Kommunal- og admmistrasjonsavdelingen

Transkript

1 a FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og admmistrasjonsavdelingen Deres ref: Vår dab: Sajcsbehandler: Trine Wold Johnsen Vår ref: 2004/7033 Ar/çjvnr: Johannes Fossum Boks Levanger Klage på avslag på søknad om dispensasjon for parkeringsplass på Børøya, gnr.267, bnr. 14, Levanger kommune - kommunens vedtak stadfestes Det vises til Innherred samkommunes ekspedisjon hit av 27.04,2005 hvor ovennevnte klage ble oversendt Fylkesmannen til endelig kiagebehandling. Fylkesmannens myndighet som kiageinstans følger av plan- og bygningsloven (pbl) 15 og delegering fra Kommunal- og regionaldepartementet og Milj øverndepartementet. Sakens bakgrunn Johannes Fossum søkte den Levanger kommune om anlegging av parkeringsplass på eiendommen Børoya gnr. 267, bnr. 14. Den aktuelle parkeringspiassen var allerede anlagt innenfor 100-metersbeltet langs sjøen. Saken ble sendt på høring blant berørte myndigheter. Fylkesmannens miljøve.mavdeling mente i sin høringsuttalelse at det vil være svært uheldig å legge en parkeringsplass i strandsonen. Det begrunnes ut fra at hensynet til å ta vare på de gjenværende strandnære områdene p~børøya slik at frilufisverdiene i strandsonen ikke reduseres mer enn tilfellet er i dag. I tillegg grenser parkeringsplassen inntil Tynesfjære fuglefredningsområde. noe som ogsåtilsier en varsom bruk av strandsonen. I brev datert og hevder Fossum at parkeringsplassen var muntlig godkjent av daværende leder for teknisk etat. I møte den , sak nr. 021/05. fattet pian- og utviklingskomiteen i Levanger kommune med hjemmel i pbl 7 vedtak om avslag på søknad om dispensasjon fra pbl 17-2 og kommunedelpianen for Levanger sentrum for oppføring av parkeringsplass på Børøva. Vedtaket ble påldaget av Fossum i brev av hvor det i hovedsak anferes: - Parkeringspiassen ble anlagt allerede i 1999 etter at saken hadde blitt drøftet etter en felles befaring med daværende byggesakssjef. - Søknad var ikke nødvendig pga. at det er en landbrukseiendom - Det dreier seg om en mindre endring i terrenget da veien er gjort bredere ved at subus er lagt oppå engen. - Engen var ikke produktiv mark. - Oppstillingspiasser på landbrukseiendommer skal ikke behandles etter phi. og er også unntatt søknadsplikt. ~ostadresse: Besøksadresse: Telefon: c-postrnottak: postmottak~frnnt.no Statens hus 7734 Steinkjer S~raiidveien38 Telefax: lljemmeside:

2 Side 2 av 5 I møte den , sak nr. 045/05 vedtok plan- og utviklingskorniteen å opprettholde vedtaket om avslag som ble fattet i sak nr. 02 1/05. Saken ble derfor oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fossum har i brev av bedt om en felles befaring før vedtak fattes. Fylkesmannen har kommet til at saken er tilstrekkelig opplyst og at en befaring ikke er nødvendig. Fylkesmanuen bemerker Fylkesmaimens myndighet som kiageinstans fremgår av forvaltningslovens (f~rl.) 34. Av andre ledd følger det at vi kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Meddette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, og om det er blitt til på lovlig måte. I tillegg kan Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse. om vedtaket bygger på riktig faktum og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. Med dette menes om vedtaket innebærer såkalt myndighetsmisbruk~dvs, om vedtaket er motivert ut fra utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om den innebærer usaldig forskjelisbehandling. I fyi. 34 annet ledd siste punkturn, er det bestemt at statlig organ som er klageinstans for kommunale vedtak skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved previngen av det frie skjønnet. I henhold til pbl skal kommuneplanen legges til grunn ved planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. Tiltak som nevnt i pbl. ~81, 86a. 86b og 93 må.. når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan. Tiltakene må heller ikke stride mot bestemmelser i loven. Anlegg av parkeringsplass omfattes av 93, første ledd, bokstav j. Det omsøkte arealet ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er regulert til landbruk, natur og friluftsliv (LNF). Virkningen av at et område legges ut som LNF-ornr~dei arealplanen, vil være at bygge- og anieggstiltak samt fradeling til formål i strid med planen ikke er tillatt. Parkeringspiassen er anlagt innenfor 100-metersbeltet langs sjø etter pbl Utgangspunktet etter denne bestemmelsen er at anlegg ikke kan oppføres nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen. og det er derfor nødvendig at det gis dispensasjon etter pbl. 7 fra forbudet i Fossumn, heretter kalt klager. anfører at parkeringspiassen ikke er søknadspliktig da det dreier seg om oppstillingspiass på en landbrukseiendom. I forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) av nr. 749 med hjemmel i pbl. 6 heter det i 5 under tiltak som verken krever søknad eller melding. at for landbrukseiendommer er anlegg av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til brukpå eiendommen unntatt. Etter pbl ledd, nr. i er ikke anlegg som er nødvendig i landbruket omfattet av bygge- og deleforbudet i 17-2, sa ~~her vil det ikke være nødvendig med dispensasjon. Det blir derfor nødvendig å fastslå hva formålet med det omsøkte tiltaket er. Gjennom sakens dokumenter kommer det frem at hovedbruken av tiltaket er parkeringsplass for grunneier og hytteeiere. I brev av uttaler klager selv at parkeringspiassen er for

