Skoleeiers erstatningsansvar for mangelfull opplæring i offentlige skoler Av Aslak Runde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skoleeiers erstatningsansvar for mangelfull opplæring i offentlige skoler Av Aslak Runde"

Transkript

1 Skoleeiers erstatningsansvar for mangelfull opplæring i offentlige skoler Av Aslak Runde 1 INNLEDNING 1.1 Problemstilling og avgrensning Opplæringslova 1 gir alle elever i offentlig grunnopplæring 2 rett til opplæring på et visst nivå. Skoleeier plikter å tilpasse opplæringen til den enkelte elev, og der dette er utilstrekkelig å tilby spesialundervisning etter enkeltvedtak. Loven overlater i stor utstrekning til skoleverket å bestemme hvordan opplæringen skal innrettes. Blir opplæringen tilstrekkelig mangelfull er elevene likevel sikret et innholdsmessig minimum gjennom nasjonale minstestandarder. Det er også rettslige rammer rundt det skoleskjønn som utøves over minstestandardene. Grensene for skolenes handlefrihet vil variere med hva som kreves og hvem som håndhever grensene. I praksis kommer ansvaret for opplæringsfeil ofte på spissen når en elev fremsetter et erstatningskrav mot skoleeier. Opplæringen skal da vurderes av domstolene med utgangspunkt i erstatningsrettslige normer. Disse har et annet formål enn opplæringslova og opplæringsforskriften 3 med tilhørende læreplanverk mv. Opplæringsrettslige regler utgjør likevel fundamentet for erstatningsvurderingen, og det ligger en utfordring i å harmonisere erstatningsretten med utdanningsrettslige standarder i stadig endring. Samtidig må det avgrenses mot en faglig-pedagogisk verden som domstolene ikke uten videre er kompetent til å gå inn i. Ansvaret for mangelfull opplæring etter opplæringslova er ikke prøvd for Høyesterett 4, og selv om utdanningsretten de senere år har fått økt oppmerksomhet, er temaet fremdeles sparsommelig behandlet i juridisk teori. 5 Hvor langt domstolene kan gå erstatningsrettslig i å overprøve offentlige skoleeieres opplæringstilbud fremstår derfor som usikkert. En gjennomgang av publiserte domsavgjørelser fra ting- og lagmannsrettene viser at om lag 2/3 1 Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Loven avløser lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen, lov 21. juni 1974 nr. 25 om videregående opplæring og lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring. 2 I artikkelen brukes begrepet opplæring og opplæringsrett om det som skjer innenfor rammene av opplæringslova. Utdanningsretten favner videre og omfatter også det som foregår i barnehager, universiteter og høyskoler mv. 3 Forskrift 23. juni 2006 nr Enkelte aspekter berøres likevel i Rt side 874 som kommenteres nedenfor i punkt 2.4.b. 5 Temaet er behandlet blant annet i Henning Jakhelln, «Retten til spesialundervisning på grunnskolens område», ARS , Vidar Raugland m.fl., Skolejuss, Ad Notam Gyldendal 1999, Vilhelm Matheson m.fl., Norsk skolerett, Universitetsforlaget 1987, og mer generelt i erstatningsrettslig og forvaltningsrettslig litteratur. Det kan også vises til Siri Koller Tufte, «Erstatningsansvar for mobbing i den offentlige grunnskolen, Institutt for offentlig retts skriftserie 8/2004.

2 av erstatningssakene tapes av eleven. 6 Selv om mange av de klare sakene antakelig løses utenrettslig, illustrer dette likevel hvilke utfordringer partene står overfor. 7 Artikkelen gjennomgår de vilkår som må være oppfylt for å få erstatning. Et hovedformål er dessuten å innordne opplæringsrettslige spørsmål i en erstatningsrettslig systematikk. Problemstillingene vil i hovedsak bli belyst gjennom reglene om tilpasset opplæring og spesialundervisning. Artikkelen avgrenses til opplæring i offentlig grunn- og videregående skole i tråd med det som er opplæringslovas hovedsaklige virkefelt, og hvor det offentlige har et særlig ansvar, jf. opplæringslova 1-2. Artikkelen trekker dermed en naturlig grense nedad mot spesialpedagogisk hjelp mv. i barnehager, og i andre enden mot den utdanning som finner sted ved universiteter og høyskoler hvor erstatningsansvar for opplæringsfeil står i en noe annen stilling. Det avgrenses videre mot de spesielle spørsmål som reiser seg i private skoler. Her kommer det også inn kontraktsrettslige aspekter som faller utenfor artikkelens rammer. Voksenopplæring er en del av den offentlige grunnopplæringen, og opplæringsfeil skal derfor i utgangspunktet bedømmes på tilsvarende måte som ved ordinær opplæring. Voksenopplæringsområdet reiser imidlertid flere særspørsmål som ikke vil bli nærmere omhandlet. 1.2 Oversikt over erstatningsvilkårene og det videre opplegget Ansvarsgrunnlaget ved mangelfull opplæring vil normalt være arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven 2-1. Skoleeier og ansvarssubjekt for opplæringsfeil i grunnskolen er den enkelte kommune, mens fylkeskommunene svarer for mangelfull opplæring i offentlige videregående skoler. 8 Et grunnvilkår for erstatning er at det kan konstateres brudd på opplæringslovgivningen, og det er da først og fremst innholdsmessige krav som har interesse. Der det bare er begått saksbehandlingsfeil vil det sjelden bli snakk om erstatning når opplæringen likevel har holdt mål. I punkt 2 gjennomgås hovedtrekkene i skoleeiers opplæringsrettslige forpliktelser knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning som er de to innholdsmessige bærebjelker i opplæringsretten. Brudd på innholdsmessige krav i opplæringslovgivningen er imidlertid utilstrekkelig til å etablere ansvarsgrunnlag. Skadeserstatningslova 2-1 krever at det dertil gjøres en bred vurdering av om opplæringsfeilene kan tilordnes skoleeier som uaktsom. Dette behandles i punkt 3. Selv om det foreligger ansvarsbetingende opplæring, må eleven for å få erstatning dessuten påvise et økonomisk tap som står i adekvat årsakssammenheng med den mangelfulle opplæringen. Her tapes mange saker, og der erstatning tilkjennes er beløpene gjerne beskjedne og basert på et forsiktig skjønn. Spørsmål knyttet til årsakssammenheng og økonomisk tap behandles i punkt 4. Som følge av at erstatningskrav i opplæringssaker ofte fremsettes mange år etter at opplæringen er avsluttet, reiser det seg jevnlig spørsmål om erstatningskravet kan være foreldet. Dette behandles kort i punkt 5. 6 Se her til illustrasjon Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslos oversikt over rettspraksis på 7 Dette er betenkelig i lys av at det foreligger relativt omfattende regelverksbrudd på området, noe som blant annet er dokumentert gjennom Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisningen i grunnskolen i Dokument 3:7 ( ). 8 Se opplæringslova første ledd. 1

3 1.3 Bevisspørsmål Skolesaker kommer gjerne opp mange år etter at opplæringen fant sted. Pedagogiske vurderinger skal da innplasseres i en bred skyldvurdering, noe som krever at skolerommet og opplæringsnormer fra en svunnen skoletid må gjenskapes i rettssalen. Bevisregler spiller derfor ofte en større rolle i skolesaker enn ellers. Det er ikke tvilsomt at eleven har bevisbyrden for samtlige erstatningsvilkår. Mot dette står prinsippet om at tvil om innholdet i skolens vurderinger må gå ut over skoleeier. Arkivlovgivningen gir imidlertid skoleeier rett (og i visse tilfeller plikt) til å kassere dokumenter etter et visst antall år. Når det ved lov på denne måten er foreskrevet kassasjon av potensielt bevismateriale kan det ikke uten videre holdes mot skoleeier at bevisene ikke lenger eksisterer. 9 Reglene om kassasjon er gitt i arkivlova 10 9 og arkivforskriften i medhold av arkivlova 12. I Riksarkivarens utfyllende forskrift 1. desember 1999 nr om tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver, som er gitt i medhold av arkivforskriften 3-21 tredje ledd, er det i kode 212 satt en generell 10-årsgrense for kassasjon i grunnskolen, og i kode 213 en 25-års grense for spesialpedagogiske enkeltiltak overfor elevene samt for rapporter og dokumentasjon knyttet til innmelding til spesialundervisning. Kassasjonsregelverket et for tiden til vurdering etter at Riksarkivaren høsten 2010 iverksatte et prosjekt for utarbeidelse av nye bevarings- og kassasjonsbestemmelser. Det vil på dette punkt derfor antakelig finne sted en klargjøring. Spørsmålet om den bevismessige betydningen av kassasjon i en erstatningssak vil imidlertid formodnelig forbli uløst også etter en revisjon av regelverket. Behovet for dokumentasjon synes i takt med rettsliggjøringen av skolesektoren å ha fått innpass også i skoleverket. Rettspraksis viser dessuten at skoleeier på tross av mangelfull dokumentasjon i atskillig grad klarer å tegne et helhetlig bilde med stor overbevisningsverdi gjennom vitneforklaringer. 12 Elevens egen forklaring fra tidlige barneår vil da stå mot en samlet skole som gjerne mobiliserer sterkt når den anklages for å ha sviktet en elev. For å gjendrive skoleeiers vitneførsel må eleven derfor ha håndfaste bevis, for eksempel i form av tidsnære dokumenter som testresultater, prøver, ubesvarte henvendelser ol. I tillegg kan bevisførselen suppleres med etterfølgende diagnoser og sakkyndige vurderinger. Disse vil imidlertid ofte ha preg av etterpåklokskap, og vil heller ikke alltid belyse det tema som skal prøves i saken. Eleven vil derfor ofte kunne ta for lett på bevisførsel knyttet til innholdet i den opplæring som i sin tid ble gitt, og som er det temaet skoleeier skal prøves mot i en erstatningssak. Ved denne vurderingen er diagnosen verken nødvendig eller tilstrekkelig til å få erstatning Problemstillingen er blant annet berørt av Hålogaland lagmannsrett i RG 1999 side Lov 4. desember 1992 nr126 om arkiv (arkivlova). 11 Forskrift 11. desember 1998 nr om offentlige arkiv (arkivforskriften). 12 Se til illustrasjon for eksempel Borgarting lagmannsrett i LB hvor det forelå begrenset skriftlig dokumentasjon, men hvor kommunen likevel ble frifunnet etter at det var avhørt 18 vitner. 13 Se her Utdanningsdirektoratets veileder «Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning», side 31 og 32. 2

4 2 MANGELFULL OPPLÆRING Oversikt I en erstatningssak må det først tas stilling til skoleeiers offentligrettslige forpliktelser etter opplæringslovgivningen. Dersom en elev i det hele tatt ikke har fått opplæring, vil det uten nærmere vurdering kunne konstateres brudd ikke bare på opplæringslova, men også på folkerettslige forpliktelser. Dette er imidlertid etter norske forhold neppe praktisk i andre tilfeller enn i voksenopplæringssakene. Mangelfull opplæring kan på det innholdsmessige plan også skyldes brudd på særlige rettigheter til opplæring i tegnspråk, finsk, punktskrift og samisk, eller reglene om språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. 15 Det faller utenfor rammene for artikkelen å gå nærmere inn på disse spesialemnene. Det samme gjelder overtredelser av de tallrike lov- og forskriftsbestemmelser som for øvrig preger opplæringsretten. Det store flertall av elever er forutsatt å få sitt opplæringsbehov dekket innenfor rammene av tilpasset opplæring og spesialundervisning. Hovedtrekkene i dette regelverket gjennomgås i punkt 2.2 og 2.3. Selv om opplæringslova er en rettighetslov, er domstolenes mulighet til å overprøve opplæringen begrenset. De normer som oppstilles har en rekke funksjoner og adressater. Dels er formålet rettslig styring og ressursforvaltning, og dels oppstilles det idealer og beste praksis for all opplæring. Overtredelser vil kunne få arbeidsrettslige konsekvenser, og dessuten føre til anmerkninger ved fylkesmennenes skoletilsyn. Når loven skal anvendes av den enkelte elev i et rettighetsperspektiv må det imidlertid trekkes grenser. Opplæring er ingen resultatforpliktelse, og elevene har ikke rettskrav på å nå oppsatte kompetansemål. Elevene kan heller ikke kreve dom for innholdet i opplæringen. 16 Domstolenes oppgave er begrenset til å avgjøre om opplæringen har tilfredsstilt de minstemål som alle elever kan kreve av grunnopplæringen. Etter gjennomgangen av skoleeiers forpliktelser i vid forstand, er det derfor avslutningsvis i punkt 2.4 påkrevd å gå nærmere inn på hvilke pliktbrudd som kan håndheves av elevene som et rettgode. 2.2 Nærmere om tilpasset opplæring Alle elever har i medhold av opplæringslova 1-3 første ledd krav på opplæring som skal «tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven». Her knesettes en grunnleggende rett som i motsetning til spesialundervisning gjelder for alle elever og all opplæring. Tilpasset opplæring skal skje innenfor opplæringslova og opplæringsforskriften, og dessuten i samsvar med Læreplanverket for kunnskapsløftet og kompetansemålene i de enkelte fag, jf. opplæringsforskriften 1-1 og 1-3. I tillegg til å følge rammeverket må opplæringen gjennomføres i tråd med grunnleggende pedagogikk og etter de retningslinjer og instrukser som skoleeier og skoleledelsen trekker opp. Ut over dette blir det nokså meningsløst å oppstille rettslige føringer for innholdet i tilpasset opplæring. Representativt i så henseende er NOU 1995:18 hvor det i gjengivelsen av gjeldende rett slås fast at det bare er ved eklatante brudd, for eksempel der en lærer 14 «Mangelfull opplæring», «opplæringsfeil» og «opplæringssvikt» brukes i artikkelen om hverandre uten at det ligger noen innholdsmessig forskjell i begrepene. 15 Jf. opplæringslova 2-6 til 2-8 og Se her Rt side 811 og Bjørn Tore Kjellemos kritikk av dommen på dette punkt i «Høyesterett og spesialundervisning En kommentar til Rt side 811», Lov og Rett 1994 side

5 helt ignorerer en elevs særlige forhold at man kan snakke om brudd på elevens individuelle rettigheter. 17 Dette er nok fremdeles et riktig utgangspunkt, men går kanskje noe langt dersom det tas helt på ordet. Hvis opplæringen over tid drives klart i strid med læreplanverket, eller på tvers av allment akseptert pedagogikk, må dette kunne påberopes av eleven som brudd på en individuell rettighet. 2.3 Nærmere om spesialundervisning 18 Elever som ikke kan få «tilfredsstillende utbytte» av ordinær tilpasset opplæring har etter opplæringslova 5-1 første ledd krav på spesialundervisning. Det er ikke tvilsomt at de elever dette gjelder her gis et rettsbeskyttet krav. 19 Gangen i en sak om spesialundervisning er relativt detaljert regulert i opplæringslova kapittel 5 mv., og suppleres dessuten av forvaltningsrettslige regler, og da særlig reglene i forvaltningsloven om enkeltvedtak. 20 Det følger av dette regelverket at elevenes læringsutbytte løpende skal vurderes i samråd med eleven og foreldrene. Hvis det avdekkes et mulig behov for spesialundervisning skal saken tilmeldes den kommunale eller fylkeskommunale PP-tjenesten for utarbeidelse av sakkyndig vurdering i samråd med eleven og foreldrene. Denne skal inneholde både en vurderingsdel og en tilrådning, og sendes til skoleeier som deretter plikter å treffe enkeltvedtak. Skoleeiers enkeltvedtak skal enten gi rett til spesialundervisning med et bestemt innhold eller avslå dette. Skoleeier står fritt i forhold til PP-tjenestens tilrådning, men må ha faglige grunner for å treffe et avvikende vedtak. Enkeltvedtak skal normalt treffes for ett og ett skoleår. Skoleeiers vedtak om spesialundervisning kan påklages til Fylkesmannen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Vedtakets gyldighet kan også prøves av domstolene. Dersom det innvilges spesialundervisning skal det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven, også dette i samråd med eleven og foreldrene. Opplæringen skal deretter evalueres i halvårsrapporter. I formuleringen «tilfredsstillende utbytte» av opplæringen ligger det etter lovens ordlyd i prinsippet både en nedre og en øvre grense for spesialundervisning. Opplæringslova anerkjenner imidlertid ikke retten til spesialundervisning for spesielt begavede eller ressurssterke elever. 21 Disse er derfor henvist til de muligheter som ligger i tilpasset opplæring innenfor Læreplanverket for kunnskapsløftet. I forhold til de «svake» elevene har skolene atskillig frihet til å bestemme hvor mange som skal tilbys spesialundervisning. Det er utbredt uenighet om hvilke effekter spesialundervisning har, og praksis varierer betydelig. Til illustrasjon varierte antallet som i skoleåret 2008/2009 fikk spesialundervisning i grunnskolen fra 0 % i en kommune til 21 % i 17 NOU 1995:18 «Ny lovgivning om opplæring» punkt Retten til spesialundervisning er blant annet behandlet av Bjørn Tore Kjøllemo og Henning Jakhelln, «Rett til spesialundervisning i grunnskolen», Ad Notam Gyldendal Se også Utdanningsdirektoratets veileder (op.cit.) som inneholder stoff av atskillig interesse. 19 Se her blant annet Ot.prp. nr. 46 ( ) om lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa punkt og i merknadene til 5-1 i punkt 31. Opplæringslova representerer for øvrig ingen endring på dette punkt, og selv om det tidligere likeverdighetsprinsippet ikke lenger kommer eksplisitt til uttrykk i loven, er det fremdeles et bærende element i regelverket at spesialundervisningselever skal få et tilbud som er likeverdig med det tilbudet som gis i den ordinære opplæringen. 20 For en mer detaljert gjennomgang av disse reglene vises det til Utdanningsdirektoratets veileder (op. cit.) 21 Jf. Ot.prp. nr. 46 ( ) i merknadene til 5-1 i punkt 31. 4

6 den kommune som gav fleste elever et slikt tilbud. 22 De såkalte gråsoneelevene vil derfor i en kommune kunne være enkeltvedtakselever med mer eller mindre omfattende spesialundervisning, mens de i andre kommuner vil motta (sterkt) tilpasset opplæring. Vurderingen av om en elev har behov for spesialundervisning må for øvrig skje med utgangspunkt i hva som kan tilbys innenfor rammene av den ordinære opplæringen. Dersom denne er godt tilpasset eleven, skal det mer til for at spesialundervisning må anses nødvendig. 23 Dersom det er på det rene at eleven har rett til spesialundervisning blir neste spørsmål hvilket innhold spesialundervisningen skal gis. Opplæringslova 5-1 andre ledd formulerer dette som et krav om at eleven skal sikres et «forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmål som er realistiske for eleven». Dette gjør krav både på en objektiv vurdering av hvilket utbytte andre elever får av den ordinære opplæringen, og dessuten en subjektiv vurdering av den aktuelle elevens egne forutsetninger. Dette skal så vurderes opp mot en forsvarlighetsstandard som skal sikre at alle elever gis likeverdige muligheter til å nå de mål som for ham eller henne er realistiske. 24 Spesialundervisningen kan gis både i enkelte fag og for all opplæring. Undervisningen kan foregå både som eneundervisning og i gruppe, og det kan være aktuelt med bare noen timers spesialundervisning i uken eller et mer omfattende opplegg. Undervisningen skal forestås av personell med lærerkompetanse etter opplæringslova 10-1 og kapittel 14 i opplæringsforskriften. Assistenter kan imidlertid brukes supplerende i den utstrekning det er forsvarlig. I motsetning til tilpasset opplæring kan det ved spesialundervisning gjøres avvik fra kompetansemålene i læreplanverket. I mange tilfeller vil imidlertid spesialundervisning kunne foregå i former som også kunne vært gjort som ledd i den ordinære opplæringen. I så fall vil det bare være betegnelsen og saksbehandlingsreglene som skiller de to opplæringsformene, noe som illustrerer at spesialundervisning egentlig er en form for særlig sterkt tilpasset opplæring. 2.4 Domstolenes forvaltningsrettslige adgang til å prøve elevenes opplæringsrett Det frie skoleskjønnet og dets grenser Det er ikke tvilsomt at den enkelte skoleeier innenfor rammene av opplæringsregelverket står relativt fritt. Både tilpasset opplæring og spesialundervisning kan innrettes på ulike måter uten at det kan anfektes rettslig av den enkelte elev. Vi befinner oss her innenfor det klassiske frie forvaltningsskjønn hvor domstolene bare prøver rettslige rammer etter læren om myndighetsmisbruk og saksbehandlingsfeil. Dersom saken gjelder gyldigheten av et enkeltvedtak om spesialundervisning er prøvelsesretten derfor sterkt begrenset. Rettslig overprøving kan likevel komme på tale for eksempel dersom det gis et svært godt opplæringstilbud til èn elev, mens en elev i en sammenlignbar situasjon bare tilgodeses med lovens minimum. For øvrig må domstolene vike tilbake for å overprøve skoleeiers beslutninger. Eleven vil imidlertid ofte være tjent med å anføre ikke bare et ugyldig enkeltvedtak, men innholdet i den samlede opplæringen som ansvarsgrunnlag. Ugyldighetsspørsmålet kommer da mer i bakgrunnen. I stedet rettes søkelyset mot summen av alle beslutninger, faktiske handlinger og unnlatelser i en erstatningsrettslig forsvarlighetsvurdering. Dette er noe 22 Jf. NOU 2009:22 «Det du gjør, gjør det helt» punkt Sentrale momenter ved vurderingen er referert i Utdanningsdirektoratets veileder (op. cit.) kapittel Se Ot.prp. nr. 46 ( ) under merknadene til 5-1 i punkt 31. 5

7 annet enn forvaltningsrettslig domstolkontroll med selve forvaltningsskjønnet, og hører hjemme under drøftelsen av erstatningsvilkårene i punkt 3.3 og De nasjonale minstestandarder I bunnen av det frie skoleskjønnet og skoleverkets alminnelige handlefrihet befinner det seg dessuten rettslige minstestandarder for spesialundervisning og tilpasset opplæring. 25 Innholdet i disse standardene vil variere med samfunnsforholdene, pedagogiske trender mv., men er like fullt gjenstand for domstolsprøving som elevrettigheter i tillegg til misbrukslæren. På dette nivået er derfor opplæring også en resultatforpliktelse for skoleeier. Minstestandardene fastsetter nivået for det minimum som kan gjøres gjeldende overfor alle offentlige skoleeiere etter norsk opplæringsrett. Det er derfor naturlig å betegne standardene som nasjonale. Det foreligger ingen rettsavgjørelse som direkte dreier seg om brudd på minstestandarden for tilpasset opplæring. Dette antas heller ikke å være særlig praktisk. Drøftelsen begrenses derfor til minstestandarden for spesialundervisning som er kommet til uttrykk ved formuleringene «tilfredsstillende utbytte av undervisningen» og «forsvarlig utbytte av opplæringen». At opplæringslova her har ment å formulere en rettslig minstestandarder fremgår av motivene. 26 Loven har derfor løst det spørsmål som i teorien er stilt om grunnlaget for å oppstille slike standarder på ulovfestet grunnlag. Spørsmålet blir i stedet hvor høyt eller lavt minstestandarden ligger på opplæringslovas område. 27 Ordlyden indikerer at standarden ikke ligger høyt: Det er den uforsvarlige og utilfredsstillende opplæringen som er rettsstridig. Også forarbeidene går langt i retning av å antyde at den enkelte elev ikke kan stille store rettslige krav. I Odelstingsproposisjonen er det i merknadene til 5-1 uttalt følgende: «Det er ikkje noko eintydig kriterium kva som er tilfredsstillande utbytte, men spørsmålet må vurderast ut frå ei avveging ut frå skjønn. Dersom eleven i det heile ikkje har noko konkret utbytte av den ordinære opplæringa, er vilkåret oppfylt. Det er likevel sjeldan eleven anten har fullt utbytte eller ikkje noko utbytte i det heile. Som regel har eleven større eller mindre utbytte av opplæringa. I at utbyttet skal vere tilfredsstillande, ligg det derfor at eleven kan ha rett til spesialundervisning også der han har eit visst utbytte av opplæringa.» 28 Dette kan vanskelig forstås på annen måte enn at minstekravene ikke er spesielt store. Såfremt en elev har mer enn «eit visst utbytte» av den ordinære opplæringen, synes eleven ikke å ha noe rettsbeskyttet krav på spesialundervisning. Selv om det er det totale opplæringstilbudet som i første rekke skal prøves mot standarden, må vurderingen også kunne knyttes til et bestemt fag eller visse sider ved opplæringen. I så fall skal det noe mindre til for å konstatere at eleven ikke har hatt læringsutbytte eller mottatt forsvarlig spesialundervisning. Spørsmålet om det nærmere innholdet i opplæringslovas minstekrav er ikke behandlet av Høyesterett. Et analogt fortolkningsspørsmål var imidlertid oppe i Rt.1990 side 360 som 25 Rettighetsbegrepet og rettslige standarder på opplæringslovas område er blant annet behandlet av Eivind Smith, «Ny opplæringslov bedre rettssikkerhet», Spesialpedagogikk nr. 1 for Jf. for eksempel i merknadene til 5-1 i Ot.prp. nr. 46 ( ) under punkt Betydningen av minstestandarder er drøftet blant annet av Erik Boe «Domstolkontroll med forvaltningen: Åpne lovfullmakter og Høyesteretts svar i 90-årene», Lov og Rett 1994 side 323 på side 339 flg. 28 Ot.prp. nr. 46 ( ) i merknadene til 5-1 under punkt 31. 6

8 gjaldt spørsmålet om en kommunes voksenopplæringstilbud var likeverdig med den opplæring som ellers ble gitt i medhold av daværende grunnskolelov. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte følgende om forståelsen av lovens likeverdighetsbegrep: «Lovbestemmelsen gir imidlertid ikke eleven noe rettskrav på all den opplæring han måtte ha behov for eller som han kan nyttiggjøre seg. Det må på dette området som på andre områder skje en avgrensing ut fra de tilgjengelige ressurser. Det gjelder også ressurser av økonomisk karakter. I lovens krav om at opplæringen må være likeverdig med den opplæring som gis i grunnskolen, ligger imidlertid at opplæringen må fylle visse minimums- og likhetskrav, og at dette er en rettighet som kan håndheves ved domstolene.» Dette er fulgt opp på blant annet sosialrettens område i Rt («Fusa»-dommen) side 874 som for øvrig trekker paralleller til myndighetsmisbruk. 29 Disse avgjørelsene tilfører ikke så mye ut over det som følger av opplæringslova. 30 Det kan herunder ikke være tvilsomt at dårlig økonomi og ressursknapphet ikke kan hjemle brudd på nasjonale minstestandarder. 31 Skoleeier kan verken begrunne et avslag på lovpålagt spesialundervisning over minstestandarden eller gi et uforsvarlig tilbud om spesialundervisning med hensvisning til ressurssituasjonen. Det må på denne bakgrunn kunne oppsummeres med at minstestandardene på dette området ligger temmelig lavt i forhold de idealer og mål som ellers kan utledes av opplæringsregelverket. Dette har imidlertid gode grunner for seg all den tid skoledrift er masseforvaltning i stor stil med ulik ressursfordeling og bemanning skolene mellom. Det minimum som alle elever har krav på kan derfor ikke holdes for høyt. 32 Opplæring i minstestandardens grenseland vil imidlertid lett bli underlagt domstolskontroll etter misbrukslæren. Det kan derfor være en forvaltningsrettslig smakssak om man holder fast ved en lav men absolutt minstestandard som suppleres av en mer fleksibel misbrukslære, eller om man velger å se noe mer dynamisk på selve minstestandarden. Også 29 Denne og enkelte andre avgjørelser er kommentert av Erik Boe (op. cit.). Høyesterett avsa dessuten på 70-tallet to dommer hvor listen for å få erstatning ble lagt svært høyt. Skolelovgivningen har utviklet seg sterkt siden disse dommene og illustrerer i så måte betydningen av rettslige standarder. Dommene sier dessuten en del om den historiske skepsis til å rettsliggjøre skolesektoren. Dommene er kommentert av Henning Jakhelln (op. cit.), side Heller ikke Norges internasjonale forpliktelser synes å kaste noe avklarende lys over lovens minimum. Retten til utdanning er blant annet sikret i artikkel 2 i første tilleggsprotokoll til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Denne forplikter blant annet til å gi likeverdig tilgang til eksisterende utdanningsinstitusjoner mv., men stiller ikke nærmere bestemte krav til utdannelsens art eller innhold. I NOU 1995:18 kapittel 4 gis det for øvrig en gjennomgang av Norges folkerettslige forpliktelser på dette punkt. Også Rt side 1006 («KRL-dommen») er av interesse både i forhold til hvilke krav folkeretten stiller til opplæringens innhold og forholdet mellom folkeretten og intern norsk rett. 31 Ot.prp. nr. 46 ( ) i merknadene til 5-1 under punkt I det opplæringsrommet som ligger over minstestandarden innebærer dette at skolene har plikter som ikke kan håndheves av elevene som elevrettigheter. Dette betyr at opplæringslova bare er en rettighetslov til et visst punkt for den enkelte elev. I stedet må eleven feste sin lit til at lovens føringer og intensjoner har betydning i seg selv, og at mangelfull opplæring over minstestandarden fanges opp av skoleledelse og skoletilsyn eller ved forvaltningsklage. 7

9 dette spørsmålet må imidlertid i en erstatningssak finne sin endelige løsning etter erstatningsrettslige normer, og det gir i den forbindelse liten veiledning å drøfte minstestandarden rent forvaltningsrettslig. Det vises til punkt 3.3 og 3.4 nedenfor. 3 ANSVARSGRUNNLAGET FOR ERSTATNING 3.1 Oversikt Dersom det først er konstatert mangelfull opplæring, vil et grunnvilkår for erstatning være oppfylt. 33 Det gjenstår da å vurdere om skoleeier er skyld i den rettstridige opplæringen etter arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven 2-1. Det kan ikke utelukkes at skoleeier i visse tilfeller også kan holdes ansvarlig både etter ulovfestede regler om objektivt ansvar og det såkalte organansvaret. I det følgende begrenses imidlertid fremstillingen til arbeidsgiveransvaret som er det ansvarsgrunnlag som klart hyppigst anføres i praksis. Selv om også arbeidsgiveransvaret i bunnen er et objektivt ansvar for de ansattes samlede uaktsomhet, åpner dette likevel neppe for noen bred interesseavveining av også prevensjons- og pulveriseringshensyn slik mindretallet i Rt side 146 synes å ta til orde for. 34 I saker om spesialundervisning vil det ofte foreligge et enkeltvedtak, og for offentligrettslig erstatningsansvar er det normalt både en nødvendig og tilstrekkelig betingelse at vedtaket er ugyldig. Et ugyldig vedtak vil derfor som hovedregel normalt medføre erstatningsansvar for skoleeier. Dersom vedtaket er påklaget og avgjort av Fylkesmannen, må søksmålet likevel ofte reises mot staten. 35 Skoleeier vil i så fall ikke bli holdt ansvarlig. En erstatningssak kommer imidlertid gjerne opp nettopp fordi det ikke er truffet et enkeltvedtak og/eller fordi saken har langt flere aspekter enn selve vedtaket. Avgjørende blir i stedet en helhetsvurdering av det samlede opplæringstilbudet gjennom hele skoleløpet. 3.2 Arbeidsgiveransvaret Et grunnleggende vilkår for arbeidsgiveransvar er at det hos en eller flere av skoleeiers ansatte kan konstateres forsett eller uaktsomhet. Dette omfatter etter sikker rett både anonyme og kumulative feil. 36 Skoleeier hefter med andre ord for den samlede opplæring eller fravær av lovpålagt opplæring uten at det er nødvendig å påvise skyld hos enkeltpersoner. Forutsetningen er at summen av alle handlinger og unnlatelser begått av ansatte i undervisningsstillinger, PP-tjeneste, skoleledelse, og andre tjenesteforhold må betegnes som uaktsom. Det er uten betydning om opplæringsmanglene er et resultat av system- eller rutinesvikt, feilvurderinger hos enkeltpersoner eller en kombinasjon av dette. Vurderingstidspunktet er den tidsperiode da eleven gikk i skolen, og ikke det opplæringstilbud og den fagkunnskap som finnes på domstidspunktet. 3.3 Aktsomhetsnormen og den erstatningsrettslige «prøvelsesretten» Den konkrete vurdering av om skoleeier er skyld i opplæringsfeilene må skje med utgangspunkt i den aktsomhetsnorm som gjelder for skoleverket. Utgangspunktet for denne 33 Erstatningsansvar kan selvsagt være aktuelt også på annet grunnlag enn mangelfull opplæring. Dette faller utenfor temaet for artikkelen her. 34 Jf. Rt side 146 avsnitt Se her tvisteloven 1-5 om gyldighetssøksmål. Bestemmelsen antas ikke å omfatte erstatningskrav. Om det er skoleeier eller staten som kan saksøkes for erstatning beror derfor noe forenklet på hvor feilene er begått. 36 Dette er slått fast på utdanningsrettens område så sent som i Rt side 146 som kommenteres nærmere i punkt

10 vurderingen er skadeserstatningsloven 2-1 første ledd som understreker at det blant annet skal tas hensyn til «om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten er tilsidesatt.». I opplæringssaker, hvor det foreligger omfattende lov- og forskriftsverk, betyr dette neppe noe mer enn det som kan utledes av dette regelverket. 37 I Rt side 246, som gjaldt erstatning for mobbing i grunnskolen, slår Høyesterett fast at den mildere culpanorm som forarbeidene til skadeserstatningsloven åpner for å anvende overfor offentlige servicevirksomhet ikke kommer til anvendelse på offentlig skoledrift. 38 Med dette utgangspunktet blir spørsmålet om den mangelfulle opplæringen samlet sett kan tilordnes skoleeier som uaktsom under hensyn til hva eleven med rimelighet kan forvente i medhold av skolelovgivningen. Med mindre saken er begrenset til gyldigheten av et enkeltvedtak skal det dermed gjøres en forsvarlighetsvurdering som skiller seg til dels sterkt fra en ugyldighetsvurdering. 39 I forsvarlighetsvurderingen inngår alle beslutninger, saksbehandlingsfeil og enkeltovertredelser av opplæringslovgivningen. Også faktiske handlinger og unnlatelser er relevante i motsetning til det som gjelder ved gyldighetskontroll. Det må likevel vurderes om det er grenser for hvor langt domstolene kan gå i å overprøve opplæringen. Selv om svaret beror på en fortolkning av skadeserstatningsloven 2-1, er det ikke til å unngå at oppmerksomheten også trekkes mot grensene for de forvaltningsskjønn som er en viktig del av bedømmelsesgrunnlaget. Gjelder saken et enkeltvedtak er svaret gitt. Domstolen må da også i erstatningssaken respektere skoleskjønnet. Er saken derimot bredere anlagt, er det i juridisk teori tatt til orde for en sensur inn i det frie skoleskjønnet som går lenger enn det som gjelder ved gyldighetskontroll. 40 Dette må utvilsomt være riktig, men det kan spørres om disse reglene har et så ulikt formål at en sammenlikning ikke har noe å tilføre erstatningsvurderingen. I de tilfeller der det foreligger myndighetsmisbruk eller opplæring i strid med minstestandarden vil begge grunnlag som hovedregel etablere ansvarsgrunnlag. 41 Spørsmålet blir mer aktuelt der det kan være aktuelt å overprøve skoleskjønnet ut over minstestandarden og innenfor misbrukslærens grenser. Det er neppe tvilsomt at domstolene også i en erstatningssak bør utvise forsiktighet når det kommer til å prøve kvaliteten av enkeltstående pedagogiske vurderinger og tiltak. Innholdet i disse vurderingene har behov for den samme faglige distanse til dommerbordet som i en klassisk gyldighetssak. Det må dessuten også i erstatningssammenheng utvises respekt for de klare grenser for rettshåndhevelse som følger av opplæringslova. Samtidig må domstolene i en erstatningssak stå fritt til å ta stilling til alle enkeltelementer i skjønnsutøvelsen som ledd i en mer samlet forsvarlighetsbedømmelse. 42 I motsetning til forvaltningsretten åpner erstatningsretten for å se flere beslutninger, unnlatelser og faktiske handlinger i sammenheng. Erstatningsretten gir også en større fleksibilitet når det gjelder overprøving av skjønnsmessige avveininger. Etter misbrukslæren kan avveininger bare overprøves der de er vilkårlige eller grovt urimelige, mens spørsmålet i en erstatningssak er om den samlede opptreden er forsvarlig. Dette gir ikke anvisning på noen egentlig overprøving av skoleskjønnet, men en oppfordring til å sette enkeltstående avveininger inn i en større sammenheng. Erstatningsretten gir her et rikholdig rettskildemateriale, og det synes 37 Se her Rt side 246 avsnitt 28 og Avsnitt 27 og Se nærmere om dette Rt side Se blant annet Erik Boe (op.cit.) side 345 flg. 41 Se likevel Erik Boe (op. cit) side Se her f. eks. Rt side

11 ikke å være behov for prøvelsesrett som en egen erstatningsrettslig innfallsvinkel. De enkelte momenter i erstatningssammenheng behandles rett nedenfor. 3.4 Uaktsomhetsvurderingen Opplæringsfeilenes skadeevne og påregnelighet Skadeevnen og synbarheten av denne for skadevolder står sentralt i enhver uaktsomhetsvurdering. I opplæringssaker vil derfor et naturlig utgangspunkt være hvor alvorlige mangler opplæringen er beheftet med, hvilke konsekvenser dette var egnet til å gi, og dessuten hvor synbart dette har vært for skoleeier. Opplæring i strid med de nasjonale minstestandarder vil normalt være ansvarsbetingende. Unnskyldelig rettsvillfarelse kan her vanskelig tenkes, og eventuell ansvarsfrihet må derfor skyldes uvitenhet omkring de faktiske forhold. I en del tilfeller vil eleven gå gjennom skoleløpet uten at det er avdekket spesifikke lærevansker til tross for at dette utvilsomt har vært til stede. Et sentralt spørsmål blir da om dette er noe som kunne eller burde ha blitt oppdaget. Dersom det er gjennomført relevante og forsvarlige tester uten spesielle funn, er det vanskelig å tenke seg at skoleeier kan holdes ansvarlig for sin uvitenhet. Viser testene derimot tegn på at eleven kan ha problemer, og dette ikke er fulgt opp adekvat gjennom videre undersøkelser eller tilmelding til PP-tjenesten, er veien imidlertid kort til å statuere uaktsomhet. Underrettspraksis synes likevel å stille nokså små krav til skolene her. 43 Også elevens skolekarakterer og andre skriftlige vurderinger vil si noe om opplæringsbehovet og dermed skadeevnen av å ikke iverksette ytterligere opplæringstiltak. Dersom eleven karaktermessig ligger på gjennomsnittet i klassen, og dessuten viser en utvikling fra skoleår til skoleår, er dette en pekepinn på at eleven har hatt læringsutbytte. Dette gjelder imidlertid ikke uten videre dersom skoleprestasjonene avviker sterkt fra elevens generelle evnenivå. Signaler fra hjemmet og tilbakemeldinger fra lærere mv. er også viktige brikker ved vurderingen av om det har vært uaktsomt å opprettholde opplæringen på bekostning av alternative opplæringstiltak. Dersom skolen har hatt grunn til å tro at eleven blir godt ivaretatt innenfor et lite og velbemannet skolemiljø skal det også en del til for å konstatere uaktsomhet selv om dette i ettertid viser seg å være feil. I de tilfeller der det ikke foreligger brudd på minstestandardene eller særlige opplæringsrettslige regler må utgangspunktet være at erstatning som hovedregel er utelukket. Grenser opplæringen ned mot det rettstridige, for eksempel dersom det fremstår som uforståelig hvorfor alternative tiltak ikke ble satt inn, kan det likevel ikke utelukkes at skoleeier kommer i ansvar som følge av andre momenter i uaktsomhetsbedømmelsen. Culpanormen kan dermed i erstatningssammenheng i visse tilfeller bidra til å heve nivået for de opplæringsrettslige minstestandardene Skoleeiers handlingsalternativer vurdert i lys av faglige tilrådninger og pedagogiske trender Det vil under veis i skolesaker foreligge en rekke handlingsalternativer for skoleeier. Selv om man har valgt et opplæringsopplegg som senere viser seg mindre eget for eleven, synes det likevel vanskelig å statuere uaktsomhet dersom det foreligger veloverveide beslutninger hos relevante instanser. I de tilfeller der nærliggende alternativer ikke en gang er vurdert, vil skoleeier derimot ofte bli ansvarlig. Det er dessuten skolen som kjenner elevene best og som derfor også må vurdere den enkelte elevs behov på selvstendig grunnlag. Dette kan i mange tilfeller tilsi at skolen ikke ansvarsfritt kan unnlate å kvalitetssikre innhentede faglige råd og veiledninger. 43 Se for eksempel Borgarting lagmannsrett i LB

12 Ved forsvarlighetsvurderingen må dessuten generelle faglige føringer og tilrådninger trekkes inn. Dersom skolens valg er tuftet på slike tilrådinger og anbefalinger skal det selvsagt en del til for å statuere uaktsomhet selv om disse kan være omstridt og senere viser seg uforsvarlige Elevens og foreldrenes forhold Selv om skoleverket er pålagt en rekke plikter og et stort ansvar for elevenes læring, skal all opplæring etter opplæringslova 1-1 skje i samarbeid og forståelse med hjemmet. Tilbud om spesialundervisning skal etter opplæringslova 5-4 siste ledd dessuten «så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.» Foreldrene må også gi sitt forhåndssamtykke til at det gjøres en sakkyndig vurdering og iverksettes spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-4 andre ledd første punktum. Opplæringslova overlater med dette et stort opplæringsansvar til eleven og foreldrene, og det er ikke tvilsomt at elevens eget forhold dermed vil være et viktig moment i uaktsomhetsvurderingen. Det er heller ikke tvilsomt at eleven skal identifiseres med foreldrene. 44 Foreldrenes standpunkt til for eksempel spesialundervisning vil kunne avskjære skolen fra å iverksette nødvendige tiltak. Men også der foreldrene inntar en mer diffus holdning vil skoleeiers opplegg måtte vurderes i lys av elevens og foreldrenes forhold. Skolene kan riktignok også her ha plikt til å gjøre sine egne selvstendige vurderinger og gi uttrykk for disse overfor hjemmet. I de mer graverende tilfellene der foreldrene nekter å samtykke i spesialundervisning som eleven utvilsomt har krav på, kan skolen dessuten ha plikt til å sende bekymringsmelding til barnevernet. Dersom skolen helt neglisjerer sine plikter her og lar foreldrene bestemme, kan dette medføre erstatningsansvar for mangelfull opplæring. Også manglende motivasjon hos eleven for læring, stort fravær og manglende oppmøte på prøver og tester må møtes adekvat fra skolens side. Dersom dette likevel ikke bedres på tross av skolens bestrebelser er det lite tvilsom at også dette vil kunne ha betydning for bedømmelsen av om skolen har opptrådt uaktsomt Manglende systemrettet arbeid og brudd på saksbehandlingsregler At skoleeier ikke har overholdt sine forpliktelser etter opplæringslova andre ledd til å etablere et system for kvalitetssikring av elevenes rettigheter kan skape en formodning for uaktsomhet. Det samme gjelder dersom retningslinjene er brutt. Også manglende tilmelding til PP-tjenesten, unnlatelse av å treffe enkeltvedtak, mangelfull utredning og dokumentasjon etc. kan gi indikasjoner på skyld hos skoleeier. Det kan også foreligge brudd på opplæringsforskriftens regler om vurdering for læring, halvårsrapporter etc. som kan indikere at skolen ikke har vurdert eleven forsvarlig og dermed kan holdes ansvarlig for den opplæring som eleven aldri fikk Skoleeiers ressurssituasjon Skoleeiers økonomi, bemanning og tilgjengelige ressurser for øvrig kan som nevnt over ikke begrunne at eleven gis et tilbud i strid med nasjonale minstestandarder. Ressurssituasjonen blir da heller ikke noe erstatningsrettslig tema. Ved erstatning for opplæringsfeil over minstestandarden som følge av valg mellom flere forsvarlige spesialundervisningsformer, myndighetsmisbruk, mangelfull tilpasset opplæring og andre innholdsmessige mangler vil ressurshensyn imidlertid kunne trekkes inn av skoleeier i forsvarlighetsvurderingen. Om dette uttales følgende i Ot.prp. nr. 46 ( ) i merknadene til 5-1: 44 Se her også skadeserstatningsloven 5-1 nr.3 i forhold til medvirkning. 11

13 «På same måten som for ordinære elevar kan tilbodet formast ut under eit visst omsyn til kva for pedagogiske og økonomiske ressursar som står til disposisjon». Ressursspørsmål inngår med andre ord som ett av flere momenter i en større forsvarlighetsvurdering når man befinner seg over minstestandarden. I de fleste tilfeller er det også helt naturlig at skoleeiers ressurssituasjon inngår som ett av flere momenter når skolebudsjettene vedtas og opplæringen planlegges. I mange enkeltspørsmål vil ressurshensyn derfor kunne stå helt på egne ben. I spørsmål av stor betydning eller uvanlig art for den enkelte elev må det imidlertid kreves at skolen også har en faglig og pedagogisk holdbar begrunnelse for det alternativet som velges på bekostning av det bedre og mer ressurskrevende. Domstolene må også kunne overprøve ressursbetraktninger dersom det beste alternativet for eleven bare er marginalt mer ressurskrevende, og de argumenter som taler for å velge alternativet finnes tilstrekkelig tungtveiende. 4 ÅRSAKSSAMMENHENG OG ØKONOMISK TAP SOM ERSTATNINGSVILKÅR 4.1 Oversikt Elever som krever erstatning viser gjennomgående til et forsinket eller endret utdanningsløp som har medført en yrkesvalghemming. Eleven må for å få erstatning i så fall føre bevis for at forsinkelsen eller den begrensede valgfriheten står i adekvat årsakssammenheng med skoleeiers forsømmelser, jf. punkt 4.2. Hvis dette kan bevises, må det dessuten dokumenteres et økonomisk tap, jf. punkt Adekvat årsakssammenheng Kravet til årsakssammenheng kan i opplæringssaker formuleres som et spørsmål om den mangelfulle opplæringen er en nødvendig men ikke uvesentlig betingelse for at eleven har blitt yrkesvalghemmet. Det er bare i den utstrekning eleven med lovpålagt opplæring ville ha kommet tidligere i arbeid, eller fått et annet og mer økonomisk gunstig yrkesløp, at tilstrekkelig årsakssammenheng kan sies å foreligge. Vurderingen kompliseres ofte av et samvirke mellom opplæringssvikten og andre årsaker som skoleeier ikke hefter for. I tillegg til opplæringssvikt ser man i praksis ofte at eleven har hatt stort fravær, en problematisk hjemmesituasjon, slitt med psyko-sosiale problemer og manglende motivasjon, og ofte også har en medfødt diagnose. Dersom opplæringsfeilen alene er tilstrekkelig til å forklare elevens problemer i yrkeslivet, vil øvrige årsaker ikke utelukke årsakssammenheng. Årsakene er imidlertid ofte sammenvevd, og derfor vanskelige å skille fra hverandre. Heller ikke dette skal i utgangspunktet ha betydning dersom det er på det rene at opplæringsfeilene er nødvendige årsaker. Bare dersom opplæringssvikten utgjør et «så lite vesentlig element i skadebildet» at det rettslig sett må ses bort fra den, vil det i tråd med det som ble formulert i «P-Pilledom II» 45 være anledning til frifinnelse på dette grunnlaget. Skoleeier har her mange forsvarsverk, og vil kunne møte manglende enkeltvedtak med en anførsel om at opplæringen har hatt spesialundervisningspreg, eller at et enkeltvedtak ikke ville hatt noen betydning fordi eleven uansett ikke var motivert eller hadde omfattende fravær. Der det foreligger et ugyldig enkeltvedtak kan det vises til at dette ikke har påvirket opplæringens innhold. Hvis eleven har klart seg godt senere i livet vil det normalt heller foreligge tilstrekkelig årsakssammenheng. 45 Rt side

14 Mange saker tapes på nettopp årsakssammenheng, og som påvist av Lundberg 46 kjennetegnes tapssakene ofte av at de er «urene» og vanskelig å plassere rent årsaksmessig. Det rettslige krav til årsakssammenheng synes på dette punkt kanskje å bli praktisert noe strengt i underrettspraksis. 4.3 Økonomisk tap. Skadelidtes medvirkning Det vil regelmessig være tilnærmet umulig å føre konkrete bevis for elevens økonomiske tap. Utmålingen inneholder så mange usikkerhetsfaktorer at erstatningen i stedet må utmåles skjønnsmessig i tråd med Rt side 394. Erstatningsbeløpene utmåles sjelden eller aldri til store beløp, og settes gjennomgående ikke høyere enn kroner til Ved utmålingen kan det dessuten være aktuelt å nedsette erstatningen som følge av skadelidtes medvirkning etter skadeserstatningsloven 5-1. Alle de forhold som er nevnt over under skadelidtes forhold ved uaktsomhetsvurderingen kan her underlegges en fornyet vurdering, og kan i prinsippet medføre at erstatningen utmåles til kroner 0. Dersom det først foreligger grunnlag for erstatning, synes rettspraksis likevel å være tilbakeholden med å nedsette erstatningen etter reglene om medvirkning FORELDELSE Erstatningskrav for opplæringsfeil foreldes etter foreldelsesloven 9 nr. 1 tre år «etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.». Det springende punkt i foreldelsessammenheng vil i praksis være på hvilket tidspunkt eleven fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om sin yrkesvalghemming. Senest tre år deretter må eleven ta rettslige skritt eller på annen måte sørge for å få avbrutt foreldelse. Å fremsette et erstatningskrav overfor skoleeier er i den forbindelse utvilsomt utilstrekkelig med mindre det er inngått en avtale med skoleeier om utsatt foreldelse. Treårsfristen vil normalt begynne å løpe på det tidspunkt eleven har fått eller burde ha skaffet seg slike kunnskaper at han eller hun har en oppfordring til å gå til søksmål, jf. Rt side I de tilfeller der eleven har fått en etterfølgende diagnose vil tidsvinduet for å anlegge sak mer enn tre år deretter være relativt lite. 49 Dersom eleven ennå er ung, og ikke helt har sett sine muligheter i yrkeslivet, kan dette likevel ikke legges til grunn som noen absolutt regel. Etter foreldelsesloven 9 nr. 2 foreldes et krav under enhver omstendighet «20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte.». Når det har gått 20 år siden eleven gikk ut av skolen vil det dermed være for sent å reise erstatningssak uansett hvilken kunnskap eleven har hatt. Der opplæringsfeilene fant sted tidlig i skoleløpet kan den absolutte fristen på 20 år dessuten være utløpt på et ennå tidligere tidspunkt. 46 Ingrid Rindal Lundeberg, «De urettmessig mindreverdige. Domstolenes maktkritiske funksjon i saker om spesialundervisning» Dr. polit avhandling, Sosiologisk institutt, Det samfunnsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Bergen, 2008 side Se her Institutt for offentlig rett i Oslos oversikt og kommentarer til rettspraksis omtalt i note Se her til illustrasjon Frostating lagmannsretts dom i RG side Se for eksempel Hålogaland lagmannsrett i LH

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Energi Norges temadag, 25. januar 2010 www.thommessen.no Målsetning Et forsvarlig sikkerhetsnivå

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS Saksbehandler, innvalgstelefon Reidun Våge Danielsen, 55 57 22 36 Vår dato 20.02.2015 Deres dato Vår referanse 2015/661 551 Deres referanse Bergen kommune Kontor for skjenkesaker Postboks 7700 5020 BERGEN

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 24.06.2014 i Oslo tingrett, 14-033300TVI-OTIR/08. tingrettsdommer Anniken Nygaard Ottesen

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 24.06.2014 i Oslo tingrett, 14-033300TVI-OTIR/08. tingrettsdommer Anniken Nygaard Ottesen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 24.06.2014 i Oslo tingrett, 14-033300TVI-OTIR/08 tingrettsdommer Anniken Nygaard Ottesen Legalitetskontroll av foreningsrettslig vedtak og

Detaljer

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning 1. Innledning Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Høyesterettsdommen i 2012 var et vendepunkt Kr. Sand kommune ble idømt til betale erstatning + saksomkostninger for skader

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005.

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005. NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01322-A, (sak nr. 2011/172), sivil sak, anke over dom, Mads Jacobsen (advokat Peter Simonsen) mot Staten v/kemneren i Oslo (Kommuneadvokaten

Detaljer

Standard for behandling av søknader om permisjon fra grunnskoleopplæringen. (mindre endringer 02.09.15 i tråd med Fylkesmannens uttalelse)

Standard for behandling av søknader om permisjon fra grunnskoleopplæringen. (mindre endringer 02.09.15 i tråd med Fylkesmannens uttalelse) Standard for behandling av søknader om permisjon fra grunnskoleopplæringen (mindre endringer 02.09.15 i tråd med Fylkesmannens uttalelse) 1 Det er et viktig premiss for læring at elevene er til stede i

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Energi Norge Energiakademiet 25. januar 2012 Advokat Hallvard Gilje Aarseth Tema Et forsvarlig sikkerhetsnivå En

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Ansvarsforsikring og aktsomhet

Ansvarsforsikring og aktsomhet Ansvarsforsikring NFT og 4/2003 aktsomhet Ansvarsforsikring og aktsomhet av Eivind Kogstad Fra erstatningssøkere er det fra tid til annen hevdet at kravet til aktsomhet skjerpes fordi skadevolderens eventuelle

Detaljer

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Tlf: 23 30 27 12 E-post: postmottak@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 04.01.2011 Deres dato: Vår referanse: 2010/3590 Deres referanse: Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Statlige

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i HR-2013-00361-U, (sak nr. 2012/2111), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas

Detaljer

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14 6 TILRETTELEGGING I OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER Opplæringsloven 5-1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Spesialpedagogisk hjelp. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Spesialpedagogisk hjelp Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæringsloven 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder «Barn som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til

Detaljer

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Norsk Olje og Gass Skatteseminar 2013 7. mai 2013 Advokat Andreas Bullen (Phd) Del A: Innledning Skatteloven

Detaljer

Rapport fra felles nasjonalt tilsyn og tilsyn med årstimetall

Rapport fra felles nasjonalt tilsyn og tilsyn med årstimetall Vår saksbehandler: Direkte tlf: Vår dato: 26.08.2008 Deres dato: Vår referanse: 2007/2971 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet v/opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Rapport fra felles nasjonalt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Inger Johansen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Inger Johansen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Inger Johansen til prøve) mot Staten v/pasientskadenemnda

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

Alkoholloven klagebehandling hos Fylkesmannen. Ole Ramberg, Fylkesmannen i Troms

Alkoholloven klagebehandling hos Fylkesmannen. Ole Ramberg, Fylkesmannen i Troms Alkoholloven klagebehandling hos Fylkesmannen Ole Ramberg, Fylkesmannen i Troms Litt statistikk 2003 4 klagesaker 2004 2 klagesaker 2005 3 klagesaker 2007 ingen 2008 3 klagesaker 2009 1 klagesak 2010 2

Detaljer

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven

Detaljer

Momenter til vurdering av erstatningssaker:

Momenter til vurdering av erstatningssaker: JUS102 Oppgavemetodikk i erstatningsrett og kort innføring i tre sentrale erstatningsgrunnlag av Steinar Taubøll Dette dokumentet inneholder en kort innføring i tre sentrale erstatningsgrunnlag. Dette

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Sensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett. Oppgaven lyder:

Sensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett. Oppgaven lyder: Sensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett Oppgaven lyder: "Gi en redegjørelse for arbeidsgiverens ansvar for skade voldt av arbeidstakerens uaktsomme eller forsettlige handling såfremt handlingen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

Rapport fra. systemrevisjon med. Buskerud fylkeskommune

Rapport fra. systemrevisjon med. Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst- og utdanningsavdelingen Rapport fra systemrevisjon med Buskerud fylkeskommune TIDSROM: 14. mai 2008 FYLKESKOMMUNENS ADRESSE: Fylkeshuset ARKIVKODE: 631.1 Saksnr. 08/2481

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt

Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt Regional ledersamling grunnskoleopplæring for voksne 18. September 2014 Jannicke Haaland Haarr, Fylkesmannen i Hordaland 1 Rett og plikt Voksne kan ha rett til grunnskoleopplæring

Detaljer

Dispensasjoner, mindre endringer og endringer av plan

Dispensasjoner, mindre endringer og endringer av plan Reglene om dispensasjon etter pbl. av 2008 Reguleringsendringer - saksbehandlingsreglene som gjelder for mindre endringer av reguleringsplan, begrepet mindre endring i reguleringsplan, og ugyldighet ved

Detaljer

Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift

Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift spesielt vinterdrift i bystrøk ( Ansvarsforhold, erstatningssaker, plikter etc.) Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Disposisjon Definisjon og avgrensninger

Detaljer

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast DISPOSISJON Side 1 av 5 Vår ref.: 1088563/112925 Oslo, 27. januar 2016 Ansvarlig advokat: Ole André Oftebro / oao@raeder.no Deres ref.: TIL: Juridisk ABC Podcast JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR 1

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Hva trenger vi av kunnskap for å hjelpe medlemmer? Kjennskap til reglene Vite når de gjelder Strategisk kunnskap; hvordan få gjennomslag? Hvor finner vi reglene? Skole

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01865-A, (sak nr. 2015/769), sivil sak, anke over dom, (advokat Annette Rygg til prøve) (advokat Trygve Staff)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01865-A, (sak nr. 2015/769), sivil sak, anke over dom, (advokat Annette Rygg til prøve) (advokat Trygve Staff) NORGES HØYESTERETT Den 14. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01865-A, (sak nr. 2015/769), sivil sak, anke over dom, A (advokat Annette Rygg til prøve) mot B (advokat Trygve Staff) S T E M M

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune 14.03. 28.05.2013. Barnehage- og utdanningsavdelingen

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune 14.03. 28.05.2013. Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning Bamble kommune 14.03. 28.05.2013 Barnehage- og utdanningsavdelingen Innhold 1. Tema for tilsynet: Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Porsanger kommune - Lakselv skole Postadresse: Telefon:

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

1 Rettslige ansvar i forbindelse med padling noen utgangspunkter

1 Rettslige ansvar i forbindelse med padling noen utgangspunkter 1 Rettslige ansvar i forbindelse med padling noen utgangspunkter Av Knut Helge Hurum (2004) Thomas Pindard Innledning Padling i utlandet, og friluftsliv generelt, har de siste årene sett en stor grad av

Detaljer

RETNINGSLINJER for permisjon fra den pliktige opplæringa i grunnskolen i Kongsvinger kommune

RETNINGSLINJER for permisjon fra den pliktige opplæringa i grunnskolen i Kongsvinger kommune RETNINGSLINJER for permisjon fra den pliktige opplæringa i grunnskolen i Kongsvinger kommune Det er et viktig premiss for læring at elevene er til stede i skoletida. Skoleåret består av 190 dager, det

Detaljer

Erstatningskrav mot det offentlige i plan og bygningssaker utvalgte temaer Vestlia-seminaret 2013. 22.04.2013 Adv. Geir Frøholm

Erstatningskrav mot det offentlige i plan og bygningssaker utvalgte temaer Vestlia-seminaret 2013. 22.04.2013 Adv. Geir Frøholm Erstatningskrav mot det offentlige i plan og bygningssaker utvalgte temaer Vestlia-seminaret 2013 22.04.2013 Adv. Geir Frøholm NÆRMERE BESTEMT OM Hva skjer på den privatrettslige siden når bygningsmyndighetene

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring. Advokat Jørgen Brendryen

Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring. Advokat Jørgen Brendryen Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring Advokat Jørgen Brendryen OVERSIKT Hva slags erstatningsansvar har man som prosjekterende? Når kan man bli pålagt erstatningsansvar? Hva dekker

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Spesialpedagogisk hjelp, opplæringsloven 5-7 Karasjok kommune 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Karasjok kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Reguleringsplan aktuelle temaer. Tone Hau Steinnes

Reguleringsplan aktuelle temaer. Tone Hau Steinnes Reguleringsplan aktuelle temaer Tone Hau Steinnes Tema Kommunens rolle ved private planforslag Utredning av alternativ plassering Fylkesmannens kompetanse i klagesaker Endring og oppheving av reguleringsplan

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

SAMMENDRAG. Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli

SAMMENDRAG. Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli SAMMENDRAG Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli To foreldre klagde på matematikkeksamen i grunnskolen, og påberopte seg at denne var diskriminerende for deres datter, som har

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak? Av Marius Stub

Hva er et vedtak, og hvem er part i en sak? Av Marius Stub Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak? Av Marius Stub Et "vedtak" er en forvaltningsavgjørelse som omfattes av 2 første ledd bokstav a Loven oppstiller fire vilkår: "avgjørelse" "som treffes under

Detaljer

Det vises til høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet av 9. juli 2015 om revisjon av forskningsetikkloven.

Det vises til høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet av 9. juli 2015 om revisjon av forskningsetikkloven. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Vår ref: FSR Oslo, 29. oktober 2015 Høring om revisjon av forskningsetikkloven. Det vises til høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet av 9. juli 2015 om revisjon

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Stavanger utbruddet Stavanger tingretts dom av 29.02.2008 (påanket ny hovedforhandling 09.02.2009)22 ERSTATNING OG RISIKO VED UTBRUDD

Stavanger utbruddet Stavanger tingretts dom av 29.02.2008 (påanket ny hovedforhandling 09.02.2009)22 ERSTATNING OG RISIKO VED UTBRUDD ERSTATNING OG RISIKO VED UTBRUDD Advokat Jan-Ola Hedblad Oslo, 18. november 2008 Legionella-konferansen Stavanger utbruddet Stavanger tingretts dom av 29.02.2008 (påanket ny hovedforhandling 09.02.2009)22

Detaljer

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/3029-11 5262/15 22.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 10.06.2015 Kommunalstyret

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Falkanger i HR-2013-01857-U, (sak nr. 2013/1266), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 18.11.2011 i Oslo tingrett 11-162476TVI-OTIR/07 Dommer: Dommerfullmektig Bård Skeie Hagen Saken gjelder: Kontrollavgift Erik Halfdan Vasquez Pedersen mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i HR-2012-00031-U, (sak nr. 2011/1890), sivil sak, anke over kjennelse: Stiftelsen

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01110-A, (sak nr. 2014/1802), sivil sak, anke over dom, (advokat Sven Knagenhjelm til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01110-A, (sak nr. 2014/1802), sivil sak, anke over dom, (advokat Sven Knagenhjelm til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. mai 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01110-A, (sak nr. 2014/1802), sivil sak, anke over dom, A (advokat Sven Knagenhjelm til prøve) mot Staten v/samferdselsdepartementet (Regjeringsadvokaten

Detaljer

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG Videregående opplæring Arkivsak-dok. 200903530-115 Saksbehandler Marit Fauske Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 07.02.2012 Fylkestinget 22.02.2012 OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil?

Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil? Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil? Legeforeningen mottar med jevne mellomrom henvendelser fra medlemmer i saker som gjelder feilutbetalinger av lønn og krav fra arbeidsgiver om tilbakebetaling.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02364-A, (sak nr. 2014/1449), sivil sak, anke over dom, (advokat Per Danielsen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02364-A, (sak nr. 2014/1449), sivil sak, anke over dom, (advokat Per Danielsen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02364-A, (sak nr. 2014/1449), sivil sak, anke over dom, A (advokat Per Danielsen) mot Air & Sea Transport AS (advokat Bengt Haadem

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer