Hvordan ble grensene til? Eks grensegangssak, jordskiftesak, privatsrettsligsak.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan ble grensene til? Eks grensegangssak, jordskiftesak, privatsrettsligsak."

Transkript

1 EIENDOMSGRENSER I MATRIKKELEN Retting av matrikkelenheter og informasjon i matrikkelen Fagdagene innen eiendomsgrenser i matrikkelen med hovedfokus på retting av matrikkelenheter og informasjon i matrikkelen ble avholdt mai 2014 på Rica Hell hotell, Værnes. Programmet var satt sammen av foredrag basert på eiendomshistorie, lovgrunnlag og praktiske eksempler. Tilsvarende arrangement ble avholdt på Gardermoen mars I tillegg til foredragsholdernes presentasjoner bestod kursdokumentasjonen i «Håndbok for retting av matrikkelen. Basert på et prosjekt med å føre inn eksisterende eiendomsgrenser og en opprydding i matrikkelen». Referatet som følger er en sammenfatning av det som ble tatt opp under dagene på Hell og vil bli benyttet som utgangspunkt for nye fagdager med hovedtittel «Eiendomsgrenser i matrikkelen» med andre spesifikke undertema. Dagene ble åpnet av Leikny Gammelmo, Gran kommune / NJKF, som kort redegjorde for bakgrunnen for arrangementet. Med utgangspunkt i Matrikkelforbedringsprosjektet i Gran kommune består kurstemaene av problemstillinger, utfordringer og løsninger rundt dette prosjektet. Hans Sevatdal, NMBU, gikk igjennom «Eiendomsgrenser i et historisk perspektiv» og satte fokus på problemstillingen rundt det privatrettslige og det offentligrettslige. Retting av matrikkelen i kartet er en offentligrettslig affære. Hvor grensen går er en privatrettslig affære. Hvor grensene skal gå er en blandings sak: privatsrettslig, men innenfor offentlighetens løyvesystem. Hvordan ble grensene til? Eks grensegangssak, jordskiftesak, privatsrettsligsak. ØK (økonomisk kartverk) ble etablert med alt fra meget tilfeldig til nøyaktig landmålingsarbeid. En finner her det nyskapte begrepet «grensen er ikke juridisk bindende». Er ikke en grense en grense? Rettskraftvirkning en dom/domslignende slutning er av en slik art at en ikke kan reise ny sak om samme tvist med samme kart. Skille mellom klage og anke: Klage på forvaltningsbeslutning. Anke på en rettsbeslutning. Rettslig virkning vs rettskrafts virkning Et grunnleggende prinsipp er at det er avtalefrihet om hva som helst i den eiendomsrettsligesfære forutsatt at det ligger innenfor loven dvs. ikke er forbudt. Om deling av eiendommer i Norge. Helt fram til nå har fradeling vært den vanligste metoden ved etablering av nye eiendommer. Tankegangen er at eiendommer blir til ved fradeling fra eksisterende. Ved en delingsforretning får en et nytt objekt. Hovedbruket forblir med samme nr, men med nye grenser. Den nye eiendommen oppfattes som «ny», men den «gamle» trengs ikke beskrives for den er jo som før! Eksempel fra Nederland der tankegangen ved eiendomsdanning er annerledes. En sitter med to nye objekter, og begge må derfor beskrives. «Er ikke skyldeling skylda?» Jo, for så vidt. Skyld er et landsbygd fenomen. Leilendingssystemet og skylddelingsystemet. Dette ga utregingsgrunnlag for skatt. Eiendomssystemet vårt «roterte rundt» skyld. På slutten av 1600-tallet til 1800-tall ble brukene på gårdene til eiendommer. Brukergrenser/disposisjonsrettsgrenser ble til eiendomsgrenser i denne prosessen. De gamle grensene var gårdsgrenser/gardsnr-grenser. På fjell og i utmark ble sambruksområder til sameieområde. Skylddelingsloven av 1909 er meget viktig i historisk perspektiv. Den var designet for å skjønne over skyld. Det ble ikke lagt stor vekt på konkret å definere grenser. Derfor var det utenkelig å etablere matrikkelkartverk i 1909.

2 I byene var situasjonen at noen eide bygrunnen, og i tillegg var det huseiere og tomtefestere. De hadde egne protokoller, eks. Jordeiebøker, som en «miks» av matrikkel og pantebok. Eksempel fra Bø tidlig på 1960-tallet der det eksisterte skylddelingsforretning med målebrev. Eksempel fra gamle Oslo/Kristiania der en opererte med forskjellige registre, ca 6-8 systemer, de så kalte funksjonskommunene. Eks brann- og barnevernskommuner Essens: Retting av grenser i matrikkelen: hva snakker vi om og hvor kan vi hente opplysninger fra? Georg Langerak, Kartverket, er leder for Geovekst prosjektet i Gran kommune og så i sitt foredrag på et mer generelt behov for forbedring av matrikkelen på landsbasis. Matrikkelen i et automatisert informasjons system krever at datagrunnlaget er godt nok. Matrikkelen er en nasjonal komponent (Difi) og en «feilfri» matrikkel vil gi stor samfunnsnytte. Viktigste feilkilder i matrikkelen 1. Ekisterende målebrev er ikke innlagt. a. Målebrev før delingsloven b. Målebrev etter delingsloven 2. Jordskiftesaker er ikke tatt hensyn til. a. Jordskiftesaker før etablering av ØK b. Jordskiftesaker etter etablering av ØK 3. Umatrikulert grunn (0/0) eiendommer 4. Stedfeste alle eiendommer i matrikkelen 5. Teiger med flere matrikkelenheter ( Kommabruk ) 6. 8-kanter (sirkelpolygon): Bli kvitt disse 7. Teiggrenser i vann (0/1 eiendommer) 8. Forbedre målekvalitet på grenser Mulige tiltak A. Nasjonale tiltak uten særlige ekstra midler Forbedret analysemetoder Georeferering av gamle jordskiftekart Vektoranalyse på matrikkelkart Sentralt apparat i Kartverket for å følge opp kommunale prosjekter Nasjonale prosjekter for effektivisering eks Gårdskartprosjektet og Statsskogprosjektet B. Prosjekter i kommunal regi a la Gran-prosjektet. Stor variasjon mellom kommunene krever ulike tiltak C. Regelendringer som gir effekt uten store utlegg på opplysninger D. Nasjonale prosjekter med større ekstra bevilgning. Det er urimelig at kommunene skal ta kostnaden med tanke på opprinnelsen av Matrikkelen. Godt Matrikkelkart + God Grunnbok Da blir det perfekt! For å forstå håndboken og hvilke muligheter og utfordringer som er kommet frem i Gran prosjektet gav Leikny Gammelmo, Gran kommune, og Magni Busterud, Kartverket, en innføring i prosjektet og de analysemetodene som er benyttet. Gran kommunes matrikkel er som et puslespill. Ved hjelp av analyser har vi funnet antallet brikker som skal plasseres, men hvor de skal er en stor jobb som krever mye leting i gamle arkiver og innspill fra berørte parter. Gran er en landbrukskommune hvor grenser mangler både i tettbygdestrøk, hytteområder og i utmark. I januar 2011 ble det utarbeidet en prosjektbeskrivelse og i 2012 vedtok kommunestyret å bevilge penger til et Matrikkelkartprosjektet med varighet Prosjektet består av en styringsgruppe, en prosjektgruppe og arbeid på både kartkontoret og i kommunen.

3 Prinsipper for arbeidet: Grensene i marka gjelder matrikkelen skal gjenspeile virkeligheten Nyere grenser før eldre Fullstendighet viktigere enn nøyaktighet Informasjon til partene må være forståelig HUSK: Det er partene vi gjør dette for. Det er viktig å få med dem dette faktisk angår. Det finnes argumenter både for og i mot oppmåling av grenser i rettingsarbeidet. Kostnad, tid og kapasitet har gjort at Gran i hovedsak har valgt retting som en kontorjobb. Gran har lagt inn et eget punkt i kommunens gebyrregulativ for oppmåling ved retting av matrikkelen, til redusert pris. Det er utarbeidet en håndbok som blant annet inneholder eiendomshistorie, gjeldende lovverk, forslag til maler og brev, arbeidsbeskrivelser og konkrete eksempler Ulike analyser og arbeidslister er produsert for Gran-prosjektet. Når det gjelder areal uten matrikkelnummer, skilles det mellom land- og vannareal. Vann er ikke prioritert i rettingsarbeidet. Analyseverktøy som er brukt: QlikView( fra QlikTech) tatt ut i Excel Matrikkelenheter Microsoft Access Fysak Det er utarbeidet analyser over fullstendighet, arbeidslister over matrikkelenheter som finnes i grunnbok men ikke i matrikkel, mangler på festegrunn med flere. Dette er nærmere beskrevet i håndboken, kapittel 8. Siri-Linn Ektvedt, Kartverket, gav en grundig gjennomgang av lovgrunnlaget for retting. For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen. Gran har brukt retting som metode, men det er ikke den eneste metoden man kan bruke. Gjennomgangen viser i hovedsak til Kartverket sitt veiledningsmateriell og finnes i håndbokens kapittel 6. Etter ML kan flere sakstyper benyttes for ett konkret tilfelle. Sakstype velges avhengig av: kvalitet på dokumentasjon om eksisterende grenseforløp økonomi behov for kvalitet (oppmålingsforretning gir best resultat) når eksisterende grense oppstod Aktuelle sakstyper: Klarlegging av eksisterende grenser ML 17 og MF 36 Referanse til avtale om eksisterende grense ML 19 og MF 44 Retting av opplysninger i matrikkelen ML 26 og MF 10 Komplettering av opplysninger i matrikkelen ML 27 Matrikulering av umatrikulert grunn ML 13 og MF 31 Registrering av uregistrerte jordsameier ML 14 og MF 32 Den enkelte kommune er selv ansvarlig i å treffe de retter enkeltvedtakene, ikke bare å gjøre som nabokommunen.

4 Spørsmål fra salen: Jordskifteretten har konsekvent målt feil i et skiftefelt. Hvordan gripe dette an? Det er hjemmel til å avvise føring av saken pga kvalitet, men saken er allerede ført og feilen ble oppdaget da kommunens landmåler var i område i forbindelse med en ny sak i nyere tid. Kan være grunnlag for retting, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hva med riksvei? Praktisk for Veivesenet, men det er ikke sikkert at det er praktisk for alle naboene. Er det ikke ok å gjøre med kode 999? Usikkert. Kartverket venter på uttalelse fra departementet. I forbindelse med Gran-prosjektet er det ønskelig å få lagt inn gamle jordskifte saker og finne en hensiktsmessig løsning på å tilgjengelig gjøre informasjon om jordskiftesaker. Ole Theodor Holth, Kartverket, har vært arbeidsgruppens kontakt mot jordskifteretten. Kartkontoret på Hamar har sammen med NOIS, som leverer Gran kommunens matrikkelklient, sett på en løsning for tilgjengeliggjøring av jordskiftekart i matrikkelklienten. Jordskiftesaker i Gran Status: Mangler oversikt over fullstendighet Arbeid med jordskiftekart: Møte/avtale med JSR, Domstolsadm, Gran Gamle jordskiftekart er scannet og kan benyttes SOSI-filer ved jordskiftesaker i Gran ble samlet inn Rettsbøker er ikke scannet. Finnes lokalt Georeferering Mottak Konvertere filer til SOSI Omriss SOSI-analyse Navning (type standard, kart som er delt, fra riksarkivet) ---> Standardiserte navn Etterbehandling Data i ett format Standardiserte navn Analyse / bruk Kontroll av fullstendighet (alder /kvalitet på grenser) Historikk Føring av jordskiftesaker Ulike brukstilfeller og forretningstyper for føring I utgangspunktet skal mest mulig av jordskiftesaken føres i ett og samme brukstilfelle, men dette må veies opp mot tidsbruk og risiko for at brukstilfellet ikke lar seg avslutte pga feil. Spørsmål fra salen: Skal jordskifteretten føre matrikkelen selv? Nei, jordskifteretten er ikke en forvaltningsvirksomhet, men en domstol. Flere i salen kommenterte at det kan være en fremtidig løsning. I dag er det ofte vanskelig å knytte jordskiftesaken sammen med eksisterende grenser i matrikkelen.

5 Ivan Skjærvø, Norconsult Informasjonssystemer AS, viste hvordan løsningen for å vise jordskiftekart i matrikkelklienten er bygd opp og fungerer. Kartverket vil, med bakgrunn i erfaringer fra Gran-prosjektet, se på muligheten til å gjøre tilsvarende i en kommune som benytter Norkart sin matrikkelklient slik at løsningen finnes i begge forvaltningssystemene. Magni Busterud, Kartverket, gjennomgikk muligheter og begrensninger ved kvalitetskoding av matrikkeldata. «En grense er en grense? Er det nødvendig å snakke om kvalitet på grenser?» Brukere vil ha data av god kvalitet, men utfra ulike interessefelt har de forskjellige syn på dette. Eks. grunneier, bank, veivesenet, juridiskmyndighet etc. Hvilke kvalitetselementer beskriver matrikkeldata? Et sirkelpolygon eller en fiktiv grense er ofte kun en registrert mangel og gir ingen informasjon om grenseforløpet. Hva forteller om hvor god en grense er? Stedfestingsnøyaktighet: målemetode, nøyaktighet (standardavvik), datafangstdato. Hvor godt grensemerket er målt inn har ulik koding. Formell status/forretningsinformasjon ble før (i GAB) registrert på matrikkelenheten, men det nå registreres i forretningsdelen i Matrikkelen. I dag blir også Grensepunkt, Grense og Teig merket med forretningsinformasjon Kartet viser grensekvalitet, eks fra SeEiendom, ved at grensepunktene gis nøyaktighet og fargen på linjen gis etter dårligste punkt (i de kommunale web-kartene vises det med heltrukket eller stiplet linje). Presentasjon av formell status er ikke lett i dag, det vises ikke i kartpresentasjon Arnulf Haugland, Kartverket, gjennomgikk lovgrunnlaget for grenser i sjø og vassdrag. En finner ofte at grenser i sjø og vassdrag ikke er registrerte. ML skiller ikke mellom land og vann. Kommentar til ML 3 sier at Kartverket skal lage et system for å beregne areal i vann. Deler av presentasjonen og eksempler er tatt inn som vedlegg til håndboken. Hovedregel: Grenser endres i forbindelse med oppmålingsforretning. En oppmålingsforretning skal ende opp i grenser, ikke registrerte mangler. En grense som går i hjelpelinje vannkant er en registrert mangel. Det er viktig å huske avtalefriheten. Partene kan avtale seg i mellom. MF 41, 2. ledd der grensemerking utelates, skal grenseforløpet koordinatbestemmes og beskrives. Dette kan være hensiktsmessig å benytte når en grense går i vann. Areal i matrikkelen Vann inntil og innenfor en eiendom behandles ulikt, og det er et stort problem. I forhold til eiendomsskatt må man holde greie på hva som er land og hva som er vann. Kun eldre fallretter kan komme inn i matrikkelen, ikke nye da dette er en rett og ikke eiendom. Sammen med Leikny Gammelmo, ble det på slutten av foredraget gått igjennom flere eksempler fra Gran kommune på retting i matrikkelen av eiendommer som grenser/går ut i vann. Per Ola Egge og Petter Skedsmo, Gran kommune, gikk igjennom 8 eksempler fra Gran-prosjektet fra sakene ble startet, varsling, matrikulering, underretting og til slutt erfaringer så langt i prosjektet. Sakene kan ofte starte som en enkelt eiendom som mangler grenser i matrikkelen, men som så endre med mange eiendommer innenfor for eksempel en større 0/0-teig.

6 Statskog gjennomfører et tilsvarende prosjekt som Gran, men som hjemmelshaver. Prosjketet har fått tittelen SIM (Statsgrunn i matrikkelen). Ann Tove Lauritzen, Statskog SF, gav en innføring i prosjektet. Statskog SF (SSF) er grunneier på vegne av staten og har grunnbokshjemmel til 1/5 av Norges fastland, i 17 fylker og 180 kommuner. SIM er et fellesprosjekt med Kartverket. Målsetting: SSF vil basere fremtidig eiendomsinformasjon på matrikkelenheten SSF vil støtte opp om matrikkelen som Norges nasjonale eiendomsregister Hovedbasen i SIM er basert på data fra SDEK PropMan (SSFs eiendomsforvaltningssystem) Matrikkelen Prosjektverktøy KomTek Eskatt GIS/LINE Lokal landsdekkende matrikkel Det er mange utfordringer. SSF mangler oversikt over egen grunn Sammenføying er ikke løsningen. Gjennomgang av gamle skylddelinger, jordskifter, kontakt med lokalkjente, naboer, kommunen, jordskifteverket, statsarkivet, grunneiere, lete etter grensemerker, evt. nye grensegangssaker Dokumentene til SIM-prosjektet finnes på Birgitte Akerhaugen, Vegvesenet, så på problemet med manglende grenser i matrikkelen fra vegvesenets stå sted og stile det betimelige spørsmålet: Det må da være grenser...? Veier har en spesiell historikk når det gjelder registrering. Skylddelingsloven ga ingen «skyld» på vei. I byene skulle Bygningsloven regulere denne registreringen av vei. Veimyndighetene trengte allikevel ikke å følge dette og sånn ble praksisen. Det «normale» er ingen grense for vegen. Eiendommene på hver side har felles grense midt i veien, eller vegen har ingen grense mot eiendommen den går over. Eksempel fra Nygårdsveien, Ås. Veien er nesten ren rest-eiendom Delingsloven (1980): også veger skal få g/bnr, men kravet kom først i 1991 i GAB-forskriften. Spørsmål fra salen: Vegvesenet dukker ikke opp på kartforretning. Hvor mye eiendom må til? Tabeller finnes. Tar utgangspunkt i 1964-loven, veg bredder. Tipser om håndbøkene til Vegvesenet Siri-Linn Ektvedt, Kartverket, avsluttet dagene med en oversikt over administrative grenser i matrikkelen. Administrative grense er ytre avgrensninger av forvaltnings- og myndighetsområder for fylker og kommuner. Vi skiller mellom riks-, fylkes-, kommune- og eiendomsgrense, men dette grensehierarkiet fremgår ikke i matrikkelen. Riksgrensene er avtalefestet med Sverige, Finland, Russland. De avtalte koordinatene skal brukes

7 av nabolandene. Riksgrensene har en særstilling og det gjelder spesielle forhold ved eiendomsgrenser som støter mot riksgrense. Viser til NOU 1988:16 «Eiendomsgrenser og administrative inndelingsgrenser», Inndelingsloven av 2001 og informasjon på Kartverket sin hjemmeside. Det ble gått igjennom eksempler med både gode og dårlige justeringer av administrative grenser. NJKF har i ettertid av Kartverkets informasjon stilt spørsmålet «Kan det offentliges vedtak om administrative grenser binde eiendomsgrenser?». Njkf.no har forelagt saken for professor Hans Sevatdal ved NMBU, og han har kommentert saken. Referent Elise Thue Øyen

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Eiendomsgrenser i matrikkelen Spidsbergseter, 10.september 2014 Innhold Grunnlaget for eiendomsgrenser

Detaljer

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo Gran kommunes matrikkelkart et puslespill Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo 1 Tema for presentasjonen: 1. Matrikkelprosjekt i Gran 2. Håndbok 3. Eksempel 2 0/0 område 3 MATRIKKELKARTPROSJEKT

Detaljer

Forbedring av Matrikkelkartet. En STOR utfordring

Forbedring av Matrikkelkartet. En STOR utfordring Forbedring av Matrikkelkartet En STOR utfordring Matrikkelen en nasjonal felleskomponent (Difi) STOR samfunnsnytte i en feilfri Matrikkel På hvilken eiendom er dette punktet Hvem er hjemmelshaver Hvor

Detaljer

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll

Detaljer

Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune -

Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune - Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune - Versjon 1.0 19.11.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 11 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING... 3 1.1 Generelt om eksempelsakene...

Detaljer

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Innledning Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som grunneiendom eller festegrunn som var lovlig

Detaljer

Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune. Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no

Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune. Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no 1 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen

Detaljer

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Innhold Begrep Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave

Detaljer

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo Gran kommunes matrikkelkart et puslespill Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo 1 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen har arealer på

Detaljer

Statsgrunn i matrikkelen (SIM)

Statsgrunn i matrikkelen (SIM) Statsgrunn i matrikkelen (SIM) - kvalitetssikring av Statskogs eiendomsinformasjon Et samarbeidsprosjekt mellom Statskog SF og Kartverket Spidsbergseter 10. september 2014 Ann Tove Lauritzen Statskog

Detaljer

Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving!

Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving! Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving! Bodil Borch Mietinen Statens Kartverk avd. Vadsø M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Litt om Matrikkelsystemet

Detaljer

Håndbok for retting av matrikkelen

Håndbok for retting av matrikkelen Håndbok for retting av matrikkelen Basert på et prosjekt med å føre inn eksisterende eiendomsgrenser og en opprydding i matrikkelen Matrikkelprosjektet i Gran v/leikny Gammelmo Håndbok for retting av matrikkelen

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Matrikkelenhet Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan en oppretter en ny grunneiendom ved fradeling. I oppgaven går vi gjennom hvordan

Detaljer

og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo

og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo Evaluering av matrikkellov og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic

Detaljer

Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal

Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal Versjon 1.0 03.12.2014 SIM_EksSak2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr Side 1 av 8 I N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING...

Detaljer

Oppmålingsforretning fra A til Å

Oppmålingsforretning fra A til Å Oppmålingsforretning fra A til Å Arve Leiknes Høgskolelektor/Instituttleder Institutt for byggfag www.hib.no Leder NJKF Faglig gruppe i Tekna www.njkf.no A. Kort om rettskildelære I. Det hierarkiske rettskildesystem

Detaljer

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo Gran kommunes matrikkelkart et puslespill Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo 1 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen har arealer på

Detaljer

Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal

Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal Versjon 1.0 03.12.2014 SIM_EksSak3: Reg. av Mnr på Teig som mangler Mnr Side 1 av 8 I N H O L D S F O R T E G N E L S E:

Detaljer

Private avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar

Private avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar INSTITUTT FOR BYGGFAG LEIV BJARTE MJØS FØRSTEAMANUENSIS Private avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar Historien bak eigedomskartet vårt (kortversjon)

Detaljer

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse Fra ide til salgsobjekt Leikny Gammelmo fagleder oppmåling Gran kommune Gran kommune 2 3 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen har arealer på begge

Detaljer

Eksempelsak 4a: Retting av punktfeste til/fra arealfeste -

Eksempelsak 4a: Retting av punktfeste til/fra arealfeste - Eksempelsak 4a: Retting av punktfeste til/fra arealfeste - Versjon 1.0 21.04.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 6 I N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING... 3 1.1 Generelt om eksempelsakene...

Detaljer

Matrikkelprosjekt i Gran Kommune

Matrikkelprosjekt i Gran Kommune Hvordan rette eiendomsgrenser i matrikkelen Leikny Gammelmo Leikny Gammelmo: Cadastral project in Gran Municipality. How to add and adjust property boundaries in the land register KART OG PLAN, Vol. 74,

Detaljer

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Innhold Sakstyper... 3 Matrikkelenhet... 3 Bygning... 4 Adresse... 4 Felles sakstyper for matrikkelenhet, bygning og adresse... 4 Sammenheng

Detaljer

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling 9/4/2015 Matrikkelenhet Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan legge inn ny geometri på eksisterende grenselinjer før

Detaljer

Oppgave M8 Arealoverføring til offentlig veg eller jernbane

Oppgave M8 Arealoverføring til offentlig veg eller jernbane 9/4/2015 Matrikkelenhet Oppgave M8 Arealoverføring til offentlig veg eller jernbane Mål med oppgaven: Vise hvordan man fører arealoverføring mellom matrikkelenheter etter en gjennomført oppmålingsforretning

Detaljer

Saker som ikke krever. Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) oppmålingsforretning (2) oppmålingsforretning

Saker som ikke krever. Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) oppmålingsforretning (2) oppmålingsforretning Saksgang matrikkelenhet Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.1 Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) I

Detaljer

Oppmålingsforretning Temadag Trondheim 22.10.2013

Oppmålingsforretning Temadag Trondheim 22.10.2013 Oppmålingsforretning Temadag Trondheim 22.10.2013 Matrikkelloven er kanskje grei den MEN Mangler vi PRAKTISK VEILEDNINGSMATERIELL for å håndtere avvikssituasjoner? Bestyreren er den ENESTE som kan fange

Detaljer

MATRIKULERING AV VEGGRUNN I HAMAR (0/0-eiendommer)

MATRIKULERING AV VEGGRUNN I HAMAR (0/0-eiendommer) MATRIKULERING AV VEGGRUNN I HAMAR (0/0-eiendommer) Fagdag matrikkelforbedring Spidsbergseter, 10.09.2014 Jan Ola Pedersen, Landmåler Hamar kommune Fakta om Hamar Nye Hamar er grunnlagt i 1849 Strekker

Detaljer

Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014

Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014 Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014 (Indekstall 461,94 fra Statens Kartverk for kart og oppmålingsarbeider) Vedtatt i Ås kommunestyre som K-sak 16/10 den 14.04.2010

Detaljer

Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift - 2012

Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift - 2012 Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift - 2012 LOPPA KOMMUNE 1. Gebyr for forvaltningsoppgaver etter Matrikkelloven 2. Lokal forskrift om unntak fra tidsfrister (vinterforskrift) Bakgrunn

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Innhold Sakstyper... 2 Jordskifterettene... 3 Hva er jordskifte?... 3 Sakstyper etter jordskifteloven...

Detaljer

- I et samfunnsperspektiv

- I et samfunnsperspektiv - I et samfunnsperspektiv Visjon: Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn Statskog er representert i 17 fylker og 180 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca 60.000km², ca

Detaljer

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 2014 - Ålesund Leikny Gammelmo Stipendiat NMBU - Tidligere Fagleder Oppmåling leikny.gammelmo@nmbu.no 1 Eksempler og erfaringer er i hovedsak hentet

Detaljer

Etablering av ny eiendom Problemstillinger? Landmålerens rolle? Den Profesjonelle Landmåler Ålesund 11 september 2014 - Per Ove Røkke Kartverket

Etablering av ny eiendom Problemstillinger? Landmålerens rolle? Den Profesjonelle Landmåler Ålesund 11 september 2014 - Per Ove Røkke Kartverket Etablering av ny eiendom Problemstillinger? Landmålerens rolle? Den Profesjonelle Landmåler Ålesund 11 september 2014 - Per Ove Røkke Kartverket Konseptet Matrikkelen? Grunneierne? Landmåleren? Tema for

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok

Samspillet matrikkel - grunnbok Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold

Detaljer

FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015

FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015 FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015 Hjemmel Matrikkelloven 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven. Vedtak Fræna kommunestyre 1 Generelle

Detaljer

Vi ber om en orientering om hvorfor dette er innført og konsekvensene etter dette.

Vi ber om en orientering om hvorfor dette er innført og konsekvensene etter dette. FAGGRUPPE MATRIKKEL 28.10.14. Innspill til dagsorden fra storkommunegruppa, punkt 4 Foreslått løsning med omnavning av tvist til uavklart er ikke besluttet. Kun forslag til lufting. Det henvises til «Nytt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/996 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 83/10 Utviklingsutvalget 20.12.2010 ANKE PÅ OPPMÅLINGSFORRETNING EIENDOM

Detaljer

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 2010 2011

Detaljer

Vedrørende Faggruppe matrikkelen 22. februar 2015

Vedrørende Faggruppe matrikkelen 22. februar 2015 Møtereferat Vedrørende Dato Faggruppe matrikkelen 22. februar 2015 Møtedato 28. oktober 2014 Til stede Geir-Ulf Johansen (storkommunegruppa (SKG) og KS) Thor-Aage Solberg (SKG og KS) Harald Jacobsen (SKG

Detaljer

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 4.4.2013 - Bodø Leikny Gammelmo Fagleder Oppmåling 1 Gran kommune Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er en del av Hadeland. Totalt areal

Detaljer

Fra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune

Fra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune Fra rekvisisjon til matrikkelføring Jørn Sommerseth Narvik kommune Narvik kommune Ca.18.500 innbyggere, Nordland fylke 2-nivå kommune Areal og samfunnsutvikling: o Plan- og byggesak o Kart- og oppmåling

Detaljer

Eksempelsak 1: "Eiendomskompleks" i Løten - Håndtering av interne eiendomsgrenser

Eksempelsak 1: Eiendomskompleks i Løten - Håndtering av interne eiendomsgrenser Eksempelsak 1: "Eiendomskompleks" i Løten - Håndtering av interne eiendomsgrenser Versjon 1.0 09.05.2014 SIM_EksSak1: Eiendomskompleks i Løten_1.0_09.05.2014 Side 1 av 29 I N H O L D S F O R T E G N E

Detaljer

Presentasjon av matrikkelføringsprosjektet. Siri-Linn Ektvedt, prosjektleder Faggruppe matrikkel Gardermoen, 11. Februar 2016

Presentasjon av matrikkelføringsprosjektet. Siri-Linn Ektvedt, prosjektleder Faggruppe matrikkel Gardermoen, 11. Februar 2016 Presentasjon av matrikkelføringsprosjektet Siri-Linn Ektvedt, prosjektleder Faggruppe matrikkel Gardermoen, 11. Februar 2016 Tema for presentasjonen Bakgrunn for prosjektet Hvilke saker Effektmål Resultatmål

Detaljer

Arealoverføring vs tilleggsparsell

Arealoverføring vs tilleggsparsell Arealoverføring vs tilleggsparsell Karttreff 2014 i Rogaland Jan Erik Førde Prosessleder oppmåling Gjett hvilken by: Innhold Kort om oppmålingen i Bergen kommune Tilleggsparsell? Hva gjorde vi før 1.1.2010

Detaljer

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) V.1 Sentral matrikkelmyndighet 2012 Revidert 22.10.2013 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen INNHOLD 1. Hva menes med jordsameie 2. Oppretting av nye jordsameier

Detaljer

Statskog er representert i 17 fylker og 181 kommuner

Statskog er representert i 17 fylker og 181 kommuner Statskog er representert i 17 fylker og 181 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca 60.000km², ca ⅕ av fastlands-norge. Dette er fordelt på i underkant av 2800 grunneiendommer omkranset av 41 000 km eiendomsgrenser

Detaljer

På tunet til Kjell Orskaug i Våler. Sak nr.: 0100-2010-0022 Orskaug. Avd. ing. Morten Paulsen. Kjell Orskaug.

På tunet til Kjell Orskaug i Våler. Sak nr.: 0100-2010-0022 Orskaug. Avd. ing. Morten Paulsen. Kjell Orskaug. JORDSKIFTERETTSMØTE Rettsmøtedag: 23.06.2011. Sted: På tunet til Kjell Orskaug i Våler. Sak nr.: 0100-2010-0022 Orskaug. Saken gjelder: Jordskiftedommer: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling:

Detaljer

Matrikkelen en koloss på leirføtter?

Matrikkelen en koloss på leirføtter? GeoNorge 2004 Lillestrøm 7. mai Matrikkelen en koloss på leirføtter? Asbjørn Borge Fredrikstad kommune Geodataavdelingen Skråblikk fra en kommuneansatt Leirføttene" Bakgrunn for utvikling NOU 1999:1 Kartverkets

Detaljer

Mål med oppgaven: Vise ulike måter for å redigere geometri og bli kjent med kartverktøy som finnes i matrikkelklienten til Kartverket.

Mål med oppgaven: Vise ulike måter for å redigere geometri og bli kjent med kartverktøy som finnes i matrikkelklienten til Kartverket. 9/4/2015 Matrikkelenhet Oppgave M0 Gjennomgang av kartverktøy Mål med oppgaven: Vise ulike måter for å redigere geometri og bli kjent med kartverktøy som finnes i matrikkelklienten til Kartverket. Kontroller

Detaljer

Introduksjon til kurset

Introduksjon til kurset Introduksjon til kurset Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.4 Innhold Hvorfor er dere på kurs? Myndighetsroller Enkeltvedtak etter forvaltningsloven Tilgrensende lovverk Felleskomponenter

Detaljer

Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2014 Versjon 1.2 Innhold Hva er retting? Vilkår for å rette? Retting av matrikkelenhetsinformasjon

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som krever oppmålingsforretning

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som krever oppmålingsforretning Innhold Saker som krever oppmålingsforretning... 3 Krav om tillatelse etter plan- og bygningsloven

Detaljer

Prosjektnotat: Kontroll av grunneiendommer

Prosjektnotat: Kontroll av grunneiendommer Prosjektnotat: Kontroll av grunneiendommer Versjon 1.33 21.01.2014 SIM_Prosjektnotat: Kontroll av grunneiendommer_versjon 1.33_21.01.2014 Side 1 av 41 I N H O L D S F O R T E G N E L S E: FORORD... 4 ENDRINGSLOGG...

Detaljer

Vegen fram til «fullstendig» matrikkelkart. Arne Nysveen, Øystre Slidre Og Anne Rørholt, Eidskog

Vegen fram til «fullstendig» matrikkelkart. Arne Nysveen, Øystre Slidre Og Anne Rørholt, Eidskog Vegen fram til «fullstendig» matrikkelkart Arne Nysveen, Øystre Slidre Og Anne Rørholt, Eidskog Øystre Slidre i Valdres Om Øystre Slidre Ca.1000 km2 Vel 3000 innbyggarar Ca.6000 eigedomar Næring: Landbruk

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Innhold Saker som ikke krever oppmålingsforretning... 3 Ikke krav om tillatelse... 3 Krav eller

Detaljer

Lov å lære fagartikkel 9. RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen

Lov å lære fagartikkel 9. RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen Lov å lære fagartikkel 9 RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen Begrepet grensegang er i ny lov erstattet med grensefastsetting. Kravkompetanse Hvem

Detaljer

Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014

Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014 Gebyrer etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014 A. Oppretting av grunneiendom og festegrunn

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.4 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for retting Retting

Detaljer

23.10.2013. Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til

23.10.2013. Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til EEE FESTEGRUNNBEGREPET I MATRIKKELLOVEN MATRIKULERING AV FESTEGRUNN Sentral matrikkelmyndighet September 2012 STEDSDATA BEGREPER Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til Festerett når

Detaljer

ETNEDAL KOMMUNE 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER EIERSEKSJONSLOVEN

ETNEDAL KOMMUNE 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER EIERSEKSJONSLOVEN 2016 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER Dette gebyrregulativ trer i kraft f.o.m. 1. januar 2016. Rammer for gebyrberegning: For enkelte

Detaljer

GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015

GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015 GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015 Gebyrer for arbeider etter lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) 32 og forsift om eiendomsregistrering (matrikkelforsiften) 16, fastsettes som følger: 1.

Detaljer

Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014

Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014 Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014 Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen Innhold 1. Innledning om Kartverket 2.

Detaljer

UTKAST TIL PROSJEKTBESKRIVELSE FOR MATRIKKELKARTPROSJEKT 2012 2015

UTKAST TIL PROSJEKTBESKRIVELSE FOR MATRIKKELKARTPROSJEKT 2012 2015 UTKAST TIL PROSJEKTBESKRIVELSE FOR MATRIKKELKARTPROSJEKT 2012 2015 1 Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61338400 Telefaks 61338574 E-post postmottak@gran.kommune.no Internett www.gran.kommune.no

Detaljer

Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier?

Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier? Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier? Matrikkelforum Sør-Trøndelag Trondheim, 3. Februar 2015 Siri-Linn Ektvedt Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Tyin Foto:

Detaljer

Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven

Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven GJEMNES KOMMUNE Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Hjemmel: Matrikkelloven 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven. Vedtak: Gjemnes

Detaljer

Eigedomsregisteret som grunnlag for forskning UMB 15.11.2013

Eigedomsregisteret som grunnlag for forskning UMB 15.11.2013 Eigedomsregisteret som grunnlag for forskning UMB 15.11.2013 Førsteamanuensis Leiv Bjarte Mjøs Institutt for byggfag Matrikkelen Objektregister Areal og grenser (matrikkelkart) Bygningar Adresser Matrikkelsystemet

Detaljer

Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen. Bakgrunnen for kurset

Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen. Bakgrunnen for kurset Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen Bakgrunnen for kurset Dagens tema Matrikkelinformasjon er offentlig informasjon Gratis og fri gjenbruk Matrikkelloven gjelder for utlevering fra matrikkelen

Detaljer

1. Avtalefriheten og den private eiendomsretten

1. Avtalefriheten og den private eiendomsretten Landmålerens rolle og oppgaver -kravene til den profesjonelle landmåleren Frode Aleksander Borge Førstelektor 1. Avtalefriheten og den private eiendomsretten Avtalefrihetens grunnsetning: Enhver har frihet

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Klage Innholdsfortegnelse Innledning lovgrunnlag... 3 Hva det alltid kan klages på... 3 Utsatt matrikkelføring ved klage... 4 Klagebehandling... 4 Beregning

Detaljer

http://www.seeiendom.no/services/matrikkel.svc/getdetailpage?type=property&knr=...

http://www.seeiendom.no/services/matrikkel.svc/getdetailpage?type=property&knr=... Matrikkel informasjon Side 1 av 1 Se eiendom Eiendomsinformasjon 826-111/7 Smedshus 12.1.215 Eiendomsinformasjon (1) Type Grunneiendom Areal/Oppgitt areal 9 878,8 Kommune 826 Tinn Arealmerknad Noen fiktive

Detaljer

Felles prosjekt mellom alle seks Valdreskommunene. Siv Byfuglien Etnedal kommune

Felles prosjekt mellom alle seks Valdreskommunene. Siv Byfuglien Etnedal kommune Felles prosjekt mellom alle seks Valdreskommunene Siv Byfuglien Etnedal kommune Tall fra 01.01.2016 Vang: 1619 Øystre Slidre: 3199 Vestre Slidre: 2180 Etnedal: 1402 Nord-Aurdal: 6466 Sør-Aurdal: 3094 Tall

Detaljer

INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT

INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT RETTSBOK År 2014 den 12. juni kl. 11.30 ble jordskifterett satt i hytta til Leif Ivar Seljestad på Seljestad i Odda. Rettens formann: Protokollfører: Sak til behandling:

Detaljer

Kart- og oppmålingsarbeider

Kart- og oppmålingsarbeider Kart- og oppmålingsarbeider Gebyrer etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2014 2015 A. Oppretting

Detaljer

Om rett og plikt til matrikulering. Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013

Om rett og plikt til matrikulering. Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013 Om rett og plikt til matrikulering Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013 1 0. Innledning Statskog SF er landets største grunneier, med hjemmel til ca 1/5-del av fastlands-norge. Det er følgelig

Detaljer

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING 3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING KAP. A: ALMINNELIGE BESTEMMELSER A.1 Betalingsplikt Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Hvis en kunde

Detaljer

Private avtaler og eiendomsdannelse sett i lys av kravene til den profesjonelle landmåleren

Private avtaler og eiendomsdannelse sett i lys av kravene til den profesjonelle landmåleren INSTITUTT FOR BYGGFAG FRODE ALEKSANDER BORGE FØRSTELEKTOR Private avtaler og eiendomsdannelse sett i lys av kravene til den profesjonelle landmåleren Forholdet mellom avtalefriheten, delevedtaket og oppmålingsforretningen

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Innhold Saker som ikke krever oppmålingsforretning... 2 Ikke krav om tillatelse... 3 Krav eller

Detaljer

Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog)

Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog) Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog) Versjon 1.01 15.06.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 7 I

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR KART- OG OPPMÅLINGSSAKER 2015. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger:

GEBYRREGULATIV FOR KART- OG OPPMÅLINGSSAKER 2015. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: GEBYRREGULATIV FOR KART- OG OPPMÅLINGSSAKER 2015 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1 Oppretting av matrikkelenhet 1.1 Oppretting av grunneiendom