3 Side 3 av 5 hytteeierne. Det synes derfor klart at det her verken dreier seg om et anlegg som er nødvendig i landbruket etter pbl. 17-2, 3. ledd, nr. 1, eller en oppstillingspiass for landbruksmaskiner til bruk på eiendommen etter SAK 5. Dette betyr at tiltaket det her dreier seg om ikke er unntatt fra søknadsplikt etter SAK 5, og det er også nødvendig med dispensasjon etter pbl. 7 fra bygge- og deleforbudet i 17-2 og fra kommuneplanens arealdel. Parkeringsplassen ble i følge klager anlagt allerede i 1999, og dette ble gjort etter en befaring og drøfting med daværende byggesakssjef i Klager hevder at daværende byggesakssjef bedømte saken slik at en søknad ikke var nødvendig ettersom det var en landbrukseiendom. Vedkommende byggesakssjef sluttet i kommunen i Kommunen mener en eventuell muntlig uttalelse fra så lang tid tilbake vanskelig kan dokumcnteres, og uansett har veg- og parkeringsplass vært søknadspliktig siden ny plan- og bygningslov trådte i kraft Det vises til hovedbruken for tiltaket, som er parkeringsplass for bilene til grunneier og hytteeierne, og at det derfor er riktig å behandle saken etter phi. ~17-2 og 93. Fylkesmannen er enig i kommunens vurdering, og det legges således ikke vekt på dette i den videre vurderingen av saken. Dispensasjon Plan- og bygningsloven 17-2 fastsetter som hovedregel et generelt bygge- og deleforbud nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinen. I denne saken er det på det rene at den aktuelle parkeringspiassen ligger innenfor i00-metersbettet langs strandlinjen og således omfattes av bygge- og deleforbudet i pbl Byggeforbudet rammer også tiltak som ellers er unntatt fra saksbehandling. Det må derfor gis dispensasjon i medhold av pbl. 7 før parkeringspiassen lovlig kan anlegges i dette tilfellet. Det må også gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, hvor det aktuelle området er disponert til LNF-formål, som forbyr oppføring av alle andre tiltak enn tiltak knyttet til stedbunden næring. Etter dette må Fylkesmannen vurdere om vilkårene for dispensasjon fra lov og arealplan etter phi. 7 er oppfylt her. Dispensasjon kan gis dersom det foreligger særlige grunner. Uttrykket særlige grunner må forstås på bakgrunn av de offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta~jf. Ot.prp. nr. 56 ( ). Dette vil i første rekke være arealog ressursdisponeringshensyn. for eksempel når vurderingen av arealbruken er endret etter at planen ble utarbeidet eller at tidsfaktoren tilsier at man ikke bør avvente en planeridring. Ut fra nyere rettspraksis legges det til grunn at vurderingen av om det foreligger særlige grunner hører inn under forvaltningens frie skjønn, ji. dom av.agder Lagmannsrett av Dette f~riktignok ingen umiddelbar betydning for Fylkesmannens overprøvningsadgang. Imidlertid betyr det at hensynet til det kommunale seivstyre kommer inn som et relevant moment når Fylkesmannen skal vurdere vilkåret,jf. fyi. 34(2), siste punkturn. Ved avgjørelsen av om det foreligger særlige grunner. skal det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. Dersom det ut fra forvaitningens vurdering anses å foreligge en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon kan dette gis. Det følger av pbi. 7 at kommunen kan~gi dispensasjon fra arealpian dersom særlige grunner tilsier dette, se særlig pbl. 7(1). 3. pkt. Søker har altså ikke noe retiskrav p~ dispensasjon. Det følger av ordlyd og forarbeider at slik tillatelse bare skal gi.s i unntakstilfeller. Probiemstillingen blir derfor hvorvidt det foreligger slike særlige grunner i denne saken som kan gi grunnlag for å dispensere fra kommuneplanens arealdel.

