Innlegg på Brannforebyggende forum 8. september 2015 (tale m/ foiler)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innlegg på Brannforebyggende forum 8. september 2015 (tale m/ foiler)"

Transkript

1 Innlegg på Brannforebyggende forum 8. september 2015 (tale m/ foiler) Innledning 1. foil Jeg vil takke for muligheten til å få komme hit til Brannforebyggende forum for å dele regjeringens tanker og prioriteringer for justis- og beredskapspolitikken og informere spesielt om oppfølgingen av NOU 2012: 4 Trygg hjemme. Samfunnets og borgernes sikkerhet er den viktigste av statens kjerneoppgaver. En av regjeringens prioriterte oppgaver er derfor å forebygge ulykker og sørge for at Norge er rustet til å håndtere fremtidige hendelser og kriser. Samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden 2. foil I regjeringen er vi veldig bestemt på at vi er nødt til å se og tenke helhet. Vi har for eksempel et stort potensiale i å tenke mer helhetlig ved å se de pågående reformene i politiet og brannvesenet i sammenheng. Med dette som utgangspunkt, ser regjeringen på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet som en kjede. I dette kjedeperspektivet er det viktig å ha tilstrekkelig kunnskap og oversikt over risiko og sårbarheter, drive effektiv og målrettet forebygging, ha tilstrekkelig beredskap og krisehåndteringsevne, kunne gjenopprette funksjoner ved ødeleggelser, og lære av erfaringer fra øvelser og hendelser. Skal vi lykkes med dette kjedeperspektivet og 1

2 helhetstankegangen, er det avgjørende med godt samarbeid mellom de ulike aktørene, både de offentlige og de private. Oppfølgingen av NOU 2012: 4 Trygg hjemme må ses i sammenheng med arbeidet med å styrke hele samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden. Nærpolitireformen Et stort flertall på Stortinget ga 10. juni i år sin tilslutning til gjennomføring av Nærpolitireformen. Målet med reformen er å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal vi utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte kriminalitetsutfordringene. 3. foil Det er i dag for store forskjeller mellom politidistriktene i størrelse, volum, og kriminalitetsomfang. Nærpolitireformen innebærer at dagens 27 politidistrikter reduseres til 12 nye politidistrikter. Etter Stortingets behandling er det blitt klart at Finnmark blir ett politidistrikt, og at Asker og Bærum slås sammen med Oslo politidistrikt. Bare Agder politidistrikt vil ha de samme grensene som i dag. Færre politidistrikter vil gi bedre muligheter til å utvikle spesialistfunksjoner og kapasiteter til å håndtere større og alvorlige saker. Utrullingen av de nye politidistriktene vil starte opp fra 1. januar Før den tid skal det være tatt en beslutning om hvor administrasjonsstedene i de nye politidistriktene skal være, og nye politimestre skal være utnevnt. Strukturendringer på lokalt nivå kommer etter hvert som den nye ledelsen i politidistriktene får konsolidert seg. Antall 2

3 tjenestesteder skal reduseres, men ikke helt ned til 210, som Politianalysen foreslo. Nødmeldingstjenesten Da Stortinget behandlet Nærpolitireformen rett før sommeren, ble det også bestemt at nødmeldingssentralene til politiet og brannvesenet skal lokaliseres i samme bygg. Stortinget har uttrykt en klar forventning om at det skal gjennomføres en samlokalisering på 1-3 steder i foil Vi tilpasser også de geografiske grensene for brannvesenets 110-sentraler, slik at de er sammenfallende med grensene til de nye politidistriktene. Felles geografiske grenser og samlokalisering av nødmeldingstjenesten for brannvesenet og politiet vil sikre at begge etatene er tidlig inne i nødsituasjoner og ser behov for innsats og koordinering uavhengig av hvem som mottar første melding. De kan da raskere og bedre koordinere nødvendig innsats, og understøtte hverandre på best mulig måte. Dette vil være bra for dem som trenger hjelp i nødsituasjoner. I prosessen med å samlokalisere nødmeldingstjenesten for brannvesenet og politiet skal det legges til rette for at AMK skal kunne flytte inn på et senere tidspunkt. Grunnen til at helse ikke er med fra starten av, er et behov for å utrede bedre den optimale organiseringen av medisinsk nødmeldetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang en utredning som skal ligge til grunn for en endelig beslutning om hvorvidt AMK-sentralene i helse skal samlokaliseres med nødmeldingssentralene i brann- og 3

4 redningsetaten og politiet. I Drammen er nødmeldingssentralene til brann, helse og politi allerede samlokalisert. De sitter vegg-i-vegg med hverandre. Dette gir dem en unik mulighet for samvirke og samarbeid. Erfaringene fra Drammen er at samlokaliseringen har ført til bedre samhandling på tvers av de tre etatene. Brannstudien Regjeringen mener at det er behov for færre og større brannvesen. Større enheter som legger til rette for ledelse på heltid, både når det gjelder brannsjef og lederfunksjoner innen forebygging og beredskap, gir bedre muligheter til å utvikle lederrollen og fagområdene. Større brannvesen vil også sikre mer robuste fag- og kompetansemiljøer, med bredere erfaring innen forebygging, håndtering av hendelser og samvirke med andre aktører. Mye tyder på at vi har noe å vinne på en mer ensartet organisering nødetatene imellom, og at ulik struktur gir unødvendige utfordringer ved håndtering av hendelser som krever innsats fra flere nødetater. 5. foil I arbeidet med ny organisering av brann- og redningsvesenet er det derfor naturlig å se på muligheten for felles beredskapsgrenser for nødetatene snarere enn på fylkesgrensene, slik som Brannstudien foreslår. Med dette som utgangspunkt, har Direktoratet for 4

5 samfunnssikkerhet og beredskap fått i oppdrag å utrede en løsning med etablering av flere brann- og redningsvesen innenfor yttergrensene til de fremtidige politidistriktene. Utredningen skal være ferdig innen 1. desember i år. Regjeringen ønsker å prøve ut en modell med langt større brannvesen enn i dag i et pilotprosjekt, før endelig beslutning om organisering tas. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet la Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap før sommeren frem et forslag til hvordan og hvor en eventuell pilot kan gjennomføres. Etter en samlet vurdering av det oversendte forslaget, har departementet besluttet å se nærmere på søknadene fra Bergensalliansen, Nordland og Rogaland med sikte på etablering av ett eller flere pilotprosjekter i Ny brannutdanning Regjeringen har besluttet å etablere en ny utdanningsmodell for brann- og redningspersonell, som vil erstatte ordningen vi har i dag. Den nye modellen vil bestå av en offentlig to-årig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell og en høyere utdanning på bachelornivå for utdanning av ledere til brann- og redningsvesenet. Fagskolen vil ha hovedsete ved nåværende Norges brannskole i Tjeldsund kommune, mens deler av teoriundervisningen vil kunne bli lagt til Harstad. Det vil også bli etablert en avdeling i Stavern underlagt fagskolen, 5

6 som får ansvar for utdanning av nødmeldingssentraloperatører og opplæring innen samvirke og samhandling. Det er foreløpig ikke besluttet hvor lederutdanningen skal lokaliseres. Å etablere en ny utdanning er et omfattende arbeid. Det er en rekke forhold av både faglig, administrativ og økonomisk karakter som må være på plass, før den nye brannutdanningen kan starte opp. 6. foil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fikk i vår i oppdrag å utarbeide en plan for hvordan arbeidet med å etablere en fagskole for brann- og redningspersonell kan organiseres og gjennomføres. Denne planen ble oversendt departementet før sommeren, og inneholder blant annet forslag til aktiviteter/tiltak, arbeidsorganisering og fremdrift. Planen er nå til vurdering i departementet. Det er viktig for meg å understreke at utdanningen som skal foregå på Norges brannskole frem til fagskolen er etablert, skal holde god kvalitet. Jeg vil i den sammenheng nevne at kursplanen for forebyggende kurs ved brannskolen nå er revidert slik at kurset er tilpasset dagens risikobilde og endringer i forsalget til ny forskrift om brannforebygging, som jeg straks vil si litt mer om. Kurset skal sikre at personellet i brann- og redningsvesenene har nok og riktig kompetanse innen brannforebyggende arbeid. Ny forskrift om brannforebygging 6

7 Det er en klar målsetting at færre skal omkomme i brann i årene fremover. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har sett nærmere på dødsbranntallene de senere årene. Denne gjennomgangen har vist at langt de fleste som omkom i brann, tilhørte en risikogruppe, slik de er definert i NOU-en «Trygg hjemme»: Eldre, rusmisbrukere, personer med psykiske problemer, personer med nedsatt fysisk eller kognitiv funksjonsevne. 9 av 10 av omkom i egen bolig. Tallene viser at det er nødvendig å rette mer av det forebyggende brannvernarbeidet inn mot de ulike risikogruppene. Med blant annet dette som utgangspunkt, sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter samtykke fra departementet i 2014 et forslag til ny forskrift om brannforebygging på høring. Forskriftsforslaget legger til rette for at kommunene skal kunne sette inn ressursene sine der behovet er størst, og dermed i større grad enn i dag kunne sette inn målrettede tiltak overfor de gruppene som er mest utsatt for brann. Dette gjøres ved at dagens frekvenskrav til tilsyn og feiing erstattes av bestemmelser som forplikter kommunene til å gjøre lokale vurderinger av risiko og sårbarhet, planlegge og gjennomføre egnede tiltak og evaluere om tiltakene er hensiktsmessige. Kommunene blir også gitt en spesiell plikt til å kartlegge utsatte grupper med særskilt risiko for å omkomme eller bli skadet i brann. I tillegg skal kommunene bidra til å innhente 7

8 og formidle kunnskap om brann. 7. foil Den økte friheten for kommunene balanseres av en forventning om at de etablerer og dokumenterer et tilfredsstillende system for vurdering og håndtering av den reelle risikoen i kommunen. Større oppmerksomhet om risikoutsatte grupper må også balanseres mot ressursene som settes inn for å forebygge branner i såkalte særskilte brannobjekter, der mange mennesker kan omkomme. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sendte en oppsummering av høringsuttalelsene og forslag til ny forskrift til departementet rett før sommeren. Departementet går nå gjennom forskriftsforslaget. Målsettingen er å fastsette ny forskrift om brannforebygging i løpet av høsten og at de nye kravene trer i kraft fra 1. januar Basert på høringsuttalelsene er hovedinntrykket at kommunene er positive til en større grad av frihet til selv å vurdere hvor ressursene skal settes inn. Særlig peker mange på muligheten forskriftsforslaget gir til å arbeide opp mot de risikoutsatte gruppene. Husk, at med den økte friheten følger det også et ansvar. Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere Flere forslag i Trygg hjemme omhandler organisering og effektiv ressursbruk i kommunene. Økt samarbeid og god kommunikasjon mellom ulike kommunale tjenesteytere fremheves som en viktig forutsetning for systematisk 8

9 brannforebygging. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet la en arbeidsgruppe, bestående av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Helsedirektoratet, i november i fjor frem en rapport om samarbeidsmuligheter mellom kommunale tjenesteytere som kan bidra til å bedre brannsikkerheten til risikoutsatte grupper. Kartlegging, som arbeidsgruppen har gjennomført, viser at mange kommuner gjør en stor innsats for å ivareta brannsikkerheten hos risikoutsatte grupper. Samtidig er det forholdsvis mange kommuner hvor det ikke er etablert samarbeid om de risikoutsatte gruppene. Der det er etablert samarbeid, er samarbeidet i mange tilfeller tilfeldig og usystematisk. Arbeidsgruppen foreslår en rekke ulike tiltak som kan bidra til samarbeid i kommunene. Et av de mest sentrale forslagene er utvikling av veiledere til henholdsvis kommunene og kjernepersonellet som skal utføre samarbeidet. Arbeidet med en veileder til kommunene er nå i startfasen. Veilederen vil blant annet gi informasjon om innholdet i kommunenes plikter for oppfølging av brannsikkerhet i hjemmet og hva kommunene må gjøre for å oppfylle disse etter dagens regelverk. Arbeidsgruppen finner i motsetning til det som er foreslått i Trygg hjemme ikke grunn til å anbefale endringer i helseregelverket. Arbeidsgruppen mener at hensynet bak 9

10 forslagene i NOU-en allerede er ivaretatt i gjeldende regelverk. 8. foil Informasjon og kommunikasjon Samordning og samarbeid er også viktig i informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet ble lansert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Strategien, som skal gjelde frem til 2020, vier særlig oppmerksomhet til grupper som er spesielt utsatt for å forårsake eller omkomme i brann. Målet er at kommunikasjonsinnsatsen skal bli mer samordnet og målrettet. For å følge opp strategien ble det våren 2014 etablert en Nasjonal koordineringsgruppe for brannkommunikasjon. Gruppen ledes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og består i tillegg av representanter fra brannvesen, feiere, det lokale eltilsyn, forsikringsbransjen og organisasjoner som jobber med kommunikasjon på brannområdet. Gruppen står bak satsingen «Alt vi kan om brann», som ble lansert på FNs eldredag 1. oktober i fjor med en komfyrvaktkampanje rettet mot eldre som bor i eget hjem og deres pårørende. Kampanjen gjentas 1. oktober i år, med en oppfordring til pårørende om å ta en "alvorsprat" (Kjøkkenpraten) med sine eldre foreldre om brannsikkerhet i hjemmet. Også i år blir brannvesen, det lokale eltilsyn og 10

11 andre oppfordret til å delta med aktiviteter lokalt. «Alt vi kan om brann» skal fungere som en overbygning for nåværende og nye informasjonskampanjer frem til Satsingen er en direkte oppfølging av Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet. Kunnskapsbasert forebygging Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har de siste årene arbeidet med å utvikle en ny rapporteringsløsning på brann- og redningsområdet. 9. foil Allerede nå i oktober starter pilotperioden for den nye rapporteringsløsningen. Da tar Oslo brann- og redningsetat og Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS den i bruk. Etter planen skal alle landets 110-sentraler og brann- og redningsvesen ha tatt i bruk den nye løsningen fra 1. januar 2016 (med unntak av Salten som først får Nødnett noen måneder ut i 2016). Når den nye rapporteringsløsningen er på plass, vil vi få et betydelig bedre grunnlag for analyser av informasjon om blant annet de som opplever brann, hva som gjør at brann oppstår, hvem som har høyere sannsynlighet for å bli rammet og hva som bidro til å hindre brannspredning. Selv med en ny rapporteringsløsning, vil det fortsatt være begrensninger når det gjelder hvor spesifikk informasjon vi kan samle inn om de som er rammet av brann. Informasjon og kunnskap om risikogrupper må derfor også basere seg på forskning. 11

12 Trygg hjemme peker på at det er behov for bedre kunnskap om risikoutsatte grupper og hvilke tiltak som vil ha størst effekt for å forebygge brann. Prosjektet «Forebyggende og målrettede tekniske og organisatoriske tiltak mot dødsbranner i risikogrupper» er igangsatt for å se nærmere på nettopp dette. Målsettingen med prosjektet er å kartlegge og vurdere ulike tiltak både tekniske og organisatoriske som kan virke for å forebygge dødsbranner i risikogruppene. Prosjekter utføres av SP Fire Research AS i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Sluttrapport skal foreligge 1. oktober i år. Prosjektet, som jeg akkurat har nevnt, er blant annet finansiert gjennom ekstra satsningsmidler ( kroner) fra Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet har besluttet å bevilge ytterligere midler ( kroner) til en nærmere analyse av dødsbrannstatistikk. 10. foil Brannsikkerhet i asylmottak Jeg vil også si noen ord om arbeidet med brannsikkerhet i asylmottak. På bakgrunn av blant annet Trygg hjemme, igangsatte Utlendingsdirektoratet i 2012 en satsing for å redusere antall branner i asylmottak. En rekke tiltak er gjennomført. Bedre informasjon og opplæring er en sentral del av de nye tiltakene. Det er utviklet et e-læringskurs som er obligatorisk for alle mottaksansatte. Utlendingsdirektoratet og Finans Norge har 12

13 også finansiert et filmprosjekt i regi av Norsk brannvernforening, rettet mot personer med innvandrerbakgrunn. Filmen er nedlastbar for samtlige norske asylmottak. Det er også gjennomført brannsikring av kjøkken, hovedsakelig i form av elektroniske komfyrvakter og branntepper, og det er kjøpt inn flammehemmende sengetøy og madrasser med flammehemmende trekk. Det er nå viktig å sikre at de nye skjerpede kravene til brannsikkerhet i mottak blir overholdt. Dette kontrolleres i forbindelse med tilsyn og kontraktsoppfølging. Jeg vil også nevne at Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sammen med Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, har laget et rundskriv om hvordan plan- og bygningsloven, helselovgivningen og brannlovgivningen skal forstås og praktiseres når privatboliger, hoteller og lignende brukes som asylmottak. Rundskrivet ble sendt ut til alle landets kommuner og fylkesmannsembeter i sommer. Avslutning Regjeringen er som mange av dere som er her i dag utålmodige og ønsker naturligvis å se resultater raskt. Samtidig er det viktig å være tålmodig og finne den rette kombinasjonen av langsiktig strategisk tenkning med håndfaste og gode resultater underveis. Oppfølgingen av Trygg hjemme må ses i dette perspektivet. 13

14 Som jeg har nevnt, begynner en del større brikker nå å falle på plass. Stikkord her er nærpolitireform, organisering av nødmeldingstjenesten, organisering av brann- og redningstjenesten og brannutdanning. En viktig målsetting med ny organisering av brann- og redningstjenesten er å styrke det brannforebyggende arbeidet. Når ny brannutdanning er på plass vil utdanningen innen forebyggende arbeid bli bedre. 11. foil Nå er det nok en del av dere som tenker at det er flere forslag i Trygg hjemme, som jeg ikke har nevnt. Men, det at disse forslagene ikke er nevnt, betyr ikke at vi har glemt dem. Arbeidet med å vurdere forslagene i Trygg hjemme vil fortsette. Vi vil nå blant annet se nærmere på forslagene om å oppgradere brannsikkerhetsnivået i eksisterende omsorgsboliger og om å la skadeforebyggende hjelpemidler, som mobile slokkeanlegg, inngå i sortimentet til Hjelpemiddelsentralen. 14

15 12 foil Jeg vil avslutte med å understreke at det ikke er nok å ha oversikt over sin egen del av det forebyggende arbeidet eller beredskapen vi må alle se helheten. Da trekker vi i samme retning. Jeg tror det er en forutsetning for å oppnå gode resultater, både på kort og på lang sikt. Husk, det er sammen vi bygger bedre samfunnssikkerhet og beredskap. Til slutt vil jeg ønske dere lykke til med konferansen. Takk for meg! 15

Fremtiden er her, er vi klare?

Fremtiden er her, er vi klare? Fremtiden er her, er vi klare? Brannforebyggende forum, Thon Hotel Arena, Lillestrøm Anne Rygh Pedersen 8. september 2015 Målene står fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper

NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper Møteplass Trygghet i hjemmet Fornebu 9. 10. desember 2013 Anders Leonhard Blakseth Avdelingsleder forebygging 1 Agenda Hva er bakgrunnen for Trygg

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Brannvern og beredskap

Brannvern og beredskap hva nå? Finn Mørch Andersen Tromsø 13.06.2012 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet legges etter planen fram fredag 15. juni Meldingen gir en bred gjennomgang av

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Utdanning av personell i brannvesenet

Utdanning av personell i brannvesenet Utdanning av personell i brannvesenet Fagforbundet Brannkonferansen 3. april 2014 Hans K. Madsen, DSB 1 Bakgrunnen for arbeidet med ny utdanningsmodell NOU 1992:22 Anbefalte allmenn tilgjengelig utdanning

Detaljer

Brannfagskolen. Brannvesenkonferansen 2015. Ann Christin Olsen-Haines. 25. mars, 2015

Brannfagskolen. Brannvesenkonferansen 2015. Ann Christin Olsen-Haines. 25. mars, 2015 Brannfagskolen Brannvesenkonferansen 2015 Ann Christin Olsen-Haines 25. mars, 2015 Regjeringen har besluttet Ny fagskole til Tjeldsund Deler av teoriundervisningen til Harstad Avdeling i Stavern Lederutdanningen

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK 111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3 BERGEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 beredskap@bergen.kommune.no vmwvzbergenkommuneno

Detaljer

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nasjonale mål for brannvernarbeidet Nasjonale mål for brannvernarbeidet

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 31.01.2014 N-99.1 14/3528 14/18585 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg miljø klima

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Generelt om hovedsetene: Hva er et hovedsete/administrasjonssted? 1. januar 2016 etableres landets 12 nye politidistrikter. De nye politidistriktenes

Detaljer

Ny forebyggendeforskrift, mer brannsikkerhet?

Ny forebyggendeforskrift, mer brannsikkerhet? Ny forebyggendeforskrift, mer brannsikkerhet? Tanker og synspunkter omkring hvordan ny forskrift vil bedre brannsikkerheten i eksisterende bygg. Brannvernkonferansen 2015 Jon Børge Horneland, Leder forebyggende

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv.

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv. KS Bedrift Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: 16 HB 1014 13/02013-9 M80 Kjell-Olav Gammelsæter 14.02.2014

Detaljer

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler?

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler? Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler? Brannvesenkonferansen 2015 25.03.2015 Innhold Presentasjon av anbefalingene fra Nasjonalt nødmeldingsprosjekt gitt 16.12.14

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? 1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? Finn Mørch Andersen Gardermoen Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Høringsuttalelse - Brannanalysen

Høringsuttalelse - Brannanalysen Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2014 4330/2014 2014/477 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/10 Formannskapet 29.01.2014 Høringsuttalelse - Brannanalysen Forslag til vedtak Formannskapet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB

Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB Brannvesenkonferansen 2013 1 2 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997

Detaljer

Felles tilsyn for DLE og brannvesen. Felles tilsyn for DLE og brannvesen

Felles tilsyn for DLE og brannvesen. Felles tilsyn for DLE og brannvesen Felles tilsyn for DLE og brannvesen v/dag Botnen, Hallingdal brann- og redningsteneste iks Felles tilsyn for DLE og brannvesen DLE = det lokale el-tilsyn 1 Bakgrunn SAMLOKALISERING av brann- og el-tilsyn

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Program for forbedring av nødmeldingstjenesten (PFN)

Program for forbedring av nødmeldingstjenesten (PFN) Program for forbedring av nødmeldingstjenesten (PFN) Jesper Rådberg, JD Tverretatlig enighet Basert på dokumenterte behov Grunnlag for endring Det skal IKKE innføres ETT FELLES nødnummer. 113 består! Det

Detaljer

Sentraladministrasjonen

Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Vår saksbehandler: Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: Deres dato: Knut Hjalmar Gulliksen 33 17 16 63 15/89230 FE- 19.11.2015 05.10.2015 Politidirektoratet Att: Hans Bakke Sendt

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Færre og større brannog redningsvesen en kvalitetsreform. Espen Gilboe-Hermansen

Færre og større brannog redningsvesen en kvalitetsreform. Espen Gilboe-Hermansen Færre og større brannog redningsvesen en kvalitetsreform Espen Gilboe-Hermansen Bakgrunn og mandat Oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) om å utarbeide et beslutningsgrunnlag for ny organisering

Detaljer

Mer enn en "papirtiger"?

Mer enn en papirtiger? Mer enn en "papirtiger"? Brannkonferansen 9. mars Eirik Øwre Thorshaug, politisk rådgiver, utenriks- og forsvar (Ap) 紙 老 虎 (Zhǐlǎohǔ) er et uttrykk fra kinesisk om noe/noen som synes så truende som en

Detaljer

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 HØRINGSUTTALELSE OM RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING

Detaljer

Redningskonferansen 2014

Redningskonferansen 2014 Samvirke og ledelse ved store hendelser hva har vi lært av drapene på Valdresekspressen, brannen i Gudvangatunnelen, brannen i Lærdal, på Flatanger og Frøya? Redningskonferansen 2014 Anne R. Pedersen 29.september

Detaljer

Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler

Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler Senioringeniør Lars Haugrud, DSB DLE-konferansen 2010 1 Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid?

Detaljer

Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper

Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper Endringer i helseregelverket? Brannvernkonferansen 2012 8. mai 2012 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Hvem tilhører særskilte risikogrupper, og hva kan helsetjenesten

Detaljer

Norges Brannskole i Tjeldsund Den nasjonale utdanningsinstitusjon for brann- og feierpersonell i Norge siden 1993

Norges Brannskole i Tjeldsund Den nasjonale utdanningsinstitusjon for brann- og feierpersonell i Norge siden 1993 Norges Brannskole i Tjeldsund Den nasjonale utdanningsinstitusjon for brann- og feierpersonell i Norge siden 1993 Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 1991 å gi Kirke,- utdannings- og

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet har følgjande merknader:

Justis- og beredskapsdepartementet har følgjande merknader: Konsept Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ Filnavn: C:\ephorte\pdfserverdocproc\rhfephor Dykkar ref. Vår ref. Dato 2014/7 14/142 - ÅST 04.02.2014 Høyring - framtidig AMK-struktur i Helse Nord Vi viser

Detaljer

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks Foto: Asker og Bærum brannvesen Hvorfor går vi tilsyn? DLE-instruksen sier så. Det er jobben min. Det står i

Detaljer

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Sikkerhet i hjemmet v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Fylkeskonferansen 03. oktober 2012 Noen kjennetegn ved demens: Nedsatt hukommelse Vansker med nyinnlæring Nedsatt oppmerksomhet Handlingssvikt

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

25.05.2013. Nødmeldetjenesten. Noen (u)mulige muligheter. Fra 112-rapporten

25.05.2013. Nødmeldetjenesten. Noen (u)mulige muligheter. Fra 112-rapporten Nødmeldetjenesten Noen (u)mulige muligheter Fra 112-rapporten 1 Fra 112-rapporten Fra 112-rapporten 2 Brannmannen - Nr 5 2002 Kampen om 110-sentralene Lokaliseringsdebatten har allerede startet etter at

Detaljer

SAMLOK - PROSJEKTET. Samlokalisering av nødmeldesentralene. Per Henriksborg Drammen 27.09.10

SAMLOK - PROSJEKTET. Samlokalisering av nødmeldesentralene. Per Henriksborg Drammen 27.09.10 SAMLOK - PROSJEKTET Samlokalisering av nødmeldesentralene Per Henriksborg Drammen 27.09.10 PROGRAM Kl. 1200 1300 Orientering SAMLOK-prosjektet Kl. 1310 1330 Orientering om 112/politiets operasjonssentral

Detaljer

Beslutning om administrasjonssteder i nye politidistrikter

Beslutning om administrasjonssteder i nye politidistrikter Politidirektoratet 16. desember 2015 Beslutning om administrasjonssteder i nye politidistrikter 1. Politidirektoratets beslutning om administrasjonssteder 1.1. Høringen Stortinget vedtok i juni 2015 at

Detaljer

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige

Detaljer

Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper

Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper RAPPORT Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper Samarbeidsmuligheter mellom kommunale tjenesteytere Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2014 ISBN: 978-82-7768-351-5 Grafisk

Detaljer

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende:

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende: STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/5788-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 138/15 29.10.2015 HØRINGSNOTAT ADMINISTRASJONSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Brannsjefkonferansen

Brannsjefkonferansen Brannsjefkonferansen Alta - 2008 Brannmannsutdanningen i endring Avdelingsdirektør r Trygve Bruun Brann, redning og sivilforsvarsavdelingen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Innst. 185 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:150 S (2011 2012)

Innst. 185 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:150 S (2011 2012) Innst. 185 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:150 S (2011 2012) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, André

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Samarbeid over faggrenser. DLE og brann, hand i hand. Dag Botnen Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Historikk

Samarbeid over faggrenser. DLE og brann, hand i hand. Dag Botnen Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Historikk Samarbeid over faggrenser DLE og brann, hand i hand Dag Botnen Hallingdal brann- og redningsteneste iks Historikk 1 Bakgrunn SAMLOKALISERING av brann- og el-tilsyn i 2006: Torpomoen rednings- og øvingspark

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Åpningsinnlegg på Brannkonferansen 02.mars 2016, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Åpningsinnlegg på Brannkonferansen 02.mars 2016, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Åpningsinnlegg på Brannkonferansen 02.mars 2016, Bodø Kjære alle sammen, velkommen til Bodø og Velkommen til Nordland. Velkommen til sikkerhets- og beredskapsbyen i nordområdene.

Detaljer

NOU 2012: 4 Trygg hjemme - Brannsikkerhet for utsatte grupper. Høringsuttalelse fra Statens råd for likestilling av funksjonshemmede.

NOU 2012: 4 Trygg hjemme - Brannsikkerhet for utsatte grupper. Høringsuttalelse fra Statens råd for likestilling av funksjonshemmede. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: 2012/51998-2 Arkivkode: 008 Dato: 23.3.2012 NOU 2012: 4 Trygg hjemme - Brannsikkerhet for utsatte grupper. Høringsuttalelse

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.11.2015 15/145

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.11.2015 15/145 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.11.2015 15/145 Arkivsaksnr: 2015/3279 Klassering: X31 Saksbehandler: Susanne Bratli HØRING - FORSLAG OM ADMINISTRASJONSSTED I DE NYE POLITIDISTRIKTENE

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

HØRING - NOU 2013:9 ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER

HØRING - NOU 2013:9 ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRING - NOU 2013:9 ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER Arkivsaksnr.: 13/2835 Arkiv: X31 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 119/13 Formannskapet 17.09.2013 107/13 Kommunestyret 26.09.2013

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012

Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012 Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012 Helsemyndighetene og særskilte risikogrupper Anders Smith, seniorrådgiver/lege Brannvesenkonf. 14.3.2012 1 Hvem tilhører særskilte risikogrupper og hva

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund Brannstudien Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund 2 Interkommunalt samarbeid 3 Brann og redningstjenesten er dimensjonert etter en: Lokal risiko og sårbarhetsanalyse Minimums standard

Detaljer

Dokument dato. Deres dato. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps høringsuttalelse til Brannstudien

Dokument dato. Deres dato. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps høringsuttalelse til Brannstudien *Cl b Direktoratet for S samfunnssikkerhet og beredskap Vår saksbehandler Espen Gilboe-Hermansen, tlf 33412704 Justis- og beredskapsdepartementet Dokument dato Vår referanse Deres dato Deres referanse

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Juni 2010 Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Alarmsentral Brann Øst og alle tilknyttede brannvesen tok 10. juni i bruk Nødnett som nytt radiosamband. Det nye sambandet gir brannvesenene

Detaljer

Om prosjektet «Systematisk sikkerhetsforvaltning»

Om prosjektet «Systematisk sikkerhetsforvaltning» Om prosjektet «Systematisk sikkerhetsforvaltning» Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Historikk Prosjektet ble etablert i 2006 av: KLP Skadeforsikring Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Saksframlegg. Høringsuttalelse - Omorganisering av 110-sentralen i Telemark og Agder

Saksframlegg. Høringsuttalelse - Omorganisering av 110-sentralen i Telemark og Agder Søgne kommune Arkiv: Saksmappe: 2013/384-3603/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 29.01.2013 Saksframlegg Høringsuttalelse - Omorganisering av 110-sentralen i Telemark og Agder Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

HØRINGSNOTAT - ADMINISTRASJONSSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT POLITIDIREKTORATET 5. OKTOBER 2015, ("2015/03620)

HØRINGSNOTAT - ADMINISTRASJONSSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT POLITIDIREKTORATET 5. OKTOBER 2015, (2015/03620) HØRINGSNOTAT - ADMINISTRASJONSSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT POLITIDIREKTORATET 5. OKTOBER 2015, ("2015/03620) Innhold 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN... 3 2. KRITERIER OG VURDERINGSFAKTORER... 5 2.1 Operasjonaliserte

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Hvordan få helse og brann til å samarbeide?

Hvordan få helse og brann til å samarbeide? Hvordan få helse og brann til å samarbeide? Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper Trine Grøslie Stavn, Helsedirektoratet Barbro Hatlevoll, DSB Vi skal snakke om.. Brannstatistikk Dagens samarbeidssituasjon

Detaljer

Forslag til ny forskrift om brannforebygging

Forslag til ny forskrift om brannforebygging Dokument dato Vår referanse 23.12.2013 2013/12377/HAGE Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åge Hammervik, tlf. 33 41 26 40 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo 1 av 18

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps.

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Polar brannbefalslag Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Forbundet konsentrerer i første rekke sin virksomhet

Detaljer

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB Una Kleppe og Morten Støldal Innnhold Kort om organisering av redningstjenesten i Norge Bakgrunn og historikk om erfaringslæring i Norge Eksempler på systemtiltak

Detaljer

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Pilot Drammen Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Viktige hendelser 2008: Regjeringen sier at den tar sikte på å innføre ett felles nødnummer og felles nødsentraler og nedsetter en interdepartemental

Detaljer