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

Detaljer

Gjennomgang av eksempelsak Krav om Veirett Gulating Lagmannsrett LG-2003-3314. Per Ove Røkke Statens kartverk Bodø

Gjennomgang av eksempelsak Krav om Veirett Gulating Lagmannsrett LG-2003-3314. Per Ove Røkke Statens kartverk Bodø Gjennomgang av eksempelsak Krav om Veirett Gulating Lagmannsrett LG-2003-3314 Per Ove Røkke Statens kartverk Bodø 1 Hvilke prinsipielle problemstillinger er gjennomgående problematisk ved etablering av

Detaljer

Gebyrregulativ, kart, oppmåling og seksjonering

Gebyrregulativ, kart, oppmåling og seksjonering Gebyrregulativ, kart, oppmåling og seksjonering Gebyrer vedtatt av kommunestyret med hjemmel i: 33-1 i plan og bygningsloven av 27.06.08 32 i lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) av 17.06.2005

Detaljer

1200-2011-0025 FOLLESØ,

1200-2011-0025 FOLLESØ, Nord- og Midhordland jordskifterett Rettsbok Sak: 1200-2011-0025 FOLLESØ, Gnr. 12 i Askøy kommune Påbegynt: 07.03.2012 Avsluttet: 02.05.2012 RETTSMØTE Møtedag: 02.05.2012 Sted: Statens hus i Bergen Sak

Detaljer

DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER. Frode Aleksander Borge Førstelektor

DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER. Frode Aleksander Borge Førstelektor DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER Frode Aleksander Borge Førstelektor Oversikt over forelesningens tema A. Kort om rettskildelære B. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser C. Nærmere

Detaljer

L i l l e h a m m e r kommune

L i l l e h a m m e r kommune L i l l e h a m m e r kommune Gebyrer Arealplan, kart og oppmåling, seksjonering Vedtatt i kommunestyret 10.12.2015 GJELDENDE FRA 01.01.2016 1 Gebyrer 2016 AREALPLAN Gebyr GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVATE

Detaljer

Matrikkelen - del av DOK - «det offentlige kartgrunnlaget». Er kvaliteten god nok? 8. desember 2014 Hanna Sofie Nystad

Matrikkelen - del av DOK - «det offentlige kartgrunnlaget». Er kvaliteten god nok? 8. desember 2014 Hanna Sofie Nystad Matrikkelen - del av DOK - «det offentlige kartgrunnlaget». Er kvaliteten god nok? 8. desember 2014 Hanna Sofie Nystad «Er kvaliteten i matrikkelen god nok til å være del av det offentlige kartgrunnlaget?»

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING ETTER MATRIKKELLOVA OG LOV OM EIERSEKSJONERING - SARPSBORG KOMMUNE

GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING ETTER MATRIKKELLOVA OG LOV OM EIERSEKSJONERING - SARPSBORG KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING ETTER MATRIKKELLOVA OG LOV OM EIERSEKSJONERING - SARPSBORG KOMMUNE GEBYRER VEDTATT AV SARPSBORG BYSTYRE MED HJEMMEL I: 32 i lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)

Detaljer

Vedrørende Faggruppe matrikkelen 7. januar 2016

Vedrørende Faggruppe matrikkelen 7. januar 2016 Møtereferat Vedrørende Dato Faggruppe matrikkelen 7. januar 2016 Møtedato 27. oktober 2015 Til stede Geir-Ulf Johansen (storkommunegruppa (SKG) og KS) Thor-Aage Solberg (SKG og KS) Harald Jacobsen (SKG

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet Kurs i matrikkelføring Fellestema - Matrikkelen og publisitet Innholdsfortegnelse Hva er publisitet?... 3 Matrikkelen og kravet til publisitet... 3 Funksjonsdelingen mellom matrikkelen og grunnboken...

Detaljer

Jordskifte og føring i matrikkelen. Jordskifterettene. Jordskifterettene 20.09.2012. Sentral matrikkelmyndighet juni 2012

Jordskifte og føring i matrikkelen. Jordskifterettene. Jordskifterettene 20.09.2012. Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Jordskifte og føring i matrikkelen Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Jordskifterettene Læringsmål: Grunnleggende kunnskap om Jordskifterettenes funksjon og virkeområder Kommunen som matrikkelfører sitt

Detaljer

Forslag til tema for mastergradsoppgaver i eiendomsfag

Forslag til tema for mastergradsoppgaver i eiendomsfag Forslag til tema for mastergradsoppgaver i eiendomsfag 1. Rettsmekling ved grensegang og rettsutgreiing I fjor ble det levert en bacheloroppgave om mekling ved jordskifte. Jeg antar det gjaldt saker etter

Detaljer

1 Generelle bestemmelser

1 Generelle bestemmelser Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2015 Hjemmel Bruk av gebyr er hjemlet i matrikkellova 32, plan- og bygningsloven 33-1 og lov om eierseksjoner 7. Vedtak Molde kommunestyre 11. desember 2014, sak 94/14.

Detaljer

Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter

Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.2 Foto: Inger M. Kristiansen Sakstyper Grensejustering Arealoverføring

Detaljer

Indre Sogn jordskifterett. Rettsbok. Sak: 1410-2012-0008 Hove - Hofslund. Gnr. Gnr. 15 og 16 i Sogndal kommune. Påbegynt: 26.09.

Indre Sogn jordskifterett. Rettsbok. Sak: 1410-2012-0008 Hove - Hofslund. Gnr. Gnr. 15 og 16 i Sogndal kommune. Påbegynt: 26.09. Indre Sogn jordskifterett Rettsbok Sak: 1410-2012-0008 Hove - Hofslund Gnr. Gnr. 15 og 16 i Sogndal kommune Påbegynt: 26.09.2012 Avsluttet: 30.10.2012 RETTSMØTE Møtedag: 26.09.2012. Sted: Rettssal II,

Detaljer