Bekymringsmelding. Du ser det ikke før du kan tro det

Transkript

1 Bekymringsmelding Du ser det ikke før du kan tro det

2

3 Høy terskel?? Hvorfor??

4 Manglende kunnskap: Ser det ikke fordi du ikke kan tro det Saksgang Barnevernets muligheter og begrensninger

5 TO HOVEDOPPGAVER 1.Hjelpe familier og barn som har særskilte hjelpebehov. 2.Beskytte barn som har behov for å bli beskyttet mot nære omsorgspersoner. Primært foreldrenes oppgave å sørge for sine barns oppvekstvilkår. Når barnevernet setter i gang tiltak er målet å styrke foreldrefunksjonen: for å gi god omsorg til barna.

6 Lov om barneverntjenester gjelder for barn og unge mellom

7 Målet med loven er å skape et effektivt barnevern som: Gjennom hjelpetiltak bidrar til at foreldrene blir istand til å ta vare på barna sine. Sikrer barn og foreldre rettferdig og rettmessig behandling Ikke har ventelister og køer Ansvar for barn under omsorg Kan gi akutt hjelp Bunkholdt og Sandbæk -98

8 Meldeplikten 6-4. Innhenting av opplysninger. Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. 4-10, 4-11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf Like med offentlige myndigheter regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av loven plikter offentlige myndigheter å gi slike opplysninger. Også yrkesutøvere i medhold av helsepersonelloven, psykisk helsevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven, lov om familievernkontorer, meklingsmenn i ekteskapssaker (jf. lov om ekteskap), samt friskolelova 1 plikter å gi opplysninger etter reglene i andre ledd.

9 Hvem melder? Politi Skole Foreldre Andre (familie,naboer) Sykehus Barn selv Helsestasjon Barnehage Anonyme (som offentlig ansatt kan du ikke være anonym)

10 Navn og fødselsdata på barnet. Adresse Foresatte Kort redegjør for bakgrunn for melding (Når oppstod bekymring?) Hva er evt. gjort så langt Barnets adferd Samarbeid med foresatte Er foresatte informert? Opplys objektivt om: Konkrete observasjoner Hendelser/ utsagn, Observasjoner som har gitt mistanke om overgrep eller barnemishandling/omsorgssvikt. Ikke krav om sikker kunnskap Ikke etterforske Kan gjerne drøfte med barneverntjenesten hvorvidt foresatte skal informeres (eks ved mistanke om vold og overgrep).

11 Meldingsskjema Bekymringsmelding Her finner dere også telefonnummer til samtlige barneverntjenester i Norge og oversikt over hvilke kommuner som har barnevernvakt. Barn og familie (under tjenester)» Barneverntjenesten (under virksomheter)» Bekymringsmelding

12 Meldinger om: seksuelle overgrep grov mishandling grov vold Krever spesielle forholdsregler

13 Hvordan fylle ut Vanlig brevark eller eget skjema Barnevernvakt.no eller kommunens hjemmeside HVA SKAL MED? Personalia navn og fødselsdata på pasient eller barn. (Barneverntj har tilgang på folkeregisteret.) Kort bakgrunn for innleggelse (gjentatte ganger??) Var barnet involvert i hendelsen forut for innleggelse? Har sykehuset snakket med barnet? Kjennskap til hvem som ivaretar barnet Anbefaler at leder skriver under

14 Avd. barnevernvakt/mottak Mottar og konkluderer meldinger Telefonhenvendelser Drøfter saker anonymt Akuttarbeid (etter helg) Kontrolloppdrag Samarbeid med politi Alarmtelefonen for barn og unge Prosjekter: Akuttprosjekt med Abup TI-team Æresrelatert vold

15 Melding - bvl ukes frist for å avklare Henleggelse eller undersøkelse Gjennomgang av melding: - Samtale med foreldre evt. barn /ungdom - Melder - Sjekke i eget system - Vurdere behov for midlertidig akuttplassering/akutt inngripen. 15

16 ENDRING AV BARNEVERNLOVEN - JUNI 2009 TILBAKEMELDING TIL MELDER (privat og offentlig) MELDER SOM OMFATTES AV 6-4, 2. og 3.ledd: TILBAKEMELDING ( INNEN 3 UKER) OM: MOTTATT MELDING HENLEGGELSE ELLER ÅPNET UNDERSØKELSESSAK UNDERSØKELSE ER GJENNOMFØRT OPPLYSNING OM SAKEN FØLGES OPP VIDERE KAN gi tilbakemelding om hvilke tiltak hvis nødvendig for videre oppfølging av barnet.

17

18 Barnevernvakter i nettverket Tromsø Trondheim Bergen Stavanger Sandnes Kristiansand Grenland Vestfold Drammen og omegn Asker/Bærum Oslo Follo Sør Hedmark Midt Hedmark og Lillehammer Romerike

19 Hva skjer når noen ringer : Barnevernfaglig vurdering: - behov for akutt inngripen - videreformidling til andre hjelpeinstanser - bekymringsmelding til barneverntjenesten - råd og veiledning

20 Lokale tall 2008: meldinger 2009: : : : : Barnevernvakta: 7200 tlf.henv Alarmtelefon: henvendelser siden oppstart Bekymringsmeldinger er sendt videre

21 Saksgang i barnevernsak: Melding Undersøkelse (3 mnd) Tiltak plan/evaluering Omsorgsovertakelse: frivillig eller tvang

22 Tall fra SSB: barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i % hjelpetiltak 17 % omsorgstiltak

23 Definisjoner av omsorgssvikt Å forsømme å dekke et barns behov i en slik grad at det utsettes for fysisk eller psykologisk skade eller fare. Bunkholdt og Sandbæk -98 Aktiv fysisk mishandling Passiv fysisk mishandling Aktiv psykisk mishandling Passiv psykisk mishandling Seksuelle overgrep og incest NOU 82:26/NOU 2000:12/NOU 2009:8 23

24 Aktiv fysisk mishandling Grov vold mot barn : Slå, sparke bite, brenne, skolde, utsulting, kvele, forgifte, fysisk avstraffelse. Shaken baby Vær obs på mongol-flekker Fysiske skader: Merker på kroppen: fingre obs ansikt blåmerker, ledninger, pinner, beltespenner brudd, arm ut av ledd, strykejern, sigarett 24

25 Passiv fysisk mishandling Manglende tilfredsstillelse av barns fysiske behov slik som: sterkt avvikende ernæring manglende beskyttelse mot farer manglende hygiene, også tannhygiene Klær som ikke er tilpasset vind og vær Et annet ord for dette er vanskjøtsel 25

26 Aktiv psykisk mishandling Barnets omsorgsperson viser barnet en fiendtlig holdning som kommer til uttrykk gjennom: nedvurdering latterliggjøring ydmykelse trusler om ulike typer straff 26

27 Passiv psykisk mishandling Grov understimulering Likegyldighet Mangel på konsekvens og forståelighet i oppdragelsen i en slik grad at det hemmer barnets utvikling.

28 Grensene mellom hva som er passiv fysisk, passiv psykisk og aktiv psykisk mishandling er flytende og blir ofte karakterisert med fellesbetegnelse omsorgssvikt. (NOU 2000:12) 28

29 Samspill foreldre/barn avgjørende for barnet: Hjernens utvikling Hvordan barnet opplever seg selv og omverdenen Hvordan det utvikler seg videre Kvaliteten på tilknytning trygg/utrygg Kvaliteten på relasjonen med omsorgsgiver de 3 første år avgjørende for barnet: Emosjonelle utvikling Læringspotensiale Funksjonsnivå som voksen

30 Misbrukere/foreldre med psykiske lidelser varierer i fysisk/psykisk form Blir uforutsigbare for barna. Barna blir skremt og beskytter seg Trekker seg små babyer gir opp (3 måneder) Barn med sterkt fokus på foreldres sinnstilstand Lovnader blir brutt Mindre samspill/engasjement Dårligere til å oppfange, gjøre realistiske tolkninger av barnet og respindere adekvat på signaler barnet gir.

31 Initiativløse -slitne Lite fokus utad mot omverden Blir lett irritabel Lite psykisk energi, negativisme Blir overfor sine barn: Lite energiske i samspill Sjelden i forkant av sine barn Mindre stimulering, lite initiativ til samspill eller besvarer barnets kontaktsøking. (lite pludring, mimikk, glede, prat under lek eller samarbeidsoppgaver) Kritiske og opplever barna som vanskelige, ønsker få dem utredet og diagnostisert -- på grensa til fiendtlige

32 Matcher dårlig barnets kroppsspråk og fremstår derfor som lite empatiske. Deprimerte foreldre er ofte så lite sensitive overfor barn at de kan betegnes som for styrende og dirigerende i samspillet. Eks. ignorerer når barnet oppfører seg godt og gir negativ oppmerksomhet når barnet er vanskelig. Barna forsterker sine signaler for å bryte gjennom foreldres depresjon. De blir derved ropende, klamrende, masende, bråkete og utagerende for å få oppmerksomhet.

33 Dumboører Jeg er en kjole som er 16 år gammel. En sommerdag Siri var 3 år gammel, hørte hun isbilen utenfor blokka der de bodde. Hun løp til mammaen sin og spurte om hun kunne gå ut og kjøpe en is til henne. Det kan jeg vel svarte mammaen. Du skal ikke kjøpe is til jentunge- de pengene skal jeg ha ropte pappa med rasende stemme og jagde henne inn på rommet. Siri stod alene inne på rommet og gråt lenge etterpå. Det hjalp ikke at katten på kjolen smilte. Ingen trøstet. I mange år lå jeg i en skuff, men ble tatt frem igjen for noen dager siden. Jeg skulle være med på en utstilling. Da Siri kom hjem, så hun meg for første gang på mange år. Hun satte seg ned ved siden av meg og fortalte mammaen sin nøyaktig hva som hadde skjedd 13 år tidligere. Husker du alt dette, Siri? spurte mammaen. Det er ikke vanskelig å huske noe sånt, mamma. Barn som er redd, har Dumboører, de husker alt Fra utstillingen: Hvis klær kunne fortelle.