HVA SKAL VI GJØRE MED SKOLEN? Noen morgenbetraktninger ved mentorsamlingen på Hotell Opera november Av Trygve Bergem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVA SKAL VI GJØRE MED SKOLEN? Noen morgenbetraktninger ved mentorsamlingen på Hotell Opera 7. 8. november 2006. Av Trygve Bergem"

Transkript

1 HVA SKAL VI GJØRE MED SKOLEN? Noen morgenbetraktninger ved mentorsamlingen på Hotell Opera november 2006 Av Trygve Bergem Bekymringsmelding Begrepet bekymringsmelding eksisterer ikke i det pedagogiske vokabularet. Det er hentet fra barnevernet. Ikke desto mindre kan resultatene fra årets elevundersøkelse Elevundersøkelsen 2006 best betegnes som en eneste lang bekymringsmelding. Det er den som er bakgrunnen for denne morgenbetraktningen. Spørsmålet er: Hva skal vi gjøre med skolen? I de neste minuttene vil det komme flere spørsmål enn svar når sant skal sies. Det må være lov å gjøre det slik, selv om Ibsenåret er slutt. Jeg har dessuten fått klar beskjed om at betraktningene skal være til ettertanke. For sikkerhets skyld kan jeg berolige dere med at jeg for min egen del aldri har vært inne på tanken om å avskaffe skolen. Det var imidlertid jusprofessoren og kriminologen Nils Christie inne på, da han i 1971 lanserte sine lille bok med tittelen Hvis skolen ikke fantes. Underforstått kunne vi ha klart oss like godt, eller kanskje bedre uten skole? En spennende tanke vil noen si, selv om den ikke var original. Amerikanerne hadde for lengst lansert begrepet deschooling. Nok om det. Nils Christie sparket både hit og dit. Han var særlig opptatt av byråkratiseringen av skolesektoren og at oppbevaring var skolens viktigste funksjon. Dessuten hadde han et kort og konsist svar på hva som ville skje hvis skolen ikke fantes. Da ville mye bli annerledes, påstod kriminologen. Det var faktisk alle enig i. Så langt Christie. Siden er det få, hvis noen som har dristet seg frampå med en så radikal løsning på skolens problemer. I sin statsrådstid antydet Kristin Clemet stille og forsiktig at det kanskje kunne være fornuftig å forkorte skoleløpet. Det har blitt veldig langt. Den tanken fikk hun ikke gjennomslag for, og hun trakk seg raskt tilbake etter sin antydning. For min del synes jeg at det kunne ha vært en meget god tanke! Mye tyder på at vi rett og slett ikke makter å fylle et skoleløp på timer med innhold som verken lærere eller elever finner særlig spennende og utfordrende. Dessuten vet vi at mye av den faktakunnskapen skolen prøver å formidle til elevene går ut på dato før elevene er kommet halvveis i skoleløpet.

2 Helsetilstanden i skolen Vi skal gå tilbake til bekymringsmeldingen. Det er sikkert langt flere enn meg som er bekymret over helsetilstanden i skolen. Da Dagbladet 30. oktober i år presenterte resultatene fra Elevundersøkelsen 2006 kunne den fortelle at det er Kaos i norsk skole. I en presentasjon som går over flere sider kunne avisen forkynne at elever har avsagt en nådeløs dom over skolen. Anklagene mot skolen er mange og alvorlige. Elevene vet ikke hva de skal arbeide med i de ulike fagene, arbeidsmetodene er kjedelige, det er mye bråk i timene, elevene forstyrrer hverandre og motivasjonen er ikke høyere enn at de så vidt holder det gående. En av fire elever blir mobbet, og lærerne har en tendens til å snu ryggen til når noen blir plaget. Da jeg leste Dagbladets oppslag første gangen tenkte jeg som så. Det må være i skolevesenet som i helsevesenet. Jo, mer penger som sprøytes inn, jo lengre og sterkere blir elendighetsbeskrivelsene. Det er i alle fall det inntrykket vi sitter igjen med etter de mange oppslagene avisene gjennom lang tid har hatt om begge vesener. Jeg lurer unektelig på hvor mye som er sant av det som sies. Hva forteller egentlig tallene og diagrammene oss? Det bildet som avtegner seg på netthinnen er langt fra flatterende. Det er tvert i mot skremmende. Etter at jeg hadde lagt fra meg Dagbladet lastet jeg i neste omgang ned den offisielle rapporten som Utdanningsdirektoratet har lagt ut. Det er fremragende forskere som står bak den undersøkelsen som er gjort, så jeg ville se om de tegnet et annet bilde av situasjonen i skolen enn det Dagbladet gjorde. Men for engangsskyld, unnskyld at jeg sier det, så ser det ut til at Dagbladet er ganske så etterrettelig. Det er forståelig at Utdanningsdirektoratet i sin rapport om undersøkelsen prøver å dempe inntrykket av det som kan virke aller mest betenkelig og skremmende. Det understreker eksempelvis at det både er mulig og nødvendig å skille mellom faglig trivsel og sosial trivsel. Den faglige trivselen er knyttet til innholdet og organiseringen av undervisningen. Sosial trivsel henspiller på elevenes forhold til medelevene. Direktoratet understreker at det ikke er så mange elever som klager på forholdet til med-elevene. Den sosiale trivselen er heller ikke så viktig når det kommer til stykket, fordi den statistisk sett - bare i liten grad synes å innvirke på de faglige prestasjonene. Da er det langt mer bekymringsfullt med den faglige trivselen. Den representerer faktisk et problem. Det kan ikke direktoratet benekte. En stor prosentandel av elevene sier at de kjeder seg, at de blir ikke tatt på alvor, og at de alt for sjelden blir spurt til råds. 2

3 Midt oppe i det triste og bekymringsfulle påpeker Direktoratet gjentatte ganger at det skjer mange spennende ting i skolen det eksperimenters med nye og utfordrende arbeidsformer, men beklageligvis rynker elevene bare på nesen. Bare en av fem synes de virker spennende og utfordrende. Under lesingen av rapporten fikk jeg umiddelbart en assosiasjon til John Dewey den store amerikanske guruen som de aller fleste trykker til sitt bryst uansett ståsted og stand. Han sa ved en anledning følgende: Teaching is to learning, as selling to bying. Kan vi være gode selgere selv om ingen kjøper det vi tilbyr? Det synes å være betimelig å stille det spørsmålet i den situasjon skolen nå befinner seg i. Kan det være på tide å fornye assortimentet når vi år etter år brenner inne med varene? Det som er aller mest bekymringsfullt når det gjelder skolens helsetilstand er nemlig, etter min mening, at det ikke er mulig å se tegn til bedring! Hvorfor lykkes vi ikke bedre enn vi gjør? Det er ikke noe galt med ambisjonene. Skolepolitikerne sikter egentlig veldig høyt. I Kunnskapsdepartementets faktablad om St. meld. 30 Kultur for læring, gjentas det nok en gang, at Norge har de beste forutsetninger for å skape verdens beste skole. Høyere er det ikke mulig å legge lista. Skolen er tilgjengelig for alle; vi har de pengene som trengs; det er faktisk få land som investerer mer penger i utdanningssektoren. Svært mange i dette landet har høyere utdanning, og i vår høyt utdannede befolkning er det små sosiale forskjeller. Dessuten er det tilsynelatende bred politisk enighet om skolens mål. Hvor dypt enigheten stikker, sies det lite om, og det kunne ha vært et spennende diskusjonstema, men det må ligge denne gangen. Er det lærerne som svikter? Det er et inntrykk mange sitter igjen med etter at løssalgsavisene i årevis har rakket ned på lærerne. De mangler etter sigende det meste. Situasjonen i skolen har ikke blitt noe bedre av dette. Tvert i mot. Kritikerne har i betydelig grad lyktes med å undergrave tilliten til lærerne, og det er meget beklagelig. Tillit må lærene ha for å kunne utføre det oppdrag de har fått. Tillit er dessuten noe en må gjøre seg fortjent til. Verken tillit eller respekt kan kjøpes eller tildeles, selv om flere politikere har lovet at de vil gi lærerne tilbake den tillit de har mistet. Derfor er det både gledelig og nødvendig å understreke at det store flertallet av norske foreldre faktisk er godt fornøyd med skolens lærere. Tre av fire foreldre med barn i skolen hevder, at de er fornøyd, eller so gar meget godt fornøyd med de lærerne som barna deres har. Lærerne gjør en utmerket jobb, de er engasjerte, lojale og strekker seg ofte lenger enn de må. 3

4 Foreldrene gir faktisk lærerne en meget god attest, når sant skal sies. Dette bør i og for seg ikke overrakse noen, fordi få yrkesgrupper har tradisjonelt vært så opptatt av å fornye seg som lærerne. Dessuten er det ikke så mange ti-årene siden læreryrket ble betraktet som et kallsyrke, og fortsatt er interessen for barn og unge som driver de aller fleste inn i læreryrket. Dette betyr beklageligvis ikke at alt er såre vel. Lærerne sliter både med å gjenreise den tillit de har mistet og leve opp til det grenseløse forventningspresset de blir møtt med.. Jeg har stadig oftere i de senere årene spurt meg selv hva det faktisk kan være som danner grunnlaget for mistilliten til skolens lærere. At lærernes sosiale status har sunket er kjent, men de gjør ikke nødvendigvis en dårligere jobb fordi om de ikke lenger rangerer som nr. tre på den sosiale rangstigen etter lensmannen og presten. Heller ikke disse har beholdt særlig mye av den respekt og autoritet som de tidligere hadde når sant skal sies. Det er faktisk meget få autoritetspersoner igjen i vårt postmoderne samfunn. Har vi saget over den greina vi sjøl har satt oss på? Er det vår egen opplevelse av å ha mistet styringen over vårt eget liv og våre barns liv, som gjør at vi er på febrilsk jakt etter syndebukker? Er det derfor vi erklærer lærerne som tapere og tilkortkommere? Jeg tror faktisk at det kan være grunnlag for å finne støtte for en slik hypotese. Har vi lagt lista for høyt? Det har lenge vært forventet at lærerne skal være nasjonens livreddere. Skolen og dens lærere skal være beredt til å trå til når andre samfunnsinstitusjoner og aktører må melde pass (jf. St.meld. nr ). Lærerne har ikke bare et uttalt ansvar for å utforme et effektivt og inkluderende læringsmiljø. Utformingen av et varmt og trygt oppvekstmiljø er også definert inn i det oppdrag de har fått. Som om ikke det er nok skal de også kompensere både for omsorgssvikt og manglende voksenkontakt i hjem og lokalsamfunn. Dette er langt mer enn lærerne kan makte. Skolen kan heller ikke påta seg et ansvar for at de unges liv er blitt fjernere fra voksnes liv, og rik på informasjon med mangfoldige og motstridende verdipåvirkninger, som det heter i innledningen til den nevnte meldingen. Skolen kan langt mindre alene råde bot på de problemer og skader som denne utviklingen kan ha foranlediget. Skolen har ingen muligheter for å overta ansvaret for alle de funksjonene som et moderne samfunn må sørge for. 4

5 Ny beredskapsplan Politikerne har selvsagt lenge vært klar over det store og sammensatte forventningspresset som skolens lærere blir møtt med. Det er derfor de nå har utformet en læringsplakat som kan vise lærerne en trygg og sikker vei fram mot det nye kunnskapssamfunnet som lyser som et Soria Moria slott over horisonten. Læringsplakaten skal kort sagt lette lærernes veivalg og prioriteringer. Det er ingen grunn til å tvile på de gode intensjonene med Læringsplakaten. Utformingen og innholdet er det derimot meget god grunn til å vurdere kritisk meget kritisk faktisk. I stedet for konkrete anvisninger om veivalgene er den spekket med honnørord. Ikke minst om alt det fortreffelige som skjer innenfor rammene av et inkluderende læringsfellesskap, der elevene blir tatt på alvor og inkludert i en målrettet dialog om både målene og midlene i skolens virksomhet. Læreplanlitteraturen har beklageligvis alltid vært så stappfull av honnørord, at mange med rette, har spurt om det er meningen at den skal tas på alvor. Det ville ha vært langt lettere å forholde seg til den om det ikke var så langt mellom de konkrete anvisningene og de gode metodiske grepene som skolens lærere følte at de kunne ha direkte nytte av. Vi vet nå at resultatene fra årets elevundersøkelse tegner et bilde av situasjonen i skolen som beklageligvis har svært få likhetstrekk med det idealbildet som er uttegnet i Læringsplakaten. Grunnleggende forutsetninger for at den skal kunne fungere er således ikke til stede. Hva gjør vi i en slik situasjon? De viktigste er selvsagt at vi ikke resignerer og føler at vi er helt handlingslammet. På samme tid må vi være så realistiske at vi ikke lar oss forlede til å tro at det finnes enkle grep og løsninger. Vi har lenge visst at det er stor avstand mellom intensjoner og realiteter i norsk skole på dette punkt. Både eldre og nyere skoleforskning tyder på at norske lærere, i likhet med sine kolleger i andre land, har vært lite villige til å la elevene overta mer av styringen i klasserommet når det kommer til stykket. De har rett ut sagt hatt store problemer med å etablere et godt samarbeidsklima og en god dialog i skolen. På papiret har de vært positive til tanken om at elevene skal ta ansvar for egen læring, men de positive holdningene gjenspeiles bare delvis i deres praksis. I vår sammenheng ble dette klart og tydelig demonstrert i forbindelse med gjennomføringen av Reform 94. Tanken om elevmedvirkning og prosjektbasert undervisning var pedagogiske grunnprinsipper i denne reformen. I rapporten fra evalueringen av reformen blir det hevdet at lærerne i realiteten var skeptiske til å overlate ansvaret for egen læring til 5

6 elevene. De var usikre på om elevene var modne nok, og de hadde et inntrykk av at elevene heller ikke var så interessert i å påta seg mer ansvar. Det er mange gode grunner til å spørre hvorfor begge parter forholder seg som de gjør. Med henvisning til den kjedsomhet som rår i skolen, ville det ha vært rimelig å forvente at elevene hadde ivret etter å bli trukket aktivt inn i både planleggingen og gjennomføringen av undervisningen. Det er beklageligvis bare delvis tilfelle. Noe av forklaringen finner vi trolig i den usikkerhet som er skapt omkring lærerrollen og lærernes styringsrett. Når det gjelder elevene vet vi av erfaring at kjedsomhet ikke kan bekjempes med metodiske triks. Hva kan Skal skal ikke bidra med i den situasjon som vi befinner oss i? Vi er opptatt både av det som skjer i barnehager, skoler og lokalsamfunn. Det meste henger sammen. Vi er opptatt av de ansvarlige voksne, de tydelige lærerne og betydningen av verdimessige fundamenter som holder. Alt dette er viktig og nødvendig hvis vi ser nærmere på de utfordringer vi står overfor. Hvordan kan vi arbeide på en slik måte at vi setter spor etter oss? Et slikt spørsmål er det helt sikkert mange svar på. For min egen del tror jeg også at vi må løfte blikket opp fra katetret når vi vurderer hva som kan være mest sakssvarende. Den danske psykologiprofessoren, og tidligere dansk barneombud, Per Schultz Jørgensen, taler om at det har skjedd et kulturelt oppbrudd i samfunnet, og han betegner informasjonssamfunnet som et risikosamfunn. Han påstår at oppbruddet har hatt en uoverskuelig betydning for arbeidet i skolen. Hans bekymring handler ikke minst om presset mot det verdigrunnlaget skolen tradisjonelt har bygd sin virksomhet på. I det åpne informasjonssamfunnet er det skapt en skepsis til en rekke antakelser som tidligere ble tatt for gitt, og den skepsisen har reist tvil om legitimiteten av det oppdrag skolen har fått. Det er ikke lenger innlysende hva skolen skal formidle, hevder Jørgensen og han peker samtidig på de betenkeligheter som kan knyttes til det forhold at skolens læringsrom for lengst er sprengt. Stadig mer av de unges læring foregår i et åpent universelt rom som ingen kan styre. I dette åpne rommet er det ingen ansvarlige oppdragere. Aktørene i det åpne læringsrommet overlater ansvaret for alle valg til de som er mottakere i et kunnskapsrom som både er grenseløst og kaotisk. - Vi har grunn til å tro at utviklingen i vårt eget land har klare likhetstrekk med de som kommer fram i Schultz Jørgensens analyse. Derfor er det både beklagelig og betenkelig at leddet om etisk kompetanse ikke er drøftet eksplisitt i Læringsplakatens prinsipper. Det ble lagt inn under behandlingen i Stortinget. Det er et svik mot elevene at vi i så liten grad seriøst 6

7 vurderer hvordan vi kan lære dem forskjell på rett og galt! Mer enn noen gang tidlige i vår historie har de behov for hjelp til å bygge et sikkert fundament for sin egen vekst og utvikling. De kan ikke bli overlatt til seg selv når de konfronteres med de store og viktige verdivalgene. Politikerne burde egentlig bekymre seg for noe langt mer enn ferdighetssvikt i de sentrale skolefagene. Skolen har et uttalt ansvar for hele mennesket. Dette ansvaret er faktisk blitt klarere uttegnet i det gjeldende Læreplanverket enn i noen av de tidligere læreplaner vi har hatt. Men det synes å være et åpent spørsmål hvor stor vekt de virkelig mener at skolen skal legge på å utvikle det integrerte mennesket. Det er beskrevet med mange og til dels motstridende trekk. Det integrerte mennesket skal bl.a. bibringe vår kulturs moralske fellesgods, dens omtanke for andre og gi evne til å stikke sin egen kurs ; bryte med selvopptatthet og tro på den sterkestes rett og gi styrke til å stå alene, gå på tvers og ikke legge seg flat eller bøye av for andres meninger (Læreplanverket, s.49). Det burde være åpenbart at det i dagens skole bør ryddes rom for et målrettet arbeid med dannelsen. Den har beklageligvis større plass i festtalene enn i skolehverdagen. Like naturlig og selvfølgelig burde det egentlig være at arbeidet med dannelsen og utviklingen av elevenes etiske kompetanse ble en integrert del av alle læreres virksomhet i det samspillet de daglig står i med elevene. Den delen av oppdraget bør alldeles ikke konkurranseutsettes, slik tilfellet er i dag. Det har blitt betenkelig mange ferdigpakker i skolen, og beklageligvis omsettes de uten noen form for garanti! Hva skal vi gjøre med skolen? Jeg misunner de mange som mener at de har svaret på det spørsmålet, men jeg er ikke overbevist om at alle svarene er like gode og like godt begrunnet. Jeg heller og mer og mer til at løsningene ikke bare må søkes i skolen, men like mye i storsamfunnet utenfor. Vi må alle være villige til å ta ansvar for det kaos som eksisterer i skolen og gjøre vårt for å skape orden. 7

HVA SKAL VI GJØRE MED SKOLEN? Noen morgenbetraktninger ved mentorsamlingen på Hotell Opera 7. 8. november 2006. Av Trygve Bergem

HVA SKAL VI GJØRE MED SKOLEN? Noen morgenbetraktninger ved mentorsamlingen på Hotell Opera 7. 8. november 2006. Av Trygve Bergem HVA SKAL VI GJØRE MED SKOLEN? Noen morgenbetraktninger ved mentorsamlingen på Hotell Opera 7. 8. november 2006 Av Trygve Bergem Bekymringsmelding Begrepet bekymringsmelding eksisterer ikke i det pedagogiske

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009 Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk Tone H. Sollien, Asplan Analyse Spørsmål Er det klart hva som ligger i sentrale begreper som benyttes i debattene om nye

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Norsk kulturskoleråd post@kulturskoleradet.no Oslo 19. juni 2013 Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Stjørdal, 6. februar Kjære alle sammen! Jeg har lyst til å starte med et sitat som sier noe om grunnen til at mange lærere er veldig glad i yrket

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

I tillegg har vi 1 lærekandidat i barne- og ungdomsarbeiderfaget, som skal være hos oss dette skoleåret:

I tillegg har vi 1 lærekandidat i barne- og ungdomsarbeiderfaget, som skal være hos oss dette skoleåret: 1 ÅRSPLAN 2011/2012. Presentasjon av personalet ved Kjøkkelvik skole. Gro Marie Bendixen Ann-Kristin Grimstad Anita Andersen Marny Askeland Ørjan Torsvik Sandy Fure Elin Haga Eva Mørner Anne Myksvoll Kristoffer

Detaljer

Miljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005

Miljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005 Miljøterapi i kunnskapssamfunnet Verdal 18.11.2005 Hvordan går det med barnevernsbarn? Clausen og Kristofersen Barnevernsklienter i Norge 1990 2005 En longitudinell studie Elisabeth Backe-Hansen Barnevern

Detaljer

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende Tekst: Halvor Hanisch Foto: Håvard Jenssen/Mastiff Et gledelig ubehag Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende likte jeg å se «Ingen grenser». Serien gjorde

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet Hvor har jeg mine tanker fra? PhD-prosjektet Learning to be Norwegian University of Warwick (UK-deltaker i

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag God vurdering? -dette fokuserer vi på: Tydelige og konkrete vurderingskriterier, som elevene kjenner godt Egenvurdering Underveisvurdering Sluttvurdering

Detaljer

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og 1 Ungdommens kritikerpris 3. mars 2011 Dere har gjort et formidabelt stykke arbeid! 230 17-åringer fra 9 videregående skoler over hele landet. Det er ekstra spennende at kritikerne her i dag representerer

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Analysemodellen til Claussen: Samlet beskrivelse/sammenfatning. Vurdering. Konklusjon: Grunn til bekymring * Ikke grunn til bekymring

Analysemodellen til Claussen: Samlet beskrivelse/sammenfatning. Vurdering. Konklusjon: Grunn til bekymring * Ikke grunn til bekymring Fra mage til hode Som førskolelærer har vi et etisk ansvar i vårt samspill med barn, og det kan komme dager hvor man kan få en magefølelse av at det er et barn som ikke får den omsorgen det trenger, dette

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer