Arealbruk i Christies gate 12. CHRISTIESGT 12 Opphavsrett: Statsbygg. - side 1 -

Transkript

1 Arealbruk i Christies gate 12 CHRISTIESGT 12 Opphavsrett: Statsbygg - side 1 -

2 Forslag til arealbruk i Christies gate 12 Komiteen som ble nedsatt for å utarbeide forslag til arealbruk i Christies gate 12 legger herved frem sitt forslag. Forslaget er enstemmig. Bergen, 3. juni 2013 (sign.) Ove Botnevik (leder) seksjonsleder, EIA (sign.) Per Einar Binder instituttleder, IKP (sign.) John F. Clark overingeniør, DPF (sign.) Marthe Fosse studentrepresentant, DPF (sign.) Svein Larsen instituttleder, ISP (sign.) Frode Randal seksjonssjef, studieseksjonen, DPF - side 2 -

3 Innhold: 1. Oppnevning, sammensetning og mandat Christies gate Fakultets faglige virksomhet i C Bibliotek og kantine Andre med arbeidsplass i C Studenter ved Det psykologiske fakultet Komiteens vurderinger Arbeidsplasser for studenter Bakgrunn styrking av læringsmiljøet Arbeidsplasser for fakultetets studenter i dag Alternative plasseringer av de ulike studentgruppene Undervisningsrom Forslag til romprogram for etasjene 0-2 Christies gate Forslag til planløsning Bibliotek og alternativt infoskranke Undervisningsrom Studentarbeidsplasser Kantine og atrium Inngangsparti og vestibyleområdet Andre forhold Komiteens anbefaling konklusjon...17 Referanser...18 Vedlegg side 3 -

4 1. Oppnevning, sammensetning og mandat I brev datert oppnevnte Det psykologiske fakultet (heretter omtalt som DPF), i samarbeid med Eiendomsavdelingen (heretter omtalt som EIA), en komité for arealutvikling i Christies gate 12 (heretter omtalt som C12). Komiteen har bestått av følgende representanter: Ove Botnevik, seksjonsleder ved EIA Per Einar Binder, instituttleder ved Institutt for klinisk psykologi John F. Clark, overingeniør ved DPF Marthe Fosse, student ved DPF Svein Larsen, instituttleder ved Institutt for samfunnspsykologi Frode Randal, seksjonssjef for studieseksjonen ved DPF Leder for komiteen har vært Ove Botnevik, seksjonsleder ved EIA, mens sekretær for komiteen har vært Ida Lundberg Samuelsen, rådgiver ved DPF. I oppnevningsbrevet presiseres det at Det psykologiske fakultet har en økende studentmasse og ønsker å tilby best mulig studie- og arbeidsvilkår for studentene, samt ha bedre kontorfasiliteter, og bedre og mer fleksible løsninger for flere faste og midlertidige ansatte, blant annet stipendiater, prosjektansatte, gjesteforskere, m.m. Fakultetet har beskrevet to målsetninger for komiteens arbeid: Målsetting 1: Rask tilrettelegging for god utnyttelse av tilgjengelig areal og omarbeiding til studentarbeidsplasser i underetasjen når denne klargjøres fra SiB, men også i andre deler av bygget. Ombygging av kjelleretasjen med nye studentarbeidsplasser må være klar sommer/høst Målsetting 2: Total gjennomgang av hele bygningsmassen for å vurdere ombygging, renovering og eventuell utbygging av atriet, vurdere alternative mulige endringer i huset/bakgård, for å kunne øke kontorareal, få flere studentarbeidsplasser og bedre arealutnyttelse i hele bygget. I oppnevningsbrevet står det at komiteens arbeid bør være ferdigstilt innen juli 2013 og at det skal avsettes inntil 9 millioner for prosjektering/arbeid som overføres EIA. Representanter fra Universitetsbiblioteket (heretter omtalt som UB) og Studentsamskipnaden i Bergen (heretter omtalt som SiB) skal tas inn i høringsrunden og ellers ved behov underveis i arbeidet. I tillegg til et oppstartsmøte med fakultetsledelsen, har komiteen hatt 7 møter. 2. Christies gate 12 C12 sto ferdig bygget i 1952, da som Bergen Trygdekasse. Arkitekten bak bygget var Per Grieg. UiB overtok bygget i 1996, og i 1997 flyttet DPF inn i ombygde lokaler i C12. Ombyggingen innvendig til universitetsformål var ferdigstilt Det som tidligere var ekspedisjonshall hadde da blitt bibliotek og utvendig atrium mellom blokkene ble opparbeidet som uteareal for ansatte og studenter. Etter at DPF flyttet inn i bygget, har det vært foretatt noen mindre ombygginger, men stort sett har huset vært uendret de siste 16 årene. C12 har fem etasjer over bakkenivå og underetasje i en fløy. - side 4 -

5 Husets vernekategori faller inn under verneklasse 1, fredning. I Riksantikvarens dokument over kulturhistoriske bygninger ved UiB går det fram at formålet med fredningen er å sikre det arkitektoniske uttrykket til Bjørn Christiansens hus/trygdekassen som eksempel på senfunksjonalistisk stil som karakteriserte de store statlige- og halvstatlige institusjonenes bygninger som ble reist i Bergen i denne perioden. Det gis blant annet følgende begrunnelse for fredningen: «Trygdekassen er omtalt som et av byggverkene i Bergen som markerte normalitetens tilbakekomst etter annen verdenskrig gjennom å være et kvalitetsfullt verk tross magre etterkrigsbudsjetter. Den lyse, glatte overflaten minner om glattpuss som Le Corbusier og Bauhaus-arkitektene i Tyskland innførte på 1930-tallet, og som Per Grieg brukte i flere av sine bygninger. I interiøret er det spesielt trappehallen som står frem.» (Riksantikvaren 2012: 111) Det går videre fram at fredningen omfatter fasadene mot Lars Hilles gate og Christies gate utvendig, mens den innvendig omfatter hovedadkomst med trapperom. I forbindelse med bygging av nytt studentsenter fikk SiB lokaler i C12 som erstatning i byggeperioden. Etter ferdigstillelse av studentsenteret har SiB derimot fortsatt sin virksomhet i C12, men leieforholdet vil bli sagt opp med virkning fra sommeren Ca. 700 m² i husets første etasje vil da bli frigjort. 2.1 Fakultets faglige virksomhet i C12 Av fakultetets fem institutter er det i dag Institutt for klinisk psykologi og Institutt for samfunnspsykologi som er lokalisert i C12. Instituttet for klinisk psykologi har følgende antall stillinger og årsverk tilknyttet instituttet: Tabell 1: Oversikt over stillinger og årsverk ved Institutt for klinisk psykologi Stillingstype Antall stillinger Antall årsverk Førsteamanuensis/Professor 14 13,2 Førsteamanuensis II / Professor II 5 0,9 Stipendiat 8 5,55 Universitetslektor 23 5,4 Teknisk/administrative 5 5 Sum 55 30,05 Tallene er hentet fra UiBs lønns- og personalsystem og viser ansatte på instituttet per 1. januar Ved Institutt for klinisk psykologi er det også tre klinikker: Psykologisk poliklinikk for barn og ungdom Psykologisk poliklinikk for unge og voksne Psykologisk poliklinikk for voksne og eldre Klinikkene tilbyr behandling til barn, unge, voksne og eldre. Behandling utføres av psykologstudenter under veiledning av psykologspesialister. Instituttet for samfunnspsykologi har følgende antall stillinger og årsverk tilknyttet instituttet: Tabell 2: Oversikt over årsverk ved Institutt for samfunnspsykologi Stillingstype Antall stillinger Antall årsverk Dekan 1 0,7 Forsker 2 2 Førsteamanuensis/Professor 25 22,2 - side 5 -

6 Førsteamanuensis II / Professor II 9 1,8 Stipendiat/Postdoktor 13 12,4 Universitetslektor 1 0,2 Teknisk/administrative 4 4 Sum 55 43,3 Tallene er hentet fra UiBs lønns- og personalsystem og viser ansatte på instituttet per 1. januar Bibliotek og kantine Biblioteket holder i dag til i lokaler i husets andre etasje og har til sammen 533 m². Foruten areal til de bibliotekansattes kontorer, er mesteparten av arealet viet plass til fysisk oppbevaring av bøker og tidsskrifter. Her er også flere arbeidsplasser med og uten PC. SiB driver kantine i byggets andre etasje (ved siden av biblioteket) på til sammen 227 m². Her er det mulighet til å gå ut på et atrium/bakhage. 2.3 Andre med arbeidsplass i C12 I tillegg til de ansatte ved IKP, ISP, UB og SiB, finnes det andre ansattgrupper med arbeidsplass i huset. Per dags dato er det to ansatte ved fakultetssekretariatet som blant annet har sin arbeidsplass i C12. Dessuten er det to PC-vakter i C12 som er ansatt ved ITavdelingen. Det er også en ansatt ved UNI helse som har kontor i bygget. 3. Studenter ved Det psykologiske fakultet Våren 2013 var det totalt 1532 registrerte studenter ved fakultetets studieprogram. Fordelingen var som følger: Tabell 3: Oversikt over antall registrerte studenter vårsemesteret 2013 Studieprogram Antall registrerte studenter Bachelorprogram i arbeids- og organisasjonspsykologi 116 Bachelorprogram i folkehelse og helsefremmende arbeid 51 Bachelorprogram i generell psykologi 116 Bachelorprogram i pedagogikk 59 Internasjonale programmer og avtaler 49 Master of Philosophy in Gender and Development 15 Master of Philosophy in Health Promotion 19 Masterprogram i arbeids- og organisasjonspsykologi 25 Masterprogram i barnevern 18 Masterprogram i helsefag - Helsefremmende arbeid og helsepsykologi 14 Masterprogram i helsefag Logopedi 40 Masterprogram i læring og undervisning 22 Masterprogram i pedagogikk 21 Masterprogram i pedagogikk, IKT-basert 27 Praktisk-pedagogisk utdanning 71 Profesjonsstudiet i psykologi 408 Videreutdanning - mentor og veiledning 35 - side 6 -

7 Årsstudium i psykologi 426 Sum Tabellen over viser det totale antallet studenter ved fakultetet. Det er verdt å merke seg at flere av disse studieprogrammene er knyttet til fagmiljøer som er lokalisert i Christies gate 13 og i BB-bygget, det vil si i andre bygg enn C12. I fortsettelsen er det derfor naturlig å se på studenttilhørighet også mot fakultetets andre bygg. Antall registrerte studenter varierer noe fra semester til semester, og tendensen er at det er flere registrerte studenter i høstsemestrene (1650 studenter høsten 2012, 1595 studenter høsten 2011 og 1599 studenter høsten 2010) enn i vårsemestrene (1532 studenter våren 2013, 1463 studenter våren 2012 og 1520 studenter våren 2011). Hvis vi regner et gjennomsnitt basert på de 6 siste semestrene (3 vårsemestre og 3 høstsemestre) får vi et tall på ca studenter. Dette står i kontrast til hvor mange studenter det kunne ha vært ved fakultetet gitt studieprogrammenes opptaksrammer. Hvis alle studieplassene hadde vært fylt opp og det ikke hadde vært noe frafall underveis i studiet ville det ved fakultetet vært 1766 studenter, det vil si 206 flere studenter enn i dag. Hvilket tall vi legger til grunn er avgjørende for den videre planleggingen av både studentarbeidsplasser og undervisningsrom. Gruppen anbefaler et grunnlagstall for studenter på 1660 (det vil si et ca. gjennomsnitt av reelt og ideelt tall). Det vil tas utgangspunkt i dette studenttallet i den videre drøftingen. 4. Komiteens vurderinger I de innledende møtene i komiteen ble det hovedsakelig diskutert ulike forventninger og ønsker til en eventuell ombygging av C12. Dette kan oppsummeres i følgende punkter: Studentarbeidsplasser: Like mye som å skape nok studentarbeidsplasser har det vært fokus på å lage riktig type studentarbeidsplasser. Studentene ønsker ikke bare tradisjonelle lesesalsplasser, men også rom til gruppearbeid. Noen plasser kan være mer åpne, mens andre fortsatt må være skjermede (til å behandle f.eks. sensitive data). Det har også blitt diskutert om studentene skal ha faste arbeidsplasser eller om det bør være bokskap som fast base heller enn fast plass. Dette vil øke fleksibiliteten på studentarbeidsplassene, noe som har vært et nøkkelprinsipp i diskusjonene. Tilhørighet: Komitémedlemmene har understreket viktigheten av tilhørighet til bygget for studentene. Det er åpenbart at det tilgjengelige arealet ikke vil kunne dekke behovet for arbeidsplasser for samtlige av fakultetets studenter. Det har derfor vært diskutert hvilke studenter som skal ha sitt tilholdssted i bygget, om det primært skal være de nye studentene, eller om alle viderekomne studenter også skal innbefattes i de videre planene for C12. Skal studentenes fordeles etter programtilhørighet etter et prinsipp om nærhet til fagmiljøet eller etter hvor langt de har kommet i studiet? Arbeidsplasser til ansatte: Videre har det vært pekt på at vi må ta høyde for å ha nok arbeidsplasser for vitenskapelige ansatte, og at vi her også inkluderer tilveksten av stipendiater og postdoktorer. Generelt har gruppen diskutert hvordan bruken av allerede tilgjengelig areal kan bli mer effektiv. Dette gjelder blant annet noen kontorplasser og enkelte behandlingsrom på klinikkene, der rommene kunne vært mindre enn i dag. Undervisningsrom: Det siste komiteen har fokusert på er tilstrekkelig antall og riktig type undervisningsrom. Her har det vært diskutert hva som er optimal størrelse på de ulike gruppe- og seminarrommene, samt behov for auditorium. - side 7 -

8 Komiteens mandat er todelt. Først er den bedt om å se på rask tilrettelegging for studentarbeidsplasser i frigjorte areal på husets grunnplan. Den andre delen av mandatet innebærer å gjøre en total gjennomgang av hele bygningsmassen. Sett i forhold til et relativt omfattende mandat og tidsperspektivet for når den første målsettingen er ønsket sluttført, har komiteens kommet til at det er mest hensiktsmessig å se på dette arbeidet i to faser. Fase 1: Det er viktig å få planlagt flere studentarbeidsplasser, og komiteen har derfor valgt å fokusere på arealbruk i 1. etasje, kjelleretasjen og 2. etasje (der fakultetsbiblioteket og kantinen er i dag). Komiteen har også vurdert ulike muligheter for atriet/uteplassen i 2. etasje. Fase 2: Komiteen mener at det å vurdere arealbruk for tredje til og med femte etasje bør skje i andre fase av en eventuell ombygging. Dette innebærer blant annet bedre arealutnyttelse på behandlingsrom og teamkontorene, samt behovet for lagringsplass. Komiteen ser likevel viktigheten av at å ikke binde seg til løsninger i første fase som kan hindre optimal utnyttelse av resten av huset i andre fase. 4.1 Arbeidsplasser for studenter Et at hovedpoengene i diskusjonene i komiteen har vært at det må sørges for at det bygges tilstrekkelig antall og riktige typer studentarbeidsplasser. For å kunne avgjøre hvor mange studentarbeidsplasser som trengs, vil vi måtte gjøre beregninger ut fra dagens og fremtidens studenttall ved fakultetet Bakgrunn styrking av læringsmiljøet I UiBs Handlingsplan for styrking av universitetets læringsmiljø , vedtatt av Universitetsstyret , går det fram av DPF er det fakultetet med dårligst dekningsgrad på studentarbeidsplasser. Tall fra Eiendomsavdelingen og Utdanningsavdelingen (nå Studieadministrativ avdeling) høsten 2009 viser følgende dekningsgrad av studentarbeidsplasser (tabell 4): Tabell 4: Studentarbeidsplasser 2009 Dekning totalt (%) Fakultet Arb.plasser Lavere grad Studenter Dekning (%) Arb.pl. H. grad Stud. H. gr 1 Dekning (%) MN , ,1 39,7 HF , ,8 19,1 JF (totalt) 2098 (totalt ,5 PS , ,1 20 MOF (totalt) 1648 (totalt) ,5 SV , ,5 37,6 UB (alle avd.) Høyere grad og integrerte mastergrads/profesjonsstudier. - side 8 -

9 Senter for farmasi ,7 Totalt for 2204 (inkl. UiB UB) , ,2 38,5 Tabellen er hentet fra side 99 i Handlingsplan for styrking av universitetets læringsmiljø I handlingsplanen beskrives det som et mål å øke dekningen av studentarbeidsplasser ved Det psykologiske fakultet slik at dekningsgraden tilsvarer den ved de andre fakultetene. Økt dekningsgrad av lesesalsplasser og pc-arbeidsplasser ved DPF er det tiltaket som har høyest prioritet. I handlingsplanen legges det til grunn at det generelt bør være en målsetning for de neste fire år å øke antallet studentarbeidsplasser til minst 40 % ved hvert fakultet. For å oppnå en dekning på 40 % prosent vil det med 1660 studenter være behov for totalt 664 arbeidsplasser for fakultetets studenter. Dette innebærer en økning på 317 arbeidsplasser i forhold til 347 antall arbeidsplasser registrert i Det må påpekes at arbeidsplassene ved de ulike bibliotekene ikke er sortert under de ulike fakultetene i tabell 4, men oppgitt samlet i en egen rad. Dersom man hadde regnet med bibliotekets plasser ville dekningsgraden ved fakultetet økt. I oversikten inngår heller ikke teamkontorene på klinikkene, som er arbeidsplasser for studenter mens de holder på med intern klinisk praksis. Per dags dato er det totalt 32 rom med fire plasser i hvert rom, totalt 128 plasser, som er satt av til dette formålet i C12. Dette har blitt utvidet de siste årene, så tallet var noe lavere i Arbeidsplasser for fakultetets studenter i dag Fakultetet har satt inn tiltak etter 2009 med tanke på å øke antall studentarbeidsplasser for fakultetets studenter. Blant annet i forbindelse med omdisponering av areal i Christies gate 13 (heretter kalt C13)har masterstudentene ved HEMIL-senteret og Institutt for pedagogikk fått nye arbeidsplasser i 3 etg. i C13. Fakultetet har også leieavtaler i andre bygg slik at fakultetets studenter har tilgang på arbeidsplasser der. Per dags dato har fakultetet følgende antall studentarbeidsplasser i følgende bygg (detaljert romoversikt finnes i vedlegg 1): Tabell 5: Oversikt over antall studentarbeidsplasser per juni 2013 Bygg Antall plasser C12 underetg. 160 C12 2. etg. 40 C12 teamkontor 128 C12 biblioteket 91 Stein Rokkans hus, 8. etg. 43 C13, etg. 3A 68 Ulrike Pihls hus, 4. etg. 25 BB-bygget 10 Overlege Danielsens hus, 2. etg. 20 Sum 585 Tabell 5 inneholder det totale antall studentarbeidsplasser som er reservert for studenter ved DPF, både arbeidsplasser med og uten PC. Teamkontorene på klinikkene, som er arbeidsplasser for studenter mens de holder på med intern klinisk praksis, er også tatt med i denne oversikten. I tillegg er arbeidsplassene på biblioteket i C12 regnet med i oversikten for å gi et mer helhetlig bilde på de arbeidsplassene som er tilgjengelige for fakultets studenter. - side 9 -

10 Tar vi med 128 arbeidsplasser på teamkontor og 91 plasser i biblioteket, er det i dag totalt 419 arbeidsplasser for studenter i C12. Totalt sett har fakultetet 585 studentarbeidsplasser. Tar vi utgangspunkt i et antall på totalt 1660 studenter vil fakultet ut i fra tallene i denne oversikten trenge ytterligere 79 studentarbeidsplasser hvis en skal komme opp i en dekningsgrad på 40 %. Det er samtidig naturlig at de midlertidige studentarbeidsplassene i andre bygg blir aviklet og at disse erstattes i C12. Dette vil bli redegjort for senere Alternative plasseringer av de ulike studentgruppene Komiteen har diskutert om det skal legges føringer på hvilke studenter som skal ha sine arbeidsplasser i C12, og om da noen studentgrupper bør ha arbeidsplasser i andre bygg. Dette er avgjørende i forhold til planlegging av antall studentarbeidsplasser i C12. En slik inndeling av studentene har vært diskutert med utgangspunkt i to ulike prinsipper, i forhold til prinsippet om studentgruppens nærhet til fagmiljøet (tabell 6) eller med hensyn til om studentene er «nye» eller «gamle» studenter (tabell 7). For å utdype det sistnevnte, har det vært en diskusjon som har gått på studentenes tilhørighet til C12, og komiteens medlemmer har lagt vekt på at det å skape denne tilhørigheten kanskje er viktigst for de nye studentene. Nedenfor (tabell 6 og 7) er det satt opp to ulike forslag til fordeling av de ulike studentgruppene på de stedene fakultetet er lokalisert i dag. Vi har tatt utgangspunkt i at studentarbeidsplassene i hovedsak skal være plassert i fakultets egne bygg, det vil si i C12, Christies gate 13 og BB-bygget. Da det per i dag ikke er tilgjengelige studentarbeidsplasser i BB-bygget for fakultetets studenter (med unntak av 10 plasser i PC-stue), har komiteen valgt å plassere de som naturlig har sitt tilholdssted i BB-bygget i enten C13 (masterstudentene i logopedi) eller C12 (studenter på 2. semester profesjonsstudiet i psykologi). Videre er det tatt utgangspunkt i hvor mange studenter som potensielt vil kunne være på studieprogrammet til en hver tid, forutsatt at det tas opp så mange studenter som opptaksrammen angir og at det ikke er noe frafall i løpet av perioden for studiet. Det reelle antallet studenter vil derfor være mindre på en del studieprogrammer grunnet frafall ved studiestart og underveis i studiet (jfr. tabell 3). De to nederste radene i tabellen viser henholdsvis fordelingen på de ulike byggene hvis vi tar utgangspunkt i et studenttall på totalt 1660 studenter og hvor mange plasser dette vil kreve med en dekningsgrad på 40 %. Tabell 6: Fordeling på bygg etter prinsippet om nærhet til fagmiljøet Studieprogram Totalt antall Antall i C13 Antall i C12 Årsstudium i psykologi BA i folkehelse BA i gen.psyk BA i pedagogikk BA i arb.org MA i psykologi MA i barnevern MA i Gender and Development MA i Health Promotion MA i pedagogikk MA i logopedi side 10 -

11 MA i helsefremmende arbeid Profesjonsstudiet i psykologi Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Total sum studieplasser Total sum grunnlagstall Antall plasser 40 % dekning Her er det også lagt inn potensielt 180 PPU-studenter i Christies gate 13. Det bør nevnes at selv om opptaksrammen tilsier at fakultetet kan ta opp 180 studenter i året på PPU, har ikke disse studieplassene vært fylt opp til nå. Gjennomsnittlig antall registrerte studenter på PPU de siste fem høstsemestrene ( ) er 92. Hvis vi tar utgangspunkt i en dekningsgrad på 40 % vil vi med en slik løsning som vist i tabell 6 trenge 454 studentarbeidsplasser totalt i C12. Tabell 7: Fordeling på bygg etter prinsippet om at nye studenter primært skal være i C12 Studieprogram Totalt antall Antall i C13 Antall i C12 Årsstudium i psykologi BA i folkehelse BA i gen.psyk BA i pedagogikk BA i arb.org MA i psykologi MA i barnevern MA i Gender and Development MA i Health Promotion MA i pedagogikk MA i logopedi MA i helsefremmende arbeid Profesjonsstudiet i psykologi Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Total sum studenter Total sum grunnlagstall Antall plasser 40 % dekning Her er studentene på årsstudium i psykologi, bachelorprogram og profesjonsstudiet i psykologi (med unntak av ett kull) plassert i C12. Masterstudentene, studentene i tiende semester på profesjonsstudiet i psykologi og PPU-studentene er plassert i C13. Ut fra en fordeling etter prinsippet om at nye studenter primært skal ha sin tilhørighet i C12 vil vi med en dekningsgrad på 40 % trenge totalt 511 studentarbeidsplasser i C12 (jfr. tabell 7 over). 4.2 Undervisningsrom Komiteen har sett på hvilke typer undervisningsrom som trengs i C12, med henblikk på dagens og fremtidens studentmasse. I dag foregår mesteparten av fakultetets undervisning i C12, C13 og BB-bygget. Når det gjelder undervisningen på førstesemesterstudiet (ex.phil., ex.fac. og PSYK100) og emnene PSYK101 og PSYK102 gis forelesningene i auditorier på - side 11 -

12 Dragefjellet og på Studentsenteret grunnet den store studentmengden, mens gruppeundervisningen for det meste foregår i C12. Når det gjelder fellesundervisning, som forelesinger, kan vi bruke kullstørrelsen på de ulike programmene som et utgangspunkt for å beregne størrelsen på undervisningsrommene. Nedenfor finnes en oversikt over dette i tabell 8. Tabell 8: Kullstørrelse i antall studenter og antall kull på studieprogrammene Studieprogram Opptak Kullstørrelse Antall kull Totalt antall Årsstudium i psykologi Årlig BA i folkehelse Årlig BA i gen.psyk. Årlig BA i pedagogikk Årlig BA i arb.org. Årlig MA i psykologi Årlig MA i barnevern Odde år MA i Gender and Development Odde år MA i Health Promotion Like år MA i pedagogikk Odde år MA i pedagogikk, IKT 2 Like år MA i logopedi Årlig MA i helsefremmende arbeid Odde år Profesjonsstudiet i psykologi Årlig Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Årlig I tabellen over er det også tatt med hvor ofte det er opptak til de ulike studieprogrammene, da dette har noe å si for behovet for undervisningsrom. Masterprogrammene i barnevern, gender and development, health promotion, pedagogikk, pedagogikk IKT og helsefremmende arbeid/helsepsykologi har opptak annet hvert år. Dette betyr at det annet hvert år vil være mindre behov for undervisningsrom på disse studieprogrammene siden masterstudentene da hovedsakelig vil være opptatt med å skrive sin masteroppgave. Når det gjelder profesjonsstudiet i psykologi tas det nå opp 82 studenter årlig med en fordeling på 41 studenter som starter studiet i august og 41 studenter som starter i januar. Det er derfor til en hver tid 10 kull på studiet selv om det er årlig opptak. Kullstørrelsen sier noe hvilke type av undervisningsrom som trengs, men det er også andre gruppestørrelser enn størrelsen på kullene. Flere emner tas av studenter fra flere studieprogram (også utenfor fakultetet), og studentene på de enkelte emnene deles også inn i mindre grupper for separat gruppeundervisning. For å se på bruken av de undervisningsrommene DPF har i dag har komiteen innhentet data fra timeplanleggingssystemet (se vedlegg 2) som benyttes ved UiB. Ut i fra disse oversiktene kan vi finne ut av booking-frekvensen på de ulike rommene. Det er tydelig at noen undervisningsrom er hyppig i bruk, mens andre er lite utnyttet. Tendensen er at rom med plass til brukes mye, mens rom med plass til mindre enn 30 personer brukes sjelden. De to auditoriene i bygget, som rommer ca. 100 personer hver, benyttes også ofte til undervisning. 2 Nettbasert deltidsstudium. - side 12 -

13 5. Forslag til romprogram for etasjene 0-2 Christies gate 12 Komiteen har gjort ulike vurderinger, blant annet med hensyn til behovet for studentarbeidsplasser og undervisningsrom. På bakgrunn av disse vurderingene har komiteen følgende forslag til romprogram for areal til undervisningsrom, studentarbeidsplasser og bibliotek/alternativt infoskranke i etasjene 0 til 2 i C12. Tabell 9: Forslag til romprogram for undervisningsrom, studentarbeidsplasser og bibliotek i 0-2 etg. i C12 Antall Plassering Normering Program Antall Type rom rom i bygg m² m² plasser Merknader 1. Undervisning Auditorium 100 personer 2 1. etg Seminarrom 80 personer 2 1. etg Seminarrom 50 personer 4 U. etg etg Seminarrom 30 personer 1 U. etg Seminarrom 10 personer 1 U. etg PC-stue 20 personer 1 U. etg PC-stue 30 personer 1 U. etg Sum m² rom i u.etg. + 1 rom i 2. etg. 2. Studentarbeidsplasser Arbeidsplasser stille lesesal - 2. etg Inkl. mesanin Arbeidsplasser stille lesesal 5 2. etg Arbeidsplasser lesetorg - 2. etg Arbeidsplasser grupperom 6 1. etg Arbeidsplasser lesetorg - 1. etg Arbeidsplasser m/pc Arbeidsplasser m/pc Sum m² Bilblioteket/alt. Infoskranke Bokmagasin/ekspedisjon/ arbeidsplasser Møterom Lager Kontorer Kontorer Sum m² 517 Romstruktur bør vurderes - side 13 -

14 6. Forslag til planløsning Komiteen har fått utarbeidet to ulike forslag til arealutnyttelse for etasjene 0 til 2 i C12. Det ene alternativet (alternativ A) går ut på at frigjort areal i 1. etasje omdisponeres til studentarbeidsplasser av ulike typer, samt at to undervisningsrom utvides slik at de rommer ca. 80 personer hver. Denne løsningen innebærer altså få endringer med hensyn til resten av huset. Det andre alternativet (alternativ B) innebærer større endringer, blant annet at fakultetsbiblioteket flyttes til 1. etasje, og at underetasjen primært benyttes til undervisning. I alternativ B vil store deler av 2. etasje og deler av 1. etasje brukes til studentarbeidsplasser. Arkitekt Lasse Bøyum Nøstvold fra Og Arkitekter har presentert begge alternativer for komiteen, og gruppen vil anbefale at det jobbes med å videreutvikle alternativ B. Dette forslaget vil derfor omtales nærmere her. 6.1 Bibliotek og alternativt infoskranke Den største endringen i forslaget innebærer at biblioteket flyttes fra 2. til 1. etasje. I skissene fra arkitekten er biblioteket lagt til de frigjorte arealene etter SiB treningssenter, med resepsjon og kontorer mot Lars Hilles gate. Komiteen anser det som viktig at biblioteket fortsatt er tilgjengelig for ansatte, studenter og andre. Ved å flytte biblioteket får det en mer synlig fasade mot byen, noe som vil invitere til at flere besøker biblioteket. I tillegg bør det vurderes en intern trapp mellom bibliotek og lesesaler i 2. etasje som vil gjøre biblioteket mer tilgjengelig. Det er tegnet inn flere kontorer enn biblioteket har per i dag, disse kan evt. benyttes til andre formål. Det har blant annet blitt nevnt muligheten for å samle informasjonstjenester for studentene i C12 for å øke tilgjengeligheten, det vil si å samlokalisere infosenteret for studenter og bibliotek. Komiteens forslag innebærer ikke at de ansatte ved fakultetets studieseksjon får arbeidssted i C12, men at ansatte ved fakultetet bemanner en infoskranke i tilknytning til biblioteket og kan gi noe studieveiledning. I så fall, vil det være behov for noe areal til blant annet et veiledningskontor. I skissene fra arkitekten er det totalt satt av 517 m² til biblioteket (inkludert kontorer og resepsjon) mot 533 m² i dag. På bibliotekets arealer er det som i dag også tenkt at det skal være arbeidsplasser som er tilgjengelige for studenter. I forhold til de videre anbefalingene som gjelder arbeidsplasser for studentene har komiteen tatt utgangspunkt i et tall på ca. 60 arbeidsplasser på det området som er satt av til biblioteket. 6.2 Undervisningsrom Det ligger i dag 6 undervisningsrom (ekskludert de 2 auditoriene) i 1. etasje. To av undervisningsrommene (rom 110 og 111) foreslås utvidet til ca. 90 m² hver slik at disse kan romme ca. 80 personer. Der de øvrige fire undervisningsrommene ligger i dag (til sammen ca. 188 m²) foreslås det å lage et åpent «lesetorg» tilknyttet flere mindre grupperom som studentene kan disponere fritt. Noe at dette arealet går også bort til en bredere passasje inn til biblioteket (og alternativt infosenter) for å åpne opp dette området. Som erstatning for de fire undervisningsrommene i 1. etasje på til sammen ca. 188² som går bort til bredere passasje til biblioteket og studentarbeidsplasser vil det frigjøres til sammen ca. 335 m² med areal i underetasjen som er foreslått benyttet til undervisningsrom. I dag er ca. 90 m² av dette arealet benyttet til PC-stuer, som både brukes i undervisning og av studentenes ellers. Komiteen anbefaler derfor at 2 undervisningsrom på henholdsvis 60 (30 - side 14 -

15 PC-plasser) og 40 m² (20 PC-plasser) fortsatt bør ha PC-er, og at disse kan benyttes som arbeidsplasser av studentene når rommene ikke er booket til undervisning. Dette vil da utgjøre til sammen 50 arbeidsplasser i underetasjen. Dersom man går for en slik løsning vil det være ca. 235 m² igjen i underetasjen til ordinære undervisningsrom. I denne sammenhengen bør det nevnes at en forutsetning for aktivitet i underetasjen (undervisning og/eller arbeidsplasser) er at det er tilfredsstillende ventilasjon. Dette påpekes som et problem i dag. 6.3 Studentarbeidsplasser Som allerede nevnt har vi beregnet et tall på ca. 60 arbeidsplasser i biblioteket, som da vil være tilgjengelige for fakultetets studenter. I tillegg vil det være ca. 50 plasser på PC-stuer i underetasjen. Ellers i 1. etasje er det foreslått å lage arbeidsplasser der studentene i større grad kan arbeide sammen i grupper. I forslaget ligger det at det både skal lages et lesetorg med åpne plasser og grupperom der studentene kan jobbe mer skjermet. I skissene fra arkitekten er det tegnet inn 6 grupperom med 8 plasser i hver, til sammen 48 arbeidsplasser. På lesetorget beregnes ca. 50 arbeidsplasser. Dette utgjør til sammen 98 arbeidsplasser i dette området. Iberegnet de 60 arbeidsplassene på biblioteket, blir det totalt 158 arbeidsplasser som er tilgjengelige for studenter i 1. etasje. I andre etasje vil det være en kombinasjon av ulike typer arbeidsplasser der biblioteket ligger i dag. Det er foreslått å gjøre en oppdeling av dette arealet, der den innerste delen, inkludert området på mesaninen, blir «stille-lesesal» med skjermede, individuelle arbeidsplasser. Komiteen ser for seg ca. 150 arbeidsplasser av denne typen. Den andre delen, som vender mot kantinen og trappeoppgangen vil utformes som et mer åpent lesetorg, av samme type som i 1. etasje, og vil til sammen ha ca. 60 arbeidsplasser. I tillegg til de 40 arbeidsplassene som finnes i husets 2. etasje i området bak kantinen (benyttes i dag til studenter på siste semester på profesjonsstudiet i psykologi), vil det da bli totalt 250 arbeidsplasser i 2. etasje. Med endringene som komiteen foreslår vil fakultetet kunne få følgende antall arbeidsplasser for studenter: Tabell 10: Oversikt over forslag til nye studentarbeidsplasser Bygg Type plass Antall plasser C12, underetg. 2 PC-stuer (30+20 plasser) 50 C12 1. etg. Grupperom (6 rom x 8 plasser) 48 C12, 1. etg. Lesetorg 50 C12, 2. etg. Stille lesesal 150 C12, 2. etg. Lesetorg 60 C12 2. etg. (fl. rom bak kantinen) Stille lesesal 40 C12 teamkontor Blandet 128 C12 biblioteket Blandet 60 C13, etg. 3A Stille lesesal 68 BB-bygget PC-stue 10 Stein Rokkans hus, 8. etg. 0 Ulrike Pihls hus, 4. etg. 0 Overlege Danielsens hus, 2. etg. 0 Sum side 15 -

16 Med en slik fordeling av studentarbeidsplasser vil fakultet få et totaltall på 664 arbeidsplasser, eller 40 % dekning, som er målet i UiBs Handlingsplan for styrking av universitetets læringsmiljø av plassene vil være i C12. Som nevnt tidligere er det her tatt utgangspunkt i et studenttall på 1660 studenter, et tall som ligger ca. midt mellom reelt studenttall (snitt av de siste seks semestrene) og ideelt studenttall (jfr. opptaksrammene). Ved en økning av studenttallene vil det være behov for ytterligere studentarbeidsplasser dersom vi skal opprettholde målet om en dekningsgrad på 40 %. I tilfelle fakultetet får øremerkede midler til studieplasser på profesjonsstudiet i psykologi vil dette få konsekvenser for spesialrom og annen infrastruktur. Ved en økning av studentarbeidsplasser i C12 vil det være mindre behov for å opprettholde leieavtaler i andre bygg, som fakultetet har i dag i Overlege Danielsens hus, Stein Rokkans hus og Ulrike Phils hus. 6.4 Kantine og atrium Det er ikke foreslått noen endringer med hensyn til plasseringen av kantinen. Kantinen vil fortsatt være i 2. etasje, men vil i forslaget ligge i umiddelbar nærhet til lesetorget i 2. etasjene. Komiteen har diskutert hvorvidt det kunne vært hensiktsmessig å integrere kantinen og lesetorget ved å åpne mer opp mellom de to områdene. Det er i dag utgang fra kantinen til et åpent atrium/bakplass. Komiteen har vurdert andre muligheter for utnyttelse av denne plassen. Diskusjonen har gått på om deler av plassen kan bygges inn, og hvor mye som da som fortsatt skal være uteområde. Det har vært pekt på at det er attraktivt med en utendørs plass på finværsdager. I de foreløpige skissene er det tegnet inn en vinterhage/aula med utgang fra kantinen. 6.5 Inngangsparti og vestibyleområdet Komiteen har diskutert hva som bør gjøres med inngangspartiet, og det har vært pekt på at det er uheldig med tilgrising av arealet til venstre for inngangsdøren til bygget. Komiteen foreslås at dette området stenges igjen, og at denne plassen kan brukes til å stille ut bøker, gjenstander og annet som sier noe om aktiviteten i bygget. Ut fra kravene til universell utforming er det plassert diverse ramper i vestibylen i 1. etasje. Komiteen ønsker at måten disse er utformet på gjennomgås for å se om det kan komme på plass andre mindre dominerende løsninger, som ikke tar så mye av arealet i vestibyleområdet. Siden inngangspartiet og trapperommet er fredet, må dette vurderes nærmere av fagpersoner på området. Generelt har det vært diskutert hvordan både inngangsparti og vestibyleområdet kan gjøres mer innbydende og samtidig være et sosialt møtepunkt for studenter og ansatte. I det videre arbeidet bør det derfor jobbes videre med hvordan dette området bør utformes slik at det gir et godt førsteinntrykk for de som kommet inn i bygget, samt styrker tilhørigheten til de som har sitt daglige virke her. 6.6 Andre forhold Komiteen har også diskutert noen andre forhold som må avklares i det videre arbeidet: - side 16 -

17 PC-vaktene: Det må vurderes hvor PC-vaktene skal sitte etter en evt. ombygging. Komiteen har ikke noe forslag til plassering utover at det bør være en synlig og god plassering i forhold til studentstøtte og teknisk støtte i undervisningsrom. Toaletter: Dersom det bygges nye studentarbeidsplasser i C12, vil toalettkapasiteten øke. Det bør ses på dette i sammenheng med utnyttelse av allerede eksisterende sanitærrom og garderober i den delen som tidligere har vært en del av treningssenteret. Sykkelparkering: Komiteen har sett på muligheten av å lage en sykkelparkering i noe av det frigjorte arealet i 1. etasje med inngang fra bakgården. Ved å lage en sykkelparkering her kan vi også nyttiggjøre oss av allerede eksisterende garderober og dusjrom/toaletter. SU-kontor: Komiteen har diskutert plasseringen av SU-kontoret, men har ikke noe forslag til hvor den beste plasseringen vil være etter ombygging. SU-kontoret bør være passe skjermet, men likevel tilgjengelig for studentene. Møterom til disputaser: Det har også vært pekt på at det vil være behov for et eget møterom i forbindelse med avvikling av prøveforelesninger og disputaser. 7.0 Komiteens anbefaling konklusjon Komiteen har valgt å se på arbeidet med å få på plass ny arealbruk i C12 som noe som bør gjøres i to faser. Komiteen har konsentrert seg om det som står omtalt som målsetting 1 i oppnevningsbrevet, det vil si rask tilrettelegging for god utnyttelse av tilgjengelig areal og omarbeiding til studentarbeidsplasser både i det arealet som frigjøres i 1. etasje når SiB flytter ut og i andre deler av bygget. Komiteens hovedfokus har primært vært å skape flere og bedre arbeidsplasser for studenter, samt å tilrettelegge for et godt læringsmiljø for studentene. Plassering av stille lesesal og lesetorg i lokaler i 2. etasje med mye lys gir de beste forutsetninger for læring. Nærhet til biblioteket som læringsarena og kantinen som et sosialt møtepunkt er også viktige elementer i et godt læringsmiljø. Gode rammer for undervisning er en viktig del av læringsmiljøet og komiteen har derfor foreslått endringer som gir mer tilpasset kapasitet. Komiteens forslag om primært å plassere undervisningsrommene i underetasjen forutsetter derimot tilfredsstillende ventilasjon. Komiteen har fått utarbeidet to ulike forslag til ny arealutnyttelse i C12. I tråd med komiteens visjoner om et bedre læringsmiljø for studentene ved fakultetet, anbefaler vi at det arbeides videre med forslag B. Komiteen mener at dette forslaget best vil ivareta studentenes læring og bidra til å øke studentenes tilhørighet til fakultetet. - side 17 -

18 Referanser UiBs Handlingsplan for styrking av universitetets læringsmiljø Riksantikvaren (2012): Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Vedlegg Vedlegg 1: Oversikt over studentarbeidsplasser ved Det psykologiske fakultet per juni 2013 Vedlegg 2: Oversikt over bruk av undervisningsrommene i Christies gate 12 Vedlegg 3: Forslag til ny arealbruk i Christies gate 12 (arkitektskisser) - side 18 -