Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse"

Transkript

1 Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse Foto: Christian Lidstedt 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Lappediffusjon Medier Tillaging av inokulum Inokulering av skåler Antibiotikalapper Inkubering Avlesning 7 3 Agar gradientdiffusjon Medium Tillaging av inokulum Inokulering av skåler Antibiotikastrimler Inkubering av skåler Avlesning av strimler 9 4 Referanser 10 Foto: Christian Lidstedt 2

3 1 Innledning Resistensbestemmelse av bakterier er en av de viktigste testene som blir utført ved en klinisk mikrobiologisk avdeling. Hurtig og riktig svar til rekvirent kan være livreddende for pasienten. Til resistensbestemmelse av bakterier kan flere metoder anvendes, inkludert lappediffusjon, buljong mikrofortynning, agar fortynning og delvis automatiserte instrumentbaserte metoder. De vanligst brukte fenotypiske metoder brukt i rutinediagnostikken er lappediffusjonsmetoden som angir bakteriens følsomhet i kategoriene S, I, R, samt agar gradientdiffusjon som angir følsomheten i MIC. EUCAST har laget en standardisert lappediffusjonsmetode for Europa. Med en felles metode vil en kunne sammenlikne resultater mellom ulike laboratorier og land. Det er derfor viktig at prosedyrene følges nøye. Dette dokumentet omhandler metoden for EUCAST sin lappediffusjonsmetode, samt metoden for agar gradientdiffusjon. For påvisning av spesielle resistensmekanismer henvises det til egne metodedokumenter fra AFA/NordicAST: Dokumentet må sees i sammenheng med AFA s dokument Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse som gir en mer utfyllende beskrivelse av teoretisk bakgrunn og feilkilder ved resistensbestemmelse. Versjoner og endringer: Versjon Dato Endring 1.1 Oktober 2012 Oppdatert ihht EUCAST versjon 2.1 Lagt til lenker til NordicAST 1.0 Oktober 2010 Opprettet ihht EUCAST versjon 1.0 Foto: Christian Lidstedt 3

4 2 Lappediffusjon 2.1 Medier Til resistensbestemmelse med lappediffusjon brukes Mueller-Hinton agar (MH). For noen bakterier med ekstra vekstkrav tilsettes agaren 5 % defibrinert hesteblod og 20 mg/l β-nikotinamid adenindinukleotid (β-nad), (MH-F = Mueller-Hinton Fastidious). Tabell 1. Medier til resistensbestemmelse av ulike bakterier Bakterieart Medium Enterobacteriaceae Pseudomonas spp. Stenotrophomonas maltophilia Mueller-Hinton agar (MH) Acinetobacter spp. Staphylococcus spp. Enterococcus spp. Streptococcus pneumoniae Streptokokker gr. A, B, C og G Streptokokker viridansgruppen Mueller-Hinton agar + 5 % defibrinert Haemophilus spp. hesteblod + 20 mg/l β-nad (MH-F) Moraxella catarrhalis Listeria monocytogenes Pasteurella multocida Campylobacter jejuni/coli Andre bakterier med ekstra vekstkrav Ikke avklart ennå Foto: Christian Lidstedt 4

5 2.2 Tillaging av inokulum Til inokulering av skåler benyttes en bakteriesuspensjon på 0,5 McFarland i 0,85 % saltvann. For å få en representativ bakteriepopulasjon må flere kolonier (5-10) berøres når inokulum lages. Inokulatet tillages fra en fersk kultur (< 24 timer) på en ikke-selektiv agarskål. Suspensjonen må være homogen. Ved mukoide og tørre kolonier kan suspensjonen gjøres homogen med vortexmikser. Bakteriesuspensjonen justeres ved å tilsette mer bakterier eller saltvann slik at den inneholder den ønskede tetthet før utsæd. Til måling av tetthet kan en bruke densitometer eller visuell sammenlikning med McFarland standard. Dersom bakteriesuspensjon av pneumokokker lages fra kolonier på sjokoladeagar skal tettheten være 1,0 McFarland, men 0,5 McFarland når suspensjonen tillages fra kolonier på blodagar. 2.3 Inokulering av skåler Resistensskålene inokuleres innen 15 minutter, og aldri mer enn 60 minutter etter tillaging av inokulum. En steril bomullspensel dyppes ned i bakteriesuspensjonen og overflødig væske fjernes ved å trykke penselen mot innsiden av røret. Det er spesielt viktig å fjerne overflødig væske ved resistensbestemmelse av gram-negative staver for å unngå for tett vekst. Inokulum spres jevnt over hele agaroverflaten ved bruk av rotator eller ved å stryke penselen i tre retninger 60 o på hverandre. Foto: Christian Lidstedt 5

6 2.4 Antibiotikalapper Innen 15 minutter appliseres antibiotikalappene på tørre, inokulerte skåler. Til applikasjon av lappene kan en anvende egen dispenser, pinsett eller nål. Lappene må ikke flyttes etter at de har berørt agaren. Påse at hele lappen ligger mot agarflaten. 2.5 Inkubering Start inkubering innen 15 minutter etter at antibiotikalappene er applisert. Skålene inkuberes med bunnen opp, de fleste mikrober ved 35 ± 1 o C i 18 ± 2 timer. Se tabell 2. MH inkuberes i vanlig atmosfære, MH-F i atmosfære med 5 ± 1 % CO 2. For Campylobacter, se tabell 2. Tabell 2. Inkubering av skåler Bakterieart Inkubering Enterobacteriaceae 35 ± 1 o C i vanlig atmosfære i 18 ± 2 timer Pseudomonas spp. 35 ± 1 o C i vanlig atmosfære i 18 ± 2 timer Stenotrophomonas maltophilia 35 ± 1 o C i vanlig atmosfære i 18 ± 2 timer Acinetobacter spp. 35 ± 1 o C i vanlig atmosfære i 18 ± 2 timer Staphylococcus spp. 35 ± 1 o C i vanlig atmosfære i 18 ± 2 timer Enterococcus spp. 35 ± 1 o C i vanlig atmosfære i 18 ± 2 timer Streptokokker gr. A, B, C, og G 35 ± 1 o C i 5 ± 1% CO 2 -atmosfære i 18 ± 2 timer Streptokokker viridansgruppen 35 ± 1 o C i 5 ± 1% CO 2 -atmosfære i 18 ± 2 timer Streptococcus pneumoniae 35 ± 1 o C i 5 ± 1% CO 2 -atmosfære i 18 ± 2 timer Haemophilus spp. 35 ± 1 o C i 5 ± 1% CO 2 -atmosfære i 18 ± 2 timer Moraxella catarrhalis 35 ± 1 o C i 5 ± 1% CO 2 -atmosfære i 18 ± 2 timer Listeria monocytogenes 35 ± 1 o C i 5 ± 1% CO 2 -atmosfære i 18 ± 2 timer Pasteurella multocida 35 ± 1 o C i 5 ± 1% CO 2 -atmosfære i 18 ± 2 timer Campylobacter jejuni/coli 41 ± 1 o C i mikroaerobt miljø i 24 timer ± 30 min Ved utilstrekkelig vekst, inn et døgn til. Andre bakterier med ekstra vekstkrav Ikke avklart ennå for enterokokker/vancomycin kreves 24 timers inkubering Foto: Christian Lidstedt 6

7 Tabell minutters regelen 15 minutter Inokuler resistensskålene innen 15 minutter etter at bakteriesuspensjonen er tillaget (og aldri senere enn 60 minutter) 15 minutter Legg antibiotikadepotene på resistensskålen innen 15 minutter etter inokulering av resistensskålen 15 minutter Start inkubering av skålene innen 15 minutter etter at antibiotikadepotene er lagt på resistensskålen 2.6 Avlesning Resistensskålene skal ha jevn, konfluerende vekst slik at sonene lett kan avleses. Sonene skal være jevne sirkler. Hold skålene på ca. 30 cm avstand.sonene måles ved full inhibering bedømt med det blotte øye. Se for øvrig Disk diffusion methodology/ Reading guide fra EUCAST, Avlesningen kan skje med linjal, skyvelær eller automatisk sonemåler. Gjennomsiktige medier leses av fra baksiden mot en mørk bakgrunn. Skåler tilsatt blod avleses fra forsiden etter at lokket er tatt av. Sonene leses av til nærmeste hele mm. Ved avlesning er det viktig med god belysning av skålen. Til vurdering av følsomhetskategori brukes brytningspunkter fra AFA/NordicAST/EUCAST. Tabell 4. Avlesning ved funn som krever spesiell oppmerksomhet Bakterieart Antibiotika Avlesning Proteus spp. Alle Avles vekstsone og overse sverming Streptokokker Alle Avles vekstsone, ikke hemolysesone Alle bakterier Trimetoprim Trimetoprimsulfamethoxazol Overse svak vekst opp til lappen inne i sonen når denne har en tydelig rand Stafylokokker Linezolid Undersøk med gjennomfallende lys (hold skålen opp mot lyset) Stafylokokker Benzylpenicillin Undersøk med gjennomfallende lys (hold skålen opp mot lyset) Isolater med sone S- brytningspunkt, men med skarp sonekant, rapporteres som resistent Staphylococcus aureus Cefoxitin Undersøk med gjennomfallende lys (hold skålen opp mot lyset). Kolonier innenfor sonen kan enten være forurensing, eller uttrykk for heterogen resistens og må sjekkes nærmere Enterobacteriaceae Ampicillin Overse svak vekst som kan opptre som en indre sone på enkelte batcher av MH agar E.coli Mecillinam Overse enkeltstående kolonier inne i sonen Foto: Christian Lidstedt 7

8 3 Agar gradientdiffusjon Ved agar gradientdiffusjon brukes plast- eller papirstrimler impregnert med en predefinert antibiotikagradient. Antibiotika diffunderer ut i agaren og danner en ellipseformet hemningssone langs strimmelen. Strimmelen har en påtrykt MIC-skala som viser MIC-verdiene i mg/l. Det er anbefalt at MIC-bestemmelse med agar gradientdiffusjon benyttes i rutinen til å resistensbestemme anaerobe bakterier, langsomtvoksende aerobe bakterier og en del hurtigvoksende aerobe bakterier angitt i AFA s anbefalte resistenspaneler, Foto: Christian Lidstedt 8

9 3.1 Medium Til resistensbestemmelse med agar gradientdiffusjon brukes for de fleste bakterier Mueller- Hinton agar med eller uten tilsetning. For resistensbestemmelse av anaerobe bakterier, se anbefalt metode fra NordicAST: Det henvises for øvrig til ulike leverandører av strimler: Tillaging av inokulum Til inokulering av skåler benyttes for de fleste bakterier en bakteriesuspensjon på 0,5 McFarland i 0,85 % saltvann eller buljong. Suspensjonen lages på samme måte som til lappediffusjon. Til resistensbestemmelse av anaerobe bakterier og aerobe mukoide stammer brukes en bakteriesuspensjon på 1.0 McFarland. Det henvises for øvrig til pakningsvedlegg fra de ulike leverandører av strimler. 3:3 Inokulering av skåler Inokulum spres jevnt over hele agarflaten slik at det blir en jevn oppvekst. La overskuddsfuktigheten på skålen tørke før strimmelen legges på. 3.4 Antibiotikastrimler La teststrimlene få romtemperatur før de brukes. Strimmelen plasseres på agarflaten med MICskalaen vendt opp. Teststrimler kan legges på agarflaten ved hjelp av pinsett, manuell applikator eller instrument for automatisk applisering. Hele strimmelen må være i kontakt med agarflaten og strimmelen må ikke flyttes etter at den er applisert. 3.5 Inkubering av skåler Skålene inkuberes ved anbefalt temperatur og atmosfære, konferer anbefalinger fra leverandør. Enkelte bakterier har spesielle vekstkrav. Anaerobe bakterier inkuberes i anaerob atmosfære. Campylobacter krever mikroaerob atmosfære. Spesielle regler gjelder for enkelte kombinasjoner av antibiotika og bakterier. Det er viktig at anbefalinger fra leverandøren av strimler følges. 3.6 Avlesning av strimler MIC-verdiene avleses i mg/l direkte fra skalaen der spissen på ellipsen møter strimmelen. Når spissen på ellipsen treffer strimmelen mellom to MIC-verdier rundes det opp til nærmeste tofolds verdi i en fortynningsrekke der verdien 1 mg/l inngår. Det henvises til leverandør av strimler for nærmere detaljer vedrørende avlesning. Foto: Christian Lidstedt 9

10 4 Referanser Ericsson HM, Sherris JC Antibiotic sensitivity testing. Report of an international collaborative study. Acta Path Microbiol Scand [B], 217 Suppl. Turnidge JD, Bell JM Antimicrobial susceptibility on solid media. In V Lorian (ed), Antibiotics in Laboratory Medicine. 5 th ed. Lippincott Williams & Wilkins, Philadelphia, PA. MacGowan, A. P. and R. Wise Establishing MIC breakpoints and the interpretation of in vitro susceptibility tests. J Antimicrob Chemother. 48 Suppl. S1: (updates on ). Acar JF, Goldstein FW Disk susceptibility testing. I: Lorian V, red. Antibiotics in laboratory medicine, 4. utg. Baltimore: Williams and Wilkins,1-51. Clinical and Laboratory Standards Institute Development of in vitro susceptibility testing criteria and quality control parameters; Approved Guideline-Third edition. CLSI document M23-A3. Clinical and Laboratory Standards Institute, Wayne, PA Clinical and Laboratory Standards Institute Methods for Antimicrobial Susceptibility Testing of Anaerobic Bacteria; Approved Standard-Eight Edition. CLSI document M11-A8. Clinical and Laboratory Standards Institute, Wayne, PA Metodedokument anaerober: Antimicrobial susceptibility testing / Disc diffusion methodology: Foto: Christian Lidstedt 10

11 Redaksjonskomiteen avsluttet oktober 2012 Oslo: Arbeidskomiteen for antibiotikaspørsmål 2012 ISBN Foto: Christian Lidstedt 11

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse AFA- kurs november 2017 Lise Hulløen-Orø Avdeling for medisinsk mikrobiologi, SSHF Kristiansand Disposisjon Hvorfor utføre kvalitetskontroll? EUCASTs lappediffusjonsmetode-

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens

Detaljer

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Detaljer

Resistensbestemmelse

Resistensbestemmelse Torunn Sneide Haukeland Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling Haukeland universitetssjukehus Resistensbestemmelse Påvisning av mikrobers følsomhet for antimikrobielle midler Vi bruker mest fenotypiske

Detaljer

Betalaktamasepåvisning

Betalaktamasepåvisning Betalaktamasepåvisning Påvisning av betalaktamase hos Staphylococcus spp., Enterococcus faecalis, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Neisseria gonorrhoeae og Neisseria meningitidis Truls Leegaard,

Detaljer

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal

Detaljer

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig

Detaljer

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Resistensbestemmelse med agar-diffusjon Kort gjennomgang av metoden for

Detaljer

BD Mueller Hinton Fastidious Agar (MH-F)

BD Mueller Hinton Fastidious Agar (MH-F) BRUKSANVISNING FERDIGLAGDE MEDIUMSKÅLER PA-257491.01 Rev.: august 2016 BD Mueller Hinton Fastidious Agar (MH-F) BRUKSOMRÅDE BD Mueller Hinton Fastidious Agar (agar for krevende organismer) (MH-F) brukes

Detaljer

Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare

Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen NORM-dagen 5. nov 2014 Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare Brytningspunkttabell 5.0 Information om testförhållanden för tigecyklin,

Detaljer

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Bestilling: Å presentere et lavterskel opplegg for bruk av kvalitetskontroller knyttet

Detaljer

KVALITETSKONTROLL AV RESISTENSBESTEMMELSE AV BAKTERIER

KVALITETSKONTROLL AV RESISTENSBESTEMMELSE AV BAKTERIER KVALITETSKONTROLL AV RESISTENSBESTEMMELSE AV BAKTERIER ISBN 978-82-92345-25-2 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse av bakterier Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Kort beskrivelse av systemet for

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre NordicAST Versjon 6.0, 2016-01-01 Basert på EUCAST Version 6.0 Innhold Eksterne

Detaljer

Nøyaktighet og presisjon Praktiske råd

Nøyaktighet og presisjon Praktiske råd Nøyaktighet og presisjon Praktiske råd AFA-kurs november 2013 Anita Løvås Brekken Stavanger Hvorfor kvalitetskontroll? Ønsker god nøyaktighet og presisjon i den daglige rutinen Ønsker å kunne påvise viktige

Detaljer

BD Sensi-Disc Susceptibility Test Discs

BD Sensi-Disc Susceptibility Test Discs BRUKSANVISNING - BD SENSI-DISCS SD-BD.01 Rev.: mai 2005 BD Sensi-Disc Susceptibility Test Discs BRUKSOMRÅDE Sensi-Disc lapper for resistenstesting brukes for semi-kvantitativ resistenstesting in vitro

Detaljer

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Ahus Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM) Disposisjon Resistens hos gule stafylokokker AFA-kurs 15.11.17 Overlege Hege Enger MRSA referanselab Kort om stafylokokker Oversikt over resistens hos stafylokokker. NORM Penicillinresistens Meticillinresistens

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae

Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae NordicAST workshop 2012 Arnfinn Sundsfjord / Bjørg Haldorsen K-res, Universitetssykehuset Nord-Norge Materiale Streptococcus pneumoniae

Detaljer

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 Delemne: MIKROBIOLOGI LABORATORIEKURS I MIKROBIOLOGI MÅL: Holdninger Studentene skal ta ansvar for å: - gi beskjed når vedkommende ikke

Detaljer

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier) Spørsmål og svar Hvorfor er ikke cefalotin/cefalexin med i noen av panelene? I følge felleskatalogen er Keflex og Keflin et ok middel til urinveisinf, luftveisinf. og inf. i hud og bløtvev. Felleskatalogne

Detaljer

AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010

AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010 AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon 1.13.1 Gjelder fra mars 2010 ISBN 978-82-92345-14-6 Innholdsfortegnelse Forside 1 Introduksjon 2 Tabell 1. Enterobacteriaceae 3 Tabell

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016 Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 18. oktober 2016 Agenda Hva er brytningspunkter? Historikk, mer om MIC Kliniske, epidemiologiske,

Detaljer

Sensorveiledning. IRBIO30018 Medisinsk mikrobiologi (MLE3)

Sensorveiledning. IRBIO30018 Medisinsk mikrobiologi (MLE3) Sensorveiledning IRBIO30018 Medisinsk mikrobiologi (MLE3) Skriftlig, digital eksamen (Inspera Assessment), 3 timer Oppgave 1 a. Gi tre eksempler på klassifisering/inndeling av bakteriene når vi ser dem

Detaljer

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Aleksandra Jakovljev Kjersti Haugum Siri Beate Nergård Valle Kåre Bergh MALDI-TOF MS (Matrix Assisted Laser Desorption

Detaljer

nye definisjoner for S-I-R

nye definisjoner for S-I-R Kliniske brytningspunkter og nye definisjoner for S-I-R P. Christoffer Lindemann Seksjonsoverlege/stipendiat 10.04.2019 www.eucast.org 2 Tema Resistensbestemmelse i laboratoriet Kliniske brytningspunkter

Detaljer

BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square

BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square BRUKSANVISNING FERDIGLAGDE MEDIUMSKÅLER PA-254032.08 Rev.: februar 2017 BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square BRUKSOMRÅDE BD Mueller Hinton II Agar,

Detaljer

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Dagfinn Skaare Overlege Mikrobiologisk avdeling SiV HF Smittevernkonferanse 24.01.2018 dagfinn.skaare@siv.no Eller: Hvordan kan

Detaljer

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE Hogskoleni østfold A deling for ingeniorfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRBI030012 Medisinske laboratorieemner 3 Faglærer: Eva Madsen Emneansvarlig: Annette Veberg Dahl Dato: 30. mars 2016 Antall oppgavesider:

Detaljer

HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET?

HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET? HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET? KRISTIN HEGSTAD INNHOLD Enterokokker Kliniske brytningspunkter vankomycin og teikoplanin van genotyper Epidemiologi Hvorfor kan

Detaljer

BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood (150 mm) BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep blood, Square

BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood (150 mm) BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep blood, Square BRUKSANVISNING FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-254030.07 Rev.:April 2013 BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood (150 mm) BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep blood,

Detaljer

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika

Detaljer

LYFO DISK Microorganisms KWIK-STIK Microorganisms KWIK-STIK Plus Microorganisms

LYFO DISK Microorganisms KWIK-STIK Microorganisms KWIK-STIK Plus Microorganisms LYFO DISK Microorganisms KWIK-STIK Microorganisms KWIK-STIK Plus Microorganisms BEREGNET BRUK LYFO DISK, KWIK-STIK og KWIK-STIK Plus Microorganisms er lyofiliserte referansekulturstammepreparater som inneholder

Detaljer

ÅRSMELDING FOR NORM 2005

ÅRSMELDING FOR NORM 2005 Avdeling for mikrobiologi og smittevern NORM Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober ÅRSMELDING FOR NORM 2005 OVERVÅKING AV ANTIBIOTIKARESISTENS Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens

Detaljer

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H.

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H. Agenda Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae AFA-kurset 2017 Dagfinn kaare Betalaktamantibiotika Mekanismer for betalaktamresistens esistensbestemmelse Epidemiologi Demonstrasjon Betalaktamantibiotika

Detaljer

BBL Sensi-Disc Antimicrobial Susceptibility Test Discs

BBL Sensi-Disc Antimicrobial Susceptibility Test Discs B BBL Sensi-Disc Antimicrobial Susceptibility Test Discs Se produktetiketten for CE-merketilgjengelighet BRUKSOMRÅDE Disse skivene brukes til semikvantitativ in vitro resistenstesting med agarskivediffusjonstestprosedyren

Detaljer

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,

Detaljer

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i

Detaljer

Bjørg Haldorsen Arnfinn Sundsfjord og Ørjan Samuelsen

Bjørg Haldorsen Arnfinn Sundsfjord og Ørjan Samuelsen Evalueringsrapport 2018-1: Endring i meropenem screeningsbrytningspunkt for påvisning av karbapenemaseproduserende Enterobacterales konsekvenser for referansediagnostikk ved K-res Bjørg Haldorsen (Bjorg.Christina.Haldorsen@unn.no),

Detaljer

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Kristin Hegstad SEM image E. faecium E155 (K-res) Innhold Hvordan og hvorfor spres enterokokker? Overvekst i tamen og overlevelse i miljøet Suksessfulle

Detaljer

BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner

BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner PP091JAA 2008/01 Norsk *Amerikansk patentnr. 4 632 902 BRUKSOMRÅDE BACTEC Peds Plus/F Culture Vials (blodkulturflasker)

Detaljer

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter Truls Leegaard AFA-kurset 2013 FARAKOKINETIKK Vert Opptak Fordeling Utskillelse IUNFORSVAR Antibiotika ikroorganisme FARAKODYNAIKK Antibiotikaeffekt på infeksjonsstedet

Detaljer

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,

Detaljer

BD Haemophilus Test Medium Agar (HTM)

BD Haemophilus Test Medium Agar (HTM) PA-254058.06-1 - BRUKSANVISNING FOR FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-254058.06 Rev.: April 2013 BD Haemophilus Test Medium Agar (HTM) BRUKSOMRÅDE BD Haemophilus Test Medium Agar (HTM) brukes i resistenstesten

Detaljer

BD Mueller Hinton Chocolate Agar

BD Mueller Hinton Chocolate Agar BRUKSANVISNING - FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-254035.05 Rev.: Sep 2011 BRUKSOMRÅDE brukes til isolering og kultivering av kravstore bakterier fra kliniske prøver, med kravstore næringsbehov. Det kan også

Detaljer

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport 2015 1 Avdeling for infeksjonsovervåking Epost: she@fhi.no www.fhi.no/tema/antibiotikaresistens FHI: Oliver Kacelnik, Elisabeth Astrup, Jørgen V. Bjørnholt

Detaljer

BD CHROMagar Orientation Medium

BD CHROMagar Orientation Medium BRUKSANVISNING FOR FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-257481.03 Rev.: Sep 2011 BD CHROMagar Orientation Medium BRUKSOMRÅDE BD CHROMagar Orientation Medium er et ikke-selektivt medium for isolering, direkteidentifisering,

Detaljer

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Antibiotikaresistens og resistensbestemmelse MIC Minimum inhibitory concentration

Detaljer

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae NordicAST workshop 2012 Bjørg Haldorsen K-res Universitetssykehuset Nord-Norge Antibakteriell virkningsmekanisme Yttermembranen Erstatter Mg 2+ and Ca 2+ som

Detaljer

Eksperter på revisjon

Eksperter på revisjon C Eksperter på revisjon AL P O Ekspertise. Forpliktelse. Ansvar. Spisskompetanse på artroplastikk. Effektiv kombinasjon av teknisk ekspertise, tenke progressivt og tenke utenfor boksen dette er prinsippene

Detaljer

BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square

BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square BRUKSANVISNING FOR FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-254032.07 Rev.: April 2013 BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square BRUKSOMRÅDE BD Mueller Hinton II Agar

Detaljer

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Resistensutvikling og overvåking i Norge Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring

Detaljer

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, 2012-05-10 ISBN 978-82-92345-22-1

Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, 2012-05-10 ISBN 978-82-92345-22-1 Per behandling av urinveisinfeksjoner med amoksicillin eller mecillinam: Farmakokinetikk og -dynamikk og konsekvenser for tolkning av resistensbestemmelse Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Tobrex Depot 3 mg/ml depotøyedråper, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml oppløsning inneholder 3 mg tobramycin. Hjelpestoffer: 1 ml oppløsning

Detaljer

Er det hygienisk forsvarlig å sende sterile instrumenter i rørpost? Rørpostprosjekt Steril forsyning, St. Olav Driftsservice

Er det hygienisk forsvarlig å sende sterile instrumenter i rørpost? Rørpostprosjekt Steril forsyning, St. Olav Driftsservice Er det hygienisk forsvarlig å sende sterile instrumenter i rørpost? Rørpostprosjekt Steril forsyning, St. Olav Driftsservice St. Olavs Hospital Byggefase 1 og 2 Steril forsyning Fase 1: Rødt Fase 2: Blått

Detaljer

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier

Detaljer

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000

Detaljer

HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ

HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ 29.03.2017 ØRJAN SAMUELSEN, PROF. PHD NASJONALKOMPETANSETJENESTE FOR PÅVISNING

Detaljer

Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae

Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae Problemstilling Ulike tolkningsresultater ved bruk av penicillinlapper fra ulike leverandører NordicAST Workshop 2012 Haima Mylvaganam og Torunn

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet 1 2 FilmArrayer en kvalitativ hurtigtest basert på multipleks real-time

Detaljer

Sak Tema Oppgaver 1. Velkommen DS ønsker velkommen til møtet

Sak Tema Oppgaver 1. Velkommen DS ønsker velkommen til møtet REFERAT FRA AFA-MØTE Sted Clarion Hotel Energy, Stavanger Tid Onsdag 9. og torsdag 10. september 2015 Tilstede Forfall Dagfinn Skaare (DS), Martin Steinbakk (MS), Truls Leegaard (TL), Iren Høyland Löhr

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

B BACTEC MGIT 960 PZA Kit

B BACTEC MGIT 960 PZA Kit B BACTEC MGIT 960 PZA Kit For antimykobakteriell resistenstesting av Mycobacterium tuberculosis BRUKSOMRÅDE L005486JAA 2007/03 BACTEC MGIT 960 PZA-kittet er en rask, kvalitativ prosedyre for resistenstesting

Detaljer

Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.

Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler. 1. LEGEMIDLETS NAVN Azyter 15 mg/g øyedråper, oppløsning i endosebeholder 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert gram oppløsning inneholder 15 mg azitromycindihydrat tilsvarende 14,3 mg azitromycin.

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

HVA ER ET GODT LABORATORIEDATASYSTEM?

HVA ER ET GODT LABORATORIEDATASYSTEM? HVA ER ET GODT LABORATORIEDATASYSTEM? HVORDAN UTNYTTE ET LABORATORIEDATASYSTEM (LIS) MED TANKE PÅ EFFEKTIV DRIFT OG SIKKER PRØVEBEHANDLING. ERFARINGER FRA BAKTERIOLOGISK SEKSJON, HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

Detaljer

BBL CHROMagar MRSAII*

BBL CHROMagar MRSAII* BRUKSANVISNING FOR FERDIGLAGDE SKÅLMEDIER BBL CHROMagar MRSAII* PA-257434.01 Rev.:18 Juni 08 TILTENKT BRUK BBL CHROMagar MRSAII (CMRSAII) er et selektivt og differensierende dyrkingsmedium for direkte

Detaljer

AFA-MØTE REFERAT 1. Godkjenning av referat (DS) 2. EUCAST

AFA-MØTE REFERAT 1. Godkjenning av referat (DS) 2. EUCAST AFA-MØTE Tirsdag 28. juni 2011 kl 10-15 (HDir) Til stede: Arnfinn Sundsfjord (AS), Truls Leegaard (TL), Martin Steinbakk (MS), Olav B. Natås (OBN), Per Espen Akselsen (PEA), Ragnhild Raastad (RR), Anita

Detaljer

Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.

Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St. Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital HF Innhold Bakgrunn Penicillinresistens hos S.aureus Mekanisme

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-30373 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning 17-21. oktober 2016 Grunnleggende om AMR Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no

Detaljer

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae

Detaljer

Dag Harald Skutlaberg (HUS), Martin Steinbakk (FHI), Thea Bergheim

Dag Harald Skutlaberg (HUS), Martin Steinbakk (FHI), Thea Bergheim REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2015 Til stede: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Martin Steinbakk (FHI), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Knut Eirik Eliassen (ASP,

Detaljer

BD MacConkey II Agar / Columbia CNA Agar Improved II with 5% Sheep Blood (Biplate)

BD MacConkey II Agar / Columbia CNA Agar Improved II with 5% Sheep Blood (Biplate) BRUKSANVISNING FERDIGLAGDE MEDIUMSKÅLER PA-257574.02 Rev.: Sept. 2015 BD MacConkey II Agar / Columbia CNA Agar Improved II with 5% Sheep Blood (Biplate) BRUKSOMRÅDE BD MacConkey II Agar / Columbia CNA

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2016

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2016 REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2016 Til stede: Forfall: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Knut Eirik Eliassen (ASP, NFA), Heidi Cecilie

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018 REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018 Til stede: Forfall: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Heidi Cecilie Villmones (SIV), Didrik Vestrheim

Detaljer

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Spørsmål og svar Ny utvikling vedrørende antibiotika? Egentlig ikke prinsippet om smalt spekter gjelder fremdeles. Hva

Detaljer

Sak Tema Oppgaver 1. Velkommen DS ønsker velkommen til møtet

Sak Tema Oppgaver 1. Velkommen DS ønsker velkommen til møtet REFERAT FRA AFA-MØTE Sted Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen Tid Torsdag 12. november 2015 Tilstede Dagfinn Skaare (DS), Martin Steinbakk (MS), Truls Leegaard (TL), Iren Høyland Löhr (IHL), Anita Løvås

Detaljer

ÅRSRAPPORT for 2012. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA

ÅRSRAPPORT for 2012. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA ÅRSRAPPORT for 2012 fra Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgssons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim

Detaljer

Strep A Rapid Test Device (Throat Swab) Cod For proffesjonel bruk Manual

Strep A Rapid Test Device (Throat Swab) Cod For proffesjonel bruk Manual Strep A Rapid Test Device (Throat Swab) Cod. 24522 Strep A Hurtigtest Cod. 24522 For proffesjonel bruk Manual Brukeren må lese manual nøyaktig slik at han/hun forstår produktet før bruk M24522-M-Rev.3-10.15

Detaljer

Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*.

Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*. Oppsummering og analysering av Enterobacteriaceae isolater med kromosomal (campc) eller plasmid-mediert AmpC (ESBLM-C) innsendt til K-res i perioden 21-212 Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina

Detaljer

SCREENING AV VRE OG ESBL

SCREENING AV VRE OG ESBL SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker

Detaljer

Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier

Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier Martin Steinbakk Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi Divisjon

Detaljer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Equibactin vet. (333 mg/g + 67 mg/g) oralpasta til hest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1 gram inneholder:

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Equibactin vet. (333 mg/g + 67 mg/g) oralpasta til hest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1 gram inneholder: PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Equibactin vet. (333 mg/g + 67 mg/g) oralpasta til hest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 gram inneholder: Virkestoffer: Trimetoprim Sulfadiazin

Detaljer

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt

Detaljer

Nyere soppmidler. Echinokandiner og nyere azoler. Resistensbestemmelse. Indikasjoner. Peter Gaustad Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, UiO

Nyere soppmidler. Echinokandiner og nyere azoler. Resistensbestemmelse. Indikasjoner. Peter Gaustad Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, UiO Nyere soppmidler. Echinokandiner og nyere azoler. Resistensbestemmelse. Indikasjoner. Peter Gaustad Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, UiO Muggsopp: Aspergillus fumigatus Gjærsopp: Candida albicans

Detaljer

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet ESBL CARBA AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset

Detaljer

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset

Detaljer