Hvordan ble grensene til? Eks grensegangssak, jordskiftesak, privatsrettsligsak.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan ble grensene til? Eks grensegangssak, jordskiftesak, privatsrettsligsak."

Transkript

1 EIENDOMSGRENSER I MATRIKKELEN Retting av matrikkelenheter og informasjon i matrikkelen Fagdagene innen eiendomsgrenser i matrikkelen med hovedfokus på retting av matrikkelenheter og informasjon i matrikkelen ble avholdt mai 2014 på Rica Hell hotell, Værnes. Programmet var satt sammen av foredrag basert på eiendomshistorie, lovgrunnlag og praktiske eksempler. Tilsvarende arrangement ble avholdt på Gardermoen mars I tillegg til foredragsholdernes presentasjoner bestod kursdokumentasjonen i «Håndbok for retting av matrikkelen. Basert på et prosjekt med å føre inn eksisterende eiendomsgrenser og en opprydding i matrikkelen». Referatet som følger er en sammenfatning av det som ble tatt opp under dagene på Hell og vil bli benyttet som utgangspunkt for nye fagdager med hovedtittel «Eiendomsgrenser i matrikkelen» med andre spesifikke undertema. Dagene ble åpnet av Leikny Gammelmo, Gran kommune / NJKF, som kort redegjorde for bakgrunnen for arrangementet. Med utgangspunkt i Matrikkelforbedringsprosjektet i Gran kommune består kurstemaene av problemstillinger, utfordringer og løsninger rundt dette prosjektet. Hans Sevatdal, NMBU, gikk igjennom «Eiendomsgrenser i et historisk perspektiv» og satte fokus på problemstillingen rundt det privatrettslige og det offentligrettslige. Retting av matrikkelen i kartet er en offentligrettslig affære. Hvor grensen går er en privatrettslig affære. Hvor grensene skal gå er en blandings sak: privatsrettslig, men innenfor offentlighetens løyvesystem. Hvordan ble grensene til? Eks grensegangssak, jordskiftesak, privatsrettsligsak. ØK (økonomisk kartverk) ble etablert med alt fra meget tilfeldig til nøyaktig landmålingsarbeid. En finner her det nyskapte begrepet «grensen er ikke juridisk bindende». Er ikke en grense en grense? Rettskraftvirkning en dom/domslignende slutning er av en slik art at en ikke kan reise ny sak om samme tvist med samme kart. Skille mellom klage og anke: Klage på forvaltningsbeslutning. Anke på en rettsbeslutning. Rettslig virkning vs rettskrafts virkning Et grunnleggende prinsipp er at det er avtalefrihet om hva som helst i den eiendomsrettsligesfære forutsatt at det ligger innenfor loven dvs. ikke er forbudt. Om deling av eiendommer i Norge. Helt fram til nå har fradeling vært den vanligste metoden ved etablering av nye eiendommer. Tankegangen er at eiendommer blir til ved fradeling fra eksisterende. Ved en delingsforretning får en et nytt objekt. Hovedbruket forblir med samme nr, men med nye grenser. Den nye eiendommen oppfattes som «ny», men den «gamle» trengs ikke beskrives for den er jo som før! Eksempel fra Nederland der tankegangen ved eiendomsdanning er annerledes. En sitter med to nye objekter, og begge må derfor beskrives. «Er ikke skyldeling skylda?» Jo, for så vidt. Skyld er et landsbygd fenomen. Leilendingssystemet og skylddelingsystemet. Dette ga utregingsgrunnlag for skatt. Eiendomssystemet vårt «roterte rundt» skyld. På slutten av 1600-tallet til 1800-tall ble brukene på gårdene til eiendommer. Brukergrenser/disposisjonsrettsgrenser ble til eiendomsgrenser i denne prosessen. De gamle grensene var gårdsgrenser/gardsnr-grenser. På fjell og i utmark ble sambruksområder til sameieområde. Skylddelingsloven av 1909 er meget viktig i historisk perspektiv. Den var designet for å skjønne over skyld. Det ble ikke lagt stor vekt på konkret å definere grenser. Derfor var det utenkelig å etablere matrikkelkartverk i 1909.

2 I byene var situasjonen at noen eide bygrunnen, og i tillegg var det huseiere og tomtefestere. De hadde egne protokoller, eks. Jordeiebøker, som en «miks» av matrikkel og pantebok. Eksempel fra Bø tidlig på 1960-tallet der det eksisterte skylddelingsforretning med målebrev. Eksempel fra gamle Oslo/Kristiania der en opererte med forskjellige registre, ca 6-8 systemer, de så kalte funksjonskommunene. Eks brann- og barnevernskommuner Essens: Retting av grenser i matrikkelen: hva snakker vi om og hvor kan vi hente opplysninger fra? Georg Langerak, Kartverket, er leder for Geovekst prosjektet i Gran kommune og så i sitt foredrag på et mer generelt behov for forbedring av matrikkelen på landsbasis. Matrikkelen i et automatisert informasjons system krever at datagrunnlaget er godt nok. Matrikkelen er en nasjonal komponent (Difi) og en «feilfri» matrikkel vil gi stor samfunnsnytte. Viktigste feilkilder i matrikkelen 1. Ekisterende målebrev er ikke innlagt. a. Målebrev før delingsloven b. Målebrev etter delingsloven 2. Jordskiftesaker er ikke tatt hensyn til. a. Jordskiftesaker før etablering av ØK b. Jordskiftesaker etter etablering av ØK 3. Umatrikulert grunn (0/0) eiendommer 4. Stedfeste alle eiendommer i matrikkelen 5. Teiger med flere matrikkelenheter ( Kommabruk ) 6. 8-kanter (sirkelpolygon): Bli kvitt disse 7. Teiggrenser i vann (0/1 eiendommer) 8. Forbedre målekvalitet på grenser Mulige tiltak A. Nasjonale tiltak uten særlige ekstra midler Forbedret analysemetoder Georeferering av gamle jordskiftekart Vektoranalyse på matrikkelkart Sentralt apparat i Kartverket for å følge opp kommunale prosjekter Nasjonale prosjekter for effektivisering eks Gårdskartprosjektet og Statsskogprosjektet B. Prosjekter i kommunal regi a la Gran-prosjektet. Stor variasjon mellom kommunene krever ulike tiltak C. Regelendringer som gir effekt uten store utlegg på opplysninger D. Nasjonale prosjekter med større ekstra bevilgning. Det er urimelig at kommunene skal ta kostnaden med tanke på opprinnelsen av Matrikkelen. Godt Matrikkelkart + God Grunnbok Da blir det perfekt! For å forstå håndboken og hvilke muligheter og utfordringer som er kommet frem i Gran prosjektet gav Leikny Gammelmo, Gran kommune, og Magni Busterud, Kartverket, en innføring i prosjektet og de analysemetodene som er benyttet. Gran kommunes matrikkel er som et puslespill. Ved hjelp av analyser har vi funnet antallet brikker som skal plasseres, men hvor de skal er en stor jobb som krever mye leting i gamle arkiver og innspill fra berørte parter. Gran er en landbrukskommune hvor grenser mangler både i tettbygdestrøk, hytteområder og i utmark. I januar 2011 ble det utarbeidet en prosjektbeskrivelse og i 2012 vedtok kommunestyret å bevilge penger til et Matrikkelkartprosjektet med varighet Prosjektet består av en styringsgruppe, en prosjektgruppe og arbeid på både kartkontoret og i kommunen.

3 Prinsipper for arbeidet: Grensene i marka gjelder matrikkelen skal gjenspeile virkeligheten Nyere grenser før eldre Fullstendighet viktigere enn nøyaktighet Informasjon til partene må være forståelig HUSK: Det er partene vi gjør dette for. Det er viktig å få med dem dette faktisk angår. Det finnes argumenter både for og i mot oppmåling av grenser i rettingsarbeidet. Kostnad, tid og kapasitet har gjort at Gran i hovedsak har valgt retting som en kontorjobb. Gran har lagt inn et eget punkt i kommunens gebyrregulativ for oppmåling ved retting av matrikkelen, til redusert pris. Det er utarbeidet en håndbok som blant annet inneholder eiendomshistorie, gjeldende lovverk, forslag til maler og brev, arbeidsbeskrivelser og konkrete eksempler Ulike analyser og arbeidslister er produsert for Gran-prosjektet. Når det gjelder areal uten matrikkelnummer, skilles det mellom land- og vannareal. Vann er ikke prioritert i rettingsarbeidet. Analyseverktøy som er brukt: QlikView( fra QlikTech) tatt ut i Excel Matrikkelenheter Microsoft Access Fysak Det er utarbeidet analyser over fullstendighet, arbeidslister over matrikkelenheter som finnes i grunnbok men ikke i matrikkel, mangler på festegrunn med flere. Dette er nærmere beskrevet i håndboken, kapittel 8. Siri-Linn Ektvedt, Kartverket, gav en grundig gjennomgang av lovgrunnlaget for retting. For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen. Gran har brukt retting som metode, men det er ikke den eneste metoden man kan bruke. Gjennomgangen viser i hovedsak til Kartverket sitt veiledningsmateriell og finnes i håndbokens kapittel 6. Etter ML kan flere sakstyper benyttes for ett konkret tilfelle. Sakstype velges avhengig av: kvalitet på dokumentasjon om eksisterende grenseforløp økonomi behov for kvalitet (oppmålingsforretning gir best resultat) når eksisterende grense oppstod Aktuelle sakstyper: Klarlegging av eksisterende grenser ML 17 og MF 36 Referanse til avtale om eksisterende grense ML 19 og MF 44 Retting av opplysninger i matrikkelen ML 26 og MF 10 Komplettering av opplysninger i matrikkelen ML 27 Matrikulering av umatrikulert grunn ML 13 og MF 31 Registrering av uregistrerte jordsameier ML 14 og MF 32 Den enkelte kommune er selv ansvarlig i å treffe de retter enkeltvedtakene, ikke bare å gjøre som nabokommunen.

4 Spørsmål fra salen: Jordskifteretten har konsekvent målt feil i et skiftefelt. Hvordan gripe dette an? Det er hjemmel til å avvise føring av saken pga kvalitet, men saken er allerede ført og feilen ble oppdaget da kommunens landmåler var i område i forbindelse med en ny sak i nyere tid. Kan være grunnlag for retting, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hva med riksvei? Praktisk for Veivesenet, men det er ikke sikkert at det er praktisk for alle naboene. Er det ikke ok å gjøre med kode 999? Usikkert. Kartverket venter på uttalelse fra departementet. I forbindelse med Gran-prosjektet er det ønskelig å få lagt inn gamle jordskifte saker og finne en hensiktsmessig løsning på å tilgjengelig gjøre informasjon om jordskiftesaker. Ole Theodor Holth, Kartverket, har vært arbeidsgruppens kontakt mot jordskifteretten. Kartkontoret på Hamar har sammen med NOIS, som leverer Gran kommunens matrikkelklient, sett på en løsning for tilgjengeliggjøring av jordskiftekart i matrikkelklienten. Jordskiftesaker i Gran Status: Mangler oversikt over fullstendighet Arbeid med jordskiftekart: Møte/avtale med JSR, Domstolsadm, Gran Gamle jordskiftekart er scannet og kan benyttes SOSI-filer ved jordskiftesaker i Gran ble samlet inn Rettsbøker er ikke scannet. Finnes lokalt Georeferering Mottak Konvertere filer til SOSI Omriss SOSI-analyse Navning (type standard, kart som er delt, fra riksarkivet) ---> Standardiserte navn Etterbehandling Data i ett format Standardiserte navn Analyse / bruk Kontroll av fullstendighet (alder /kvalitet på grenser) Historikk Føring av jordskiftesaker Ulike brukstilfeller og forretningstyper for føring I utgangspunktet skal mest mulig av jordskiftesaken føres i ett og samme brukstilfelle, men dette må veies opp mot tidsbruk og risiko for at brukstilfellet ikke lar seg avslutte pga feil. Spørsmål fra salen: Skal jordskifteretten føre matrikkelen selv? Nei, jordskifteretten er ikke en forvaltningsvirksomhet, men en domstol. Flere i salen kommenterte at det kan være en fremtidig løsning. I dag er det ofte vanskelig å knytte jordskiftesaken sammen med eksisterende grenser i matrikkelen.

5 Ivan Skjærvø, Norconsult Informasjonssystemer AS, viste hvordan løsningen for å vise jordskiftekart i matrikkelklienten er bygd opp og fungerer. Kartverket vil, med bakgrunn i erfaringer fra Gran-prosjektet, se på muligheten til å gjøre tilsvarende i en kommune som benytter Norkart sin matrikkelklient slik at løsningen finnes i begge forvaltningssystemene. Magni Busterud, Kartverket, gjennomgikk muligheter og begrensninger ved kvalitetskoding av matrikkeldata. «En grense er en grense? Er det nødvendig å snakke om kvalitet på grenser?» Brukere vil ha data av god kvalitet, men utfra ulike interessefelt har de forskjellige syn på dette. Eks. grunneier, bank, veivesenet, juridiskmyndighet etc. Hvilke kvalitetselementer beskriver matrikkeldata? Et sirkelpolygon eller en fiktiv grense er ofte kun en registrert mangel og gir ingen informasjon om grenseforløpet. Hva forteller om hvor god en grense er? Stedfestingsnøyaktighet: målemetode, nøyaktighet (standardavvik), datafangstdato. Hvor godt grensemerket er målt inn har ulik koding. Formell status/forretningsinformasjon ble før (i GAB) registrert på matrikkelenheten, men det nå registreres i forretningsdelen i Matrikkelen. I dag blir også Grensepunkt, Grense og Teig merket med forretningsinformasjon Kartet viser grensekvalitet, eks fra SeEiendom, ved at grensepunktene gis nøyaktighet og fargen på linjen gis etter dårligste punkt (i de kommunale web-kartene vises det med heltrukket eller stiplet linje). Presentasjon av formell status er ikke lett i dag, det vises ikke i kartpresentasjon Arnulf Haugland, Kartverket, gjennomgikk lovgrunnlaget for grenser i sjø og vassdrag. En finner ofte at grenser i sjø og vassdrag ikke er registrerte. ML skiller ikke mellom land og vann. Kommentar til ML 3 sier at Kartverket skal lage et system for å beregne areal i vann. Deler av presentasjonen og eksempler er tatt inn som vedlegg til håndboken. Hovedregel: Grenser endres i forbindelse med oppmålingsforretning. En oppmålingsforretning skal ende opp i grenser, ikke registrerte mangler. En grense som går i hjelpelinje vannkant er en registrert mangel. Det er viktig å huske avtalefriheten. Partene kan avtale seg i mellom. MF 41, 2. ledd der grensemerking utelates, skal grenseforløpet koordinatbestemmes og beskrives. Dette kan være hensiktsmessig å benytte når en grense går i vann. Areal i matrikkelen Vann inntil og innenfor en eiendom behandles ulikt, og det er et stort problem. I forhold til eiendomsskatt må man holde greie på hva som er land og hva som er vann. Kun eldre fallretter kan komme inn i matrikkelen, ikke nye da dette er en rett og ikke eiendom. Sammen med Leikny Gammelmo, ble det på slutten av foredraget gått igjennom flere eksempler fra Gran kommune på retting i matrikkelen av eiendommer som grenser/går ut i vann. Per Ola Egge og Petter Skedsmo, Gran kommune, gikk igjennom 8 eksempler fra Gran-prosjektet fra sakene ble startet, varsling, matrikulering, underretting og til slutt erfaringer så langt i prosjektet. Sakene kan ofte starte som en enkelt eiendom som mangler grenser i matrikkelen, men som så endre med mange eiendommer innenfor for eksempel en større 0/0-teig.

6 Statskog gjennomfører et tilsvarende prosjekt som Gran, men som hjemmelshaver. Prosjketet har fått tittelen SIM (Statsgrunn i matrikkelen). Ann Tove Lauritzen, Statskog SF, gav en innføring i prosjektet. Statskog SF (SSF) er grunneier på vegne av staten og har grunnbokshjemmel til 1/5 av Norges fastland, i 17 fylker og 180 kommuner. SIM er et fellesprosjekt med Kartverket. Målsetting: SSF vil basere fremtidig eiendomsinformasjon på matrikkelenheten SSF vil støtte opp om matrikkelen som Norges nasjonale eiendomsregister Hovedbasen i SIM er basert på data fra SDEK PropMan (SSFs eiendomsforvaltningssystem) Matrikkelen Prosjektverktøy KomTek Eskatt GIS/LINE Lokal landsdekkende matrikkel Det er mange utfordringer. SSF mangler oversikt over egen grunn Sammenføying er ikke løsningen. Gjennomgang av gamle skylddelinger, jordskifter, kontakt med lokalkjente, naboer, kommunen, jordskifteverket, statsarkivet, grunneiere, lete etter grensemerker, evt. nye grensegangssaker Dokumentene til SIM-prosjektet finnes på Birgitte Akerhaugen, Vegvesenet, så på problemet med manglende grenser i matrikkelen fra vegvesenets stå sted og stile det betimelige spørsmålet: Det må da være grenser...? Veier har en spesiell historikk når det gjelder registrering. Skylddelingsloven ga ingen «skyld» på vei. I byene skulle Bygningsloven regulere denne registreringen av vei. Veimyndighetene trengte allikevel ikke å følge dette og sånn ble praksisen. Det «normale» er ingen grense for vegen. Eiendommene på hver side har felles grense midt i veien, eller vegen har ingen grense mot eiendommen den går over. Eksempel fra Nygårdsveien, Ås. Veien er nesten ren rest-eiendom Delingsloven (1980): også veger skal få g/bnr, men kravet kom først i 1991 i GAB-forskriften. Spørsmål fra salen: Vegvesenet dukker ikke opp på kartforretning. Hvor mye eiendom må til? Tabeller finnes. Tar utgangspunkt i 1964-loven, veg bredder. Tipser om håndbøkene til Vegvesenet Siri-Linn Ektvedt, Kartverket, avsluttet dagene med en oversikt over administrative grenser i matrikkelen. Administrative grense er ytre avgrensninger av forvaltnings- og myndighetsområder for fylker og kommuner. Vi skiller mellom riks-, fylkes-, kommune- og eiendomsgrense, men dette grensehierarkiet fremgår ikke i matrikkelen. Riksgrensene er avtalefestet med Sverige, Finland, Russland. De avtalte koordinatene skal brukes

7 av nabolandene. Riksgrensene har en særstilling og det gjelder spesielle forhold ved eiendomsgrenser som støter mot riksgrense. Viser til NOU 1988:16 «Eiendomsgrenser og administrative inndelingsgrenser», Inndelingsloven av 2001 og informasjon på Kartverket sin hjemmeside. Det ble gått igjennom eksempler med både gode og dårlige justeringer av administrative grenser. NJKF har i ettertid av Kartverkets informasjon stilt spørsmålet «Kan det offentliges vedtak om administrative grenser binde eiendomsgrenser?». Njkf.no har forelagt saken for professor Hans Sevatdal ved NMBU, og han har kommentert saken. Referent Elise Thue Øyen

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Eiendomsgrenser i matrikkelen Spidsbergseter, 10.september 2014 Innhold Grunnlaget for eiendomsgrenser

Detaljer

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo Gran kommunes matrikkelkart et puslespill Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo 1 Tema for presentasjonen: 1. Matrikkelprosjekt i Gran 2. Håndbok 3. Eksempel 2 0/0 område 3 MATRIKKELKARTPROSJEKT

Detaljer

Forbedring av Matrikkelkartet. En STOR utfordring

Forbedring av Matrikkelkartet. En STOR utfordring Forbedring av Matrikkelkartet En STOR utfordring Matrikkelen en nasjonal felleskomponent (Difi) STOR samfunnsnytte i en feilfri Matrikkel På hvilken eiendom er dette punktet Hvem er hjemmelshaver Hvor

Detaljer

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll

Detaljer

Arbeid med jordskiftesaker i matrikkelen

Arbeid med jordskiftesaker i matrikkelen Arbeid med jordskiftesaker i matrikkelen Yngvild Malmo, Kartverket Hamar Lokale geomatikkdager Hedmark og Oppland, 16. februar 2016 Foto:Tor Erik Bakke Innhold Endringer i matrikkelforskriften Føring av

Detaljer

Klarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015

Klarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015 Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.1 Foto: Inger M. Kristiansen Konstatering av eksisterende matrikkelenheter

Detaljer

Statskog er representert i 17 fylker og 174 kommuner

Statskog er representert i 17 fylker og 174 kommuner Statskog er representert i 17 fylker og 174 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca 59.000km², ca ⅕ av fastlands-norge. Dette er fordelt på i underkant av 2800 grunneiendommer omkranset av 41 000 km eiendomsgrenser

Detaljer

Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune -

Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune - Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune - Versjon 1.0 19.11.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 11 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING... 3 1.1 Generelt om eksempelsakene...

Detaljer

FAGDAG VEGGRUNN. Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland

FAGDAG VEGGRUNN. Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland FAGDAG VEGGRUNN Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland FAGDAG VEGGRUNN Status, regelverk for føring av eldre saker. Kvalitet, hjelpelinje vegkant, regler for retting. Saker etter delingsloven som ikke er ført

Detaljer

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Innhold Begrep Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave

Detaljer

Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune. Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no

Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune. Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no 1 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen

Detaljer

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Innledning Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som grunneiendom eller festegrunn som var lovlig

Detaljer

Endringer i matrikkelforskriften. Geoforum Telemark Arnulf Haugland, Kartverket Skien

Endringer i matrikkelforskriften. Geoforum Telemark Arnulf Haugland, Kartverket Skien Endringer i matrikkelforskriften Geoforum Telemark 18.02.2016 Arnulf Haugland, Kartverket Skien Mye aktivitet også i tilgrensende fagområder NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Forslag til endringer

Detaljer

Håndbok for retting av matrikkelen

Håndbok for retting av matrikkelen Håndbok for retting av matrikkelen Basert på et prosjekt med å føre inn eksisterende eiendomsgrenser og en opprydding i matrikkelen Matrikkelprosjektet i Gran v/leikny Gammelmo Håndbok for retting av matrikkelen

Detaljer

Styrker og svakheter i dagens eiendomsregister (matrikkelen) Jørn Sommerseth, Areal- og samfunnsutvikling Narvik kommune

Styrker og svakheter i dagens eiendomsregister (matrikkelen) Jørn Sommerseth, Areal- og samfunnsutvikling Narvik kommune Styrker og svakheter i dagens eiendomsregister (matrikkelen) Jørn Sommerseth, Areal- og samfunnsutvikling Narvik kommune Temaer i foredraget Har eiendomsopplysninger i matrikkelen betydning ved arealplanlegging?

Detaljer

Juridiske betraktninger av matrikkelgrenser

Juridiske betraktninger av matrikkelgrenser Juridiske betraktninger av matrikkelgrenser Lokale kart- og plandager 2016, Sogn og Fjordane Lars Elsrud, avdelingsdirektør Matrikkel- og stedsnavnavdelingen SKATE Innhold 1. Innledning 2. Tilnærming begrensning

Detaljer

Kvalitet i matrikkelen. Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt.

Kvalitet i matrikkelen. Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt. Kvalitet i matrikkelen Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt. Kvalitet i matrikkelen Publikum forventer i stadig større grad at matrikkelinformasjon på nett er riktig Kvalitet i matrikkelen

Detaljer

Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften

Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Kommunal- og moderniseringsdepartementet Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Fagdirektør Dag Høgvard GeoNordland 2016, Bodø, 17. februar 2016 Endringer i matrikkelforskriften Gjelder fra

Detaljer

Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving!

Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving! Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving! Bodil Borch Mietinen Statens Kartverk avd. Vadsø M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Litt om Matrikkelsystemet

Detaljer

Føring av jordskiftesaker

Føring av jordskiftesaker Føring av jordskiftesaker Endringer i matrikkelforskriften og tilpasninger til ny jordskiftelov Kommunal Geomatikkonferanse 01.12.2015 Morten Strand Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 1 Sentrale

Detaljer

Oppmålingsforretning fra A til Å

Oppmålingsforretning fra A til Å Oppmålingsforretning fra A til Å Arve Leiknes Høgskolelektor/Instituttleder Institutt for byggfag www.hib.no Leder NJKF Faglig gruppe i Tekna www.njkf.no A. Kort om rettskildelære I. Det hierarkiske rettskildesystem

Detaljer

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo Gran kommunes matrikkelkart et puslespill Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo 1 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen har arealer på

Detaljer

Statsgrunn i matrikkelen (SIM)

Statsgrunn i matrikkelen (SIM) Statsgrunn i matrikkelen (SIM) - kvalitetssikring av Statskogs eiendomsinformasjon Et samarbeidsprosjekt mellom Statskog SF og Kartverket Spidsbergseter 10. september 2014 Ann Tove Lauritzen Statskog

Detaljer

Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal

Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal Versjon 1.0 03.12.2014 SIM_EksSak3: Reg. av Mnr på Teig som mangler Mnr Side 1 av 8 I N H O L D S F O R T E G N E L S E:

Detaljer

Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal

Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal Versjon 1.0 03.12.2014 SIM_EksSak2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr Side 1 av 8 I N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING...

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo

og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo Evaluering av matrikkellov og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic

Detaljer

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Matrikkelenhet Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan en oppretter en ny grunneiendom ved fradeling. I oppgaven går vi gjennom hvordan

Detaljer

Del 1 Innledning om grenseavtale 9/20/2012. Innhold. 1. Innledning om grenseavtale. 2.Nærmere om noen begreper

Del 1 Innledning om grenseavtale 9/20/2012. Innhold. 1. Innledning om grenseavtale. 2.Nærmere om noen begreper Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Grenseavtale (v. 1.0) Sentral matrikkelmyndighet, 2012 Innhold 1. Innledning om grenseavtale 2.Nærmere om noen begreper 3.Enkel gjennomgang av matrikkelforskriften

Detaljer

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1)

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1) Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.4 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter

Detaljer

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo Gran kommunes matrikkelkart et puslespill Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo 1 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen har arealer på

Detaljer

9/20/2012. Retting av matrikkelinformasjon. Litt av det jeg skal snakke om: Betydningen av registrert matrikkelinformasjon

9/20/2012. Retting av matrikkelinformasjon. Litt av det jeg skal snakke om: Betydningen av registrert matrikkelinformasjon Retting av matrikkelinformasjon Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Litt av det jeg skal snakke om: -Den registrertes forventninger til matrikkelen -Aktuelle bestemmelser -Om rett og plikt til retting

Detaljer

Eksempelsak 4a: Retting av punktfeste til/fra arealfeste -

Eksempelsak 4a: Retting av punktfeste til/fra arealfeste - Eksempelsak 4a: Retting av punktfeste til/fra arealfeste - Versjon 1.0 21.04.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 6 I N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING... 3 1.1 Generelt om eksempelsakene...

Detaljer

Matrikkelprosjekt i Gran Kommune

Matrikkelprosjekt i Gran Kommune Hvordan rette eiendomsgrenser i matrikkelen Leikny Gammelmo Leikny Gammelmo: Cadastral project in Gran Municipality. How to add and adjust property boundaries in the land register KART OG PLAN, Vol. 74,

Detaljer

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015 Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015 Vedtak og kunngjøring Vedtatt av kommunestyret K-sak Kunngjort i media Hjemmel matrikkelloven 32, matrikkelforskriften 16 1. Generelle

Detaljer

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling 21. juli 2016 Matrikkelenhet Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan en oppretter en ny grunneiendom ved fradeling. I oppgaven går vi

Detaljer

Private avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar

Private avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar INSTITUTT FOR BYGGFAG LEIV BJARTE MJØS FØRSTEAMANUENSIS Private avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar Historien bak eigedomskartet vårt (kortversjon)

Detaljer

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse Fra ide til salgsobjekt Leikny Gammelmo fagleder oppmåling Gran kommune Gran kommune 2 3 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen har arealer på begge

Detaljer

Håndbok for retting av matrikkelen. Basert på et prosjekt med å føre inn eksisterende eiendomsgrenser og en opprydding i matrikkelen

Håndbok for retting av matrikkelen. Basert på et prosjekt med å føre inn eksisterende eiendomsgrenser og en opprydding i matrikkelen Håndbok for retting av matrikkelen Basert på et prosjekt med å føre inn eksisterende eiendomsgrenser og en opprydding i matrikkelen Matrikkelprosjektet i Gran Versjon 2-2016 Gran kommune Rådhusvegen 39

Detaljer

Kvalitetsheving av matrikkelinformasjon. Anders Østeraas, Kartverket Steinkjer

Kvalitetsheving av matrikkelinformasjon. Anders Østeraas, Kartverket Steinkjer Kvalitetsheving av matrikkelinformasjon Anders Østeraas, Kartverket Steinkjer Matrikkel, kvalitetsheving Daglig føring i matrikkelen Statsgrunn i matrikkelen (SIM) Adresseprosjektet Eiendomsskatt Gårdskartprosjektet

Detaljer

Ekstraoppgave Oppgave M16 Klarlegging av eksisterende grense

Ekstraoppgave Oppgave M16 Klarlegging av eksisterende grense Matrikkelenhet Ekstraoppgave Oppgave M16 Klarlegging av eksisterende grense Mål med oppgaven: La kursdeltaker få kjennskap til hvordan kartlegging av en eksisterende grense føres i matrikkelen. Matrikkellova

Detaljer

Endringer i matrikkelforskriften. Loen, Anders Braaten

Endringer i matrikkelforskriften. Loen, Anders Braaten Endringer i matrikkelforskriften Loen, 25.03.2015 Anders Braaten Matrikkelforskriften Forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering I kraft 1. januar 2010 Gir utdypende regler til matrikkelloven

Detaljer

Grensejustering, matrikkelbrev, Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim

Grensejustering, matrikkelbrev, Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim Grensejustering, matrikkelbrev, klage Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim Vilkår for grensejustering (1) jf. ML 16 og MF 34 Oppmålingsforretning: Arealgrenser: Involverte enheter kan økes eller

Detaljer

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling 9/4/2015 Matrikkelenhet Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan legge inn ny geometri på eksisterende grenselinjer før

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for

Detaljer

Kurs i matrikkelføring

Kurs i matrikkelføring Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Klarlegging av eksisterende grense... 2 Innledning... 3 Vilkårene for å klarlegge eksisterende

Detaljer

Oppmålingsforretning Temadag Trondheim 22.10.2013

Oppmålingsforretning Temadag Trondheim 22.10.2013 Oppmålingsforretning Temadag Trondheim 22.10.2013 Matrikkelloven er kanskje grei den MEN Mangler vi PRAKTISK VEILEDNINGSMATERIELL for å håndtere avvikssituasjoner? Bestyreren er den ENESTE som kan fange

Detaljer

Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014

Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014 Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014 (Indekstall 461,94 fra Statens Kartverk for kart og oppmålingsarbeider) Vedtatt i Ås kommunestyre som K-sak 16/10 den 14.04.2010

Detaljer

HARSTAD Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

HARSTAD Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1903 - HARSTAD 42 47 Utskriftsdato/klokkeslett: 15.01.2016 kl. 10:07 Produsert av: Roger Berge - 1903 Attestert

Detaljer

MATRIKULERING AV VEGGRUNN I HAMAR (0/0-eiendommer)

MATRIKULERING AV VEGGRUNN I HAMAR (0/0-eiendommer) MATRIKULERING AV VEGGRUNN I HAMAR (0/0-eiendommer) Fagdag matrikkelforbedring Spidsbergseter, 10.09.2014 Jan Ola Pedersen, Landmåler Hamar kommune Fakta om Hamar Nye Hamar er grunnlagt i 1849 Strekker

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for retting Retting

Detaljer

Endringer i matrikkelforskriften - tilpasning til ny jordskiftelov. Solstrand, 13. oktober 2015 Anders Braaten

Endringer i matrikkelforskriften - tilpasning til ny jordskiftelov. Solstrand, 13. oktober 2015 Anders Braaten Endringer i matrikkelforskriften - tilpasning til ny jordskiftelov Solstrand, 13. oktober 2015 Anders Braaten Forskrift om endring i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) (Forskrift

Detaljer

SIM-prosjektet Statsgrunn i matrikkelen

SIM-prosjektet Statsgrunn i matrikkelen SIM-prosjektet Statsgrunn i matrikkelen Et FoU-prosjekt med stort produksjonsvolum Et samarbeidsprosjekt mellom Kartverket og Statskog 2011-2014 (2015) Engasjerte konsulenter: Norkart (faglig bistand)

Detaljer

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Innhold Sakstyper... 3 Matrikkelenhet... 3 Bygning... 4 Adresse... 4 Felles sakstyper for matrikkelenhet, bygning og adresse... 4 Sammenheng

Detaljer

Oppgave M8 Arealoverføring til offentlig veg eller jernbane

Oppgave M8 Arealoverføring til offentlig veg eller jernbane 9/4/2015 Matrikkelenhet Oppgave M8 Arealoverføring til offentlig veg eller jernbane Mål med oppgaven: Vise hvordan man fører arealoverføring mellom matrikkelenheter etter en gjennomført oppmålingsforretning

Detaljer

Saker som ikke krever. Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) oppmålingsforretning (2) oppmålingsforretning

Saker som ikke krever. Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) oppmålingsforretning (2) oppmålingsforretning Saksgang matrikkelenhet Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.1 Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) I

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 2 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

Speil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift

Speil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift 1 Formålet med lova Ikke hjemmel for forskrift 2 Geografisk verkeområde Ikke hjemmel for forskrift 3 Definisjonar 2 definisjoner (forskrift om emne gitt med hjemmel 4 Matrikkelen 2 Definisjoner 3 Innhold

Detaljer

Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift - 2012

Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift - 2012 Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift - 2012 LOPPA KOMMUNE 1. Gebyr for forvaltningsoppgaver etter Matrikkelloven 2. Lokal forskrift om unntak fra tidsfrister (vinterforskrift) Bakgrunn

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Innhold Sakstyper... 2 Jordskifterettene... 3 Hva er jordskifte?... 3 Sakstyper etter jordskifteloven...

Detaljer

Oppgave M 14 Fullføring av ikke fullført oppmålingsforretning ML

Oppgave M 14 Fullføring av ikke fullført oppmålingsforretning ML Matrikkelenhet Oppgave M 14 Fullføring av ikke fullført oppmålingsforretning ML Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap hvordan en fullfører en oppmålingsforretning for en matrikkelenhet som er

Detaljer

Varsel om oppmålingsforretning

Varsel om oppmålingsforretning Bodø kommune Geodata Pb. 319 8001 Bodø e-post: postmottak@bodo.kommune.no Varsel om oppmålingsforretning PETTERSEN TONY ANDRE STRAUMØYVEIEN 133 8056 SALTSTRAUMEN Eiendom: 78/61 Det varsles herved om at

Detaljer

Organisering av eiendomsoppmålingen, forts.

Organisering av eiendomsoppmålingen, forts. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Organisering av eiendomsoppmålingen, forts. Fagdirektør Dag Høgvard GeoForum, Gardermoen, 19. mai 2016 Gjeldende matrikkellov Viderefører ordningen fra delingsloven

Detaljer

- I et samfunnsperspektiv

- I et samfunnsperspektiv - I et samfunnsperspektiv Visjon: Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn Statskog er representert i 17 fylker og 180 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca 60.000km², ca

Detaljer

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 2014 - Ålesund Leikny Gammelmo Stipendiat NMBU - Tidligere Fagleder Oppmåling leikny.gammelmo@nmbu.no 1 Eksempler og erfaringer er i hovedsak hentet

Detaljer

Korleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Trondheim, Leiv Bjarte Mjøs, HIB

Korleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Trondheim, Leiv Bjarte Mjøs, HIB Korleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Kurs servituttar NJKF Trondheim, 05.01.2012 Leiv Bjarte Mjøs, HIB Tema for foredraget Omfanget av eigedomsdanning Lovkrav i Pbl til oppretting

Detaljer

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2012

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2012 Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2012 Vedtak og kunngjøring FORSLAG Vedtatt av kommunestyret 17.12.2011 K-sak??/11 Kunngjort i media dd.mm.åååå Hjemmel matrikkellovens 32, forskriftens

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok

Samspillet matrikkel - grunnbok Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold

Detaljer

FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015

FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015 FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015 Hjemmel Matrikkelloven 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven. Vedtak Fræna kommunestyre 1 Generelle

Detaljer

Statskog er representert i 17 fylker og ca 180 kommuner

Statskog er representert i 17 fylker og ca 180 kommuner Statskog er representert i 17 fylker og ca 180 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca 60.000km², ca ⅕ av fastlands-norge. Dette er fordelt på i underkant av 2800 grunneiendommer omkranset av 41 000 km

Detaljer

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 2010 2011

Detaljer

Festebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket

Festebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Festebegrepet i praksis - festegrunn Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad 17. 18. oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Innledning Definisjon av festegrunn i matrikkelloven Hva er festegrunn?

Detaljer

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 4.4.2013 - Bodø Leikny Gammelmo Fagleder Oppmåling 1 Gran kommune Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er en del av Hadeland. Totalt areal

Detaljer

I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer:

I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer: Vedlegg nr. 2 I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer: 19 første ledd skal lyde: Begjæring om sammenslåing, avtale om eksisterende grense og krav om samlet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/996 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 83/10 Utviklingsutvalget 20.12.2010 ANKE PÅ OPPMÅLINGSFORRETNING EIENDOM

Detaljer

KVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ

KVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ KVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ Gebyr for arbeider etter matrikkelloven 2017 (jfr. lovens 32, forskriftene 16) (Sist revidert.12.2017 kommunestyrevedtak K- /16) Gebyrregulativet gjelder for saker

Detaljer

Eksempelsak 1: "Eiendomskompleks" i Løten - Håndtering av interne eiendomsgrenser

Eksempelsak 1: Eiendomskompleks i Løten - Håndtering av interne eiendomsgrenser Eksempelsak 1: "Eiendomskompleks" i Løten - Håndtering av interne eiendomsgrenser Versjon 1.0 09.05.2014 SIM_EksSak1: Eiendomskompleks i Løten_1.0_09.05.2014 Side 1 av 29 I N H O L D S F O R T E G N E

Detaljer

Gebyrregulativet er vedtatt av Birkenes kommunestyret og gjelder fra

Gebyrregulativet er vedtatt av Birkenes kommunestyret og gjelder fra Gebyrer 2015 - Birkenes kommune kommune Gebyrregulativet er vedtatt av Birkenes kommunestyret 10.12.2009 og gjelder fra 01.01.2010 Gebyr for arbeider etter matrikkelloven (lovens 32, forskriftene 16) fastsettes

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Rundskriv Kommunene Fylkesmennene D omstoladministrasj onen Statens kartverk Statens vegvesen Nr. Vår ref Dato T-5/09 200703588 9. oktober 2009 Ikraftsetting av lov om

Detaljer

Fra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune

Fra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune Fra rekvisisjon til matrikkelføring Jørn Sommerseth Narvik kommune Narvik kommune Ca.18.500 innbyggere, Nordland fylke 2-nivå kommune Areal og samfunnsutvikling: o Plan- og byggesak o Kart- og oppmåling

Detaljer

Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger

Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger Steinkjer 24. januar 017 Einar Bergsholm, NMBU Et tema med mange sider Hva en oppmålingsforretning går ut på framgår av matrikkelloven

Detaljer

Etablering av ny eiendom Problemstillinger? Landmålerens rolle? Den Profesjonelle Landmåler Ålesund 11 september 2014 - Per Ove Røkke Kartverket

Etablering av ny eiendom Problemstillinger? Landmålerens rolle? Den Profesjonelle Landmåler Ålesund 11 september 2014 - Per Ove Røkke Kartverket Etablering av ny eiendom Problemstillinger? Landmålerens rolle? Den Profesjonelle Landmåler Ålesund 11 september 2014 - Per Ove Røkke Kartverket Konseptet Matrikkelen? Grunneierne? Landmåleren? Tema for

Detaljer

Regionale geomatikkdager 2016

Regionale geomatikkdager 2016 Regionale geomatikkdager 2016 Utfordringer ved matrikkelenheter som ikke er kartfestet Statnett som case Roar Borgerås Hjartdal kommune 19. Oktober 2016 www.hjartdal.kommune.no 1 To-delt foredrag Historikk

Detaljer

Vi ber om en orientering om hvorfor dette er innført og konsekvensene etter dette.

Vi ber om en orientering om hvorfor dette er innført og konsekvensene etter dette. FAGGRUPPE MATRIKKEL 28.10.14. Innspill til dagsorden fra storkommunegruppa, punkt 4 Foreslått løsning med omnavning av tvist til uavklart er ikke besluttet. Kun forslag til lufting. Det henvises til «Nytt

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal

Samspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal Samspillet matrikkel - grunnbok Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold Matrikkelens innhold Samspillet

Detaljer

Arealoverføring vs tilleggsparsell

Arealoverføring vs tilleggsparsell Arealoverføring vs tilleggsparsell Karttreff 2014 i Rogaland Jan Erik Førde Prosessleder oppmåling Gjett hvilken by: Innhold Kort om oppmålingen i Bergen kommune Tilleggsparsell? Hva gjorde vi før 1.1.2010

Detaljer

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) V.1 Sentral matrikkelmyndighet 2012 Revidert 22.10.2013 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen INNHOLD 1. Hva menes med jordsameie 2. Oppretting av nye jordsameier

Detaljer

Vedrørende Faggruppe matrikkelen 22. februar 2015

Vedrørende Faggruppe matrikkelen 22. februar 2015 Møtereferat Vedrørende Dato Faggruppe matrikkelen 22. februar 2015 Møtedato 28. oktober 2014 Til stede Geir-Ulf Johansen (storkommunegruppa (SKG) og KS) Thor-Aage Solberg (SKG og KS) Harald Jacobsen (SKG

Detaljer

Matrikkelen en koloss på leirføtter?

Matrikkelen en koloss på leirføtter? GeoNorge 2004 Lillestrøm 7. mai Matrikkelen en koloss på leirføtter? Asbjørn Borge Fredrikstad kommune Geodataavdelingen Skråblikk fra en kommuneansatt Leirføttene" Bakgrunn for utvikling NOU 1999:1 Kartverkets

Detaljer

Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014

Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014 Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923. Det nye regelverket stiller nye

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Introduksjon til kurset

Kurs i matrikkelføring. Introduksjon til kurset Kurs i matrikkelføring Introduksjon til kurset Innholdsfortegnelse Innholdet i kurset... 3 Innledning... 4 Myndighetsrollene etter matrikkelloven... 4 Sentral matrikkelmyndighet... 4 Lokal matrikkelmyndighet...

Detaljer

Presentasjon av matrikkelføringsprosjektet. Siri-Linn Ektvedt, prosjektleder Faggruppe matrikkel Gardermoen, 11. Februar 2016

Presentasjon av matrikkelføringsprosjektet. Siri-Linn Ektvedt, prosjektleder Faggruppe matrikkel Gardermoen, 11. Februar 2016 Presentasjon av matrikkelføringsprosjektet Siri-Linn Ektvedt, prosjektleder Faggruppe matrikkel Gardermoen, 11. Februar 2016 Tema for presentasjonen Bakgrunn for prosjektet Hvilke saker Effektmål Resultatmål

Detaljer

Naboen i plan- og byggesaken v/ Marianne Reusch

Naboen i plan- og byggesaken v/ Marianne Reusch Naboloven: Ulempen må ha tilknytning til en eiendom. Nabobegrepet Ulempen må komme fra en annen eiendom. Tolkes vidt. Inkluderer for eksempel bygninger med forskjellige brukere på samme grunneiendom. Naboen

Detaljer

Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2014 Versjon 1.2 Innhold Hva er retting? Vilkår for å rette? Retting av matrikkelenhetsinformasjon

Detaljer

Generelle bestemmelser

Generelle bestemmelser GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2017 Generelle bestemmelser 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av

Detaljer

Vedlegg 1A Gebyrregulativ for behandling av delesaker, kart og oppmålingsarbeider og seksjoneringssaker

Vedlegg 1A Gebyrregulativ for behandling av delesaker, kart og oppmålingsarbeider og seksjoneringssaker Vedlegg 1A Gebyrregulativ for behandling av delesaker, kart og oppmålingsarbeider og seksjoneringssaker Gjelder fra 1.1.2016 og erstatter Gebyrregulativ fra 1.1.2015. Fastsatt i medhold av 33 1 i Plan

Detaljer

Geodatakontoret har 3 faggrupper. Oppmåling (7) Matrikkel (4) Kart/GIS (8)

Geodatakontoret har 3 faggrupper. Oppmåling (7) Matrikkel (4) Kart/GIS (8) Fra vedtak til ferdig matrikkelføring Erfaringer fra Tromsø kommune Geodatakontoret har 20 ansatte og er et av 4 fagkontor på enheten Byutvikling sammen med byggesakskontoret, reguleringskontoret og plankontoret.

Detaljer

På tunet til Kjell Orskaug i Våler. Sak nr.: 0100-2010-0022 Orskaug. Avd. ing. Morten Paulsen. Kjell Orskaug.

På tunet til Kjell Orskaug i Våler. Sak nr.: 0100-2010-0022 Orskaug. Avd. ing. Morten Paulsen. Kjell Orskaug. JORDSKIFTERETTSMØTE Rettsmøtedag: 23.06.2011. Sted: På tunet til Kjell Orskaug i Våler. Sak nr.: 0100-2010-0022 Orskaug. Saken gjelder: Jordskiftedommer: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling:

Detaljer

Statskog er representert i 17 fylker og 181 kommuner

Statskog er representert i 17 fylker og 181 kommuner Statskog er representert i 17 fylker og 181 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca 60.000km², ca ⅕ av fastlands-norge. Dette er fordelt på i underkant av 2800 grunneiendommer omkranset av 41 000 km eiendomsgrenser

Detaljer

Bistand fra Kartverket med matrikkelføringen Erfaringer og veien videre

Bistand fra Kartverket med matrikkelføringen Erfaringer og veien videre Bistand fra Kartverket med matrikkelføringen Erfaringer og veien videre Geomatikkdagene Lillehammer, 29. mars 2017 Siri-Linn Ektvedt, seksjonsleder Matrikkelføringsseksjonen Tema Fra prosjekt til drift

Detaljer