Fiberen er en kompositt. Trekjemi. Tre hovedkomponenter. Ulik fordeling i fiberen. Barved kontra løvved. Cellulose (karbohydrat) 40-42% 40-45%

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiberen er en kompositt. Trekjemi. Tre hovedkomponenter. Ulik fordeling i fiberen. Barved kontra løvved. Cellulose (karbohydrat) 40-42% 40-45%"

Transkript

1 1 2 Fiberen er en kompositt Trekjemi Forelesning i fag TKP4125 Treforedling, grunnkurs Veden er en kompositt av fibre som er limt sammen i den ligninrike midt-lamellen Fiberveggen er igjen en kompositt av cellulosefibriller i en matriks av lignin og hemicellulose Våren Bartrær Løvtrær Tre hovedkomponenter 100 % 80 % Barved Løvved 60 % ellulose (karbohydrat) 40-42% 40-45% 40 % emicelluloser (karbohydrat) 28-34% 25-35% Lignin (ikke karbohydrat) 27-32% 22-26% 20 % 0 % ellulose emicellulose Lignin 5 6 Barved kontra løvved Ulik fordeling i fiberen Fiberlengde og -typer er ulike gså kjemisk sett er det forskjeller mellom barved og løvved Barved ( softwood ) inneholder mer lignin Løvved ( hardwood ) innholder mer hemi Barvedlignin og løvvedlignin er forskjellig Barved-type og løvved-type hemicelluloser er ulike Midtlamellen inneholder primært lignin Fiberveggens celluloseinnhold øker innover i S2 Ligninmengden avtar innover i S Lignin emicellulose ellulose 20 S 1 S 2 S 3 Sekundærvegg Midtlamell

2 7 8 Sammensetning gran Topokjemisk oppbygning Andel av komponenten Innhold i % av som finnes i Komponent Total ML+P S1+S2+S3 ML+P S1+S2+S3 Sum Lignin ellulose Glukomannan 16, Xylan Pektin og andre polysakkarider 3,5 15 < Sum Sammensetning er gitt som % av organisk materiale i ekstraktivfri ved ML: Midtlamell, P: Primærvegg, S1+S2+S3: Sekundærvegg Afibre B fibertverrsnitt fibrill D mikrofibrill E cellulosekrystallitt F krystallstruktur G molekyl 9 10 Ulike egenskaper De tre hovedkomponentene i fiberen har ulike fysikalske og kjemiske egenskaper Både kjemiske og fysikalske egenskaper spiller en rolle for oppførsel og nedbrytning under masseframstillingen Kjemien bestemmer ofte de fysikalske egenskapene Litt karbohydratkjemi Monosakkarider: { 2 } n, n = 3-7 (5-6) ligosakkarider: Kort (2-20 enheter) kjede av monosakkarider Polysakkarider: Lang kjede av monosakkarider ar en reduserende ende (aldehydfunksjon), normalt maskert ved intern ringdannelse (internt hemiacetal) Retningsbestemt (endene er ulike) Eksempel: ellulosemolekylet ellulose 2 2 Glukose 2 Ikke-reduserende ende n Reduserende ende Karbohydrat: lange, rette kjeder (DP for nativ vedcellulose) Inneholder mange hydroksylgrupper ydrofilt ar en struktur som lett pakkes til krystallinske fibre Bindinger mellom kjedene Tett struktur Lite tilgjengelig for kjemikalier ellulose er både hydrofilt (pga. hydroksylgruppene) og uløselig i vann (pga. den tette strukturen som ikke tillater vann å trenge inn mellom molekylkjedene)

3 13 14 ellulosestruktur nivåer Forenklet modell Mikrofibrill Krystallinsk område Amorft område Krystallinsk område Mikrofibrill Krystallitt Krystallitt Molekyl Molekyl Gjeldende modell Langvarig sur hydrolyse I realiteten er ikke mikrofibrillene ordnet i regulært mønster Stort sett enighet om fringemicellar -modellen for mikrofibrillene Amorfe områder relativt lett tilgjengelige for kjemikalier Krystallinske områder lite reaktive pga. lav tilgjengelighet Kjemikalier angriper primært i de amorfe (uordnede) delene av cellulosestrukturen Sur hydrolyse angriper bindingene mellom glukoseenhetene Etter langvarig syreangrep, vil gjenværende cellulose stort sett være krystallinsk Mikrokrystallinsk cellulose, M Kjedelengden går mot en tilsynelatende asymptote ( levelling off DP, LDP) LDP har vært brukt som indikator på krystallisasjonsgrad Kjedelengde (DP) LDP Tid 17 Bestemmelse av andel krystallinsk cellulose 18 emicellulose Røntgenspredning (X-ray diffraction, XRD) gir et mål på hvor stor andel av cellulosen som befinner seg i regulære strukturer Fastfase NMR-spektroskopi (solid state 13 P-MAS NMR spectroscopy) måler hvor stor andel av gitte atomkjerner (eks. 4) som befinner seg i en bestemt avstand fra naboatomkjernene Begge metoder gir et mål på krystallinitetsgraden til cellulosen Det er et systematisk avvik mellom de to metodene, siden de studerer forskjellige ting Normal krystallinitetsindeks for vedcellulose: Røntgenspredning: 50-70% NMR: 40-50% NMR kan i tillegg gi andelen av de ulike krystallformene av cellulose (cellulose I (Iα/Iβ), cellulose II, amorf cellulose) Karbohydrat: korte, forgrenede kjeder (DP = ) Inneholder mange hydroksylgrupper ydrofilt ar en struktur som vanskelig pakkes til krystallinske fibre Forgreninger hindrer tett struktur Tilgjengelig for kjemikalier Lett å løse opp, lett å bryte ned emicellulosene er hydrofile (pga. hydroksylgruppene) og løselige i alkali/vann (pga. den åpne strukturen som tillater vann å trenge inn mellom molekylkjedene), slik man ville forvente

4 19 emicellulosens byggestener 20 Ulike treslag har ulike hemicelluloser 2 Glukose, 2 aktose, 2, Mannose Barved aktoglukomannan 20-23% Arabinoxylan ( xylan ) 7-10% 3, 4--metylglukuronsyre Xylose, 2 L-Arabinose, Lerk Arabinogalaktan 5-35% Glukuronoxylan ( xylan ) 15-30% Løvved Glukomannan 2-5% Barved hemicelluloser Løvved hemicelluloser GlcM M M Glc Acetyl X X X X X X Glukomannan Xylan X X X X X X Acetyl Acetyl GA Xylan GA GA Ara Ara aktan (Lerk) GlcM M M Glc Glukomannan Ara Pektin (arabinogalakturonan) Lignin Vannløselig, finnes stort sett i midtlamell og primærvegg a. 15% av ML+P i gran Polygalakturonsyre, som regel metylert på 6 Inneholder rhamnoseenheter som bryter opp strukturen i hovedkjeden Irregulær struktur med forgreninger av arabinan og arabinogalaktan α-d-a α-d-a α-d-a L-Rha α-d-a Ikke karbohydrat Inneholder lite hydroksylgrupper ar en meget kompleks tredimensjonal struktur Bindinger mellom strukturenhetene er ikke av karbohydrat-type Kjemikalier kan reagere med lignin uten å reagere (like sterkt) med karbohydrat Amorf, termoplastisk polymer ard/sprø ved romtemperatur Mykner ved oppvarming til T > T g (glassomvandlingstemperaturen) α-d-a

5 Barvedlignin (Adler, 1977) 26 Ligninets byggestener γ 3 β 2 α Fenylpropan (grunnleggende strukturenhet) p-hydroksyfenyl type Guaiacyl type Syringyl type Ulike råstoff har ulikt lignin Det er ulike bindinger i lignin Barved Løvved non-woods Guaiacyl-type Syringyl-type Guaiacyl-type Syringyl-type Guaiacyl-type p-hydroksyfenyl type Svake bindinger brytes nokså lett av kjemikalier -bindinger Aryleterbindinger Sterke bindinger er vanskeligere å bryte -bindinger Kondenserte strukturer 29 Aryleterbindinger (-) brytes av kjemikalier 30 Kondenserte strukturer er vanskelige å bryte β--4 α--4 β-5 5-5

6 31 32 ppbygning ulikt lignin Lignin-karbohydratkompleks Binding Barved Løvved β α Sum --bindinger β β β-β 2 3 Binding mellom lignin og karbohydrat i fiberen 3 3 α-karbon til 6 på GlcA (esterbinding) 2 3 α-karbon til 2 på Ara (aryleterbinding) 3 2 α-karbon til 3 på (aryleterbinding) Andre vedkomponenter Ekstraktivproblemer Ekstraktivstoffer (1-5% av ved) Terpener og steroler Fett og voks Fenoler Uorganiske komponenter (aske, < 2%) Kalsium, kalium, mangan Lukt, smak arpiksklumper i PM Påvirker raffinering av mek.masse Giftvirkning i utslipp fra mek.massefabrikk Mulig hormonhermende virkning Kondensasjon i sulfittkok Spesielt sursulfitt Ekstraherbare stoffer Ekstraktiver: Terpener Lipofile ( ekstraktivstoffer ) Flyktige terpener (0,2-0,8% i barved) arpikssyrer Fett og voks, fettsyrer Steroler ydrofile Mono- og disakkarider (0,3-0,4% avh. av årstid) Protein (0,2-0,8%) Ikke-flyktige ekstraktivstoffer Furu Gran Bjørk arpikssyrer Frie fettsyrer Fett og voks Steroler m.m. arpiks (kvae) Finnes i harpikskanalene (finstoffet) Treets forsvarsvåpen mot mikroorganismer Giftig Lettflyktige monoterpener ( terpentin) Ikke-flyktige harpikssyrer ( harpikslim) Steroler Polyprener

7 37 38 Ekstraktiver: Fenoler Stilbener finnes i bark og i furu kjerneved Giftig, treets egen impregnering av dødt eller skadeutsatt vev Finnes spesielt i barkskadd ved Lignaner (finnes mye i gran) er dimere av ligninmonomerene Løses ut i mek.masseframstilling Akkumuleres i bakvann ved lukking Relativt enkle å analysere Indikator på akkumulering av ekstraktivstoffer Ekstraktiver: Fett og voks Estere av fettsyrer og alkohol Voks: Langkjedet fettalkohol + fettsyre Triglyserid: Glyserol + fettsyrer Monoglyserid: Glyserol + en fettsyre Spaltes under flislagring (oksidasjon) Både avestring og nedbrytning av fettsyrene Spaltes under alkaliske forhold (forsåpning) Danner frie fettsyrer NB: Fettsyrer og harpikssyrer feller med a 2+ Avsetninger Frie og bundne fettsyrer Ekstraktiver i masseframstilling Palmitinsyre, 16:0 Stearinsyre, 18:0 ljesyre, 18:1 Linolsyre, 18:2 Linolensyre, 18:3 Stearinsyre (18:0) og oljesyre (18:1) kommer også fra tilsetninger. I et RF-anlegg der såpe blir brukt kan man regne med at hoveddelen av 18:0 og 18:1 kommer fra tilsetninger, mens de andre fettsyrene kommer fra veden Sulfatkoking: Fjerner mesteparten Sulfittkoking: Fjerner ca. 50% Mekanisk masseframstilling: Fjerner lite/ingenting Ditionittbleking: Fjerner ingenting Peroksidbleking: Fjerner noe Uorganiske stoffer (aske) Kommer inn i prosessen med veden Kan akkumuleres i prosessen Mangan gir økt peroksidforbruk og karbohydratnedbrytning i bleking Kalium kan gi problemer med kjemikaliebalanse i sulfatfabrikken Kalsium og barium gir utfellinger i prosessutstyr (aoksalat, Ba-sulfat) Uorganiske stoffer (aske) mtrentlige mengder av grunnstoffene i tørr ved Mengde, ppm Grunnstoff K a Mg P F Na Si S Mn Fe Zn Ba B Al Ti u Ge Se Rb Sr Y Nb 1 10 Ru Pd d Te Pt 0,1 1 r Ni Br Rh Ag Sn s Ta s Li Sc V o Ga As Zr Mo In Sb < 0,1 I f W Re Ir Au g Pb Bi rganisk bundet til proteiner m.m. (inngår i stoffskiftet) Som avleiringer (salter)

8 43 44 Stor variasjon Mek.masse: va løses ut i vann? Grunnstoff Innhold i tørr granved, ppm (mg/kg) a 720 ± 250 Mg 120 ± 50 Mn 115 ± 40 Fe 17 ± 20 o < 1 u < 1 emicelluloser og andre karbohydrater a. 70% er uladd glukomannan Resten er stort sett arabinan og galaktan Xylan løses ut hvis massen blekes med peroksid Pektin Lignaner Lipofile ekstraktivstoffer Ikke løsning, men som kolloider Proteiner Kjemiske reaksjoner karbohydrat Trekjemiske reaksjoner Alkalisk peeling av karbohydrat β-eliminering Peeling fra reduserende endegruppe utbyttetap Kjedebrudd ved oksiderte sukkerenheter internt i kjeden Dannelse av heksenuronsyrer ved β-eliminering av metoksylgruppe på 4 i xylanets glukuronsyregruppe Avestring Acetyl på hemi, metoksyl på pektin, spalting av fett og voks Sure betingelser Sur hydrolyse Alkalisk peeling (β-eliminering) Alkalisk omleiring av glukose Eliminering av substituent som sitter i β-stilling til karbonylgruppe Peelingreaksjonen (utbyttetap i varm alkali) Sulfatkok Alkaliske bleketrinn Bryting av karbohydratkjede ved oksiderte monomere (oksycellulose) ksidativ bleking Klargjør for peelingreaksjon -ell -ell ell 2

9 49 50 Avspalting av ende Danner iso-sakkarinsyre Alkaliforbruk Stabilisering av ende Danner meta-sakkarinsyre Alkaliforbruk 2 -ell 2 2 -ell -ell -ell -ell Enden: Karbonylgruppe Antrakinon (AQ) Enden er det svake punktet i alkali emicelluloser er kortkjedet, mange ender ( svake punkter ) pr. vektenhet Glukomannan og cellulose tapes via β-eliminering, xylan er løselig i alkali Kjemikalier som endrer kjemisk beskaffenhet på enden vil redusere karbohydratnedbrytningen Særlig for glukomannan (og cellulose); xylan er løselig i alkali og løses opp Polysulfid og AQ oksiderer reduserende ende ksidasjon av karbohydrat innfører en karbonylgruppe ( oksycellulose ) Innføring av svakt punkt inne i kjeden Red./oks-katalysator ksiderer karbohydrat (beskytter mot peeling), reduserer lignin (bryter ned) Brukes for å øke utbytte ved sulfatkok Brukes for å lage kjemisk masse med nøytrale eller alkaliske sulfittkok Normal satsing: 0,5-1 kg/tonn ved (0,05-0,1%) 2 2 ellulose AQ x. Red. x. Red. AQ Lignin Nedbrutt (redusert) lignin ellulose Alkaliske forhold: Avestring Reaksjoner for ligninet En rekke av fiberkomponentene inneholder esterbindinger Acetylgrupper på xylan Metoksylgrupper på pektin Noen lignin-karbohydratbindinger Forsåpningsreaksjoner (alkalisk avestring) er raske i varm alkali Ublekt kjemisk masse Sulfat: Bryter bindinger, innfører frie fenoler og karboksylgrupper Sulfitt: Bryter bindinger, innfører sulfonatgrupper alvkjemisk og kjemomekanisk masse Alkali: Svak nedbrytning, svelling Sulfitt: Sulfonering uten særlig ligninnedbrytning Endrer ligninets kjemiske egenskaper Innfører ladete grupper Mer hydrofilt, sveller i vann Nedsetter T g Ved degradering er ligninfragmentene løselige i vann eller alkali

10 55 56 Sulfittkok Første trinn Prosesskjemikalier: S2 og base 2 S Me Me(S3)2 Første trinn: Syre bryter opp lignin-molekylet i mindre biter Andre trinn: Sulfonering av mellomprodukt (karbokation), gjør ligninet vannløselig Konkurrerer med kondensasjonsreaksjoner (dannelse av nye lignin-ligninbindinger) Spalting av α-aryleter R1 R2 R3 3 R1 R2 R3 3 R 1 R Andre trinn Alternativt: kondensasjon Sulfonering R R R1 R1 R 2 S3 - R2 - S R Nøytral/alkalisk sulfitt Sulfonering av lignin øy p lite ligninnedbrytning Sulfonering uten ligninnedbrytning Endrer ligninets kjemiske egenskaper Mer hydrofilt, sveller i vann Mykere, mykner ved lavere temperatur Til halvkjemisk og kjemimekanisk masse alvkjemisk masse (NSS) nøytralsulfitt Moderat nedbrytning mfattende sulfonering Kjemimekanisk (MP, TMP) alkali og evt. sulfitt Liten til ingen nedbrytning Ingen til moderat sulfonering Binding av sulfonsyregrupper (sulfonatgrupper) til ligninet Sulfittkok: Danner vannløselig lignosulfonat NSS: Danner noe vannløselig lignosulfonat, omfattende sulfonering av gjenværende lignin Ligninet blir hydrofilt Fiberen sveller sterkt Gir spesielle fiberegenskaper TMP/MP: Danner lite vannløselig lignosulfonat, moderat til lav grad av sulfonering av gjenværende lignin Ligninet blir svakt hydrofilt Ligninet mykgjøres Mer skånsom behandling av fiberen ved mekanisk masseframstilling

11 61 62 Sulfatkok Alkali spalter β-aryleter Prosesskjemikalier: Na-sulfid (NaS) og alkali (Na) Første trinn: Alkali spalter av enkelte av aryleterbindingene, starter nedbrytningen av ligninmolekylet, danner mellomprodukt Andre trinn: Sulfid spalter store mengder av gjenværende aryleterbindinger Konkurrerer med kondensasjonsreaksjoner (dannelse av nye lignin-ligninbindinger) Dannelse av metylenkinon Spalting av metylenkinon R R S S S 3 + R Kondensasjon Sulfatkoket effekt på lignin Effektivt til å bryte ned ligninet Bryter aryleterbindinger (55-75%) Lite effektivt til å gjøre ligninet vannløselig Må bryte ligninet langt ned for å løse det ut fra fiberen mfattende kondensasjon Mørkfarget, tungblekt masse S Nedbrutt lignin Lignin Metylenkinon Nedbrutt/løst lignin Kondensert lignin

12 67 ppsummering Tre hovedkomponenter ellulose emicellulose Lignin Andre komponenter i mindre mengder Pektin Ekstraktivstoffer Uorganisk Komponentene modifiseres og brytes ned i ulik grad

Vedens og fibrenes oppbygning

Vedens og fibrenes oppbygning 1 Vedens og fibrenes oppbygning Forelesning i fag TKP4125 Treforedling, grunnkurs Våren 2006 2 versikt Ved og vedstruktur Ulike typer ved ppbygning, celletyper Fiberdimensjoner Lengde Fiberveggtykkelse

Detaljer

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr g Væske Gass e 9 0 0 Ca 9 0 3 4 5 6 7 9 30 3 3 4 4 44 45 46 47 4 49 50 5 5 Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn 7 73 0 3 f Ta g Tl 53 I 04 05 06 07 0 09 s Mt 0 3 4 5 6 7 *Melk er bygd opp av disse grunnstoffene

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Innholdet i fôret Næringsstoff Omgrepet næringsstoff blir brukt om de stoffene maten er satt sammen av. Disse kan deles inn i to grupper: energigivende næringsstoff

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om

Detaljer

Bruk av skogsråvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Bruk av skogsråvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Bruk av skogsråvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Kristin Syverud Prosjekt trefiber 15. mai 2014 Innhold Bakgrunn Skogsråvaren hva består den av? Egenskaper til komponenter fra trær Teknologiske

Detaljer

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Agro Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 19 September 2014

Detaljer

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Karin Øyaas (PFI) 27.01.2011 PFI Uavhengig forskningsinstitutt Lokalisert i Trondheim, Norge FoU på prosesser/produkter basert på lignocellulose

Detaljer

Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal,

Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal, Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal, 20.04.2017 Innhold PFIs forskningsfokus Fôrnæringen utfordringer og muligheter Skogbasert råstoff muligheter

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

Kapittel 2: Næringsstoffene

Kapittel 2: Næringsstoffene Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

FOKUS på tre. Trevirkets oppbygging og egenskaper

FOKUS på tre. Trevirkets oppbygging og egenskaper Nr. 40 FOKUS på tre Trevirkets oppbygging og egenskaper Hovedprinsippet hos bartrær Årringgrense Trestruktur Cellulose Cellevegger Celle Fibrillstruktur 2 Norsk Treteknisk Institutt Trefokus Treets oppbygging

Detaljer

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1 Brensel

Detaljer

Emnenavn: Faglærer: Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

Emnenavn: Faglærer: Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen. Høgskolen i østfold EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Dato: Emnenavn: Fysikk og kjemi Eksamenstid: 6.5.2016 9.00 til 13.00 Hjelpemidler: Faglærer: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Erling Strand Ikke-kommuniserende

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30

Detaljer

ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам

ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам Предельные значения удельной и объемной активности радионуклидов в отходах ---- -------------- ------------------

Detaljer

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 6 nr.

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk

Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk www.ife.no Innhold Hva er hydrogen Produksjon Fra naturgass ZEG -konseptet Fra vann Sluttbruk Marked Grunnstoff med kjemisk

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Banebrytende utvikling av grønne resiner. Nina Hove Myhre, November 2010

Banebrytende utvikling av grønne resiner. Nina Hove Myhre, November 2010 Banebrytende utvikling av grønne resiner Nina Hove Myhre, November 2010 PRODUKTER FOR FREMTIDEN Grønne polyestere hvorfor og hva er det? Fornybare og resirkulerbare råstoff hvordan virker de Produkt portefølge

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

Furu eller gran i mekanisk masse?

Furu eller gran i mekanisk masse? SSFF Skogbrukets og Skogindustrienes Forskningsforening Furu eller gran i mekanisk masse? Oddbjørn Eriksen Innhold Bakgrunn Hypoteser og litteratur Måling av fiberegenskaper Pilotforsøk: raffinering og

Detaljer

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Kjemiolympiaden uttak. Fasit.

Kjemiolympiaden uttak. Fasit. Kjemiolympiaden 2001. 1. uttak. asit. ppgave 1. 1) 2) 3) A 4) B 5) 6) B 7) D 8) D 9) 10) D 11) D ppgave 2. a) 340 mol b) 4 + 2 2 2 + 2 2 c) 183,6 mol 2. ppgave 3. a) l B l N b) 1=, 2=A, 3=B, 4=D, 5=, 6=G

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Feed Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 21 March 2019 www.eurofins.no

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER

MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER 6.1.1 leverer et komplett program av membranfilter fra anerkjente produsenter. Vi er ene forhandler i Norge av NOBEL s.r.l sine RO-anlegg. Anleggene benyttes til

Detaljer

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker

Detaljer

Behandling av Avløpsvann og bore væsker

Behandling av Avløpsvann og bore væsker Behandling av Avløpsvann og bore væsker Norwegian Technology utvilker neste generasjon behandlingsteknologi for å tilfredstille den sirkulære økonomi gjennom gjenbruk og ennergigjennvinning Unik komapakt

Detaljer

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås. informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall Forsrift om forurensningslovens anvendelse på radioativ forurensning og radioativt avfall Fastsatt av Miljøverndepartementet med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Mandag 31. mai 2010 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karma Mathisen, Realfagbygget

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Fiksering. Er det viktig?

Fiksering. Er det viktig? Fiksering. Er det viktig? 2. Parafininnstøpt materiale 1 Fiksering 2 Dehydrering 3 Klaring 4 Parafininnfiltrasjon 5 Parafininnstøping FIKSERING ----hvorfor er dette trinnet så viktig? 3. Kjemisk fiksering

Detaljer

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Morten Often og Henrik Schiellerup, Norges geologiske undersøkelse. I perioden 24. 26. juli ble et område på Stjernøy og et på

Detaljer

NORSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, juli 2007

NORSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, juli 2007 Kjemi L NRSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, 15.-24. juli 2007 Fredag 23. mars 2007 Kl. 08.30-11.30 jelpemidler: Lommeregner og Tabeller i kjemi Maksimal

Detaljer

Røyking av kjøtt og fisk

Røyking av kjøtt og fisk Røyking av kjøtt og fisk Mat på Mære 2006 Kurssted: Steinkjer vgs 16.03.06. 11Kursansvarlig: Arne Bratberg Produkter som tradisjonelt har blitt røyka? Spekekjøtt Spekepølse Røkt kokt skinke Hamburgerrygg

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

i^kapjõqb kñp OMMV 1

i^kapjõqb kñp OMMV 1 i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi Institutt for grunnskolelærerutdanning 1-7 Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5 10 Emne 1, Kjemi Faglig kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 73559875 / 48178852 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid

Detaljer

Fagområder på Fürst. Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK MIKROBIOLOGI PATOLOGI

Fagområder på Fürst. Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK MIKROBIOLOGI PATOLOGI 25.05.2018 Grunnstoffanalyse Torill Kalfoss Leder Utviklingsgruppen - ICP-MS Fagområder på Fürst Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK

Detaljer

FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING AV BIODIESEL VED SUR TRANSFORESTRING SAMT ANVENDELSE AV EN SULFONSYRE SOM KATALYSATOR VED FREMSTILLING AV BIODIESEL

FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING AV BIODIESEL VED SUR TRANSFORESTRING SAMT ANVENDELSE AV EN SULFONSYRE SOM KATALYSATOR VED FREMSTILLING AV BIODIESEL 1 FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING AV BIODIESEL VED SUR TRANSFORESTRING SAMT ANVENDELSE AV EN SULFONSYRE SOM KATALYSATOR VED FREMSTILLING AV BIODIESEL Den foreliggende oppfinnelsen vedrører fremstillingen

Detaljer

Lewis struktur for H20 og CO2 er vist under. Begge har polare bindinger, men H20 er et polart molekyl mens CO2 er upolart. Forklar hvorfor.

Lewis struktur for H20 og CO2 er vist under. Begge har polare bindinger, men H20 er et polart molekyl mens CO2 er upolart. Forklar hvorfor. Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK10013 Generell kjemi Sensurfrist: Mandag 21. desember Lærer: Birte J. Sjursnes Grupper: 15Kje+Y+tress og 15Bio+Y Dato: 30.11.2015

Detaljer

1. uttak til den 37. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. Oppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B

1. uttak til den 37. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. Oppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B 1. uttak til den 37. jemiolympiaden, 2005. Fasit og poengberegning. ppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B ppgave 2 a) Litiumoksid og litiumhydroksid b) 80 kg vann er 4440

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2017 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4

Detaljer

Beskrivelse [0001] [0002] [0003] [0004] [0005]

Beskrivelse [0001] [0002] [0003] [0004] [0005] 1 Beskrivelse [0001] Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av α-hydroksy karboksylsyreforbindelser ved katalytisk omdannelse av karbohydrater og karbohydratlignende materiale. Spesielt er oppfinnelsen

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 10. desember 2015 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4 sider

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

3. Sammensetning og opplysninger om ingredienser

3. Sammensetning og opplysninger om ingredienser Sikkerhetsdatablad 1. Produktog foretaksinformasjon 1.1 Kjemikaliets identifikasjonsopplysninger 1.1.1 Handelsnavn Nordblast rengjørings og blåsesoda NaHCO3 natriumbikarbonat 1.1.2 IDkode NABICACOAR, NB

Detaljer

HVORFOR SKAL VI FORTSATT HA FOKUS PÅ MILJØGIFTER? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

HVORFOR SKAL VI FORTSATT HA FOKUS PÅ MILJØGIFTER? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse HVORFOR SKAL VI FORTSATT HA FOKUS PÅ MILJØGIFTER? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse STORTINGS,MELDING OG MILJØGIFTSUTVALG Sammen for et giftfritt miljø og en tryggere fremtid Stor mangel

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1111 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG INSTITUTT FOR NÆRINGSMIDDELFAG Kand.nr. Fagnavn: Organisk kjemi og næringsmiddelkjemi Fagnummer: FO130N Eksamensdato: 22.05.00 Kl. 09.00-14.00 Klasse(r): 1 N. Vekttall: 3 Faglærere:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator med tomt minne

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator med tomt minne Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: MNF-6001 Dato: 8. desember 2017 Klokkeslett: 15.00-19.00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med tomt minne Type innføringsark

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Vi kan skape forutsetninger for lønnsom treforedlingsindustri i Norge Utnytt den norske råvaren optimalt,

Detaljer