I denne utgaven: Festekontrakter under Statskog Avløpsplanlegging i hytteområder Hytteeiere en belastning eller velsignelse?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I denne utgaven: Festekontrakter under Statskog Avløpsplanlegging i hytteområder Hytteeiere en belastning eller velsignelse?"

Transkript

1 Hytte & Fritid Medlemsblad nr. 2/2007 w w w. h y t t e f o r b u n d. n o I denne utgaven: Festekontrakter under Statskog Avløpsplanlegging i hytteområder Hytteeiere en belastning eller velsignelse?

2

3 Tomtefestere over hele landet vil i år oppleve til dels betydelige økninger i festeavgiften. Dette er et utslag av reglene i tomtefesteloven, skriver Statskog i en pressemelding. Bortfestere kan nå oppregulere festeavgiften etter tomteverdien én gang. Deretter er det bare adgang til å regulere etter endringer i det generelle prisnivået i samfunnet etter konsumprisindeksen. Statskog har 2700 festere med 2007 som avtalt reguleringsår. De fleste reguleringene gjelder tomter til fritidsformål. Cirka 1000 av festerne har fått brev med varsel om regulering etter endringer i tomteverdien. Festekontrakter under Statskog En rekke tomtefestere under Statskog med festekontrakter i statsallmenninger (se annen artikkel om dette) og på annen statsgrunn har henvendt seg til oss det siste året etter at Statskog har vist stor appetitt når det gjelder å øke festeavgiften langt utover det som følger av forandringen i konsumprisindeksen. Vi har gjennomgått en rekke slike kontrakter, og konklusjonen er nok at Statskog i de aller fleste tilfellene har sitt på det tørre i den forstand at kontraktens reguleringsklausul åpner for en regulering der tomteverdien legges til grunn. Reguleringsklausul etter avtaleinngåelse Det vi imidlertid har merket oss er at det i svært mange tilfeller er slik at den reguleringsklausulen som hjemler slik regulering, har kommet til lenge etter at festeavtalen opprinnelig ble inngått, ved at Statskog som grunneier på et senere tidspunkt (for eksempel i forbindelse med overdragelse av festekontrakten) har fått festeren til å akseptere en ny kontrakt der nettopp en slik ny reguleringsklausul er tatt inn. Den opprinnelige festekontrakten hadde kanskje ikke noen reguleringsklausul overhode, eller en reguleringsklausul med henvisning til indeks. Slike endringskontrakter ble særlig etablert i 80- og 90-årene. Den gang var det prisforskifter som i praksis betydde at alle kontakter ble undergitt konsumprisindeksregulering. Den vanlige tomtefester hadde dermed ingen foranledning til å reagere på at en ny reguleringsklausul ble avtalt. De nye kontraktene er i og med at de ble undertegnet og er etterlevd til nå, fullt ut gyldige, men de tomtefesterne som i slike tilfeller føler seg en smule bondefanget av staten, har i høy grad vår sympati. I 2002 bortfalt som kjent prisforskriftene for regulering av festeavgifter, og reguleringsklausuler om tomtepris som basis for reguleringen av festeavgiften «våknet til live». Nå ville også staten være med på prisfesten, og Stortinget instruerte Statskog om at de både ved innkrevning av festeavgift og eventuelt ved salg av statsgrunn skulle behandle sakene ut fra en full foretningsmessig vinkling. Statskog skulle med andre ord få mest mulig penger ut av festerne og kjøperne. Soria Moria-erklærlingen Av den erklæring som de tre regjeringspartiene bant seg til før de gikk i regjering sammen, Soria Moria-erklæringen, går det frem at regjeringen, når den hadde overtatt taburettene, skulle vise atskillig mer måtehold i disse sakene. Dette ble oppfattet slik at regjeringen ville følge den linje som Arbeiderpartiet med Knut Storberget i spissen hadde gitt løfte om før valget, nemlig at alle skulle få anledning til å innløse sine festetomter, og at konsumprisindeksregulering skulle legges til grunn ved all regulering av festeavgift. Det som konkret kom ut av Soria Moria-forhandlingene, og som er nedfelt i selve erklæringen er følgende: «Regjeringen vil instruere statlig styrte fond og statlige eiendommer til å innrømme innløsningsrett annet hvert år til 30 ganger konsumprisindeksregulert opprinnelig leie. Den som ikke ønsker innløsning tilbys videre leie regulert med konsumprisindeks.» Det er altså lite tvil om at regjeringen i Soria Moria erklæringen bandt seg opp tett mot Storbergets lovnader før valget. Hva har så skjedd med dette? Jo, vi har vært vitne til at Statskog har gått tvert i mot disse skjønne løftene ved å opptre som en kompromissløs og særdeles grådig grunneier som har styrt saken mot retten dersom festerne ikke har villet akseptere deres krav. Vi har videre opplevd at Statskog har nedlagt påstand om at den loven som Stortinget etter mange års arbeid og kamp til slutt klarte å enes om, Tomtefesteloven, er i strid med grunnloven og dermed ugyldig. Staten som forvaltingsorgan mener altså at loven er i pakt med grunnloven, mens staten som grunneier mener det stikk motsatte. Forstå det den som kan! (Spørsmålet skal opp til behandling i Høyesterett i plenum i august i år.) Dette er en situasjon som vi ikke kan leve med. Vi må kunne forlange at våre valgte politikere ikke til de grader er uetterrettelige på et så viktig felt som vi her snakker om, og som griper dypt inn i borgernes private økonomi. Når vi i tillegg til dette nå opplever at regjeringen har lagt opp til at kommunene kan utvide innkrevningen av eiendomsskatt slik at alle hytteeiere blir berørt, vil vi nok etter hvert se at mange hytteeiere som har brukt mye av sin fritid og sine økonomiske ressurser på å bygge seg opp et sted for ferie og rekreasjon som hele familien har glede av, vil måtte selge hele herligheten da de ikke lenger har penger til å betale skatter og avgifter som regjeringen pålegger dem. Nå må faktisk regjeringen, med Arbeiderpartiet som største parti, ta denne saken på alvor og innrette sin politikk slik at ikke store deler av hytte-norge raseres ved at folk med vanlige innkomster må selge hytta og i fremtiden satse på Kanariøyene og Thailand som sine feriesteder. Gunnar Svendsen

4

5

6 Viktig dom i Høyesterett om begrepet «landbrukseiendom» Den 19. april i år avsa Høyesterett en dom i en odelsløsningssak som, slik vi ser det, vil kunne få stor betydning for vurderingen av spørsmålet om hvorvidt en eiendom er å anse for landbrukseiendom i forbindelse med innløsningssaker i tomtefeste. I det aktuelle tilfellet dreide det seg om en eiendom som med god margin tilfredsstillte odelslovens (og tomtefestelovens) krav om arealstørrelse for å bli betraktet som landbrukseiendom. Høyesterett gir i dommen følgende generelle uttalelser i vurderingen av hvorvidt den aktuelle eiendommen er å betrakte som en landbrukseiendom: Det må tas utgangspunkt i de naturgitte vilkårene og økonomiske mulighetene for landbruksdrift. En måte å «teste» dette på, er å spørre seg om det fremstår som realistisk at en fornuftig kjøper vil erverve eiendommen til landbruksdrift. Et bruk som ikke gir noe vederlag for den arbeidsinnsats som nedlegges, fyller ikke vilkårene for å være en landbrukseiendom. Et spørsmål som ofte er oppe i de innløsningssakene der grunneieren avviser innløsningskrav med henvisning til landbruksunntaket, er hvilken betydning «vikarierende» inntekter, som leieinntekter o.a., får når eiendommens bruttoinntekt skal vurderes (forskriftenes 4). Om dette sier Høyesterett generelt at «utleieinntekter må ses som tilleggsinntekter, og kan ikke alene ses som inntekt av landbruksdriften». I det aktuelle tilfelle dreide det seg om utleie av bygninger på eiendommen. Denne uttalelsen må etter vårt syn utvilsomt få betydning i innløsningssaker. Svært ofte møter vi tilfeller der det viser seg at grunneieren har sin overveiende hovedinntekt fra slik tilleggsaktiviterer, f. eks. selve festeinntektene. Høyesterett sa videre at «leieinntektene kan ikke utgjøre det vesentlige grunnlaget for å anse en eiendom for landbrukseiendom». Høyesterett vurderte også eiendommens potensiale i et fremtidsperspektiv, og uttalte i denne forbindelse at «utviklingen innen landbruket er så usikker at en mulig positiv utvikling vanskelig kan tas i betraktning». Denne spesielle uttalelsen får en noe dempet betydning i forholdet til spørsmålet om hva som er landbrukseiendom i forhold til tomtefesteloven, men en viss interesse må også dette få i en samlet vurdering. Det er spesielt interessant å lese av dommen at Høyesterett direkte uttaler at odelslovens bestemmelse om at det i tillegg til arealkravet skal legges vekt på eiendommens inntjeningspotensiale, er direkte prosessdrivende. Høyesterett kritiserer lovens bestemmelse om at det skal foretas en rent skjønnsmessig vurdering av dette inntektspotensialet. Høyesterett oppfordrer derfor lovgiver til å finne frem til en rettsteknisk enklere løsning ved at det lages regler av mer objekktiv karakter, for eksempel ved en betydelig økning av arealkravet. Dette er en uttalelse som i høyeste grad også bør vurderes i tomtefestelovens sammenheng. Det er ikke tvil om at også reglene i tomtefestelovens innløsningskapittel i høy grad er prosessdrivende. Gunnar Svendsen Innfestingsavgift vurdert av Høyesterett Høyesterett har nylig vurdert spørsmålet om forbudet mot innfestingssum i tomtefesteloven bare gjelder når en bortfester etablerer et nytt festeforhold, eller om forbudet også gjelder ved overdragelse av festeretten fra en fester til en annen. Forbudet i tomtefesteloven 6 går på at bortfester, som vilkår for festeretten, kan kreve lån eller tilskott (innfestingssum). Det er et faktum at overdragelsen av festeretten ved salg av hytte på festet grunn ofte utgjør en betydelig del av salgssummen, og lovligheten ved at man tar seg betalt for slik overdragelse har det aldri vært reist tvil om. Spørsmålet i saken som ble behandlet av Høyesterett, var imidlertid om det også er fritt frem for en fester som ikke har bygd på festetomten, å ta seg betalt for overdragelsen av festeretten i et slikt tilfelle. Høyesterett uttalte at man ikke var blind for at en slik fortolkning av tomtefesteloven 6 ville kunne føre til en viss fare for omgåelse av loven ved at salgssummen tilflyter bortfesteren. Høyesterett sier dog om dette at det ikke er noen stor fare for at vederlaget ved slike overdragelser via omveier likevel skal tilfalle bortfester. Rene omgåelser vil, slik Høyesterett ser det, rammes av forbudet mot innfestingsavgift. Høyesteretts konklusjon ble at forbudet i tomtefesteloven 6 ikke gjelder for overdragelse fra fester til en annen. Høyesterett slo også fast at det samme må gjelde i det tilfellet der en fester oppgir sin festerett helt eller delvis. Det siste kan for eksempel være tilfelle der festeren aksepterer at tomten deles og at grunneieren inngår ny festekontrakt med utbygger av den fraskilte tomten, dog slik at festeren får et vederlag for å ha gitt fra seg en del av tomten. Gunnar Svendsen

7 Avløpsplanlegging i hytteområder sikrer rent drikkevann og ivaretar et godt vannmiljø Nordmenn har et spesielt forhold til hytter og hytteliv. I løpet av 2007 vil det være rundt hytter i Norge. Hytta er for mange deres andre hjem. Størrelsen på hyttene har økt i takt med velferdsøkningen i samfunnet for øvrig. I 1980 var den gjennomsnittlige størrelsen på nye hytter omkring 60 m 2. Etter tusenårsskiftet har størrelsen på nybygde hytter økt kraftig, og gjennomsnittsstørrelsen for nye hytter var i 2006 på ca 93 m 2. Før 1980 var det bare et begrenset antall hytter som hadde innlagt vann. I dag har praktisk talt alle nye hytter innlagt vann, og for eiere av eksisterende hytter er det et utbredt ønske om å få lagt inn vann. Folk flest vil ha tilnærmet den samme sanitære standarden på hytta som hjemme. Av Jens Chr. Køhler (Køhler er seniorkonsulent ved Bioforsk Jord og miljø, og arbeider blant annet med avløpsplanlegging i spredt bebygde områder og hyttefelt. ) Økt vannforbruk gir behov for rensing Når det blir lagt inn vann i en hytte, innebærer det også at blir det utslipp av forurenset vann. De første hyttene hadde normalt bare kaldtvannskran og utslagsvask, og dermed et svært begrenset utslipp. Vannforbruket i moderne hytter er derimot betydelig. Utslippet fra en slik hytte ligger normalt på liter avløpsvann per person per døgn. Med et slikt forbruk kan innlagt vann gi betydelige utslipp av forurenset vann. Utslipp av avløpsvann er derfor regulert av myndighetene gjennom bestemmelser i lover og forskrifter. De fleste kravene til utslipp er fastsatt gjennom Foruseninsningsloven og en ny avløpsforskrift gjeldende fra 1. januar I tillegg kan kommunene stille strengere krav i lokal kommunal forskrift, for for eksempel å verne om reservedrikkevannskilder, badeplasser og lignende. Avløpsvann kan renses i separate anlegg og fellesanlegg. Denne artikkelen tar for seg utslipp av avløpsvann og hvordan man sette opp en samlet plan basert på enkeltanlegg eller små fellesanlegg. Der

8 forholdene ligger til rette for det, bør det imidlertid vurderes å rense avløpsvannet i større fellesanlegg. Under slike forhold bør det beregnes et tillegg for fremmedvann, dvs. vann som trenger inn i avløpsnettet på grunn av sprekker i rørene og dårlige rørskjøter. Separate toalettløsninger er ikke omtalt her. Gråvann og svartvann Sanitært avløpsvann fra en hytte kan deles opp i gråvann og svartvann. Gråvann er avløpsvannet som kommer fra vasker, dusjer og ulike typer vaskemaskiner. Svartvann kommer fra toaletter. Et mer presist ord for svartvann er derfor toalettavløp. Sanitært avløpsvann innholder stoffer i så store konsentrasjoner at det ikke bør slippes direkte ut i naturen. Man har beregninger som sier hvor store mengder fosfor, nitrogen og organisk stoff én person produserer i løpet av et døgn samt beregninger over hvordan disse stoffene fordeler seg på gråvann og toalettavløp. Sammen med lokale grunnforhold forklarer disse tallene hvorfor noen hytteeiere kan lede alt avløpsvann ut i grunnen, mens andre får begrensninger i utslippet, for eksempel krav om separat behandling av toalettavløp. Sanitært avløpsvann og forurensningspotensial Sanitært avløpsvann inneholder betydelige mengder fosfor, nitrogen, organisk stoff Der urenset avløpsvann ledes ut i åpne fjellsprekker kan det forurense drikkevannet og gi utslag av forurenset vann i fjellskjæringer. Jordmasser i hytteområder domineres ofte av morenejord, stein grus og finstoff i blanding. Slike masser har lav kapasitet for mottak av avløpsvann. Tynt jorddekke over fjell er vanlig. Også slike forhold kompliserer planlegging av utslipp i grunnen. samt smittestoffer (bakterier, virus og parasitter). En del av disse kan føre til sykdom dersom de dukker opp i drikkevann. Størst er innholdet av slike organismer i toalettavløp, men også gråvann inneholder store mengder mikroorganismer. Andelen av sykdomsfremkallende organismer varierer, men sanitært avløpsvann, både gråvann og toalettavløp, må alltid behandles som en potensiell smittekilde. Forurensningsmessige ulemper i tilknytning til hytteområder er normalt et lokalt problem. Grunnvann og overflatevann kan imidlertid bli forurenset selv av moderate utslipp. Det betyr at lokale drikkevannskilder er utsatt for forurensing ved ukontrollert utslipp også av begrensede mengder avløpsvann. Der hytter brukes som sommerbolig, kan forurensningsmessige ulemper imidlertid bli større i omfang. Fosfor og nitrogen er viktige plantenæringsstoffer, men ved utslipp i høye konsentrasjoner gir de algevekst i vann, og i jorddekt mark fører de til utvikling av plantesamfunn dominert av brennesle. Der avløpsvann med forhøyet innhold av organisk stoff ledes til overflatevann, kan vannet bli oksygenfritt og lukte. Det kan også dannes belegg av sopp på steiner og bunnvegetasjon. En stor del av mikroorganismene kan gi sykdommer. Ved utslipp av avløpsvann til overflatevann og grunnvann kan smittestoffer spres over store områder. Salmonella, E.Coli og termotolerante koliforme bakterier (TKB) er samlebetegnelser på tarmbakterier fra mennesker og varmblodige dyr. Konsentrasjonen av disse bakterier blir benyttet som indikator på fekal forurensning (ekskrementer), fordi de vanligst forekommer i tarm, og har samme eller dårligere evne til å overleve i vann. Antallet av disse typer bakterier er lett å bestemme ved analyser. Utslipp av både gråvann og toalettavløp eller bare gråvann Hytter ligger svært ofte i områder med usammenhengende jorddekke over fjell eller i områder der jordmassene har lav vanngjennomtrengelighet. Slike forhold setter begrensninger på utslipp av avløpsvann, både med hensyn til mengder og innhold av forurensningsstoffer. Naturog grunnforhold som svært ofte reduserer mulighetene for utslipp av avløpsvann er: - lokale fjellpartier uten jorddekke - skjæringer og vegskråninger jordmasser med lav vanngjennomtrengelighet - vannsig og myr bekker, brønner og drikkevannsinteresser Der hytta ligger ved vannresipienter som er godkjente for direkte utslipp, kan renset vann ledes til utslipp under laveste vannivå. Normalt ledes avløpsvann fra hytter imidlertid til utslipp i grunnen. Avløpsvann som ledes til rensing i grunnen bør være fri for forurensningsstoffer før det slår ut i vegskråninger eller på bart fjell og det må ikke forurense drikkevannskilder. Vannet bør også være rent før det strømmer ut i overflatevann og myrområder. Grunnforhold er en sentral faktor ved valg av renseløsning Der finnes i dag et bredt spekter av løsninger for rensing av avløpsvann fra hytter. Hytteeiere flest ønsker et enkelt og rimelig

9 Infiltrasjon av avløpsvann. Dimensjonering av infiltrasjonsanlegg forutsetter kjennskap til grunnens vanngjennomtrengelighet. En slik test kan gjøres med et infiltrometer. avløpsanlegg for både gråvann og toalettavløp. En slik løsning kan være et infiltrasjonsanlegg bestående av slamavskiller og en infiltrasjonsgrøft. Denne løsningen forutsetter imidlertid at jordmassene har tilfredsstillende tykkelse, utbredelse og vannledningsevne. Der disse forutsetningene ikke er oppfylt, er det naturlig å vurdere et infiltrasjonsanlegg for bare gråvann. Separat håndtering av toalettavløp reduserer tilførselen av forurensende stoffer til infiltrasjonsanlegget betydelig. Ulempene med et eventuelt vannutslag i en vegskråning eller på bart fjell kan dermed være bortimot eliminert. Der grunnforholdene er marginale, kan det være nødvendig med høygradig rensing av gråvann før det ledes ut i grunnen. En slik løsning kan bestå av et prefabrikkert renseanlegg med etterfølgende utslipp til en grunn infiltrasjonsgrøft i stedlige jordmasser. Løsninger for rensing av avløpsvann fra hytter Valg av anleggstype, anleggskomponenter og vanntype som skal renses gjøres ut fra grunnforhold og kommunale bestemmelser. Oppsettet under er ikke komplett og i det vesentligste tilpasset enkelthytter. Behovet for tilsyn med anleggene øker generelt nedover i tabellen. Infiltrasjonsanlegg har høy renseeffekt så sant de planlegges, bygges og drives korrekt. Prefabrikkerte anlegg har normalt god renseeffekt når anleggseier drifter anlegget i henhold til bruksanvisningen og eksternt driftspersonell står for nødvendig service og vedlikehold. Tilsyn og drift Alle renseanlegg krever tilsyn og drift (avløpsforskriftens 12-13). Når det skal installeres prefabrikkerte renseløsninger for gråvann og minirenseanlegg, forutsetter dette at man inngår en service- og driftsavtale med leverandør eller et annet kompetent firma. Undersøkelser har vist at prefabrikkerte anlegg ikke alltid driftes som forutsatt. Et infiltrasjonsanlegg skal tømmes minimum hvert fjerde år. Pumpestasjoner bør ha regelmessig tilsyn for å sikre at de fungerer som de skal til enhver tid. Noen kommuner har også innført krav om driftsavtaler eller tilsynsavtaler for infiltrasjonsanlegg. Valg av renseløsning hvem skal bestemme? Som hytteeier kan du innenfor rammene til lokale bestemmelser og kravene i avløps

10 Figur 2. Prinsipptegning av et prefabrikkert gråvannsrenseanlegg. forskriften selv bestemme hvilken renseløsning du vil ha på hytta. Disse rammene kan gi frihet til å velge et minirenseanlegg frem for et infiltrasjonsanlegg selv om forholdene ligger til rette for en infiltrasjonsløsning. De fleste hytteeiere er miljøbevisste og ønsker ikke å forurense naturen. Samtidig ønsker man normalt en rimelig avløpsløsning. Et slikt valg gjøres best av hytteeieren i samarbeid med en uavhengig konsulent. Konsulenten bør ha kompetanse innen hydrogeologi og avløpsplanlegging, og være uten avtaler med eller forpliktelser overfor leverandører av renseanlegg eller utstyr til renseanlegg (avløpsforskriftens 12-10). Hvilke krav bør hytteeier sette til et renseanlegg? Tilsyn med tekniske installasjoner har normalt ikke høy prioritet hos hytteeiere. Valg av lavteknologiske renseanlegg og anlegg som har lite behov for tilsyn og drift kan derfor generelt anbefales. Det er imidlertid naturlig at de ulike faktorer for valg av renseanlegg vektlegges forskjellig av ulike hytteeiere. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at hytteeiere vurderer følgende forhold før renseløsning velges: Skal jeg prioritere et anlegg med lavest mulig årskostnader (årlige driftsutgifter + avskriving av anleggskostnader)? Vil jeg akseptere høyere årskostnader mot å få et anlegg med lite behov for tilsyn? Prioriterer jeg et anlegg som i minst mulig grad ødelegger vegetasjon og terreng rundt hytta? Mulighetene for vektlegging av punktene over varierer fra område til område og fra tomt til tomt. Noen steder må hytteeier akseptere høye årskostnader, for eksempel et anlegg med stort tilsynsbehov og store inngrep i terrenget. Andre steder kan hytteeier få et anlegg med lave årskostnader, lavt tilsynsbehov og lite inngrep i naturen, for eksempel der det kan benyttes et infiltrasjonsanlegg bestående av slamavskiller og en kort infiltrasjonsgrøft nær hytta. Hvordan bør hytteeiere gå fram når avløpsløsning skal velges? Tillatelse til utslipp av avløpsvann er det kommunen som gir. Hytteeiers første oppgave kan være å ta kontakt med kommunen for å klarlegge hvilke regler det er for det aktuelle hytteområdet. Er det tillatt å legge inn vann? Krever kommunen en samlet plan for hyttefeltet? I beste fall foreligger det en samlet plan og utslippstillatelse for hyttefeltet. Hytteeier kan da sende inn en søknad om igangsetting og bygging. Dersom det ikke foreligger en samlet plan og utslippstillatelse, bør man ta kontakt med en konsulent som hjelper deg med å velge renseanlegg. Denne (eller evt. andres som planlegger avløpsløsning for hytta) bør ha hydrogeologisk kompetanse og kjennskap til aktuelle avløpsløsninger. Konsulenten bør ikke ha samarbeidsavtaler med leverandører av ulike typer renseanlegg og toalettløsninger. Hytteeier eller konsulent kan be om en forhåndskonferanse for å klarlegge rammevilkårene for en søknad om utslipp. Når avløpsløsningen er planlagt, kan en søke kommunen om tillatelse til utslipp av avløpsvann. Søker må være en person eller firma med god kjennskap til den aktuelle avløpsløsningen. Søker kan for eksempel være den som har planlagt anlegget, leverandør av renseanlegget, entreprenør eller rørlegger. Søker må sørge for at de nødvendige skjemaene er fylt ut i henhold til kravene i plan- og bygningsloven og sende disse til kommunen. Den beste løsningen for et hyttefelt Ofte blir avløp etablert ut fra en vurdering av grunnen rundt én enkelt hytte. Ved en slik fremgangsmåte tas det ofte ikke tilstrekkelig hensyn til omkringliggende hytter. Kommunene er i økende grad blitt oppmerksomme på ulempene ved denne fremgangsmåten. En avløpsplan for et hytteområde blir ofte oppfattet som en plan der avløpet legges i rør og renses i et fellesanlegg. En avløpsplan kan imidlertid også baseres på enkeltanlegg og små felles renseanlegg. En slik plan er normalt også basert på drikkevann fra borebrønner i fjell enten som enkeltbrønner eller små fellesanlegg. Planen vil også omfatte lokale utslipp og drikkevannskilder. Som ved planlegging av enkeltanlegg, må det også her stilles krav til at den som utarbeider planen har gode kunnskaper om hydrogeologi og avløpsrensing. Planlegger må kunne se hvilke muligheter det er for utslipp, rensing og uttak av drikkevann innenfor områder med ulike berg- og jordarter. Gjennom hydrogeologiske vurderinger og kjennskap til aktuelle renseløsninger må man sikre at eksisterende og fremtidige drikkevannskilder ikke forurenses. En godkjent avløpsplan vil være en sentral del av grunnlaget for å få godkjent innlagt vann på hytta. En avløpsplan kan utformes som en overordnet plan som bare trekker opp hovedlinjene for den videre planleggingen, eller den kan ha en detaljeringsgrad som gir grunnlag for utslippstillatelse i henhold til kravene i forurensningsloven. Avløpsplanen kan også inneholde detaljer og anvisninger om utformingen av hvert enkelt anlegg. Oppgaven til den enkelte hytteeier er da redusert til å søke om byggetillatelse i henhold til kravene i plan- og bygningsloven. Bygging av infiltrasjonsgrøft for gråvann og toalettavløp fra én hytte. Kilde til mer informasjon For mer informasjon om renseløsninger og planlegging vises til no. Disse sidene er utviklet av Bioforsk med støtte fra SFT. På den adressen er det også informasjon om separate toalettsystemer og regelverk for søknad om utslipp. 10

11 Grensemerker Jeg bygde hytte på fjellet i Valdres i 1971, og inngikk en avtale med grunneier om å kunne disponere en tomt innenfor grenser som vi merket i terrenget ved i fellesskap å sette opp grensemerker. Disse merkene er fortsatt godt synlig. Det ble aldri satt opp noen skriftlig avtale, men grunneier og jeg var i alle år godt forlikte, og jeg betalte den tomteleien som vi var blitt enige om (kr. 250,- pr. år). Den grunneieren som jeg inngikk avtale med er nå falt bort, og hans nevø har overtatt eiendommen. Den nye grunneieren krever en betydelig økning i tomteleien, og truer med at han vil si opp festeforholdet dersom jeg ikke aksepterer dette. Jeg på min side frykter for fremtiden, og ber om skriftlig festekontrakt. Kan jeg kreve dette? I tomtefesteloven står det jo at festekontrakt skal inngås skriftlig. «Engstelig tomtefester.» Svar: Nei, du kan ikke kreve skriftlig kontrakt. Kravet om skriftlig nedtegning av festekontrakt kom i den gamle tomtefesteloven fra 1975, og trådte i kraft 1. januar Du kan imidlertid selvfølgelig kreve skriftlig kontrakt som betingelse for å akseptere en regulering av festeavgiften som går utover det loven gir grunneieren krav på, regulering etter forandringen i konsumprisindeksen. Grunneieren vil imidlertid ikke nå frem med en oppsigelse av festeavtalen selv om denne ikke er skriftlig. Dersom ikke annet kan bevises, har du en stedsevarig (ikke tidsbestemt) avtale, og en slik festeavtale kan grunneier ikke si opp. NHFs jurist Gunnar Svendsen svarer på henvendelser fra våre medlemmer: Kjøp av festetomt Min grunneier tilbyr meg å kjøpe den tomten som jeg fester for min hytte. Hans forlangende er en «rund sum» på kr Jeg synes dette er en alt for høy pris og argumenterer med tomtefestelovens bestemmelse om 30 ganger festeavgiften. Dette mener grunneieren at han ikke er bundet av, da jeg etter hans oppfatning ikke har noe krav på innløsning av tomten. Kan det være riktig at denne grunneieren kan kreve mer for tomten enn om jeg hadde hatt krav på innløsning etter loven (jeg er ikke sikker på at han har rett i at jeg ikke har slikt krav)? «Tomtefester» Svar: Tomtefesteloven gir deg i utgangspunkt rett til å kreve innløsning etter 30 års feste, og deretter hvert hele tiår etter dette. Utenom disse tidspunktene, f. eks. etter 34 års feste eller 46 års feste, har du ikke rett til å fremme kravet. Grunneier kan dessuten nekte deg innløsning dersom hans eiendom og drift av denne faller innenfor det som kalles «landbruksunntaket». Dersom du ikke er i posisjon for å kreve innløsning ut fra dette, kan grunneieren i prinsipp kreve det han vil for tomten. Alternativet er jo at han ikke er villig til å la deg kjøpe. Makeskifte Min hyttenabo og jeg er blitt enige om et makeskifte av våre tomter, slik at han får litt av min tomt og jeg tilsvarende av ham. Dette er i begge parters interesse. Våre tomter er relativt store; begge er vel 3 mål, og de stykkene vi ønsker å makeskifte er vel 0,5 mål. Må vi gå hele runden med fradeling og overskjøting for å få dette gjennomført, eller kan dette gjøres som en grensejustering ved at de to tomtestykkene bare «skifter plass» slik at de innlemmes i våre eksisterende tomter som dermed får nye grenser? Svar: Dette bør du ta opp med kommunens oppmålingsvesen før dere setter i gang. Vi føler oss imidlertid ganske sikre på at dere vil kunne få gjennomført dette ved en såkalt grensejustering. Dere må da begge to fremme søknad om dette på et spesielt skjema («Søknad om deling/justering av grunneiendom») som dere vil få i kommunen. Allemannsretten Sommeren står for døren, og frykter nye diskusjoner med folk som tar seg til rette på tomten vår. Vi er så (u)heldige å tilhøre det som kalles for «strandadelen», da vi har en hytte som ligger bare ca 20 meter fra vannet med deilige svaberg i forkant. De siste årene har vi stadig opplevd at det er andre som synes svabergene våre er like attraktive som vi synes. Når vi kommer ned på hytta om ettermiddagen på fredag har vi flere ganger opplevd at området foran hytta er okkupert. Når vi på en høflig måte markerer at området er privat blir vi møtt med forskjellige argumenter om allmennhetens rettigheter. Dette er blitt så lite hyggelig at vi etter hvert kvier oss for å reise på hytta. Nå er vi blitt fortalt at det har falt en høyesterettsdom som ytterligere understreker allmennhetens rett. Uff, hvor skal dette ende? Hytteeier i strandsonen Svar: Det er nok riktig at allmennhetens rett til å ferdes (og til dels oppholde seg) på områder som bare for få år siden var oppfattet som private, er blitt betydelig utvidet gjennom rettspraksis. En dom i Høyesterett som vi omtalte i forrige nummer av Hytte & Fritid bekrefter dette. Det er imidlertid ikke blitt slik, som noen synes å tro, at det er helt fritt frem for allmennheten å ferdes og å oppholde seg hvor de vil på privat eiendom. Det er enda slik at et område rundt hytta er helt privat. Slik du beskriver ditt tilfelle, må det etter vårt syn være ganske åpenbart at folk ikke kan raste og bade fra svabergene bar 20 meter foran hytta så lenge dere oppholder dere der. Her har dere full rett til bortvising. 11

12

13

14 Hyttelivsmessen i Trondheim april Messen Norsk Hytteliv 2007 ble arrangert i Trondheim for andre gang helgen april. Messen her er en «avlegger» av hyttelivsmessen som arrangeres årlig på Hellerudsletta. I tillegg arrangeres det også messe annethvert år i Bergen, der Norges Hytteforbund stilte med stand i fjor. Tekst og foto: Silje Østensjø Gaard Styreleder Liv A. Mjelde og hytteeier Trygve Reimers fra Trondheim. Sør-Trøndelag deler 4. plassen med Hordaland på fylkeslisten over antall hytter per fylke, og her er det slett ikke uvanlig med hytte både ved sjøen og på fjellet. Derfor burde det ikke være overraskende at interessen for messen var meget stor, og med totalt 8359 (mot 7100 i 2005) besøkende ble det en travel, men hyggelig helg for oss som sto på stand. Norges Hytteforbund var representert med undertegnede og styreleder Liv Aasen Mjelde. I forkant av messen var vi også så heldige å få medieomtale Liv Aasen Mjelde var intervjuet i spalten «Dagens navn» i Adresseavisen fredag 20. april. Dette var det mange besøkende som hadde lagt merke til. De besøkende hytteeierne interesserte seg i hovedsak for evt. innføring av eiendomsskatt i hyttekommunen og kommunens innstilling til dem som hytteeiere gjennom for eksempel innkreving av kommunale avgifter der mange følte de fikk lite igjen for det de betalte (kanskje særlig gjaldt dette renovasjon der ikke få stadig opplevde at søppelkonteinere, som var satt opp for dem, ble brukt av fastboende og dermed ofte var fulle når de selv skulle tømme søppel). Andre saker som opptok hytteeierne i Midt-Norge var høye materialkostnader og dermed dyrere hytter og Statskogs heving av festeavgiften. Vi delte ut mye materiale, dvs. ca. 600 medlemsblader og vervebrosjyrer som var borte et par timer før messens slutt søndag. I tillegg var de nye kulepennene med logo og nettadresse veldig populære. Andre utstillere på Hytteliv i Trondheim Innimellom slagene ble det også tid til å se seg om og ta en titt på de standene til de andre utstillerne på messen. Mange forskjellige produkter var representert. Noen av de vi syntes var spesielt interessante var disse tre: Mosqiuito Magnet representert av den forhandleren som solgte flest «maskiner» i fjor, Geir Arne Opdahl fra Lysstøperiet AS og importør Fredie Helgesen. Verv og vinn! 14 Person 1 Navn:... Adresse:... Postnr./sted:... Telefon: Du mottar en flaskeåpner. til en verdi av kr 184, Person 2 Navn:... Adresse:... Postnr./sted:... Telefon: Du mottar en gavepakning. med 2 stk. likørbeger. Verdi: kr 250, Vervepremiene er levert av:

15 Forhandler Arne Opdahl fra Lysstøperiet hadde en svært travel helg. Dette var tydeligvis en av messens mest populære stands og køen av interessert hytteeiere tok ikke slutt før like opp til messen stengte kl. 18 søndag. Og Opdahl og Helgesen var begge svært fornøyde med publikumsinteressen rund deres stand og messen generelt. Mosquito Magnet er en slags maskin man setter opp i hagen for å fjerne problemet med mygg og knott. Den begynner å fange disse insektene umiddelbar og etter 7-10 dager merker man en drastisk forbedring. Innen 4-6 uker vil man i følge produsenten merke at problemet er så godt som eliminert og da for resten av sesongen. Maskinen finnes i tre forskjellige størrelser etter hvor stort område den skal dekke, den er lukt- og lydfri og bruker ikke noen form for insektmidler eller kjemikalier. Er du plaget av mygg og knott på hytta? Les mer på På standen ved siden av oss fant vi firmaet Røang & Co, som har spesialisert seg på å tette tømmerhytter mot vind, vann og snø. Der fikk Ingvar Røang i løpet av helgen mange interesserte hytteeiere innom for å få en demonstrasjon av produktet Energy Seal fra amerikanske Perma- Chink. Dette er et tettemiddel hindrer trekk og vanninntrenging i tømmerhytter. Mange av kundene og de besøkende var hytteeiere som hadde opplevd dårlig håndverk i forbindelse med oppføring av tømmerhytter, dvs. at hytta rett og slett ikke var tett da den sto ferdig. Energy Seal påføres som vanlig fugemasse, fås i flere farger og kan brukes både utvendig og innvendig. Mer informasjon finnes på Røang & Co AS holder til på Leira i Valdres og har vært distributør i Norge i to år. I tillegg til å selge tettingsprodukter for tømmerhytter, kan de også utføre arbeidet med å tette hytta. Til slutt vil vi trekke fram de tre herrene i lederhosen som solgte de østerriksk produserte vedkomfyrene fra Lohberger. Dette var deres første salgsfremstøt i Norge og i tillegg til å vise seg for det norske publikum, ønsket de også å knytte kontakter med forhandlere rundt om i landet. Også de var godt fornøyd med interessen. Mange av de besøkende på standen var folk med hytte uten innlagt strøm og folk som var i byggefasen og gjerne ønsket en løsning for kombinert oppvarming og matlaging. De vanligste spørsmålene dreide seg om hvor lang tid det tok å koke opp vann (8 min for 2 l) og om stekeovnen holder jevn temperatur (her var selvfølgelig svaret ja!). Vedkomfyrene kommer i mange ulike modeller og størrelser og passer inn i både moderne kjøkken og kjøkken av eldre type. Enkelte av komfyrmodellene kan også installeres sammen med en varmtvannstank slik at varmen utnyttes enda bedre. Mer informasjon finnes på To fornøyde skandinaver i lederhosen, svenske Johan Walther som er leder for Sverige og Norden og danske Jens Nielsen fra hovedkontoret i Østerrike. Ingvar Røang ved demonstrasjonsveggen. Felles for de fleste utstillerne, NHF inkludert, var et positivt inntrykk av messen som ganske intim der det var lett å komme i kontakt med folk, og med et interessert publikum. Vi ser fram til neste års messe i Bergen og Trondheim i 2009! Og håper på mange nye medlemmer i mellomtiden! 15

16 Flaggstang på hytta? Lurer du på når du skal flagge, hvor høy flaggstang du skal kjøpe eller i hvilket materiale? Vi gir deg noen råd her. Flagging Selv om flaggmåneden mai akkurat over, er det fortsatt ikke for sent å skaffe seg flaggstang og få brukt den i sommer. Som privatperson kan du flagge når du måtte ønske det enten det er for å feire første dag på hytta, det fine været eller tante Lillas bursdag. Det man bør overholde er tidene for heising og firing av flagget. I månedene mars til oktober bør ikke flagget heises før kl. 08 og ikke henge oppe lenger enn til solnedgang og aldri lenger enn til kl. 21. Fra november til februar bør ikke flagget opp før kl.09. I de nordligste fylkene (Nordland, Troms og Finnmark) heises ikke flagget før kl om vinteren og fires kl Private er ikke bundet til klokkeslettene som er satt for heising og firing av flagget og det er ikke obligatorisk å flagge på de offisielle flaggdagene. Likevel er det god skikk og bruk å følge hovedreglene i det offentlige flaggreglementet. Flagg og vimpel Den gamle norske regelen er at flaggets lengde skal være 1/3 av stangens høyde. Det vil si 2,5 meter til en stang på 8 meter og 3 meter passer til stenger på 9 og 10 meter. Vimpler kan være like lange som flagget eller noe lengre. Flagget skal henge fritt og skal aldri berøre bakken. Det skal oppbevares slik at det ikke er krøllete når det skal brukes. Det skal også brettes slik at kun rødfargen vises. Og om flagget er vått, så la det tørke før det brettes. Flagget må ikke være falmet og skal repareres hvis det har fått rifter og skader. Hvis flagget er i så dårlig forfatning at det må kasseres, skal det fargene sprettes fra hverandre og brennes, slik at det ikke kan «vanæres» senere. Vimpelen derimot kan man bruke som man vil og den kan godt henge ute hele døgnet. En vimpel har vanligvis samme lengde i forhold til stangen som flagget eller litt lengre. I tillegg til den vanlige norske vimpelen, kan det også være morsomt med en vaiende vimpel med navnet på hytta på som henger oppe så lenge man er på hytta. 16

17 Offisielle flaggdager: Offisielle flaggdager: 1. januar Nyttårsdag Bevegelig dag 1. pinsedag 21.januar H.M. Ingrid Alexandra 7. juni Unionsoppløsningen februar Samisk nasjonaldag 4. juli H.M. Dronning Sonja 21. februar H.M. Kong Harald V 20. juli H.M. Kronprins Haakon Magnus Bevegelig 1. påskedag 29. juli Olsok 1. mai Offentlig høytidsdag 19. august H.M. Kronprinsesse Mette Marit 8. mai Frigjøringsdagen 25. desember 1. juledag 17. mai Grunnlovsdagen Samt valgdager ved stortingsvalg Flaggstangen Flaggstangen som selges til hus er vanligvis på meter. Den vanlige lengden på stenger til hytta 9 meter, 8 meter dersom hytta er liten. Til gårdsbruk og større eiendommer selges flaggstenger på opptil 18 meter! En flaggstang plasseres gjerne åpent og høyt slik at den er lett synlig fra atkomsten til hytta. Det er også lurt å vite hvor flaggstangen skal stå før du bestiller, slik at du kjøper riktig lengde. Flaggstang Flagg Vimpel 8 m 2,5 m 3 m 9 m 3 m 3, 5 m 10 m 3, 5 m 4 m 12 m 4 m 4,5 m 14 m 4,5 m 5 m Materialer: Glassfiber: Glassfiberstengene er de mest populære i dag. De er pene, går jevnt innover mot toppen, er lette (én mann kan reise en 12 m stang med håndkraft) og helt vedlikeholdsfrie. Glassfiberstengene er meget sterke og har de rette proporsjonene.det er også mulig å få glassfiberstang spesialprodusert til gammelt stativ. Tre: Har man stativ fra før, er trestang et alternativ. Noen foretrekker trestenger fordi de mener dette ser penere ut. Men man må påregne at en trestang får sprekker, og den trenger jevnlig vedlikehold. En trestang er også ganske tung å sette opp og ta ned. Stål: Stålstenger er prismessig noe rimeligere enn andre typer. Tung vekt til tross for at de er tynne, samt at de har avtrappinger oppover. Aluminium: Aluminiumsstenger er lette, men relativt tynne, og også disse har avtrappinger oppover. Noe høyere i pris enn andre materialer. Husk også å sjekke hva som er inkludert i prisen det bør være kule, line, linefeste og bakkefeste. Ønsker du kontakt med leverandør i ditt distrikt? Her finner du en oversikt over leverandører av flaggstenger, flagg og vimpler; NB! Husk å sjekke med kommunen først om du kan sette opp en flaggstang, da mange kommuner har restriksjoner og forbud i forhold til dette. 17

18 Digital-TV dekodere for 12v-uttak Etter at vi skrev om digital-tv i forrige nummer, har vi fått flere henvendelser fra hytteeiere som ikke har innlagt strøm på hytta, men benytter seg av solcelleanlegg. Hva med disse? spør vi Jørgen Thaule i NTV. - Dekodere med 12v-uttak vil være bli tilgjengelig allerede fra dag én. Det betyr at man fortsatt kan se TV på hytter med solcelleanlegg. I konsesjonen for det digitale bakkenettet heter det at NTV skal dekke 70 prosent av alle fritidsboliger. Dekningskartet på viser på en lettfattelig måte hvor det er dekning, og hvor forholdene kan være vanskeligere. De som blir uten dekning må se TV via parabol, kabelanlegg eller bredbånd. Thaule sier videre at utbyggingen er et kommersielt prosjekt, det har Stortinget besluttet at det skal være, med altså 70 prosent dekning av fritidsboliger. Utover dette kan det selvsagt være interessant å se på muligheten for ytterligere utbygging, såfremt det finnes brukere/kunder på det aktuelle stedet, og en utbygging blir regningssvarende. PS! I forrige nummer av Hytte & Fritid kom vi dessverre i skade for å skrive NVT i stedet for NTV, som er det riktige navnet på selskapet. Nettadressen er altså www. ntv.no. Statskog revurderer festeavgifter Statskog sier i en pressemelding at de vil gjennomgå en rekke av sine varslede festereguleringer på nytt. Statskog har aldri før mottatt så mange klager fra festere som i år. De signalene tar vi på alvor, sier eiendomssjef Carl Petter Wister i Statskog. Wister mener det et svært sannsynlig at festeavgiftene vil bli redusert i enkelte områder. De fleste av Statskogs festekontrakter er til fritidsfeste. Den unormalt høye klageprosenten kommer først og fremst fra Altevann i Troms, Bjørnefjell i Nordland og fra attraktive hytteområder i Midt- og Sør-Norge. Essensen i de fleste klagene er at ny festeavgift oppleves urimelig høy. For Statskogs øvrige festere i Nordland er situasjonen annerledes. Her ble det besluttet å ta utgangspunkt i markedspriser fastsatt i 2005, som er regulert etter konsumprisindeks til 2007-nivå. Dette skyldes en svakere markedsutvikling i Nordland blant annet som følge av konkurrerende tilbud i Sverige. Antallet klager i Nordland er også svært begrenset, sier Wister. Den nye tomtefesteloven, med virkning fra 2002, gir Statskog og andre grunneiere adgang til å oppregulere festeavgiften etter tomteverdien kun én gang. Deretter er det bare adgang til å regulere etter endringer i det generelle prisnivået i samfunnet konsumprisindeksen. En grunneier som ikke benytter denne ene muligheten til å markedsregulere prisene i samsvar med festekontrakten, vil tape inntekter for all framtid. Dette må ses i sammenheng med at Statskog har vedtektsfestet å drive fellesskapets eiendommer effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat dog uten å være prisledende, sier Statskogs eiendomssjef. Statskog benytter uavhengige takstmenn i verdivurderingene. Tomteverdien er beregningsgrunnlaget for fastsetting av festeavgift, sammen med festerente. Det høye antallet klager vi opplever fra enkelte områder i år, kan tyde på at prisene i disse områdene er vurdert for høyt, sier Wister. Statskog har drøftet saken med sitt styre, og vil nå gjennomgå grunnlaget for årets reguleringer på nytt. Det vil bli lagt vekt på hytteområdene med høy tomteverdi og som har hatt størst verdistigning de senere årene. Statskog skal fortsatt være markedsorientert i prisfastsettingen, men ikke prisledende. Det er svært trolig at festeavgiftene i enkelte områder vil bli redusert. Hvilke områder det er snakk om, kan vi ikke si noe om før vi har kvalitetssikret arbeidet som nå skal gjøres, sier Wister. I de tilfellene hvor festeavgiften endres, vil festerne få varsel om dette gjennom nye reguleringsbrev. Det er et omfattende arbeid vi skal i gang med, men vi satser på at de berørte festerne skal ha fått nye reguleringsbrev innen 1.oktober 2007, sier Wister. 18

19 Styret i Norges Hytteforbund: Etter valg på Hyttetinget 2005, er styresammensetningen som følger: Her får du medlemsrabatter: Hos følgende leverandører får du rabatter ved å vise frem ditt NHF-medlemskort, evnt. kvittering for betalt medlemskap for gjeldende år. STYRELEDER: Liv Aasen Mjelde ble første gang valgt til styreleder i Mjelde er den første kvinnelige lederen i NHF. Hun bor i Trondheim og har hytte både på Røros og Hitra. Mjelde ivrer for å ivareta hyttefolkets interesser og mener det er viktig å delta i debatten om folks fritid. NESTLEDER: Tore Rasch er bosatt i Oslo og en aktiv pensjonist. Han har hytte på Hardangervidda, vest for Dagali, og er formann i hyttevelet. Som yrkesaktiv jobbet han i OBOS med ansvar for kurs for borettlagsstyrer. -For meg er et godt hytteliv assosiert med min hytte, som ikke har innlagt strøm, vann eller vei og er relativt «ensomt» beliggende, forteller Rasch, som også er æresmedlem i NHF. STYREMEDLEMMER: Hans Fredrik Brox bor i Porsgrunn. Han jobber som vaktmester på en barne- og ungdomsskole i Porsgrunn kommune, og har hytte på Gautefall i Drangedal kommune. Per S. Pedersen er bosatt på Sofiemyr utenfor Oslo. Pedersen har hytte ved Skramstadseter i Østerdalen, og på Ildtjernet i indre Oslofjord. Jan Vidar Gausel bor i Sandnes og arbeider i Statoil. Han har hytte i Måkehei i Sokndal kommune i Rogaland. Gausel er opptatt av at hyttefolkets interesser blir ivaretatt på en god måte. -Da er Norges Hytteforbund et viktig redskap for å bidra med råd til medlemmene, sier han. VARAMEDLEMMER: Sven Landell bor på Jessheim. Han har hytte på Grønøya, beliggende i Lyseren, en innsjø beliggende i Enebakk og Spydeberg kommune. Landell jobber som seniormekaniker i Scandinavian Technical Service (STS). Oddveig Graffer Klinkenberg er pensjonist og nyvalgt varamedlem til styret: Hun har hytte ved Stavern. DIVERSE PRODUKTER: Ca. 10% Aggregat: Berema AS, Ski Tlf: Bio-Do: (Camo-do) Sunrise AS, Grimstad Tlf: Feieutstyr: Hydraulikkservice AS, Stavern Tlf: Fjernstyring av strøm: Nerdalen Teleutstyr AS, Eggedal Tlf: Teleutstyr: Nerdalen Teleutstyr AS, Eggedal Tlf: Pipebeslag: Norasonde AS, Skedsmokorset Tlf: Ca. 15% Takst/tilstandsrapport: Norsk Tilstandsrapports Forbund, Drammen Tlf: Bilredning: Falck Redning AS Tlf Ca % Bilutleie: Bislet Bilutleie, Oslo Tlf: Trapper: Snekkerfabrikken AS, Indre Kvarøy Tlf: TREVARER, MED MER: Ca. 10% Maxbo Ringebu Sag AS: Tlf: Byggmakker Sørbø Trelast, Stavanger Tlf: Byggmakker Røros Tlf Maxbo Thorstvedt AS, Holmsbu Tlf: Ca. 15% Hytteenergi: Getek AS, Trondheim Tlf: Ca % Byggvarehuset Ø. Eftevaag AS, Kristiansand Tlf: Ca. 20% HC Thauglands Trælastforretning, Oslo Tlf: Opptil 25% Byggmakker Steinkjer Tlf: Ca. 30% Hasås AS, Kodal Tlf: Opptil 45% Byggmakker Hallingdal AS Tlf:

20

Aluminium er vår kunnskap. RA flaggstenger og tilbehør

Aluminium er vår kunnskap. RA flaggstenger og tilbehør Aluminium er vår kunnskap flaggstenger og tilbehør SPESIFIKASJONER Flagmore flaggstenger Lengde Utv. rot Diameter meter mm. topp mm. 6 115 50 Vekt Vekt Pris eks. mva Pris ink mva (stang) (ink.feste) 10

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

ved vårt eget CPS Colour Power System.

ved vårt eget CPS Colour Power System. AS Brødrene Midthaug har over 50 års erfaring med produksjon og salg av metallprodukter. I denne brosjyren har vi gleden av å presentere våre ulike flaggstangprodukter. Vi har produsert over 50.000 flaggstenger

Detaljer

Tromsø Kommune Flaggreglement. Tromsø Kommune Flaggreglement

Tromsø Kommune Flaggreglement. Tromsø Kommune Flaggreglement Tromsø Kommune Flaggreglement INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Flaggregler... 3 2.1 Klokkeslett... 3 2.2 Flagging på halv stang... 3 2.3 Behandling av flagget... 3 2.4 Bruk av flere nasjoners flagg....

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Avløpsløsninger for hytter Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås - Dårlige avløpsløsninger kan være en fare for liv og helse! Ordliste Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kommer fra

Detaljer

Tomtefesteloven enkelte emner

Tomtefesteloven enkelte emner Tomtefesteloven enkelte emner Advokat Anders Evjenth (ae@bullco.no) - Advokat Jørgen Burdal (jb@bullco.no) Program 1. Innledning 2. Inngåelse av festekontrakt 3. Festerens faktiske og juridiske disposisjonsrett

Detaljer

spor endring Flagginstruks

spor endring Flagginstruks spor endring Flagginstruks Instruks for bruk av det Norske flagget, det samiske flagget og fylkesbanneret 1. Flagget skal alltid behandles med respekt. 2. Flagget skal holdes rent, det skal aldri berøre

Detaljer

FLAGGPLAN FOR ALTA KOMMUNE

FLAGGPLAN FOR ALTA KOMMUNE FLAGGPLAN FOR ALTA KOMMUNE 01.01.2007 Revidert 09.08.2010. 0 INNHOLDSFORTEGNELSE November 2006 1. INNLEDNING 2 2 FLAGGREGLER 2 3. DEFINISJON AV ULIKE FLAGG/ARRANGEMENTSFLAGG OG BANNER 3 4. OFFISIELLE FLAGGDAGER.

Detaljer

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter.

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp vesentlig må du søke

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Renseløsninger Slamavskiller med direkte utslipp Infiltrasjonsanlegg Sandfilteranlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold /d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 11.11.2009 76/09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 11.11.2009 76/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803943 : O: : 101-289 : Monica Nedrebø Nesse Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 11.11.2009 76/09 GNR 101

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Produkt Katalog 2008 17. MAI PYNT FLAGG & VIMPLER TIL SJØS FLAGGSTANG & TILBEHØR BORDFLAGG BUTIKKMATERIELL 17. MAI PYNT BARNAS DAG TIL SJØS FLAGG &

Produkt Katalog 2008 17. MAI PYNT FLAGG & VIMPLER TIL SJØS FLAGGSTANG & TILBEHØR BORDFLAGG BUTIKKMATERIELL 17. MAI PYNT BARNAS DAG TIL SJØS FLAGG & 17. MAI PYNT FLAGG & VIMPLER TIL SJØS FLAGGSTANG & TILBEHØR BORDFLAGG BUTIKKMATERIELL 17. MAI PYNT BARNAS DAG TIL SJØS FLAGG & Produkt Katalog 2008 FLAGG OG VIMPLER VEGGFESTE Art. nr. 2201 Veggfester 60

Detaljer

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE Fastsatt av Sør-Fron kommunestyre den 15. desember 2015, sak 119/15, med hjemmel i Forskrift

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. 19.11.08 VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 12/717-3 Arkivnr.: GNR 23/65 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø,

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre DD. MND 2012 med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning

Detaljer

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger

Detaljer

HOLE KOMMUNE. Avtale om tomtefeste. l. Formålet med festet. Følgende avtale om tomtefeste er inngått mellom

HOLE KOMMUNE. Avtale om tomtefeste. l. Formålet med festet. Følgende avtale om tomtefeste er inngått mellom HOLE KOMMUNE Avtale om tomtefeste Følgende avtale om tomtefeste er inngått mellom ' Hole kommune Viksveien 30 3530 Røyse Org nr som bortfester (heretter benevnt "Bortfester") og som fester (heretter benevnt

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1430-5 Arkivnr.: M41 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset 23/136 Klage på avslag på søknad om dispensasjon fra bestemmelse om forbud mot tett tank for hytte

Detaljer

Framlagt på møte 28.nov. 2013 Styresak 66/2013 Saknr. 13/01705 Arknr. 410

Framlagt på møte 28.nov. 2013 Styresak 66/2013 Saknr. 13/01705 Arknr. 410 Praksis vedrørende salg av festetomter 1. Innledning FeFo sin praksis i dag innebærer at fester kan få kjøpe boligtomta med en gang den er bebygd. Det normale for en grunneier er å følge tomtefestelovens

Detaljer

SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013

SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013 NORGES HYTTEFORBUND Arbinsgt. 1 0253 Oslo Oslo 25. juni 2013 SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013 Norges Hytteforbund (NHF) har ca. 21.000 medlemmer gjennom individuelt

Detaljer

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og

Detaljer

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

VEILEDNING. For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg. 1. Bakgrunn for pålegg

VEILEDNING. For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg. 1. Bakgrunn for pålegg VEILEDNING For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg 1. Bakgrunn for pålegg Utslipp fra fritidshus gir lokale ulemper som i hovedsak er knyttet til fare for forurensing av lokale drikkevannskilder,

Detaljer

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg.

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg. Vedtatt i bygningsrådet 23.06.2008 Oppdal kommune Retningslinjer for utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter 1. VIRKEOMRÅDE Retningslinjene gjelder ved utslipp av sanitært og kommunalt

Detaljer

SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG

SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Saksbehandler: Øyvind Thømt Arkiv: M41 &00 Arkivsaksnr.: 11/251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/11 Hovedutvalg for

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Flaggreglement. for. Fjell kommune

Flaggreglement. for. Fjell kommune Flaggreglement for Fjell kommune 1 INNHALD 1 Innleiing... 3 2 Flaggreglar... 3 2.1 Lover og forskrifter om bruk av det norske flagget... 3 2.2 Tidspunkt for heising og firing av det norske flagget... 3

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge - Så här gör vi i Norge! Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge En svenske? Petter Northug Anders W. Yri, Asplan Viak AS Vannforsyningsdagene Bergen 2005 Markbädd: Infiltrasjon: Infiltrasjonsanlegg

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier 17. mars 2011 Dagsorden Kort om Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen Når skal det søkes? Krav til søknad og dokumentasjon Ulike anlegg

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann veiledning (gjelder utslipp mindre enn 50 pe)

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann veiledning (gjelder utslipp mindre enn 50 pe) Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann veiledning (gjelder utslipp mindre enn 50 pe) Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp

Detaljer

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg Jens Chr. Køhler, Jordforsk Hyttefelt med separate infiltrasjonsanlegg Et det slik vi vil ha det? Renseløsninger Infiltrasjon i stedlige

Detaljer

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning

Detaljer

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG I forbindelse med tømming av avløpsanlegg (slamavskiller, tett tank og minirenseanlegg), har renovatør ansvar for å utføre et enkelt tilsyn/kontroll,

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Hamar, Stange og Løten kommunestyrer XXX med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, del IV, jf. lov av 13.03.1981

Detaljer

Maridalen Vel Styret Maridalsveien 601 0890 Oslo

Maridalen Vel Styret Maridalsveien 601 0890 Oslo 1 Oslo Kommune Vann- og avløpsetaten Postboks 4704 Sofienberg 0506 OSLO E-post: postmottak@vav.oslo.kommune.no Deres ref: 13/01023-6 Vår ref/saksnr. 18/2014vs Oslo, 7. januar 2015 Høring - Lokal forskrift

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse i spredt bebyggelse

Søknad om utslippstillatelse i spredt bebyggelse Versjon: Godkjent dato: Godkjent av: Høy risiko: 07.05.2014 Oddvar Kristoffersen Ikke vurdert Antall sider: Revideres innen: Revideres av: Varsling neste revisjon: 5 29.05.2015 Andreas Rosenlund 01.05.2015

Detaljer

Møteinnkalling Teknisk utvalg

Møteinnkalling Teknisk utvalg Møteinnkalling Teknisk utvalg Møtested: Tomteveien 30, møterom Dampskipsbrygga Tidspunkt: 03.11.2009 kl. 17:00 Eventuelle forfall meldes til Wenche L. Andreassen, telefon 69 36 14 82, e-post wlan@fredrikstad.kommune.no.

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf. Forskrift om begrensning

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2011/1324-0 Arkiv: 32/2/26 Saksbeh: Thorvald A. Garthe Dato: 03.06.2015 Søknad om innløsning av kommunal festetomt Sted: Risøya gnr. 32 bnr. 2 fnr. 26

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Søknadsskjemaet skal benyttes ved etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av avløpsvann jf. Forskrift om begrensning av forurensning

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune INNHOLD 1. FORMÅL... 2. DEFINISJONER... 3. VIRKEOMRÅDE FOR LOKAL FORSKRIFT... 4. KRAV TIL AVLØPSANLEGG... 5. KRAV TIL RENSEEFFEKT/UTSLIPPSKRAV...

Detaljer

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 Retningslinjer for sanitærteknisk standard for hyttebebyggelse i Hamar, Løten og Stange kommuner. Sluttrapport. 1. Innledning. Nåværende hyttebebyggelse. I

Detaljer

Veiledning Søknad om utslipp av avløpsvann

Veiledning Søknad om utslipp av avløpsvann Veiledning Søknad om utslipp av avløpsvann Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller øke et eksisterende utslipp vesentlig, må du søke kommunen om utslippstillatelse.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 31.08.2011 38/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 31.08.2011 38/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005242 : E: M0 : Monica N. Nesse Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 31.08.2011 38/11 ORIENTERING OM AVLØPSLØSNINGER

Detaljer

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Norsk Vann har laget standardiserte brev som kan benyttes til opprydding i spredt

Detaljer

Vilkår ved innløsning av festetomter

Vilkår ved innløsning av festetomter Vilkår ved innløsning av festetomter Adv. Mari Helen Gulsvik Adv. flm. Ingvild Bråthen Fra foredrag i Norsk forening for landbruksrett 11. oktober 2010 Tema for foredraget - utgangspunkter Skjønnsrettens

Detaljer

Veileder om eiendomsskatt på festetomter

Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 1 av 9 April 2012 Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 2 av 9 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokat Tove Lene Mannes desember 2007 Oppdatert i april 2012 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013

SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013 NORGES HYTTEFORBUND Arbinsgt. 1 0253 Oslo Oslo 25. juni 2013 SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013 Norges Hytteforbund (NHF) har ca. 21.000 medlemmer gjennom individuelt

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SØNDRE EKEBERG HYTTEVEL

RAMMEPLAN FOR SØNDRE EKEBERG HYTTEVEL ANØ-rapport nr. 28/04 RAMMEPLAN FOR SØNDRE EKEBERG HYTTEVEL Frogn kommune Februar 2004 ANØ-rapport nr. 28/04 Prosjektnr.: 1033500 Tilgjengelighet: Begrenset Utgitt dato: Postboks 38, 2027 Kjeller Telefon:

Detaljer

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat Hvordan søke om utslippstillatelse Sist oppdatert: 15.03.2007 - Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat - Firma står for prosjektering,

Detaljer

Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL

Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL Flesberg september 2003 Prospekt 19-09-03 10:13 Side 2 Flesberg kommune gjennom selskapet Blefjell 2010 AS tilbyr tomtefestere som har hatt festeavgiftsregulering

Detaljer

Hytte & Fritid. I denne utgaven: Tomtefesteloven og Grunnloven Hytter og miljø urbant i ulendt terreng. Medlemsblad nr. 1/2007

Hytte & Fritid. I denne utgaven: Tomtefesteloven og Grunnloven Hytter og miljø urbant i ulendt terreng. Medlemsblad nr. 1/2007 Hytte & Fritid Medlemsblad nr. 1/2007 w w w. h y t t e f o r b u n d. n o I denne utgaven: Tomtefesteloven og Grunnloven Hytter og miljø urbant i ulendt terreng Tomtefesteloven og Grunnloven Den 10.

Detaljer

Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning?

Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Innlegg av Jørgen Ove Myrre () foreleser og Lars Westlie (Hydrogeologi og avløpsrådgivning) Det er mange forhold som kan påvirke valg av

Detaljer

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Plan- og miljøutvalget Møtested: Marker Rådhus Møtedato: 05.06.2012 Tidspunkt: 18.30

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Plan- og miljøutvalget Møtested: Marker Rådhus Møtedato: 05.06.2012 Tidspunkt: 18.30 MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Plan- og miljøutvalget Møtested: Marker Rådhus Møtedato: 05.06.2012 Tidspunkt: 18.30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Gunnar Leren Nestleder Finn Labråten Turid

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Trysil kommune Saksframlegg Dato: 22.12.2006 Referanse: 20495/2006 Arkiv: L13 Vår saksbehandler: Erik Johan Hildrum Reguleringsendring for Gnolla 2-1. gangs behandling Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv

Detaljer

By skog og Ringsstad hyttefelt i Søndre-Land kommune

By skog og Ringsstad hyttefelt i Søndre-Land kommune Rapport Vol. 3 Nr. 26 2008 By skog og Ringsstad hyttefelt i Søndre-Land kommune Planer for vann- og avløpsløsninger Søknad om rammetillatelse for utslipp av avløpsvann Jens Chr. Køhler Bioforsk Jord og

Detaljer

FOR 2008-08-28 nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud

FOR 2008-08-28 nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud Page 1 of 9 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS FOR 2008-08-28 nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud DATO: FOR-2008-08-28-975

Detaljer

Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger.

Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger. Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger. Av advokat Guttorm Jakobsen, Advokatfirmaet Haavind AS Grunneieravtaler Med grunneieravtaler forstår

Detaljer

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Klagenemnda Kommunestyresalen 09.01.2013 SAKER TIL BEHANDLING:

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Klagenemnda Kommunestyresalen 09.01.2013 SAKER TIL BEHANDLING: LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Klagenemnda Kommunestyresalen 09.01.2013 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/13 23/65 - Klage på søknad om utslippsttillatelse tett tank/jets - fritidsbolig

Detaljer

Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen

Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen Rettslig utgangspunkt Pbl. 1-6. Tiltak Med tiltak etter lovene menes ( ) opprettelse og endring av eiendom ( ). Iverksetting av tiltak som

Detaljer

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13 INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget Sandnes rådhus 31.10.13 Deltakere på møtet fra Sandnes kommune: Kjersti Ohr, bymiljøsjef Monica Nedrebø Nesse, overingeniør miljø Kontaktinformasjon:

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Fastsatt av Trysil kommunestyre den.., med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune Vedtatt av Sandnes bystyre 16.11.2010. Hjemmelsgrunnlag for retningslinjene er: Plan- og bygningsloven,

Detaljer

Lokale forskrifter om tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og bestemmelser om betaling av gebyr

Lokale forskrifter om tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og bestemmelser om betaling av gebyr 1 Lokale forskrifter om tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og bestemmelser om betaling av gebyr Fastsatt av Agdenes Kommunestyre 15.12.2010 i sak 59/10 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr.

Detaljer

REFERAT FRA ÅRSMØTE 2010

REFERAT FRA ÅRSMØTE 2010 REFERAT FRA ÅRSMØTE 2010 Årsmøte ble holdt lørdag 21. august kl. 17:30 på hytta til Per Egil Odden. Til tross for litt vind var det bra vær og møtet ble som vanlig avsluttet med en hyggelig grillfest.

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Spydeberg kommune

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Spydeberg kommune Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Spydeberg kommune Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf. forskrift om begrensning

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

prisliste Dreid treverk Stolte håndverkstradisjoner siden 1945

prisliste Dreid treverk Stolte håndverkstradisjoner siden 1945 prisliste Pr. OKT. 2011 Dreid treverk Stolte håndverkstradisjoner siden 1945 Vi LEIER UT FLAGGSTENGER TIL ULIKE ARRANGEMENT Referanser: OL - Lillehammer 1994 300 stk VM - Orientering Grimstad 60 stk Sørlandet

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)

Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) Vol.2 Nr.25 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av grunt infiltrasjonsanlegg. Vannet renner fra bolig/hytte til slamavskiller og videre til pumpekum for støtbelastning ut i infiltrasjonsgrøfter etablert

Detaljer

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 1. Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal forenkle kommunens saksbehandling

Detaljer

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf.

Detaljer

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Etterpolering ved infiltrasjon i jord Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse

Detaljer

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Asplan Viak AS Selveiende stiftelse etablert 1962 Landsdekkende nettverk av rådgivere og konsulenter representert

Detaljer

Veiledning til søker Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter, under 50 pe kapittel 12 i forurensningsforskriften

Veiledning til søker Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter, under 50 pe kapittel 12 i forurensningsforskriften Veiledning til søker Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter, under 50 pe kapittel 12 i forurensningsforskriften Les denne veiledningen før du fyller ut søknadsskjemaet.

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 27.11.2007 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.

Detaljer

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster

Detaljer

Produktkatalog www.vpi.no

Produktkatalog www.vpi.no Nordens ledende produsent av tanker i glassfiberarmert polyester - GRP Produktkatalog www.vpi.no UTGAVE 4, 03/2014 NATURBASERTE AVLØPSANLEGG Vannbransjen prosessløsninger for miljø og industri! Infiltrasjonsanlegg

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Ikrafttredelse: xx.xx.2015 Gjelder for Askim kommune, Østfold Kunngjort: xx.xx.2015 Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Fastsatt av Askim bystyre xx.xx.2015

Detaljer

Vedlegg til reguleringsplan for Renåtangen hyttefelt, Rendalen kommune. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning

Vedlegg til reguleringsplan for Renåtangen hyttefelt, Rendalen kommune. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Vedlegg til reguleringsplan for Renåtangen hyttefelt, Rendalen kommune. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Eirik Lindgaard / Lars Westlie Areal+ AS / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Januar 2015 1.0 INNLEDNING

Detaljer

Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter

Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse Konstruert våtmark med forfi lter Konstruert våtmark med forfilter Konstruert våtmark med forfilter er en enkel, effektiv og miljøvennlig løsning

Detaljer