Sansning, fortolkning og reaksjoner ut fra ulik deler av vår bevissthet - vår forståelseshorisont

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sansning, fortolkning og reaksjoner ut fra ulik deler av vår bevissthet - vår forståelseshorisont"

Transkript

1 1 Nils Tarberg: Sansning, fortolkning og reaksjoner ut fra ulik deler av vår bevissthet - vår forståelseshorisont Vi sanser, tolker, forstår og handler ut fra det vi har erfart i livet og utgjør vår bevissthet. Her vil jeg presentere noen teorier om hvordan vår bevissthet er strukturert, og om hvordan innholdet og aktiviteten i de ulike delene av bevisstheten former vår atferd. Vi går rett på sak og introduserer teorier som benytter begrepene det'et, over-jeg'et, og jeg'et. Det'et Når vi sanser, fornemmer og føler, reagerer vi med atferd ut fra den del av vår bevissthet, som Stigen kaller "bevissthetsnivå I"[1], og som Freud kalte "det'et". I det følgende vil også jeg benytte betegnelsen "det'et" om denne delen av bevisstheten. Virksomhet i det'et Det som "bestemmer" virksomheten i det'et-delen av vår bevissthet er de følelsene som sanseinntrykkene og tenkning skaper, kreativitet, oppfinnsomhet, intuisjon. Eksempel: Eva får beskjed om at hun har vunnet en stor gevinst i Lotto. Hvordan reagerer hun da? Hun står først lamslått over den uventede meldingen. Deretter lyser gleden ut av ansiktet. I neste øyeblikk hopper hun i været og virvler rundt. Det er opplevelser og følelser som manifesterer seg - kommer til uttrykk - i ytre atferd. Fra tid til annen kan det som kommer til uttrykk, viser seg, til tross for at jeg ønsker å vise noe annet. Stigen sier det slik: "Det som kommer til uttrykk i vår det-atferd - i vårt blikk, i ansiktsuttrykk, bevegelser og kroppsholdninger, skrik, ynk, klynk og vellæte - er ting som glede og sorg, frykt og tillit, tilfredshet og utilfredshet, smerte og behag, ro og uro, generelt: sinnstilstander og -stemninger, følelser, fornemmelser, opplevelser. Det synes å være en umiddelbar, kanskje biologisk nødvendig og tjenlig, trang til å skrike når jeg føler smerte, heve stemmen når jeg er utålmodig, rope eller flykte når jeg er redd, ha vanskelig for å holde meg i ro når jeg er urolig, smile når jeg er glad, gråte når jeg har det vondt. (...) De helt umiddelbare uttrykk for våre opplevelser og fornemmelser er like lite avhengig av vår bevisste vilje som kattens maling er avhengig av kattens vilje."[2] Bevisstheten på det'et-planet har mennesket til felles med dyr. Den synes å være av biologisk art. F.eks. blir varselskriket fra en fugl instinktivt oppfattet av artsfeller som et adekvat uttrykk for en følelse av fare. Et spedbarns gråt blir av andre mennesker oppfattet som uttrykk for sult eller andre ubehagsfølelser.

2 2 Endring av det'et-styrt atferd Pavlovs hundeforsøk Selv om atferd ut fra det'et er instinktiv, ikke viljesbestemt, kan den endres. Mennesket lærer gjennom hele livsløpet, og dyr lærer ved dressur å beherske seg. Nye atferdsmønstre innlæres ved betingede reaksjoner på belønning og straff, ros og ris. Et av de mest kjente studier av dette forhold er Pavlovs hundeforsøk. Han tok utgangspunkt i det forhold at en sulten hund begynner å skille ut spytt ved synet av mat. Det kalte han en ubetinget reaksjon på et ubetinget stimulus (maten). Pavlov fant så på å ringe med en klokke på samme tid som han gav hunden mat. Dette gjentok han flere ganger for å skape en assosiasjon mellom klokkeklangen og maten. Etter en tid konstaterte han at det var nok å ringe med klokka for å framkalle spyttsekresjon hos hunden. Før koblinga av klokkeringen til maten, reagerte hunden på klokkeklangen med å spisse ørene, snu seg i retning av lydkilda o.l., men aldri med spyttsekresjon. Det hadde nå dannet seg en assosiasjon mellom klokkeklangen og spyttsekresjonen. Pavlov konstaterte dessuten at jo oftere han presenterte den ubetingede (maten) og den betingede stimulusen (klokkeklangen) sammen, desto sterke ble assosiasjonsbåndet. Videre virket det som om det var et optimalt tidsrom mellom presentasjonen av den betingede og den ubetingede stimulusen. Sansesentra i hjernebarken reagerer ikke bare på bestemte stimuli, men også på lignende stimuli. I forsøk med hunder hvor en betinget reaksjon med spyttsekresjon er innarbeidet hos dyret ved å bruke en tone med 1000 lydbølgesvingninger pr. sekund, reagerer dyret også med spyttsekresjon på toner som f.eks. har 800 svingninger pr. sekund. For dyret er situasjonen slik at en tone, uansett svingetall, er tilstrekkelig for å skape assosiasjonen. Men gjennom eksperiment har en fått hunder til å reagere ved toner med svingetall 1000, men aldri ved svingetall 800. Det viser at differensiering mellom ulike stimuli kan læres, gjennom de ulike erfaringer de skaper. På den annen side kan gjentatte presentasjoner av den betingede stimulusen uten oppfølging av den ubetingede stimulusen føre til at den betingede reaksjonen blir svakere og svakere for til slutt å forsvinne helt. Betinget reaksjon ved alarm Sigmund Freuds teori Kunnskap om betinget reaksjon er f.eks. spesielt viktig i forbindelse med bruk av ulike alarmsystemer. Hensikten med slike systemer er å få folk til å reagere på alarmsignalene i ren refleks. Falske brannalarmer i en bestemt bygning kan føre til at folk slutter helt å ta alarmsignalene der alvorlig. Men det kan også føre til at de samme menneskene heller ikke tar alarmsignaler andre steder alvorlig, fordi de assosierer alarmsignalene med falsk alarm. Sigmund Freud ( ) er av mange regnet som en av de største teoretikerne innen moderne psykologi.[3] Han hadde legeutdannelse. I sin praksis i Østerrike møtte han personer som hadde fysiske tilstander han ikke fant fysiske årsaker til. Bl.a. gjaldt dette personer med lammelser. Han utviklet ut fra sine observasjoner en teori om et nært forhold mellom kropp og sinn. Siden hans pasienter ikke umiddelbart kunne gjøre rede for vonde følelser eller tanker som plaget dem, antok han at de kroppslige plagene stammet fra ubevisste, vonde følelser. Selv om Freuds teori hadde sitt utspring i observasjoner og analyser av personer med psykiske lidelser, utviklet han en allmenngyldig teori om vårt bevissthetsliv. Freud forutsatte at et spedbarns opplevelser og atferd blir skapt i det'et-delen av bevisstheten. Barnet viser følelser og atferd som tegn på at det er tilfreds når behovsspenninger blir opphevet, og følelser og atferd som er tegn på mishag når det har udekte behov.

3 3 Over-jeg'et - foreldreinstansen Etter hvert som barnet modnes og lærer, skjer det en forandring. Barnet tilpasser seg stadig mer etter omgivelsenes krav. Barnet begynner alt fra fødselen (kanskje i mors liv) å lagre i sitt minne det som kalles skjema, dvs modeller og oppskrifter på hvordan virkeligheten kan forstås og møtes. I løpet av kort tid blir disse skjema svært differensierte: barnet lærer at det lønner seg å benytte reaksjonsmåter som innebærer å utsette behovstilfredsstillelse, oppgi tanken om å nå bestemte mål og i stedet rette oppmerksomheten mot alternative mål. Barnets omsorgspersoner, som i det følgende omtales som foreldreinstansen[4] er de første "læremestrene". Hva som for barnet lønner seg og ikke lønner seg, lærer det i stor grad gjennom den kontakten. Freuds syn på forholdet mellom foreldrinstansen og barnet:[5] Foreldrene hersker over barnet, dels ved å vise kjærlighet, dels ved å true med straff. Straffen oppfattes av barnet som et tegn på at det har mistet foreldrenes kjærlighet. Straffen er følgelig ikke bare den direkte smerte eller ulempe, og derfor er det god grunn til å frykt den. Men oppdragelsen er ikke bare straff. Ros og oppmuntring er også belønninger barnet får for sin atferd. Forståelsen av hva som er sosialt akseptabelt eller ikke får barnet ut av relasjonen til foreldreinstansen. Identifisering I den første tida i et barns liv er foreldreinstansen en ytre "lovgiver" og dommer. Deretter blir foreldreinstansen forvandlet til et over-jeg i bevisstheten, gjennom en sjelelig prosess som blir kalt identifisering. Identifisering er en tilknytning av jeget til et annet jeg slik at det egne jeg i bestemte sammenhenger forholder seg på samme måte som det annet jeg, etterligner det; på en måte opptar det i seg.[6] Foreldre er i sin barneoppdragelse som regel mer konservative enn deres bevisste jeg, hevder Freud: "De (foreldrene) følger i vid utstrekning forskriftene fra sitt eget overjeg og identifiserer seg i oppdragelsen med sine egne foreldre. Et barns overjeg blir følgelig bygget opp mer etter foreldrenes overjeg enn etter foreldrene som faktisk forbilde. På den måten blir overjeget en bærer av tradisjonen, og av alle de konstante vurderinger som derved forplantes gjennom generasjonene. Denne tradisjonen viker bare langsomt for nye innflytelser, og så lenge den virker gjennom overjeget, spiller den en mektig rolle i menneskelivet, uavhengig av økonomiske forhold. (Freud 1933)" Schjelderup (1967) framhever at vårt over-jeg ikke er en enkel kopi av foreldrenes innstillinger: "Ved dannelse av overjeget virker barnets egne drifter og følelser inn. Oppdragelsen innebærer alltid en hindring av den fri utfoldelse av barnets lystdrift. Foreldrenes forbud og eventuelle straff er hindringer som skaper aggresjon. Den kan ikke fullt ut utløses p.g.a. den ytre overmakt og p.g.a. kjærlighetsbindingen til foreldrene. Det er derfor menneskets enestående og uunngåelige tragedie at det (på grunn av sin lange, hjelpeløse barndom) blir

4 4 tvunget til å hate dem som det samtidig elsker høyest - et forhold som i stor utstrekning fortsetter gjennom hele livet i relasjonene til overjeget. (Flugel 1946) (...) Den undertrykte aggresjonen blir projisert på foreldrene og introjisert sammen med dem og derved er med å bestemme overjeg'ets strenghet. Denne svarer derfor ikke uten videre til oppdragelsens strenghet. Overjeget får derved et større innslag av aggresjon.(...) Overjeget kan være mer ubarmhjertig enn de mest brutale virkelige foreldre."[7] Vår aggresjon mot overmakten, forsterker vårt over-jegs strenghet Våre idealer Teorien om at den aggresjon, som skapes ved uoverensstemmelse mellom det'et og overjeget, og som forsterker overjegets strenghet, forklarer mange betydningsfulle psykologiske fenomener. Det finnes for eksempel mennesker som bruker mye av sitt liv til moralsk selvplaging. Spenningen mellom det strenge overjeg og jeg'et blir så sterk at det virker som et "behov for straff " er et dominerende motiv. I slike tilfelle kan skyldfølelsen lettes, om den knyttes til en virkelig straffbar forbrytelse. Overjeg'et har også en annen side. Det inneholder også de uoppnåelige idealer jeg'et strever etter å oppnå. Også disse idealene henger sammen med foreldreidentifiseringen; idet det gir uttrykk for den fullkommenhet det lille barnet naturlig tilskriver foreldrene.[8] Vi kan se det Freud kaller overjeg'et på følgende måte: Enhver erfaring som barn gjør, hvor foreldreinstansen er involvert, blir til et minnespor i langtidsminnet som er sammensatt av behovsimpulsene, behovsatferden, og foreldreinstansens reaksjoner: positive, negative, eller nøytrale; i alle grader. I de første leveårene gjør foreldreinstansen seg gjeldende i så godt som enhver situasjon. Foreldreinstansen er med i hver av de skjema som barnet lagrer i minnet i løpet av den tida. Resultatet blir en internalisering av foreldreinstansens normer og verdier, dvs. at de nå er barnets egne. Foreldreinstansens preging av minnesporene skapt i barndommen danner det Freud kaller overjeg'et. Det er ikke vanskelig å se at foreldrene blir styrt av sine egne minnespor. Men i og med at foreldrene i situasjonen ikke er barnet, blir foreldreinstans-delen i minnesporene ubevisst oppfattet som forventninger som stilles til egen foreldrerolle. Utdanningssystemet som foreldreinstans Våre foreldre er normalt de normsenderne som preger mest våre minnespor. Fra og med skolepliktig alder begynner alle deler av utdanningssystemet å fungere som foreldreinstansen. Gjennom bevisst og ubevisst påvirkning fra det systemets side blir nye minnespor etablert. Faglige normstandarder på ulike områder er eksempel på foreldreinstansen. Også andre systemer: forsvaret, biltilsynet, skattevesenet,ol, med sin normer for atferd, fungerer også som foreldreinstansen. Jeg'et Den mest sentrale instans i vår bevissthet er ifølge Freud jeg'et. Ifølge Schjelderup (1969) gav imidlertid ikke Freuds oppfatning av forholdet mellom det'et og jeg'et løsningen av spørsmålet om hva som er jeg'ets egentlige natur og om hva som er grunnlaget for jeg-bevisstheten. Freud påpeker dobbeltheten i selvbevisstheten slik: I min bevissthet om det egne jeg er der en eiendommelig dobbelthet. Samtidig som jeg selv er subjekt, er jeg den som har bevissthetstilstandene. Det er jeg'et som oppfatter alle opplevelser som mine

5 5 opplevelser, og jeg er følgelig meg selv bevisst som objekt, som innhold, som person med de og de evner, de og de egenskaper, samtidig har jeg bevissthet og kommer til bevissthet. Utviklingen av bevisstheten om det egne selv - jeg'et - skjer alt fra det stadiet barnet lærer å atskille sin egen kropp fra andre personer og fra ting. Det egentlige grunnlag for jeg-bevisstheten er ennå ikke påvist av noen. Flere hevder at jeg-bevisstheten oppstår som et gjennombrudd - på et bestemt tidspunkt i barndommen.[9] Schjelderup siterer psykoanalytikeren F. Wittels: "Da jeg ennå var en liten gutt, våknet jeg en dag med den overveldende erkjennelse av at jeg var et jeg, at jeg visstnok hva det ytre angår så ut som andre barn, men likevel var grunn-forskjellig fra dem og uhyre meget mer betydningsfull." Filosofen Immanuel Kant (1798) sa dette om jeg-bevissthetens utvikling: "At mennesket i sin forestilling kan ha jeget, hever det uendelig høyt over alle andre vesener som lever på jorden (...) Men dette er merkelig: at barnet som alt har lært å tale ganske godt, likevel først temmelig sent (kanskje vel et år senere) begynner i sin tale å bruke jeg, og så lenge talte om seg selv i tredje person ( Karl vil spise, gå osv) og at det likesom synes å være gått opp et lys for det når det begynner å tale i jeg-form: fra den dagen av vender det aldri mer tilbake til den annen måte å tale på." 10 Jeg'et opererer mellom behovimpulser og handling. "På den måten er det jeget kan detronisere lystprinsippet som uinnskrenket behersker forløpet av prosessene i det'et og erstatte det med realitetsprinsippet som lover større sikkerhet og bedre resultat på lang sikt." (Freud 1933). Analyse av kommunikasjon mellom mennesker ved hjelp av transaksjonsanalytiske begreper Innledning De tre instansene: det'et, overjeg'et, og jeg'et omsatt i begreper brukt i transaksjonsanalyse (TA). Omtalen av begrepene innen TA er entet fra Berg (1984).

6 6 SPONTANT BARN (SB) SB gir seg uttrykk i naturlige og spontane følelser slik vi også opplevde dem i vår tidligste barndom. SB er uhemmet, føler seg fri, lekelysten, spørrelysten, nysgjerrig, ler, har det morsomt, kjenner gode følelser. SB føler sorg når det er grunn til det. SB er impulsiv, egoistisk, selvopptatt, aggressiv. TILPASSET BARN (TB) TB omfatter tillærte følelser av engstelse og angst uten at vi har noen reell grunn til det: Redde for å fly, redde for å ta heisen. Dersom vi har "sommerfugler i magen" når vi skal prate i en forsamling, er det TB som er i virksomhet. Vil jeg gjøre det godt nok? Hva vil andre tro og mene om meg? TB er reservert, hemmet, undertrykker sine følelser, blir såret, furter, bærer nag, blir fortvilet, anspent, føler seg «tråkket på", deprimert, kuet, mindreverdig, har en "jeg er ikke ok-følelse". TB kan lett bli den mest plagsomme delen av vår personlighet. TB har også en positiv side som bygger på gode følelser: tilfredsstillelsen ved å vite at vi gjør en god jobb, følelsen av stolthet når noen roser oss, følelsen av egenverd og det å kunne akseptere seg selv. TB er takknemlig når noen har gjort oss en tjeneste. Sier ord som "takk", og "vær så god". LILLE PROFESSOR (LP) LP er den «uskolerte» og "umodne" del av vår personlighet. LP sårer andre, manipulerer, er utspekulert, lurer andre, er ondskapsfull, får andre til å dumme seg ut, erter, legger ut agn, setter opp feller. LP oppnår det en ønsker ved å spille trist, såret, deprimert, vennlig, fiendtlig. LP kan også innebære noe positivt: det å være kreativ, skapende, få nye ideer, tenke i nye baner, være oppfinnsom, ha intuisjon. VOKSEN (V) V samler informasjon om den faktiske situasjon. Stiller spørsmål: Hva? Hvem? Hvorfor? Når? Hvordan? På hvilken måte? Hvilken? V tar avgjørelser og løser problemer. Analyserer handlingsvalg og vurderer konsekvensene. Det er bare i V at reell problemløsning kan foregå. V fungerer nærmest som en edb-maskin: samler data, behandler data, får ut en løsning. Mennesker med mye V kan virke logiske og analyserende, men også grublende, monotone og kjedelige.

7 7 Ved å samle inn opplysninger om den faktiske situasjonen beslutter V på tvers av umiddelbare lyster og følelser (B) og fordommer og holdninger (F). KRITISKE FORELDRE (KF) KF kritiserer andre og/eller seg selv. KF fastsetter regler, kontrollerer, påpeker feil, dommer, straffer og moraliserer. KF fastsetter hva man bør gjøre, og hva man ikke bør gjøre. KF har fordommer. KF har høye mål, verdier og idealer. BESKYTTENDE FORELDRE (BF) BF roser andre og/eller seg selv. BF er vennlig, omsorgsfull og beskyttende. BF gir støtte, oppmerksomhet og anerkjennelse. BF hjelper, er forståelsesfull, god mot andre. BF gir belønning.

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Den Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus

Den Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus Den Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus Dette er en del av MIN virkelighet slik den fortoner seg nå. Jeg er på tilbudssiden, og ønsker deg velkommen til å rusle rundt i disse tankene og refleksjonene,

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld!

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld! NARSISSISTISKKRENKELSE måtaspåalvor forbarnasskyld! RuneFardal,Psykologistudent,September,2008 Ienrekkesakerdesisteårharenforeldereller nær voksentattlivetavsinebarni settinger der de frykter å miste kontakten

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7 Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som innsats- og hjelpemannskaper ved

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

LØVELOVEN VI ER VENNER.

LØVELOVEN VI ER VENNER. LØVELOVEN KAN DU LØVELOVEN? JEG SKAL VÆRE MEG, MEN GI PLASS TIL ANDRE, SLIK AT DE BLIR SEG. BRY MEG OM EN ANNEN HJELPE HVIS JEG KAN. SLIK BLIR LIVET BEDRE FOR BARN I ALLE LAND. SER DU EN SOM PLAGES? DET

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Lederskap og Enneagrammet

Lederskap og Enneagrammet Lederskap og Enneagrammet En leders jobb er å Type 1..sette klare mål og inspirere andre til å nå dem 2..vurdere styrken og svakheten til teammedlemmer og motivere og fasilitere mennesker mot å oppnå organisasjonens

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Objektrelasjoner og Kreativ meditasjon

Objektrelasjoner og Kreativ meditasjon Objektrelasjoner og Kreativ meditasjon Av Trond Øverland Kreativ meditasjon er en meditasjonsmetode som gir store og varierte muligheter til å arbeide med internaliserte objekter. Hva er internaliserte

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.

Detaljer

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp psykiatrisk akuttpost 1. Opplevelse av egen psykose 2.Hvordan jeg profiterte på å bli møtt av personalet, og hvordan jeg ikke profiterte på å bli møtt Hvordan jeg

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Narsissismens psykologi

Narsissismens psykologi Narsissismens psykologi Sigmund Freud (1856 1939) On narcissism: an introduction (1914) Primær r narsissisme - en normal utviklingsfase Fra primær r narsissisme til objektkjærlighet Ga narsissisme- begrepet

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Avhengighethvordan forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Sider ved ulike avhengighetsopplevelser Den biokjemiske/genetiske siden Ulikt utgangspunkt; alle mennesker har forskjellige forutsetninger og

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen: Psykolog Arne Repål Innledning Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen.

Detaljer

En presentasjon av Azaris Tommy Fredriksen Norsk Senter for Bevissthet www.senterforbevissthet.no

En presentasjon av Azaris Tommy Fredriksen Norsk Senter for Bevissthet www.senterforbevissthet.no En presentasjon av Azaris Tommy Fredriksen Norsk Senter for Bevissthet www.senterforbevissthet.no 1 Hva vil du si at er det mest grunnleggende for oss mennesker? Jeg vil påstå at noe av det mest grunnleggende

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006 Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Webseminar med Azaris Fredriksen fra Norsk Senter for Bevissthet. Norsk Senter for Bevissthet - www.senterforbevissthet.no

Webseminar med Azaris Fredriksen fra Norsk Senter for Bevissthet. Norsk Senter for Bevissthet - www.senterforbevissthet.no Webseminar med Azaris Fredriksen fra Norsk Senter for Bevissthet Våre fire skapelsesnivåer NealeDonald Walschbeskriver i sin bok Morgendagens Gud en enkel og oversiktlig modell for å forstå hvordan vi

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Relasjoner og,lfriskning

Relasjoner og,lfriskning Relasjoner og,lfriskning Hva skal,l for,lfriskning? 40 % Endring av livssituasjon 30 % Tillitsperson 15 % Teknikker 15 % Egne forventninger og HÅP 90% av alle,lbakefall er kny2et,l Relasjoner De 5 stadier

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER 22/7 Ved psykologene Atle Dyregrov og Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som psykososialt

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer