Bekymringsmelding. Krenkelser i skolen - Brudd på elevenes rett til et godt skolemiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bekymringsmelding. Krenkelser i skolen - Brudd på elevenes rett til et godt skolemiljø"

Transkript

1 Bekymringsmelding Krenkelser i skolen - Brudd på elevenes rett til et godt skolemiljø

2 Er ikke skolen for alle? Er ikke skolen for alle, og jeg forstår at de som har lærevansker eller en funksjonshemning dropper ut i fra den Norske skole. Jeg har tenkt mange ganger på at kanskje samfunnet og Regjeringen ønsker bare å ha de flinkeste i den Norske skolen. Siden det er de som har en funksjonshemning eller som har ett handikapp som vanligvis «dropper ut» i fra videregående skole, og ikke de som klarer seg på skolen. Disse spørsmålene har jeg i hodet hver dag, og jeg blir ganske frustrert og gal. Av de 13 årene som jeg har gått på skolen så har det vært bra for min del i 6. og 7. klasse, og når jeg gikk 2.året på videregående skole. Det vil si at det er bare 3 av årene på skolen som har vært bra for min del, og det burde ikke vært slik. Skolen skal jo vær noe kjekt, og noe meningsfylt. Jeg har tenkt mange ganger på «Hvorfor er det akkurat jeg som har fått de spesifikke språkvanskene, og hva har jeg gjort «gale» siden jeg har meste parten av oppveksten når det gjelder skole opplevd mobbing, og ikke fått den tilpassingen som jeg har krav på? Tenk hvis mange av lærerne hadde tilpasset undervisningen eller behandlet meg med respekt så hadde jeg kanskje ikke følt meg så mislykket, hatt mer troen på meg selv, ikke «droppet ut», og kanskje ikke vært redd for framtiden. Jeg ser at det er takket været skolen og medelever at jeg er redd for fremtiden, og det med å få seg faste jobb. Jeg er utrolig redde for å bli ung uføre, og hva kommer til å skje med meg i framtiden, og det er en stor frustrasjon som ligger i meg, og jeg tenker på det hver dag. Mange ganger ligger jeg våken, og tenker og grubler på det. Jente 22 2

3 Innhold Dette er en bekymringsmelding Rapporter fra virkeligheten... 5 En fortelling Om prosjektet... 8 Prosjektets mål... 8 Metode... 8 Barneombudets arbeid med krenkelser i skolen... 8 Rettslig grunnlag... 9 Generelt om klagesystemet Generelt om tilsynssystemet Barneombudets bekymring Derfor skjer krenkelser i skolen a) Elever og foreldre kjenner ikke sine rettigheter b) Elevene blir ikke hørt c) Mange voksne i skolen forstår ikke at de har plikt til å gripe inn og varsle når elever blir krenket d) Brudd på opplæringsloven får ingen følger for skolene e)tilsyn er ikke en kvalitetskontroll med skolens psykososiale miljø f)nasjonale tilsyn omfatter for få skoler og skjer for sjelden til å opprettholde skolenes fokus på arbeidet med krenkelser g)opplæringsloven er ikke tilpasset elevenes behov Noter ISBN: (PDF) Utgitt av: Barneomnbudet Foto og illustrasjoner: 3

4 Dette er en bekymringsmelding Elever har rett til et godt skolemiljø. Opplæringsloven forbyr krenkelser av elever. Forbudet gjelder både verbal og fysisk krenking, det vil si enhver form for plaging. Loven skal sikre elevene et godt psykososialt 1 miljø som stimulerer til læring. Denne rapporten viser at staten ikke har nødvendige virkemidler som sikrer elever en forsvarlig opplæring i et godt psykososialt 1 2 miljø. Rapporten avdekker at skoleeiere ignorerer pålegg fra fylkesmannen om å rette opp lovbrudd ved skolene. Dette skjer uten at staten gir fylkesmannen tilstrekkelige virkemidler til å forandre elevenes situasjon. Regjeringen har for stor tro på at kampanjer alene endrer skolemiljøet. Programmer og forebyggende innsatser er bra, men de er ikke tilstrekkelige. store menneskelige belastninger, forhold som vil prege dem langt inn i deres voksne liv. Elever og foreldre må ha god kompetanse om juss og klageregler for å få sine rettigheter oppfylt, men selv dette garanterer ikke at rettighetene faktisk oppfylles. Elever har opplæringsplikt, og foreldre kan 3 straffes for å holde barna borte fra skolen. Det er i lys av dette man må se statens ansvar. Staten kan og bør - innføre tiltak som gir elevene den rettsikkerheten de trenger. Det elevene trenger er virkemidler som sikrer at det ikke lenger skal være opp til skoleeierne om de vil forholde seg til norsk lov. Dette er en bekymringsmelding. Det haster. Reidar Hjermann, barneombud 4 Rapporten viser også at grupper av elever som har hatt behov for tilrettelegging og hjelp, i stedet er blitt møtt med gjentatte brudd på opplæringsloven fra skolen og skoleeiers side. Elever med avbrutt utdanning har blitt påført

5 1. Rapporter fra virkeligheten En rekke enkelthistorier er ikke tilstrekkelig for å dokumentere at dagens system ikke er godt nok til å ivareta elevers behov for beskyttelse mot krenkelser og trakassering i skolen. De er like fullt enkelthistorier som vitner om et systems utilstrekkelighet. Historiene er basert på barns erfaringer. Barn er eksperter på å være barn. Derfor kaller vi møtene våre med barn for ekspertmøter. I prosjektet har det vært viktig å innhente barnas egne opplevelser, og det er viktig å formidle disse i rapporten. I ekspertmøtene har barna formidlet en side ved skolevirkeligheten som voksne sjelden får tak i og få kjenner til. Vi har også opplevd at barn, etter kun noen minutters samtale, på eget initiativ har fortalt om klare lovbrudd fra skolens side, og om hvordan de ikke blir hørt når de tar opp saken med læreren eller rektor. Heldigvis finnes det rektorer som er ansvarsbevisste og griper inn når denne informasjonen blir kjent for dem. Barnekonvensjonen artikkel 12 om medvirkning Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrørende barnet, og gi barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. En av de aller viktigste årsakene til at krenkelser skjer i skolen, er nettopp at barna ikke blir hørt, og ikke tatt på alvor. Dette er i strid med både artikkel 12 i FNs barnekonvensjon og en rekke bestemmelser i norsk lov, blant annet forvaltningsloven 17. I dette kapittelet gjengir vi et lite utdrag av et par av de mange sakene Barneombudet har mottatt de siste månedene. 5

6 Jeg har hatt det forferdelig på skolen i mange år. Da jeg var mindre, plaget de andre elevene meg. En gang slapp de for eksempel steiner ned mot meg fra en trapp på skolen. Målet var å treffe meg, og det klarte de. Nå ignorerer de meg bare. Jeg har ikke blitt invitert i bursdagselskap til noen siden fjerde klasse. Jeg har dysleksi. Skolen sa at jeg skulle holde på med sosiale ferdigheter i et halvt år og deretter begynne med fag. Da mamma og pappa var bekymret for at jeg ikke hadde lekser og skulle skrive noe hjemme, sa skolen at de ikke behøvde å bekymre seg, fordi jeg skrev på skolen, - men da skoleåret var slutt, var skrivepermen min tom. Alt skulle bli mye bedre da jeg begynte på ungdomsskolen. Jeg var lovet god oppfølging, men det skjedde ikke. Men, etter jul begynte en ny lærer som forstod hvordan jeg hadde det. Da var det bra i et halvt år. Da sluttet læreren og helvete var løs igjen. Jeg var igjen ensom og utestengt, og fikk ikke den hjelpen jeg trengte av lærerne til verken fag eller det å ha det bra på skolen. Jeg har ingen venner. Gutt 15 år Fordi jeg ikke er så god til å snakke og gi uttrykk for hva jeg mener, tror alle at jeg er dum. Jeg har noe som heter spesifikke språkvansker, og derfor får jeg ikke med meg alt som blir sagt. Lærerne mine synes det viktigst for meg å lære ferdigheter som å kle på meg, lage mat og ta bussen selv, men det kan jeg jo! Jeg fikk den samme individuelle opplæringsplanen som elever som er psykisk utviklingshemmet. Skolen syntes vi var vanskelige som klagde, det hadde aldri vært noen som hadde klaget på IOP-en før. Jeg ville gjerne være med de andre da klassen min skulle presentere idrettslinja på åpen dag på skolen. Jeg er jo tross alt veldig god i gym. Jeg fikk ingen beskjed om at jeg skulle være med, og da dagen kom fikk jeg vite at jeg ikke skulle være med fordi du går ikke i denne klassen (idrettsklassen) lenger. En annen gang ble jeg glemt på gangen. Læreren skulle følge meg til rommet jeg skulle være. Han ba meg vente litt i gangen, men kom ikke tilbake. Da jeg hadde ventet i tre timer, ringte jeg mamma og spurte hva jeg skulle gjøre. Hun ba meg om å gå hjem. Ingen har forstått at jeg har spesifikke språkvansker og ikke er dum. Derfor har jeg ikke fått lære det jeg skal på skolen. Nå går jeg grunnkurs på videregående for tredje gang. Når jeg blir plaget av voksne eller elever på skolen, får jeg beskjed om at jeg har misforstått. Både mamma og jeg er utslitt av å klage og orker ikke mer! Gutt 20 år En elev ble plaget og krenket av andre elever på 4. trinn. En del av det de sa, handlet om at han var utlending. Både gutten og foreldrene var flere ganger i kontakt med skolen og ba om hjelp. Skolen avviste foreldrene og uttalte at «det er slik gutter er med hverandre i denne alderen» og «det er ofte han selv som skaper konflikt ute i skolegården.» Etter flere år med ensomhet, vegring mot å gå på skolen, en rekke klager til skolen og Fylkesmannen der gutten fikk medhold, så foreldrene ikke annet valg enn å ta ham ut av skolen. Gutten ønsker selv å komme tilbake til hjemskolen dersom han blir trygg på at han ikke blir plaget mer, men kommunen og skolen ønsker fremdeles ikke å komme ham i møte. Gutten går fremdeles på skole i nabokommunen, og ungdomsskoletilbudet er per i dag ikke avklart. Fra klagesak, gutt 12 år. 6

7 En fortelling Historien nedenfor bygger på hendelser som har pågått i mer enn 10 år og historien er anonymisert. Alle hendelsene har funnet sted. Historien om Johanne (16) Da Johanne var seks år og begynte på skolen, var hun en glad jente som lekte ivrig med andre barn. Hun gledet seg til skolen hver dag. Det var gøy å lære, og enda morsommere å leke med de nye vennene sine. Johanne fikk ofte de andre barna til å le. I løpet av tredje klasse forandret noe seg. Johanne visste ikke helt hva det var, men leken ble tøffere. Hun la merke til at noen av jentene i klassen var spesielt hardhendte med akkurat henne. En dag fikk hun følge med noen jenter hjem. Da de kom til bekken, ville jentene at Johanne skulle gå ut i det iskalde vannet og stå der i fem minutter. De kalte henne feig, og truet henne med at de ikke ville leke med henne. De sa hun stinket og skulle vaske seg. Til slutt gikk Johanne ut i vannet. Jentene ropte og lo av henne og løp sin vei. Foreldrene tok opp med skolen at Johanne ble plaget, men plagingen fortsatte. Johannes foreldre har fortalt henne at de skjønte at noe var galt da det hadde gått noen uker siden skolestart i fjerde klasse. De ba om et møte med skolen. Johanne hadde begynt å grue seg til å gå på skolen. Hun sa at hun ikke hadde venner der, og at flere barn i klassen kalte henne mongo, hemma og jævla taper. I møtet med skolen deltok Johanne foreldre, kontaktlæreren og en sosiallærer. Rektor sa: Vi vet at Johanne ikke har det bra på skolen akkurat nå. Vi skal arbeide for at hun får det bedre. Det er viktig at Johanne selv er med på dette. Hun er hissig og blir lett sint og begynner å gråte. Derfor er det ekstra morsomt for de andre å erte henne. Johannes kontaktlærer fortalte at hun var bekymret for den faglige utviklingen. Johanne hang etter i flere fag, hun leste ikke godt. Hun var fjern og fulgte ikke med i timen. Gjennom fjerde klasse var det flere møter mellom skolen og Johanne foreldre. Situasjonen ble ikke bedre. Mot jul i femte klasse ble det så ille at Johannes foreldre skrev en formell klage til rektor. De hadde lest opplæringsloven. Over en måned etter at klagen var sendt, fikk de endelig svar. Johannes foreldre så at tiltakene skolen hadde iverksatt ikke fungerte. Johanne hadde det fortsatt like ille på skolen. Da ringte de til Barneombudet for å få råd. Der fikk de vite at de kunne klage på skolens vedtak til Fylkesmannen, og at skolen egentlig skulle ha opplyst dem om dette i vedtaket. Klagen måtte via flere ledd i kommunen før den endelig havnet hos Fylkesmannen i juni, da Johanne gikk i femte klasse. Fylkesmannen konkluderte med at Johanne ikke hadde fått oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø. De opphevet skolens vedtak, og påla skolen å fatte et nytt vedtak. I sitt nye vedtak mente skolen at de ikke hadde grunnlag for å iverksette tiltakene Johannes foreldre ba om. Johannes foreldre klaget igjen, og denne gangen fikk de medhold hos skolen, som selv forandret vedtaket sitt. Da det fortsatt ikke ble bedre for Johanne på skolen, klaget foreldrene til Fylkesmannen på ny. Igjen ble skolens vedtak opphevet. Da skolen fattet sitt tredje vedtak i saken, hadde Johanne fullført halve sjette klasse. Både hun og foreldrene hennes hadde mistet troen på systemet. Johanne byttet skole da hun skulle begynne på ungdomsskolen. I niende klasse var hun så ensom at hun begynte å tenke på å ta sitt eget liv. Resten av ungdomsskolen var hun til behandling hos barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk fordi hun var sterkt deprimert og suicidal. Gjennom ungdomsskolen hadde Johanne stadig større behov for spesialundervisning. Hun fullførte ungdomsskolen med karakter i de fleste fag, men snittet var lavt. *** 7

8 Om prosjektet 8 Prosjektets mål Målet med dette prosjektet er å belyse hvordan 4 fylkesmennene på en bedre måte kan bidra til at elever får et forsvarlig skolemiljø. Ikke minst er det et mål å fremheve behovet for at staten, ved Kunnskapsdepartementet, har ansvar for - og må iverksette nødvendige tiltak for å sikre elevene den retten de har etter opplæringsloven. Barneombudets utgangspunkt er at fylkesmennene gjennomgående gjør en god jobb innenfor dagens system, men at det er behov for et bedre system, et videre mandat og mer synlige fylkesmenn. Barneombudet er opptatt av at fylkesmennenes instrukser og virkemidler må gjenspeile elevenes behov, slik at elevene får den rettsikkerhetsgarantien de trenger. Prosjektet er et forprosjekt som skal danne grunnlag for vår videre skolesatsing. Metode Denne rapporten er en oppsummering og vurdering basert på informasjon vi har fått fra elever, foreldre, skoler, fylkesmenn og Utdanningsdirektoratet. Vi har hatt to møter med Utdanningsdirektoratet, besøkt tre fylkesmannsembeter, gjennomført skolebesøk og møter med skoleledelse, elevråd og klasser i fire fylker, og vi har hospitert ved gjennomføring av tilsyn. Videre har vi gjennomgått tilsynsrapporter og klagesaker, 5 og vi har hatt ekspertmøter med grupper av elever, samt gjennomført samtaler med enkeltelever og deres foresatte. Vi har i tillegg bedt om informasjon fra Fylkesmennene i østlandsområdet om deres praksis med hendelsesbaserte tilsyn. I enkeltsakene som Barneombudet har hatt fullt innsyn i, kommer det frem svært rystende informasjon om grove krenkelser som har pågått over mange år. Tidsperioden for prosjektet har vært fra 1. januar til 1. juni Det har vært overraskende og bekymringsfullt at et så forholdmessig lite og kortvarig prosjekt, med til dels begrenset informasjon, kunne avdekke så mange grove og alvorlige lovbrudd knyttet til elevenes skolehverdag. Rapporten gir utrykk for Barneombudets vurderinger og bekymringer basert på den informasjonen vi har hatt tilgang til. Barneombudets arbeid med krenkelser i skolen Barneombudet skal arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med på at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norske myndigheter følger forpliktelser etter FNs konvensjon om 6 barnets rettigheter (barnekonvensjonen). Barneombudet har gjennom en årrekke mottatt henvendelser fra elever og foreldre om krenkelser som skjer i skolen. Krenkelser er brudd på personvernet, integriteten eller æren som mennesker trenger for å ha det bra. Opplæringsloven forbyr krenkelser mot elever. Barneombudet er ingen klageinstans, og vi har ut fra vårt mandat begrenset mulighet til å gå inn i enkeltsaker. Likevel mottok vi i perioden over 200 skriftlige henvendelser om krenkelser, i tillegg til et stort antall telefonhenvendelser. Barneombudet har veiledet elever og foreldre, men erfarer at skolene likevel ikke oppfyller elevenes rettigheter etter opplæringsloven. Dette gjør oss alvorlig bekymret for elevers rettssikkerhet i skolen. Gjennomgangen av saker i prosjektet viste at mange elever med hjelpebehov blir utsatt for grove brudd på opplæringsloven fra skole og medelever. I flere saker forelå brudd både på retten til spesialundervisning og retten til et godt psykososialt miljø. Selv ressurssterke foreldre med kjennskap til regelverket og støtte fra fylkesmannen nådde ikke frem overfor skolen. I tillegg viste gjennomgangen at det å forstå klagesystemet etter opplæringsloven ble for vanskelig for mange foreldre. Ved flere tilfeller ble saken avvist av fylkesmannen, ikke fordi eleven ikke hadde rett, men fordi foreldrene ba om tiltak som fylkesmannen ikke hadde mandat til å pålegge skoleeieren.

9 Rettslig grunnlag Elevenes rettigheter og plikter i skolen er sikret i flere lovbestemmelser, blant annet barnekonvensjonen, 7 8 opplæringsloven og forvaltningsloven. 9 Disse lovene sikrer elevene blant annet rett til forsvarlig opplæring, et godt skolemiljø, deltagelse, en forsvarlig saksbehandling og rett til å klage. Barnekonvensjonen Barns rett til utdanning er sikret i barnekonvensjonen artikkel 28 og 29, og barns rett til medvirkning i artikkel 12. Opplæringen skal ta utgangpunkt i prinsippet om barns beste i artikkel 3. Statens ansvar for å ivareta elevenes rett til et godt psykososialt miljø gjenspeiler barnekonvensjonens krav om at opplæringen skal gjøres tilgjengelig og oppnåelig for alle barn, og i presiseringen av formålet med utdanningen. Barnekonvensjonen er norsk lov. Det innebærer at den norske stat må følge opp konvensjonens bestemmelser. Staten, gjennom sine forvaltningsorgan, har ansvaret for at barn i Norge får de rettighetene de har etter barnekonvensjonen. Staten kan ikke frasi seg dette ansvaret, eller unnlate å gi direktorat, fylkesmenn og kommuner rammer som gjør dem i stand til å følge konvensjonens bestemmelser. Opplæringsloven Opplæringsloven har i kapittel 9a bestemmelser om elevens rett til et godt psykososialt miljø, også kalt «elevenes arbeidsmiljølov». Loven stiller krav om at skolemiljøet skal være slik at det «fremmer læring». Opplæringsloven har i 9a-3 forbud mot å utsette elever for krenkende ord og handlinger. Det betyr at en rekke faktorer som påvirker en elevs skolemiljø negativt, vil kunne være i strid med loven. Elevens rett - og skolens ansvar - er presisert også i Utdanningsdirektoratets rundskriv Elevene har en individuell rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Loven tar utgangspunkt i elevens subjektive opplevelse av skolemiljøet, fordi det er elevens hverdag som preger læringen. Opplæringsloven gir eleven rettigheter, noe som betyr at skoleeierens økonomi, eller skolens meninger om hva eleven bør tåle, er irrelevant. Det er elevens behov 9

10 som avgjør elevens rett og skolens plikt. Skolen har et særlig ansvar for sårbare elever. Barn med lærevansker er spesielt sårbare, og ekstra avhengig av et godt skolemiljø. Noen av disse barna har også rett til spesialundervisning, fordi de ikke kan følge ordinær læreplan. Generelt om klagesystemet Elevene har krav på et likeverdig og tilfredsstillende opplæringstilbud i et godt læringsmiljø. Opplæringen skal tilpasses elevene. Læringsmiljøet blir ansett som en viktig faktor for barns mulighet for å lære. Dersom elevene ikke får tilfredsstillende opplæring, eller dersom miljøet ikke er forsvarlig, kan elever og foreldre kreve at det settes i verk tiltak for å endre på dette. Tiltakene som skal settes i gang fra skolens 10 side, skal skrives ned i et vedtak fattet av rektor. Fylkesmennene er klageinstans. Før fylkesmannen kan behandle en klagesak, må klagen først sendes til skolen. Rektor skal fatte et vedtak snarest mulig og senest innen 3 uker. Dersom klageren er misfornøyd med skolens vedtak, kan elever og foreldre klage videre til fylkesmannen. Veiledning i retten til å klage er tilgjengelig på Barneombudets nettside. Vi har utarbeidet informasjon om regelverket og en mal for å klage på bakgrunn av det behovet som har vist seg gjennom de mange henvendelsene til Barneombudet. Generelt om tilsynssystemet Fylkesmennene utfører tilsyn på vegne av 11 staten. Tilsyn er en lovlighetskontroll, det vil si kontroll av om skoleeier følger lovpålagte oppgaver. Eksempel: Tilsyn på kapittel 9a (elevens psykososiale miljø) kan avdekke om skolen fatter enkeltvedtak dersom foreldre ber om tiltak for å bedre skolemiljøet. Tilsyn er ikke en kvalitetskontroll, det vil si at fylkesmennene ikke sjekker om vedtakene som fattes inneholder tiltak som kan gi noen bedring av skolemiljøet. Tilsyn vil ikke kunne avdekke om eleven får forsvarlig opplæring, eller har et godt skolemiljø. Tilsyn sjekker altså bare om skolen driver på en lovlig måte, ikke om de voksne på skolen sørger for at krenkelser stoppes i skolegården eller i klasserommene. Tilsyn er: Felles nasjonalt tilsyn (statlig styrt årlig tilsyn, felles for alle fylkesmennene) Nasjonalt tilsyn på prioriterte områder (statlig styrt årlig tilsyn, ulike saksområder for de enkelte fylkesmennene) Egeninitierte tilsyn (tilsyn som fylkesmennene selv velger) Hendelsesbaserte tilsyn (tilsyn som fylkesmennene gjennomfører på bakgrunn av enkelthendelser, klagesaker eller informasjon som gir bekymring) I tillegg til å føre tilsyn, har fylkesmennene som oppgave å gi råd og veiledning til skoleeier. Noen fylkesmenn er opptatt av ikke å blande rollene når de gjennomfører tilsyn. Dette betyr at de ikke skal veilede mens de gjennomfører tilsynet. Praksis er i dag forskjellig på dette området. Så langt Barneombudet er kjent med, gjennomføres det i dag svært få hendelsesbaserte eller egeninitierte tilsyn. Feil og mangler som avdekkes gjennom tilsyn blir registrert som avvik. Hvert avvik kan inneholde mange korreksjonspunkter. Korreksjonspunkter er krav om retting av de feilene som er avdekket. Skoleeier får en frist for å rette opp avvikene og melde dette skriftlig til fylkesmennene. Barneombudets bekymring Utdanningsdirektoratet (UDIR) ga i mai 2012 ut en evalueringsrapport som oppsummerer resultatene fra det nasjonale tilsynet som ble gjennomført i 2011 med elevenes psykososiale skolemiljø 12. Tallene i rapporten viser at det ikke er noen endringer i antallet skoler og kommuner som begår lovbrudd fra 2010 til UDIR synes å tolke inn en positiv utvikling i tallene, noe Barneombudet ikke kan se at det er grunnlag for. I tillegg viser tall fra en analyse av elevundersøkelsen 2011 at det ikke er endringer 13 å spore i antallet krenkelser i norske skoler. Kvaliteten på spørsmål og gjennomføring av elevundersøkelsen kan diskuteres, men 10

11 tallene viser en bekymringsfull stabilitet i antallet elever som sier de blir mobbet i skolen. Det er en liten nedgang i andelen elever som sier de blir mobbet. I 2011 var andelen 7,5 % og i 2012 var den 6,8%. Det er (ca 40% av elevene) elever som har deltatt i undersøkelsen i Selv om prosentene er lave, er det grunnlag for å anta at mer enn norske elever opplever å bli mobbet. I tillegg er det i tallmaterialet informasjon om at ca elever opplever at de blir mobbet av voksne i skolen. Tallenes tale, og beskrivelser fra virkeligheten, gjør at Barneombudet nok en gang understreker at det haster med å ta denne bekymringsmeldingen på alvor. Jeg har ikke opplevd at lærerne har vært villige til å forandre på ting når jeg har gitt beskjed når jeg har blitt mobbet, om trivselen, om det psykososiale miljøet og ikke minst tilrettelegging. Jeg har følt at de ikke har tatt meg på alvor, og jeg har følt at de mener at det er jeg som må gjøre noe med det, og ikke de. Jente 22 11

12 Derfor skjer krenkelser i skolen 12 I denne delen av vår bekymringsmelding forsøker vi å vise hvorfor det skjer krenkelser, det vil si brudd på elevenes rett til et godt psykososialt miljø, i dagens skole-norge. Krenkelser skjer på tross av en opplæringslov som skal ivareta elevenes individuelle rett til et godt skolemiljø. Det skjer på tross av mange og gode forebyggende innsatser fra statens side. Mange skoler gjør et godt arbeid for å forebygge krenkelser og skape et trygt psykososialt miljø. Like fullt viser situasjonen i skolen at mange barn fortsatt krenkes. Tilsyns- og klagesystemet er i dag to delvis adskilte systemer. Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette skillet er hensiktsmessig for elevene. Barneombudet mener at det, for elevenes beste, vil være viktig å myke opp grensene for fylkesmennenes arbeid med tilsyn og klagesaksbehandling. Dette begrunnes nærmere nedenfor. Barneombudet mener å ha grunnlag for å si at krenkelser fortsatt skjer fordi: a) Elever og foreldre kjenner ikke sine rettigheter Av de 82 elevene vi har møtt i prosjektet, var det ingen som kjente sine rettigheter etter opplæringsloven. Elevene visste ikke hvor de skulle henvende seg hvis rektor ikke kunne eller ville hjelpe dem. Henvendelser til Barneombudet viser også at fylkesmennene er ukjente både for elever og foreldre. Det samme gjelder elevenes kunnskap om hva krenkelser er. Elevene forstår ikke at krenkelser er mer enn mobbing. De vet ikke at det både gjelder krenkelser fra voksne mot barn og mellom barn. Krenkelsene mellom barn blir ofte bagatellisert med at det er slik barn er mot hverandre. Barneombudet mener dette må skje: Kommuner, fylkeskommuner og rektorer må informere elever og foresatte om elevenes rettigheter etter opplæringslovens kapittel 9a og klageadgangen.

13 Informasjonen må være tilgjengelig på skolenes hjemmesider og sendes i egne skriv til foreldre som ikke har tilgang til internett. Informasjonen må være tilgjengelig på flere språk som er tilpasset minoritetsspråklige elever. Fylkesmannen må kvalitetssikre at skoler overholder informasjonsplikten. *** b) Elevene blir ikke hørt Barn har rett til å bli hørt i offentlig saksbehandling (Jfr. Artikkel 12 i barnekonvensjonen). Klagesaker til fylkesmennene er eksempler på saker som angår barn, og der barn må høres. Per i dag foregår det meste av klagesaksbehandlingen etter opplæringslovens kapittel 9A uten at elever høres eller medvirker. Fylkesmennene tolker sitt oppdrag i tråd med andre i offentlig forvaltning, nemlig at høring av elever skjer gjennom de voksnes skriftlige klager. Barneombudet mener dette er et brudd på barnekonvensjonen, og svært uheldig. Elevene har en selvstendig rett til å uttale seg og bli hørt. Barneombudet har gått gjennom mange tilsynsrapporter i forbindelse med dette prosjektet, men har ikke funnet gjengivelser av hva elevene selv faktisk har sagt til tilsynet. Tilsynsinstruksen for nasjonale tilsyn med kapittel 9A, (Instruks for felles nasjonalt tilsyn , s 23) pålegger fylkesmenn å ikke referere informasjon på individualisert nivå i sine rapporter. Dette tolkes av flere fylkesmenn slik at elevenes meninger (som gruppe) heller ikke skal fremgå av rapporten. Dermed er det uklart om elevene faktisk er blitt hørt, og hvordan det elevene har sagt, eventuelt er brukt i tilsynet. En instruks som begrenser elevers rett å uttale seg og bli hørt, er lovstridig. For å sikre at barn blir hørt, og at deres synspunkter blir vektlagt i saksbehandlingen, må synspunktene til barna fremgå av rapporten. Utdanningsdirektoratet skriver i tilsynsinstruksen [s 23] at det er «elevrepresentanter fra elevrådet og/eller skolemiljøutvalg/samarbeidsutvalg» man skal gjennomføre samtale med. Når elever plukkes ut til å møte fylkesmennene ved tilsyn, er det kontaktlæreren for elevrådet som i mange tilfeller plukker ut hvilke elever som skal delta. Elevrådet har en naturlig rolle ved et tilsyn, men Barneombudet mener at det må sikres en enda bredere representasjon blant elevene. Vi mener at det ved tilsyn må kreves et grundig forarbeid i klasseråd, elevråd og skolemiljøutvalg. Tilsynsrapportene er nærmest uleselige for elever. Barneombudet er bekymret for hvordan elever da skal kunne mene noe om påleggene som kommer, og påvirke til endring. Barneombudet mener dette må skje: Fylkesmennene må høre barn i tilsyns og klagesaker. Unntak fra en hovedregel om å høre barn må begrunnes særskilt. Elevenes synspunkter må komme fram i all saksbehandling fra fylkesmennene. Skolene må pålegges å forberede elevene når tilsyn skal gjennomføres. Dette må skje gjennom klasseråd, elevråd og skolemiljøutvalg. Det må lages en felles metodikk for hvordan barn skal høres av fylkesmennene. Tilsynsrapporter og vedtak må skrives slik at elevene forstår innholdet. *** Jeg vil bare si at jeg syns at det er utrolig godt å få si disse tingene til dere, og at dere tar de tingene som jeg har sagt som svært alvorlig. Det er første gang at jeg har opplevd at noen har hørt godt etter når jeg har fortalt om hvordan jeg har hatt det på skolen. Heldigvis har jeg sluppet unna innleggelse på psykiatrisk men jeg har jo fått en del «skader» av skolen. Jente 22 13

14 c) Mange voksne i skolen forstår ikke at de har plikt til å gripe inn og varsle når elever blir krenket Når en lærer eller en annen ansatt ved skolen får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkelser, skal han eller hun både varsle skolens ledelse og om mulig gripe direkte inn selv (opplæringsloven 9A-3). Både tilsyns- og klagesaker vi har mottatt avdekker at ansatte ikke kjenner til, eller forstår omfanget av, denne plikten. «Jeg sier fra til en lærer, men han sier vi må ordne opp selv,» er et ikke sjeldent utsagn fra elever vi har møtt i forbindelse med prosjektet. Slik virkeligheten beskrives gjennom de sakene vi har jobbet med denne våren, kan vi ikke se at det finnes noen systemer som sikrer at ansatte i skolen oppfyller sin handlingsplikt etter loven. Barneombudet mener dette må skje: Skoleeier må jevnlig følge opp at at alle ansatte i skoler og SFO forstår sin handlingsplikt etter opplæringslovens kapittel 9A og reagerer på bakgrunn av denne. Skolene må årlig rapportere til fylkesmennene om sitt arbeid med handlingsplikten og opplæringslovens kapittel 9A. *** d) Brudd på opplæringsloven får ingen følger for skolene Fylkesmennene får få (2010: 94 saker i hele landet) klagesaker om elevenes psykososiale miljø. Dette er ikke i samsvar med elevundersøkelsen, der elever rapporterer at de utsettes for mobbing. Det var kun elever som deltok i elevundersøkelsen i Det er totalt elever i grunnskole og videregående opplæring, noe som tilsier at antallet elever som krenkes i skolen sannsynligvis er det dobbelte av det som framkommer. Skolene og kommunene kan få pålegg fra fylkesmennene i klagesaker, men det kontrolleres normalt ikke om avgjørelsen fører til en forbedring for eleven. Når Fylkesmannen gir eleven medhold i sin klage, ber han kommunen om å fatte er nytt vedtak. Dersom skolen ikke innretter seg etter Fylkesmannens pålegg, har Fylkesmannen ingen virkemidler utover på nytt å oppfordre skolen til å følge loven. Utilstrekkeligheten i systemet oppleves av familiene som en tilleggsbelastning i seg selv. For elevene det gjelder er dette alvorlig, fordi det betyr at krenkelser kan fortsette. Spesielt rammer dette de elevene som har behov for spesialundervisning. I flere saker Barneombudet har hatt innsyn i, har elever med behov for spesialundervisning også opplevd krenkelser uten at dette ble tatt tak i fra skolens side. På denne måten kan klagesaker bli runddanser i systemet uten at det fører til endringer for elevene. Barneombudet har innsyn i flere saker som dokumenterer dette. Hvis medhold i en klage til Fylkesmannen ikke fører til en faktisk endring for eleven, kan Fylkesmannen kun veilede kommunen eller be familien om å klage på nytt. Det er familier i Norge som har brukt store deler av sine barns oppvekst på å skrive klager til skoler, kommuner og fylkesmenn. Dette tapper foreldrene for krefter, og kan i verste fall ødelegge en hel familie. Barneombudet mener dette må skje: Fylkesmennene må aktivt informere om sin rolle som klageinstans, og veilede familier om deres rettigheter etter opplæringsloven. Fylkesmennene må få hjemmel til å iverksette sanksjoner mot skoler/skoleeiere som ikke innretter seg etter pålegg fra Fylkesmannen. Fylkesmennene må føre tilsyn der de er bekymret for enkelthendelser ved skoler. Fylkesmennenes mandat må utvides slik at de kan pålegge skoleeiere å sette i verk ethvert tiltak som ansees nødvendig for å sikre elevens rett til et godt skolemiljø. Fylkesmennene må ha plikt til å melde alvorlige lovbrudd til politiet. *** 14

15 e) Tilsyn er ikke en kvalitetskontroll med skolens psykososiale miljø Formålet med tilsyn med opplæringsloven kapittel 9A i kommunene må være at elever skal få det bedre på skolen. Dagens tilsyn er begrenset til rene lovlighetskontroller, det vil si kontroll med at skoler/skoleeiere følger opplæringslovens formelle krav. Tilsynet kontrollerer ikke om elevene faktisk har et miljø fritt for krenkelser. Barneombudet mener at lovlighetskontroll også kan inkludere kvalitet, så lenge dette er en rettighet etter loven. Opplæringslovens stiller krav om likeverdig og tilpasset opplæring i et godt miljø, med utgangspunkt i elevens subjektive opplevelse. Barneombudet mener at lovlighetskontroll er viktig, men at tilsyn også må sikre at elevenes individuelle rettigheter blir oppfylt. Det har lite for seg å kontrollere om skoler kan fatte vedtak dersom de ikke er i stand til å etterleve sine vedtak. Barneombudet mener dette må skje: Tilsyn må også innebære en kvalitetskontroll av skolenes psykososiale miljø. Lovlighetstilsyn og kvalitetskontroll må følges opp med konsekvenser dersom ikke retting finner sted (Se forrige avsnitt). Fylkesmennene må få en offensiv tilsynsinstruks som gir dem selvstendig handlingsrom til å følge opp korreksjonspunkter i tilsyn. Fylkesmennene må benytte seg av uanmeldte tilsyn. *** f) Nasjonale tilsyn omfatter for få skoler og skjer for sjelden til å opprettholde skolenes fokus på arbeidet med krenkelser Erfaringene fra de siste årenes nasjonale tilsyn viser at tilsyn kan ha en viktig pedagogisk effekt, og at skoler som har hatt tilsyn følger loven og ivaretar elevene bedre. Fylkesmennene sier selv at de har tro på nasjonale tilsyn, og de er opptatt av «læringssløyfa». De mener da at tilsyn fører til oppfølgende veiledning av kommunene som også kan komme andre skoler i kommunen til gode. Som en oppfølging av dette, får fylkesmennene i 2012 som oppgave å etterkontrollere to kommuner i eget fylke som hadde tilsyn i I tillegg skal de ha nye tilsyn med særlig fokus på lærings- og erfaringsspredning. Utdanningsdirektoratets oppsummering av det 14 nasjonale tilsynet i dokumenterer imidlertid ikke at tilsynet har ført til noen vesentlig endring for elevene i skolen. Barneombudet mener at nasjonale tilsyn er et viktig virkemiddel, men at dagens tilsyn er utilstrekkelig ut fra elevenes behov. Nasjonale tilsyn bør videreføres, men også videreutvikles og suppleres. Med det mener vi at nasjonale tilsyn om elevenes psykososiale miljø bør skje årlig, og dekke langt flere kommuner. Der fylkesmennene avdekker kritikkverdige forhold, må de følge kommunen tett opp over tid, og det må foretas varslede og uvarslede kontroller. Tilsynet må omfatte kontroll av om elevene faktisk har et godt psykososialt miljø fritt for krenkelser. Barneombudet mener dette må skje: Fylkesmennene må få en langt mer offensiv tilsynsinstruks for nasjonale tilsyn. Instruksen må gi dem selvstendig handlingsrom for å undersøke mer aktivt hvordan kvaliteten på skolemiljøet er. Et åpnet tilsyn må også kunne endres underveis der det er behov for det. Fylkesmennenes innsikt i kommuner og skoler i sin region, både gjennom løpende kontakt og gjennom klagesaksbehandling bør brukes til å supplere nasjonale tilsyn med kvalitetskontroll av elevenes psykososiale miljø. Fylkesmennene må få mandat til å føre områdekontroll. Med dette menes en nærmere undersøkelse av et bestemt faglig og/eller geografisk område i eget fylke, basert på den lokalkunnskapen de har. Fylkesmennene må tilføres ressurser for å kunne supplere nasjonale tilsyn med egeninitierte tilsyn. 15

16

17 *** g) Opplæringsloven er ikke tilpasset elevenes behov Barneombudet får ukentlig flere henvendelser fra foreldre som forteller at skolen ikke stanser krenkelser selv om foreldre har tatt saken opp med skolen. Foreldre forteller at skolen ikke har informert dem om at de kan klage til Fylkesmannen. I flere saker forteller foreldre at de har fått vedtak fra skolen uten at situasjonen rundt barnet har bedret seg. Foreldre forteller at Fylkesmannen avviser saker med henvisning til at det klages på fortidige forhold, til tross for at foreldre har rettslig interesse i å få vurdert klagen. Dette gjelder særlig i saker der situasjonen ble så uutholdelig at eleven er flyttet til annen skole, eller i saker der skolen etter lang tid fatter et vedtak men nekter å ta stilling til det som har skjedd forut for vedtaket. Barneombudet har også gjennomgått klagesaker der Fylkesmannen har gitt foreldrene medhold, uten at det fører til noen endring for barnet. Samtlige foreldre som har tatt kontakt etter at de har anmeldt skolen til politiet slik opplæringsloven 9a-7 angir, har informert om at anmeldelsen ble henlagt uten realitetsbehandling av politiet. Barneombudet har funnet det nødvendig å advare foreldre mot å anmelde, fordi skolene brukte henleggelsen som bekreftelse på at skolen ikke hadde ansvar. Barneombudet mener dette skjer fordi opplæringsloven ikke har de nødvendige bestemmelser som kan sikre elevene den rett de har etter loven. Barneombudet gjorde myndighetene oppmerksomme på dette allerede i 2009 i Barneombudets rapport Forskjellen mellom å ha rett og få rett. Tilsyn og klagesystemet i skolen. I dag er det eleven som har ansvar for å bevise at de ikke har et godt skolemiljø eller ikke får den opplæringen de har krav på. Dette ansvaret må overføres til skoleeier (kommuner/fylkeskommuner). Det er skoleeier som er pålagt ansvaret etter loven, og de er nærmest å dokumentere at de gjør jobben sin. En slik endring vil samsvare med det system voksne har i arbeidslivet. Det krever at en innfører omvendt bevisbyrde. Skoleeier (kommuner og fylkeskommuner) har ansvar for at skolene følger opplæringsloven, slik at elever får tilpasset opplæring i et godt skolemiljø. Brudd på loven bør føre til ansvar for skoleeier. Skoleeiers ansvar bør være uavhengig av spørsmål om skyld, men ut fra spørsmål om eleven har fått god opplæring i et godt skolemiljø eller ikke. Mangelfull opplæring har alvorlige konsekvenser for elevens fremtidige yrkesmuligheter, og bør derfor ha et objektivt ansvar. Det vil tilsvare det system som arbeidstakere har i arbeidslivet. Elever som krenkes som følge av at skoler ikke griper inn og sikrer elevens rett til opplæring i et godt psykososialt miljø, bør ha rett til oppreisning. Oppreisning er en mindre økonomisk kompensasjon, som tilkjennegir en urett og er et plaster på såret. Dette er rettigheter arbeidstakere har dersom de krenkes i arbeidslivet. I dag får ikke eleven noen erstatning eller oppreisning uten å bevise at brudd på retten til et godt skolemiljø har ført til et økonomisk tap, at kommunens er skyld i forholdet, og at det foreligger årsakssammenheng mellom erstatningskravet og den skadevoldende handlingen. Kort sagt betyr dette at eleven må bevise at han er krenket/mobbet, at kommunen visste om det og burde og kunne hindret krenkelsene, og at situasjonen er direkte årsak til at eleven er påført et økonomisk tap. For de fleste foreldre og elever vil det være tilnærmet umulig å bevise. Dette problemet kan løses ved å innføres en rett til oppreisning for tort og svie i tråd med de rettigheter voksne har i arbeidslivet. Barneombudet mener dette må skje: Opplæringsloven må ha virkemidler som tilsvarer de rettigheter arbeidstakere har når de utsettes for urett i arbeidslivet. I juridiske termer vil dette si omvendt bevisbyrde, objektivt ansvar og rett til oppreisning. Det må innføres sanksjonsregler i opplæringsloven som gir fylkesmennene mulighet for å følge opp lovbrudd som ikke rettes. 17

18 Noter 1) 2) Skoleeiere er kommuner, fylkeskommuner og private organisasjoner. Rektor er skoleleder. 14) Se note 12. Denne rapporten viser at det er gjennomført tilsyn med 146 kommuner (34% av landets kommuner) og til sammen 364 skoler (13,5% av grunnskolene og 11% av videregående skoler i Norge). 3) Opplæringsloven 2-1, 5.ledd 4) 5) Ekspertmøter: Engangsmøter med grupper av barn eller enkeltbarn 6) Lov om barneombud 6.mars 1981 nr. 5 og instruks for barneombudet Fastsatt ved Kongelig Resolusjon av 11. september ) FNs konvensjon om barnets rettigheter. Vedtatt av De forente nasjoner Ratifisert av Norge ) Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa av nr. 61 9) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av ) Opplæringsloven 9a-3 11) Kommuneloven kapittel 10A 12) UDIR Oppsummering. Tilsyn med elevenes psykososiale skolemiljø, opplæringsloven kapittel 9A 13) NTNU Samfunnsforskning AS, Rapport 2012 Mangfold og inkludering «Mobbing, diskriminering og uro i klasserommet» Analyse av Elevundersøkelsen

19 Barneombudet er barn og unges talsperson og skal fremme barns interesser, opplyse om rettigheter og være offensiv på barns vegne. Kontakt oss: facebook.com/barneombudet twitter.com/barneombudet

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Bedre læringsmiljø hvordan bør skolen jobbe? Nasjonal konferanse 2012 Anne Lindboe, barneombud Hvorfor engasjerer barneombudet seg i dette temaet?

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. MÅLSETTING: Ullevål skole skal være en skole med et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Elevens rett til et godt psykososialt miljø. Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak?

Elevens rett til et godt psykososialt miljø. Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak? Elevens rett til et godt psykososialt miljø Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak? Retten til et godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 Rett til et godt psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

Elevenes rett til å trives på skolen Saksbehandling etter kap. 9a FOS. Jan Henrik Høines

Elevenes rett til å trives på skolen Saksbehandling etter kap. 9a FOS. Jan Henrik Høines Elevenes rett til å trives på skolen Saksbehandling etter kap. 9a FOS Jan Henrik Høines Elever skal lære på skolen Utgangspunktet for opplæringsloven Utgangspunktet for skolens ansatte Utgangspunktet for

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Gjettum skole FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 27.01.15 og trer i kraft fra 01.02.15. Samtidig oppheves

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Fredrikstad kommune Torp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet elevenes psykososiale skolemiljø... 2 2. Gjennomføring av

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015 ENDRING AV 2.2.1 I ORDENSREGLEMENT I DEN OFFENTLIGE GRUNNSKOLEN

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

RUTINE FOR KLAGESAKER

RUTINE FOR KLAGESAKER ELVERUM KOMMUNE RUTINE FOR KLAGESAKER Handlingsplan Elverum ungdomsskole Sist revidert: 03.01.2013 Atle Teksum/rektor Rutinene beskriver handlingsplanen for Elverum ungdomsskole samt lovforankret bakgrunn.

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. I INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde II REGLER OG SANKSJONER 4 Generell oppførsel 1. Du har krav på 2. Du har plikt til å 3. Farlige

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Hva trenger vi av kunnskap for å hjelpe medlemmer? Kjennskap til reglene Vite når de gjelder Strategisk kunnskap; hvordan få gjennomslag? Hvor finner vi reglene? Skole

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Meråker videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Oppsummering. Tilsyn med elevenes psykososiale skolemiljø, opplæringsloven kapittel 9a

Oppsummering. Tilsyn med elevenes psykososiale skolemiljø, opplæringsloven kapittel 9a Vår saksbehandler: Ronny Alver Gursli Vår dato:02.05.2012 Vårreferanse: 2009/418 Oppsummering Tilsyn med elevenes psykososiale skolemiljø, opplæringsloven kapittel 9a Postadresse: Postboks 9359 Grønland,

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Vedtatt av kommunestyret 23.06.2010 i politisk sak 10/66 Innhold I. INNLEDNING... 3 1. Hjemmel... 3 2. Virkeområde... 3 3. Formål...

Detaljer

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole 1 Innhold Innledning...3 DEL 1...3 1.0 Psykososialt miljø...3 1.1 Skolens handlingsplikt 9a-3, andre ledd...4...4 1.2 Plikten til å behandle

Detaljer

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9. om ordensreglement 27.06.2013 - Revidert etter høring FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I KRISTIANSAND KOMMUNE. Kristiansand bystyret har besluttet at følgende forskrift om ordensreglement gjelder

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RBJ-14/13326-2 78474/14 22.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 03.09.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Ny utgave

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Ny utgave Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven Ny utgave Opplæringsloven kapittel 9a: Elevane sitt skolemiljø Kapittelet presiserer at hver enkelt elev har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø.

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

BARN I SÅRBARE LIVSSITUASJONER. Til barns beste Fylkesmannen i Vestfold 15.mars 2013 Barneombud Anne Lindboe

BARN I SÅRBARE LIVSSITUASJONER. Til barns beste Fylkesmannen i Vestfold 15.mars 2013 Barneombud Anne Lindboe BARN I SÅRBARE LIVSSITUASJONER Til barns beste Fylkesmannen i Vestfold 15.mars 2013 Barneombud Anne Lindboe Hva er Barneombudet? Barneombudet 3. (Ombudets oppgaver) Ombudet har til oppgave å fremme barns

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 1.1 Hjemmel og ikrafttredelse...2 1.2 Tobakksforbud på skoler

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015 Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 1.1 Hjemmel og ikrafttredelse...2

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Østre Toten kommune Kapp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø...3 2. Gjennomføring

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

Levanger kommune Barn og familie

Levanger kommune Barn og familie Levanger kommune Barn og familie NOTAT Kunnskapsdepartementet Deres ref: Vår ref: BGH 2015/1746 Dato: 31.05.2015 Høringsuttalelse fra Levanger kommune til NOU 2015-2 "Å høre til - Virkemidler for et trygt

Detaljer

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE ØRLAND KOMMUNE

RUTINEBESKRIVELSE ØRLAND KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE ELEVENES SKOLEMILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a ØRLAND KOMMUNE Retningslinjer for: Internkontroll og skolenes arbeid med 9a Bruker- og trivselsundersøkelser Saksbehandling ved klagesaker Versjon:

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høring av NOU 2012:1 Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene

BARNEOMBUDET. Høring av NOU 2012:1 Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 12/00371-2 Morten Hendis 008;O;SKB 23.4.2012 Høring av NOU 2012:1 Til barnas beste - Ny lovgivning

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede 17. desember 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø på Harstad skole Utarbeidet juli 2013 (siste versjon 01.09.13) 1 1. Formål Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Rapport fra felles nasjonalt tilsyn og tilsyn med årstimetall

Rapport fra felles nasjonalt tilsyn og tilsyn med årstimetall Vår saksbehandler: Direkte tlf: Vår dato: 26.08.2008 Deres dato: Vår referanse: 2007/2971 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet v/opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Rapport fra felles nasjonalt

Detaljer

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3 Østre Toten kommune MOBBEPLAN Prosedyre vedrørende 9a-3 1 Innhold 1. Prosedyrer vedrørende 9a-3. 3 2. Prosedyre for behandling av henstilling om mobbing i henhold til Opplæringslovens 9a-3..4 a. Enkeltvedtak.6

Detaljer

Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd

Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd Denne rammen gir veiledning og retningslinjer for innholdet i skolens egen handlingsplan mot krenkende adferd, herunder mobbing og seksuell trakassering.

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven Opplæringsloven: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringsloven: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon

Detaljer

Barnas stemme. Østfold 28. mars 2014

Barnas stemme. Østfold 28. mars 2014 . Barnas stemme Østfold 28. mars 2014. Stortinget Regjeringen Barnelikestillings- og inkluderings departementet.. Utnevner barneombudet Barneombudet Åremål 6 år barnevernspedagoger psykolog jurister samfunnsvitere

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A som møtte opp på ombudets kontor 12. september

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Innspill til Djupedalutvalget. Mobbing

Innspill til Djupedalutvalget. Mobbing Innspill til Djupedalutvalget Mobbing November 2013 Innhold Bakgrunn... 3 Barnekonvensjonen barnets beste... 3 Hva kjennetegner sakene?... 4 Sakenes karakter- sakene er psykologisk belastende... 4 Mangel

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole BLEIK MONTESSORISKOLE 8481 BLEIK. Rektor 90 24 87 98 Personale 41 62 98 78 E-post rektor@bleikmontessoriskole.no HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bleik Montessoriskole Oppdatert 01.07.2014. Godkjent av styret

Detaljer

Skolene i Nordre Land er:

Skolene i Nordre Land er: Nordre Land kommune Trivselsplan og rutine mot mobbing Skolene i Nordre Land er: Tegning: Anne Lene Hagen Rønningen 9 TBUS Tegning: Heidi Skjøy Solberg 7B DBS Tegning: Silje Marie Erstad Lien 4 TBUS Tegning:

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008.

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008. NOTAT Til: «TilSbr_Navn» Fra: «Sbr_Navn» Vår ref. «Sdo_ArkivSakID»- «Sdo_DokNr»/«Sas_ArkivID»/«Sa s_objektid1»/«sdo_brukerid» Dato: «Sdo_DokDato» «Sdo_Tittel» OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A har klaget

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget Driftskomiteen 13.mai 2015 Bjørg G Holmen Barne- og familietjenesten, PPT Barne- og familietjenesten, PPT 1 Utvalgets

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Til deg som er elev

Elevenes skolemiljø. Til deg som er elev Elevenes skolemiljø Til deg som er elev Godt skolemiljø Dere som elever har rett til et godt skolemiljø der dere er trygge, trives og kan lære. Dette er bestemt i en lov som heter opplæringsloven. Elever

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: 009 A20 Arkivsaksnr.: 14/3685

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: 009 A20 Arkivsaksnr.: 14/3685 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: 009 A20 Arkivsaksnr.: 14/3685 HØRING OM FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN - SKOLEBYTTE I MOBBESAKER Rådmannens innstilling:

Detaljer

Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune

Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune Opplæringsloven 2 9 Vedtatt i Oppvekstutvalget 04.06.2014 Gjøres gjeldende fra 01.08.2014 INNLEDNING 1. HJEMMEL Forskrift om ordensreglement

Detaljer

Lunner ungdomsskole. Ordensreglement. Bestemmelse Dette gjør vi Reaksjon Konsekvenser. F r a m u l i g h e t t i l v i r k e l i g h e t

Lunner ungdomsskole. Ordensreglement. Bestemmelse Dette gjør vi Reaksjon Konsekvenser. F r a m u l i g h e t t i l v i r k e l i g h e t Ordensreglement Lovhjemler Opplæringsloven 2-9 og 2-10 samt 9a-1, 9a-4 og 9-5. Forvaltningslovens 37 Skadeerstatningsloven 1-2 Vedtaksmyndighet Formål Virkeområde Udir 8-2014 Rektor ved Lunner i samsvar

Detaljer

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved Vesterskaun skole Innhold Ordensreglement ved Vesterskaun skole... 2 ORDENSREGLER med bakgrunn i kommunal forskrift om ordensregler i Sørum kommunes

Detaljer

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale miljø Rutiner og retningslinjer Ørnes skole Forord Dette dokumentet er styrende for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ved Ørnes skole. Planen tar utgangspunkt

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14)

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) Skolens hovedmålsetting Fyrstikkalleen skole har som mål at skolen skal være 100 % mobbefri. Fyrstikkalleen skoles handlingsplan mot

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. - Oppfølgingstilsyn. Andebu kommune Andebu ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. - Oppfølgingstilsyn. Andebu kommune Andebu ungdomsskole TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn Andebu kommune Andebu ungdomsskole Innholdsfortegnelse 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø...

Detaljer

Skolemiljøutvalg. Veileder til medlemmene

Skolemiljøutvalg. Veileder til medlemmene Skolemiljøutvalg Veileder til medlemmene Innhold 1 INNLEDNING 1.1 Hva er et skolemiljøutvalg?... s 4 1.2 Hvorfor delta i skolemiljøutvalget? Hvordan kan DU bidra til at skolehverdagen blir bedre?... s

Detaljer

Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.

Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17. Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 INNHOLD Hjemmel:... 3 Leksehjelp... 3 Ordensreglement...

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO BARNEOMBUDET E-post: post@mfa.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Høringsuttalelse- utredning om

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer