Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse
|
|
- Arve Arntsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse Foto: Christian Lidstedt 1
2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Lappediffusjon Medier Tillaging av inokulum Inokulering av skåler Antibiotikalapper Inkubering Avlesning 7 3 Agar gradientdiffusjon Medium Tillaging av inokulum Inokulering av skåler Antibiotikastrimler Inkubering av skåler Avlesning av strimler 9 4 Referanser 10 Foto: Christian Lidstedt 2
3 1 Innledning Resistensbestemmelse av bakterier er en av de viktigste testene som blir utført ved en klinisk mikrobiologisk avdeling. Hurtig og riktig svar til rekvirent kan være livreddende for pasienten. Til resistensbestemmelse av bakterier kan flere metoder anvendes, inkludert lappediffusjon, buljong mikrofortynning, agar fortynning og delvis automatiserte instrumentbaserte metoder. De vanligst brukte fenotypiske metoder brukt i rutinediagnostikken er lappediffusjonsmetoden som angir bakteriens følsomhet i kategoriene S, I, R, samt agar gradientdiffusjon som angir følsomheten i MIC. EUCAST har laget en standardisert lappediffusjonsmetode for Europa. Med en felles metode vil en kunne sammenlikne resultater mellom ulike laboratorier og land. Det er derfor viktig at prosedyrene følges nøye. Dette dokumentet omhandler metoden for EUCAST sin lappediffusjonsmetode, samt metoden for agar gradientdiffusjon. For påvisning av spesielle resistensmekanismer henvises det til egne metodedokumenter fra AFA/NordicAST: Dokumentet må sees i sammenheng med AFA s dokument Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse som gir en mer utfyllende beskrivelse av teoretisk bakgrunn og feilkilder ved resistensbestemmelse. Versjoner og endringer: Versjon Dato Endring 1.1 Oktober 2012 Oppdatert ihht EUCAST versjon 2.1 Lagt til lenker til NordicAST 1.0 Oktober 2010 Opprettet ihht EUCAST versjon 1.0 Foto: Christian Lidstedt 3
4 2 Lappediffusjon 2.1 Medier Til resistensbestemmelse med lappediffusjon brukes Mueller-Hinton agar (MH). For noen bakterier med ekstra vekstkrav tilsettes agaren 5 % defibrinert hesteblod og 20 mg/l β-nikotinamid adenindinukleotid (β-nad), (MH-F = Mueller-Hinton Fastidious). Tabell 1. Medier til resistensbestemmelse av ulike bakterier Bakterieart Medium Enterobacteriaceae Pseudomonas spp. Stenotrophomonas maltophilia Mueller-Hinton agar (MH) Acinetobacter spp. Staphylococcus spp. Enterococcus spp. Streptococcus pneumoniae Streptokokker gr. A, B, C og G Streptokokker viridansgruppen Mueller-Hinton agar + 5 % defibrinert Haemophilus spp. hesteblod + 20 mg/l β-nad (MH-F) Moraxella catarrhalis Listeria monocytogenes Pasteurella multocida Campylobacter jejuni/coli Andre bakterier med ekstra vekstkrav Ikke avklart ennå Foto: Christian Lidstedt 4
5 2.2 Tillaging av inokulum Til inokulering av skåler benyttes en bakteriesuspensjon på 0,5 McFarland i 0,85 % saltvann. For å få en representativ bakteriepopulasjon må flere kolonier (5-10) berøres når inokulum lages. Inokulatet tillages fra en fersk kultur (< 24 timer) på en ikke-selektiv agarskål. Suspensjonen må være homogen. Ved mukoide og tørre kolonier kan suspensjonen gjøres homogen med vortexmikser. Bakteriesuspensjonen justeres ved å tilsette mer bakterier eller saltvann slik at den inneholder den ønskede tetthet før utsæd. Til måling av tetthet kan en bruke densitometer eller visuell sammenlikning med McFarland standard. Dersom bakteriesuspensjon av pneumokokker lages fra kolonier på sjokoladeagar skal tettheten være 1,0 McFarland, men 0,5 McFarland når suspensjonen tillages fra kolonier på blodagar. 2.3 Inokulering av skåler Resistensskålene inokuleres innen 15 minutter, og aldri mer enn 60 minutter etter tillaging av inokulum. En steril bomullspensel dyppes ned i bakteriesuspensjonen og overflødig væske fjernes ved å trykke penselen mot innsiden av røret. Det er spesielt viktig å fjerne overflødig væske ved resistensbestemmelse av gram-negative staver for å unngå for tett vekst. Inokulum spres jevnt over hele agaroverflaten ved bruk av rotator eller ved å stryke penselen i tre retninger 60 o på hverandre. Foto: Christian Lidstedt 5
6 2.4 Antibiotikalapper Innen 15 minutter appliseres antibiotikalappene på tørre, inokulerte skåler. Til applikasjon av lappene kan en anvende egen dispenser, pinsett eller nål. Lappene må ikke flyttes etter at de har berørt agaren. Påse at hele lappen ligger mot agarflaten. 2.5 Inkubering Start inkubering innen 15 minutter etter at antibiotikalappene er applisert. Skålene inkuberes med bunnen opp, de fleste mikrober ved 35 ± 1 o C i 18 ± 2 timer. Se tabell 2. MH inkuberes i vanlig atmosfære, MH-F i atmosfære med 5 ± 1 % CO 2. For Campylobacter, se tabell 2. Tabell 2. Inkubering av skåler Bakterieart Inkubering Enterobacteriaceae 35 ± 1 o C i vanlig atmosfære i 18 ± 2 timer Pseudomonas spp. 35 ± 1 o C i vanlig atmosfære i 18 ± 2 timer Stenotrophomonas maltophilia 35 ± 1 o C i vanlig atmosfære i 18 ± 2 timer Acinetobacter spp. 35 ± 1 o C i vanlig atmosfære i 18 ± 2 timer Staphylococcus spp. 35 ± 1 o C i vanlig atmosfære i 18 ± 2 timer Enterococcus spp. 35 ± 1 o C i vanlig atmosfære i 18 ± 2 timer Streptokokker gr. A, B, C, og G 35 ± 1 o C i 5 ± 1% CO 2 -atmosfære i 18 ± 2 timer Streptokokker viridansgruppen 35 ± 1 o C i 5 ± 1% CO 2 -atmosfære i 18 ± 2 timer Streptococcus pneumoniae 35 ± 1 o C i 5 ± 1% CO 2 -atmosfære i 18 ± 2 timer Haemophilus spp. 35 ± 1 o C i 5 ± 1% CO 2 -atmosfære i 18 ± 2 timer Moraxella catarrhalis 35 ± 1 o C i 5 ± 1% CO 2 -atmosfære i 18 ± 2 timer Listeria monocytogenes 35 ± 1 o C i 5 ± 1% CO 2 -atmosfære i 18 ± 2 timer Pasteurella multocida 35 ± 1 o C i 5 ± 1% CO 2 -atmosfære i 18 ± 2 timer Campylobacter jejuni/coli 41 ± 1 o C i mikroaerobt miljø i 24 timer ± 30 min Ved utilstrekkelig vekst, inn et døgn til. Andre bakterier med ekstra vekstkrav Ikke avklart ennå for enterokokker/vancomycin kreves 24 timers inkubering Foto: Christian Lidstedt 6
7 Tabell minutters regelen 15 minutter Inokuler resistensskålene innen 15 minutter etter at bakteriesuspensjonen er tillaget (og aldri senere enn 60 minutter) 15 minutter Legg antibiotikadepotene på resistensskålen innen 15 minutter etter inokulering av resistensskålen 15 minutter Start inkubering av skålene innen 15 minutter etter at antibiotikadepotene er lagt på resistensskålen 2.6 Avlesning Resistensskålene skal ha jevn, konfluerende vekst slik at sonene lett kan avleses. Sonene skal være jevne sirkler. Hold skålene på ca. 30 cm avstand.sonene måles ved full inhibering bedømt med det blotte øye. Se for øvrig Disk diffusion methodology/ Reading guide fra EUCAST, Avlesningen kan skje med linjal, skyvelær eller automatisk sonemåler. Gjennomsiktige medier leses av fra baksiden mot en mørk bakgrunn. Skåler tilsatt blod avleses fra forsiden etter at lokket er tatt av. Sonene leses av til nærmeste hele mm. Ved avlesning er det viktig med god belysning av skålen. Til vurdering av følsomhetskategori brukes brytningspunkter fra AFA/NordicAST/EUCAST. Tabell 4. Avlesning ved funn som krever spesiell oppmerksomhet Bakterieart Antibiotika Avlesning Proteus spp. Alle Avles vekstsone og overse sverming Streptokokker Alle Avles vekstsone, ikke hemolysesone Alle bakterier Trimetoprim Trimetoprimsulfamethoxazol Overse svak vekst opp til lappen inne i sonen når denne har en tydelig rand Stafylokokker Linezolid Undersøk med gjennomfallende lys (hold skålen opp mot lyset) Stafylokokker Benzylpenicillin Undersøk med gjennomfallende lys (hold skålen opp mot lyset) Isolater med sone S- brytningspunkt, men med skarp sonekant, rapporteres som resistent Staphylococcus aureus Cefoxitin Undersøk med gjennomfallende lys (hold skålen opp mot lyset). Kolonier innenfor sonen kan enten være forurensing, eller uttrykk for heterogen resistens og må sjekkes nærmere Enterobacteriaceae Ampicillin Overse svak vekst som kan opptre som en indre sone på enkelte batcher av MH agar E.coli Mecillinam Overse enkeltstående kolonier inne i sonen Foto: Christian Lidstedt 7
8 3 Agar gradientdiffusjon Ved agar gradientdiffusjon brukes plast- eller papirstrimler impregnert med en predefinert antibiotikagradient. Antibiotika diffunderer ut i agaren og danner en ellipseformet hemningssone langs strimmelen. Strimmelen har en påtrykt MIC-skala som viser MIC-verdiene i mg/l. Det er anbefalt at MIC-bestemmelse med agar gradientdiffusjon benyttes i rutinen til å resistensbestemme anaerobe bakterier, langsomtvoksende aerobe bakterier og en del hurtigvoksende aerobe bakterier angitt i AFA s anbefalte resistenspaneler, Foto: Christian Lidstedt 8
9 3.1 Medium Til resistensbestemmelse med agar gradientdiffusjon brukes for de fleste bakterier Mueller- Hinton agar med eller uten tilsetning. For resistensbestemmelse av anaerobe bakterier, se anbefalt metode fra NordicAST: Det henvises for øvrig til ulike leverandører av strimler: Tillaging av inokulum Til inokulering av skåler benyttes for de fleste bakterier en bakteriesuspensjon på 0,5 McFarland i 0,85 % saltvann eller buljong. Suspensjonen lages på samme måte som til lappediffusjon. Til resistensbestemmelse av anaerobe bakterier og aerobe mukoide stammer brukes en bakteriesuspensjon på 1.0 McFarland. Det henvises for øvrig til pakningsvedlegg fra de ulike leverandører av strimler. 3:3 Inokulering av skåler Inokulum spres jevnt over hele agarflaten slik at det blir en jevn oppvekst. La overskuddsfuktigheten på skålen tørke før strimmelen legges på. 3.4 Antibiotikastrimler La teststrimlene få romtemperatur før de brukes. Strimmelen plasseres på agarflaten med MICskalaen vendt opp. Teststrimler kan legges på agarflaten ved hjelp av pinsett, manuell applikator eller instrument for automatisk applisering. Hele strimmelen må være i kontakt med agarflaten og strimmelen må ikke flyttes etter at den er applisert. 3.5 Inkubering av skåler Skålene inkuberes ved anbefalt temperatur og atmosfære, konferer anbefalinger fra leverandør. Enkelte bakterier har spesielle vekstkrav. Anaerobe bakterier inkuberes i anaerob atmosfære. Campylobacter krever mikroaerob atmosfære. Spesielle regler gjelder for enkelte kombinasjoner av antibiotika og bakterier. Det er viktig at anbefalinger fra leverandøren av strimler følges. 3.6 Avlesning av strimler MIC-verdiene avleses i mg/l direkte fra skalaen der spissen på ellipsen møter strimmelen. Når spissen på ellipsen treffer strimmelen mellom to MIC-verdier rundes det opp til nærmeste tofolds verdi i en fortynningsrekke der verdien 1 mg/l inngår. Det henvises til leverandør av strimler for nærmere detaljer vedrørende avlesning. Foto: Christian Lidstedt 9
10 4 Referanser Ericsson HM, Sherris JC Antibiotic sensitivity testing. Report of an international collaborative study. Acta Path Microbiol Scand [B], 217 Suppl. Turnidge JD, Bell JM Antimicrobial susceptibility on solid media. In V Lorian (ed), Antibiotics in Laboratory Medicine. 5 th ed. Lippincott Williams & Wilkins, Philadelphia, PA. MacGowan, A. P. and R. Wise Establishing MIC breakpoints and the interpretation of in vitro susceptibility tests. J Antimicrob Chemother. 48 Suppl. S1: (updates on ). Acar JF, Goldstein FW Disk susceptibility testing. I: Lorian V, red. Antibiotics in laboratory medicine, 4. utg. Baltimore: Williams and Wilkins,1-51. Clinical and Laboratory Standards Institute Development of in vitro susceptibility testing criteria and quality control parameters; Approved Guideline-Third edition. CLSI document M23-A3. Clinical and Laboratory Standards Institute, Wayne, PA Clinical and Laboratory Standards Institute Methods for Antimicrobial Susceptibility Testing of Anaerobic Bacteria; Approved Standard-Eight Edition. CLSI document M11-A8. Clinical and Laboratory Standards Institute, Wayne, PA Metodedokument anaerober: Antimicrobial susceptibility testing / Disc diffusion methodology: Foto: Christian Lidstedt 10
11 Redaksjonskomiteen avsluttet oktober 2012 Oslo: Arbeidskomiteen for antibiotikaspørsmål 2012 ISBN Foto: Christian Lidstedt 11
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse AFA- kurs november 2017 Lise Hulløen-Orø Avdeling for medisinsk mikrobiologi, SSHF Kristiansand Disposisjon Hvorfor utføre kvalitetskontroll? EUCASTs lappediffusjonsmetode-
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens
DetaljerNøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.
Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold
DetaljerResistensbestemmelse
Torunn Sneide Haukeland Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling Haukeland universitetssjukehus Resistensbestemmelse Påvisning av mikrobers følsomhet for antimikrobielle midler Vi bruker mest fenotypiske
DetaljerBetalaktamasepåvisning
Betalaktamasepåvisning Påvisning av betalaktamase hos Staphylococcus spp., Enterococcus faecalis, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Neisseria gonorrhoeae og Neisseria meningitidis Truls Leegaard,
DetaljerKlassiske metoder for resistensbestemmelse
Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse
DetaljerResistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015
Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal
DetaljerBrytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25
Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig
DetaljerForslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA
Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Resistensbestemmelse med agar-diffusjon Kort gjennomgang av metoden for
DetaljerBD Mueller Hinton Fastidious Agar (MH-F)
BRUKSANVISNING FERDIGLAGDE MEDIUMSKÅLER PA-257491.01 Rev.: august 2016 BD Mueller Hinton Fastidious Agar (MH-F) BRUKSOMRÅDE BD Mueller Hinton Fastidious Agar (agar for krevende organismer) (MH-F) brukes
DetaljerPraktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare
Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen NORM-dagen 5. nov 2014 Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare Brytningspunkttabell 5.0 Information om testförhållanden för tigecyklin,
DetaljerForslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer
Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Bestilling: Å presentere et lavterskel opplegg for bruk av kvalitetskontroller knyttet
DetaljerKVALITETSKONTROLL AV RESISTENSBESTEMMELSE AV BAKTERIER
KVALITETSKONTROLL AV RESISTENSBESTEMMELSE AV BAKTERIER ISBN 978-82-92345-25-2 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse av bakterier Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Kort beskrivelse av systemet for
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerFenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler
Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerNordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing
Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre NordicAST Versjon 6.0, 2016-01-01 Basert på EUCAST Version 6.0 Innhold Eksterne
DetaljerNøyaktighet og presisjon Praktiske råd
Nøyaktighet og presisjon Praktiske råd AFA-kurs november 2013 Anita Løvås Brekken Stavanger Hvorfor kvalitetskontroll? Ønsker god nøyaktighet og presisjon i den daglige rutinen Ønsker å kunne påvise viktige
DetaljerBD Sensi-Disc Susceptibility Test Discs
BRUKSANVISNING - BD SENSI-DISCS SD-BD.01 Rev.: mai 2005 BD Sensi-Disc Susceptibility Test Discs BRUKSOMRÅDE Sensi-Disc lapper for resistenstesting brukes for semi-kvantitativ resistenstesting in vitro
DetaljerResistensrapport for Ahus
Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.
DetaljerDisposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)
Disposisjon Resistens hos gule stafylokokker AFA-kurs 15.11.17 Overlege Hege Enger MRSA referanselab Kort om stafylokokker Oversikt over resistens hos stafylokokker. NORM Penicillinresistens Meticillinresistens
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerSammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae
Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae NordicAST workshop 2012 Arnfinn Sundsfjord / Bjørg Haldorsen K-res, Universitetssykehuset Nord-Norge Materiale Streptococcus pneumoniae
Detaljer2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003
2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 Delemne: MIKROBIOLOGI LABORATORIEKURS I MIKROBIOLOGI MÅL: Holdninger Studentene skal ta ansvar for å: - gi beskjed når vedkommende ikke
DetaljerCefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)
Spørsmål og svar Hvorfor er ikke cefalotin/cefalexin med i noen av panelene? I følge felleskatalogen er Keflex og Keflin et ok middel til urinveisinf, luftveisinf. og inf. i hud og bløtvev. Felleskatalogne
DetaljerAFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010
AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon 1.13.1 Gjelder fra mars 2010 ISBN 978-82-92345-14-6 Innholdsfortegnelse Forside 1 Introduksjon 2 Tabell 1. Enterobacteriaceae 3 Tabell
DetaljerCF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet
CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerBrytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016
Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 18. oktober 2016 Agenda Hva er brytningspunkter? Historikk, mer om MIC Kliniske, epidemiologiske,
DetaljerSensorveiledning. IRBIO30018 Medisinsk mikrobiologi (MLE3)
Sensorveiledning IRBIO30018 Medisinsk mikrobiologi (MLE3) Skriftlig, digital eksamen (Inspera Assessment), 3 timer Oppgave 1 a. Gi tre eksempler på klassifisering/inndeling av bakteriene når vi ser dem
DetaljerDirekte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF
Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Aleksandra Jakovljev Kjersti Haugum Siri Beate Nergård Valle Kåre Bergh MALDI-TOF MS (Matrix Assisted Laser Desorption
Detaljernye definisjoner for S-I-R
Kliniske brytningspunkter og nye definisjoner for S-I-R P. Christoffer Lindemann Seksjonsoverlege/stipendiat 10.04.2019 www.eucast.org 2 Tema Resistensbestemmelse i laboratoriet Kliniske brytningspunkter
DetaljerBD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square
BRUKSANVISNING FERDIGLAGDE MEDIUMSKÅLER PA-254032.08 Rev.: februar 2017 BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square BRUKSOMRÅDE BD Mueller Hinton II Agar,
DetaljerNye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse
Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Dagfinn Skaare Overlege Mikrobiologisk avdeling SiV HF Smittevernkonferanse 24.01.2018 dagfinn.skaare@siv.no Eller: Hvordan kan
DetaljerHogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE
Hogskoleni østfold A deling for ingeniorfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRBI030012 Medisinske laboratorieemner 3 Faglærer: Eva Madsen Emneansvarlig: Annette Veberg Dahl Dato: 30. mars 2016 Antall oppgavesider:
DetaljerHVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET?
HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET? KRISTIN HEGSTAD INNHOLD Enterokokker Kliniske brytningspunkter vankomycin og teikoplanin van genotyper Epidemiologi Hvorfor kan
DetaljerBD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood (150 mm) BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep blood, Square
BRUKSANVISNING FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-254030.07 Rev.:April 2013 BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood (150 mm) BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep blood,
DetaljerHva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014
Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika
DetaljerLYFO DISK Microorganisms KWIK-STIK Microorganisms KWIK-STIK Plus Microorganisms
LYFO DISK Microorganisms KWIK-STIK Microorganisms KWIK-STIK Plus Microorganisms BEREGNET BRUK LYFO DISK, KWIK-STIK og KWIK-STIK Plus Microorganisms er lyofiliserte referansekulturstammepreparater som inneholder
DetaljerÅRSMELDING FOR NORM 2005
Avdeling for mikrobiologi og smittevern NORM Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober ÅRSMELDING FOR NORM 2005 OVERVÅKING AV ANTIBIOTIKARESISTENS Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens
DetaljerAgenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H.
Agenda Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae AFA-kurset 2017 Dagfinn kaare Betalaktamantibiotika Mekanismer for betalaktamresistens esistensbestemmelse Epidemiologi Demonstrasjon Betalaktamantibiotika
DetaljerBBL Sensi-Disc Antimicrobial Susceptibility Test Discs
B BBL Sensi-Disc Antimicrobial Susceptibility Test Discs Se produktetiketten for CE-merketilgjengelighet BRUKSOMRÅDE Disse skivene brukes til semikvantitativ in vitro resistenstesting med agarskivediffusjonstestprosedyren
DetaljerKlinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
DetaljerAsymptomatisk bakteriuri hos gravide
Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i
DetaljerBjørg Haldorsen Arnfinn Sundsfjord og Ørjan Samuelsen
Evalueringsrapport 2018-1: Endring i meropenem screeningsbrytningspunkt for påvisning av karbapenemaseproduserende Enterobacterales konsekvenser for referansediagnostikk ved K-res Bjørg Haldorsen (Bjorg.Christina.Haldorsen@unn.no),
DetaljerHvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?
Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Kristin Hegstad SEM image E. faecium E155 (K-res) Innhold Hvordan og hvorfor spres enterokokker? Overvekst i tamen og overlevelse i miljøet Suksessfulle
DetaljerBACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner
BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner PP091JAA 2008/01 Norsk *Amerikansk patentnr. 4 632 902 BRUKSOMRÅDE BACTEC Peds Plus/F Culture Vials (blodkulturflasker)
DetaljerPK/PD og artsuavhengige brytningspunkter
PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter Truls Leegaard AFA-kurset 2013 FARAKOKINETIKK Vert Opptak Fordeling Utskillelse IUNFORSVAR Antibiotika ikroorganisme FARAKODYNAIKK Antibiotikaeffekt på infeksjonsstedet
DetaljerNOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase
NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,
DetaljerBD Haemophilus Test Medium Agar (HTM)
PA-254058.06-1 - BRUKSANVISNING FOR FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-254058.06 Rev.: April 2013 BD Haemophilus Test Medium Agar (HTM) BRUKSOMRÅDE BD Haemophilus Test Medium Agar (HTM) brukes i resistenstesten
DetaljerBD Mueller Hinton Chocolate Agar
BRUKSANVISNING - FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-254035.05 Rev.: Sep 2011 BRUKSOMRÅDE brukes til isolering og kultivering av kravstore bakterier fra kliniske prøver, med kravstore næringsbehov. Det kan også
DetaljerOvervå kning åv resistente båkterier Årsrapport
Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport 2015 1 Avdeling for infeksjonsovervåking Epost: she@fhi.no www.fhi.no/tema/antibiotikaresistens FHI: Oliver Kacelnik, Elisabeth Astrup, Jørgen V. Bjørnholt
DetaljerBD CHROMagar Orientation Medium
BRUKSANVISNING FOR FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-257481.03 Rev.: Sep 2011 BD CHROMagar Orientation Medium BRUKSOMRÅDE BD CHROMagar Orientation Medium er et ikke-selektivt medium for isolering, direkteidentifisering,
DetaljerFastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST
Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Antibiotikaresistens og resistensbestemmelse MIC Minimum inhibitory concentration
DetaljerAminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae
Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae NordicAST workshop 2012 Bjørg Haldorsen K-res Universitetssykehuset Nord-Norge Antibakteriell virkningsmekanisme Yttermembranen Erstatter Mg 2+ and Ca 2+ som
DetaljerEksperter på revisjon
C Eksperter på revisjon AL P O Ekspertise. Forpliktelse. Ansvar. Spisskompetanse på artroplastikk. Effektiv kombinasjon av teknisk ekspertise, tenke progressivt og tenke utenfor boksen dette er prinsippene
DetaljerBD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square
BRUKSANVISNING FOR FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-254032.07 Rev.: April 2013 BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square BRUKSOMRÅDE BD Mueller Hinton II Agar
DetaljerResistensutvikling og overvåking i Norge
Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring
DetaljerRESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER
RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,
DetaljerAlvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr
Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,
DetaljerMartin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, 2012-05-10 ISBN 978-82-92345-22-1
Per behandling av urinveisinfeksjoner med amoksicillin eller mecillinam: Farmakokinetikk og -dynamikk og konsekvenser for tolkning av resistensbestemmelse Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn
DetaljerVEDLEGG I PREPARATOMTALE
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Tobrex Depot 3 mg/ml depotøyedråper, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml oppløsning inneholder 3 mg tobramycin. Hjelpestoffer: 1 ml oppløsning
DetaljerEr det hygienisk forsvarlig å sende sterile instrumenter i rørpost? Rørpostprosjekt Steril forsyning, St. Olav Driftsservice
Er det hygienisk forsvarlig å sende sterile instrumenter i rørpost? Rørpostprosjekt Steril forsyning, St. Olav Driftsservice St. Olavs Hospital Byggefase 1 og 2 Steril forsyning Fase 1: Rødt Fase 2: Blått
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerAntibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016
Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000
DetaljerHELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ
HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ 29.03.2017 ØRJAN SAMUELSEN, PROF. PHD NASJONALKOMPETANSETJENESTE FOR PÅVISNING
DetaljerPåvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae
Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae Problemstilling Ulike tolkningsresultater ved bruk av penicillinlapper fra ulike leverandører NordicAST Workshop 2012 Haima Mylvaganam og Torunn
DetaljerESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016
ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering
DetaljerFilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet
FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet 1 2 FilmArrayer en kvalitativ hurtigtest basert på multipleks real-time
DetaljerSak Tema Oppgaver 1. Velkommen DS ønsker velkommen til møtet
REFERAT FRA AFA-MØTE Sted Clarion Hotel Energy, Stavanger Tid Onsdag 9. og torsdag 10. september 2015 Tilstede Forfall Dagfinn Skaare (DS), Martin Steinbakk (MS), Truls Leegaard (TL), Iren Høyland Löhr
DetaljerRESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015
RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype
DetaljerB BACTEC MGIT 960 PZA Kit
B BACTEC MGIT 960 PZA Kit For antimykobakteriell resistenstesting av Mycobacterium tuberculosis BRUKSOMRÅDE L005486JAA 2007/03 BACTEC MGIT 960 PZA-kittet er en rask, kvalitativ prosedyre for resistenstesting
DetaljerDet bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.
1. LEGEMIDLETS NAVN Azyter 15 mg/g øyedråper, oppløsning i endosebeholder 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert gram oppløsning inneholder 15 mg azitromycindihydrat tilsvarende 14,3 mg azitromycin.
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerHVA ER ET GODT LABORATORIEDATASYSTEM?
HVA ER ET GODT LABORATORIEDATASYSTEM? HVORDAN UTNYTTE ET LABORATORIEDATASYSTEM (LIS) MED TANKE PÅ EFFEKTIV DRIFT OG SIKKER PRØVEBEHANDLING. ERFARINGER FRA BAKTERIOLOGISK SEKSJON, HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS
DetaljerBBL CHROMagar MRSAII*
BRUKSANVISNING FOR FERDIGLAGDE SKÅLMEDIER BBL CHROMagar MRSAII* PA-257434.01 Rev.:18 Juni 08 TILTENKT BRUK BBL CHROMagar MRSAII (CMRSAII) er et selektivt og differensierende dyrkingsmedium for direkte
DetaljerAFA-MØTE REFERAT 1. Godkjenning av referat (DS) 2. EUCAST
AFA-MØTE Tirsdag 28. juni 2011 kl 10-15 (HDir) Til stede: Arnfinn Sundsfjord (AS), Truls Leegaard (TL), Martin Steinbakk (MS), Olav B. Natås (OBN), Per Espen Akselsen (PEA), Ragnhild Raastad (RR), Anita
DetaljerPåvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.
Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital HF Innhold Bakgrunn Penicillinresistens hos S.aureus Mekanisme
DetaljerPrinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus
Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes
DetaljerVelkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning
Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-30373 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning 17-21. oktober 2016 Grunnleggende om AMR Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no
DetaljerRasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB
Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae
DetaljerDag Harald Skutlaberg (HUS), Martin Steinbakk (FHI), Thea Bergheim
REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2015 Til stede: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Martin Steinbakk (FHI), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Knut Eirik Eliassen (ASP,
DetaljerBD MacConkey II Agar / Columbia CNA Agar Improved II with 5% Sheep Blood (Biplate)
BRUKSANVISNING FERDIGLAGDE MEDIUMSKÅLER PA-257574.02 Rev.: Sept. 2015 BD MacConkey II Agar / Columbia CNA Agar Improved II with 5% Sheep Blood (Biplate) BRUKSOMRÅDE BD MacConkey II Agar / Columbia CNA
DetaljerREFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2016
REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2016 Til stede: Forfall: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Knut Eirik Eliassen (ASP, NFA), Heidi Cecilie
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerREFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018
REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018 Til stede: Forfall: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Heidi Cecilie Villmones (SIV), Didrik Vestrheim
DetaljerIntravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS
Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Spørsmål og svar Ny utvikling vedrørende antibiotika? Egentlig ikke prinsippet om smalt spekter gjelder fremdeles. Hva
DetaljerSak Tema Oppgaver 1. Velkommen DS ønsker velkommen til møtet
REFERAT FRA AFA-MØTE Sted Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen Tid Torsdag 12. november 2015 Tilstede Dagfinn Skaare (DS), Martin Steinbakk (MS), Truls Leegaard (TL), Iren Høyland Löhr (IHL), Anita Løvås
DetaljerÅRSRAPPORT for 2012. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA
ÅRSRAPPORT for 2012 fra Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgssons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim
DetaljerStrep A Rapid Test Device (Throat Swab) Cod For proffesjonel bruk Manual
Strep A Rapid Test Device (Throat Swab) Cod. 24522 Strep A Hurtigtest Cod. 24522 For proffesjonel bruk Manual Brukeren må lese manual nøyaktig slik at han/hun forstår produktet før bruk M24522-M-Rev.3-10.15
DetaljerØrjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*.
Oppsummering og analysering av Enterobacteriaceae isolater med kromosomal (campc) eller plasmid-mediert AmpC (ESBLM-C) innsendt til K-res i perioden 21-212 Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina
DetaljerSCREENING AV VRE OG ESBL
SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker
DetaljerFastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier
Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier Martin Steinbakk Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi Divisjon
Detaljer1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Equibactin vet. (333 mg/g + 67 mg/g) oralpasta til hest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1 gram inneholder:
PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Equibactin vet. (333 mg/g + 67 mg/g) oralpasta til hest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 gram inneholder: Virkestoffer: Trimetoprim Sulfadiazin
DetaljerHenning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og
INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt
DetaljerNyere soppmidler. Echinokandiner og nyere azoler. Resistensbestemmelse. Indikasjoner. Peter Gaustad Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, UiO
Nyere soppmidler. Echinokandiner og nyere azoler. Resistensbestemmelse. Indikasjoner. Peter Gaustad Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, UiO Muggsopp: Aspergillus fumigatus Gjærsopp: Candida albicans
DetaljerAFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet
ESBL CARBA AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset
DetaljerAFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet
ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset
Detaljer