TBS Katalog 2010/2011. Overspennings- og lynvernsystemer

Transkript

1 TBS Katalog 2010/2011 Overspennings- og lynvernsystemer

2 elkommen til kundeservice Servicetelefon: Telefaks for forespørsler: Telefaks for ordrer: E-post: Internett: Benytt din direktelinje til OBOs kundeservice! år kundetelefon er åpen hver dag fra kl til for alle spørsmål vedrørende OBOs sortiment for elektroinstallasjonsområdet. år nystrukturerte kundeservice gir deg et komplett kundestøttetilbud: Kompetente folk å snakke med fra din region All informasjon om OBOs produktsortiment Sakkyndig rådgivning om spesielle bruksområder Hurtig og direkte tilgang til alle tekniske data for OBOs produkter også når det gjelder nærhet til kunden, ønsker vi å være best! 2 OBO TBS

3 Innhold Planleggingshjelpemidler 5 Overspenningsvern energiteknikk, avleder type Overspenningsvern energiteknikk, avleder type Overspenningsvern energiteknikk, avleder type Overspenningsvern energiteknikk, avleder type Overspenningsvern energiteknikk, avleder type Overspenningsvern solecelleanlegg 199 Data- og informasjonsteknikk 213 Beskyttelses- og galvanisk skille 249 Måle- og testsystemer 253 Potensialutjevningssystemer 257 Jordingssystemer 269 Fanginnretnings- og avledningssystemer 287 Fortegnelser 337 TBS OBO 3

4 Planleggingshjelp generelt OBOs TBS-seminarer: Førstehåndskunnskap Med sitt innholdsrike kurs- og seminartilbud innen overspennings- og lynvernsystemer gir OBO brukerne førstehånds fagkunnskap. I tillegg til teoretisk kunnskap omfatter også kurstilbudet de daglige, praktiske arbeidsoppgavene. Ikke minst legger vi også stor vekt på konkrete bruksog beregningseksempler. Anbudstekster, produktinformasjon FD og datablader i gjør livet enklere for deg: årt store utvalg av praktisk dokumentasjon hjelper deg for eksemplel effektivt allerede i planleggings- og budsjetteringsfasen. Du finner blant annet: Anbudstekster Produktinformasjon Faktaark Datablader FD Disse dokumentene blir fortløpende oppdatert, og kan lastes ned gratis på Anbudstekster på internett finner du på Mer enn dokumenter fra områdene KTS, BSS, TBS, LFS, EGS og UFS er tilgjengelige for gratis nedlasting. Regelmessige oppdateringer og utvidelser gjør at du alltid har et komplett overblikk over OBO-produktene. Dokumentene er tilgjengelige i alle vanlige filformater (PDF, DOC, GAEB, HTML, TEXT, XML, ÖNORM). 4 OBO TBS

5 Innhold planleggingshjelpemidler Grunnprinsipper overspenningsvern 6 Overspenningsvern energiteknikk 19 Overspenningsvern solecelleanlegg 27 Overspenningsvern, data- og informasjonsteknikk 39 Beskyttelses- og galvanisk skille 59 Måle- og testsystemer 63 Potensialutjevningssystemer 67 Jordingssystemer 71 Fanginnretnings- og avledningssystemer 77 Øvrige opplysninger 108 TBS OBO 5

6 Planleggingshjelp generelt Liten årsak, stor virkning: Skader fra overspenninger Både på jobben og hjemme - vi blir stadig mer avhengige av elektrisk og elektronisk utstyr. Datanettene i bedriftene og offentlige institusjoner som sykehus og brannvesen er avgjørende for dagens, den bokstavelig talt livsviktige datakommunikasjonen. Følsomme data, f.eks. i banker og medier, har behov for driftssikker og trygg dataoverføring. De farene som truer disse systemene, begrenser seg ikke til direkte lynnedslag. Det er i dag mye vanligere at elektroniske hjelpemidler blir skadet av overspenninger, der årsakene kan være fjerne atmosfæriske utladninger eller koblingsprosesser i store elektriske anlegg.derfor er det nå satt krav i NEK 400: 2010 Også i tordenvær blir det frigjort kortvarige men store energimengder. Disse spenningstoppene kan trenge inn i en bygning gjennom alle typer forbindelser som leder elektrisk strøm, og forårsake enorme skader. 6 OBO TBS

7 Planleggingshjelp generelt Hvilke følger har skader fra overspenning for dagliglivet? Det mest vanlige er at elektrisk og elektronisk utstyr blir ødelagt. Hjemme er dette hovedsaklig: T/videospiller/musikkanlegg Telefonanlegg Datamaskiner, stereoanlegg Kjøkkenutstyr, hvitevarer Overvåkningssystemer Brannvarsling Bare det at disse systemene slutter å virke eller blir ødelagt, kan være svært kostbart. Men hva med senskader : Datautstyr (tap av data) arme-/varmtvannssystemer Heis-, garasjedør- og sjalusidrivverk Utløsning/ødeleggelse av brann-/innbruddsalarmer (hva koster en feilutrykning?) I kontorbygninger er dette livsviktige spørsmål, for: Kan virksomheten i selskapet opprettholdes uten nevneverdige problemer uten sentraldatamaskin eller server? Er alle viktige data blitt sikkerhetskopiert i tide? oksende skadebeløp De siste statistikkene og anslagene fra forsikringsselskapene sier følgende: Størrelsen på skadene som følge av overspenning - uten indirekte kostnader - har grunnet den økte avhengigheten av elektronisk utstyr for lengst nådd skremmende høyder. Det er derfor ikke til å undre seg over at forsikringsselskapene stadig oftere gransker skadesakene sine og krever forholdsregler for beskyttelse mot overspenninger.nek 400 : 2010 ernetiltakene beskrives f.eks. i NEK 400 : 2010 TBS OBO 7

8 Planleggingshjelp generelt Hvordan oppstår lynutladninger Dannelse av lynutladninger: 1 = ca m, ca. -30 C, 2 = ca m, ca. -70 C Utladningstyper 90 % av alle lynutladninger mellom en sky og jorden er negative skyjord-lyn. Lynet starter i et negativt ladningsområde i skyen og sprer seg til den positivt ladede grunnen. Andre utladninger er: negative jord-sky-lyn positive sky-jord-lyn positive jord-sky-lyn De aller fleste utladningene finner likevel sted inne i en sky eller mellom skyer. Hvordan oppstår lyn Når varme, fuktige luftmasser stiger, kondenseres luftfuktigheten. I høyden dannes det iskrystaller. Uværsfronter kan oppstå når skyene utvider seg i høyder på opptil m. Sterke stigende luftbevegelser på opptil 100 km/t fører de lette iskrystallene opp i den øvre sonen og haglpartiklene ned i den nedre. Sammenstøt og friksjon fører til lyn. 8 OBO TBS

9 Negative og positive ladninger Undersøkelser har vist at haglkornene som faller (område varmere enn -15 C) har negative ladninger, mens iskrystallene som føres opp (område kaldere enn - 15 C) har positive ladninger. De lette iskrystallene føres opp til de øvre delene av skydekket av vinden, mens haglkornene faller ned til midten av skydekket. Skyen kan dermed deles inn i tre områder: Oppe: positivt ladet sone Midten: smal negativt ladet sone Nede: svakt positivt ladet sone Disse skillene i ladning fører til spenningsdannelse. Planleggingshjelp generelt Negative og positive ladninger: 1 = hagl, 2 = iskrystaller Fordeling av ladningen Typisk fordeling av ladningen: I øvre del positiv, i midten negativ og i nedre del svakt positiv. Nær grunnen er det positive ladninger igjen. Hvilken feltstyrke som er nødvendig for å utløse et lyn, er avhengig av luftens isolasjonsevne, men ligger mellom 0,5 og 10 k/cm. Ladningsfordeling: 1 = ca m, 2 = elektrisk felt TBS OBO 9

10 Planleggingshjelp generelt Hva er transient overspenning? Transiente overspenninger: 1 = spenningsfall/kortvarige avbrudd, 2 = harmoniske bølger grunnet langsomme og hurtige spenningsendringer, 3 = sporadiske spenningsøkninger, 4 = koblingsoverspenninger, 5 = lynoverspenninger Transiente overspenninger er kortvarige spenningstopper på noen mikrosekunder som kan ligge mange ganger over den nominelle nettspenningen. De største spenningstoppene i lavspenningsnettet kommer fra lynutladninger. Det høye energiinnholdet i lynoverspenningene ved direkte nedslag i det ytre lynavledersystemet eller i en lavspent luftledning vil oftest føre til total svikt i tilkoplet utstyr og skader på isolasjonen hvis det ikke er installert ett lyn- og overspenningsvern. Men også induserte spenningstopper i ledningsnettet kan nå mange ganger den nominelle driftsspenningenderfor er det krav om overspenningsvern i NEK 400 : 2010 Også koblingsoverspenninger, som riktignok ikke fører til like høye spenningstopper som lynutladninger men til gjengjeld forekommer mye oftere, kan føre til akutt svikt i anleggene. Som regel genererer koblingsoverspenninger fra to til tre ganger driftsspenningen, lynoverspenninger kan på sin side nå 20 ganger merkespenningen og transportere høye energier. Ofte skjer systemsvikten først etter en viss tid, fordi de mindre overspenningene svekker de elektroniske komponentene gradvis. Avhengig av den presise årsaken og/eller nedslagsstedet for lynutladningen kreves det forskjellige vernetiltak: 10 OBO TBS

11 Hvilke pulsformer finnes? Planleggingshjelp generelt Pulstyper og deres egenskaper: gul = pulsform 1, direkte lynnedslag, 10/350 µs simulert lynpuls, rød = pulsform 2, fjernt lynnedslag eller koblingshendelse, 8/20 µs simulert lynpuls (overspenning) I tordenvær kan sterke lynstrømmer bevege seg mot jorden. Hvis en bygning med ytre lynvern blir truffet direkte, oppstår det et spenningsfall ved jordingsmotstanden til lynvernpotensialutligningen som representerer en overspenning mot de fjerne omgivelsene. Denne potensialhevingen er en trussel mot de elektriske systemene (f.eks. spenningsforsyning, telefonanlegg, kabelfjernsyn, styringssystemer osv.) som kan trenge inn i bygningen. Til testing av de forskjellige lyn- og overspenningsvernene er det definert egnede teststrømmer i de nasjonale og internasjonale standardene. Direkte lynnedslag: pulsform 1 Lynstrømmer ved direkte lynnedslag kan simuleres med en støtstrøm med bølgeformen 10/350 µs. Testlynstrømmen imiterer både den raske stigningen og det høye energiinnholdet til lynet slik det forekommer i naturen. Overspenningsvern av type 1 og komponenter i det ytre lynvernet testes med denne strømmen. Fjerne lynnedslag eller koplingshendelser: pulsform 2 Overspenningene fra fjerne lynnedslag og koplingsprosesser simuleres med testpulsen 8/20 µs. Energinnholdet i denne impulsen er tydelig lavere enn lynteststrømmen i støtstrømbølgen 10/350 µs. Overspenningsavledere av type 2 og type 3 blir utsatt for denne testpulsen. TBS OBO 11

12 Planleggingshjelp generelt Årsaker til lynstrømmer Direkte lynnedslag i en bygning ed direkte lynnedslag i det ytre lynvernanlegget eller i lynstrømledende jordete takmontert utstyr (f.eks. takantenne) kan lynenergien avledes trygt til jord. Men et lynvernanlegg alene strekker ikke til: På grunn av impedansen i jordingssystemet blir hele bygningens jordingssystem løftet til et høyt potensial. Denne potensialøkningen fører til at lynstrømmene blir fordelt over bygningens jordingssystem, samt over strømforsyningssystemene og dataledningene til nærliggende jordingssystemer (nabobygninger, lavspenningstransformator). Risikoverdi: opptil 200 (10/350) Direkte lynnedslag i en lavspennings luftledning Et direkte lynnedslag i en lavspennings-luftledning eller dataledning kan føre til at høye strømmer ledes inn i en nærliggende bygning. Det elektriske anlegget i bygninger ved enden av lavspenningsluftledninger er særlig utsatt for risiko. Risikoverdi: opptil 100 (10/350) 12 OBO TBS

13 Årsaker til overspenninger Koblingsoverspenninger i lavspenningsnett Koblingsoverspenninger oppstår ved av- og på-slåing, kobling av induktive og kapasitative laster samt ved bryting av kortslutningsstrømmer. Særlig ved utkobling av produksjonsanlegg, belysningssystemer eller transformatorer kan det oppstå skader i elektrisk utstyr i nærheten. Planleggingshjelp generelt Risikoverdi: flere (8/20) Innkoblinger av overspenninger ved nært eller fjernt lynnedslag Selv om det er installert lynvernog overspenningsvernesystemer: ed et nært lynnedslag dannes også sterke elektromagnetiske felter som på sin side induserer høye spenningstopper i ledningssystemene. Innenfor en radius på 2 km fra nedslagspunktet kan det oppstå skader som følge av induktiv eller galvanisk kopling. Risikoverdi: flere (8/20) TBS OBO 13

14 Planleggingshjelp generelt Reduser overspenninger trinnvis med lynvernsoner Lynvernsone-konsept Også lynvernsonekonseptet som beskrives i den internasjonale standarden NEK IEC (DIN DE 0185 del 4), har vist seg å være nyttig og effektivt. Grunnlaget for dette konseptet er prinsippet om å redusere overspenninger trinnvis til en ufarlig restspenning før den når komponentene som er utsatt for skader. Ett middel for å oppnå dette er å dele hele installasjonen i en bygning inn i lynvernsoner (LPZ = Lightning Protection Zone). ed soneoverganger installeres en overspenningsavleder Lynvernsoner LPZ 0 A LPZ 0 B LPZ 1 LPZ 2 LPZ 3 som fungerer som potensialutjevning, som må tilsvare den kravklassen som gjelder i hver sone. Ubeskyttet område utenfor bygningen. Direkte lynpåvirkning, ingen skjerming mot elektromagnetiske interferensimpulser, LEMP (Lightning Electromagnetic Pulse). Område beskyttet av ytre lynvernanlegg. Ingen skjerming mot LEMP. Område inne i bygningen. Små dellynenergier kan forekomme. Område inne i bygningen. Små overspenninger kan forekomme. Område inne i bygningen (kan også være metallkapslingen til et elektrisk apparat). Ingen interferens pga. LEMP eller overspenninger. 14 OBO TBS

15 Soneoverganger og beskyttelsesenheter Fordelene ved lynvernsonekonseptet Færrest mulig innkoblinger i andre kabelsystemer ved at energirike og farlige lynstrømmer avledes direkte ved punktet der kablene går inn i bygningen. Forebygger interferens fra magnetiske felt. Økonomisk vernekonsept for nybygg, utbygging og rehabilitering som er enkelt å tilpasse til de individuelle behovene. Planleggingshjelp generelt Soneoverganger / klasser av overspenningsvern OBOs overspenningsvern er iht. DIN EN inndelt i tre typeklasser: 1, type 2 og type 3 (tidligere B, C og D). Disse standardene definerer bygningsretningslinjer samt krav og tester for overspenningsvern til bruk i vekselstrømnett med merkespenning opp til 1000 og merkefrekvens mellom 50 og 60Hz. Denne inndelingen gjør det mulig å velge avleder på grunnlag av diverse kravspesifikasjoner når det gjelder brukssted, restspenning og strømbelastbarhet. Tabellen nedenfor gir en oversikt av soneovergangene. Den viser samtidig hvilke OBOs overspenningsvern som kan fylle hvilken funksjon i energiforsyningsnettet. Soneovergang LPZ 0 B til LPZ 1 Soneovergang LPZ 1 til LPZ 2 Soneovergang LPZ 2 til LPZ 3 Beskyttelsesenhet for lynvernpotensialutjevning etter DIN DE ved direkte eller nære lynnedslag. ern: 1 (klasse I, kravklasse B), f.eks. MC50-B DE Maks. restspenning iht. standard: 4 k Installeres f.eks. i hovedfordeler/ved bygningsinngang Beskyttelsesenhet for overspenningsvern etter DIN DE ved overspenninger som kommer inn via strømnettet som følge av fjerne lynnedslag eller koblingshendelser. ern: 2 (klasse II, kravklasse C), f.eks. 20-C Maks. restspenning iht. standard: 2,5 k Installeres f.eks. i strømfordeling, underfordeling Beskyttelsesenhet, beregnet på overspenningsvern for flyttbart utstyr ved stikkontakter og strømforsyninger. ern: 3 (klasse III, kravklasse D), f.eks. FineController FC-D Maks. restspenning iht. standard: 1,5 k Installeres f.eks. ved apparatet som skal beskyttes TBS OBO 15

16 Planleggingshjelp generelt BET - Testcenter für Blitzschutz, Elektrotechnik und Tragsysteme Lynstrømtest BET med omfattende oppgaver BET Testsenter tilbød tidligere kun lynstrøm-, miljø- og elektriske tester, men har nå også utvidet tilbudet til å omfatte tester av kabelføringssystemer. Dermed måtte også navnets betydning endres. BET stod tidligere for "Blitzschutzund EM-Technologiezentrum". Fra 2009 står de tre bokstavene for "BET Testcenter für Blitzschutz, Elektrotechnik und Tragsysteme". Testgenerator for lynstrømtesting Testgeneratoren som ble planlagt i 1994 og ferdigstilt i 1996, gjør det mulig å gjennomføre lynstrømtester med opptil 200. Generatoren ble planlagt og bygd i samarbeid med den tekniske høyskolen i Soest i Tyskland. Den ble så grundig og vitenskapelig planlagt at den i dag, 12 år senere, fungerer feilfritt og oppfyller alle standardkrav. Testing av produkter fra produktenheten TBS står for hovedbelastningen av testgeneratoren. Det gjennomføres tester på nyutviklede produkter, modifikasjoner på eksisterende OBO-produkter og sammenlignende tester av konkurrerende produkter. Som eksempler kan vi nevne lynvernkomponenter, utstyr for overspenningsvern og lynavledere. Tester av lynvernkomponenter utføres etter DIN EN , skillegnistgap etter DIN EN og lynavledere og overspenningsvern etter DIN EN Dette er bare et lite utvalg av de teststandardene vi tester etter i BET Testcenter. 16 OBO TBS

17 Planleggingshjelp generelt Lynstrømgenerator Salttåkekammer Belastningstest Testmetoder for lyn- og overspenningsvern I tillegg til lynstrømtester kan vi også gjennomføre spenningstopper opptil 20 k. I disse testene bruker vi en hybridgenerator, som også er utviklet i samarbeid med den tekniske høyskolen i Soest. Med denne testgeneratoren kan vi også gjennomføre EMC-tester på kabelforlegningssystemer. Alle slags kabelførings- og kabelforlegningssystemer med opptil 8 m lengde kan undersøkes uten problemer. Blant annet gjennomfører vi tester av elektrisk ledeevne etter DIN EN Simulering av reelle bruksforhold Standardmessige tester på komponenter som skal brukes utendørs, krever at de testes under reelle bruksforhold. Dette skjer i et salttåkekammer og svoveldioksidtestkammer. Avhengig av testen varieres f.eks. testens varighet og konsentrasjonen av salttåken eller svoveldioksiden i testkamrene. Det er dermed mulig å gjennomføre tester iht. IEC , ISO 7253, ISO 9227 og EN ISO Testing av kabelbrosystemer ed hjelp av KTS-testsystemet som nå er fullt integrert i BET Testcenter, kan nå alle OBO-produserte kabelforlegningssystemer testes med hensyn til belastningskapasitet. Testene bygger på DIN EN el. DE Med BET Testcenter har OBO Betterman en testavdeling der vi kan teste produkter i henhold til gjeldende standarder allerede i utviklingsfasen. TBS OBO 17

18 38 OBO TBS

19 Innhold overspenningsvern, data- og informasjonsteknikk Standarder data- og informasjonsteknikk 40 iktige grunnbegreper og grunnprinsipper 41 Nettverkstopologier 42 Installasjonsveiledning lynbarrierer 44 Grensefrekvens og installasjonsveiledning 46 Potensialutjevning av dataledninger 47 Ord og uttrykk i forbindelse med PC-grensesnitt 48 eiledning overspenningsvern 50 TBS OBO 39

20 Standarder data- og informasjonsteknikk Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk Innen data- og telekommunikasjonsteknikken finnes det en rekke standarder. Fra bygningsstrukturert kabling via potensialutjevning til EMC må man ta hensyn til de forskjelligste standarder. i har laget en oversikt over noen av de viktigste. IEC : Overspenningsvern for lavspenning del 21: Overspenningsvern for bruk i telekommunikasjons- og signalbehandlende nettverk Ytelseskrav og testmetode. DIN EN :2007 Informasjonsteknikk Bruksnøytrale kommunikasjonskabelanlegg Del 1: Generelle krav. DIN DE : Beskyttelse av telekommunikasjonssystemer mot lynnedslag, statiske utladninger og overspenninger fra sterkstrømanlegg Tiltak mot overspenninger DIN DE : Beskyttelse av IT- og telekommunikasjonsutstyr mot lynnedslag, utladning av statisk elektrisitet og overspenninger fra sterkstrømanlegg Krav til og tester av overspenningsvern DIN EN 50310:2006 (DE ) Anvendelse av tiltak for jording og potensialutjevning i bygninger med informasjonsteknologiutstyr. EN :2007 (DE ) Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) Del 4 5: Test- og målemetode Test av motstandsdyktighet mot støtspenninger EN (DE 855-1: ) Kabelnett for fjernsynssignaler, lydsignaler og interaktive tjenester Del 11: Sikkerhetskrav (IEC :2005). 40 OBO TBS

21 iktige grunnbegreper og grunnlag Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk 1 = energiledninger, 2 = datakabler, 3 = objektet som skal beskyttes, LPZ = Lightning Protection Zone Grunnprinsipper Kommunikasjons- og informasjonstekniske anlegg er i dag nervesystemet i så å si alle virksomheter. Overspenninger som inntreffer som følge av kapasitive eller induktive koblinger i dataledninger, kan i verste fall ødelegge data- og kommunikasjonsutstyr. For å forebygge slike hendelser må man sørge for egnede beskyttelsestiltak. Det finnes så mange ulike informasjons-, telekommunikasjons- og målesystemer at det ofte er vanskelig å velge det riktige overspenningsvernet. Følgende faktorer må tas med i beregningen: Tilkoblingssystemet til beskyttelsesenheten må passe til det utstyret som skal beskyttes. Parametere som høyeste signalnivå, høyeste frekvens, maks. restspenning og installasjonsforholdene må tas med i beregningen. Overspenningsvernet bør kun ha liten innvirkning på overføringslinjen i form av demping og refleksjon. Beskyttelsesprinsipp Et apparat er kun beskyttet mot transiente overspenninger hvis alle energi- og datakabler som er forbundet med apparatet, er omfattet av potensialutjevningen ved overgangene mellom lynvernsonene. OBO Betterman tilbyr et komplett sortiment av velprøvde, driftssikre og pålitelige dataledningsbeskyttelsesapparater for alle vanlige telekommunikasjons- og ITsystemer. TBS OBO 41

22 Nettverkstopologier Bus-nettverk I bus-nettverk er alle deltakerne parallellkoblet. Bussen må avsluttes refleksjonsfritt. Typiske applikasjoner er 10Base2, 10Base5 og maskinstyringer som f.eks. PROFIBUS og telekommunikasjonssystemer som ISDN. Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk Stjerne-nettverk I stjernenettverk går det en egen kabel fra et sentralt adgangspunkt (hub eller svitsj) til hver arbeidsstasjon. Typiske applikasjoner er 10BaseT og 100BaseT. 1 = IT-apparater, 2 = overspenningsvern 1 = server, 2 = svitsj/hub 42 OBO TBS

23 Nettverkstopologier og tilkoblingsmåter Ring-nettverk I ringnettverk er alle arbeidsstasjoner tilkoblet en enhet foran og en enhet bak i et ringformet nett. Hvis en enhet svikter, faller hele nettverket ut. Ringnettverk brukes i WLAN- og token ring-systemer. Telefonsystemer Dagens telefonsystemer er ofte også grensesnitt for forskjellige datatjenester som f.eks. Internett. Mange tekniske finvern som muliggjør denne tilgangen, er direkte tilkoblet ledningene og må derfor omfattes av konseptet for overspenningsvern Fordi det nå finnes mange ulike systemer, må vernet av disse enhetene velges ut med omtanke. Man kan skille mellom tre hovedsystemer: Standard analog tilkobling Standard analog tilkobling gir i motsetning til andre systemer ingen tilleggstjenester. En telefon eller flere kobles i stjerneformet oppsett og ringer samtidig ved inngående samtaler. Tilgangen til Internett opprettes ved hjelp av et separat modem. Fordi en analog tilkobling uten teknisk tilbehør bare gir en enkelt kanal, har man ingen Internett-tilgang mens man snakker i telefonen, og vise versa. Antallet ledere varierer etter nettype. 1 = server, 2 = første etasje, 3 = andre etasje overføringshastighet enn både analog linje og ISDN. Dette gjør det mulig å laste ned musikk og filmer raskt fra Internett. Det finnes ulike varianter av DSL, som A-DSL og S-DSL, og derfor kalles generell DSL også for X-DSL. X-DSL gir mulighet for å bruke analoge telefoner uten ekstra maskinvare, og kan også kombineres med ISDN. Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk ISDN (Integrated Services Digital Network System) I motsetning til en analog tilkobling gir ISDN, via et spesielt buss-system (S0-buss), som stiller to kanaler til rådighet, mulighet for å føre to samtaler samtidig. Brukeren kan dermed også være oppkoplet på nettet mens han snakker i telefonen, og det med høyere overføringshastighet enn med en analog tilkobling (64 Kbit/s pr. kanal). ISDN gir også tilgang til andre tjenester, som samtale venter, ring tilbake osv. DSL-system (Digital Subscriber Line) Det systemet som nå er mest i bruk, er DSL. ia splitter skilles tale- og datakanalen, og datakanalen føres til et spesielt modem (NTBBA), som er koblet til PC-en via et nettverkskort. DSL gir høyere TBS OBO 43

24 Installasjonsveiledning lynbarrierer FRD/FLD Finvernene TKS-B, FRD, FLD, FRD2 og FLD2 beskytter elektroniske måle-, styre- og reguleringsanlegg mot overspenninger. Finvern av type MDP brukes når monteringsplassen er liten med mange poler. Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk Lynbarrierene i typeseriene FRD og FLD samt MDP er beregnet på såkalte jordfrie (asymmetriske, potensialfrie) parledersystemer. Dette er systemer der signalkretsene ikke har felles referansepotensial med andre signalkretser, som f.eks. 20 masløyfer. Disse vern egner seg til alle bruksområder. FRD2/FLD2 Finvern i typeseriene FRD2 og FLD2 er vern til bruk jordtilkoblede (symmetriske, potensialrefererte) enledersystemer. Koblingsskjema for lynbarriere FRD/FLD Jordtilkoblede systemer er signalkretser som har felles referansepotensial med andre signalkretser. I disse systemene kan i tillegg til jord også to datakabler til beskyttes. alget mellom FRD (med ohmsk utkopling) eller FLD (med induktiv utkopling) er avhengig av systemet som skal beskyttes. Koblingsskjema for lynbarriere FRD2/FLD2 44 OBO TBS

25 Lynbarrierer i målekretser og HF-teknikkens terminologi Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk Lynbarrierer i målekretsen, 1 = jord, 2 = R/L Bruk av overspenningsvern i målekretser ed bruk av overspenningsvern i målekretser bør man sjekke om det er tillatt med en økning av motstanden. Avhengig av utkoplingen kan det ved bruk av FRD og FRD2 oppstå motstandsøkninger i målekretsene. Dette kan føre til feilmålinger i strømkretser. Derfor bør man her bruke vern av type FLD/FLD2 el. MDP. Også den maksimale driftsstrømmen bør kontrolleres, slik at utkoplingselementene ikke blir varmeskadet av effekttapet. Innskuddsdemping (insertion loss) Innskuddsdempingen beskriver dempingen av systemet fra inngang til utgang. Den viser systemets overføringsfunksjon, og der kan man gjenfinne 3 db-punktet (se fig. Grensefrekvens). Returdemping Dette parameteret angir i db hvor mye av inngangseffekten som reflekteres tilbake. I godt tilpassede systemer ligger disse verdiene rundt -20 db i 50Ω-systemenr. Denne verdien er vesentlig i antenneanlegg. ed avledere med integrerte induktanser for utkopling oppstår det sjelden signaldemping ved høye overføringsfrekvenser. Derfor foretrekkes lynbarrierer med ohmske utkoplingselementer ved bruk i målekretser med høye overføringsfrekvenser. TBS OBO 45

26 Terminologi for HF-teknologi og installasjonsveiledning Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk Grensefrekvens f g Grensefrekvensen f g beskriver den frekvensavhengige funksjonen til avlederne. Kapasitive el. induktive egenskaper ved komponentene sørger for demping av signalet mot høyere frekvenser. Det kritiske punktet i så henseende kalles grensefrekvens f g. ed dette punktet har signalet tapt 50 % (3dB) av inngangseffekten. Grensefrekvensen beregnes etter bestemte målekriterier. Dersom ikke annet er oppgitt, gjelder grensefrekvensen oftest såkalte 50 Ω-systemer. Installasjonsveiledning Overspenningsvernet må kobles til så nær apparatet som skal beskyttes som mulig. Kabinettet/huset til enheten som skal beskyttes, bør evt. defineres som lokalt jordingspunkt. I tillegg bør PE-ledningen fra overspenningsvern til jordingspunktet (huset) være så kort som mulig maks. ledningslengde 0,5 m.iht. NEK 400 : 2010 Grensefrekvens, 1 = A, 2 = 3 db, 3 = f g, 4 = f Installasjonsveiledning: 1 = ISDN, 2 = Net Defender 46 OBO TBS

27 Potensialutjevning av dataledninger Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk Potensialutjevning av dataledninger I motsetning til i elektroteknikken forekommer det i datateknikken parallelle og tverrgående spenninger, som må dempes ved hjelp av spenningsbegrensende komponenter. For å oppnå lave restspenninger må disse overspenningsvernene integreres i potensialutjevningen med så kort forbindelse som mulig. Unngå lange ledere! Den beste løsningen er lokal potensialutjevning. Det er likeledes avgjørende å integrere skjermingene i avlederen. Det er bare mulig å oppnå fullstendig skjermingseffekt mot kapasitive og induktive koblinger hvis skjermingen integreres lavimpedant i potensialutjevningen på begge sider. 1 Apparat / TK-kabel som skal beskyttes 2 Direkte forbindelse til potensialutjevningen (anbefales) 3 Gassutladingsavleder (indirekte skjerming) 4 Gassutladingsavleder 5 Forbindelse til potensialutjevningen 6 Potensialutligningsskinne 7 Telekommunikasjonskabel 8 Elektrisk kabel 9 Overspenningsvern (energiteknikk) 10 Strømførende skjerm til dataledning TBS OBO 47

28 Ord og uttrykk i forbindelse med PC-grensesnitt Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk 1 = datakabel, 2 = 230 Husk: Overspenningsvernet er bare sikret når både data- og tilførselsledningene er beskyttet! Grensesnitt Eksterne enheter som printere, skannere og styringssystemer som styres via serielle el. parallelle grensesnitt, må i tillegg tas med i overspenningsvernekonseptet. Det finnes en rekke grensesnitt for diverse applikasjoner: fra bussledninger for telekommunikasjon og datautveksling til enkelt periferiutstyr som printere og skannere. Også her tilbyr OBO en rekke overspenningsvern tilpasset de ulike bruksområdene, som er så enkle å installere at selv mor kan klare det. RS232-grensesnitt RS232 er et svært vanlig grensesnitt. Det brukes ofte for eksempel til modemer og andre enheter. Imidlertid er RS-232 i stor grad blitt erstattet av USB-grensesnittet. Til styreledninger brukes likevel fortsatt RS232-standarden ofte. RS422 RS422 er en seriell høyhastighetsstandard som egner seg til kommunikasjon mellom maks. ti deltakere og som settes opp i bussform. Systemet kan dimensjoneres for maks. åtte dataledninger, der alltid minst to brukes som sendeog mottaksledninger. RS485-grensesnitt Standard-grensesnittet RS485 skiller seg i liten grad fra RS422. Forskjellen ligger i at RS485 tillater tilkobling av flere sendere og mottakere (inntil 32 deltakere) ved hjelp av en protokoll. Makslengden på dette bussystemet ligger ved bruk av Twisted-Pair-kabler på ca. 1,2 km ved overføringshastighet på 1Mbit/s (avhengig av de serielle styringsenhetene). TTY-system I motsetning til RS232 og andre serielle grensesnitt er TTY-systemet ikke spenningsstyrt, men leverer en fast strøm (0/4-20 ma). Dermed kan man realisere kabellengder på opptil flere hundre meter. 11-grensesnitt 11 er det tyske navnet på RS422. Den amerikanske betegnelsen er imidlertid mye vanligere. 24-grensesnitt 24 er det tyske navnet på RS232. Den amerikanske betegnelsen er imidlertid mye vanligere. 48 OBO TBS

29 Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk SD-adaptervern plugges inn mellom datakabelen og enheten som skal beskyttes. ASP-adaptervern har skrueløse klemmetilkoblinger som gir hurtig og enkel montering direkte i ledningen umiddelbart foran apparatet som skal beskyttes. Borrelåstape er vedlagt alle ASP-komponentene. For å garantere best mulig overspenningsvern bør jordledningen til ASP-vernet kobles til chassis for enheten som beskyttes via kortest mulig vei. TBS OBO 49

30 eileder overspenningsvern for telekommunikasjonsanlegg Analogtilkobling ISDN-tilkobling ISDN-multipleks Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk opptil 2 toledere f.eks. ved privattilkobling Installasjonssted 1: bak TKoverføringspunkt/bygningsinngang Installasjonssted 2: på TK-sluttapparat, modem eller PC Installasjonssted 1 Grunnbeskyttelse eller kombibeskyttelse Installasjon foran TK-anlegg SC-Tele 4-C-G Art.nr.: Installasjonssted 1: bak TKoverføringspunkt/bygningsinngang Installasjonssted 2: på TK-sluttapparat, modem eller PC Installasjonssted 1 Grunnbeskyttelse eller kombibeskyttelse Installasjon foran NTBA TKS-B Art.nr.: Installasjonssted 1: bak TKoverføringspunkt/bygningsinngang Installasjonssted 2: på TK-sluttapparat, modem eller PC Installasjonssted 1 Grunnbeskyttelsesapparat LSA-B-MAG Grunnbeskyttelse for 10 toledere Art.nr.: Installasjonssted 2 Finvern foran analogt sluttapparat Installasjonssted 2 Finvern på ISDN-/TK-sluttapparat Installasjonssted 2 Finvern på ISDN-/TK-sluttapparat FineController FC-TAE-D Art.nr RJ11-ISDN 4-F Art.nr RJ11-ISDN/4-F Art.nr OBO TBS

31 Installasjonssted 1: bak TKoverføringspunkt/bygningsinngang Installasjonssted 2: på TK-sluttapparat, modem eller PC Installasjonssted 1 Grunnbeskyttelse eller kombibeskyttelse Installasjon foran DSL-splitter SC-Tele/4-C-G Art.nr.: Installasjonssted 1: bak TKoverføringspunkt/bygningsinngang Installasjonssted 2: på TK-sluttapparat, modem eller PC Installasjonssted 1 Grunnbeskyttelse eller kombibeskyttelse Installasjon foran DSL-splitter SC-Tele/4-C-G Art.nr.: Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk Installasjonssted 2 Finvern for datamaskin på nettverkssiden Net Defender ND CAT6A/EA Art.nr Installasjonssted 2 Finvern for datamaskin på nettverkssiden Net Defender ND CAT6A/EA Art.nr TBS OBO 51

32 eileder overspenningsvern for styringssystemer armestyring Styringsfunksjon med høyere merkestrøm 4 20-mA strømsløyfe PT 100 (målesensor) PT 1000 (målesensor) Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk Installasjonssted 1 før styringen Strømtilførsel for vekselstrømsystemer (AC) og likestrømsystemer (DC) 230 -versjon F 230-AC/DC Art.nr Installasjonssted 2 bak styreenheten og foran mottaker/sender Datakabel/målesensorledning Installasjon kun foran styreenhet f. eks. målesensor 24 -versjon FLD 24 Art.nr Installasjonssted 1 før styringen Strømtilførsel for vekselstrømsystemer (AC) og likestrømsystemer (DC) 24 -versjon F 24-AC/DC Art.nr Installasjonssted 2 bak styreenheten og foran mottaker/sender Datakabel/målesensorledning 24 -versjon med testfunksjon MDP-4/D-5-T-10 Art.nr Installasjonssted 1 før styringen Strømtilførsel for vekselstrømsystemer (AC) og likestrømsystemer (DC) 230 -versjon F 230-AC/DC Art.nr Installasjonssted 2 bak styreenheten og foran mottaker/sender Datakabel/målesensorledning 24 -versjon med testfunksjon MDP-4/D-24-T Art.nr OBO TBS

33 EIB BUS-systemer Interbus, Profibus Egensikre målekretser Installasjonssted 1 før styringen Strømtilførsel for vekselstrømsystemer (AC) og likestrømsystemer (DC) 230 -versjon F 230-AC/DC Art.nr Installasjonssted 2 bak styreenheten og foran mottaker/sender Datakabel/målesensorledning Installasjon kun foran styreenhet f. eks. målesensor TKS-B Art.nr Installasjonssted 1 før styringen Strømtilførsel for vekselstrømsystemer (AC) og likestrømsystemer (DC) 230 -versjon F 230-AC/DC Art.nr Installasjonssted 2 bak styreenheten og foran mottaker/sender Datakabel/målesensorledning Installasjon kun foran styreenhet f. eks. målesensor TKS-B Art.nr Installasjonssted 1 før styringen Strømtilførsel for vekselstrømsystemer (AC) og likestrømsystemer (DC) 24 -versjon F2-24-AC/DC-FS Art.nr Installasjonssted 2 bak styreenheten og foran mottaker/sender Datakabel/målesensorledning Installasjon kun foran styreenhet f. eks. målesensor FDB-2/24-M Til bruk i ex-soner (2-polet) Art.nr Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk FDB-3/24-M Til bruk i ex-soner (3-polet) Art.nr TBS OBO 53

34 eileder overspenningsvern for datateknikk Stjernetopologi Bus-topologi Ringtopologi Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk f.eks. 10BaseT, 100BaseT, 10GBit, Power over Ethernet-installasjoner Installasjonssted 1 til server med ekstern kommunikasjonsledning Kombibeskyttelse med lavere beskyttelsesnivå enn grunnbeskyttelsen SC-TELE/4-C-G Art.nr.: f.eks. 10Base2, 100Base5 f.eks. Token Ring Installasjonssted 1 til server med ekstern kommunikasjonsledning Kombibeskyttelse med lavere beskyttelsesnivå enn grunnbeskyttelsen KoaxB-E2/MF-C Art.nr.: Installasjonssted 1 til server med ekstern kommunikasjonsledning LSA-BF-180 for 180 Art.nr og LSA-T-Lei skillelist for 10 toledere Art.nr og LSA-E jordingslist Art.nr RJ45S-E100/4-B Art.nr.: Installasjonssted 2 på hub/svitsj/sluttapparat Net Defender ND CAT6A/EA Art.nr Installasjonssted 2 Sluttapparat KoaxB-E2/MF-F for 10Base2 Art.nr Installasjonssted 2 på hub/svitsj Net Defender ND CAT6A/EA Art.nr OBO TBS

35 Ringtopologi f.eks. Token Ring Installasjonssted 1 til server med ekstern kommunikasjonsledning som kombibeskyttelse med lavere beskyttelsesnivå enn grunnbeskyttelsen SC-TELE/4-C-G Art.nr.: Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk Installasjonssted 2 Net Defender ND CAT6A/EA Art.nr TBS OBO 55

36 eileder overspenningsvern for fjernsyn og radio Bredbånd (kabel-tv) SAT-mottaksanlegg SAT-mottaksanlegg Kabel-tv med dekoder, f.eks. enebolig med multisvitsj, med multi-lnb, f.eks. boligblokker Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk Installasjonssted 1 mellom BK-overføringspunkt og forsterker DS-F ha/hu Art.nr.: DS-F hu/hu Art.nr.: Installasjonssted 1 mellom LNB og dekoder direkte på apparatet som skal beskyttes DS-F ha/hu Art.nr.: DS-F hu/hu Art.nr.: Installasjonssted 1 mellom LNB og multisvitsj direkte på apparatet som skal beskyttes DS-F ha/hu Art.nr.: DS-F hu/hu Art.nr.: T 4+1 kompaktvern (4 x SAT, 1 x kabel-tv) Art.nr Installasjonssted 2 før hvert sluttapparat (T, video, stereo) Finvern med integrert overspenningsvernmodul for T-kabel for beskyttelse av T-apparater og videospillere, inkl. adapterkabel Installasjonssted 2 før hvert sluttapparat (T, video, stereo) Finvern med integrert overspenningsvernmodul for T-/SAT-kabel for beskyttelse av T-/SAT-dekodere, inkl. adapterkabel Installasjonssted 2 før hvert sluttapparat (T, video, stereo) Finvern med integrert overspenningsvernmodul for T-/SAT-kabel for beskyttelse av T-/SAT-dekodere, inkl. adapterkabel Finvern FC-T-D Art.nr Andre utførelser tilgjengelig Finvern FC-SAT-D Art.nr Andre utførelser tilgjengelig Finvern FC-SAT-D Art.nr Andre utførelser tilgjengelig 56 OBO TBS

37 Mottaksanlegg bakkekabel Analogt fjernsyn DB-T Installasjonssted 1 mellom antenne og forsterker DS-F ha/hu Art.nr.: DS-F hu/hu Art.nr.: T 4+1 kompaktvern (4 x SAT, 1 x kabel-tv) Art.nr Planleggingshjelp overspenningsvern data- og informasjonsteknikk Installasjonssted 2 før hvert objekt som skal vernes (T, video, stereo) Finvern med integrert overspenningsvernmodul for T-kabel for beskyttelse av T-apparater og videospillere, inkl. adapterkabel Finvern FC-T-D Art.nr Andre utførelser tilgjengelig TBS OBO 57

38 Testmerke Lynstrøm testet Lynstrøm testet klasse H (100) ELEKTROTECHNICKÝ ZKUŠEBNÌ ÚSTA, Tsjekkia ATEX-sertifikat for eksplosjonsbeskyttede områder Russland, GOST The State Committee for Standards KEMA-KEUR, Nederland M Identifikasjon av metriske produkter MAGYAR ELEKTROTECHNIKAI ELLENŐRZŐ INTÉZET Budapest, Ungarn Österreichischer erband für Elektrotechnik, Østerrike Underwriters Laboratories Inc., USA Eidgenössisches Starkstrominspektorat, Sveits Underwriters Laboratories Inc., USA erband der Elektrotechnik, Elektronik, Informationstechnik e.., Tyskland erband der Elektrotechnik, testet sikkerhet 5 års garanti halogenfri; uten klor, fluor og brom Øvrige opplysninger 108 OBO TBS

39 Forklaring av piktogrammer Lynvernklasser erneinnretning i.h.t. DIN EN evt. IEC Kombinasjonsvern av klasse 1 og klasse 2 erneinnretning i.h.t. DIN EN evt. IEC erneinnretning i.h.t. DIN EN evt. IEC erneinnretning i.h.t. DIN EN evt. IEC Lynvernsoner Overgang fra LPZ 0 til 1 Overgang fra LPZ 0 til 2 Overgang fra LPZ 0 til 3 Overgang fra LPZ 1 til 2 Overgang fra LPZ 1 til 3 Overgang fra LPZ 2 til 3 materialer metaller aluminium spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt kobber messing stål tempergods sinktrykkgods materialer plast Glassfiberforsterket plast GFK Bruksområder Fjernsignalisering Fjernsignalisering med sikringsovervåkning Akustisk varsling Integrated Service Digital Network, ISDN-Anwendungen Digital Subscriber Line, DSL-applikasjoner P Petrolatum polyamid polykarbonat Polyetylen polypropylen polystyrol Analog telekommunikasjon Kategori 5 TwisterPair Channel Performance iht. amerikansk standard EIA/TIA Måle-, styre- og reguleringsanlegg T-anvendelser Overflater kontinuerlig galvanisert varmgalvanisert galvanisert varmgalvanisert (dypp) SAT-T-anvendelser Multibase-sokkel LifeControl Egensikker beskyttelsesenhet for eksplosjonsbeskyttede områder Channel Performance iht. ISO / IEC Power over Ethernet 230/400 -system Beskyttelsesklasse IP 54 Beskyttelsesklasse IP 65 materialer metaller kobberbelagt forniklet galvanisert, Deltatone 500 TBS OBO 109

40 Materialer metall Alu aluminium A (1.4301) spesialstål, rustfritt A (1.4401) spesialstål, rustfritt A (1.4404) spesialstål, rustfritt A (1.4571) spesialstål, rustfritt Cu kobber CuZn messing St stål TG galvanisert tempergods Zn sinktrykkgods Øvrige opplysninger 110 OBO TBS

41 Plastmaterialer GFK Glassfiberforsterket plast GFK temperaturbestandig fra -50 til 130 C Holdbar mot Høy kjemisk resistens Korrosjonsbestandighet U-bestandig PETR PA Petrolatum polyamid Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 90 C, i korte tidsrom inntil ca. 130 C samt inntil ca. -40 C. Kjem. bestandighet generelt som for polyetylen. Holdbar mot Bensin, benzen, diesel, aceton, løsemidler til maling og lakk, olje og fett. Ubestandig mot Blekevæske, de fleste syrer, klor. Fare for spenningssprekk Liten i luftfuktig tilstand, bare ved enkelte vannholdige saltløsninger. Sterkt uttørrede deler (høy temperatur og svært lav luftfuktighet) meget følsomme for drivstoff og ulike løsemidler. PC polykarbonat Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 110 C (i vann 60 C), i korte tidsrom inntil 125 C samt inntil ca. -35 C. Holdbar mot Bensin, terpentin, de fleste svake syrer. Ubestandig mot Aceton, benzen, klor, metylenklorid, de fleste konsentrerte syrer. Fare for spenningssprekk Relativt liten, Midler som utløser spenningsbrudd er bl.a. bensin, aromatiske hydrokarboner, metanol, butanol, aceton, terpentin. PS polystyrol Temperaturbestandighet: På grunn av den relativt sterke ømfintligheten for kjemiske påvirkninger kan bruk ved temperaturer over normal romtemperatur ca. 25 C ikke anbefales. Kuldebestandighet: inntil ca. -40 C*. Holdbar mot Alkalier, de fleste syrer, alkohol. Betinget bestandig mot Oljer og fett. Ubestandig mot Smørsyre, kons. salpetersyre, kons. eddiksyre, aceton, eter, bensin og benzen, løsemidler til maling og lakk, klor, diesel. Fare for spenningssprekk Relativt høy. Spenningsbrudd kan blant annet utløses av aceton, eter, bensin, cyclohexan, heptan, metanol, propanol, samt mykningsstoffene i enkelte PC-kabelblandinger. *Minusverdiene gjelder bare for deler i ro uten sterkere slagbelastning. Det finnes ingen type plast som tåler alle typer kjemikalier. Midlene som er oppgitt, er bare et lite utvalg. ær oppmerksom på at når kjemiske påvirkninger og høye temperaturer opptrer samtidig, blir belastningen på plastdelene særlig høy. Dette kan under visse omstendigheter føre til spenningsdannelser. I tvilstilfeller ber vi deg henvende deg til oss, evt. bestille en detaljert bestandighetstabell. Dannelse av spenningsbrudd: Dette kan inntreffe når plastdeler under mekanisk spenning samtidig utsettes for kjemikalier. Deler av polystyrol og polyetylen er særlig utsatt. Spenningsbrudd kan også utløses av kjemiske midler som det aktuelle plastmaterialet egentlig tåler i spenningsfri tilstand. Typiske eksempler på deler som utsettes for konstant mekanisk spenning ved forskriftsmessig bruk: gripeklemmer, mellomstusser i kabelskrueforbindelser, båndklammere. PE Polyetylen Temperaturbestandighet: harde typer kontinuerlig inntil ca. 90 C, korte perioder inntil ca. 105 C, myke typer kontinuerlig inntil ca. 80 C, korte perioder inntil ca. 100 C samt inntil ca. -40 C*. Holdbar mot Lutblandinger og anorganiske syrer. Betinget bestandig mot Aceton, organiskesyrer, bensin, benzen, diesel, de fleste oljer. Ubestandig mot Klor, hydrokarboner, oksiderende syrer. Fare for spenningssprekk Relativt høy. Spenningsbrudd kan blant annet utløses av aceton, ulike alkoholer, maursyre, etanol, bensin, benzen, smørsyre, eddiksyre, formaldehyd, ulike oljer, petroleum, propanol, salpetersyre, saltsyre, svovelsyre, såpeløsninger, terpentin, trikloretylen, sitronsyre. PP polypropylen Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 90 C, i korte tidsrom inntil ca. 110 C samt inntil ca. -30 C*. Kjem. bestandighet generelt som for polyetylen. Holdbar mot Lutblandinger og anorganiske syrer Betinget bestandig mot aceton, organiskesyrer, bensin, benzen, diesel, de fleste oljer Ubestandig mot klor, hydrokarboner, oksiderende syrer Fare for spenningssprekk Liten, bare for enkelte syrer som kromsyre, flussyre og saltsyre, samt nitrogenoksid. Øvrige opplysninger TBS OBO 111

42 Godkjente lynvernkomponenter Tiltrekkingsmomenter M5 = 4Nm M6 = 6Nm M8 = 12Nm M10 = 20Nm Detaljert informasjon kan gis på forespørsel. Øvrige opplysninger 112 OBO TBS

43 Liten innføring i overspenningsvern 100 % responslynstøtspenning Lynvernsone (LPZ) 100 % responslynstøtspenning er den verdien for lynstøtspenningen 1,2/50 µs som fører til gjennomkopling av avlederen. ed denne testspenningen må overspenningsavlederen tre i funksjon ti av ti ganger. Aktiveringstid (ta) Med lynvernsone (Lightning Protection Zone - LPZ) menes de områdene der det elektromagnetiske feltet til lynet skal defineres og kontrolleres. ed overganger mellom soner skal alle ledninger og metalldeler tas med i beregningen av potensialutjevningen. Lynvernsystem (LPS) Reaksjonstiden karakteriserer hovedsaklig aktiveringen til de enkelte vern som brukes i avledere. Avhengig av hvor bratt støtspenningskurven du/dt eller støtstrømkurven di/dt er, kan reaksjonstidene variere innenfor gitte grenser. Avleder tillatt spenning Uc Tillatt spenning for avledere uten gnistgap er den høyest tillatte effektivverdien for nettspenning over avlederklemmene. Den tillatte spenningen kan ligge permanent på avlederen uten å påvirke driftsegenskapene. Avleder Avledere er anordninger som i hovedsak består av spenningsavhengige motstander og/eller gnistgap. Begge elementene kan være serie- eller parallellkoplet, eller brukes alene. Hensikten med avledere er å beskytte annet elektrisk utstyr og elektriske anlegg mot overspenninger. Beskyttelsesnivå (Up) Beskyttelsesnivået er det høyeste spenningsnivået over klemmene til overspenningsvernet før det aktiveres. Følgestrømdempeevne (If) Følgestrømmen er den strømmen som går gjennom overspenningsvernet etter en avledningshendelse, og som kommer fra nettet. Følgestrømmen skiller seg betydelig fra den ordinære driftsstrømmen. Størrelsen på følgestrømmen er avhengig av tilførselen fra transformatoren til avlederen. Forbigående overspenning (TO) Som kortvarig overspenning (Temporary Overvoltage - TO) betegnes kortvarige (temporære) overspenninger som kan oppstå som følge av feil i mellom- og lavspenningsnettet. Gjennomgangsmotstand pr. bane, langsgående motstand Gjennomgangsmotstanden pr. bane angir økningen i ledningens motstand pr. leder (i Ohm) som oppnås ved bruk av overspenningsvernet. Jordfeilbryter (RCD) Apparater for beskyttelse mot elektrisk støt og for brannvern (f.eks. jordfeilbrytere). Kortslutningsfasthet Overspenningsvernet må kunne lede kortslutningsstrømmen inntil den enten blir brutt av overspenningsvernet selv eller av en intern eller ekstern skilleinnretning eller av overstrømvernet i nettet (f.eks. forsikring). Lynstøtstrøm (Iimp) Med lynstøtstrøm (lynstrømkapasitet pr. bane) menes et standardisert støtstrømforløp med bølgeformen 10/350 µs. Med parametrene - toppverdi - ladning - spesifikk energi imiterer den belastningen fra en naturlig lynstrøm. Lynstrømavledere av klasse 1 (tidligere kravklasse B) må kunne avlede slike lynstrømmer uten å bli ødelagt. Lynvern-potensialutjevning Lynvernpotensialutjevningen er et viktig tiltak for å minske brann- og eksplosjonsfaren i det rommet/bygningen som skal beskyttes. Lynvernpotensialutjevning oppnås ved hjelp av potensialutjevningsledninger eller avledere som binder sammen det ytre lynvernanlegget, bygningens eller rommets metalldeler, installasjonen, strømledende fremmedkomponenter og de elektriske energi- og telekommunikasjonsanleggene. Med lynvernsystem (Lightning Protection System - LPS) menes hele det systemet som beskytter et rom eller en bygning mot virkningene av lynnedslag. Man snakker om både ytre og indre lynvern. Merkespenning (Un) Merkespenningen er den spenningsverdien et apparat er konstruert for. erdien kan enten sikte til en likespenningsverdi eller effektiv-verdien av en sinusformet vekselspenning. Merkestrøm (In) Merkestrømmen er den høyeste tillatte driftsstrømmen som kan føres permanent gjennom de tilsvarende merkede koplingsklemmene. Nominell avledningsstrøm (In) Toppverdi for strøm gjennom avleder med bølgeform 8/20. Den brukes til klassifisering i test av overspenningsavledere klasse 2 (tidligere kravklasse C). Nominell frekvens (fn) Med merkefrekvens menes den frekvensen et apparat er konstruert for, som det har navn etter og som andre merkeverdier (nominelle verdier) refererer seg til. Overføringsfrekvens (fg) Overføringsfrekvensen angir opptil hvilken frekvens innskuddsdempingen i det anvendte apparatet er mindre enn 3 db. Overspenning En overspenning er en kortvarig spenning mellom ledere eller mellom en leder og jord som overskrider høyeste tillatte driftsspenning med mange ganger, men som ikke har driftsfrekvens. Den kan oppstå som f.eks. som følge av lynnedslag eller kortslutninger/jordfeil. Overspenningsavleder klasse 1 Avledere som pga. spesiell konstruksjon kan avlede lyn- og lyndelstrømmer ved direkte nedslag. Overspenningsavleder Klasse 2 Avledere som kan avlede overspenninger som oppstår som følge av fjerne- og nære nedslag eller innkoplinger av store laster. Overspenningsavleder Klasse 3 finvern Avledere som brukes for å beskytte enkeltapparater eller apparatgrupper mot overspenning, og som settes direkte inn i stikkontakten. Overspenningsvern (OS) Et apparat som er beregnet på å begrense transiente overspenninger og avlede støtstrømmer. Det inneholder minst ett ikke-lineær komponent. Overspenningsvern kalles i vanlig språkbruk også for avledere. Potensialutjevning Elektrisk forbindelse som gjør potensialet i elektriske apparater og andre ledende deler likt eller tilnærmet likt. Potensialutjevningsskinne (PAS) En klemme eller skinne som har som oppgave å forbinde beskyttelseslederne, potensialutjevningslederne og eventuelt lederne for funksjonsjording med jordledningen og jordforbindelsene. Restspenning (Ures) Toppverdien til spenningen som ligger over klemmene til overspenningsvernet under eller umiddelbart etter avledningsstrømmen passerer. Øvrige opplysninger TBS OBO 113