Om å skrive semesteroppgave i statsvitenskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om å skrive semesteroppgave i statsvitenskap"

Transkript

1 Om å skrive semesteroppgave i statsvitenskap På tampen av hvert semester er korridoren på Institutt for sosiologi og statsvitenskap fylt til trengsel av høyrøstet ungdom. De fleste er lettet for de har skrevet en god semesteroppgave og fått den godkjent. Andre har kun skrevet stil. Stiler duger ikke. Stilenes forfattere klumper seg sammen i krokene i bitter visshet om at nå får de ikke gå opp til eksamen! Denne lille veiledningen har to formål. For det første er den en advarsel mot å skrive norsk stil der en mer akademisk fremstillingsform er forventet særlig i samfunnsvitenskapene fører stilen ofte med seg sorg, fortvilelse og eksamensforbud. For det andre søker denne veiledningen å vise hva studenter bør skrive istedenfor stil: akseptabel akademisk form. Det er verd å understreke to ting i utgangspunktet. For det første: Denne veiledningen sier bare noe om semesteroppgavens form. Den sier ingenting om det lete-, lese- og samlearbeidet som går forut for skrivingen; og den sier ingenting om de regler for logikk og saklighet som styrer et godt vitenskapelig argument. Dette er ikke en veiledning i lesemetoder, forskningsmetoder eller saklighetslære. Det er kun en veiledning til ferdigstilling av tekst. Den har til hensikt å peke på enkelte grunnleggende retningslinjer for god vitenskapelig uttrykksform. For det andre: Det finnes ingen standardoppskrift på en virkelig god semesteroppgave for noe av det som gjør en besvarelse virkelig god er ofte nettopp at den sprenger standardoppskriftens rammer. Det finnes imidlertid retningslinjer for den rimelig gode besvarelse. Det finnes noen enkle, generelle kriterier for god akademisk form. De fire viktigste hjørnesteinene for en rimelig og oppgave er at den er logisk disponert, empirisk belagt, teoretisk informert og skrevet med godt, klart språk. Disposisjon En god semesteroppgave består av tre deler: en innledning, en hoveddel og en avslutning. Innledningen skal presentere og avgrense en problemstilling gjerne i form av et klart, konkret spørsmål. Det er viktig å legge arbeid i innledningen. Den setter tonen for oppgaven og bestemmer dens disposisjon. Innledningen skal gi en konsis presentasjon av hva oppgaven handler om -- og skal gjøre det slik at leseren får lyst til å fortsette. 1 Enkelte studenter går tror at en semesteroppgave skal bygges opp som en kriminalfortelling -- at de må sette opp en problemstilling i første avsnitt og gi leseren en overraskende løsning i siste. Det er en farlig misforståelse. Sensorer hater oppgaver som ikke røper handlingen allerede i første avsnitt! De venter ikke bare at oppgavens innledning skal inneholde en god problemstilling; de venter også at den skal vise en plan for hvordan problemstillingen skal takles og at den skal antyde hva svaret er. Her er et godt førsteavsnitt som går rett på sak: 1 Særlig er det viktig å legge arbeid i oppgavens første setninger. En journalist vet at artikkelen hennes ikke vil bli lest dersom de første linjene ikke fanger leserens interesse. Hun er derfor villig til å bruke allehånde tricks -- god problemstilling, humor, paradoks, sjokk -- for å få leseren interessert i temaet. En student har ikke dette problemet. En student vil alltid få oppgaven sin lest. Men leserne av studentoppgaver har alltid dårlig tid. De leser ikke alltid oppgaver med full konsentrasjon i ro og mak på kontoret. De leser der det faller seg på bussen, under lunchen, i badekaret, i trafikkø, på fisketur, i reklameavbrekket under nattfilmen mens partneren heter mer chips og dip... Og de leser fort. En student har derfor mye å vinne på å pirre sensors akademiske interesse i de aller første linjene. For det er i de første linjene at hun vinner (eller taper) sin sensors gode vilje. Mye er vunnet dersom tekstens første to-tre setninger fanger leserens interesse -- og mye kan være tapt dersom den ikke gjør det. Ikke le av William Hesseltines 7. bud: Thou shalt strike thy reader hard with thy first sentence (Merrill 1980, p. 10).

2 Jens Arup Seip skrev i 1963 at Norges politiske utvikling etter 1814 har gått gjennom tre faser: 'embetsmannsstaten', 'flerpartistaten' og 'ettpartistaten'. Mye har imidlertid endret seg i norsk politikk på de nesten 40 årene som er gått siden Seip skrev sin berømte artikkel. Hva har skjedd med Seips 'ettpartistat' i løpet av disse årene? Denne oppgaven viser at de endringer som har funnet sted siden 1960-tallet i stemmegivningen ved stortingsvalg er uttrykk for krefter som har svekket 'ettpartistaten'. Oppgaven drøfter den rivende utviklingen av norsk økonomi, av massemedia og av politiske 'grasrotbevegelser' som i løpet av 1970-årene tærte på etterkrigstidens 'ettpartistat'. Den legger vekt på den hurtige utviklingen av internasjonale faktorer -- globaliseringen av økonomi og finans, Europas integrasjon, Sovjetunionens sammenbrudd og den kalde krigens endelikt -- som har bidradd til å rive bort 'ettpartistatens' nasjonale forutsetningene. Oppgaven trekker på Robert Dahls argumenter i avslutningen og konkluderer med at Norges politiske utvikling nå er inne i en fjerde utviklingsfase og at denne kan betegnes som 'det internasjonaliserte, polyarkiske stat'. 2 En semesteroppgaves hoveddel skal drøfte og utrede problemstillingen som er presentert i innledningen. Hoveddelen bygges opp rundt et argument. Den skal presentere relevant informasjon (data og fakta) på en måte som belyser problemstillingen og leder opp til en grunngitt posisjon. Som regel må denne utredningen deles opp i overkommelige porsjoner. Hoveddelen kan godt stykkes opp i flere seksjoner, og disse kan skilles fra hverandre med mellomoverskrifter. Seksjonene må disponeres med omhu. De må serveres i en rekkefølge som passer argumentet. Det er i regelen vanlig at definisjoner og begrepsavklaringer står langt fremme i hoveddelen; presentasjon av litteratur og empiri følger som regel like etter -- og er alltid belagt med kilde uansett plassering. Egne drøftinger følger som regel etter at kjente argumenter er presentert. Oppgaven om Seips ettpartistat åpnet med følgende innholdsfortegnelse som antyder argumentets struktur og seksjonenes disposisjon. Innledningen (seksjon 1) følges av en hoveddel som er stykket opp i to seksjoner (seksjonene 2 og 3). INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Ettpartistatens vekst og fall 2.1 Seips ettpartistat 2.2 Arbeiderpartiets hegemoni i etterkrigstiden 2.3 Tærende krefter hjemme 2.4 Tærende krefter ute 3. Norge, Europa og Verden: Ettpartistaten og det internasjonale polyarki 4. Avslutning Avslutningen skal hurtig repetere problemstillingen og kort gjengi argumentets hovedpunkter. En god avslutning inneholder i tillegg til en kort oppsummering også noen betraktninger om argumentets natur, om hva oppgaveskriveren har lært, om oppgavens forhold til faglitteraturen, om konklusjonene kan generaliseres og en kort drøfting av alternative problemstillinger som det kan være verd å utforske senere. 2 Det følgende førsteavsnittet er en katastrofe. Det er skrevet i unnvikende, passive vendinger og fylt med tomme standardformuleringer. Dette førsteavsnittet sier ingenting: Her diskuteres Norges politiske utvikling i lys av Jens Arup Seips teorier om ettpartistaten. Først søkes problemstillingen klargjort ved hjelp av ulike eller perspektiver. Så brukes forskjellige modeller og perspektiver til å analysere ulike sider ved den politiske utvikling i Norge. Så introduseres drøftingsdelen som tar sikte på å belyse den politiske utviklingen ved å sammenholde konkret politisk aksjon med teorier og forklaringsmåter. Til slutt vil oppgaven prøve å sammenfatte analysen og komme fram til en avsluttende konklusjon.

3 Empiri I en vitenskapelig sammenheng bryr ingen seg om hva vi synes eller tror. Men alle bryr seg om hva vi kan demonstrere. For å demonstrere noe trenger vi empiri. Med empiri mener vi åpent tilgjengelig informasjon. Et argument er empirisk når det bygger på opplysninger som er allment tilgjengelig. Enhver vitenskapelig fremstilling må være utstyrt med så nøyaktige kildehenvisninger at leseren lett kan finne frem til de opplysningene som fremstillingen bygger på. Slike referanser er fremstillingens eneste forbindelse med empirien. De må være klare, tydelige og eksplisitte. All vitenskap bygger på systematisk tvil. Alle seriøse lesere vil gjennomgå et vitenskapelig argument med et tvilende blikk. Alle seriøse forfattere må derfor utstyre teksten sin med referanser som gjør leserne i stand til å finne frem til de opplysningene som fremstillingen bygger på og dermed gå argumentet nærmere etter i sømmene om de skulle ønske det. I vitenskapelige fremstillinger må alle faktaopplysninger belegges. Sitat må alltid ha pinlig nøyaktige referanser. Det er ikke nok å henvise til mange studier viser at ; teksten må konkret vise hvilke studier det dreier seg om. 3 En vitenskapelig drøfting kjennetegnes ved sin empiriske forankring. Kildene er argumentets ankerfeste. Referansene er argumentets ankerkjetting. De forbinder argumentet med kildegrunnlaget. En akademisk forfatter må identifisere de kildene han bygger på. Han skal ikke bare opplyse om hvor eller hvem han henter empirien fra; han plikter å opplyse på en slik måte at en skeptisk leser lett kan finne samme kilde og undersøke originaldokumentet på egen hånd. Som referanse er det ikke nok å oppgi min mor, min far, en mann jeg traff på bar. Like lite holdbart er bok, artikkel, leksikon eller Internett. Heller ikke Gyldendals konversasjonsleksikon eller Statsvitenskapelig leksikon eller Listhaug forelesning 12/7 holder mål. Slike opplysninger er ikke presise nok til at de kan finnes igjen og sjekkes. Den skeptiske leser krever navn! Hun vil vite hvem opplysningene kommer fra hvem som har skrevet boken, hvem har skrevet artikkelen, enten den er publisert i et tidsskrift eller i leksikon 4 eller på Internett? Hele poenget er: at leseren kan finne samme kilde og undersøke originaldokumentet på egen hånd. 5 For å gjøre jobben lettest mulig for leseren, bør referansen også inneholde sidetall. Direkte sitat skal alltid følges av referanse med sidetall. 3 Mange studenter er ikke klar over at de fleste norske universitetslærere har vendt seg til å oversette de vanligste studentuttrykk til klart norsk. Her følger en kort liste over formuleringer som forekommer hyppig i norske semesteroppgaver sammen med oversettelser til klart sensornorsk: STUDENTER SKRIVER: SENSOR OVERSETTER TIL: Historien viser at... Jeg husker fra gymnaset at... Det er vanlig å anta at... Jeg og gutta er temmelig sikre på at... Forskere hevder at... Jeg mener å ha hørt på en forelesning at... Studier viser at... Jeg leste engang (men jeg husker ikke hvor det var) at... Nyere studier viser at... Jeg leste temmelig nylig (men jeg husker ikke hvor det var) at... Amerikanske forskere hevder at... Jeg så på CNN at etc.... at nå kommer jeg ikke på flere eksempler. 4 Dersom man bruker en artikkel i Statsvitenskapelig leksikon, er det ikke nok å sette inn en referanse til Statsvitenskapelig leksikon, eller til Øyvind Østerud (som er en av leksikonets redaktører). Referansen skal være til den personen som skrev den artikkelen som er brukt! For eksempel, dersom man bruker leksikonets definisjon av postmodernisme, skal definisjonen følges av en referanse til Jens Bartelson, for det han som har skrevet definisjon av postmodernisme på leksikonets sider ! Den korrekte referansen i oppgaveteksten blir da (Bartelson 1997: 219ff). Den som bruker leksikonets definisjon av makt, må referere til (Petersson 1997: 149f). Den som bruker leksikonets definisjon av apartheid, må referere til (Gloppen 1997: 14). 5 I så måte er min far en mer presis referanse enn en henvisning til et leksikonforlag, en tidsskriftsredaktør

4 For få år siden var det vanlig å gi referansene i fotnoter eller sluttnoter. I dag er det mer vanlig å skille mellom to typer referanser: kildereferanser og alment opplysende referanser. Opplysende referanser gjengis som regel nederst på siden (som fotnoter). 6 Kildereferanser gis som regel i paranteser i selve teksten det sier Knutsen (2005: 4) og mange med ham. I parentesen nevnes da forfatters etternavn, årstall for utgivelse av verket som det refereres til og sidetall. For eksempel slik: Gilpin (1987) skriver at politisk økonomi drejer sig om forholdet mellom politik og økonomi. I mange år stod imidlertid politik og økonomi med ryggen til hinanden i studiet av internasjonale forhold, og blev studeret som adskilte systemer (Hettne 1989; Sørensen 1991). Den liberale tradisjon var baggrunden for denne opdeling. Økonomien blev forstået som et område præget av samarbejde og gensidige fordele; den økonomiske sfære var grundlæggende en sfære preget av harmoni hvor markedskrefterne ville tilvejebringe den optimale situasjon for de involverede parter. Den politiske sfære derimod, var området for konflikt og rivalisering; i politikens sfære herskede magten, ikke retten, og væbnet kamp mellem staterne måtte altid betragtes som en nærliggende mulighed (Spero 1985, ss. 2f). 7 Denne parantesmetoden forutsetter en viktig ting: At en litteraturliste blir presentert etter teksten (og etter eventuelle sluttnoter). I denne litteraturlisten skal alle kildene som det er referert til verken mer eller mindre) listes. De skal listes alfabetisk etter forfatterens etternavn. Videre skal det gå klart fram av hver enkelt tittel om den refererer til en bok eller til en artikkel! 8 Dette gjøres ved at tittelen på bøker er understreket mens tittelen på artikler står i hermetegn. Her er noen få eksempler på hvordan de bibliografiske referansene settes opp: 9 For bøker: Spero, Joan E. (1985). The Politics of International Economic Relations, London: Allen & Unwin. For artikler: Aardal, Bernt (1993). "De unges valg: protest eller apati?" Tidsskrift for samfunnsforskning, vol. 34, no. 5/6, ss For antologier: Müller, Harold (1992), "German Foreign Policy after Unification", i Paul B. Stares (ed.), The New Germany and the New Europe, The Brookings Institution, Washington, D.C., ss eller statsadministrasjonens hjemmeside av den grunn at forfatterens far lettere kan spores opp og spørres. 6 Opplysende referanser gir leseren mer opplysninger enn det som det er plass til i hovedteksten; den kan for eksempel inneholde eksempler på noe som er nevnt i teksten. Dette er eksempel på en opplysende referanse som står i en fotnote. Den veiledningen har mange slike opplysende referanser. Noen forfattere ønsker å sette slike referanser helt bakerst i oppgaven (som sluttnote). Det er helt kurant. Det er forfatteren selv som bestemmer om hun vil sette de opplysende referansene i fotnoter eller sluttnoter. 7 Hensikten med referanser er å gjøre det lett for leseren å kontrollere oppgavens empiriske grunnlag. I avsnittet overfor burde forfatteren ha utstyrt referansene til Gilpin (1987) og (Hettne 1989; Sørensen 1991) med sidetall. Det ville ha hjulpet en tvilende leser med å finne nøyaktig de opplysningene som dette eksempelets forfatter har hatt i tankene. Legg merke til f'en som følger etter 2-tallet i (Spero 1985, ss 2f); den betyr at referansen finnes på side 2 og den følgende side -- altså, side 2 og 3. Det er også vanlig å se referanse til f.eks. (Spero 1985, ss. 2ff); som viser til en diskusjon som finnes på side 2 og følgende sider. 8 Artikler skal stå i hermetegn mens boktitler skal være understreket (eventuelt stå i kursiv). Denne enkle regelen er noe som forbausende mange studenter først lærer når de får hovedoppgaven i retur fra sitt instituttkontor -- med beskjed om at oppgaven ikke kan sendes ut til eksterne sensorer før alle referansene er skrevet riktig. Den som trenger eksempler kan finne dem i teksten på denne siden, i litteraturlisten bakerst i denne pamfletten og i nær sagt hvert eneste seriøse fagtidsskrift. 9 Flere eksempler finnes i denne lille veiledningens egen litteraturliste på siste side!

5 Tabeller må også forankres empirisk. De skal ha en beskrivende overskrift og alltid forsynes med en presis kildehenvisning nederst. For eksempel slik: Partivalg etter kjønn. Skoleundersøkelsen 1993 (prosent av alle spurte) Gutter Jenter Arbeiderpartiet Senterpartiet Høyre SV FrP 16 7 KrF 4 5 RV 4 3 Andre Kilde: Aardal (1993, s. 474). Den beste måten å lære mer om disposisjon og empiriske standarder er å lese fagtidskrift. Les dem ikke bare for innhold. Les dem også med tanke på form. Les i tillegg omslagets innside; for der sier seriøse fagtidskrift som regel klart fra om hvilke standarder og empiriske normer de forventer at artikkelforfatterne skal følge. 10 Teori En semesteroppgave skal være teoretisk forankret. Men den skal ikke være teoretisk forstokket. Oppgaven kan gjerne forfekte en bestemt teori. Men en oppgave skal ikke være noen trosbekjennelse. Dette er ikke så enkelt som det høres ut. Teoribegrepet er omgitt av uklarhet. Det er stor strid om hva teori betyr. Begrepet teori kan defineres på mange forskjellige måter. Ethvert vitenskapelig fagfelt har mange (ofte motstridende) teorier. Vitenskapsfilosofer har i flere hundre år trettet om teoribegrepet uten å komme fram til en klar definisjon. En av grunnene til denne vedvarende tretten er politisk: de forskjellige definisjoner av teoribegrepet har forskjellige vitenskapsteoretiske, metodologiske og ideologiske overtoner. Enkelte studenter kan synes at faget blir mer oversiktlig dersom de griper fatt i én bestemt teori eller teoritradisjon og holder seg til den. Det er en dårlig strategi. En begynnende student som sverger ved en bestemt teori som om den var Sannheten og Lyset oppfattes i beste fall som akademisk umoden, og i verste fall som påståelig. Sensorer forventer til syvende og sist av en student både i semesteroppgaver og på eksamener at hun demonstrerer innsikt i og forståelse for fagfeltets teorimangfold. Det er derfor viktig å vise uavhengighet i forhold til de mange teoriene som finnes i faglitteraturen. For å skjære gjennom vitenskapsfilosofiens gordiske knuter kan vi kort si, at det finnes to forskjellige definisjoner av teori. Den ene ser teori som et knippe regelmessigheter ( korrelasjoner eller lover ). Den andre ser teori som et forklaringsprinsipp. Det er den andre definisjonen som er den mest alminnelige i dagens samfunnsvitenskaper. 11 Synet på 10 I Norge er det vanlig å følge normen som er beskrevet i Tidsskrift for samfunnsforskning. Men alle seriøse fagtidskrift forklarer sine lesere og bidragsytere hvilke standarder og normer de har til empirisk belegg. Disse forklaringene finnes som regel på omslagets innside. 11 En mer omstendelig måte å si dette på er at en teori er en antagelse som søker å forklare påviste regelmessigheter (eller korrelasjoner eller lover ). En grei forklaring for statsvitere finnes hos Waltz (1979, ss. 1-15). Slike definisjoner er viktige, og det står strid om dem fordi måten vi definerer teori på har viktige konsekvenser for vår forståelse av hva teoretisk forankring innebærer og hvilken rolle teori spiller i faget. Den definisjonen som er gitt her

6 teori som et forklaringsprinsipp går hånd i hånd med en mer generell forståelse av hva teoretisk forankring innebærer og hvilken rolle teori spiller i faget. Når en statsviter blir spurt om hvorfor deltagelsen ved siste valg var lavere enn på lenge, innleder han ofte svaret med en kort skisse av velgeres sosiale ressurser, livserfaringer, mobiliseringsgrad osv. (Pettersen 1988). Det han dermed gjør er å skissere grunnbegrepene i de teoriene som karakteriserer fagfeltet: Han presenterer de vanligste forklaringsprinsippene for valgadferd. Ved å liste dem opp i en slik innledning, så ordner og mobiliserer han den kunnskap han måtte trenge for et utfyllende svar. Når en statsviter blir bedt om å undervise et grunnfagskurs, begynner hun som regel med en presentasjon av fagfeltets mest ruvende teorier. En slik begynnelse gir studentene en oversikt over faget. Det er vanlig å innlede studiet av offentlig politikk med en oversikt over de tre klassiske teoritypene om staten som makt, staten som rett og staten som legitimitet (Østerud 1992, ss. 49ff). Denne innledningen gir en organiserende ramme rundt fagfeltet. Presentasjonen av teoritypene bidrar til å ordne fagfeltets informasjon og til å skape oversikt over fagets kunnskap. Likedan er det vanlig å begynne studiet av Internasjonal Politikk med en oversikt av de tre vanligste teoritradisjonene realismen, pluralismen og globalismen (Knutsen 1992, ss. 234ff). Teoribegrepet er vanskelig og omstridt. Men det er viktig å holde fast ved en grunnleggende forestilling: At teorier er tankebygninger. Teorier er ikke beskrivelser av verden; de er grove forenklinger og abstraksjoner og de tilhører tankens verden! Grunnfagsstudenter glemmer ofte dette. De forveksler ofte det forklaringsprinsippet som danner kjernen i en teori med en beskrivelse av virkeligheten de kan for eksempel finne på å skrive at Norge er en segmentert stat (når de burde ha skrevet at ifølge Johan P. Olsen kan norsk politikk best forstås i lys av teorien om den segmenterte stat ); de kan finne på å skrive at u-landene fører en globalistisk utenrikspolitikk (når de burde ha hevdet at u-landenes utenrikspolitikk kan best forstås i lys av den globalistiske teoritradisjon. De blander sammen teori og empiri. 12 Språk En samfunnsviters viktigste arbeidsredskap er språket. Det bør holdes rent og skarpt. Det bør benyttes formålsrettet og selvbevisst. Språket i en semesteroppgave skal formidle et statsvitenskapelig argument på en klar måte. Teksten skal være lett å lese. Argumentet skal være ikledd et aktivt og klart språk. La oss ta det aktive språket først: (at teori er et forklaringsprinsipp ) ligger for eksempel nær den rasjonalistiske tradisjon i vitenskapsteorien (se Hollis 1994, s ) i motsetning til og ikke den empiristiske) mere innebærer blant annet at en teori er en antagelse og at den tilhører tankens verden, ikke virkelighetens. Den innebærer også at teorier postulerer visse regler eller regelmessigheter som betegner sammenhengen mellom begivenheter innenfor et bestemt saksområde -- i naturen, i det menneskelige sjeleliv, eller i samfunnet. Forenklet sagt: en forsker forklarer begivenheter ved å henvise til disse regelmessighetene. Den innebærer også at et fagfelt kan karakteriseres gjennom sine teorier, at teoriene utgjør en organiserende ramme rundt fagfeltets spesifikke kunnskap. 12 Grunnfagsstudenter er ikke de eneste som i den ideologiske kampens hete kan glemme dette. På 1970-tallet blandet mange engasjerte radikalere Karl Marx' utlegninger om kapitalismens indre lovmessigheter med en beskrivelse av norsk virkelighet; og på 1980-tallet forvekslet mange ivrige liberalere Milton Friedmanns postulater om det frie markedets selv-reguleringene egenskaper med en beskrivelse av økonomiske prosesser og transaksjoner. Selv professorer kunne, dersom de var reformivrige nok, glemme at Marx' og Friedmanns teorier, til syvende og sist, er antagelser (Eco 1992, ss. 39ff). Både Marx of Friedmann postulerer forklaringsprinsipp som utvilsomt bidrar til dypere forståelse av økonomiske og politiske prosesser i det norske samfunnet. Men begge forfatterne forfekter i all hovedsak teorier. Ingen av dem beskriver noen samtidig sosial virkelighet!

7 Bruk aktivt språk Statsvitenskapen er opptatt av aktører som deltar i den autoritative fordeling av samfunnets verdier. Statsvitere søker å klargjøre hvem som er de viktigste aktørene, hvordan de handler, og hvilke ressurser de besitter og hvilke beveggrunner de har. En grunnregel for statsvitenskapelige utredninger er at de må ikles et aktivt og avslørende språk. Statsviteren bør sky som pesten de formuleringer som brukes av de politiske aktørene selv, for politikere og embetsmenn ønsker ofte å gardere seg med unnvikende ord. En byråkrat vil kanskje foretrekke å si at en kommisjon vil bli nedsatt for å undersøke saksgangen nærmere ; en statsviter vil vite hvordan kommisjonen er sammensatt. Han vil vite hvem som er med! Passive setninger inneholder ikke noe handlende subjekt. Den passive formen er naturlig å bruke dersom forfatteren er uvitende om hvem som handler (eller dersom han ikke ønsker å avsløre hvem som handler), dersom han ønsker å unnvike forpliktelser eller å tildekke bestemte saksforhold. Når Stortinget drøfter et forslag om høyere lønn til seg selv, ønsker de som regel ikke å forklare hvem som fremmet forslaget. De nøyer seg med å si at et forslag ble fremmet om høyere lønn for Stortingets medlemmer. En statsviter vil vite hvem det var som fremmet forslaget, hvem som støtter det, hvilken komité som skal behandle det og hvem som sitter i behandlingskomiteen. Når en nyhetsoppleser i Dagsrevyen sier at det kom til kamphandlinger i dag i Kosovo, så er det uvitenhet som gjør at han uttrykker seg i passiv form; han vet rett og slett ennå hvem som startet kampene og hva de slåss om. En statsviter vil nettopp søke å avklare hvem de stridende partene er, hvem som begynte, hvilke ressurser de har (for eksempel i form av våpen og soldater) og hva de slåss om. Fordi slike presiseringer nettopp er en av statsviterens oppgaver, så gir passive formuleringer i en semesteroppgave inntrykk av uvitenhet. Dersom oppgaven i tillegg mangler kilder, bekrefter dette inntrykket av at forfatteren har tynn faktakunnskap om emnet sitt. En statsviter ønsker, til syvende og sist, å utvikle forklaringer som kan belyse den autoritative verdifordelingen i samfunnet i et enkelt land eller i verdenssamfunnet. Hun ønsker, til syvende og sist, å vite hvorfor noe skjedde hvorfor et forslag ble fremmet? hvorfor bomber ble sluppet? Veien frem til svaret er ofte lang og kronglete; den omfatter som regel delspørsmål som hvem var involvert? hvem som tjente på begivenheten og hvem som led skade; hvilke ressurser aktørene trakk på? hvordan fikk aktørene aktivisert ressursene? når fant de viktigste begivenhetene sted? hvorfor akkurat på dét tidspunktet...? En statsvitenskapelig fremstilling bør reflektere slike problemstillinger. For, som Harold Lasswell (1936) oppsummerte i sin klassiske definisjon, politics is always concerned with who gets what, when and how! Bruk ikke politisk språk Det er stor forskjell på å skrive om politikk og å skrive politisk. Statsvitere analyserer det politiske liv; men de må passe seg for selv å bli talerør for politiske interesser. En statsvitenskapelig forfatter må bruke aktivt språk, for publikum vil som regel tolke passive fremstillinger som manglende kunnskaper eller partiskhet. Av samme grunn må en statsviter sky klisjeer og unngå retoriske floskler. Fordi klisjeer og floskler kan vekke bestemte politiske assosiasjoner hos den skeptiske leser, må en statsviter unngå dem for en semesteroppgave vil i regelen gå en ublid skjebne i møte dersom den oppfattes som et redskap for spesielle politiske doktriner og ideologier. Sky standardformuleringer fra partipolitikkens demagogiske liv. Skriv ikke den frie verden når du mener USA eller EU. Gjenta ikke ukritisk militære talsmenn som karakteriserer luftangrep som kirurgiske inngrep når de har til hensikt å bombe et bestemt militært mål eller som beklager kollaterale skader når de har truffet et boligområde, en skole eller et sykehus. Tenk deg om før du betegner fremmedfiendtlige aksjoner som

8 nazistiske eller fascistiske det er et langt sprang fra høyrøstet pøbel i Brumunddal til Hitler-Tysklands organiserte nasjonalsosialisme. Unngå tendensiøse adjektiver; gjør ikke som journalisten i Klassekampen som, i en reportasje om en voldelig demonstrasjon i Oslo, skrev at politimannen ble rammet av en velfortjent stein. Sky snirklet språk (med mindre du har noe å skjule) Språket som brukes av organisasjons- og administrasjonsmennesker er ofte unødig snirklete. Fordi statsvitere bruker tekster fra organisasjons- og administrasjonslivet som kilder, er de utsatt for smittefare. Snirkelspråk kan være utslag av uvitenhet. Men det kan også være tegn på bevisst kamuflasje. Det mest sannsynlige er vel likevel at store mengder akademisk ull i årenes løp har hopet seg opp i den faglige sjargong. Statsvitere kan skrive at kommunen har ikke kapasitet når det gjelder materiell når de mener at kommunen mangler materiell. De kan finne på å skrive at kvaliteten på vannet er dårlig når de mener at vannet er dårlig. Snirkelspråket synes å være særlig fremtredende hos folk som skriver om penger. De kan finne på å skrive at man mangler informasjon om kostnadsnivået eller sogar at man kjenner ikke prosjektets kronemessige konsekvens. Det de burde si er: vi vet ikke hvor dyrt det blir. 13 Samfunnsvitenskap har et svært dårlig språkrykte. Legg ikke stein til byrden. Skriv vanlig språk. NSB forteller stadig sine reisende at det må ikke foregå utstigning før toget har ankommet stasjonsområdet når de mener at ingen må gå av toget før det har stoppet på stasjonen. Skriv at statsministeren høster epler (ikke at statsministeren gjør epler til gjenstand for innhøsting ). Skriv at bedriften dominerer markedet (ikke at bedriften innehar en dominerende stilling på markedet ). Skriv at mange forandret mening (ikke at vår tentative konklusjon synes å være at relativt mange respondenter har foretatt endringer i sin svargivning ). Bruk ikke unødige abstraksjoner skriv ikke et graveredskap når du mener en spade. Dersom noen har drukket brus, er det ikke nødvendig å konstatere at de konsumerte karbonholdig leskedrikk. Skriv ikke at differansen mellom prestasjonsnivå og aspirasjonsnivå i landets læringsinstitusjoner er for stor dersom du mener at det er stor avstand mellom det norske elever kan og det de vil. Begynn ikke en semesteroppgave med å si at jeg skal først foreta en beskrivelse av Kenneth Waltz analysenivåer og deretter gjennomføre en drøfting av disse. Skriv jeg skal først beskrive analysenivåene og deretter drøfte dem. En faglig fremstilling må naturligvis inneholde termer og begreper fra sitt fagfelt. Fremstillingen må likevel være lettlest og klar. Det er viktig å finne den rette balansen mellom faglig tyngde og lettlesthet. Vei aldri budskapet ned med unødig faglig sjargong. Det er viktigere å lære seg å bruke vanlige ord lett, ledig og presist enn å lære nye fremmedord de vil så allikevel ikke kunne appliseres adekvat med mindre fundamentet for motivasjonens referanseramme kan probat integreres på en differensiert måte Legg merke til språket hos politikere som ikke klarer å holde de offentlige utgiftene innenfor de rammene som budsjettet har trukket opp. Når budsjettet sprekker skulle man tro det var på sin plass å betegne dette som en budsjettsvikt. Men det er et ord man sjelden hører. Politikerne taler ofte isteden om skattesvikt. Det er altså ikke budsjettet som svikter; det er virkeligheten i form av skatteinngangen. 14 Det er nyttig å være klar over at samfunnsvitere kan søke om å et spesielt hjelpemiddel i disse sammenhengene: den såkalte samfunnsvitenskapelige verbalkompilator (Vinje u.d., s. 119). GRUPPE I GRUPPE II GRUPPE III GRUPPE IV GRUPPE V GRUPPE VI GRUPPE VII 1 med utgangspunkt i 1 integrert 1 målsetting 1 modifiseres 1 tilbudet 1 innenfor rammen av 1 det politiske liv 2 med hensyn til 2 optimal 2 mobilitet 2 differensieres 2 rutinene 2 vedrørende 2 utviklingen 3 angående 3 strukturell 3 informasjon 3 generaliseres 3 tendensen 3 i forbindelse med 3 samfunnet 4 hva angår 4 implisitt 4 synergieffekt 4 komprimeres 4 hypotesen 4 med henblikk på 4 næringslivet

9 Lær å bruke tegn og avsnitt de er stilistiske virkemidler En semesteroppgave er en sakprosatekst. Den skal inneholde et klart argument. For å få dette budskapet frem er det avgjørende at oppgavens forfatter sørger for at argumentet utfolder seg logisk for leserens indre øye. Gode forfattere disponerer oppgaven sin logisk. I tillegg tar de bruk forskjellige virkemidler som støtter opp om disposisjonen og bidrar til at argumentet utfolder seg på en logisk måte. Tegn og avsnitt er to slike virkemidler. Tegn som punktum, komma, kolon; semikolon og tankestrek bidrar til å definere setningene tekstens minste meningsbærende enheter. Tegn bidrar til å servere tekstens budskap ett lite poeng av gangen. Tegnsetting skal sørge for at setningene ikke blir lenger enn nødvendig. Hver setning skal helst inneholde ett enkelt poeng ingen sakprosasetning bør være uten saksinnhold, og ingen setning skal være overlesset med poenger. 15 Mange studenter vet at tegn er et stilistisk virkemiddel og at tegnsetting bidrar til å definere setningene. Men synes klar over at avsnitt også er et stilistisk virkemiddel. Avsnittet er et pusterom. Det viser at en del av argumentet er slutt og at en annen begynner. Det finnes ingen regel for hvor langt et avsnitt skal være. Men det finnes en grov tommelfingerregel: Et avsnitt skal kunne stå alene. Det skal være et selvbærende element i teksten. Mens bruken av tegn reguleres av den enkelte setnings indre logikk, 16 så reguleres avsnittene av tekstens overordnede budskap. Bruk derfor avsnittene med selvbevisst tanke på at de skal tjene det overordnede argument. En tekst som er vilkårlig oppdelt i avsnitt mangler presentasjonslogikk. Et avsnitt er et viktig hjelpemiddel i formidlingen av et skriftlig 5 på bakgrunn av 5 seriøs 5 projeksjon 5 evalueres 5 strukturen 5 i relasjon til 5 byråkratiet 6 i betrakning av 6 konstruktiv 6 respons 6 polariseres 6 indikasjonene 6 når det gjelder 6 maktforholdene Bruksanvisningen er slik: Slå en terning. Plukk ut det ordet fra GRUPPE I som tilsvarer antall øyne på terningen. Slå en gang til; gå til GRUPPE II og plukk ut det ordet som tilsvarer antall øyne. Fortsett på samme måten med de andre gruppene. Hvis du etter sju kast kommer fram til tallrekken , har du fått følgende samfunnsvitenskapelige setning: Angående optimal målsetting evalueres indikasjonene i relasjon til maktforholdene. Det bør neves at dette hjelpemiddelet kommer i to versjoner: Den lille verbalkompilator som gis til alle statsansatte ved tiltredelse av fast stilling, og den store verbalkompilator som kun gis til sosiologer og statsvitere. Det er den lille kompilator som gjengis her. En avansert kompilator for å komponere postmoderne sosialanalyser finnes her: 15 Følgende avsnitt virker unødig tungt fordi det er så langt. Velferdsavgiften fra næringen har prosentvis vist en jevnt synkende tendens i alle driftsårene fra og med 1956, og når velferdsavgiften fra sjøfolk og redere for året 1971 kun utgjør 4,3 prosent av fondets totale utgifter og 6,6 prosent av fondets utgifter eksklusive forretningsdriften, gir dette dekning for å uttale at næringens direkte bidrag til den offentlige velfredsvirksomhet må anses som relativt beskjeden sammenliknet med de offentlige midler som stilles til disposisjon. Det er 75 ord i denne perioden, og leseren får ikke de hvilepausene han har vendt seg til i moderne skriftspråk. Perioder som er så lange som denne bør stykkes opp. Dersom vi deler teksten opp etter de poenger som presenteres, får vi fire perioder istedet for én. Da blir teksten mer oversiktlig: Velferdsavgiften fra næringen har prosentvis vist en synkende tendens i alle driftsårene fra og med For året 1971 utgjør velferdsavgiften fra sjøfolk og redere bare 4,3 prosent av fondets totale utgifter og 6,6 prosent av fondets utgifter. Da er ikke forretningsavgiften tatt med. Næringens bidrag til den offentlige velferdsvirksomhet må derfor anses for relativt beskjeden sammenliknet med de offentlige midler som stilles til disposisjon. 16 Kommareglene kan tjene som eksempel: Dersom en periode består av to sideordnede hovedsetninger, skilles disse med komma. Vi setter komma etter en bisetning som står foran en hovedsetning eller er innskutt i en hovedsetning. Vi setter komma foran en bisetning når den unødvendig for meningen i den hovedsetningen som den er innskutt i. Vi setter som regel også komma mellom setninger som er bundet sammen med de sideordnende konjunksjonene og, eller, men, for. ( Statsministeren kjøpte en trombone, og tenkte at hun skulle lære å spille duett med finansministeren.) Vi setter ikke imidlertid ikke komma mellom to sideordnede predikater ( Statsministeren gikk inn i en butikk og kjøpte instrumenter til hele regjeringen.) Og vi setter ikke komma foran nødvendige bisetninger. ( Statsministeren kjøpte en trombone, og tenkte at hun skulle lære å spille duett med finansministeren som var så god at han spilte i rockeband.)

10 budskap. 17 Bruk standardformen for avsnitt i ferdige semesteroppgaver dvs. linjeskift etterfulgt av innrykk (slik det er brukt i denne teksten). 18 Både tegn og avsnitt deler en tekst opp i sine enkelte bestanddeler og bidrar til at det overordnede budskapet serveres et lite stykke ad gangen. En god skribent vet hvordan han skal forme tekstens individuelle setninger slik at hver og en inneholder et klart poeng. Videre kan han kunsten å sette setningene sammen på en slik måte at hver enkelt føyer seg naturlig inn i et større budskap. Men det er et tidkrevende håndverk å sette sammen et avsnitt som glatt leder leseren fra ett moment til det neste. Når vi skal redegjøre for et mer komplisert saksforhold, er det alltid en utfordring å smi de mange leddene i en lang tankerekke sammen til et lett og ledig avsnitt. Men det er en god tommelfingerregel å finne et ordensprinsipp som virker naturlig i sammenhengen og stille leddene opp en logisk rekkefølge. Forsøk først med en kronologisk rekkefølge; det er ofte ikke mer som skal til. 19 Om utenlandsk innflytelse og dum ord deling Det norske språk er under konstant påvirkning fra utlandet. Den mest synlige påvirkningen kommer gjennom utenlandske ord som lunch, taxi, kul og speisa. 20 En mer subtil påvirkning kommer gjennom utenlandsk form. Enten kan utenlandske uttrykk gli umerkelig inn i språket og ende opp i norsk dagligtale uten at nordmenn flest merker det. 21 Eller så kan regler fra utenlandsk grammatikk bli stille importert i norsk språk. 17 Når dette er sagt, kan det legges til at en god semesteroppgave må inneholde mer enn klart språk og en logisk disposisjon: Den må også ha noe å si. Dette kan være et uvelkomment krav for eksempel i tilfeller hvor en semesteroppgave helt plutselig må leveres inn neste dag. Studenter som ikke har noe å si kan søke å skjule dette ved å bryte ned tekstens selvbærende elementer. Studenter som ønsker å vippe sensor ut av fatning kan effektivt bryte ned teksten på to måter. Den første måten er å bruke avsnitt helt vilkårlig for eksempel ved å bruke linjeskifttasten etter annethvert punktum. Dette gjør teksten garantert uleselig. Ved slik å fragmentere teksten, og dermed gjøre den ute av stand til å formidle noe som helst overordnet budskap, kan den slue student søke å skjule det faktum at det finnes noe overordnet budskap. Den andre måten er å ikke bruke avsnitt i det hele tatt, men å la teksten fremstå som et gigantisk, kompakt avsnitt. (Dette er særlig effektivt i kombinasjon med enkel linjeavstand og liten (helst gotisk) skrifttype). 18 I dag finnes det to vanlige typer avsnitt i norsk sakprosa. Det ene markeres med linjeskift og innrykk på ny linje. Det andre markeres med to linjeskift uten innrykk (såkalte blokkavsnitt ). Enhver forfatter kan fritt velge avsnittstype, men bør bite merke i følgende to poeng. (1) Bruk aldri begge typer i samme tekst. (2) Vær oppmerksom på at den første typen brukes i tidsskrift og bøker med sans for kvalitet og faglig innhold. Den andre typen benyttes i forretningsbrev, byråkratiske rapporter, eksperimentell poesi og i mange bruksanvisninger for elektriske produkter fra Asia. 19 Den følgende bruksanvisning for kaffekoking er dårlig sakprosa. Teksten er tung å lese fordi setningesleddene er plassert i en temmelig tilfeldig rekkefølge: Vannet skal koke raskt opp, og det skal helles i en rein kjele. Smak alltid på kaffen før den blir servert. Kjelen må ikke være fullere enn at det er god kokeplass. La vannet koke og rør kaffe ned i vannet. Gi kaffen et oppkok. Når en heller fra kjelen må en holde den støtt, slik at det ikke kommer grut med i serveringskanna når en heller. La gjerne kaffen stå og klare seg ca. 10 minutter. Til én liter vann går det med ca. 7 spisesjeer kaffe.. Denne rotete bruksanvisningen kan forbedres betraktelig dersom setningsleddene stokkes om og ordnes kronologisk: Ha vann på en ren kjele. Den må ikke være fullere enn at det er god kokeplass. Kok vannet raskt opp, og rør kaffen nedi. Til én liter vann går det med ca. 7 spiseskjeer kaffe. Gi kaffen et oppkok. La den stå og klare seg ca. 10 minutter. Smak alltid på kaffen før den blir servert. Hell kaffen forsiktig over på en serveringskanne. 20 Medlemmene av norsk språkråd har et forferdig problem med disse ordene, og vet ikke helt om de skal la dem forbli utenlandske i formen eller om de skal fornorske dem (til lønsj, tæksi, etc ). 21 Et eksempel er uttrykket ender opp i eller ender opp med. Dette er en direkte oversettelse til norsk av det amerikanske to end up in eller to end up with, og erstatter det gammeldgas norske ende, slutte eller avslutte

11 All slik påvirkning er forbundet med sterke meninger. Når det gjelder import av ord og uttrykk står det en stor strid om hvorvidt dette undergraver norsk eller om det er til det norske språkets berikelse. Når det gjelder import av utenlandske skriverregler, er det massiv enighet om at slik innførsel skaper uklarhet og regelforvirring. Innføring av engelske kommaregler eller amerikanske regler for ordeling 22 har bidradd til grammatikalsk uklarhet i norsk skriftspråk de siste årene og til ikke så rent lite ufrivillig humor. En student som siterer rapporter fra Oslos respekterte Senter for grunnforskning kan skilte med solid kildeforankring i betydelig autoritet; oppgaver som siterer det mer suspekte Senter for grunn forskning har et kildeproblem. Bunnprisbutikkene i Trondheim har blitt berømte for å ha avertert lamme lår til 49, Det er mindre kjent at på Shellstasjonen i Midtbyen sjekker [de] kjølevann og spyler væske og olje på bilen din. En mer kundevennlig innstilling fant man i sin tid hos Thorn som reklamerte med at alle leie produkter kan byttes opptil 2 ganger pr. år. 24 En gåtefull advarsel fantes i bruksanvisningen til Ascon Office 35 Telefon, hvor produsenten ga råd om Oppsett av telefonenes ringe egenskaper. 25 Det er vanskelig å vite hvorfor denne snurrige ord delingen med ett har fått en slik ut bredelse i Norge. Studenter skylder på Micro softs rette program, skjønt de verste til fellene finnes ofte på hånd skrevne pla kater som når håndverker Værås har laget sin egen plakat hvor han har skrevet skilt maler. Pro blemet er ikke bare at slik ord deling er gramma ti kalsk u riktig; gal ord deling gir set nin ger som det er van ske lig å fin ne ho de og ha l e p å. Avslutning Studenter må skrive semesteroppgaver som er gode nok til å bli belønnet med bestått. Men hva ligger i den vage betegnelsen god nok. Hvilke kriterier legges til grunn når en semesteroppgave bedømmes som god? Den engelske forfatteren George Orwell (1945) ga en gang følgende seks språkvettsråd: (i) Bruk aldri uttrykk, språkbilder eller metaforer som du er vant til å se på trykk. (ii) Bruk aldri et langt ord dersom du kan klare deg med et kort et. (iii) Dersom det er mulig å fjerne et ord, så ta det bort. (iv) Bruk aldri et passivt uttrykk når du kan bruke et aktivt. (v) Bruk ikke fremmedord, vitenskapelig uttrykk eller faglig sjargong dersom du kan finne et vanlig ord eller et hverdagsuttrykk som uttrykker det samme. (vi) Bryt disse rådene dersom dette vil gjøre budskapet klarere. Det finnes (dessverre) få klare kriterier for en god oppgave utover de generelle retningslinjer som er antydet ovenfor. Oppgaver er forskjellige i temavalg, form, lengde, teoretisk og metodisk orientering. Individuelle besvarelser varierer like mye i lengde, form og stil som individuelle studenter. Det er like upassende å gi studenter ordre om å skreddersy 22 På engelsk kan man skrive decision maker, men på norsk kan man ikke skrive beslutnings taker. 23 Prisen var det ingenting å si på, men det kan naturligvis reises tvil om hvorvidt dyrene var helt friske. Enda billigere var for øvrig deres Får i Kålkjøtt til 39,90; billigere kålkjøtt finner man neppe. 24 På den ene siden er det er trist med alle de leie produktene; men på den andre er det jo bra at de kan byttes så ofte 25 Det hører med til historien at dersom man henvender seg til denne telefonens produsent for å påpeke at man ønsker å bytte apparat for få utstyr med jevnt over gode egenskaper da skal man passe seg for å godta et eventuelt tilbud om en Netcom Twist mobiltelefon. For på den står det: tyveri sikret. Det går imidlertid ikke frem av bruksanvisningen når tyveriet vil finne sted; dermed blir man gående med en uhyggelig følelse av at det annonserte tyveri formodentlig kan finne sted når som helst.

12 oppgavene sine etter en bestemt mal som det er å kreve at de alle tar på klær av samme snitt og størrelse. Det finnes det ingen standard oppskrift for hvordan en god oppgave skal se ut. Dette betyr ikke at alt er lov. Det er et minimumskrav at oppgavens problemstilling og argument må komme fram på klarest mulig måte. Og dette gjøres i regelen ved å strebe etter logisk disposisjon, empirisk belegg, teoretisk tyngde og et godt, klart språk. Utover dette må oppgavens form og stil tilpasses anledning og argument liksom et godt klesantrekk må tilpasses anledning og kroppstype. En semesteroppgave er en anledning hvor en student skal stille sin kunnskap i best mulig lys. Den representerer som regel en høytidelig anledning. Den student er alltid sikker som kler oppgaven sin i vitenskapelig festantrekk. Torbjørn Knutsen (NTNU)

13 LITTERATUR: Backman, Jarl (1985), Att skriva och läsa vetenskapliga rapporter, Studentlitteratur, Lund. Eco, Umberto (1992), Wie man eine wissenschaftliche Abschlussarbeit schreibt, C.F. Müller, Heidelberg Hempel, Carl G. (1962), Explanation in Science and in History, in R. G. Colodny (ed.), Frontiers of Science and Philosophy, University of Pittsburgh Press, Pittsburgh, ss Hollis, Martin (1994). The Philosophy of Science. Cambridge: Cambridge University Press Homans, George C. (1986), Fifty years of Sociology, in Annual Review of Sociology, vol. 12, ss. xiii-xxx Johnsen, Egil B. (1995). Den andre litteraturen. Cappelen, Oslo Knutsen, Torbjørn L. (1997), A History of International Relations Theory, Manchester University Press, Manchester. Lasswell, Harold D. (1936), Politics: Who Gets What, When, How, Peter Smith, New York Merrill, Horace S. (1980), Basic Rules for Writing History, The Maryland Historian, no. 1 Orwell, George (1945), Politics and the English Language, Shooting an Elephant and Other Essays, Harcourt Brace Jovanovich, New York Pettersen, Per A. (1988), Hjemmesitterne: Hvor, Hvem og Hvorfor?, Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, vol. 4, ss Seip, Jens Arup (1988), Om å skrive hovedoppgave, Universitetsforlaget, Oslo. Stigen, Anfinn og Knut Erik Tranøy (1980), Teori. I Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo Vinje, Finn-Erik (uten dato), Norsk i embets medfør, NKS-forlaget, Oslo Østerud, Øyvind (1992), Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, Universitetsforlaget, Oslo

Om å skrive semesteroppgave i statsvitenskap

Om å skrive semesteroppgave i statsvitenskap Om å skrive semesteroppgave i statsvitenskap På tampen av hvert semester er korridoren på Institutt for sosiologi og statsvitenskap fylt til trengsel av høyrøstet ungdom. De fleste er lettet for de har

Detaljer

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: Sjekk alltid med instituttet eller faget om de har særskilte krav. Hvis slike krav foreligger, følg dem, hvis ikke, kan du følge denne malen. Det fins en del

Detaljer

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole.

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. En oppgave skal inneholde ei kildeliste (kilderegister/litteraturliste/referanseliste) og kildehenvisninger.

Detaljer

Skrive en akademisk tekst

Skrive en akademisk tekst Skrive en akademisk tekst Håkon Tolsby 07.09.2015 Håkon Tolsby 1 Viktige faser i skriveprosessen 07.09.2015 Håkon Tolsby 2 Sentrale krav To viktige krav til en akademisk tekst At oppgaven følger et format

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 05.09.13 Artikkel (_sjanger, _sakprosa) En saklig, informativ

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Kildekritikk & Kildevern

Kildekritikk & Kildevern Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013 VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013 VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND... 1 Formelle

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

FORENKLET HARVARD-STANDARD

FORENKLET HARVARD-STANDARD SITERINGSREGLER FORENKLET HARVARD-STANDARD SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE Revidert 15. mai 2013. Innhold SITERINGSREGLER... 0 FORENKLET HARVARD-STANDARD... 0 SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE... 0 INNLEDNING...

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Studentene danner grupper med bakgrunn i faglige tema. Gruppestørrelsen bør være minimum tre studenter, men skal ikke overstige fem.

Studentene danner grupper med bakgrunn i faglige tema. Gruppestørrelsen bør være minimum tre studenter, men skal ikke overstige fem. 4.1.10 Avdeling for vernepleie RETNINGSLINJER EKSAMEN, EMNE 10 - VPFOR/ VPDFOR Type: Retningslinje ID: D00863 Gyldig fra: 28.11.2014 Ansvarlig: Avdelingsleder Godkjent av: Studieleder Retningslinjer for

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

KILDEHENVISNINGER OG LITTERATURLISTE - til bruk for elever ved Meløy videregående skole -

KILDEHENVISNINGER OG LITTERATURLISTE - til bruk for elever ved Meløy videregående skole - KILDEHENVISNINGER OG LITTERATURLISTE - til bruk for elever ved Meløy videregående skole - Å oppgi hvor du har hentet informasjonen fra, dvs. hvilke kilder du har brukt, kalles å referere. En referanse

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen

Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen 1 Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen Norsk Odd Fellow Akademi Institutt for Rituell og Ordenshistorisk Forskning Oktober 2012 2 Veiledningen er utarbeidet av

Detaljer

Forelesningen. Skrivekurs. Fortellingen. Metaspråk. Den akademiske fortellingen. ... men viktigst:

Forelesningen. Skrivekurs. Fortellingen. Metaspråk. Den akademiske fortellingen. ... men viktigst: Forelesningen Skrivekurs Å skrive er å tenke Å skrive akademisk er å være høflig Å skrive er å begynne Å fortelle en akademisk historie Fortellingen Fortellingen er erfaringens uttrykksform Fortellingen

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Analyse av elevtekst

Analyse av elevtekst Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som

Detaljer

Formelle krav til innleveringer ved. Norges Kreative Høyskole

Formelle krav til innleveringer ved. Norges Kreative Høyskole Formelle krav til innleveringer ved Norges Kreative Høyskole Gjelder for studieåret 2014-1015 Eksamenskontoret ved Norges Kreative Høyskole. Revidert av Tone Mikkelsen, 03.09.14. Dette dokumentet gir en

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Kjell Terje Ringdal. Lær å lage taler som begeistrer

Kjell Terje Ringdal. Lær å lage taler som begeistrer Kjell Terje Ringdal Vel talt Lær å lage taler som begeistrer Om forfatteren: Kjell Terje Ringdal er førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo,der han underviser i retorikk, samfunnspåvirkning og public

Detaljer

Tekst: Shit happens Natur og ungdom

Tekst: Shit happens Natur og ungdom Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

Skatterett Forfatterveiledning

Skatterett Forfatterveiledning Skatterett Forfatterveiledning Skatterett utgir analyser, kommentarer og debatter om viktige skatterettslige og skattepolitiske spørsmål. Tidsskriftet behandler først og fremst inntekts- og formuesskatt

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste

Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste 1 Hvorfor er riktig referansebruk så viktig? Korrekt henvisning og riktig bruk av referanser er en form for intellektuell ryddighet. Ledende høgskoler

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Medisinstudiets særoppgave. Om å skrive særoppgave

Medisinstudiets særoppgave. Om å skrive særoppgave Medisinstudiets særoppgave Om å skrive særoppgave Hensikten med særoppgaven Mål: Vitenskapelig tilnærming en vitenskapelig tenke- og arbeidsmetode å bruke data- og litteratursøking innen medisinsk fagfelt/medisinsk

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9.

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9. OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen NOR1206 Norsk

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune. Retningslinjer for fordypningsarbeid

Fagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune. Retningslinjer for fordypningsarbeid Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 1 Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 2 1.0 Fordypningsarbeid Studiet avsluttes med et fordypningsarbeid

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Informasjonskompetanse. Generell innføring i 1. Søking 2. Kildekritikk 3. Plagiat og juks 4. Kildebruk sitering, henvisning og referering

Informasjonskompetanse. Generell innføring i 1. Søking 2. Kildekritikk 3. Plagiat og juks 4. Kildebruk sitering, henvisning og referering Informasjonskompetanse Generell innføring i 1. Søking 2. Kildekritikk 3. Plagiat og juks 4. Kildebruk sitering, henvisning og referering 1. Søking Søke etter informasjon Google er som et supermarked. En

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

SITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD

SITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD SITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD Revidert 18. januar 2013 1 Innhold Innledning... 3 BØKER... 4 En forfatter... 4 To eller tre forfattere... 4 Flere enn tre forfattere...

Detaljer

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig?

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Artikkel i Sosiolognytt, 2/2009 Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Av: Arnfinn Haagensen Midtbøen Da norsk historieforskning ble evaluert for to år siden, vurderte evalueringsutvalget

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26 INNHOLD Innledning 12 Kapittel 1: Kommunikasjon 14 Hva er kommunikasjon? 15 Kommunikativ kompetanse 15 Kommunikasjon har alltid et formål 16 Retorikk: læren om målrettet kommunikasjon 17 Konvensjoner 17

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og

Detaljer

Klart vi kan? Om å skape god sakprosa

Klart vi kan? Om å skape god sakprosa Klart vi kan? Om å skape god sakprosa i en travel byråkrathverdag Kunnskapsdepartementet, 27.9.2010 Johan L. Tønnesson, professor i sakprosa, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet

Detaljer

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere Morten Harry Olsen Skrivehåndverket En praktisk guide for nybegynnere Tidligere utgitt: For alt hva vi er verdt, noveller 1985 Ganske enkelt Sand, roman 1986 En dans til, noveller 1988 Tråder, essays og

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Differensierte oppgaver i læreverk for fremmedspråk Natali Seguí Schimpke, Fremmedspråksenteret Rådgiver i spansk og FoU Bergen, 26.

Differensierte oppgaver i læreverk for fremmedspråk Natali Seguí Schimpke, Fremmedspråksenteret Rådgiver i spansk og FoU Bergen, 26. Differensierte oppgaver i læreverk for fremmedspråk Natali Seguí Schimpke, Fremmedspråksenteret Rådgiver i spansk og FoU Bergen, 26. september 2014 Litt om meg selv Natali Seguí Schimpke Spansk / tysk

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Oppgaveskriving. En veiledning for eksamensbesvarelser og semesteroppgaver. Odd Skårberg. Institutt for musikkvitenskap. Universitetet i Oslo 2005

Oppgaveskriving. En veiledning for eksamensbesvarelser og semesteroppgaver. Odd Skårberg. Institutt for musikkvitenskap. Universitetet i Oslo 2005 Oppgaveskriving En veiledning for eksamensbesvarelser og semesteroppgaver Odd Skårberg Institutt for musikkvitenskap Universitetet i Oslo 2005 Innledning...1 Oppgaveteksten...2 Tekstproduksjon...4 Lesevennlig

Detaljer

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret)

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: fylles ut av eksamenskontoret FAGKODE: fylles ut av eksamenskontoret VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) LOKALT GITT EKSAMEN EKSAMENSDELEN FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) Fagnavn Fagkode Norsk NOR1206 Forberedelsesdager

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Formelle krav til fagtekster ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate

Formelle krav til fagtekster ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate Formelle krav til fagtekster ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate Rev. 19.10.2014 Dette dokumentet inneholder beskrivelse av formelle krav til skriftlige leveringer ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate. Dokumentet

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Gjør rede for begrepene kompetanse og kompetansenorm. (b) Er kompetanse og frihet det samme? Begrunn svaret

Detaljer

Fagplan i norsk 7. trinn

Fagplan i norsk 7. trinn Fagplan i norsk 7. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål læreverk Skriftlige tekster Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Muntlige

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer