2005 Arnstein Martinsen. Bolak var en russisk agent med kodenavnet 000 Grunnen til at han hadde fått dette kodenavnet var at han eliminerte alt og

Transkript

1 BOLAK: 2005 Arnstein Martinsen. Bolak var en russisk agent med kodenavnet 000 Grunnen til at han hadde fått dette kodenavnet var at han eliminerte alt og alle som stod i veien for at han skulle oppnå målene med oppdragene han fikk, og oppdragene formelig stod i kø, for 000 var helt ufeilbarlig. I dag skulle han møte toppene i CIA. Han visste ikke hva møtet ville bringe, men han visste at uansett så måtte han være skjerpet, for det måtte være svært viktig når toppene kom dit. Han måtte stille opp forberedt på å møte det totalt uventede. Det som kom, det måtte bare komme. Bolak var en mann i førtiårene. Han hadde hukommelse som et fotoapparat, og var spesielt glad i alt som var elektronisk. Datamaskiner var noe han virkelig hadde greie på, og det hadde hjulpet han mer enn en gang. Han likte også å lage god mat for venner, men det fikk han sjelden anledning til på grunn av at jobben hans tok opp så mye tid. Men han likte jobben, så det så han ikke som noe problem. Bolak våknet godt uthvilt etter en god natt i ei god seng. Klokka var blitt så om en halv time måtte han starte på turen til det stedet som han skulle være på til klokka presis. Frokosten fikk han ned i en fart, men han spiste alltid frokost, for han visste at det var det viktigste måltidet. Klokka satte han seg inn i bilen sin, en snerten Ferari. Den startet med en gang og en vill kjøretur lå foran den. Bolak likte å kjøre fort, men han passet seg vel for ikke å kjøre hasardiøst. Turen til bestemmelsesstedet forløp uten noen problemer. Han gikk ut av bilen, og bort til en mann som stod og ventet ved en telefonkiosk. Mannen så over de mørke solbrillene. Han tok dem av seg og sa til Bolak med en mørk stemme: "Er det de som er Sergej Bolak"? "Det stemmer", svarte Bolak. Han så nå hvem det var som hadde stilt han dette spørsmålet. Det var jo Bradwell, gode gamle Jim Bradwell. "Hvorfor spør du om hva jeg heter? Jeg har vel ikke forandret meg så mye på 15 år"? Bradwell fikk et overrasket uttrykk i ansiktet. "Jeg måtte bare være sikker på at jeg hadde rett mann". Bolak og Bradwell håndhilste, men Bolak følte at gjensynet mellom dem ikke var så hjertelig som det burde være. De hadde jo opplevd mye sammen, men det virket ikke som Bradwell følte noen begeistring ved å treffe en gammel venn igjen etter så mange år. Det var et eller annet som ikke stemte. Bolak kunne føle det på seg. Noe kaldt og uhyggelig var i ferd med å skje, og ganske riktig så skjedde det noe. Plutselig følte Bolak en stikkende smerte i magen, men det kom ikke av et stikk. Han så bort på Bradwell med et blikk fylt av smerte. En smerte som var intens, og plutselig segnet Bolak om. Bradwell dro Bolak inn i bilen sin. En svart Chevrolet med mørke ruter. Han visste ikke hva som skulle skje med Bolak, men Bradwell visste hva oppdraget hans var. Han skulle uskadeliggjøre Bolak, for så å føre han til et skogholt hvor CIA skulle være. Bradwell likte oppdraget dårlig av den grunn at han ikke visste hva som kom til å skje med Bolak, men det fikk stå sin prøve. Han kunne jo ikke risikere å miste

2 jobben bare på grunn av ett enkelt oppdrag, men han likte det slett ikke. Bradwell kjørte som et svin til bestemmelsesstedet. Det siste stykket av veien var en dårlig skogsvei, så det gikk ikke så fort den siste biten. Vel fremme ble Bradwell møtt av tre CIA-agenter. Den ene av dem kom bort til Bradwell, tok han i hånden, og sa til han med en lav, hes stemme: "Gratulerer med vel utført oppdrag". Plutselig kunne det høres et brøl over skogen. Det var som en orkan, men det var det ikke. Et romskip landet på den sletta i skogen som Bradwell og de tre CIAagentene stod ved. Bradwell tok bena fatt for fortest mulig å komme seg vekk fra romskipet. Han var redd for hva som nå kom til å skje. De tre CIA-agentene gikk bort til Bradwells bil, tok ut Bolak fra den, og med ett var de borte alle sammen. Bradwell kunne ikke tro det han så. Romskipet forsvant i et skarpt lysglimt og det ble med ett helt stille. Bare den svake lyden av vinden som blåste i trekronene kunne høres. Bradwell var helt lamslått. Han kunne ikke røre seg. Ikke før etter cirka en time våget han seg bort til bilen sin. Han åpnet bagasjerommet. Han stivnet til. Bolak lå der ennå, eller var det Bolak? Hva var det som var i ferd med å skje? Bradwell hadde flere spørsmål enn svar akkurat nå, og noen svar kunne bare ikke vente. Han måtte bare finne ut hva som hadde skjedd med Bolak. Var han her, eller var han i romskipet? Og hvis Bolak var i romskipet, hvem var den mannen som lå i bagasjerommet? Bradwell grøsset. Hva var det som var i ferd med å skje? Hva kom til å skje med Bradwell hvis han fortalte til noen hva han hadde sett? Med ett hørtes det stønning fra bagasjerommet. Bolak var i ferd med å våkne. Eller kanskje det ikke var han. Bradwell trakk seg litt unna. Han var redd. Redd for hvem han nå hadde med å gjøre. Et helt annet sted, nærmere bestemt i USA, holdt Bolak på å våkne. Han slo øynene opp. En dundrende hodepine bredte seg i hodet hans. Da han var helt våken kunne han se at han var i et slags laboratorium. Han reiste seg opp fra benken han hadde ligget på. Ennå litt ør, men klar nok til å forstå at han var blitt en forsøkskanin for CIA. Bolak gikk bort til noe som så ut som likkister, men det var det ikke. Det var glass i disse kistene, og det lå mennesker i dem. Opp fra kistene gikk det slanger og ledninger. Det kunne se ut som disse menneskene ble holdt i livet fordi de var spesielle. Kanskje så spesielle at de ikke var mennesker. De var kanskje noe helt annet. Eller var de klonet? Mengder av spørsmål dukket opp i hodet til Bolak etter hvert som han begynte å skjønne hva som var i disse kistene. Han ble redd og sint på samme tid. Drev CIA virkelig med menneskekloning? Hva var formålet med det? Med ett hørte Bolak at det kom noen inn i laboratoriet. Han som kom inn var den samme agenten som hadde takket Bradwell for godt utført oppdrag, men det kunne ikke Bolak vite.

3 "Du har våknet, ser jeg. Fint. Da kan de kanskje bli med meg"? Bolak følte seg ennå litt ør, men han var våken nok til å skjønne at det var best å gjøre som han ble bedt om. De gikk bortover en lang korridor og inn på et kontor. Bolak merket seg hva som stod på døra: Solak. Hvem var Solak? Var det han som ledet dette prosjektet? "Mitt navn er Solak. Jeg leder dette prosjektet. Noen spørsmål"? Bolak pustet dypt. Han var lettet. spørsmålene som han hadde, begynte å få svar, men var det tidsnok? Bolak så nå at Solak hadde visse likhetstrekk med seg selv. Når han så nærmere etter så var likheten slående. Nå var tiden kommet da Bolak skulle få svar på mye av det han lurte på. Bolak trakk pusten dypt, og et meget velformulert spørsmål ble stilt: "Har det klikket for CIA? Er det klonede mennesker dere har her, eller er det noe annet"? Solak så overrasket ut, men på samme tid så han sint ut. Han reiste seg og gikk bort til Bolak. "Du har helt rett i at det er klonede mennesker vi har her, men det har ikke klikket for CIA. Jeg for min del er klonet fra deg". Bolak grøsset. Var CIA virkelig kommet så langt? Bolak skjønte at kloning kunne bli et farlig våpen i krig, så vel som i fred. Solak gikk tilbake til stolen og satte seg igjen. Han tok frem noen papirer fra en skuff. "Her er noen opplysninger om saken til dem. Jeg tror de vil finne opplysningene svært så interessante. Når de har lest dette vil jeg gjerne ha en underskrift av dem". Bolak tok i mot papirene og ga seg straks til å lese. Solak reiste seg fra stolen og hentet frem noen andre papirer. Det var en ansettelseskontrakt i CIA. "Her er det papiret som trenger deres underskrift. Ta den tid de trenger". Bolak tok i mot kontrakten og ga seg til å lese. Femten minutter senere var han ferdig. "Og hva skjer hvis jeg ikke undertegner"? Solak så Bolak inn i øynene med sinne i blikket og sa: "Da tar jeg deres plass, og det ville de vel ikke like"? Bolak så ned på kontrakten. Han undertegnet. Nå var han blitt dobbelagent. Han likte det ikke, men bedre dobbel enn død. I skogholtet hvor Bradwell var hadde den falske Bolak våknet. Bolak reiste seg opp og gikk ut av bilen. Bradwell tok noen steg tilbake da Bolak begynte å gå mot han. Han tok mot til seg og spurte: "Hvem er du"? Bolak svarte ikke, men gikk i stedet til angrep på Bradwell. Bradwell hadde store problemer med å forsvare seg, men til slutt fikk han inn et karatespark som gjorde at Bolak segnet om. Bradwell satte seg inn i bilen og kontaktet CIA via satellitt-telefon. Han fortalte om hva som var skjedd, men merkelig nok hørtes de helt uinteressert i hva han hadde å fortelle. Samtalen sluttet med at Bradwell la på telefonen i sinne. I det samme svartnet det for Bradwell. Bolak hadde våknet til liv igjen, og hadde listet seg bort til bilen og gitt Bradwell et så hardt karateslag at han ble slått ut med det samme. Bolak tok tak i Bradwell, og slepte han ut av kupeen og inn i bagasjerommet. Der satte han en sprøyte med sovemedisin i Bradwell. Så satte han

4 seg inn i bilen, startet motoren og ga seg til å kjøre. Turen på skogsveien gikk sakte, men da Bolak var kommet til hovedveien gikk det atskillig raskere. Han kjørte som besatt. En time senere var han fremme ved Bradwells hus. Der stjal han Bradwells PC. Bradwell plasserte han på sofaen. Deretter kjørte Bolak av gårde med Bradwells bil. Han var fornøyd. Han hadde funnet det han trengte. CIA kom til å bli fornøyd med han. Tidlig neste morgen våknet Bradwell med en dundrende hodepine. Han husket så alt for godt hva som hadde skjedd dagen i forveien, men det som skjedde etter at han ble slått i svime var borte. Han kunne ikke skjønne hvordan han var kommet hjem. Bradwell gikk for å hente e-post på PC-en, men han oppdaget at den var borte. Han skjønte hvem som hadde tatt den. Det kunne ikke være andre enn den falske Bolak. Nå var gode råd dyre. Bradwells bil var borte. Den var også blitt stjålet. Bradwell sprang bort til telefonen. Han tok av røret. Han ringte CIA og fortalte alt som var skjedd den siste tiden. Han fikk til beskjed at han skulle vente i cirka en halv time, så skulle noen komme og plukke ham opp med et helikopter. En halv time gikk og helikopteret kom. Rotoren virvlet opp støv som lå på bakken slik at Bradwell måtte lukke øynene idet helikopteret landet. Han var usikker på om dette med helikopteret var en ny felle, men det skulle vise seg at det var det ikke. Inne i helikopteret fikk han på seg høretelefon og mikrofon. Han brifet flygeren om den siste tids hendelser, og at PC-en hans hadde blitt stjålet. Flygeren lyttet godt etter, men med ett utbrøt han: "Der er bilen din"! Helikopteret stupte ned mot bilen, og med ett var en kamp på liv og død i gang. Bolak skjøt med ett kraftig håndvåpen mot helikopteret, men Bradwell var ikke sen med å besvare ilden. De var nå så nær bilen at han fikk skutt hull i det ene dekket på bilen. Bolak rattet bilen fortvilet, men det var nytteløst. Den skrenset ut av veien og inn i et tre. Helikopteret landet like ved bilen. Bradwell fant raskt ut at den falske Bolak hadde dødd i møte med treet. Han fant PC-en i passasjersetet, og smilte fornøyd da han fant ut at PC-en ikke var tuklet med. Han løp bort til helikopteret og ga beskjed til flygeren om å fly han hjem. Vel hjemme sendte han flygeren tilbake til den basen han hadde kommet fra. Deretter koblet han opp PC-en og hentet e-post. Det var som han hadde tenkt. Den falske Bolak var virkelig falsk, og nå hadde han dokumentasjon som beviste det. Han smilte for seg selv. En dårlig dag kan fort bli en god dag. I mellomtiden hadde den virkelige Bolak blitt brifet om sitt første oppdrag som CIA-agent. Han skulle dra til Russland for å finne ut om de der hadde kommet like langt som CIA i kloning av mennesker. Han likte ikke rollen som dobbelagent, men nå var det ingen vei tilbake. Det var for sent å trekke seg, og hvis han deserterte ville han bli drept.

5 Et spesialfly, som var usynlig på radar, ble brukt til å fly Bolak til Russland. I utkanten av Moskva hoppet han ut i fallskjerm. Møteplassen, hvor han landet, skulle være helt trygg i henhold til Solak. To CIA-agenter skulle møte han kort tid etter landing. Han fikk ikke vite hva disse agentene het, men han fikk vite hvordan de så ut, slik at han visste hvem han skulle møte når han landet. Bolak hoppet ut av flyet. Vinden tok tak i han idet han forlot flyet, men alt var som det skulle. En liten stund etter dro han i utløseren, og fallskjermen løste seg ut. Noen minutter senere landet han trygt der hvor avtalen var at han skulle lande. Fallskjermen gjemte han i et buskas i nærheten. Han brøt av noen greiner og la over den. Nå var det bare å vente på at det skulle komme to menn. Bolak begynte å tvile på om det skulle komme noen da det var gått to timer over tiden, men nå kunne han høre lyden av et helikopter. Ventetiden var over. Da helikopteret landet hadde Bolak en god følelse. Han følte at han ville treffe igjen en som han kjente, og ganske riktig, det var Jim Bradwell som kom han i møte. Bolak hilste blidt på Bradwell, mens Bradwell følte seg litt utrygg på grunn av det oppdraget han hadde hatt tidligere, nemlig å bortføre Bolak, og han tenkte med redsel på hvordan Bolak da hadde blitt bortført, for så å komme tilbake som en annen person for å drepe han, og deretter helikopterjakten som endte med at kopien av Bolak hadde blitt drept. Bolak fikk på seg hodetelefoner idet han satte seg inn i helikopteret. Det var ikke mange ordene som ble sagt under turen til CIA-hovedkvarteret. Vel fremme ble Bolak brifet, mens den andre agenten som var med under flyturen til hovedkvarteret, fulgte interessert med på hva som ble sagt om oppdraget som Bolak fikk. Bolak fikk vite at denne agenten hette Tom Cashback. Han var visst kjent for å være en effektiv agent. Det inntrykket var i hvert fall det Bolak satt igjen med etter Briefingen. Cashback viste Bolak rundt, og han kunne fortelle at dette hovedkvarteret var det mest effektive kvarter CIA hadde i Russland. Alle oppdrag ble utført med stor nøyaktighet, og feil kunne ikke tolereres. Bradwell sa ikke mye mens de tre agentene gikk sammen. Det var bare Cashback som pratet, men selv han pratet ikke særlig mye. Det aller meste han sa var kun faktainformasjon om hovedkvarteret. Etter en kort natts søvn våknet Bolak med en pistol rettet mot tinningen. "Ikke rør dem! Jeg trekker av ved bare en eneste brå bevegelse"! Mannen hadde en lav, hes stemme. Bolak kunne ikke dra kjensel på denne stemmen, og mannens ansikt kunne han ikke se, for det var dekket med en finlandshette. "De er Bolak, ikke sant"? "Jo det stemmer". Bolak måtte tenke raskt, for han merket at mannen virkelig var ute etter han. "Jobber de for CIA"? "Ja, det gjør jeg". Pistolmunningen ble boret hardt inn i Bolaks øre. Det gjorde så vondt at han ble både sint og redd, og da tenker man ikke rasjonelt, men Bolak handlet kun etter instinkt og erfaring