4 Side4av5 Kommuneplanens arealdel er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike denne. Ved omfattende bruk av dispensasjoner vil de hensyn til offentlighet, samråd og medvirkning som er viktige i planprosessen undergraves. Ved unntak fra planen skal kommunen derfor ta relevante planleggingshensyn etter lovens kapitler om kommuneplan og reguleringsplan. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i pianprosessen., som nevnt ovenfor, er det viktig at endringer i planene av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter de regler som er fastlagt i lovens kapitler om kommuneplanlegging og reguleringspianer. 1 forhold til bestemmelsen i 17-2 må uttrykket særlige grunner ses hen til offentlige hensyn som denne bestemmelsen er ment å ivareta. Bakgrunnen for bygge- og deleforbudet er at hele i 00-metersbeltet er definert som verneområde av nasjonal interesse. Blant annet bør den nære strandsonen holdes fri for bebyggelse og anlegg ut fra hensynet til allmennhetens interesser, spesielt ferdsei og friluftsinteresser, landskapshensyn og verneinteresser. Bestemmelsen innebærer at det i utgangspunktet ikke skal tillates bygging i dette området. I Stortingsmelding nr. 29, Regional planleggings- og arealpolitikk ( ), understrekes det at inngrep i strandsonen bør unngås, og at dersom inngrep likevel skal tillates, bør dette i utgangspunktet skje gjennom en planprosess og ikke gjennom enkeltsaksbehandling. Kommunen kan velge å unnta deler av strandsonen fra bygge- og deleforbudet gjennom planlegging, og da skjer dette gjennom en grundig planbehandling der de ulike interesser er veid opp mot hverandre. I en enkelt dispensasjonssak er det ikke mulig å gi en like bred og samlet vurdering. I denne saken har statlig fagmyndighet, ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, gått i mot at dispensasjon blir gitt. Når statlig fagmyndighet har gått i mot dispensasjon, er det både i forarbeidene til pbl., og i rundskriv og veiledere knyttet til loven, lagt til gnmn at kommunen ikke bør gi dispensasjon. I ot.prp. nr 56 (1984/85) side 101 står følgende: Dersom det gjelder dispensasjonfra vedtatteplaner og det kommer innsigelser mot dispensasfonen, bor saken behandles som ordinær planendring. På bakgrunn av det ovennevnte må det legges til grunn at det skal svært mye til for at vilkåret særlige grunner er oppfylt i tilfeller som det foreliggende hvor statlig fagmyndighet har gått i mot dispensasjon. Utgangspunktet i denne saken er etter dette at det ikke er tillatt å anlegge parkeringsplass i det aktuelle området, og det faktum at det er snakk om strandsonen forsterker utgangspunktet. Spørsmålet blir om at de hensyn som taler for å anlegge en parkeringsplass er så særlige at utgangspunktet bør fravikes. Fylkesmannen oppfatter at det er kiagers anførsler om at det dreier seg om en mindre endring i terrenget da veien er gjort bredere ved at subus er lagt oppå engen. samt at engen ikke var produktiv mark, som påberopes som særlige grunner for å f~anlegge parkeringsplass. Plan- og utvildingskomiteen har vært av den oppfatning at saken skal behandles etter pbl. ~ og 93, i. ledd. bokstavj. da hovedbruken av det omsøkte tiltaket er parkeringsplass for t!~runneierog hytteeiere. og at denne parkeringspiassen er anlagt i 100-metersbeltet langs sjø, samt at tiltaket er i strid med korumuneplanens arealdel (LNF-formålet). Kommunen har vurdert at det ikke foreligger særlige grunner i denne saken, og har nektet dispensasjon. Fylkesmannen er enig i kommunens vurdering og konklusjon.

5 Side 5 av 5 På bakgrunn av ovenstående og sakens opplysninger fatter Fylkesmannen følgende vedtak: Levanger kommunes vedtak i PUK-sak 02 1/05, den stadfestes. Klagen tas ikke til følge. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. forvaltningsloven 28. Med hilsen ~ e~, Sissel E. Slapgård ~ Bygg- og justisleder Trine Wold J3hnsen Kopi til: Innherred sakommune Postboks Levanger Saksbehandlers telefon: