Fiberen er en kompositt. Trekjemi. Tre hovedkomponenter. Ulik fordeling i fiberen. Barved kontra løvved. Cellulose (karbohydrat) 40-42% 40-45%

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiberen er en kompositt. Trekjemi. Tre hovedkomponenter. Ulik fordeling i fiberen. Barved kontra løvved. Cellulose (karbohydrat) 40-42% 40-45%"

Transkript

1 1 2 Fiberen er en kompositt Trekjemi Forelesning i fag TKP4125 Treforedling, grunnkurs Veden er en kompositt av fibre som er limt sammen i den ligninrike midt-lamellen Fiberveggen er igjen en kompositt av cellulosefibriller i en matriks av lignin og hemicellulose Våren Bartrær Løvtrær Tre hovedkomponenter 100 % 80 % Barved Løvved 60 % ellulose (karbohydrat) 40-42% 40-45% 40 % emicelluloser (karbohydrat) 28-34% 25-35% Lignin (ikke karbohydrat) 27-32% 22-26% 20 % 0 % ellulose emicellulose Lignin 5 6 Barved kontra løvved Ulik fordeling i fiberen Fiberlengde og -typer er ulike gså kjemisk sett er det forskjeller mellom barved og løvved Barved ( softwood ) inneholder mer lignin Løvved ( hardwood ) innholder mer hemi Barvedlignin og løvvedlignin er forskjellig Barved-type og løvved-type hemicelluloser er ulike Midtlamellen inneholder primært lignin Fiberveggens celluloseinnhold øker innover i S2 Ligninmengden avtar innover i S Lignin emicellulose ellulose 20 S 1 S 2 S 3 Sekundærvegg Midtlamell

2 7 8 Sammensetning gran Topokjemisk oppbygning Andel av komponenten Innhold i % av som finnes i Komponent Total ML+P S1+S2+S3 ML+P S1+S2+S3 Sum Lignin ellulose Glukomannan 16, Xylan Pektin og andre polysakkarider 3,5 15 < Sum Sammensetning er gitt som % av organisk materiale i ekstraktivfri ved ML: Midtlamell, P: Primærvegg, S1+S2+S3: Sekundærvegg Afibre B fibertverrsnitt fibrill D mikrofibrill E cellulosekrystallitt F krystallstruktur G molekyl 9 10 Ulike egenskaper De tre hovedkomponentene i fiberen har ulike fysikalske og kjemiske egenskaper Både kjemiske og fysikalske egenskaper spiller en rolle for oppførsel og nedbrytning under masseframstillingen Kjemien bestemmer ofte de fysikalske egenskapene Litt karbohydratkjemi Monosakkarider: { 2 } n, n = 3-7 (5-6) ligosakkarider: Kort (2-20 enheter) kjede av monosakkarider Polysakkarider: Lang kjede av monosakkarider ar en reduserende ende (aldehydfunksjon), normalt maskert ved intern ringdannelse (internt hemiacetal) Retningsbestemt (endene er ulike) Eksempel: ellulosemolekylet ellulose 2 2 Glukose 2 Ikke-reduserende ende n Reduserende ende Karbohydrat: lange, rette kjeder (DP for nativ vedcellulose) Inneholder mange hydroksylgrupper ydrofilt ar en struktur som lett pakkes til krystallinske fibre Bindinger mellom kjedene Tett struktur Lite tilgjengelig for kjemikalier ellulose er både hydrofilt (pga. hydroksylgruppene) og uløselig i vann (pga. den tette strukturen som ikke tillater vann å trenge inn mellom molekylkjedene)

3 13 14 ellulosestruktur nivåer Forenklet modell Mikrofibrill Krystallinsk område Amorft område Krystallinsk område Mikrofibrill Krystallitt Krystallitt Molekyl Molekyl Gjeldende modell Langvarig sur hydrolyse I realiteten er ikke mikrofibrillene ordnet i regulært mønster Stort sett enighet om fringemicellar -modellen for mikrofibrillene Amorfe områder relativt lett tilgjengelige for kjemikalier Krystallinske områder lite reaktive pga. lav tilgjengelighet Kjemikalier angriper primært i de amorfe (uordnede) delene av cellulosestrukturen Sur hydrolyse angriper bindingene mellom glukoseenhetene Etter langvarig syreangrep, vil gjenværende cellulose stort sett være krystallinsk Mikrokrystallinsk cellulose, M Kjedelengden går mot en tilsynelatende asymptote ( levelling off DP, LDP) LDP har vært brukt som indikator på krystallisasjonsgrad Kjedelengde (DP) LDP Tid 17 Bestemmelse av andel krystallinsk cellulose 18 emicellulose Røntgenspredning (X-ray diffraction, XRD) gir et mål på hvor stor andel av cellulosen som befinner seg i regulære strukturer Fastfase NMR-spektroskopi (solid state 13 P-MAS NMR spectroscopy) måler hvor stor andel av gitte atomkjerner (eks. 4) som befinner seg i en bestemt avstand fra naboatomkjernene Begge metoder gir et mål på krystallinitetsgraden til cellulosen Det er et systematisk avvik mellom de to metodene, siden de studerer forskjellige ting Normal krystallinitetsindeks for vedcellulose: Røntgenspredning: 50-70% NMR: 40-50% NMR kan i tillegg gi andelen av de ulike krystallformene av cellulose (cellulose I (Iα/Iβ), cellulose II, amorf cellulose) Karbohydrat: korte, forgrenede kjeder (DP = ) Inneholder mange hydroksylgrupper ydrofilt ar en struktur som vanskelig pakkes til krystallinske fibre Forgreninger hindrer tett struktur Tilgjengelig for kjemikalier Lett å løse opp, lett å bryte ned emicellulosene er hydrofile (pga. hydroksylgruppene) og løselige i alkali/vann (pga. den åpne strukturen som tillater vann å trenge inn mellom molekylkjedene), slik man ville forvente

4 19 emicellulosens byggestener 20 Ulike treslag har ulike hemicelluloser 2 Glukose, 2 aktose, 2, Mannose Barved aktoglukomannan 20-23% Arabinoxylan ( xylan ) 7-10% 3, 4--metylglukuronsyre Xylose, 2 L-Arabinose, Lerk Arabinogalaktan 5-35% Glukuronoxylan ( xylan ) 15-30% Løvved Glukomannan 2-5% Barved hemicelluloser Løvved hemicelluloser GlcM M M Glc Acetyl X X X X X X Glukomannan Xylan X X X X X X Acetyl Acetyl GA Xylan GA GA Ara Ara aktan (Lerk) GlcM M M Glc Glukomannan Ara Pektin (arabinogalakturonan) Lignin Vannløselig, finnes stort sett i midtlamell og primærvegg a. 15% av ML+P i gran Polygalakturonsyre, som regel metylert på 6 Inneholder rhamnoseenheter som bryter opp strukturen i hovedkjeden Irregulær struktur med forgreninger av arabinan og arabinogalaktan α-d-a α-d-a α-d-a L-Rha α-d-a Ikke karbohydrat Inneholder lite hydroksylgrupper ar en meget kompleks tredimensjonal struktur Bindinger mellom strukturenhetene er ikke av karbohydrat-type Kjemikalier kan reagere med lignin uten å reagere (like sterkt) med karbohydrat Amorf, termoplastisk polymer ard/sprø ved romtemperatur Mykner ved oppvarming til T > T g (glassomvandlingstemperaturen) α-d-a

5 Barvedlignin (Adler, 1977) 26 Ligninets byggestener γ 3 β 2 α Fenylpropan (grunnleggende strukturenhet) p-hydroksyfenyl type Guaiacyl type Syringyl type Ulike råstoff har ulikt lignin Det er ulike bindinger i lignin Barved Løvved non-woods Guaiacyl-type Syringyl-type Guaiacyl-type Syringyl-type Guaiacyl-type p-hydroksyfenyl type Svake bindinger brytes nokså lett av kjemikalier -bindinger Aryleterbindinger Sterke bindinger er vanskeligere å bryte -bindinger Kondenserte strukturer 29 Aryleterbindinger (-) brytes av kjemikalier 30 Kondenserte strukturer er vanskelige å bryte β--4 α--4 β-5 5-5

6 31 32 ppbygning ulikt lignin Lignin-karbohydratkompleks Binding Barved Løvved β α Sum --bindinger β β β-β 2 3 Binding mellom lignin og karbohydrat i fiberen 3 3 α-karbon til 6 på GlcA (esterbinding) 2 3 α-karbon til 2 på Ara (aryleterbinding) 3 2 α-karbon til 3 på (aryleterbinding) Andre vedkomponenter Ekstraktivproblemer Ekstraktivstoffer (1-5% av ved) Terpener og steroler Fett og voks Fenoler Uorganiske komponenter (aske, < 2%) Kalsium, kalium, mangan Lukt, smak arpiksklumper i PM Påvirker raffinering av mek.masse Giftvirkning i utslipp fra mek.massefabrikk Mulig hormonhermende virkning Kondensasjon i sulfittkok Spesielt sursulfitt Ekstraherbare stoffer Ekstraktiver: Terpener Lipofile ( ekstraktivstoffer ) Flyktige terpener (0,2-0,8% i barved) arpikssyrer Fett og voks, fettsyrer Steroler ydrofile Mono- og disakkarider (0,3-0,4% avh. av årstid) Protein (0,2-0,8%) Ikke-flyktige ekstraktivstoffer Furu Gran Bjørk arpikssyrer Frie fettsyrer Fett og voks Steroler m.m. arpiks (kvae) Finnes i harpikskanalene (finstoffet) Treets forsvarsvåpen mot mikroorganismer Giftig Lettflyktige monoterpener ( terpentin) Ikke-flyktige harpikssyrer ( harpikslim) Steroler Polyprener

7 37 38 Ekstraktiver: Fenoler Stilbener finnes i bark og i furu kjerneved Giftig, treets egen impregnering av dødt eller skadeutsatt vev Finnes spesielt i barkskadd ved Lignaner (finnes mye i gran) er dimere av ligninmonomerene Løses ut i mek.masseframstilling Akkumuleres i bakvann ved lukking Relativt enkle å analysere Indikator på akkumulering av ekstraktivstoffer Ekstraktiver: Fett og voks Estere av fettsyrer og alkohol Voks: Langkjedet fettalkohol + fettsyre Triglyserid: Glyserol + fettsyrer Monoglyserid: Glyserol + en fettsyre Spaltes under flislagring (oksidasjon) Både avestring og nedbrytning av fettsyrene Spaltes under alkaliske forhold (forsåpning) Danner frie fettsyrer NB: Fettsyrer og harpikssyrer feller med a 2+ Avsetninger Frie og bundne fettsyrer Ekstraktiver i masseframstilling Palmitinsyre, 16:0 Stearinsyre, 18:0 ljesyre, 18:1 Linolsyre, 18:2 Linolensyre, 18:3 Stearinsyre (18:0) og oljesyre (18:1) kommer også fra tilsetninger. I et RF-anlegg der såpe blir brukt kan man regne med at hoveddelen av 18:0 og 18:1 kommer fra tilsetninger, mens de andre fettsyrene kommer fra veden Sulfatkoking: Fjerner mesteparten Sulfittkoking: Fjerner ca. 50% Mekanisk masseframstilling: Fjerner lite/ingenting Ditionittbleking: Fjerner ingenting Peroksidbleking: Fjerner noe Uorganiske stoffer (aske) Kommer inn i prosessen med veden Kan akkumuleres i prosessen Mangan gir økt peroksidforbruk og karbohydratnedbrytning i bleking Kalium kan gi problemer med kjemikaliebalanse i sulfatfabrikken Kalsium og barium gir utfellinger i prosessutstyr (aoksalat, Ba-sulfat) Uorganiske stoffer (aske) mtrentlige mengder av grunnstoffene i tørr ved Mengde, ppm Grunnstoff K a Mg P F Na Si S Mn Fe Zn Ba B Al Ti u Ge Se Rb Sr Y Nb 1 10 Ru Pd d Te Pt 0,1 1 r Ni Br Rh Ag Sn s Ta s Li Sc V o Ga As Zr Mo In Sb < 0,1 I f W Re Ir Au g Pb Bi rganisk bundet til proteiner m.m. (inngår i stoffskiftet) Som avleiringer (salter)

8 43 44 Stor variasjon Mek.masse: va løses ut i vann? Grunnstoff Innhold i tørr granved, ppm (mg/kg) a 720 ± 250 Mg 120 ± 50 Mn 115 ± 40 Fe 17 ± 20 o < 1 u < 1 emicelluloser og andre karbohydrater a. 70% er uladd glukomannan Resten er stort sett arabinan og galaktan Xylan løses ut hvis massen blekes med peroksid Pektin Lignaner Lipofile ekstraktivstoffer Ikke løsning, men som kolloider Proteiner Kjemiske reaksjoner karbohydrat Trekjemiske reaksjoner Alkalisk peeling av karbohydrat β-eliminering Peeling fra reduserende endegruppe utbyttetap Kjedebrudd ved oksiderte sukkerenheter internt i kjeden Dannelse av heksenuronsyrer ved β-eliminering av metoksylgruppe på 4 i xylanets glukuronsyregruppe Avestring Acetyl på hemi, metoksyl på pektin, spalting av fett og voks Sure betingelser Sur hydrolyse Alkalisk peeling (β-eliminering) Alkalisk omleiring av glukose Eliminering av substituent som sitter i β-stilling til karbonylgruppe Peelingreaksjonen (utbyttetap i varm alkali) Sulfatkok Alkaliske bleketrinn Bryting av karbohydratkjede ved oksiderte monomere (oksycellulose) ksidativ bleking Klargjør for peelingreaksjon -ell -ell ell 2

9 49 50 Avspalting av ende Danner iso-sakkarinsyre Alkaliforbruk Stabilisering av ende Danner meta-sakkarinsyre Alkaliforbruk 2 -ell 2 2 -ell -ell -ell -ell Enden: Karbonylgruppe Antrakinon (AQ) Enden er det svake punktet i alkali emicelluloser er kortkjedet, mange ender ( svake punkter ) pr. vektenhet Glukomannan og cellulose tapes via β-eliminering, xylan er løselig i alkali Kjemikalier som endrer kjemisk beskaffenhet på enden vil redusere karbohydratnedbrytningen Særlig for glukomannan (og cellulose); xylan er løselig i alkali og løses opp Polysulfid og AQ oksiderer reduserende ende ksidasjon av karbohydrat innfører en karbonylgruppe ( oksycellulose ) Innføring av svakt punkt inne i kjeden Red./oks-katalysator ksiderer karbohydrat (beskytter mot peeling), reduserer lignin (bryter ned) Brukes for å øke utbytte ved sulfatkok Brukes for å lage kjemisk masse med nøytrale eller alkaliske sulfittkok Normal satsing: 0,5-1 kg/tonn ved (0,05-0,1%) 2 2 ellulose AQ x. Red. x. Red. AQ Lignin Nedbrutt (redusert) lignin ellulose Alkaliske forhold: Avestring Reaksjoner for ligninet En rekke av fiberkomponentene inneholder esterbindinger Acetylgrupper på xylan Metoksylgrupper på pektin Noen lignin-karbohydratbindinger Forsåpningsreaksjoner (alkalisk avestring) er raske i varm alkali Ublekt kjemisk masse Sulfat: Bryter bindinger, innfører frie fenoler og karboksylgrupper Sulfitt: Bryter bindinger, innfører sulfonatgrupper alvkjemisk og kjemomekanisk masse Alkali: Svak nedbrytning, svelling Sulfitt: Sulfonering uten særlig ligninnedbrytning Endrer ligninets kjemiske egenskaper Innfører ladete grupper Mer hydrofilt, sveller i vann Nedsetter T g Ved degradering er ligninfragmentene løselige i vann eller alkali

10 55 56 Sulfittkok Første trinn Prosesskjemikalier: S2 og base 2 S Me Me(S3)2 Første trinn: Syre bryter opp lignin-molekylet i mindre biter Andre trinn: Sulfonering av mellomprodukt (karbokation), gjør ligninet vannløselig Konkurrerer med kondensasjonsreaksjoner (dannelse av nye lignin-ligninbindinger) Spalting av α-aryleter R1 R2 R3 3 R1 R2 R3 3 R 1 R Andre trinn Alternativt: kondensasjon Sulfonering R R R1 R1 R 2 S3 - R2 - S R Nøytral/alkalisk sulfitt Sulfonering av lignin øy p lite ligninnedbrytning Sulfonering uten ligninnedbrytning Endrer ligninets kjemiske egenskaper Mer hydrofilt, sveller i vann Mykere, mykner ved lavere temperatur Til halvkjemisk og kjemimekanisk masse alvkjemisk masse (NSS) nøytralsulfitt Moderat nedbrytning mfattende sulfonering Kjemimekanisk (MP, TMP) alkali og evt. sulfitt Liten til ingen nedbrytning Ingen til moderat sulfonering Binding av sulfonsyregrupper (sulfonatgrupper) til ligninet Sulfittkok: Danner vannløselig lignosulfonat NSS: Danner noe vannløselig lignosulfonat, omfattende sulfonering av gjenværende lignin Ligninet blir hydrofilt Fiberen sveller sterkt Gir spesielle fiberegenskaper TMP/MP: Danner lite vannløselig lignosulfonat, moderat til lav grad av sulfonering av gjenværende lignin Ligninet blir svakt hydrofilt Ligninet mykgjøres Mer skånsom behandling av fiberen ved mekanisk masseframstilling

11 61 62 Sulfatkok Alkali spalter β-aryleter Prosesskjemikalier: Na-sulfid (NaS) og alkali (Na) Første trinn: Alkali spalter av enkelte av aryleterbindingene, starter nedbrytningen av ligninmolekylet, danner mellomprodukt Andre trinn: Sulfid spalter store mengder av gjenværende aryleterbindinger Konkurrerer med kondensasjonsreaksjoner (dannelse av nye lignin-ligninbindinger) Dannelse av metylenkinon Spalting av metylenkinon R R S S S 3 + R Kondensasjon Sulfatkoket effekt på lignin Effektivt til å bryte ned ligninet Bryter aryleterbindinger (55-75%) Lite effektivt til å gjøre ligninet vannløselig Må bryte ligninet langt ned for å løse det ut fra fiberen mfattende kondensasjon Mørkfarget, tungblekt masse S Nedbrutt lignin Lignin Metylenkinon Nedbrutt/løst lignin Kondensert lignin

12 67 ppsummering Tre hovedkomponenter ellulose emicellulose Lignin Andre komponenter i mindre mengder Pektin Ekstraktivstoffer Uorganisk Komponentene modifiseres og brytes ned i ulik grad

Vedens og fibrenes oppbygning

Vedens og fibrenes oppbygning 1 Vedens og fibrenes oppbygning Forelesning i fag TKP4125 Treforedling, grunnkurs Våren 2006 2 versikt Ved og vedstruktur Ulike typer ved ppbygning, celletyper Fiberdimensjoner Lengde Fiberveggtykkelse

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Agro Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 19 September 2014

Detaljer

FOKUS på tre. Trevirkets oppbygging og egenskaper

FOKUS på tre. Trevirkets oppbygging og egenskaper Nr. 40 FOKUS på tre Trevirkets oppbygging og egenskaper Hovedprinsippet hos bartrær Årringgrense Trestruktur Cellulose Cellevegger Celle Fibrillstruktur 2 Norsk Treteknisk Institutt Trefokus Treets oppbygging

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1 Brensel

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30

Detaljer

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Karin Øyaas (PFI) 27.01.2011 PFI Uavhengig forskningsinstitutt Lokalisert i Trondheim, Norge FoU på prosesser/produkter basert på lignocellulose

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER

MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER 6.1.1 leverer et komplett program av membranfilter fra anerkjente produsenter. Vi er ene forhandler i Norge av NOBEL s.r.l sine RO-anlegg. Anleggene benyttes til

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås. informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Morten Often og Henrik Schiellerup, Norges geologiske undersøkelse. I perioden 24. 26. juli ble et område på Stjernøy og et på

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

i^kapjõqb kñp OMMV 1

i^kapjõqb kñp OMMV 1 i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

HVORFOR SKAL VI FORTSATT HA FOKUS PÅ MILJØGIFTER? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

HVORFOR SKAL VI FORTSATT HA FOKUS PÅ MILJØGIFTER? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse HVORFOR SKAL VI FORTSATT HA FOKUS PÅ MILJØGIFTER? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse STORTINGS,MELDING OG MILJØGIFTSUTVALG Sammen for et giftfritt miljø og en tryggere fremtid Stor mangel

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Bleking NTNU. Forelesning i fag TKP4125 Treforedling, grunnkurs. Våren 2006. www.ntnu.no

Bleking NTNU. Forelesning i fag TKP4125 Treforedling, grunnkurs. Våren 2006. www.ntnu.no Bleking Forelesning i fag TKP4125 Treforedling, grunnkurs Våren 2006 NTNU 2 Oversikt Generelt om bleking De ulike blekekjemikaliene Virkning og kjemi Bleking av kjemisk masse Bleking av mekanisk masse

Detaljer

Mineraler til mjølkeku, ammeku og sau

Mineraler til mjølkeku, ammeku og sau Mineraler til mjølkeku, ammeku og sau Tore Sivertsen Institutt for produksjonsdyrmedisin, NVH Grovfôrmøter, Slitu og Hvam 09.12.2013 Nødvendige grunnstoffer (for pattedyr) H He Li Be B C N O F Ne Na Mg

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Enzymer

Flervalgsoppgaver: Enzymer Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90

Detaljer

Formler og navn på uorganiske forbindelser

Formler og navn på uorganiske forbindelser Formler og navn på uorganiske forbindelser Mål for opplæringen er at du skal kunne sette navn på enkle uorganiske forbindelser ved hjelp av regler for navnsetting Kjemi handler om stoffer, og stoffene

Detaljer

Røyking av kjøtt og fisk

Røyking av kjøtt og fisk Røyking av kjøtt og fisk Mat på Mære 2006 Kurssted: Steinkjer vgs 16.03.06. 11Kursansvarlig: Arne Bratberg Produkter som tradisjonelt har blitt røyka? Spekekjøtt Spekepølse Røkt kokt skinke Hamburgerrygg

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405. Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.

Detaljer

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle

Detaljer

Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76

Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76 Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap? Skogen /= olje; hvorfor?

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003 (ny

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG INSTITUTT FOR NÆRINGSMIDDELFAG Kand.nr. Fagnavn: Organisk kjemi og næringsmiddelkjemi Fagnummer: FO130N Eksamensdato: 22.05.00 Kl. 09.00-14.00 Klasse(r): 1 N. Vekttall: 3 Faglærere:

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

3. Sammensetning og opplysninger om ingredienser

3. Sammensetning og opplysninger om ingredienser Sikkerhetsdatablad 1. Produktog foretaksinformasjon 1.1 Kjemikaliets identifikasjonsopplysninger 1.1.1 Handelsnavn Nordblast rengjørings og blåsesoda NaHCO3 natriumbikarbonat 1.1.2 IDkode NABICACOAR, NB

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS 4 % alkohol Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol.. Polyvinylalkohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl. Løsningen

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Vi kan skape forutsetninger for lønnsom treforedlingsindustri i Norge Utnytt den norske råvaren optimalt,

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass

Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Morten Breinholt Jensen Farlig avfallskonferansen 2015 17. og 18. september NOAHs virksomhet i dag Nordens største behandlingsanlegg for farlig

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 246471 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. C11C 3/ (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 1.02.09 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACETAMOL. Elevoppgave for den videregående skole Bruk av avansert instrumentering.

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACETAMOL. Elevoppgave for den videregående skole Bruk av avansert instrumentering. LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAETAML Elevoppgave for den videregående skole Bruk av avansert instrumentering. Kjemisk Institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Kjemi SENSURVEILEDNING. Fysikk er 50 %, Kjemi 50 %

Kjemi SENSURVEILEDNING. Fysikk er 50 %, Kjemi 50 % EMNEKODE OG NAVN Naturfag 2, Na230-E SENSURVELEDNNG SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 6 timers skriftlig eksamen Fysikk er 50 %, Kjemi 50 % Kjemi Oppgave 1 Organisk kjemi (20 %) En student hadde regnet seg frem

Detaljer

Iskremen finnes i to ulike smaker: vanilje og vanilje med bringebær.

Iskremen finnes i to ulike smaker: vanilje og vanilje med bringebær. Proteinrik iskrem Skee is er en proteinrik iskrem utviklet for personer som behøver ekstra næring, ved sviktende appetitt eller for å forebygge underernæring. Iskremen inneholder kun ekte råvarer og har

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD. F&M Energy Cleaning

SIKKERHETSDATABLAD. F&M Energy Cleaning Revisjonsdato: 26.03.2009 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Kjemikaliets navn Revisjonsdato 26.03.2009 Produsent, importør Land Internett Ansvarlig F&M Miljøkjemikalier as Brobekkveien

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 987/2008. av 8. oktober 2008

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 987/2008. av 8. oktober 2008 26.3.2015 Nr. 18/469 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 987/2008 2015/EØS/18/45 av 8. oktober 2008 om endring av vedlegg IV og V til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006 om under henvisning

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ØGSKLEN I SØR-TRØNDELAG INSTITUTT FR NÆRINGSMIDDELFAG Kand.nr. Fagnavn: rganisk- og næringsmiddelkjemi Fagnummer: F130N Eksamensdato: 14.05.2002 Kl. 09.00-14.00 Klasse(r): 1N. Vekttall: 3 Faglærer(e):

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003 (revidert

Detaljer

Statens Vegvesen- Borregaard/ Flagstad. Møte 13 januar 2010 Hvorfor og hvordan kan Statens Vegvesen sikre miljøhensyn gjennom funksjons kontrakter

Statens Vegvesen- Borregaard/ Flagstad. Møte 13 januar 2010 Hvorfor og hvordan kan Statens Vegvesen sikre miljøhensyn gjennom funksjons kontrakter Statens Vegvesen- Borregaard/ Flagstad Møte 13 januar 2010 Hvorfor og hvordan kan Statens Vegvesen sikre miljøhensyn gjennom funksjons kontrakter Lignosulfonat/Lignin Ett grønt og bærekraftig kjemikalium

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

NO/EP2212249. P a t e n t k r a v

NO/EP2212249. P a t e n t k r a v (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2212249 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. C01B 33/037 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published 201.0.11 (80) Date

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Materiallære for romteknologi

Materiallære for romteknologi Side 1 av 7 Materiallære for romteknologi Materialteknologi er i seg selv et omfattende fagområde. Det foreliggende kurset er ment å dekke design aspektet for elektroniske innretninger som gis kortere

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001 Avdelig for igeiørutdaig EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Fagr FO 05 K Faglig veileder: Kirste Aarset, Bete Hellum og Ja Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maski, -alme Dato: 17 desember 001 Eksamestid,

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

33,6 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 56 % formiat. 21 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 35 % formiat

33,6 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 56 % formiat. 21 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 35 % formiat I vedlegg I til forordning (EF) nr. 2003/2003 gjøres følgende endringer: 1) I avsnitt D skal nytt nr. 2.1 og 2.2 lyde: «2.1 Kalsiumformiat Kjemisk framstilt produkt med kalsiumformiat som hovedbestanddel

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

HMS - DATABLAD. F&M Energy Cleaning 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 2. VIKTIGSTE FAREMOMENTER

HMS - DATABLAD. F&M Energy Cleaning 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 2. VIKTIGSTE FAREMOMENTER Revisjonsdato: 13.03.2008 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Kjemikaliets navn Revisjonsdato 13.03.2008 Produsent, importør Land Internett F&M Miljøkjemikalier as Gjerdrumsvei 14 0484

Detaljer

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens

Detaljer