Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: avd. Toppen, Vevelstadåsen skole Møtedato: Møtetid: 18:30 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: OK-1/15 REFUSJON FOR BARN I PRIVATE BARNEHAGER I ANDRE KOMMUNER OK-2/15 RETNINGSLINJER OG VEILEDER FOR FRAVÆRSFØRING OG OPPFØLGING AV BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR OK-3/15 FELLES SAK I EIERKOMMUNENE OM BYGNINGSMESSIGE FORHOLD VED FBU OK-4/15 FRA VOKSENOPPLÆRING TIL DAGTILBUD OK-5/15 VIDEREFØRING AV PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I SKI IDRETTSPARK OK-6/15 BRUKERUNDERSØKELSE VED HELSESTASJONENE I SKI KOMMUNE 2014 OK-7/15 BRUKERUNDERSØKELSE VED BARNEVERNET 2014 Ski, J. Kristian Bjerke leder

2 Saksbehandler: Nina Sanne Adeler Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 1/ REFUSJON FOR BARN I PRIVATE BARNEHAGER I ANDRE KOMMUNER Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Kommunen refunderer årlig en sum for barn bosatt i Ski kommune, som benytter seg av private barnehager i andre kommuner. Ski kommune ville kunne spare ca kr pr. år, dersom nevnte barn heller gikk i Ski kommunes barnehager. Saksopplysninger: Skole- og barnehageavdelingen har gjort en kartlegging ved å kontakte alle foresatte til barn som benytter seg av privat barnehagetilbud i andre kommuner. Det fremgår av resultatene at ¾ av familiene benytter plass i private barnehager i andre kommuner fordi de primært ønsker dette. Tilbakemeldingene man har fått, er at det ikke er noe alternativ for dem å søke plass i Ski kommunes barnehager. Ski kommune plikter å gi refusjon - fratrukket foreldrebetalingen - til private barnehager i andre kommuner for kostnader som de har ved å ha barn bosatt i Ski. Jf. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager, hvorfra siteres: «kommuner som har ikke- kommunale barnehager med barn som er bosatt i en annen kommune, har rett til refusjon for kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd fra kommunen der barnet er bosatt. Refusjonen skal baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitalkostnader fastsatt av departementet». Bostedskommunens plikt til å gi tilbud om barnehageplass er kun oppfylt dersom foresatte takker ja, og beholder barnehageplassen. Dersom kommunen har gitt et tilbud om barnehageplass, og familien takker nei, er likevel ikke kommunens plikt oppfylt. Denne tolkningen er avklart med Fylkesmannen i Oslo og Akershus i oktober Kommunen har også plikt til å dekke kostnader for barn, som ikke har fylt ett år; jf. Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse ang refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner, publisert : I nevnte e-post av viser Fylkesmannen i Rogaland blant annet til et brev fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til Årdal kommune, datert Fylkesmannen i Sogn og Fjordane skriver i fjerde avsnitt i brevet at refusjonsplikten i forskrift om tilskudd til barnehager 11 er avhengig av barnets alder, slik at barnet må ha rett på barnehageplass etter barnehageloven 12a for at bostedskommunen skal ha plikt til å refundere. Utdanningsdirektoratet mener at en slik innskrenkende tolkning av refusjonsbestemmelsen ikke er riktig. Refusjonsordningen omfatter «barn som er bosatt i en annen kommune», jf. ordlyden i 11. I praksis har de fleste barna som omfattes av refusjonsordningen rett til barnehageplass. Side 2

3 3 Ordlyden «barn» viser imidlertid at ordningen i utgangspunktet gjelder alle barn som går i en ikke-kommunal barnehage i en annen kommune enn der barnet er bosatt. Dette medfører at kommunen plikter å refundere utgifter også for barn uten rett til barnehageplass etter barnehageloven 12a, herunder 0-åringer. Refusjonsplikten forutsetter imidlertid at det aktuelle barnet er omfattet av barnehagens fastsatte opptakskrets og opptakskriterier etter barnehageloven 7 og forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Iht. Utdanningsdirektoratets lovfortolkning, plikter altså kommunen å dekke kostnader for barnehageplass til barn i private barnehager i andre kommuner, også for barn bosatt i Ski som etter loven ikke har rett til barnehageplass i Ski kommune. Dette gjelder både barn som er født etter året før det ønskes barnehageplass, og for barn der det - etter søknadsfristens utløp 1. mars for hovedopptak - er søkt om plass. Plikten til å gi refusjon forutsetter som nevnt i Utdanningsdirektoratets høringsuttalelse at barnet er omfattet av barnehagens opptakskrets og opptakskriterier. Vurdering: Rådmannen påpeker at Ski kommune ikke kan nekte å betale refusjon til de kommunene, som har barn fra Ski kommune i sine private barnehager. Administrasjonen vil kunne ta stikkprøver for å sjekke om aktuelle barnehager - herunder bedriftsbarnehager - har relevante vedtekter. Vedtektene må ha fastsatt opptakskrets og opptakskriterier etter barnehageloven 7 og forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Nevnte betingelser må være på plass for at at kommunen skal ha refusjonsplikt. Rådmannen finner det urimelig at gjeldende, statlige bestemmelser pålegger kommunen å betale refusjon både for barn, som ikke har rett på barnehageplass i egen kommune og for barn, som kommunen faktisk selv kan gi tilbud til. Dette forholdet kan man vurdere å ta opp med KS. Samtidig må kommunen som barnehageeier arbeide for at kommunens eget barnehagetilbud har en slik kvalitet og lokalisering at foreldrene foretrekker dette tilbudet for sine barn. Økonomiske konsekvenser: De to siste årene har vi brukt hhv. 6.4 millioner kr, og 6.2 millioner kr. på refusjoner for barnehageplasser i andre kommuner. Det må forventes å måtte sette av et liknende beløp i årene som kommer. Denne kostnaden er lagt inn i budsjettet til Pedagogisk virksomhet. Utviklingen av antall barn i private barnehager i andre kommuner vil følges nøye via månedsrapporteringen. Kostnadene ved refusjonene til de private barnehagene er til en viss grad dekket av kommunens årlige rammetildeling fra staten. Pt. er de nasjonale satsene % høyere enn Ski kommunes enhetskostnader for barnehagedrift. Dermed koster det mer for Ski kommune å ha barn i private barnehager i andre kommuner. Differansen utgjør ca kr pr. år. Dersom flest mulig barn går i kommunens egne barhenahager, har vi et godt utgangspunkt for en optimal drift samt forutsigbarhet i planlegging og ressursbruk. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen

4 4 Konklusjon: Saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Ingen

5 Saksbehandler: Arnfinn Almås Arkiv: A00 &00 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 2/ Kommunestyret / RETNINGSLINJER OG VEILEDER FOR FRAVÆRSFØRING OG OPPFØLGING AV BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Forslag til vedtak: Retningslinje for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær og Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: I et folkehelseperspektiv er det å lykkes i barnehage og grunnskole en viktig forutsetning for videre utdanning, jobb og fysisk og psykisk helse og tilhørighet. Mye av grunnlaget for god helse legges i barne- og ungdomsårene. Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen påvirker den enkelte elevs helse. Noen elever har et bekymringsfullt skolefravær. Erfaringsmessig er det viktig å koordinere tiltak tidlig for å få eleven raskest mulig tilbake i en stabil skolesituasjon. Tverrfaglig samhandling og tett og konstruktivt samarbeid med elev og foresatte er viktig. Målet for grunnskolen er å bidra til at eleven kommer tilbake på skolen raskest mulig for å nyttiggjøre seg skoletilbudet ved hjemskolen på en god måte. Saksopplysninger: Utvalg for oppvekst og kultur tok i sitt møte 10. september Retningslinje for fraværsføring og arbeid med bekymringsfullt fravær til orientering (OK-sak 20/14). I utvalgets innstilling til kommunestyret framkommer likeledes at retningslinjen skal legges fram for kommunestyret sammen med veilederen. Mindretallet anket saken til kommunestyret og ønsket, som flertallet, å få retningslinjen behandlet sammen med veilederen. For sammenhengens skyld legger rådmannen nå fram for utvalg for oppvekst og kultur og kommunestyret revidert Retningslinje for fraværsføring og arbeid med bekymringsfullt fravær sammen med Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær. I Norge er barn og unges alminnelige opplæringsplikt nedfelt i Opplæringsloven1 2-1 sammen med deres rett til 10 års offentlig grunnskoleopplæring. Normalt skoleoppmøte er fundamentet for at elevene skal oppnå gode læringsresultater, sosial utvikling og å kunne lykkes i framtidig familie-, arbeids- og samfunnsliv. Høyt skolefravær utgjør en betydelig helsemessig risiko for de elevene det gjelder. Omfattende fraværsproblematikk er en stor belastning for den unge og familien. Høyt skolefravær er den viktigste pekepinnen på frafall fra skolen. Nyere forskning slår fast at de som dropper ut av skolen, har en betydelig overhyppighet av økonomiske, sosiale, helsemessige, yrkesmessige og samlivsrelaterte vansker i voksen alder (Kearney 2008). Arbeid rettet mot å forebygge og begrense skolefravær er derfor viktig - både av individuelle og samfunnsmessige, etiske og økonomiske årsaker. Side 5

6 6 Ski kommunes Retningslinje for arbeid med elevfravær og bekymringsfullt skolefravær inneholder føringer for generelle fraværsrutiner på skolene. Den inneholder også en modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær. Retningslinjen er ment å bidra til at skolen fanger opp og griper inn ved tidlige tegn på mulig illegitimt fravær. Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær vil bidra til økt kunnskap om og bevissthet rundt skolevegringsproblematikk blant skolenes ansatte. Veilederen utdyper selve modellen i retningslinjen. Veilederen bygger på sentral teori og forskning om fravær og skolevegring. I arbeidet med retningslinjen og veilederen har man også tatt hensyn til kommunens pedagogisk psykologisk tjenestes (PPT) erfaringer. Veilederen inneholder sjekklister for kartleggingssamtaler med elev og foreldre samt maler for tilmelding til internt ressursteam og samarbeidsavtale. Skolene delte i høst ut den nye Follomodellen for fravær. Den beskriver grunnskolene og de videregående skolenes felles holdning til betydningen av skolenærvær. Her understrekes at alle elever trenger å være på skolen mest mulig for å få utnyttet sitt læringspotensial. Det understrekes betydningen av nærvær og felles holdning til fravær og regler i grunnskole og i videregående opplæring. Myten avlives om at fravær ikke er så viktig. Forskning viser at det er feil at fraværet løser seg av seg selv, jo eldre man blir. Noen elever har et bekymringsfullt skolefravær. Erfaringsmessig er det viktig - tidlig - å koordinere tiltak for å få eleven raskest mulig tilbake i en stabil skolesituasjon. Skolens ledelse og skolens ressursteam, der også PPT og representanter for Familiens hus er med, vil være sentrale i dette arbeidet. Man skal tilstrebe et godt og konstruktivt samarbeid med elev og foresatte. Målet er å komme tilbake på skolen og å fullføre grunnskoletilbudet ved hjemskolen. Vurdering: Rådmannen mener vedlagt Retningslinjen for arbeid med elevfravær og bekymringsfullt skolefravær og Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær vil være nyttige verktøy i det videre arbeidet med å redusere skolefraværet. Av årets 365 dager er det kun 190, som er satt av til skole. Så langt det er mulig må derfor alle skoledagene benyttes på en best mulig måte får å bidra til godt læringsmiljø og best mulig læringsutbytte. Rådmannen er tilfreds med at grunnskolene og den videregående opplæring i Follo har gått sammen om å understreke betydningen av nærvær og felles holdning til fravær. Rådmannen vil poengtere at det er viktig at både skole og hjem må få tydelig fram ovenfor elevene at når de etter hvert kommer ut i arbeidslivet, vil det stilles krav til at man stiller på jobb - hver dag og til avtalt tid. Økonomiske konsekvenser: Forsterket innsats vil skje innenfor budsjettet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det er viktig at alle elever kan utvikle seg til gode samfunnsborgere ved at man forebygger at elever dropper ut av skolen og av den grunn senere kan få vansker økonomisk, sosialt, helsemessig, yrkesmessig og samlivsrelatert i voksen alder. Risiko- og sårbarhets- (ROS-) analyse: Ingen relevante momenter å anføre.

7 7 Konklusjon: Retningslinje for arbeid med elevfravær og bekymringsfullt skolefravær og Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær trer i kraft fra 1. januar Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Retningslinje for arbeid med elevfravær og bekymringsfullt skolefravær. b) Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær. c) Follomodellen for fravær. Vedlegg som ligger i saksmappen: OK-sak 20/14 fra 10. september 2014: Retningslinje for fraværsføring og arbeid med bekymringsfullt fravær.

8 Saksbehandler: Kjell-Arne Ekeberg Arkiv: 026 &46 Arkivsaksnr.: 15/49-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 3/ Formannskapet / Kommunestyret / FELLES SAK I EIERKOMMUNENE OM BYGNINGSMESSIGE FORHOLD VED FBU Forslag til vedtak: 1. Det gjennomføres et helhetlig forprosjekt i 2015 med ramme 1,0 mill. kr. Ski kommunes andel av forprosjektet, kr , finansieres ved bruk av «Generelt fond investeringer». 2. Det skal forprosjekteres rehabilitering av gymbygget, rehabilitering og ombygging av både administrasjonsbygget og undervisnings- og møteroms arealer i nytt påbygg til gymbygget. Kostnader og tempoplan for gjennomføring skal kvalitetssikres. 3. Ny sak fremmes for eierkommunene når forprosjektet er gjennomført. 4. Det skal planlegges for at rehabilitering, ombygging og nybygging kan gjennomføres i Eierkommunene skal godtgjøres for deres andel av mva.-refusjonen. 6. Ski kommune er ansvarshavende og byggherre. 7. Kostnadene med det samlede prosjektet, inklusive forprosjekt, anslås til ca. 31,0 mill. kr. Kostnaden fordeles på eierkommunene i henhold til eierandelene i Eierskapsavtalen. Ingress/hovedbudskap: Follo barne- og ungdomsskole (FBU) har behov for økte bevilgninger til rehabilitering og ombygging av eksisterende bygg og for økt kapasitet ved nybygg. FBU har i flere år hatt utilfredsstillende arealer til gruppe-, møte-, arbeids- og lagerrom. Deler av bygningsmassen er nedslitt og bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og av manglende oppgradering over lengre tid. Gymbygget har et kritisk rehabiliteringsbehov. Saksopplysninger: Det vises til FBUs eierskapsavtale 7.1 og Bygningsmassen 7.1 Eierforholdene Kommunene eier bygningene med slik fordeling av eierandeler som angitt i Vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen Vedlikeholdsutgifter dekkes over driftsbudsjettet og av eventuelt disposisjonsfond, Jfr og Ved behov for standardheving av investeringsmessig karakter og andre investeringer i bygningsmassen, fremmer vertskommunen egen sak for eierkommunene. Forslag til slike investeringer må kommunestyrene i eierkommune ta stilling til. FBU har i flere år slitt med utilstrekkelige arealer til gruppe-, møte-, arbeids- og lagerrom. Dette har vært forsøkt løst midlertidig med noe ombygging. Deler av bygningsmassen er nedslitt. Den bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og oppgradering over lengre tid. Dette gjelder i særlig grad gymbygget med garderobe- og dusjanlegg. I 2014 ble utvendig hovedtak på dette bygget byttet, som en akutt vedlikeholds sak på grunn av lekkasjer. Andre deler av taket har vært reparert tidligere av samme årsak. Side 1

9 2 Utvendig panel bærer preg av råte. Inngangsdører er ikke mulig å tilpasse dagens krav til framkommelighet for rullestolbrukere og kravet til universell utforming. Personer som benytter rullestol, er helt avhengige av andres hjelp for å komme seg inn og ut av bygget. Garderobe og dusjanlegget er svært nedslitt, uhygienisk og lite tidsmessig. Om vinteren er garderobene kalde, fordi vindfanget ikke er stort nok til å kunne fungere som sluse inn mot dette arealet. Ventilasjonsanlegget er såpass slitt at det slås av så snart det ikke er elever. Dette for å spare både vifter og motor fra å gå helt i stykker. Ventilasjonsanlegget var anbefalt utskiftet ved siste kontroll, våren Skolen har imidlertid ikke økonomi til å rehabilitere anlegget innenfor ordinært driftsbudsjett. Det ansees som kritisk å få gjort noe med dette bygget snarest mulig. Dermed unngår man å måtte stenge bygget og for deretter å måtte rehabilitere utover det som foreslås her. FBU har i de seinere årene fått stadig flere elever innenfor autismespekteret. Spesielt disse elevene trenger å være i små grupper og i rolige omgivelser. Dette fordrer lydisolering av rom, fordi flere av elevene utagerer med høyt lydnivå. Undervisningsrommene i administrasjonsbygget har dårlig lydisolering mellom seg. Det er for stor lydgjennomgang fra spesialrom for musikk og rom for og fra kunst- og håndverksrom, som ligger inntil vanlig klasserom. Skolen har etter søknad fra hjemkommunene også tatt inn elever med cerebral parese og annen fysisk funksjonsnedsettelse i tillegg til redusert kognitiv kapasitet. Disse elevene benytter rullestol av forskjellig type, avhengig av aktivitet og sted. I tillegg benyttes ulikt utstyr både for strekking, uteaktiviteter og læring. Skolen har svært begrenset lagerplass til slikt utstyr. Utstyret bør, i følge leverandør, ikke lagres på kaldtlager med variabel temperatur, da tekstiler lett vil få jordslag med fare for mugg- og soppangrep. Skolen har kun ett møterom. I skoletiden er dette den eneste muligheten for møter med foreldre/foresatte og øvrige samarbeidspartnere. Alle elevene ved skolen har individuell opplæringsplan (IOP). Mange har også individuell plan (IP), der IOP en inngår. I forbindelse med dette arbeidet, arrangeres det ca. to møter pr. elev pr. semester, altså ca 160 møter pr. skoleår. I tillegg kommer andre møter som avholdes, så som ordinære utviklingssamtaler, samarbeidsmøter med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere. Ved å få et påbygg til gymsalbygget, vil noen av rommene i administrasjonsbygget frigjøres til både lager og andre rombehov som skolen har. Skolen har nå ca 50 ansatte. Det er tatt i bruk alt av rom for å dekke behov for arbeidsplasser for personalet. Likevel er dette ikke tilfredsstillende lokaliteter slik som arealene framstår nå. Skolen har ikke andre egnede rom enn gymsalen for å kunne samle alle ansatte, som f.eks. på fellesmøter og planleggingsdager. Både Arbeidstilsynet og hovedverneombudet var for et par år tilbake inne i forbindelse med arbeidsmiljøtiltak. Arbeidslivssenteret har også vært brukt. Nevnte instanser har påpekt mangler ved bygningsmassen. Gjennom medarbeiderundersøkelser de siste fire årene, har det kommet fram stigende misnøye med de fysiske arbeidsforholdene. Kostandene ved forprosjektet er anslått av UnionConsult til ca. 1, 062 mill. kroner. Byggeprosjektet er foreløpig anslått til totalt ca. 30 mill. kr. på basis av antall kvadratmeter og gjengs markedspris. Det tas forbehold om utfallet av detaljprosjektering og tilbud fra entreprenører. Prosjektering i 2015 vil gi sikrere økonomiske anslag for egen sak våren 2015 om rehabilitering og om- og påbygging i Vurdering: Rådmannen vurderer at FBU trenger mere tidsmessige og bedre vedlikeholdte lokaler, både for elever og ansatte. Rådmannen mener det derfor er nødvendig med investeringsmidler til om- og påbygging.

10 3 For å få til et nøkternt byggeprosjekt, vurderer rådmannen det som hensiktsmessig at det først blir gjort et grundig forarbeid. Et slikt forprosjekt vil benyttes ved utforming av en egen sak til eierkommunene våren 2015, og dernest som anbudsgrunnlag. Økonomiske konsekvenser: 1. Follo barne- og ungdomsskole får tildelt 1 millioner kroner i 2015 til forprosjektering, fordelt andelsmessig på eierkommunene. Kostnader i forbindelse med prosjektering fram til rammesøknad er hentet fra UnionConsults estimat datert (710 t). Det legges til grunn til sammen timer inkludert tid til administrasjon av prosjektet. Ski kommunes andel av forprosjektet, kr , finansieres ved bruk av «Generelt fond investeringer». 2. På bakgrunn av forprosjektet, vil det fremmes ny sak for eierkommunene våren Dette som grunnlag for forslag til avsetning i investeringsbudsjettene for 2016 i eierkommunene. 3. Kostnadene er inkludert merverdiavgift, som vil avregnes ved regnskapsavslutningen og refunderes eierkommunene - i samsvar med den enkelte kommunes investeringsbidrag. Kommune Eierandel/ skoleplasser Forprosjektmidler 2015 Anslag, investeringsmidler 2016 Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Ås kommune Frogn kommune Vestby kommune Enebakk kommune Sum Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konklusjon: Rådmannen foreslår at Follo barne- og ungdomsskole for budsjettåret 2015 tildeles 1,0 millioner kroner, fordelt andelsmessig på eierkommunene. Midlene benyttes i 2015 til å forprosjektere en kritisk nødvendig rehabilitering av - og påbygging - til gymbygget i 2016 og ombygging av administrasjonsbygget i Forprosjektet gir grunnlag for en egen sak i eierkommunene med forslag til avsetning i investeringsbudsjettene for Kostnadene dekkes andelsmessig av eierkommunene, som vist i tabellen Alle summer er inklusive moms, som refunderes eierkommunene. Ski kommune står som byggherre. Ski, Vedlegg som følger saken: a) Prisestimat b) Underlag for prisestimat c) Utkast til romprogram d) Milepælsplan Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef

11 Saksbehandler: Torill Brandser Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 4/ FRA VOKSENOPPLÆRING TIL DAGTILBUD Forslag til vedtak: 1. Rådet for likestilling av funksjonshemmede, utvalg for oppvekst og kultur og utvalg for omsorg og helse tar saken til orientering. 2. Rådmannen anbefaler at frigjorte ressurser i Pedagogisk virksomhet og voksenopplæringen overføres til virksomhet Dagsentre og/eller virksomhet Botjenester fra Rådmannen anbefaler at Samhandlingsenheten og virksomhet Dagsentre utreder framtidig dagsentertilbud for brukergruppen. 4. Rådmannen legger fram oppfølgende sak når framtidig dagsentertilbud er ferdig utredet. Ingress - hovedbudskap Det spesialpedagogiske voksenopplæringstilbudet i Ski har tradisjonelt vært gitt til elever med store, sammensatte lærevansker, psykisk utviklingshemning og autisme. Mange av elevene har hatt tilbud i en årrekke. For noen av elevene vurderer skolen og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) at tilbudet ikke lenger faller inn under opplæringsloven. Tilbudet har i det vesentlige preg av å være et aktivitetstilbud. Det vurderes at for noen elever vil det være bedre med et godt dimensjonert og tilrettelagt tilbud på dagsenter eller i hjemmet. Grunnlaget for å gi det nåværende spesialpedagogiske opplæringstilbudet vil dermed ikke lenger være til stede. Saksopplysninger Voksenopplæringens mandat er å gi opplæring. Opplæringsloven 4A- 2 regulerer voksenes rett til spesialundervisning på grunnskolens område. I rundskriv Udir punkt Opplæring heter det: Vilkår nummer to er at den det gjelder må ha behov for opplæring i de grunnleggende ferdighetene. Dette innebærer at dersom den voksne skal ha rett til spesialundervisning etter 4A-2 annet ledd skal hensikten være opplæring, ikke behandling, aktivisering, rehabilitering, opptrening, tilsyn eller annet. Elevene har fått opplæring i grunnleggende ferdighet som dekker ADL - trening (ADL; Avtivities of Daily Living, er trening i daglige gjøremål som f.eks. å vaske klær, handle og lage mat), grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, motorisk trening og liknende. De har også fått opplæring i alternativ supplerende kommunikasjon (ASK). Det har vært dialog mellom bl.a. ledere i Pedagogisk virksomhet, virksomhet Dagsenter og virksomhet Botjenester når det gjelder en smidig overgang fra opplæring til gode tilbud. Tilbud vil kunne bestå av tilrettelagt aktiviteter ved eksempelvis Dagsenteret og/eller botilbud. Det vil være dialog mellom brukere, pårørende, botjenester, dagsenter og Voksenopplæring omkring å utrede og vurdere hvilke dagtilbud brukere har behov for - både når det gjelder innhold, omfang og organisering. Dette for at aktuelle brukere skal få et meningsfullt tilbud. Side 11

12 12 Videre samarbeid omkring endringsarbeidet: Våren 2015 vil virksomhet Dagsentre, virksomhet Botjenester og Ski voksenopplæring samhandle om overføring av informasjon. Samarbeid med brukere og pårørende. PPT utarbeider nye sakkyndige vurderinger. Ski voksenopplæring fatter nye enkeltvedtak. Aktuelle elever avslutter tilbudet ved Ski voksenopplæring juni 2015 og får fra august 2015 tilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven. Lønnsmidler overføres fra Ski voksenopplæring til Virksomhet Dagsentre og/eller Virksomhet Botjenester fra frigjøres lokalene i underetasjen på avlastningen som Ski voksenopplæring bruker i dag. Vurdering Rådmannen legger til grunn at voksenopplæringen i følge opplæringsloven 4 A-2 skal gi opplæring, ikke behandle, aktivisere, rehabilitere, opptrene, ha tilsyn eller annet. Rådmannen vil påpeke at PPT, som kommunens sakkyndige organ på dette feltet, mener at flere elever har nådd realistiske opplæringsmål iht. opplæringsloven. Imidlertid har de på grunn av sin funksjonshemning behov for kommunale hjelpetiltak, eksempelvis innenfor kommunehelsetjenesteloven. Rådmannen mener at utredningsarbeidet skal videreføres, herunder å utrede overføring av frigjorte ressurser fra opplæringstilbudet til aktuelle elever til kommunale tilbud på andre aktuelle arenaer. Økonomiske konsekvenser Ved frigjøring av ca kr / år, som følge av bortfall av tilbudet iht. opplæringsloven, gis muligheter for å styrke virksomhet Dagsentres og/eller virksomhet Botjenesters dagtilbud til denne brukergruppen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling Å gi gode, varierte tilbud til voksne med funksjonsnedsettelser gir positive konsekvenser for brukergruppen og de pårørende. Varierte aktiviteter på ulike arenaer gir grobunn for et godt voksenliv med økt selvhjulpenhet og mestring av dagliglivets gjøremål. Konklusjon Rådmannen anbefaler at endringsarbeidet videreføres. Rådmannen vil komme tilbake med en oppfølgende sak, når framtidig dagsentertilbud er ferdig utredet. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: Ingen

13 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 1/ Utvalg for oppvekst og kultur 5/ Formannskapet / Kommunestyret / VIDEREFØRING AV PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I SKI IDRETTSPARK Forslag til vedtak: Videre planlegging av prosjekt «Møteplass» med kunstisflate utsettes og sees i sammenheng med en senere hovedplan for Ski idrettspark. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyret har i sak 87/14 fra bestemt at kunstisflate og «Møteplassen» kan realiseres. Ski kommune gir et bidrag til kunstisflaten på kr og «Møteplassen» på kr I brev fra Ski IL Alliansen mottatt (datert ) opplyser Ski IL - Alliansen at de ikke kan støtte den foreliggende skissen til «Møteplass» og kunstisflate og det tilhørende vedtak i kommunestyret av I brev fra Ski IL ishockey mottatt bekrefter Ski IL ishockey at de stiller seg positive til det politiske vedtaket knyttet til kunstis og møteplass. Kommunestyret har i sak 118/14 fra kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv revidering av handlingsprogram for 2015 strøket de 3 prosjektene tilknyttet «Møteplassen» fra nærmiljøanlegg. Saken tas opp på nytt for å finne fram til en videre fremdrift av tidligere vedtak. Saksopplysninger: Kommunestyrets vedtak i sak 87/14 av er: 1. Ski kommune skal etablere en kunstisflate på minimum 800 m2 i umiddelbar nærhet til Ski Ishall, på deler av og i tilknytning til Møteplassen. 2. Kommunestyret merker seg at Ski Idrettsråd har stilt seg positive til både kunstisflate og Møteplassen. 3. I tråd med anmodningen fra Ski Idrettsråd ses det videre arbeidet med kunstisflate og Møteplassen i det videre arbeidet med «Masterplan» for Ski idrettspark. 4. Kommunestyret åpner for at kunstisflaten og Møteplassen kan realiseres med en gang. 5. Ski kommune skal samarbeide med Idrettsrådet, Ski IL Alliansen og Ski IL Hockey for å avklare driftsansvar, økonomi, retningslinjer for bruk m.v. av kunstisflaten og Møteplassen. Side 13

14 6. Rådmannen orienterer jevnlig utvalg for oppvekst og kultur og utvalg for teknikk og miljø om status for arbeidet Ski kommune gir et totalt bidrag på 5,85 mill. til kunstisflaten og et totalt bidrag til prosjekt Møteplassen med 2,045 mill. i tråd med tidligere vedtak. Dette innarbeides i økonomiplan I brev fra Ski IL Alliansen mottatt opplyser de at de ikke kan støtte den foreliggende skissen til «Møteplass» og kunstisflate og det tilhørende vedtak i kommunestyret av Ski IL Alliansen understreker at de ikke er imot en kunstisflate i seg selv, men at den kombinerte løsningen som foreligger ikke er god nok. Dette innebærer at det økonomiske bidraget fra Ski IL Alliansen og de innsamlede midler på til sammen kr bortfaller. I brev fra Ski IL ishockey mottatt bekrefter Ski IL ishockey at de stiller seg positive til det politiske vedtaket knyttet til kunstis og møteplass. Ski IL ishockey vil bidra til å utarbeide og legge frem forslag til egnet bruk av kunstisflaten i det tidsrom denne ikke er belagt med is. Kommunestyret har i sak 118/14 om kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , revidering av handlingsprogrammet for 2015 ble «Møteplassen» strøket fra handlingsprogrammet for nærmiljøanlegg for Dette innebærer at det ikke kan søkes spillemidler på prosjektet i Alle prosjekter som det skal søkes spillemidler på, må være omtalt i handlingsprogrammet. Kunstisflaten har stått i handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i flere år. Det har imidlertid aldri vært utarbeidet konkrete planer for kunstisflaten når det gjelder plassering, størrelse, driftsform, kommunalt/privat, finansiering osv. I forkant av spillemiddelsøknaden må det foreligge en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning fra KUD med følgende vedlegg: - Opplysning om anleggets plass i kommunal plan som omhandler idrett og fysisk aktivitet. - Redegjørelse for universell utforming. - Situasjonsplan i målestokk eller 1:500. På planen vises hvilket område som disponeres for anlegget og hvilke utvidelsesreserver som eventuelt er sikret. Oppdeling i eventuelle byggetrinn angis. - Behovsoppgave med redegjørelse for den kartleggingen av behov som har vært foretatt og resultatet av den. Det skal særlig redegjøres for barn og ungdoms behov. Dette behovet skal holdes opp mot eksisterende tilbud og vil danne grunnlag for innhold og dimensjonering av anlegget. - Enkelt kostnadsoverslag. - Foreløpig plan for finansiering og drift av anlegget. - Dokumentasjon av anleggets tilpasning til nabobebyggelsen og landskapets karakter. Det kan benyttes oppriss, aksonometri, perspektiv og modellfoto.

15 15 I tillegg til generelle bilag må søknader for kunstisanlegg inneholde beskrivelse med dimensjonering av kjøleanlegg som ivaretar aktuelle klimatiske forhold. Valg av kjølemedier skal angis. Det skal foreligge tegninger som viser: - Plassering av kjøleanlegg - Baneplan som viser komplette rørføringer - Prinsipp for oppbygging av banen. Frist for innsending av spillemidler er 15. januar hvert år. Ut i fra disse kriteriene som er nevnt over er det ikke muligheter til å innhente de opplysninger som er nødvendig for en søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning før det er kommet lenger i planleggingen av en kunstisflate. Både kunstisflaten og møteplassen (som nærmiljøanlegg) kan dersom det er ønskelig søkes som nye tiltak for spillemidler i Det forutsetter i så fall at oppstart av anlegg ikke starter før Vurdering: De mest aktuelle alternativer for videreføring av prosjektet vil være: 1. Ski kommune bygger selv en kunstisflate og «Møteplass» i Ski idrettspark. Den samlede investeringskostnaden blir kr og ca kr i årlige kommunale driftsutgifter. 2. Ski kommune bygger kunstisflate til kr I tillegg kommer en investeringskostnad til å legge et fast dekke på banen når den ikke er islagt (- og som i prosjekt møteplassen kunne brukes til andre formål). I tillegg kommer driftsutgifter på ca kr årlige kommunale driftsutgifter. 3. Prosjekt «Møteplass» og kunstisflate utsettes i påvente av utvikling av Ski idrettspark. Arbeidet med en hovedplan for Ski idrettspark skal skje i samarbeid med idretten. Hvis Ski kommune bygger kunstisflate og «Møteplassen, må det tilleggsbevilges kr som tilsvarer Ski IL Alliansens andel i prosjektet. Tilleggsbevilgningen kan finansieres ved låneopptak. Den samlede kostnaden blir kr Ski IL Alliansen hadde i sitt opprinnelige forslag til «Møteplassen» påtatt seg drifts- og vedlikeholdsansvaret. Bygger Ski kommune både «Møteplassen» og kunstisflaten, må Ski kommune påta seg driftsansvaret for også «Møteplassen». Dette vil påløpe seg til ca årlig i tillegg til kr i vinterdrift totalt kr årlig. Bygger Ski kommune kun kunstisflaten, må det i tillegg legges et fast dekke på stedet hvor det skal være kunstis. Hvilket dekke som legges, avklares med idrettslagene med tilknytning til Ski idrettspark. I tilknytning til kommunens økonomi- og handlingsplan ble det vedtatt følgende verbalforslag: Rådmannen bes fremme en sak vedrørende et prosjekt for utvikling av Ski idrettspark. Saken skal belyse formål, tidshorisont, kostnader, herunder prosjektkostnader, samt forslag til finansiering av forprosjekt. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med idretten, når endelig arealer foreligger. Rådmannen vil i egen sak legge fram fremdrift i forhold til vedtatte verbalforslag. Økonomiske konsekvenser: Hvis prosjekt «Møteplassen» og kunstisflate blir utsatt, får det ingen økonomiske konsekvenser. Dersom prosjektet realiseres helt eller delvis må det gis bevilgning både på investering og drift utover det som kommunestyret vedtok i økonomi- og handlingsplan for Konsekvenser for bærekraftig utvikling: «Møteplassen» og en kunstisflate vil kunne være et godt tilbud til barn og ungdom i Ski idrettspark.

16 16 Konklusjon: Rådmannen foreslår at videre planlegging av prosjekt «Møteplass» med kunstisflate utsettes og sees i sammenheng med en senere hovedplan for Ski idrettspark. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Prosjekt «Møteplassen» i Ski idrettspark, Samlet saksfremstilling KS-87/14 den b) Brev fra Ski IL Alliansen, datert c) Brev vedr. kunstis og møteplassen, fra Ski IL Hockey, datert Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen

17 Saksbehandler: Heidi Pedersen Grøtvedt Arkiv: 030 &34 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 6/ Kommunestyret / BRUKERUNDERSØKELSE VED HELSESTASJONENE I SKI KOMMUNE 2014 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Det ble gjennomført en brukerundersøkelse ved helsestasjonene i Ski kommune i perioden oktober/november Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av Kommuneforlagets verktøy Bedrekommune.no, og Sentio Research Norge var ansvarlige for datainnsamlingen. Saksfremlegget redegjør for brukerundersøkelsen, hvilke resultater som foreligger, samt virksomheten Familiens hus sin vurdering av undersøkelsen. Saksopplysninger: Det ble sendt ut et brev per barn til alle foresatte med barn født i perioden til Foresatte kunne svare på undersøkelsen enten via postalt skjema eller på web via Bedrekommune.no. Det ble foretatt både postal påminnelse og telefonpurring. Det ble sendt ut totalt 892 spørreskjemaer, men 37 skjemaer kom i retur pga. feil adresse/flytting mm. Av et netto utvalg på 855 respondenter, kom det inn totalt 397 svar. Dette utgjør en svarprosent på 46,4 %. Brukerundersøkelsen tar utgangspunkt i følgende kvalitetsindikatorer/dimensjoner: Resultat for bruker, Brukermedvirkning, Respektfull behandling, Pålitelighet og kompetanse, Tilgjengelighet, Informasjon, Samordning og Helhetsvurdering. Vurdering: Hovedfunnene viser at de fleste foresatte er meget tilfredse med helsestasjonene i Ski kommune. Ca. 75 % av de foresatte er i stor grad fornøyd med kontakten med helsestasjonene, mens 25 % svarer at de er middels fornøyd. Kun 2 % av de foresatte er direkte misfornøyde med helsestasjonene. Det er gode resultater for Ski kommune på alle hovedområdene i undersøkelsen. På en skala fra 1-6, oppnår kommunen best resultat på hovedområdet respektfull behandling (5,3). Lavest score oppnår kommunen på hovedområdene brukermedvirkning (4,7) og informasjon (4,7). Sammenlignet med Norge, oppnår Ski kommune lavere score på alle hovedområder, unntatt på området samordning. Dette indikerer at det er potensial for forbedring, selv om scorene i seg selv ikke er dårlige. Resultatet for hovedområdet informasjon skiller seg mest ut, med 0,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Resultater på enkeltspørsmål viser at kommunen oppnår best score når det gjelder å møte foresatte og barn med vennlighet og respekt (5,5), og om kommunen tar foresattes spørsmål på alvor (5,3). Side 17

18 18 Lavest score oppnår kommunen på spørsmålene om informasjon om helsestasjonens tjenestetilbud er lett å finne (4,5), om veiledning i foreldrerollen (4,5), mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging på helsestasjonen (4,5), og innen delområdene kosthold og søvn, begge på 4,5. Det er imidlertid merkbare forskjeller mellom Ski og Langhus helsestasjon på enkelte spørsmål. Størst forskjell er det på spørsmålet om foresatte i hovedsak møter samme person hver gang, der Ski helsestasjon oppnår 5,0, mens Langhus oppnår kun 4,3. Videre oppnår Ski helsestasjon bedre resultater enn Langhus på følgende spørsmål: Fornøyd med gruppetilbudet ved helsestasjonen Ski (4,8) og Langhus (4,5) Fornøyd med hjemmebesøk Ski (5,2) og Langhus (4,9) Fornøyd med helsestasjonens samarbeid med aktuelle tjenester Ski (5,1) og Langhus (4,7) Langhus helsestasjon oppnår imidlertid bedre resultater enn Ski på følgende spørsmål: Føler du at du kan ta opp vanskelige tema på helsestasjonen Ski (4,8) og Langhus (5,0) Mulighet for å få kontakt med helsestasjonen Ski (4,8) og Langhus (5,2) Fysisk tilgjengelighet Ski (4,8) og Langhus (5,2) På bakgrunn av virksomheten Familiens hus sin vurdering av brukerundersøkelsen (vedlegg j), mener rådmannen det er viktig å bedre informasjonen ut til foresatte/brukere av helsestasjonene. I samarbeid med andre tjenester i Familiens hus og med Pedagogisk virksomhet, må informasjonen på kommunens/virksomheten nettside bli oppdatert og målrettet, slik at det er mulig for barn og foreldre å finne fram på nettsiden. Tidsfrist for oppdatering av nettsiden er satt til Rådmannen vil prioritere å øke kompetansen i veiledning i foreldrerollen. Det er behov for å avklare hvilket virkemiddel / metode det skal satses på, samt sørge for kompetansestyrking på valgt område. Det er satt frist til for valg av virkemiddel / metode, og frist for kompetanseoppbygging. Videre vil rådmannen satse på å øke kvaliteten på veiledningen innenfor områdene søvn og kosthold, spesielt i forbindelse med ordinære kontroller. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig. Økonomiske konsekvenser: Konsekvenser for bærekraftig utvikling:

19 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. 19 Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Hovedfunn helsestasjonsundersøkelsen Ski 2014 Rapport fra Sentio Research Norge b) Rapport Ski totalt (Fordeling) Rapport fra Bedrekommune.no c) Rapport Ski totalt (Gjennomsnitt) Rapport fra Bedrekommune.no d) Rapport Ski helsestasjon (Fordeling) Rapport fra Bedrekommune.no e) Rapport Ski helsestasjon (Gjennomsnitt) Rapport fra Bedrekommune.no f) Rapport Langhus helsestasjon (Fordeling) Rapport fra Bedrekommune.no g) Rapport Langhus helsestasjon (Gjennomsnitt) Rapport fra Bedrekommune.no h) Kommentarer Ski helsestasjon Rapport fra Bedrekommune.no i) Kommentarer Langhus helsestasjon Rapport fra Bedrekommune.no j) Virksomhet Familiens hus sin vurdering av brukerundersøkelsen

20 Saksbehandler: Heidi Pedersen Grøtvedt Arkiv: 030 &34 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 7/ Kommunestyret / BRUKERUNDERSØKELSE VED BARNEVERNET 2014 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Det ble i perioden oktober/november 2014 gjennomført en brukerundersøkelse blant foresatte med frivillige tiltak i barnevernet. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av Kommuneforlagets verktøy bedrekommune.no. Sentio Research Norge var ansvarlige for datainnsamlingen. Saksfremlegget redegjør for brukerundersøkelsen, hvilke resultater som foreligger, samt virksomheten Familiens hus sin vurdering av undersøkelsen. Saksopplysninger: Det ble sendt ut et brev per barn til alle foresatte med frivillige tiltak i barnevernet. Foresatte kunne svare på undersøkelsen enten via postalt skjema eller på web via bedrekommune.no. Det ble foretatt både postal påminnelse og telefonpurring. Det ble sendt ut totalt 308 spørreskjemaer, men 41 skjemaer kom i retur pga. feil adresse/flytting mm. Av et netto utvalg på 267 respondenter, kom det inn totalt 64 svar. Dette utgjør en svarprosent på 24 %. Brukerundersøkelsen tar utgangspunkt i følgende kvalitetsindikatorer/dimensjoner: Tilgjengelighet, informasjon, respektfull behandling, pålitelighet, brukermedvirkning, samarbeid, resultat for brukerne og helhetsvurdering. Vurdering: Hovedfunnene viser at ut fra en helhetlig vurdering er halvparten av respondentene fornøyde med barnevernet, ca. 25 % svarer at de er både/og fornøyd, og ca 20 % er misfornøyd med barnevernet. Dette resultatet skiller seg ikke nevneverdig fra det som er vanlig i Norge når det gjelder helhetlig vurdering av barnevernet. På en skala fra 1-6, oppnår Barnevernet best score på hovedområdet som omhandler pålitelighet (5,1). Videre er det ganske gode score når det gjelder tilgjengelighet (4,6) tett etterfulgt av informasjon (4,5), respektfull behandling (4,5) og samarbeid (4,5). Lavest score oppnår barnevernet på hovedområdet resultat for brukerne (4,1) og brukermedvirkning (4,2). Sammenlignet med landsgjennomsnittet, er scorene i barnevernet i Ski 0,2 lavere på områdene respektfull behandling (4,5), brukermedvirkning (4,2) og resultat for brukerne (4,1). Når det gjelder resultater på enkeltspørsmål, scorer barnevernet høyt på overholdelse av taushetsplikten (5,5) og på den fysiske tilgjengeligheten (5,1). Side 20

21 21 Barnevernet scorer lavest på enkeltspørsmålene som måler resultat for brukerne; om hjelpen fra barnevernet gjør det lettere å gi omsorg (4,0), samt om barnevernet følger opp foresatte på en god måte (4,0). Disse scorene er lavere enn landsgjennomsnittet, som er 4,2 på begge spørsmålene. Dette signaliserer rom for forbedring. Videre scorer barnevernet nest lavest på områdene om de samarbeider godt med andre (4,1) i motsetning til landet (4,3), mulighet til å påvirke hvilke tiltak man skal få (4,1) i motsetning til landet (4,4), og om hjelpen fra barnevernet gjør at barnet utvikler seg på en god måte (4,1) i motsetning til landet (4,2). Igjen antyder dette rom for forbedring. På bakgrunn av virksomheten Familiens hus sin vurdering av brukerundersøkelsen (vedlegg e), mener rådmannen det er viktig at barn blir hørt, og at barn blir en del av evalueringene. Det vil være særskilt viktig å involvere også mindre barn i evalueringene. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig og evalueres i løpet av 1. halvår Rådmannen vil påpeke at kvaliteten på tiltaksplanene må bedres, herunder mål som kan etterprøves gjennom evalueringer, samt tiltak som framstår som reelle i forhold til brukers utfordringer og mål. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig og evalueres i løpet av 1. halvår Rådmannen er tilfreds med at det utarbeides og tas i bruk evalueringsskjema for barn og foresatte. Skjemaene skal benyttes ved avslutning av alle saker i barnevernet. Tidsfrist er satt til Økonomiske konsekvenser: Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell- Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Hovedfunn Barnevernundersøkelsen Ski 2014 Rapport fra Sentio Research Norge b) Foresatteundersøkelsen Barnevern (Gjennomsnitt) Rapport fra Bedrekommune.no c) Foresatteundersøkelsen Barnevern (Svarfordeling) Rapport fra Bedrekommune.no d) Kommentarer fra brukerne Rapport fra Bedrekommune.no e) Åpen kommentar brev om barnevernet Rapport fra Bedrekommune.no f) Virksomhet Familiens hus sin vurdering av brukerundersøkelsen

22

23 Gjelder fra Innledning I et folkehelseperspektiv er det å lykkes i barnehage, grunnskole og videre skolegang en suksessfaktor for seinere utdanning, jobb, fysisk og psykisk helse og tilhørighet. Mye av grunnlaget for god helse legges i barne- og ungdomsårene. Det vil være i kommunens interesse å arbeide for at skoler og barnehager bidrar til at barn og unge får en sunn fysisk og psykisk utvikling. Det skal tilstrebes at elevene gjennomfører grunnskoleutdanningen med god trivsel og godt læringsutbytte. Et godt læringsmiljø bidrar til gode. skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen påvirker den enkelte elevs helse og muligheter seinere i videre utdanning og voksenliv. Levevaner som etableres tidlig i livet, er med å prege barns helse for resten av livet. Barnehage og skole når de aller fleste barn på tvers av sosiale skillelinjer, og er derfor sentrale arenaer i arbeidet med å utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Ansatte og ledere i barnehager og skoler er i en unik posisjon til å oppdage sårbare barn og unge tidlig. Etter opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring. I læreplanverket er det sentralt at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil og lære å ta vare på egen psykisk og fysisk helse. Dersom fraværet er stort og bekymringsfullt, er det erfaringsmessig viktig å koordinere innsatsen tidligst mulig. I mange tilfeller kan det være avgjørende at tiltak settes inn raskt. Dette øker sjansen for å lykkes med å få eleven tilbake til en vanlig skolehverdag. Skolens ledelse og skolens ressursteam vil være sentrale i dette arbeidet. Det forutsettes et godt og konstruktivt samarbeid med elev og foresatte. Målet er ved felles innsats å sørge for at eleven kommer tilbake på nærskolen for å fullføre grunnskolen på en god måte. Det vises til Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær som går grundigere inn på temaet bekymringsfullt skolefravær. 2

24 Ressursteam Alle skoler i kommunen skal ha ressursteam. Ressursteamet ledes av rektor og koordineres av ressursteamkoordinator. Skolene har internt ressursteam, som møtes hyppig (ukentlig) og utvidet ressursteam. Utvidet ressursteam møtes regelmessig (minimum hver måned). Internt ressursteam består av rektor, ressursteamkoordinator og utvalgte ressurspersoner på aktuell skole (dette kan eks. være leseveiledere, spesialpedag, rådgiver eller lignende). Utvidet ressursteam består i tillegg av skolens kontaktperson i hhv. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i Pedagogisk virksomhet og Forebyggende avdeling og / eller Barnevernstjenesten i Familiens hus. Andre samarbeidspartnere inviteres ved behov. Ressursteamet er et koordinerende team for bistand til elever man er bekymret for, eller elever som vurderes ikke å ha tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet. Sentrale arbeidsoppgaver er drøfting, koordinering, veiledning, kartlegging, oppfølging og evaluering av tilbud til elever, som av ulike grunner har behov for ekstra oppfølging og tilrettelegging. Ressursteamet arbeider etter fastlagte årshjul Definisjoner Udokumentert fravær: 1. Alt fravær, som foresatte ikke har meldt fra om. 2. Alt fravær, unntatt meldt sykefravær, som skolen ikke har gitt eleven permisjon for, altså ugyldig fravær. Bekymringsfullt fravær: 1. Udokumentert fravær fra enkelttime eller dag. 2. Kommet for seint 3 ganger på en måned - uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. 3. Fravær uten permisjon 3 enkeltdager eller mer i løpet av en måned uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. 4. Fravær uten permisjon over 10 dager innenfor samme semester uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. Det er også viktig at skolen er observant på foresattes bruk av permisjonssøknader. Skolen skal nøye vurdere om antall omsøkte permisjoner bør tilsi at fraværet defineres som bekymringsfullt. 3

25 Registrering og oppfølging av alt elevfravær Rektors ansvar - informasjon om retningslinjer og håndtering av bekymringsfullt elevfravær 1. Sørge for at skolens retningslinjer omkring fravær er nedfelt i skolens ordensreglement og gjort kjent hos elever, foresatte og ansatte. Dette gjelder spesielt foresattes plikt til å melde fra om fravær og ordensreglement og vurdering med karakter - jf. Forskrift til opplæringsloven 3-5 og Sørge for at fraværsregistreringen følges opp på skolen. 3. Avklare og organisere fraværsregistrering dersom kontaktlærer er fraværende en uke eller mer. 4. Delta i ressursteam og følge opp arbeidet med bekymringsfullt fravær. Kontaktlærers ansvar - føring og oppfølging av elevfravær 1. Registrere alt fravær hver dag, både dokumentert og udokumentert fravær. 2. Dokumentere årsak til fravær i It s learning (ITL) 3. Etterspørre faglærer /timelærers fraværsføring. 4. Etterspørre og legge inn i ITL fraværsdata, som vikaren har ført. 5. Følge opp ukentlig elevenes fravær. 6. Kontakte foresatte snarest mulig ved udokumentert fravær (senest samme dag). 7. Informere skolens ledelse om bekymringsfullt fravær (senest påfølgende uke). NB: For elever på ungdomstrinnet skal det orienteres om at det kan bli aktuelt å sette ned elevens ordenskarakter, jf. Forskrift til opplæringsloven 3-5 og 4-3. Foresattes ansvar - melding om fravær og samarbeid omkring elevenes fravær Kontakte skolen første fraværsdag ved alle typer fravær, også timefravær. Samarbeide med skolen omkring oppfølging av fravær / bekymringsfullt fravær. Oppfølging når fraværet er definert som bekymringsfullt Det er avgjørende at tiltak settes i gang etter kort tid. Skolen skal følge modellen nedenfor, når man har identifisert bekymringsfullt fravær og hvor man er redd for at dette kan manifestere seg som skolevegring dersom ikke rask og koordinert hjelp settes inn. Skolen koordinerer bistand i ressursteam sammen med skolens samarbeidspartnere slik at skolens ledelse ved rektor til enhvert tid er orientert om disse sakene. Modellen på neste side forutsetter gode rutiner for fraværsføring, oppdaterte fraværslister og kontaktlærers ukentlige oppsummering av fravær. Retningslinjen trer i kraft så snart kontaktlærer identifserer fravær, som omfattes av et av de fire punktene i definisjonen. Modellens første punkter; dvs. kartleggingssamtaler, drøfting med skolens ledelse, iverksetting av tiltak og første evaluering av tiltak på ressursteam, skal kunne gjennomføres i løpet av 1-4 uker. Så snart bekymringsfullt fravær er identifisert, skal kontaktlærer umiddelbart iverksette kartleggingstiltak i form av: kartleggingssamtale med foresatte (kan gjøres pr. telefon) og 4

26 kartleggingssamtale med elev Drøfting i internt ressursteam og i utvidet ressursteam skal sikre profesjonelt og koordinert samarbeid til beste for elev, foresatte, lærer og skole. Arbeidet må dokumenteres godt. Alle tiltak som iverksettes, må fortløpende evalueres og justeres ved behov. Aktuelle fora for evaluering er: Fortløpende samtaler mellom elev og kontaktlærer/rådgiver (elevsamtaler). Samarbeidsmøter med foresatte, skole og involverte instanser. Internt og utvidet ressursteam. Dersom man i denne prosessen vurderer at elevens skoleplikt ikke er oppfylt, eller dersom annet skoletilbud vurderes, må skoleeier og Skole- og barnehageavdelingen kontaktes med tanke på saksbehandling og eventuell utarbeidelse av enkeltvedtak knyttet til dette. 5

27 Modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær Identifisering Bekymringsfullt fravær identifiseres se definisjon Kartleggingssamtale Kontaktlærer kontakter foresatte og gjennomfører elevsamtale umiddelbart Internt ressursteam Evaluering av situasjonen og aktuelle tiltak Tiltak iverksettes Tiltak fungerte Evt. samarbeidsmøte Skole og foresatte med evt. etablering av samarbeidsavtale Tiltak ikke tilstrekkelig Utvidet ressursteam Skolens kontaktpersoner fra Pedagogisk virksomhet / PPT og Familiens hus; evaluering av situasjonen, utprøving av andre tiltak og/eller tilmelding til aktuelle samarbeidspartnere Tiltak iverksettes Tiltak ikke tilstrekkelig, Vurderes på nytt i utvidet ressursteam Evaluering Jevnlige samarbeidsmøter med aktuelle samarbeidspartnere Oppfølging via internt- og utvidet ressursteam Tiltak fungerte Tiltak ikke tilstrekkelig Informasjon til skoleeier Skole- og barnehageavdeling involveres dersom det vurderes at elevens skoleplikt ikke oppfylles, eller dersom annet skoletilbud vurderes 6

28 Oppfølging av udokumentert eller bekymringsfullt fravær der man ikke oppnår kontakt med foresatte Dersom det ikke oppnås kontakt med foresatte etter udokumentert elevfravær på mer enn tre dager, skal skolen iverksette følgende prosedyre. Det samme gjelder når fravær er meldt, men når det ikke oppnås kontakt med foresatte når skolen forsøker å følge opp. Tiltakene skal gjennomføres innen èn uke. Dersom det ikke oppnås kontakt med foresatte/ hjemmet Barnet er funnet/ mottar opplæring Barnet er ikke funnet Skolen iverksetter følgende tiltak: 1. Oppsøker hjemmet 2. Kontakter foresattes nettverk i nevnte rekkefølge for å få kontaktinformasjon, eller for å få gitt beskjed om at foresatte må kontakte skolen: o søskens barnehage eller skole o øvrig familie o foresattes arbeidsgiver NB: Kontakten skal skje uten å nevne personsensitiv informasjon 3. Kontakter skolens samarbeidspersoner innen pedagogiskpsykologisk tjeneste, skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten. 4. Tilskriver hjemmet med informasjon om straffeansvar. 5. Informere skolens kontaktperson i politiet. Saken avsluttes. Dersom barnet mottar opplæring i utlandet, skal dette bekreftes skriftlig av foresatte. Skolen melder til NAV snarest etter 14 dagers fravær. (Jf. egen rutine og skjema, se vedlegg 5). Med referanse til tidligere kontakt, sender rektor barnevernstjenesten en bekymringsmelding med oppdatert beskrivelse av hvilke tiltak skolen har gjennomført og resultatet av disse. Rektor kontakter rådmannen, som vurderer grunnlaget for anmeldelse etter opplæringsloven 2-1, 5.ledd. Rådmannen anmelder saken til politiet, dersom det vurderes som hensiktsmessig. 7

29 Implementering av retningslinje for elevfravær og bekymringsfullt skolefravær Retningslinje for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær er besluttet iverksatt av kommunalsjef med delegert kommunalt administrativt ansvar for barnehager, skoler, Pedagogisk virksomhet og Familiens hus. Retningslinjen er lagt fram til orientering i Utvalg for oppvekst og kultur. Retningslinjen beskriver hvordan skolene i kommunen og skolens samarbeidspartnere skal jobbe med elevfravær for å forhindre stort skolefravær. Rektor og skolens ressursteam er ansvarlig for implementering av arbeidet. Skolens interne ressursteam samarbeider her med skolens utvidete ressursteam. Rutine ved semesterstart: 1. Rektor sørger for grundig gjennomgang av skolens retningslinjer for registrering og rapportering av fravær 2. Rektor sørger for at personalet får opplæring i føring av fravær. 3. Rektor sørger for at foresatte via brev og på foreldremøte får informasjon om skolens holdning til, og rutiner for skolefravær. Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær I Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær som nå er utarbeidet finnes følgende hjelpemidler for skolene og skolenes hjelpeapparat: - Sjekkliste for kartleggingssamtaler - Tilmelding til internt ressursteam bekymringsfullt fravær - Samarbeidsavtale 8

30 VEDLEGG 1 Skolens retningslinjer for registrering og rapportering av fravær KVALITETSMÅL Elevfravær i grunnskolen registreres og følges opp på en likeverdig og forsvarlig måte. Gode systemer for registrering og oppfølging av fravær er avgjørende for tidlig oppdagelse og intervensjon ved skolevegring. Gode fraværsrutiner kan forhindre at fravær utvikler seg til alvorlig skolefravær. Det er nødvendig med gode rutiner både for den enkelte rektor og lærer og for skolesystemet. OMFANG Skolens ledelse har ansvar for at retningslinjen etterleves. Alle ansatte på skolen har ansvar for å notere fravær. Kontaktlærer har ansvar for å registrere, følge opp fravær og rapportere bekymringsfullt fravær. Alle skolens samarbeidspartnere har ansvar for å følge retningslinjen når bekymringsfullt fravær er identifisert. ANSVAR Rektor har ansvar for at retningslinjen etterleves av skolens ansatte. Virksomhetsleder for aktuell virksomhet har ansvar for at retningslinjen etterleves i dens samarbeid med skolen, eleven og dennes foresatte. AKTIVITET / BESKRIVELSE Føring av fravær 1. Alt fravær blir registrert hver dag, både dokumentert og udokumentert. Fraværet registreres fortrinnsvis på It s learning (ITL). 2. Årsak til fravær skal føres i ITL. 3. Kontaktlærer er ansvarlig for at elevenes fravær er registrert i ITL. 4. Faglærer /timelærer skal melde fra til kontaktlærere om fravær. 5. Vikarer fører fravær inn i en vikarrapport, som skal leveres kontaktlærer. 6. Kontaktlærer følger ukentlig med på elevenes fravær. 7. Dersom kontaktlærer er fraværende en uke eller mer, har rektor ansvar for å følge opp fraværsregistreringen. Melding om fravær 1. Foresatte skal ta kontakt med skolen ved alle typer fravær (også timefravær). Meldeplikten skal nedfelles i skolens ordensreglement. 2. Foresatte skal ta kontakte med skolen snarest mulig og senest ved utløpet av første fraværsdag, via telefon, SMS, eller e-post. 3. Kontaktlærer skal informere hjemmet snarets mulig ved ugyldig fravær. 4. Dersom foresatte ikke tar kontakt, skal kontaktlærer kontakte foresatte for å få avklart fraværet. Ved bekymring vedrørende fraværet informeres ledelsen. NB: For elever på ungdomstrinnet skal det orienteres om at det kan bli aktuelt å sette ned elevens ordenskarakter, jf. Forskrift til opplæringsloven 3-5 og

31 Retningslinjer for oppfølging av fravær Generell oppfølging: Kontaktlærer har en grundig gjennomgang av fraværsregistrering for klassen hver uke og informerer skolens ledelse seinest uka etter, dersom bekymringsfullt fravær er identifisert. Oppfølging av bekymringsfullt fravær: Ved identifikasjon av bekymringsfullt fravær/skolevegring, følger skolen skissert modell og koordinerer bistand i ressursteamet sammen med skolens samarbeidspartnere. Tiltak skal settes i gang etter kort tid. Oppfølging av ugyldig eller bekymringsfullt fravær - der man ikke får kontakt med foresatte: Dersom det ikke oppnås kontakt med foresatte etter ubegrunnet elevfravær på mer enn tre dager, følger skolen følgende prosedyre. Tiltakene skal gjennomføres snarest mulig og seinest innen en uke. Dersom det ikke oppnås kontakt med foresatte/ hjemmet Barnet er funnet/ mottar opplæring Barnet er ikke funnet Skolen iverksetter følgende tiltak: 1. Oppsøker hjemmet 2. Kontakter foresattes nettverk i nevnte rekkefølge for å få kontaktinformasjon, eller for å få gitt beskjed om at foresatte må kontakte skolen: a. søskens barnehage eller skole b. øvrig familie c. foresattes arbeidsgiver NB: Kontakten skal skje uten å nevne personsensitiv informasjon 3. Kontakter skolens samarbeidspersoner innen pedagogiskpsykologisk tjeneste, skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten. 4. Tilskriver hjemmet med informasjon om straffeansvar. 5. Informere skolens kontaktperson i politiet. Saken avsluttes. Dersom barnet mottar opplæring i utlandet, skal dette bekreftes skriftlig av foresatte. Skolen melder til NAV snarest etter 14 dagers fravær. (Jf. egen rutine og skjema, se vedlegg 5). Med referanse til tidligere kontakt, sender rektor en bekymringsmelding til barnevernstjenesten. I meldingen skal det gis en oppdatert beskrivelse av hvilke tiltak skolen har gjennomført og resultatet av disse. Rektor kontakter rådmannen, som vurderer grunnlaget for anmeldelse etter opplæringsloven 2-1, 5. ledd. Rådmannen anmelder saken til politiet, dersom det vurderes som hensiktsmessig. Kompetanse Pedagogisk ansatte på skolene i Ski og ansatte hos skolens samarbeidspartnere forventes å ha relevant og tilstrekkelig kompetanse. Hjemmel Opplæringsloven og Forskrift til opplæringsloven om rett og plikt til opplæring. Barnevernloven ved bekymring for foresattes muligheter for å følge opp barnet. 10

32 VEDLEGG 2 Krav til dokumentasjon ved politianmeldelse Skolene må om å være påpasselige med følgende dersom det skulle bli aktuelt med politianmeldelse: Gi informasjon om lovhjemmel og mulig straffeansvar når foresatte tilskrives. All oppfølging dokumenteres skriftlig og oppbevares fortløpende i elevmappen Vedtatt retninglinje følges punkt for punkt. Eventuelle avvik fra dette skal begrunnes skriftlig Ved hjemmebesøk, telefonsamtaler og andre kontakter, eller forsøk på kontakt, skal det i loggen blant annet gjøres rede for: o hvem som har tatt kontakt (rektor, sosiallærer, kontaktlærer ) o hvem som ble kontaktet (mor, far, ) o når (dato, helst klokkeslett) o resultatet av hvert kontaktforsøk i form av opplysninger som er framkommet Når prosedyren er gjennomført og rektor eventuelt sender saken til rådmannen for vurdering av anmeldelse, må alle ovennevnte opplysninger beskrives i saksframstillingen. Kopier av brev og dokumenter kan vedlegges. 11

33 Høst 2014 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR SKI PPT

34 1 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR FORORD På bakgrunn av en erfart økning i antallet henvisninger av elever med omfattende skolefravær, begynte Ski PPT våren 2013 et arbeid med å utforme en modell for håndtering av bekymringsfullt fravær på skolene. Det ble holdt innlegg på flere av ungdomsskolene i Ski med målsetning om å øke bevissthet og kunnskap omkring skolevegringsproblematikk og å implementere interne prosedyrer for arbeid med bekymringsfullt fravær. Høsten 2014 foreligger det en kommunalt forankret retningslinje for «Håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær» utarbeidet i et samarbeid mellom skolene, Familiens hus og Pedagogisk virksomhet ved PPT. Denne veilederen er et utdypende teoretisk og praktisk supplement til retningslinjen. Veilederen er utarbeidet og skrevet av Ski PPT ved PP-rådgiver Renate C. J. Vesteraas. PP-rådgivere Liv Tone A. Barbøl og Kjersti Steen-Bergwitz har bidratt med innspill. Fremover vil det være vesentlig å arbeide for at rutinene som er beskrevet i retningslinjen og veilederen implementeres og forankres på den enkelte skole, både på barne- og ungdomstrinn. For de elevene hvis fraværsproblematikk manifesterer seg med full styrke på ungdomstrinnet, gjelder svært ofte at det har vært tidlige tegn gjennom mange år forut for dette. Skal vi lykkes i å hindre utvikling av omfattende skolefravær, må identifisering av bekymringsfullt fravær og rask intervensjon knyttet til dette være i fokus gjennom hele skoleløpet. Tverrfaglig samhandling og koordinering av tiltak gjennom skolens ressursteam vil være vesentlig for at elevene skal få god og målrettet hjelp. 1

35 2 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Innhold Forord... 1 Innledning Hva er skolevegring? Teoretisk plattform Begrepet «skolevegring» Definisjon og presisering Forekomst, debut og prognose Tidlige tegn på skolevegring Utviklingsforløp Årsaksforhold ved skolevegring Skolevegringens funksjoner Vegringsatferden som opprettholdende faktor Risikofaktorer og beskyttende faktorer...15 Risiko- og beskyttelsesfaktorer hos eleven...15 Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved hjemmet...15 Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved skolen Skolevegring i et helhetlig perspektiv: Felles problem felles løsning Hvordan forebygge og avhjelpe bekymringsfullt fravær og skolevegring? Presentasjon av modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær Bakgrunn for og målsetninger med modellen Forutsetning for arbeidet etter modellen Tidsperspektiv Modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær En punktvis gjennomgang av modellen Identifisering av bekymringsfullt fravær Kartleggingssamtaler Internt ressursteam Samarbeidsmøte Utvidet ressursteam Evaluering Melding til skoleeier Kontaktlærers viktige rolle; Lærer-elev-relasjonen Tips til/eksempler på tiltak Eksempler på «lavterskel-tiltak» som kan iverksettes etter drøfting i internt ressursteam Andre tiltak Hjemmeundervisning

36 3 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.5 Fraværsproblematikk i et Respons-til-Intervensjon-perspektiv Mulige samarbeidspartnere Pedagogisk virksomhet...29 PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste)...29 Skole- og barnehageavdelingen Familiens hus...29 Avdeling Forebyggende...29 Hjelper n:...29 TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko):...29 PMTO (Parent Management Training-Oregon):...29 Utekontakten:...29 Skolehelsetjenesten/helsesøster:...30 Avdeling Barnevernstjenesten: BUP (Barne- og Ungdomsspsykiatrisk Poliklinikk) Fastlege Politiets forebyggende avdeling...30 Avslutning...31 Referanser...32 Appendiks: Verktøy for skolene...33 Appendiks 1: Sjekkliste for kartleggingssamtaler...33 Appendiks 2:...36 Tilmelding til internt ressursteam bekymringsfullt fravær...36 Appendiks 3: Samarbeidsavtale...38 Samarbeidsavtale mellom elev, foresatte, skole og eventuelle andre involverte

37 4 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR INNLEDNING I Norge er barn og unges alminnelige opplæringsplikt nedfelt i Opplæringsloven sammen med deres rett til 10 års offentlig grunnskoleopplæring. Loven understreker at formålet med denne opplæringen bl.a. er at elevene skal «utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet» ( 1). Deltakelse på skolen gir barn og unge en kontekst for akademisk utvikling, muligheter for å utvikle sosial kompetanse og sosiale relasjoner, og erfaringer som fremmer arbeidslivsrelaterte ferdigheter som utholdenhet, evne til problemløsning og samarbeid om felles mål (Kearney & Graczyk, 2014). Normalt skoleoppmøte er slik sett fundamentalt for at elevene skal kunne lykkes med tanke på akademiske prestasjoner, sosial utvikling og fremtidig arbeidsliv. Motsatt utgjør høyt skolefravær en betydelig helsemessig risiko for de elevene det gjelder. På kort sikt er omfattende fraværsproblematikk et av de mest belastende fenomenene den unge og familien kan gjennomleve i utviklingsperioden. På lang sikt er høyt skolefravær den viktigste predikator på frafall/drop-out, hvilket igjen predikerer økonomiske, sosiale, helsemessige, yrkesmessige og samlivsrelaterte vansker i voksen alder (Kearney, 2008). Arbeid rettet mot å forebygge og begrense skolefravær er slik et vesentlig anliggende både av individuelle og samfunnsmessige, etiske og økonomiske årsaker. Den kommunale retningslinjen for arbeid med elevfravær i Ski kommune inneholder føringer for generelle fraværsrutiner på skolene. Den inneholder også mer spesifikt en modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær, som har som hensikt å bidra til at skolen fanger opp og intervenerer ved tidlige tegn på mulig illegitimt fravær. Forskning viser at også legitimt fravær knyttet til sykdom/skade kan opptre sammen med eller utløse vegringsatferd hos unge (Kearney, 2008). Av avgrensningshensyn vil denne veilederen ha i fokus det illegitime fraværet knyttet til skolevegring, men prinsippene er anvendbare også i de tilfellene der elevens fravær kan skyldes en kombinasjon av rent fysiske og andre årsaker. Temaet for dette veiledningsheftet er håndtering av bekymringsfullt fravær generelt og skolevegring spesifikt. Hensikten med veilederen er for det første å bidra til økt kunnskap om og bevissthet rundt skolevegringsproblematikk blant skolenes ansatte. For det andre skal veilederen utdype selve modellen for arbeid med bekymringsfullt fravær slik denne fremstår i kommunal retningslinje for «Håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær». Veilederen skal også gi skolene KORTTIDSEFFEKTER Vanlige korttidseffekter av omfattende fraværsproblematikk inkluderer alvorlig stress hos barnet, alvorlig forstyrrelse av familiens dagligliv, familiært stress og konflikter, faglige problemer, sosial fremmedgjøring og økt risiko for å komme i konflikt med loven (Kearney, 2001). Det er stor grad av samvariasjon mellom ulike former for psykiske vansker (især angst og depresjon) samt atferdsvansker og høyt skolefravær over tid (Kearney, 2008). SKOLEFRAVÆR Betegnelsen skolefravær (school absenteeism) refererer vanligvis til alle typer fravær, uavhengig av årsak (Kearney, 2001). Skolefravær kan kategoriseres på ulike måter, bl.a. som legitimt eller illegitimt (Kearney, 2008, oversatt «excusable»-«nonexcusable»). Forskning på feltet referer gjerne til barn og unge i alderen 5-17 år med 1) omfattende legitimt fravær relatert til påviselig fysisk sykdom eller skade og 2) omfattende illegitimt fravær knyttet til miljømessige, sosiale, psykiske eller andre faktorer. Illegitimt fravær kan igjen være forårsaket a) av at foreldre av ulike årsaker holder barna hjemme fra skolen uten å etablere en alternativ opplæringsarena eller b) av skolevegringsatferd hos barnet. Forskningen fokuserer mest på sistnevnte punkt (Kearney, 2008). 1 Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 4

38 5 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR noen konkrete redskaper til bruk i arbeidet med å kartlegge, drøfte og følge opp tiltak i forhold til elever med bekymringsfullt fravær. Målsetningen med veilederen er at skolene skal få økt kompetanse i å forebygge utviklingen av omfattende skolefravær. Veilederen bygger på sentral teori og forskning knyttet til fraværsproblematikk og skolevegring, i tillegg til erfaringer PP-tjenesten har med arbeidet i slike saker. Veilederen er utformet slik at kapitlene bør leses i sammenheng for at man skal få en best mulig sammenheng og helhetlig forståelse for temaet. Del 1 av veilederen gjør rede for sentral teori om skolevegringsproblematikk og inneholder begrepsdrøfting samt beskrivelse av forekomst, debut og prognose, tidlige tegn, utviklingsforløp og årsaksforhold. Del 2 tar for seg spørsmålet om hvordan forebygge og hjelpe ved bekymringsfullt fravær og skolevegring. Denne delen inneholder en redegjørelse for sentrale aspekter ved modellen for oppfølging av bekymringsfullt fravær og en detaljert gjennomgang av de ulike trinnene i modellen. Videre omfatter den temaene kontaktlærers rolle, fraværsproblematikk ut ifra en RtI (Respons til Intervensjon)-modell, mulige samarbeidspartnere for skolene og tips til tiltak. I veilederens appendiks finnes verktøy til bruk for skolene i arbeidet med bekymringsfullt skolefravær og skolevegring; sjekklister for kartleggingssamtaler med elev- og foreldre samt maler for tilmelding til internt ressursteam og samarbeidsavtale. 5

39 6 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 1.0 HVA ER SKOLEVEGRING? TEORETISK PLATTFORM 1.1 BEGREPET «SKOLEVEGRING» Definisjon og presisering Det finnes flere ulike definisjoner av skolevegring. Her benyttes følgende definisjon: Skolevegring er vegring initiert av barnet mot å gå på skolen, å oppholde seg der hele skoledagen, eller en kombinasjon av begge. (Kearney & Silverman, 1996, s.345). Definisjonen er valgt fordi den inkluderer alle former for elevinitiert illegitimt fravær uavhengig av årsaksforhold, varighet, diagnoser og atferdsuttrykk. En presisering er på sin plass i denne sammenheng. Noen vil argumentere for at man bør finne et annet begrep, fordi «skolevegring» kan gi inntrykk av at atferden er skolens problem, altså at begrepet i seg selv plasserer skylden for problemet på skolen. En slik fortolkning er imidlertid ikke i tråd med kunnskapen man har om skolevegring som et svært sammensatt fenomen (feks Kearney, 2001, Thambirajah, M. S., Grandison, K. J. & De-Hayes, L., 2008). I enkelte tilfeller kan vegringsatferden kobles direkte til forhold knyttet til skolen, især ved tilfeller av mobbing. Forhold ved for eksempel klasseledelse og tilrettelegging av undervisning kan også være relevante faktorer i forhold til å forstå fraværet. Men som regel gjelder at årsakssammenhengene og faktorene som opprettholder skolefraværet er å finne på flere arenaer, som i hjemmet, i miljøet rundt og i eleven selv. Faktorer som relasjonsmønstre og handlingsmønstre i familien, så vel som engstelse og andre sårbarheter hos eleven selv, er ofte relevante når man skal «se bak» vegringsatferden. Her forstås «skolevegring» derfor som vegringsatferd som manifisterer seg på/i forhold til skolen. Det er skolen som er barn og unges hverdagsarena. Her møter de daglig utfordringer og krav, både med hensyn til sosiale og faglige prestasjoner. Det synes slik sett ikke unaturlig at det er her det «syns» når det er noe som ikke fungerer for dem, enten det som er vanskelig utspiller seg i eleven selv, i hjemmet eller i skoletiden eller på alle arenaer samtidig. BEGREPETS INNHOLD Det begrepet som først ble brukt for å beskrive oppmøtevansker hos barn og unge var «truancy» - skulk (Kearney, 2001). «Truancy» refererte til elever som var borte fra skolen uten gyldig grunn og uten foreldrenes viten og tillatelse, og begrepet ble assosiert med opposisjonell/ lovbrytende atferd. På tallet begynte forskningen på angstrelatert fraværsproblematikk; emosjonelle årsaker til fravær ble vektlagt og begreper som «psychoneurotic truancy», «school phobia» og «school refusal» ble lansert. I litteraturen benyttes pr nå flere begreper og definisjoner om hverandre. Betydningen av å finne frem til felles begreper og definisjoner har vært påpekt, både med tanke på forskning og utarbeidelse av tiltak (Kearney, 2001). I denne sammenheng benyttes begrepet «school refusal», som oversatt direkte blir «skolenekting». Vi velger imidlertid å benytte den tillempede oversettelsen «skolevegring» da dette begrepet er vanligst i bruk i norsk sammenheng, og da «skolenekting» vurderes å gi assosiasjoner til at årsaken til problemet er barnets egenvilje; noe som vil være en feilslått forenkling av et komplekst problem. 6

40 7 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Forekomst, debut og prognose Forskning på forekomsten av skolevegring tar utgangspunkt i ulike definisjoner, og gir derfor ingen entydige tall. I tillegg er det med sannsynlighet mørketall forbundet med studiene (Kearney, 2001). Britiske undersøkelser indikerer at 2-3 % har skulk hvorav mer enn 50 % over lengre perioder; 5 % viser emosjonelt basert vegringsatferd hvorav mer enn 2 % i lengre perioder; 1 % har fulltidsvegring over lengre perioder. Det som har vært gjennomført av norske studier gir lignende tall (Ingul, 2013). Avhengig av hvilke definisjonskriterer man benytter hevder Kearney (2001, s.29) at mellom 5-28 % av alle barn og unge viser et eller flere tegn på skolevegringsatferd. Skolevegringsatferd kan hevdes å være et «vanlig» problem i den betydning at forekomsten statistisk sett er på linje med andre vansker i barne/ungdomsalder slik som depresjon, atferdsvansker og ADHD (Kearney, 2008). Forskningen har ikke funnet signifikante forskjeller i forekomst mellom kjønnene. Skolevegring ser også ut til å oppstå uavhengig av generelle læreforutsetninger, selv om lærevansker er en risikofaktor blant flere. Skolevegring kan oppstå gjennom hele den opplæringspliktige alderen, men studier indikerer at det er mest vanlig med oppstart tidlig i tenårene (Kearney 2001, Thambirajah et. al., 2008). Det er økt risiko ved alle overganger, slik som ved skolestart, ved oppstart på ungdomsskole eller ved skolebytte, ved oppstart etter ferier eller etter perioder med sykdom. Vegringen oppstår ofte gradvis over tid, men den kan også oppstå brått. Prognosen med tanke på fremtidig fungering er bedre jo yngre eleven er når skolevegringen oppstår. Generelt er den også bedre jo raskere vanskene blir håndtert og jo mindre fravær eleven har fra skolen (Kearney, 2001). Vegring for skoleoppmøte går i noen tilfeller over av seg selv. Kearney (2001, s.17) benytter betegnelsen «selvkorrigerende skolevegringsatferd» når en elev har fravær fra skolen, men viser spontan bedring innen to uker. Tidlig intervensjon ved skolevegring vil kunne føre til at det noen ganger igangsettes tiltak rundt elever som ville vist en spontan bedring uten denne hjelpen. Da slik spontan bedring er umulig å predikere, må man likevel ha lav terskel for tidlig intervensjon for å forebygge utviklingen av alvorlig skolevegring. [Prognosen med tanke på fremtidig fungering er bedre jo raskere vanskene blir håndtert og jo mindre fravær eleven har fra skolen] 7

41 8 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 1.2 TIDLIGE TEGN PÅ SKOLEVEGRING Under beskrives typiske tidlige, observerbare forhold som kan indikere starten på utvikling av skolevegring (UDE 2, 2009). Det er ikke slik at alle elever som utviser atferd som beskrevet under utvikler skolevegring. Det er heller ikke slik at en elev som har utviklet skolevegring, nødvendigvis har vist alle tegnene beskrevet under. [Kunnskap om hva man skal se Kunnskap om «hva man skal se etter» etter som lærer er hjelpsomt med som lærer er likevel hjelpsomt med tanke på å kunne stoppe et negativt tanke på å kunne stoppe et utviklingsforløp i en tidlig fase. Dersom flere forhold observeres samtidig, er negativt utviklingsforløp i en tidlig eleven i risiko for å utvikle skolevegring, fase] hvilket tilsier at skolen må vie eleven ekstra oppmerksomhet. Begynnende fravær hos eleven: Forsentkomminger Sporadisk fravær fra enkelttimer eller dager (med eller uten gyldige meldinger) Mer systematisk fravær fra enkeltfag/timer, mest typisk er «ustrukturerte» timer som gym, svømming, musikk Fravær etter helg (mandager) og ferier Fravær fra «annerledesdager» som aktivitetsdager, turer, leirskole o.l Atferdsmessige tegn på mistrivsel hos eleven: Sosial tilbaketrukkenhet/usikkerhet; motstand mot friminutt, avhengig av bestemt voksen/medelev Engstelig atferd eller utagerende atferd ved krav i skolehverdagen; vegring mot eksponering (eks. fremføringer eller snakke høyt i klassen), viser motstand ved eller søker å unngå enkelte fag, situasjoner eller aktiviteter Gir verbalt/nonverbalt uttrykk for redsel eller nedstemthet Fysiske plager/«vondter»: vondt i hodet, magen, svimmel, kvalm, fort sliten Ringer ofte hjem eller vil gå hjem i løpet av skoletiden 2 Utdanningsetaten, Oslo kommune 8

42 9 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Bekymring fra foresatte: Barnetrinn: Blir værende uvanlig lenge i leveringssituasjonen eller vil være med inn i klasserommet utover vanlige rutiner Ringer eleven gjentatte ganger i skoletiden for å sjekke at eleven har det bra Tar kontakt med skolen fordi eleven gir uttrykk for ikke å ville gå på skolen Utrykker bekymring for elevens fravær samtidig med at fraværet forklares med at eleven klager over å være sliten og trøtt eller har diffuse plager i hode, mage etc. 1.3 UTVIKLINGSFORLØP Kearney (2001) beskriver et kontinuum av skolevegringsatferd for å illustrere at fenomenet både omfatter de elevene som lykkes i å være borte fra skolen, så vel som de som utviser atferd med den hensikt å slippe oppmøte, men som foreløpig møter. Figuren under illustrerer dette kontinuumet. Oppmøte på skolen er stressende. Vegring om morgenen Gjentatte episoder med forsentkomming Periodevis fravær/ fravær i enkelte timer Gjentagende fraværsdager eller fravær i enkelttimer kombinert med oppmøte Fullstendig fravær i en periode av skoleåret Totalt fravær fra skolen over en lengre periode Fig 1. Etter Kearney (2001, s.7) Noen barn/unge kommer på skolen mesteparten av tiden, men viser parallelt massive unngåelsesstrategier om morgenen. Slike strategier kan eksempelvis vise seg som klaging over tretthet eller diffuse «vondter» i kombinasjon med bønn til foreldre om å få slippe skolen, eller som utagerende sinne og protest mot foreldres forventning om skoleoppmøte. Situasjonen er vanskelig å stå i for familien, og eleven er i risiko for å utvikle omfattende skolefravær over tid dersom situasjonen ikke endres. 9

43 10 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR I mange tilfeller kan man se en utvikling over tid i tråd med dette kontinuumet, der det som begynner med unngåelsesatferd om morgenen, blir etterfulgt av gjentatte forsentkomminger, mer eller mindre systematisk fravær enkelte dager eller timer, og deretter mer omfattende, periodevis og langvarig fravær. Med dette in mente blir tidlig intervensjon avgjørende for å hindre en negativ utvikling. 1.4 ÅRSAKSFORHOLD VED SKOLEVEGRING Forskning på feltet viser at det er vanskelig å identifisere entydig hva som leder til skolevegring; skolevegringsproblematikk er et heterogent og mulitidimensjonalt fenomen med svært sammensatte og komplekse årsaker (feks Kearney, 2001, Thambirajah et.al., 2008). Som regel virker faktorer i individet sammen med faktorer i miljøet rundt, på en slik måte at det er vanskelig å peke ut en enkelt faktor som avgjørende for utviklingen av vegringsatferden. Forskningslitteraturen bekrefter at skolevegring forekommer når stress overstiger støtte, når risikofaktorer er sterkere enn beskyttende faktorer og når faktorer som fremmer vegringsatferd overvinner faktorer som fremmer oppmøte (Thambirajah et.al., 2008). Å lete etter «den ene faktoren» som forklarer skolevegringen hos en elev er altså sjelden hensiktsmessig. Et nyttig rammeverk når man skal analysere årsaker til vegring hos en elev kan i stedet være følgende spørsmål: Hvilke forhold i eleven selv kan bidra til å skape vegringen? Hvilke forhold i familien kan være bidragsytende? Hvilke forhold på skolen kan være bidragsytende? På hvilken måte samvirker forholdene på de ulike arenaene til å skape og opprettholde vegringsatferden? Elev Skolevegring Skole Hjem Fig. 2: Årsaksforhold på ulike arenaer 10

44 11 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR I tillegg kan man analysere de ulike elementene i lys av spørsmålet om hvilke faktorer som virker disponerende, hvilke som er utløsende og hvilke som virker opprettholdende 3 (Thambirajah et.al., 2008). Det er primært de opprettholdende faktorene som er interessante når tiltak skal settes inn. Kunnskap om disponerende og utløsende faktorer er imidlertid vesentlig med tanke på å identifisere elever i risiko og forebygge utviklingen av omfattende vegringsatferd. I det følgende beskrives først en modell for overordnet analyse av opprettholdende faktorer. Dernest beskrives risikofaktorer og beskyttende faktorer knyttet til skolevegring. Risikofaktorene kan være både disponerende og utløsende Skolevegringens funksjoner En anerkjent modell for å klassifisere årsaksforhold bak skolevegringsatferd ble introdusert av Kearney og Silverman på 1990-tallet (Kearney, 2001). Modellen bygger på læringsteori, som beskriver hvordan atferd opprettholdes og forsterkes på bakgrunn av de konsekvensene handlingene våre får. Denne modellen tar utgangspunkt i spørsmålet: Hva er vegringens funksjon; hva får eleven ut av å ikke gå på skolen? Eller sagt med andre ord: Hva er det som motiverer eller opprettholder vegringen? Svaret på dette spørsmålet gir retning for hvilke tiltak som bør iverksettes. Modellen beskriver fire overordnede funksjoner vegringsatferden kan ha. Disse kan igjen kategoriseres i to grupper: Negative forsterkere og positive forsterkere. En forsterker er en hendelse som etterfølger en handling, og som gjør det mer sannsynlig at denne handlingen vil forkomme igjen. Skolevegring kan motiveres både av det å unngå negative opplevelser (negative forsterkere) og det å oppnå positive opplevelser (positive forsterkere). Unngå negative opplevelser 1. Unngå stimuli som vekker generelt emosjonelt ubehag/negative følelser eller somatiske plager 2. Unngå ubehagelige sosiale situasjoner eller evalueringssituasjoner Oppnå positive opplevelser 3. Oppnå oppmerksomhet, sympati, bekreftelse fra foreldre eller andre signifikante personer 4. Oppnå materielle/håndgripelige goder utenfor skolen Fig. 3 Skolevegringens funksjoner (Kearney, 2001) 3 Med «disponerende» menes sårbarhetsfaktorer, feks få/ingen venner; med «utløsende» menes situasjoner/ hendelser som utløser vegringen, feks skolebytte. Opprettholdende faktorer forklares nærmere i avsnitt

45 12 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 1. Unngå stimuli som vekker generelt emosjonelt ubehag/negative følelser/ somatiske plager Her kan det handle om helt konkrete ting som vekker ubehag eller angst på skolen; for eksempel brannalarmen, skolebussen, en bestemt person etc men oftere bare en generell, udifferensiert opplevelse av ubehag, nedstemthet, uro eller somatiske plager (feks «vondter» i mage/hode) når man er på skolen. Studier indikerer at mange av disse barna/ungdommene unngår skolen med bakgrunn i angstsymptomer, depressive symptomer og et generelt høyt stressnivå knyttet til det å være på skolen. 2. Unngå ubehagelige sosiale situasjoner eller evalueringssituasjoner Her handler det om spesifikke eksponerings- eller prestasjonssituasjoner som oppleves ubehagelige eller angstvekkende; det å holde presentasjoner eller snakke foran klassen, det å interagere med medelever, gå igjennom i gangen eller inn i klasserommet, det å skrive på tavlen eller ha prøver, ha gym- eller musikktimer etc. Ubehaget kan også være knyttet til spesifikke personer på skolen. Også disse barna/ungdommene vil ofte skåre høyt på diagnostiske kriterier knyttet til angst (både generell angst og sosial angst) og depresjon, tilbaketrukkenhet og somatiske plager. 3. Oppnå oppmerksomhet fra signifikante personer Her handler det om å oppnå «immaterielle goder» som oppmerksomhet (positiv eller negativ) og sympati eller kontroll i forhold til personer (foreldre, søsken, naboer etc.) utenfor skolen. Disse barna/ungdommene kan vise utfordrende atferd i morgensituasjonen; raseriutbrudd, skriking, ulydighet, innelåsing, overdreven klaging over fysiske plager etc og ulike former for manipulativ kommunikasjon som skaper skyldfølelse og fremtvinger beroligende atferd hos foreldre. I noen tilfeller finner man tegn på angst, især separasjonsangst, også hos denne gruppen, men denne er gjerne «skjult» under atferd som har som hensikt å frembringe oppmerksomhet. 4. Oppnå materielle/håndgripelige goder utenfor skolen Her handler det om at det å bli hjemme fra skolen medfører tilgang på håndgripelige goder som feks tid til dataspill eller TV, muligheten til å kunne sove utover dagen, shopping, være med venner, rus etc. Denne faktoren utgjør det beste eksempelet på vegring som i utgangspunktet har liten sammenheng med angst/ depresjon. Elevgruppen tenderer i utgangspunktet mot å Kategori 4 beskriver den elevgruppen som tradisjonelt har vært forbundet med «skulk», hvilket i en del av litteraturen på feltet defineres som noe kvalitativt annet enn «skolevegring». Kearney argumenterer imidlertid for at en helhetlig modell som også omfatter denne gruppen er hensiktsmessig, fordi årsaksforholdene som opprettholder fraværet hos en enkelt elev kan være sammensatte og ikke minst endre seg over tid, og en modell som skal være hjelpsom i forhold til å utforme tiltak må omfavne denne kompleksiteten. For eksempel kan en elev som begynte med «skulk» i mer tradisjonell forstand, dvs fravær knyttet til det å oppnå goder uten primære negative emosjoner knyttet til skole, etter hvert utvikle angstbasert vegring for skolerelaterte aktiviteter på bakgrunn av det store fraværet. Kearneys modell er således først og fremst basert på en kategorisering av fraværets funksjon «her og nå», ikke nødvendigvis dets opprinnelige årsak. Tatt i betraktning det kompliserte og skiftende årsaksbildet bak det uønskede skolefraværet, vurderes dette å være en god tilnærming med tanke på utarbeidelsen av tiltak. 12

46 13 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR ha mer vansker med oppmerksomhet, aggresjon og regelbrytende atferd. Men også her kan symptomer på angst/depresjon opptre etter hvert som eleven har vært fraværende over tid. Kearney (2001) sier at 1 og 3 sees hyppigst hos yngre barn, mens 2 og 4 sees hyppigst hos eldre barn/ungdommer. Vegringsatferd hos en elev kan motiveres både av en eller av en eller flere av de beskrevne funksjonene. Årsakene kan også endre seg over tid. Dette medfører behov for en kontinuerlig analyse og justering av tiltak i situasjoner med omfattende fravær. Under følger et fiktivt, forenklet eksempel. ET EKSEMPEL En sjenert og innadvendt elev (disponerende faktor) blir i utgangspunktet hjemme fra skolen fordi han opplever fysisk og psykisk ubehag knyttet til fremføringer, prøver og andre eksponeringssituasjoner på skolen (utløsende faktor). Samtidig erfarer han å få mye positiv oppmerksomhet fra en hjemmeværende forelder og goder i form av å sove lenge og spille data når han først er hjemme (opprettholdende faktor). Over tid utvikler han en diagnostiserbar sosial angst og depresjon knyttet til manglende sosial omgang med andre og manglende mestringsopplevelser i forhold til skole og fritid (opprettholdende faktorer). Dette forsterker motivasjonen for å unngå ubehaget ved å være på skolen. Et viktig tiltak vil i dette tilfellet være veiledning til foreldre og gjennomføring av endringer på hjemmebane for å gjøre det mindre behagelig å være hjemme i skoletiden. Andre vesentlige tiltak vil være tilrettelegging av prøvesituasjoner på skolen og terapeutisk behandling for depresjon og angst. 13

47 14 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Vegringsatferden som opprettholdende faktor Skolevegring er en selvforsterkende prosess; det å være borte fra skolen er i seg selv en opprettholdende faktor mht vegringsatferd. Dette er grunnen til at prognosene for å vende tilbake til normal skolehverdag er bedre jo mindre eleven har vært borte fra skolen. Skolevegring Trivelige aktiviteter hjemme i skoletiden Blir hengende etter med fag og skolearbeid Økt angst, depresjon Mister kontakten med venner Fig. 4 Skolevegringens «onde sirkel». Etter Thambirajah et.al.(2008, s.32) Det å være borte fra skolen over tid medfører gjerne at eleven blir hengende etter mht skolearbeid og faglig progresjon, i tillegg til at han/hun ikke får avkreftet negative tanker om skolen. Vennene er kanskje gode på å ta kontakt i begynnelsen, men om fraværet fra vennegjengens viktigste sosialiseringsarena blir langvarig, er det en fare for at eleven blir «glemt» etter hvert. Eleven blir sosialt isolert og mister tilhørigheten til jevnaldringsgruppen. Opplevelsen av å ikke mestre, ikke få til det «alle andre får til» mht fag, sosialt liv og det å gå på skole i seg selv, skaper over tid et psykisk stress hos eleven som kan resultere i nedstemthet/depresjon og angst. Konsekvensen er økt tendens til unngåelse eleven vegrer seg mot å komme tilbake og konfronteres med det han/hun har gått glipp av. Dette forsterkes igjen ofte av at eleven har goder tilgjengelig hjemme (jf sove lenge, spille data, se på TV etc) i den tiden han/hun skulle være på skolen. Konsekvensene av vegringen er altså av en slik art at de forsterker vegringstendensen; vegring avler mer vegring. Den beskrevne utfordringen over er årsaken til at man svært sjelden anbefaler hjemmeundervisning som tiltak i fraværssaker, annet enn evt som et kortvarig tiltak for å få en elev med langvarig vegring «koblet på skolen». 14

48 15 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Risikofaktorer og beskyttende faktorer Et vanlig perspektiv på menneskelig utvikling er at denne skjer gjennom gjensidig påvirkning - i et samspill mellom arv og miljø; mellom egenskaper i barnet og egenskaper ved omgivelsene. Under følger en sammenstilling av faktorer både ved barnet og omgivelsene som kan bidra til eller beskytte mot utvikling av skolevegringsatferd (UDE, 2009). Dersom mange risikofaktorer er til stede, er sannsynligheten for negativ utvikling større. Beskyttende faktorer kan bidra til å moderere risiko og redusere sjansen for at vansker oppstår. Som tidligere nevnt er overgangssituasjoner; skolebytte, overgang til ungdomstrinn, tilbakevending etter ferier eller perioder med sykdom, situasjoner med økt risiko for utvikling av skolevegring (vanlige triggere/utløsere). Risiko- og beskyttelsesfaktorer hos eleven Risikofaktorer Beskyttende faktorer Psykiske vansker, angst, sårbarhet for stress Skolefaglig mestring Få eller ingen venner Svak sosial kompetanse Lav selvtillit, frykt for å feile Minst en nær venn God sosial kompetanse og prososiale ferdigheter Godt selvbilde Sterk innadvendthet, sterkt behov for trygghet og bekreftelse Bekymring for ting utenfor skolen Uoppdagede lærevansker Sykdom eller diffuse fysiske plager Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved hjemmet Risikofaktorer Beskyttende faktorer Psykiske vansker/lidelser hos foresatte God psykisk helse hos foresatte Samspillsvansker; vansker med grensesetting, manglende avgrensning mellom foreldre/barn Familien har lite støtte i sosialt nettverk Store endringer eller kriser i familien; sykdom, dødsfall, skilsmisse, arbeidsledighet, flytting Foresatte har negative erfaringer med/holdninger til skolen Tydelig grensesetting, godt samarbeid mellom foresatte Familien har støtte i sosialt nettverk Foresatte er begge aktivt involvert i elevens skolegang Foresatte har godt samarbeid med lærer/skole 15

49 16 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved skolen Risikofaktorer Mangelfulle rutiner for fraværsregistrering; lite konsekvent registrering, håndtering av og holdninger til fravær Beskyttende faktorer Gode rutiner for fraværsføring og oppfølging av fravær Mangelfulle rutiner for skole hjem samarbeid Mangelfull kompetanse på psykiske vansker og angst hos barn Dårlig klasse- og læringsmiljø; mobbing, bruk av straff, liten grad av forutsigbarhet og struktur Lite kontinuitet i opplæringen, dårlige rutiner for overføring av informasjon, mye lærerbytter Interne støttesystemer på skolen, klar ansvarsdeling mellom kontaktlærer, ledelse, ressurskoordinator o.l. Handlingskompetanse på intervensjon ved skolevegring God klasseledelse, tilpasset opplæring, realistiske forventninger til elevene, klare faglige mål, god informasjonsflyt ved overganger Trygg og god relasjon mellom lærer og elev Etablerte samarbeidsrutiner med eksterne instanser Listen over beskyttende faktorer ved skolen indikerer hva som blir vesentlig dersom man skal tenke universelle forebyggende tiltak i skolen. Mye tyder på at den viktigste forebyggende faktoren i forhold til skolevegring er gode rutiner for kontinuerlig føring og oppfølging av fravær. I arbeidet med å etablere og implementere gode systemer sitter skoleledelsen i en nøkkelposisjon. Forankring av rutinen i ledelsen og tydelig kommunikasjon av at dette er en prioritert oppgave til personalet er sentralt. Skolens rutiner for fraværsføring og oppfølging av bekymringsfullt fravær må gjennomgås jevnlig med hele personalet og fremheves overfor nyansatte. Informasjon på foreldremøter om skolens rutiner i forhold til bekymringsfullt fravær og betydningen av at barnet sendes på skolen dersom det har vegringstendenser, vanlige somatiske symptomer på engstelse osv. kan sees på som et annet universalforebyggende tiltak. Skolens ledelse bør sørge for at denne informasjonen kommer ut til foreldregruppa jevnlig, med spesiell vekt på enkelte trinn for eksempel ved skolestart, ved overgang til mellomtrinn, 7. trinn og ungdomsskole. 1.5 Skolevegring i et helhetlig perspektiv: Felles problem felles løsning Forskning og litteratur på feltet understreker betydningen av å analysere skolevegring i en bred kontekst. Skolevegringsatferd er ikke et resultat av en enkeltstående, lett identifiserbar årsak, men et komplekst fenomen der faktorer både i eleven, i familien og på skolen spiller sammen i forhold til å virke disponerende, utløsende og 16

50 17 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR opprettholdende på atferden. En slik forståelse av problemet innebærer at intervensjoner og tiltak med nødvendighet må settes inn på flere arenaer samtidig, ikke minst når vegringsatferden er omfattende og langvarig. Dette fordrer igjen et tett samarbeid mellom skole, hjem og aktuelle hjelpeinstanser. [Intervensjoner og tiltak må med nødvendighet settes inn på flere arenaer samtidig, især når vegringsatferden er omfattende og langvarig] Erfaringsmessig skaper fraværsproblematikk høy grad av frustrasjon, både for eleven og familien, men også hos skolen og hjelpeapparatet som kan kjenne seg utfordret og maktesløse med hensyn til å hjelpe i en vanskelig situasjon. Elevens vegring «smitter» lett over på partene som skal jobbe med situasjonen. Et vesentlig perspektiv å ha med seg i denne sammenheng er at arbeidet med å få til endring i forhold til omfattende vegringsproblematikk tar tid. Endring trigger generelt motstand, og motstand er i tillegg en kjernefaktor i vegringsatferd. Suksesskriteriet er ikke alltid å lykkes 100 %, i alle fall ikke på kort sikt. For å opprettholde energien til å jobbe videre er det ofte hensiktsmessig å anse alle små skritt i riktig retning som «suksesser», og vektlegge relativ positiv fremgang fremfor å sammenligne situasjonen med det optimale fullt fremmøte. [Arbeidet med omfattende vegringsproblematikk tar tid] Vanlige «feller» å gå i når man skal samarbeide om skolevegringssaker er ansvarspulverisering og plassering av «skyld». Ansvarspulverisering handler om det at alle går ut ifra at alle andre tar ansvar, hvilket resulterer i at ingen tar ansvar. Plassering av skyld er en allmennmenneskelig respons når vi opplever oss maktesløse; vi legger ansvaret over på andre for å slippe å kjenne på egen usikkerhet; «det er skolen/foreldrene/de profesjonelle hjelperne som ikke gjør jobben sin, jeg kan ikke gjøre noe fra eller til her». Heri ligger en viktig utfordring både til skolen og hjelpeapparatet for øvrig, som i sitt mandat er pålagt å arbeide konstruktivt og målrettet med å hjelpe eleven og familien. Skal man lykkes i arbeidet med å hjelpe en elev ut av omfattende skolevegringsproblematikk, kreves som regel tålmodig innsats over tid fra alle involverte parter samtidig. Det betyr at alle parter kontinuerlig må ha i fokus hva de kan bidra med på sitt felt, og på hvordan de kan samarbeide aktivt til beste for eleven. En felles forståelse av at problemet eies av alle både eleven, foreldrene, skolen og hjelpeapparatet er avgjørende. Det er når alle involverte parter drar i samme retning som et «arbeidslag» at sannsynligheten for positiv endring er størst (Ingul, 2013). [En felles forståelse av at problemet eies av alle både eleven, foreldrene, skolen og hjelpeapparatet er avgjørende] 17

51 18 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.0 HVORDAN FOREBYGGE OG AVHJELPE BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR OG SKOLEVEGRING? 2.1 PRESENTASJON AV MODELL FOR OPPFØLGING AV BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Bakgrunn for og målsetninger med modellen Tidsaspektet er avgjørende i arbeidet med fraværsproblematikk. Jo lengre fraværet pågår, jo mer sementert blir elevens atferd og jo dårligere er prognosene for å komme tilbake til en normal skolehverdag (jf fraværets «onde sirkel»). Fravær som strekker seg ut i tid øker risiko for utvikling av ulik problematikk, feks angst, depresjon og avvikende søvnmønster. Samtidig skaper problematikken svært stor slitasje i familiesystemet. Familien opplever frustrasjon og fortvilelse, og tilliten til at noen kan hjelpe minsker gjerne etter hvert som tiden går uten at man opplever positiv endring. Langtidsfravær i seg selv skaper med andre ord mange kompliserende faktorer i forhold til å kunne gi effektiv hjelp. Modellen for arbeid med bekymringsfullt fravær i Ski kommune har av denne grunn et forebyggende aspekt, samtidig som den gir generelle føringer for hvordan arbeidet med omfattende skolefravær skal gjennomføres der dette er etablert. Modellen bygger på forskningsbasert kunnskap om utvikling av skolevegringsproblematikk og forebygging av dette. Modellens utgangspunkt er prinsippet om tidlig intervensjon; tidlig kartlegging og iverksetting av målrettede tiltak for å forhindre uønsket utvikling. For å kunne lykkes med å snu en negativ utvikling er det ofte hensiktsmessig å «sette inn støtet» på flere arenaer samtidig. At alle tiltak evalueres og justeres fortløpende er også vesentlig for å øke sannsynligheten for at eleven øker sitt oppmøte. Dette fordrer godt samarbeid mellom involverte parter i form av tidlig koordinering av tiltak og kontinuerlig god flyt av informasjon. En annen målsetning med modellen er derfor kontinuerlig samordning av informasjon og tiltak; å unngå privatpraksis ineffektive tiltakskjeder av enkeltstående, ikke-samordnede tiltak Forutsetning for arbeidet etter modellen Modellen forutsetter gode rutiner for fraværsføring; oppdaterte fraværslister og ukentlig oppsummering av fravær v/kontaktlærer; jf kommunale retningslinjer for føring av fravær Tidsperspektiv Modellens første punkter; dvs kartleggingssamtaler, drøfting med internt ressursteam, iverksetting av tiltak og første evaluering av tiltak på utvidet ressursteam tenkes gjennomført i løpet av et tidsrom på 1-4 uker etter at bekymringsfullt fravær er identifisert. 18

52 19 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Et eksempel En lærer har hatt en følelse av at en elev er mer borte enn gjennomsnittet. Det går en stund før læreren gjør en systematisk opptelling av hvor mange dager og timer eleven faktisk har vært borte de siste månedene. Opptellingen avdekker at eleven har høyt fravær, særlig på mandager. Læreren tar en telefon hjem og får forklaringer på fraværet som handler om hodepine, kvalme og trøtthet. Etter denne samtalen tar lærer en prat med eleven, som lover å prøve å komme på skolen også på dager med hodepine og slitenhet. De avtaler at eleven gjør litt mindre lekser en periode for ikke å bli så sliten. Det går noen uker, elevens fravær fortsetter og lærer foreslår samtale med lege eller helsesøster. Helsesøster er ikke til stede hver dag og bruker noen uker på å få tak i eleven. De tar en prat som avdekker at eleven gruer seg for muntlige fremføringer og snakker litt om hva eleven kan tenke på for å hjelpe seg selv i sånne situasjoner. Da lærer og helsesøster ikke har naturlige treffpunkter, går ikke informasjonen videre til lærer i denne omgang. Skolens ledelse er ikke informert om fraværet og ingen systematiske tiltak er iverksatt fra skolens side. Etter ytterligere noen uker med økende fravær tar lærer en ny samtale med hjemmet, og foreslår denne gang at de kontakter psykisk helsevern for at eleven skal få noen å snakke med. Fraværet øker ytterligere påfølgende periode, og lærer kontakter etter hvert skolens ledelse for å få råd om hva som bør gjøres. Det er først nå man kommer i gang med en helhetlig kartlegging av situasjonen, iverksetter målrettede tiltak på skolen og initierer tverrfaglig samarbeid og informasjonsflyt mellom ulike eksterne instanser. På dette tidspunktet har elevens fravær imidlertid blitt omfattende, etter flere måneder med gjentatte erfaringer med det å vegre seg og bli hjemme fra skolen. Eleven har erfart at igjen og igjen at det å ikke gå på skolen er det eneste som minsker ubehaget vedkommende føler på, og at det å bli hjemme har lite umiddelbare negative konsekvenser. Tvert imot er det ganske fristende pga den frie tilgangen til TV og sosiale medier på dagtid. Fordi eleven har blitt vant til å sove lenge på morgenen har det å våkne og stå opp etter hvert blitt et stort problem. Dessuten har eleven mistet mye faglig, og opplever det å delta i undervisningen som enda vanskeligere enn før. Eleven opplever seg i stadig større grad som sosialt isolert, og er i perioder ganske nedstemt. På dette tidspunkt har eleven utviklet flere tilleggsvansker i tillegg til at vegringsatferden er godt sementert; den er blitt en vane som det er langt vanskeligere å endre enn dersom systematisk kartlegging og tiltak basert på kartlegging hadde blitt igangsatt på et tidlig tidspunkt. Eksempelet over er fiktivt, men illustrerer hvordan mangel på tidlig målrettet intervensjon, evaluering og samordning kan bidra til at fraværsproblematikk øker, sementeres og kompliseres. 19

53 20 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær Identifisering Bekymringsfullt fravær identifiseres se definisjon Kartleggingssamtale Kontaktlærer kontakter foresatte og gjennomfører elevsamtale umiddelbart Internt ressursteam Evaluering av situasjonen og aktuelle tiltak Tiltak iverksettes Tiltak fungerte Evt. samarbeidsmøte Skole og foresatte med evt. etablering av samarbeidsavtale Tiltak ikke tilstrekkelig Utvidet ressursteam Tiltak ikke tilstrekkelig, Vurderes på nytt i Utvidet ressursteam Skolens kontaktpersoner fra Pedagogisk virksomhet / PPT og Familiens hus; evaluering av situasjonen, utprøving av andre tiltak og/eller tilmelding til aktuelle samarbeidspartnere Tiltak iverksettes Evaluering Jevnlige samarbeidsmøter med aktuelle samarbeidspartnere Tiltak fungerte Tiltak ikke tilstrekkelig Informasjon til skoleeier Skole- og barnehageavdeling involveres dersom det vurderes at elevens skoleplikt ikke oppfylles, eller dersom annet skoletilbud vurderes 20

54 21 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.2 EN PUNKTVIS GJENNOMGANG AV MODELLEN Identifisering av bekymringsfullt fravær Modellens innslagspunkt er identifisert bekymringsfullt fravær, slik dette er definert i Ski kommune. Dvs at retningslinjen trer i kraft så snart kontaktlærer oppdager fravær som omfattes av et av de fire punktene i definisjonen. Det understrekes i denne sammenheng betydningen av at alt fravær føres daglig og gjennomgås ukentlig, slik at tiltak i forhold til bekymringsfullt fravær iverksettes på et så tidlig tidspunkt som mulig. Bekymringsfullt fravær defineres slik: 1. Udokumentert fravær fra enkelttime eller dag. 2. Kommet for seint 3 ganger på en måned - uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. 3. Fravær uten permisjon 3 enkeltdager eller mer i løpet av en måned uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. 4. Fravær uten permisjon over 10 dager innenfor samme semester uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke Kartleggingssamtaler Så snart et bekymringsfullt fravær er identifisert, skal kontaktlærer umiddelbart iverksette kartleggingstiltak i form av kartleggingssamtale med foresatte (kan gjøres pr telefon) 4 og kartleggingssamtale med elev Kartleggingssamtalene skal inneholde de punktene som er omtalt i sjekkliste for bruk i kartleggingssamtale med foreldre og sjekkliste for kartleggingssamtale med elev. Opplysningene fra foresatte og elev nedtegnes skriftlig og legges på elevens mappe uavhengig av hvordan fraværet vurderes. Rektor skal uavhengig av utfall være informert om at kartleggingssamtaler er gjennomført. Hensikten med kartleggingssamtalene er flere: I. Avklare om det er plausible årsaker til fraværet, eller om fraværet kan være symptom på vegringsproblematikk. Det er i denne sammenheng viktig å være oppmerksom på at magevondt, hodepine, slitenhet etc er vanlige fysiologiske symptomer på vansker av emosjonell karakter (angst, depresjon). Dersom fravær forklares med slike symptomer, bør saken vies ytterligere oppmerksomhet selv om fraværet er dokumentert av foresatte og slik sett formelt «gyldig». II. Innhente informasjon for å kunne iverksette målrettede tiltak med reduksjon av fravær som mål III. Bygge relasjon mellom kontaktlærer og elev; vise at man legger merke til at eleven er borte og at man ønsker å hjelpe IV. Signalisere og tydeliggjøre at skolen tar fravær på alvor, både i møte med elev og foresatte 4 Dersom eleven er fraværende og skolen etter gjentatte forsøk ikke lykkes i å få tak i foresatte skal prosedyre i «Retningslinje for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær» følges. 21

55 22 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Internt ressursteam Kartleggingssamtalen kan ha ulike utfall: 1. Ved fortsatt bekymring: Kontaktlærer drøfter resultatene av kartlegging samt analyse av fraværet med skolens ledelse på første mulige ukentlige interne ressursteam, og tiltak iverksettes umiddelbart. Tiltakene velges ut ifra problemområdene som er avdekket gjennom den første kartleggingen. 2. Ved ingen bekymring: Kontaktlærer informerer skolens ledelse v/rektor om at kartleggingssamtale har vært gjennomført med elev og foresatte. Kartleggingsskjemaene legges på elevens mappe. Dersom kontaktlærer på et senere tidspunkt igjen identifiserer bekymringsfullt fravær, slik dette er definert over, skal saken snarest drøftes med skolens ledelse på ukentlig internt ressursteam. Hovedregelen er at det bør være høy terskel for å vurdere at saken ikke skal drøftes i internt ressursteam. Dersom kontaktlærer er usikker på hvorvidt det er grunn til bekymring, bør saken drøftes. Eksempler på tilfeller der det kan være aktuelt å ikke drøfte saken i første omgang: Ved 3 forsentkomminger (jf bekymringsfullt fravær pkt 1) der foresatt og elev beskriver 3 ulike og konkrete årsaker til fraværet som ikke er basert på forklaringer av typen «trøtt, sliten, vondt i mage/hode, kvalm» og der forsentkomminger ikke har vært et gjentagende problem over tid Ved fravær fra 3 enkeltdager(jf bekymringsfullt fravær pkt 2) der foresatt og elev beskriver 3 ulike og konkrete årsaker (som for eksempel et beinbrudd, en begravelse og en dag med feber) til fraværet som ikke inneholder forklaringer av typen «trøtt, sliten, vondt i mage/hode, kvalm» og der fravær fra enkeltdager ikke har vært et gjentagende mønster over tid Samarbeidsmøte Etter kartleggingssamtalene og første drøfting i internt ressursteam, kan det i noen tilfeller være ønskelig på et tidlig tidspunkt å gjennomføre et samarbeidsmøte med foresatte, evt elev, kontaktlærer og evt rådgiver/ressurskoordinator, evt rektor. Dette er aktuelt i de tilfellene der man: har behov for å innhente ytterligere informasjon fra foresatte ønsker å tydeliggjøre ytterligere betydningen av at eleven kommer på skolen ut ifra kunnskap om utvikling av skolevegringsatferd ønsker å iverksette tiltak umiddelbart som innebærer at foresatte er involvert, for eksempel tilmelding til eksterne instanser ønsker å utarbeide en skriftlig samarbeidsavtale umiddelbart Det er ikke nødvendig å gjennomføre samarbeidsmøte på dette tidspunkt dersom skolen vurderer å ha tilstrekkelig informasjon og dialog til å iverksette strakstiltak. Ved vedvarende fraværsproblematikk vil jevnlige samarbeidsmøter med foresatte og evt elev, skole og alle andre involverte instanser, være vesentlig for kontinuerlig evaluering, drøfting, justering og samordning av tiltak. 22

56 23 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Utvidet ressursteam De iverksatte tiltakene evalueres på første mulige utvidede ressursteam med andre instanser. Hensikten med dette er at skolens ressursteam får en koordinerende funksjon når det gjelder informasjonsinnhenting og vurdering av mulige tiltak. Ressursteamet kan slik på et tidlig tidspunkt treffe informerte beslutninger om tiltak eller anbefale tiltak basert på en helhetlig vurdering av all tilgjengelig informasjon. Mulige konklusjoner er videre utprøving av tiltak på skolen med evaluering i løpet av 2-3 uker tilmelding til PPT for ytterligere utredning av mulige årsaksforhold rundt fraværet, herunder utredning av læringsforutsetninger, screening for emosjonelle vansker etc, samarbeid rundt tiltak og evt sakkyndig vurdering anbefale bistand fra andre instanser der kartlegging og evaluering tilsier at dette er hensiktsmessig, som en del av en tiltakspakke opp mot hjemmet og eleven. Aktuelle instanser kan feks være: Hjelper n, BUP, helsesøster, fastlege, Barneverntjenesten, Politiets forebyggende avdeling, Utekontakten. Hvilke instanser som skal bidra med hva på ethvert tidspunkt i saksgangen må vurderes ut ifra sakens karakter og alvorlighetsgrad. Her har ressursteamet en sentral rolle. Det anbefales at kontaktlærer både på dette og senere tidspunkt inntar en aktiv rolle i det å tilrettelegge og følge opp på skolen, ut ifra prinsippet om nærhet til eleven. Generelt er det hensiktsmessig å tilstrebe at færrest mulig ukjente voksne intervenerer direkte overfor eleven, da det å forholde seg til og «investere i» ukjente voksne er en belastning for en elev i en sårbar situasjon. Veiledning til foresatte rundt temaer som samspill og rutiner i hjemmet kan være et aktuelt tiltak på et tidlig tidspunkt, der tiltak på skolen alene ikke har tilstrekkelig effekt. Videre saksgang vil være avhengig av sakens utvikling. I alle saker må det gjøres en kontinuerlig vurdering av behovet for tiltak opp imot de tre arenaene hjem skole elev, hvilket medfører et behov for kontinuerlig kartlegging/utredning for å identifisere opprettholdende faktorer for fraværet. Utarbeidelse og fortløpende justering av en skriftlig samarbeidsavtale (se vedlegg) vurderes som et hensiktsmessig verktøy for å klargjøre de involverte partenes ansvarsområder og oppgaver frem til neste samarbeidsmøte, og for å dokumentere arbeidet som gjøres i saken. Samarbeidsavtalen vil ikke minst være et viktig verktøy i utformingen av en trappetrinnsplan med målsetning om økt/full tilstedeværelse på skolen, og som et konkret utgangspunkt for evalueringsarbeidet Evaluering Alle tiltak som iverksettes må fortløpende evalueres og justeres ved behov. Aktuelle fora for evaluering er fortløpende samtaler mellom elev og kontaktlærer/rådgiver samarbeidsmøter (se pkt 4) med foresatte, skole og involverte instanser, evt eleven selv for eksempel hver uke utvidet ressursteam (minimum månedlig) internt ressursteam (ukentlig) 23

57 24 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Melding til skoleeier Skoleeier involveres ved at skole- og barnehageavdelingen informeres og gjøres kjent med fravær og igangsatte tiltak dersom det vurderes at elevens opplæringsplikt ikke oppfylles eller at annen skole og/eller behandlingstilbud vurderes aktuelt. 2.3 KONTAKTLÆRERS VIKTIGE ROLLE; LÆRER-ELEV-RELASJONEN Som nevnt over er det vesentlig at kontaktlærer inntar en aktiv rolle i oppfølgingen av elever i risiko eller med omfattende fravær. Forskning peker på relasjonen mellom lærer og elev som en av de viktigste enkeltfaktorene for elevenes generelle læringsutbytte (Hattie, 2009). Forskning bekrefter at lærer-elev-relasjonen har stor betydning for elevens motivasjon, innsats og generelt velbefinnende i skolen. Dette er igjen knyttet til elevenes opplevelse av sosial støtte og tilhørighet, noe som fremmes gjennom erfart anerkjennelse, respekt, omsorg og trygghet i tillegg til individuell veiledning og instruksjon (Federici & Skaalvik, 2013). For elever med fraværsproblematikk er den gode relasjonen til lærer spesielt viktig fordi svak lærer-elev-relasjon og manglende opplevelse av tilhørighet og støtte fremmer fravær og drop-out (Kearney & Graczyk, 2014). Som kontaktlærer har man et særlig ansvar for sine elever, og er derfor en nøkkelperson med tanke på det å observere tidlige tegn registrere fravær, hurtig identifisere evt bekymringsfullt fravær og følge opp dette med kartleggingssamtaler og melding til internt ressursteam bygge relasjon til eleven; herunder å vise interesse og omsorg for eleven i kombinasjon med tydelige forventninger om tilstedeværelse på skolen gjennom elevsamtaler og vanlig daglig kontakt vurdere fortløpende behov for faglige tilpasninger/sosiale tiltak I situasjoner der eleven har utviklet et omfattende skolefravær er det vesentlig at kontaktlærer opprettholder kontakten med eleven fordi kontaktlærer er elevens viktigste bindeledd til skolen, og den enkeltpersonen som i kraft av sin rolle er nærmest eleven når eleven skal tilbakeføres til skolen. Det anbefales derfor at kontaktlærer opprettholder ukentlig kontakt med eleven videreformidler at eleven er savnet i og av klassen/basen formidler tro på at eleven vil få det bedre og klare å komme tilbake til skolen deltar aktivt på samarbeidsmøter rundt eleven deltar aktivt i formidlingen av forventninger om skolearbeid i skoletiden, innleveringer/hjemmearbeid etc ut ifra hva man blir enige om i samarbeidsmøter 24

58 25 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.4 TIPS TIL/EKSEMPLER PÅ TILTAK Tiltak og intervensjoner må alltid skreddersys ut ifra den informasjonen man til enhver tid har tilgjengelig om hvilke faktorer som bidrar til elevens vegring. Det finnes derfor ingen «fasit» på hvilke tiltak man bør igangsette i et gitt tilfelle. Under nevnes eksempler på tiltak som kan være aktuelle å iverksette på et tidlig tidspunkt, dvs når et bekymringsfullt fravær er identifisert og kartleggingssamtaler avholdt. Det er skolens interne ressursteam som gjør den første vurderingen av hvilke tiltak som er aktuelle for eleven. Dersom kartlegging avdekker at eleven utsettes for mobbing/krenkende atferd, må dette tas tak i umiddelbart og før/samtidig med evt andre tiltak. Skolens beredskapsplan mot mobbing og Opplæringslovens 9a-3 kommer til anvendelse Eksempler på «lavterskel-tiltak» som kan iverksettes etter drøfting i internt ressursteam Tiltak rettet inn mot eleven Hyppige elevsamtaler med kontaktlærer/andre viktige voksne - skape trygghet og oversikt, fokus på mestring Styrke relasjoner til medelever gjennom planlagt gruppeaktivitet, lekegrupper etc Avtale om bruk av «hvilerom» ved behov Bruk av verktøyspakken «Psykologisk førstehjelp» Hjelp til aktivitet i friminutt slik som å stå i kantina, hjelpe til med praktiske oppgaver, delta i valgfrie styrte aktiviteter etc Tiltak rettet inn mot skolehverdagen Alternativ aktivitet i enkeltfag som feks gym eller musikk Avtale om å slippe muntlige fremføringer/ eksponering foran klassen for en periode Faglige tilpasninger, tilpasse arbeidsplan Fritak fra enkeltfag for en periode Deltakelse på systemtiltak rettet inn mot fag eller sosiale ferdigheter (feks SNAP (Stop Now and Plan) eller ART (Aggression Replacement Training) Prioritere arbeid med fag eller områder der eleven har spesiell styrke/interesse Gjøre skolehverdagen mest mulig forutsigbar; gjennomgå og visualisere planer, skriftliggjøre når eleven skal være hvor, sammen med hvem, gjøre hva etc Tiltak i samarbeid med hjemmet Avtale med medelev om å ta følge om morgenen Foresatte kjører eleven til skolen for en periode Eleven bli møtt av skolepersonale om morgenen Legeundersøkelse Avtale om å trappe ned støtte fra foresatte (for eksempel færre telefonsamtaler i løpet av dagen, forlate klasserommet raskt etc) Styrke relasjoner til medelever gjennom deltakelse på fritidstilbud Utarbeide samarbeidsavtale Informasjon og veiledning til foresatte; se under* 25

59 26 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR * Informasjon og veiledning til foresatte kan feks inneholde følgende punkter (tilpasses situasjonen): Ved «vondter» i mage/hode: Informere om skolevegring og betydningen av at eleven ikke uteblir fra skolen. Informere om at slike «vondter» er vanlige tegn på emosjonelt stress/angst, og at det å være på skolen i seg selv er hjelpsomt. Avtale at eleven sendes på skolen og at vurderingen av hvorvidt eleven er for syk til å være der tas der i stedet for hjemme. Understreke betydningen av at mor og far står sammen i grensetting og det å signalisere tydelige forventninger om skolefremmøte. Avtale at foresatte får informasjon om hvordan skoledagen har vært for eleven, for eksempel gjennom kort mail hver ettermiddag. Hensikt: Å trygge foresatte, noe som igjen vil «smitte over» på eleven. Foreslå evt nye strategier i fastlåste situasjoner: o etablere faste morgen- og kveldsrutiner o bytte av roller om morgenen den som vanligvis tar morgenen med eleven bytter med den andre forelderen o etablere belønningssystem i forhold til oppmøte Informere om at hyggelige aktiviteter (kvalitetstid med foresatte, TV, dataspill etc) hjemme i den tiden eleven skulle vært på skolen virker opprettholdende på fraværet og må unngås. Støtte foresatte på at det å fjerne slike forsterkere er å vise omsorg for barnets/ungdommens fremtid Andre tiltak Generelt gjelder at kartlegging er avgjørende for iverksetting av målrettede tiltak. I de tilfellene der tiltak basert på skolens innledende kartlegging ikke har tilstrekkelig effekt, kan det være hensiktsmessig å henvise eleven til en ekstern instans for å gjøre ytterligere utredning av elev og kontekst med tanke på å avdekke opprettholdende faktorer. Kartlegging av læringsforutsetninger og screening med tanke på emosjonell problematikk (for eksempel angst, depresjon), atferdsproblematikk etc, kan være hensiktsmessig for å spisse tiltakene ytterligere. Der tiltak som beskrevet over ikke har tilstrekkelig effekt, kan det feks være aktuelt med mer omfattende foreldreveiledning eller familiebaserte terapier eller intervensjoner fra eksterne instanser. Eleven kan ha behov for samtaler eller behandling ved eksterne instanser i forhold til feks angst, depresjon, stressmestring eller andre vansker. Ved mistanke om rus eller kriminelle forhold skal politiets forebyggende avdeling kontaktes. I omfattende fraværssaker vil det ofte være aktuelt for skolen å utarbeide en trappetrinnsplan med tilpasset/redusert timeplan og gradvis tilbakeføring til normal undervisning som målsetning. I denne sammenheng anbefales bruk av en skriftlig samarbeidsavtale for å tydeliggjøre planer, ansvarsområder og progresjon. Ved vurdering av behov for spesialundervisning eller unntaksvis delvis fritak fra opplæringsplikten er PPT sakkyndig instans. Generelt er det et vesentlig moment at eleven så langt som mulig får delta og uttale seg i forhold til de tilretteleggingstiltak som gjennomføres på skolen. Dette fordi eleven har rett til å bli hørt, samtidig som det å delta i egen tilretteleggingsprosess er viktig for motivasjon og opplevelse av å være «aktør» i eget liv. De voksne bør samtidig 26

60 27 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR signalisere en tydelig forventning om at eleven på sikt skal tilbake til en mest mulig normal skolehverdag. Ved tilbakeføring etter omfattende/langvarig fravær anbefales at eleven får hjelp til å lage et standard svar på hvorfor han eller hun har vært borte så mye/lenge. Klassen/basen bør få informasjon som elev og foreldre selv har godkjent for å forhindre at eleven «bombarderes» med spørsmål når han eller hun er tilstede. Et positivt tiltak for elever som er helt fraværende kan være at klassen/basen sender kort, brev eller mail for å vise at eleven er savnet Hjemmeundervisning Hjemmeundervisning er i de aller fleste tilfeller ikke anbefalt da det kan fungere som en opprettholdende faktor for skolefravær (Thambirajah et.al., 2008). Slik undervisning kan vurderes unntaksvis dersom eleven har en tilleggsvanske av medisinsk art som hindrer eleven i å komme på skolen, eller som et ledd i en opptrappingsplan for en elev som har vært fraværende fra skolen sammenhengende over lengre tid. I begge tilfeller gjelder at hjemmeundervisningen skal være et tidsavgrenset tiltak og et ledd i en planlagt tilbakeføring til skolen. 2.5 FRAVÆRSPROBLEMATIKK I ET RESPONS-TIL-INTERVENSJON- PERSPEKTIV Sentrale teoretikere på feltet har lenge tatt til orde for at det er nødvendig å finne felles begreper og et felles rammeverk for hvordan man arbeider med skolevegring og omfattende fraværsproblematikk. Kearney og Graczyk (2014) argumenterer for at en Respons-til-intervensjon (Response to Intervention, heretter kalt RtI)- modell kan fungere som et slikt rammeverk. Rtl er en modell som er mye benyttet i arbeid med akademiske og atferdsmessige utfordringer i skolen. Det finnes ulike varianter av RtI, men nøkkelprinsipper er systemisk tilnærming, proaktive og forebyggende tiltak, det å skreddersy intervensjoner til enkeltelevers behov, samt vekt på databasert beslutningstaking og problemløsing, og evidensbasert, effektiv praksis. Kearney og Graczyk argumenterer for at en Rtl-modell kan være et hensiktsmessig utgangspunkt for arbeid med fraværsproblematikk da modellen har utviklet seg parallelt med forskningen på fraværsproblematikk de siste 25 år og har mange fellestrekk med denne forskningen; bl.a. fokus på 1) behovet for tidlig identifisering og intervensjon samt evaluering av utvikling, 2) funksjonell atferdsanalyse, 3) empirisk støttede prosedyrer for å redusere hemmende faktorer (i forhold til læringsutbytte/fravær) og 4) en team-basert tilnærming til implementering. RtI er en helhetlig tiltaksmodell som kombinerer en dynamisk og systematisk tilnærming for tidlig kartlegging, intervensjon og løpende vurdering av utbytte på tre tiltaksnivåer: Universelt, selektert og indikert. De tre tiltaksnivåene gir muligheten til å rette innsatsen universelt forebyggende overfor alle elever, selektert overfor noen elever som viser moderat risikoutvikling og indikert overfor de få som viser større grad av risikoutvikling 27

61 28 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR (Arnesen & Meek-Hansen, 2008). RtI konseptualiseres gjerne som en tredelt pyramide. Figuren under bygger på Kearney og Graczyk (2014), med enkelte tillempinger av eksemplene i forhold til norsk kontekst. Som figuren viser er det glidende overganger mellom tiltak på nivå 2 og 3. Nivå 3: Indikerte tiltak Tiltak fra trinn 2 - utvidet. Utvidet samarbeid mellom eksterne instanser.utvidede systemiske tilnærminger (feks familieterapi, MST (Multi systemisk terapi), samarbeid med politi, barnevern etc) Alternative utdanningsløp/skoler Nivå 2: Selekterte tiltak Individuelle tiltak som feks samtaler/behandling av angst/depresjon og innlæring av stressmestringsstrategier, foreldreveiledning, bruk av belønningssystemer, inngåelse av familiekontrakter, "peer mentoring", tilrettelegging av aktiviteter/ timeplan/faglig støtte, etablere samarbeidsavtaler Nivå 1: Universelle tiltak Skoleomfattende tiltak som fremmer positivt læringsmiljø (feks PALS), forebygger mobbing, fremmer fysisk og mental helse, sosialemosjonell kompetanse og foreldreengasjement, sprer kunnskap om skolevegring og håndtering av fraværsproblematikk Fig 5: RtI-modell for arbeid med fraværsproblematikk. Etter Kearney & Graczyk (2014) I lys av RtI-modellen er denne veilederens modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær et forsøk på å etablere en prosedyre for databasert beslutningstaking og evidensbasert praksis på nivå 2 og 3. Veilederen i seg selv kan forstås som et universelt tiltak (nivå 1). I Ski kommune er RtI-prinsipper anvendt både gjennom prosjektet «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring» og gjennom implementeringen av PALS på en rekke av skolene. Alle skolene i Ski har i tråd med RtI-modellen et ressursteam som skal fungere som kjernen i skolens støttesystem, med det å vurdere, beslutte, planlegge, iverksette og evaluere tiltak på skole-, klasse- og individnivå som hovedoppgave. Vektlegging av systematisk kartlegging og evaluering av tiltak og utbytte samt bruk av evidensbasert metodikk er i tråd med sentrale prinsipper i RtI. Skillet mellom systemtiltak utvidet tilpasset opplæring og spesialundervisning kan forstås i lys av skillet mellom selekterte og indikerte tiltak (nivå 2 og 3). Kearney og Graczyk (2014) fremhever at PALS-modellen kan inkorporere arbeid med å forebygge fravær gjennom å skape en skolekultur som positivt bekrefter normalt oppmøte og motvirker fravær. Høy grad av tilstedeværelse kan sees på som en ønsket atferd som aktivt forsterkes og belønnes. Kearney og Graczyk fremhever også betydningen av å 28

62 29 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR etablere rutiner for regelmessig gjennomgang av fraværsdata sett i sammenheng med data vedrørende faglig utvikling og atferdsobservasjoner for øvrig. Dette beskrives som et universelt tiltak på nivå 1. og som en oppgave som tilfaller «RtIteamet» - som i Ski kommune er ressursteamet eller skolens PALS-team. En videre utvikling av universell forebygging av skolevegring og fraværsproblematikk gjennom arbeidet i ressursteam eller PALS-team, vil være en spennende utfordring for skolene og samarbeidspartnere i årene som kommer. 2.6 MULIGE SAMARBEIDSPARTNERE Under følger en kortfattet oversikt over de hjelpeinstansene som det vanligvis er aktuelt for skolene å samarbeide med i fraværssaker. Hvilke konkrete tiltak de ulike instansene kan bidra med i den enkelte sak må drøftes med de aktuelle instansene Pedagogisk virksomhet PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) Samarbeid med skole rundt tiltak og tilrettelegging i skolen, kartlegging/screening i forhold til årsaksfaktorer mht skolevegringsatferd, utredning av læringsmessige forutsetninger, sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning og (unntaksvis) delvis fritak fra opplæringsplikten, veiledning og samtaler med foresatte/elev. Skole- og barnehageavdelingen Oppgaver knyttet til kommunens ansvar som skole- og barnehagemyndighet og bidrar med utviklings-, koordinerings- og forvaltningsoppgaver. Avdelingen skal som representant for skoleeier være kjent med elever som ikke får oppfylt skoleplikten som følge av stort skolefravær. Avdelingen fatter på delegert myndighet enkeltvedtak om evt. fritak fra opplæringsplikten Familiens hus Avdeling Forebyggende Hjelper n: Psykisk helsehjelp via veiledning og kortvarig samtalebehandling til barn, unge og deres familier vedrørende følelsesmessige eller sosiale vansker, tverrfaglig samarbeid med andre hjelpeinstanser. TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko): Forebyggende foreldrerådgiving rettet mot foreldre med barn i alderen 3-12 år, der barna står i fare for eller har utviklet atferdsvansker. PMTO (Parent Management Training-Oregon): Behandlingstilbud med ukentlige konsultasjoner over 6-9 mnd for foreldre til barn i alderen 3-12 år som har utviklet atferdsvansker. Utekontakten: Oppsøkende virksomhet og kontakt med ungdomsmiljøer, kontakt med skoler/ foredrag, samarbeid med andre instanser, samtaler med ungdommer individiuelt/i gruppe, foreldreveiledning, aktiviteter, nettverksbygging. 29

63 30 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Skolehelsetjenesten/helsesøster: Råd og veiledning til elever og foresatte, helseundersøkelser, samarbeid med andre instanser. Avdeling Barnevernstjenesten: Råd, veiledning og konsultasjon (også anonymt) til foreldre, barn, hjelpeinstanser og andre, undersøkelse av meldte saker, iverksetting og oppfølging av hjelpetiltak, for eksempel besøkshjem, avlastning, barnehage etc, forebyggende arbeid for utsatte barn og unge, fatte vedtak eller foreta utredning av saker til fylkesnemnda BUP (Barne- og Ungdomsspsykiatrisk Poliklinikk) Utredning, rådgivning og behandling knyttet til psykiske vansker og lidelser hos barn og unge Fastlege Utredning og behandling av generelle helsemessige/medisinske forhold, viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten (feks BUP) Politiets forebyggende avdeling Kontaktes der det er mistanke om eller observerte forhold knyttet til rus eller kriminelle forhold. Avdelingen vurderer tiltak ut ifra beskrevet situasjon. 30

64 31 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR AVSLUTNING Innledningsvis poengterte vi at høyt skolefravær hos barn og unge er den viktigste predikatoren for drop-out, som igjen predikerer en rekke vansker i voksen alder. Begrepet «tidlig innsats» - som de senere år har funnet veien inn i både politiske uttalelser, medier, skoleforskning og sentrale styringsdokumenter er med andre ord relevant også hva gjelder fraværsproblematikk. Stortingsmelding nr 16 ( , s.10) beskriver at «Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv og tidlig inngripen når et problem oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnskoleopplæringen eller i voksen alder». Veilederen for spesialundervisning (Udir 2009, s.6) fremhever at «Fokuset på tidlig innsats markerer prioritering av forebyggende handling og styrking av kjerneaktiviteten i barnehagen og skolen læring og utvikling for et godt liv som deltaker i samfunnet». Til syvende og sist handler hensiktsmessig håndtering av fraværsproblematikk nettopp om å hjelpe barn og unge til å oppnå dette målet. I mange tilfeller vil den viktigste «behandlingen» for elever hvis sammensatte vansker leder til skolefravær være nettopp å hjelpe elevene til å være på skolen. I dette arbeidet kan skolen bidra med gode rutiner for identifisering, evaluering og samarbeid, tilrettelegging, relasjonsbygging og fremtidstro. [I mange tilfeller vil den viktigste behandlingen for elever hvis sammensatte vansker leder til skolefravær være nettopp å hjelpe elevene til å være på skolen] Vi håper at du som ansatt i skolen i Ski kommune opplever deg bedre rustet til hanskes med skolevegring og bekymringsfullt fravær etter å ha lest veilederen. Vi håper også at veilederen blir brukt og kommer til nytte. Med kunnskap, god vilje og felles løsningsfokus kan mye forebygges, mye løses og mange hjelpes. 31

65 32 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR REFERANSER Arnesen, A. & Meek-Hansen, W. (2008). En integrert skoleomfattende tiltaksmodell for å fremme god leseutvikling og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogikk 08/11, Hentet fra Federici R.A. & Skaalvik, E.M. (2013). Lærer-elev-relasjonen - betydning for elevenes motivasjon og læring. Bedre skole nr , Hentet fra Hattie, J.(2009) Visible learning: A synthesis of Over 800 Meta-Analyses Relating to Achievement. Oxford: Taylor & Francis. Ingul, Jo Magne (2013). «Angst og skolevegring» (PED 6020). Forelesningsrekke ved NTNU. Kearney, C.A. (2008). School absenteeism and school refusal behavior in youth: A contemporary review. Clinical psychology review 28 (2008), Hentet fra Kearney, C. A. (2001). School refusal behavior in youth. A functional approach to assessment and treatment. Washington, DC: American Psychological Association. Kearney C. & Graczyk, P. (2014). A response to intervention model to promote school attendance and decrease school absenteeism. Child Youth Care Forum, Volume 43, Hentet fra Kearney, C. A. & Silverman, W. K. (1996). The evolution and reconciliation of taxonomic strategies for school refusal behavior. Clinical psychology: Science and Practice, 3, Stortingsmelding nr 16 ( ). «og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring». Hentet fra Thambirajah, M. S., Grandison, K. J. & De-Hayes, L. (2008). Understanding school refusal. A handbook for professionals in education, health and social care. London: Jessica Kingsley Publishers. UDE (2009). Skolevegring. En praktisk og faglig veileder. Oslo kommune. Udir (2009): Spesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Utdanningsdirektoratet. Oslo. Forsidebilde: «Piktogram for innlæring av positiv atferd. Ny utgave.» Sellanrå skole. Sellanra.skole@molde.kommune.no 32

66 33 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR APPENDIKS: VERKTØY FOR SKOLENE Appendiks 1: Sjekkliste for kartleggingssamtaler Tips til hvordan lage rammer for en god og nyttig kartleggingssamtale: Sørg for gode fysiske rammer for samtalen. Velg et rom der dere ikke blir forstyrret og avtal på forhånd hvor lang samtalen skal være Vær godt forberedt på hva du skal si og spørre om Ta høyde for evt følelsesmessige reaksjoner. Bekreft og anerkjenn i så fall følelsene uten å gå i forsvar Begynn samtalen med å informere om at formålet med samtalen er å dele skolens bekymring for elevens fravær Informer om hvor stort fraværet er og at skolene i Ski følger en kommunal retningslinje for oppfølging av bekymringsfullt fravær. Informer om at hensikten med kartleggingssamtalene er å kartlegge årsaker til fravær på et tidlig tidspunkt, for evt å iverksette tiltak for å hindre en negativ utvikling. Etterspør årsakene til det identifiserte fraværet Benytt sjekklisten for kartleggingssamtaler, gjør notater underveis (bruk evt eget ark om det blir liten plass) og vis/oppsummer hva du har notert til elev/foresatte Avslutt samtalen med å si noe om hva som skjer videre drøfting i internt ressursteam, informasjon legges på elevens mappe, tiltak iverksettes og evalueres etc 33

67 34 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Sjekkliste for kartleggingssamtale med eleven Notater Elevens egen forklaring på det bekymringsfulle fraværet Hvilke fag, situasjoner eller aktiviteter på skolen liker eleven best? Er det aktiviteter, fag eller situasjoner som eleven opplever som vanskelige, ubehagelige, stressende? (Feks: Lese høyt eller svare på spørsmål foran klassen, ha prøver, ha gym, snakke med voksne på skolen, be læreren om hjelp, jobbe sammen med eller leke med medelever, bruke skolens toalett, spise i klassen eller kantina, dra hjemmefra om morgenen, forlate foreldrene, skoleveien) Har eleven vonde følelser knyttet til noen av situasjonene ovenfor eller mer generelt i forhold til skolesituasjonen? Hva slags følelser dreier det seg om? (Feks: Trist, redd, stresset, flau, nervøs, engstelig, sint) Har eleven negative tanker knyttet til noen av situasjonene ovenfor eller mer generelt i forhold til skolesituasjonen? Hva er det eleven tenker? (For eks: Bekymringer, negative forventninger, tanker om ting som er skummelt eller vanskelig) Har eleven andre bekymringer eller har eleven opplevd noe utenom skolesituasjonen som han/hun er opptatt av? (Feks: Bekymringer i forhold til familien eller hjemmet, fritidsaktiviteter, opplevelser på sosiale medier etc) Blir eleven plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller i fritiden? Hva gjør eleven når han/hun er hjemme fra skolen? Evt: Er det situasjoner/aktiviteter utenfor skolen i skoletiden som gjør det fristende for eleven å ikke møte opp? (Feks: Dataspill, møte venner, shopping, god mat, andre hyggelige ting som skjer hjemme/ute) Opplever eleven at skoledagen og skoleuka er oversiktlig for ham/henne? (Feks: Har han/hun oversikt over hvilke lærere/assistenter som er inne i de ulike timene, hvor han/hun skal være til enhver tid, hvem han/hun kan gå til for samtale om det er noe etc.) Opplever eleven å få den hjelpen han/hun trenger faglig? Når opplever eleven at han/hun lærer best? Hvilke lærere eller andre voksne på skolen har eleven et godt forhold til, evt. et vanskelig forhold til? Situasjoner der eleven klarer å møte på skolen eller delta i aktiviteter som han/hun vanligvis har vansker med å delta i. Hva var det som gjorde at det gikk bra? Har eleven gode venner? Hvem er de nærmeste? Hvis lærer kunne «trylle» og eleven ønske seg hva som helst; hvordan ville eleven ønske at skolesituasjonen skulle være? Hva skulle vært annerledes? Forslag til tiltak 34

68 35 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Sjekkliste for kartleggingssamtale med foresatte Notater Foresattes konkrete forklaring på det bekymringsfulle fraværet Foresattes opplevelse av elevens generelle trivsel, på skolen og i fritiden Beskrivelse av eventuell vegringsatferd i hjemmet (Feks: Er det vanskelig å få eleven til å gjøre seg klar til å gå på skolen om morgenen, har eleven fysiske plager (mage, hode, «sliten») i forbindelse med krav om skoleoppmøte, sinneutbrudd, nekter å stå opp etc. ) Hvis fravær; hva skjer i tiden eleven er borte fra skolen? (Feks: Dataspill/TV/sosiale medier, ekstra oppmerksomhet fra foresatte, treffer venner utenfor skolen, skolearbeid) Elevens søvnrytme (Feks: Når legger han/hun seg/står opp, sover han/hun godt eller ikke) Andre helsemessige forhold av betydning for elevens fungering og fravær (Feks: Eventuell sykdomshistorikk, matlyst etc) Blir eleven plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller fritiden? Har det skjedd plutselige endringer eller belastninger i familien som kan settes i forbindelse med elevens vansker? (Feks: Skilsmisse, flytting, nytt søsken, sykdom etc) Foresattes ansvarsfordeling når det gjelder å følge opp skole og skoleoppmøte Eventuelle andre instanser som er involvert i familien Eventuelle andre støttespillere i familiens nettverk Enkeltsituasjoner der eleven klarer å møte på skolen eller delta i aktiviteter som han/hun vanligvis har vansker med å delta i. Hvilke tanker har foresatte om hva det var som gjorde at det gikk bra i situasjonen? Hvilke tiltak er forsøkt hjemme og hvordan har disse fungert? (Feks: Morgenrutiner, bytte av roller mellom foresatte, samtale med eleven) Foresattes ønsker og mål for elevens fremtidige fungering Forslag til tiltak 35

69 36 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Appendiks 2: Tilmelding til internt ressursteam bekymringsfullt fravær Kartleggingssamtaler med elev og foresatte med utgangspunkt i «Sjekkliste for kartleggingssamtaler» skal være gjennomført i forkant av tilmelding. Navn: Klasse/base: Dato: Dato for fravær: Dag/time/fag eleven har vært borte: Er fraværet dokumentert, i så fall hvordan: Oppgitt årsak til fravær: Øvrig informasjon om eleven: Evt mønster i elevens fravær (hele dager, enkelttimer, knyttet til bestemte fag, personer, aktiviteter): Evt mønster av vegringsatferd uten fravær (forsøker eleven å unngå enkelte fag, situasjoner, personer, aktiviteter): Vurdering av skolefaglig fungering (faglig nivå/utbytte, hvor viser eleven vansker/mestring): Vurdering av sosial kompetanse (har eleven venner, viser adekvate sosiale ferdigheter): Hvilke viktige (gode og evt vanskelige) relasjoner har eleven til jevnaldrende og voksne på skolen: 36

70 37 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Oppsummering av informasjon fra elev jf sjekkliste for kartleggingssamtale: Oppsummering av informasjon fra foresatte jf sjekkliste for kartleggingssamtale: Hvilke tiltak er evt prøvd ut i forhold til eleven og hvordan har det fungert: Forslag til tiltak: Internt ressursteams konklusjon: 37

71 38 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Appendiks 3: Samarbeidsavtale Tiltak iverksettes på bakgrunn av kartlegging. I fraværssaker er det avgjørende at tiltakene samordnes og at partene er enige om målsetninger underveis. Samarbeidsavtalen fungerer både som en konkretisering av ansvarsområder og ansvarliggjøring av de ulike partene (hvem gjør hva når?) et utgangspunkt for underveis-evaluering og justering av tiltak (hvem har gjort hva når og hvordan har det fungert?) en plan for progresjon ved at den formulerer delmål på vei mot et langsiktig mål, som i de fleste tilfeller vil være at eleven vender tilbake til en normal skolehverdag; feks «Eleven er tilstede på skolen hver dag og trives». dokumentasjon for skolen i forhold til arbeidet som blir gjort rundt eleven Det er vesentlig at eleven deltar mest mulig i utformingen av egen tiltaksplan. I samarbeidsavtalen skisseres delmål for å nå langsiktig mål. Dersom fraværet er omfattende, skisseres delmålene som trinn i en opptrappingsplan mot full deltagelse. Det kan gjerne skisseres flere trinn ved avtalens oppstart, men det anbefales å fokusere på et trinn av gangen: Ved avtalens oppstart utformes trinn 1 og alle parter signerer på denne. Dersom evalueringen tilsier at trinn 1 er fullført tilfredsstillende gjennomgås og signeres trinn 2 osv. Slik kan man gjøre nødvendige tilpasninger i avtalen underveis, samtidig som man sikrer at alle parter er informert om og forplikter seg på det som skal skje i nærmeste fremtid. Hvert delmål/trinn må utformes på et nivå som eleven med stor sannsynlighet vil kunne mestre. 38

72 39 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Samarbeidsavtale mellom elev, foresatte, skole og eventuelle andre involverte Dato: Avtalen er inngått mellom Telefon Elev: Foresatt 1: Foresatt 2: Skolens ledelse: Rådgiver/ressursteam-koordinator: Kontaktlærer: Ski PPT: Andre (spesifiser): Langsiktig mål med avtalen I det følgende skisseres delmål for å nå langsiktig mål. Dersom fraværet er omfattende, skisseres delmålene som trinn i en opptrappingsplan mot full deltagelse. Det kan gjerne skisseres flere trinn ved avtalens oppstart, men det anbefales å fokusere på et trinn av gangen: Ved avtalens oppstart utformes trinn 1 og alle parter signerer på denne. Dersom evalueringen tilsier at trinn 1 er fullført tilfredsstillende gjennomgås og signeres trinn 2 osv. Slik kan man gjøre nødvendige tilpasninger i avtalen underveis, samtidig som man sikrer at alle parter er informert om og forplikter seg på det som skal skje i nærmeste fremtid. Hvert delmål/trinn må utformes på et nivå som eleven med stor sannsynlighet vil kunne mestre. 39

73 40 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Delmål/opptrappingsplan for elev: Dato: Delmål/trinn Varighet: (fag/situasjoner/dager der eleven deltar, elevens behov for tilrettelegging/støtte i utfordrende situasjoner) Hvis eleven ikke møter som avtalt skjer dette ( plan B ) (hvem gir informasjon/ringer hvem og hvem gjør hva for å tilrettelegge for elevens deltakelse) Ansvarsfordeling (alle involverte parter skal ha sine ansvarsområder) Kontaktlærer Evt signatur Rådgiver/ressursteamk. Skoleledelsen Foresatte Elev Ski PPT/andre Evaluering (plan for fortløpende evaluering samt dato for neste samarbeidsmøte) 40

74

75 FOLLO BARNE- OG UNGDOMSSKOLE (FBU) PRISESTIMAT - VEDLEGG A BYGG: Timer Kostnader Totall Forprosjekt Kostnader i forbindelse med prosjektering frem til rammesøknad er hentet fra estmatet som ble levert av UnionConsult, datert ( 710 timer ). Det forutsettes til sammen 1000 timer inkludert administrative kostnader. Sum Mva Sum forprosjekt Entreprise Ombygging av administrasjonsbygget Rehabiliteringen av administrasjonsbygget omfatter hele bygget. For ytterligere informasjon, henvises til romprogrammet. SUM mva SUM administrasjonsbygget Rehabilitering av gymsalen Gymsalen skal totalrehabiliteres i henhold til romprogramet. Drenering er ikke tatt med beregningen. Tak er byttet i SUM ,00 Mva ,00 Sum gymsalen ,00 Påbygg Nybygget skal tilrettelegges for spesial undervisning. Henvises også til romprogramet. SUM Mva Sum påbygg Total sum utarbeidet av eiendom /Lasse bakke og Sandra Reimundo

76 Vedlegg B UNDERLAG FOR PRISESTIMAT STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget Riving og avfallshåndtering Ny ventilasjon Nye vinduer (59 stk. a kr 8000,00 kr ) Nye utvendige dører, 3 stk. Tak utvendig er bra iflg. rapport Ombygging maling gulvbelegg - himling dører innvendig El - arbeider og brann VVS - arbeider 20 % Uforutsette arbeider , Sum: Mva: Total: Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 1

77 Vedlegg B Gymsalen Utvendig dører og vinduer Utvendig kledning Maling utvendig Beise gymsal innvendig Innvendige dører Ganger /lager etc. maling gulvbelegg HC - WC oppgradering. 2 stk. Garderober og dusjrom. 2 stk. Full rehabilitering Nytt belegg i gymsal (Ca. 200 m2 a kr. 750,00 + merking.) Ventilasjon. Div oppgradering og styring El - arbeider og brann VVS - arbeider 20 % Uforutsette arbeider Sum: Mva: Total: Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 2

78 Vedlegg B Nytt bygg. Her er det lagt til grunn estimat for tilsvarende bygg. Ca m2 bygges i tilknytning til gymsalen. Undervisningsrom fra adm. bygget flyttes hit for og gi plass til og samle hele personalet med nødvendig plass i adm. bygget. 10 % reservepost Sum: Mva: Total: Div. merknader: Kostnader med forprosjekt er en egen post som ikke er med her. Totalt inkl. moms Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 3

79 Vedlegg B Grunn og primære bygningsdeler Drenering Beskrivelse Bærende veggkonstruksjon Generelt Vedlikeholdstilstand Administrasjonsbygget Det er ikke vurdert i og med bygget går over et plan Utvendig overflate er i relativ god tilstand. Utvendig maling bør gjennomføres. Gymsalen Det er ikke vurdert i og med bygget går over et plan Utvendig panel er råtten og må byttes. Ekstra isolering bør vurderes ved rehabilitering Takkonstruksjon. Beskrivelse Tak er tilfredsstillende i henhold til vurdering av Roald Larsen AS Tak i gymsalen er rehabilitert i 2014 Vurdering av sekundære bygningsdeler. Dører og vinduer. Beskrivelse Takrenner og nedløp. Beskrivelse Vinduene er fra opprinnelig byggeperiode, og de må byttes Tilfredsstillende Vinduene er fra opprinnelig byggeperiode og må byttes Det må byttes Vurdering av innvendige overflater Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 4

80 Vedlegg B Gulv Beskrivelse Vegg. Beskrivelse Himling/Tak Beskrivelse Dusjanlegg, toaletter og garderober. Beskrivelse Vurdering av tekniske anlegg. Ventilasjon Beskrivelse Elektrisk anlegg. Beskrivelse Generelt er det belegg på gulv og det må byttes Alle overflater rehabiliteres for å tilfredsstille dagens lysbehov. Veggene må også flyttes på grunn av arealdisponeringer Himling er i dårlig stand og takhøyde må noen steder heves. Himling må byttes. Toaletter har stor slitasje og må rehabiliteres. Dusj og garderober må legges til rette for ansatte. Ventilasjonsanlegg har for lite kapasitet og for å holde dagens krav må anlegget skiftes ut. For å tilfredsstille dagens krav må el- anlegg oppgraderes Gulv i garderobene og dusjer er i dårlig stand og må byttes Gulvbelegg i gymsalen er av linoleum og bør byttes til sportsbelegg. Vegg i garderober, dusj, lager og toaletter må rehabiliteres pga. stor slitasje. Vegg i gymsalen bør beises for å bedre lysforhold Tak i garderober, dusj, lager, toaletter må rehabiliteres pga. stor slitasje. Tilstanden i garderober, dusj, toaletter er i kritisk dårlig stand og må ha full rehabilitering. Aggregat og styring er såpass slitt at det kreves full oppgradering For å tilfredsstille dagens krav må el- anlegg oppgraderes Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 5

81 Vedlegg B Brannvern Beskrivelse Eventuell endring av bruk eller seksjonering kan/vil medføre endringer i krav til brannanlegg Brannalarmanlegget må oppgraderes til dagens krav Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 6

82 Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen

83 2 Innhold 1. Bakgrunn 2. Situasjonskart 3. Bygg nr 1-administrasjonsbygget 4. Bygg nr 2-påbygg 5. Gymsal

84 3 1. Bakgrunn Bygg nr 1- administrasjonsbygg, er svært slitt og lite tidsmessig. Det er mangel på arbeidsplasser for lærere. Skolen har ikke møterom der alle ansatte kan samles. Ventilasjonsanlegget er utdatert og i dårlig stand. 3 medarbeiderundersøkelser de siste 4 årene avdekker stor misnøye blant ansatte, vedrørende fysiske arbeidsforhold. 2. Situasjonskart Gymsalen Bygg nr 1 Admin bygg Gymsalen Bygg nr 2 nybygg Bygg nr. 1- Admin bygg Dagens situasjon Del 1 Del 2