6 da han slo pistolen ut av hendene på mannen. Deretter fulgte det en slåsskamp på liv og død. Den fremmede prøvde å få tak i pistolen som lå på gulvet, men Bolak sparket den unna, og tildelte mannen et velplassert karateslag. Den fremmede segnet om, men han var ikke død. Bolak kjente at han hadde puls. Den var svak, men den var der. Da hetten ble fjernet kunne han ikke tro det han så. Det var Solak som lå der. Var Solak også dobbelagent? Bolak begynte å få igjen pusten etter slåsskampen nå. Han begynte igjen å tenke rasjonelt. "Jeg må være forsiktig nå", tenkte Bolak høyt, for det var et spill på høyt nivå han hadde gitt seg i kast med. Et spill som bestod i å lyve for den ene parten og prate sant for den andre, og motsatt. Bolak kneblet Solak og satte håndjern på han, men han måtte gjemme Solak, for han så jo ut som Bolaks eneggede tvilling, og det kunne sende Bolak rett i døden. Løsningen ble at Bolak slepte Solak inn i et bortgjemt kott. Det kostet litt krefter, men det fikk stå sin prøve. Nå var det bare å håpe at ingen verken hadde sett, eller hørt noe. Klokka var det brifing igjen, og Bolak ble sendt ut på oppdrag sammen med Bradwell og Cashback. Oppdraget gikk ut på å bryte seg inn i teknologibedriften Twin Power. CIA hadde funnet ut at her pågikk det ting som ikke kunne fortsette. Cashback startet et helikopter, og snart var de på vei til bestemmelsesstedet. Flyturen gikk fint, helt til det dukket opp et helikopter like ved siden av dem. Uten forvarsel begynte det å skyte på Cashback og de andre to, men han var en rutinert pilot, så han greide å komme unna kulehaglet. Cashback utførte så en loop, og med ett var han rett bak det fiendtlige helikopteret. Mitraljøsen ble siktet inn, og en lang salve ble skutt. Det endte med at fienden ble truffet. Bolak hørte en siste nødmelding fra helikopteret, før det eksploderte. Cashback var fornøyd. Han hadde reddet agentene nok en gang. Flyturen videre gikk uten problemer. Da de landet var nervene i høyspenn og alle sanser skjerpet. Godt utstyrt med radio og våpen småsprang de mot målet. Det var natt nå, så de brukte nattbriller for å se i mørket. Da de nærmet seg Twin Power delte de seg. Hvis de ble tatt var dette en stor fordel. Bolak klatret over en mur. Bak den var det ingen bevoktning. De som eide bedriften stolte blindt på teknologien, men da hadde de ikke tenkt på at en mann som Bolak skulle bryte seg inn. Det han ikke visste om datateknologi, det var ikke verdt å vite. En liten stund var gått. Alarmen var satt ut av funksjon. Bolak kalte opp Bradwell og Cashback på radioen. "Nå kan dere komme. Kysten er klar. Alarmen er død". "Du kan virkelig dine saker", kommenterte Bradwell. De gikk inn i lokalene, og det var tydelig at noe her ikke var som det skulle. Da de kom inn i et rom hvor det stod noen glasskister, var Bolak den som hadde sett dette før. De gikk bort til kistene. Der lå det klonede mennesker. Bradwell så forundret på Bolak. "Blir disse menneskene holdt kunstig i live, Bolak"? "Ja, og ikke bare

7 det. De er klonet". Cashback klødde seg i hodet. "Er de virkelig kommet så langt nå"? "Ja, de er nok det", svarte Bolak bekymret. Cashback grøsset. "Tenk hva dette har å si i krig, så vel som i fred". "Jeg har tenkt samme tanken", Svarte Bolak ettertenksomt. Etter å ha snoket rundt i alle rommene til Twin Power, hadde Bolak fått all informasjon han trengte. Nå gjenstod det bare å overlevere informasjonen til CIA, men han var bekymret for hva som ville møte han i hovedkvarteret. Der var det jo en mann innestengt i et kott, som var tro kopi av Bolak, og han var helt sikkert blitt funnet nå. I hovedkvarteret hadde det blitt slått full alarm. Det de trodde var Bolak, var funnet kneblet med håndjern på. Solak hadde presentert seg som Bolak da de hadde funnet han. Ledelsen ved hovedkvarteret hadde blitt pumpet full av Solaks løgner, men han hadde problemer med å vekke full tillit, så avhørene hadde vært intense hele dagen. "Jeg spør dem igjen: Hvem var det som satte håndjern på deg"? Det var hovedkvarterets sjef som ledet utspørringen, og han var ikke nådig. "Jeg vet ikke hvem det var, for han hadde finnlandshette på seg. Han truet meg med en pistol. Jeg greide å avvæpne han, men etter slåsskampen ble jeg overmannet og slått ned. Deretter ble jeg kneblet og slept inn på kottet". "Og dette tror de jeg skal tro på? Er de virkelig så naiv? Dette er den sikreste CIA-basen i Russland, og så påstår du at noen har kommet seg usett inn. Galskap"! Solak stod på sitt, men jo mer han stod på sitt, jo mer utbroderte sjefen spørsmålene, og gjorde det stadig vanskeligere for Solak å besvare dem. Til slutt ble Solak tatt i ren løgn, og da var ikke sjefen nådig. Solak ble ført ut til et ventende helikopter. Deretter ble han fløyet til et ukjent sted. Der ble han avrettet. Sjefen hadde fått med seg at den virkelige Bolak var ute på et oppdrag, og dette oppdraget hadde han fått rett fra sjefen. Allikevel hadde han vært i tvil om Bolak hadde kommet seg av gåre, fordi Solak hadde lignet Bolak på en prikk, men da Solak hadde sagt sitt virkelige navn var alt oppklart. Sjefen var fornøyd med seg selv, og håpet han kom til å bli fornøyd med Bolak også. Sent på kvelden landet helikopteret med Bolak, Bradwell og Cashback. Sjefen kom dem i møte da de kom ut av helikopteret. Han ga et anerkjennende nikk til Bolak. "De er virkelig til å stole på", sa han og ga Bolak et klapp på skulderen. De tre agentene og sjefen gikk inn på sjefens kontor. Der ble etter hvert stemningen oppløftet. Sjefen var fornøyd. Han hadde fått den informasjonen han trengte. Nå ventet neste oppdrag på agenttrioen. Twin Power skulle tilintetgjøres, men det kom til å bli en mer omfattende operasjon enn den som nettopp hadde blitt utført. Sjefen ga Bolak ansvaret for dette oppdraget, for han hadde nå full tillit.

8 Trett og utslitt etter dagens oppdrag sovnet Bolak med en gang han la seg. Morgendagen kom til å bli minst like slitsom som dagen som nettopp var endt, men det var ikke Bolak imot, han likte utfordringer. Denne morgenen våknet Bolak uten en pistol mot tinningen, og det var han glad for. Han var også glad for at Solak var død, for da hadde han større frihet. Solak hadde jo sagt at hvis ikke Bolak gjorde som han hadde sagt, så ville han ta Bolaks plass, men nå var den trusselen ute av verden. Etter en god frokost startet Bolak planleggingen av den forestående operasjonen. Den skulle kalles operasjon Twin. Han samlet sammen Bradwell, Cashback og noen andre agenter. Da halve dagen var gått var de fleste brikkene på plass. Bolak presenterte oppdraget for Sjefen, og han var fornøyd. "Aktiver oppdrag med det samme. Det kan ikke slå feil". Bolak takket for tillitten, og kort tid etter lettet det flere kamphelikoptere fra hovedkvarteret. Operasjon Twin var i gang. De kom fram til hovedkvarteret til Twin Power sent på kvelden, og Bolak hadde planene klare. Operasjon Twin gikk ut på å jevne bygget med jorden. "Innta angrepsposisjonene deres", sa Bolak med en myndig stemme over radioen. De forskjellige helikoptrene fløy så i hver sin retning. Til sammen var det ti helikoptre med på oppdraget. "Fyr", ropte Bolak i radioen. Deretter sendte hvert helikopter en kraftig rakett mot bygget. I det samme raste hele bygget sammen. Det begynte å brenne. "Fyr", ropte Bolak en gang til. En ny salve raketter ble avfyrt. Bygget var nå jevnet helt med jorden. Ingen kunne ha overlevd dette, men for sikkerhets skyld hadde Bolak bestemt at ruinene skulle gjennomsøkes. Det skulle skje i morgen. Utpå natten landet helikoptrene ved hovedkvarteret. CIA-sjefen var storfornøyd. Han smilte bredt da Bolak ga informasjon om hva som hadde blitt utført under operasjon Twin. "Dere er de beste", sa sjefen fornøyd. Da Bolak la seg var han spent på hva morgendagen ville bringe. Han var nesten sikker på at ingen kunne ha overlevd, men hva ville de som stod bak Twin Power foreta seg? De kunne jo ikke finne seg i det som hadde skjedd. Eller kunne de det? De ville i så fall bli nyhetsstoff, og det trodde Bolak de helst ikke ville, eller var det nettopp det de ville? Neste morgen kom, og Bolak samlet sammen de agentene som skulle være med på oppdraget, som hadde fått navnet Ash. Bradwell og Cashback skulle fly sammen med Bolak. Cashback startet helikopteret. Kort tid etter var de i luften. Flyturen gikk fint. De kunne ikke se noen på branntomta da de landet, men for sikkerhets skyld ble hele området saumfart. "Her er det ikke noe liv", sa Casback skråsikkert. "Du har nok rett i det", svarte Bradwell. Bolak var imidlertid ikke så skråsikker som Cashback.

9 Han følte at noen iakttok dem. Med ett hørtes et brøl. Bolak bråsnudde. En Bjørn kom rasende mot han. Nå var gode råd dyre. Bradwell var den første som fikk summet seg, men da hadde allerede bjørnen angrepet Bolak. Bjørnen hadde ikke sett Cashback ennå, og det utnyttet han. Lydløst snek han seg på siden av Bjørnen og avfyrte et dødelig skudd. Bjørnen segnet om. Den utstøtte ikke en lyd. Den var død. Bolak hadde blitt liggende under bjørnen da den falt, men Bradwell og Cashback løftet den bort. Bolak stønnet av smerte. Underarmen hans hadde et stygt sår etter at bjørnen hadde bitt han. Blodet pumpet ut. En pulsåre hadde blitt revet av. Bradwell la kompress på såret og bandasjerte det. Rett etter besvimte Bolak. Cashback fløy som gal, og noen timer senere kom de fram til hovedkvarteret til CIA. Der ble Bolak tatt hånd om. Han ble operert og fikk blodoverføring. Han hadde mistet mye blod, så det kom til å ta lang til før han igjen kunne jobbe, men han overlevde så vidt. Da han våknet etter operasjonen var han ennå svak. Bradwell hadde våket over han hele tiden. De var jo gamle venner, så Bradwell hadde tatt det som en selvfølge, men nå begynte han å bli trett. Han hadde våket i snart to døgn nå, men nå slo Bolak opp øynene. "Hvor er jeg"? Bolak så redd og forundret ut. "Du er fremdeles i hovedkvarteret til CIA. Du ble angrepet av en bjørn, og er blitt operert. Det var så vidt du overlevde". Det trillet en tåre nedover kinnet til Bradwell. "Jeg er glad du overlevde, Bolak". En måned senere var Bolak tilbake i USA. Han var sykemeldt i en måned til, så han hadde god tid til det meste. Han var glad for at oppdraget i Russland hadde gått etter planen, men han vart ikke fullt så glad for at CIA nå hadde utviklet klonede mennesker. Bare tanken på å kunne klone leiesoldater og lystmordere, skremte han. Bolak hadde den siste tiden etterforsket seg selv. Han hadde lyst å vite hva som skjedde med han da han ble bortført, for det husket han ikke noe av. Han hadde mistanke om at det hadde noe med Solak å gjøre, men han var død, så det var vanskelig å finne ut noe av dette. Kanskje opplysningene om Solak kunne finnes i arkivene til CIA. Det var jo CIA som hadde teknologien for å klone mennesker nå, så det var bare naturlig å anta at CIA kunne ha den informasjonen Bolak lette etter, men den var ikke så lett tilgjengelig for en overløper som Bolak. Bolak satte seg inn i Ferarien, startet den og satte kursen mot Area 51 hvor ny forsvarsteknologi ble utviklet. Han oset bortover motorveien, med en følelse om at han ville finne det han søkte, nettopp der. Kjøreturen gikk unna på noen få timer, så da han var fremme var klokka blitt bare Sikkerhetsklareringen gikk greit, og kort tid etter fikk han treffe Generalen. Bolak hadde mange spørsmål han ville ha svar på, så han startet med det samme. "Har dere teknologi for å klone mennesker"? Generalen så forundret på Bolak. Han løftet øyebrynene og slet seg

10 forsiktig i barten. "Nei, vi har ikke kjennskap til den teknologien, og jeg visste ikke at den var utviklet i det hele tatt. Har det kommet deg for øre at den er ferdigutviklet"? Bolak mistenkte Generalen for ikke å prate sant. Han la merke til at samtidig som Generalen hadde sett forundret ut over det spørsmålet han nettopp hadde blitt stilt, så hadde han nå et veldig flakkende blikk, men Bolak ga seg ikke så lett. "Jeg har mine kilder, General, men jeg kan ikke avsløre dem ennå". Nå virket Generalen helt forstyrret. "De har deres kilder sier de. Kan de si mer om det"? Bolak følte nå at Generalen ikke likte den situasjonen som var oppstått. Hadde Area 51 noe de holdt skjult? Noe som kanskje var verre enn klonede mennesker? Bolak tygde på disse spørsmålene, men han trengte ikke stille dem til Generalen. Han visste av intuisjon at Generalen løy, og han visste også at dette kom til å bli Generalens undergang. Det surret av spørsmål i hodet til Bolak. Det siste han spurte om var følgende: "Er det noe sant i at dere forsker på utenomjordisk teknologi som er dukket opp"? Nå ble Generalen ille berørt. Han ble rød i ansiktet og sa med en lav, innbitt stemme: "Hvem er deres kilder, og hvem er egentlig du"? Generalen tok et kraftig tak i jakkekragen til Bolak, men taket i kragen ble løsere da Bolak sa at han jobbet for CIA. "Så CIA skal etterforske Area 51 nå. Det er det verste jeg har hørt på lenge". Generalen ble blek i ansiktet. Bolak hadde fått vite det han trengte å vite for videre etterforskning, men han måtte være forsiktig. Generalen måtte ikke få vite for mye om hva som egentlig foregikk. Det kunne koste Bolak dyrt. En uke senere hadde Bolak funnet ut mye om Solak, og hvem som skapte han, men ennå var det noen biter som manglet i det store puslespillet. Det han visste var at CIA og Area 51 hadde hatt et nært samarbeid med hverandre, men var det virkelig en teknologi fra en annen verden som hadde gjort at de hadde nådd målet med å klone mennesker? Bolak kunne ikke vente så mye lenger. Han måtte ha svaret før sykemeldingen var over, for da var det for sent. Sola skinte da Bolak våknet. Han var spent på hva denne dagen ville bringe av utfordringer og avsløringer. Etterforskningen var kommet langt, så han inntok frokosten sakte. Den skulle spises sakte, og nytes, for han følte seg ganske sikker på at mange biter ville falle på plass i dag, men hvor mange det kom til å bli visste han ikke. Det kom an på hva svaret fra Pentagon kom til å bli. Han hadde sendt e- post til Generalen der, og i dag skulle svaret komme. Han satte seg ved PC-en, logget seg på Internet, ventet en liten stund og der var e-posten kommet. Han studerte den nøye. E-posten var fra Generalen personlig, og det kom fram av den at Pentagon ikke hadde kjennskap til kloning av mennesker. Bolak klødde seg i hodet. Var teknologien utenomjordisk likevel? Hva var det han hadde gått glipp av da han ble bortført? Med ett gikk det et lys opp for Bolak. Den som kunne vite hva

11 som hadde skjedd, det var Bradwell. Det var jo han som hadde vært der da det svartnet for Bolak. Han måtte ha svaret. Nå handlet Bolak raskt. Han slo nummeret til Bradwell. Det ringte, men det svarte ikke. Bolak begynte å ane uråd. Bradwell hadde aldri latt være å svare på en telefon før. Noe måtte være galt, eller var kanskje Bradwell med på det hele? Tusen tanker gikk gjennom hodet. Bolak måtte handle raskt. Han måtte handle nå! En time senere troppet Bolak opp i Pentagon. Generalen tok godt i mot han. De gikk inn på et avlytningssikkert rom. Der fulgte en lang samtale. Bolak ledet an. "Jeg har funnet ut at kloning av mennesker er et faktum, men jeg har ikke funnet ut hvem som leder dette prosjektet. Det jeg vet er at CIA har denne teknologien, men det er ikke sikkert at det var dem som utviklet den". Generalen ble stille en stund. "Det de sier er at kloningen skjer unormalt raskt"? "Ja, det stemmer. Jeg fikk møtt Solak. Han var klonet fra meg, og det jeg vet er at jeg ble bortført bare noen uker før jeg traff han". Generalen så betenkt ut. "Dette må Presidenten få vite om. Det er jo et spørsmål om nasjonens sikkerhet". Generalen tok Bolak i hånden. "De er en borg for nasjonen, Bolak". "Takk General". Bolak hadde nå fått snøballen til å rulle, og den rullet bare raskere og raskere, og ble større og større, men nå var endelig hele apparatet i gang. Det føltes trygt og godt. På veien hjem fikk Bolak en underlig følelse. Det føltes som om noen fulgte etter han, men han kunne ikke se noen bil bak seg som var mistenkelig, for det var rett og slett ingen biler bak han, men han kunne føle at noen fulgte med han. Bolak sakket farten. Til slutt stoppet han helt opp og gikk ut. I det samme hørtes et motorbrøl i det fjerne, men det var ingen bil. Brølet ble raskt høyere. Det nærmet seg Bolak. Over skogen kunne han se at trærne bøyde seg. Var det et fly som kom inn veldig lavt? Bolak ble stående å måpe. Et romskip landet på jordet ved siden av veien. Han sprang bort til bilen og gjemte seg bak den. Like plutselig som romskipet var kommet, så forsvant det igjen. Hjertet hamret hardt i brystet på Bolak. Det hadde vært noen der ute som hadde overvåket han. Kanskje var det som Bolak hadde tenkt. At kloningen av mennesker var utenomjordisk. Med ett kunne Bolak høre at noen ropte på han i det fjerne. Stemmen kom fra jordet der romskipet hadde landet. En mann kom løpende mot Bolak. Etterhvert som denne mannen kom nærmere dro Bolak kjensel på han. Det var Bradwell, eller var det han? Kunne det være en kloning av Bradwell? Tusen tanker gikk gjennom hodet til Bolak. Han følte at han ikke kunne stole på noen lenger. "God kveld, Bolak. Du skulle bare visst hva som er i ferd med å skje. De holder på å teste et nytt kampfly. Area 51 står bak det hele. Det var det flyet jeg kom med nettopp nå. Du trodde kanskje at det var et romskip"? Bolak hadde nå fått summet seg litt etter sjokket. "Jobber du for Area 51 nå"? Bolak var nesten litt sint nå. "Har du sveket CIA"? Bradwell ble overrasket over disse spørsmålene, men han tok det

12 med fatning. "Nei, jeg jobber ikke for Area 51 og jeg har ikke sveket CIA. Ponget er at CIA og Area 51 samarbeider om dette prosjektet". "Og det synes du er helt greit? Hva var det som skjedde da jeg ble bortført? Vet du noe om det"? Bradwell så nå skamfull ut. "Jeg beklager, Bolak, at jeg behandlet deg slik den gangen. Jeg likte det ikke selv heller, men jeg var nødt til det. Ellers hadde jeg ikke kunnet blitt med til Russland. Oppdraget der var svært viktig, men hva som skjedde da du forsvant vet jeg ikke selv ennå". Bolak tok Bradwell i hånden. "Takk for at du reddet livet mitt, Bradwell". "Det var det minste jeg kunne gjøre for deg, Bolak". Nå var radarparet sammen igjen. Bolak og Bradwell hadde utført mangt et oppdrag med godt resultat. Skulle de igjen greie å løse et mysterium? Bolak hadde vært i kontakt med Area 51 og de hadde sagt at teknologien ikke var utenomjordisk, men Bolak trodde ikke på det. CIA hadde teknologien for rask kloning, og CIA og Area 51 samarbeidet. Mange av kortene var nå kommet på bordet. Presidenten hadde blitt kontaktet av Generalen i Pentagon. Hvem var det som ble lurt i dette edderkoppnettet? Eller kanskje alle ble lurt? Men av hvem? Bradwell hadde funnet ut at det kanskje ville være lurt å være med på den private etterforskningen som Bolak hadde startet, så han hadde fått permisjon fra sitt opprinnelige oppdrag nå. Permisjonen varte ut den tiden Bolak hadde igjen av sykemeldingen sin, så de kom til å få det svært travelt, men at de skulle finne løsningen på gåten var ikke Bolak i tvil om. Veien frem mot målet var blitt betydelig kortere nå, og det følte Bolak som en stor lettelse. Det første de måtte gjøre var å kontakte Pentagon. Bolak satte seg ned ved PC-en og sendte en e-post med forespørsel om å få et møte med Generalen igjen. Der fåreslo han at han kunne ta en død manns plass, nemlig Solak, for på denne måten å prøve å få mer informasjon ut av Area 51 for Solak hadde blitt skapt ved Area 51 Det hadde Bolak funnet ut under etterforskningen sin. Nå begynte puslespillet å bli ferdig. Om ikke så lenge regnet Bolak med at den siste biten var lagt. Bolak hadde sendt Bradwell til Area 51 for å prøve å innfiltrere seg med dem. Selv om tiden var kort, hadde Bradwell takket ja til dette oppdraget. Han likte utfordringer i likhet med Bolak. Infiltrasjonen kom til å gå greit, for Bradwell hadde jo vært med på oppdraget med å prøve ut det nye kampflyet som Area 51 hadde testet. Da Bradwell kom tilbake til Area 51 ble han ønsket velkommen tilbake. Det ble ikke stilt noen spørsmål om hvorfor han hadde kommet tilbake før permisjonen var endt. Bradwell følte seg trygg på at dette oppdraget kom til å gå bra, men problemer underveis var noe han måtte regne med, men det var han vant til. Det var jo dette som gjorde jobben hans så spennende, og det likte han. Han gledet seg til jobben.

13 Senere samme dag fikk Bolak svar fra Generalen i Pentagon. De skulle møtes i kveld, hadde Generalen svart. Bolak var spent på hva dette møtet ville bringe av nyheter, men ingenting ville overraske han. Bolak satte seg inn i Ferarien, startet opp og kjørte ut på motorveien. Speedometeret passerte 160 km/t da Bolak kjente at noe var galt med bilen. Rattet begynte å vibrere. Kraftigere og kraftigere. Bolak skjønte at det måtte være noe alvorlig. Han bremset kraftig. Under oppbremsingen hørtes en kraftig smell. Smellen hørtes ut som om det var metall som ble splintret. Etter smellen hadde Bolak ikke lenger kontroll over bilen. Farten var nå kommet ned i 60 km/t, men en kollisjon med en møtende bil ville være det samme som døden. Bolak prøvde å styre bilen kontrollert av veien, men rattet hadde låst seg. Å svinge var umulig. Nå håpte Bolak at neste sving ville være en venstresving. Det var det eneste håpet han kunne klamre seg til nå. Ett minutt senere kom det en sving, men det var en høyresving. Bolak bannet og bad om hverandre. Bilen hadde nå en fart på 50 km/t, men de møtende bilene hadde cirka 160 km/t, så hvis det smalt ville det nok gå galt. Fryktelig galt. Det var en firefelts motorvei han kjørte på, og trafikken var stor, men det hadde jo skjedd mirakler før. Bilen var nå kommet inn i svingen. Den passerte det første feltet, det andre og det tredje, men i det siste feltet gikk det galt. Bilen til Bolak ble truffet i høyre bakskjerm. Deretter ble den kastet rundt tre ganger. Det svartnet for Bolak. Ville han overleve dette? I pentagon begynte Generalen å ane uråd da Bolak ikke hadde kommet som avtalt. Han visste ikke at Bolak nettopp hadde vært utsatt for en alvorlig ulykke. Generalen holdt møte likevel. Presidenten var også innkalt til møte, og han var kommet. Generalen kom på bordet med de harde fakta. Presidenten ble tydelig opprørt over det han hørte. "De sier at de tror teknologien for rask kloning er utenomjordisk. Hvor kommer den fra"? Generalen kunne ikke si annet enn at det visste han ikke, men presidenten fikk vite at Area 51 hadde denne teknologien. Da ble han ille berørt. "Og det har jeg ikke fått vite om før nå? Hvem er deres kilde til denne informasjonen"? Generalen fortalte at det var CIA-agent Bolak, og at han ikke var kommet til dette møtet som avtalt. Presidenten ble rød i ansiktet. "Og hva er grunnen til at han ikke kom"? "Det vet jeg ikke herr President". Det ble helt stille en stund. Da ringte Generalens telefon. Han fikk vite at Bolak hadde hatt en ulykke, og at han lå skadet på sykehus, men skadene var ikke alvorlige. Generalen tenkte høyt: "Bolak har vært utsatt for en ulykke, men jeg tror ikke det var en normal ulykke". "Mener du at noen ville at Bolak skulle dø"? Generalen så på Presidenten og sa med dypt alvor i stemmen: "Ja, det mener jeg". Presidenten nikket. Han var enig i Generalens oppfatning av situasjonen. Det ble enighet på

14 møtet om at Area 51 måtte overvåkes, og som Generalen sa: "Vi har allerede en mann som jobber med denne saken, og denne saken skal bli oppklart"! Da møtet var slutt hadde Generalen fått instrukser fra Presidenten at dette møtet ikke hadde funnet sted. Generalen forstod godt at dette var nødvendig, så han hadde ingen innvendinger. Generalen lovet denne saken topp prioritet. Bradwell hadde nå fått vite om ulykken som Bolak hadde vært utsatt for. Han måtte utvise forsiktighet under etterforskningen nå, ellers kunne han selv bli utsatt for en ulykke. Area 51 lå badet i sol da Bradwell våknet. Natten hadde vært urolig. Bradwell hadde hørt underlige lyder på området, eller kanskje han hadde drømt. Han var ikke sikker, men han bestemte seg for å undersøke dette nærmere. Sikkerhetsklareringen hans var ikke nådd toppnivået ennå, men det skulle han forsøke å få ordnet. Alt som trengtes var å gjøre Generalen til lags, og det skulle ikke være så vanskelig. Bradwell hadde allerede planen klar, og han aktet å gjennomføre den for å komme til bunns i saken, men det kom ikke til å bli lett. Etter en god frokost bad Bradwell om å få treffe Generalen. Avtalen ble satt til klokka Generalen skulle nå få smake sin egen medisin. Han skulle få vite ting som bare Bradwell visste. Disse tingene var topp hemmelig informasjon som bare Bolak og Bradwell kjente til. Bradwell hadde en mistanke om at det var Generalen som hadde prøvd å eliminere Bolak. Hvis dette ble kjent var det god nok grunn til å få Generalen stilt for krigsrett. Bradwell følte at nå var det han som satt med trumfen. Generalen skulle få det hett! Klokka presis møtte Bradwell på Generalens kontor. Fast bestemt på å imponere Generalen så kraftig at han ville få toppsikkerhetsklarering. Generalen hilste Bradwell velkommen. "General, jeg har noen opplysninger som kanskje ville interessere". "Ja, kom med dem. Jeg har ikke hele dagen". "Ulykken som Bolak ble utsatt for, var ingen ulykke". Generalen slet seg i barten. "Mener du det jeg tror"? "Ja, jeg er redd for det. Bilen hans ble sabotert". Bolak følte nå at Generalen begynte å bli både redd og usikker. "Vet de hvem som står bak dette, Bradwell"? "Ja, det vet jeg, men jeg har instrukser fra CIA om ikke å gi denne informasjonen videre". "Jeg forstår. Nå som de vet mer enn meg, er de berettiget til toppsikkerhetsklarering. De vil motta klareringen i løpet av dagen". "Takk, General". Bradwell hadde oppnådd det han ville. Nå fikk han adkomst til hele området. Hemmelighetene rundt Area 51 skulle snart bli kjent. Første del av planen hadde gått knirkefritt, men det var først nå at utfordringene begynte å bli store. Bradwell var fornøyd.

15 Klokka fikk Bradwell sin sikkerhetsklarering. Han fikk også ubegrenset adgang til hele Area 51 Nå kunne planene for alvor settes ut i livet. Det første som måtte gjøres var å finne ut om han hadde drømt, eller om de lydene han hadde hørt om natten var det han tenkte. Sent på kvelden gikk han dit hvor han hadde hørt disse lydene. Klokka var nå. Samme klokkeslett som han hadde hørt lydene forrige kveld. Bradwell stoppet og lyttet. Han kunne ikke høre noe unormalt. Kanskje det var en drøm han hadde hatt. Med ett hørtes skrik. Det kom fra skogen. Bradwell grøsset. Hva kunne det være som skrek så stygt? Skriket minnet han ikke om noe han hadde hørt før. Aldri før. Bradwell stod helt stille og lyttet. Der var det igjen. Denne gangen mye nærmere. Plutselig kom det en skikkelse til syne i skogkanten. Det så ut til å være en mann, eller var det kanskje ikke det? Bradwell holdt pusten. Han ville ikke at denne skikkelsen, hvem den nå enn var, skulle få vite hvor han var. Nå så Bradwell at det var en mann. Det var Generalen. Hva var det han hadde foretatt seg i skogen? Hvem, eller hva var det som hadde skreket så intenst? Bradwell bare måtte finne det ut. Da han var sikker på at Generalen var kommet seg inn, gikk han mot der hvor lyden hadde kommet fra. Med ladd våpen gikk han inn i skogen. Hva som var her kunne han ikke vite. Kan hende at et våpen ikke kom til å hjelpe heller, men litt tryggere følte han seg. En lysning dukket opp i skogen, men det var ingen der. Kanskje var det Generalen som hadde skreket så stygt? Bradwell så at det røkte fra bakken. Det luktet svidd gummi. Lommelykten kom godt med nå. Han fant tre store flater som det røkte fra, og de var symmetriske. Så symmetriske at det kunne ha vært et romskip, men det kunne også ha vært det nye kampflyet. Det som han selv hadde vært med å teste, for det hadde tre landingsføtter, men det virket som om avtrykkene her var mye større enn de var på flyet. Kanskje hadde Area 51 utviklet en større flytype? Bradwell slokket lommelykten og gikk tilbake til hovedbygningen. Der spiste han litt nattmat, så tok han kveld. Nye oppgaver ventet i morgen, og da var det viktig med litt søvn. Han måtte være uthvilt, for i morgen skulle han dra og besøke Bolak på sykehuset. Han var blitt frisk nok til å utskrives nå. Bolak våknet godt uthvilt på sykehuset. Formen føltes meget bra. Han var litt øm etter kollisjonen, men ellers var han så god som ny. Han hadde flørtet mye med sykepleierne mens han hadde vært her. En av pleierne var meget hyggelig mot han. Kanskje var hun litt interessert i han også? Bolak var i hvert fall interessert i henne, og det hadde han gitt uttrykk for også. Han skulle be henne ut når han var blitt utskrevet. "God morgen, Bolak. Her er frokosten deres. Håper det smaker". Det var Rita som kom med frokosten. Det var henne Bolak hadde et godt øye til. "Takk skal du ha,

16 Rita. Kan jeg få be deg ut på middag i kveld"? Rita rødmet. "Du vet at jeg ikke kan gå ut med pasienter, Bolak". "Ja, men jeg skal utskrives i dag, så da vil ikke det være noe problem. Da er jeg jo ikke pasient her lenger". "Ja, det har de rett i. Jeg ringer deg etter jobb". Bolak smilte til henne, og hun smilte varmt tilbake. Etter frokosten kom Bradwell på besøk. Han ble glad for å høre at Bolak skulle utskrives i dag. Nyhetene kunne ikke vært bedre, for nå skulle de begge jobbe sammen om å oppklare gåten rundt Bolaks bortføring, og alle hendelsene rundt bortføringen, både før og etter. "Du kan dra sammen med meg, Bolak, for du blir vel utskrevet ganske snart"? "Ja, det tror jeg. Der kommer visst legen". "God dag, jeg er doktor Feelwell. Hvis de bare kan undertegne her, så er de utskrevet". Bolak signerte. Deretter fikk han med seg det han hadde hatt med seg da han kom til sykehuset, og så gikk Bolak og Bradwell ut til bilen. Samtalen gikk livlig inne i bilen mens de kjørte til Area 51 Bolak ble glad over å høre at Bradwell hadde fått toppsikkerhetsklarering. Den kom til å bli nyttig. Vel fremme på Area 51 ble Bolak presentert for Generalen. Bolak fikk det samme inntrykket som Bradwell hadde fått av Generalen, nemlig at han hadde mye å skjule. Tiden som nå kom måtte brukes fornuftig av både Bolak og Bradwell. De hadde alt å vinne på det. Bradwell viste Bolak rundt på Area 51 og viste han også området i skogen, i utkanten av Area 51 hvor kanskje et romskip hadde landet. Han fortalte også om episoden hvor Generalen hadde kommet ut av dette området, etter at Bolak hadde hørt noen fryktelige skrik. Bolak ble brifet til minste detalj i løpet av denne dagen, og når natten kom skulle de to følge med om noe av det samme kom til å skje igjen da. Klokka var de begge på vakt, og ganske riktig, det skjedde igjen. De kunne høre uhyggelige skrik fra området i skogen, hvor Bradwell hadde vært, men hva det var som skrek var ikke godt å vite. De begynte å springe etter lyden. Da de kom frem kunne de ikke tro det de så. Et vesen, som lignet på et menneske, stod ved siden av noe som bare måtte være et romskip, og ved siden av dette vesenet stod Generalen. Det så ut som dette vesenet ga ordrer til Generalen, for han stod bare og nikket. Bradwells mistanke hadde blitt bekreftet. Han hadde trodd at Generalen hadde kontakt med fremmede vesener, og nå viste det seg å stemme. Vesenet forsvant plutselig, og i det samme hørtes skriket igjen. Det var Generalen som skrek. Var han kanskje også ett av disse vesenene, bare at han hadde tatt form som et menneske? I det samme forsvant romskipet og Generalen gikk tilbake til Area 51 hvor han kanskje hadde tenkt ut mer for dette området enn som var meningen. Bolak og Bradwell hadde fått se noe de ikke trodde var mulig. Generalen hadde kontakt med fremmede vesener. Var det kan hende disse som hadde kontroll over Area 51 og at kloningen av mennesker var en brikke i deres spill med Jorden? Eller

17 kanskje de som ble klonet ikke var mennesker? Var de kanskje en mutasjon av mennesker og disse vesenene? Utallige spørsmål formet seg etter hvert i hodet på både Bolak og Bradwell. Bare intens etterforskning kunne gi svarene på disse spørsmålene, og den kunne ikke vente. Den måtte trappes opp! Dagen etter satt Bradwell ved en av PC-ene på Area 51 Han gikk gjennom planene for Area 51 men han kunne ikke finne noe mistenkelig. Bolak satt ved en annen PC like i nærheten av Bradwell. Han gikk systematisk gjennom databasens innhold. PC-en ved Area 51 var et monster, så det kom til å ta lang tid å finne noe snusk. Særlig hvis snusket var godt skjult, og det var nettopp det Bolak og Bradwell trodde. Systemet som Bolak gikk etter, viste seg å gi resultater, men var det for sent? Bolak grøsset over det han fant inne på PC-en. Generalen viste seg å ikke eksistere i det hele tatt, i følge databasen, men Bolak fant ut at en mann med samme utseende som Generalen hadde levd for 100 år siden. Denne mannen hadde vært General i Egypt. Bolak tenkte fort. Generalen hadde ledet en utgraving ved en pyramide. Var Generalen kanskje bare en mann som var nesten lik på den Generalen som hadde vært i Egypt? Bolak slet seg i barten. Dette var spennende. Med ett hørte Bolak en dump lyd og et stønn. Han bråsnudde. Generalen hadde slått ned Bradwell. Han slepte Bradwell bortover gulvet som om han ikke veide noe i det hele tatt. Bolak holdt seg på avstand. Generalen visste ikke at Bolak hadde blitt utskrevet fra sykehuset, så nå hadde Bolak en stor fordel. Han kunne være blindpassasjer. Det passet Bolak bra, men hvis Generalen fant ut at han var inne på Area 51 da ville det ikke bli enkelt å være Bolak. Sjansen som bød seg nå var for viktig til at den skulle renne ut i sanden, og livet til Bradwell måtte reddes. Det var ikke ett sekund å miste. Klokka nærmet seg nå Det var tid for Generalen å treffe sine overordnede igjen. Bolak hadde utstyrt seg med nattkikkert og et kraftig våpen. Han lå i kanten av skogen der romskipet hadde landet i går. Nå kom det til å skje noe snart. Trekronene begynte å svaie. Noe stort kom flygende gjennom luften. Bolak speidet etter Generalen, men han kunne ikke se han. Derimot kunne han se at Bradwell kom gående i mot plassen der romskipet hadde landet i går. Det landet på samme sted i dag. Bradwell gikk i mot romskipet. Bolak kunne ikke tro det han så. Det var Generalen som fløy romskipet. Samarbeidet Generalen og Bradwell? Tusen tanker gikk gjennom hodet til Bolak. Han lurte på om rollen som dobbelagent var blitt avslørt. I så fall kom han aldri til å få oppklart hvem det var som egentlig ledet Area 51 Det var stor fare for at han i stedet ville bli drept av CIA eller KGB, eller kanskje FBI? Nå var gode råd dyre. Han måtte flykte, men hvor? Livet til Bolak måtte leves under jorden, eller kanskje ikke? Kanskje det at Bradwell pratet med Generalen ikke måtte bety noe annet enn at han tappet Generalen for informasjon.

18 Informasjon som kunne komme begge stormaktene til gode. I så fall ville Bolak berge livet en stund til. Sent på natten sovnet Bolak. Totalt utslitt. Det hadde vært et hardt døgn. Generalen hadde fløyet av gårde med romskipet. Han var nok langt borte nå, så Bolak følte at han sov trygt. Plutselig bråvåknet Bolak med en pistol rettet mot tinningen. En lav, hes stemme sa: "hvis du gjør nøyaktig som jeg sier kommer dette til å gå bare bra". Bolak kjente igjen stemmen. Det var stemmen til Bradwell. Eller kanskje det ikke var Bradwell? "Reis dem sakte opp fra sengen og rekk frem hendene". Bolak gjorde som Bradwell sa. Da Bolak så Bradwell inn i øynene kunne han se at Bradwell ikke var så alvorlig som det kunne ha virket hva pistolen angikk. Bolak fikk håndjern på seg og bind for øynene. Så ble han ført av gårde. Ferden endte i et eller annet rom på Area 51 Bolak visste ikke hvor han var, men han følte seg trygg på at Bradwell ikke ville skade han. Håndjernene ble fjernet og øyebindet likeså. "Her kan vi prate uten å bli avlyttet". Bradwell så avslappet ut, men på samme tid oppvakt. "Hva er det som skjer her, og hvorfor ble jeg vekket på denne måten"? Bolak ventet spent på svaret. "Jo, det har seg sånn at Generalen er et romvesen, og i går laget han en kloning av meg. Det var denne kloningen som møtte Generalen i går". "Jeg skjønner", sa Bolak lettet. "Da var mine mistanker begrunnet likevel". "Ja, de var nok det", sa Bradwell med angst i stemmen. "Teknologien med kloning er nå kommet så langt at det lar seg gjøre å klone et menneske på bare noen få timer. Det hele skremmer meg virkelig, men kloning er kommet for å bli. Generalen sa noe om at teknologien for kloning nå er blitt perfekt. Med det mener han at klonene ender opp med nøyaktig kopi av alt. Til og med det som er i hjernen på det mennesket som blir klonet". Bolak Grøsset. "Jeg er glad for at Solak ble ryddet av veien, ellers ville hele CIA være i fare". "Ja, det er jeg helt enig i". Bradwell beklaget den brutale bortføringen av Bolak, men Bolak forstod hvorfor han var blitt bortført, så han takket i stedet sin venn for det hele. Nå gikk Bolak og Bradwell travle tider i møte, men det var ikke dem i mot. De likte begge fart og spenning, og nå kom det virkelig til å bli nettopp det. Bolak hadde en dame i bakhodet. Rita. Han kunne ikke glemme henne, men om de kom til å møtes igjen visste han ikke. Kanskje skjebnen ville bringe dem sammen. Det var i hvert fall det han håpet, men kjærligheten måtte være større enn håpet, ellers ville de ikke treffes igjen. Han hadde drømt om henne i natt da Bradwell hadde rettet pistolen mot tinningen hans. Kanskje var Rita en person som var forbundet med fare? Bolak var ikke sikker på noe når det gjaldt Rita. Hun var i hvert fall meget koselig og blid, og så hadde hun et vinnende vesen. Alt tydet på at hun var den rette for Bolak, men det fikk tiden vise. Først måtte den falske Bradwell og Generalen ryddes av veien, men det ble ikke lett. Kanskje var det helt umulig, men Bolak og Bradwell hadde

19 klart det umulige før. Håpet hadde de i hvert fall på sin side, så fikk det vise seg om også kjærligheten var på Bolaks side. Rita hadde satt dype spor i hjertet hos Bolak. Hun hadde vært i hodet og hjertet hans helt siden han traff henne. Han greide ikke å glemme henne. Han bare håpet at hun var den damen han trodde hun var, og at kjærligheten ville seire. Bolak ba om at han måtte få treffe henne igjen, men om han kom til å få svar var noe annet. Han hadde i hvert fall håpet å forholde seg til. Hvis han bare håpet sterkt nok ville kanskje kjærligheten seire. Tiden fikk vise det. Neste dag fløy Bolak og Bradwell til Kairo. De måtte finne ut mer om den mannen som Generalen lignet på. En mann som hadde levd for 100 år siden. Var han kanskje i live ennå? Bolak satt og leste ei god bok. Det var stille ombord på flyet nå. De fleste satt og sov. Om noen timer ville de lande i Kairo. Varmen ville møte dem som en vegg når flydøra gikk opp. Bolak gledet seg til litt sol og sommer, men han gledet seg ennå mer til å komme videre med saken om Generalen. Han kunne nesten ikke vente. Boka som han leste sluttet som bøker flest. Han fikk henne og så levde de lykkelige alle sine dager. Kanskje det samme kom til å hende mellom han og Rita. Bolak smilte ved den tanken. Tanken på å se Rita i bikini. Det hadde vært noe det. Hun hadde en nydelig kropp. Ansiktet var heller ikke til å forakte. Hun var rett og slett meget pen. Bolak lukket øynene. En liten stund senere sov han. I drømmen kunne han se Rita på en strand. Var det i Kairo? Kom han til å møte henne der? Bradwell hadde sovet en god stund. Nå våknet han. Han var godt uthvilt. Det var bare 1 time til de skulle lande i Kairo. Han gledet seg til sol og varme. Det kom til å gjøre godt for en vinterblek kropp å få litt vitaminer fra sola. Bradwell reiste seg fra setet og gikk bort til det setet hvor Bolak satt, eller skulle sitte. Bolak satt ikke i setet lenger. Han var kanskje på toalettet. Bradwell satte seg i setet ved siden av Bolaks sete, men Bolak kom ikke og satte seg. Nå begynte Bradwell å bli bekymret. Hvor var Bolak? Nå var det bare 15 minutter til landing. "Please fasten your seatbelts. We are now going to land at the wonderful town Kairo", lød det i høyttaleranlegget i flyet. Bradwell festet setebeltet og håpet at det ikke hadde hendt Bolak noe. Da flyet var trygt nede på bakken, og flydøra ble åpnet, veltet varmen i mot Bradwell. Bolak hadde ennå ikke dukket opp. Hvor var han? Bradwell var nå mer irritert enn bekymret. Bradwell gikk i mot cockpiten. Der kom det gående en flyvertinne i mot han. "Er det noen de ser etter"? Hun smilte høflig. "Ja, jeg ser etter en mann som heter Sergej Bolak". "Å, Bolak? Han er inne i cockpiten sammen med kapteinen. Reiser dere sammen"? "Ja, det gjør vi". Bolak kom ut av cockpiten med et stort smil. "Hva er det du smiler av Bolak"? Bradwell var

20 fremdeles litt irritert, men på samme tid lettet for at det ikke hadde hendt Bolak noe, men Bradwell fant fort ut at det hadde hendt noe. En av flyvertinnene ga Bolak et meget vått kyss. Det var Rita! Bolaks drøm hadde gått i oppfyllelse. Bradwell måpte, og han måpte ennå mer når han fikk se kapteinen. Det var doktor Feelwell. Bradwell skjønte nå at CIA virkelig tok vare på agentene sine. Både Rita og Feelwell var CIA-agenter. De hadde jobbet i kulissene for å ta vare på Bolak og Bradwell. Nå kom jobben med å etterforske saken videre til å gå mye raskere, for fire hoder tenker jo som kjent bedre enn to. Vel fremme på hotellet i Kairo fikk Bolak ordnet et dobbeltrom til seg og Rita. Han hadde visse forhåpninger til oppholdet i Kairo. Kanskje kom han til å få se henne på stranden, og kanskje ble det mer. Bolak hadde passet på å få et rom med bredbånd til PC-en. Det kunne komme godt med. Akkurat nå satt han og jobbet med PC-en. Han var tilkoblet Internet og søkte etter informasjon om Kairo. Han søkte spesielt etter informasjon om Generalen. Alt var av interesse. Han kom over en side med informasjon om en utgraving av en pyramide. Den foregikk nå. Det kunne kanskje være interessant. Bolak fant ut at pyramiden ikke var så veldig langt fra hotellet, så han bestilte en leiebil. En Porche 911 Han bare måtte ha en rask bil. Mens han satt med PC-en kom Rita inn. Hun var kledd i shorts og en meget sexy topp. "Har du lyst til å være med på en kjøretur, Rita"? "Ja, det hadde vært fint i denne varmen. Blir det i en kabriolet"? "Ja, det blir det". "Da blir jeg gjerne med". En time senere var Bolak og Rita på vei til utgravingen. Bolak presset motoren godt på Porschen, og den reagerte villig. Bolak fulgte med på veien, men han kunne se at Rita beundret han fra siden. Kanskje hadde han en sjanse til å få henne. Det var i hvert fall det han håpet på innerst inne. Av og til snudde han seg mot Rita. Hun hadde en nydelig profil. Hun strålte av skjønnhet og intelligens. Bolak koste seg under hele kjøreturen, og det gjorde nok Rita også. Med ett hørtes et smell. Bilen skjenet over i motsatt kjørebane. Bolak rattet og bremset. Tiden stod nesten stille. Rita hylte av redsel. En bil kom kjørende i mot Bolak og Rita, men det store smellet ble unngått. Bolak rattet som en gal. Nå var han i rett kjørebane, men nå kom det en skarp sving. Farten var nå nede i 50 km/t. Bilen skrenset gjennom svingen og skjenet ut av veien. Ferden gikk videre ut mot et stup. Bolak ropte av full hals: "Hopp ut"! I det samme raste bilen utfor stupet. Bolak reiste seg opp noe fortumlet, men han kunne ikke få øye på Rita. I fortvilelse ropte han av full hals: "Rita"! Han fikk ikke noe svar. Var hun blitt med bilen ned? Bolak greide ikke å tenke den tanken, så han skjøv den fra seg med det samme. Han gikk mot stupet. Der fikk han se Rita. Hun lå like nedenfor kanten av stupet. "Jeg tror jeg har brukket foten, Bolak". "Å, så glad jeg er for at du lever, Rita"!