Tinghefte Norges Fotballforbunds ting mars 2010

Transkript

1 Tinghefte Norges Fotballforbunds ting mars 2010 Sted: Thon Hotell Arena, Lillestrøm Informasjon om Forbundstinget finnes på nettsiden

2 Innholdsfortegnelse Dagsorden på Forbundstinget...side 3 Forslag til forretningsorden ved NFFs Forbundsting...side 4 Kjøreplan ved NFFs Forbundsting mars side 5 Forbundsstyrets beretning og reviderte regnskaper...side 6 Innkomne forslag i henhold til NFFs Lov 3-5 (1) k vedrørende endringer i NFFs Lov og reglementer...side 7 Tema 1 Loven...side 9 Tema 2 Reglement for klubblisens...side 29 Tema 3 Kampreglementet generelt...side 33 Tema 4 Kampreglementet endringer i seriesystemet for menn og kvinner...side 61 Tema 5 Kampreglementet andrelagenes deltakelse i seriesystemet...side 79 Tema 6 Sanksjonsreglementet...side 85 Tema 7 Reglement for advarsler og utvisninger...side 91 Tema 8 Overgangsreglementet...side 101 Tema 9 Reglement for merker, pokaler og diplomer...side 123 Tema 10 Midlertidige endringer i NFFs Lov og reglementer...side 131 Tema 11 Orienteringssaker...side 137 Vedlegg 1: Klubblisensreglement...side 140 Innkomne forslag i henhold til NFFs Lov 3-5(1) l andre innkomne forslag og saker Sak 1: Organisasjonsutvalgets rapport...side 146 Sak 2: Manglerud Star Fotball finansieringen av norsk fotball...side 152 Valgkomiteens innstilling...side 154 2

3 DAGSORDEN PÅ FORBUNDSTINGET I henhold til NFFs Lov 3 5 (1) skal dagsorden på Forbundstinget være slik: Tingets åpning a) Godkjennelse av representantenes fullmakter b) Vedtakelse av forretningsorden c) Godkjennelse av innkalling d) Vedtakelse av sakslisten e) Valg av dirigenter og en redaksjonskomité på tre medlemmer for Forbundstinget f) Valg av to desisorer som sammen med Forbundsstyret godkjenner og undertegner Forbundstingets protokoll g) Forbundsstyrets beretning for tingperioden h) Avsluttede og reviderte regnskaper for forbundet i) Beretninger og avsluttede regnskaper for fond som hører under forbundet j) Forslag om anvendelse av eventuelt overskudd k) Forslag til endringer i forbundets lov og reglementer l) Andre innkomne forslag m) Forslag til budsjett n) Valg av: Forbundsstyre Kontrollkomité Lovkomité Doms- og sanksjonsutvalg Ankeutvalg Klubblisensnemnd Klagenemnd for klubblisens Valgkomité Representanter og vararepresentanter til NIFs ting i 2011 o) Oppnevnelse av statsautorisert/registrert revisor til å revidere forbundets regnskaper og fastsette revisors honorar. Tingets avslutning 3

4 FORSLAG TIL FORRETNINGSORDEN VED NFFs FORBUNDSTING 1. Forbundstinget ledes av valgte dirigenter. Dirigentene behøver ikke å være valgte representanter. Dirigentene ordner seg imellom ledelsen av tingforhandlingene. 2. Det skal føres protokoll over Forbundstingets forhandlinger. De to valgte desisorer skal sammen med forbundsstyret godkjenne og undertegne Forbundstingets protokoll. Forbundsstyret sender utskrift av protokollen fra Forbundstinget til kretser og klubber senest 8 uker etter Forbundstinget. 3. Ingen representant skal gis rett til ordet mer enn tre ganger i samme sak. 4. Med unntak av hovedinnlegg fra de forslagsstillere som har forslag på sakslisten, settes taletiden til: 5 minutter første gang 2 minutter andre og tredje gang Representanter som forlanger ordet til forretningsorden, har ett minutts taletid. Dirigentene kan foreslå endring av taletiden og sette strek for inntegnede talere. 5. Alle vedtak og valg avgjøres på grunnlag av de avgitte stemmer. Blanke stemmesedler teller ikke, og slike stemmer regnes for ikke avgitt. Det samme gjelder anvendelse av feil stemmeseddel og ved feil utfylt stemmeseddel. Ved avstemminger gjelder følgende: Ved endring i Loven: 2/3 stemmeflertall Ved endring i Kampreglementet: 2/3 stemmeflertall Ved endring i Sanksjonsreglementet: 2/3 stemmeflertall Ved endring i Reglement for advarsler og utvisninger: 2/3 stemmeflertall Ved endring i Reglement for merker, pokaler og diplomer: Alminnelig flertall Ved endring i Overgangsreglement: 2/3 stemmeflertall Øvrige vedtak: Alminnelig flertall Ved valg: Alminnelig flertall 6. Forslag og vedtak føres inn i protokollen med antall avgitte stemmer for og imot. 7. Eventuelle forslag/endringsforslag som fremmes under tingforhandlingene, må leveres dirigenten skriftlig på særskilt skjema. Forslag-/endringsskjema fås ved sekretærbordet. 8. Begrepet Til forretningsorden er for å tilkjennegi at man er uenig i dirigentenes måte å lede møtet eller voteringen på. 9. Hver representant får utlevert representantliste. På hver representant sin plass ligger en nummerplate. Ønsker representanten å delta i debatten, rekkes nummerplaten i været, hvoretter nummeret kommer opp på skjermen. Representanten kan således selv kontrollere at han/hun står oppført til å delta i debatten. 4

5 KJØREPLAN VED NFFs FORBUNDSTING MARS 2010 Dette er en foreløpig kjøreplan for NFFs Forbundsting den mars Det tas forbehold om at det vil kunne bli endringer i denne kjøreplanen. Fredag 5. mars kl Registrering til tinget på Thon Hotell Arena, Lillestrøm kl kl kl Lunsj Tingforhandlinger Fotballkveld på Thon Hotell Arena, Lillestrøm Lørdag 6. mars kl Tingforhandlinger kl kl kl Lunsj Tingforhandlinger Tingmiddag på Thon Hotell Arena, Lillestrøm Søndag 7. mars kl Tingforhandlinger Før kl Utsjekking fra hotellet kl. Tingforhandlinger fortsetter kl. Tingets avslutning Informasjon: Informasjon om NFFs Forbundsting finnes på nettsiden 5

6 FORBUNDSSTYRETS BERETNING OG REVIDERTE REGNSKAPER Det henvises til Forbundsstyrets årsberetning for årene 2008 og 2009 vedrørende: Forbundsstyrets beretning for tingperioden Avsluttede og reviderte regnskaper for forbundet Beretninger og avsluttede regnskaper for fond som hører under forbundet Forslag om anvendelse av eventuelt overskudd Årsberetningen for 2008 ble sendt ut til fotballorganisasjonen, herunder bl.a. til kretser og klubber, medio februar Årsberetningen for 2009 ble sendt ut til de samme målgruppene primo februar I henhold til NFFs Lov 3-2 skal: (1) Forbundsting innkalles minst 20 uker før det skal holdes. (2) Saksliste med beretninger, revidert regnskap og innkomne forslag må være sendt ut til kretser, klubber og tillitsvalgte senest 4 uker før Forbundstinget. Alle dokumentene relatert til NFFs Forbundsting og NFFs Ledermøte finnes på internettsiden: 6

7 INNKOMNE FORSLAG I HENHOLD TIL NFFs LOV 3 5 (1) k: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORBUNDETS LOV OG REGLEMENTER Forslagene er inndelt etter temaer, jamfør NFFs lov og reglementer. En samlet oversikt over forslagene innenfor de ulike temaene finnes på følgende sider: Tema 1: Loven...side 9 Tema 2: Reglement for klubblisens...side 29 Tema 3: Kampreglementet - generelt...side 33 Tema 4: Kampreglementet - endringer i seriesystemet for menn og kvinner...side 61 Tema 5: Kampreglementet - andrelagenes deltakelse i seriesystemet...side 79 Tema 6: Sanksjonsreglementet...side 85 Tema 7: Reglement for advarsler og utvisninger...side 91 Tema 8: Overgangsreglementet...side 101 Tema 9: Reglement for merker, pokaler og diplomer...side 123 Tema 10: Diverse midlertidige endringer i NFFs Lov og reglementer...side 131 Tema 11: Orienteringssaker...side 137 Merknader: Forslag til endringer i lov og reglementer er understreket. Når enkelte ord er foreslått tatt bort, er disse ordene overstreket. Når Lovkomiteen har bemerket at et forslag er lovteknisk tilfredsstillende, innebærer det at komiteen har funnet at hensikten med forslaget kommer tydelig fram og at det kan tilpasses henholdsvis Loven og reglementene. Lovkomiteen ber om Forbundstingets fullmakt til å foreta de nødvendige tilpasninger i de vedtatte forslagene. 7

8 8

9 TEMA 1 LOVEN Forslag 1: Hønefoss SK tillegg i 1-3 (Farger og emblem) Forslag 2: Forbundsstyrets forslag til endring i 3-2 (2) (Frister for innkalling) Forslag 3: Hønefoss SK forslag til tillegg i 4-2 (Forbundsstyrets møter og arbeidsform) Forslag 4: Hønefoss SK forslag til tillegg i 4-3(1) (Styrets oppgaver) Forslag 5: Forbundsstyrets forslag til endring i 6-1 (1) og (2) (Kontrollkomité og revisjon) Forslag 6: Forbundsstyrets forslag til endring i 6-3 (2) (Doms- og sanksjonsutvalget) Forslag 7: Forbundsstyrets forslag til ny 6-9 (Påtalenemnd) Forslag 8: Forbundsstyrets forslag til endring i 8-4(3) (Klubbers uavhengighet) Forslag 9: Forbundsstyrets forslag til endring i 11-1 (4) (Virkeområdet) Forslag 10: Forbundsstyrets forslag til endring i 11-5(1) (Straffer) 9

10 FORSLAG 1: HØNEFOSS SK TILLEGG I 1-3 (Farger og emblem) Dagens bestemmelse: Ingen På landslags-draktene skal det være et rent norsk flagg på venstre brystside. Motivering: «Å spille med flagget på brystet» er antageligvis det mest kjente slagordet i norsk idrett. Det er alle norske fotballspilleres drøm å kunne få spille på et landslag med det norske flagget på drakten. Egentlig burde det være unødvendig å ha med en formulering om at det skal være et norsk flagg på landslagsdrakten siden det er så opplagt. Men presterte det sittende styret å presentere en ny landslagsdrakt der flagget var erstattet av en dragelogo. I forbindelse med presentasjonen uttalte president Kåfjord følgende til Aftenposten: «En og annen kritisk røst blir det helt sikkert. Kanskje spesielt fra de som har spilt mange kamper med flagget på brystet. Men dette kommer til å gå over. Folk kommer til å bli glad i det nye emblemet, og jeg er overbevist om at dette er noe som hele det norske folk kommer til å sette pris på etter hvert.» Dragelogoen avstedkom imidlertid så store «negative reaksjoner fra egen organisasjon og opinionen» (ref. Årsrapport 2008 side 104) at styret bare to dager senere så seg nødt til å trekke tilbake logoen. «Forbundsstyret vedtok senere på året at landslagets emblem skal være det norske flagget» (side 104), men dette er ikke et vedtak som binder fremtidige styrer. Da vi ikke har noen garanti for at vi ikke også i fremtiden kan få styrer som mangler normalt gangsyn mener vi det sikreste er å få med en formulering i loven som sikrer mot den slags uvettighet. Flagget står så sterkt i det norske folket at det er en selvfølge at landets største idrett skal ha flagget på landslagsdrakten. Forbundsstyrets merknader: Bakgrunnen for at Forbundsstyret gjorde vedtak om å endre logoen på landslagsdrakten, var det faktum at det innenfor UEFAs medlemsnasjoner ikke var et annet landslag enn det norske som hadde et rent flagg på landslagsdrakten. Emblemet på andre nasjoners drakter er enten en forbundslogo eller et eget landslagssymbol, ofte med nasjonsfarger inkorporert i symbolet. Bakgrunnen for at de nasjonale forballforbundene har gjort slike valg, ligger delvis i at dette muliggjør en beskyttelse av landslagsdrakten mot kopiering, og delvis i ønsket om identitetsskaping for landslagene. Forbundsstyret beklager at man ikke gjennomførte en god nok prosess i forkant av lanseringen av nytt emblem på landslagstrøyene i Med bakgrunn i de sterke reaksjonene som kom fra personer både i og utenfor fotballorganisasjonen, omgjorde Forbundsstyret, som forslagsstiller riktig bemerker, sitt vedtak etter to dager. Det står på bakgrunn av det som skjedde i 2008 for 10

11 Forbundsstyret som hevet over enhver tvil at et tilsvarende endringsforslag ikke vil bli fremmet av forbundets sentraladministrasjon og/eller vedtatt av et Forbundsstyre i fremtiden. En eventuell fremtidig diskusjon av landslagsemblemet vil, om den mot formodning skulle dukke opp, etter Forbundsstyrets oppfatning finne sted i Tingforsamlingen. Ut fra denne betraktning spiller det for så vidt ikke noen rolle om forslaget vedtas, men Forbundsstyret mener det er unødvendig med et slik detaljeringsnivå i loven, og foreslår derfor forslaget fra Hønefoss SK ikke vedtatt. Lovkomiteens merknader: Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende. 11

12 FORSLAG 2: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I 3-2 (2) (Frister for innkalling) Dagens bestemmelse: (2) Saksliste med beretninger, revidert regnskap og innkomne forslag må være sendt ut til kretser, klubber og tillitsvalgte senest 4 uker før Forbundstinget (2) Saksliste med beretninger, revidert regnskap og innkomne forslag må være sendt ut til kretser, klubber og tillitsvalgte senest 4 2 uker før Forbundstinget. Motivering: Forbundsstyret mener det er nødvendig å endre fristen for når saksliste til Forbundstinget med beretninger, revidert regnskap og innkomne forslag må være sendt ut til kretser, klubber og tillitsvalgte. I praksis opplever Forbundsstyret at det ikke er mulig å overholde dagens frist på fire uker når saksmengden blir så stor, og ikke minst fordi alle de forskjellige reviderte regnskapene som forbundet har ansvaret for og som skal legges frem for tinget, først er tilgjengelig godt inn på det nye året. Lovkomiteens merknader: Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende. Lovkomiteen vil imidlertid gi uttrykk for at utsending 2 uker før tinget kan gi klubber, kretser og tillitsvalgte en for kort tid til forberedelse. Det bør i tilfelle vurderes å gjøre dokumentene tilgjengelig på forbundets internettsider når dokumentene sendes til trykking. 12

13 FORSLAG 3: HØNEFOSS SK FORSLAG TIL TILLEGG I 4-2 (Forbundsstyrets møter og arbeidsform) Dagens bestemmelse: (3) Ingen Nytt punkt: (3) Styret skal informere organisasjonen om vedtak som anses å være av prinsipiell, fotballpolitisk eller samfunnsmessig betydning så snart som mulig etter styremøtene. Kretsene informeres ved å få tilsendt styrets protokoll for vedtak som ikke berører personforvaltning og interne saker, og klubbene informeres om viktige vedtak på NFFs hjemmeside fotball.no. Motivering: Loven inneholder ingen ting om styrets informasjonsplikt overfor organisasjonen. Så vidt vi har brakt på det rene, er dagens ordning den at styret utarbeider et referat fra styremøtene som legges ut på NFFs ekstranett som kretsene har tilgang til. Men disse referatene omhandler på langt nær alle styrevedtak av fotballpolitisk og annen karakter, som det er viktig for kretsene å være informert om. Vi vil minne om at 98-99% av fotballaktiviteter administreres av landets 18 fotballkretser og at kretsene bør behandles deretter. Vi har en følelse av at utviklingen de siste årene har dreid seg klart i retning av et større fokus på toppfotball på bekostning av barn- og breddefotball. Når det gjelder informasjon til klubbene er den meget tilfeldig. Vi føler at det er behov for en bedre informasjonsordning overfor kretser og klubber og at dette uttrykkes formelt som et krav i loven. Forbundsstyrets merknader: Forbundsstyret er selvsagt enig med forslagsstiller i at det er viktig at styret informerer organisasjonen om viktige vedtak som blir fattet. Forbundsstyret er imidlertid av den oppfatning at man de siste årene har etablert en god struktur med informasjon etter Forbundsstyrets møter. I 2006 etablerte bl.a. Forbundsstyret et eget ekstranett, hvor alle rundskriv fortløpende blir lagt ut. På ekstranettet legges det også ut styrenytt, med en oppsummering av de viktigste sakene som Forbundsstyret har behandlet. I tillegg legges de viktigste politiske sakene ut på fortløpende etter styremøtene. I tillegg til disse elektroniske informasjonskanaler gis det selvsagt informasjon om styresaker til de ulike deler av organisasjonen, både gjennom saksforberedelsen i forkant av styremøtene, og gjennom informasjon i etterkant i ulike fora som medlemsmøter og kretsledermøter/dl-møter. Den løpende informasjonsutvekslingen mellom Forbundsstyret og kretsene ivaretas også gjennom jevnlig dialog mellom styremedlemmer og ledere i de respektive medlemsorganisasjoner og Kretsledernes arbeidsutvalg. Forbundsstyret har de samme intensjoner som forslagsstiller, og dette har vært og vil alltid være et viktig område for det nye Forbundsstyret å følge opp. Forbundsstyret mener imidlertid at det er unødvendig med en egen lovformulering på dette området. Forbundsstyret foreslår derfor forslaget fra Hønefoss SK ikke vedtatt. Lovkomiteens merknader: Forslaget kan tilpasses, men Lovkomiteen finner at det kan være betenkelige sider ved å gjøre hele protokollen tilgjengelig da dette vil kunne resultere i at protokollen blir en ren vedtaksprotokoll. Det har en verdi at protokollen i dag inneholder en begrunnelse for vesentlige beslutninger. 13

14 FORSLAG 4: HØNEFOSS SK FORSLAG TIL TILLEGG I 4-3(1) (Styrets oppgaver) Dagens bestemmelse: (1) Forbundsstyret leder forbundets virksomhet og skal herunder: a) Iverksette Forbundstingets beslutninger og føre kontroll med at disse blir fulgt i kretser og klubber. b) Forvalte forbundets midler og meddele prokura. c) Utarbeide beretning og legge frem revidert regnskap samt tilrettelegge alle saker for Forbundstinget. d) Føre kontroll med kretsenes og klubbenes økonomi. Kontrollen utøves bl.a. ved at forbundsstyret: utarbeider bestemmelser om kretsenes og klubbenes økonomiske virksomhet, herunder instrukser om regnskap og revisjon. kan forlange innsendt regnskap, protokoller m.v. til gjennomgåelse. e) Ansette generalsekretær, forbundets øvrige arbeidstakere og, etter innstilling fra de respektive kretsstyrer, arbeidstakere i kretsene. f) Oppnevne komiteer og utvalg etter behov, samt utarbeide instruks for disse. g) Inngå alle avtaler om overføringer i radio, fjernsyn m.v. h) Godkjenne sammen-slutninger innen organisasjonen. (1) Forbundsstyret leder forbundets virksomhet og skal herunder: a) Iverksette Forbundstingets beslutninger og føre kontroll med at disse blir fulgt i kretser og klubber. b) Forvalte forbundets midler og meddele prokura. c) Utarbeide beretning og legge frem revidert regnskap samt tilrettelegge alle saker for Forbundstinget. d) Føre kontroll med kretsenes og klubbenes økonomi. Kontrollen utøves bl.a. ved at forbundsstyret: utarbeider bestemmelser om kretsenes og klubbenes økonomiske virksomhet, herunder instrukser om regnskap og revisjon. kan forlange innsendt regnskap, protokoller m.v. til gjennomgåelse. e) Ansette generalsekretær, forbundets øvrige arbeidstakere og, etter innstilling fra de respektive kretsstyrer, arbeidstakere i kretsene. f) Oppnevne komiteer og utvalg etter behov, samt utarbeide instruks for disse. g) Inngå alle avtaler om overføringer i radio, fjernsyn m.v. h) Godkjenne sammen-slutninger innen organisasjonen. Motivering: I utgangspunktet ligger dette implisitt i hele lovverket og burde være unødvendig. Men da vi i siste tingperiode etter vår mening har opplevd ett klart brudd på dette prinsippet, mener vi det vil være formålstjenlig å få denne plikten presisert i loven. Bruddet vi sikter til er styrets forsøk på å erstatte flagget med en dragelogo på NFFs landslagsdrakter uten på forhånd å ha lagt saken frem på Forbundstinget. I følge Årsrapporten for 2008 (side 104) fattet styret et vedtak om utarbeiding av ny logo for landslagsdraktene høsten De nye landslagsdraktene ble presentert for offentligheten , bare ca 10 uker etter Forbundstinget 2006/2007 på Hamar og bare fem dager etter styrets møte med arbeidsutvalget for kretsledere (Kretsleder AU) på Gardermoen Ikke ett ord om dragelogoen ble nevnt verken på Forbundstinget eller på møtet med kretslederne. Det å fjerne det norske flagget fra landslagsdraktene er etter vår mening en sak «av vesentlig betydning for Norges Fotballforbund» og burde derfor ha vært fremmet som et forslag på Forbundstinget. Styreleder i Sunnmøre Fotballkrets og medlem i Kretsleder AU, Leon Aurdal, uttalte da også til Aftenposten samme dag som lanseringen av dragelogoen: «Dette har kommet like overraskende på alle. Det er ikke godt nok.» Styret vil antageligvis argumentere med at grunnen til at de har holdt dragelogosaken hemmelig er hensynet til de kommersielle interessene knyttet til den nye logen. 14

15 i) Påse at lover og reglementer overholdes. i) Påse at lover og reglementer overholdes. j) Innhente mandat fra Forbundsting eller Ledermøte for å gjennomføre saker av prinsipiell viktig karakter for Norges Fotballforbund. Vi vil derimot hevde at styret har gått bak ryggen på Forbundstinget i en for norsk fotball viktig sak, noe vi anser som meget alvorlig. Hvor alvorlig overlater vi til Forbundstinget 2008/2009 å ta stilling til. Vi vil i denne sammenheng gjøre oppmerksom på at vår tingrepresentant fikk full tilslutning på Forbundstinget 1982 om at det norske flagget skulle være den sentrale logoen på drakten. Vi er klar over at den runde formuleringen «saker av prinsipiell viktig karakter» vil kunne være gjenstand for diskusjon. Et styre vil kunne mene at en sak ikke er av prinsipiell viktig karakter mens andre i organisasjonen vil kunne mene at den er det. Vi mener likevel at det vil være formålstjenlig å få plikten til mandatsinnhenting presisert i loven. I tilfelle der styret er i tvil bør styret konferere med et kretsledermøte. Forbundsstyrets merknader: Forbundsstyret mener forslaget fra Hønefoss SK er lite egnet som lovbestemmelse, fordi det alltid vil være en vurderingssak av hva som er saker av prinsipiell viktig karakter. En slik vurdering vil Forbundsstyret alltid måtte foreta når en sak kommer opp, og det er Forbundsstyrets plikt til å gjøre en slik vurdering. Gjennom valget på Forbundstinget har fotballorganisasjonen valgt de åtte tillitspersonene man mener er best egnet til å lede organisasjonen fram til neste ting. Dersom organisasjonen er uenig i Forbundsstyrets vurderinger i tingperioden, er det opp til Forbundstinget om man vil gi styret fortsatt tillit. Slik er det i dag, og slik vil det også bli om klubbens forslag blir vedtatt. Forbundsstyret mener at forslaget fra Hønefoss SK, i gitte situasjoner, kan være en ulempe for organisasjonen. Skulle det komme opp en prinsipielt viktig hastesak, vil den foreslåtte bestemmelsen forsinke behandlingen betydelig, fordi Forbundsstyret da vil måtte kalle inn til ekstraordinært Forbundsting etter bestemmelsen i Lovens 3-7. Verken Ledermøte eller kretslederne har myndighet til å gi Forbundsstyret noe mandat. Innkalling til ekstraordinært Forbundsting skal skje med minst 4 ukers varsel. I tillegg kommer tiden til forberedelse av både saken og tinget. Forslaget fra Hønefoss SK berører imidlertid et sentralt punkt som det nedsatte Organisasjonsutvalget drøftet i 2008/2009, nemlig fordelingen av myndighet mellom Forbundstinget og Forbundsstyret. Forbundsstyret har sluttet seg til utvalgets forslag om at det settes i gang et eget arbeid hvor spørsmålsstillinger knyttet til fordeling av myndighet mellom Forbundstinget og Forbundsstyret utdypes nærmere med tanke på en drøfting på Forbundstinget i

16 Forbundsstyret anbefaler derfor at forslaget ikke vedtas, men at forslaget med motivering oversendes den arbeidsgruppa som blir nedsatt for å se på myndighetsfordelingen. Lovkomiteens merknader: Forslaget innebærer en generell begrensning av Forbundsstyrets kompetanse. Lovkomiteen mener at en slik begrensing bør ha sin bakgrunn i en bredere gjennomgang av kompetansefordelingen mellom Forbundstinget og Forbundsstyret enn det som framgår av dette forslaget. 16

17 FORSLAG 5: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I 6-1 (1) OG (2) (Kontrollkomité og revisjon) Dagens bestemmelse: (1) Kontrollkomiteen består av to medlemmer som velges av Forbundstinget for to år. Forbundstinget skal også velge første og annet varamedlem. (2) Kontrollkomiteen skal påse at forbundets disposisjoner er i samsvar med Forbundstingets vedtak, lov og reglementer, og skal sammen med valgt revisor gjennomgå forbundets regnskaper etter at disse er revidert av revisor. Innberetning skjer til Forbundstinget. (1) Kontrollkomiteen består av to fire medlemmer som velges av Forbundstinget for to år. Forbunds tinget skal også velge første og annet varamedlem. (2) Kontrollkomiteen skal påse at forbundets disposisjoner er i samsvar med Forbundstingets vedtak, lov og reglementer, og skal sammen med valgt revisor gjennomgå forbundets regnskaper etter at disse er revidert av revisor. NIFs Lov 2-18 gjelder tilsvarende. Innberetning skjer til Forbundstinget. Motivering: Forbundsstyret mener det er nødvendig å styrke kontrollkomiteens bemanning, slik at komiteen har tilstrekkelig kapasitet til å ivareta de viktige oppgaver den er tillagt. Forbundsstyret viser til at komiteens størrelse bør reflektere den generelle utviklingen som har vært i størrelsen og omfanget av fotballorganisasjonen, og Forbundsstyret mener at det er nødvendig å øke komiteens bemanning for at den skal få gjennomført de oppgaver den er tillagt. Videre foreslår Forbundsstyret en bestemmelse om at det kan utarbeides retningslinjer for komiteens arbeid. Forbundsstyret mener det er ryddig og rimelig å forvente at en komité som utfører så omfattende og viktige oppgaver i organisasjonen, har en skriftlig beskrivelse å forholde seg til. Forbundsstyret viser i denne sammenheng til at bestemmelsen i Norges Idrettsforbunds Lov 2-18 inneholder detaljerte føringer for kontrollkomiteers ansvars- og arbeidsområder se nedenfor. NIFs Lov 2-18: 1. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med forbundets økonomi og påse at midlene er anvendt i henhold til lover, vedtak, bevilgninger og økonomiske rammer, samt at de foretatte økonomiske disposisjoner er i samsvar med forbundets lov og beslutninger fattet av Forbundstinget. 2. Kontrollkomiteen skal videre forsikre seg om at forbundets interne økonomiske kontroll er hensiktsmessig og forsvarlig. 3. Kontrollkomiteen skal påse at forbundets regnskapsførsel er pålitelig og at dets årsregnskap og rapporter gir et korrekt uttrykk for forbundets drift og finansielle stilling. Kontrollkomiteen skal ved gjennomgang av regnskapene vurdere forbundets finansielle stilling, forvaltning og drift. 4. Kontrollkomiteen skal ha adgang til samtlige regnskaper og de forskjellige styre- og utvalgsprotokoller og skal gjøre seg kjent med avgitte rapporter fra den engasjerte revisoren. Kontrollkomiteen kan bygge på det arbeidet revisoren har utført der den finner det hensiktsmessig. 5. Kontrollkomiteen skal føre protokoll over sine forhandlinger og avgi beretninger til Forbundstinget om sin gjennomgåelse av årsregnskapene og forbundets anliggender for øvrig, herunder budsjetter og budsjettoppfølging, forvaltning generelt og styrets beretning. 6. For øvrig skal kontrollkomiteen løpende ta opp forhold den finner nødvendig og rapportere gjennom nummererte rapporter til Forbundsstyret og revisor. Dersom kontrollkomiteen finner det påkrevd kan be engasjert revisor utføre spesielle revisjonshandlinger som den ønsker utført. Slike arbeidsoppgaver kan ikke være i strid med gjeldende revisorlovgivning. Særskilt instruks må i slike tilfeller utarbeides av kontrollkomiteen. Styret må informeres om eventuelle økonomiske konsekvenser av ekstra arbeidsoppgaver for revisor. Lovkomiteens merknader: Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende. 17

18 FORSLAG 6: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I 6-3 (2) (Doms- og sanksjonsutvalget) Dagens bestemmelse: (2) Doms- og sanksjonsutvalget behandler straffesaker etter straffebestemmelsene i kapittel 11 etter anmeldelse fra et kretsstyre, disiplinærutvalget eller forbundsstyret. Utvalget behandler dessuten sanksjonssaker etter sanksjonsreglementet og protestsaker etter kampreglementets kapittel 14 samt sanksjonssaker etter forbundets reglement for spilleragenter. Forbundsstyret avgir innstilling til doms- og sanksjonsutvalget i alle saker utvalget behandler. (2) Doms- og sanksjonsutvalget behandler straffesaker etter straffebestemmelsene i kapittel 11 etter anmeldelse fra et kretsstyre, disiplinærutvalget eller forbundsstyret. Utvalget behandler dessuten sanksjonssaker etter sanksjonsreglementet og protestsaker etter kampreglementets kapittel 14 samt sanksjonssaker etter forbundets reglement for spilleragenter. Forbundsstyret avgir innstilling til doms- og sanksjonsutvalget i alle saker utvalget behandler. Motivering: Bestemmelsen er i dag formulert slik at den synes å begrense Doms- og sanksjonsutvalgets kompetanse slik at utvalget kun kan behandle anmeldelser fra et kretsstyre, disiplinærutvalget eller forbundsstyret. Forbundsstyret viser til at dette ikke er riktig, ettersom Doms- og sanksjonsutvalget i praksis også kan behandle anmeldelser i straffesaker som organisasjonsledd fremsetter i medhold av lovens 11-8 (1). Det er uheldig at lovens 6-3 gir uttrykk for at utvalget ikke har kompetanse til å behandle slike anmeldelser fra organisasjonsledd. Forbundsstyret mener derfor man bør stryke ordene etter anmeldelse fra et kretsstyre, disiplinærutvalget eller forbundsstyret fra bestemmelsen, slik at det fremkommer at Doms- og sanksjonsutvalget behandler alle anmeldelser i straffesaker. Lovkomiteens merknader: Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende. 18

19 FORSLAG 7: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL NY 6-9 (Påtalenemnd) Innledning Forbundsstyret foreslår at det skal opprettes en påtalenemnd og at påtalekompetansen i sanksjons- og straffesaker overføres fra Forbundsstyret til denne nemnden. Det er en forutsetning for nemndens arbeid at den er uavhengig og ikke er underlagt Forbundsstyrets instruksjonsmyndighet i enkeltsaker. Dette vil gi seg utslag i de forslag til endringer i regelverket som er beskrevet nedenfor. Endringene bør behandles samlet da de er innbyrdes avhengig av hverandre og forutsetter at det opprettes en slik påtalenemnd. Innføringen av en påtalenemnd vil dessuten føre til følgende forslag til endringer i Loven og Sanksjonsreglementet: Forslag til tekst: Ny 6-9: Påtalenemnda (1) Påtalenemnda består av leder og to medlemmer. Alle oppnevnes av forbundsstyret for fire år. Leder skal være jurist. (2) Nemnda avgjør hvilke saker som skal påtales til Doms- og sanksjonsutvalget som overtredelser av straffebestemmelsene i kapittel 11, og som sanksjonssaker etter sanksjonsreglementet og etter forbundets reglement for spilleragenter. Nemnda tar også stilling til hvilke saker som skal påtales til Disiplinærutvalget i medhold av 5-3 i reglement for advarsler og utvisninger. (3) Nemnda avgir innstilling til straff/sanksjon i den enkelte sak. (4) I særlig alvorlige saker treffes avgjørelsen av samlet nemnd. I øvrige saker treffes avgjørelsen av ett enkelt medlem med mindre nemnda selv bestemmer noe annet. Forslag til endringer som følge av innføringen av en påtalenemnd: Loven: - Dagens 6-9 blir ny Dagens 6-10 blir ny (2) siste punktum Alternativ 1 (Fremmes dersom Forbundstinget har vedtatt forslag nummer 6 ovenfor): (2) Doms- og sanksjonsutvalget behandler straffesaker etter straffebestemmelsene i kapittel 11 etter anmeldelse fra et kretsstyre, disiplinærutvalget eller forbundsstyret. Utvalget behandler dessuten sanksjonssaker etter sanksjonsreglementet og protestsaker etter kampreglementets kapittel 14 samt sanksjonssaker etter forbundets reglement for spilleragenter. Forbundsstyret avgir innstilling til doms- og sanksjonsutvalget i alle saker utvalget behandler. 6-3 (2) siste punktum Alternativ 2 (Fremmes dersom Forbundstinget har nedstemt forslag nummer 6 ovenfor): (2) Doms- og sanksjonsutvalget behandler straffesaker etter straffebestemmelsene i kapittel 11 etter anmeldelse fra et kretsstyre, disiplinærutvalget eller forbundsstyret påtalenemnda. Utvalget behandler dessuten sanksjonssaker etter sanksjonsreglementet og protestsaker etter kampreglementets kapittel 14 samt sanksjonssaker etter forbundets reglement for spilleragenter. Forbundsstyret avgir innstilling til doms- og sanksjonsutvalget i alle saker utvalget behandler. 19

20 11-6 (1) og (2) (1) Selv om overtredelse av straffebestemmelsene anses bevist, kan Idrettsstyret påtalenemnda unnlate påtale såfremt slike særlige forhold er til stede at Idrettsstyret påtalenemnda, etter en samlet vurdering, finner at overveiende grunner taler for ikke å påtale handlingen. Idrettsstyret Påtalenemnda kan gjøre unnlatelse av påtale betinget av slike vilkår det den finner hensiktsmessig. (2) Dersom den som er meddelt påtaleunnlatelse mener at straffeskyld ikke foreligger, kan vedkommende bringe saken inn for NIFs domsutvalg Doms- og sanksjonsutvalget innen en måned etter at påtaleunnlatelsen er meddelt. Sanksjonsreglementet: 4-2 (2) (2) Anmeldelse må inngis innen tre dager etter at den berørte ble eller burde ha blitt kjent med forholdet. Anmeldelse sendes med e-post eller telefaks, samt per post, til Forbundsstyret påtalenemnda i saker etter 4-1(2) og til krets i saker etter 4-1(3). 4-3 (1) og (2) (1) Forbundsstyret påtalenemnda eller krets kan henlegge en anmeldelse i følgende tilfeller: a) der det er åpenbart at det ikke foreligger noe sanksjonerbart forhold, b) der det påståtte sanksjonerbare forhold er av helt uvesentlig karakter, og c) når det er åpenbart at fristen for anmeldelse er overskredet. (2) Dersom anmeldelsen ikke henlegges skal - Forbundsstyret Påtalenemnda, i saker som nevnt i 4-1(2), forberede saken og fremme den for Doms- og sanksjonsutvalget - krets, i saker som nevnt i 4-1(3), ta saken til behandling. 4-4 (1) og (2) (1) Når Forbundsstyret påtalenemnda eller kretsen finner grunn til det, kan det selv ta en sak opp til behandling. Forbundsstyret Påtalenemnda kan pålegge Kretsstyret å ta opp en sak. (2) Mener Forbundsstyret påtalenemnda eller kretsen at det bør anvendes reaksjoner som overskrider maksimumsbestemmelsene i 3-1, skal saken i stedet anmeldes som straffesak. 5-1 (2) (2) I saker som starter med anmeldelse, skal anmeldelsen sendes snarest til den som er anmeldt med en rimelig frist for svar. I saker som starter på initiativ fra krets eller Forbundsstyret påtalenemnda, sendes snarest varsel til den saken gjelder om at sak er tatt til behandling med en rimelig frist for svar. Gjelder saken klubbmedlem under 18 år, skal anmeldelse eller varsel som nevnt i annen setning også sendes til vedkommendes verge. 5-2 (2) (2) Blir det holdt muntlig forhandling, har den som kan bli ilagt sanksjoner adgang til å være til stede. Er den som kan bli ilagt sanksjon under 18 år, har også dennes verge rett til å være til stede. Klubb representeres ved styrets leder eller annet styremedlem med fullmakt fra styret. Forbundsstyret Påtalenemnda har rett til å være representert i muntlige forhandlinger for Doms- og sanksjonsutvalget. Forbundsstyret kan representeres ved styrets leder eller ved styremedlem eller ansatt i NFF med fullmakt fra styret. 20

21 5-3 Den som kan bli ilagt sanksjoner og Forbundsstyret påtalenemnda, kan la seg bistå av advokat eller rådgiver på alle stadier av saken. 5-4 (1) (1) Forbundsstyret Påtalenemnda og den det er tale om å ilegge sanksjoner, har rett til å føre de bevis som de mener er egnet til å belyse saken. Avgjørelsesorganet kan innhente uttalelser eller andre bevis der det finner det nødvendig. 6-3 Avgjørelsen kan ankes av den som er ilagt sanksjon og av Forbundsstyret påtalenemnda i tilfeller der sanksjon enten ikke er ilagt eller ilagt sanksjon er mildere enn den som ble foreslått av Forbundsstyret påtalenemnda. 6-7 (1) Ankeutvalget kan innhente uttalelser fra vitner, den som er ilagt sanksjoner eller fra Forbundsstyret påtalenemnda. Disse plikter å avgi uttalelse innen tre dager med mindre utvalget setter en annen frist. Endringer i faktum inntrådt etter avgjørelsen i forrige instans skal ikke tas i betraktning. (2) Ved behandling av anke gjelder saksbehandlingsreglene i kapittel 5 så langt de passer. Motivering: Forbundsstyret mener det er nødvendig å fjerne påtalekompetansen fra Forbundsstyrets myndighetsområde. Forbundsstyret er i dag en politisk aktør og gir i betydelig grad også nye regler og bestemmelser. Det er uheldig at et politisk og lovgivende organ også bestemmer hvem som skal påtales for overtredelser av deres regelverk. Det er viktig for å sikre troverdigheten til systemet og tilliten til at like tilfeller behandles likt, at man har en ubestridt og reell uavhengighet for den som tar stilling til påtalespørsmålet. Behovet for å flytte påtalekompetansen ut av styret vil bare øke etter hvert som organisasjonen utvikler seg og Forbundsstyret eventuelt tillegges nye oppgaver av tinget. Forbundsstyret viser videre til at også Organisasjonsutvalget mener det er klart at påtalekompetansen bør tas ut av Forbundsstyrets formelle kompetanse. De fleste høringsinstansene høsten 2009 som har uttalt seg om utvalgets rapport, støtter dette synspunktet. Videre har FIFA og UEFA flere ganger klart gitt uttrykk for at det ikke er akseptabelt at Forbundsstyret som politisk og lovgivende aktør, også har påtalekompetanse. Lovkomiteen har gitt uttrykk for tilsvarende synspunkter. Forbundsstyret foreslår derfor at påtalekompetansen skal tas ut av styrets formelle kompetanse. Når det gjelder spørsmålet om hvordan påtalekompetansen bør organiseres, har Forbundsstyret kommet til at man vil foreslå at det opprettes en uavhengig påtalenemnd som tar stilling til påtalespørsmålet. Forbundsstyret anbefaler at denne nemnden kan bestå av tre personer, og at hver sak i utgangspunktet behandles av en person. Vanskelige og mer prinsipielle saker kan behandles i plenum dersom nemnden selv mener dette er nødvendig. Forbundets administrasjon vil fremdeles gjøre det praktiske arbeid i disse sakene, men det vil være påtalenemnden som bestemmer hvilke saker som skal forfølges og hvilken sanksjon/straff man eventuelt skal innstille på. Det er en forutsetning for nemndas legitimitet og troverdighet at den vil være hurtigarbeidende. Det er videre en forutsetning for nemndens arbeid at den er uavhengig og ikke underlagt Forbundsstyrets instruksjonsmyndighet i enkeltsaker. I likhet med det som gjelder for Disiplinærutvalget, anser Forbundsstyret det som både juridisk tilfredsstillende og mest praktisk 21

22 at Forbundsstyret oppnevner medlemmene til påtalenemnden. Dersom ovennevnte forslag blir vedtatt av Forbundstinget, så vil Forbundsstyret ta initiativ til å endre reglene i agentreglementet 17-3 og 17-4, slik at påtalekompetansen i saker som gjelder overtredelser av dette reglementet, også blir overført til påtalenemnden. Dernest bemerker Forbundsstyret at forslaget til tekst i siste setning i ny 6-9 (2) forutsetter at Forbundstinget følger Forbundsstyrets anbefaling om å utvide Disiplinærutvalgets kompetanse ved å vedta en ny bestemmelse i 5-3 i Reglement for advarsler og utvisninger. Setningen lyder. Nemnda tar også stilling til hvilke saker som skal påtales til Disiplinærutvalget i medhold av 5-3 i reglement for advarsler og utvisninger. Denne setningen vil bli strøket dersom Forbundstinget nedstemmer forslaget om å gi Disiplinærutvalget slik kompetanse, jfr. Forslag 52 nedenfor. I tilknytning til forslagene til endringer i 11-6 (1) og (2) viser Forbundsstyret til at endringer i straffebestemmelsene skal være godkjent av Idrettsstyret før de kan tre i kraft. Forbundsstyret anbefaler således at forslagene sendes Idrettstyret for godkjenning dersom de blir vedtatt av Forbundstinget. Lovkomiteens merknader: Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende. Lovkomiteen er prinsipielt enig i forslaget og anbefaler det vedtatt. Fram til neste Forbundsting mener komiteen det bør vurderes om andre enn Forbundsstyret skal gis kompetanse til å fastsette retningslinjer for sanksjoner mot utviste spillere, mot bortviste trenere og ledere, samt mot uttalelser og atferd som skader idrettens anseelse. 22

23 FORSLAG 8: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I 8-4 (3) (Klubbers uavhengighet). Dagens bestemmelse: (3) Ingen fysisk eller juridisk person skal direkte eller indirekte, ha mulighet til å påvirke ledelse, administrasjon eller sportslige prestasjoner i to eller flere lag som deltar i samme konkurranse. (3) Ingen fysisk eller juridisk person skal direkte eller indirekte, ha mulighet til å påvirke ledelse, administrasjon eller sportslige prestasjoner i to eller flere lag som deltar i samme divisjon i seriespill konkurranse. Motivering: Forbundsstyret mener regelen i 8-4 (3) i dag er for vidt formulert og at den etter sin ordlyd forbyr en del former for samarbeid som det neppe er intensjonen å ramme. Eksempelvis er det etter dagens formulering forbudt for en person å være deltidsansatt i visse stillinger i både en Tippeligaklubb og i en 3. divisjonsklubb. Dette fordi personen i et slikt tilfelle vil ha mulighet til å påvirke prestasjoner til to lag som deltar i samme konkurranse (NM). Forbundsstyret legger til grunn at det ikke er hensikten med bestemmelsen å forby situasjoner hvor klubber fra toppfotballen deler av sin kompetanse og personell med breddeklubbene. Tvert i mot mener Forbundsstyret at det nettopp er ønskelig at toppklubbene stiller sin kompetanse og kunnskap til disposisjon for klubbene nedover i systemet. Samtidig ser Forbundsstyret at bestemmelsen i 8-4 (3) beskytter et viktig prinsipp og at det går en klar grense for hva slags konstellasjoner man kan godta. For eksempel er det klart at man ikke kan godta at en person er ansatt i to klubber som deltar i samme divisjon. Forbundsstyret foreslår derfor å presisere at NM ikke skal regnes som samme konkurranse i tilknytning til bestemmelsen i 8-4 (3). NM er en spesiell konkurranse som kjennetegnes ved at lag fra ulike divisjoner deltar, og man har neppe hatt denne konkurransen i tankene når man utformet forbudet i 8-4 (3). Det er viktig å avgrense mot disse tilfellene i bestemmelsen ettersom den ikke gir Forbundsstyret eller andre anledning til å dispensere fra forbudet i sterkt urimelige tifeller. Lovkomiteens merknader: Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende. 23

24 FORSLAG 9: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I 11-1 (4) (Virkeområdet) Dagens bestemmelse: (4) Organisasjonsledd kan ha egne kamp- og konkurransebestemmelser som gir hjemmel for sanksjoner ved overtredelse. Dersom slike regler er gjort kjent, kan følgende sanksjoner benyttes, uten at det regnes som straff etter dette kapittel: - Irettesettelse, - bot oppad begrenset til kr pr person og kr pr organisasjonsledd, - tap av plassering/resultat - utelukkelse fra deltagelse i et bestemt tidsrom eller et bestemt antall kamper/ konkurranser. En utelukkelse kan ikke overstige tre måneder. Utelukkelse kan besluttes slik at den helt eller delvis sones i terminfestet konkurransesesong. Overstiger en sanksjon de grenser som fremgår av denne bestemmelsen, regnes sanksjonen som straff i henhold til NIFs straffebestemmelser og disse skal i så fall anvendes. I særlige tilfeller kan Idrettsstyret godkjenne andre sanksjoner inntatt i kamp- og konkurransereglene. (4) Organisasjonsledd kan ha egne kamp- og konkurransebestemmelser som gir hjemmel for sanksjoner ved overtredelse. Dersom slike regler er gjort kjent, kan følgende sanksjoner benyttes, uten at det regnes som straff etter dette kapittel: - Irettesettelse, - bot oppad begrenset til kr pr person og kr pr organisasjonsledd, - tap av plassering/resultat - utelukkelse fra deltagelse i et bestemt tidsrom eller et bestemt antall kamper/konkurranser, - hel eller delvis inndragning av beløp som blir spilt inn på obligatoriske eller ikke godkjente kamper. Beløp innvunnet ved inndragning kan overføres til annen klubb, spillere og andre, - trekk av inntil ti poeng for inneværende eller kommende sesong, - nedflytting av lag til lavere divisjon kommende sesong, - forbud mot nasjonale og/eller internasjonale overganger i inntil 12 måneder, Motivering: Forbundsstyret mener det er nødvendig å supplere opplistingen i 11-1 slik at man formelt får på plass hjemmelen til å ha de fotballspesifikke sanksjonsformer som i dag benyttes i Sanksjonsreglementet, men som ikke er hjemlet i NIFs lov. Opplistingen er således supplert med de sanksjonsformer som i dag er hjemlet i Sanksjonsreglementet 3-1 bokstav c og e-j. I tillegg har Forbundsstyret foreslått en bestemmelse om at sanksjonsreglementet kan gi adgang til å benytte pålegg om å spille hjemmekamp uten tilskuere, delvis uten tilskuere eller på nøytral bane med eller uten tilskuere, som sanksjonsform. Forbundsstyret viser til at forslaget ikke i seg selv er en hjemmel for å benytte en slik sanksjonsform, men en nødvendig endring for å gjøre det mulig å vedta en slik hjemmel. Forslaget er inntatt ettersom en slik sanksjonsform er foreslått innført i sanksjonsreglementet 3-1 av Vålerenga Fotball, jf. sak 44. Forbundsstyret viser til at de sanksjonsformer som benyttes i Sanksjonsreglementet strengt tatt skal være hjemlet i loven og godkjent av Idrettsstyret før de kan benyttes. Forbundsstyret anbefaler således at forslagene sendes Idrettstyret for godkjenning dersom de blir vedtatt av Forbundstinget. - forbud mot deltakelse i nasjonale og/eller internasjonale konkurranser, - tilbaketrekking av spilletillatelse. - pålegg om å spille hjemmekamp uten tilskuere, delvis uten tilskuere eller på nøytral bane med eller uten tilskuere. 24

25 En utelukkelse kan ikke overstige tre måneder. Utelukkelse kan besluttes slik at den helt eller delvis sones i terminfestet konkurransesesong. Overstiger en sanksjon de grenser som fremgår av denne bestemmelsen, regnes sanksjonen som straff i henhold til NIFs straffebestemmelser og disse skal i så fall anvendes. I særlige tilfeller kan Idrettsstyret godkjenne andre sanksjoner inntatt i kamp- og konkurransereglene. Lovkomiteens merknader: Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende. 25

26 FORSLAG 10: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I 11-5 (1) (Straffer) Dagens bestemmelse: (1) De straffene som kan idømmes er: a) irettesettelse, b) bot, c) tap av rett til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv, d) tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse). I særlige tilfeller kan utelukkelsen begrenses til deltakelse i konkurranser. Utelukkelse gjelder som hovedregel deltakelse i nasjonale og internasjonale konkurranser, dog kan domsorganet begrense utelukkelsen til internasjonale konkurranser. e) tap av premier/mesterskap/ rekorder når den straffbare handlingen kan ha hatt innflytelse på det oppnådde resultat (1) De straffene som kan idømmes er: a) irettesettelse, b) bot, c) tap av rett til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv, d) tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse). I særlige tilfeller kan utelukkelsen begrenses til deltakelse i konkurranser. Utelukkelse gjelder som hovedregel deltakelse i nasjonale og internasjonale konkurranser, dog kan domsorganet begrense utelukkelsen til internasjonale konkurranser. e) tap av premier/mesterskap/ rekorder når den straffbare handlingen kan ha hatt innflytelse på det oppnådde resultat Motivering: Forbundsstyret mener det er nødvendig å supplere opplistingen i 11-5 slik at man får på plass en hjemmel til å ilegge de fotballspesifikke reaksjonsformene man i dag har i sanksjonsreglementet, også som straff. Dette er nødvendig for å gi en logisk sammenheng i regelverket. Det fremstår som uheldig at man i dag for eksempel kan trekke poeng eller inndra et beløp for mindre alvorlige overtredelser som behandles etter sanksjonsreglementet, men dersom overtredelsen blir alvorlig nok og skal behandles som straffesak, kan man ikke lenger trekke poeng eller inndra penger. Etter Forbundsstyrets oppfatning er det en logisk sammenheng mellom sanksjonsreglementet og straffebestemmelsene som tilsier at det er nødvendig at de samme reaksjonsformene kan benyttes begge steder. Forbundsstyret viser til at endringer i straffebestemmelsene skal være godkjent av Idrettsstyret før de kan tre i kraft. Forbundsstyret anbefaler således at forslagene sendes Idrettstyret for godkjenning dersom de blir vedtatt av Forbundstinget. f) tap av medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon), g) tap av rett til å arrangere hjemmekamp; eventuelt andre arrangementsmessige reaksjoner, h) tap av hedersbevisning. f) tap av medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon), g) tap av rett til å arrangere hjemmekamp; eventuelt andre arrangementsmessige reaksjoner, h) tap av hedersbevisning. i) hel eller delvis inndragning av beløp som blir spilt inn på obligatoriske eller ikke godkjente kamper. Beløp innvunnet ved inndragning kan overføres til annen klubb, spillere og andre. 26

27 j) trekk av inntil ti poeng for inneværende eller kommende sesong. k) nedflytting av lag til lavere divisjon kommende sesong. l) forbud mot nasjonale og/eller internasjonale overganger i inntil 12 måneder. m) forbud mot deltakelse i nasjonale og/eller internasjonale konkurranser. n) tilbaketrekking av spilletillatelse. Lovkomiteens merknader: Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende. 27

28 28

29 TEMA 2 REGLEMENT FOR KLUBBLISENS Forslag 11: Forbundsstyrets forslag til endring i Lovens 6-6 (Klubblisensnemnda) og Lovens 8 8 (Vilkår for deltakelse i de høyeste divisjonene) 29

30 FORSLAG 11: FORBUNDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING I LOVENS 6-6 (KLUBBLISENSNEMNDA) OG LOVENS 8 8 (VILKÅR FOR DELTAKELSE I DE HØYESTE DIVISJONENE) Innledning: Forbundsstyret vedtok høsten 2009 nye Prosedyrebestemmelser for klubblisens. Bestemmelsene ble utarbeidet i samarbeid med Lovkomiteen og trådte i kraft Bestemmelsene ble vedtatt med hjemmel i loven 8-8, med unntak for prosedyrebestemmelsenes 1-4, 2-4 (3), 2-5, 2-7 og kapittel 3 som ble vedtatt som midlertidige lovendringer etter loven 16-1 (2) se sak 76. Denne prosessen gir seg utslag i de forslag til endringer i regelverket som er beskrevet nedenfor. Endringene bør behandles samlet da enkelte av dem er innbyrdes avhengige av hverandre og forutsetter at det vedtas et nytt klubblisensreglement. Etter dette vil klubblisensregelverket bestå av følgende tre deler: - Klubblisensreglementet. - Lisenskriteriene. - Utfyllende retningslinjer om forståelsen av lisenskriteriene. Forslag til nye tekster: Forbundsstyret foreslår at gjeldende Prosedyrebestemmelser for klubblisens vedtas som nytt Klubblisensreglement av Forbundstinget. Samtidig foreslås det at framtidige endringer i reglementet vedtas av Forbundsstyret. Prosedyrebestemmelsene er i sin helhet inntatt som vedlegg 1. I tillegg foreslås følgende endringer i allerede eksisterende regelverk: Dagens bestemmelse: Lovens 6 6 Klubblisensnemnda (1) Klubblisensnemnda består av sju medlemmer som alle velges av Forbundstinget for fire år. Nemnda bør ha juridisk, økonomisk og toppfotballrelatert kompetanse. Nemnda velger selv sin leder og nestleder. Lovens 8 8 Vilkår for deltakelse i de høyeste divisjonene. (1) Deltakelse i 0. og 1. divisjon menn og 0. divisjon kvinner krever klubblisens. Klubb som er kvalifisert til disse divisjoner, må innen 1. oktober søke forbundet om lisens for kommende sesong. Forbundsstyret kan når det er nødvendig endre fristen. (2) Klubblisens gis av forbundets klubblisens-organer til klubb som tilfredsstiller vilkår fastsatt av forbundsstyret. Vilkårene for kommende sesong skal være fastsatt i god tid før Lovens 6-6 Klubblisensnemnda (1) Klubblisensnemnda består av sju åtte medlemmer som alle velges av Forbundstinget for fire år. Nemnda bør ha juridisk, økonomisk og toppfotballrelatert kompetanse. Nemnda velger selv sin leder og nestleder. Lovens 8 8 Vilkår for deltakelse i de høyeste divisjonene. (1) Deltakelse i 0. og 1. divisjon menn og 0. divisjon kvinner krever klubblisens. Klubb som er kvalifisert til disse divisjoner, må innen 1. oktober søke forbundet om lisens etter klubblisensreglementet. for kommende sesong. Forbundsstyret kan når det er nødvendig endre fristen. (2) Klubblisens gis av forbundets klubblisens-organer til klubb som tilfredsstiller vilkår kriterier fastsatt av forbundsstyret. Vilkårene for kommende sesong Motivering: Forbundsstyret har vedtatt et nytt klubblisenssystem som er gjeldende fra høsten Hovedforskjellen fra den tidligere klubblisensordningen er at man har gått bort fra et system der alle klubbene søker om lisens hvert år, og over til et system med kontinuerlig lisens. Tanken er at dette systemet vil sikre en tettere og mer kontinuerlig oppfølging av klubbene gjennom hele sesongen. Klubbene pålegges å utarbeide konkrete handlingsplaner som viser hvordan man innen en gitt dato skal oppfylle de kriterier man ikke oppfyller. Handlingsplanene skal godkjennes av Klubblisensnemnda og mangelfull etterlevelse vil medføre reaksjoner. Systemet har allerede fungert en kort periode og Forbundsstyret er godt fornøyd med innkjøringsperioden og de tilbakemeldinger man har mottatt. Forbundsstyret mener det er hensiktsmessig at prosedyrebestemmelsene vedtas som eget reglement av tinget. Klubblisensen utgjør en helt sentral del av hverdagen og videreutviklingen av toppfotballen, og reglene for behandlingen av klubbene bør ha en solid forankring i Forbundstinget. Dette sikrer man gjennom vedtakelsen av reglementet på tinget. Samtidig sikrer man behovet for kontinuerlig utvikling og oppfølging av klubbene ved at Forbundsstyret beholder adgangen til å vedta endringer i reglementet og i de eksisterende lisenskriteriene. Overgangen til nytt klubblisensregleverk gjør det 30