Innlegg på Brannforebyggende forum 8. september 2015 (tale m/ foiler)

Transkript

1 Innlegg på Brannforebyggende forum 8. september 2015 (tale m/ foiler) Innledning 1. foil Jeg vil takke for muligheten til å få komme hit til Brannforebyggende forum for å dele regjeringens tanker og prioriteringer for justis- og beredskapspolitikken og informere spesielt om oppfølgingen av NOU 2012: 4 Trygg hjemme. Samfunnets og borgernes sikkerhet er den viktigste av statens kjerneoppgaver. En av regjeringens prioriterte oppgaver er derfor å forebygge ulykker og sørge for at Norge er rustet til å håndtere fremtidige hendelser og kriser. Samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden 2. foil I regjeringen er vi veldig bestemt på at vi er nødt til å se og tenke helhet. Vi har for eksempel et stort potensiale i å tenke mer helhetlig ved å se de pågående reformene i politiet og brannvesenet i sammenheng. Med dette som utgangspunkt, ser regjeringen på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet som en kjede. I dette kjedeperspektivet er det viktig å ha tilstrekkelig kunnskap og oversikt over risiko og sårbarheter, drive effektiv og målrettet forebygging, ha tilstrekkelig beredskap og krisehåndteringsevne, kunne gjenopprette funksjoner ved ødeleggelser, og lære av erfaringer fra øvelser og hendelser. Skal vi lykkes med dette kjedeperspektivet og 1

2 helhetstankegangen, er det avgjørende med godt samarbeid mellom de ulike aktørene, både de offentlige og de private. Oppfølgingen av NOU 2012: 4 Trygg hjemme må ses i sammenheng med arbeidet med å styrke hele samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden. Nærpolitireformen Et stort flertall på Stortinget ga 10. juni i år sin tilslutning til gjennomføring av Nærpolitireformen. Målet med reformen er å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal vi utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte kriminalitetsutfordringene. 3. foil Det er i dag for store forskjeller mellom politidistriktene i størrelse, volum, og kriminalitetsomfang. Nærpolitireformen innebærer at dagens 27 politidistrikter reduseres til 12 nye politidistrikter. Etter Stortingets behandling er det blitt klart at Finnmark blir ett politidistrikt, og at Asker og Bærum slås sammen med Oslo politidistrikt. Bare Agder politidistrikt vil ha de samme grensene som i dag. Færre politidistrikter vil gi bedre muligheter til å utvikle spesialistfunksjoner og kapasiteter til å håndtere større og alvorlige saker. Utrullingen av de nye politidistriktene vil starte opp fra 1. januar Før den tid skal det være tatt en beslutning om hvor administrasjonsstedene i de nye politidistriktene skal være, og nye politimestre skal være utnevnt. Strukturendringer på lokalt nivå kommer etter hvert som den nye ledelsen i politidistriktene får konsolidert seg. Antall 2

3 tjenestesteder skal reduseres, men ikke helt ned til 210, som Politianalysen foreslo. Nødmeldingstjenesten Da Stortinget behandlet Nærpolitireformen rett før sommeren, ble det også bestemt at nødmeldingssentralene til politiet og brannvesenet skal lokaliseres i samme bygg. Stortinget har uttrykt en klar forventning om at det skal gjennomføres en samlokalisering på 1-3 steder i foil Vi tilpasser også de geografiske grensene for brannvesenets 110-sentraler, slik at de er sammenfallende med grensene til de nye politidistriktene. Felles geografiske grenser og samlokalisering av nødmeldingstjenesten for brannvesenet og politiet vil sikre at begge etatene er tidlig inne i nødsituasjoner og ser behov for innsats og koordinering uavhengig av hvem som mottar første melding. De kan da raskere og bedre koordinere nødvendig innsats, og understøtte hverandre på best mulig måte. Dette vil være bra for dem som trenger hjelp i nødsituasjoner. I prosessen med å samlokalisere nødmeldingstjenesten for brannvesenet og politiet skal det legges til rette for at AMK skal kunne flytte inn på et senere tidspunkt. Grunnen til at helse ikke er med fra starten av, er et behov for å utrede bedre den optimale organiseringen av medisinsk nødmeldetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang en utredning som skal ligge til grunn for en endelig beslutning om hvorvidt AMK-sentralene i helse skal samlokaliseres med nødmeldingssentralene i brann- og 3

4 redningsetaten og politiet. I Drammen er nødmeldingssentralene til brann, helse og politi allerede samlokalisert. De sitter vegg-i-vegg med hverandre. Dette gir dem en unik mulighet for samvirke og samarbeid. Erfaringene fra Drammen er at samlokaliseringen har ført til bedre samhandling på tvers av de tre etatene. Brannstudien Regjeringen mener at det er behov for færre og større brannvesen. Større enheter som legger til rette for ledelse på heltid, både når det gjelder brannsjef og lederfunksjoner innen forebygging og beredskap, gir bedre muligheter til å utvikle lederrollen og fagområdene. Større brannvesen vil også sikre mer robuste fag- og kompetansemiljøer, med bredere erfaring innen forebygging, håndtering av hendelser og samvirke med andre aktører. Mye tyder på at vi har noe å vinne på en mer ensartet organisering nødetatene imellom, og at ulik struktur gir unødvendige utfordringer ved håndtering av hendelser som krever innsats fra flere nødetater. 5. foil I arbeidet med ny organisering av brann- og redningsvesenet er det derfor naturlig å se på muligheten for felles beredskapsgrenser for nødetatene snarere enn på fylkesgrensene, slik som Brannstudien foreslår. Med dette som utgangspunkt, har Direktoratet for 4

5 samfunnssikkerhet og beredskap fått i oppdrag å utrede en løsning med etablering av flere brann- og redningsvesen innenfor yttergrensene til de fremtidige politidistriktene. Utredningen skal være ferdig innen 1. desember i år. Regjeringen ønsker å prøve ut en modell med langt større brannvesen enn i dag i et pilotprosjekt, før endelig beslutning om organisering tas. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet la Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap før sommeren frem et forslag til hvordan og hvor en eventuell pilot kan gjennomføres. Etter en samlet vurdering av det oversendte forslaget, har departementet besluttet å se nærmere på søknadene fra Bergensalliansen, Nordland og Rogaland med sikte på etablering av ett eller flere pilotprosjekter i Ny brannutdanning Regjeringen har besluttet å etablere en ny utdanningsmodell for brann- og redningspersonell, som vil erstatte ordningen vi har i dag. Den nye modellen vil bestå av en offentlig to-årig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell og en høyere utdanning på bachelornivå for utdanning av ledere til brann- og redningsvesenet. Fagskolen vil ha hovedsete ved nåværende Norges brannskole i Tjeldsund kommune, mens deler av teoriundervisningen vil kunne bli lagt til Harstad. Det vil også bli etablert en avdeling i Stavern underlagt fagskolen, 5

6 som får ansvar for utdanning av nødmeldingssentraloperatører og opplæring innen samvirke og samhandling. Det er foreløpig ikke besluttet hvor lederutdanningen skal lokaliseres. Å etablere en ny utdanning er et omfattende arbeid. Det er en rekke forhold av både faglig, administrativ og økonomisk karakter som må være på plass, før den nye brannutdanningen kan starte opp. 6. foil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fikk i vår i oppdrag å utarbeide en plan for hvordan arbeidet med å etablere en fagskole for brann- og redningspersonell kan organiseres og gjennomføres. Denne planen ble oversendt departementet før sommeren, og inneholder blant annet forslag til aktiviteter/tiltak, arbeidsorganisering og fremdrift. Planen er nå til vurdering i departementet. Det er viktig for meg å understreke at utdanningen som skal foregå på Norges brannskole frem til fagskolen er etablert, skal holde god kvalitet. Jeg vil i den sammenheng nevne at kursplanen for forebyggende kurs ved brannskolen nå er revidert slik at kurset er tilpasset dagens risikobilde og endringer i forsalget til ny forskrift om brannforebygging, som jeg straks vil si litt mer om. Kurset skal sikre at personellet i brann- og redningsvesenene har nok og riktig kompetanse innen brannforebyggende arbeid. Ny forskrift om brannforebygging 6

7 Det er en klar målsetting at færre skal omkomme i brann i årene fremover. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har sett nærmere på dødsbranntallene de senere årene. Denne gjennomgangen har vist at langt de fleste som omkom i brann, tilhørte en risikogruppe, slik de er definert i NOU-en «Trygg hjemme»: Eldre, rusmisbrukere, personer med psykiske problemer, personer med nedsatt fysisk eller kognitiv funksjonsevne. 9 av 10 av omkom i egen bolig. Tallene viser at det er nødvendig å rette mer av det forebyggende brannvernarbeidet inn mot de ulike risikogruppene. Med blant annet dette som utgangspunkt, sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter samtykke fra departementet i 2014 et forslag til ny forskrift om brannforebygging på høring. Forskriftsforslaget legger til rette for at kommunene skal kunne sette inn ressursene sine der behovet er størst, og dermed i større grad enn i dag kunne sette inn målrettede tiltak overfor de gruppene som er mest utsatt for brann. Dette gjøres ved at dagens frekvenskrav til tilsyn og feiing erstattes av bestemmelser som forplikter kommunene til å gjøre lokale vurderinger av risiko og sårbarhet, planlegge og gjennomføre egnede tiltak og evaluere om tiltakene er hensiktsmessige. Kommunene blir også gitt en spesiell plikt til å kartlegge utsatte grupper med særskilt risiko for å omkomme eller bli skadet i brann. I tillegg skal kommunene bidra til å innhente 7

8 og formidle kunnskap om brann. 7. foil Den økte friheten for kommunene balanseres av en forventning om at de etablerer og dokumenterer et tilfredsstillende system for vurdering og håndtering av den reelle risikoen i kommunen. Større oppmerksomhet om risikoutsatte grupper må også balanseres mot ressursene som settes inn for å forebygge branner i såkalte særskilte brannobjekter, der mange mennesker kan omkomme. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sendte en oppsummering av høringsuttalelsene og forslag til ny forskrift til departementet rett før sommeren. Departementet går nå gjennom forskriftsforslaget. Målsettingen er å fastsette ny forskrift om brannforebygging i løpet av høsten og at de nye kravene trer i kraft fra 1. januar Basert på høringsuttalelsene er hovedinntrykket at kommunene er positive til en større grad av frihet til selv å vurdere hvor ressursene skal settes inn. Særlig peker mange på muligheten forskriftsforslaget gir til å arbeide opp mot de risikoutsatte gruppene. Husk, at med den økte friheten følger det også et ansvar. Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere Flere forslag i Trygg hjemme omhandler organisering og effektiv ressursbruk i kommunene. Økt samarbeid og god kommunikasjon mellom ulike kommunale tjenesteytere fremheves som en viktig forutsetning for systematisk 8

9 brannforebygging. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet la en arbeidsgruppe, bestående av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Helsedirektoratet, i november i fjor frem en rapport om samarbeidsmuligheter mellom kommunale tjenesteytere som kan bidra til å bedre brannsikkerheten til risikoutsatte grupper. Kartlegging, som arbeidsgruppen har gjennomført, viser at mange kommuner gjør en stor innsats for å ivareta brannsikkerheten hos risikoutsatte grupper. Samtidig er det forholdsvis mange kommuner hvor det ikke er etablert samarbeid om de risikoutsatte gruppene. Der det er etablert samarbeid, er samarbeidet i mange tilfeller tilfeldig og usystematisk. Arbeidsgruppen foreslår en rekke ulike tiltak som kan bidra til samarbeid i kommunene. Et av de mest sentrale forslagene er utvikling av veiledere til henholdsvis kommunene og kjernepersonellet som skal utføre samarbeidet. Arbeidet med en veileder til kommunene er nå i startfasen. Veilederen vil blant annet gi informasjon om innholdet i kommunenes plikter for oppfølging av brannsikkerhet i hjemmet og hva kommunene må gjøre for å oppfylle disse etter dagens regelverk. Arbeidsgruppen finner i motsetning til det som er foreslått i Trygg hjemme ikke grunn til å anbefale endringer i helseregelverket. Arbeidsgruppen mener at hensynet bak 9

10 forslagene i NOU-en allerede er ivaretatt i gjeldende regelverk. 8. foil Informasjon og kommunikasjon Samordning og samarbeid er også viktig i informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet ble lansert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Strategien, som skal gjelde frem til 2020, vier særlig oppmerksomhet til grupper som er spesielt utsatt for å forårsake eller omkomme i brann. Målet er at kommunikasjonsinnsatsen skal bli mer samordnet og målrettet. For å følge opp strategien ble det våren 2014 etablert en Nasjonal koordineringsgruppe for brannkommunikasjon. Gruppen ledes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og består i tillegg av representanter fra brannvesen, feiere, det lokale eltilsyn, forsikringsbransjen og organisasjoner som jobber med kommunikasjon på brannområdet. Gruppen står bak satsingen «Alt vi kan om brann», som ble lansert på FNs eldredag 1. oktober i fjor med en komfyrvaktkampanje rettet mot eldre som bor i eget hjem og deres pårørende. Kampanjen gjentas 1. oktober i år, med en oppfordring til pårørende om å ta en "alvorsprat" (Kjøkkenpraten) med sine eldre foreldre om brannsikkerhet i hjemmet. Også i år blir brannvesen, det lokale eltilsyn og 10

11 andre oppfordret til å delta med aktiviteter lokalt. «Alt vi kan om brann» skal fungere som en overbygning for nåværende og nye informasjonskampanjer frem til Satsingen er en direkte oppfølging av Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet. Kunnskapsbasert forebygging Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har de siste årene arbeidet med å utvikle en ny rapporteringsløsning på brann- og redningsområdet. 9. foil Allerede nå i oktober starter pilotperioden for den nye rapporteringsløsningen. Da tar Oslo brann- og redningsetat og Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS den i bruk. Etter planen skal alle landets 110-sentraler og brann- og redningsvesen ha tatt i bruk den nye løsningen fra 1. januar 2016 (med unntak av Salten som først får Nødnett noen måneder ut i 2016). Når den nye rapporteringsløsningen er på plass, vil vi få et betydelig bedre grunnlag for analyser av informasjon om blant annet de som opplever brann, hva som gjør at brann oppstår, hvem som har høyere sannsynlighet for å bli rammet og hva som bidro til å hindre brannspredning. Selv med en ny rapporteringsløsning, vil det fortsatt være begrensninger når det gjelder hvor spesifikk informasjon vi kan samle inn om de som er rammet av brann. Informasjon og kunnskap om risikogrupper må derfor også basere seg på forskning. 11

12 Trygg hjemme peker på at det er behov for bedre kunnskap om risikoutsatte grupper og hvilke tiltak som vil ha størst effekt for å forebygge brann. Prosjektet «Forebyggende og målrettede tekniske og organisatoriske tiltak mot dødsbranner i risikogrupper» er igangsatt for å se nærmere på nettopp dette. Målsettingen med prosjektet er å kartlegge og vurdere ulike tiltak både tekniske og organisatoriske som kan virke for å forebygge dødsbranner i risikogruppene. Prosjekter utføres av SP Fire Research AS i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Sluttrapport skal foreligge 1. oktober i år. Prosjektet, som jeg akkurat har nevnt, er blant annet finansiert gjennom ekstra satsningsmidler ( kroner) fra Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet har besluttet å bevilge ytterligere midler ( kroner) til en nærmere analyse av dødsbrannstatistikk. 10. foil Brannsikkerhet i asylmottak Jeg vil også si noen ord om arbeidet med brannsikkerhet i asylmottak. På bakgrunn av blant annet Trygg hjemme, igangsatte Utlendingsdirektoratet i 2012 en satsing for å redusere antall branner i asylmottak. En rekke tiltak er gjennomført. Bedre informasjon og opplæring er en sentral del av de nye tiltakene. Det er utviklet et e-læringskurs som er obligatorisk for alle mottaksansatte. Utlendingsdirektoratet og Finans Norge har 12

13 også finansiert et filmprosjekt i regi av Norsk brannvernforening, rettet mot personer med innvandrerbakgrunn. Filmen er nedlastbar for samtlige norske asylmottak. Det er også gjennomført brannsikring av kjøkken, hovedsakelig i form av elektroniske komfyrvakter og branntepper, og det er kjøpt inn flammehemmende sengetøy og madrasser med flammehemmende trekk. Det er nå viktig å sikre at de nye skjerpede kravene til brannsikkerhet i mottak blir overholdt. Dette kontrolleres i forbindelse med tilsyn og kontraktsoppfølging. Jeg vil også nevne at Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sammen med Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, har laget et rundskriv om hvordan plan- og bygningsloven, helselovgivningen og brannlovgivningen skal forstås og praktiseres når privatboliger, hoteller og lignende brukes som asylmottak. Rundskrivet ble sendt ut til alle landets kommuner og fylkesmannsembeter i sommer. Avslutning Regjeringen er som mange av dere som er her i dag utålmodige og ønsker naturligvis å se resultater raskt. Samtidig er det viktig å være tålmodig og finne den rette kombinasjonen av langsiktig strategisk tenkning med håndfaste og gode resultater underveis. Oppfølgingen av Trygg hjemme må ses i dette perspektivet. 13

14 Som jeg har nevnt, begynner en del større brikker nå å falle på plass. Stikkord her er nærpolitireform, organisering av nødmeldingstjenesten, organisering av brann- og redningstjenesten og brannutdanning. En viktig målsetting med ny organisering av brann- og redningstjenesten er å styrke det brannforebyggende arbeidet. Når ny brannutdanning er på plass vil utdanningen innen forebyggende arbeid bli bedre. 11. foil Nå er det nok en del av dere som tenker at det er flere forslag i Trygg hjemme, som jeg ikke har nevnt. Men, det at disse forslagene ikke er nevnt, betyr ikke at vi har glemt dem. Arbeidet med å vurdere forslagene i Trygg hjemme vil fortsette. Vi vil nå blant annet se nærmere på forslagene om å oppgradere brannsikkerhetsnivået i eksisterende omsorgsboliger og om å la skadeforebyggende hjelpemidler, som mobile slokkeanlegg, inngå i sortimentet til Hjelpemiddelsentralen. 14

15 12 foil Jeg vil avslutte med å understreke at det ikke er nok å ha oversikt over sin egen del av det forebyggende arbeidet eller beredskapen vi må alle se helheten. Da trekker vi i samme retning. Jeg tror det er en forutsetning for å oppnå gode resultater, både på kort og på lang sikt. Husk, det er sammen vi bygger bedre samfunnssikkerhet og beredskap. Til slutt vil jeg ønske dere lykke til med konferansen. Takk for meg! 15