Områdeløft-eksempler frå Slettebakkenprosjektet i Bergen. Plankonferansen i Hordaland Direktør Audun Øiestad Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Transkript

1 Områdeløft-eksempler frå Slettebakkenprosjektet i Bergen Plankonferansen i Hordaland Direktør Audun Øiestad Bergen Bolig og Byfornyelse KF

2 Regjeringens mål: et inkluderende samfunn Regjeringens mål er et inkluderende samfunn uten sosial utstøting, marginalisering og ulikhet i muligheter. Systematiske skjevheter i levekår skal motvikes. Gjennom inkluderingsprosessen skal enkeltmennesket innlemmes i samfunnsfellesskapet. Dette er noe av bakgrunnen for omfattende områdeløftet i Groruddalen. Et områdeløft er kjennetegnet ved en geografisk avgrensning, ved siktemålet om å bedre levekår og omfatter både fysisk opprustning og målrettede tiltak for å bedre den sosiale kapitalen i området. Et områdeløft har et flerårig perspektiv.

3 Hvorfor områdeutviklingstiltak? I områder som scorer dårlig på levekår, registreres ofte negative utviklingstrekk. Dette framkommer bl.a. i form av bekymringsmeldinger fra skoler i området og fra politiet om negative utviklingstrekk blant barn og unge. Det er gjerne høyt innslag av arbeidsledige og lavt gjennomsnittlig inntektsnivå. Kartlegginger viser manglende trygghet og trivsel i området, bl.a. p.g.a. kriminalitet, hærverk og vold. I etnisk sammensatte områder viser kartlegginger svak integrering i bomiljø, skole og på andre viktige samfunnsområder.

4 BBB nyttiggjør seg i sitt arbeid av ulike analyser av bydeler og boområder Bergen kommune gjennomfører jevnlige levekårsundersøkelser i Bergen kommune. Bergen Bolig og Byfornyelse (BBB) gjennomfører årlige beboertilfredshetsundersøkelser. BBB gjennomfører jevnlige tilstandsanalyser av sin boligportefølje. BBB gjennomfører noen ganger særlige kartlegginger i utsatte boområder. Noen skoler gjennomfører barnetråkkundersøkelser. Rapporter fra andre instanser.

5 Hvorfor områdeløft på Slettebakken? Slettebakken kommer på plass 46 (av 51) i levekårsundersøkelsen for Bergen med score på 7,6. Beste score i Bergen er 1,7. Slettebakken har Mange sosialhjelps-trengende: 7,8%. Høy andel ikke-vestlige innvandrere:ca.15% Høyt antall barnevernssaker Lavt gjennomsnittlig inntektsnivå Høy arbeidsledighet

6 Hvorfor områdeløft på Slettebakken På tross av en rekke positive tiltak på Slettebakken, har BBB registrert negative utviklingstrekk i bydelen. Det er kommet bekymringsmeldinger både fra skoler i området og fra politiet om negative utviklingstrekk blant barn og unge. Internasjonal forskning viser at økt etnisk mangfold i et område vil medføre at den sosiale tilliten mellom befolkningen svekkes. Det nødvendiggjør tiltak som kan bidra til å styrke de sosiale tilliten i området. (Robert Putnam)

7 Hvorfor har BBB tatt initiativ til områdeutviklingstiltak på Slettebakken? BBB har 473 kommunale utleieboliger i området noe som bidrar til de store levekårsutfordringene. BBB gjennomførte kartlegging som viste at det var behov for å styrke trygghet og trivsel og tilhørighet blant bydelens beboere. Kartleggingen viste at barn og unge etterlyste tiltak for et bedre oppvekstmiljø. Tilstandsanalyser viste at det var behov for oppgradering av BBB sin boligmasse og uteområder. Bergen kommune har et klart medansvar for utviklingen i området gjennom at vi tildeler leiligheter til sosial vanskeligstilte familier.

8 BBB tar initiativ til Slettebakken-prosjektet Høsten 2009 inviterte BBB til oppstartskonferanse for Slettebakkenprosj. Prosjektet blir organisert som et tverretatlig prosjekt med bredt sammensatt styringsgruppe. BBB får tilskudd fra Husbanken og starter opp prosjektkontor på Slettebakken høsten Det utarbeides en tiltaksplan og det søkes om midler til gjennomføringen av planen.

9 Mål for områdeløft på Slettebakken Mål: Å fremme tillit, trygghet og trivsel i området Å fremme sosial og kulturell inkludering Å fremme tilhørighet til egen bydel Å få til medvirkning fra organisasjoner og beboere i området Å få til en samordnet områdeløft Samarbeidspartnere Byrådsavdeling for helse og inkludering, Byrådsavdeling for barnehage og skole, Byrådsavdeling for kultur og idrett, skolene i området, kirken, idrettslag, politi og frivillige organisasjoner og beboere i området. Dra på erfaringsgrunnlag fra bl.a. Løvstakken-prosjekt m.m.

10 Siktemål med Slettebakken-prosjektet: Å skape trygghet, trivsel og tilhørighet Sosial tillit mellom beboere i området er avgjørende for å fremme fellesskap og engasjement i nærmiljøet. Fellesskap og engasjement er i neste omgang avgjørende for å fremme den sosial kapitalen som består i stabile samhandlingsmønstre og nettverk som bidrar til samarbeid til felles nytte for den enkelte og tillitsbygging. (Prof. R.Audunson, HiO) Sosial tillit og tilhørighet bidrar til at den enkelte opplever trivsel og trygghet i nærmiljøet.

11 Bygging av tillit og sosial kapital Sosial kapital kan oppstå på to måter: Bottom up modellen: Her skapes sosial kapital ved at folk møtes i sosiale aktiviteter, gjerne i frivillige organisasjoner og nærmiljøtiltak. Institusjonsmodellen: Her skapes tillit og sosial kapital gjennom de institusjonelle velferdsordninger, som for eksempel skoler, tilrettelagte botilbud, m.m. (Professor Ragnar Audunson, HiO)

12 Brobygging gjennom institusjoner og frivillige organisasjoner Den enkelte føler først og fremst tilhørighet til de som har samme bakgrunn som en selv kulturelt, religiøst og etnisk. Dette er en sosial kapital som skaper bånd og bygges i mindre og tette grupper. Men i etnisk og sosialt sammensatte områder er det behov for brobygging hvor en søker å bringe folk sammen på tvers av sosial og etnisk bakgrunn på lavintensive møteplasser som er åpne og lavt strukturerte. Institusjoner og frivillige organisasjoner er sentrale i å fremme brobygging. Brobygging gir den enkelte en bredere tilhørighet og fremmer den sosiale tilliten og trivsel og trygghet på tvers i et område.

13 Indre og ytre integrering En vellykket integrering av BBBs beboere er avgjørende for beboertilfredshet. Ytre integrering: Å ivareta en tjenlig utforming av boligene og en god ivaretakelse av bolig og uteareal. Indre integrering: Søke å ta hensyn til den enkelte beboers behov ved tjenlig beboersammensetning i ulike boligkategorier og gjennom bomiljøvirksomhet/tverr -etatlig oppfølging. BBB deltar i boligtildelingsgruppe hos Boligetaten.

14 Positive møteplasser i lokalmiljøet Institusjoner og frivillige organisasjoner bidrar til å forme et lokalområde på en positiv måte. De har i gang en rekke positive aktiviteter på ulike arenaer i området. Idrettslag har ofte en omfattende virksomhet, med hovedvekt på barn og unge. Menighetene i området og frivillige organisasjoner har gode tilbud, bl.a. overfor barn og unge Det er ofte andre arenaer for aktiviteter for uorganisert ungdom også i regi av kommunen Skolene er også viktige møteplasser og er den mest sentrale institusjonelle arena for inkludering.

15 Regjeringen om behov for områdeløft I Soria Moria 2 vises det til Groruddalssatsingen og det sies at Regjeringen vil følge dette opp og det åpnes for støtte til andre byområder i Norge med tilsvarende utfordringer. Det er svært gledelig at regjeringen i statsbudsjettet åpner for områdeløftmidler til Årstad bydel. Vi opplever at Husbanken har vært svært positive til våre planer for Slettebakken-området, utfra de særlige utfordringer der i oppvekstmiljøet og økende etnisk mangfold.

16 ERFARINGER FRA BRUK AV OMRÅDELØFT- PROGRAM Erfaringene varierer enormt mye: avhengig av tid, sted, omfang, variasjon mv. Men: 1. Tverrsektoriell organisering har vist seg å være et viktig grep 2. Visse problemer kan reduseres eller holdes i sjakk 3. Stigmatiseringen er noen steder blitt redusert 4. Beboerne har ofte fått en sterkere stedsidentitet (Prof. Terje Wessel, UiO)

17 Erfaringer fra tverrsektorielt områdeutviklingsprosjekt på Løvstakken Utfordringer ved starten: Konsentrasjon av 430 kommunale utleieleiligheter Boligområder preget av forfall og sosiale problem Høy andel kriminalitet, rus/stoff-misbruk og stor utrygghet og lav trivsel 35 % av husholdene ikke-vestlige Samarbeidspartnere Kommunalavdeling for helse og sosial, Kommunalavdeling for fritid, kultur og kirke, skolene I området, kirken, idrettslag, politi, frivillige organisasjoner og Nærmiljøutvalg.

18 Målsetting Mål Oppgradering av boligene innvendig og utvendig Forbedring av bomiljø og opparbeidelse av uteareal Etablering av sambrukshus Forbedring av tjeneste- og aktivitetstilbud i området Å fremme sosial og kulturell inkludering Medvirkning fra beboerne i området Fremme trivsel og tilhørighet til bydelen

19 Tiltak Etablering av informasjons og prosjektkontor i området som informerte om prosjektet Etablering av sambrukshus og bedre uteareal Tilsynsordning i boligområdene og oppfølging av Nærmiljøpolitiet for å fremme trygghet Medvirkning fra beboerne og organisasjoner i området og tverrsektorielt samarbeidsorgan, noe evalueringene mente hadde vært særlig vellykket. Bedre oppfølging av området fra deltagende avdelinger og flere aktivitetstilbud Omfattende oppgradering av BBBs boligportefølje lje

20 Prosjektevaluering Det ble foretatt kartlegging i forkant og etterundersøkelse av eksternt firma gjennom intervju med beboerne i området. Detblegjortbrukavdata fra Nærmiljøpoliti og de øvrige samarbeidende avdelinger. Klageomfang fra beboerne før og etter prosjektet ble trukket inn.

21 Resultater av områdeutviklingsprosjektet Beboernes trivsel var fordoblet Beboernes utrygghetsfølelse var blitt halvert. Kriminalitet var blitt redusert med ca. 25% Rusproblem ble redusert med ca.25% Betydelig reduksjon i drikking på offentlig sted, vold og tyveri. Mer tilhørighet og stolthet over egen bydel. Høyere toleranse overfor naboer med annen etnisk bakgrunn.

22 Erfaringsoverføring til nytt prosjekt BBB har trukket erfaringene fra Løvstakken inn fordi resultatene fra Løvstakken viser at dette tverrsektorielle prosjektet fikk til positive endringsprosesser. Da BBB startet opp Slettebakken-prosjektet høsten 2009 med støtte fra Husbanken, opplevet vi stor interesse blant våre samarbeidspartnere for å gjøre en felles innsats for å snu den negative utviklingen. Vi ser at gjennom heving av standarden på våre boliger og uteområder, kan vi bidra til å redusere stigmatisering og utjevne levekårsforskjeller.

23 Tiltak i Slettebakkenprosjektet Det er behov for å iverksette en rekke tiltak: Etablering av informasjons og prosjektkontor i området som informerer om prosjektet og følger opp prosjekt Etablering av sambrukshus og oppgradering av BBBs boligportefølje lje og uteområder der. Få til et godt tverrsektoriet samarbeid og bistand fra nærmiljøpoliti for å fremme trygghet Trekke beboerne og organisasjoner i området aktivt med for å iverksatte samordnede tiltak. Bedre oppfølging av området fra deltagende avdelinger og iverksette flere aktivitetstilbud.

24 Tiltak 1 i regi av BBB: Etablering av prosjektorganisasjon og prosjektkontor BBB har etablert et prosjektkontor i Hagerupsvei 2 hvor det er flere kontorer og et felleslokale for møter og samlinger. Prosjektkontoret er aktuelt som et felles møtested for Slettebakken-prosjektet. Det er nå på plass to medarbeidere på nyopprettet prosjektkontoret som vil følge opp informasjons- og bomiljøsiden av prosjektet. Muliggjort ved kompetansemidler fra Husbanken. Prosjektledere også på plass. Det er etablert styringsgruppe og samordningsorgan for å få til e t vellykket tverrsektorielt prosjekt.

25 Tiltak 2 i regi av BBB: Etablering av sambrukshus i området Vi ønsker å etablere et sambrukshus sentralt i området som kan brukes av lag og organisasjoner i bydelen og av våre beboere. Vi har gode erfaringer fra Sambrukshuset på Løvstakken som er blitt et aktivum i bydelen der. Vi ønsker tidlig i 2011 å starte opp byggingen av sambrukshuset. Lokalet vil ha en sentral beliggenhet i boligområdene på Slettebakken.

26 Tiltak 3 i regi av BBB: Oppgradering av BBBs boligportefølje Vi har planer om en vesentlig oppgradering av vår boligportefølje på Slettebakken. Vi har allerede startet en totalrenovering av de ca. 40 leilighetene våre i Adolph Bergsvei som er muliggjort ved støtte fra Husbanken. Et betydelig antall av våre 470 boliger trenger ulike typer av oppgradering: innvendig, fasader, trapper, etterisolering av yttervegger, isolering av etasjeskiller mot kjeller m.m.

27 Tiltak 4 i regi av BBB: Trygge og gode fellesareal, uteområder og lekeareal Vi vil gå inn med midler for å oppgradere fellesareal og uteområdene i våre boligområder. Her inngår også lekeplassene, utvendige trapper og gjerder og behov for funksjonelle løsninger for bosshåndtering og oppbevaring. BBB gir Slettebakken-området en sterk prioritering og setter inn betydelige ressurser for å snu den negative utviklingen i bydelen.

28 Oppvekstmiljø, inkludering, oppfølging Alle involverte er opptatt av å bedre oppvekstvilkårene, særlig settes det fokus på å bedre ungdommenes vilkår Økt trygghet, tettere tilsyn, bedre aktivitetstilbud i nærområdet Økt dialog og samhandling med mangfoldet av etniske grupper Språkopplæring og for innvandrerforeldre Veiledning i hva som forventes av foreldre og av naboer Flere lokale og tilrettelagte aktivitetstilbud Ønske om flere møteplasser og oppholdsplasser inne og utendørs. Ønske om bedre oppfølging av orden og sikkerhet i området

29 Helhetlig tiltakspakke Gode boliger og fellesareal Tilrettelegge møtesteder inne og ute Trygge og funksjonelle oppganger, loft og kjellere Trivelige og tilrettelagte utomhusanlegg Bredspektret samarbeid om bomiljøtiltak Formidle informasjon om tilgjengelige ressurser Fremme samspill mellom ulike beboergrupper Legge til rette for varierte og tilgjengelige aktivitetsmuligheter Videreutvikle BBBs husvertrolle Svare på beboernes behov og bekymringer Samarbeide med et godt nettverk av beboerkontakter God oppfølging av husorden og fellesplikter

30 Samarbeid om bomiljøtiltak Informasjonskontor som bindeledd for bomiljøaktiviteter Info om aktiviteter, organisasjoner, ressurser, kontaktpersoner Diskusjon, ideutveksling, ressurskobling, nettverksbygging Fange opp og utvikle aktiviteter, tilstelninger, væresteder Sambrukshus Storstue for samvær, tilstelninger og feiringer Base for brukergruper og frivillige lag Rom for nærmiljøkafe og nærmiljøaktiviteter Gode erfaringer fra våre andre felleslokaler Samspill mellom beboerne, frivillige og offentlige aktører Brukergruppe som sentral samarbeidspart Tverretatlige arbeidsgrupper for felles fokus og ressursbruk Prosjektseminar og erfaringsutveksling for de ulike aktørene

31 Samarbeid om bomiljøtiltak Tiltak for trygt og godt oppvekstmiljø for barn og unge Samarbeid med utekontakt, politi, natteravner, bomiljøvakt om voksen tilstedeværelse i nærområdet Samarbeid med skolene, kultur, idrett, frivillige organisasjoner om varierte lokale aktivitetstilbud Tilrettelegge arenaer for fritidsaktiviteter i nærområdet Tiltak for inkluderende mangfold og godt naboskap Interkulturell kvinnegruppe for kontakt og språkutvikling Interkulturell turgruppe med fellesarrangement og veiledning Flere innvandrere som kontaktpersoner og aktivitetsledere Utjevne levekår og motvirke sosialt stigma Utstyrsbase for utlån av sports- og fritidsutstyr Tilrettelegge sykkelverksted, systue, bibliotektilbud Prøve ut byttering, bruktsentral, frivillighetssentral

32 BBBs husvertrolle Konfliktdempende organisering av orden og fellesplikter Utvikle gode og omforente løsninger for husordensreglene Tilrettelegge fellesareal for klesvask, klestørk og oppbevaring Bedre løsninger for søppelhåndtering og kildesortering Vektlegge oppfølging og veiledning av beboerne Utvikle nettverk og metode som formidler toveis informasjon Styrke rutiner for å håndheve spillereglene i boområdet Videreutvikle hjemmebasert veiledning om bolig og naboskap Bygge opp bomiljøkompetanse hos alle involverte Opplæringsprogram for beboerkontaktene i bomiljøarbeid Arbeidsgrupper og prosjektavis for utveksling av kunnskap, ideer og erfaringer Systematisere og publisere prosjektets erfaringer via bomiljønett.no og jevnlige prosjektrapporter

33 Reduksjon i antallet kommunale utleieboliger? Det hadde trolig vært ønskelig med en reduksjon av antallet kommunale boliger i området. Trolig kunne dette vært et positivt bidrag. Noe reduksjon har funnet sted, bl.a. i Adolph Bergsvei. Men situasjonen i dag er at det står ca. 350 hushold på venteliste til kommunal bolig i Bergen. Politikerne har som siktemål å redusere antallet kommunale boliger i Årstad bydel, men behovene gjør det vanskelig. Men alle nye kommunale boliger bygges i andre bydeler. Andelen av fremmedkulturelle hushold på Slettebakken bør vurderes nøye for å forebygge mot gettopreg i boligområder.

34 Legge til rette for interkulturelle møteplasser I Norge har vi i for stor grad vektlagt å gi støtte til etnisk-spesifikke program for de enkelte innvandrergrupper. Utfordringen vil framover være å legge til rette for interkulturelle program og arenaer for å fremme tverrkulturell inkludering. Vi bør ta sikte på å få innvandrerne til å delta i lag og organisasjoner, i arbeidsliv og politikk. Alle har behov for tilhørighet både praktisk og følelsesmessig til sitt lokalsamfunn.

35 Den Europeiske Nabodagen Den Europeiske Nabo dagen har blitt markert i BBBs boligområder siden 2006 med god deltagelse fra mange etniske grupper. Dette er et typisk interkulturelt arrangement som sikter mot å fremme godt naboskap.

36 Utfordringen er å mobilisere potensialet Slettebakken er et byområde hvor vi sammen har gode muligheter til å snu de negative utviklingstrekk. Det er et attraktivt boligområde med høye boligpriser og attraktivt bydelssenter, Det er en rimelig god infrastruktur, Det er et etablert byområde med mye sosial kapital knyttet til organisasjoner og nettverk Det er gode offentlige tjenester i området Utfordringen vår er å mobilisere og bruke dette.

37 Å gjøre felles sak for bydelen Vi håper at våre samarbeidspartnere i Slettebakken-prosjektet vil få tilført nødvendige midler fra byråd og statlige instanser når Årstad bydel er blitt utpekt for områdeløftmidler. Gjennom slik støtte vil det kunne settes inn særlige tiltak innenfor de ulike ansvarsområder som kan bidra til å fremme tillit, trygghet og trivsel. Det er svært gledelig at Årstad bydel har fått en status på linje med Groruddalen, og det kan åpne seg muligheter for tilskudd til tiltak på flere felt.

38 Positive endringsprosesser BBB ser for seg et prosjekt over 3-4 års varighet for å få gjennomført våre planer. Vårt siktemål er å få snudd en negativ utvikling i oppvekstmiljøet gjennom en konsentrert innsats i området fra offentlige instansers side og gjennom å få til en mobilisering av lokale ressurser i området: altså en kombinasjon av bottom up -modellen og institusjonsmodellen. Slik prof. Terje Wessel har pekt på vil et områdeløft kunne bidra til reduksjon av problem i området, redusert stigmatisering og sterkere stedsidentitet.