MØTEINNKALLING SAKSLISTE 61/09 09/1666 ETABLERING AV AVLASTNINGSBOLIG I ALSTAHAUG KOMMUNE

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 60/09 09/1359 OMDISPONERT BRUK AV LAUVØYLANDET SKOLE 61/09 09/1666 ETABLERING AV AVLASTNINGSBOLIG I ALSTAHAUG KOMMUNE 62/09 09/1228 KRISESENTERET FOR YTRE HELGELAND SØKNAD OM LÅN OG UTSETTELSE AV BETALINGER 63/09 09/1663 VEDTEKTSENDRING I HELGELAND REGIONRÅD IKS 64/09 09/914 KF PETTER DASS EIENDOM - REGNSKAP 2008 M.M. Eventuelt Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Saksframleggene vil bli utdelt i møtet. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, bibliotekene på Tjøtta, Søvik og Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Stig Sørra ordfører

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 60/09 Formannskapet Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/1359 Arkivnr.: 614 SAK: OMDISPONERT BRUK AV LAUVØYLANDET SKOLE I II Saksdokumenter (vedlagt): Kart over tomt Utskrift fra Grunnbok Takst, datert Idéskisse; Framtids- Tro, fra Lauvøylandet bygdelag Høringsuttalelse fra Lauvøylandet bygdelag Saksdokumenter (ikke vedlagt): Sak 08/845 Skoletilbud ved Lauvøylandet skole III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn. Lauvøylandet skole ble vedtatt nedlagt fra , i sak 08/845. Lauvøylandet skole er et bygg fra 1954, en del restaurering og påbygget i Brutto areal er 451 m2. Siste takst er fra Eiendommen er totalt på 9720 m2. Det ble i samme sak påpekt at skoleledelsen så det hensiktsmessig å fortsatt kunne bruke skolebygget i noen sammenhenger for å ivareta barnas forhold til nærmiljøet, og for å ivareta lokalmiljøets behov for kontakt med skolesamfunnet. Tjøtta skole ønsket å ivareta en tradisjon med å organisere kafé på Tro noen ganger i året, samt ha skolebygget som alternativ base for elev med særlige behov. For kommunen for øvrig er Lauvøylandet, med sine spor fra historien og rike natur, et aktuelt område for ekskursjoner og skoleturer. Skolebygget på Lauvøylandet er også i denne sammenheng verdifullt. Byggets tilstand. Det foreligger ingen ny tilstandsrapport for bygget. Imidlertid er det nylig gjort takst som beskriver deler av byggets tilstand. Taksten viser til at det er betydelige setningsskader. Videre at bygget har betydelig fuktskader i gulv og yttervegg kjeller. Kjeller har i flere tilfeller stått med 5-10 cm vann, etter mye nedbør. 2

3 Sak 60/09 Delvis råte i vindskier, vannbord og gesimser. Vannmerker i taktro etter taklekasje. Behov for skifte av gamle/dårlig vinduer og tak. Vurdert som svakt isolert i forhold til dagens isolasjonskrav. Kommunens driftsutgifter. Beregnet driftsutgifter, inkludert daglig vedlikehold, forsikring og renovasjon, ca kr pr år. Nødvendige utbedringer før evt annen bruk/utleie, er ikke beregnet men er ut fra takstens vurdering er dette betydelige kostnader. Alternativer for videre bruk av skolebygget. Videre kommunal bruk. Så lenge bygningen har vært tilgjengelig, har denne vært brukt til en viss grad for skoleelevene. Det er positivt for Tjøtta skole å ha muligheten til å bruke nærmiljøet for alle sine elever. Andre skoler i kommunen har brukt skolen som overnattingssted for ekskursjoner på Lauvøylandet. Pr i dag har ikke Alstahaug kommune bruk for bygningen for andre kommunale tjenester. Lauvøylandet, med sitt miljø og sin historie, er derimot fortsatt attraktiv som ekskursjonsområde for grunnskole og andre. Utleie. Skolebygget er i en slik forfatning at det ikke vurderes som hensiktsmessig å leie ut bygget på vanlige vilkår. Et eventuelt utleie bør forutsette egeninnsats fra leietaker i forhold til nødvendig opprustning. Salg. Skolebygget har en taksert markedsverdi på ,-. Tomta ligger ikke i tilknytning til, - eller med utsikt til sjø, og er i taksten vurdert som mindre attraktiv. Ut fra takstens vurdering av bygg og tomt, kan det være grunn til å tro at det reelle markedet for salg kan være begrenset. Lauvøylandet bygdelag har fra skolenedleggelsen sagt seg interessert i en avtale om bruk av skolebygget. I praksis har bygdelaget ivaretatt skolebygget med tilsyn og små vedlikehold. Bygdelaget har også hatt en del av sine eiendeler plassert i skolebygget. En prosjektgruppe i bygdelaget, bestående av Kjell Flatøy, Sigrid Haarberg og Vidar Hansen, har arbeidet frem en skisse over en mulig utviklingsplan for Tro.(se vedlegg) I denne prosjekt skissen er en omdisponering av skolebygget og tilhørende arealer sentralt. Det tiltenkte formålet er i første rekke reise- og turistliv. Bygdelaget stiller seg samtidig positiv til at skolebygget fortsatt kan disponeres til kommunens behov, som i hovedsak vil gjelde skoleverket. For en omdisponering av skolebygget må det tas en prinsipiell avgjørelse om hvorvidt bygget skal selges eller leies ut. I begge tilfeller ser både bygdelaget og kommuneadministrasjonen det som ønskelig med en avtale der bygget kan brukes i begges interesse. Administrasjonen har gjennom møter med bygdelaget arbeidet frem to mulige alternativer: I Overdragelse av skolebygg og eiendom til Lauvøylandet bygdelag. Lauvøylandet bygdelag overtar skolebygg og tilhørende eiendom for en pris tilsvarende omkostningene ved overdragelsen. Overdragelsen gjøres med følgende klausul; o Tjøtta skole skal kunne bruke skolen i opplæringsformål gjennom skoleåret for kostpris (strøm, renhold) 3

4 Sak 60/09 o Alstahaug kommune skal kunne bruke skolebygget for base for ekskursjoner (for barnehager og skoler) til en avtalt pris (1000 kr pr døgn) Ved et evt videresalg skal Alstahaug kommune ha forkjøpsrett En reell avtale for overdragelse forhandles administrativt frem ut fra det her prinsipielt skisserte. En overdragelse forutsetter at Lauvøylandet som organisasjon er en juridisk enhet. II Utleie av skolebygg og eiendom til Lauvøylandet bygdelag. Lauvøylandet bygdelag disponerer skolebygg og eiendom mot følgende: o Bygdelaget tar alt ansvar for tilsyn og løpende vedlikehold. o Bygdelaget bidrar med dugnadsinnsats i større vedlikeholdsarbeid. o Bygdelaget bærer selv kostnader til strøm/oppvarming. o Bygdelaget kan disponere bygget til videre utleie for overnatting/arrangement, - og kan ta inntekt selv for dette. o Tjøtta skole skal fritt kunne bruke skolen i opplæringsformål gjennom skoleåret. o Alstahaug kommune skal fritt kunne bruke skolebygget som base for ekskursjoner, etter avtale med bygdelaget. Avtalen gjøres for et lengre perspektiv (10år?) IV Saksbehandlers innstilling: Lauvøylandet bygdelag overtar skolebygg og tilhørende eiendom for en pris tilsvarende omkostningene ved overdragelsen. En overdragelse forutsetter at Lauvøylandet som organisasjon er en juridisk enhet. Overdragelsen gjøres med følgende klausul; o Tjøtta skole skal kunne bruke skolen i opplæringsformål gjennom skoleåret for kostpris (strøm, renhold) o Alstahaug kommune skal kunne bruke skolebygget for base for ekskursjoner (for barnehager og skoler) til en avtalt pris (1000 kr pr døgn) Ved et evt videresalg skal Alstahaug kommune ha forkjøpsrett En reell avtale for overdragelse forhandles administrativt frem ut fra det her prinsipielt skisserte. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Connie H. Pettersen Fagsjef Edith Holand administrasjonssjef 4

5 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 61/09 Formannskapet Saksbehandler: Truls Gripheim Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/1666 Arkivnr.: 251 H40 SAK: ETABLERING AV AVLASTNINGSBOLIG I ALSTAHAUG KOMMUNE I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bygging av avlastningsbolig for barn med store funksjonsnedsettelser i Alstahaug kommune. Det vises til tidligere sak 24 / 08. Lovgrunnlag: Lov om sosiale tjenester av Bakgrunn: Kommunen har plikt etter sosialtjenesteloven 4.2.b til å ha avlastningstiltak for personer eller familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Dette jamfør 4 3 Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv. Tjenesten for funksjonshemmede har pr. dato vansker med å skaffe de avlastere som trenges på det private marked hos oppdragstakere, dvs.hjemme hos folk med gode omsorgsevner eller via Gårdsopplevelser Nord BA. Private avlastere har fungert som avlastningsordning frem til våren 2007, men på grunn av frafall av avlastere og stadig større pleiebehov og plassbehov for de enkelte ungdommene er dette ikke lenger tilstrekkelig. Problemadferd hos noen barn gjør at det ikke er faglig forsvarlig å benytte seg av privatpersoner til denne typen arbeid. Det er også en betydelig økning i antall barn med store funkjsonsnedsettelser. Det er i 2009 leid et hus til formålet og dette benyttes nå til avlastning. Dette er på en to-års leiekontrakt med mulighet for forlengelse til tre år. Denne boligen vil imidlertid ikke kunne dekke det langsiktige behovet som er i Alstahaug kommune når det gjelder avlastning. 5

6 Sak 61/09 Det har vært en betydelig økning i antall barn med funksjonsnedsettelser de senere år. I 2005 var det seks barn i kommunen som hadde behov for et avlastningstilbud. Dette tallet har økt over år, og ved siste gjennomgang viser det seg at det nå er 16 barn i kommunen som mottar et avlastningstilbud. Dette er mange barn med ulike funksjonsnedsettelser, og av ulik karakter noe som medfører at de ikke kan få et tilbud fra kommunen i avlastningsboligen på samme tidspunkt. ( Noen barn har behov for ro, og noen barn har problemadferd som medfører mye støy ) For aktuelle ungdommer med funksjonsnedsettelser er det sansynlig at det er et behov for et heldøgnstilbud innen kort tid. Mulighetene for å skaffe avlastere er på mange måter utprøvd, og det lar seg ikke gjøre å få tak i de rette personene og som samtidig har en bolig som egner seg for formålet. Det er annonsert etter avløsere i lokalavisene, og man har undersøkt innenfor fagmiljøet, samt med privatpersoner i kommunen uten å lykkes i å få avlastere. Vi er nå kommet i den situasjonen at Alstahaug kommune på sikt, anslagsvis om 1,5 2 år, ikke er i stand til å yte de tjenester som vi etter sosialtjenesteloven er pålagt å yte til denne målgruppen. Foresatte til de aktuelle barn / ungdommer ønsker en kommunal avlastningsbolig. Det er i forhold til denne brukergruppen et stort oppfølgingsbehov, og det er pr. dato ikke tilstrekkelig med bygg, samt fagpersonell innen tjenesten for å følge dette opp. I august 2008 ble det gjennomført tilsyn av Fylkesmannen i Nordland, og det fremkom merknad om at Alstahaug kommune mangler plasser ved kriser / oppståtte behov for avlastning. Dette behovet er foreløpig dekket gjennom at vi nå har leid en bolig til formålet. Det er foretatt en gjennomgang av eksisterende bygningsmasse i forbindelse med omstillingsprosessen i Alstahaug kommune, og hvor det foreslås fra prosjektgruppen å benytte Zahl gården til avlastningsformål. Dette spørsmålet er det så langt ikke tatt noen avgjørelse på. Behov: Behovet for en enhet til dette formålet er stort dvs. en avlastningsbolig som er tilrettelagt for barn og ungdom med store funksjonsnedsettelser. Bygget bør minimum ha plass til fire barn / ungdom og være på en flate. Inneha 4 soverom, 2 bad, vaskerom, boder, kjøkken, to stuer, samt vaktrom m / toalett og dusj. Det må være tilrettelagt for heis i tak, samt bruk av øvrige hjelpemidler. Det er videre behov for barnebolig, og det bør legges til to leiligheter ( ungdomsleiligheter ) i tilknytning til avlastningsboligen. Dette vil gi muligheter for et godt fagmiljø, samt en god ressursutnyttelse. Beliggenheten bør være sentral, og på en flat tomt. Det nedsettes en arbeidsgruppe for å sikre at bygget blir mest mulig formålstjenlig for brukergruppen, samt ivaretar de behov Alstahaug kommune har i årene fremover. Bemanning som sørger for å dekke behovet hos de enkelte barn med funksjonsnedsettelser er delvis etablert, kompetanse og tverrfaglighet vil være viktig for å sikre en kvalitativ god tjeneste. Økonomi: 6

7 Sak 61/09 Et nybygg må finansieres i sin helhet i form av låneopptak. Et tilpasset bygg til denne virksomheten vil ha en kostnad på ca. 4,0 4,5 mill. IV Saksbehandlers innstilling: Det tas opp et lån stort kr ,- til et forprosjekt i forbindelse med etablering av avlastningsbolig, samt to ungdomsleiligheter i tilknytning til avlastningsboligen. Avdragstiden settes til 20 år. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å avtale øvrige lånevilkår. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Truls Gripheim Sektorleder Edith Holand administrasjonssjef 7

8 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 62/09 Formannskapet Saksbehandler: Harry Mikalsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/1228 Arkivnr.: H43 SAK: KRISESENTERET FOR YTRE HELGELAND SØKNAD OM LÅN OG UTSETTELSE AV BETALINGER I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Innledning: Kommunen har mottatt søknad fra Krisesentret om utsettelse av betaling av for mye utbetalt i 2008 med kr ,- og utsettelse på betaling av husleie for 2009 med kr ,-. Til sammen utgjør dette en betalingsutsettelse på kr Videre søkes det om et lån på kr Til sammen lån og betalingsutsettelse kr ,-. Vurdering: Krisesentret har i mange år slitt med økonomiske problemer for å opprettholde et forsvarlig driftsnivå. Fra er alle kommuner pålagt ved lov å være tilknyttet et krisesenter. Med en overgangsperiode på ett år inkluderes de statlige bevilgningene til krisesentrene i kommunenes rammetilskudd. Det betyr at fra 2011 vil kommunene dermed stå for 100 prosent av krisesentertilbudenes driftstilskudd. Mange Krisesentre har i dag langt igjen til at kravene i loven er oppfylt. I tillegg kommer etableringen av nye tiltak, samt tilpasninger i forhold til varslede forskrifter når det gjelder kompetanse og sikkerhet. Dersom de totale statlige rammene blir for små, kan vi risikere at krisesentertilbudene svekkes og ikke styrkes, slik intensjonen med loven er. En annen stor utfordring som både kommuner og krisesentre står 8

9 Sak 62/09 overfor er om dagens krisesentertilbud oppfyller kravene til kvalitet som utvilsomt vil bli stilt ved en overgang til full kommunal finansiering. Til tross for at det offentlige har finansiert driften, er det ikke blitt stilt krav til hvordan sentrene er blitt drevet. Dette har gjort at krisesentrene har utviklet seg forskjellig både i forhold til organisering, faglig innhold, kompetanse, lokaliteter og økonomi. I forarbeidene til loven oppfordres kommunene til å samarbeide med eksisterende krisesentre når det lovfestede tilbudet skal etableres. Da er det viktig at kommunene har et kritisk blikk på hvordan krisesentertiltakene drives i dag. Når det gjelder meldeplikten i forhold til bv.lovens 6-4, så er også alle krisesentrene i landet fra pålagt å melde bekymringer til barnevernet. Barnevernstjenesten i Alstahaug gjorde i 2008 en undersøkelse i de andre HALD kommunene om de har mottatt bekymringsmeldinger fra Krisesentret for ytre Helgeland. Det viser seg at ingen har mottatt bekymringsmeldinger. Dette finner saksbehandler meget alvorlig. Når man leser årsmeldingene fra krisesentret de siste årene, så inneholder de både vold mot barn og kvinner, insest og voldtekt. Dette er saker som helt åpenbart skulle ha vært meldt til politi og barnevern. Når kommunen fra 2010 skal overta ansvaret for driften, har vi også ansvaret for kvaliteten. Saksbehandler foreslår at søknaden avslås, men at det nedsettes en gruppe som får til mandat å se på hvordan vi i fremtiden skal organisere driften av krisesentret i Alstahaug. Det foreslås at medlemmene av den oppnevnte gruppen består av følgende personer: 1 representant fra kommuneadministrasjonen, 1 representant fra barnevernet, 1 representant fra styret i Krisesenteret, samt 2 representanter fra formannskapet. IV Saksbehandlers innstilling: 1. Søknad om lån samt betalingsutsettelse for 2009 avslås. 2. Det oppnevnes en arbeidsgruppe som får til mandat å se på fremtidig drift av Krisesenteret. Det foreslås at medlemmene av den oppnevnte gruppen består av følgende personer: 1 representant fra administrasjonen i kommunen, 1 representant fra styret i Krisesenteret, 1 representant fra barnevernet, samt 2 representanter som velges av, og blant Formannskapets medlemmer. 3. Arbeidet bør være sluttført innen 1. desember d.å. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Harry Mikalsen Sosialsjef Rådmannen tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den Edith Holand administrasjonssjef 9

10 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 63/09 Formannskapet Saksbehandler: Edith Holand Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/1663 Arkivnr.: 026 SAK: VEDTEKTSENDRING HELGELAND REGIONRÅD IKS I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I sak 38 / 08 vedtok Lurøy kommunestyre å melde seg ut av Helgeland Regionråd. Dette medfører at det må gjøres endringer i vedtektene i kap Helgeland Regionråd hadde møte i Leirfjord den 25. og 26. juni d.å., og hvor vedtektene ble vedtatt endret i henhold til utmeldelsen. IV Saksbehandlers innstilling: 2.1 Selskapet eies av kommunene Alstahaug, Herøy, Dønna, Leirfjord, Træna, Rødøy og Vefsn. 2.2 Det enkelte medlem deltar med like eiendeler og ansvarsdeler i selskapet hvilket tilsvarer 1 / 7 hver. Sandnessjøen, den Edith Holand Administrasjonssjef 10

11 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 37/09 Kommunestyret /09 Kommunestyret /09 Kommunestyret /09 Formannskapet Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/914 Arkivnr.: 210 SAK: KF PETTER DASS EIENDOM - REGNSKAP 2008 M.M. I Saksdokumenter (vedlagt): Styrebehandling av korrigert regnskap Regnskap for Petter Dass KF for 2008 Revisjonsberetning for 2008 for Petter Dass Eiendom KF Kontrollutvalgsbehandling av regnskap for Petter Dass Eiendom KF Søknad om forlengelse av frist for innfrielse av byggelån Søknad om ytterligere tilskudd til driftsbudsjett 2009 II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: 1. Regnskap for Alstahaug kommunestyre fattet følgende vedtak i møte den , sak 37/ 09: Regnskap for Petter Dass Eiendom KF slik det er framlagt i sak 37/ 09 kan ikke fastsettes for foretakets regnskap. Kommunestyret ber om at regnskapet utarbeides på en slik måte at det hensyntar alle revisors merknader, jfr. brev av 23. juni

12 Sak 64/09 Av møteboken fremgår det videre at kommunestyret kom til enighet om at saken skulle behandles av formannskapet etter Kommunelovens paragraf 13, for å nå fristen 1. juli. Formell riktig behandling innebærer utarbeidelse av nytt regnskap, behandling i styret for KF Petter Dass Eiendom, utarbeidelse av ny revisjonsberetning samt kontrollutvalgsbehandling. Grunnet ferieavvikling, var det ikke mulig å innfri dette, derfor fremmes saken nå. Det er utarbeidet nytt regnskap på bakgrunn av vedtak i styret for Petter Dass Eiendom KF, revisjonsberetning foreligger og saken har vært behandlet i kontrollutvalget. Petter Dass Eiendom KF hadde for driftsåret 2009, et regnskapsmessig driftsmessig merforbruk stort kr , 63. Petter Dass Eiendom KF er en del av Alstahaug kommune som juridisk person, og Alstahaug kommunestyre må således ta stilling til hvordan underskuddet for 2008 skal dekkes inn. I kommunestyrets vedtak i sak 76/ 08 ble det bevilget kr til Petter Dass KF for Beløpet skulle dekke rentekostnader for likviditetslån for 1. halvår 2009 (kr ) samt advokatutgifter i forbindelse med sak mot Snøhetta og kostnader til styrehonorar og reiseutgifter (kr ). I samme vedtak ble det slått fast at rentekostnader for 2008 skulle dekkes inn som merforbruk ved regnskapsavleggelsen. 2. Forlengelse av frist for innfrielse av byggelån. Petter Dass Eiendom KF søker i skriv av 26.juni 2009 om å få forlenge fristen for innfrielse av byggelån fra til Lånebeløpet reduseres til 10 mill. kr. Bakgrunnen for søknaden er at behandling om tilleggsbevilgninger samt tvistesak med Snøhetta ikke er avklart. 3. Driftsbudsjettet for Petter Dass Eiendom KF ber i skriv av om økning av posten rentekostnader med kr , jfr. pkt. 2. Videre søkes det om at administrasjonskostnader økes med kr i forbindelse med kostnader til advokathonorar. Videre bes det om behandling av de punkter som ble vedtatt oversendt Formannskapet i sak 76/ 08. Ferdigstillelese flytebrygge kr Inngjerding av eiendom kr Supplerende belysning kr Vurdering: I og med at Petter Dass Eiendom KF er en del av Alstahaug kommune som juridisk person, er Alstahaug kommune forpliktet til å dekke inn det regnskapsmessige merforbruket for I.h.t. Øyvind Sunde, Kommuneregnskapet 5. utg. 2006, s. 393, skal foretaket dersom det ikke fullt ut dekker inn underskuddet, det resterende beløp føres opp til dekning med bevilgning det påfølgende året. Dette betyr at bevilgning til dekning av regnskapsmessig merforbruk for 2008 vil skje over kommunens budsjett for

13 Sak 64/09 Når det gjelder spørsmålet om forlengelse av frist for innfrielse av byggelån, ser en få andre muligheter enn at dette imøtekommes. Dette innebærer imidlertid at rentekostnadene for 2009 øker, anslagsvis med kr Videre anses det som fornuftig å øke bevilgningen til advokathonorar med omsøkt beløp. De øvrige spørsmål til økte bevilgninger, foreslås avventes til ordinær budsjettbehandling for Kommunen har få andre muligheter til å øke bevilgningen til Petter Dass Eiendom KF, enn gjennom reduksjon av avsetting likviditetsreserve drift. IV Saksbehandlers innstilling: 1. Alstahaug kommunestyre godkjenner Petter Dass Eiendom KF sitt regnskap for 2008 med et regnskapsmessig merforbruk stort kr , Det tas høyde for dekning av det regnskapsmessige merforbruket i Alstahaug kommunes driftsbudsjett for Alstahaug kommunestyre godkjenner at frist for innfrielse av byggelån utsettes til Alstahaug kommunestyre øker sin bevilgning for 2009 til Petter Dass eiendom KF med kr til renteutgifter 2. halvår 2009 samt advokathonorar. 5. Følgende budsjettregulering foretas: Art Ansvar 7900 overføring Petter Dass eiendom KF økes fra kr til kr Art Ansvar 8930 Styrking likviditetsreserve drift reduseres fra kr til kr Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Frank Pedersen Økonomisjef Edith Holand administrasjonssjef 13