regnskapet (agresso) for 2008 for disse prosjektene. Det er et avvik på minus kr 135 fra tidligere rapportering på overførte midler fra 2008 (prosjektene og ). 21

22 Stovner, Haugenstua. Belysningsprosjektet,«En lysere hverdag». Foto: Inge- Lise Pettersen: alle bydelene). Imidlertid vil stillingen bli opprettholdt i 2010 finansiert av bydelen. Til sammen er det altså seks av de 17 prosjektene i områdeløftet på Haugenstua som er blitt ferdigstilt i Fremdriften på prosjektene er generelt god. Kun tre prosjekter, Sentrumsutvikling, Stig skole (utvikling av møteplasser) og Motorsenter og skatehall, har blitt noe forsinket. Dette skyldes at bydelen venter på oppstart eller avklaringer med gjennomføringsetater og eiere. Bydelen har imidlertid jobbet med komponenter av prosjektene hvor det har vært mulig å få til fremgang. Videre har bydelen arbeidet aktivt for å få større byggeprosjekter forankret hos sentrale aktører og etater i forhold til planlegging, gjennomføring og finansiering. Bygger n og En lysere 22 hverdag (fase 2) søkes finansiert med andre midler i tillegg til midler fra Husbanken. I 2009 ble det igangsatt tre nye prosjekter: Haugenstua skole som møteplass, Helhetlig plan for uteområdene og Utredning av behov for møteplasser (sosiokulturell stedsanalyse). Analyser produsert gjennom disse plan og utredningsprosjektene har gitt grunnlag for et mer langsiktig, strategisk og helhetlig utviklingsarbeid i årene framover i samarbeid med Plan- og bygningsetaten og andre viktige aktører. Utredningene har pågått parallelt med og integrert med revisjon av handlingsplanen for For å bedre informasjon utad og kommunikasjonen med befolkningen, ble det leid inn ekstra ressurser til informasjonsarbeidet i I tillegg ble det satset mye på arrangementer og omdømmeskapende aktiviteter. Det ble også leid inn ekstra ressurser til prosjektledelse for å bedre framdrift for gjennomføring av enkelte delprosjekter. Bydelen trekker frem at en risikofaktor for gjennomføringen av områdeløftet, ligger i at de statlige midlene til videre utviklingsarbeid etter 2010, er usikre. Dette kan få betydning for stabiliteten i prosjektstyringen og langsiktigheten i utviklingsarbeidet. Av de lokale delprosjektene med størst omdømmebyggende effekt, er særlig framdrift og innhold i utviklingen av Haugenstua senter usikker. Her er OBOS forretningsbygg og flere instanser i Oslo kommune viktige aktører. Utenforliggende planer

23 som påvirker og skaper usikkerhet i forhold til videre arbeid med områdeløftet på Haugenstua er Jernbaneverkets planer og ønske om rask framdrift for å flytte virksomhet fra Alna godsterminal (i dalbunnen) til Grorud- og Haugenstuaområdet, inklusive bygging av flere jernbanespor, og uavklarte planer i forhold til Fossumdiagonalen som har medført at det i mange år ikke har skjedd utvikling i områdene vest for Haugenstua stasjon (vest for turvei D10) Oversiktstabell Stovner Til områdeløftet på Haugenstua ga Husbanken et rammetilskudd på 4,5 mill. kr i I tillegg ble det overført ca 5,1 mill. kr fra Det totale budsjettet, inkludert annen finansiering, var på 10,6 mill. kr. Det ble regnskapsført 8,6 mill. kr og det overføres dermed 1,9 mill. kr til Av de overførte midlene er samtlige disponerte og skyldes bestillinger i 2009 som først påløper med kostnader i Regnskapstallene viser 0,9 mill. kr i annen finansiering i Det blir imidlertid stipulert at midler over bydelens driftsbudsjett (lønn, husleie mv), tilskudd fra andre statlige og kommunale etater til aktiviteter tilknyttet delprosjektene, arbeidsinnsats fra andre som ikke er belastet bydelens budsjett gir 5,7 mill. kr i annen finansiering til tiltakene i områdeløftet på Haugenstua. For frivillig innsats er det lagt til grunn en verdi på kr. 500,- per time. Momsrefusjonen blir ført tilbake på prosjektene i Bydel Stovner. Momsrefusjonen er ikke trukket ut i egen kolonne, men inngår i regnskapstallene og utgjør 1,3 mill. kr. Totalt sett er annen finansiering/egenandel beregnet til å være 7,9 mill. kr. 3.6 Husbanken Husbanken deltar med observatører i prosjektgruppen for styringen av samtlige områdeløft. For å høyne kompetansen hos sentrale aktører i områdeløftet om prosjektutvikling og -styring ble det i januar avholdt et basiskurs innenfor dette temaområdet. Kurset samlet 20 deltakere. I februar ble det gjennomført et seminar for lederne i bydelene om lederutfordringer i områdeløftet. 15 ledere deltok på dette seminaret. I juni ble det arrangert et basiskurs for 20 ansatte i Bydel Stovner. To prosjektmedarbeidere i områdeløftet deltok på et basiskurs som ble avholdt i desember for ansatte i Husbanken. Alle disse kompetansetiltakene ble i sin helhet finansiert av Husbanken. Seminarrekken (frokostseminarer) og utgivelse av nyhetsbrev som ble igangsatt i 2007 for å synliggjøre Groruddalsatsingen, ble videreført med fire seminarer og seks nyhetsbrev i første tertial, tre seminarer og fem nyhetsbrev i andre tertial, samt tre seminarer og seks nyhetsbrev i tredje tertial, totalt ti seminarer og 17 nyhetsbrev i løpet av året. Primo september var Husbanken vertskap for en studietur til Gøteborg spesielt tilrettelagt for prosjektgruppene i områdeløftene. I tillegg deltok representanter for Plankontoret for Groruddalen og IMDi, totalt 62 personer foruten seks deltakere fra Husbanken. Husbanken finansierte studieturen unntatt kostnader til reise og opphold for deltakerne (over administrasjonsbudsjettet). Områdesatsingen følgeevalueres av Econ Pöyry. Arbeidet bekostes av Husbanken (i 2009 over administrasjonsbudsjettet). Det er nedsatt en referansegruppe for evalueringen. Gruppen hadde tre møter i 2009 (april, juni og november). I desember ble det gjennomført en workshop der prosjektlederne for områdeløftene, bydelenes programkoordinatorer i Groruddalsatsingen, Plankontoret for Groruddalen og Husbankens observatører i områdeløftene deltok. Workshopen vil danne grunnlag for evaluators konklusjoner og anbefalinger i neste status-/underveisrapport (vil foreligge i januar 2010). 23

24 Oversiktstabell Bomiljøtilskudd Status for tiltakene er satt ut fra følgende kategorisering: N = Nytt i 2009 V = Videreføres til 2010 F= Ferdigstilt. NR Mottaker av tilskudd Bydel: Tilsagn HB 2009: Kort beskrivelse av tiltaket: 1 Jesperud Boligsameie Stovner Oppgradering av uteområde. 2 Emanuelfjell BRL Grorud Opparbeiding av fortau med nedgravd varmekabel for bedre tilgjengelighet til garasjeanlegg. 3 Ravnkollen BRL Grorud Belysning av fellesområder. 4 Gransletta BRL Alna Oppussing av inngangspartier og heis, nye postkasser, samt utvikling av helhetlig plan for oppgradering av utearealene. 5 Høybråten & Stovner Idrettslag Stovner Omlegging av tak. 6 Vestliskogen BRL Stovner Fem nye lekeplasser. 7 Forsheimer BRL Stovner Etablering av møte-/sitteplasser ute. 8 Østvangen Vel Bjerke Oppgradering og utvidelse av møte-/lekeplass. 9 Fossumsletta BRL Stovner Utarbeiding av plan for opprusting av borettslagets utearealer. 10 Årvoll Vest BRL Bjerke Utredning om utomhustiltak. 11 Rødtvedt BRL Grorud Belysning av felles uteområde. 12 Tokerud-åsen BRL Stovner Opparbeiding av møteplass, leke-/aktivitetsområde, universelt utformet gangsti og beplantning. 13 Sameiet Lunden 19/21 Bjerke Utarbeiding av helhetlig plan for oppgradering av utearealer. 14 Sameiet Lunden 19/21 Bjerke Opprusting av utearealer. 15 Hellerudtoppen BRL Alna Oppgradering av grendehus, etablering av nytt styrerom i nedlagt vaskeri og nye lekeapparater. 16 Hubroveien BRL Bjerke Opparbeiding av plan og møte-/lekeplass. 17 Fossum Terrasse BRL Stovner Opparbeiding av to nye møte-/lekeplasser. 18 Hellerud-toppen Vel Alna Opparbeiding av akebakke. 19 Svarttjern BRL Grorud Oppgradering av eksisterende og etablering av ny belysning ute. 20 Haugenstua BRL Stovner Oppgradering av inngangspartier bl.a. med universell utforming. 21 Haugerud BRL Alna Etablering av boule-bane. 22 Nedre Kaldbakken BRL Grorud Etablering av leke-/møteplass. 23 Engsletta BRL Grorud Montering av automatiske slagdører i samtlige inngangsdører. 24 TV / videogruppe Bjerke Oppbygging av lokalt produksjonsstudio på Årvoll Gård for å kunne øke interessen for produksjon av video med innhold fra nærområdet. 25 Skauen BRL Bjerke Utredning av oppgradering av fellesrom. 26 Skauen BRL Bjerke Oppussing av rom til styrerom og arkiv, to nye grillplasser, samt planting av hekkplanter og trær. 27 Søndre Lindeberg BRL Alna Utbedring av utearealer med sittegrupper. 28 Søndre Lindeberg BRL Alna Utbedring av utearealer med sykkelparkering. 29 Øvre Haugen BRL Alna Utvikling av helhetlig plan for utearealene. 30 Øvre Haugen BRL Alna Helhetlig opprusting av utearealene. 31 Kurland BRL Alna Etablering av møte-/lekeplasser og plass til ballspill og skøyting. 32 Jeriko skole, Oslo kommune v/utdanningsetaten 24 Alna Etablering av turnbasseng.

25 33 Vesthellinga BRL Stovner Oppgradering av fritidslokale og utearealer (fase tre). 34 Stig BRL Bjerke Oppgradering av utearealer. 35 Ospa BRL Alna Oppgradering av utearealer. 36 Veitvet Hageby BRL Bjerke Utbedring av gangveier med bedre tilgjengelighet. 37 Ulven BRL Alna Etablering av fire utegriller. 38 Hellerud Vel Alna Klargjøring av Tilbygg til og ombygging av velhus 39 Søndre Hellerud BRL Alna Oppgradering av lekeplass med nye lekeapparater. 40 USBL Samarbeidsavtale mellom Usæl og Husbanken om gjennomføring av bomiljøutvikling i Groruddalen. Midler for USBL Samarbeidsavtale mellom USBL og Husbanken om gjennomføring av bomiljøutvikling i Groruddalen. Midler for OBOS Samarbeidsavtale mellom OBOS og Husbanken om gjennomføring av bomiljøutvikling i Groruddalen. Midler for OBOS Samarbeidsavtale mellom OBOS og Husbanken om gjennomføring av bomiljøutvikling i Groruddalen. Midler for Buffer Samarbeidsavtale mellom USBL og Husbanken om gjennomføring av bomiljøutvikling i Groruddalen. Midler for SUM Bomiljøtilskudd Bomiljøtilskuddet er en ordning hvor borettslag, velforeninger og sameier kan søke på midler til opprustning av bolig- og bomiljø. Bomiljøtilskuddet bidrar til å skape attraktive møtesteder for beboerne i nærmiljøet. I 2009 ble det gitt tilskudd til 39 tiltak. Av disse var fire tiltak utredninger eller utvikling av planer og 35 gjennomføringstiltak. Tre tiltak skal bidra til å bedre belysning av fellesområder. 26 tiltak skal bidra til å oppruste utearealer ved å for eksempel skape møte- og lekeplasser. Sju tiltak skal bidra til å oppruste bygninger som oppgradering av inngangspartier til universell utforming og forbedringer i vel- og idrettshus. Ett tiltak omfatter ombygging av et kultursenter for å lage et videostudio. Husbanken ga i 2009 tilskudd til 43 av 46 søknader. Det ble gjennomført 4 søknadsrunder med søknadsfrist henholdsvis 1. februar, 1. mai, 1.september og 1. november. Husbanken ga i 2009 tilsagn om bomiljøtilskudd på til sammen kroner til 26 borettslag, tre sameier, tre vel, et idrettslag, en forening og en kommunal skole (totalt 35 tilskuddsmottakere). Husbanken inngikk i 2007 en treårig samarbeidsavtale med OBOS og USBL om aktivt å stimulere borettslag og sameier i Groruddalen tilknyttet disse boligbyggelagene til å utvikle tiltaksplaner for å kunne søke Husbanken om 50 % bomiljøtilskudd. Det er rimelig å anta at årsaken til den gode søknadsmengden i 2009 kan tilskrives denne samarbeidsavtalen. Avtalen hadde varighet ut 2009, men ble i 2009 forlenget ut Oversiktstabell bomiljøtilskudd Til sammen ble det gitt tilskudd på kroner inkludert støtte til OBOS og USBL for samarbeidet med Husbanken. Til sammenligning ble det gitt tilsagn på kroner i I tabellen ved siden av finner man informasjon om hvem som har mottatt tilskudd i 2009, hvor mye som er blitt gitt og hva tilskuddet går til. Dugnad på Haugenstua. Foto: Birgitte Tørnby 25

26 26

27 Kunst- og kultursti. Foto: Synnøve Riise Bøgeberg 5 Attraktive møteplasser Målet for strategien Attraktive møteplasser er å gjennomføre konkrete, synlige tiltak som kan oppruste Groruddalen. Møteplassene skal bidra til utvikling av et lokalt og inkluderende samarbeid og kulturelt mangfold med bred deltakelse på tvers av befolknings- og beboergrupper. Det skal skapes et godt nærmiljø med møteplasser og aktiviteter tilpasset alle beboere. Stedsidentiteten skal styrkes gjennom tiltak som bidrar til et positivt omdømme og stolthet. I 2009 ble fem tiltak ble ferdigstilt: Bjerke nærmiljøsenter, Vestbyveien lekeplass, Stovner parken, Mitt moderne kulturminne og Kunst og kultursti. Bjerke nærmiljøsenter har blitt et attraktivt møtested for alle grupper, på tvers av kulturforskjeller og generasjoner. Sentret ble åpnet i 2008 og fortellerrom med scene for fortellerkunst ferdigstilt i I løpet av siste halvår 2009 har 800 barnehagebarn fått høre eventyr fra alle verdens kanter. Vestbyveien lekeplass har blitt oppgradert. I 2009 ble det etablert en trasé for skilek og BMX-sykling i sommerhalvåret. Lekeplassen har hatt en svært tilfredsstillende økning i antall brukere. Ferdigstilling av Stovnerparken har gitt området en møteplass tilpasset lek og aktivitet. Parken har blitt opparbeidet med stort grøntareal, benker/bord, lekeapparater, fotballområde og spesiallaget barnehinderløype. Området har stor aktivitet og blir brukt som samlingssted for skole/sfo, barnefamilier og turgående. Prosjektene har gitt resultater i forhold til målsettingen om å gi synlig miljøopprustning. I prosjektet Mitt moderne kulturminne har syvendeklassinger fra fire skoler arbeidet med å definere hva et kulturminne er og hva som kjennetegner det. Prosjektet var nominert til Oslo kommunes utviklingspris for 2008 og ble tildelt diplom som et fremragende og nyskapende tiltak som kommer Oslo kommunes innbyggere til gode. Prosjektet Kunst- og kultursti langs Alnaelva som er blitt gjennomført i samhandling mellom kunstnere og lokale beboere. Det ble laget to temporære kunstprosjekt knyttet til identitet, sted og historiefortelling. Kunstprosjektet ble åpnet 17. september i forbindelse med elvevandring langs Alna. Begge de to sistnevnte tiltakene har på en god måte bidratt til mål om bygging av lokal tilhørighet. Det ble totalt jobbet med 19 tiltak i Ansvar for gjennomføring av tiltakene fordeler seg slik mellom bydelene og etatene: Bydel Alna 3, Bydel Bjerke 3, Bydel Grorud 4, Bydel Stovner 5, Plan- og Bygningsetaten 3 og Kulturetaten. I 2009 ble det startet opp to nye tiltak: Linjeparken og Steinbruvann kulturhus. De øvrige tiltakene er videreførte tiltak fra Tretten tiltak vil bli videreført i Av de videreførte tiltakene vil ni tiltak bli overført til Programområde 2 fra 2010 som en konsekvens av at strategien Attraktive møteplasser, som ligger i tilknytning til grøntstrukturen, blir flyttet. Når det gjelder tre tiltak, som omfatter utvikling av nærmiljøer utenfor innsatsområdene for områdeløftene og som Bydel Alna viderefører til 2010, vil disse bli rapportert på under Programområde 3. To av disse tiltakene vil bli ferdigstilt i løpet av første halvdel av 2010, det tredje er inntil videre lagt på is fordi det mangler avklaringer med sentereier. Det siste videreførte tiltaket, Planprogram for Alnabru/Breivoll, er plassert under Programgruppe 3B. Fremdriften på de videreførte tiltakene er generelt god. Flere utredningsprosesser og utbyggingsetapper planlegges ferdigstilt i Det er kun to tiltak hvor det rapporteres om forsinket fremdrift. Disse avventer behandling av ny markalov samt at det er interessekonflikt mellom samarbeidsparter om gjennomføring av tiltaket. I tillegg er ett tiltak blitt utsatt inntil videre i påvente av avklaringer i tilstøtende planer. 27

28 Oversiktstabell Attraktive møteplasser Status for tiltakene er satt ut fra følgende kategorisering: N = Nytt i 2009 V = Videreføres til 2010 F= Ferdigstilt. GDS-nr: Navn på tiltak: Bydel Ansvar bydel/etat Overførte midler fra 2008 Statlige GDS- Midler 2009 Kommunale GDS-midler 2009 Annen finansiering Totalt Budsjett 2009 Regnskap 2009 Midler overført til 2010 Status Youngs-lunden, Teisen Haugerud senterområde Mulighets-studie Trosterud senter møteplasser tiltak Alna Alna Alna Bydel Alna Bydel Alna Bydel Alna Bjerkedalen Bjerke Bydel Bjerke Årvoll gård, kultursal Vestbyveien lekeplass Steinbruvannet - toalett HC Bjerke Bjerke Grorud Grorud Bydel Bjerke Bydel Bjerke Bydel Grorud Bydel Grorud Nordtvet gård Grorud Bydel Grorud Steinbruddet kulturhus/park Grorud Bydel Grorud Vestlitorget Stovner Bydel Stovner Tusenår-stedet Stovner Bydel Stovner Stovner-parken Stovner Bydel Stovner Amfier Stovner Bydel Stovner Linjeparken Stovner Bydel Stovner Planprogram Alnabru/Breivoll Mitt moderne kulturminne Kunst- og kultursti Bevaring/Utvikling av drabantbyene V V V V F V F V V N V V F A N Alna PBE V Alle PBE F Langs Alna PBE F Bjerke nærmiljøsenter Groruddalen Byantikvaren V Sum

29 20 1,3 mill. kr er fordelt gjennom handlingsprogram 2009 og 0,51 mill. kr er fordelt gjennom buffer i Programområde ,88 mill. kr er fordelt gjennom buffer Programområde ,5 mill. kr er tildelt gjennom handlingsprogram 2009 og 0,8 mill. kr «buffer» i programområde 3 23 Annen finansiering er salgsinntekter. Ved en feil ble et mindreforbruk i 2007 på kr ,- lagt til budsjettet for Bjerkedalen park i Dette vil bli budsjettjustert i Mindreforbruket vil bli brukt til innkjøp av utstyr og oppussing av kjeller. 25 I Aggressorapporten er det budsjettert med 1,7 mill. kr som overførte midler fra Av disse midlene ble kr ,- brukt i I årsrapporten for 2008 er disse midlene trukket fra 1,7 mill. kr. Summen blir justert i Agresso og riktig sum på overført er kr , ,5 mill. kr er tildelt gjennom handlingsprogram 2009 og 2,7 mill. kr er tildelt i 2. kvartal 2009 gjennom «buffere» i Programområde 3 27 Spillemidler 28 Tildelt gjennom «buffer» i Programområde 3 29 Overført fra prosjekt Amfi (GDS.nr ) 30 De resterende midlene er disponert til beplanting når snøen forsvinner. 31 Overført til prosjekt Tusenårstedet (GDS.nr ) 32 Plan- og bygningsetatens egne midler 33 I Årsrapport 2008 ble sum overført oppgitt til kr , den riktige summen er kr ,- 34 Mindreforbruk kr ,- vil bli brukt til trykking av ferdigstilt kunstkatalog 35 Det ble bevilget 0,8 mill. kr til prosjektet i I 2008 ble det bestemt at midlene skulle overføres til bydel Grorud for fullfinansiering av Svarttjern, midlene ble regnskapsført i Tiltaket fikk nye midler i Overforbruk finansieres med Plan- og bygningsetatens egne midler 37 Oppgitt sum overført i årsrapport 2008 var mill. kr. Riktig sum er (se fornote mitt moderne kulturminne) 38 5 mill. kr er tildeling gjennom handlingsprogram 2009 og 5,14 mill. kr gjennom søknad buffer Programområde Oversiktstabell Attraktive møteplasser I 2009 ble det tildelt 13,14 mill. kr i nye midler til strategien Attraktive møteplasser som er i overkant av 1 mill. kr mer en det som ble tildelt i Av disse ble 5,14 mill. kr tildelt gjennom søknader på større tiltak fra bufferen for Attraktive møteplasser og Områdeløft for Det ble overført 9,9 mill. kr fra 2008 til 2009, og det har blitt tilført 2,8 mill. kr gjennom annen finansiering (finansierig utover tildelte Groruddalssatsingsmidler). Den totale rammen for 2009 var dermed på 25,9 mill. kr. Av dette ble det regnskapsført 9,5 mill. kr i 2009, og 16,4 mill. kr blir overført til Av de overførte midlene til 2010 vil 10 mill. kr bli øremerket til delfinansiering av gjennomføring av to større tiltak (Bjerkedalen og Årvoll gård). I tillegg er prosjektet Haugerud senterområde, hvor det overføres 1 mill. kr, i sluttfasen. Prosjektet vil bli gjennomført i begynnelsen av ,2 mill. kr blir overført som følge av at Mulighetsstudie Trosterudsenter ble utsatt til 2010 pga at det ikke forelå avklaringer med sentereier. Fremdriften på sistnevnte tiltak er dermed noe usikker. 5.2 Tiltakenes fremdrift Bydel Alna Bydel Alna fikk gjennom handlingsprogrammet for 2009 tildelt midler til to prosjekter og ett prosjekt fikk tildelt midler gjennom buffer Attraktive møteplasser. To av tiltakene er videreføring fra 2007 og ett er videreføring fra GDS-nr Nærmiljøtiltak Teisen, Fjellhus Forprosjektrapport for hele området forelå i februar 2009 med forslag til en rekke tiltak over en 5-10 års periode. Midler til opprusting av Youngslunden ble bevilget i februar 2009 og prosjektering ble igangsatt i regi av Park- og idrettsetaten. Byggearbeider startet i oktober samme år og ferdigstilles i For å realisere flere tiltak identifisert i forprosjektet, kommer bydelen til å spille inn forslag til tiltak i programområde 1, 2 og 3. GDS-nr Opprusting Haugerud senterområde I samarbeid med senterets eier er det utarbeidet en plan for utvikling av Haugerud senterområde. Det tas sikte på å gjennomføre oppgradering av gangveien ved Haugerud senter. Arbeidet omfatter nytt asfaltdekke, granittmur som også kan benyttes som sittebenk og ikke minst belysning. Plassen foran Miljøhus 15 vil bli utformet som et lite torg. Tiltaket er basert på forprosjekt gjennomført av Eiendom- og byfornyelsesetaten i Prosjektering ble ferdig høsten 2009 og byggearbeider iverksatt november samme år. Prosjektet ferdigstilles i mai GDS-nr Trosterud senter Prosjektet er en mulighetsstudie for å kartlegge potensialet for å få gjennomført en opprusting og vitalisering av senteret. Tiltaket er ikke iverksatt pga. manglende avklaringer fra sentereier, men tas opp til ny vurdering i

30 5.2.3 Bydel Bjerke Bydel Bjerke fikk gjennom handlingsprogrammet for 2009 tildelt midler til tre prosjekter. To av tiltakene var videreføring fra 2007 og ett var videreføring fra GDS-nr Bjerkedalen park Målet er å opparbeide Bjerkedalen park til et attraktivt rekreasjonsområde og møteplass med parkpaviljong /kafé, terrasser, parkpromenader, ballbaner, akebakker og skøytebane. Hovinbekken skal graves fram etter 50 år under bakken og vil forvandle dagens tørre dalføre til parkens attraksjon med småfosser, stryk og badedam. Prosjektet planlegges gjennomført over tre år med avsluttende etappeplan for hvert år. I handlingsprogrammet for Programområde 2 er en av strategiene å utarbeide en bydelspark i hver bydel. Bjerkedalen park er en av disse og vil fra 2010 høre under Programområde 2. Første etappe av planen er finansiert og vil starte opp i GDS.nr Bjerke nærmiljøsenter Målet for prosjektet er å skape et attraktivt møtested for alle grupper, på tvers av kulturforskjeller og generasjoner. Prosjektet innebar en samlokalisering av Brobekk eldresenter og Bjerke frivillighetssentral. I 2008 ble 1. etasje bygget om og sentret ble offisielt åpnet 7. mai I 2009 ble det i tillegg bygget et fortellerrom med scene for fortellerkunst. I løpet av siste halvår 2009 har 800 barnehagebarn fått høre eventyr fra alle verdens kanter. Totalregnskap på prosjektet er 4, 42 mill. kr, tildelte Groruddalsmidler er 4,49 mill. 30 kr. Underforbruket vil bli brukt til innkjøp av utstyr og oppussing av kjeller. Prosjektmidlene har dekket ombygging, oppussing og innkjøp av nødvendig inventar og utstyr. Bydel Bjerke har driftsansvaret for Bjerke nærmiljøsenter. GDS-nr Årvoll gård Kultursal Målet er å videreutvikle gården til et kultur- og aktivitetssenter tilrettelagt for scenekunst og andre kulturaktiviteter. Prosjektet har i tillegg til tildelinger gjennom Programområde 3 fått tildelt midler gjennom Programområde 2. Fra 2010 skal alle tiltak for utvikling av gården samles under Programområde 2. Kultursal på låven er under bygging og planlegges ferdigstilt i Bydel Grorud Bydelen fikk gjennom handlingsprogram for 2009 tildelt midler til et tiltak som er videreføring fra Et nytt tiltak fikk tildelt midler i 2009 gjennom søknad til buffer Programområde 3. Det rapporteres også på et tiltak som ikke ble tildelt midler i 2009, men videreføres fra Ett av tiltakene ble ferdigstilt i GDS-nr Vestbyveien lekeplass Målet var å oppgradere lekeplassen til møteplass. Opparbeidelse av selve lekeplassen ble gjennomført i 2007, men det ble søkt om midler til videreføring av prosjektet i I siste etappe er det etablert en trasé for skilek i vinterhalvåret og BMXsykling i sommerhalvåret. To områder som er velegnet for aking er ryddet av beboerne i nærmiljøet. Tiltaket ble ferdigstilt i Lekeplassen har hatt en svært tilfredsstillende økning i antall brukere og akebakken Veggmotiv i Fortellerhuset på Bjerke. Foto: Inge-Lise Pettersen

31 har tilført området en viktig aktivitet. Totalbudsjettet for tiltaket er kr. Av dette er kr bydelens egeninnsats og kr ekstraordinære GDS-midler. Bydelen har ansvaret for videre drift av området. GDS-nr Steinbruvannet Målet er å videreutvikle tilgjengligheten i et allerede godt besøkt område. Gangvei på østsiden av vannet og fem nye badebrygger ble ferdigstilt i Tiltaket ble forsinket i 2009 i påvente av behandling av ny markalov. Biong arkitekter arbeider med tillatelse og utforming. Midlene fra Programområde 3 på kr vil i 2010 inngå i tiltaket GDS-nr Steinbruvannet i Programområde 2. Forventet ferdig høsten GDS-nr Nordtvet gård Tiltaket er en del av et større prosjekt som ligger i Programområde 2. Prosjektet omhandler bygging av barnehage og ridehall og er basert på en mulighetsstudie for arealdisponering av gården. Bydelen anser området som en viktig møteplass for hele befolkningen og flere frivillige organisasjoner og tre av bydelens tjenestesteder holder til i bygningene. Bydelen vil være leietager av barnehage og ridehall, utgiftene dekkes av det ordinære bydelsbudsjettet. Omsorgsbygg vil være ansvarlig for ytre vedlikehold og Nordtvet rideskole for indre vedlikehold i ridehall. Det er inngått forpliktende avtale mellom bydelen og Omsorgsbygg. Det har blitt avholdt et oppstartsmøte i Plan- og bygningsetaten og det vil i nærmeste fremtid bli utarbeidet en konkret 31

32 fremdriftsplan. Det er noe uenighet om plasseringen av ridehall og utforming av barnehage som har skapt forsinkelser. Uenighet mellom partene har ført til liten fremdrift, og kan i ytterste konsekvens føre til at prosjektet må skrinlegges. Tildelingen fra Programområde 3 på kr vil i 2010 inngå i tiltaket. GDS-nr i Programområde 2. GDS-nr Steinbruddet kulturhus/park Steinbruddet kulturhus, som er tildelt bydelens kulturpris for sitt store engasjement og mangfoldige kulturaktiviteter, ønsker i samarbeid med bydelen, friluftsetaten og boligbygg å etablere en park i tilknytning til kulturhuset. Besøket har økt kraftig på det året kulturhuset har eksistert og parken tenkes som en møteplass for hele befolkningen med hovedvekt på universell utforming. Midlene går til å utarbeide en mulighetsstudie som avsluttes i 2010 og det forutsetter at foreslåtte regulering fra bolig til friluftsområde blir vedtatt. Tildelingen fra Programområde 3 på kr vil i 2010 overflyttes til Programområde 2. og bli tildelt nytt GDS-nr Bydel Stovner Bydelen fikk gjennom handlingsprogram for 2009 tildelt midler til to tiltak. Ett av tiltakene var videreføring fra 2007, mens det andre tiltaket er nytt. Det rapporteres også på et tiltak med overførte midler fra Ett tiltak ble ferdigstilt i 2009 og ett tiltak ble avviklet. GDS-nr Vestlitorget Prosjektet er inne i sitt avsluttende år, hvor mulighetsskisser fra 2008 ligger til grunn for de tiltakene som er gjennomført. Målet med tiltaket er et estetisk løft for området rundt Vestlitorget i samarbeid mellom bydel, lokale krefter, kommunale etater, senterets eier og næringsdrivende. Det har vært mindre avvik som skyldes at reguleringsplanen måtte legges frem etter ny planlov. Planforslaget er sendt til Plan- og bygningsetaten for behandling. I 2009 ble det gjennomført et skolekunstprosjekt til utsmykking av T-banehallen på Vestli og etablert en barnehinderløype som driftes som bydelspark gjennom bydelsbudsjettet. Midlene fra Programområde 3 vil i 2010 overflyttes til Programområde 2. Prosjektet vil bli tildelt nytt GDS-nr. GDS-nr Tusenårstedet Opprustning av parken er et samarbeid med Samferdselsetaten. På bakgrunn av planlagt bygging ved Fossumveien ble det gjort en revurdering av tiltaket fra aktivitetsområde til en stille, grønn lunge. Gjennomføringen er inne i sitt avsluttende år, det har det vært gjennomført arkeologisk registrering, og i 2010 vil siste fase bli gjennomført ved å rydde kratt og plante trær i området. Parken forvaltes av Friluftsetaten. Midlene fra Programområde 3 vil i 2010 overflyttes til Programområde 2. Prosjektet vil bli tildelt nytt GDS-nr. 32

33 GDS-nr Stovnerparken Tiltaket er ferdigstilt og målet om at parken skulle fremstå som et attraktivt område tilpasset lek og aktivitet er nådd. Området har blitt en oversiktlig og innbydende park med stort grøntareal, benker/bord, lekeapparater, fotballområde og spesiallaget barnehinderløype. Området har stor aktivitet og blir brukt som samlingssted for skole/sfo, barnefamilier og turgående. Totalbudsjettet for tiltaket er kr. Av dette er kr bydelens egeninnsats og kr ekstraordinære GDS-midler. Bydelen har ansvaret for videre drift av området. GDS-nr Utendørs Amfi Målet med prosjektet var å etablere et tribuneamfi i tilknytning til Idrettsetatens planlagte kunstisbane ved Rockefabrikken på Stovner. Prosjektet er utsatt inntil videre av følgende årsaker: I 2009 vedtok Programområde 2 at bevilgede GDSmidler til en kunstisbane i hver bydel i første omgang skulle benyttes til etablering av kunstisbane i bydelene Alna og Bjerke. Bydelen ønsker dessuten å se prosjektet i sammenheng med kommunedelplanen for Alna miljøpark som omfatter området hvor amfiet er planlagt. Bydel Stovner søkte i 2009 om omdisponering av tildelte midler ( kr). Omdisponerte midler er benyttet til ferdigstillelse av Tusenårsstedet GDS-nr GDS-nr Linjeparken Fossumveien i bydel Stovner ble planlagt som 4-felts vei, men det ble bare opparbeidet to felt. I snart 40 år har de «ledige» filene ligget som et uferdig og ustelt område sentralt i bydelen. Bydel Stovner engasjerte i 2007 Landskapsfabrikken til å utarbeide en mulighetsskisse for området. Tiltaket er ment å produsere et programmert parkdrag (Linjeparken) foran Stovner senter samt etablere en sammenhengende gang- og sykkelvei videre langs Fossumveien. Gang- og sykkelveien vil være bindeledd mellom grøntdraget i Bygger n-området og Tokeruddalen. Tiltaket er et fellesprosjekt mellom programområdene 1, 2 og 3. Det har i 2009 vært avholdt tre møter mellom Frilufsetaten, Samferdselsetaten og Bydel Stovner, samt utarbeidet kravspesifikasjon. Neste fase vil være en planperiode, hvor Friluftsetaten vil ta ansvaret med å lede arbeidet. Etablering av tiltaket vil tidligst starte i Midlene fra Programområde 3 ( kr) vil i 2010 overflyttes til Programområde 2. og få tildelt nytt GDS-nr Plan- og bygningsetaten Plan- og bygningsetaten har rapportert på tre prosjekter. Ett av prosjektene videreføres, mens to ble ferdigstilt i GDS-nr Utredning og planarbeid for Alnabru- Breivoll: Det utarbeides et planprogram for Alnabru- Breivollområdet, blant annet som en oppfølging av arealstrategien i Kommuneplan Planprogrammet klargjør viktige problemstillinger for utvikling av området, særlig knyttet til kollektivtransport og tilhørende byutvikling. Videre angis nødvendige utredninger som må gjennomføres. Planprogrammet bearbeides på bakgrunn av høringsuttalelser og forelegges Byråden for fastsetting i Arbeidet krever et omfattende samarbeid med Statens vegvesen, Jernbaneverket og Statnett. GDS-nr Mitt moderne kulturminne Syvendeklassinger fra fire skoler har arbeidet med å definere hva et kulturminne er og hva som kjennetegner det. Elevene jobbet med kart, fotografering og muntlig historiefortelling i tilknytning til sine utvalgte kulturminner. Elevene fikk hjelp til utformingen av arbeidet fra tre kunstnere i den uken arbeidet pågikk. Prosjektet på skolene er gjennomført og sluttrapport levert (2008). Det ble utarbeidet en kunstbok fra prosjektet i 2009 som trykkes i Tiltaket har på en god måte bidratt til mål om bygging av lokal tilhørighet. Prosjektet var nominert til Oslo kommunes utviklingspris for 2008 og ble tildelt diplom som et fremragende og nyskapende tiltak som kommer Oslo kommunes innbyggere til gode. Totalbudsjettet for tiltaket er kr. Tiltaket er finansiert gjennom Groruddalsmidler og resterende midler vil bli brukt til trykking av en kunstbok som presenterer elevenes arbeider. 33

34 GDS-nr Kunst- og kultursti langs Alnaelva I samhandling mellom kunstnere og lokale beboere er det gjennomført to temporære kunstprosjekt knyttet til identitet, sted og historiefortelling. I det ene prosjektet Bypass inviterte kunstneren Helen Eriksen skoleklasser og beboere i Groruddalen til å delta. Gjennom beboernes sosiale nettverk lokalt og internasjonalt samlet kunstneren inn tekstiler som ble brukt til å dekorere trær ved Alnaelva. Treet står som et symbol for det lokale og globale. I kunstnerne Ingrid Lønningdal og Ebba Moi sitt prosjekt Wherever Water Flows samarbeidet ungdommer med kunstnerne om utviklingen av en serie lysskilt som ble plassert på utvalgte steder langs elveløpet. Sammen med ungdommene stilte kunstnerne spørsmål omkring lokal forankring og tilhørighet, og hvordan kunnskap knyttet til Groruddalen blir produsert og distribuert. Under Trondheimsveiens bruhvelv ble det 34 skapt en temporær scene som ble brukt til konserter under lysvandringen. Prosjektet ble dokumentert med foto og det ble etablert en digital møteplass og egen nettside for prosjektet. Tiltaket har på en god måte bidratt til mål om bygging av lokal tilhørighet. Kunstprosjektet ble åpnet 17. september i forbindelse med elvevandring langs Alna. Kunstverkene er temporære. Det er ikke behov for videre midler til drift av tiltaket. Totalbudsjett for tiltaket er kr hvorav kr er Groruddalssatsingsmidler og kr er ordinære midler Byantikvaren GDS-nr Bevaring og utvikling av drabantbyene i Groruddalen. Tiltaket har produsert en kulturhistorisk analyse for Veitvet og Sletteløkka og en kulturhistorisk analyse for Haugenstua. Begge i sammenheng med pågående områdesatsning. Prosjektet har i samarbeid med Oslo museum laget en vandreutstilling om drabantbyene. Denne er fortsatt på vandring og har vært på flere bibliotek og sentre. Byantikvarens arbeid med drabantbyene har vært viet interesse fra Riksantikvaren og andre som nå i stadig større grad retter oppmerksomhet mot etterkrigstidens kulturminner. Til nå har prosjektet ferdigstilt tre «underprosjekter». Prosjektet vil gå over tid, og framdrift er delvis avhengig av områdesatsningenes framdrift. I 2010 vil det bli jobbet med å gjøre de kulturhistoriske analysene bedre tilgjengelig, blant annet på nettet. Det er også et mål å følge opp nye områder i samarbeid med bydelene. Det vil også bli jobbet med strategier for bevaring/utvikling av drabantbyene. Tildelingen fra Programområde 3 på kr vil i 2010 overflyttes til Programområde 2 og få tildelt nytt GDS-nr.

35 Begge sider: Kunstog kultursti. Foto: Synnøve Riise Bøgeberg 35

36 5.3 Liste over Attraktive møteplasser tiltak 1. Årvoll gård 2. Bjerkedalen 3. Brobekk Nærmiljøsenter 4. Nordtvet gård 5. Steinbruvannet 6. Vestlitorget 7. Tusenårsstedet 8. Stovnerparken 9. Linjeparken 10. Trosterudsenteret 11. Youngslunden Teisen 12. Haugerud 13. Høybråten park 14. Vesletjern 15. Vestbyveien lekeplass 16. Ellingsrudsenteret 17. Utredning og planarbeid for Alnabru- Breivoll 5.4 Kart over Attraktive

37 Ferdigstilte i perioden Videreføres i PG2 Videreførte i PG3 37

38 Fortellerstund i Fortellerhuset på Bjerke. Foto: Inge- Lise Pettersen 6 Erfaringer 6.1 Erfaringer fra Programområde 3, 2009 Tiltakenes målsetting Prioriteringen av tiltak i 2009 har i stor grad vært i tråd med målsetting og delmål i Programområde 3. Men når det gjelder delmålet om boligbygging, oppgradering av boligmassen og satsing på et variert tilbud av bolig- og leilighetstyper, er det ikke blitt satt i gang tiltak som er direkte rettet mot dette. Det påpekes også at det har vært lite fokus på næringsområder i handlingsprogrammet for Det eneste tiltaket som tydelig ivaretar et større byutviklingsperspektiv inklusive samhandling med næringslivet, er Planprogram for Alnabru/Breivoll. Planprogrammet følger tydelig opp mål om knutepunktsutvikling og framtidsrettet nærings- og boligutvikling. Under strategien Områdeløft jobber hver bydel med en omfattende prosjektportefølje som har et helhetlig perspektiv sett ut fra et geografisk avgrenset område med særskilte levekårsutfordringer. Gjennom arbeidet med Områdeløft har det blitt satset på lokal deltakelse. Både bydelene og involverte etater rapporterer at lokal deltagelse har bidratt til å få frem gode innspill og oppbygging av lokal kompetanse og ledelseskapasitet. Fra alle bydelene meldes det også inn at senterutviklingsprosjektene i områdeløftene har behov for en arealplan. Dette er derfor et samarbeidstema i avklaring 38 med Plan- og bygningsetaten. Flere av tiltakene har vært rettet mot lokalsentra og stasjonsnære områder, noe som har vært med på å høyne standarden og tilrettelegge og styrke områdene som møteplasser. To av bydelene utrykker bekymring for hvordan utvikling av lokalsentra utenfor områdeløft skal ivaretas etter at strategien Attraktive møteplasser er overført til Programområde 2. Programgruppen understreker at selv om mange prosjekter allerede har gitt gode resultater vil det ta tid før man kan se effektene av tiltakene og i hvilken grad tiltakene vil forbedre omdømmet og styrke stedsidentiteten. Erfaringer fra gjennomføring av tiltak Tilrettelegging for lokal medvirkning i bydelene har vært avgjørende for resultatene. Når tiltakene er relevante for nærmiljøet, engasjerer beboerne seg og bidrar med konstruktive innspill. Det har vært gjennomført flere gode opplegg for å involvere målgruppene og det har blitt spesifikt tilrettelagt for å involvere ungdom. I bydel Alna ser man at det mobiliseres til mer aktivitet og deltakelse ved at tiltak i Programområde 4 samspiller med områdeløft-arbeidet. Fra flere hold meldes det om at målgrupper som tradisjonelt har vært vanskelig å nå frem til, i økende grad oppsøker tilbud og tar initiativ til nye aktiviteter. For Bydel Alna gjelder dette spesielt innenfor bestemte kvinnemiljøer. Utviklingen blir tolket som at «snøballen har begynt å rulle», dvs. at man nå høster gevinsten av systematisk arbeid over lengre tid for å skape tillit og kontakt mot nye miljøer. Gode og presise bestillinger og nært samarbeid med etatene har gitt gode resultater. Faglig bistand til bydelene fra etater og konsulenter har ført til gjennomtenkte tiltak med realistiske budsjetter. Der andre enn bydelene og etatene har hatt ansvar for gjennomføring av tiltak (f. eks. foreninger), har de ansvarliges kompetanse, ståpåvilje og evne til å gjennomføre tiltakene vært avgjørende for gode resultater. For god fremdrift har det vært avgjørende med en god prosjektstyring, klare ansvarsforhold, god kapasitet og kompetanse og et godt samarbeid mellom etater og bydelene. En annen viktig faktor for god fremdrift er at fysiske tiltak er i tråd med reguleringsplaner og at relevante etater har støttet tiltakene. Mulighet for å omdisponere tildelte midler fra ett prosjekt til et annet og at bydelene har kunnet sette inn nødvendige (ekstra) ressurser der dette har vært påkrevet, har forhindret forsinkelser. God dialog med planetatene har tidlig klargjort om et tiltak lar seg gjennomføre eller må utsettes på grunn av eksempelvis arkeologiske registreringer. Samarbeidsformer Samarbeidet mellom bydelene og de enkelte etatene har blitt bedre og har stort sett fungert bra i Det blir

39 vurdert som en fordel at etatene og bydelene i programgruppen har sittet rundt samme bord og kunnet diskutere tiltak og prioriteringer. I forhold til gjennomføring av tiltak i områdeløftene har bydelene i tillegg tatt direkte kontakt og involvert etatene i de enkelte prosjektene ut fra etatenes ansvarsområder. Etatenes respons har vært positiv. To av bydelene har inngått samarbeidsavtale med Planog bygningsetaten om definerte oppgaver. Tilsvarende avtaler planlegges for de to andre bydelene i Vedrørende deltagelse i planlegging og gjennomføring av tiltak opplever bydelene og etatene at relevante aktører har vært involvert i arbeidet. Bydelene har hele tiden arbeidet tett på etater og lokalt/ sentralt politisk nivå. Lokale interessegrupper har også bidratt gjennom medvirkningsprosesser og innspill. Erfaringer på tvers av programgruppene Samarbeidet mellom programgruppene har fungert bedre enn tidligere, men det er fortsatt et forbedringspotensial. Samordning blir ivaretatt ved at bydeler og etater stort sett er representert i alle programgruppene til dels også med samme personer. Fellesmøter med programgruppene, etatene og bydelene savnes. Som påpekt i innspill til Handlingsprogram for , er det viktig å påse at en etats prioriteringer samvirker med annens innsats, spesielt i områdeløftområdene. Veitvetparken. Foto: Inge-Lise Pettersen 39

40 Del 2 Handlingsprogram for 2009 Veitvetparken. Foto: Inge-Lise Pettersen 40

41 1 Innledning Programområde 3, Bolig,- by- og stedsutvikling gjennomføres innenfor tre hovedstrategier: Områdeløft, Bomiljøtilskudd og Attraktive møteplasser. Områdeløft er en helhetlig satsing innenfor et geografisk avgrenset område med særskilte levekårsutfordringer. Områdene som har blitt valgt ut av bydelene til å være innsatsområder er Veitvet-Sletteløkka i Bydel Bjerke, Romsås i Bydel Grorud, Haugenstua i Bydel Stovner og Furuset i Bydel Alna. 1.1 Utfordringer for Groruddalen Det bor personer i Groruddalen som utgjør 22 prosent av Oslos befolkning 39. Groruddalen er gjennom mange tiår blitt sett på som et problemområde, både i media, blant mange Osloborgere og blant politikere, og har fått et dårlig omdømme. Publikumsundersøkelsen fra 2008 viser at befolkningen i Groruddalen er i mindre grad enn Oslobeboere for øvrig fornøyde med å bo der de bor. Sett i forhold til Oslo har Groruddalen en stabil befolkning, men stabiliteten er imidlertid avtakende. Tallet på innvandrere fra ikke-vestlige land i Groruddalen er høyere enn i noen av de andre byområdene i perioden , og Groruddalen er eneste byområde med vesentlig nedgang i befolkningen med norsk bakgrunn i samme periode. Veksten i innvandrerbefolkningen i Groruddalen gjelder uansett innvandrers ankomstår til Norge. Veksten er imidlertid størst for dem med kort botid i Norge. Økningen er også stor for innvandrere født i Norge ,7 prosent av beboerne i Groruddalen har enten selv innvandret til Norge eller er født i Norge av foreldre som har innvandret. Til sammenligning er innvandrerandelen 26,4 prosent i Oslo som helhet 41. Flyttemønstrene som er beskrevet fører til at befolkningssammensetningen endrer seg raskt i enkelte områder av Groruddalen, noe som igjen fører til oppløsning av sosiale bånd og strukturer. Dessuten skaper nye befolkningssammensetninger nye utfordringer. Statlige og kommunale levekårsundersøkelser viser at mens de bydelene som på 90-tallet hadde de dårligste levekårene har opplevd en forbedring, så viser utviklingen en forverring av levekårene i Groruddalen. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2007 avdekket at Groruddalen skiller seg negativt ut fra andre deler av Oslo og landet som helhet. Undersøkelsen viser en opphoping av levekårsutfordringer som lav utdannelse, andel med dårlig helse, andel med lav inntekt, trangboddhet, og andel med svak tilknytning til arbeidsmarkedet i Groruddalen sammenlignet med gjennomsnittet for Oslo. Imidlertid er det er det store forskjelliger mellom delbydelene internt i Groruddalen. En utfordring for Groruddalen er også å sikre at mediene gir en mer nyansert fremstilling av dalen der det også fokuseres på ressurser og kvaliteter. Kvaliteter ved nærmiljøene, som blir trukket frem av beboerne i Groruddalen, er nærhet til Marka og grøntarealer, flerkulturelt miljø, aktive frivillige organisasjoner og velforninger og et aktivt kulturliv. I absolutte tall vil beregnet befolkningsvekst i Groruddalen frem til 2020 utgjøre i alt rundt personer eller 19,7 prosent av byens samlede vekst i denne perioden. Utbyggingspotensialet i Groruddalen ligger i første rekke i å omdisponere områder tidligere benyttet til andre formål. Befolkningsprognosene viser at fortetting av boligmassen vil være en utfordring i Groruddalen som i Oslo for øvrig. Samtidig gir dette muligheter for byutvikling som kan bidra til å gi Groruddalen et løft. 39 Pr SSB/UKE 40 Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand. SSB rapport 2009/22 41 Pr SSB/UKE 42 Aggregat av grunnkretser brukt til å dele opp statistikk per bydel av UKE. 43 UKE nr 3/

42 Sneglehuset. Gutter i lekeapparat. Foto: Roy Tjomsland 1.2 Langsiktig hovedmål for Groruddalssatsingen Groruddalssatsingen består av fire programområder som arbeider med sine respektive temaer for bedring av miljø, livskvalitet og levekår. Til felles for alle programområdene er det langsiktige hovedmålet for satsingen. Hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Det utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid med beboerne, organisasjoner, borettslag og næringsliv, bydeler og offentlige institusjoner. Groruddalens identitet og stolthet skal styrkes Mål for Programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling Målet for Programområde 3, Bolig-, by- og stedsutvikling består av et hovedmål og fem delmål. Hovedmålet ble vedtatt på Politisk møte i 2007, og reviderte delmål ble godkjent på Politisk møte i Hovedmål for Programområde 3 Målet er styrke lokal stedsidentitet, 42 effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene bør prioriteres særskilt. Delmål for Programområde 3 1. Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred deltakelse og innflytelse og ved å bygge lokal kompetanse og ledelseskapasitet. 2. Det skal gjennomføres en fremtidsrettet byutvikling i bolig- og næringsområder, der lokalsentra og stasjonsnære områder styrkes. Det skal være høy standard på uteområder og bygninger. 3. Lokal stedsidentitet og tilhørighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres. 4. Det skal etableres gode sosiale og inkluderende møteplasser i boområdene og i sentra 5. Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være gode og oppleves som trygge. Satsingen skal gi gode eksempler på et variert tilbud av bolig- og leilighetstyper tilpasset ulike husholdningstyper. 1.3 Kobling mellom satsingens hovedmål og Programområde 3 Innenfor Programområde 3 jobbes det for å nå alle målsettingene som er beskrevet i hovedmålet for satsingen. Dette skyldes i stor grad at områdeløftene, som er den strategien innenfor Programområde 3 hvor de fleste prosjektene blir iverksatt, har et tverrsektorielt perspektiv. Innenfor områdeløftene jobbes det med å se sammenhenger mellom ulike utfordringer i geografisk avgrensede områder. Det arbeides med målet om bærekraftig byutvikling i planarbeidet for utvikling av nye boligområder. Planleggingsarbeidet tar fremtidsrettede utfordringer på alvor og det jobbes med hvordan boligutvikling kan være klimanøytrale og miljøvennlige. Bærekraftig byutvikling handler også om å ivareta gode bomiljø. Forringelser av bomiljøene grunnet opphoping av levekårsutfordringer og oppløsning av sosiale nettverk i geografiske områder, kan føre til negative spiraler som vil påvirke byutviklingen både i og utenfor områdene. Arbeidet med å ivareta gode bomiljø i områdeløf-

43 Dugnad på Haugenstua. Foto: Birgitte Tørnby tene er derfor særs viktig for at ikke negative levekårsutfordringer skal sementere seg. Synlig miljøopprusting gjøres gjennom fysiske tiltak som etablering av kultur- og aktivitetsparker. Parkanlegg blir tilpasset universell utforming og estetisk opprusting blir vektlagt. I tillegg blir det jobbet med rydding langs veier, sentre og underganger. Gode møteplasser, som nærmiljøsentre, frivillighetssentraler, kultur- og aktivitetsparker og ungdomsklubber, blir prioritert. Gode møteplasser bidrar til høyere aktivitet og kontakt på tvers av generasjoner og kulturell bakgrunn. Utvikling av gode møteplasser og arrangementer bidrar til samhold og trivsel. Dette har positiv effekt på folks livskvalitet. Bedre livskvalitet gjennom bedre bomiljø kan føre til at befolkningen har mer overskudd og større potensial for å kvalifisere til å delta i arbeidslivet og aktiviteter i nærmiljøet og dermed bedre sine egne levekår. I Groruddalen er det dessuten påvist en opphoping av boliger som blir definert som trangbodde fordi det bor flere personer i leiligheten enn antall beboelsesrom. I følge rapporten Kartlegging av boligmassen i Groruddalen (NIBR) fra 2008 kan tiltak i nærmiljøet by på store lettelser for husholdninger som må leve med trangboddhet. Publikumsundersøkelsen fra 2008 viser at det generelt er en liten del av befolkningen som er fornøyde med den lokale medvirkningen. Befolkningen i innsatsområdene for områdeløftene ser likevel ut til å være noe mer fornøyde enn befolkningen i resten av Groruddalen og i resten av Oslo. Lokal deltakelse, gjennom medvirkningsprosesser, som gjøres i forbindelse med områdeløftene, bidrar til å skape en merverdi. Gjennom planleggingsprosessene i områdeløftene, har representanter for lokalbefolkningen blitt brukt som en ressurs for å kartlegge behovene i et område og fått mulighet til å påvirke valg av løsninger og dermed komponenter i utviklingen i eget nærmiljø. Områdeløftene har generelt utviklet en god forankring i lokalsamfunnet. I Programområde 3 jobbes det aktivt for at Groruddalens identitet og stolthet skal styrkes. I første rekke er målgruppen beboerne i Groruddalen. Det antas det at positivt omdømme kan bygges ved både fysisk opprusting av nærmiljøet og ved å skape engasjement og positive aktiviteter i et område, fordi dette vil påvirke folks oppfattelse av området de bor i på en positiv måte. Positivt omdømme kan også skapes ved at folk utenfor et område ser kvaliteter ved området. Informasjon om resultater er derfor en viktig del av det omdømmerelaterte arbeidet. Bydelene har blitt satt i førerseter for å være pådriver for områdeløftene og har på den måten fått en ny rolle som samfunnsutviklere. I tillegg utfordrer det helhetlige perspektivet for områdeløftene den tradisjonelle sektorstrukturen. Utprøving av nye samarbeidsmetoder har dermed vært en grunnleggende faktor i arbeidet helt fra begynnelsen. Nye samarbeidsformer mellom bydel og etat og mellom etatene, samt mellom stat og kommune er under utvikling. I tillegg jobbes det aktivt med å skape gode relasjoner og samarbeid med frivillige organisasjoner, vel og foreninger, borettslag, sentereiere med flere. 43

44 Statue og parkbenker i Veitvetparken. Foto: Inge-Lise Pettersen 2 Strategier for Programområde 3 På grunn av bredden i oppgaver og fagområder innenfor Programområde 3 vedtok Samarbeidsutvalget for Groruddalen at arbeidet innenfor programområdet skal følges opp av to programgrupper, 3A og 3B, med ansvar for henholdsvis Områdeløft og stedsutvikling og Områdeplanlegging og byutvikling. De to gruppene vil samarbeide og utveksle erfaringer, som ledd i arbeidet med årlige rapporter og handlingsprogrammer og ved prosjekter som fysisk overlapper hverandre. For 2010 er Programområde 3 delt inn i tre strategier: Områdeløft, bomiljøtilskudd og områdeplanlegging. I forhold til tidligere har strategien attraktive møteplasser blitt flyttet over til Programområde 2. Områdeplanlegging har kommet inn som et nytt rendyrket strategiområde som tidligere har vært innbakt i det tverrgående programarbeidet. For områdeløft og bomiljøtilskudd vil det i hovedsak bli jobbet med prosjekter som er rettet inn mot å nå delmål 1, 3, 4 og 5. Når det gjelder områdeplanlegging vil arbeidet i hovedsak være rettet mot delmål 2 og 5. 44

45 Tabell hentet fra UKE = gjennomsnittet i Oslo Bydel Delbydel Lav inntekt Arbeids-ledige Uføre-trygdede Enslige for-sørgere Trang-bodde boliger Lav ut-danning Innbyg-gere pr. daa regulert friareal Befolk-ningen utsatt for trafikk-støy Barn 0-15 år Utflyttere BJERKE Veitvet 130,7 163,6 93,3 137,8 188,1 162, ,3 133,3 110,8 GRORUD Romsås 116,1 143, ,1 190, ,1 126,8 79,2 STOVNER Haugenstua 135,3 180, , , ,4 136,7 69,3 ALNA Furuset 121,2 151, ,7 205,6 196, ,5 124,9 88,6 2.1 Strategi 1 Områdeløft Områdeløft er satsing rettet mot et geografisk avgrenset område. En helhetlig satsing omfatter både fysiske, sosiale, kulturelle og miljømessige tiltak. I Groruddalssatsingen er det valgt ut fire områdeløft. Områdene ble valgt ut av bydelsutvalgene i bydelene og områdene som ble pekt ut er Furuset i Bydel Alna, Veitvet- Sletteløkka i Bydel Bjerke, Romsås i Bydel Grorud og Haugenstua i Bydel Stovner er fjerde året for satsingen på områdeløftene. Hovedfokus for områdeløftene er å bedre bomiljøet slik at livskvaliteten og levekårene blir bedre for beboerne, samt å bedre områdenes omdømme. For 2010 er det satt av 37 mill. kr til områdeløftene. 2 mill. kr finansieres av kommunen og 35 mill. kr er statlig finansiert. Kontrastene innad i Groruddalen er langt større enn kontrastene mellom Groruddalen og Oslo. Fokusering på geografiske områder er dermed en metode for å nå de områdene i Groruddalen hvor utfordringene synes størst. De fire innsatsområdene for områdeløftene scorer negativt på indikatorene for levekår både hvis man sammenligner med hele Groruddalen og med Oslo som helhet. Det er spesielt på indikatorene andel med lav utdannelse, andel med dårlig helse, andel med lav inntekt, trangboddhet, og andel med svak tilknytning til arbeidsmarkedet at levekårsutfordringene er store i innsatsområdene. I tillegg er andel som er plaget av trafikkstøy høyere enn bygjennomsnittet på Veitvet-Sletteløkka og Haugenstua. Det finnes altså områder med opphoping av levekårsutfordringer hvor man frykter at negative spiraler kan sementeres. Bakgrunnen for områdeløftene er «føre var prinsippet» for å hindre en ytterligere negativ utvikling. Befolkningen i alle innsatsområdene er ung. I aldersgruppen 0-15 ligger innsatsområdene høyt over oslogjennomsnittet mens det er relativt lavt i aldersgruppen over 80 år. Andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn er henholdsvis på 53, 53, 38 og prosent på Furuset, Veitvet-Sletteløkka, Romsås og Haugenstua. Til sammenligning er andelen 41, 38, 34 og prosent på bydelsnivå. Endringen i befolkningssammensetningen er størst på Veitvet-Sletteløkka, som er den eneste delbydelen som scorer høyt på utflyttingsindikatoren. En indikator på at det finner sted store endringer, er at andelen innvandrere økte fra 21 til 48 prosent fra 1997 til 2007 i dette området 46. I perioden fra 2000 til 2005 var det i overkant av personer som flyttet ut av Groruddalen, mens over flyttet inn 47. Dette gjør at tiltak for konflikthåndtering og tverrkulturelle aktiviteter og møteplasser er svært 44 Tall oppgitt av Bydelene 45 Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand. SSB rapport 2009/22 46 Tall hentet fra Bydelens handlingsplan for Levekår i Groruddalen, Fafo

46 relevant for alle innsatsområdene for å hindre oppløsning av sosiale strukturer og for å motarbeide segregering. Publikumsundersøkelsen fra 2008 viser at 59 prosent av befolkningen trives godt eller svært godt i de fire innsatsområdene. Dette er lavere enn i Oslo som helhet og Groruddalen generelt hvor henholdsvis 80 prosent og 70 prosent svarer at de trives godt der de bor. Det er verdt å merke seg at Romsås skiller seg positivt ut. Her ligger snittet på samme nivå som for Groruddalen for øvrig. Det er bare 38 prosent av befolkningen som oppgir at de er stolte av områdene de bor i, og det er en markert 46 lavere grad av stolthet på Furuset og Sletteløkka/Veitvet. Til sammenligning er det gjennomsnittlig 60 prosent i Groruddalen som oppgir at de er stolte av områdene de bor i. Det har ikke blitt utarbeidet rendyrkede «omdømme- indikatorer», men svarene knyttet til stolthets-, trivsels-, og tilfredshetsvariablene i publikumsundersøkelsen kan tolkes dit hen at områdene har et dårlig omdømme. Denne tolkningen synes rimelig fordi befolkningen gir uttrykk for stor tilfredshet med områdene de bor i når spørsmålet rettes inn mot mer konkrete forhold (tilgang til natur og friluft, trafikksikkerheten, fritidsklubbtilbudet, lekeplasser for barn osv). Det er derfor viktig å jobbe med tiltak som kan bidra til å bedre omdømmet til Groruddalen generelt og områdeløftene spesielt. Rapporten Kartlegging av boligmassen i Groruddalen (NIBR) og statistikk fra UKE dokumenterer at andel leiligheter som blir definerte som trangbodde er svært høy i alle delbydelene som er valgt ut som områdeløft. Når andelen er betydelig høyere på Haugenstua henger dette sammen med at området har en relativt høy andel ettromsleiligheter, og disse er per definisjon trangbodde. Det er også interessant å merke seg at høy grad av trangboddhet gjelder alle grunnkretser i disse områdene, dvs. både småhus og store leiligheter så vel som små

47 Dugnad på Haugenstua. Foto: Birgitte Tørnby leiligheter. Det antas at Groruddalen vil ha relativt mange boliger som blir definert som trangbodde i overskuelig fremtid. Rapporten fra NIBR slår fast at for å gi et nødvendig pusterom fra et trangt innemiljø, vil tiltak som å skape attraktive møteplasser i lokalsamfunnet, ha stor betydning. Det er imidlertid viktig å legge vekt på at det også finnes kvaliteter og ressurser også innenfor områdeløftene. Befolkningen selv trekker frem nærhet til Marka og grøntarealer, flerkulturelt miljø, frivillige lag og velforeninger og et aktivt kulturliv som gode kvaliteter i områdene. Områdeløftenes målsettinger går derfor også ut på å forsterke positive kvaliteter og sikre at disse ikke blir forringet. Det er ikke til å komme bort fra at det er utfordrende å finne en god balanse mellom å fremheve kvaliteter samtidig som man ikke underkommuniserer behovet for en ekstra innsats. Bydelene fungerer som nav for satsingen på områdeløftene. Under lederskap av bydelene har det blitt utviklet en tverrsektoriell portefølje basert på en helhetlig tenkning, innenfor et geografisk avgrenset område. Bydelene mottar rammetilskudd fra Husbanken som fungerer som såkornmidler som gjør at bydelene raskt kan igangsette utviklingsprosjekter i samarbeid med sentrale aktører. I starten av satsingen var det en del utfordringer i samarbeidet mellom etatene og bydelene fordi det ikke har vært tradisjon i kommunen for en så aktiv samhandling som det Groruddalssatsingen la opp til. Koplingen av etatenes fagkunnskaper med bydelenes kontaktnett ut i nærmiljøene har imidlertid ført til at nye arbeidsformer har blitt utviklet. I løpet av 2009 har samarbeidet forbedret seg, og utviklingen synes positiv i forhold til satsingen på områdeløft for Ut fra målsettingene innenfor Programområde 3 har det blitt utviklet tre overordnede sentrale delstrategier som områdeløftene skal fokusere på. Det er disse de lokale strategiene til områdeløftene tar utgangspunkt i. Delstrategiene er: 1. Utvikling av gode møtesteder og sentre/næringsarealer i de utvalgte områdene 2. Utvikling av bo- og oppvekstmiljøer 3. Utvikling av lokal kunnskap og ledelseskapasitet og bærekraftig utvikling av delstrategi 1 og 2. Disse sentrale strategiene danner utgangspunktet for de lokale strategiene for bydelenes områdeløft. Hvert områdeløft har utviklet sine strategier basert på stedsanalyser og er tilpasset lokale behov. Arbeidsområdene til bydelene gjenspeiler de lokale utfordringene for hvert geografiske område. Innenfor satsingen er det ikke virkemidler for å kunne jobbe med alle aspekter som knytter seg opp til definisjonen av levekår. Temaområdene det jobbes med er prosjekter for å bedre lokal ledelseskapasitet, gode møteplasser som kan gi økt aktivitet og dermed indirekte bedre helse samt økt sosial omgang, tilgang til offentlige og private tilbud og bedret trafikkmiljø. Prosjektporteføljen til bydelene i områdeløftene kan i hovedsak deles mellom større tiltak som ofte er fysiske opprustnings- eller etableringsprosjekter av parker, klubbhus og idrettsannlegg og myke tiltak som går ut på styrke den lokale kapasitet i forhold til ledelse og demokratiutvikling. Det jobbes aktivt opp mot unge og voksne for å øke kapasiteten til å drive organisasjoner, borettslag og prosjekter. I tillegg jobbes det aktivt opp mot innvandrere for å øke deltakelsen i det kollektive samfunnslivet. 47

48 2.1.1 Kart over områdeløftene Bydel Alna, Furuset Bydel Bjerke, Veitvet-Sletteløkka Bydel Grorud, Romsås Bydel Stovner, Haugenstua 48

49 49

50 2.1.2 Furuset, Bydel Alna I områdeløftet på Furuset jobbes det med utvikling av fysisk og sosial infrastruktur og identitetsskapende prosjekter. Formålet med områdeløft på Furuset er å utvikle gode møtesteder og sentre på Furuset, arbeide for attraktive, trygge og inkluderende bo- og oppvekstmiljø og utvikle lokal ledelse og lokalt engasjement. I 2010 vil områdeløftet på Furuset fokusere på tre innsatsområder. Rammetilskuddet for Furuset i 2010 er på 4,1 mill. kr. I områdeløftet på Furuset har det blitt valgt tre innsatsområder, og disse er: 1. Borettslagene og bomiljøene 2. Ungdom og unge voksne 3. Utvikling av Furuset sentrumsområde 50 Borettslagprosjektene svarer på mange av Furusets utfordringer knyttet til behovet for å finne varige samarbeidsløsninger i bomiljøene for en mangfoldig befolkning. Borettslagsprosjektene på Furuset kan deles inn i tre typer tiltak: Opprustning av offentlige uteområder, kursene Bo sammen som blant annet tar opp konflikthåndtering og Utvikling av varige samarbeidsmodeller. I 2010 vil det bli jobbet med å åpne opp en tjenestesentral for området. I oppstarten av dette prosjektet vil fokus være å utvikle en helhetlig plan for denne sentralen. Ungdomssatsingen tar utgangspunkt i stedsanalysen hvor det deltok 70 personer i alderen år. I stedsanalysen ble ungdommenes forslag til fysiske utbedringer på kort og lang sikt kartlagt. Dette arbeidet vil bli videreutviklet i Fritidsvaner skal kartlegges og det skal etableres en oversikt over tilbud i området. I tillegg vil områdeløftet etablere en referansegruppe for ungdomsarbeidet på Furuset som helhet. Denne referansegruppen skal trekkes inn i planleggingsarbeidet med ny Gran skole, utbygging av Furuset sentrum og videre planer for Furuset Forum (møteplass). Det vil bli jobbet med prosjekter som bidrar til å utvikle lokal ledelseskompetanse i ungdomsmiljøene (Alnaskolen). Videre skal det jobbes med å samordne fritidstilbudene for ungdom på Furuset. For å få til dette vil det bli satset på å jobbe med organisasjonsutvikling og partnerskapsbasert ledelse av ungdomsarbeidet. Ungdomsarbeidet må sees i sammenheng med arbeidet med å styrke Furusets omdømme. Bydelen har sammen med andre nøkkelaktører påbegynt områderegulering av Furuset sentrumsområde. I 2010 skal planprogrammet som er utviklet, legges til grunn for forslag til områderegulering. Dette er et langsiktig arbeid hvor Plan- og bygningsetaten (PBE) er hovedaktør. Et prosjekt i områdeløftet vil stå for oppfølging av dette arbeidet, samt engasjere seg direkte i hvordan senterets idretts- og kulturfunksjoner kan styrkes for befolkningen. Det vil også bli jobbet med hvordan biblioteket kan utvikles til å bli en møteplass for alle. Klimavennlig boligbygging og fortetting er et nytt delprosjekt innenfor dette innsatsområdet. Dette prosjektet er initiert av PBE, og er et viktig pilotprosjekt, ikke bare med relasjon til Furuset, men også relatert til Groruddalssatsingen som helhet. Prosjektet vil pågå i samarbeid med ett av de større borettslagene på Furuset, By- og boligutstillingen, PBE, og områdeløftet på Furuset. I 2010 vil det bli arbeidet med å sette i gang første fase av prosjektet Verdensparken som er et større park- og aktivitetsområde. Anslått kostnadsramme er på 14 mill. kr og det vil bli søkt særskilt for å finansiere byggingen av parken.

51 Veitvetparken. Foto: Inge-Lise Pettersen Veitvet-Sletteløkka, Bydel Bjerke Handlingsplanen for områdeløftet på Veitvet-Sletteløkka består av fem strategiske innsatsområder med både fysiske og sosiale tiltak. For 2010 fokuseres det sterkere enn tidligere på tiltak som kan bidra til bedring av levekår og/eller livskvalitet. I 2010 er det valgt ut fem innsatsområder for områdeløftet på Veitvet- Sletteløkka. Rammetilskuddet for 2010 er på 5,1 mill. kr. Områdeløftet på Veivet-Sletteløkka har valgt fem strategiske innsatsområder. Disse er: 1. Demokrati, deltakelse og omdømme 2. Trygt bo-, oppvekst- og nærmiljø 3. Bomiljøet Sletteløkka med nedgradering av Trondheimsveien 4. Miljø- og kulturgate Perlekjedet Veitvetveien 5. Kultursenter og møteplasser (senter, kulturhus, parsellhager) I innsatsområdet demokrati, deltakelse og omdømme er Stikk innom et viktig tiltak. Dette er et prosjektkontor hvor beboerne kan komme og si sin mening, få råd, veiledning og hjelp. Stikk innom tilrettelegger for at bydelen kan ha en god, aktiv og daglig dialog med befolkningen i området. Det vil bli jobbet med å etablere Stikk innom-kontoret som en Nærmiljøsentral. Videre vil det bli satt i gang forberedende tiltak for å øke deltakelsen ved kommunevalget i Det vil bli arbeidet med å utvikle nye sosiale nettverk på tvers av kulturer og det vil bli satset på å etablere nye frivillige organisasjoner ved blant annet kursing i organisasjonsdrift for å bidra til å sikre stabiliteten i området. Det vil også bli jobbet for å tilrettelegge for bedre lokaler til kulturaktiviteter. I tillegg vil det bli tilrettelagt for broog omdømmebyggende aktiviteter. Innenfor satsingsområdet trygt bo-, oppvekst- og nærmiljø vil det jobbes med å styrke samhandling mellom bydelen og frivillige organisasjoner. Bydelen vil tilrettelegge for både organisert og uorganisert fysisk aktivitet. Det vil også bli jobbet for at befolkningen bedre skal kvalifisere til deltakelse i samfunnet. Tiltak som å formidle og organisere tilbud om norskopplæring og kurs i etablering av egen virksomhet, vil inngå i dette arbeidet. Det vil også bli satset på tiltak som kan bidra til å utvikle samholdet i nærmiljøet. Når det kommer til Bomiljø Sletteløkka med nedgradering av Trondheimsveien vil bydelen på kort sikt jobbe for at tiltak for støyreduksjon blir igangsatt. Videre vil bydelen jobbe for å påvirke muligheten for nedgradering av Trondheimsveien. Det skal utarbeides en helhetlig plan for utvikling av uteområdene på Sletteløkka. Denne planen skal fremme forslag for gjennomføring av gode utemøteplasser og en estetisk oppgradering. Det vil også bli jobbet videre med lokalisering av et lite forsamlingshus på Sletteløkka. Når det gjelder det sosiale miljøet vil det gjennom nærmiljø- og Bo sammen-prosjektene bli jobbet med miljøforbedrende tiltak for å skape gode relasjoner mellom beboerne i nærmiljøet og forebygge konflikter. Bydelen samarbeider med Samferdselsetaten i planleggingsarbeidet tilknyttet Veitvetveien. Bydelen ønsker å etablere en miljø- og kulturgate - Perlekjedet Veitvetveien fra Østre Aker vei, under Trondheimsveien og opp til Marka og ser Veitvet senter som et knutepunkt i midten med handel, service og T-banestasjon. I planleggingen legger bydelen vekt på at strekningen skal ha en helhetlig oppgradering med belysning, utemøblering, kunst og etablering av torg og møteplasser. Bydelen vil arbeide for at strekningen opp mot inngangen til marka inngår i utredningsarbeidet om Veitvetveien og har ansvar for prosjektet Oppgradering av undergangen under Trondheimsveien. Når det gjelder kultursenter og møteplasser vil en mulighetsstudie bli ferdigstilt. Den omfatter utvikling av Veitvet senter til en fremtidig møteplass i et samarbeid med sentereieren. Muligheter for å realisere en kultursal med tilrettelagte øvingslokaler vil være en del av dette mulighetsstudiet. Videre vil det bli jobbet med tilrettelegging for flere aktiviteter og bedre belysning i Veitvet park- og aktivitetsområde. I tillegg vil det bli utredet mulighet for å realisere parsellhager som et tiltak for å skape en god tverrkulturell møteplass. 51

52 2.1.4 Romsås, Bydel Grorud Hovedmålet for områdeløftet er at Romsås skal framstå som et trygt, attraktivt, ryddig og unikt lokalsamfunn i Bydel Grorud og Oslo. Hovedmålet er delt opp i tre delstrategier. På Romsås vil hovedinnsatsen for områdeløftet i 2010 legge vekt på å utvikle lokal ledelseskapasitet for å sikre bruk av og godt innhold ved etablerte møteplasser. Rammetilskuddet på Romsås er i 2010 på 3,8 mill. kr. Delstrategier for av Romsås er: 1. Romsås senterområde skal være møteplass for kultur, læring og fysisk aktivitet 2. Romsås skal ha et mangfold av aktive møteplasser for hele befolkningen 3. Unge skal kunne utøve sine fritidsaktiviteter på Romsås Innenfor delmål 1 vil det bli jobbet med tre prosjekter. Prosjektet Frivillige i sentrum har som mål å skape mer aktivitet i selve senteret slik det er ved å koble aktiviteter opp mot lokale ressurspersoner som oppsøker frivillighetssentralen. I 2010 skal prosjektet videreutvikles med kompetanseutvikling for voksne frivillige som ønsker å delta mer aktivt i det lokale organisasjonslivet eller lage egne aktiviteter. Det andre underprosjektet er å etablere et samarbeid med The Raven (ungdomsklubb), barnehager, skoler og borettslag om webbasert utleie av lokaler. I tillegg planlegges det å opprette et nytt prosjekt som går ut på å utrede mulighet for en kafé/ cateringvirksomhet på Romsås i samarbeid med NAV. Den langsiktige senterutviklingen ble igangsatt høsten I oppstartsfasen har det blitt jobbet 52 med både en deltakende forstudie ledet av bydelen og det har blitt gjennomført en mulighetsanalyse av PwC. Mulighetsanalysen konkluderte med at det var behov for å forenkle eierstrukturen i senterområdet ved å inngå i en langsiktig partnerallianse med en seriøs, privat investor. For å tiltrekke prosjektet en investor ble det videre anbefalt at det offentlige skulle bidra til å sikre en del av risikoen ved å tilby inntekter gjennom langsiktige leieavtaler, og tilrettelegge for økt boligbygging. Mulighetsanalysen har blitt fulgt opp av et forprosjekt. Forprosjektet er delt i tre faser. Den første fasen har bestått i å forankre delprosjekter hos eiere og interessenter og er avsluttet. Fase 2 består av å utrede forstudier og muligheter gjennom å utvikle seks delprosjekter. Det jobbes blant annet med å utrede muligheter for et KUNNE-senter (et utvidet bibliotek med frivillighetssentral, utlånssentral, og opplæring innenfor NAV og voksenopplæring), flytte sykehjemmet, bidra til større spredning av kommunale boliger og utvikling av en helhetsplan som angir omfanget av boligutvikling. Denne fasen skal avsluttes i første tertial Beslutninger om videreføring i fase 3, salgsprosessen, foretas våren En forutsetning fra bydelens side er at det inngås et samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten om at denne etaten kan lede prosessen. Innenfor delstrategi 2 vil det bli jobbet med fem prosjekter. Humleby vinterlekepark er et prosjekt som har som mål å utvikle Humleby fritidspark som et anlegg også for vinterlek. Prosjektet Bjøråsen kunstgressbane handler om å etablere en miljøvennlig løsning for undervarme på kunstgressbanen. I stedsanalysen for Romsås kom det frem et behov for religiøse møteplasser utenfor statskirken. For å finne frem til gode løsninger på denne utfordringen er det satt i gang et forprosjekt i samarbeid med Universitet i Oslo og Kunsthøgskolen hvor formålet er å fremskaffe mer kunnskap om religiøs og kulturell praksis på Romsås. Prosjektet Kultur i ring har som mål å etablere mindre møteplasser på Romsås. I 2010 skal det startes opp et nytt prosjekt som har navnet Vaktmesterskole. Tanken er at dette prosjektet skal utrede mulighetene for å etablere en vaktmesterskole i samarbeid med Romsås Vaktmestersentral og NAV. Innenfor delstrategi 3 skal det jobbes med tre prosjekter. Prosjektet kompetanseutviklingsprogram Romsåspilotene har som formål å utløse unge ressurser for å få unge til å ta ansvar for egen fritid og igangsette ønskede aktiviteter. Gjennom kurset Romsåspilotene har ungdommene fått opplæring i: flerkulturell kommunikasjon, prosjektledelse, konflikthåndtering/megling og presentasjonsteknikk. Romsås TV er et prosjekt som har som mål å utvikle et realistisk ambisjonsnivå for Romsås TV og finne egnet organisasjonsform. Prosjektet skal etablere tekniske løsninger for distribusjon og produksjon av TV, samt teste ut ulike måter å produsere programmer på. Hovedprosjektet avsluttes i løpet av våren 2010, samtidig utvikles innholdet av Romsås TV i fire delprosjekter, blant annet med skole i TV-produksjon for unge uten arbeidsog jobbtilbud. Kunst og ungt entreprenørskap er et prosjekt som vil starte opp i Prosjektet har som mål å utvikle metoder for hvordan unges interesser kan være utgangspunkt for entreprenørvirksomhet.

53 2.1.5 Haugenstua, Bydel Stovner Formålet med områdeløft på Haugenstua er å oppnå en positiv og fremtidsrettet utvikling som bidrar til fysisk opprustning, gode miljøkvaliteter ved senteret, i boligområdene, en bedring av det private og offentlige tjenestetilbudet og å legge til rette for sosial og kulturell aktivitet. Områdeløftet på Haugenstua vil i 2010 fokusere på å styrke lokal stedsidentitet, tilhørighet og omdømme på Haugenstua og økt deltakelse fra befolkningen i samfunnsutviklingen. Kommunikasjons- og informasjonsarbeidet vil bli styrket. Rammetilskuddet for 2010 er på 4,6 mill. kr. Områdeløftet på Haugenstua vil konsentrere seg om tre delstrategier i 2010, og disse er: 1. Utvikle gode møtesteder og sentre 2. Arbeide for attraktive, trygge og inkluderende bo- og oppvekstmiljøer 3. Utvikle lokal ledelseskapasitet og lokalt engasjement Tre prosjekter faller inn under alle delstrategiene. Det første prosjektet er sentrumsutvikling på Haugenstua. I 2010 vil det i samarbeid med OBOS gjennomføres en mulighetsstudie for framtidig utvikling av Haugenstua senter med utgangspunkt i torget og dagens bygningsmasse. I prosjektet Godt ry/omdømmebygging vil det i 2010 bli jobbet for etablering av permanent belysning av pipa på Tokerud varmesentral. I tillegg vil det bli jobbet med vurdere nye omdømmebyggende tiltak på bakgrunn av anbefalingene i stedsanalysen. Når det gjelder tiltaket Samarbeid med borettslagene, vil det bli arbeidet med å planlegge og gjennomføre mindre utbedringer av møteplasser som for eksempel grillplasser og aktivitetstilbud for større barn og unge. Det vil også bli jobbet med en mulighetsstudie for etablering av et beboerhus. Det er to prosjekter som ligger under delstrategi 2 og 3. Prosjektet Utsmykking/utendørs installasjoner er et prosjekt som bygger på en utsmykkingskonkurranse i Haugenstua storstue vant konkurransen og er et belysningskunstverk. I 2010 vil områdeløftet jobbe med å ferdigstille planleggingen og gjennomføre prosjektet. Det andre prosjektet Skulpturpark er nytt og er en forstudie for å se på hvordan arealer tilknyttet aktivitetsparken Sneglehuset bedre kan utnyttes. Under delstrategi 1 og 3 ligger det syv prosjekter. Prosjektet Nærmiljøsenteret (med informasjonssentral og lederskole) har som mål å fungere som informasjonssentral og møteplass som benyttes flittig av lokalbefolkningen. I 2010 vil det blant annet bli jobbet med å utrede om Nærmiljøsenteret kan huse utlånsstasjon for sportsutstyr. Videre vil det bli gjennomført et program for senteret med vekt på lederutvikling og sysselsetting. Målet for prosjektet Osloungdommens motorsenter og Skatehall er å skape en møteplass som tilrettelegger for ungdomsaktiviteter. I 2010 vil det jobbes med å utbedre lokalitetene innendørs med møteplass og kafé. Videre vil fokus være å sluttføre planleggingen av flyttbar stålhall for skateaktiviteter. Det vil også bli arbeidet for å bedre belysning av uteområdene. Når det gjelder prosjektet Parsellhager vil fokus være å ferdigstille opprustingen av hagene (utskifting av gjerde, redskapsbod, redskaper, grillplasser, kompostering og skilting), gjennomføre vårdugnad og høstdugnad. Videre vil det bli arbeidet for å tilrettelegge for bærekraftig drift og styring gjennom medlemsbetaling samt lederutvikling av styret. Stig skole som møteplass er et prosjekt hvor det vil bli jobbet med planlegging og etablering av lyssetting av grusbane for helårsbruk og etablering av skøyteis. Prosjektet Haugenstua skole som møteplass vil utvikle modeller for å holde skolen åpen utover ordinær undervisningstid. Under prosjektet Samfunnshuset som møtearena/haugenstua scene vil det bli utviklet en mulighetsstudie av Samfunnshuset som møtearena. Videre vil det bli jobbet med å definere Haugenstua scene sin rolle i barne- og ungdomsarbeidet på kort og lengre sikt. 53

54 Klatrestativ i Sneglehuset med Smedstua borettslag i bakgrunnen. Foto: Roy Tjomsland Strategi 2 Bomiljøtilskudd Bomiljøtilskudd er en strategi for utvikling av gode boliger og godt bomiljø i Groruddalen ved tildeling av bomiljøtilskudd. Som et ledd i denne strategien ble det i 2007 åpnet for at borettslag, sameier, velforeninger og andre kan søke om midler til bomiljøtiltak fra Husbanken. Husbanken inngikk i 2007 treårige samarbeidsavtaler med OBOS og USBL knyttet til strategien. Målsettingen er å stimulere borettslag og sameier i Groruddalen til å utvikle tiltaksplaner for opprusting av bygninger og bomiljø. Tiltaksplanene skal bl.a. kunne danne grunnlag for søknad om tilskudd til bomiljøtiltak. Samarbeidsavtalene er avtalt forlenget ut Husbanken vil prioritere søknader med tiltak som; tar hensyn til prinsippene for universell utforming større prosjekter som kan gi synlige og holdningsskapende effekt tiltak som inkluderer samarbeid mellom flere aktører Husbanken har for 2010 avsatt 8 mill. kr til bomiljøtilskudd. Det skal gjennomføres fire søknadsrunder med søknadsfrist henholdsvis 1. februar, 1. mai, 1. september og 1. november. Tiltakene som støttes med bomiljøtilskudd skal falle inn under målsettingene for Programområde 3, og særskilt delmålet om høy standard på uteområder og bygninger

55 2.3 Strategi 3 Områdeplanlegging Hensikten med områdeplanarbeidet i Programgruppe 3B er å sikre bedre koordinering av statlig og kommunalt planarbeid for å bedre de fysiske omgivelsene, oppnå mer effektiv arealbruk og god byutvikling i prioriterte områder. Områdeplanlegging er aktuelt i områder der byutvikling og statlig infrastruktur må ses i sammenheng for å oppnå gode helhetsløsninger. Mandatet for Programgruppe 3B, Områdeplanlegging og byutvikling ble godkjent av Samarbeidsutvalget for Groruddalen Programgruppen skal ledes av Plan- og bygningsetaten og vil bli konstituert i april. Programgruppen har derfor ikke drøftet gruppens handlingsprogram for Programgruppe 3B skal bestå av representanter for staten og Oslo kommune. Kommunen representeres ved Plan- og bygningsetaten, bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner, Friluftsetaten, Samferdselsetaten, Vann- og avløpsetaten og Plankontoret for Groruddalen. Staten representeres ved Miljøverndepartementet, Jernbaneverket og Statens vegvesen Region Øst. Andre statlige og kommunale aktører kan inviteres inn ved behov. Programgruppen kan nedsette arbeidsgrupper etter behov. Områdeplanlegging gjennomføres ordinært gjennom plan- og utredningsprosesser der stat og kommune har avklarte roller og ansvarsområder. Mange av Groruddalens områdeplan- og byutviklingsoppgaver drøftes og behandles gjennom overordnede prosesser både på regionalt og kommuneplannivå. Viktige diskusjoner om overordnede utfordringer og strategier for langsiktig byutvikling i Groruddalen blir behandlet i en regional kontekst gjennom det regionale plansamarbeidet som nå pågår. Videre skal kommunen utarbeide en byutviklingsstrateg i som grunnlag for neste kommuneplan. Programgruppe 3B skal være et formelt kontaktforum mellom stat og kommune om aktuelle by- og stedsutviklingsoppgaver i Groruddalen. Programgruppen skal følge opp målene gjennom å utvikle grunnlagsdokumenter for utpekte områder for områdeplanlegging, utvikle gode informasjons- og drøftingsarenaer for pågående planarbeid der stat og kommune er viktige aktører, samt initiere nye samarbeidsprosjekter. En sentral oppgave er å oppsummere og rapportere om framdrift og erfaringer fra plansamarbeidet. Programgruppens arbeidsområder kan deles inn i tre hovedoppgaver: På bakgrunn av status og allerede pågående formelle planprosesser innenfor de prioriterte områdeplanområdene foreslått av 4+4-gruppen, dvs. for Breivollområdet, Grorud stasjonsområde, Grorud senterområde og Teisenområdet, vurdere videre planbehov og hvordan programgruppen kan bidra til at målene kan følges opp. Programgruppen skal også vurdere eventuelle andre områder for områdeplanlegging. Bidra til å koordinere lokalt planarbeid i samarbeid med bydeler og etater i saker som berører byutvikling og bystruktur. Bidra til å informere om og gjøre kjent annet pågående utviklingsog planarbeid som berører Groruddalen. Det vil vurderes om det skal arrangeres egne seminarer eller lignende for at denne informasjonen også skal nå relevante aktører innenfor Groruddalssatsingen. Programgruppens leder vil foreslå at arbeidet med å utvikle Programgruppe 3B som et formelt kontaktforum mellom stat og kommune om aktuelle byutviklingsoppgaver i 2010 utvikles gjennom å: Informere om status og problemstillinger innenfor de allerede pågående planprosessene for de prioriterte områdene med sikte på å drøfte videre innretning og mulige samarbeidsoppgaver Informere om og drøfte utfordringer og innretning for framtidige områdeplanoppgaver i Groruddalen Bidra til å sette viktige byutviklingstema på dagsorden, samt drøfte utviklingsprosjekter og løsningsmodeller Gjennomføre en plan-/byutviklingskonferanse i oktober 2010 som faglig samhandlingsareana for langsiktige område- og byutviklingsoppgaver i Groruddalen. Det er forutsatt at oppgavene i Programgruppe 3B i hovedsak skal gjennomføres innenfor ordinære budsjetter, men utviklingsrelaterte oppgaver og samarbeidsprosjekter kan søkes samfinansiert innenfor satsingen eller gjennom andre utviklingsprogrammer. 55

56 Vedlegg 1 Områdeløft 1. Områdeløft beskrivelse av fremdrift og status for prosjektene Furuset, Bydel Alna Tiltakenes fremdrift I tillegg til prosjektutredning og administrasjon og kommunikasjonsplan jobber Bydel Alna med 11 prosjekter, totalt 13 prosjekter, som er fordelt på fem innsatsområder. Disse er 1) Borettslagprosjektet, 2) Bærekraftige møteplasser, 3) Furuset senter, 4) Ungdom og ungevoksne og 5) Omdømme. Administrasjon Prosjektutredning/administrasjon Prosjektet skal sikre at det hentes inn informasjon og at det gjøres analyser som er relevante for utvikling av områdeløftet på Furuset. Prosjektet skal også bidra til god prosjektorganisering. Det har blitt gjennomført møter i juli, oktober og november med bistand fra konsulentselskapet Maximite. En del av arbeidet har vært behandling av handlingsplanen for Kommunikasjonsplan Prosjektet har som mål å bidra til medvirkning, dialog og utveksling av informasjon mellom de ulike målgruppene i prosjektet. Planen ble ferdigstilt i 2. tertial og følges opp fortløpende. Borettslagprosjekt Velstelte fellesområder Prosjektet skal skape velstelte og trygge fellesområder. Skjøtselsplan ble ferdigstilt i april 2009, og planen ble iverksatt og fulgt opp gjennom vekstsesongen Trygge gangveier Prosjektet skal bidra til velstelte og trygge omgivelser. Gjennom prosjektet skal bydelen være pådriver og kontrollør i forhold til utarbeidelse og gjennomføring av helhetlig plan for ferdsel i området Lederutvikling Formålet er lederutvikling av ressurspersoner og ildsjeler på Furuset. Alnaskolen for unge ledere omfatter nå ca 40 deltakere fordelt på to kull som i tillegg til undervisning og prosjektarbeid deltar på frivillig basis på lokale festivaler o.a. arrangementer Borettslagsprosjekt Målet med prosjektet er å skape velstelte og trygge omgivelser, samarbeid mellom borettslag om løsninger for felles utfordringer og økt engasjement og aktivitet i bomiljøet. Kursopplegget Bo sammen er gjennomført i tre borettslag, i tillegg har ca 100 styremedlemmer og andre beboere også gjennomført kursopplegg. Bærekraftige møteplasser Furuset senter Verdensparken Forprosjekt Verdensparken ble ferdigstilt i desember Forprosjektet beskriver hvordan et friområde i Gransdalen kan utvikles til et attraktivt parkmessig område og utvikle møteplasser der det er mulig å treffes og gjøre noe sammen i større grad enn i dag. Prosjektet vil fremmes som forslag til avsetningen for større prosjekter i Gran nærmiljøsenter Gran nærmiljøsenter ble åpnet som en del av områdeløftet allerede i august 2007 og er et viktig lavterskeltilbud med åpen kafé og omfattende møte- og kursvirksomhet. Furuset senter Furusetheimen Målet med prosjektet er å utarbeide ferdig aktivitet- og driftskonsept for Furusetheimen, ferdig rehabilitert bygning og etablering av samarbeid for videre drift av bygningen. Planlagte aktiviteter ble gjennomført i 2009 og prosjektet er ferdigstilt Utvikling av eksisterende møteplasser Prosjektet skal bidra til å videreutvikle eksisterende møteplasser med fokus på Furuset Forum og Furusetheimen (se over). Furuset Forum er et lokale som eies av Furuset Idrettsforening som med sine 2000 medlemmer har vært en drivende kraft for utvikling av «Furuset-bygda» helt siden Prosjektet har hatt som mål å videreutvikle Furuset Forum til et Flerkulturelt Hus der flerkulturelle aktiviteter er koplet sammen med historien og internasjonale tradisjoner. Prosjektet er rapportert som ferdigstilt i Furuset sentrum Prosjektet skal utarbeide grunnlag for å utvikle Furuset senterområde til et mer attraktivt bolig- og handelsområde, med særlig vekt på fysiske og arealmessige forhold. Forprosjektet Furuset senterområde: Et strategisk grunnlag for videre plan- og utviklingsarbeid forelå i mars Videre er det gjennomført en omfattende prosess (minicharette, workshops, folkemøte, møter med etater) i samarbeid med Plan- og bygningsetaten 56

57 som grunnlag for utarbeiding av planprogram for Furuset sentrumsområde. Ungdom og voksne Ungdom og unge voksne Prosjektet er en forstudie for å kartlegge ungdom/unge voksnes samlede livssituasjon på Furuset. Et delmål er organisasjonsutvikling i forhold til tilbud for ungdom/ unge voksne og et annet delmål er å utvikle forbyggende tiltak basert på analysen fra forstudiet. Seks workshops med totalt 70 unge fra Furuset ble gjennomført i juli/ august Rapporten På ungdommens hjemmebane forelå i august I tillegg ble en filmproduksjon der fire unge voksne dokumenterer sine hverdagsomgivelser, ferdigstilt januar Omdømme Omdømme Prosjektet består av ulike tiltak med mål om å bedre Furuset sitt rykte. Prosjektet gjelder i første omgang analyser av hva som bør gjøres og utarbeidelse av planer. Konkurransegrunnlag for forprosjekt er utarbeidet og sendt ut i desember I tillegg har det blitt gjennomført flere større arrangement som Alna Mat- og Kulturfestival (juni 2009) og feiring av Furuset aktivitetspark og FN-dagen. 1.2 Veitvet-Sletteløkka, Bydel Bjerke Tiltakenes fremdrift Bydel Bjerke jobber med totalt 20 prosjekter i Områdeløftet på Veitvet-Sletteløkka fordelt på seks innsatsområder. Disser er: 1) Demokrati, deltakelse og omdømme, 2) Samferdsel og miljø, 3) Perlekjedet Veitvetveien, 4) Møteplasser på Sletteløkka og 5)Arrangementer. I tillegg kommer prosjektledelse og administrasjon. Prosjektledelse og administrasjon Stilling hovedprosjektleder og Prosjektgruppa Hovedprosjektleder er ansatt i full stilling. Prosjektgruppa skal sikre lokal forankring, deltakelse og engasjement. I 2009 har det blitt gjennomført månedelige møte, diverse seminar og studietur. XX Informasjon Gjennom informasjonsarbeidet skal bydelen informere om muligheter for å påvirke, pågående prosesser og gjennomførte tiltak. Informasjonsarbeidet ble i 2009 styrket og det ble tatt i bruk flere virkemidler. Demokrati, deltakelse og omdømme 3.2.2a-XX Stikk innom Stikk innom-kontoret er et møtepunkt mellom befolkningen og bydelen. Stedet bidrar til å skape nettverk, lokal identitet og tilhørighet og for å skape lokal deltakelse og engasjement. Kontoret bidrar også til å bryte ned barrierer mellom forvaltningen og beboerne. Utleie av lokaler, påmelding til Norskoffensiv og planlegging av arrangementer er en del av aktivitetene på Stikk innomkontoret. I 2009 var det flere som oppsøkte Stikk innom for å få råd og hjelp enn i Besøkstallet ligger på ca 20 personer om dagen. XX Beboermedvirkning Er en del av aktiviteten på Stikk innom som går ut på å opprettholde kontakt med beboergrupper på Veitvet og Sletteløkka b-XX Organisasjonsutvikling Målet er å få etablert flere organisasjoner og bedre drift av eksisterende organisasjoner. Det ble først jobbet med kursing av ansatte og utarbeiding av kursopplegg, så kursing og veiledning til organisasjoner. Kurs i organisasjonsdrift ble gjennomført med 14 deltakere fra ti ulike organisasjoner. Tre nye organisasjoner ble etablert og sju nye er i oppstartfasen. Deltakerne ble fulgt opp med nye samlinger og veiledning. XX Kvinnenettverk Nettverksgrupper ble satt i gang på Stikk innom som omfatter bl.a. stavgang, samtaler og andre aktiviteter. Nettverket skal bli en selvstendig uavhengig gruppe. Inngår som en del av arbeidet med organisasjonsutvikling c-XX Demokratiopplæring og valgdeltagelse Målet er å styrke bevisstheten hos beboere om demokratiet og om demokratiske prosesser og øke kunnskapen om påvirkningsmuligheter i lokale saker blant beboerne slik at beboerne blir styrket til å løse utfordringene som finnes i området. I 2009 har det blitt gjennomført en kampanje for bruk av stemmeretten med informasjon på flere språk, folkelig mobilisering til en stemmefest og forhåndsstemming på Stikk innom. Samferdsel og miljø XX Mulighetsbeskrivelse Trondheimsveien Målet med prosjektet er å kartlegge muligheten for nedgradering av RV 4 Trondheimsveien og utarbeide 57

58 prospekter som illustrerer hvordan veien kan utformes mot en mer miljøvennlig løsning. Videre skal det utarbeides plan for reduksjon av støy fra Trondheimsveien som kan danne grunnlag for gjennomføring av strakstiltak. Bydelen har jobbet med å løfte saken i forhold til statlige og kommunale planmyndigheter og problemstillingene har blitt tatt opp og blitt diskutert i Programgruppe 1 (PG1). «Perlekjedet» -Veitvetveien Veitvetparken og aktivitetsområde Tiltakene går ut på å ruste opp og videreutvikle hele aktivitetsområdet med lekeområde, sitteplasser og soner for sport. Parken skal bli en viktig multikulturell møteplass. Første fase er ferdig og Veitvetparken er åpnet. Parken er tatt godt imot i befolkningen og blir brukt av alle generasjoner Undergang Trondheimsveien Prosjektet skal ruste opp undergangen slik at den blir hyggeligere og blir opplevd som tryggere. Undergangen mellom Sletteløkka og Veitvet er eneste gangforbindelse mellom de to områdene. Undergangen er ferdig prosjektert av Statens Vegvesen i samarbeid med bydelen. Tiltaket vil bli gjennomført i Møteplassen Veitvet senter Gjennom en mulighetsstudie skal det utarbeides et konsept for utvikling av senteret med en felles visjon for møteplassen Veitvet senter. Utredningen gjøres i samarbeid med Veitvet Senter DA. Arbeidet med mulighetsstudien er i sluttfasen. Behov for mer utredning om kultur som motor for utvikling av senteret, har ført til noe forsinkelse i fremdriften. XX Trafikkanalyse Analysen skal legge grunnlag for å utarbeide plan for en kultur- og miljøgate i Veitvetveien. Planen skal bygge på tidligere analyser som Samferdselsetaten har foretatt. Tiltaket er utsatt i påvente av arbeid med helhetlig plan for Veitvetveien. XX Miljøgate Veitvetveien Det skal utarbeides en helhetlig plan for hele strekningen fra Østre Aker vei til Marka. Gjennom dette prosjektet er ambisjonen å utvide prosjektet til en kultur- og miljøgate. Arbeidet er i oppstartsfasen. Miljøprioritert gjennomkjøring i Veitvetveien er et tiltak som startet opp i PG1 i XX Kultursal Veitvet senter Formålet er å fremskaffe flere lokaler til aktiviteter i grupper og lag. I 2009 ble en avtale inngått med organisasjonen Det Chilensk hus om bruk av lokalene i hverdagene. Bydelen Bjerke har som et ledd av avtalen med Det Chilenske hus bidratt til å ruste opp lokalene. Møteplasser Sletteløkka 3.2.4c-XX Sletteløkka Møteplasser Opparbeide to områder til miniparker, ett ved innkjøresel og ett på garasjetak. Tiltakene ble gjennomført og åpnet våren XX Plan Sletteløkka Det jobbes med å utarbeide en plan for å få til flere ikke støyutsatte fysiske møteplasser, rydde opp, parkering osv. Arbeidet er startet opp, men for å sikre nødvendig medvirkning og lokalt eierskap, er ferdigstilling av planen utsatt til sommeren XX Forstudie forsamlingslokale Målet er å skape en felles innendørs møteplass, et forsamlingssted, gjerne med barnehage i området Sletteløkka. Forstudien er gjennomført. Ni forskjellige lokaliteter ble vurdert og det ble besluttet å gå videre med ett av disse. Dette arbeidet er startet opp. XX Bomiljø Sletteløkka Forprosjektet skal utrede behov for forbedringer i det sosiale bomiljøet på Sletteløkka og komme med anbefalinger om hvordan det kan bedres. Forprosjektet er avsluttet og det er tatt beslutning om å sette i gang et bomiljøprosjekt. Arrangement Veitvetuka Arrangementer og omdømmebygging Målet med prosjektet er å mobilisere frivillige grupper, beboere, næringsliv og institusjoner til å bidra i planlegging og innhold på arrangementer. Arrangementene arrangeres i nært samarbeid med organisasjoner, borettslag/sameier og enkeltpersoner. I 2009 deltok 411 frivillige i planleggingen av 25 arrangementer som ble besøkt av 4720 personer. Kulturarena Forstudie kulturhussenter Forstudien skal kartlegge omfanget av kulturaktiviteter og hvilket behov det er for lokaler til kulturaktiviteter. Forstudien er gjennomført etter planen. Kartleggingen 58

59 viser et omfattende engasjement med over 60 ukentlige aktiviteter og stort behov for tilrettelagte lokaler. Bydelen vil spille dette inn i forhold til utvikling av ny Veitvet skole. 1.3 Romsås, Bydel Grorud Tiltakenes fremdrift Bydel Grorud jobber med 14 prosjekter i områdeløftet på Romsås fordelt på tre delmålsettinger. Disse er: 1) Romsås senterområde skal være en møteplass for kultur, læring og fysisk aktivitet 2)Romsås skal ha et mangfold av aktive møteplasser for hele befolkningen og 3)Unge skal kunne utøve sine fritidsaktiviteter på Romsås. I tillegg faller en rekke delprosjekter under kategorien prosjektstyring og mobilisering (telles som 15 prosjekter totalt). Romsås Senterområde skal utvikles til en møteplass for læring, kultur og fysisk aktivitet Langsiktig senterutvikling Prosjektet går ut på å avklare kommunale ambisjoner og målsettinger for senterområdet. Prosjektet er delt i diverse underliggende prosjekter. I 2009 har det blitt jobbet med seks delprosjekter. Disse er: 1) Bedre boligsosiale løsninger, 2) Utrede muligheter for KUNNE-senter (Ideastoremodell), 3) Bedre sykehjemstilbud, 4) Etablering av offentlig arbeidsplass, 5) Utbedret T-banestasjon og kollektivknutepunkt og 6) Utvikle en helhetsplan Frivillighet i sentrum Prosjektet Frivillig i sentrum har som hovedmål å øke synlig aktivitet i senteret. Økt mobilisering av personer med ikke-norsk bakgrunn er et viktig mål. Prosjektet skal i samarbeid med bibliotek, NAV og frivillige skape aktivitet i senteret. Videre skal prosjektet utvikle kompetanse slik at frivillige danner organisasjoner og selv tar ansvar for å skape aktivitet. I 2009 har det vært stor aktivitet på senteret med omtrent besøkende til frivilligsentralen. I 2010 planlegger bydelen å starte opp arbeidet med salgsprosessen. Romsås skal ha et mangfold av aktive møteplasser for hele befolkningen Humleby Vinterlekeplass Målet med prosjektet er å utvikle Humleby fritidspark til et anlegg også for vinterlek. Gjennomføring av prosjektet avhenger av midler fra Oslo kommune og støtte fra Idrettsetaten Badevann og parkmessig opparbeidelse ved Svarttjern Svarttjern ligger inne i boområdet på Romsås. Ved utbygging av Romsås ble vannet fremhevet som badedam, og var et salgsfremmende virkemiddel for området. De siste årene før prosjektet startet var bading i tjernet frarådet grunnet høyt bakterieinnhold. Prosjektet har før til stabilt badevann og parkmessig opparbeidelse av Svartjern. Parken var svært godt besøkt sommeren 2009, også av folk utenfor Romsås. I 2010 vil det bli jobbet med å overføre ansvar for drift av park- og badeområdet til Friluftsetaten. Forventet avslutting i løpet av februar Kunstgressbane på Bjøråsen med undervarme Over handlingsplanen er det gitt midler til et forprosjekt for å finne løsninger for undervarme på kunstgressbanen på Bjøråsen. I 2009 ble det gjennomført et forprosjekt. Gjennomføring av prosjektet avhenger av finansiering Forstudie flerreligiøst hus Prosjektets formål er å få økt kunnskap om religiøs og kulturell praksis på Romsås, med tanke på å etablere en flerreligiøs møteplass. Kunsthøgskolen gjennomførte et delprosjekt høsten Kultur i Ring Prosjektet har som mål å etablere/utbedre møteplasser i samhandling med befolkningen og deretter å synliggjøre og forsterke eksisterende ressurser. Prosjektet ble ikke igangsatt ikke igangsatt i 2009 grunnet behov for avklaringer rundt prosjektledelsen Forvaltningsprosjektet Arbeidet har som formål å oppnå en mer helhetlig forvaltning av Romsås. Prosjektet ble ikke igangsatt som forutsatt. Ungdom skal kunne utøve sine fritidsaktiviteter på Romsås Oppgradering klubb - ungdom i fokus Målet for prosjektet er at fritidssenter i Ravnkollen 71 blir oppgradert til et egnet sted for å drive ulike kreative aktiviteter som f. eks. hudpleie, streetdance og musikk. Prosjektet er gjennomført og har bidratt til 20 % økning i antall faste medlemmer på huset Kompetanseutviklingsprogram barne- og ungdomsarbeid Formålet er å skape et trygt, aktivt og attraktivt ung- 59

60 domsmiljø, der ungdom er en sentral ressurs for å skape et unikt lokalsamfunn, støttet av trygge og kompetente voksne. Det er blitt gjennomført en kartlegging av behov blant ansatte og unge på Romsås. Videre er det utviklet et programkonsept for kursing av unge i flerkulturell kommunikasjon, prosjektledelse, konflikthåndtering og presentasjonsteknikk. Prosjektet har blitt ledet av konsulenter. For å sikre videre drift har de ansatte på senteret blitt lært opp slik at de på sikt kan overta ledelsen av prosjektet Junioraktivitet inn i skolen Formålet var å etablere et juniortilbud på Tiurleiken skole for å nå flere av de unge som av ulike grunner ikke oppsøker bydelens barne- og ungdomsarbeid. I 2009 ble prosjektet omdefinert til å handle om kunst og ungt entreprenørskap Romsås TV Formålet er å etablere løsninger for lokal-tv. Lokal-TVen skal være en kanal for bydel, frivillige lag og organisasjoner og skolene til å kunne informere om hendelser. Videre har formålet vært å etablere en læringsarena for lyd- og videorelatert arbeid knyttet til lokalene for The Raven. Tekniske løsninger kom på plass i oktober, og en nyhetsgruppe er blitt etablert. Det er også inngått kontrakter om kursing. Samarbeidet med NAV om aktiv nyhetsgruppe, har gitt gode resultater Utrede andre ungdomsmøteplasser (Cricket) Målet er å tilrettelegge for cricketspilling på 7 er banen på Humleby, og få i gang cricket som aktivitet i samarbeid med Romsås IL og Lions Cricket klubb. Det ble arrangert cricketspill i vårsemesteret. Prosjektstyring og - mobilisering 3.3.b diverse Dette er utgifter til prosjektledelse, styringsgruppe, prosjektteam og informasjonstiltak. 1.4 Haugenstua, Bydel Stovner Tiltakenes fremdrift Områdeløftet på Haugenstua hadde i 2009 en portefølje på 14 prosjekter fordelt på tre strategier. De tre strategiene er: 1) Steder der folk møtes 2) Et lysende bomiljø og 3) Godt ry og aktivt lederskap. I tillegg er det tre prosjekter som kategoriseres som prosjektutvikling og administrasjon. Steder der folk møtes Sentrumsutvikling Haugenstua Målsettingen for prosjektet er å bidra til å vitalisere Haugenstua senter. I 2009 arrangerte bydelen fire torgdager og to julemarkeder i samarbeid med frivillige for å vise torgets potensial. Forhandlinger mellom OBOS og Oslo kommune om tomtekjøp for utbygging av Haugenstua senter (på lengre sikt) ble ikke avklart i Oslo-ungdommens Motorsenter og Skatehall Prosjektet har som mål å tilrettelegge for en god møteplass/kafé for ungdom. Bygningen til Motorsenteret skal bygges om og skatehallen skal bli oppgradert til helårsbruk. I 2009 ble utendørs skatepark i granitt ferdigstilt, ombyggingen av møtested på Motorsenteret ble prosjektert og konkurranse for anskaffelse av byggearbeider iverksatt. Utarbeidelse av kravspesifikasjon for ny skatehall ble også igangsatt. Bydelen måtte selv påta seg å være tiltakshaver for byggearbeidene. Prosjektet ble forsinket pga behov for avklaringer Haugenstua Scene - «Opp og frem» Målet er å få til et godt fungerende møte- og aktivitetsplass for barn og ungdom. I 2009 var huset åpent for gruppestyrte aktiviteter. Huset er godt besøkt Parsellhager Parsellhagene er et prosjekt som har som mål å bidra til økt kompetanse for drifting av organisasjonen i tillegg til å gi et tilbud om tilgang til parsellhager. I 2009 ble den nye parsellhagen oppgradert med ny parsellinndeling og definerte gangveier og fellesarealer. For å ikke forstyrre dyrkningssesongen, ble oppgraderingen av den gamle parsellhagen startet opp sent på høsten Sneglehuset Målet for tiltaket var å etablere en møteplass for beboerne på Smedstua. Det etableres aktivitets- og lekepark bestående av 1) Sneglehuset 2) ballplass med belysning 3) delstrekning på turvei D-10. Prosjektet ble bygd med Friluftsetaten som tiltakshaver og offisielt åpnet Det gjenstår beplantning av et større tre og tilkobling av belysningsanlegget. Sluttrapportering skjer på bakgrunn av sluttregnskap i Stig Skole som møteplass Gjennom prosjektet skal bydel, skole og foreldre finne ut hvordan skolen i enda sterkere grad kan utvikles som 60

61 møteplass i nærmiljøet. Formålet har vært å utarbeide en tiltaksplan for utbedring av uteområdene i skolegård og tilliggende områder. Varslet utearbeid har blitt utsatt av Undervisningsbygg og prosjektet har dermed dreid fokus mot uteområdene rundt grusbanen/skøytebanen. I 2009 ble samarbeid med foreldre og skole om å tilrettelegge for aktivitetstilbud for barna etter skoletid videreført Utredning av behov for møteplass Agderforsk og Senter for byøkologi gjennomførte i 2009 en sosiokulturell analyse blant befolkningen på Haugenstua for å systematisere og analysere hvordan befolkningen bruker stedet, deres interesser og stedsidentitet. Målsettingen har vært å synliggjøre mangfoldet på Haugenstua og analysere hvilke ulike stedsbilder og stedsbruk som finnes og stedets omdømme. Rapporten forelå i desember Haugenstua skole som møteplass Prosjektet har som mål at skolebygningen til Haugenstua skole og området rundt blir etablert som en inkluderende møteplass og arena for ungdomsaktiviteter etter skoletid. Det ble gjennomført en forstudie våren 2009 og et forprosjekt startet opp høsten Et lysende bomiljø En lysere hverdag Prosjektet skal bedre belysningen på aktuelle strekninger på Haugenstua og gi estetisk løft til området. I 2009 ble lysanlegg ferdig prosjektert, kontrakt inngått med entreprenør og belysningsanlegget (fase 1) ble ferdigstilt Sikker skolevei - Stig Skole Hensikten med tiltaket var at barna ved Stig skole skulle få sikker skolevei siste del av Garver Ytteborgs vei, hvor det var regulert fortau men ikke bygget. Tiltaket har gitt nytt fortau i siste del av Garver Ytteborgs vei skolevei til/fra Stig skole Utemiljø/utemøbler/beplantning Utemiljø er en gruppering av tiltak på Haugenstua (utenfor senterområdet). Det er gjennomført mindre tiltak i uteområdet, basert på innspill fra befolkningen. På dette grunnlag ble det utplassert søppelkasser og benker i Henvendelser og klager som registreres og spilles inn til bydelen, videreformidles til ansvarlig instans. Dette resulterte bl.a. i at Samferdselsetaten i 2008 etablerte et ledegjerde langs Oldtidsveien ved undergangen under Østre Aker vei og at det er fjernet tagging i underganger. Prosjektet har ført til økt kunnskap om ansvarsforhold for drift og vedlikehold av uteområder, utplassering av benker og søppelkasser, ledegjerde og gjennomføring av dugnad i samarbeid med befolkningen Helhetsplan for uteområdene På oppdrag fra Bydel Stovner utarbeider Selberg arkitektkontor helhetsplan for Haugenstua Utsmykking/utendørs installasjoner Resultatene fra utsmykkingskonkurransen for Haugenstuaområdet fra 2008 følges opp slik at vinnerutkastet Storstua på Haugenstua kan realiseres. I 2009 har det blitt lagt ned vesentlig arbeid i å avklare finansiering til gjennomføring av prosjektet. Godt ry og aktivt lederskap Nærmiljøsenteret Målet for nærmiljøsenter er at det skal fungere som informasjonssentral og møteplass som benyttes flittig av lokalbefolkningen. I tillegg er senteret tilholdssted for nærmiljøkonsulent og prosjektkontor for områdeløftet. I 2009 har nærmiljøsenteret fått økt besøk, og brukerne gjenspeiler nå mer befolkningen på Haugenstua enn det som tidligere var tilfelle. Ulike organisasjoner har senteret som fast møtested. Det har også blitt arrangert flere kurs og gjennomført tiltak for å styrke Nærmiljøsenteret som informasjonssentral og attraktiv møteplass. Prosjektutvikling og administrasjon Godt ry og omdømmebygging Dette prosjektet omfatter aktiviteter som inspirerer til deltakelse og gir området et positivt renommé. I 2009 er det blant annet utarbeidet infomateriell og effekter. I tilegg ble Groruddalssatsingen profilert på Minimela, Torgdagene, på Nærmiljøsenteret og på flere seminarer Prosjektutvikling Prosjektet skal bidra til effektiv drifting og utvikling av områdeløft. Videre er et mål å gjøre områdeløftet og tilbud og aktiviteter i bydel Stovner kjent for befolkningen på Haugenstua. I 2009 ble det engasjert to medarbeidere til å arbeide med informasjon og prosjektledelse Hovedprosjektleder Delfinansiering av hovedprosjektleders lønn har muliggjort ansettelse av ny hovedprosjektleder i 2008 og

62 Vedlegg 2 Mandat for programgramområde Mandat for Programgruppe 3 A og B ble vedtatt på møte for Samarbeidsutvalget for Groruddalen 15. mars Mandat For Programgruppe 3a: Det er gjennom Groruddalssatsingen etablert et samarbeid mellom staten og Oslo kommune i perioden for å forbedre miljø- og leveforholdene i Groruddalen. I den sammenheng er det opprettet fire programområder for å sortere innsatsene innenfor ulike sektorer. Programområde 3 skal dekke Bolig-, by- og stedsutvikling. På grunn av bredden i oppgaver og fagområder innenfor Programområde 3 vedtok Samarbeidsutvalget for Groruddalen at arbeidet innenfor programområdet skal følges opp av to programgrupper, 3A og 3B, med ansvar for henholdsvis Områdeløft og stedsutvikling og Områdeplanlegging og byutvikling. De to gruppene bør samarbeide og utveksle erfaringer, som ledd i arbeidet med årlige rapporter og handlingsprogrammer og ved prosjekter som fysisk overlapper hverandre. Mål Hovedmål for Programområde 3: «Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene bør prioriteres særskilt.» Hovedmålet skal legges til grunn for begge gruppenes arbeid. Av programområdets fem delmål har Programgruppe 3A ansvar for å følge opp følgende delmål: 1. Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred deltakelse og innflytelse og ved å bygge opp lokal kompetanse og ledelseskapasitet. 3. Lokal stedsidentitet og tilhørighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres. 4. Det skal etableres gode sosiale og inkluderende møteplasser i boområdene og i sentra. 5. første ledd. Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være gode og oppleves som trygge. Ansvar og oppgaver Utvikling av handlingsprogram for områdeløft og bomiljøtilskuddet Være rådgivende organ for Husbanken i forhold til innstilling av bydelenes handlingsplaner (rammetilskudd) og enkeltsøknader (større tiltak) Bidra til å sikre faglig forankring i og koordinering mellom statlige virksomheter, byrådsavdelinger, bydeler og etater Ansvar for godkjenning og kvalitetssikring av årsrapporteringen Styrke sektorinnsatsen ved å samordne tiltak fra andre sektorer og programområder inn mot områdeløftene Erfaringsinnhenting og -utveksling for å diskutere og oppsummere erfaringer fra egne og andre relevante prosjekter Oppfølgingen av Bomiljøtilskudd vil hovedsakelig innebære strategisk rådgivning overfor Husbanken som prosjektansvarlig, angående innretning og gjennomføring av tiltak, samt å oppsummere erfaringene. Programgruppen skal rapportere til Samarbeidsutvalget for Groruddalen på aktiviteten innenfor programområdet og erfaringer fra arbeidet. Ledelse og sammensetning Programgruppe 3A skal fra januar 2010 ledes av bydelene ved bydelsdirektør Erik Kjeldstadli. Plankontoret for Groruddalen skal ha sekretariatsfunksjon i programgruppen. Husbanken skal i samarbeid med leder og sekretær for gruppen bidra til å sette dagsorden og forberede saker til programgruppens møter. Programgruppe 3A skal bestå av representanter for staten og Oslo kommune. Kommunen representeres ved bydelene (leder), Friluftsetaten, Plan- og bygningsetaten, Kulturetaten, Utdanningsetaten og Plankontoret for Groruddalen. Staten representeres ved Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og NAV. Hver høst holdes et utvidet programgruppemøte der arbeidet med områdeløft, status og erfaringer, oppsummeres og der alle bydeler deltar. Dersom det etableres nye områdeløft, skal de aktuelle bydeler delta i programgruppen. Andre statlige og kommunale aktører skal inviteres inn for å sikre koordinering av prosjekter som angår flere sektorer enn de som møter fast i PG3A. Representantene i programgruppen skal sikre arbeidet med områdeløft legitimitet og forankring i egen organisasjon. Programgruppen kan nedsette arbeidsgrupper etter behov. Ordningen med at programgruppelederen skal representere alle bydeler vurderes ved utgangen av Mandat For Programgruppe 3b: Det er gjennom Groruddalssatsingen etablert et samarbeid mellom staten og Oslo kommune i perioden for å forbedre miljø- og leveforholdene i Groruddalen. I den sammenheng er det opprettet fire programområder for å sortere innsatsene innenfor ulike sektorer. Programområde 3 skal dekke Bolig-, by- og stedsutvikling. 62

63 På grunn av bredden i oppgaver og fagområder innenfor Programområde 3 vedtok Samarbeidsutvalget for Groruddalen at arbeidet innenfor programområdet skal følges opp av to programgrupper, 3A og 3B, med ansvar for henholdsvis Områdeløft og stedsutvikling og Områdeplanlegging og byutvikling. De to gruppene bør samarbeide og utveksle erfaringer, som ledd i arbeidet med årlige rapporter og handlingsprogrammer og ved prosjekter som fysisk overlapper hverandre. Mål Hovedmål for Programområde 3: «Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene bør prioriteres særskilt.» Hovedmålet skal legges til grunn for begge gruppenes arbeid. Av programområdets fem delmål har Programgruppe 3B ansvar for å følge opp følgende delmål: 2. Det skal gjennomføres en fremtidsrettet byutvikling i bolig- og næringsområder, der lokalsentra og stasjonsnære områder styrkes. Det skal være høy standard på uteområder og bygninger. 5, andre ledd. Satsingen skal gi gode eksempler på et variert tilbud av bolig- og leilighetstyper tilpasset ulike husholdningstyper. Ansvar og oppgaver Områdeplanlegging gjennomføres ordinært gjennom plan- og utredningsprosesser der stat og kommune har avklarte roller og ansvarsområder. Programgruppe 3B skal være et formelt kontaktforum mellom stat og kommune om aktuelle by- og stedsutviklingsoppgaver i Groruddalen. Programgruppen skal følge opp målene gjennom å utvikle grunnlagsdokumenter for utpekte områder for områdeplanlegging, utvikle gode informasjons- og drøftingsarenaer for pågående planarbeid der stat og kommune er viktige aktører, samt initiere nye samarbeidsprosjekter. En sentral oppgave er å oppsummere og rapportere om framdrift og erfaringer fra plansamarbeidet. Det forutsettes at oppgavene i Programgruppe 3B i hovedsak gjennomføres innenfor ordinære budsjetter, men utviklingsrelaterte oppgaver og samarbeidsprosjekter kan søkes samfinansiert innenfor satsingen eller gjennom andre utviklingsprogrammer. Programgruppe 3B skal (1) ha ansvar for å følge opp arbeidet med områdeplanlegging, som omfatter følgende oppgaver: Vurdere status og planbehov i de fire områdene foreslått av «4+4-gruppen Definere eventuelle andre områder for områdeplanlegging Utforme grunnlagsdokumenter for de utpekte områdene for områdeplanlegging, få disse behandlet i linjeorganisasjonene og formulere forslag overfor SUG om hvordan målene kan følges opp Planlegge gode sosiale og inkluderende møteplasser Ved behov nedsette arbeidsgrupper for områdeplanprosjekter som skal rapportere på framdriften i planarbeidet til PG3B Informere SUG om godkjente grunnlagsdokumenter, fremdrift og problemstillinger i igangsatte prosjekter og erfaringer fra arbeidet med områdeplanlegging Programgruppen skal (2) bidra til å koordinere lokalt planarbeid i samarbeid med bydeler og etater i saker som berører byutvikling og bystruktur. Programgruppe 3B skal (3) bidra til å informere om og gjøre kjent annet pågående utviklings- og planarbeid som berører Groruddalen. Det bør vurderes om det skal arrangeres egne seminarer eller lignende for at denne informasjonen også skal nå relevante aktører innenfor Groruddalssatsingen. Programgruppen skal rapportere til Samarbeidsutvalget for Groruddalen på aktiviteten innenfor programområdet og hovederfaringer fra arbeidet. Ledelse og sammensetning Programgruppe 3B skal ledes av Plan- og bygningsetaten og konstitueres før sommeren Sekretariatsfunksjonen i programgruppen deles av Plan- og bygningsetaten og Plankontoret for Groruddalen. Programgruppe 3B skal bestå av representanter for staten og Oslo kommune. Kommunen representeres ved Plan- og bygningsetaten, bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner, Friluftsetaten, Samferdselsetaten, Vann- og avløpsetaten og Plankontoret for Groruddalen. Staten representeres ved Miljøverndepartementet, Jernbaneverket og Statens vegvesen Region Øst. Andre statlige og kommunale aktører kan inviteres inn ved behov. Programgruppen kan nedsette arbeidsgrupper etter behov. 63

64 Vedlegg 3 Organisering av Groruddalssatsingen Groruddalssatsingen er den største av sitt slag i norsk historie med 35 statlige og kommunale aktører involvert. Det øverste politiske ansvaret ligger hos byrådet og regjeringen. Politisk Møte er et årlig møte mellom stat og kommune representert ved miljøvernministeren og byrådslederen, samt involverte ministere, byråder og BU-ledere. I Politisk Møte avklares de økonomiske rammene og den videre kursen for satsingen. Det øverste administrative organet er Samarbeidsutvalget for Groruddalen som har ansvar for at planleggingen og gjennom-føringen av satsingen fungerer godt. Samarbeidsutvalget møtes fire ganger i året og er satt sammen av alle involverte departementer og byrådsavdelinger. Bydelene er også representert i dette organet. Den konkrete prioriteringen av tiltak og utarbeidelse av handlingsprogrammer foregår i fire programgrupper med ansvar for ulike tema. Hver programgruppe består av representanter for de fire bydelene i Groruddalen, samt ulike statlige og kommunale instanser med forvaltningsansvar for de aktuelle temaområdene. Ansvaret for gjennomføring av tiltakene ligger hos en rekke etater, bydeler og skoler. Bydelenes oppgave i programgruppene er å sikre at god lokalkunnskap, som lokale behov, ressurser og ønsker, ligger til grunn for planlegging av tiltak. Bydelene er lokalbeboernes inngangsport til medvirkning i satsningen. Groruddalssatsingen består av fire programområder: 1. Miljøvennlig transport i Groruddalen 2. Alnaelva, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø 3. Bolig-, by- og stedsutvikling 4. Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering 64

65 65