HVA SKAL VI GJØRE MED SKOLEN? Noen morgenbetraktninger ved mentorsamlingen på Hotell Opera november Av Trygve Bergem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVA SKAL VI GJØRE MED SKOLEN? Noen morgenbetraktninger ved mentorsamlingen på Hotell Opera 7. 8. november 2006. Av Trygve Bergem"

Transkript

1 HVA SKAL VI GJØRE MED SKOLEN? Noen morgenbetraktninger ved mentorsamlingen på Hotell Opera november 2006 Av Trygve Bergem Bekymringsmelding Begrepet bekymringsmelding eksisterer ikke i det pedagogiske vokabularet. Det er hentet fra barnevernet. Ikke desto mindre kan resultatene fra årets elevundersøkelse Elevundersøkelsen 2006 best betegnes som en eneste lang bekymringsmelding. Det er den som er bakgrunnen for denne morgenbetraktningen. Spørsmålet er: Hva skal vi gjøre med skolen? I de neste minuttene vil det komme flere spørsmål enn svar når sant skal sies. Det må være lov å gjøre det slik, selv om Ibsenåret er slutt. Jeg har dessuten fått klar beskjed om at betraktningene skal være til ettertanke. For sikkerhets skyld kan jeg berolige dere med at jeg for min egen del aldri har vært inne på tanken om å avskaffe skolen. Det var imidlertid jusprofessoren og kriminologen Nils Christie inne på, da han i 1971 lanserte sine lille bok med tittelen Hvis skolen ikke fantes. Underforstått kunne vi ha klart oss like godt, eller kanskje bedre uten skole? En spennende tanke vil noen si, selv om den ikke var original. Amerikanerne hadde for lengst lansert begrepet deschooling. Nok om det. Nils Christie sparket både hit og dit. Han var særlig opptatt av byråkratiseringen av skolesektoren og at oppbevaring var skolens viktigste funksjon. Dessuten hadde han et kort og konsist svar på hva som ville skje hvis skolen ikke fantes. Da ville mye bli annerledes, påstod kriminologen. Det var faktisk alle enig i. Så langt Christie. Siden er det få, hvis noen som har dristet seg frampå med en så radikal løsning på skolens problemer. I sin statsrådstid antydet Kristin Clemet stille og forsiktig at det kanskje kunne være fornuftig å forkorte skoleløpet. Det har blitt veldig langt. Den tanken fikk hun ikke gjennomslag for, og hun trakk seg raskt tilbake etter sin antydning. For min del synes jeg at det kunne ha vært en meget god tanke! Mye tyder på at vi rett og slett ikke makter å fylle et skoleløp på timer med innhold som verken lærere eller elever finner særlig spennende og utfordrende. Dessuten vet vi at mye av den faktakunnskapen skolen prøver å formidle til elevene går ut på dato før elevene er kommet halvveis i skoleløpet.

2 Helsetilstanden i skolen Vi skal gå tilbake til bekymringsmeldingen. Det er sikkert langt flere enn meg som er bekymret over helsetilstanden i skolen. Da Dagbladet 30. oktober i år presenterte resultatene fra Elevundersøkelsen 2006 kunne den fortelle at det er Kaos i norsk skole. I en presentasjon som går over flere sider kunne avisen forkynne at elever har avsagt en nådeløs dom over skolen. Anklagene mot skolen er mange og alvorlige. Elevene vet ikke hva de skal arbeide med i de ulike fagene, arbeidsmetodene er kjedelige, det er mye bråk i timene, elevene forstyrrer hverandre og motivasjonen er ikke høyere enn at de så vidt holder det gående. En av fire elever blir mobbet, og lærerne har en tendens til å snu ryggen til når noen blir plaget. Da jeg leste Dagbladets oppslag første gangen tenkte jeg som så. Det må være i skolevesenet som i helsevesenet. Jo, mer penger som sprøytes inn, jo lengre og sterkere blir elendighetsbeskrivelsene. Det er i alle fall det inntrykket vi sitter igjen med etter de mange oppslagene avisene gjennom lang tid har hatt om begge vesener. Jeg lurer unektelig på hvor mye som er sant av det som sies. Hva forteller egentlig tallene og diagrammene oss? Det bildet som avtegner seg på netthinnen er langt fra flatterende. Det er tvert i mot skremmende. Etter at jeg hadde lagt fra meg Dagbladet lastet jeg i neste omgang ned den offisielle rapporten som Utdanningsdirektoratet har lagt ut. Det er fremragende forskere som står bak den undersøkelsen som er gjort, så jeg ville se om de tegnet et annet bilde av situasjonen i skolen enn det Dagbladet gjorde. Men for engangsskyld, unnskyld at jeg sier det, så ser det ut til at Dagbladet er ganske så etterrettelig. Det er forståelig at Utdanningsdirektoratet i sin rapport om undersøkelsen prøver å dempe inntrykket av det som kan virke aller mest betenkelig og skremmende. Det understreker eksempelvis at det både er mulig og nødvendig å skille mellom faglig trivsel og sosial trivsel. Den faglige trivselen er knyttet til innholdet og organiseringen av undervisningen. Sosial trivsel henspiller på elevenes forhold til medelevene. Direktoratet understreker at det ikke er så mange elever som klager på forholdet til med-elevene. Den sosiale trivselen er heller ikke så viktig når det kommer til stykket, fordi den statistisk sett - bare i liten grad synes å innvirke på de faglige prestasjonene. Da er det langt mer bekymringsfullt med den faglige trivselen. Den representerer faktisk et problem. Det kan ikke direktoratet benekte. En stor prosentandel av elevene sier at de kjeder seg, at de blir ikke tatt på alvor, og at de alt for sjelden blir spurt til råds. 2

3 Midt oppe i det triste og bekymringsfulle påpeker Direktoratet gjentatte ganger at det skjer mange spennende ting i skolen det eksperimenters med nye og utfordrende arbeidsformer, men beklageligvis rynker elevene bare på nesen. Bare en av fem synes de virker spennende og utfordrende. Under lesingen av rapporten fikk jeg umiddelbart en assosiasjon til John Dewey den store amerikanske guruen som de aller fleste trykker til sitt bryst uansett ståsted og stand. Han sa ved en anledning følgende: Teaching is to learning, as selling to bying. Kan vi være gode selgere selv om ingen kjøper det vi tilbyr? Det synes å være betimelig å stille det spørsmålet i den situasjon skolen nå befinner seg i. Kan det være på tide å fornye assortimentet når vi år etter år brenner inne med varene? Det som er aller mest bekymringsfullt når det gjelder skolens helsetilstand er nemlig, etter min mening, at det ikke er mulig å se tegn til bedring! Hvorfor lykkes vi ikke bedre enn vi gjør? Det er ikke noe galt med ambisjonene. Skolepolitikerne sikter egentlig veldig høyt. I Kunnskapsdepartementets faktablad om St. meld. 30 Kultur for læring, gjentas det nok en gang, at Norge har de beste forutsetninger for å skape verdens beste skole. Høyere er det ikke mulig å legge lista. Skolen er tilgjengelig for alle; vi har de pengene som trengs; det er faktisk få land som investerer mer penger i utdanningssektoren. Svært mange i dette landet har høyere utdanning, og i vår høyt utdannede befolkning er det små sosiale forskjeller. Dessuten er det tilsynelatende bred politisk enighet om skolens mål. Hvor dypt enigheten stikker, sies det lite om, og det kunne ha vært et spennende diskusjonstema, men det må ligge denne gangen. Er det lærerne som svikter? Det er et inntrykk mange sitter igjen med etter at løssalgsavisene i årevis har rakket ned på lærerne. De mangler etter sigende det meste. Situasjonen i skolen har ikke blitt noe bedre av dette. Tvert i mot. Kritikerne har i betydelig grad lyktes med å undergrave tilliten til lærerne, og det er meget beklagelig. Tillit må lærene ha for å kunne utføre det oppdrag de har fått. Tillit er dessuten noe en må gjøre seg fortjent til. Verken tillit eller respekt kan kjøpes eller tildeles, selv om flere politikere har lovet at de vil gi lærerne tilbake den tillit de har mistet. Derfor er det både gledelig og nødvendig å understreke at det store flertallet av norske foreldre faktisk er godt fornøyd med skolens lærere. Tre av fire foreldre med barn i skolen hevder, at de er fornøyd, eller so gar meget godt fornøyd med de lærerne som barna deres har. Lærerne gjør en utmerket jobb, de er engasjerte, lojale og strekker seg ofte lenger enn de må. 3

4 Foreldrene gir faktisk lærerne en meget god attest, når sant skal sies. Dette bør i og for seg ikke overrakse noen, fordi få yrkesgrupper har tradisjonelt vært så opptatt av å fornye seg som lærerne. Dessuten er det ikke så mange ti-årene siden læreryrket ble betraktet som et kallsyrke, og fortsatt er interessen for barn og unge som driver de aller fleste inn i læreryrket. Dette betyr beklageligvis ikke at alt er såre vel. Lærerne sliter både med å gjenreise den tillit de har mistet og leve opp til det grenseløse forventningspresset de blir møtt med.. Jeg har stadig oftere i de senere årene spurt meg selv hva det faktisk kan være som danner grunnlaget for mistilliten til skolens lærere. At lærernes sosiale status har sunket er kjent, men de gjør ikke nødvendigvis en dårligere jobb fordi om de ikke lenger rangerer som nr. tre på den sosiale rangstigen etter lensmannen og presten. Heller ikke disse har beholdt særlig mye av den respekt og autoritet som de tidligere hadde når sant skal sies. Det er faktisk meget få autoritetspersoner igjen i vårt postmoderne samfunn. Har vi saget over den greina vi sjøl har satt oss på? Er det vår egen opplevelse av å ha mistet styringen over vårt eget liv og våre barns liv, som gjør at vi er på febrilsk jakt etter syndebukker? Er det derfor vi erklærer lærerne som tapere og tilkortkommere? Jeg tror faktisk at det kan være grunnlag for å finne støtte for en slik hypotese. Har vi lagt lista for høyt? Det har lenge vært forventet at lærerne skal være nasjonens livreddere. Skolen og dens lærere skal være beredt til å trå til når andre samfunnsinstitusjoner og aktører må melde pass (jf. St.meld. nr ). Lærerne har ikke bare et uttalt ansvar for å utforme et effektivt og inkluderende læringsmiljø. Utformingen av et varmt og trygt oppvekstmiljø er også definert inn i det oppdrag de har fått. Som om ikke det er nok skal de også kompensere både for omsorgssvikt og manglende voksenkontakt i hjem og lokalsamfunn. Dette er langt mer enn lærerne kan makte. Skolen kan heller ikke påta seg et ansvar for at de unges liv er blitt fjernere fra voksnes liv, og rik på informasjon med mangfoldige og motstridende verdipåvirkninger, som det heter i innledningen til den nevnte meldingen. Skolen kan langt mindre alene råde bot på de problemer og skader som denne utviklingen kan ha foranlediget. Skolen har ingen muligheter for å overta ansvaret for alle de funksjonene som et moderne samfunn må sørge for. 4

5 Ny beredskapsplan Politikerne har selvsagt lenge vært klar over det store og sammensatte forventningspresset som skolens lærere blir møtt med. Det er derfor de nå har utformet en læringsplakat som kan vise lærerne en trygg og sikker vei fram mot det nye kunnskapssamfunnet som lyser som et Soria Moria slott over horisonten. Læringsplakaten skal kort sagt lette lærernes veivalg og prioriteringer. Det er ingen grunn til å tvile på de gode intensjonene med Læringsplakaten. Utformingen og innholdet er det derimot meget god grunn til å vurdere kritisk meget kritisk faktisk. I stedet for konkrete anvisninger om veivalgene er den spekket med honnørord. Ikke minst om alt det fortreffelige som skjer innenfor rammene av et inkluderende læringsfellesskap, der elevene blir tatt på alvor og inkludert i en målrettet dialog om både målene og midlene i skolens virksomhet. Læreplanlitteraturen har beklageligvis alltid vært så stappfull av honnørord, at mange med rette, har spurt om det er meningen at den skal tas på alvor. Det ville ha vært langt lettere å forholde seg til den om det ikke var så langt mellom de konkrete anvisningene og de gode metodiske grepene som skolens lærere følte at de kunne ha direkte nytte av. Vi vet nå at resultatene fra årets elevundersøkelse tegner et bilde av situasjonen i skolen som beklageligvis har svært få likhetstrekk med det idealbildet som er uttegnet i Læringsplakaten. Grunnleggende forutsetninger for at den skal kunne fungere er således ikke til stede. Hva gjør vi i en slik situasjon? De viktigste er selvsagt at vi ikke resignerer og føler at vi er helt handlingslammet. På samme tid må vi være så realistiske at vi ikke lar oss forlede til å tro at det finnes enkle grep og løsninger. Vi har lenge visst at det er stor avstand mellom intensjoner og realiteter i norsk skole på dette punkt. Både eldre og nyere skoleforskning tyder på at norske lærere, i likhet med sine kolleger i andre land, har vært lite villige til å la elevene overta mer av styringen i klasserommet når det kommer til stykket. De har rett ut sagt hatt store problemer med å etablere et godt samarbeidsklima og en god dialog i skolen. På papiret har de vært positive til tanken om at elevene skal ta ansvar for egen læring, men de positive holdningene gjenspeiles bare delvis i deres praksis. I vår sammenheng ble dette klart og tydelig demonstrert i forbindelse med gjennomføringen av Reform 94. Tanken om elevmedvirkning og prosjektbasert undervisning var pedagogiske grunnprinsipper i denne reformen. I rapporten fra evalueringen av reformen blir det hevdet at lærerne i realiteten var skeptiske til å overlate ansvaret for egen læring til 5

6 elevene. De var usikre på om elevene var modne nok, og de hadde et inntrykk av at elevene heller ikke var så interessert i å påta seg mer ansvar. Det er mange gode grunner til å spørre hvorfor begge parter forholder seg som de gjør. Med henvisning til den kjedsomhet som rår i skolen, ville det ha vært rimelig å forvente at elevene hadde ivret etter å bli trukket aktivt inn i både planleggingen og gjennomføringen av undervisningen. Det er beklageligvis bare delvis tilfelle. Noe av forklaringen finner vi trolig i den usikkerhet som er skapt omkring lærerrollen og lærernes styringsrett. Når det gjelder elevene vet vi av erfaring at kjedsomhet ikke kan bekjempes med metodiske triks. Hva kan Skal skal ikke bidra med i den situasjon som vi befinner oss i? Vi er opptatt både av det som skjer i barnehager, skoler og lokalsamfunn. Det meste henger sammen. Vi er opptatt av de ansvarlige voksne, de tydelige lærerne og betydningen av verdimessige fundamenter som holder. Alt dette er viktig og nødvendig hvis vi ser nærmere på de utfordringer vi står overfor. Hvordan kan vi arbeide på en slik måte at vi setter spor etter oss? Et slikt spørsmål er det helt sikkert mange svar på. For min egen del tror jeg også at vi må løfte blikket opp fra katetret når vi vurderer hva som kan være mest sakssvarende. Den danske psykologiprofessoren, og tidligere dansk barneombud, Per Schultz Jørgensen, taler om at det har skjedd et kulturelt oppbrudd i samfunnet, og han betegner informasjonssamfunnet som et risikosamfunn. Han påstår at oppbruddet har hatt en uoverskuelig betydning for arbeidet i skolen. Hans bekymring handler ikke minst om presset mot det verdigrunnlaget skolen tradisjonelt har bygd sin virksomhet på. I det åpne informasjonssamfunnet er det skapt en skepsis til en rekke antakelser som tidligere ble tatt for gitt, og den skepsisen har reist tvil om legitimiteten av det oppdrag skolen har fått. Det er ikke lenger innlysende hva skolen skal formidle, hevder Jørgensen og han peker samtidig på de betenkeligheter som kan knyttes til det forhold at skolens læringsrom for lengst er sprengt. Stadig mer av de unges læring foregår i et åpent universelt rom som ingen kan styre. I dette åpne rommet er det ingen ansvarlige oppdragere. Aktørene i det åpne læringsrommet overlater ansvaret for alle valg til de som er mottakere i et kunnskapsrom som både er grenseløst og kaotisk. - Vi har grunn til å tro at utviklingen i vårt eget land har klare likhetstrekk med de som kommer fram i Schultz Jørgensens analyse. Derfor er det både beklagelig og betenkelig at leddet om etisk kompetanse ikke er drøftet eksplisitt i Læringsplakatens prinsipper. Det ble lagt inn under behandlingen i Stortinget. Det er et svik mot elevene at vi i så liten grad seriøst 6

7 vurderer hvordan vi kan lære dem forskjell på rett og galt! Mer enn noen gang tidlige i vår historie har de behov for hjelp til å bygge et sikkert fundament for sin egen vekst og utvikling. De kan ikke bli overlatt til seg selv når de konfronteres med de store og viktige verdivalgene. Politikerne burde egentlig bekymre seg for noe langt mer enn ferdighetssvikt i de sentrale skolefagene. Skolen har et uttalt ansvar for hele mennesket. Dette ansvaret er faktisk blitt klarere uttegnet i det gjeldende Læreplanverket enn i noen av de tidligere læreplaner vi har hatt. Men det synes å være et åpent spørsmål hvor stor vekt de virkelig mener at skolen skal legge på å utvikle det integrerte mennesket. Det er beskrevet med mange og til dels motstridende trekk. Det integrerte mennesket skal bl.a. bibringe vår kulturs moralske fellesgods, dens omtanke for andre og gi evne til å stikke sin egen kurs ; bryte med selvopptatthet og tro på den sterkestes rett og gi styrke til å stå alene, gå på tvers og ikke legge seg flat eller bøye av for andres meninger (Læreplanverket, s.49). Det burde være åpenbart at det i dagens skole bør ryddes rom for et målrettet arbeid med dannelsen. Den har beklageligvis større plass i festtalene enn i skolehverdagen. Like naturlig og selvfølgelig burde det egentlig være at arbeidet med dannelsen og utviklingen av elevenes etiske kompetanse ble en integrert del av alle læreres virksomhet i det samspillet de daglig står i med elevene. Den delen av oppdraget bør alldeles ikke konkurranseutsettes, slik tilfellet er i dag. Det har blitt betenkelig mange ferdigpakker i skolen, og beklageligvis omsettes de uten noen form for garanti! Hva skal vi gjøre med skolen? Jeg misunner de mange som mener at de har svaret på det spørsmålet, men jeg er ikke overbevist om at alle svarene er like gode og like godt begrunnet. Jeg heller og mer og mer til at løsningene ikke bare må søkes i skolen, men like mye i storsamfunnet utenfor. Vi må alle være villige til å ta ansvar for det kaos som eksisterer i skolen og gjøre vårt for å skape orden. 7

HVA SKAL VI GJØRE MED SKOLEN? Noen morgenbetraktninger ved mentorsamlingen på Hotell Opera 7. 8. november 2006. Av Trygve Bergem

HVA SKAL VI GJØRE MED SKOLEN? Noen morgenbetraktninger ved mentorsamlingen på Hotell Opera 7. 8. november 2006. Av Trygve Bergem HVA SKAL VI GJØRE MED SKOLEN? Noen morgenbetraktninger ved mentorsamlingen på Hotell Opera 7. 8. november 2006 Av Trygve Bergem Bekymringsmelding Begrepet bekymringsmelding eksisterer ikke i det pedagogiske

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst 2016 07.12.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2015 02.02.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på skolen?

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Høyeste skåre er: 5 Trivsel Trives du på skolen? 4,6 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst 2015 22.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst 2015 11.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult. "Prikkeregler": For å hindre at noen blir indirekte

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert - 8. - 9. - 10. Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst 2015 06.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn.

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Levende lokalsamfunn Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Tradisjonell god avisdebatt. Demokratiet I hva slags debattklima skal

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord Forord Dette er sluttresultatet av hovedoppgaven i emnet «Sosiale medier», en artikkel som omhandler barn og unges mediebruk og hvordan det kan være en god læringsarena. Etter to gode forelesinger om sosiale

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen Kjære alle sammen Aller først vil jeg starte med å hilse fra kunnskapsministeren. Han skulle gjerne vært her, men hadde dessverre ikke mulighet. Så skal jeg hilse fra statssekretær Thue. Han skulle ha

Detaljer

Likeverdig og inkluderende opplæring

Likeverdig og inkluderende opplæring Elsa Skarbøvik: 1 Likeverdig og inkluderende opplæring Innlegg 15. oktober 2004 I innstillingen (nr. 268) til St.m. 30 står det om skolens mål: å gi barn og unge allmenndannelse, personlig utvikling, kunnskap

Detaljer

Lunnerskolen Kvalitets- og utviklingsrapport for Spørsmålstillinger til Samarbeidsutvalgene ved skolene. Lunner barneskole

Lunnerskolen Kvalitets- og utviklingsrapport for Spørsmålstillinger til Samarbeidsutvalgene ved skolene. Lunner barneskole Lunnerskolen Kvalitets- og utviklingsrapport for 2015 Spørsmålstillinger til Samarbeidsutvalgene ved skolene Lunner barneskole Innledning Oppvekstkomiteen i Lunner utarbeider hvert år en rapport om kvalitet

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009 Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk Tone H. Sollien, Asplan Analyse Spørsmål Er det klart hva som ligger i sentrale begreper som benyttes i debattene om nye

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Skolens satsingsområder Elevenes læring SIKT (Skoleplattform Oslo) FAU Annet

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Elevundersøkelen ( >)

Elevundersøkelen ( >) Utvalg Gjennomføring nviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Høst 2013 457099 402101 87,96 11.01.2014 23:43:32 Elevundersøkelen (2013 -->) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole Pedagogisk plattform for Romolslia skole Ved Romolslia skole settes læring i høysetet. Vi er opptatt av å skape et trygt og stimulerende skolemiljø som fremmer lærelyst og kreativ tenking. Vi tror på den

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

STRATEGIER OG TILTAK FOR UTVIKLING AV LÆRERROLLEN

STRATEGIER OG TILTAK FOR UTVIKLING AV LÆRERROLLEN Saksprotokoll Utvalg: Oppvekstkomite Møtedato: 12.03.2008 Sak: 5/08 Resultat: Behandlet Arkivsak: 08/2496 Tittel: STRATEGIER OG TILTAK FOR UTVIKLING AV LÆRERROLLEN Behandling: Aage Borrmann (Ap) fremmet

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Toppåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder Datoer, talentsatsing, valgfag, fravær

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Lene Østli Hva skal jeg snakke om? - Digitale metoder for foreldresamarbeid i barnehage og skole - Vise hvordan skolen kan bruke læringsplattform/ LMS (Learning Management System) i foreldresamarbeid.

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR LÆRERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke lærerutdanningen til? SETT KRYSS Ikke viktig i Svært Vet det hele tatt viktig ikke Bli en god lærer Bruke utdanningen

Detaljer

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 7.mai 2009 utarbeidet av Per E. Garmannslund, Oxford Research Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen og

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer